Bruk av DNA-sekvensering i mikrobiologisk diagnostikk. Øyvind Kommedal Haukeland Universitetssykehus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk av DNA-sekvensering i mikrobiologisk diagnostikk. Øyvind Kommedal Haukeland Universitetssykehus"

Transkript

1 Bruk av DNA-sekvensering i mikrobiologisk diagnostikk Øyvind Kommedal Haukeland Universitetssykehus

2 Hvordan sekvensering revolusjonerte mikrobiologien

3 Bakterienes morfologi

4 Fenotypisk identifikasjon

5 Fylogentisk analyse av Mycobacterium aureum ATCC stammer M. aurum ATCC M. petoleophilum M. aurum ATCC M. fluoranthenivorans M. aurum ATCC M. neoaurum M. aurum ATCC T M. aureum M. aurum ATCC M. bacteremicum M. aurum ATCC M. chlorophenolicum M. aurum ATCC M. laticola M. aurum ATCC M. laticola M. aurum ATCC M. laticola M. aurum ATCC M. laticola M. aurum ATCC M. neoaurum Simmon et al.; IJSEM 2009 and Brown-Elliot et al.; JCM 2010

6 Wexler et al.; IJSEB, 1996 «Bacteroides gracilis»

7 1970: DNA-DNA-hybridisering Modified from The University of California, Museum of Paleontology, Berkeley

8 1970: DNA-sekvensering Ex: Sammenligning mellom 16S rrna-genet for Streptococcus pneumoniae og Streptococcus pyogenes

9 16S rrna-genet et molekylært kronometer BP 1 BP 1542 BP BP BP V1 V2 V3 V4 V5 V7 V8 V9 V6 BP 4-27 BP BP BP Tilstede i alle organismer du vil sammenligne 2. Vekselsvis variable og konserverte områder 3. Jevn, forutsigbar mutasjonsrate 4. Mutasjonsrate som er egnet for det du vil undersøke

10 Wexler et al.; IJSEB, 1996 Fylogenetiske trær

11 Begynnelsen av 1990-tallet Automatisering av DNA-sekvensering Automatisering av PCR-reaksjonen Opprettelsen av GenBank Tilgang til GenBank via internett Identifikasjon av bakterier v.h.a 16S rrna-gene sekvensering i diagnostiske laboratorier 16S PCR

12 Identifikasjon av nylig beskrevne/uvanlige agens Fenotypisk identifikasjon Høre om bakterien Mistenke bakterien Etablere tester for bakterien Type-stamme for kontroll 16S rrna sekvensering Rutinemessig Tidligere måtte man lære om en bakterieart før man kunne identifisere den. Nå lærer man om den fordi man har identifisert den.

13 Tolkningskriterier 16S 99 % homologi med en god referanse for species ID I tillegg > 0,8 % avstand til neste alternative species 97 % homologi for ID på genus-nivå (e.g Prevotella sp.)

14 16S rrna versus DNA-DNA hybridisering Adekambi et al.; IJSEB, 2008

15 RpoB versus DNA-DNA hybridisering

16 DNA preparation Initial sample processing (10 min) Bacterial lysis (5 min) DNA extraction (45 min) 60 min Amplification Real-time SYBR Green PCR (60 min) PCR Clean-up Exo-Sap IT enzymatic degradation (45 min) Cycle sequencing ( min) min Sample purification (40 min) Capillary electrophoresis With POP 7 (75 min) Interpretation BLAST/GenBank (5 min/sample) 5 min/sample

17 Praktisk øvelse Analyse av 16S-sekvens

18 Men nå har vi da Maldi-TOF!

19 16S sekvensering 16S rrna-genet Døde/levende bakterier Bakterielt DNA PCR (DNA-oppkopiering) DNA-sekvensering (leser oppkopiert DNA) Sammenligning med kjente bakteriesekvenser E. Coli 100 % match ID 19

20 Bacillær angiomatose «An atypical subcutaneous infection assosiated with acquired immune deficiency syndrome» Stoler et al.; Am J Clin Pathol; 1983 Relman et al.; NEJM 1990

21 «The agent of bacillary angiomatosis» Relman et al.; NEJM 1990 B.

22 Dyrkningsbasert diagnostikk er upålitelig hvis pasienten har fått antibiotika før prøvetaking og ved infeksjoner med anaerobe, kravfulle eller atypiske mikrober Direkte 16S er et universelt, dyrkningsuavhengig supplement Sample type Antibiotics Culture Direct 16S sequencing Campylobacter gracilis Liver No Fusobacterium nucleatum abscess Streptococcus intermedius Streptococcus intermedius Aortic Doxycyclin (7 d) No growth Streptococcus pneumoniae abscess Ovarial abscess No No growth Chlamydia trachomatis 22

23 Fordeler 16S sekvensering vs. MALDI Kan gå direkte fra prøvematerialet trenger ikke levende mikrober som kan vokse i lab Kan plassere tidligere ukjente mikrober i sin fylogenetiske kontekst Større database som oppdateres fortløpende Platform-agnostisk database

24 Utfordringer knyttet til 16S sekvensering direkte fra pasientprøvene

25 Kryssreaktivitet mot humant DNA Kommedal et al., JCM

26 PCR-reagenser inneholder bakterielt DNA Konsekvensen av bakgrunns-dna er at direkte 16S sekvensering blir vesentlig mindre sensitivt En spesies-spesifikk PCR er omkring 100 ganger mer følsom! 26

27 Polymikrobielle prøver A. aphrophilus S. intermedius A G T T C T T T C G G T A G C T C T G T T G T T Kommedal et al.; JCM; 2008 NB! Lyseringen må være like effektiv for både G + og G- mikrober 27

28 Typisk blandet DNA-kromatogram RipSeq Mixed: Unik basecalling og søkealgoritme Kan identifisere inntil 3 mikrober fra en blandet sekvens Kommersielt foreleser har eierinteresser 28

29 Begrensninger universell amplifikasjon Polymikrobiell prøve Universell 16S PCR Prøve Resultat dyrkning Resultat 16S sekvensering Hjerneabsess Actinomyces meyeri Fusobacterium nucleatum?! Campylobacter gracilis Fusobacterium nucleatum Peptostreptococcus sp. 29

30 Gruppespesifikke PCR 1-3 BAKTERIER RATIO 1:10 ALLE BAKTERIER PCR U PCR A G+ AEROBE G- AEROBE PCR B 1-9 BAKTERIER RATIO 1:1000 PCR C ANAEROBE 30

31 Resultater gruppespesifikke PCR 37 spp. 51 spp. Prøvetype Antall Absesser 17 Galle 2 Empyem 6 95 spp. Kommedal et al., JCM

32 Utvalgte eksempler PRØVETYPE DYRKING UNIVERSELL PCR GRUPPESPESIFIKK PCR Pleuravæske Hjerneabsess Miltabsess S. intermedius A. meyeri F. nucleatum Enterococcus sp. S. epidermidis F. nucleatum P. micra S. intermedius C. gracilis F. nucleatum Peptostreptococcus sp. E. gallinarum E. faecalis F. nucleatum P. micra S. intermedius A. meyeri C. gracilis Eikenella sp. F. nucleatum Peptostreptococcus sp. E. gallinarum E. coli E. faecalis F. nucleatum S. anginosus S. epidermidis 32

33 Relevante prøver Spinalvæske ved spm. om bakteriell meningitt Hjerteklaffer ved spm. om endokarditt Leddvæske/vev ved spm. om proteseinfeksjoner Aspirat fra spondylodiskitter Vevsprøver fra dype infeksjoner (polymikrobielle) Pleuraempyem (polymikrobielle) Abscesser (polymikrobielle)

34 Typiske ikke-relevante prøver BAL (lite/fortynnet materiale, forurensing) Parafin-innstøpte preparater (lite materiale, forurensing) Små biopsier fra diverse lokalisasjoner (lite materiale) Områder med normalflora (kompleksitet)

35 Når skal man gjøre direkte 16S? Strategi 1 Definere viktige og egnede prøvetyper Vente å se om man finner noe på dyrkning Gjøre 16S hvis dyrkning er negativ Strategi 2 Definere viktige og egnede prøvetyper Gjøre 16S umiddelbart hvis det er gitt antibiotika eller det er mistanke om atypiske mikrober evt. anaerobe

36 Kasuistikker

37 Universell amplifikasjon av andre mikroorganismer fra en bakgrunn av Sopp - JA humant DNA? Parasitter NEI, for likt humant DNA Virus NEI, ingen/liten homologi mellom ulike slekter/familier

38 Universell sekvensering av sopp Khot et al., Applied and Environmental Microbiology, 2009

39 Annen sekvensering Typing av virus fra cellekultur eller direkte fra klinisk materiale (kryssreaktivitet!) Påvisning av resistens som skyldes genmutasjoner f.eks rpob-sekvensering for rifampicin-resistens hos M. tuberkulosis Klassifisering av resistensgener, f.eks CTX-M typer Sekvensering av alternative gener for sikker ID der 16S er utilstrekkelig Utbruddskartlegging (MLST, Spa etc.) Troubleshooting PCR

40 Hva du trenger Vite hvilken del av genet som er viktig for det du vil undersøke Noenlunde stabile områder for primer-design En database med relevante referanser (GenBank eller mer spesialiserte) Hvis direkte fra prøvemateriale sjekk for kryssreaktivitet Hvis du skal klassifisere/identifisere: Cutoffverdier

41 Genotyping av Hepatitt C Utdrag Hepatitt C genomet (start5 NTR)gccagccccctgatgggggcgacactccaccatgaatcactcccctgtgaggaactattgtcttcacgcaga aagcgtctagccatggcgttagtatgagtgtcgtgcagcctccaggaccccccctcccgggagagccatagtggtctgcggaac cggtgagtacaccggaattgccaggacgaccgggtcctttcttggataaacccgctcaatgcctggagatttgggcgtgcccccg caagactgctagccgagtagtgttgggtcgcgaaa(dpof)ggccttgtggtactgcctgatagggtgcttg cgagtgcc ccgggaggtctcgtagaccgtgcacc(startcore)atgagcacgaatcctaaacctcaaagaaaaaccaaacgtaacac caaccgtcgcccacaggacgtcaagttcccg(417f)ggtggcggtcagatcgttggt ggagtttacttgttgccgcgcag gggccctagattgggtgtgcgcgcgacgaggaagacttccgagcggtcgcaacctcgaggtagacgtcagcctatccccaagg cacgtcggcccgagggcaggacctgggctcagcccgggtacccttggcccctctatggcaatgagggttgcgggtgggcggg atggctcctgtctccccgtggctctcggcctagctggggccccacagacccccggcgtaggtcgcgcaatttgggtaaggtcatc gatacccttacgtgcggcttc gccgacctcatggggtacat(752r)accgctcgtcggcgcccctcttggaggcgctgcc agggccctggcgcatggcgtccgggttctggaagacggcgtgaactatgcaacagggaaccttcct ggttgctctttctcta tcttcct(874r)tctggccctgctctcttgcctgactgtgcccgcttcagcctaccaagtgcgcaattcctcggggctttaccatgt caccaatgattgccctaactcgagtattgtgtacgaggcggccgatgccatcctgcacactccggggtgtgtcccttgcgttcgcg agggtaacgcctcgaggtgtt

42 Praktisk øvelse HCV-genotyping og gdh-sekvensering for mitis/oralis/pneumoniae

43 Sekvensering av PCR-produkt PRIMER 5-3: REVERSERT 3-5: C G C G G C T G C T G G C A I I I A I T T R G C C G R T T I A I I I A C G G T C G T C G G C G C INVERTERT: G C Y A A I T I I I T G C C A GCA G C C G C G C C A G A A A G G G A C G G C T A A C T A C G T G C C A G C AG C C G C G A

44 En siste kasuistikk Pasient med pneumoni og pleuraempyem. Negativ dyrkning. Nå lungebiopsi til 16S. Acidovorax temperans Diaphorobacter nitroreducens Francisella tularensis

45

46 Dye-terminator sequencing

47 Trouble shooting PCR Utdrag Humant poliovirus I med våre primere: ggctaacgccatgggacgctagatgtgaacaaggtgtgaagagcctattgagctacttaagagtc ctccggcccctgaatgcggctaatcccaaccacggagcaggtgccttcaacccagagggtggcct gtcgtaacgcgcaagtctgtggcggaaccgactactttgggtgtccgtgtttccttttatctttt atatggctgcttatggtgacaatcatagattgttatcataaagcgacttggattggccatccggt aaaatacaaacacat

Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF

Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF Aleksandra Jakovljev Kjersti Haugum Siri Beate Nergård Valle Kåre Bergh MALDI-TOF MS (Matrix Assisted Laser Desorption

Detaljer

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun

Detaljer

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål Temaer PCR-basert mikrobiologisk diagnostikk Klinisk betydning av funn/fravær

Detaljer

Problembakterier karakterisering og genotyping. André Ingebretsen Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus

Problembakterier karakterisering og genotyping. André Ingebretsen Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus Problembakterier karakterisering og genotyping André Ingebretsen Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus Mikroorganismer finnes i alle miljøer? Estimat av biodiversitet

Detaljer

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Anaerober - utfordring Langsomtvoksende Identifikasjon Krever spesielle vekstvilkår Opprettholdes anaerobe forhold? Hvilke funn skal

Detaljer

Framtidstrender innen mikrobiologi. Fredrik Müller Mikrobiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus HF

Framtidstrender innen mikrobiologi. Fredrik Müller Mikrobiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus HF Framtidstrender innen mikrobiologi Fredrik Müller Mikrobiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus HF 1 Dette vil jeg si noe om: 1. Samfunnsmessige trender i. Befolkningstall ii. Alderssammensetning iii.

Detaljer

Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan

Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan Karianne Wiger Gammelsrud Overlege, PhD Avd. for mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus Smitteverndagen Diakonhjemmet 25.09.18 Disposisjon Brukerhåndbok Rekvisisjonen

Detaljer

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000

Detaljer

Molekylær diagnostikk av Leishmaniasis og Malaria

Molekylær diagnostikk av Leishmaniasis og Malaria Molekylær diagnostikk av Leishmaniasis og Malaria Dr scient. Cathrine Fladeby Seksjon for utvikling, Ullevål Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus Leishmaniasis WHO, Control of the leishmaniases

Detaljer

Molekylær diagnostikk av Leishmaniasis og Malaria

Molekylær diagnostikk av Leishmaniasis og Malaria Molekylær diagnostikk av Leishmaniasis og Malaria Bioingeniør Gunilla Løvgården Seksjon for utvikling, Ullevål Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus Leishmaniasis forårsakes av parasitten

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2008. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

ÅRSRAPPORT 2008. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis ÅRSRAPPORT 2008 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital,

Detaljer

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Enterokokker Enterokokker er i

Detaljer

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase NOTAT Til Leverandører og IT-personell Fra Annebeth Askevold, KITH Dato 15.09.2004 Tema Eksempelmeldinger på mikrobiologisvar Eksempler på mikrobiologi Notatet inneholder noen eksempler på mikrobiologisvar,

Detaljer

FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet

FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet 1 2 FilmArrayer en kvalitativ hurtigtest basert på multipleks real-time

Detaljer

Påvisning av resistensmekanismer ved hjelp av MALDI-TOF massespektrometri

Påvisning av resistensmekanismer ved hjelp av MALDI-TOF massespektrometri Påvisning av resistensmekanismer ved hjelp av MALDI-TOF massespektrometri André Ingebretsen Avd. for smittevern og Avd. for mikrobiologi Oslo Universitetssykehus NordicAST workshop 2012, Gøteborg MALDI-TOF

Detaljer

Mikrobiologisk prøvetaking og diagnostikk

Mikrobiologisk prøvetaking og diagnostikk Mikrobiologisk prøvetaking og diagnostikk Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet Haukeland Universitetssykehus Helse Bergen En god mikrobiologisk diagnose avhenger av:

Detaljer

Clostridium - utenom C. difficile. Truls Leegaard Avdeling for mikrobiologi og smittevern

Clostridium - utenom C. difficile. Truls Leegaard Avdeling for mikrobiologi og smittevern Clostridium - utenom C. difficile Truls Leegaard Avdeling for mikrobiologi og smittevern NFMMs nettundervisning 12. des. 12013 En håndtein eller håndten, det vil si en håndholdt tein, også kalt håndsnelle,

Detaljer

PBM 233 Mikrobiologi for farmasøyter

PBM 233 Mikrobiologi for farmasøyter PBM 233 Mikrobiologi for farmasøyter Faglærer 2004: Per Arne Risøen Biologisk seksjon, ZEB Kap. 11 Mikrobiell evolusjon og systematikk Dateringer av fossiler viser at bakterier oppstod for ca. 3,6 milliarder

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

ÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, ÅRSRAPPORT 2013 Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Bakgrunnsinformasjon Helse Midt-Norge RHF ved ble tildelt nasjonal referansefunksjon

Detaljer

Dentinkanaler Bikanaler Periapikalt vev. Oppdatert viten refraktær infeksjon i rotkanal og periapikalt vev

Dentinkanaler Bikanaler Periapikalt vev. Oppdatert viten refraktær infeksjon i rotkanal og periapikalt vev Spredning av infeksjon ut av kanalen Dentinkanaler Bikanaler Periapikalt vev Oppdatert viten refraktær infeksjon i rotkanal og periapikalt vev dr. odont. Pia Titterud Sunde Årsmøte NEF, Holmsbu 11. november

Detaljer

Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus

Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus Hva gjør vi? Serologisk rutinetilbud tilgjengelig for Bakterier Mycoplasma pneumoniae Chlamydophila pneumoniae

Detaljer

Bruk av genteknologiske analyser ved diagnostikk av luftveisinfeksjoner. Gardermoen 27.02.08. Svein Arne Nordbø

Bruk av genteknologiske analyser ved diagnostikk av luftveisinfeksjoner. Gardermoen 27.02.08. Svein Arne Nordbø Bruk av genteknologiske analyser ved diagnostikk av luftveisinfeksjoner Gardermoen 27.2.8 Svein Arne Nordbø Aktuelle genteknologiske metoder Hybridiseringsmetoder Ampifikasjonsmetoder PCR Konvensjonell

Detaljer

Visjonene bakteriologi / genteknologi

Visjonene bakteriologi / genteknologi NFMM Fagmøte 29.01.09 Medisinsk mikrobiologi - et fag nær undergangen? Visjonene bakteriologi / genteknologi Kåre Bergh NTNU / DMF ; St.Olavs Hospital, AMM For de med anlegg for å se mørkt på perspektivene:

Detaljer

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og INFEKSJONSUTBRUDD BLANT BRANNSKADEDE: KLINISK BAKGRUNN OG MIKROBIOLOGISKE UTFORDRINGER Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt

Detaljer

Automasjon. Erfaringer med nytt utstyr på bakteriologisk enhet. Jaswinder Sandhu (Bioingeniør, Mikrobiologisk avd.)

Automasjon. Erfaringer med nytt utstyr på bakteriologisk enhet. Jaswinder Sandhu (Bioingeniør, Mikrobiologisk avd.) Automasjon Erfaringer med nytt utstyr på bakteriologisk enhet Jaswinder Sandhu (Bioingeniør, Mikrobiologisk avd.) Mikrobiologisk avdeling (SiV) Årsverk 47,8 (2012) Avdelingssjef 1 Avdelingsoverlege 1 Seksjonsleder

Detaljer

Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer

Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Bestilling: Å presentere et lavterskel opplegg for bruk av kvalitetskontroller knyttet

Detaljer

Mikrobiologi: Meningitt IIAB

Mikrobiologi: Meningitt IIAB Mikrobiologi: Meningitt IIAB Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Kåre Bergh IKOM Mikrobiologi Kare.bergh@ntnu.no 95223850 Jan Egil Afset IKOM Mikrobiologi jan.afset@ntnu.no 99267367

Detaljer

ÅRSRAPPORT for 2011. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

ÅRSRAPPORT for 2011. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis ÅRSRAPPORT for 2011 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs

Detaljer

Laboratoriemedisinsk klinikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae

Laboratoriemedisinsk klinikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae Laboratoriemedisinsk klinikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi ÅRSRAPPORT 2016 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae Postadresse: St. Olavs Hospital HF, Sentral stab, Fagavdelingen,

Detaljer

Hva kan vi bruke WGS til?

Hva kan vi bruke WGS til? Hva kan vi bruke WGS til? (innen klinisk bakteriologi / forskning) Ola Brynildsrud Bioinformatiker/forsker Folkehelseinstituttet En forelesning på Bioingeniørdagen, 11. april 2018 «In five years time,

Detaljer

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Veileder: Eget kapittel + hurtigguide for mikrobiologiske undersøkelser Andre labundersøkelser:

Detaljer

Randi Monsen Nygaard

Randi Monsen Nygaard Bruk av massiv parallell sekvensering for påvisning og identifikasjon av mikrober i galle hos pasienter med akutt kolecystitt og akutt kolangitt Masteroppgave Randi Monsen Nygaard Masterprogram i helsevitenskap

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten?

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Frokostseminar: Bakterier og antibiotikaresistens 6. Mars 2015 Trine L Abée-Lund Antibiotikaresistens og mat Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD Side 34 av 41 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD Del 1: Oppgaver i mikrobiologi Spørsmål 1: En 2 år gammel pike blir innlagt med mistanke om hjernehinnebetennelse. Spinalvæsken blir tappet. Bildet viser

Detaljer

Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens DAGENS ARBEIDSFLYT. Whole genome sequencing (WGS) 19.11.2014

Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens DAGENS ARBEIDSFLYT. Whole genome sequencing (WGS) 19.11.2014 Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens TØ-28244 Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning Tromsø, 20.11.14 Arnfinn Sundsfjord

Detaljer

Bærerskap av ESBL blant Tromsøs befolkning

Bærerskap av ESBL blant Tromsøs befolkning Bærerskap av ESBL blant Tromsøs befolkning Samt bærerskap av Klebsiella pneumoniae Masterprosjekt 2015-2017 Lotte Leonore Eivindsdatter Andreassen UiT(IMB)/UNN (K-res) Begrepsavklaring β-laktamase = enzym

Detaljer

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi Laboratorieundersøkelser av mykobakterier Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi 1. Arbeid i P3-lab 2. Bakteriens virulensegenskaper 3. Prøvetakning Strenge smittevernregler

Detaljer

Hurtigtester innen mikrobiologi. Fredrik Müller Avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus HF

Hurtigtester innen mikrobiologi. Fredrik Müller Avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus HF Hurtigtester innen mikrobiologi Fredrik Müller Avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus HF Hva mener vi med mikrobiologiske «Hurtigtester»? Ingen entydig definisjon Kanskje kan en hensiktsmessig

Detaljer

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp.

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp. Universalcontainer Midtstråle- urin. Morgen- urin. Ved kateterurin: Skille mellom engangs- og permanent kateter. Ved forsendelse bruk glass tilsatt borsyre. Informer pasienten om riktig prøvetaking Legionella-antigen/

Detaljer

A New Approach for the Detection of the Seven Most Common α-thalassemia Deletions

A New Approach for the Detection of the Seven Most Common α-thalassemia Deletions A New Approach for the Detection of the Seven Most Common α-thalassemia Deletions Catherine B. Herrera, Lamya Garabet, Hege Smith Tunsjø and Tor-Arne Hagve Unit of Gene Technology, Multidisciplinary Laboratory

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

nye definisjoner for S-I-R

nye definisjoner for S-I-R Kliniske brytningspunkter og nye definisjoner for S-I-R P. Christoffer Lindemann Seksjonsoverlege/stipendiat 10.04.2019 www.eucast.org 2 Tema Resistensbestemmelse i laboratoriet Kliniske brytningspunkter

Detaljer

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital 1 2 Works Progress Administration, 1936 From: Trends in Infectious Disease Mortality in

Detaljer

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Diagnostikk i lab.: Dyrkning Nukleinsyre amplifikasjon Serologi ELISA/CLIA Immunoblot Indikasjon,

Detaljer

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Hva er hurtigdiagnostikk? Valgt definisjon: Tid fra prøven når laboratoriet til svar rapporteres: < 1 time

Detaljer

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Kari van den Berg Bioingeniør/laboratoriekonsulent Noklus Rekvirering av prøven Preanalytisk fase Forberedelse

Detaljer

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før

Detaljer

Molekylær fæcesdiagnostikk St. Olavs Hospital

Molekylær fæcesdiagnostikk St. Olavs Hospital Molekylær fæcesdiagnostikk St. Olavs Hospital Janne Fossum Malmring Spesialbioingeniør Seksjon for diagnostikk Avd. for medisinsk mikrobiologi St. Olavs Hospital HF Foredragets innhold I. Presentasjon

Detaljer

Mikroorganismer periapikalt finnes de?

Mikroorganismer periapikalt finnes de? Mikroorganismer periapikalt finnes de? p.t. sunde, l.tronstad og i. olsen Innledning Apikal periodontitt er en immuninflammatorisk sykdom med mikrobiell etiologi 1. Den apikale prosessen er først og fremst

Detaljer

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Disposisjon I. Introduksjon II. a. Hva er økologi? b. Normalflora Antibiotikabruk og resistens a. Internasjonalt

Detaljer

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar - desember 2014

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar - desember 2014 Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar - desember 2014 1. Oversikt Tabellen viser en oversikt over antall lokaliteter hvor det er påvist

Detaljer

DE ULIKE TEKNIKKENE VI HAR IMPLEMENTERT

DE ULIKE TEKNIKKENE VI HAR IMPLEMENTERT MALDI-TOF kvalitetsmessig og logistisk effektivisering av bakteriologisk lab. Erfaringer fra Haukeland universitetssjukehus DE ULIKE TEKNIKKENE VI HAR IMPLEMENTERT Direkte metode med/uten syre Etanol-Maursyre

Detaljer

LINEZOLIDRESISTENS HOS GRAM-POSITIVE KOKKER

LINEZOLIDRESISTENS HOS GRAM-POSITIVE KOKKER LINEZOLIDRESISTENS HOS GRAM-POSITIVE KOKKER KRISTIN HEGSTAD INNHOLD Linezolid Prevalens resistens Tedizolid nytt oxazolidinon Kliniske brytningspunkter Resistensmekanismer Molekylære metoder for deteksjon

Detaljer

Hva vet vi om mikrobiologisk logistikk? Brita Skodvin,

Hva vet vi om mikrobiologisk logistikk? Brita Skodvin, Hva vet vi om mikrobiologisk logistikk? Brita Skodvin, 03.05.18 Hvilke faktorer påvirker anibiotikaforskrivningen? «Mikrobiologiske prøver er viktig, men det er for dårlig og for sen tilgang på prøvesvar»

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

Identifikasjon av mykobakterier vha MALDI-TOF MS. Aina Myhre Tuberkuloselaboratoriet, Rikshospitalet

Identifikasjon av mykobakterier vha MALDI-TOF MS. Aina Myhre Tuberkuloselaboratoriet, Rikshospitalet Identifikasjon av mykobakterier vha MALDI-TOF MS Aina Myhre Tuberkuloselaboratoriet, Rikshospitalet Nåværende identifikasjonsrutiner Direkte i (NALC-behandlet) prøvemateriale: Mikroskopi (auramin) PCR

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2015

Brukerundersøkelsen 2015 Brukerundersøkelsen 15 Brukerundersøkelsen 15 Gjennomført mai/juni 15 NORM-ansvarlig lege og bioingeniør v/ 22 medisinsk mikrobiologiske laboratorier i Norge ble invitert til å delta spørsmål i Questback-format

Detaljer

Resistensutvikling og overvåking i Norge

Resistensutvikling og overvåking i Norge Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring

Detaljer

Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet?

Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet? Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet? Kristin Hegstad SEM image E. faecium E155 (K-res) Innhold Hvordan og hvorfor spres enterokokker? Overvekst i tamen og overlevelse i miljøet Suksessfulle

Detaljer

Mikrobiologisk diagnostikk av tuberkulose. Fagdag Helse Førde 16. mai 2017 Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling

Mikrobiologisk diagnostikk av tuberkulose. Fagdag Helse Førde 16. mai 2017 Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Mikrobiologisk diagnostikk av tuberkulose Fagdag Helse Førde 16. mai 2017 Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Agenda Generelt om mykobakteriar IGRA Direkte påvising av tuberkelbakterien Mikroskopi

Detaljer

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 1. NOVEMBER 2018

REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 1. NOVEMBER 2018 REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 1. NOVEMBER 2018 Til stede: Forfall: Dag Harald Skutlaberg (HUS), Thea Bergheim (OUS, NITO), Aasmund Fostervold (SUS, NFMM), Heidi Cecilie Villmones (SIV), Didrik Vestrheim

Detaljer

Bakteriologisk undersøkelse. Tabell 1: Oversikt vanlig prøvemateriale for generell bakteriologisk undersøkelse: Prøvemateriale Forsendelse Kommentar

Bakteriologisk undersøkelse. Tabell 1: Oversikt vanlig prøvemateriale for generell bakteriologisk undersøkelse: Prøvemateriale Forsendelse Kommentar Informasjon Senter for laboratoriemedisin Bakteriologisk undersøkelse Endring siden forrige versjon Oppdatert oktober 2017. TB i blod: BD BACTEC erstatter BactAlert-flaske. Hp-dyrkning: Endring i tekst

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Disposisjon EUCASTs lappediffusjonsmetode Resistensbestemmelse

Detaljer

ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis ÅRSRAPPORT 2010 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital,

Detaljer

Rekvirere SOI-prøver i DIPS

Rekvirere SOI-prøver i DIPS Kategori: Pasientbehandling somatikk Gyldig fra: 29.08.2016 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF Prosedyre Dok. eier: Øygunn Kallevik Dok. ansvarlig: Tone Bjerregård Rekvirere SOI-prøver

Detaljer

Påvisning av patogene bakterier og antibiotikaresistens (10) i drikkevann med PCR Dr. scient Vidar Lund og professor dr. philos Georg Kapperud

Påvisning av patogene bakterier og antibiotikaresistens (10) i drikkevann med PCR Dr. scient Vidar Lund og professor dr. philos Georg Kapperud Prosjektdeltakere: stipendiat Astrid S. Waage, avd. ing. Traute Vardund, Avdeling for bakteriologi, Folkehelsa. Prosjektledere: professor dr. philos Georg Kapperud, Avdeling for bakteriologi, Folkehelsa

Detaljer

Clostridium difficile - diagnostikk og epidemiologi i Norge

Clostridium difficile - diagnostikk og epidemiologi i Norge Clostridium difficile - diagnostikk og epidemiologi i Norge André Ingebretsen Avd. for smittevern og Avd. for mikrobiologi Nasjonalt referanselaboratorium for Clostridium difficile Oslo universitetssykehus

Detaljer

ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis ÅRSRAPPORT 2009 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital,

Detaljer

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003 2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003 Delemne: MIKROBIOLOGI LABORATORIEKURS I MIKROBIOLOGI MÅL: Holdninger Studentene skal ta ansvar for å: - gi beskjed når vedkommende ikke

Detaljer

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,

Detaljer

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat er i utgangspunktet uønsket! Hvorfor er vi bekymret? Hvilke resistente bakterier har størst betydning i

Detaljer

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 AMR - et globalt anliggende! Antibiotikaresistens hva er problemet? Antibiotika

Detaljer

Legionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker

Legionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker Legionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Disposisjon Laboratoriene, Kvalitetssikring / Akkrediteringsprosessen

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Nyttig mikrobiologi med en praktisk vri

Nyttig mikrobiologi med en praktisk vri Nyttig mikrobiologi med en praktisk vri Undervisning for legene på Diakonhjemmet 26.05.16 Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Disposisjon Grunnprinsipper

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Infeksjon og hofteproteser

Infeksjon og hofteproteser Infeksjon og hofteproteser Marianne Westberg Seksjonsoverlege PhD Seksjon for protesekirurgi Ortopedisk avdeling, OUS 09. mars 2016 Hvorfor hofteprotese? Lårhalsbrudd Hofteleddsartrose Hvorfor hofteprotese?

Detaljer

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar til desember 2015

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar til desember 2015 Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar til desember 2015 1. Oversikt Tabellen viser en oversikt over antall lokaliteter hvor det er påvist

Detaljer

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Astrid Lia Fagansvarlig for resistensbestemmelse Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold

Detaljer

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet november 2016

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet november 2016 Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet november 2016 1. Oversikt Tabellen viser en oversikt over antall lokaliteter hvor det er påvist eller

Detaljer

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet desember 2017

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet desember 2017 Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet desember 2017 1. Oversikt Tabellen viser en oversikt over antall lokaliteter hvor det er påvist eller

Detaljer

Legionella dyrkning Daglig (man-lør) 7 dager hvis negativ > 7 dager hvis positiv Listeria dyrkning (fra sterile områder) Daglig (man-lør) 5 dager hvis

Legionella dyrkning Daglig (man-lør) 7 dager hvis negativ > 7 dager hvis positiv Listeria dyrkning (fra sterile områder) Daglig (man-lør) 5 dager hvis Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Terje Aspenes Gyldig for: Avdeling for mikrobiologi og smittevern UNN Dokumentnummer: PB0265 Endringskontroll labhåndbok: Ved endringer i dette dokumentet

Detaljer

ÅRSRAPPORT Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis. Bakgrunnsinformasjon. Påvisning

ÅRSRAPPORT Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis. Bakgrunnsinformasjon. Påvisning ÅRSRAPPORT 2015 Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Bakgrunnsinformasjon Helse Midt-Norge RHF ved St Olavs Hospital HF ble tildelt nasjonal referansefunksjon for diagnostikk av Francisella

Detaljer

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar til desember 2016

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar til desember 2016 Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar til desember 2016 1. Oversikt Tabellen viser en oversikt over antall lokaliteter hvor det er påvist

Detaljer

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2011

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2011 Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2011 1. Oversikt Tabellen viser en oversikt over antall lokaliteter hvor det er påvist eller mistanke

Detaljer

Infeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet

Infeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Infeksjoner i svangerskapet Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Innhold Diagnostikk ved infeksjoner i svangerskapet Parvovirus B19 Rubella Normalflora og sykdom Toxoplasmose Innhold

Detaljer

Enterovirus D68. Sidsel Krokstad Spesialbioingeniør Avdeling for medisinsk mikrobiologi St.Olavs Hospital

Enterovirus D68. Sidsel Krokstad Spesialbioingeniør Avdeling for medisinsk mikrobiologi St.Olavs Hospital Enterovirus D68 Enterovirus D68 Sidsel Krokstad Spesialbioingeniør Avdeling for medisinsk mikrobiologi St.Olavs Hospital Internundervisning 03.12.2014 8.10.2014 Adressa lørd.29.nov.2014 Enterovirus tilhører

Detaljer

HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner

HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner Seksjon for hyperbarmedisin Oksygen og bakterier Strikt anaerobe Fakultativt anaerobe Strikt aerobe Oksygen og bakterier O 2 Anaerobe bakterier Metabolisme Toksiske

Detaljer

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet september 2017

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet september 2017 Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet september 2017 1. Oversikt Tabellen viser en oversikt over antall lokaliteter hvor det er påvist eller

Detaljer

NGS (Neste Generasjons Sekvensering) i diagnostikk, erfaringer og resultater

NGS (Neste Generasjons Sekvensering) i diagnostikk, erfaringer og resultater NGS (Neste Generasjons Sekvensering) i diagnostikk, erfaringer og resultater Emiel Janssen Seksjonsleder for Kvantitativ og Molekylær Patologi Daglig leder for laboratoriet for molekylær biologi Avdeling

Detaljer

Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi.

Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi. - 1 - Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi. Laboratorieøvelser onsdag 18.mars 2014. Øvelser: 5. Gelelektroforese på PCR produkt fra meca og nuc PCR fra dag 1 6. Mycobakterium genus FRET realtime

Detaljer

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet ESBL A & ESBL M-C AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Avd. for mikrobiologi og smittevern Universitetssykehuset

Detaljer

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09. Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)

Detaljer

ÅRSRAPPORT fra. Postadresse: St. Olavs Hospital HF, Sentral stab, Fagavdelingen, Postboks 3250, Sluppen, 7006 TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT fra. Postadresse: St. Olavs Hospital HF, Sentral stab, Fagavdelingen, Postboks 3250, Sluppen, 7006 TRONDHEIM Laboratoriemedisinsk klinikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi ÅRSRAPPORT 2018 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae Postadresse: St. Olavs Hospital HF, Sentral stab, Fagavdelingen,

Detaljer

Pasientnær analysering innen medisinsk mikrobiologi

Pasientnær analysering innen medisinsk mikrobiologi Pasientnær analysering innen medisinsk mikrobiologi Marie Elisabeth Vad Fagbioingeniør/ Medlem av RUFMIK Seksjon for Utvikling Avdeling for Mikrobiologi Ullevål,OUS Hva mener vi med pasientnær analysering(pna)?

Detaljer

Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem. Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS

Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem. Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS Spørsmål og svar Ny utvikling vedrørende antibiotika? Egentlig ikke prinsippet om smalt spekter gjelder fremdeles. Hva

Detaljer