PROSJEKT REGULERINGSPLAN CAMPUS ÅS DELUTREDNING LANDSKAPSBILDE 24. OKTOBER 2011 PG CAMPUS ÅS

Transkript

1 PROSJEKT REGULERINGSPLAN CAMPUS ÅS DELUTREDNING LANDSKAPSBILDE 24. OKTOBER 2011 PG CAMPUS ÅS

2 Forside: Kartgrunnlag: Foto: Tunbygningene Cirkus og Tivoli Statsbygg og Statens kartverk Multiconsult AS der annet ikke er oppgitt 2

3 Prosjekt: Tittel: PG CAMPUS ÅS Reguleringsplan for Campus Ås Delutredning reguleringsplan Landskapsbilde Dokumentnummer: PGCAas-PLAN-RAP-0003-rev02 Til: Statsbygg og Ås kommune Kopi: Sammendrag: Multiconsult har på oppdrag fra Statsbygg utredet deltema landskapsbilde i forbindelse med reguleringsplan og konsekvensutredning for samlokalisering av NVH og VI med UMB på Ås. Utredningen følger metoden i Statens vegvesens Håndbok 140 Konsekvensanalyser. Verdier De største verdiene i plan- og influensområdet er knyttet til den gamle landbrukshøyskolens kjerneområde. Dette området er det mest karakteristiske området på campus og er preget av sterke vernehensyn. Parken er anlagt i nyklassisistisk stil og er av internasjonal klasse. Flere av bygningene har monumental utstråling. Tårnet på Tårnbygningen er også et viktig landemerke. Øvrige områder med stor verdi er Ås kirkested og Norderås jordbrukslandskap. Ås kirke er med sin beliggenhet et markant landemerke i området. Jordbrukslandskapet på Norderås inneholder beitemark i ravinedalsider og er et spesielt og viktig landskapselement. Områder med middels til stor verdi er Frydenhaug, boligområde Kaja og Kjerringjordet. Omfang og konsekvens Økt bygningstetthet, økte bygningsvolum og nye dimensjoner på anlegg vil gi den største visuelle konsekvensen av utbyggingsplanene. Den parkmessige delen av anlegget beholdes stort sett urørt, men områder som i dag fremstår som ulike typer landbruksareal med spredt bygningsmasse vil endre karakter til mer urbane strukturer. Gjelder spesielt delområde II Område for husdyrfag og delområde IV Planteskolen. I visuell sammenheng vil mye av denne strukturendringen fremstå som positiv. Planen legger også opp til et langt ryddigere veisystem som vil være lesbart for besøkende som ikke kjenner området. Universitetsområdet vil bli mindre grønt enn det oppleves i dag. Sett utenfra vil økt tetthet, nye volum og mindre jordbruksvirksomhet endre førsteinntrykket av universitetsområdet, særlig fra atkomsten fra E6. Målt opp mot 0-alternativet vurderes planforslaget samlet sett å ha en ubetydelig til liten negativ konsekvens for landskapsbilde. 02 Rapport til førstegangsbehandling VIL VaL LH 01 Intern høringsutgave VIL MSH/VaL LH Rev. Beskrivelse Rev.dato Utarbeidet Kontroll Godkjent 3

4 4

5 Innhold 1 Sammendrag Planprogram Dagens situasjon Konsekvenser av tiltaket Avbøtende tiltak Innledning Bakgrunn Nasjonale og faglige mål og ideal for landskapsbilde Planforslaget Generelt om planforslaget Metode Plan- og influensområde Krav fra planprogrammet Definisjon Tematisk avgrensing Registreringskategorier Vurdering av verdi Vurdering av omfang og konsekvens Landskapsanalyse (dagens situasjon) Overordnede karakteristiske trekk Landform/terrengform Vegetasjon Vann Bebyggelse Andre elementer Skala Totalinntrykk Verdivurdering Delområde I Sentralparken Delområde II Område for husdyrfag Delområde III Frukthagen Delområde IV Planteskolen Delområde V Ås kirkested Delområde VI Frydenhaug

6 6.7 Delområde VII - Sørhellinga/TF Delområde VIII - Boligområde Kaja Delområde IX - Studentsamfunnet/Storebrand Delområde X - Pentagon/Bøhmerwald Delområde XI - Kjerringjordet/Brønnerud Delområde XII - Nordskogen Delområde XIII Norderås jordbrukslandskap Omfang og konsekvensvurdering alternativet Planforslaget Oppsummering landskapsbilde Avbøtende tiltak Andre fagrapporter Referanser

7 Forord Statsbygg har fått i oppdrag av kunnskapsdepartementet å utarbeide skisse- og forprosjekt for flytting av Veterinærinstituttet og samlokalisering og sammenslåing av Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås. Samlokaliseringen krever ny reguleringsplan og planen er så omfattende at den utløser krav om konsekvensutredning. Ved oppstart av planarbeidet ønsket Universitetet for miljø- og biovitenskap å utvide planområdet til å gjelde hele Campus og ikke bare de arealene som flyttingen krever. Statsbyggs arbeid ledes av prosjektsjef Per Roar Nordby. Anders Skauge er ansvarlig for reguleringsarbeidene. Oppdraget med å utarbeide planmaterialet er tildelt Prosjekteringsgruppen Campus Ås. Denne består av de samarbeidende firmaene Multiconsult AS, Henning Larsen Architects A/S, ØKAW AS Arkitekter, Hjellnes consult AS, NNE Pharmaplan A/S og LINK Landskap. Oslo, 24. oktober

8 1 Sammendrag 1.1 Planprogram Fra planprogrammet siteres: "Planlagt bebyggelse i planområdet er av høy kompleksitet, både når det gjelder funksjonelle forutsetninger for bygninger og uteområder, men også når det gjelder den fleksibilitet som skal ligge i plankonseptet for å imøtekomme fremtidige behov. Samtidig er eksisterende campus av høy historisk interesse og verneverdi, noe som krever stor grad av omtanke og hensyntagen ved planlegging av området. I forbindelse med arbeidet med utviklingsplanen er det utarbeidet en landskapsanalyse av landskapsarkitektene Gullik Gulliksen as som kan legges til grunn ved utredningsarbeidet. Det er en føring for utvikling av campus at det legges til rette for hensiktsmessige, fremtidsrettede og arealeffektive bygninger med stor fleksibilitet. Ny bebyggelse skal ligge i gjennomtenkte funksjonelle forhold til hverandre, og i forhold til eksiterende bebyggelse på campus. I konsekvensutredningen skal det redegjøres for: estetikk fjernvirkning og siktlinjer skal utredes og illustreres. hvordan den nye bebyggelsen vil innvirke på overordnede landskapselementer/ landskapskvaliteter, kulturlandskapet, grøntstruktur og hvordan området vil fremstå etter gjennomføring av reguleringsforslaget. eksisterende bebyggelses karakter og særtrekk beskrives og drøftes med tanke på forholdet mellom ny- og eksisterende bebyggelse. Det skal utarbeides illustrasjoner som viser planlagt utvikling sett i forhold til ovenstående i form av 3D-modell, fotomontasje eller lignende." 1.2 Dagens situasjon Overordnede karakteristiske trekk Influensområdet ligger innenfor landskapsregion 03, Leirjordsbygdene på Østlandet, underregion 05.5, Flatbygdene i Follo og indre Østfold. Inndelingen er etter NIJOS (Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, NIJOS rapport 10/2005) sin inndeling av det norske landskapet i regioner etter karakteristiske landskapstrekk. Landskapsregion 03, Leirjordsbygdene på Østlandet, er landets mest oppdyrkete region og omfatter slettebygdene på Romerike, ytre og indre Vestfold, samt deler av Follo og Østfold. Landskapets hovedform er grovt sett et sletteland med mektige løsmasseavsetninger. Det har gjort regionen godt egnet til oppdyrking, og bølgende store åkerflater er vanlig å se. Korndyrking dekker det meste av åkerarealene. Slettelandet er imidlertid mosaikkpreget og oppstykket av lave åser som skaper større og mindre landskapsrom. Gårdstunene ligger ofte åpent til og fungerer derved ofte som blikkfang. Regionens vassdrag preges av stilleflytende elver, men er generelt lite synlige i det lave åslandskapet. Barskog preger 8

9 skogbildet, men oppstykkes ofte av jordbruksmark. Granskog er vanligst på tykkere løsmasser. Grunnlendte koller og åspartier har mye barblandings- eller karrig furuskog, mens raviner og elvedaler har frodigere løv- eller blandingsskoger. Mellom og rundt dyrket mark er løvtreinnslaget stort, enten som linjedrag mellom jorder, som skogskanter eller som kantvegetasjon langs bekker og elver. Edelløvskoger fins spredt, både i elvedaler og raviner eller som små varmekjære lokaliteter i solvente skrenter og lier. (4) Karakteristisk for underregion Flatbygdene i Follo og indre Østfold, er de flate jordbruksarealene på marine leiravsetninger. Lave åspartier skaper skiftninger i landskapet og gjør at jordbruksbygdene varierer fra småskala jordbruksbygder til storskala dyrkingsbasseng. Boliger er i stor grad konsentrert til tettstedene og de større regionsentrene langs Østfoldbanens ytre og indre linje. Underregionen har et godt utbygd veinett. Universitetet for Miljø- og biovitenskap er i følge "Landskapskartlegging i Ås" (5) definert som et eget landskapsområde, Norges Landbrukshøgskole (NLH). Landskapsområde er i omfang tilsvarende som definert influensområde. Landskapsområdet er innholdsrikt med mange ulike opplevelsesfaktorer; først og fremst UMB. Høgskoleparken danner en kompakt grønn og verdig ramme omkring høgskolens eldste bebyggelse i det tradisjonsrike sentralområdet. Høgskolens nyere bebyggelse er ikke ivaretatt med samme forståelse og omsorg for det totale visuelle utemiljøet. Sommerstid går ulike beitedyr ute, inne på selve området. Dette skaper positiv aktivitet og liv i landskapet. Drøbakveien følger landskapet godt der den går øst-vest gjennom området. De åpne jordene gir dybde innenfor området, og er med på å fremheve både vegetasjon og bebyggelse Verdier De største bygnings og landskapsverdiene innenfor influensområdet er i delområde I Sentralparken, delområde V Ås kirkested og delområde XIII Norderås jordbrukslandskap; alle er vurdert til å ha stor verdi. Sentralparken med den eldste bygningsmassen er det karakteristiske området på campus. Flere av bygningene er monumentale, særlig Urbygningen og Tårnbygningen. Tårnet på Tårnbygningen er et viktig landemerke. Sentralparken med Urbygningen og Tårnbygningen gir visuelt en unik fasade for UMB. Parken er anlagt i nyklassisistisk stil og er av internasjonal klasse. Markerte akser/siktlinjer i parken binder sammen bygninger, park og landskap til en helhet, og gjør at området blir oversiktlig. Hovedaksen er fra Urbygningen mot Bøhmerwald i sør. Det er også en visuell kontakt mellom Urbygningen og Nordskogen, samt en siktlinje fra Tårnbygningen mot planteskolen. Fougnerhaugen stikker opp som en markert landskapsform nordvest for Urbygningen og utgjør et viktig skogsområde på UMB. Ås kirkested ligger fint til på toppen av høydedraget nord for campus, omkranset av jordbrukslandskap. Beliggenheten gjør kirken til et markant landemerke i området. Atkomsten til kirken går gjennom en storslått askeallé. Frukthagen på moreneryggen foran kirken er viktig for den visuelle opplevelsen av kirken sett fra vest (Korsegården). 9

10 Norderås jordbrukslandskap består av et åpent åker - og beitelandskap omgitt av skogkledde høydedrag. Området inneholder et kontrastfullt møte mellom det bakkeplanerte og kultiverte landskapet sørøst for Kongeveien og det mer urørte og opprinnelige ravinelandskapet nordvest for veien. Beitemark i ravinedalsider er etterhvert blitt en sjelden kulturmarkstype i korndistriktene, så dette er et spesielt og viktig landskapselement. Delområdene Frydenhaug, Boligområde Kaja og Kjerringjordet/Brønnerud har middels til stor verdi. Frydenhaug ligger som en skogkledd ås nord for Sørhellinga på toppen av Åsmorenen, og fungerer som et romdannede element for UMB-parken. Området har mange kulturminner med flere synlige gravhauger. Boligområdet Kaja er villabebyggelse i blant annet klassisistisk stil fra 1920-tallet. Flere av boligene ble bygget for professorer på høyskolen og tegnet av arkitekt Ole Sverre, som også tegnet bygningene på Landbrukshøgskolen. De tilhørende hageanleggene ble tegnet av Olav L. Moen, som var dosent i hagekunst ved NLH. Kajaområdets vestre del er regulert til bevaring jf. plan- og bygningslovens Kjerringjordet ligger som et åpent og bølgete jordbrukslandskap og har stor betydning for opplevelsen av Universitetsparken og campus. "Ås-eika" på Kjerringjordet er et bevaringsverdig solitærtre og fungerer som et landemerke og symbol for Ås og UMB. Figur 1: Verdikart landskapsbilde. Siktlinjer ut mot landskapet var et viktig motiv i de gamle parkplanene, og er vesentlige kvaliteter i dagens parklandskap. Markerte akser/siktlinjer i parken binder sammen 10

11 bygninger, park og landskap til en helhet, og gjør at området blir oversiktlig. Hovedaksen er fra Urbygningen over Kjerringjordet mot Bøhmerwald i sør. Figur 2 gir en oversikt over de viktigste overordnede siktlinjene i dagens parklandskap. Siktlinjen mellom Urbygningen og Nordskogen er lite markert i dagens situasjon, men den visuelle sammenhengen er likevel viktig. Figur 2: Kartet viser viktige siktlinjer og visuelle sammenhenger i dagens situasjon. 1.3 Konsekvenser av tiltaket Økt bygningstetthet, økte bygningsvolum og nye dimensjoner på anlegg vil gi den største visuelle konsekvensen av utbyggingsplanene. Den parkmessige delen av anlegget beholdes stort sett urørt, men områder som i dag fremstår som ulike typer landbruksareal med spredt bygningsmasse vil endre karakter til mer urbane strukturer. I visuell sammenheng vil mye av denne strukturendringen fremstå som positiv. Planen legger også opp til et langt ryddigere veisystem som vil være fattbart for besøkende som ikke kjenner området. I dag er universitetsområde lite lesbart for utenforstående. Universitetsområdet vil bli mindre grønt enn det oppleves i dag. Ny bygningsmasse har andre dimensjoner enn de gamle høyskolebyggene og de frittliggende instituttene. Det er av avgjørende betydning for den vernete bygningsmassen og parken at ny bebyggelse underordner seg de gamle hovedbygningenes høyder. Konsekvensene av tiltaket er nærmere beskrevet for hver av de fire hovedområder for utbygging, se figur 3. 11

12 Figur 3: Planområdets fire hovedområder Sentralområdet Sentralområdet er i hovedsak sammenfallende med det eldste kjerneområdet for Landbrukshøgskolen. Den parkmessige delen av anlegget beholdes stort sett urørt og store deler av UMB's kjerneområde inklusive Fougnerhaugen, sikres bevart gjennom landsverneplanen. Dagens hovedavkjøring fra fv. 152 Drøbakveien inn i sentralområdet stenges for biltrafikk og parkeringsplassene er foreslått samlet i større enheter i ytterkanten av området. Sentralområdet vil dermed bli bilfritt, noe som er positivt for den visuelle opplevelsen av området. Innenfor sentralområdet åpner planforslaget for en mulig fremtidig bebyggelse mellom Parkgården og Bioteknologibygget. Eksisterende parkeringsplass vest for Bioteknologibygget ligger her godt tilpasset i parken, hvor flere store trær er bevart. Området i seg selv har ikke så stor verdi, men er viktig som en grønn buffer rundt kjerneområdet. En ny bygningsmasse vil kunne redusere den grønne bufferen og vil i noen grad kunne forringe den visuelle opplevelsen av dette. Ny bebyggelse vil ikke tillates å ha gesims som er høyere enn Urbygningen, slik at Urbygningen vil få bestå som et monumentalbygg. Det er positiv at bilene trekkes ut av det samme området. Det rolige og grønne området har også en positiv visuell betydning for opplevelsen av Meieribygningen og Bioteknologibygningen. Den nye bygningsmassen gir lite rom mellom byggene og gjør at Bioteknologibygningens hovedfasade blir lite synlig. Tap av rom mellom bygningene gjør at forholdet mellom sentrale park- og bygningsanlegg og tilgrensende områder vil endre seg. 12

13 Da gjeldende reguleringsplan også inneholder et utbyggingspotensiale i dette området, vil tiltaket sammenlignet med 0-alternativet ha ubetydelige konsekvenser. Planforslaget åpner også for en fremtidig bygningsmasse i 3 etasjer mellom Trillinghusene og Studentsamskipnaden. Studentsamskipnaden rives og området oppgraderes, slik at det oppleves som en av hovedatkomstene til universitetsområdet med en grønn akse mot Smia. Området ved Studentsamskipnaden er i dag noe ustrukturert og vil med de nye planene få et kvalitetsløft ved en tydeligere kvartalstruktur og mer definerte akser. "Trillingene" vil bestå som historiefortellende element og som et "kjennetegn" for UMB. Bebyggelsen skaper også nødvendig luft mellom ny tung etablering på Campus øst og Sentralområdet ved Svanedammen. En ny holdeplass like vest for dagens hovedavkjøring fra Drøbakveien medfører inngrep i det historiske parkområdet og arborete. Deler av en formklippet agnbøkhekk må fjernes, samt en stor lønn og noen mindre trær og busker. Den nye holdeplassen er liten i omfang. Sett fra Urbygningen og det sentrale parkområdet vil den ligge godt skjermet bak et vegetasjonsfelt med store trær og vil ha ubetydelige konsekvenser for den visuelle opplevelsen. Det er også i dagens situasjon busstopp med venteskur etablert i samme område, på begge sider av Drøbakveien. Den nye bygningsmassen i Campus vest, på nordsiden av Urbygningen, tillates oppført i 6 etasjer og har et stort bygningsvolum sammenlignet med Urbygningen. En moderne arkitektur i ny bebyggelse vil stå i kontrast til eksisterende arkitektur, og på den måten bidra til å fremheve Urbygningen. Opplevelsen av Urbygningen som et monumentalbygg vil likevel kunne svekkes sett fra nordsiden på grunn av store forskjeller i dimensjoner og volumer Campus vest Tiltaket vil totalt forandre områdets karakter fra et ustrukturert landlig til et stramt urbant preg. Planforslaget er av god estetisk kvalitet slik at tiltaket vil kunne øke områdets visuelle kvaliteter vesentlig. Planen speilvender parken sør for Urbygningen og forlenger "ur-aksen" (parkaksen) mot Nordskogen, for å etablere et grønt uterom inn i den nye bebyggelsen. Urbygningen vil få en like sentral posisjon som den tidligere hadde, og vil oppleves som et viktig plassdannende element i det nye campusområdet. Samtidig binder det sammen nytt og gammelt. For campus vest er de største visuelle utfordringene knyttet til utbygging i aksen mellom Urbygningen og Nordskogen, samt forslaget om etablering av en bane for halthetsvurdering av hest på det grønne, åpne jordet mellom Veterinærvirksomheten og NOFIMA. Ved plassering av ny bygningsmasse langs og i Uraksen er det avgjørende at Nordskogen i enden av aksen bevarer sin grønne silhuett ubrutt mot himmelen, og at deler av de grønne veggene kan oppleves fra aksen. Ny bebyggelse må ikke lukke universitetsområdet helt fra de omkringliggende natur og kulturlandskapsområdene. Siktlinjer ut mot landskapet var et viktig motiv i de gamle parkplanene, og er vesentlige kvaliteter i dagens landskap. 13

14 Banen for halthetsvurdering og ny parkeringsplass er av slike dimensjoner at hele det grønne beitelandskapet ved husdyravdelingen forsvinner. Dette oppleves negativt for landskapsbildet, da det grønne beitelandskapet skaper en visuell ro for omkringliggende bebyggelse og ville ha fremhevet den nye bygningsmassen/veterinærvirksomheten på en bedre måte. Banen for halthetsvurdering vil ha en mer landbruksmessig karakter enn veterinærvirksomheten, som vil fremstå urbant og parkmessig. For Nordskogen vil tiltaket ha negativ virkning lokalt ved at en mister en bøkebestand som en opplevelseskvalitet. Fjerning av høyspentlinjen i randsonen av Nordskogen vil imidlertid ha positiv effekt for landskapsbildet. Sett utenfra vil økt tetthet, nye volum og mindre jordbruksvirksomhet endre førsteinntrykket av universitetsområdet ved ankomst fra E6. Ved atkomsten fra E6 har en i dag vakkert utsyn mot Ås kirke som ligger på bakkekammen over husdyravdelingen. Foran husdyrbygningene er det et bølgende beitelandskap. Både bygging av en bane for halthetsvurdering i dette kulturlandskapet og bygningsmasse med store dimensjoner foran frukthagen under kirken vil endre denne atkomsten vesentlig. Bruk av vegetasjon, bevisst terrengforming og høyderestriksjoner på nybygg vil sikre at atkomsten fra vest fortsatt får et grønt hovedpreg. Totalt sett vil tiltaket ha en fjernvirkning som vil oppfattes som negativt for landskapsbildet, særlig for atkomsten via fv. 152 fra E6. Nærvirkningen av tiltaket med tanke på veterinærvirksomheten vil oppleves som positivt, da området vil få et kvalitetsløft sammenlignet med 0-alternativet. Figur 4: Illustrasjonen viser ny bygningsmasse i Campus vest. Bane for halthetsvurdering er ikke lagt inn i illustrasjonen. (Illustrasjon: ØKAW Arkitekter). 14

15 1.3.3 Campus nord Campus nord vil få en helt annen karakter, hvor større kontor- og undervisningsbygg med et felles torg vil gi området et mer moderne preg. Delområdet vil få et visuelt kvalitetsløft, i form av større kvalitet på utearealer og en arkitektonisk helhet. Alleen langs Syverudveien strekker seg gjennom delområdet og skal bevares. Den nye stramme og urbane bebyggelsen vil kunne fremheve alleen som et visuelt sterkt element. Fruktkonserveringen vil få en bedre visuell forankring mot det nye ankomsttorget og fremheves som både et visuelt og historisk viktig element i delområdet. Atkomsten til området fra Kirkeveien legges om. Denne etableres litt lenger nord enn dagens løsning. Den nye veistrekningen kobles inn på Syverudveien på det nyanlagte torget. Veiomleggingen gjør at den mer direkte siktlinjen mot kirken brytes. I forhold til landskapsbildet vil dette likevel være uproblematisk, da Ås kirke i dag ikke er synlig fra Kirkeveien, grunnet tett vegetasjon. Det er først når en kommer et godt stykke inn på Syverudveien at kirken er synlig. Figur 5: Atkomsten til Ås kirke. Bilde viser dagens avkjøring fra Kirkeveien. (Foto:Multiconsult). Figur 6: Alléen langs Syverudveien. Ås kirke ligger i enden av denne. (Foto:Multiconsult). Sett utenfra vil all ny bebyggelse innen campus nord være synlig over store områder. Gjeldende reguleringsplan inneholder også en videreutvikling og fortetting av dette området. Sammenlignet med referansealternativet vil derfor tiltaket i planforslaget ha liten negativ effekt for landskapsbilde. Byggehøyder i ny bebyggelse er fastsatt slik at disse underordner seg kirken. 15

16 Figur 7: Illustrasjon over foreslått utviklingspotensiale i Campus nord. Figur 8: Illustrasjonen viser hvordan ny bygningsmasse i Campus nord forholder seg til kirken. Figur 9: Snittet viser hvordan høyden på ny bebyggelse forholder seg til kirken Campus øst Planforslaget fortetter og strammer opp bygningsmassen på Campus øst, slik at kvartalstrukturen tydeliggjøres. På hver side av Høyskoleveien er bygningsmassen trukket godt til side for å gi veien et grønt preg. Den grønne aksen som omfatter rosariet beholdes og videreutvikles i tråd med utvikling av områdene rundt. Siktlinjen fra Sørhellingabygget til 16

17 "Ås-eika" og Bøhmerwald er ivaretatt. Damsgård med hageanlegg er forutsatt fredet og forandres ikke visuelt. Delområdet vurderes totalt sett å få et visuelt kvalitetsløft, som gir en liten positiv konsekvens. Frydenhaug er den skogkledde toppen av Åsmorenen, og fungerer som en grønn bakvegg for Campus øst. Ved en fremtidig utbygging i Campus øst er det viktig at Frydenhaug bevarer sin grønne silhuett. Med byggehøyder på 3 og 4 etasjer blir dette ivaretatt i planforslaget. Ved atkomst fra øst (fra Ås sentrum) vil økt tetthet og økte høyder på bebyggelse på Campus øst gjøre at dette området vil fremstå som en mer sentral del av universitetsområde. Det vil være uheldig å fjerne det visuelle skillet mellom dette arealet og Sentralområdet. I dag gir terrengforskjeller, vegetasjon og bygningsmasse en avstandssone mellom områdene. Det bør legges vekt på å opprettholde Kirkeveien med en åpen sone langs veien som et skille mellom Campus øst og det gamle sentralområdet. Figur 10: Illustrasjon over foreslått utviklingspotensiale i Campus øst. Figur 11: Snitt som viser byggehøyder på ny og gammel bebyggelse. Til venstre Sørhellinga bygget og til høyre ny bygningsmasse i TF-kvartalet. 17

18 Tabell 1: Oppsummering av konsekvenser for landskapsbilde/sammenstilling av verdi, omfang og konsekvens. Konsekvensvurderingene er utført i henhold til 0-alternativet som er gjeldende planstatus, ikke dagens faktiske situasjon. Se beskrivelse av 0-alternativet i kapittel 7.1. Delområde I Delområde II Delområde III Delområde IV Delområde V Delområde VI Delområde VII Delområde VIII DELOMRÅDE VERDI OMFANG KONSEKVENS Stor Liten Middels Liten til middels Stor Middels til stor Liten til middels Middels til stor Ubetydelig til lite negativt Lite til middels positivt Lite negativt Middels positiv Lite negativt Intet til lite negativt Middels positivt ( 0 ) ( 0 ) ( - ) ( + ) ( - ) ( 0 ) ( + ) Intet ( 0 ) Delområde IX Middels Intet ( 0 ) Delområde X Delområde XI Delområde XII Delområde XIII Liten til middels Middels til stor verdi Middels Stor Intet ( 0 ) Lite negativt Lite negativt Intet til lite negativt Samlet konsekvens 0 / - ( - ) ( - ) ( - ) 18

19 Figur 12: Kartet gir en oversikt over tiltakets konsekvenser av tiltaket for de ulike delområdene. 1.4 Avbøtende tiltak Ved plassering av ny bygningsmasse langs og i den nye "Ur-aksen" må man sikre at Nordskogen bevarer sin grønne silhuett utbrudd mot himmelen, og at deler av de grønne veggene kan oppleves fra Uraksen. Ny bebyggelse må ikke lukke universitetsområdet helt ute fra de omkringliggende områdene. Sett utenfra vil økt tetthet og nye volum endre inntrykket av universitetsområdet. En bane for halthetsvurdering og bygningsmasse med store dimensjoner foran frukthagen under kirken vil endre atkomsten fra E6 vesentlig. Bruk av vegetasjon, bevisst terrengforming og høyderestriksjoner på nybygg bør sikre at atkomsten fra vest fortsatt får et grønt hovedpreg. Nye, tunge bygningsvolum gir behov for nyplanting av vegetasjon med stor tyngde. Ved utarbeidelse av detaljplaner bør en legge vekt på etablering av kraftige og høye plantinger som kan forsterke de nye grønne korridorene mellom bebyggelsen og natur- og kulturlandskapene rundt universitetet. En har ikke i analysen gått i detalj på utforming av ny bebyggelse i forhold til den eksisterende på campus. Det vil være viktig å ha et bevisst forhold til hvilke nybygg som fortjener en signalbyggutforming og hvilke som bør underordne seg en helhet. 19

20 2 Innledning 2.1 Bakgrunn Stortinget har bestemt at Norges Veterinærhøgskole skal lokaliseres på Ås og samorganiseres med Universitet for Miljø og Biovitenskap (UMB). En forutsetning for dette er at NVHs nærmeste samarbeidspartner, Veterinærinstituttet, også flyttes. Norges Veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet er i dag lokalisert ved Adamstuen i Oslo. Gjennom dette ønsker man å legge til rette for et større og fremtidsrettet utdannings- og forskningsmiljø innen biovitenskap. Statsbygg og institusjonene har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet igangsatt arbeid med sikte på flytting av Norges Veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet til UMB's område på Ås, og sammenslåing av UMB og Norges Veterinærhøgskole. Det er gjort en gjennomgang av institusjonenes behov ved lokalisering samlet på Ås (rom- og funksjonsprogram). I tillegg er det gjort en vurdering av ulike lokaliseringsforslag. En utviklingsplan for prosjektet ble ferdigstilt i november Arbeidet med gjennomføring av skisseprosjekt, forprosjekt og reguleringsplan med konsekvensutredning ble startet opp i Reguleringsplanen vil danne det juridiske grunnlaget for gjennomføringen av samlokaliseringen, og skal bidra til at fremtidige behov for videreutvikling av Campus Ås blir ivaretatt, samtidig som de store verneverdiene tas vare på. 2.2 Nasjonale og faglige mål og ideal for landskapsbilde Høgskoleparken regnes som et hovedverk i norsk hagekunst under nyklassisismen på tidlig 1900-tallet, med et system av siktakser som binder sammen parkrommene. Parkplanen er utarbeidet av Olav Leif Moen i 1924 (senere flere revisjoner). Hagekunstlinjen ble opprettet i 1919 med Olav L. Moen, dosent i hagekunst, som leder fra Han gjorde et pionerarbeid innenfor landskapsarkitekturen eller hagekunsten i Norge. Universitetsparken ble hans hovedverk og er et av de mest gjennomførte nyklassisistiske parkanleggene i Norge. Parken skulle være en ramme om høyskolen og en synlig basis for undervisningen i hagekunst. Parken skulle brukes direkte i undervisningen og inneholde dendrologiske samlinger (trær og busker), blomsterplantinger og plener. (1) UMB-parken inneholder et av Norges eldste arboretum, og er av internasjonal interesse. Arboretet inneholder ca. 835 ulike lignoseslag, rosarium og staudehage (2). Mål for tiltaket i forhold til landskapsbilde er angitt i følgende punkter: Sikre verneverdige bygningsmiljøer og uteområder/parkanlegg. UMB's gamle kjerneområde foreslås nå fredet/vernet gjennom landsverneplanen for Kunnskapsdepartementet (KD). Den nye bygningsmassen må forholde seg til den eksisterende på en god måte, både når det gjelder volumer, arkitektonisk utforming og materialbruk. De gamle bygningene (Urbygningen, Tårnbygningen mfl) må bestå som landemerker og fokusbygninger. 20

21 Ny bygningsmasse skal så langt mulig underordnes landskapet og gis en best mulig tilpasning til landskaps- og terrengformer/omgivelsene. Ny bygningsmasse må tilpasses Fougnerhaugen. Ny bygningsmasse må ta hensyn til Ås kirke som et viktig landemerke. Opprettholde campusområdets åpne struktur, ivareta og styrke siktlinjer og forbindelser. Vegetasjon som er særlig viktig som landskapselement eller utgjør viktige naturstrukturer skal i størst mulig grad bevares. Herunder også arboretet. Det nye/utvidete parkanlegget skal ha høy kvalitet og gi brukerne stimulanser. Å være bevisst på og tenke universell utforming i all prosjektering. Det skal søkes etter best mulig løsninger for miljø i all planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold Helhetsplanen Sammenslåingen av NVH og UMB vil påvirke UMB-områdets struktur og bygningsmasse. For å se samlokaliseringen i sammenheng med hele Campusområdets verdier og utvikling, satte UMB i gang arbeid med utarbeidelsen av en helhetsplan i 2010 (5). Gjennom dette arbeidet ønsket man å legge grunnlaget for ivaretakelse av universitetets landskapsmessige, bygningsmessige og miljømessige kvaliteter ved samlokaliseringen. Hovedmålene i helhetsplanen har vært: Å styrke forbindelsen mellom lokalsamfunnet og universitetet Å utforme et rasjonelt og effektivt trafikksystem som ivaretar alle typer trafikanter Å etablere en tydelig atkomst Å vitalisere universitetsområdets naturlige sentrum og binde sammen de ulike deler av campus med bevisst bruk av knutepunktene i anlegget Å opprettholde campusområdets åpne struktur, ivareta og styrke siktlinjer og forbindelser Å tilrettelegge for opplevelsen av ett nytt universitet, både fysisk og innholdsmessig Å forsterke og ivareta eksisterende landskapsmessige, bygningsmessige kvaliteter Å tilrettelegge for god og effektiv tomteutnyttelse Å oppruste og transformere antikvariske bygninger til dagens bruk og finne funksjoner som passer til byggene Helhetsplanen er utformet med visuelle presentasjoner. Presentasjonene gir en oversikt over dagens verneinteresser, landskapsmessige kvaliteter og bygningsmessige forhold. Helhetsplanen legger opp til at fellesfunksjoner skal benyttes til å knytte sentralområdet bedre sammen med de ulike tyngdepunktene i fagmiljøene i Campusområdet, som til dels ligger et stykke fra sentralområdet. Helhetsplanen har også forslag til hvordan de blågrønne områdene kan styrkes og bindes sammen. Det overordede grepet som helhetsplanen foreslår for veisystemet er etablering av en ny ringvei, en ny internvei fra vest, parkeringsplasser i tilknytning til ringveien, samt å unngå trafikk i det vernede området. Helhetsplanens forslag til arrondering av F-tomta for etablering av NVH/VI avviker fra Utviklingsplanens forslag. Helhetplanen tar til orde for å speilvende parken sør for 21

22 Urbygningen og forlenge ur-aksen mot Nordskogen, for å etablere et tilsvarende uterom inn i den nye bebyggelsen. Urbygningen vil da få den sentrale posisjon den tidligere også hadde, og vil oppfattes som et viktig plassdannende element i det nye Campusområdet samtidig som det binder sammen nytt og gammelt område. Figur 13: Helhetsplanen legger bl.a. opp til etablering av en grønn akse, "Uraksen", som en speilvending av parken foran Urbygningen. Dette gir et tilsvarende verdig uterom inn i den nye begyggelsen, og Urbygningen får også tilstrekkelig rom rundt seg og vil være et plassdannende element i det nye atkomstområdet. (Kilde: ØKAV arkitekter). Helhetsplanen foreslår at fellesfunksjoner plasseres i knutepunktene. Universitetsfunksjoner, bygninger knyttet til undervisning, bør ligge så sentralt som mulig, og øvrige områder kan inneholde en blanding av universitetsbygg og forskerrelatert virksomhet. Næringsvirksomhet foreslås lagt i periferien. Helhetsplanens forslag til løsninger ble tatt godt i mot av alle involverte parter, og er sammen med utviklingsplanen lagt til grunn for prosjekteringen av konkrete løsninger Landsverneplanen for Kunnskapsdepartementet Det er utarbeidet en verneplan for Campus som p.t. ikke er formelt vedtatt. Planen omhandler bevaringsverdige parkområder og bygninger i det sentrale campusområdet. I gjeldende reguleringsplan er deler av Campus regulert som spesialområde bevaring i 22

23 medhold av plan- og bygningsloven (kjerneområdet med Tunbygningene, Urbygningen og Tårnbygningen med tilhørende parkområde). Det samme området, og de nevnte bygningene over, er i verneplanen foreslått fredet i medhold av kulturminneloven. Andre bygninger og parkområder er foreslått til et litt mildere vern, bevaring iht. plan- og bygningsloven, se figur 14. Kunnskapsdepartementet har per juni 2011 verneforslaget til behandling. I følge Statsbygg og Riksantikvaren forventes ikke større endringer i planen før fredningsvedtak fattes. Figur 14: Utdrag fra kompleksrapporten til Landsverneplanprosjektet. Dette representerer verneforslaget som Kunnskapsdepartementet har til behandling. Blå bygninger er bygninger som foreslås fredet iht. kulturminneloven, gule bygninger foreslås bevart gjennom plan- og bygningsloven. Tilsvarende for parkområder blåskraverte områder foreslås fredet, gulskraverte bevart Landskapskonvensjonen Den europeiske landskapskonvensjonen trådte i kraft 1. mars Hovedintensjonen med konvensjonen er å styrke ivaretakelsen av landskap gjennom vern, forvaltning og planlegging. Konvensjonen gir føringer for planlegging og forvaltning av landskapet. Hovedmålet er å sikre representative og sjeldne nasjonale landskapstyper, verne og pleie stedskarakter og identitet, samt å unngå å forringe rikdommer og mangfoldet av landskapstyper i Europa. Norge har gjennom denne konvensjonen forpliktet seg til å gjennomføre konkrete tiltak, som skal bidra til å styrke innbyggernes livskvalitet og helse og samtidig fremme 23

24 bærekraftige og attraktive lokalsamfunn. Miljøverndepartementet har hovedansvaret for å følge opp. Tiltakene er følgende: A Styrke bevisstheten om landskapet B Utvikle kunnskap og ferdigheter C kartlegge og vurdere dagens landskapskvaliteter og endringsprosesser D Utforme mål for fremtidig landskapskvalitet E Forankre gjennomføringen i forpliktende planer og vedtak. Et forslag til verneplan for UMB er nå til behandling i Kunnskapsdepartementet. Arbeidet startet i 2006 da et første forslag til verneplan ble utarbeidet. Planen omfatter den sentrale og eldste delen av universitetsområdet som er regulert til spesialområde bevaring og fredning. Arbeidet med verneplanen er ikke et direkte tiltak som følge av iverksettelsen av landskapskonvensjonen, men vil likevel være et viktig arbeid i denne sammenheng. 24

25 3 Planforslaget 3.1 Generelt om planforslaget Bakgrunnen for planforslaget er Stortingets vedtak om flytting av Norges veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet til UMB på Ås. NVH og UMB skal også organisatorisk slås sammen til et samlet universitet, foreløpig med arbeidstittelen Det nye universitet. Det må etableres ny bygningsmasse for å romme veterinærvirksomheten. Tabell 2 viser forventet økning i antall studenter og ansatte på Campus Ås som følge av samlokaliseringen. Veterinærvirksomheten vil bidra med 500 flere studenter og 975 flere ansatte i Den største veksten studentveksten vil komme som følge av vekst på UMB. Tabellen viser at det forventes at antall studenter øker fra i 2011 til i Samlet vil det i 2018 være studenter og ansatte på Campus, mot i dag. Dette forutsetter at det tilrettelegges for utviklingsmuligheter på hele Campus. Samtidig er det sterke kulturmiljøverdier i området, og også flere andre hensyn å ta. Utvikling av ny bygningsmasse må ikke gå på bekostning av disse verdiene. Reguleringsplanforslaget legger opp til å beholde uutnyttet utbyggingspotensial fra gjeldende reguleringsplaner, i tillegg til å øke utbyggingspotensialet på noen områder. I det følgende gis en kort gjennomgang av hva planforslaget innebærer i fire deldområder innenfor planområdet, se figur 15. Tabell 2: Viser dagens antall studenter og ansatte på Campus, og forventet antall studenter og ansatte i

26 Figur 15: Planområdets fire hovedområder. Figur 16: Figuren viser planlagt og ny bebyggelse innenfor planområdet. Eksisterende bebyggelse har mørk farge, planlagt bebyggelse og utbyggingspotensiale er vist med lys rosa farge. Bygg med orange farge vil inneha viktige fellesfunksjoner og fungere som sentrale møtepunkter. Torg er vist med gult. 26

27 3.1.1 Sentralområdet Felt OP9-11 betegnes som Sentralområdet. Det eldste området til Norges Landbrukshøgskole innehar store kulturmiljøverdier. Kunnskapsdepartementet er per dato i sluttfasen av utarbeidelsen av Landsverneplan for Kunnskapsdepartementets bygninger. Reguleringsplanen er tilpasset fredningsvedtaket, slik det antas å bli. Den overveiende delen av sentralområdet vil bli bevart som i dag. Eksisterende reguleringsplan inneholder utbyggingspotensial mellom Parkgården og Bioteknologibygget (OP10). Planforslaget legger opp til å videreføre dette. Det kan oppføres et nytt bygg på dagens parkeringsplass. Nytt i dette planforslaget er forslaget om å innpasse et nytt bygg i området mellom Bioteknologibygget og bolighusene Trillingene, OP11. Denne sentrale tomten er ønskelig å ha som utbyggingsreserve som et bindeledd mellom Sentralområdet, Campus øst og Campus nord. Figur 17: Utsnitt av plankartet, sentralområdet Campus vest OP1 8, E, GT, T1 og LNF1-2 betegnes som Campus vest. Veterinærvirksomheten (OP5) etableres mellom Fougnerhaugen og Nordskogen, sør-vest for aksen mellom Nordskogen og Urbygningen, kalt Uraksen. Planen gir mulighet for en stor bygningsmasse. Bebyggelsen tillates i inntil 4 etasjer, i tillegg til to etasjer under bakkeplan mot Uraksen. Mange bygninger nord for Urbyningen må rives for å kunne etablere den nye bebyggelsen, blant annet Senter for husdyrforsøk. Gjennom etablering av Uraksen videreføres parken som ligger sørøst for Urbygningen, og dette markerer Urbygningen som et tyngdepunkt på Campus. I Uraksen vil det etableres 27

28 gjennomgående kommunikasjonslinjer for allmenn ferdsel. Området skal med unntak av Fellesbygget (OP7), eksisterende bygninger og deler av OP5 i nord ikke bebygges, men bestå av naturlig vegetasjon, grøntområder og park, samt torg og ankomstarealer/hcparkering og sykkelparkering. Mellom Uraksen og frukthagen er det avsatt et byggeområde (OP6) som i første omgang tenkes brukt til parkering, men som på lengre sikt tillates bebygd. Rundt dagens Jordfagbygning (OP8) er det ikke planlagt særskilte byggetiltak, men planforslaget gir høyde for høyere utnytting og noe tilbygg. Reguleringsplanen legger til rette for å etablere et biobrenselanlegg (E) nordøst i delområdet mot Nordskogen. Det skal plantes vegetasjonsbelte mellom biobrenselanlegget og OP5. Figur 18: Forslag til reguleringsplankart for Campus vest. 28

29 3.1.3 Campus nord Felt OP12-14/15, samt felt LNF 3 og 4, betegnes Campus nord. Området sør for kirken har i dag en ustrukturert og sammensatt bygningsmasse. Planforslaget legger opp til en relativt stor økning av utbyggingspotensialet. Planteforskningsvirksomheten som holder til her, trenger større plass. Kirkeveien omlegges noe i krysset mot Kongeveien, og det legges opp til etablering av et torg (T3) med utbyggingsområder (OP12, OP13 og OP14) rundt. Sør for dette, mot Høgskoleveien, foreslås et utbyggingsområde for hagebruk (OP15). Her kan det etableres visningshager for publikum ( Liv Levende ). Området mellom utbyggingsområdet og Nordskogen foreslås opprettholdt som landbruksområde (LNF3 og LNF4). Søndre del er UMB's eplehage og uteområde for forskning på ulike typer planter. Nordre del har dårligere vekstforhold og kan være aktuelt som et reserveareal for publikumsvirksomhet tilknyttet landbruket, for eksempel til besøksgård. Det er funnet og regulert inn flere automatiske kulturminner i LNF-områdene. Figur 19: Forslag til reguleringsplankart for Campus nord. 29

30 3.1.4 Campus Øst Felt OP17 23 betegnes som Campus øst. Østre del av Campus har i dag bygg med undervisningslokaler og kontorer. Dette området, som er den del av Campusområdet som ligger nærmest Ås sentrum, gis gjennom reguleringsplanen mulighet for en høyere utnyttelse enn i dag. Området vil utgjør et av to tyngdepunkter på Campus sammen med området på Campus vest der veterinærvirksomheten skal lokaliseres. Planen gir mulighet til oppføring av flere nye bygg i opp til 4 etasjer. Bebyggelsen skal trappes ned mot ytterkantene av området. Sentralt i Campus øst ligger et grøntareal (G1) som fortsatt skal benyttes til park og rosarium. Damgården i OP22 skal bevares. Figur 20: Forslag til reguleringsplankart for Campus øst Trafikkløsning Gjennom planen vil flere eksisterende avkjørsler stenges, bl.a. dagens hovedavkjøring vest for Meierikrysset. Det er valgt å samle mest mulig av trafikken til Veterinærhøgskolen, Veterinærinstituttet, Fellesbygget, Sagabygget, Urbygningen og Husdyrfagbygget via en ny rundkjøring på fv. 152 Drøbakveien. Via denne rundkjøringen vil det alt vesentlige av trafikk 30

31 av besøkende, ansatte og vareleveringer til dette området komme inn i ny veitrase, V2, langs Arboretveien og rundt Fougnerhaugen. Leveranser til Veterinærinstituttet vil føres inn en egen atkomstvei fra Osloveien, V4. Denne vil normalt være åpen for trafikk, men skal kunne stenges ved eventuelle sykdomsutbrudd. Sentralområdet, Campus nord og Campus øst vil i tillegg betjenes via rundkjøringen i Meierikrysset og avkjørsler fra Kirkeveien. Fv 152 Drøbakveien vil være kollektivaksen med 3 holdeplasser gjennom Campusområdet som i dag. Holdeplassen på høyde med Urbygningen rustes opp med busstopp for begge retninger på nordsiden av Drøbakveien. Venteskur, informasjonssystem og gangforbindelse forutsettes opprustet. Parkeringsplasser vil bli samlet i større enheter i utkanten av delområdene. 31

32 4 Metode Metodikken bygger på Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser. I henhold til håndbok 140 er en vanlig definisjon av landskap et område som er formet under påvirkning fra og samspillet mellom naturlige og menneskeskapte faktorer. Delområder er definert, avgrenset og vurdert etter et sett kriterier som er tilpasset ulike registreringskategorier. Ut fra deres betydning for landskapsbilde er de rangert på en tredelt skala fra liten til stor verdi. Delområdenes verdi er vurdert ut fra en helhet, enkeltelementer i områdene kan ha høyere verdi enn den som er foreslått samlet. Det er utarbeidet registreringskart og verdikart hvor verdi for alle delområder fremkommer. Etter visse kriterier blir omfanget av tiltaket vurdert for hvert enkelt delområde. Konsekvensen fremkommer ved å sammenholde verdien mot omfanget dvs. om tiltaket vil redusere eller styrke områdets verdi. Konsekvensen graderes etter en gitt matrise, Konsekvensvifta. Konsekvensen angis på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens ( ) til meget stor negativ konsekvens ( ). Avslutningsvis sammenstilles konsekvenser i hvert delområde til en samlet konsekvensvurdering. 4.1 Plan- og influensområde Planområdet er definert ved reguleringsplanens avgrensning. Dette ligger fast for alle fagtema som utredes. I tillegg til detaljerte registreringer innenfor planområdet er det gjort en mer overordnet registrering av landskapsbilde i influensområdet. Influensområde for landskapsbilde defineres som det området som visuelt berøres av tiltaket, og som dermed kan strekke seg til dels langt ut over planområdet. Influensområdet er arealer som ligger utenfor det definerte planområdet, som kan bli påvirket av tiltaket og/eller må sees i sammenheng med arealer innenfor planområdet. Influensområdet avgrenses til området der det forventes direkte visuelle virkninger av tiltaket. På kartet under er plan- og influensområde tegnet inn. 32

33 Figur 21: Planområdet er vist med svart stiplet strek og influensområdet med orange stiplet strek. 4.2 Krav fra planprogrammet Fra planprogrammet siteres: "Planlagt bebyggelse i planområdet er av høy kompleksitet, både når det gjelder funksjonelle forutsetninger for bygninger og uteområder, men også når det gjelder den fleksibilitet som skal ligge i plankonseptet for å imøtekomme fremtidige behov. Samtidig er eksisterende campus av høy historisk interesse og verneverdi, noe som krever stor grad av omtanke og hensyntagen ved planlegging av området. I forbindelse med arbeidet med utviklingsplanen er det utarbeidet en landskapsanalyse av landskapsarkitektene Gullik Gulliksen as som kan legges til grunn ved utredningsarbeidet. Det er en føring for utvikling av campus at det legges til rette for hensiktsmessige, fremtidsrettede og arealeffektive bygninger med stor fleksibilitet. Ny bebyggelse skal ligge i gjennomtenkte funksjonelle forhold til hverandre, og i forhold til eksiterende bebyggelse på campus. I konsekvensutredningen skal det redegjøres for: estetikk fjernvirkning og siktlinjer skal utredes og illustreres. hvordan den nye bebyggelsen vil innvirke på overordnede landskapselementer/ landskapskvaliteter, kulturlandskapet, grøntstruktur og hvordan området vil fremstå etter gjennomføring av reguleringsforslaget. 33

34 eksisterende bebyggelses karakter og særtrekk beskrives og drøftes med tanke på forholdet mellom ny- og eksisterende bebyggelse. Det skal utarbeides illustrasjoner som viser planlagt utvikling sett i forhold til ovenstående i form av 3D-modell, fotomontasje eller lignende." 4.3 Definisjon I henhold til håndbok 140 er en vanlig definisjon av landskap et område som er formet under påvirkning fra og samspillet mellom naturlige og menneskeskapte faktorer. Dette er også i tråd med landskapskonvensjonens bruk av begrepet. I samme bok 140, kap. 6, beskrives det at tema landskapsbilde/bybilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av et nytt tiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves fra planområdet. Landskapsbilde omfatter omgivelsene fra tette bylandskap til det uberørte naturlandskap. 4.4 Tematisk avgrensing I tema landskapsbilde er det områdenes visuelle kvaliteter som blir behandlet. De visuelle forholdene knyttet til naturlandskapet og vegetasjon som visuelt element i landskapet behandles under tema landskapsbilde. Artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø. De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges under landskapsbilde. Landskapets historiske innhold, forståelsen av historien, vektlegges under tema kulturmiljø. Stedets sosiale liv og betydning for de som bor i eller er brukere av et område er behandlet under temaet nærmiljø og friluftsliv. Reduksjon av utearealenes funksjonelle kvaliteter som følge av støy, støv, luftforurensning og lokalklimatiske endringer, vurderes under nærmiljø og friluftsliv. 4.5 Registreringskategorier Følgende registreringskategorier benyttes som grunnlag for verdivurderingen: Landform/terrengform (daldrag, lier, skrenter, fjell, rygger m.m.) Vegetasjon (sammenhengende vegetasjonsdekker, skogsarealer, vegetasjonsbelter, parker, alleer m.m.) Vann (innsjøer, bekker og elver) Bebyggelse (bebyggelsestyper, bebyggelsesstruktur, samt rommene mellom bygningene m.m.) Andre elementer (veger, gater, kraftlinjer, akser, utsiktspunkter, siktakser, landemerker, monumentalbygg m.m.) 34

35 Hvert element skal kartfestes og beskrives i korte trekk. Det skal bl.a. redegjøres for skalaforhold, retninger, romvirkninger og strukturer. 4.6 Vurdering av verdi For å fastsette verdien av landskapsbildet er det nødvendig å se på de ulike komponentene i landskapsbildet, slik de er nevnt over. De ulike komponentene tillegges vekt etter hvilken betydning de har for landskapsbildet i det aktuelle landskapet. Verdivurderingen tar utgangspunkt i tre ulike områdetyper: Områder der naturlandskapet er dominerende Områder i spredtbygde strøk Områder i by og tettbygde strøk Hvert delområde skal plasseres i en av de tre områdetypene. Det er utarbeidet kriterier for hver områdetype, kriteriene er gjengitt i tabell 3. Utgangspunktet for verdivurderingen er at områder som er typiske eller vanlige for stedet har middels verdi. Det skal spesielt redegjøres for hvert enkelt områdes klassifisering. 4.7 Vurdering av omfang og konsekvens Tiltakets omfang beskrives gjennom virkning på elementene i landskapet. Omfanget er knyttet til endring av terreng/landform og tiltaket som visuell barriere, samt tiltakets eksponering og landskapets sårbarhet. Inngrepets virkning på landskapsbildet vurderes som fjernvirkning eller nærvirkning. Ved fjernvirkning har inngrepet virkning på store områder, mens det ved nærvirkning først og fremst påvirker et mindre område. Konsekvensen fremkommer, som vist i figur 22, som et produkt av verdi og omfang for hvert enkelt delområde. 35

36 By og tettbygde strøk Tiltakets utforming Spredtbygde strøk Tiltakets dimensjon/skala Naturlandskapet Tiltakets lokalisering og linjeføring Samlokalisering av NVH og VI med UMB på Ås. Tabell 3: Verdikriterier for delområder innen tema landskapsbilde Verdi Kriterier Tabell 4: Kriterier for å vurdere omfang for tema landskapsbilde Omfang Tiltaket vil: L - med reduserte visuelle kvaliteter stor positiv neppe aktuell M - med visuelle kvaliteter som er typiske/ representative for landskapet i et større område/region - med visuelle kvaliteter som utgjør et vanlig godt totalinntrykk middels positiv lite eller intet framheve landskapets/stedets form og elementer, og tilføre landskapet nye kvaliteter stort sett være tilpasset/ha visuell forankring S - med spesielt gode visuelle kvaliteter enn det som er vanlig i et større område/region - der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng middels negativt stort negativt stedvis dårlig tilpasset/har stedvis dårlig visuell forankring dårlig tilpasset til/forankret L - med reduserte visuelle kvaliteter - hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen utgjør et mindre godt totalinntrykk stor positiv erstatte eller endre eksisterende veger eller anlegg slik at disse vil stå i et harmonisk forhold M S L M S - med visuelle kvaliteter og som er typiske/ representative for landskapet i et større område/region - hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen utgjør et vanlig godt totalinntrykk - med spesielt gode visuelle kvaliteter enn det som er vanlig i et større område/region - hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen utgjør et spesielt godt eller unikt totalinntrykk - bryter med byformen og utgjør et mindre godt totalinntrykk - med reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk. - som er tilpasset byformen og utgjør et vanlig godt totalinntrykk - med visuelle kvaliteter som er vanlige eller utgjør et vanlig godt totalinntrykk - som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk - om har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk middels positiv lite eller intet middels negativt stort negativt stor positiv middels positiv lite eller intet middels negativt stort negativt erstatte eller endre eksisterende veger eller anlegg slik at disse vil stå i et noe mer harmonisk forhold stort sett stå i et harmonisk forhold stå i et lite harmonisk forhold sprenge landskapets og omgivelsenes skala framheve omgivelsenes kvaliteter og særpreg styrke omgivelsenes kvaliteter og særpreg stort sett være tilpasset omgivelsene stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene dårlig tilpasset omgivelsene 36

37 Figur 22: Fastsettelse av konsekvens ut fra verdi og omfang. (Kilde: Fra Statens vegvesens Håndbok 140). 37

38 5 Landskapsanalyse (dagens situasjon) Temaet landskapsbilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene. Temaet tar for seg hvordan disse endres som følge av tiltaket og hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene. Dette kapittelet inneholder en registrering og analyse av landskapet i planområdet, samt innenfor definert influensområde. Først er landskapsregionen og underregionen som inngår i området beskrevet, deretter beskrives elementtyper som landform/terrengform, vegetasjon, vann, bebyggelse, siktakser, landemerker, skalaforhold og romvirkninger innenfor landskapsområde og definert influensområde. Til slutt beskrives og verdisettes områder med enhetlig landskapskarakter. 5.1 Overordnede karakteristiske trekk Influensområdet ligger innenfor landskapsregion 03, Leirjordsbygdene på Østlandet, underregion 05.5, Flatbygdene i Follo og indre Østfold. Inndelingen er etter NIJOS (Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, NIJOS rapport 10/2005) sin inndeling av det norske landskapet i regioner etter karakteristiske landskapstrekk. Landskapsregionene er den øverste enheten i en hierarkisk inndeling av landskapet, der underregioner og landskapsområde utgjør de lavere nivåene i NIJOS sin inndeling. Fysiske skiller i landskapet som høydedrag og vegetasjon danner gjerne klare yttergrenser for et landskapsområde, men også likhetstrekk i landskapsinnhold, helhet, variasjon, intensitet og identitet kan være avgjørende for grensedragningen. Overgangen fra et landskapsområde til det neste kan og være gradvis med gjensidig innsyn i hvert område. Grensen er i så fall lagt der en beveger seg fra det typiske i det ene landskapsområdet til det typiske i det andre. I slike tilfelle har en et slags fellesareal for begge. To eller flere landskapsområder kan og ha felles innsyn i fjerne eksponerte landskapsområder. Et landskapsområde er et eller flere visuelt avgrensede landskapsrom med et eget særpreg. Landskapsregion 03, Leirjordsbygdene på Østlandet, er landets mest oppdyrkete region og omfatter slettebygdene på Romerike, ytre og indre Vestfold, samt deler av Follo og Østfold. Landskapets hovedform er grovt sett et sletteland med mektige leiravsetninger/ løsmasseavsetninger. Det har gjort regionen godt egnet til oppdyrking, og bølgende store åkerflater er vanlig å se. Korndyrking dekker det meste av åkerarealene. Slettelandet er imidlertid mosaikkpreget og oppstykket av lave åser som skaper større og mindre landskapsrom. Gårdstunene ligger ofte åpent til og fungerer derved ofte som blikkfang. Regionens vassdrag preges av stilleflytende elver, men er generelt lite synlige i det lave åslandskapet. Barskog preger skogbildet, men oppstykkes ofte av jordbruksmark. Granskog er vanligst på tykkere løsmasser. Grunnlendte koller og åspartier har mye barblanding eller karrig furuskog, mens raviner og elvedaler har frodigere løv eller blandingsskoger. Mellom og rundt dyrket mark er løvtreinnslaget stort, enten som linjedrag mellom jorder, som skogskanter eller som kantvegetasjon langs bekker og elver. Edelløvskoger fins spredt, både i elvedaler og raviner eller som små varmekjære lokaliteter i solvente skrenter og lier. (1) 38

39 Karakteristisk for underregion Flatbygdene i Follo og indre Østfold, er de flate jordbruksarealene på marine leiravsetninger. De marine avsetningene dekker store deler av underregionen, og består hovedsaklig av leire som er bekkeravinert og senere planert og tilrettelagt for et intensivt mekanisert jordbruk. Mektige leiravsetninger fyller opp forsenkningene, slik at fjellgrunnen stikker opp som "øyer, holmer og skjær". Dette er den nest største oppdyrkede underregionen i landet. Lave åspartier skaper skiftninger i landskapet og gjør at jordbruksbygdene varierer fra småskala jordbruksbygder til storskala dyrkingsbasseng. De lave åspartiene er dels artsfattig gran- og barblandingsskoger, mens blåbærgranskog har størst utbredelse på leirjordens flate og næringsfattige mark. Boliger er i stor grad konsentrert til tettstedene og de større regionsentrene langs Østfoldbanens ytre og indre linje. Underregionen har et godt utbygd veinett. Landskapsområdeinndeling: Universitetet for Miljø- og biovitenskap er i følge "Landskapskartlegging i Ås" (5) definert som et eget landskapsområde, Norges Landbrukshøgskole (NLH). Landskapsområde er svakt skålformet med variert og tildels sprikende landskapsinnhold. Landskapsområdet avgrenses i nordøst av høydedraget med Ås kirke og askealléen, samt den tette barskogen på Frydenhaug. Avgrensingen i sørøst over randmorenen mot Søråsjordet er noe svakere. I sør avgrenses landskapsområde av skogsområdet Bøhmerwald, Vollskogen og randsoner mot Voll gård. I vest avgrenses landskapsområde av Korsegården og Brønnerud, som ligger på en svak høyde i terrenget. Landskapsområdet faller slakt ned mot midten, med en litt diffus og perforert avgrensing ned mot Årungen, landskapsområde i nord. Nordskogen er et fremtredende skogkledd høydedrag, som delvis avgrenser området i nord. Den omkransende skogsvegetasjonen er viktig som romdannende faktor. Landskapsområde NLH er i omfang tilsvarende som definert influensområde. Beskrivelsen av landskapskomponentene/elementtyper innen landskapsområde/influensområdet er beskrevet i de neste kapitlene. Landskapstyper: En landskapstype omfatter et eller flere delområder/landskapsområder som har en typisk morfologi, og der også den menneskelige påvirkning og innredning av landskapet gjør at det kan fremstå med et typisk preg. Landskapstypene omfatter altså tilnærmet like delområder/landskapsområder. I Ås har vi f.eks. landskapstypen Åpent storskala åkerlandskap med helhetlig jordbrukspreg, som skiller seg klart ut fra Småskala åkerlandskap skjermet i skog. Inndeling i landskapstyper gir en oversikt over variasjonsbredden i kommunelandskapet, noe som gjør det mulig å liste opp hva som finnes og en får verdifulle opplysninger om hvorvidt en landskapstype er vanlig eller ei. 39

40 Figur 23: Bilde er tatt fra Brønnerud skole og viser det åpne jordbrukslandskapet i området sør og vest for UMB. (Foto: Multiconsult). 5.2 Landform/terrengform Landskapet rundt UMB er et åpent og skrånende jordbrukslandskap med utsyn i flere retninger. I området finnes to parallelle østvestgående randmorener; Voll-Pentagon- Storebrand stadion og Korsegården-Høyskoleparken-Frydenhaug. (Terrengformen i moreneryggen, som danner grense mot landskapsområde Sørås i sør, er utnyttet ved anlegg av gresskledd tribuneanlegg på Storebrand stadion. Anlegget er bygget opp etter nordre kanten av morenen). Dagens UMB - Campus avgrenses av moreneryggen i nord, med høyeste punkt på mellom kote Ås Kirke ligger på dette høydedraget og fungerer som et landemerke i området. Mellom moreneryggene er det avsatt leire i et mektig dekke. Det sentrale campusområdet skråner slakt nedover mot sørvest mellom kote 85 og 75. Fougnerhaugen stikker opp i dette som en markert landskapsform med toppen på kote 89. Nordvest for Fougnerhaugen skråner et mindre daldrag vestover, med laveste punkt på kote 55. (4) 40

41 Nordskogen Ås kirke Fougnerhaugen Figur 24: Topografisk kart over Campus Ås. (Kilde:"Landskapsplan NLH", utarbeidet av Sundt & Thomassen AS, juni 2004). Figur 25: Åsmorenen er karakteristisk i landskapet. (Foto: Multiconsult). Figur 26: Fougnerhaugen stikker opp som en markert landskapsform midt i bilde sett fra Planteskolen. (Foto: Multiconsult). 5.3 Vegetasjon De frodige og storvokste trærne i Høgskoleparken danner en kompakt avgrensing ut mot Kjerringjordet. Parken er systematisk oppbygd, med mange ulike treslag. Høgskoleparken er et betydelig nyklassisistisk anlegg. Samspillet mellom terrengform, bygninger og vegetasjon former rette akser og siktelinjer, og gir mulighet for variert sanseopplevelse. Parken inneholder lokale landskapsrom av ulik karakter, med plenflater, duftende og fargerike staudehager og blomsterbed, vann, frodige trær og busker. Høyskoleparken trekker opp helhetsinntrykket av vegetasjon innenfor landskapsområdet (2). 41

42 UMB-parken dekker i dag et areal på ca. 600 daa. Sentralområdet er preget av at det har vært et bevisst forhold til vegetasjon som overordnet element, mens områdene rundt er preget av jordbrukslandskap, skog og bebyggelse med hagekarakter. UMB-parken inneholder et av Norges eldste arboret, og er av internasjonal interesse (4). Det er ca. 835 ulike slag busker og trær i parken og tilknyttede arealer på Fougnerhaugen. I tillegg finnes et rosarium anlagt i 1965 og et undervisningsfelt for stauder med vel 200 staudeslag. Innslagene av sommerblomster i parken er også spennende og varierer fra år til år. Parken utmerker seg kanskje spesielt ved sin samling av gamle, i norsk sammenheng relativt sjeldne, store trær. Det finnes også en betydelig samling av omlag 80 ulike slag Rhododendron ved Svanedammen (6). UMB-parken inneholder flere viktige enkelt trær, som tuntreet mellom Cirkus, Tivoli og Økonomibygningen, kinapoppelen ved Storeplenen og en bøkegruppe på østsiden av Urbygningen. "Ås-eika" på Kjerringjordet like sør for Kjerringjordet samt et eiketre på jordet nedenfor Vollebekk er også velkjente og flotte monumentale trær i området. Tuntreet ved Cirkus er en parklind fra Tunet med det storvokste tuntreet oppleves som et viktig tyngdepunkt i høyskoleanlegget. Hovedtrekkene ved grønnstrukturen på UMB er vist på temakartet i figur 27. Områder som ikke har fått farge på kartet defineres som områder uten spesielle særtrekk. Figur 27: Kart som viser grønnstrukturen i Høgskoleparken og nærliggende områder. (Kilde:"Landskapsplan NLH", utarbeidet av Sundt & Thomassen AS, juni 2004). 42

43 Figur 28: Det sentrale parkområde med Urbygningen som fondmotiv. (Foto: UMB/Knut Werner Alsén). Figur 29: Cirkus som speiler seg i speildammen i nordenden av storeplenen. (Foto: UMB/Henrik Mikkelsen). Viktige elementer i grøntstrukturen er: Trerekker/alléer Veitraseén for Den Fredrikhaldske Kongevei, i dag kalt Åsbakken, ble i sin tid beplantet med allétrær og markerer et gammelt kongeveifar. Hekker Hekker har vært kjennetegn for NLH, spesielt granhekker. Mange hekker har forsvunnet, men rester av de karakteristiske granhekkene (ca. 1800) eksisterer fremdeles. Figur 30: Alléen i Åsbakken. (Foto: Multiconsult). Figur 31: Granhekk langs Høgskoleveien ved Smia. (Foto: Multiconsult). Viktige enkelttrær Tuntréet, kinapoppelen ved Storeplenen og "Ås eika" på Kjerringjordet er eksempler på viktige solitære trær ved UMB-parken. 43

44 Figur 32: Tuntreet ved Circus, Tivoli og Økonomibygningen. (Foto: Multiconsult). Figur 33: "Ås-eika" på Kjerringjordet. (Foto: Multiconsult). Siktlinjer/akser I O. L. Moens parkplan er vegetasjon planlagt med tanke på siktlinjer ut fra strategiske steder i anlegget. Aksene og siktkorridorene binder sammen bygninger, park og landskap i et hele. Det er åpninger i vegetasjonen, og siktlinjene ender i bestemte fondmotiv som f.eks. Bøhmerwald og Nordskogen. (6). Enkelte av disse har delvis vokst igjen, men noen er fremdeles tydelige. Figur 34: Siktaksen fra Tårnbygningen mot planteskolen. (Kilde: UMB/Håkon Sparre). Figur 35: Siktlinje fra Urbygningen mot kulturlandskapet på utsiden. (Foto: Multiconsult). 44

45 Åpne plenarealer Storeplenen, tunet, Storebrand og plenareal i aksen Skogforsk-Drøbakveien/Skogsdammen utgjør viktige bearbeidede parkrom og står i kontrast til skogsområdene like ved. Flotte edelløvtrær står som en skjerm mellom Storebrand stadion og jordet bak og definerer parkrommet. Skogsområder Fougnerhaugen og Nordskogen utgjør viktige skogsområder på UMB. Fougnerhaugen har en parkkarakter og området domineres av store bartrær. Vannspeil Det finnes flere kunstig anlagte dammer inne på høyskoleområdet. Skogsdammen, Svanedammen og Speildammen, samt Niagara og basseng ved Staudehagen er viktige vannelementer i parkanlegget. Rundt Skogsdammen vokser svartor, dammen er nærmest naturalisert. Figur 36: Svanedammen, i dagligtale Andedammen. (Foto: Multiconsult). Jordbruk/beite/hagebruk Jordbruksområdene i sør og frukthagen i nord er viktige for opplevelsen av UMB. Åpent åkerland strekker seg fra Vollebekk i vest til Herumveien i øst (Kjerringjordet). Jordbrukslandskapet er svakt bølgende med kornproduksjon som dekker det meste av åkerarealene. Fra Vollebekk og Herumveien faller jordet ned mot et flatt midtparti. Ute på flaten ligger verkstedsbygninger tilhørende NLH, og understreker med sin beliggenhet jordbruksarealets tilknytning til Høgskoleområdet. Nord for Drøbakveien (rv. 152) ligger et jorde som "en kile" mellom Brønnerud skole/brønnerudteigen og Høgskoleområdet. Mellom kirken og parken inne på Høgskoleområdet er det store frukthager og dyrkningsfelt med mange ulike vekster som gir et variert preg. Likeledes er det på Høgskoleområdet både 45

46 større og mindre beitemarker hvor ulike husdyrarter går ute sommerstid. Dette er et særdeles verdifullt opplevelsespotensiale, særlig for barn. Parkkarakter og plantesamlinger/arboret Hele UMB-parken inneholder plantesamlinger som inngår i arboretet. Moens parkplan inneholdt dendrologiske samlinger av busker og trær, blomsterplantinger og plener. Fougnerparken inneholder tildels sjeldne arter av bartrær og Nordskogen inneholder ca. 50 ulike trearter, vesentlig utenlandske bartrearter. Figur 37: Rosarium anlagt i (Foto: Multiconsult). Figur 38: Bøkeskogen i Nordskogen. (Foto: Multiconsult). Figur 39: Kartet viser arboretets utstrekning i UMB-parken. Oversikten er hentet fra "Trær og busker i parken ved Norges Landbrukshøgskole-kart og planteliste. Jozef Batta og Ole Billing Hansen. 2001". 46

47 UMB-parken er et av de viktigste gjenværende parkanlegg i nyklassisistisk stil i Norge. Parken alene inneholder i følge Batta &Billing Hansen (2001) ca. 835 lignoseslag, og det finnes fortsatt planter fra skolens begynnelse. Rosarium ble anlagt i 1965, og det er etablert en egen staudehage med ca. 250 planteslag. Mesteparten av plantene er plantet etter Arboretet benyttes i undervisning (7). Parken har gjennomgått flere endringer og utviklingen av parken har fulgt bygningene. Gartner Abel Bergstrøm begynte i 1860 å tegne NLH-parken i landskapsstil etter tyske forbilder. I 1877 begynte han tilplanting av parken som arborete. Lærer og gartner Hans H. Misvær laget en parkplan i romantisk stil med rosebed og slyngende gangstier (ca. 1900). I 1924 fikk NLH en ny parkplan utarbeidet av dosent i hagekunst Olav Leif Moen. NLH-parken ble da omlagt til nyklassisistisk stil. I denne parkplanen ble bygningene bundet sammen som en helhet. De sentrale deler av parken kjennetegnes av stramme linjer, terrengforming, akser og bruken av vegetasjon som et overordnende romdannende element. Under opparbeidelse av parken i perioden ble planen delvis revidert og den stramme utformingen ble myket opp ved at noen av de gamle trærne ble bevart. Planen skulle gjøre parken til et godt undervisningsområde ved at planteslagene ble samlet familievis og slektsvis etter det botaniske systemet. Hovedtrekkene ved Olav L. Moens parkplan er fortsatt gjeldende, men den er revidert og utvidet som følge av utbygginger i hans ettertid (8). 47

48 Figur 40: H. Misværs forslag til omlegging av parken ved Norges Landbrugshøiskole, fra 1900 (1). Figur 41: O. L. Moens plan over "Norges Landbrukshøiskole Parken," fra 1923/1924 (1). 48

49 Figur 42: Moens reviderte parkplaner fra 1933 og 1935 (1). 49

50 5.4 Vann Innenfor landskapsområdet/influensområdet finnes vann bare som kunstig anlagte dammer, se temakart for grønnstruktur figur 27. Disse er sentrale element i parkanlegget og visuelt berikende for uteområdene. Parken med Svanedammen (dagligtale Andedammen) tilhører det eldste parkanlegget og er anlagt i landskapsstil. Svanedammen er et sentralt orienteringspunkt for omkringliggende bebyggelse og har i dag høy identitetsverdi for UMB. Svanedammen er en perle sentralt på Høyskoleområdet, og fra den renner en liten bekk som gir fin lokal variasjon. Niagarafallene er anlagt nord for Svanedammen og danner et romantisk/pittoresk bekkedrag med utløp fra Svanedammen i skråningen nedenfor Gartnerboligen. Vannet renner gjennom små kulper med en rik og frodig staudebeplantning rundt. Staudebeplantingene langs bekkeløpet er en viktig del av anleggets uttrykk. Anlegget forsynes med vann med pumping fra Årungen. Speildammen ligger foran Urbygningen i nordre del av Storeplenen og er et sentralt element i parken og dens aksesystem. Speildammen forholder seg til hovedaksen fra Urbygningen og aksen fra Tårnbygningen til den tidligere Hirschterrassen. Speilingen er den viktigste funksjonen til dammen, men den ble også prydet med vannliljer. Staudehagen nord for Tårnbygningen inneholder basseng og vannpost og er et godt og velbevart eksempel på nyklassisistisk anlegg fra slutten av 1920-årene. Staudehagen ligger i Tårnbygningens lengdeakse og har en stram, geometrisk form. Fondmotiv mot nord i staudehagen er et trappeanlegg med vannpost, hvor vannet renner ut av et løvehode. I midten av anlegget ligger et rolig vannspeil som kontrast til de frodige staudebedene. Den trekantete dammen, Smilehullet, ligger ved innkjøringen til Studentsamfunnet i østre del av parken. Speileffekten var sannsynligvis det viktigste motivet for å anlegge dammen. Skogsdammen ligger som et blikkfang ved atkomsten til idrettsparken og Aud Max sammen med vannanlegget med den kombinerte fontenen og isskulpturen av Carl Nesjar. En trekantet dam foran fontenen tar opp motivet fra "Smilehullet" på den andre siden av Samfunnsbygningen. Skogsdammen er nærmest naturalisert. Landskapsområde har også en visuell kontakt med Årungen fra Brønnerud og Vollebekk og glimtvis langs Drøbakveien. 50

51 Figur 43: Speildammen i det sentrale parkområde. (Foto: UMB/Håkon Sparre). Figur 44: Svanedammen med Smia i bakkant. (Foto: Multiconsult). 5.5 Bebyggelse Korsegården var senter for kommuneadministrasjonen i ÅS frem til 1914, da det ble flyttet til ÅS sentrum. Etter at jernbanen ble åpnet i I879 ble tyngdepunktet flyttet og etter hvert vokste et tettsted opp omkring ÅS stasjon. På Korsegården finnes eldre boligbebyggelse langs gamle E6, samt nyere boligfelt på Brønnerudteigen og Brønnerudfeltet. Gårdsbebyggelsen på Voll og Kvestad er tradisjonell og helhetlig. (5) Ås kirke har vært kirkested siden middelalderen. Kirken, omgitt av høy trevegetasjon er godt synlig på avstand, der den ligger på en markant høyde i landskapet. UMB, anlagt 1859, setter et sterkt preg på området, med bl.a. Tårnbygningen som stikker opp over tretoppene og er synlig på lang lei, og Urbygningen med Speildammen og Storeplenen foran. Universitetets bygninger representerer utviklingen i norsk arkitektur gjennom minst 140 år, og har til tross for sin store variasjon i bebyggelsen en harmonisk sammenheng innbyrdes. Tunbygningene er den eldste delen av eksisterende campus og består av Økonomibygningen, Tivolibygningen og Cirkusbygningen. Bygningene er oppført i perioden , og danner et rektangulært tun hvor Svanedammen utgjør avgrensningen mot nordøst. Bygningene er i hovedsak en kombinasjon av sveitserstil og nyrenessanse i mur, opprinnelig tegnet av arkitekt Holtermann, og senere endret etter tegninger av arkitekt Ole Sverres planer rundt Urbygningen fungerer som et fondmotiv i det sentrale parkrommet, med Cirkus og Tårnbygningen som fløybygninger. Urbygningen har en monumental utstråling også mot baksiden. Arkitektonisk og visuelt oppfattes området omkring Urbygningen som universitetets kjerneområde. Bygget er oppført etter tegninger av arkitekt Ole Sverre Tårnbygningen er den største av de eldste bygningene i kjerneområdet, også tegnet av arkitekt Ole Sverre. Parken, slik den ble anlagt under dosent Olav L. Moens ledelse i , binder Sverres bygninger sammen til en integrert helhet, slik at man får inntrykk av at de er bygget på samme tidspunkt. Ole Sverre var arkitekt for de fleste større byggeprosjekter på høyskolen fra 1897 til ca og stilen ble nyrenessanse. Han tegnet flere arbeiderboliger, drivhus og meieri. Arbeiderboligene er trebygninger oppført i sveitser- og dragestil. 51

52 Nyere bygninger i sentralområdet er Landbruksmuseet (1997) (ombygd verneverdig bygning), SiÅs-huset (ca. 1986) og Bioteknologibygningen (2002). Bioteknologibygningen er tydelig ment å skulle forholde seg til den eldre bebyggelsen. Meieribygget (1953) og Bioteknologibygningen rammer inn et nytt parkanlegg med Palasset (tidligere grisehuset) som et midtpunkt. Området øst for Kirkeveien ble bygd ut med Landbruksteknisk institutt, Skogforsk (senere NISK), Fellesbygget og Sørhellinga i perioden Området har en utflytende kvartalstruktur med spredt og variert bygningsmasse. Boligområdet Kaja grenser til Campus øst og fremstår som karakteristisk bebyggelse og hageanlegg fra 1900-tallet. Flere av boligene ble bygget for professorer på høgskolen og tegnet av arkitekt Ole Sverre. Kajaområdets vestre del er regulert til bevaring. Området mellom Fougnerhaugen og Nordskogen er preget av en spredt og mangeartet bygningsmasse. Mange av bygningene er oppført som forsøk i seg selv, som ny bygningstype for landbruksdrift eller dyreforsøk/dyrehold. De fleste av bygningene er også ombygd flere ganger. Helt vest i området ligger gårdsbruket på UMB med Storfjøset, driftsbygninger, næringsmiddelog husdyrinstitutter. Sør for Drøbakveien i øst ligger idrettsparken og Aud Max/Studentsamfunnet og danner en avgrensing mellom UMB-området og ÅS tettsted. Studentboligene på Pentagon ligger også på sørsiden av Drøbakveien i ytterkanten av influensområdet. Byggingen av de første studentboligene ble gjennomført i perioden og består av en blokkbebyggelse. Den nyere delen av Pentagon ble bygget i perioden Gjennomgangstrafikken øst-vest går på Drøbakveien tett inntil Høgskoleparken. Fra veien får man overraskende og imponerende glimt av storslagne og karakteristiske bygninger. Selve parken er den viktigste nyklassisistiske parken i Norge, og også et betydelig anlegg i Norden. Figur 45: Tunbygningene Cirkus, Tivoli og Økonomibygningen. (Foto: hentet fra Utviklingsplan for samlokalisering av NVH og VI med UMB. Statsbygg). Figur 46: Kjerneområde ved UMB med Tårnbygningen og Urbygningen med Tunbygningene i forgrunnen. (Foto: hentet fra Utviklingsplan for samlokalisering av NVH og VI med UMB. Statsbygg). 52

53 Figur 47: Urbygningen med parkanlegget er tyngdepunktet på campus. (Foto:UMB/Håkon Sparre). Figur 48: Urbygningen har en monumental utstråling. (Foto:UMB/Håkon Sparre). 5.6 Andre elementer Siktlinjer/akser bidrar til å skape oversikt og øker orienteringsevnen for brukere av campus. Aksesystemet i Moens parkplan er et vesentlig trekk ved komposisjonen og binder sammen bygninger, park og landskap til en helhet. Hovedaksen går fra Urbygningen over Storeplenen og Kjerringjordet mot høydedraget Bøhmerwald i sør (6). De viktigste siktlinjene/aksene er vist på temakartet i figur 51. Ås kirke og tårnet på Tårnbygningen er synlige i et området utenfor Campus og fungerer som viktige landemerker. Tårnbygningen og Urbygningen er begge monumentalbygg, hvor Urbygningen er et sentralmotiv i det sentrale parktommet med Tårnbygningen og Cirkus som fløybygninger. Urbygningen er et fondmotiv i hovedatkomsten fra Drøbakveien. Ås kirke og område for plantebruk ligger på toppen av moreneryggen med god utsikt i retning sørvest. Siktlinjen mellom Ås kirke og Korsegården er viktig. Ås kirke er spesielt synlig sett fra Korsegården og er et identitetsskapende element i landskapet. Når det gjelder veistrukturen/kjøremønsteret i området er dette noe uklart. Parkering er spredt i hele området og fører til en del unødvendig kjøring inn i anlegget. Det eksisterer flere kjøreatkomster til UMB. Hovedinnkjøringen skjer fra Drøbakveien og gjennom sentralparken til Urbygningen. Innkjøring til de ulike instituttene skjer fra Drøbakveien og fra Kirkeveien. Ganglinjer går på kryss og tvers og er flere steder i konflikt med kjøreveier. En kraftlinje strekker seg gjennom Nordskogens ytterområde i grensen mot UMB-parken. Kraftlinjen er godt synlig ved inngangsportalen til Nordskogen. 53

54 Figur 49: Tårnbygningen med tårnet på toppen fungerer som et landemerke. (Foto: UMB/Even Bratberg). Figur 50: Siktakse fra Tårnbygningen mot veksthusene. (Foto: UMB/Håkon Sparre). Figur 51: Kartet viser viktige siktlinjer og visuelle sammenhenger i dagens situasjon. 54

55 Figur 52: Planen gir en oversikt over viktige siktlinjer i parken i dag jevnfør Verneplan for UMB, del 1. UMB plan- og utviklingsavdelingen (7). Figur 53: Planen viser markante og viktige siktlinjer i Moens parkplan fra Noen av disse har delvis vokst igjen, men noen er fremdeles tydelige. Aksen fra Tårnet på Tårnbygningen som avsluttes i en nisje øst for Parkgården ble ikke realisert etter planen, antakelig pga. en privathage som lå ved Parkgården. (Kilde: Verneplan for UMB 2006 (7)). 55

56 Figur 54: Kartet viser viktige elementer i campusområdet og omkringliggende områder. (Kilde: Landskapsplan NLH, Sundt og Thomassen AS, 2004). 5.7 Skala Med skala menes landskapets iboende dimensjoner. Landskapets skala kan deles inn skalaen som har med de store, overordnede landskapsformasjonene å gjøre (storskala landskap), og en mer lokal visuell oppdeling av landskapet som følge av mindre landformer (mellomskala landskap) og terrengformer/ vegetasjon/bebyggelse (småskala landskap). I prinsippet virker alle elementene som landskapet inneholder inn på landskapets skala. Det vil si at både vegetasjon, elver/vann og bebyggelse så vel som landform og terrengform har betydning for hva slags skala landskapet har. Fra områdene utenfor UMB-parken oppleves området som et storskala landskap med et åpent og svakt skrånende kulturlandskap og med utsyn i flere retninger. Innen Campus oppleves området som småskala hvor vegetasjon, bygninger og terrengformer skaper en mer lokal, visuell oppdeling av landskapet som følge av mindre terrengformer, vegetasjon og bebyggelse. 56

57 Figur 55: Åpent åkerland som strekker seg fra Vollbekk i vest til Herumveien i øst (Kjerringjordet). Bilde er tatt fra Vollebekk. (Kilde: Multiconsult AS/Vibeke Lokøy). 5.8 Totalinntrykk Landskapsområde er innholdsrikt med mange ulike opplevelsesfaktorer; først og fremst UMB. Høgskoleparken danner en kompakt grønn og verdig ramme omkring høgskolens eldste bebyggelse i det tradisjonsrike sentralområdet. Høgskolens nyere bebyggelse er ikke ivaretatt med samme forståelse og omsorg for det totale visuelle utemiljøet. Sommerstid går ulike beitedyr ute, inne på selve området. Dette skaper positiv aktivitet og liv i landskapet. Drøbakveien følger landskapet godt der den går øst-vest gjennom området. De åpne jordene gir dybde innenfor området, og er med på å fremheve både vegetasjon og bebyggelse (5). 57

58 6 Verdivurdering Influensområdet er delt inn i enhetlige landskapsrom for lettere å kunne få oversikt over og kunne omtale/beskrive landskapet. Inndelingen i landskapsrom tydeliggjør og avgrenser hvordan ulike områder blir påvirket av tiltaket. Landskapsrommet er i landskapsanalysen definert som en romlig og lokal enhet, oftest klart avgrenset av terrengformer eller vegetasjon. Det vil i utgangspunktet være visuell kontakt med alle deler av rommet samtidig. Flere mindre landskapsrom med felles karakter og med samme overordnete romlig avgrensning kan danne et landskapsområde. Landskapsområde er den minste enheten etter NIJOS sin inndeling. Analyseområdet er avgrenset av følgende delområder: Delområde I Sentralparken Delområde II Område for husdyrfag Delområde III Frukthagen Delområde IV Planteskolen Delområde V - Ås kirkested Delområde VI - Frydenhaug Delområde VII Sørhellinga/TF Delområde VIII - Boligområde Kaja Delområde IX - Studentsamfunnet/Storebrand Delområde X - Pentagon/Bøhmerwald Delområde XI - Kjerringjordet/Brønnerud Delområde XII - Nordskogen Delområde XIII - Norderås jordbrukslandskap Verdi, omfang og konsekvens vurderes for hvert delområde. 58

59 Figur 56: Inndeling i delområder/enhetlige områder. 6.1 Delområde I Sentralparken Sentralparken er det mest karakteristiske området på Campus og er preget av sterke vernehensyn. Området er planlagt med et bevisst forhold til vegetasjon som romdannende og overordnet element. Parken er anlagt i nyklassisistisk stil og er av internasjonal klasse. Nyklassisismens tid i hagekunsten var kortvarig og det finnes derfor få anlegg i denne stilarten (Vigelandsparken er et annet). UMB-parken er det mest gjennomførte eksempelet på stilarten i Norge. (8) Bygningene fra den store byggeperioden rundt 1900 er ved hjelp av den stramme parkplanen samordnet slik at det kan se ut som om alt er planlagt under ett. Nyklassisismens idé var da også at hagen skulle bringes i harmoni med bygningene. Bygningene danner tun og klart definerte rom. Markerte akser/siktlinjer i parken binder sammen bygninger, park og landskap til en helhet, og gjør at området blir oversiktlig. Flere av bygningene har monumental utstråling, særlig Urbygningen og Tårnbygningen. Tårnet på Tårnbygningen er også et viktig landemerke. Parken inneholder flere elementer som beriker området, som f.eks. staudehagen nord for Tårnbygningen, Universitetslunden, Speildammen, Halvmånen i enden av Storeplenen, Svanedammen med mer. De ulike delene av parken fremstår som selvstendige plasser eller rom. Deres egenart kan være av stilmessig, historisk eller botanisk karakter eller bare et fint sted å være. (5) 59

60 Fougnerhaugen stikker opp som en markert landskapsform nordvest for Urbygningen og utgjør et viktig skogsområde på UMB. Den skogkledde åsen danner en vegg i det sentrale parkområdet og bidrar til å skape et viktig landskapsrom. Fougnerhaugen sammen med Nordskogen og Bøhmerwald er med på å gi parken en ramme av store velvoksne trær. Fougnerhaugen ble i 1880-årene anlagt som et arboret med en blanding av bartrær og løvtrær. Tresamlingen ble anlagt for å teste ut nye arter, særlig bartrær, for skogdrift. Noen av de opprinnelige trærne står fremdeles som store kjemper i arboretet. Arboretet var opprinnelig anlagt med stier, men disse er nå forsvunnet. Sentralparken med Urbygningen og Tårnbygningen gir visuelt en unik fasade for UMB. Samlet sett vurderes delområdet til å ha stor verdi. Liten Middels Stor Figur 57: Urbygningen. (Foto: Multiconsult). Figur 58: (Foto UMB/Henrik Mikkelsen). Figur 59: Svanedammen med Smia i bakkant. (Foto: Multiconsult). Figur 60: Trillinghusene. (Foto: Multiconsult). 60

61 6.2 Delområde II Område for husdyrfag Området inneholder en spredt og mangeartet bygningsmasse i et variert landskap preget av gårdsdrift, beiteområder og driftsbygninger. Området fremstår som tilfeldig utbygd og karakteren er knyttet til bruken av området. Mange av bygningene er oppført som forsøk i seg selv, som ny bygningstype for landbruksdrift/dyrehold. I tillegg er de fleste av bygningene ombygd flere ganger og bærer preg av det. Området oppfattes i dag som universitetsområdets bakside. Helt nordøst i delområdet er det godkjent et biobrenselanlegg med skorsteiner og avgasspiper på opp til 50 meters høyde. I området finnes også en barnehage, Åkebakke barnehage, og tidligere lærerboliger, som Åkebu (Åkebakkveien 12) og "Likkista" i Hønsestigen 3. Bygningen tilhørende Åkebakke barnehage tilfører området visuelle kvaliteter og er tidligere tildelt pris for god byggeskikk. Bygningens visuelle kvaliteter er likevel ikke høy nok til alene å øke områdets verdi. Området rundt Jordfagbygningen har en tilfeldig bygningsstruktur. Deler av bebyggelsen her er midlertidig, som f.eks. Naturum. Tilliggende utearealer har en lav standard hvor bare deler av området er parkmessig opparbeidet. Området oppleves som rotete. Samlet sett vurderes delområdet til å ha liten verdi. Liten Middels Stor Figur 61: Et område preget av gårdsdrift. (Foto: Multiconsult). Figur 62: Åkebakke barnehage. (Foto: Multiconsult): 61

62 Figur 63: Beitelandskapet vest for husdyrfag sett mot Vollebekk. (Foto: Multiconsult). Figur 64: Beitelandskapet vest for husdyrfag sett mot Nordskogen. (Foto:Multiconsult). 6.3 Delområde III Frukthagen Delområdet inneholder arealer for hagebruk og ligger i en sørvestvendt helning ned mot Campus. Her finnes frukttrær, men også andre hagebruksvekster som svarthyll og rabarbra. Åsmorenen strekker seg gjennom delområdet og er karakteristisk i dette området. Området i sør med frukthagen/eplehagen har en større visuell verdi enn den nordre delen som ikke er i drift. Sett fra atkomsten til UMB i vest ligger frukthagen foran Ås kirke og er viktig for den visuelle opplevelsen av kirken. Figur 65: Ås kirke sett fra campus (Foto: Multiconsult/Vibeke Lokøy). Figur 66: Ås kirke sett fra Vollebekk/ atkomsten i vest. (Foto: Multiconsult/ Vibeke Lokøy). Området gis middels verdi. Liten Middels Stor 62

63 6.4 Delområde IV Planteskolen Delområdet ligger på moreneryggen som avgrenser influensområde i nord. Planteskoleområdet inneholder lav bebyggelse tilknyttet frukt- og hagebruk. Her finnes veksthus, forsøksfelter, områder for hagebruk og det gamle Fruktanvendelseshuset. Området er svært oppdelt og fremtrer visuelt rotete på grunn av mange småkulturer. Flere av bygningene er tidstypiske og har gode arkitektoniske kvaliteter. Dette gjelder Fruktanvendelseshuset og Botanisk klimalab. Planteskoleområdet er nærmeste "horisont" sett fra campusområdet, og er derfor godt eksponert. Askealléen langs Syverudveien går gjennom delområdet og er med sine store gamle trær viktige for landskapsopplevelsen. Området har et overordnet grønt preg. Området gis liten til middels verdi. Liten Middels Stor 6.5 Delområde V Ås kirkested Ås kirke ligger fint til på toppen av høydedraget nord for Campus, omkranset av jordbruksmark. Beliggenheten gjør kirken til et markant landemerke i området. Kirken har ingen forstyrrende elementer/bygninger i nærheten som reduserer den visuelle opplevelsen. Området har vært et viktig kirkested fra middelalderen. Rester av middelalderkirken fra 1179 er synlig på kirkegården like nord for dagens kirke. Atkomsten til kirken (Syverudveien) går via en storslått askeallé. Kirkegården er omkranset av fine, mosegrodde steingjerder. Området forøvrig er ryddig og strukturert med en forholdsvis ny opparbeidet parkeringsplass for kirken. Delområdet gis stor verdi. Liten Middels Stor 63

64 Figur 67: Ås kirke omkranset av fine steingjerder. (Foto: Multiconsult). Figur 68: Ås kirke sett fra Campus. (Foto: Multiconsult). 6.6 Delområde VI Frydenhaug Frydenhaug ligger som en skogkledd ås nord for Sørhellinga på toppen av Åsmorenen, og fungerer som et romdannede element for UMB parken. Her finnes bygninger som "Lusitania" verksted- og lagerbygning tidligere brukt som bolig for sesongarbeidere ved NLH og "Komandanten" funksjonærbolig trolig fra årene. Speiderhytten ligger også i dette området. Området har mange kulturminner med flere synlige gravhauger. Delområdet gis middels til stor verdi. Liten Middels Stor 6.7 Delområde VII - Sørhellinga/TF Delområde inneholder en spredt bygningsmasse og en dertil utflytende kvartalstruktur. Området er avgrenset av Drøbakveien og Kirkeveien/Kongeveien og har visuelt liten sammenheng med resten av campus. Store bygningsvolum preger området som Sørhellingabygget, Fellesbygget, Skog og landskap og TF-kvartalet. Området er åpent og flatt, men likevel uoversiktlig. TF-kvartalet inneholder også store og utflytende parkeringsareal både i sør og nord. I en grønn akse fra Skog og landskapsbygget mot Skogsdammen finnes Rosariet, anlagt i Den grønne aksen oppleves som et samlende parkrom i en ellers sammensatt struktur. Delområdet omfatter også Damsgård, tidligere en av lærerboligene fra Bygningen har en blanding av sveitserstil og dragestil. Damsgård med hageanlegg er rustet opp og fremstår som vakre eksempler på de gamle funksjonærboligene ved høyskolen. Damsgård er utformet som en symmetrisk tomannsbolig og eiendommen inneholdt store hager som var til pryd og nytte. I begge hagene finnes mange gamle frukttrær, bærbusker og rester av blomsterbed med stauder og vårblomstrende løker (9). Bygningens hovedfasade med 64

65 hageanlegget henvender seg mot Drøbakveien i sørøstlig retning og vender "ryggen" til den grønne aksen. Samlet sett vurderes delområdet til å ha liten til middels verdi. Liten Middels Stor Figur 69: Den grønne parkaksen fra Skog og landskapsbygget mot Skogsdammen. (Foto: Multiconsult). Figur 70: TF-kvartalet med utflytende parkeringsareal. (Foto: Multiconsult). 6.8 Delområde VIII - Boligområde Kaja Boligområdet Kaja er villabebyggelse i blant annet klassisistisk stil fra 1920-tallet. Flere av boligene ble bygget for professorer på høgskolen og tegnet av arkitekt Ole Sverre, som også tegnet bygningene på Landbrukshøgskolen. De tilhørende hageanleggene ble tegnet av Olav L. Moen, som var dosent i hagekunst ved NLH. Gamle Kaja fremstår i dag som karakteristisk bebyggelse og hageanlegg fra begynnelsen av 1900-tallet. (10) Kajaområdets vestre del er regulert til bevaring jf. plan- og bygningslovens (11) Det vil si at tiltak som forandrer bygningenes karakter ikke vil tillates. For hageanlegg gjelder at vegetasjon og terrengformer i størst mulig grad skal søkes bevart. Studentboligene i Kajaveien ligger ikke innenfor det bevaringsverdige området. Studentboligene er av nyere karakter og består av leilighetsbygg i 2 etasjer. Boligområdet Kaja ligger i et flatt område med ubetydelige terrenginngrep. Området har en tydelig kvartalstruktur, som gjør at boligområdet virker ryddig og oversiktlig. Eiendommene er forholdsvis romslig med store hager og fremstår som grønt. Delområdet gis middels til stor verdi. Liten Middels Stor 65

66 Figur 71: Deler av Kajaområdets vestre del, regulert til bevaring. (Foto: Multiconsult). Figur 72: Studentboligene i Kajaveien. (Foto: Multiconsult). 6.9 Delområde IX - Studentsamfunnet/Storebrand Delområdet inneholder Studentsamfunnet, Aud Max og idrettspark med tilhørende idrettshall (GG-hallen) og parkering, samt Skogsdammen. Studentsamfunnet og idrettsparken ligger romslig og fritt i et åpent kulturlandskap. Samfunnsbygningen ligger på et lite høydedrag og henvender seg mot idrettsanlegget i sør. Område rundt Studentsamfunnet, Storebrand og Skogsdammen er parkmessig opparbeidet etter planer tegnet av Olav L. Moen. Idrettsplassen, Storebrand, sør for Studentsamfunnet er tilbakeført til sitt opprinnelige utseende, slik det ble anlagt etter O. L. Moens planer i årene rundt 1950 med tribune av skarpt skårne, grasdekkete benker på sørsiden. Anlegget er rammet inn av blandet tre- og buskvegetasjon med siktlinjer ut i landskapet på sidene. Området rundt GGhallen, Lillebrand og P-plassen har lavere verdi enn området forøvrig. Delområdet gis middels verdi. Liten Middels Stor 6.10 Delområde X - Pentagon/Bøhmerwald Delområde ligger i utkanten av selve Campus, delvis henvendt mot det sentrale parkområdet. Skogsområdet Bøhmerwald er et fondmotiv i hovedaksen ut fra Urbygningen. Bøhmerwald har store velvoksne trær, som avslutter det store landskapsrommet mot sør. Området ved studentboligene har relativt lav verdi visuelt sett, men bygningene er godt plassert i terrenget. Utearealene har lav standard og området bærer preg av mangel på vedlikehold. Delområdet gis liten til middels verdi. Liten Middels Stor 66

67 Figur 73: Pentagon. (Foto: Multiconsult). Figur 74: Pentagon sett fra Drøbakveien. (Foto: Multiconsult) Delområde XI - Kjerringjordet/Brønnerud Kjerringjordet strekker seg fra Vollebekk i vest til Herumveien i øst, ca 1,5 km langt og meter bredt. Kjerringjordet ligger som et åpent og svakt bølgende jordbrukslandskap med utsyn i flere retninger. Fra Vollebekk og Herumveien faller jordet ned mot et flatt midtparti. Ute på flaten ligger verkstedsbygninger tilhørende UMB, og understreker med sin beliggenhet jordbruksarealets tilknytning til Høgskoleområdet. Nord for rv. 152 ligger et jorde som "en kile" mellom Brønnerud. Kornproduksjon dekker det meste av åkerarealene. Jordbruksområdene rundt UMB har stor betydning for opplevelsen av Universitetsparken og campus. "Ås eika" på Kjerringjordet er et bevaringsverdig solitærtre og fungerer som et landemerke og symbol for Ås og UMB. Delområdet gis middels til stor verdi. Liten Middels Stor Figur 75: Kjerringjordet sett fra Vollebekk. (Foto: Multiconsult). 67

68 6.12 Delområde XII - Nordskogen Nordskogen utgjør sammen med Fougnerhaugen og Bøhmerwald viktige skogsområder på UMB og er med på å gi det sentrale universitetsområdet en ramme av store, velvoksne trær. Nordskogen er et fint skogsområde tilrettelagt med turstier og inneholder ett av de eldste og største arboretene i landet med ca 50 ulike treslag, hovedsakelig utenlandske bartrearter. I skogsområde er det etablert en lysløype. En kraftlinje tangerer Nordskogen i sør og dominerer visuelt i overgangssonen mot Campus. Delområdet gis middels verdi. Liten Middels Stor Figur 76: Bøkeskogen ved inngangsporten til Nordskogen i sør. (Foto:Multiconsult/Vibeke Lokøy). Figur 77: Kraftlinjen som tangerer Nordskogen i sør. (Foto:Multiconsult/Vibeke Lokøy) Delområde XIII Norderås jordbrukslandskap Området består av et åpent åker - og beitelandskap omgitt av skogkledde høydedrag. Området inneholder et kontrastfullt møte mellom det bakkeplanerte og kultiverte landskapet sørøst for Kongeveien og det mer urørte og opprinnelige ravinelandskapet nordvest for veien. Mot sør demmes landskapsrommet opp av hovedmorenen ved Frydenhaug og Ås kirke, som danner en markant avgrensning av landskapsområdet mot sør. Norderåsbekken kommer opp ved veien som fører til Østerbygårdene, og snor seg mot nord-vest på sin vei ned mot Årungen. Bekken er markert først og fremst gjennom randvegetasjon. Beitemark og hagemark i ravinedalen gir stemning og styrke til området, med ungdyr fra UMB på beite i sommerhalvåret. Beitemark i ravinedalsider er etterhvert blitt en sjelden kulturmarkstype i korndistriktene, så dette er et spesielt og viktig landskapselement. Delområdet gis stor verdi. Liten Middels Stor 68

69 Figur 78: Jordbrukslandskapet på Norderås sett mot kirken. (Foto: Multiconsult). Figur 79: Ravinelandskapet på Norderås. (Foto: Multiconsult). Figur 80: Verdikart landskapsbilde. 69

70 7 Omfang og konsekvensvurdering Dette kapittelet inneholder en vurdering av omfang og konsekvens knyttet til endring av terreng /landform og tiltaket som visuell barriere, samt tiltakets eksponering og landskapets sårbarhet. Konsekvensen fremkommer som et produkt av verdi og omfang for hvert enkelt delområde alternativet Her vurderes forventede konsekvenser av en fremtidig situasjon uten realisering av planforslaget. Det foreligger gjeldende reguleringsplaner for UMB' s sentralområde, campus øst/sørhellinga og for området ved Studentsamfunnet og GG-hallen (idrettsparken). Disse ligger inne i 0-alternativet og åpner opp for en fremtidig utbygging/fortetting innenfor flere delområder. Selve kjerneområdet på UMB og området ved "Trillingene" er i gjeldende reguleringsplan forutsatt bevart/opprettholdt. Gjeldende reguleringsplan markerer ved bruk av byggegrenser en akse mellom Urbygningen og Nordskogen. Denne er lite markert i dagens situasjon, men det er en visuell kontakt mot Nordskogen. Biobrenselanlegget i delområde II er allerede godkjent og vil etableres uavhengig av planforslaget. Det foreligger også planer for utvidelse av GG-hallen samt Pentagonområdet, men disse områdene omfattes ikke av planforslaget for campus ås. Landsverneplanen for bevaring av bygg og parkanlegg i UMB' kjerneområdet er nå i sluttbehandling og er helt uavhengig av reguleringsplanen for Campus Ås. Bevaring/fredning av bygg og utearealer i sentralområde gjør at det ikke tillates å settes i verk tiltak som kan endre byggenes og parkanleggets visuelle karakter. Konsekvensene av en fremtidig situasjon uten realisering av planforslaget vil derfor være ubetydelig for de områdene som vernes/fredes gjennom Landsverneplanen. For de øvrige deler av campus vil det være liten sannsynlighet for endring av landskapet i form av gjengroing, da området har en park- og landbrukskarakter med jevnlig drift og vedlikehold. I omgivelsene rundt finnes attraktive jordbruksarealer i aktiv drift. 70

71 Figur 81: Kartet viser reguleringsplanstatus for NLHs sentralområde. Reguleringsplanen ble vedtatt i Planen ligger inne i 0-alternativet i konsekvensvurderingen. Figur 82: Reguleringsplan for planområdet hentet ut fra kommunens plandatabase. Reguleringsplan for Sørhellinga (campus øst) er ikke kommet med. 71

72 7.2 Planforslaget Delområde I Sentralparken Omfang Kunnskapsdepartementet er i sluttfasen av utarbeidelsen av en landsverneplan som også omfatter deler av UMB. Reguleringsplanen for Campus Ås er tilpasset fredningsvedtaket, slik det antas å bli. Det sentrale parkområde innehar store kulturvernverdier som da sikres bevart gjennom fredning og vern av både bygninger og parkanlegg. Viser her til reguleringsbestemmelsene for reguleringsplan for Campus Ås 9 Hensynssoner, pbl Vernet har to verneklasser og det skilles på bygninger og uteområder. Det strengeste vernet, både når det gjelder bygninger (16 stk.) og uteområder, er fredning iht. kulturminnelovens 15. Bygninger og uteområder i denne kategorien har nasjonal verdi hvor eventuelle tiltak/endringer kun tillates etter tillatelse fra Riksantikvaren. Den svakeste vernekategorien er bevaring hvor søknad om eventuelle endringer skal forelegges kulturmyndigheten. Innenfor denne sonen kan arbeid og tiltak gjennomføres dersom disse tilpasses parkanlegg og bebyggelse rundt, og ikke reduserer verdien av kulturmiljø eller kulturverdier. Parkareal med hensynssone bevaring har til formål å bevare sammenhengen med parkanlegget i det gamle kjerneområdet, og gi en enhetlig innramming av Campus i områder i nær tilknytning til sentralparken. Dagens hovedavkjøring inn i sentralområdet stenges for biltrafikk og ny felles atkomst er forutsatt etablert via en ny rundkjøring på fv. 152 Drøbakveien ved Husdyrfagbygget. Den nye veitraséen inn i det nye campusområdet ligger i randsonen av Fougnerhaugen i overgangen til delområde II. Dagens bussholdeplass på høyde med Urbygningen (langs fv. 152 Drøbakveien) etableres som en tosidig kollektivterminal på nordsiden av Drøbakveien. Det vil si busstopp for begge retninger med venteskur, informasjonssystem og gangforbindelse. Eksisterende reguleringsplan inneholder utbyggingspotensiale mellom Parkgården og Bioteknologibygget (i dag parkeringsplass). Planforslaget legger opp til å videreføre dette. Nytt i dette planforslaget er forslag om et nytt bygg i området mellom Bioteknologibygget og Kirkeveien. Studentsamskipnaden rives, men bolighusene Trillingene blir bevart. Bygget tillates oppført i 3 etasjer. Det er i tillegg mulighet for et fremtidig påbygg på Smia i nordøst, som er tenkt som et fremtidsrettet og forskningsbasert opplevelsessenter, "LIV Levende". I henhold til reguleringsbestemmelser for reguleringsplan for Campus Ås, skal nye bygninger i fargevalg og materiale tilpasses eksisterende bebyggelse i området. Atkomsten fra Kirkeveien inn i campus legges om for å gi plass til et nytt bygg og for å samle flere avkjøringer til en felles avkjøring. Ny gang- og sykkelvei er videreført fra krysset Kirkeveien/Sørhellinga opp mot ny avkjøring for Syverudveien. Parkeringsplassene er foreslått samlet i større enheter i ytterkanten av området 72

73 Konsekvens Konsekvensvurderingene er basert på at verneplanen for UMB godkjennes som foreslått. Den visuelle verdien/opplevelsen av både bygg og parkanlegg i UMB' kjerneområde vil da være sikret gjennom fagkompetanse og det vil ikke tillates å foreta endringer som kan forandre bygningenes og parkanleggets karakter. Det sentrale parkområdet vil bli bevart som i dag, det blir også Fougnerhaugen. Dagens hovedavkjøring inn i sentralområdet stenges for biltrafikk og parkeringsplassene er foreslått samlet i større enheter i ytterkanten av området. Det gamle kjerneområdet vil dermed bli bilfritt noe som er positivt for den visuelle opplevelsen av området. De største endringene i forhold til dagens situasjon er et nytt bygg nordøst i delområdet mellom Bioteknologibygningen og Trillinghusene, et fremtidig påbygg på Smia i nordøst, fremtidig bebyggelse mellom Parkgården og Bioteknologibygget og en ny kollektivterminal like sør for dagens hovedavkjøring fra rv. 152 Drøbakveien. Et fremtidig nytt bygg nordøst i delområdet er lokalisert mellom Trillinghusene og Studentsamskipnaden. Bygget tillates oppført i 3 etasjer. Studentsamskipnaden rives og området oppgraderes, slik at det oppleves som en av hovedatkomstene til universitetsområdet med en grønn akse mot Smia. Området ved Studentsamskipnaden er i dag noe ustrukturert og vil med de nye planene få et kvalitetsløft ved en tydeligere kvartalstruktur og mer definerte akser. "Trillingene" oppleves som et visuelt godt element og vil få bestå som historiefortellende element og som et "kjennetegn" for UMB. Bebyggelsen skaper også nødvendig luft mellom ny tung etablering på Sørhellinga/Campus øst og det gamle Sentralområdet ved Svanedammen. Planen gir rom for et tilbygg til Smia i nordøst og skal fungere som en del av Liv Levende. Liv Levende er tenkt som et fremtidsrettet og forskningsbasert opplevelsessenter. I henhold til reguleringsbestemmelser for reguleringsplan for Campus Ås, skal bygget tilpasses den fredete bygningen (Smia) i form og størrelse med et mellombygg for å knytte seg til Smia. Tilbygget er lokalisert på Smia's bakside og vil ikke forstyrre hovedfasaden. Planforslaget foreslår en mulig fremtidig bebyggelse mellom Parkgården og Bioteknologibygningen. Eksisterende parkeringsplass vest for Bioteknologibygget ligger her godt tilpasset i parken, hvor flere store trær er bevart. Området i seg selv har ikke så stor verdi, men er viktig som en grønn buffer rundt UMB's kjerneområdet. En ny bygningsmasse reduserer den grønne bufferen og vil i noen grad kunne forringe den visuelle opplevelsen av dette. Ny bebyggelse vil ikke tillates å ha gesims som er høyere enn Urbygningen, slik at Urbygningen vil få bestå som et monumentalbygg. Det rolige og grønne parklandskapet foran Meieribygningen og Bioteknologibygningen bidrar visuelt til å fremheve disse to bygningene. Den nye bygningsmassen vil i noen grad kunne forstyrre denne opplevelsen. Da gjeldende reguleringsplan også inneholder et utbyggingspotensiale i dette området, vil tiltaket sammenlignet med 0-alternativet ha ubetydelige konsekvenser. En ny holdeplass like sør for dagens hovedavkjøring fra Drøbakveien medfører inngrep i det historiske parkområdet og arboretet. Deler av en formklippet agnbøkhekk må fjernes, samt en stor lønn og noen mindre trær og busker. Sett fra Urbygningen og det sentrale parkområdet vil den ligge godt skjermet bak et vegetasjonsfelt med store trær og vil ha 73

74 ubetydelige konsekvenser for den visuelle opplevelsen. Det er også i dagens situasjon busstopp med venteskur etablert i samme område, på begge sider av Drøbakveien. Området på nordsiden av Urbygningen er forutsatt opparbeidet som et torg/møteplass. Området vil få et kvalitetsløft i forhold til dagens situasjon med bedre visuell forankring til Urbygningen. Den nye bygningsmassen i delområdet II, på nordsiden av Urbygningen, tillates oppført i 6 etasjer og har et stort bygningsvolum sammenlignet med Urbygningen. To etasjer ligger under bakkenivå. En moderne arkitektur i ny bebyggelse vil stå i kontrast til eksisterende arkitektur, og på den måten bidra til å fremheve Urbygningen. Opplevelsen av Urbygningen som et monumentalbygg vil likevel kunne svekkes sett fra nordsiden på grunn av store forskjeller i dimensjoner/ volumer. Samlet sett vurderes omfanget til intet til lite negativt. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir ubetydelig ( 0 ) Delområde II - Område for husdyrfag Omfang Det bygges en ny hovedatkomst til området som en rundkjøring på fv. 152 Drøbakveien ved dagens T-kryss med Arboretveien ved Husdyrfagbygningen. Atkomstveien svinger østover og følger ytterkanten av Fougnerhaugen inn mot en felles parkeringsplass rett nord for Fougnerhaugen. Det foreligger ikke planer for utbygging av Husdyrfagbygningen, men planen gir mulighet for noe høyere utnytting i dette området. Hovedtyngden av ny bygningsmasse på Campus Ås er Veterinærvirksomheten, som etableres mellom Fougnerhaugen og Nordskogen. Denne er lokalisert vest for en akse forlenget fra Urbygningen mot skogen. Planen gir mulighet for bygging av stor ny bygningsmasse med inntil 6 etasjer, hvorav 4 etasjer er over bakkenivå. Ny bebyggelse skal henvende seg mot siktaksen mellom Urbygningen og Nordskogen. Flere bygninger må rives for å kunne etablere den nye bebyggelsen, blant annet Senter for husdyrforsøk, Åkebakke barnehage, tidligere lærerboliger og flere mindre driftsbygninger. På jordet vest for Låven/Veterinærvirksomheten planlegges en bane for halthetsvurdering av hester samt en større parkeringsplass sør for denne. Lokaliseringen av banen for halthetsvurdering forutsetter at høyspentlinjen legges i kabel. Planforslaget reduserer byggeområdet nordover fra Grisehuset (mot Nordskogen) i forhold til dagens reguleringsplan. Det er likevel tilstrekkelig areal til at eksisterende bygg i feltet kan utvides. 74

75 Mellom Urbygningen og Nordskogen er det planlagt en markert akse med gjennomgående kommunikasjonslinjer for allmenn ferdsel der arealbruken kan veksle mellom torg, fellesbygg, arealer for grøntområde og areal for fremtidig utbyggingsreserve nærmest Nordskogen. Torgområdene i aksen er forutsatt etablert med høy kvalitet i utforming og materialbruk og skal fungere som en møteplass for studenter, ansatte og allmennheten. Mellom aksen og frukthagen er det avsatt et byggeområde som i første omgang tenkes brukt til parkering, men som på lengre sikt tillates bebygd. Rundt dagens Jordfagbygning er det ikke planlagt særskilte byggetiltak, men planforslaget gir høyde for høyere utnytting og noe tilbygg. Innenfor gjeldende reguleringsplan er det besluttet å oppføre et Biobrenselanlegg nordøst i delområdet mot Nordskogen. Det skal anlegges vegetasjonsbelte mellom biobrenselanlegget og tilgrensende områder. Største tillatte mønehøyde er 20 meter. Skorsteiner og avgasspiper tilhørende anlegget kan bygges med høyde inntil 50 meter. Anlegget ligger inne i 0-alternativet og omfattes ikke av omfang- og konsekvensvurderingene. Figur 83: Illustrasjonen viser ny bygningsmasse i Campus vest. Bane for halthetsvurdering er ikke lagt inn i illustrasjonen. (Illustrasjon: ØKAW Arkitekter) Konsekvens Området fremstår i dag som tilfeldig utbygd og oppfattes som universitetsområdets bakside. Utearealene i området har i dag lav standard. Tiltaket vil totalt forandre områdets karakter fra et ustrukturert landlig til et stramt urbant preg. Planforslaget/utviklingsplanen er av så pass høy kvalitet at tiltaket vil kunne øke områdets visuelle kvaliteter vesentlig. Planen speilvender parken sør for Urbygningen og forlenger "ur-aksen" (parkaksen) mot 75

76 Nordskogen, for å etablere et tilsvarende uterom inn i den nye bebyggelsen. Dette skal være et sentralt fellesområde for hele universitetet. Urbygningen vil få en like sentral posisjon som den tidligere hadde, og vil oppleves som et viktig plassdannende element i det nye campusområdet, samtidig som den binder sammen nytt og gammelt. En tydelig struktur gjør at området virker ryddig og oversiktlig, som er positivt for den visuelle opplevelsen av området. Grøntarealene/torgene i aksen skal ha høy kvalitet i utforming og materialbruk. For Campus vest er de største visuelle utfordringene knyttet til utbygging i aksen mellom Urbygningen og Nordskogen, samt forslaget om etablering av en bane for halthetsvurdering av hest på det grønne beitelandskapet mellom Veterinærvirksomheten og NOFIMA. Ved plassering av ny bygningsmasse langs og i aksen er det avgjørende at Nordskogen i enden av aksen bevarer sin grønne silhuett ubrutt mot himmelen, og at deler av de grønne veggene kan oppleves fra aksen. Ny bebyggelse må ikke lukke universitetsområdet helt fra de omkringliggende natur- og kulturlandskapsområdene. Siktlinjer ut mot landskapet var et viktig motiv i de gamle parkplanene, og er vesentlige kvaliteter i dagens landskap. Fellesbygget i parkaksen er forutsatt 9 meter høyt og ligger midt i siktaksen fra Ås kirke mot Fougnerhaugen. Sett fra kirken er det viktig at Fougnerhaugen er synlig i bakkant av det nye bygget. Banen for halthetsvurdering av hest inklusiv ny parkeringsplass er av slike dimensjoner at hele det grønne beitelandskapet ved husdyravdelingen forsvinner. Dette kan oppleves som negativt for landskapsbildet, da det grønne beitelandskapet skaper en visuell ro for omkringliggende bebyggelse og ville ha fremhevet den nye bygningsmassen/ veterinærvirksomheten på en bedre måte. Banen for halthetsvurdering vil ha en annen karakter enn veterinærvirksomheten, som vil fremstå urbant og parkmessig. Det er derimot positivt for landskapsopplevelsen at høyspentlinjen legges i kabel. Sett utenfra vil økt tetthet og nye volum endre førsteinntrykket av universitetsområdet. Hovedatkomsten vil være fra E6 i vest og fra E18/Ås stasjon i øst. Ved atkomsten fra E6 har en i dag vakkert utsyn mot Ås kirke som ligger på bakkekammen over husdyravdelingen. Foran husdyrbygningene gresser husdyr i et bølgende kulturlandskap. Både bygging av en bane for halthetsvurdering i dette kulturlandskapet og bygningsmasse med store dimensjoner foran frukthagen under kirken vil endre denne atkomsten vesentlig. Bruk av vegetasjon, bevisst terrengforming og høyderestriksjoner på nybygg må sikre at atkomsten fra vest fortsatt får et grønt hovedpreg. Totalt sett vil tiltaket bli mer synlig i landskapet sett utenfra og vil oppfattes som negativt for landskapsbildet, særlig for bebyggelsen/boligområdene ved Korsegården og Brønnerud og hovedatkomsten fra E6. Nærvirkningen av tiltaket med tanke på veterinærvirksomheten vil oppleves som positivt, da området vil få et kvalitetsløft sammenlignet med 0- alternativet. Omfanget av tiltaket vurderes som lite til middels positivt. 76

77 Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir ubetydelig ( 0 ) Delområde III - Frukthagen Omfang Delområdet inneholder i dag arealer for hagebruk og ligger i en sørvestvendt helning ned mot Campus. Området er forutsatt opprettholdt som landbruksområde (LNF). Søndre del er UMB's eplehage og uteområde for forskning på ulike typer planter. Nordre del har dårligere vekstforhold og kan være aktuelt som et reserveareal for publikumsvirksomhet tilknyttet landbruket, for eksempel til besøksgård. Mellom frukthagen og den nye parkaksen er det avsatt et byggeområde som i første omgang tenkes brukt til parkering, men som på lengre sikt tillates bebygd. Ny bebyggelse skal her henvende seg mot parkaksen mellom Urbygningen og Nordskogen Konsekvens I forhold til dagens situasjon beholder delområdet sin karakter. En fremtidig bygningsmasse i området mellom frukthagen og den nye parkaksen vil ikke berøre frukthagen direkte, men området vil kunne oppleves mer lukket og vil samtidig være mindre synlig sett utenfra. Omfanget av tiltaket vurderes som lite negativt. Figur 84: Eplehagen. (Foto: Multiconsult). Figur 85: Eplehagen sett fra planteskoleområdet. (Foto: Økaw as). Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten negativ (-). 77

78 7.2.4 Delområde IV Planteskolen Omfang Delområdet ligger på høydedraget/moreneryggen nord for Campus, avgrenset av Kongeveien i øst og av helningen mot eplehagen i vest. Området er i dag preget av mindre bebyggelse oppstykket av jordbruks- og hagebruksareal. Området er åpent med kirken som hovedfokus. Området sør for kirken har i dag en ustrukturert og sammensatt bygningsmasse. Planforslaget legger opp til omfattende endringer med omlegging av veisystemet og anleggelse av et torg med utbyggingsområder rundt. Sør for dette, mot Høgskoleveien, foreslås et utbyggingsområde for hagebruk. Her kan det etableres visningshager for publikum ( Liv Levende ). Mindre bygninger i tilknytning til driften av området tillates. Alléen langs Syverudveien sikres som grøntområde, mens alléen ned Åsbakken fredes. Figur 86: Illustrasjon over foreslått utviklingspotensiale i Campus nord. (Illustrasjon: ØKAW Arkitekter). Figur 87: Illustrasjonen viser hvordan ny bygningsmasse i campus nord forholder seg til kirken. (Illustrasjon: ØKAW Arkitekter). 78

79 Konsekvens Området vil få en helt annen karakter, hvor større kontor- og undervisningsbygg med et felles torg vil gi området et mer moderne preg. Planforslaget ligger opp til en tydeligere bygnings- og veistruktur. Bebyggelsen innen delområdet skal utformes slik at den henvender seg til torget. Fruktkonserveringa vil få en bedre visuell forankring mot det nye ankomsttorget og fremheves som både et visuelt og historisk viktig element i delområdet. Delområdet vil få et visuelt kvalitetsløft, i form av større kvalitet på utearealer og en arkitektonisk helhet. Alléen langs Syverudveien strekker seg gjennom delområdet og vil være visuelt uforandret. Den nye stramme og urbane bebyggelsen vil kunne fremheve alléen som et visuelt sterkt element. Atkomsten til området fra Kirkeveien legges om. Denne etableres litt lenger nord enn dagens løsning. Den nye veistrekningen kobles inn på Syverudveien på det nyanlagte torget. I forhold til landskapsbilde vil dette likevel være uproblematisk, da Ås kirke i dag ikke er synlig fra Kirkeveien, grunnet tett vegetasjon. Det er først når en kommer et stykke inn på Syverudveien at kirken er synlig. Figur 88: Atkomsten til Ås kirke. Bilde viser dagens avkjøring fra Kirkeveien. (Foto: Multiconsult). Figur 89: Alléen langs Syverudveien. Ås kirke ligger i enden av denne. (Foto: Multiconsult). Sett utenfra vil all ny bebyggelse innen campus nord være synlig over store områder. Gjeldende reguleringsplan inneholder også en videreutvikling og fortetting av dette området. Sammenlignet med referansealternativet vil derfor tiltaket i planforslaget ha liten negativ effekt for landskapsbilde. Byggehøyder i ny bebyggelse er fastsatt, slik at disse underordner seg kirken. Omfanget av tiltaket vurderes som middels positiv. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Verdien er satt til liten til middels. Konsekvensen blir liten positiv (+). 79

80 7.2.5 Delområde V Ås kirkested Omfang Delområdet, Ås kirkested, ligger utenfor selve planområdet, men grenser til delområder hvor det er forutsatt en fremtidig utvikling. Det er forutsatt en endring av delområde IV sør for kirken, hvor kirken har hovedatkomst. Hovedtyngden av ny bygningsmasse er planlagt i delområde II, i forsenkningen/dalbunnen vest for Ås kirke. Det er en markert siktlinje mellom Ås kirke og Korsegården. Bygningsmassen i delområde II ligger midt i denne siktlinjen, men lavere i terrenget. Et Biobrenselanlegg er også godkjent etablert vest for Ås kirke (nordre hjørnet i delområde II), hvor skorsteiner og avgasspiper er tillatt med høyde opp til 50 meter. Biobrenselanlegget ligger inne i 0-alternativet Konsekvens Området har i dag en åpenhet med kirken som hovedfokus. Området blir ikke direkte berørt av tiltaket, men tilgrensende delområde i sør vil forandre karakter og få et mer urbant preg. Tiltaket vil ha liten negativ betydning for landskapsbilde, da referansealternativet også legger opp til en fremtidig utbygging i delområde sør for kirken. Byggehøyder er regulert slik at ny bebyggelse skal underordne seg kirken. Sett fra Korsegården vil bygningsmassen mellom Fougnerhaugen og Nordskogen bli liggende foran Ås kirke. Siktlinjen vil ikke brytes da de nye byggene ligger lavere i terrenget. Den nye bygningsmassen er stor og massiv og vil være godt synlig på avstand, særlig fra Korsegården og Brønnerud, og kan forstyrre opplevelsen av Ås kirke som et markert landemerke i området. Omfanget av tiltaket vurderes som lite negativt. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir liten negativ (-) Delområde VI Frydenhaug Omfang Frydenhaug ligger som en skogkledd åsrygg nord for Sørhellinga på toppen av Åsmorenen, og fungerer som et romdannede element for UMB-parken. Frydenhaug ligger utenfor selve planområdet og berøres ikke direkte av tiltaket. Planforslaget ligger opp til en fremtidig fortetting/utbygging i delområde VII, som ligger i forkant av (sør for) Frydenhaug. Disse byggene tillates med høyder opp til 3-4 etasjer. Nye bygg nord for Høgskoleveien er kun tillatt oppført med 3 etasjer. Det forutsettes også en fremtidig utvikling i delområde IV, som ligger på moreneryggen i forlengelsen av Frydenhaug. En utbygging i både delområde IV og VII er også forutsatt i gjeldende reguleringsplan, som er en del av 0-alternativet. 80

81 Konsekvens Fremtidig utbygging i tilgrensende delområder, som delområde IV og VII, vil være ubetydelig for den visuelle opplevelsen av Frydenhaug sammenlignet med 0-alternativet. Omfanget av tiltaket vurderes som intet til lite negativt. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Verdien er satt til middels til stor. Konsekvensen blir ubetydelig (0) Delområde VII Sørhellinga/TF Omfang Østre del av Campus er i dag preget av mye undervisningslokaler og kontorer. Det forutsettes her en ytterligere fortetting med bebyggelse i opp til 4 etasjer. Bebyggelsen skal trappes ned mot ytterkantene av området. Nord for Høgskoleveien foreslås bygg i opptil 3 etasjer. Øst for Kirkeveien tillates eksisterende bygg utvidet med et tilbygg i atriet mot sør. Nord for Utveien i hjørnet mot Kirkeveien skal det etableres en barnehage. Sentralt i delområdet ligger et grøntareal som fortsatt skal benyttes til park og rosarium. Det tillates interne gang- og sykkelveier gjennom området. I en randsone mellom grøntdraget og kvartalsbebyggelsen mot øst tillates det mindre bebyggelse i en etasje for fellesfunksjoner og eller pavilionger til studentutstillinger eller mindre samlinger. På hver side av Høyskoleveien er bygningsmassen trukket tilbake får å danne inngangspartier med god plass til sykkelparkering. Alle veier inn på området skal være kjørbare gangveier åpne for varetransport. Langs Utveien i nord og Samfunnsveien i øst planlegges det nye parkeringsplasser mellom ny bebyggelse og vei. Det er forutsatt at parkeringsplassene skal etableres med et grønt preg. 81

82 Figur 90: Illustrasjon over foreslått utviklingspotensiale i Campus øst. (Illustrasjon: ØKAW Arkitekter) Konsekvens Delområdet inneholder i dag en spredt bygningsmasse. Planforslaget i dette området fortetter og strammer opp bygningsmassen, slik at kvartalstrukturen forsterkes/ tydeliggjøres. Området vil oppleves som mer ryddig og oversiktlig. Området vil i liten grad forandre karakter, da det i dag inneholder større undervisningslokaler og kontorer i 3-4 etasjer. Nye bygg langs Høyskoleveien vil bidra til å forsterke gatepreget. Da byggene er trukket godt til side for å danne inngangspartier med god plass til sykkelparkering, vil dette bidra til å bevare det grønne preget som denne veien har. Dette vil være positivt for opplevelsen av landskapsbilde. Den grønne aksen som strekker seg fra Skog og landskap til dammen ved GG-hallen beholdes og videreutvikles i tråd med utvikling av områdene rundt. En utvikling og rendyrking/forsterkning av denne grønne aksen kan bidra til å gi identitet for Campus øst med økt opplevelseskvalitet. Den visuelle sammenhengen/siktaksen mellom Sørhellingabygget til "Ås-eika" og Bøhmerwald blir ivaretatt. Damsgård med hageanlegg er forutsatt fredet og forandres ikke visuelt. En barnehage foreslås etablert nord for Utveien i hjørnet mot Kirkeveien. Her finnes to verneverdige bygninger som skal bevares. Disse bygningene kan brukes som en del av barnehagens lokaler og kan bli et positivt miljøelement i barnehagen. Bygningsmassen langs Samfunnsveien og Utveien er noe lavere og tilbaketrukket av hensyn til boligbebyggelsen på motsatt side av veien. Denne består av småhus i en annen skala enn campusområdet. Parkeringsplasser med et grønt preg er lokalisert i overgangen og vil bidra til å gi en god overgang fra småskala bebyggelse til mer storskala. 82

83 Sett utenfra ligger Frydenhaug som en skogkledd ås nord for Sørhellinga på toppen av Åsmorenen, og fungerer som en grønn bakvegg for Campus øst. Ved en fremtidig utbygging i Campus øst er det viktig at Frydenhaug bevarer sin grønne silhuett. Med byggehøyder på 3 og 4 etasjer blir dette ivaretatt. Delområdet vil totalt sett få et visuelt kvalitetsløft. Omfanget av tiltaket vurderes som middels positivt. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Verdien er satt til liten til middels. Konsekvensen blir liten positiv (+) Delområde VIII Boligområde Kaja Omfang Boligområde Kaja omfattes ikke av planforslaget, men boligområdets vestre del (gamle Kaja) grenser til Campus øst. Boligområdet berøres ikke direkte av tiltaket, men tiltak som er forutsatt i delområde VII vil ha visuell nærvirkning på deler av boligbebyggelsen på Kaja. Studentboligene i Kajaveien ligger i overgangen mellom Campus øst og boligområde Kaja. Store deler av Kaja er regulert til bevaring med tilhørende hageanlegg Konsekvens Boligområdet Kaja har en annen skala/karakter enn campusområdet. Den nye bebyggelsen i delområdet VII er noe tilbaketrukket fra Samfunnsveien med parkeringsplasser ytterst mot veien. Parkeringsplassene er forutsatt etablert med et grønt preg. Dette gir en litt mykere overgang til boligområdet. Studentboligene i Kajaveien gir også en visuell avstand fra den høyere bebyggelsen i TF-kvartalet til boligområdet med småhusbebyggelse. Campus øst vil få et kvalitetsløft både med tanke på utearealer og arkitektur, som vil være positivt for nærliggende boligbebyggelse. Omfanget av tiltaket vurderes som intet. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Verdien er satt til middels til stor. Konsekvensen blir ubetydelig (0). 83

84 7.2.9 Delområde IX Samfunnet/Storebrand Omfang Reguleringsplanen omfatter ikke arealet ved GG-hallen og samfunnet, men det finnes andre planer om utvidelse av GG-hallen. Det foreligger et skisseutkast som viser GG-hallen med nye tilleggsarealer, bygningsvolum og arkitektonisk uttrykk. Disse planene omtales ikke her. Delområdet IX, Samfunnet/Storebrand grenser til Campus øst (delområde VII) i nord Konsekvens Hovedtyngden av ny bygningsmasse i delområde VII er forutsatt etablert på nordsiden av Tekniske fag samt et nybygg i atriet på sørsiden av Fellesbygget. Delområdet vil få et kvalitetsløft, men beholder samme karakter. Nærvirkningen av endringene i delområde VII vil ha ubetydelige konsekvenser for den visuelle opplevelsen av Studentersamfunnet med tilhørende parkanlegg. Fjernvirkningen av endringene i de øvrige delområdene på Campus vil være ubetydelig inn i dette delområdet. Planene om utvidelse av GG-hallen er ikke med i konsekvensvurderingene, da dette ikke omfattes av planforslaget. Omfanget av tiltaket vurderes som intet. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir ubetydelig (0) Delområde X Pentagon/Bøhmerwald Omfang Delområdet omfattes ikke av planforslaget og grenser heller ikke opp til det definerte planområdet. Tiltaket vil kun ha fjernvirkning inn i dette delområdet Konsekvens Fjernvirkningen av tiltaket vil være ubetydelig sett fra Pentagon og Bøhmerwald, da hovedtyngden av endringer vil foregå nordvest for Urbygningen. Skogsområdet Bøhmerwald ligger som et fondmotiv i hovedaksen ut fra Urbygningen. Denne aksen vil forbli uforstyrret. Omfanget av tiltaket vurderes som intet. 84

85 Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Verdien er satt til liten til middels. Konsekvensen blir ubetydelig (0) Delområde XI Kjerringjordet/Brønnerud Omfang Delområdet vil ikke direkte berøres av tiltaket, men den nye bygningsmassen vil gi fjernvirkning inn i dette delområdet Konsekvens Tiltaket vil ha størst konsekvenser for området ved Korsegården og Brønnerud. Den nye bygningsmassen i delområde II vil her være godt synlig. Låvebygningen rives og campusområdet vil sett fra Brønnerud/Korsegården få et mer moderne uttrykk i forhold til eksisterende bygningsmasse og landskapet slik det fremtrer i dag. Den nye bygningsmassen vil fremstå som massiv sett i forhold til dagens jordbrukslandskap. Omfanget av tiltaket vurderes som lite negativt. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Verdien er satt til middels til stor. Konsekvensen blir liten negativ( - ) Delområde XII Nordskogen Omfang Plangrensen ligger i randsonen på Nordskogen og noen mindre arealer blir utbyggingsområde for UMB. Dette gjelder særlig området med bøkeskogen ved en av hovedatkomstene inn til Nordskogen, samt et lite areal nord for Grisehuset. En høyspenttrasé ligger i randsonen av Nordskogen mot campusområdet. Denne er forutsatt lagt i kabel. 85

86 Konsekvens Inngrepet i Nordskogen vil være negativt lokalt ved at en mister bøkeskogen som en opplevelseskvalitet. Fjerning av høyspentlinjen i randsonen av Nordskogen vil ha positiv effekt for landskapsbilde. Den nye bygningsmassen i delområde II vil ha ubetydelig innvirkning på den visuelle opplevelsen når en ferdes i Nordskogen. Omfanget av tiltaket vurderes som lite negativt. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten negativ (-) Delområde XIII Norderås jordbrukslandskap Omfang Delområdet berøres ikke direkte av tiltaket, men tiltak i delområde IV (Planteskolen) vil ha fjernvirkning inn i dette delområdet. Moreneryggen som strekker seg gjennom Frydenhaug og Ås kirke avgrenser delområdet i sør Konsekvens Ny bygningsmasse i delområde IV vil være godt synlig inn i dette delområde. Sammenlignet med 0-alternativet vil tiltaket likevel være ubetydelig, da gjeldende regulering også inneholder en utvikling i dette området. Omfanget av tiltaket vurderes som intet til lite negativt. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir liten negativ (-). 86

87 8 Oppsummering landskapsbilde Tabell 5 gir en oppsummering av konsekvensene for landskapsbilde. Konsekvensvurderingene er utført i henhold til 0-alternativet som er gjeldende planstatus, ikke dagens faktiske situasjon. Se beskrivelse av 0-alternativet i kapittel 7.1. Tabell 5: Sammenstilling av verdi, omfang og konsekvens. Målt opp mot 0-alternativet vurderes planforslaget samlet sett å ha en ubetydelig til liten negativ konsekvens for landskapsbilde. Delområde I Delområde II Delområde III Delområde IV Delområde V Delområde VI Delområde VII Delområde VIII DELOMRÅDE VERDI OMFANG KONSEKVENS Stor Liten Middels Liten til middels Stor Middels til stor Liten til middels Middels til stor Ubetydelig til lite negativt Lite til middels positivt Lite negativt Middels positiv Lite negativt Intet til lite negativt Middels positivt ( 0 ) ( 0 ) ( - ) ( + ) ( - ) ( 0 ) ( + ) Intet ( 0 ) Delområde IX Middels Intet ( 0 ) Delområde X Delområde XI Delområde XII Delområde XIII Liten til middels Middels til stor verdi Middels Stor Intet ( 0 ) Lite negativt Lite negativt Intet til lite negativt Samlet konsekvens 0 / - ( - ) ( - ) ( - ) 87

88 Figur 91: Kartet gir en oversikt over tiltakets konsekvenser for landskapsbilde innenfor de ulike delområdene. 8.1 Avbøtende tiltak Ved plassering av ny bygningsmasse langs og i den nye "Ur-aksen" må man sikre at Nordskogen bevarer sin grønne silhuett utbrudd mot himmelen, og at deler av de grønne veggene kan oppleves fra Uraksen. Ny bebyggelse må ikke lukke universitetsområdet helt ute fra de omkringliggende områdene. Sett utenfra vil økt tetthet og nye volum endre inntrykket av universitetsområdet. En bane for halthetsvurdering og bygningsmasse med store dimensjoner foran frukthagen under kirken vil endre atkomsten fra E6 vesentlig. Bruk av vegetasjon, bevisst terrengforming og høyderestriksjoner på nybygg bør sikre at atkomsten fra vest fortsatt får et grønt hovedpreg. Nye, tunge bygningsvolum gir behov for nyplanting av vegetasjon med stor tyngde. Ved utarbeidelse av detaljplaner bør en legge vekt på etablering av kraftige og høye plantinger som kan forsterke de nye grønne korridorene mellom bebyggelsen og natur- og kulturlandskapene rundt universitetet. En har ikke i analysen gått i detalj på utforming av ny bebyggelse i forhold til den eksisterende på campus. Det vil være viktig å ha et bevisst forhold til hvilke nybygg som fortjener en signalbyggutforming og hvilke som bør underordne seg en helhet. 88