Sluttrapport. Prosjektnummer: 2010/3/0276. Søkerorganisasjon: Norges Blindeforbund. Virksomhetsområde: Rehabilitering

Transkript

1 Sluttrapport Prosjekttittel: Møtested Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: 2010/3/0276 Prosjektleder: Kjersti Kramm Engebrigtsen Søkerorganisasjon: Norges Blindeforbund 1

2 Sammendrag: Bakgrunnen for prosjektet er Kjersti Kramm Engebrigtsens banebrytende arbeid med blinde og synshemmede som startet i Hun tok senere Hovedfag med basis i dette emnet og med tittel: «Kan dans bidra til å frigjøre blinde barn og utvikle initiativ?» UiO I 2004 laget hun en danseforestilling med en blind utøver. Målet for Møtested var: Å gi et tilbud til synshemmede som vil trene og utvikle sin kroppsbevissthet. Å være et videreutdanningskurs for dansepedagoger som er interessert i å lære om feltet for selv å kunne undervise synshemmede. På denne måten videreføres det viktige arbeidet som Kjersti Kramm Engebrigtsen har utviklet gjennom snart 25 år. Å være et forprosjekt for EU prosjektet Fragile. Prosjektet er gjennomført i tråd med målsettingen og kurset ble forlenget til juni Kursdeltakerne har utviklet seg tilfredsstillende og har hatt stort utbytte av kurset. To dansepedagoger har fått en videreutdanning gjennom hele året Den av assistentene som har vært med hele veien, har også fått en videreutdanning. Kurset har blitt et forprosjekt for FRAGILE (et prosjekt som ble tildelt EU midler i 2011). En av kursdeltakerne fører dette arbeidet videre i og med at hun deltar i den norske danseforestillingen som skal vises på Bærum Kulturhus 16. april Planene videre er å realisere EU prosjektet til dets slutt i juli Dessuten å arbeide for om mulig å etablere et mer stabilt dansetilbud og om mulig en danseutdanning for synshemmede. 2

3 Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Bakgrunnen for prosjektet er Kjersti Kramm Engebrigtsens (KKE) banebrytende arbeid for dans med blinde og synshemmede som startet i 1987 da hun fikk en blind elev. Gjennom et helt års arbeid med kroppsbevissthet og dans utviklet eleven seg på alle felt samtidig, både fysisk, psykisk og sosialt. Dette inspirerte henne til å fortsette og i 1999 tok hun hovedfag på Universitetet i Oslo med basis i et årskurs for blinde barn, takket være støtte fra Helse og rehabilitering med tittel: «Kan dans bidra til å frigjøre blinde barn og utvikle initiativ?» I 2004 laget hun en danseforestilling med en blind utøver og har siden fortsatt dette arbeidet og utviklet et prosjekt som nå har fått EU- midler. Møtested et kurs i kroppsbevissthet for synshemmede hadde som målsetting: 1. Å gi et tilbud til synshemmede som vil trene og utvikle sin kroppsbevissthet. Ønsket var å kunne gi et tilbud over så lang tid som mulig, slik at man kunne oppnå resultater på alle plan slik prosjektleder KKE hadde opplevd i 1987 og i kurset for barn (som var basis for hovedfaget). Det positive er at samme resultater ble oppnådd for de som ble med over tid. Kurset kunne heldigvis forlenges helt til juni Det var i gjennomsnitt tre stabile synshemmede på kurset til enhver tid. Sammen med assistent, to studenter og prosjektleder dannet dette en velfungerende gruppe. Studenter fra Den Norske Dansehøyskole (KKE underviste der i samme periode), kolleger fra Huseby Kompetansesenter og andre synshemmede var innom i perioder. Da vi hadde Tangokurs ble ektefeller og frivillige fra andre Tangokurs også med. 2. Å være et videreutdanningskurs for dansepedagoger som er interessert i å lære om feltet for selv å kunne undervise synshemmede. På denne måten videreføres det viktige arbeidet som Kjersti Engebrigtsen har utviklet gjennom snart 25 år. De to dansepedagogene fikk opplæring gjennom selve kurset og de fikk to forelesninger om hovedfagsarbeidet med barn i tillegg til flere møter og samtaler. De gjennomgikk også en prøve vedrørende fakta om synshemming og skrev en selvstendig oppgave om kurset. I tillegg er assistenten som ble værende gjennom hele kurset også blitt en kompetent pedagog i kroppsbevissthet/ dans for synshemmede. Sammen med de synshemmede dannet dette en godt arbeidende gruppe. Det viste seg da KKE ga Learning Workshops i Estland og Portugal dette året at det optimale er å ha like mange seende som blinde i et slikt arbeid. Man kan da arbeide i par og oppnå meget gode resultater. 3. Å være et forprosjekt for EU-prosjektet Fragile. Fragile ( ) er et EUfinansiert samarbeidsprosjekt mellom aktører i Estland, Portugal, England og Norge, som har som mål å integrere synshemmede i dans og danseproduksjoner. Gjennom dette prosjektet har vi søkt å finne potensielle aktører til den norske Fragile- produksjonen som startet på nyåret i Like etter at KKE fikk midler for dette prosjektet kom tildelingen fra EU for prosjektet FRAGILE. På denne måten ble Møtested en del av FRAGILE-prosjektet, fordi det muliggjorde en kursvirksomhet også i Norge. 3

4 En av kursdeltakerne er plukket ut til å delta i den norske danseproduksjonen sammen med fire profesjonelle dansere. For denne kursdeltakerens del har kurset vært dobbelt betydningsfullt fordi det har gitt henne muligheten til å trene og til å forberede seg til forestillingen som har norsk premiere på Bærum Kulturhus Finansieringen Kurset startet i januar 2011 med to assistenter. Da den ene ble gravid ble det foreslått å prøve med bare en assistent. Dette viste seg å fungere godt da de to studentene også ble medhjelpere. Dette bidro til at vi hadde penger igjen i desember Da både assistent og musiker ønsket å få honorarer istedenfor lønn, sparte kurset ved å slippe og betale sosiale utgifter. Slik ble det mulig å forlenge kurset frem til juni De to studentene betalte til sammen for de to semestrene i De kursmedlemmene som var synshemmet bidro med til sammen i deltakeravgift for hele kurset fra januar 2011 til og med juni Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Den praktiske gjennomføringen ble noe mer komplisert enn antatt da det viste seg vanskelig å få inn annonser i Norges Blinde, men det ordnet seg etter hvert og vi startet i slutten av januar. Denne forsinkelsen tok vi igjen og kurset gikk over 38 uker i 2011 og 11 uker i Vi arbeidet i 2 timer hver gang. På høsten 2011 engasjerte KKE en Tango-pedagog i 5 timer for å få en variasjon i tilbudet og for å presentere et større mangfold av bevegelser. Tangoens grunnprinsipp er tyngdeoverføringen mellom partnerne og passer godt for denne gruppen da synet ikke er så viktig som i andre danseformer. Det var også positivt at ektefeller og andre frivillige kom inn i gruppen. Våren 2012 fikk deltakerne en kort innføring i Afrikansk dans med flott akkompagnement av trommeslagere, og det hjalp for å lære avspenning; noe som ofte kan være vanskelig for synshemmede. Sist på programmet var et kurs i hip- hop. Foruten det grunnleggende arbeidet til KKE den første undervisningstimen, ble dermed kursdeltakerne i løpet av hele kurset presentert for et mangfold av dansemetoder og stiler og også for forskjellige typer musikk. Lokalet Fordelen med å være i Center for Afrikansk Kulturformidlings (CAK) lokaler i Pilestredet var nærheten til Norges Blindeforbund. Stedet har også et behagelig og imøtekommende personale. Det er også en fordel at man kan få et enkelt måltid der til en rimelig penge og at man kan ha møter der. Danselokalene er store og luftige og er vel egnet selv om gulvet ikke er det beste for arbeid med nakne føtter. Samarbeidet med studentene og assistenten har vært inspirerende. De har vist et stort engasjement, noe som har hatt en positiv påvirkning på kursdeltakerne. 4

5 Kap 3. Resultater og resultatvurdering Kursdeltakeren er i dag ivrige etter å fortsette. Det virker som de på et vis blir avhengig av denne treningen når de først har fått innsikt i hva et slikt arbeid betyr i deres daglige liv. Det er noe spesielt som skjer, særlig med de som er blinde, noe de fleste på kurset var. Det å bli sett og tatt på samtidig som de får en kontinuerlig tilbakemelding om hva de gjør, hjelper dem til å identifisere seg med seg selv og sin egen kropp. Gjennom et nært samarbeid med en annen som er seende, lærer de også hvordan andre er. For eksempel utbrøt en av kursdeltakerne begeistret etter å ha kjent på den andres føtter «Å jeg som trodde alle hadde samme føtter som meg!» Samtlige deltakere utviklet i løpet av kurset større ferdigheter, fikk bedre kontakt med gulvet, bedre balanse og en større ro i kroppen. Dette påvirker igjen psyken og styrker selvfølelsen. En av studentene som fikk en videreutdanning og assistenten har allerede vært med når jeg har hatt undervisning på Hurdal syn- og mestringssenter de siste somrene. Vi har også presentert arbeidet vårt på en Internasjonal Konferanse om Universell Utforming på Lillestrøm 12. juni Det kan se ut som enkelte er noe skremt over å begynne på et slikt dyptgående arbeid med seg selv og sin egen kropp, men nettopp derfor håper jeg at det kan bli et permanent tilbud for dem som ønsker det. Slik vil flere kunne bli med etter hvert. KKE var høsten 2012 i Paris og besøkte en fransk koreograf som arbeider i det samme feltet. Da hun startet med et ukentlig kurs i 2005 møtte tre deltakere opp. I dag er det 10 stykker som kommer hver gang. Håpet er at Norges Blindeforbund eller Huseby Kompetansesenter eller en annen instans kan legge til rette for et slikt kurs. Man er avhengig av økonomisk støtte til slike kurs, da de fleste synshemmede er uføretrygdet og ikke er i stand til å betale vanlig kursavgift. Det er av stor betydning at pedagogene som underviser synshemmede har danseutdanning. Det er bare gjennom en solid kunnskap om kropp og dans og en porsjon fantasi at man kan få til endring av mønstre over tid. Og endring av mønstre er sentralt i dette arbeidet. De fleste som begynner på et slikt kurs plages av stivhet i kroppen, problemer med balansen og de har ofte smerter som de ønsker å bli kvitt. Endring av mønstre krever tid. Derfor har det vært nødvendig å holde på i 2 timer hver gang og like nødvendig at kurset har gått over så lang tid. Tusen takk til Norges Blindeforbund og EkstraStiftelsen for støtten som har gjort det mulig å føre videre dette arbeidet i hele 17 måneder. Det har en stor betydning for samtlige deltakere. 5