STRATEGI FOR ØKT AKTIVITET I SKOGBRUKET

Transkript

1 STRATEGI FOR ØKT AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD

2 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Innledning... 5 Bakgrunn for prosjektet... 5 Avgrensning av strategiprosjektet... 7 Skogen, skogeierne og skogbruket i Buskerud... 8 Mål - Utfordringer - Strategier - Tiltak Hovedmål og delmål Utfordringer Slik skal målene nås Vedlegg Vedlegg Vedlegg

3 Forord Denne strategien er forankret i Fylkesmannens embetsoppdrag fra Landbruks- og matdepartementet i Strategiarbeidet ble initiert av Fylkesmannen i Buskerud og har vært gjennomført som et eget prosjekt. Styringsgruppa for prosjektet har vært bredt sammensatt med representanter fra skognæringen, Fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling, kommunal skogforvaltning, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og nærings- og arbeidstagerorganisasjoner. Arbeidet med strategien har vært gjennomført i fem regiongrupper som også har hatt en bred sammensetning fra hele skogbruket i hver region. Vi vil rette en stor takk til alle som har vært med på arbeidet med å utforme strategien. Spesielt vil vi takke regionsekretærene som har bistått sekretariatet hos Fylkesmannen og som i stor grad har bidratt til at vi har fått engasjert de lokale regiongruppene i fylket til å delta i prosessen. Deltagerne i regiongruppene har også lagt ned et betydelig arbeid med denne strategien. Vi ser frem til at de vedtatte strategiene skal bli satt ut i livet. Vi ser positivt på de innspill og den kontakt vi har fått med alle involverte gjennom arbeidet med strategien. Vi håper at dette samarbeidet også vil føre til at skogbruket i Buskerud klarer å svare på regjeringens forventinger om å følge opp satsingen på økt avvirkning, økt produksjon av bioenergi og økt verdiskaping og trebruk. Drammen, september 2009 Astrid Aass Landbruksdirektør i Buskerud Leder i styringsgruppa for strategiprosjektet 3

4 Sammendrag Arbeidet med denne strategien ble initiert av Fylkesmannen i Buskerud som en oppfølging av regjeringens ønske om regionale strategier for økt aktivitet i skogbruket. Arbeidet med strategiplanen har vært gjennomført i fem regiongrupper med bred deltagelse fra offentlig og private skogbruksinteresser. Resultatene fra arbeidet i regiongruppene er satt sammen til en felles strategi for hele fylket. Avgrensning Strategiplanen har hovedvekt på primærskogbruket i Buskerud, dvs. avvirkning og skogkultur. Slik skal målene nås For å nå hovedmålet og delmålene har regiongruppene og styringsgruppa valgt følgende satsningsområder: Hovedmål Øke aktiviteten, verdiskapingen og sysselsettingen i skogbruket i Buskerud gjennom økt fokus på en bærekraftig forvaltning av skogen i Buskerud. Delmål De fem regiongruppene har satt konkrete aktivitetsmål for basisaktivitetene i skogbruket Etablere eller videreføre aktive regionale nettverk og samarbeide om felles mål og tiltak Dele og spre informasjon og kunnskap både i og utenfor skogbruket Legge til rette for rekruttering, attraktive arbeidsplasser og et godt arbeids- og fagmiljø i skogbruket For hele fylket er aktivitetsmålene: - Avvirkningen skal ligge rundt m 3 - Tynningsaktiviteten skal dobles til m 3 - Ungskogpleiearealet skal øke med 50 % til daa - Plantetallet skal økes med 50 % til planter - Markberedningsarealet skal nær tredobles (170 %) til daa Denne aktivitetsøkningen tilsvarer en direkte sysselsettingseffekt på ca. 30 årsverk for hele fylket. Måltallene reflekterer potensialet for avvirkning og behov for skogkulturtiltak. Svingninger i markedet som vi har sett i 2008 og 2009 vil påvirke delmålene på kort sikt. Aktivitetsøkningen skal gjennomføres innenfor rammene av et bærekraftig skogbruk ihht. skogbruksloven, forskrift om bærekraftig skogbruk, naturmangfoldloven og Levende Skogs standard og spesifiserte retningslinjer. 4 Stimulere til nytenkning og kreativitet slik at nye ideer og organisasjonsformer kan bli gjennomført Lokal mobilisering og aktive regiongrupper er kjernen i gjennomføringen av strategien. Regiongruppene søkes etablert permanent i løpet av høsten 2009 og de utarbeider en konkret tiltaksplan tilpasset utfordringer og mål i den enkelte region. Regiongruppene har ansvaret for gjennomføringen av sin tiltaksplan. En generell tiltaksliste basert på innspill fra alle regiongruppene er presentert til slutt i dette dokumentet. Fylkesmannen i Buskerud har hovedansvar for å legge til rette for at strategien kan gjennomføres i de enkelte regionene. Strategien vil også danne basis for de næringsrettede virkemidlene som Fylkesmannen forvalter ovenfor skogbruket. 4

5 INNLEDNING Bakgrunn for prosjektet I 2006 utarbeidet Fylkesmannen i samarbeid med næringen og fylkeskommunen innspill til Landbruks- og matdepartementets nasjonale strategi for skogbruket. Denne ble fulgt opp av Regjeringen i 2006 med vesentlige forbedringer i rammebetingelsene for skognæringen. Den nasjonale strategien ble fulgt opp i Embetsoppdraget for 2007 fra Landbruks- og matdepartementet hvor Fylkesmannen ble gitt i oppdrag å utarbeide regionale strategier for økt avvirkning og aktivitet. Strategiarbeidet ble satt i gang av Fylkesmannen i Buskerud og har vært gjennomført som et eget prosjekt. Prosjektet har vært ledet av en bredt sammensatt styringsgruppe med representanter fra skognæringen, Fylkesmannens landbruksog næringsavdeling, kommunal skogforvaltning, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og næringsog arbeidstagerorganisasjoner. Detaljer om prosessen og deltagerne er presentert i vedlegg 1. Verdiskaping Buskerud fylke er landets fjerde største skogfylke etter areal og det tredje største etter aktivitet når det gjelder avvirkning, investeringer i skogkultur og skogsveier. Omsetningsverdien på tømmer avvirket i Buskerud var på om lag 300 millioner kroner i Verdiskapingen i skogbruket og tjenester knyttet til skogbruket ligger i størrelsesorden millioner kroner. Skogindustrien i fylket er betydningsfull med en verdiskaping på 1,8 milliarder kroner. Klima og bioenergi Videre er klimaendringene en av de viktigste miljøutfordringene i dag. Der kan skog gi et positivt bidrag i og med at skog i vekst binder CO 2. Norske skoger binder i dag halvparten av de menneskeskapte klimagassutslippene i landet. Dette er mer enn det dobbelte av de samlede utslippene fra biltrafikken i Norge. Økt utnytting av skogen til energi er også den senere tid satt på dagsorden. I Norge kan produksjonen av bioenergi tredobles fra 15 TWh til 45 TWh. Stortingsmelding nr. 39 Klimautfordringene landbruket en del av løsningen 2008/09 (Landbruks-og matdepartementet) setter spesielt fokus på landbruket sine muligheter i klimasammenheng. Markedstrender Å opprettholde og videreutvikle markedet for tre er avgjørende for å kunne opprettholde aktiviteten i skogbruket. Videre er det viktig å ha fokus på både foryngelse og skjøtsel av eksisterende skog for å oppnå best mulig effekt i forhold til klima, energi og verdiskaping. Vi er nå antakelig inne i en periode hvor vi går fra at den største delen av massevirke har blitt benyttet til papirindustri til en periode hvor det blir satt fokus på tre som energivirke. Ut fra dette er det viktig å ha fokus på utviklingsrelaterte tiltak i tømmermarkedet for massevirke. Det må også bemerkes at vi i løpet av prosjektperioden har gått fra en situasjon med historisk gode tømmerpriser og optimisme i skognæringen, til en situasjon med finansuro og dalende etterspørsel etter trevirke i markedet. Vi legger til grunn at måltallene i strategien ser igjennom kortsiktige markedstrender og er basert på langsiktige muligheter. Andre prosjekter Parallelt med oppstarten av Prosjekt utvikling av regionale strategier for økt avvirkning og aktivitet i skogbruket i Buskerud valgte fylkesmannen å etablere et eget prosjekt med spesiell fokus på skogbrukets infrastruktur; Økt aktivitet i skogbruket i Buskerud med fokus på skogsveier. Dette prosjektet har hatt egen prosjektleder og resultat ene fra dette prosjektet vil bli meddelt i egen rapport ved prosjektslutt. For å svare på de positive signalene som var kommet fra både markedet og fra myndigheter og samfunn, satte skogeiersamvirket i 2008 i gang aktivitetskampanjen Tid for skog. Kampanjen har som mål å øke både investeringene i skogkultur og uttaket av trevirke fra norske skoger. Kampanjen skal gå fram til 2010 og skogeierandelslagene vil tilpasse målene etter de lokale utfordringene i ulike deler av landet. 5

6 INNLEDNING Verdiskapingsprogrammet for tre, Trebasert innovasjonsprogram, har som mål å bidra til økt trebruk og økt lønnsomhet i skog- og trenæringen. Programmet ble startet opp i 2006 og er en videreføring av et tidligere verdiskapingsprogram for tre som gikk fra I Buskerud har vi et felles prosjekt med Vestfold og Telemark for å jobbe med å øke forbruket av tre. Regjeringens bioenergistrategi har som mål å sikre målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi med 14 TWH innen I Buskerud arbeides det for å videreføre et regionalt prosjekt med Buskerud fylkeskommune, Innovasjon Norge og Viken Skog BA for å arbeide med økt bruk av bioenergi. Fra og med 2009 er det dessuten etablert en egen tilskuddsordning som skal stimulere til et større uttak av skogsvirke til bioenergi. Ordningen kan også sees på som et motkonjunkturtiltak som har til hensikt å sikre arbeidsplasser i skogbruket, samtidig som det bygger kompetanse knyttet til både flising og logistikk. Tidligere arbeider Nedenfor er det listet opp noen flere dokumenter som bygger opp under arbeidet med denne strategien. Det kan nevnes: Stortingsmelding nr. 17: Verdiskaping og miljømuligheter i skogsektoren 1998/99 (LMD) LOV nr 31: Lov om skogbruk (skogbrukslova) FOR nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk Stortingsmelding nr. 34 Norsk klimapolitikk 2006/07 (MD) Strategi for økt utbygging av bioenergi 2008 (OED) Hemsedal Ål 3 Gol Hol Nes 1. Numedal og Kongsberg 2. Drammensdistriktet 3. Hallingdal 4. Ringerike og Hole 5. Midtfylket Nore og Uvdal BUSKERUD 1 Flå Ringerike 4 Krødsherad Sigdal 5 Hole Rollag Modum Flesberg Lier Øvre Eiker 2 Nedre Eiker Røyken Drammen Figur 1. Regioninndelingen i strategiprosjektet. Kongsberg Hurum 6

7 INNLEDNING Avgrensning av prosjektet Målet for strategiprosjektet er å bidra til økt aktivitet i skogbruket i Buskerud. Dette ved å gjennomføre en prosess i nært samarbeid med Fylkesmannen, kommunene og næringen hvor man blir enige om konkrete aktivitetsmål, strategier og tiltak for sluttavvirkning, tynning, foryngelse og skogskjøtsel på regionnivå i Buskerud. I utgangspunktet satte prosjektplanen fokus på hele verdikjeden fra frø til industri. I arbeidet med strategien i regiongruppene ble det tidlig klart at hovedfokus ville ligge på primærskogbrukets aktiviteter i Buskerud. Med primærskogbruket mener vi den aktiviteten som er knyttet til avvirkning (sluttavvirkning og tynning) og skogkultur (foryngelse/ planting og ungskogpleie). Disse basisaktivitetene i skogbruket er forutsetningen for all annen verdiskaping i skogsektoren både på kort og lang sikt. Dette er til dels også temaer som deltagerne i region gruppene kan påvirke og valget gjenspeiler i stor grad hva deltakerne i regiongruppene oppfatter som felles utfordringer og oppgaver der de også har felles interesser. Det er videre valgt å begrense strate gier og tiltak til et omfang som skal være realistisk å følge opp og gjennomføre i perioden Skogbruket er en stor leverandør av råstoff til bygging, papirproduksjon og bioenergi i Buskerud. Skogindustrien i fylket forbruker årlig om lag 2,5 millioner m 3 tømmer. Både størrelsen og behov ene i dette markedet varierer kortsiktig og langsiktig. Uavhengig av kortsiktige markedstrender og etterspørselssvingninger kreves det en langsiktig tenkning, planlegging og satsning i skogbruket for at skogbruket skal ha fordeler i forhold til andre leverandører av byggematerialer og energi. Skogbruket vil i framtiden få en viktig rolle i forhold til både klima- og energiutfordringene vi står ovenfor. Denne strategiplanen har mindre fokus på næringsutvikling og marked. Den globale finansuroen det siste året har vist hvor utsatt skognæringen er i forhold til det markedet vi i liten grad kan påvirke. Dette betyr ikke at disse temaene er mindre viktig for økt aktivitet i skogbruket i Buskerud, men som beskrevet er det et bevisst valg å prioritere strategier og tiltak vi mener vi kan påvirke i fylket. Tabell 1. Hovedtall fra de fem regionene i strategiprosjektet. (Data fra: Tomter, S (2007). Ressursgrunnlaget og potensialet for aktivitet i skogbruket i Buskerud. Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2007) Avvirkningstall er hentet fra skogfondregnskapet. Hjemmeforbruk av ved er ikke med i avvirkningstallene. I SSBs landbruksundersøkelse i 2004 ble hjemmeforbruket estimert til m 3. Drammens regionen Midtfylket Numedal og Kongsberg Ringerike og Hole Hallingdal Buskerud Produktivt skogareal (ha) Volum, prod. skogareal. (m 3 u.b.) Tilvekst, prod. skogareal. (m 3 u.b.) Prod.evne. (m 3 u.b.) Redusert balanse kvantum* (m 3 u.b.) (skogskvantum inkl. topp og avfall) Årilg avvirkning (gj.snitt ) (m 3 u.b.) ** *) Se teksten (s. 10) for hvilke justeringer som er gjort i forhold til det beregnede balansekvantumet **) Drammensregionen og Midtfylket var en region i starten av strategiprosjektet og når balansekvantumsberegningen ble gjennomført. 7

8 FAKTA Skogen, skogeierne og skogbruket i Buskerud Buskerud er et av landets største skogfylker med et produktivt skogareal på ha. Det er et stående volum på 57 mill. m 3 og en årlig tilvekst på over 2 mill. m 3 på det produktive skogarealet. Den årlige avvirkningen har i de siste tiårene ligget mellom og 1 mill. m 3 og har i enkelte år passert 1 mill. m 3. Skogbruket og tre og -skogindustri er derfor betydningsfullt for sysselsetting og verdiskaping i Buskerud. Skogen Nedenfor vises noen hovedtall for skogen i Buske rud. Regionvise hovedtall er presentert i tabell 1 og detaljerte skogdata fra skogtakster i kommunene er presentert i vedlegg 2. Tabell 2. Areal og skogstatistikk for Buskerud. (Norsk institutt for skog og landskap) Produktivt skogareal i Buskerud Uproduktivt skogareal i Buskerud Stående volum (u.b) på produktivt skogareal ha ha 62 mill m 3 Fig. 3. Hogstklassefordeling i Buskerud fordelt på bonitetsklasser (NIJOS resussursoversikt 6/06) Tilvekst volum (u.b) på produktivt skogareal 2,1 mill m 3 Tabell 3. Sysselsetting i skogbruk og treindustri i Buske rud i 2008 (SSB) Sysselsetting Buskerud Norge Buskerud i % av Norge Skogbruk og % tjenester tilknyttet skogbruk Trelast- og % trevareindustri Treforedling % Sum skogbruk og treindustri % Fig. 2. Treslagfordeling i Buskerud (NIJOS resussursoversikt 6/06) 8

9 FAKTA Skogeiendommene og skogeierne Skogarealet i Buskerud er fordelt på 7400 skogeiendommer med en gjennomsnittelig størrelse på 760 dekar. Rundt 5000 (67 %) av skogeiendommene er mindre enn 500 daa og disse utgjør 15 % av skogarealet i fylket. De 1279 største skogeiendommene over 1000 daa utgjør hele 70 % av skogarealet og står for 58 % av avvirkningen. Skogeierene bidrar også med relativt mye arbeidskraft når det gjelder skogkulturarbeidet. I Buskerud utføres en tredjedel av ungskogpleieog plantearbeidet i fylket av skogeierene. Ved inngangen til 2009 stod det til sammen 142 millioner kroner på skogfondkontiene til skogeierne i Buskerud. I løpet av de fem siste årene har beholdningen på skogfondkontiene økt med 46 % prosent pga. at investeringene er lavere enn avsetningene. Økt bruk av avsatte og oppsparte skogfondmidler vil være en viktig finansieringskilde for investeringer i skogkultur i de nærmeste årene. Fig. 4. Antall skogeiere i Buskerud fordelt på størrelsesgrupper og produktiv skogareal (1000 daa) i hver størrelses gruppe. En skogeiendom er det totale produktive skogarealet en eier har i en kommune (SSB 2007) Fig. 5. Årlige avsetninger til skogfond og innestående saldo ved årsskiftet i perioden for Buskerud. (Data fra skogfondregnskapet) Skogfond Alle skogeiere er pålagt av myndighetene å avsette til skogfond ved salg av bar- og lauvtrevirke, herunder virke til ved og andre bioenergiformål. Pengene følger eiendommen og utbetales til skogeier når vedkommende gjør investeringer i skogen som er godkjente for bruk av skogfond. Skogeieren kan også bruke skogfond til å dekke egen arbeidsinnsats ved slike tiltak. Når skogeier investerer i skogen og får tilbakebetalt penger fra skogfondskontoen blir bare 15% av beløpet beskattet. 9

10 MÅL UTFORDRINGER STRATEGIER TILTAK Hovedmål og delmål 10 Hovedmål Øke aktiviteten, verdiskapingen og sysselsettingen i skogbruket i Buskerud gjennom økt fokus på bærekraftig forvaltning av skogen. Aktivitetsøkningen skal gjennomføres innenfor rammene av et bærekraftig skogbruk ihht. Skogbruksloven, forskrift om bærekraftig skogbruk, Naturmangfoldloven og Levende Skogs standard og spesifiserte retningslinjer. Det forutsettes at miljøhensyn knyttet til biologisk mangfold, kulturverdier og opplevelseskvaliteter blir ivaretatt. Hovedmålet om økt aktivitet i skogbruket ble gitt av styringsgruppa og videreført av regiongruppene. Delmålene i denne strategien er basert på arbeidet som har vært gjennomført i regiongruppene. Regiongruppene har på bakgrunn av skogbruksstatistikk og skogdata, analyser, prognoser og ikke minst lokalkunnskap konkretisert hovedmålet. Regiongruppene har utarbeidet måltall for avvirkning, tynning, ungskogpleie, planting og markberedning. Delmål Avvirkningen skal ligge rundt m 3 Tynningsaktiviteten skal dobles til m 3 Ungskogpleiearealet skal øke med 50% til daa Plantetallet skal økes med 50% til planter Markberedningsarealet skal nær tredobles til daa Delmålene for avvirkning og tynning som ble satt i og reflekterer både potensial og rammevilkår på et gitt tidspunkt. Fra opp startsmøtet for strategiprosjektet i 2007 til avslutningen av prosjektet i 2009 har tømmerpris og rammevilkår endret seg betydelig. Målene som ble satt av regiongruppene i løpet av 2008 vil endre seg kortsiktig på grunn av den dramatiske konjunktursvingningen vi har vært vitne til det siste året. Avvirkning og planting vil bli direkte påvirket av et lavere avvirkningsnivå. Det vil derfor være et behov for å justere noen av målsettingene i regionen på grunn av dette. Delmålene er spesifisert kommunevis i vedlegg 3. Nedenfor vises historisk utvikling av de ulike aktivitetene og for hele fylket basert på regiongruppenes innspill. Delmålene for de ulike aktivitetene er også presentert regionvis sammen med aktiviteten de siste 5 årene i regionen. Avvirkning Gjennomsnittlig avvirkningsvolum for salg i Buske rud i perioden ligger i underkant av m 3. Data fra Viken Skog BA fra 2007 viser at tynning utgjør omtrent 10 % av avvirkningsvolumet. I forbindelse med dette strategiprosjektet har Institutt for skog og landskap utført en analyse av avvirkningsmulighetene i Buskerud (Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2008). Det er beregnet et balansekvantum for hele fylket basert på Landskogstakseringens data fra Buskerud i og forutsetninger om fremtidig skogkulturinnsats. Beregningsalternativet middels skogkulturinnsats er vurdert å ligge nærmest dagens investeringsnivå. Det beregnede balansekvantumet er redusert for miljøhensyn (10%), ulønnsomme områder (6%), mindre optimal skogbehandling i forhold til produksjonsgrunnlaget (8%). Disse justeringene er basert på erfarings tall og samsvarer med tidligere praksis ved beregning av reelt balansekvantum. Beregnet balansekvantum er også justert for topp og avfall (10%) for å få tall som er sammenlignbare med salgsvolumet i avvirkningstatistikken. Balansekvantum for salg justert for momentene ovenfor er da m 3. I regiongruppene ble det gjort en kommunevis vurdering av framtidig hogstkvantum basert på skogtakster, erfaringstall og lokalkunnskap. Denne vurderingen ble gjort delvis uavhengig av landskogs takseringens data. Målet for avvirkningsnivå fra regiongruppene er m 3. Målet er at en del av denne økningen skal være tynning. Regiongruppenes mål for tynningsaktiviteten utgjør tilsammen m 3 for hele fylket. Dette vil tilsvare omtrent en dobling av tynningsaktiviteten i forhold til 2007-nivået. Ut fra disse beregningene og vurderingene er det et potensial for å øke det langsiktige avvirkningsnivået i Buskerud noe i forhold til 2008 nivået.

11 MÅL UTFORDRINGER STRATEGIER TILTAK Planting Antall utsatte planter i Buskerud er nær halvert siden midten av 90-tallet, mens avvirkningen har variert mellom og ca. 1 mill. m 3. SLFs årlige resultatkontroll avdekker at ca. 1/5 av foryngelses feltene i Buskerud ikke er tilfredsstillende forynget. Regiongruppene har vurdert at plantetallet bør økes i alle regionene med til sammen 50%. Fig. 6. Årlig avvirkning for salg i Buskerud og Norge de siste 10 årene. Mål er summen av region gruppenes målsettinger på kommunenivå. Balansekvantum er beregnet balansekvantum redusert for faktorer som er beskrevet i teksten. Uregistrert avvirkning av ved til hjemmebruk er ikke med i disse tallene. Fig. 8. Antall solgte planter i Buskerud i perioden Antall planter er registrert Plantekjøp fra skogfondregnskapet. Mål er summen av regiongruppenes målsettinger på kommunenivå. Fig. 7. Regionvis avvirkning for salg i Buskerud de siste fem årene, regionvise mål for årlig avvirkning i perioden og redusert balansekvantum for salg. Fig. 9. Regionvise plantetall for Buskerud de siste fem årene og regionvise mål for planting i perioden

12 MÅL UTFORDRINGER STRATEGIER TILTAK Markberedning Regiongruppenes målsettinger er å øke markberedningsarealet til nærmere daa på fylkesnivå. Dette vil utgjøre ca. 20 % av foryngelsesarealet i Buskerud. Ungskogpleie Nøyaktige oppgaver over avvirkningsareal i Buske rud foreligger ikke, men ut fra en gjennomsnittsbetraktning med et gjennomsnittsvolum i slutt avvirkning mellom 20 m 3 /daa vil det årlige for yngelsesarealet ligge i størrelsesorden ha ved et avvirkningsnivå rundt 1 mill. m 3. Avvirkningsnivået lå i denne størrelsesorden på 90-tallet og ungskogpleiebehovet i dag skulle derfor ligge rundt daa årlig. Fig. 10. Markberedt areal i Buskerud i perioden Mål er summen av regiongruppenes målsettinger på kommunenivå. Fig. 12. Ungskogpleieareal (mekanisk og kjemisk) i Buske rud i perioden Mål er summen av regiongruppenes målsettinger på kommunenivå. Fig. 11. Regionvise markberedningsareal de siste fem årene og regionvise mål i perioden Fig. 13. Regionvise ungskogpleiearealer de siste fem årene og regionvise mål for ungskogpleie i perioden

13 MÅL UTFORDRINGER STRATEGIER TILTAK Veibygging Det er 6144 km helårsbilveier og sommerbilveier i Buskerud (SSB januar 2006). Nybyggingsaktiviteten er liten, og dette reflekterer at skogsveinettet i Buskerud er relativt godt utbygd ut fra dagens økonomiske rammevilkår. I de siste 10 årene er det i gjennomsnitt blitt bygd 12 km nye skogsveier pr år og ca 60 km har blitt opprustet årlig (Fig 14). Fylkesmannens veiprosjekt som skal ferdigstilles i løpet av 2009 har imidlertid avdekket et betydelig opprustings- og vedlikeholdsbehov på skogsveiene i fylket. De foreløpige tallene viser at mer enn 10% av skogsbilveiene Buskerud har et opprustingseller ombyggingsbehov og med et foreløpig kostnads overslag på over 200 millioner kroner. En egen strategi for veiene og tiltaksplaner for dette vil bli utarbeidet av Fylkesmannens vei prosjekt. Fig. 14. Nybygging og opprusting av skogsveier i Buske rud i perioden

14 MÅL UTFORDRINGER STRATEGIER TILTAK Utfordringer Regiongruppene har gjennom sitt arbeid pekt på en rekke utfordringer for å nå delmålene ovenfor. Mange av utfordringene er de samme i forhold til å opprettholde dagens aktivitet. Det er noe ulike utfordringer i de forskjellige regioner, men nedenfor er de viktigste utfordringene som regiongruppene trekker frem listet opp. Alle utfordringene er ikke oppgitt fra alle regiongruppene. Utfordringer i forhold til skogeierne: Private skogeiere er beslutningstagere på det aller meste av skogarealet i Buskerud. For å nå målene i denne strategien er det avgjørende at skogeierne nås med informasjon, kunnskap, motivasjon og tilbud. Fra mer eller mindre heltids skog- og jordbrukere, er situasjonen i dag at de aller fleste skogeiere driver eiendommen på deltid ved siden av annet inntektsbringende arbeid. Det er derfor et løpende behov for informasjon, opplæring og motivering i eiendomsforvaltning og driftsledelse av skogen på en annen måte enn tidligere. Samtidig har det blitt færre skogbruksfunksjonærer med mindre tid til oppsøkende virksomhet. Det er en utfordring å nå ut til mange små aktører. Tett oppfølging ovenfor skogeiere er ofte helt nødvendig for å oppnå økt aktivitet En skranke for oppfølging av skogeierne er tid og kapasitet hos de som arbeider med skogbruk Skogeierne trenger informasjon og opplæring om både skogforvaltning og skogfaglige problemstillinger, spesielt unge skogeiere Informasjon og oppdatering av både eksisterende og nye skogbrukere vil være viktig for både for skogeierorganisasjonene og landbruksetaten i kommunene. Kurs i praktisk skogbruk og skogforvaltning bør tilbys til skogeierne Det er viktig å skape et fagmiljø blant skogeierne Behov for ekstraordinære tiltak som egne prosjektledere for skogkulturaktivitet trekkes frem av alle regionene Utfordringer i forhold til rekruttering, arbeidskraft og arbeidskraftorganisering For å kunne nå målene i strategien trengs det ny arbeidskraft tilsvarende: 2-3 driftslag i sluttavvirkning 5-6 driftslag i tynning sesongarbeidsplasser til planting sesongarbeidsplasser til ungskogpleie Det vil også kreve en betydelig innsats i administrasjon og tilrettelegging for dette arbeidet. Regiongruppene påpeker følgende utfordringer i forhold til rekruttering og arbeidskraft: I skogkulturarbeidet er det en utfordring i alle regionene å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Skognæringen må sette større fokus på opplæring og rekruttering av fagfolk. Skognæringen bør samarbeide mer med skolene som driver videregående opplæring innenfor skogbruk. Det bør være et mål å legge til rette for flere lærlingplasser i skogbruket Rekruttering er viktig, men like viktig er det å beholde de som er og bevare eksisterende skogkunnskap. Skogbruket må kunne tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår og godt arbeidsmiljø. 14

15 MÅL UTFORDRINGER STRATEGIER TILTAK Det er en utfordring å skaffe helårsarbeid for de som ønsker å satse på skogsarbeid. Det er viktig å sikre kvaliteten på arbeidet ved bruk av sesongarbeidskraft. Det er et ønske å benytte lokal arbeidskraft, men dette er ofte vanskelig. Det er viktig å legge til rette for de få norske som er tilgjengelige. Det er et potensial for å øke skogeiernes egeninnsats med skogkulturarbeid Det er behov for økt samarbeid mellom ansatte i skogbruket i regionen for å legge til rette for gode arbeidsplasser i skogbruket Det er en utfordring å prøve ut nye organiseringsformer som for eksempel etablering av driftsringer blant skogeierne for foryngelse, ungskogpleie og tynning Det er viktig å sikre tilstrekkelig kapasitet på sluttavvirkningsentrepenører og tynningsentreprenører med god kompetanse. Utfordringer i forhold til avvirkning Tynningsaktiviteten må økes i perioden for å opprettholde et avvirkningsnivå rundt 1. mill m 3 i fylket Avvirkningen må etter hvert dreies mer mot furu da grana stort sett fullt ut er utnyttet Viktig å ha fokus på fremtidige avsetningsforhold, hvor bioenergi i forskjellige former vil være viktig. Kompetansen på tynning blant entreprenører bør økes. Nedgang i tømmerpriser og generell lavkonjunktur er avgjørende for avvirkningsnivået i Tiltak for å motvirke dette er ikke vurdert i strategiarbeidet. Mål for avvirkningsnivå må derfor sees på noe lengre sikt i starten av strategiperioden. Utfordringer i forhold til infrastruktur Skogsvegnettet er avgjørende for å opprettholde og øke aktiviteten på skogkultur og avvirkning. Det er et stort behov i hele fylket for opprusting av eldre veger. Vegstandarden må forbedres og veivedlikeholdet må økes Det er viktig at det sikres tilgjengelig kompe tanse i fylket for planlegging og prosjektering av veg anlegg Det er mangel på vegentreprenører i flere regioner Det kreves kompetanseoppbygging hos vegentreprenører vedrørende vegstandarder og tilskuddskrav. Videre er det et ønske fra styringsgruppa at skogbrukets rammevilkår vedrørende bioenergi og infrastruktur belyses spesielt. Avsetning og pris på massevirke er en av hovedutfordringene for skogbruket. Mulighet for valg av rimelige transportløsninger er avgjørende for totaløkonomien både for skogeier og den totale verdiskapingen fra skogbruket. Også tiltak som vil bedre rammevilkårene for bioenergi, eksempelvis grønne sertifikater, er av betydning for at skogbruket skal kunne utnytte sitt potensial i energi- og klimasammenheng. 15

16 MÅL UTFORDRINGER STRATEGIER TILTAK Slik skal målene nås I innledningen er avgrensingen til dette strategiprosjektet diskutert. Strategiene som er presentert nedenfor er strategier for å øke aktivitetene i primærskogbruket i Buske rud. Avgrensingen er gjort for å lage en strategi som skal være konkret for regiongruppene og Fylkesmannen og arbeide videre med Hovedtanken med strategiene nedenfor er å mobilisere skogbruket lokalt til å nå aktivitets målene. Videreføring og etablering av regionale nettverk er derfor det viktigste punktet for å få satt de andre strategiene og tiltakene ut i livet. Ansvaret for å gjennomføre strategiene og iverksette til takene er lagt til regiongruppene. Fylkesmannen i Buskerud har hovedansvar for å legge til rette for at strate gien kan gjennomføres i de enkelte regionene. Strategien vil også danne basis for de nærings rettede virkemidlene som Fylkesmannen forvalter ovenfor skogbruket. Følgende strategier er valgt: Etablere eller videreføre aktive regionale nettverk og samarbeide om felles mål og tiltak Dele og spre informasjon og kunnskap både i og utenfor skogbruket Legge til rette for rekruttering, attraktive arbeidsplasser og et godt arbeids- og fagmiljø i skogbruket Stimulere til nytenkning og kreativitet slik at nye ideer og organisasjonsformer kan bli gjennomført Oppfølging av nasjonale rammevilkår Styringsgruppa ønsker at Fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling arbeider med å synliggjøre skogbrukets behov når det gjelder rammevilkår i forhold til bioenergi og infrastruktur. Infrastruktur: Arbeide for at jernbane og sjøtransport utvikles slik at dette bidrar til å forenkle fremtidens transport av virke og vesentlig øke norsk deltakelse i eksportmarkedet. Bioenergi: Arbeide for at ordningen med grønne sertifikater etableres i Norge. Arbeide for at skogfondsordningen skal bli et klart sterkere bidrag for investeringer i bioenergi enn i dag. 1 Arrangere dialogkonferanse om rammevilkår for bioenergi og infrastruktur i skogbruket (Fylkesmannen og styringsgruppa) 2 Følge opp tiltak på skogsbilveinettet som foreslås i det pågående veiprosjektet i Buskerud. (Fylkesmannen). Noen av de overordnede utfordringene som styringsgruppa trekker frem arbeides videre med hos Fylkesmannen. Dette gjelder temaer som omhandler nasjonale rammevilkår. I tillegg ønsker styringsgruppa at Fylkesmannen arbeider med å synliggjøre skogbrukets behov når det gjelder rammevilkår i forhold til bioenergi og infrastruktur. 16

17 MÅL UTFORDRINGER STRATEGIER TILTAK 1 Etablere eller videreføre aktive regionale nettverk og samarbeide om felles mål og tiltak Styringsgruppa ønsker som første punkt i strategien at regiongruppene viderefører sitt arbeid og at regiongruppene etableres som faste fora der satsningsområder og tiltaksplaner kan følges opp og gjennomføres. For å nå målene i denne strategien vil det involverer mange aktører fra skogbruket i fylket og det er også et behov for samarbeid mellom de ulike aktørene. For å kunne følge opp strategien lokalt trengs det en arena der de ulike delene av strategien kan arbeides videre med. Fagmiljøene i skogbruket er relativt små i de enkelte kommunene og regiongruppene har derfor gitt positive tilbakemeldinger på samarbeidet over kommunegrensene i strategiprosjektet. Regiongruppene kan bidra til et enda bedre og mer mangfoldig fagmiljø i regionene. Det er også ønskelig at regiongruppene kan være et forum der nye ideer og tanker luftes og diskuteres. Regiongruppene kan også være en arena for å ta opp andre temaer der skogbruket i regionen har felles interesser. Det er styringsgruppas vurdering at etableringen av aktive regiongrupper er det viktigste punktet i denne strategien. I dette strategiprosjektet er Buskerud delt i fem regioner ut fra geografisk tilhørighet. Hallingskog er allerede etablert og Ringerike og Hole har også hatt et utstrakt samarbeid tidligere. De tre nye regionene i strategiprosjektet, Numedal og Kongsberg, Midtfylket og Drammensregionen har ikke hatt et tilsvarende nært samarbeid tidligere. Regiongruppene står for øvrig fritt til å endre regioninndelingene i forhold til hvordan det videre samarbeidet viser seg å fungere. Styringsgruppa vil understreke at det er viktig at alle private og aktører i skogbruket i regionen deltar. Skogeierandelslagene dominerer skogbruket i fylket, men SB Skog og NORSKOG er også viktige aktører. Representanter for skogsentrepenørene bør også tas med i regiongruppene og i enkelte kommuner bør det vurderes om enkelte større skogeiere er aktuelle. Styringsgruppa mener også at det er viktig at Fylkesmannesembetene forsøker å få til et sam arbeidsforum med fylkesmennene i nabofylkene der felles utfordringer kan diskuteres og løses. Tiltak for å øke samarbeidet i regionen og skape aktive regionale nettverk Styringsgruppa foreslår følgende tiltak for å starte arbeidet i regiongruppene: 1 Revisjon av regioninndeling 2 Organisere og konstituere regiongruppene og lage en møteplan 3 Velge regionleder og regionsekretær 4 Utarbeide konkrete tiltaksplaner med regiongruppene I tillegg skal Fylkesmannen i Buskerud arbeide med å etablere et forum for skogbrukssaker bestående av Fylkesmannsembetene rundt Buske rud. Gjennom regionalt samarbeid skal vi: 17

18 MÅL UTFORDRINGER STRATEGIER TILTAK 2 Dele og spre informasjon og kunnskap både i og utenfor skogbruket Regiongruppene er først og fremst et forum for å samarbeide mer innenfor skogbruket. Med utgangs punkt i felles utfordringer i skogbruket er tanken at regiongruppene skal kunne sam ordne informasjons- og kunnskapsformidling både internt innenfor privat og offentlig skogforvaltning og informasjon til skogeiere og offentligheten. Offentlige og private aktører i skogbruket skal kunne benytte regiongruppene til å diskutere felles informasjonsbehov- og utfordringer og gjøre noe med disse. Skogdager, utferder og kurs rettet mot både skogeiere, skogsarbeidere og skogfunksjonærer er eksempler på tiltak som med fordel kan videreføres og utvikles på regiongruppenivå. Slik faglig virksomhet er av stor betydning for å videreutvikle fagmiljøet i skogbruket og en fin mulighet for både offentlige og private aktører å komme i kontakt med skogeierne. Informasjon og kunnskapsformidling til allmennheten og lokalsamfunnet kan også initieres og koordineres av regiongruppene. Tiltak for å dele og spre informasjon og kunnskap både i og utenfor skogbruket 1 Arrangere skogfaglige kurs og opplæring for skogeiere, skogsarbeidere og entreprenører Aktuelle tema som regiongruppene har trukket frem: Skogforvalting, skogbruksplanlegging, miljøhensyn og Levende Skog standard, foryngelse av skog, ungskogpleie, veivedlikehold, skogøkonomi og skogfond, praktiske kurs. Spesielt kurs rettet mot nye og kanskje uerfarne skogeiere er nevnt. 2 Arrangere skogdager for skoleelever, skogeiere og allmennheten. 3 Synliggjøre skogbrukets rolle og muligheter i kommunenes arbeid med kommunale eller regionale klima- og energiplaner 4 Synliggjøre skogbruket i lokalsamfunnet og gjennom lokalpresse, internett og lokale arrangementer 5 Samarbeide om offentlige og private informasjonsbehov vedr. skogkultur, skogsveger, skogfond m.m. 18

19 MÅL UTFORDRINGER STRATEGIER TILTAK 3 Legge til rette for rekruttering, attraktive arbeidsplasser og et godt arbeids- og fagmiljø i skogbruket Alle regiongruppene trekker fram arbeidskraftbehov som en utfordring både for å opprettholde og øke aktiviteten. Attraktive arbeidsplasser i skogbruket er avhengig av stabile og forutsigbare oppdragsmengder både når det gjelder avvirkning og skogkultur. Kommunene kan ofte være for små enheter for å ha både stabile og tilstrekkelig store arbeidsmengder. Et samarbeid i regionene kan være en mulighet for å få til dette. Siden det er mange skogeiere som er beslutningstagere, så bør det være en oppgave for regiongruppene å bidra til at oppdrag fra skogeierne blir utløst og sam ordne dette. Et eksempel på dette er det arbeidet prosjekt lederne på skogkultur utfører flere steder i Buskerud. Et aktivt fagmiljø er også en viktig del av å skape attraktive arbeidsplasser i skogbruket. Der kommunene kan bli for små, kan aktivitet i regiongruppene være viktige for å opprettholde et godt fagmiljø både blant funksjonærer i offentlig og privat skogforvalting og blant skogeiere, skogsarbeidere og entreprenører. Skogeierne i Buskerud utfører i dag rundt en tredje del av plante- og ungskogarbeidet selv. I forhold til sammenlignbare fylker er det et potensial for å øke denne andelen. Tiltak for å legge til rette for attraktive arbeidsplasser og et godt arbeids- og fagmiljø i skogbruket 1 Legge til rette for etablering av lokale arbeidsplasser ved å sørge for forutsigbare oppdragsmengder både på avvirkning, tynning og skogkultur. 2 Tilby gode arbeidsbetingelser i et samarbeid mellom offentlige og private aktører 3 Arbeide for å øke skogeiernes egeninnsats i skogkulturarbeid 4 Skape interessante fagmiljøer i regionene gjennom å arrangere kurs, opplæring og samlinger for entreprenører og skogsarbeidere, skogeiere og skogfunksjonærer. 5 Samarbeide med skoleverket om lærlingeplasser og rekrutteringsstillinger i skogbruket 19

20 MÅL UTFORDRINGER STRATEGIER TILTAK 4 Stimulere til nytenkning og kreativitet slik at nye ideer og organisasjonsformer kan bli gjennomført De fleste utfordringene som trekkes frem av regiongruppene er ikke nye. Behovet for oppsøkende virksomhet ovenfor skogeierne, arbeidskraftorganisering og lignende er gamle utfordringer som det fortsatt arbeides aktivt med. Skogkulturprosjekter og andre prosjekter for økt aktivitet er velprøvde og har som oftest en positiv effekt, i alle fall så lenge prosjektperioden varer. Betydningen av disse prosjekt lederne trekkes også frem av alle regiongruppene. Nye ideer og organisasjonsformer har imidlertid begynt å dukke opp i fylket og nabofylkene. Eksempler på dette er: I Kongsberg har man istedenfor prosjektleder på skogkultur stilt offentlige midler til rådighet for private aktører som kan benyttes løpende for oppsøkende virksomhet hos skogeiere og for innsalg av skogkulturtjenester. En tilsvarende modell utprøves også for tiden i Hedmark. I Vestfold har man gjennom felles organisering lagt til rette for en stor aktivitet på ungskogpleie og man har klart å rekruttere lokal arbeidskraft. I Øvre Eiker forsøker lokale tilbydere av skogforvaltingstjenester å etablere mer langsiktige avtaler med flere skogeiere der en fagperson tar på seg deler av skogforvaltningen for en slik gruppe av skogeiere. Oppfølging av bærekraftforskriften når det gjelder foryngelse og planting er også et område der et samarbeid og samordning mellom offentlige skogforvaltning og private aktører trolig kunne gitt resultater. Styringsgruppa ønsker å oppfordre til denne type nytenking og ser regiongruppene med deres lokalkunnskap og erfaring fra tidligere prosjekter som naturlig sted å utvikle slike ideer. Styringsgruppa oppfordrer også regiongruppene til å orientere seg om resultatene fra forskningsprosjektet Den nye skogeieren (Norsk senter for bygdeforskning, Rapport 1/06). Rapporten innholder mye informasjon om hvordan man kan gå fram for å nå målet om økt aktivitet i skogbruket i Buskerud. Tiltak for å stimulere til nytenkning og kreativitet slik at nye ideer og organisasjonsformer kan bli gjennomført 1 Prøve ut nye former for arbeidskraftorganisering 2 Evaluere og videreutvikle pågående aktivitetsprosjekter 3 Prøve ut nye samarbeidsformer blant skogeierne i forhold til viktige skogkulturoppgaver (f.eks forvalteravtaler og driftsringer) 4 Arrangere et seminar for regiongruppene om Den nye skogeieren (Fylkesmannen) 20

21 VEDLEGG 1 Organisering og prosess Etter samtaler i Kontaktutvalget for Landbruket i Buskerud i 2007 ble det valgt å etablere fire regiongrupper og en styringsgruppe. Ved organiseringen tok man utgangspunkt i positive erfaringer fra en rekke organisatoriske og prosjektrettede tiltak innen skogbruket i Buskerud de siste åra. I løpet av prosjektperioden ble de fire regiongruppene utvidet til fem. Dette ble gjort av praktiske årsaker i forhold til størrelse på gruppene og geografisk tilhørighet. Fremdriften og koordinering i regiongruppene ble sikret ved at fylkesmannen bidro økonomisk til sekretariatfunksjonen i gruppene. Der hvor det var naturlig har arbeidet i regiongruppene bygget på tidligere prosjekter og initiativ. Oppgavene til regiongruppene har vært å sikre lokal forankring av arbeidet, bidra med informasjon om lokale forhold og fastsette regionale mål og tiltak. Regiongrupper Prosjektet har vært gjennomført ved at hoveddelen av arbeidet har blitt utført i fem regioner. Bak grunnen for dette var at Buskerud fylke er uensartet og en for stor enhet for strategiarbeidet. Det ble valgt å følge Viken Skog BA sin regioninndeling av skogeierlag i fylket. Regionsekretærene i Viken Skog BA ble brukt som sekretariat i gruppene. Regioninndeling har vært som følger: Fylkesmannen v/landbruksdirektøren Buskerud fylkeskommune Viken Skog BA SB SKOG NORSKOG NHO Buskerud Astrid Aass Tom Christensen Ivar Stuve Torkel Vindegg Gaute Nøkleholm Per Steinar Jensen Region Numedal og Kongsberg Drammensdistriktet (Eiker Hurum) Midtfylket (Sigdal, Modum, Krødsherad) Hallingdal Ringerike og Hole Regionsekretær Olav Traaen Jon Andreas Ask Jon Andreas Ask Gudbrand Gulsvik Andreas Groseth LO i Buskerud Skogselskapet i Buskerud Innovasjon Norge i B/V Representant for kommunene Kim Louis Belaska Erik Juel Ole Bertil Grennæs Dag Præsterud Styringsgruppe Videre har prosjektet blitt ledet av en styringsgruppe med følgende sammensetting: For hver av disse regionene ble det etablert en regiongruppe bestående av representanter for alle interesserte parter i verdikjeden og aktører i skognæringen: Skogbrukssjefene Skogbrukslederne i Viken Skogeierlagene Regionleder og sekretær i Viken Store frittstående skogeiere/statskog Lokale tømmerkunder Andre aktuelle, for eksempel regionrådet Fylkesmannen Styringsgruppen har hatt som oppgave å definerer rammene for prosjektet, vedta overordnede mål og følger opp arbeidets fremdrift. Styringsgruppen er ledet av Landbruksdirektøren. I tillegg har Fylkesmannen i Buskerud bidratt med arbeidskraft til den løpende oppfølging av prosjektet. Dette sekretariatet har bestått av seniorrådgiver Helge Nordby og fylkesskogmester Rune Groven. 21

22 VEDLEGG Skogdata fra områdetakster i Buskerud i perioden Alle data har ikke vært tilgjengelige fra alle områdetakstene. Tallene fra områdetakstene inneholder ikke alltid alt skogarealet i kommunen, og er derfor ikke direkte sammenlignbare med Landskogstakseringens data. I kommuner der takståret er merket med grått pågår det nå nye områdetakster.

23 VEDLEGG 3 Buskerud % % % % % Ål Hol Hallingdal % % % % % Hemsedal Gol Nes Flå Ringerike og Hole % % % % % Hole Ringerike Midtfylket % % % % % Modum Krødsherad Sigdal Numedal og Kongsberg % % % % % Nore og Uvdal Rollag Flesberg Kongsberg Drammensregionen % % % % % Hurum Røyken Lier Øvre Eiker Nedre Eiker Drammen Gjennomsnitt siste 5 år 2008 Mål % økning fra 2008 nivå 2007 Mål % økning fra 2007 nivå Gjennomsnitt siste 5 år 2008 Mål % økning fra 2008 nivå Gjennomsnitt siste 5 år 2008 Mål % økning fra 2008 nivå Gjennomsnitt siste 5 år 2008 Mål % økning fra 2008 nivå Avvirkning Tynning Planting Ungskogpleie Markberedning Vedlegg 3: Kommunevise mål for avvirkning og skogkultur basert på arbeidet i de fem regiongruppene. Tabellen viser også gjennomsnittstall for de ulike aktivitetene de siste 5 årene ( ). 23

24 Telefon sentralbord: E-post: Besøksadresse: Statens hus, Grønland 32, Drammen Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: