Diabetesaksjon i Nord-Norge

Transkript

1 Diabetesaksjon i Nord-Norge Prosjektnummer: 2007/1/0073 Forebygging og bedre behandling av diabetes i nord gjennom økt kunnskap, mer fysisk aktivitet og et sunnere kosthold. Sluttrapport

2 Forord Diabetesaksjon Nord Norge er et 2 årig prosjekt i Nordland, Troms og Finnmark. I prosjektet har vi hatt 2 hovedfokus. Det ene er kompetanseheving av helsepersonell i kommunene på diabetes. Det andre er grupper for personer med diabetes eller som er i risikosonen for å utvikle type 2-diabetes som ønsker motivasjon og kunnskap til å endre på levevaner. Samarbeid har vært veldig sentralt i prosjektet. Det har ført til spennende samhandlingsmodeller og resultater som viser hva man kan få til ved å jobbe sammen. Arbeidet og resultatene har ikke vært mulig uten samarbeidsaktørene fra sykehusene i nord, fylkeskommunene ved folkehelsearbeidet, NOKLUS og Helse Nord ved regionalt diabetesarbeid. I tillegg har fylkeslag og lokalforeninger i Norges Diabetesforbund bidratt med ideer, erfaring, motivasjonsgrupper og brukerrepresentanter på kurs for helsepersonell. Prosjektgruppen har vært viktig. En stor takk til dere alle. Og en spesiell takk til Tor Claudi ved Nordlandssykehuset for en positiv innstilling, ideer og et utrolig pågangsmot for å komme i gang og utvikle prosjektet. 2

3 Sammendrag Diabetesaksjon i Nord Norge er et 2 årig prosjekt i Nordland, Troms og Finnmark. Prosjektet er støttet av Helse og Rehabilitering, Nordland og Troms fylkeskommune. Hovedmålet er å redusere andelen personer med udiagnostisert diabetes og identifisere personer med forhøyet risiko for å få diabetes, og sikre at disse gis adekvat oppfølging og behandling. Prosjektets gjennomføring og metode har vært 2 delt: Del 1: Motivasjonsgrupper grupper med fokus på endring av levevaner; kosthold, fysisk aktivitet og motivasjon. Ved prosjektstart hadde vi ingen instruktører til Motivasjonsgrupper og i dag har vi 51 instruktører i nord og instruktører/lokalforeninger har kommet i gang med grupper. Erfaringer viser at det tar tid å komme i gang med dette arbeidet, men at det medfører mye positivt for deltakerne som er med. Vi har et samarbeid her med folkehelsearbeidet i kommunene. Del 2:Kvalitetsutvikling av diabetesomsorgen kurs for helsepersonell i kommunehelsetjenesten med brukermedvirkning. Kursene har omfavnet 55 ulike kommuner (av til sammen 88) og en tverrfaglig gruppe på over 800 helsepersonell. Samhandling mellom bruker, spesialisthelsetjenesten/diabetesansvarlige/sentralteam ved 8 sykehus i nord og kommunehelsetjenesten har vært et sentralt og avgjørende fokus i prosjektet. Konklusjonene fra både NDF og våre samarbeidspartnere er at en prosjektperiode på 2 år er for kort både i forhold til egen organisasjon og i helsetjenesten. Vi er i dialog med folkehelsearbeidet i fylkeskommunene og Helse Nord for å se muligheter for videre samarbeid i en videreføring av prosjektet. 3

4 Innholdsfortegnelse Forord Sammendrag 1.0 INNLEDNING side Bakgrunn side Organisering side Prosjektets målgruppe og målsetning side Hovedmål side Delmål side Målgruppe side PROSJEKTETS GJENNOMFØRING OG METODE side Motivasjonsgrupper side Kompetanseheving av helsepersonell i kommunene side Ulike kursmodeller side Økonomi side Samarbeidspartnere side Markedsføring side RESULTATER side Resultat og vurdering av motivasjonsgrupper side Resultat og vurdering kurs for helsepersonell side Kursoversikt 2008 og 2009 side Oversikt fylker side Evaluering av kurs for helsepersonell side 27 4

5 4.0 KONKLUSJON OG VIDERE PLANER side Videreføring kurs for helsepersonell side Videreføring motivasjonsgrupper side Utfordringen videre er to - delt side Videre planer side 32 LITTERATURLISTE side 33 5

6 1.0 INNLEDNING Diabetes er en erkjent utfordring, og fører til store belastninger for den enkelte og for samfunnet. Over 240 millioner personer har diabetes, et tall som er ventet å stige til 380 millioner i løpet av neste generasjon. Hver 10. sekund dør en person i verden på grunn av diabetes i. Verdens Helseorganisasjon har definert diabetes som en av framtidens største trusler mot folkehelsen. Det samme gjør norske helsemyndigheter blant annet i Stortingsmelding nr 16 ( ) Resept for et sunnere Norge ii, Stortingsmelding nr 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne nasjonale helseforskjeller iii, Handlingsplan for fysisk aktivitet iv, Handlingsplan for bedre kosthold v, Nasjonal helseplan vi og Nasjonal strategi for diabetesområdet vii. Helseministere fra EUs 25 medlemsland har uttalt at diabetes må bli et prioritert satsningsområde for alle europeiske land, og 20. desember 2006 vedtok FNs generalforsamling en resolusjon som anerkjenner diabetes som en trussel mot den globale helse viii. I Norge har om lag personer diabetes, over har type 2-diabetes uten å vite det ix, og mange har allerede utviklet alvorlige senskader når sykdommen oppdages. I tillegg har om lag 12 % av befolkningen nedsatt glukostetoleranse 1. Diabetes gir økt risiko for alvorlige komplikasjoner på hjerte, øyne, nyrer og føtter, men god behandling kan utsette eller forhindre disse alvorlige komplikasjoner x. Undersøkelser viser at vi i alt for liten grad når behandlingsmålene for blodsukker, blodtrykk og kolesterol, og mange får derfor alvorlige komplikasjoner som følge av at behandlingen ikke er optimal xi,xii,xiii. Å leve med diabetes er krevende, og den enkeltes egeninnsats er av avgjørende betydning for sykdomsforløpet. Ved diabetes er helsepersonell i større grad veiledere enn behandlere, og god diabetesomsorg skapes når det offentlige og brukerne samarbeider. Helsepersonell har viktig medisinsk kunnskap, og den enkelte med diabetes har kunnskap om seg selv og sin hverdag. Den utveksling av kunnskap og 1 Nedsatt glukosetoleranse (IGT/IFG Impaired Glucose Tolerance Impared Fasting Glucose) er ikke diabetes, men er en risikotilstand for utvikling av diabetes og hjerte- og karsykdommer. Studier i andre land tyder på at om lag 12 % av befolkningen har nedsatt glukosetoleranse. Etter 10 år vil rundt 50 % av alle med IGT utvikle type 2-diabetes, 25 % forblir glukoseintolerante, og 25 % går tilbake til normalverdier for blodglukose. 6

7 erfaring som skjer i møtet mellom personer med diabetes og helsepersonell kan gi fruktbare resultater dersom man klarer å utnytter hverandres kompetanse xiv. 1.1 Bakgrunn Det er godt dokumentert at type 2-diabetes kan forebygges eller utsettes dersom man klarer å identifisere personer med høy risiko og igangsetter livsstilsintervensjon xv. Ved å sikre god diabetesomsorg og effektive primærforebyggende tiltak vil vi både spare enkeltmennesker for sykdom og lidelse, og samfunnet for utgifter til behandling og medisiner. Prosjektet Diabetesaksjon i Nord-Norge har hovedfokus på våre tre nordligste fylker; Nordland, Troms og Finnmark. Regionen består av 88 kommuner og har ca innbyggere. I regionen har om lag personer diabetes. Om lag 50 % av disse er udiagnostisert. I tillegg har ca personer nedsatt glukosetoleranse. Nord-Norge ble valgt fordi det i denne helseregionen er igangsatt en større satsing på diabetes. Helse Nord har, som en del av helseregionens Kronikersatsing, utarbeidet en regional handlingsplan for diabetes xvi. Planen tar utgangspunkt i den nasjonale diabetesstrategien, og konkretiserer tiltak for å bedre diabetesomsorgen i Nord- Norge. I forbindelse med planarbeidet ble det gjennomført en omfattende kartlegging av diabetesomsorgen i regionen. Kartleggingen viser omfattende mangler og svakheter knyttet til organisering, ressurser, rutiner, prosedyrer og samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. På bakgrunn av denne kartleggingen er Helse Nord i gang med et offensivt arbeid for å styrke diabetesomsorgen i regionen. Den regionale handlingsplanen har imidlertid hovedfokus på helseforetakenes rolle i diabetesomsorgen. Primærforebyggende tiltak og primærhelsetjenestens rolle i diabetesomsorgen omfattes ikke av planen. De aller fleste med diabetes behandles i primærhelsetjenesten. Gjennom prosjektet Diabetesaksjon i Nord-Norge har Norges Diabetesforbund derfor ønsket å bidra med å styrke fokuset på forebyggingsog behandlingsperspektivet som ikke nødvendigvis ivaretas av helseforetakene; identifisere personer med høy risiko og gi tilbud om forebyggende tiltak, finne de som 7

8 har diabetes uten å vite det, gi tilbud om tiltak for økt fysisk aktivitet og bedre kosthold og bedre behandling i primærhelsetjenesten. Pilotprosjektet er en oppfølging av Nasjonal strategi for diabetesområdet og er igangsatt etter vedtak på landsmøtet 2006 og er et samarbeid mellom NDF nasjonalt og de tre fylkeslagene i region Nord. Prosjektet fikk økonomisk støtte fra Helse- og rehabilitering for 2008 og Nordland fylkeskommune har støttet prosjektet med til sammen ,- og Troms fylkeskommune med ,- i sammenheng med deres arbeid for folkehelse. Finnmark fylkeskommune har tatt initiativ til en samarbeidsavtale. I tillegg har Helse Nord vært en viktig samarbeidspartner. 1.2 Organisering Prosjektgruppen består av: Turid Laursen; sentralstyret NDF, Tor Claudi; overlege Nordlandssykehuset, Beryll Kristensen; regional diabetessykepleier Helse Nord, Einar Korneliussen (fra start til mars 09) deretter Bjørn Roar Walsø (fra mars 09); fylkesleder/brukerrepresentant Finnmark, Nina Skille; fylkesleder/brukerrepresentant Nordland, Eva Ursin (til april 08) deretter Bjarne Josefsen (fra mars 09); fylkes-/brukerrepresentant Troms, Gøril Salomonsen Klette; prosjektleder, Gro Holstad; ass. generalsekretær NDF Styringsgruppe er Sentralstyret i Norges Diabetesforbund. 8

9 1.3 Prosjektets målgruppe og målsetting Hovedmål Redusere andelen personer med udiagnostisert diabetes og identifisere personer med forhøyet risiko for å få diabetes, og sikre at disse gis adekvat oppfølging og behandling Delmål Styrke kvaliteten på diabetesomsorgen i regionen ved å tilby brukerkompetanse som ressurs for primærhelsetjenesten Etablere tilbud om tiltak for livsstilsendring for personer med diabetes og personer med høy risiko for å utvikle diabetes Identifisere elementer i modellen som kan være generaliserbare for resten av landet Målgruppe Personer med høy risiko for å utvikle diabetes og personer med diabetes som ønsker livsstilsendring Helsepersonell i primærhelsetjenesten 9

10 2.0 PROSJEKTETS GJENNOMFØRING OG METODE Prosjektets to deler: Del 1: Motivasjonsgrupper livsstilsendring sammen med andre i samme båt Del 2: Kvalitetsutvikling av diabetesomsorgen brukere og helsepersonell på samme lag 2.1 Motivasjonsgrupper Målet var i løpet av prosjektperioden å rekruttere om lag 60 instruktører som alle skulle gjennomgå et kurs på 12 timer, samt starte cirka 40 motivasjonsgrupper med omlag 10 deltakere per gruppe i løpet av prosjektperioden. Instruktørene rekrutteres gjennom lokalforeningene i Norges Diabetesforbund. I prosjektperioden skulle det arrangeres 3 samlinger for instruktører. Samlingene går over 2 dager (fredag-lørdag). Temaer på samlingene Ulike typer fysisk aktivitet Kosthold Helsegevinster ved fysisk aktivitet Hvordan motivere til endring av livsstil? Praktisk informasjon om oppstart av motivasjonsgrupper Informasjon om aktuelle samarbeidspartnere (primærleger, apotek, andre organisasjoner, kommunen m.fl.) Gjennom samarbeidet med fylkeskommunene, har vi arbeidet med å knytte folkehelsearbeidet i kommunene opp mot motivasjonsgruppene. Tanken var at folkehelsekoordinatorene kan gi støtte og kunnskap til instruktørene og gruppene. Motivasjonsgruppearbeidet kan i seg selv være et bidrag til bedre folkehelse og vi kan nå en gruppe mennesker som har behov for å endre på levevaner. Det er gjennomført et kurs for instruktører til Motivasjonsgrupper i Bodø med 16 deltakere i april Det var planlagt kurs i Alta i oktober 2008, men dette ble avlyst 10

11 på grunn av lite påmeldinger. Vi arrangerte kurs i Tromsø februar 2009 med over 40 påmeldte, men da fra hele landet! Det ble arrangert kurs i samarbeid med lokalforeningen på Stokmarknes april Her hadde vi 16 deltakere fra Nordland og noen fra Troms. Det spesielle her var at hovedparten av deltakerne var fra lokalforeninger i områder ganske nært. Det gir større muligheter for samarbeid. 2.2 Kompetanseheving av helsepersonell i kommunene For å styrke diabeteskompetansen hos helsepersonell i kommunene var planen å arrangere lokale kurs for helsepersonell i primærhelsetjenesten. Målet var at vi i løpet av prosjektperioden skulle kurse om lag helsepersonell i primærhelsetjenesten. I prosjektets første fase arbeidet vi mye med å finne aktuelle samarbeidspartnere. Vi ønsket å gjøre mer enn å arrangere kurs i kommunene. Vi kontaktet Helse Nord og diabetesteam/diabetesansvarlige ved sykehus i nord. Vi har hatt et godt samarbeid med ansatte ved 8 ulike sykehus. Leger, diabetessykepleiere og kliniske ernæringsfysiologer har vært med ut i kommunene for å holde kurs for kommunehelsetjenesten. Fylkeskommunene har engasjert seg i forhold til folkehelsearbeidet de gjør i kommunene. På flere av kursene viser tilbakemeldingene fra samarbeidspartnerne og kursdeltakerne at vi ikke bare har en kompetanseheving, men en kompetanseutveksling. Vi har skapt en arena hvor helsepersonell kan utveksle kunnskap, erfaringer, ideer og spørsmål. I tillegg har samarbeid og kunnskap fra bruker vært viktig Ulike kursmodeller I forhold til kurs for helsepersonell var tanken å prøve ut noen ulike modeller og se hva som kunne være hensiktsmessig å føre videre i Nord-Norge og etter hvert til andre deler av landet. Tema på alle kursene var diabetes, med et spesielt fokus på utviklingen av folkehelse og type 2 diabetes. Forebygging og ernæring har jevnt over vært et tema på kursene. I tillegg har vi ut fra ønsker, behov og ressurser tilrettelagt program og tema. 11

12 Vi har hatt fokus i prosjektet på å bruke de ressursene som har vært lokalt der kurset ble arrangert. Enkelte steder har det vært vanskelig å finne en lege med tilstrekkelig kunnskap og erfaring på temaet diabetes til å undervise for allmennlegene. Andre steder har det vært god kunnskap hos foreleserne på spesielle tema som vi har benyttet i kurset. Vi har også vært opptatt av at helsepersonell i kommunen selv kunne være med å ønske tema. Kurs Salten Kurs Salten er utviklet gjennom et samarbeid mellom sentraldiabetesteamet på Nordlandssykehuset, NOKLUS, Norges Diabetesforbund og Nordland fylkeskommune ved klinisk ernæringsfysiolog. Vi flyttet ut poliklinikken ut til kommunene, hvor sykehuspersonalet holdt kurs for helsepersonell i kommunehelsetjenesten. Første del av kurset var felles for alt helsepersonell og etter hvert delte vi opp slik at legene hadde en egen del. Det ble fokus på et samarbeid med kommunen. Vi kontaktet kommunen på forhånd og de stilte lokaler, lunsj og lignende. Dette bidro til at de ble med i samarbeidet og dermed sendte sine ansatte i kommunehelsetjenesten på kurs. I tillegg ble FYSAK/folkehelsearbeidet i kommunen belyst på kurset. Vi informerte også om motivasjonsgruppene. Lokalforeningene i Norges Diabetesforbund var en viktig aktør i samarbeidet. De arrangerte åpent møte på ettermiddagen og helsepersonell fra sykehuset stilte som forelesere til alle som ønsket i kommunen. Fokus her var ernæring og utvikling av type 2 - diabetes. Brukerkompetanse var en del av kurset. Kursene ble tilrettelagt for en tverrfaglig gruppe og vi hadde deltakere fra både legekontor og sykehjem/hjemmebasert omsorg, som leger, helsesøstre, jordmødre, sykepleiere, hjelpepleiere, helsefagarbeidere, helsesekretærer, vernepleiere, bioingeniører, assistenter og institusjonskokker. 12

13 På dag 2 av kurset hadde legen ved sykehuset pasientkonsultasjoner sammen med allmennlegene. Denne delen av kurset har deltakerne gitt spesielt positive tilbakemeldinger på. Det ble en arena for kompetanseutveksling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Tilbakemeldinger viser også at en slik samhandlingsform minsker gapet mellom instansene. Det er lettere i etterkant å ta kontakt ved spørsmål. Parallelt med kurs for helsepersonell ble det arrangert En god start kurs for personer med nydiagnostisert diabetes. Her har vi informert og tilbydd deltakerne å delta i ei motivasjonsgruppe. Kurs for helsesøstre I Harstad arrangerte vi kurs for helsepersonell i kommunen og parallelt et kurs rettet mot helsesøstre med fokus på barn med diabetes. Her fikk vi også deltakere som arbeider som lærere i barneskolen og ansatte i barnehager. I tillegg til undervisning ble det et fokus på samhandling og ansvarsfordeling mellom sykehus, helsestasjoner og skoler/barnehager. Kurs om svangerskapsomsorg og diabetes På Finnsnes åpnet vi opp parallellen tilrettelagt allmennleger for jordmødre også. Temaet var svangerskapsomsorg og diabetes. På lik linje med tidligere kurs var fokus også her samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten gjennom dialog mellom ansatte på sykehus, allmennleger og jordmødre Økonomi Utfordringen i pleie og omsorgssektoren er ofte dårlig økonomi som gjør at de ansatte ikke får mulighet til å delta på kurs. Vi startet med kurs i Hammerfest og da ringte vi rundt til noen sykehjem/hjemmebasert omsorg for å undersøke hvor mye vi kunne ta i kursavgift. Svaret vi fikk var at mange institusjoner ikke hadde penger de 13

14 kunne bruke på kurs til ansatte. Derfor har vi forsøkt å lage kursmodeller hvor kursene har vært gratis for deltakerne. Ved å arrangere En god start kurs for personer med nyoppdaget diabetes, sparer sykehuset reise- og oppholdsutgifter til deltakerne. Dermed kan de dekke opphold for diabetesteamet. Som nevnt har flere av kommunene dekket lokaler og kaffe/frukt for deltakerne. Prosjektet har dekket resten av utgiftene Samarbeidspartnere Egen organisasjon Fylkeslagene i regionen har vært med i prosjektgruppen fra starten. Videre har det vært utstrakt dialog mellom prosjektlederen og styrene, samt lokalforeningene. Alle tre fylkeslagene har vært gode pådrivere for å markedsføre prosjektet internt og eksternt. Lokalforeningene har fått muligheten til å delta på møter med helsepersonell, samt ivaretatt brukerrollen i forbindelse med skolering av helsepersonell. Vi har hatt et flott samarbeid med flere lokalforeninger hvor personer med diabetes har hatt et innlegg til helsepersonell om hvordan det er å leve med sykdommen og møtet mellom pasient og helsepersonell. De har også arrangert åpne møter på kvelden med tema diabetes og kosthold. Videre har lokalforeningene vært viktige med tanke på å sende folk på instruktørkurs i motivasjonsgrupper og bidra til å få gruppene i gang. Sykehus Vi har et godt og positivt samarbeid med ansatte ved Nordlandssykehuset (Bodø og Stokmarknes), Helgelandssykehuset (Mosjøen og Sandnessjøen), Universitetssykehuset i Nord-Norge (Tromsø og Harstad), Hammerfest og Kirkenes sykehus. Vi samarbeider med overleger og spesialsykepleiere som har ansvar for diabetes og noen steder klinisk ernæringsfysiolog. 14

15 Vi har hatt et viktig samarbeid for å lage kurs om diabetes til helsepersonell i kommunene. Dette er noe som blir omhandlet i den regionale handlingsplanen om diabetes til Helse Nord: Man kunne tenker seg ordninger hvor medlemmer av diabetesteamet reiser ut til kommunene, undersøker henviste pasienter og holder kurs/opplæring for helsepersonell lokalt. På denne måten kan man bidra til å øke kompetansenivået lokalt. Dette er et mål for mange av de involverte partene, men det har ikke vært verken økonomiske eller personell ressurser for å komme i gang i helseforetakene. Her har prosjektet vært en ressurs i forhold til initiativ og hjelp til det administrative og økonomiske. Helsepersonell vi har samarbeidet med har gitt uttrykk for at de i sin hektiske hverdag ikke har mulighet til å organisere slike kurs selv. Helse Nord Helse Nord er en viktig aktør i forhold til den regionale handlingsplanen for diabetes og i forhold til samarbeidet med sykehusene. Den regionale diabetessykepleieren i Helse Nord er en del av prosjektgruppen og er veldig positiv i forhold til å fremme samarbeidet med sykehusene og annet helsepersonell. I tillegg er vi behjelpelig i prosjektet med å øke samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Helse Nord har uttalt at det har vært avgjørende at Norges Diabetesforbund ved dette prosjektet har vært initiativtaker og pådriver for de ulike tiltakene. Fylkeskommuner De som er ansvarlige for folkehelsearbeidet i fylkeskommunene er veldig positive til prosjektet. Vi fikk økonomisk støtte i 2008 på ,- fra Nordland fylkeskommune, og de har støttet prosjektet med samme sum for 2009 også. Troms fylkeskommune har bidratt med ,- for Finnmark fylkeskommune har tatt initiativ til å skrive under på en samarbeidsavtale. Samarbeidet går ut på å koble motivasjonsgrupper opp mot folkehelsearbeidet i kommunene ved for eksempel veiledning på trening, kosthold og annet. 15

16 Fylkeskommunene uttaler at motivasjonsgruppene når personer som de ikke klarer å nå gjennom sitt folkehelsearbeid. Dette er et område som har et potensial til å bli enda bedre og bør videreutvikles i det videre arbeidet. I tillegg er de med på kurs for helsepersonell for å fortelle om folkehelsearbeidet i kommunen til leger og annet helsepersonell. Det har vært veldig vellykket i forhold til at legene og helsepersonell får et nærmere forhold til hvor de kan henvise pasientene som trenger hjelp til fysisk aktivitet og kostholdsveiledning. Kommuner Flere steder har vi kontaktet helse- og omsorgssjefer i kommunene og spurt om de ønsker å være med i samarbeidet for å kurse deres ansatte om temaet diabetes. Kommunene har vært positive til dette og dekket lokaler og lunsj/kaffe/frukt til deltakerne. Det ser ut til at dette i tillegg har gitt en positiv effekt med at ledelsen i kommunene ønsker at deres ansatte skal delta på kurset. Samarbeidet har også bidratt til å synliggjøre i kommunen at det finnes diabetessykepleiere der som har tatt tilleggsutdanningen innen diabetes. Nasjonalt senter for telemedisin Vi har et samarbeid med Nasjonalt senter for Telemedisin i forhold til Motivasjonsgruppene, hvor 2 motivasjonsgrupper skal prøve ut en mobil som registrerer blodsukkermålinger, skritteller og en enkel oversikt over kostholdet i løpet av dagen. Det skal også prøves ut å sende meldinger i løpet av uken og kartlegge om dette kan være med å øke motivasjonen til endring av levevaner for deltakerne i ei motivasjonsgruppe. Dette startet opp høsten NOKLUS Vi samarbeider med NOKLUS (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet) om kurs for helsepersonell i kommunene. De er med på kursene i Nordland for å fortelle om deres arbeid og blodprøvetaking på institusjon og i hjemmebasert omsorg. 16

17 Fagforeninger Norsk sykepleierforbund og Den norske legeforening har gitt tellende timer til kursene vi har arrangert, alt etter hvilken yrkesgruppe vi har rettet oss mot. Vi har arrangert 2 kurs i Finnmark i samarbeid med Fagforbundet rettet mot deres medlemmer. Det var et spennende forsøk da de har god økonomisk støtte til medlemmene sine i form av reise, lunsj og eventuelt tapte lønnsinntekter for medlemmene sine (ikke alle får permisjon med lønn for å dra på kurs). Bakdelen er at det er de som er organiserte som får være med, men fordelen er at vi kan få med dem vi ikke får med på andre kurs. For eksempel de som ikke får lønn med permisjon. Men disse kursene må være et supplement til andre kurs, ikke det eneste tilbudet. En tanke fremover er å arrangere kurs i samarbeid med flere fagforeninger for å nå ennå flere helsepersonell Markedsføring Orientering om prosjektet For å markedsføre prosjektet, både kurs for helsepersonell og motivasjonsgruppene har prosjektleder holdt flere innlegg både innad i organisasjonen og til andre aktuelle aktører. Det har vært informert om prosjektet på regionalt Diabetesforum, nasjonalt Diabetesforum (stand), Lederforum, konferanse for tillitsvalgte og andre konferanser/møter. Prosjektleder har også vært foreleser om motivasjon/fysisk aktivitet på diverse arrangementer i diabetessammenheng. Vi har informert om prosjektet til diabetesansvarlig helsepersonell på 8 sykehus i alle 3 fylkene. I tillegg har alt helsepersonell i kommunene som har vært på kurs fått informasjon om prosjektet og Norges Diabetesforbund. 17

18 Andre som har fått informasjon om prosjektet er fylkeskommunene/folkehelse, folkehelsekoordiatorer/ FYSAK i kommunene, NOKLUS, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Helse Nord, Høgskolen i Bodø og andre. Media Lokalaviser har vært veldig interesserte i prosjektet og kursene vi har holdt ute i kommunene. Mange av kursene har fått mediedekning. I tillegg har noen motivasjonsgrupper i nord fått en artikkel i avisene. De gir også tilbakemelding om at avisene ønsker å følge gruppen og skrive litt om utviklingen. Brosjyrer og bottons Flere helsepersonell har gitt uttrykk for at de savnet en brosjyre eller annet å gi pasientene sine om motivasjonsgruppene, så det laget vi i høst Vi har i tillegg laget bottons som har vært populære på stands og i motivasjonsgrupper. 18

19 3.0 RESULTATER 3.1 Resultat og vurdering av motivasjonsgrupper Når prosjektet startet opp i januar 2008, hadde vi ingen instruktører til motivasjonsgrupper i Nord-Norge. Nå har vi 51 stykker. Hovedvekten er i Nordland. Erfaringene fra disse kursene er at det er økonomisk ulønnsomt å arrangere kurs i nord med deltakere fra hele landet, som i Tromsø. Selv om det ble et flott kurs med mange fornøyde deltakere. På Stokmarknes hvor vi i hovedsak hadde deltakere fra nærområdet ble det veldig positivt. Det ble økonomisk lønnsomt i forhold til kurs på Gardermoen. I tillegg kom det en instruktør fra nærområdet og fortalte om sine erfaringer fra motivasjonsgrupper. Underveis i kurset kunne deltakerne avtale å besøke hverandre for å hjelpe til med gruppene og dele erfaringer. Selv om vi nå har over 50 instruktører i nord, ser vi at det er en utfordring for instruktørene å komme tilbake til lokalforeningen for å starte opp motivasjonsgruppe. Den største suksessfaktoren her er de som kommer flere sammen fra hver lokalforening på instruktørkurs. En annen faktor er at det er enklere å starte opp om lokalforeningen og fylkeslaget er med og støtter tiltaket. Dette kom frem under en undersøkelse vi hadde på motivasjonsgrupper i hele landet motivasjonsgrupper har vært i gjennomført i Nord-Norge og tilbakemeldinger fra instruktører og deltakere viser at gruppene har vært en suksess. De fleste gruppene kurser nye instruktører og starter opp igjen med en ny gruppe. De gir tilbakemelding om at gruppene gir en ny giv til lokalforeningen og øker kunnskap og samhold blant medlemmene. Deltakerne selv gir tilbakemeldinger om at de spiser sunnere og er mer fysisk aktive. Flere lokalforeninger oppgir at de ønsker å starte opp en motivasjonsgruppe. Det ser ut til at det er en modningsprosess i lokalforeningene for å komme i gang, men når 19

20 det først skjer er det et veldig positivt tiltak både for lokalforeningen og den enkelte deltaker. En utfordring i forhold til motivasjonsgruppene er å nå personer i risikosonen for å utvikle type 2-diabetes. Her har vi benyttes oss av kursene for helsepersonell og samarbeidspartnerne der. Tema på kursene har blant annet vært risiko og utvikling av type-2 diabetes og vi har i tillegg informert helsepersonell om motivasjonsgrupper. Diabetesteamene på sykehus har også fått informasjon om gruppene og brosjyrer de kan dele ut til pasienter. På denne måten har vi starten en prosess for å informere og nå personer med diabetes og personer i risikosonen for å utvikle type 2-diabetes og gi et tilbud til dem om endring av levevaner. 3.2 Resultat og vurdering av kurs for helsepersonell Nedenfor følger en oversikt over kursene som har vært arrangert i forbindelse med Diabetesaksjon i Nord Norge. Vi startet likt ut i alle fylkene, men ulike faktorer som mangel på ansvarlig lege ved diabetesteam, sykemeldinger og annet har gjort at vi kom senere i gang noen steder. Helse Nord har satset mye på å bygge ut diabetesteam i 2009 og etter det har arbeidet med kurs vært enklere på grunn av bedre ressurser i teamene Kursoversikt 2008 og 2009 Nedenfor følger en oversikt over kursene som har vært arrangert og til slutt en oppsummering for hver fylke. Hammerfest 10. september 2008 Antall kommuner representert: 8 (Alta, Hammerfest, Måsøy, Hasvik, Nordkapp, Kvalsund, Porsanger og Loppa) Antall deltakere: 50 Antall leger: Ingen inviterte Samarbeidspartnere: Helse Finnmark v/ diabetessykepleier Hammerfest sykehus 20

21 Meløy 29. september 2008 Antall kommuner representert: 2 (Meløy og Halsa) Antall deltakere: 54 Antall leger: 7 Samarbeidspartnere: Diabetesteam v/ Nordlandssykehuset, Nordland fylkeskommune, Meløy kommune, NOKLUS og lokalforeningen/brukerrepresentant NDF Fauske og Sørfold 24. november 2008 Antall kommuner representert: 2 (Fauske og Sørfold) Antall deltakere: 45 Antall leger: 9 Samarbeidspartnere: Diabetesteam v/ Nordlandssykehuset, Nordland fylkeskommune, Fauske/Sørfold kommune, NOKLUS og lokalforeningen/brukerrepresentant NDF Saltdal og Beiarn 23. februar 2009 Antall kommuner representert: 2 (Saltdal og Beiarn) Antall deltakere: 85 Antall leger: 9 Samarbeidspartnere: Diabetesteam v/ Nordlandssykehuset, Nordland fylkeskommune, Saltdal/Beiarn kommune, NOKLUS og lokalforeningen/brukerrepresentant NDF 21

22 Mosjøen 26. mars 2009 Antall kommuner representert: 3 (Vefsn, Hattfjelldal og Grane) Antall deltakere: 55 Antall leger: 2 Samarbeidspartnere: Helgelandssykehuset v/ diabetesteamet Mosjøen, Mosjøen kommune/rkk Sør-Helgeland og brukerrepresentant NDF Hamarøy, Steigen og Tysfjord 18. mai 2009 Antall kommuner representert: 3 (Hamarøy, Steigen og Tysfjord) Antall deltakere: 69 Antall leger: 9 Samarbeidspartnere: Diabetesteam v/ Nordlandssykehuset, Nordland fylkeskommune, Hamarøy/Steigen/Tysfjord kommune, NOKLUS og lokalforeningen/brukerrepresentant NDF Alta 27. mai 2009 Antall kommuner representert: 7 (Alta, Nordkapp, Kautokeino, Porsanger, Måsøy, Hasvik og Hammerfest) Antall deltakere: 34 Antall leger: Ingen inviterte Samarbeidspartnere: Helse Finnmark v/ diabetessykepleier Hammerfest sykehus og Fagforbundet 22

23 Tana 28. mai 2009 Antall kommuner representert: 8 (Tana, Sør-Varanger, Vadsø, Nesseby, Lebesby, Båtsfjord, Berlevåg og Gamvik) Antall deltakere: 42 Antall leger: Ingen inviterte Samarbeidspartnere: Helse Finnmark v/ diabetessykepleier og klinisk ernæringsfysiolog ved Kirkenes sykehus og Fagforbundet Sortland 31. august 2009 Antall kommuner representert: 6 (Sortland, Bø, Stokmarknes, Hadsel, Øksnes og Andøy) Antall deltakere: 60 Antall leger: 2 Samarbeidspartnere: NDF Vesterålen, Nordland fylkeskommune, Nordlandssykehuset v/ avdeling Stokmarknes og brukerrepresentant NDF Hammerfest 8. september 2009 Antall kommuner representert: (Hammerfest, Alta, Måsøy, Porsanger, Kvalsund og Loppa) Antall deltakere: 32 Antall leger: medisinstudenter Samarbeidspartnere: Universitessykehuset Nord Norge v/ diabetesteamet Tromsø, Helse Finnmark v/ diabetessykepleier Hammerfest sykehus og brukerrepresentant 23

24 Harstad 16. september 2009 Antall kommuner representert: 9 ( Skånland, Kvæfjord, Harstad, Ibestad, Bardu, Gratangen, Lødingen, Tjeldsund og Evenes) Antall deltakere: 63 Antall leger: Ingen invitert Samarbeidspartnere: Universitetssykehuset Nord Norge v/ diabetesteam Harstad og Tromsø (overlege barn) Kurset var inkludert en parallellsesjon med temaet barn. Den var rettet mot helsesøstre hvor også barnehagepersonell og lærere deltok. Kirkenes 7. og 8. oktober 2009 Antall kommuner representert: 5 (Gamvik, Lebesby, Vardø, Vadsø og Sør-Varanger) Antall deltakere: 45 Antall leger: 10 Samarbeidspartnere: Helse Finnmark v/ Lærings og mestringssenteret og lokalforeningen Kirkenes Brønnøysund 14. oktober 2009 Antall kommuner representert: 4 (Bindal, Brønnøy, Sømna og Vega) Antall deltakere: 89 Antall leger: Avlyst Samarbeidspartnere: Helgelandssykehuset v/ diabetesteam Sandnessjøen, RKK Sør-Helgeland og brukerrepresentant NDF 24

25 Finnsnes 4. november 2009 Antall kommuner representert: 6 (Lenvik, Berg, Storfjord, Sørreisa, Dyrøy og Torsken) Antall deltakere: 79 Antall leger: 7 Samarbeidspartnere: Universitetssykehuset Nord-Norge v/ diabetesteamet Troms Oversikt fylker: Kurs Nordland: Antall kurs: 7 Antall deltakere: 457 Antall ulike kommuner representert: 25 av 44 kommuner Kurs Troms: Antall kurs: 2 Antall deltakere: 142 Antall ulike kommuner representert: 12 av 25 kommuner Kurs Finnmark: Antall kurs: 5 Antall deltakere: 203 Antall ulike kommuner representert: 18 av 19 kommuner 25

26 Til sammen i alle 3 fylkene: Antall kurs: 14 Antall deltakere: 802 deltakere Antall ulike kommuner representert: 55 av 88 kommuner Målet i prosjektet var å kurse helsepersonell i kommunen og oppnådd resultat er 802 oppmøtte på kurs. Antall påmeldte deltakere er høyere. Antall deltakere vil heller ikke gi et helt riktig bilde på suksessfaktoren til kursene. Når vi drar ut til en liten kommune kan vi ikke forvente et like stort antall påmeldte som om kurset ble arrangert i en større by. I tillegg har vi fått med ansatte som ofte ikke får tilbud om mange kurs i arbeidshverdagen. Ansatte i kommunehelsetjenesten har som regel ikke mye økonomiske midler til å dra på kurs, så ved å tilby gratis kurs med høy faglig kompetanse kunne vi nå over en veldig bred målgruppe. Et viktig bidrag har også vært brukerkompetansen i forhold til å leve med diabetes og møtet med helsevesenet. På denne måten har vi satt i gang en prosess for å styrke kvaliteten på diabetesomsorgen i kommunene. En utfordring i forhold til kurs i kommunene er å få med allmennleger. Her ser vi at Kurs Salten har vært en suksess. Vi har hatt en deltakelse på over 75 % av legene i kommunene. Det samme gjelder kurset på Finnsnes. Vi har ingen undersøkelse på hvorfor, men ved å sammenligne litt ser vi at forarbeidet før kursene er viktig. Jo mer kommunen og legene er involvert i planleggingen av kursene ser det ut til at flere deltar. For eksempel å høre på forhånd om hva som er behovet i kommunen. Hvilke tema ønsker de i programmet og lignende. 26

27 3.2.3 Evaluering av kurs for helsepersonell Alle kursene har inneholdt en evaluering fra deltakerne. De har fylt ut evalueringsskjema etter kurset og de er gjennomgående fornøyde med foredragsholderne og kurskonseptene. I tillegg svarer mange at det har en faglig relevans for yrkeshverdagen deres og noen sier det har vært en god repetisjon. Evaluering leger deltatt på Kurs Salten Vi sendte også ut et evalueringsskjema til leger som har deltatt på kurs Salten. Vi sendte ut 31 skjema og fikk i retur 17 utfylte skjemaer fordelt over 6 ulike kommuner. Alle legene melder tilbake at de hadde god (4 stk) eller meget god (13 stk) nytte av kurset i forhold til legenes arbeid for pasienter med diabetes. Mange kommenterer at dag 2 med felles pasientkonsultasjoner var spesielt bra og nyttig. 100 % av legene ønsker en oppfølging av kurset. Dere burde komme tilbake for å for å forbedre det som dere startet her i kommunen. Det var veldig positivt å ha dere her, kommenterte en lege. En annen sier: Takk for kurset sjelden vi får slikt her ute. Anbefales til bruk i andre kommuner. Evalueringsmøte med Helse Nord og fylkeskommunene Både Helse Nord ved regional diabetessykepleier og Nordland fylkeskommune ved folkehelsekoordinator er veldig positive til det som er gjort i prosjektet så langt. Prosjektet har vært et viktig bindeledd mellom spesialisthelsetjenesten, folkehelsearbeidet, primærhelsetjenesten og brukerne. De mener effekten av dette arbeidet vil komme først om 2-3 år. I tillegg vil det være spennende å videreutvikle samarbeidet mellom folkehelsearbeidet i kommunene og motivasjonsgruppene til Norges Diabetesforbund. Det fremkom på møtet at det vil være synd og bortkastet å legge ned prosjektet nå og at det bør fortsette i alle fall 3 år til for å få bedre dokumentasjon på tiltakene. Det ble henvist til samhandlingsreformen og regner med at man vet mer om dette om 2-3 år. Troms og Finnmark fylkeskommune ved ansatte innen folkehelse er også positive til prosjektets resultater. De mener det har skjedd mye bra i prosjektet i forhold til 27

28 folkehelsearbeid. De ser for seg muligheter for et videre samarbeid, men at arbeidet da bør knyttes ennå nærmere opp mot folkehelsearbeidet i fylket og kommunene. Evaluering i organisasjonen Vi sendte ut et spørreskjema til tillitsvalgte i fylkes- og lokalstyrene for å se effekten av prosjektet innad i organisasjonen. Vi fikk inn 45 av 212 spørreskjema. 28 fra Nordland, 8 fra Troms og 9 fra Finnmark. 34 av disse kjente til Diabetesaksjon i Nord-Norge, mens 11 hadde ingen kjennskap til den. Her kunne vi se en sammenheng med at de som var ny i styret ikke hadde hørt om prosjektet. De fleste har fått informasjon gjennom lokalforeningen, styremøter/årsmøter, brev/ mail fra sentralt, bladet Diabetes og nettsidene. 23 medlemmer sier at styret/ lokalforeningen har vært involvert i aktiviteter vedrørende prosjektet. 17 gir et negativt svar her. Hovedvekten av aktivitetene er på instruktørkurs og motivasjonsgrupper. Flere mener prosjektet og aktivitetene har gitt en større aktivitet og samhold i lokalforeningen. En sier at vi ser at det blomstrer i lokallagene og folk liker prosjektet. Det er også noen som sier at det varierer, noen synes det var bra, andre virker skeptisk. Det er en utfordring at enkelte er skeptisk til å starte opp motivasjonsgruppe. Tilbakemeldinger viser at det kan være liten aktivitet blant medlemmene, store avstander, økonomi, mye arbeid på enkelte og andre utfordringer som gjør noen skeptiske. Evalueringer viser at mange ønsker å videreutvikle og fortsette med tiltakene og flere sier de skal starte opp motivasjonsgruppe til høsten. En sier at ja, selvsagt dette kan så absolutt være til hjelp for å få liv i leiren. 21 personer mener at lokallaget/fylkeslaget kunne vært mer involvert i prosjektet. 12 stykker svarer nei på spørsmålet og mange begrunner det med at de allerede er godt involvert. Andre igjen sier at det er vanskelig å få folk til å stille opp og at det fort blir mye ansvar og arbeid på noen få. Det kan se ut som at de som ser for seg at lokallaget kunne vært mer involvert gjerne ønsker å bli spurt og få konkrete oppgaver, så det er en utfordring i en eventuell videreføring av prosjektet. 28

29 Hele 38 personer svarer at de mener prosjektet har betydning for diabetesomsorgen i kommunen, opp mot 1 person som ikke mener den har noe betydning. Resten har ikke svart på det spørsmålet. Her er det mange som mener at det er viktig at helsepersonell som ofte ikke får så mye opplæring får tilbud om kurs og at diabetesomsorgen på denne måten kan bli bedre. I tillegg får personer med diabetes mer kunnskap, de kommer sammen og folk beveger seg mer. En sier at det har involvert både oss diabetikere og helsepersonell til å ha fokus på omsorgen. Helsepersonell som kanskje tidligere ikke har hatt mulighet til det har fått oppfrisking av kunnskap. Det er mye positivt i forhold til hva tillitsvalgte synes har vært bra med prosjektet og hva kan bli bedre. Flere er positive til opplæring og det å øke interessen om diabetes blant helsepersonell. I tillegg er det en som sier at jeg synes instruktørkursene og motivasjonsgruppene har vært helt topp. Til slutt er det flere kommentarer om at dette er et flott prosjekt. Flere nevner at det bør fortsette og videreføres til andre deler av landet. En sier at for all del ikke legg ned et så bra prosjekt! Det kommer til å vokse seg ennå bedre! Og en annen sier det er fint at dere tar dette alvoret på alvor og det nytter. Stå på. Takk for det arbeidet dere gjør! Evalueringen i organisasjonen viser at prosjektet i form og innhold har truffet. Det er positivt at flere mener at fylkeslag og lokalforeninger kunne vært mer delaktige og at de har et ønske om det i fortsettelsen. Dette er viktige signaler å ta med seg i det videre arbeidet og spesielt dersom dette skal videreføres andre steder. Kommunikasjon og konkrete samarbeidsområder med fylkeslag og lokalforeninger bør bedres og tydeliggjøres. Det er også viktig å påpeke at der fylkesstyret har involvert seg, har lokalforeningen mer kjennskap til prosjektet og har involvert seg mer. 29

30 30

31 4.0 KONKLUSJON OG VIDERE PLANER Vi ser på prosjektet Diabetesaksjon i Nord-Norge som et viktig modellprosjekt, og en sentral del av videreføringen av prosjektet vil være å sikre overføring til andre deler av landet. Evalueringene i prosjektet viser at denne formen å jobbe på gir resultater. Modellene som er utprøvd kan overføres til andre regioner. I første omgang er vi er i dialog med fylkeskommunene og Helse Nord om et samarbeid for å videreføre arbeidet i prosjektet videre i Nord-Norge. 4.1 Videreføring kurs for helsepersonell Det er klare tilbakemeldinger fra evalueringsmøter og samtaler om at diabetesteamene ved sykehusene i nord trenger en koordinator for å holde kurs i kommunene. De sentrale diabetesteamene ved Universitetssykehuset i Nord Norge og Nordlandssykehuset ønsker å fortsette sin kursvirksomhet da de ser positive resultater og effekter av arbeidet. 4.2 Videreføring motivasjonsgrupper En annen vesentlig del av prosjektet vil være å sørge for varig drift av motivasjonsgrupper i nord og kompetansehevende tiltak i regi av lokalforeninger og fylkeslag i samarbeid med kommunene. Motivasjonsgruppene er jo også et nasjonalt prosjekt med økonomisk støtte fra statsbudsjettet. Diabetesaksjon i Nord Norge har hele veien hatt et godt samarbeid med de nasjonale motivasjonsgruppene. Det vil likevel være positivt med en person som er ansvarlig for utvilkling av gruppene i nord. Vi er i gang med et samarbeid med folkehelsearbeid i kommunene og dette kan få et ennå større fokus fremover. Spesielt med tanke på om fylkeskommunene ved folkehelsearbeidet støtter arbeidet videre. 31

32 4.3 Utfordringen videre er to - delt: 1. Hvordan sikre at arbeidet fortsetter i region Nord-Norge Det er et uttalt ønske fra Helse Nord, helsepersonell i spesialist- og primærhelsetjenesten, fylkeskommunene i nord, fylkeslagene i NDF, tillitsvalgte lokalt at dette arbeidet ikke må stoppe opp etter endt prosjektperiode. De er villige til å bidra videre, noen med både menneskelige og økonomiske ressurser, andre med kun menneskelige ressurser. Man ser elementene i prosjektet opp mot samhandlingsreformen og tror at dette kan inngå der. Derfor er det viktig å videreføre prosjektet i 2-3 år til, slik at man kan få dokumentert mer av resultatene og kan få solgt prosjektet inn i samhandlingsreformen. Målet er å få til varige ordninger med nordnorsk finansiering. 2. Hvordan sikre overføringsverdi til andre regioner i Norges Diabetesforbund Diabetesaksjon i Nord-Norge kan med noen justeringer bli til Diabetesaksjon i xx region andre steder i landet. Det nærmeste er å tenke region midt, i og med at Helse Midt står i startgropen for å utarbeide en regional plan for diabetes. Finansieringen bør komme fra RHF i samarbeid med fylkeskommunene. Norges Diabetesforbund må bidra med brukerkompetanse og arbeidet med motivasjonsgrupper og vurdere om man skal bidra med finansiering i en oppstartsperiode, slik som med Diabetesaksjon i Nord-Norge. Videre er det viktig å se på hvordan de ulike modellene i prosjektet kan brukes videre. 4.4 Videre planer Vi er i dialog med Helse Nord, fylkeskommunene i nord og egen organisasjon for å finne nye samarbeidsmuligheter og økonomisk bidrag til å videreføre arbeidet i minst 2 år fremover. Målet til slutt er å forankre dette i nord så arbeidet ikke legges ned. 32

33 i International Diabetes Federation, Diabetes Atlas, Third Edition. ii iii iv v html?id= vi vii viii ix Anslag basert på blant annet tall fra IDF Diabetes Atlas 3rd edition Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1, 2 og 3, og data fra Oslo (Jenum, MoRo-prosjektet). x UK Prospective Diabetes Study Group. Tight blood pressure control and risk of macrovascular and microvascular disease in type 2 diabetes: UKPDS 38. BMJ 1998;317: xi Jenssen, Trond G (red.): The gap between guidelines and practice in the treatment of type 2 diabetes. A Norwegian Survey. xii Claudi T, Cooper JG, Skogøy K, Hausken MF, Melbye H. Tidskr Nor Lægeforen 1997;117: I tillegg foreligger det nye upubliserte data fra 2005 lagt fram på Diabetesforum xiii Claudi T, Cooper JG, Hausken MF, Michalelsen T, Harboe K, Ingskog W, Østrem A, (2004) Risikointervensjon ved diabetes i allmennpraksis. Oslo: Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: xiv Allgot B: Personer med diabetes - fra brikker til aktører, Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: xv Tuomilehto J, Lindström J, Eriksson JG, et al, for the Finnish Diabetes Prevention Study Group. Prevention of type 2 diabetes mellitus by changes in lifestyle among subjects with impaired glucose tolerance. N Engl J Med 2001;344: xvi 33