Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27 FORSLAG TIL HØRINGSUTTALELSE FRA HSL- FAKULTETET HSL- fakultetet er glad for at det tas initiativ til en avklaring omkring senterstrukturen ved UiT. Fakultetet er enig med universitetsdirektøren i at det (med enkelte unntak) ikke ble tatt grundig nok tak i problemstillinger rundt sentrene i forbindelse med fusjonen. Prosessen må likevel ikke bli en pliktøvelse der det gjelder å finne frem til enkle løsninger ved å velge minste motstands vei, eller en enkel organisatorisk logikk. I fusjonen utviste styret handlekraft ved å etablere store nye grunnenheter som HSL, BFE og Helse-fak. Da bør det også være mulig å tenke nytt omkring organiseringa av de aller minste enhetene. Fakultetet ønsker innledningsvis å kommentere prosessen og grunnlagsdokumentet. Deretter vil vi komme inn på noen overordnede spørsmål, før vi går inn på forslagene for hver enkelt av de fire enhetene. Avslutningsvis vil vi komme med noen betraktninger omkring økonomi og administrative ressurser. Prosessen og grunnlagsdokumentet I høringsrunden på HSL-fakultetet er det kommet flere kritiske bemerkninger til selve høringsnotatet og det utredningsarbeidet som ligger til grunn for forslagene. Det er påpekt at historikken er mangelfull, og det savnes en grundigere gjennomgang av hvert enkelt senters nåværende funksjon. Dokumentet inneholder flere vurderinger og anbefalinger som det er vanskelig å forstå grunnlaget for. Når universitetsdirektøren eksempelvis slår fast at et senter har fungert etter hensikten, knyttes ikke dette til noen klar dokumentasjon eller grunngiving. Vurderinga blir dermed stående som en påstand uten nærmere begrunnelse. Dette svekker anbefalingenes troverdighet. Samtidig er det positivt at universitetsdirektøren har lagt opp til ei åpen høring der enhetene kan komme med forslag som ikke er bundet av bestemte oppfatninger av fortida. I så måte er dette en mulighet til å tenke nytt og fremtidsrettet, uavhengig av hva man måtte mene om det som ligger bak i tid. Prinsipper og overordnede problemstillinger Notatet fra universitetsdirektøren er gjennomsyret av visse organisatoriske prinsipper. Det understrekes sterkt at faglig aktivitet bør ligge under fakultetene, mens forvaltningsoppgaver skal ligge i den administrative linja. HSL- fakultetet mener det er viktig at disse prinsippene ikke blir enerådende, og at man tar høyde for at det også er andre hensyn som bør tillegges vekt. For det første bør UiT være varsom med å spre sine ressurser over (for) mange små enheter med til dels overlappende kompetanse. Dette er betenkelig både ut fra ressursmessige og forskningsmessige betraktninger. Ressursmessig er fakultetet kritisk til at UiT skal ha mange enheter der det er under halvparten så mange ansatte som det er medlemmer av styret. Slike ordninger genererer fremfor alt administrasjon og gjør at det blir mindre midler til faglig aktivitet. Forslagene som lanseres ser i for liten grad uten til å endre på dette. Fakultetet mener også at det er uheldig å skape enda mer intern konkurranse om

28 forskningsmidler. Sentrenes ønske om å bli faglige enheter med tilgang til rekrutteringsstillinger, må veies opp mot uttalte ønsker om å konsentrere forsknings- og ressursinnsatsen omkring robuste fagmiljø. Sett fra et forskningspolitisk ståsted er det vanskelig å se berettigelsen av å legge viktige forskningsoppgaver til enheter med helt ned mot ett fagårsverk. Det er heller ikke mulig for slike enheter å drive selvstendig forskerutdanning, enten man forholder seg til NOKUTs formelle krav eller rent faglige vurderinger. Alt dette taler for at man bør tenke seg nøye om før man permanentiserer enheter på størrelse med de minste sentrene. Universitetsstyret har aldri fattet et prinsipielt vedtak om oppbygging av faglig aktivitet på sentrene. I styresakene har det i hovedsak vært det motsatte synet som har vært rådende: Å unngå at sentrene kommer i konkurranse med fakultetene og fagenhetene. Fagstillingene som befinner seg på senternivå har kommet til stykkevis og delt, uten noen overordnet plan fra universitetets side. I høringsnotatet ser det ut til at universitetsdirektøren langt på vei gir etter for sentrenes felles ambisjoner om videre faglig utvikling og vekst. Dette er uheldig. Eventuell faglig utbygging av det enkelte senter bør vurderes individuelt, og må kunne grunngis ut fra en nøktern vurdering av oppgaver, størrelse og ressursbruk. Hvis ikke, er fakultetet redd for at sentrenes målsetninger på egne vegne blir viktigere enn ivaretagelsen av sentrale fellesoppgaver. Kommentarer til de enkelte forslagene SESAM Universitetsdirektøren foreslår at Senter for samiske studier videreføres som en enhet på nivå 3 ved HSL- fakultetet. Det åpnes for faglig ledelse og tilgang på rekrutteringsstillinger. I høringsrunden har instituttene og fagmiljøene ved HSL gitt tilbakemelding om at de har delte erfaringer med Samisk senter. De mest kritiske er språk- og litteraturmiljøene på IS og IKL. Det er likevel bred oppslutning om at Samisk senter bør videreføres som egen enhet (enten på nivå 2 eller 3). Med tanke på synliggjøring og profilering av ett av de viktigste fagområdene ved UiT, er det vesentlig at SESAM består og beholder en selvstendig status. Dette er ikke minst viktig for å fornye innsatsen på dette fagområdet både innenfor utdanning, forskning og formidling. Dette tilsier også at senteret bør ha et styre eller et råd. Fakultetet mener at det vil være flere reelle utfordringer ved plassering av Samisk senter på nivå 3. Forskning og utdanning innenfor samisk- og urfolksrelaterte tema foregår på flere grunnenheter ved UiT, og det vil alltid være krevende for en enhet på instituttnivå å betjene hele organisasjonen (se ovenfor). Utad vil det lett kunne oppfattes som ei nedprioritering om senteret flyttes ett nivå "ned" på institusjonen. Disse ulempene må veies opp mot fordelene med å bli integrert i et fakultet som har de største fagmiljøene og som strategisk sett satser på samisk og komparativ urfolksforskning. HSL- fakultetet tror at samarbeidet mellom SESAM og fagmiljøene på HSL vil kunne styrkes av ei plassering på nivå 3. Fakultetet tror også at koordinering og drift av mastergradsprogrammet i urfolksstudier vil kunne forenkles og effektiviseres dersom SESAM kommer inn under

29 samme fakultetsstruktur som fagmiljøene i historie, sosialantropologi, pedagogikk, lærerutdanning, samisk språk og litteratur. Både ei videreføring på nivå 2 og en vellykket integrering på nivå 3 forutsetter, etter fakultetets vurdering, at senterets mandat og kompetanse er godt avstemt med virksomheten i de etablerte fagmiljøene. Fakultetet har ikke motforestillinger mot at SESAM får en faglig leder. Fagbakgrunn er et klart fortrinn både med tanke på formidlingsoppgaver og koordinering. I forslaget fra universitetsdirektøren legges det opp til ei ytterligere styrking av den faglige aktiviteten, bl.a med tilgang til rekrutteringsstillinger. Flere fagstillinger på SESAM må vurderes opp mot bruk av tilsvarende ressurser til å styrke de allerede etablerte fagmiljøene innenfor samisk- og urfolksrelatert forskning. Flere fagstillinger ved SESAM innebærer stor fare for duplisering, fragmentering og uheldig intern konkurranse. Etter fakultetets vurdering vil det være langt bedre å gjøre de eksisterende fagmiljøene enda mer robuste, og heller styrke Samisk senters funksjon som en formidler og av den virksomheten som pågår i fagmiljøene. Samisk senter vil også være en alt for liten enhet til å drive selvstendig doktorgradsutdanning. Dette må uansett skje i regi av et fakultet med et samlet fagmiljø som kan tilfredsstille NOKUTs krav. Fakultetet vil vurdere å lage en plan for gjennomføring av årlige phd-kurs i samisk/urfolk som gjennomføres i samarbeid mellom relevante fagmiljø og samisk senter. Uavhengig av organisatorisk plassering mener fakultetet at det er viktig at den pågående prosessen fører til en presisering av senterets oppgaver og hvordan ressurser skal anvendes for å styrke fagområdet. Eksempler på dette er en tydeliggjøring av formidling og studentrekruttering ut fra konkrete mål, og at innsatsen for internasjonalisering intensiveres. I sammenheng med slike oppgaver vil koordinering og samarbeid med HSLfakultetet kunne være fordelaktig og gi god utnyttelse av ressurser. Kvinnforsk Universitetsdirektøren foreslår at Kvinnforsk videreføres som en enhet på nivå 3 under et fakultet. Det åpnes for faglig utvikling og tilgang på rekrutteringsstillinger. Høringsnotatet påpeker at Kvinnforsk har to hovedoppgaver: En personalpolitisk og en forskningspolitisk. Det er bred enighet på HSL- fakultetet om at senteret har hatt stor betydning på det personalpolitiske feltet. Både gjennom konkrete tiltak (eks. mentorprogrammet), og med tanke på bevisstgjøring og spredning av kunnskap om likestilling, har Kvinnforsk vært en pådriver. Bl.a. som følge av dette har kjønnspolitiske prioriteringer i stadig sterkere grad blitt en integrert del av institusjonens personalpolitikk. Dette tilsier etter fakultetets vurdering at arbeidet Kvinnforsk har gjort kan og bør videreføres med enda større tyngde fra ledelsesnivå på institusjonen. Dette kan enklest skje ved at ressurser og nettverk knyttes til ledelsen gjennom Avdeling for personal og organisasjon. På det forskningspolitiske området har Kvinnforsk lykkes i å etablere flere nettverk, og har til en viss grad blitt et tverrfaglig møtested. Kvinne- og kjønnsperspektiver benyttes imidlertid i forskningen ved svært mange enheter på UiT, og det er ikke rimelig å forvente

30 at et senter på størrelse med Kvinnforsk skal kunne være i inngrep med alt dette. Fakultetet stiller seg også tvilende til om det først og fremst er koordinering som vil bringe forskningen fremover. Med ett fagårsverk (som også omfatter ledelse/koordinering) er det i enda mindre grad mulig å forvente at senteret skal kunne ha selvstendig forskningseffekt. Etter fakultetets vurdering vil dette heller ikke endre seg vesentlig dersom senteret gis tilgang på enkelte rekrutteringsstillinger. Som vi var inne på innledningsvis kan og bør ikke UiT legge ansvar for permanente forskningsoppgaver og doktorgradsutdanning til fagmiljø av denne størrelsen. Man bør derfor vurdere alternative løsninger til den som foreslås av universitetsdirektøren. HSL- fakultetet mener det er nærliggende å se på to alternative modeller. Den ene er å konsentrere ressursene som i dag går med til en faglig koordinatorstilling om et professorat i kjønnsforskning ved et av de instituttene som er kommet lengst i å integrere kvinne- og kjønnsperspektiver i forskning og utdanning. På den måten vil stillinga bli en del av et reelt fagmiljø. Ved HSL vil ISS, IS eller KL være de mest naturlige vertsenhetene. En annen mulighet er å bruke alle midlene i et fond som årlig kan dele ut midler til kvinne- og kjønnsforskning ved UiT. På den måten vil flere deler av organisasjonen nyte godt av midlene. Ei styrking av forskningen på området kan også oppnås ved å regulere tildelingene til fondet. U-vett Universitetsdirektøren foreslår at deler av dagens U-vett skal slås sammen med det universitetspedagogiske fagmiljøet på ILP i et ressurssenter for IKT og læring. HSL- fakultetet (og det tidligere Sv-fak) har hatt stort utbytte av å ha den universitetspedagogiske kompetansen på eget fakultet. Etter overføringa til ILP etter fusjonen har det ikke lykkes å få til ei fullgod integrering med de øvrige fagpedagogiske miljøene på instituttet. Fakultetet mener at de mange berøringspunktene mellom U-vett og universitetspedagogikken som universitetsdirektøren viser til, er et godt utgangspunkt for samarbeid og utvikling. Ei sammenslåing av disse miljøene virker også fornuftig i lys av UiTs ambisjoner om å bli "Best på fleksibel utdanning". Skolering av egne ansatte må nødvendigvis være en vesentlig del av ei slik satsing. HSL- fakultetet støtter derfor i utgangspunktet ideen om et felles ressurssenter for denne delen av virksomheten. Sammensetningen av stillinger og kompetanse gjør det riktig å organisere senteret som en faglig enhet, og størrelsen tilsier at det vil være rimelig med et eget styre. Ekstern styreleder bør, etter fakultetets vurdering, kunne være en opsjon, men ikke et absolutt krav (tilsvarende ordning som for ordinære institutter). De universitetspedagogiske oppgavene har lite eller ingenting til felles med U-vetts regionale og samfunnsrettede funksjoner. Dersom de sistnevnte funksjonene skulle bli værende igjen som en del av U-vett/ressurssenteret, er HSL- fakultetet redd for at det lages en konstruksjon som vil henge dårlig sammen, og som lett vil kunne slites mellom det interne pedagogiske oppdraget og den eksterne samfunnskontakten.

31 Universitetsdirektøren lanserer tre alternative modeller for plassering av ressurssenteret. I høringsrunden har alternativ B ikke fått noen støtte på HSL. En rekke fagmiljø på fakultetet har hatt og har et nært samarbeid med U-vett gjennom ulike prosjekter for fleksibilisering. Mange av disse har vært vellykkede. En viktig suksessfaktor er at U-vett har teknologisk og faglig/pedagogisk kompetanse samlet i ett miljø. Dette gjør det lettere å holde den teknologirettede delen av virksomheten under faglig kontroll, og hindrer at prosjektene styres av rene teknologipremisser. Fakultetets fagmiljø er av den grunn svært kritisk til løsninger som innebærer ei oppsplitting av U-vett, med overføring av ansvar og ressurser til Avdeling for IT. I spørsmålet om organisering er det viktigste for HSL at UiT styrer unna alternativ B). Fakultetets største fagmiljø er delt i synet på om det vil være best å plassere ressurssenteret på et fakultet (alternativ A), på UB (alternativ C), eller om dagens organisatoriske løsning er den beste (eget senter på nivå 2). Både plassering på nivå 2 og på UB kan virke som et tydelig signal om at senteret skal tilby fellestjenester for alle fakulteter/enheter. Det er likevel for enkelt å si at fellestjenester ikke kan gis fra et fakultet. Plassering på et fakultet vil også gjøre det enklere å koordinere doktorgradsutdanning og utfordringer rundt emner og studentopptak. Fakultetet stiller seg totalt uforstående til at Helse-faks arbeid med en reform knyttet til det norske helsevesenet skal være et relevant argument for plassering av et senter for fleksibel utdanning og universitetspedagogikk på dette fakultetet. Skal ressurssenteret til et fakultet, tilsier all faglig logikk at det bør legges til HSL. Barentsinstituttet Universitetsdirektøren foreslår at Barentsinstiuttet legges som en enhet på nivå 3 under HSLfak, med et utvidet mandat. HSL- fakultetet mener at det er viktig at UiT fortsetter sitt nærvær på Kirkenes gjennom Barentsinstituttet. Faglig sett gir det også god mening å legge BAI til HSL. Fakultetet er imidlertid svært kritisk til det utvidede mandatet direktøren ønsker å gi senteret. Et senter med tre faglige åremålsstillinger kan og bør ikke under noen omstendigheter koordinere nordområdeforskningen ved UiT. I sin nåværende form kan senteret heller ikke tildeles omfattende forskningsoppgaver slik direktøren gjør i mandatet. Den faglige spredningen i mandatet er alt for vid til at dette er faglig forsvarlig. BAI kan heller ikke drive selvstendig doktorgradsutdanning. I stedet ønsker HSL- fakultetet at senteret knyttes direkte opp mot nordområdeforskningen innenfor samfunnsfag og humaniora på UiT/HSL, og at Barentsinstituttet i større grad brukes til å synliggjøre UiTs kompetanse og engasjement i forhold til sentrale spørsmål i nordområdene/barentsregionen. Under visse forutsetninger kan senteret også brukes som en arena for å gi studietilbud, også doktorgradskurs. Fakultetsledelsen har fremmet forslag for fakultetsstyret om opprettelse av tre åremålsstillinger som skal styrke nordområdeforskningen og profileringen av denne overfor omverdenen: The Barents chair of Politics

32 The Barents chair of Russian studies The Barents chair of indigenous languages Stillingene skal være i fagmiljø på institutter ved HSL, men fakultetet ønsker at en viss prosentandel av hver stilling legges til Barentsinsituttet og knyttes til forpliktelser om forskningsaktivitet ved senteret (konferanser, seminarer m.m.). Fakultetet mener videre at fremtidige utlysninger av åremålsstillinger på Barentsinstituttet bør tilpasses forskningsprofilen i Barents chair- stillingene, slik at den faglige virksomheten i Kirkenes er godt avstemt med forskningen som pågår i de sterkeste og best profilerte "nordområdemiljøene" ved UiT/HSL. HSL- fakultetet er ikke overbevist om at et institutt med tre ansatte trenger et styre på åtte personer og ekstern styreleder fra en annen utdanningsinstitusjon. Ut fra størrelsen og den profilen fakultetet ønsker at instituttet skal ha, er det mer naturlig at instituttet får et råd bestående av prodekan for forskning, noen sentrale fagpersoner og en ekstern representant. Økonomi og ressurser Universitetsdirektøren har i høringsnotatet ikke gjort rede for den økonomiske situasjonen ved sentrene, og hvilke overføringer som skal skje ved evt. flytting av sentre fra nivå 2 til nivå 3. Direktøren gjør heller ikke rede for de ressursene som i dag går med til å administrere/betjene sentrene fra nivå 1, og hva som skal skje med disse ved ei evt. flytting. Fakultetet legger til grunn at dette er forhold som vil bli grundig utredet i neste fase, og at universitetsdirektøren vil ta i bruk tilsvarende modeller som ble benyttet ved flytting av enheter under fusjonen.