Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 12:00. Formannskapet Kommunestyresalen

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 12:00 Forfall meldes på tlf til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold PS 138/07 Hammerfest Havnevesen KF - deltakelse i emisjon Nordoil Cavern A/S PS 139/07 IKT strategi PS 140/07 Månedsoppgjør 3. kvartal PS 141/07 Utvidelse av aksjekapital - MariNor AS PS 142/07 Rehabilitering av rådhuset, Utsatt sak PS 143/07 Kjøp av aksjer i Halldrift as PS 144/07 Turnhall PS 145/07 Fotballhall PS 146/07 Budsjett 2008 og økonomiplan Hammerfest Eiendom KF PS 147/07 Gebyrgrunnlag Vann PS 148/07 Gebyrgrunnlag Avløp PS 149/07 Gebyrgrunnlag Renovasjon PS 150/07 Gebyr- og avgiftsregulativ 2008 PS 151/07 Budsjett Økonomiplan PS 152/07 Folkevalgtes arbeidsvilkår PS 153/07 Politisk reglement - Hammerfest kommune PS 154/07 Oppnevning av medlemmer i Nordområdeutvalget PS 155/07 "Må ikke glemme kystflåten" - Uttalelse PS 156/07 Invitasjon til møte med SFT om fakling på Snøhvitanlegget. PS 157/07 Hammerfest Industrifiske - leveringsforpliktelser oversendeslsesforslag PS 158/07 Godkjenning av protokoll Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus, Storgata kommunehus servicekontoret, Hammerfest bibliotek samt kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Kristine Jørstad Bock Ordfører

2 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Bjørn Harry Risto Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 07/ Arkivnr.: 223 U01 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 138/07 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Sak: Hammerfest Havnevesen KF - deltakelse i emisjon Nordoil Cavern A/S I. Saken gjelder: Hammerfest Havnevesen KF ønsker kommunestyrets tilslutning til havnestyrets vedtak om å delta i aksjeemisjon i Nordoil Cavern A/S II. Sakens bakgrunn og fakta: Hammerfest havnestyre fattet den følgende vedtak: Hammerfest havnestyre bevilger ,- fra inneværende års regnskap for å opprettholde Hammerfest Havnevesen KF s eierandel i Nordoil Cavern A/S. Havnestyret ber kommunestyret om å imøtekomme disposisjonen ut over årets budsjett. Kommunestyrets behandling av saken er hjemlet i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak 2, jfr. kommunelovens 45, 2.ledd som noe forenklet sier at kommunestyret skal godkjenne endringer i budsjettet til kommunale foretak som ligger utenfor de rammer som opprinnelig vedtatt. Nordoil Caverns AS Selskapet ble stiftet i 2006 med investeringsselskapet Baroil AS og Hammerfest Havnevesen KF som eiere. Senere samme år kom Hasvik kommune med på eiersiden. Selskapets aksjekapital er nå kr Eierstrukturen er per dato slik: BAROIL 58% HAMMERFEST HAVNEVESEN 22% KF HASVIK KOMMUNE 20% Måsøy kommune ble også invitert til deltakelse i selskapet men takket nei.

3 Bak investeringsselskapet Baroil AS, står flere store industrielle og finansielle aktører. Aksjonærer i Baroil er som følger: Aksjonær Andel TROND JOHANSEN 5,88 % SEALAND PROPERTIES AS 5,88 % KIM MAT AS 14,71 % AS FLYFISK 14,71 % ARENAGRUPPEN HOLDING AS 19,41 % IMA INVEST AS 19,71 % VALKENDORFF INVEST AS 19,71 % Bakgrunn og målsetting Formålet til Nordoil Caverns (NC) er å bygge og drive lagerhaller for olje, med tilhørende omlastingshavn for tankskip beliggende på Sørøya. Sørøya oljeterminal har miljøet i fokus, og vil tilby mellomlagring og utskiping fra oljefeltene i Barentshavet og Russland. Terminalen vil ha eget fjellager for å kunne mellomlagre tungolje fra de russiske raffineriene. I tillegg kan terminalen ta i mot og behandle både rent og skittent ballastvann i egen miljøhall. Oljeholdig og annet miljøfiendtlig avfall vil også kunne behandles ved eget anlegg. Sørøya har geologi som er spesielt godt egnet for å bygge fjellhaller. Inngrepene i naturen vil være minimale ved at inngangene til fjellhallene vil bli sprengt ut i strandkanten. Eksisterende overflate vil bare bli berørt i mindre grad. Sammen med store nasjonale selskaper, blant annet entreprenørselskapet NCC, har NC utviklet og forhåndsprosjektert et kai- og fjellanlegg på Sørøya, spesielt innrettet mot mottak av råolje fra feltene i Barentshavet samt råolje fra russiske oljefelt i nordområdene. Initiativtakerne og de samarbeidende selskaper har lang og god erfaring fra gjennomføring av tilsvarende prosjekter, blant annet på Mongstad- og Stureterminalene. NC s finansielle rådgivere er First Securities, mens det på øvrige forretningsmessige områder benyttes revisjonsselskapet Ernst & Young, og advokatfirmaene Wikborg, Rein & Co. og Steenstrup Stordrange. I første omgang har selskapet spesiell fokus på ilandføring av råolje fra Goliat-feltet. På Sørøya er det to aktuelle ilandføringssteder, Dønnesfjorden i Hasvik kommune og Slettnes i Hammerfest kommune. Endelig stedsvalg vil bli gjort i samarbeid med oljeselskapet ENI dersom konseptvalget tilsier direkte ilandføring. Selskapet er registrert og har kontor i Hammerfest, som ledes av regionsjef Nils-Roger Simensen. Samarbeidet med Hammerfest og Hasvik kommune, og ikke minst det samarbeid som har vokst frem disse kommunene imellom, har vært særdeles viktig for progresjonen så langt.

4 Etter et møte og presentasjon i Hammerfest av prosjektet for grunneierne på Slettnes, er NC nå gjennom et nyetablert heleide datterselskap Nordoil Properties AS i ferd med å gjøre avtale med samtlige oppsittere om kjøp av hele landområdet. En slik avtale vil bli utløst ved at NC får en avtale med ENI eller andre om igangsetting av terminalen. Tilsvarende samtaler føres med oppsitterne i Dønnesfjorden. Sammen med selskapet ProBarents kartlegger NC nå behovene for tilknyttet virksomhet, og de allerede eksisterende ressurser i Finnmark som kan tilby tjenester ved terminalen. Ikke minst nærheten til Melkøya, med de beredskapsmessige ressurser man rår over der, gjør at Sørøya er meget velegnet for ilandføring. NC har en løpende og god dialog med de store miljøvernorganisasjonene, som er spesielt begeistret for løsningen av mottak og behandling av ballastvann. Den korte avstanden til fastlandet og Hammerfest, gjør også at tilgjengeligheten ikke er et problem. Både Mongstad og Stureterminalene ble f. eks. bygget og drevet med tilsvarende infrastruktur. I anleggsfasen det beregnet med at prosjektet vil ha bruk for mann over en to-års periode. I driftsfasen vil det bare ved den direkte terminalvirksomhet, være behov for rundt personer. Gjennom samarbeid med Hasvik, Hammerfest og omkringliggende kommuner, og ved opplæring som påbegynnes allerede i anleggsfasen, er målsettingen å rekruttere størstedelen av nødvendig bemanning fra disse kommunene til anlegget på Sørøya. Dette gjelder enten anlegget blir liggende i Dønnesfjorden eller på Slettnes. NC har holdt ENI løpende orientert om fremdriften av prosjektet. Lagerhallene og kaienes kapasiteter er prosjektert på bakgrunn av ENI s behov ved ilandføringsalternativet. På de to aktuelle stedene er der store nok landområder til at også prosessering kan foretas på land. I tillegg vil NC legge til rette for supplerende serviceindustri etter mønster fra Mongstad, Sture og Kollsnes. Detter allerede tatt hensyn til i planleggingsprosessen, hvor det er avsatt landområder og prosjektert kai til slik virksomhet.

5

6 Hovedsamarbeidspartnere NCC Construction AS NCC Construction AS er en landets ledende utvikler og leverandør av boliger, bygg, veier, tunneler og broer. Selskapet har lang erfaring med bygging av fjellhaller. Har utviklet et forprosjekt med foreløpig kostnadsberegning. Samarbeidet bygger på No cure- No pay prinsipp. Frank Mohn AS Frank Mohn AS er markedsledende innen utvikling og salg av undervannspumper for verdens tanker- og offshoremarked. Har vært med som rådgiver i forprosjektet mht. dimensjonering av pumper. Pro Barents AS Har innledet et samarbeid med sikte på å være i forkant med å planlegge nødvendig og mulig relatert industri- og servicevirksomhet tilknyttet Sørøya-terminalen. III. Rådmannens vurdering: Hammerfest kommunestyre har tidligere sluttet seg til Hammerfest Havnevesen KF`s deltakelse Nordoil Cavern A/S. Forestående emisjon gjennomføres for at selskapet skal ha finansiell styrke og handlefrihet til å gjennomføre det løpende arbeid mot realisering av terminalen. Risikoen i prosjektet er forholdsvis høy da ingen avtaler er inngått, og at bl.a. Eni ennå ikke har tatt beslutning om hvilket produksjonsalternativ de lander på i Goliat. Dersom prosjektet realiseres vil en slik terminal bidra til å etablere viktig infrastruktur for fremtidig oljevirksomhet i Barentshavet, og dermed styrke regionens sjanser til nærhet til fremtidig aktivitet med hensyn til industriutvikling, ringvirkninger og nyetableringer. Administrasjonen har tillit til de faglige og forretningsmessige aspekter i engasjenentet er vurdert av Hammerfest Havnevesen, og anbefaler at kommunestyret slutter seg til havnestyrets vedtak IV. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommunestyre slutter seg til Hammerfest havnestyrets vedtak om å bevilge kr ,- til aksjeemisjon i Nordoil Cavern A/S. Beløpet belastes Hammerfest havnevesens drift i årets budsjett. Hammerfest, den Dagny Haga Rådmann Arild Johansen sektorleder

7 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Arvid Isaksen Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 06/ Arkivnr.: 031 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 139/07 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: IKT-strategi Saksdokumenter ikke vedlagt: enorge 2009 det digitale spranget ekommune 2009 det digitale spranget Sak: IKT strategi I. Saken gjelder: Behovet for å utarbeide en IKT-strategi for Hammerfest kommune ble første gang lansert i januar I september 2002 ble IKT-strategi for Hammerfest kommune (sak 02/164) lagt fram for kommunestyret som da fattet vedtak om å utsette saken. Behovet for å utarbeide en IKT-strategi for Hammerfest kommune ble på nytt tema i Toppledergruppa vinteren Det ble da etablert et prosjekt som fikk i oppgave å utarbeide en IKT-strategi for kommunen. II. Sakens bakgrunn og fakta: Informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) fremstår i dag som ett av de viktigste virkemidlene for modernisering og omstilling i offentlig sektor. Effektiv bruk av IKT kan i betydelig grad erstatte manuelle prosesser og rutiner og bidra til frigjøring av ressurser til direkte tjenesteytende virksomhet. Samtidig kan IKT bidra til samordning og samhandling mellom ulike offentlige virksomheter og utvikling av helhetlig og kvalitativt gode offentlige tjenestetilbud på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer. Den teknologiske utvikling går raskt. Nye teknologiske løsninger utvikles kontinuerlig, kapasiteten øker, og det skjer sammensmelting av tele- og datatjenesten. Kompetansutfordringene er formidable. Både ledere og ansatte i kommunesektoren er avhengig av oppdatert kunnskap om muligheter og begrensninger for å kunne ta i bruk nye løsninger og tilpasse arbeidsprosesser og rutiner. Samtidig skjer det viktige strukturelle endringer i kommunesektoren med regionalisering, utstrakt interkommunalt samarbeid, kommunesammenslåing, etablering av bedrifter og interkommunale selskaper m.v. Offentlige IKT-strategier og handlingsplaner må løpende tilpasses både den teknologiske utvikling og andre endringsprosesser i samfunnet og etableres typisk med 3 4 års tidshorisont, mens tiltakene og handlingsplanene sjelden overstiger 1 2 år. IKT-strategien

8 bør revideres årlig for å innarbeide evnt. endringer i kommunens prioriteringer og vesentlige endringer i teknologiske trender og muligheter. I arbeidet med å utforme en IKT-strategi for Hammerfest kommune har sentrale dokumenter som ekommune 2009 og enorge 2009 gitt føringer for viktige satsningsområder. ekommune 2009 er den nye strategi- og handlingsplanen for IKT i kommunesektoren, og ble lansert av Kommunenes Sentralforbund i november Planen setter klare mål for økt tilgjengelighet, samhandling, bedre tjenester og mer effektiv forvaltning ved bruk av IKT. Dokumentet er knyttet opp til enorge 2009 og understøtter en rekke av målsettingene og tiltakene i denne planen. Hva er en IKT-strategi? En IKT-strategi er en overordnet plan som beskriver hvordan kommunen skal utnytte IKT for best mulig å realisere sine virksomhetsmål og strategier. IKT-strategien skal bestemme hvilke systemer, informasjons og teknologisk infrastruktur og hvilken IKT-organisering kommunen skal ha i fremtiden. IKT er i denne sammenheng noe mer enn teknologi, dvs også informasjon, informasjonssystemer, styring og organisering av IKT, personale og kompetanse. IKT-strategien skal også beskrive hvordan kommunen kan nå den ønskede fremtidige situasjon, gitt dagens situasjon. Dette innebærer at strategien, i tillegg til å beskrive mål, og overordnede veivalg (=strategier) også må bestemme de tiltakene som er nødvendig for å komme dit. III. Rådmannens vurdering: IKT-strategidokumentet skal være retningsgivende for alt IKT-arbeid i Hammerfest kommune. Dokumentet skal beskrive tiltak i budsjettåret og viktige satsningsområder i de 3 neste årene. Dokumentet skal være et styringsdokument for toppledergruppa og arbeidsdokument for IT-avdelingen. IKT-strategien har en klar visjon: Innen 2011 skal Hammerfest kommune skal være blant de 10 beste kommuner i landet innenfor bruk og utnyttelse av IKT. Dersom denne målsettingen skal oppfylles stiller det krav til vilje fra politikere og administrativ ledelse om å legge forholdene til rette for at dette skal være mulig. Det er spesielt to momenter som er viktige i den sammenhengen: 1. Det må avsettes tilstrekkelig med (personal)ressurser til å gjennomføre prioriterte tiltak. 2. Nødvendige økonomiske virkemidler må øremerkes Strategidokumentet viser en oversikt på allerede 6 igangsatte IKT tiltak og forslag til 9 nye IKT tiltak i perioden 2008 til 2011.

9 I budsjettet for 2008 er det funnet rom for å igangsette 2 nye IKT-tiltak. Strategidokumentet foreslår oppstart av 7 nye tiltak i Det vil være naturlig at disse 7 tiltakene blir behandlet i budsjettprosessen høsten Dersom det i løpet av 2008 finnes fram til friske penger kan dette åpne mulighet for å komme i gang med flere nye IKT-tiltak i budsjettåret. Evnt nye tiltak vil da bli hentet fra den prioriterte titakslista for IV. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret gir sin tilslutning til IKT-strategien. Det igangsettes 2 nye IKT-tiltak i 2008 som foreslått i strategidokumentet. Dersom det finnes friske penger som åpner mulighet for å starte nye IKT tiltak i budsjettåret gis administrasjonen fullmakt til dette. Hammerfest, den 15. november 2007 Dagny Haga Rådmann Arvid Isaksen Sektorleder Helse

10 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Roar Magnussen Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 07/ Arkivnr.: 200 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 140/07 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Sak: Månedsoppgjør 3. kvartal I. Saken gjelder: Månedsoppgjør for skatt pr. september Kommunens skatteinngang pr. 3. kvartal 2007: kr ,- II. Sakens bakgrunn og fakta: Skatteinngangen pr. utgangen av september viser en økning på 9,16 % sammenlignet med samme periode i fjor. I forhold til budsjettert skatteinngang ligger kommunen 21,37 % over. Inngang 2007 Budsjett 2007 Inngang 2006 Endring Pr. mnd. Akkumul Pr. mnd. Akkumul Pr. mnd. Akkumul Budsjett År 2006 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Septemb Oktober November Desember

11 2. Innfordring/restanseutvikling -Restanseutvikling Konto / pr siste dag: Siste mnd Mars 2007 Endring Restskatt personlige skatteytere Resterende skatt bedrifter Kommentar. Veldig positiv utvikling når det gjelder restskatt med en nedgang på kr sammenlignet med mars Nedgangen skyldes hovedsakelig effektiv innfordring og at betalingsmoralen er blitt betydelig bedre. Det er i tillegg ryddet opp i gamle saker der det er inngått betalingsavtaler og det er avskrevet foreldede restanser. Vedrørende restanser resterende skatt så er det en nedgang på kr Dette skyldes i hovedsak at vi har avskrevet et konkursbo på kr ,-. Resterende skatt er en statsskatt og vil ikke få noen betydning for den kommunale skatteinngangen. -Tre på topp i Finnmark restskatt 2005 Kvalsund 100 % Hammerfest 96,20 % Alta 93,70 % Kommentar. Det er totalt innfordret 96,2 % av restskatten for år Dette er en statistikk som benyttes av skattefogd og skattedirektoratet for å måle resultatet av bl.a innfordringsarbeidet. Fra å være en middelhavsfarer er nu Hammerfest en av de beste kommunene når det gjelder innfordring og rettidighet vedrørende innbetaling av restskatt. Vi ser her en klar forbedring sammenlignet med i fjor og det er bl.a. veldig positivt at det er en markant økning i rettidig innbetaling av restskatt. III. Rådmannens vurdering: Skatteinngangen pr. utgangen av september 2007 er kr ,- høyere enn i fjor, og en økning på ,- i forhold til budsjettet. Dette skyldes i hovedsak en økning av innbetalt forskuddstrekk og tvangsinnfordring av restskatt. Økningen av innbetalt skattetrekk skyldes i hovedsak aktiviteten rundt Snøhvitutbyggingen. Det er også mange innbyggere som pendler til andre kommuner i jobbsammenheng slik at kommunen også der kommer positivt ut. Hammerfest har i tillegg fått større andel av de totale skatteinntektene p.g.a. at fordelingstallene er blitt endret i favør av kommunen. Totalt sett har kommunen hatt en gradvis stigning i skatteinntektene siden mars 2006 og at det dermed ikke er en slik dramatisk økning de siste månedene.

12 Fra og med august har veksten i skatteinntektene stoppet opp og det kan bety at det vil stabilisere seg på samme nivå som i Dette skyldes i hovedsak mindre aktivitet vedrørende Snøhvitanlegget. Det er forventet at skatteinntektene som direkte er knyttet til Snøhvitutbyggingen vil falle ytterligere til neste år. Dette skyldes blant annet at utenlandske arbeidstakere som forsetter å jobbe andre steder i landet kun skatter til Hammerfest ut året. Det er vanskelig å tallfeste hvor mye dette eksakt utgjør i reduserte skatteinntekter for kommunen. Iflg. en foreløpig prognose ser skatteinngangen for år 2007 ut til å bli på kr ,-. Dette er en økning på kr ,- sammenlignet med år 2006 og i forhold til budsjett havner vi kr over. IV. Rådmannens forslag til vedtak: Månedsoppgjøret for 1. kvartal tas til orientering. Hammerfest, den Dagny Haga Rådmann Trine Bredal Hauan Økonomisjef

13 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Elisabeth Paulsen Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 07/ Arkivnr.: X65 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 141/07 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Søknad om utvidelse av aksekapital i MariNor AS av Saksdokumenter ikke vedlagt: Telefaks/kopi av brev om tilsagn fra NAV-Finnmark av Sak: Utvidelse av aksjekapital - MariNor AS I. Saken gjelder: MariNor AS søker om utvidelse av aksjekapital på kr ,- i forbindelse med omstilling og avvikling av fiskerivirksomheten ved bedriften. Bedriften skal bygge opp tre nye foretningsområder; frukt distribusjon, vedlikehold og bilpleie. Bedriften har fått tilsagn om omstillingsmidler gjennom NAV Finnmark og søker eierne om å bringe inn tilsvarende kapital i selskapet gjennom økt egenkapital eller tilskudd. Det stilles krav fra NAV Finnmark om at virksomheten sammen med eierne, selv bidrar til omstruktureringen i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten. Og at tilskuddet fra NAV ikke kan overstige 1/3 av den samlede tilførselen av ny egenkapital. II. Sakens bakgrunn og fakta: MariNor AS er en arbeidsmarkedsbedrift som skal gi yrkeshemmede høyere reell og formell kompetanse gjennom tilrettelagt opplæring og arbeidstrening samt mulighet for varig tilrettelagt arbeid for deltakere som har liten mulighet for å få arbeid i det ordinære arbeidslivet. Hammerfest kommune eier 80 % av aksjene i bedriften. Kvalsund kommune, Hasvik kommune, Sparebank1 Nord-Norge og DnB NOR eier til sammen de resterende aksjepostene. Styret i MariNor AS vedtok i 2006 en omstilling av fiskerivirksomheten pga manglende interesse for opplæring i fiskerifag og høy risiko knyttet til videre satsing og investeringer i fiskerinæringen. Dette var i samsvar med NAV- arbeid som mente MariNor AS burde se på andre forretningsområder som gav et mer tilpasset og variert kvalifiseringstilbud. Etter beslutningen om omstilling har det vært en gradvis reduksjon av produksjonen ved bedriften og omlegging til nye foretningsområder. De nye foretningsområder etter avvikling av fiskerivirksomheten vil være; frukt distribusjon, vedlikehold og bilpleie. Skole- og jobbfrukt, skolemat:

14 Bedriften er i gang med å utvikle et tilbud innenfor pakking og distribusjon av fruktkurver til skoler og arbeidsplasser. Bedriften vurderer også muligheten for å etablere et tilbud rundt skolemat. Vedlikehold: MariNor AS ønsker også å tilrettelegge for flere opplæringstilbud gjennom å tilby tjenester innen maling, muring, snekring og hagestell samt andre aktuelle vedlikeholdstjenester. Slike tilbud er det stor etterspørsel etter i dag og dette mener bedriften gir stor fleksibilitet i forhold til opplæring og utprøving av de ansatte ved bedriften. Bilpleie: Det tredje foretningsområdet bedriften ønsker å etablere er et tilbud om vask og kosmetisk bilpleie. MariNor AS er i gang med å utvikle tilbudet i nært samarbeid med attføringsbedriften Rehabil AS i Oslo som har en bilpleieavdeling som utfører kosmetisk bilpleie på nye og brukte biler. MariNor AS har i dag en person til opplæring hos Rehabil. Tilbudet vil være variert og gi opplæringsmuligheter i en bransje som stadig har behov for folk. I første omgang har MariNor AS inngått en avtale med en bedrift innen bilbransjen, men tar sikte på å tilby tjenesten til flere etter hvert, også private. Utviklingen av alle de tre tiltakene vil medføre behov for støttefunksjoner som sjåfører, økonomistyring, lagerstyring og annet hvor MariNor AS kan tilrettelegge for ytterligere flere opplæringsoppgaver. Det har vært en overgangsfase mellom nedleggelse av aktivitet og oppstart av nye aktiviteter, hvor selskapet ikke har tjent penger. Omstillingen skulle i utgangspunktet finansieres gjennom salg av utstyr. MariNor AS hadde inngått en avtale, som skulle bringe inn 3,3 millioner i selskapet i sommer og ytterligere 1 million over de nærmeste år, men denne avtalen ble dessverre misligholdt. MariNor AS arbeider aktivt for å få inn disse pengene, men dette kan ta tid og det medfører at bedriften mangler rundt 1,5 millioner for å gjennomføre den planlagte omstilling. NAV Finnmark har støttet søknaden til MariNor AS og anser de nye forretningsområdene som hensiktsmessige og nødvendige. De har gitt tilsagn på kr ,- til de investeringsformål for omstillingen som fremkommer av søknaden. Betingelsen for en slik omstillingstøtte fra NAV Finnmark er at eierne selv bringer inn tilsvarende kapital i selskapet gjennom øket egenkapital eller tilskudd. MariNor AS søker derfor Hammerfest Kommune om å delta i en Aksjekapitalutvidelse i bedriften på kr ,- for å gjennomføre investeringskostnader i forbindelse med omstrukturering av egne aktiviteter ved bedriften. Det resterende investeringsbehovet på kr ,- planlegger bedriften finansiert gjennom låneopptak i bank samt egne midler. III. Rådmannens vurdering: MariNor AS som arbeidsmarkedsbedrift gjør en god samfunnsøkonomisk jobb for Hammerfest-samfunnet. Bedriften har bidratt til å få flere i arbeid og dermed økt skatteinntekten og redusert sosialhjelpskostnadene. De som har vært omfattet av

15 arbeidsmarkedstiltakene har fått styrket sin kompetanse og arbeidsevne og dermed fått mulighet for ordinært arbeid. Dette gir personlig vekst, følelse av å være til nytte og en økonomisk trygghet for hver enkelt. MariNor AS har siden oppstarten i 1971 vært en selvgående bedrift uten særlig økonomisk bistand fra eierne og må ansees å ha vært en gunstig investering for kommunen. Rådmannen vil derfor støtte søknaden og anbefaler Hammerfest kommunestyre om å delta i en Aksjekapitalutvidelse i MariNor AS på kr ,-. IV. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommunestyre slutter seg til rådmannens vurdering og innvilger kr ,- til utvidelse av aksjekapital i forbindelse med omstilling av virksomheten ved MariNor AS. Beløpet belastes disposisjonsfondet. Hammerfest, den Dagny Haga Rådmann Elisabeth Paulsen Assisterende rådmann

16 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Alf Sakshaug Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 06/ Arkivnr.: 612 &47 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 142/07 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Forprosjekt Hammerfest rådhus ombygging og tilbygg. Behandlet i kommunestyret i sak 101/07 den Saksdokumenter ikke vedlagt: Sak: Rehabilitering av rådhuset, Utsatt sak I. Saken gjelder: Sak 101/07 ble utsatt og henvist til behandling i forbindelse med budsjett for I henhold til vanlige saksbehandlingsregler, er saken oversendt Finnmark fylkeskommune ( FFK ) for vurdering av vernestatus for Hammerfest rådhus. FFK ved Areal og kulturavdelingen, har i brev av uttalt seg om dette. Konklusjon: Sitat: Hammerfest rådhus representerer med sitt formspråk en særskilt og typisk bygning for den sene gjenreisningstiden i Hammerfest og Finnmark. Bygningsanlegget og parkanlegget vurderes av Finnmark fylkeskommune som meget verneverdig. Finnmark fylkeskommune råder Hammerfest kommune å vurdere i egen regulering av kvartalet for å ivareta bygningens og anleggets særpreg. Påbygning og ENØK tiltak som prosjektert, vil stride imot dette formål. Sitat slutt. II. Sakens bakgrunn og fakta: Med forbehold om at kommunestyret vedtar å videreføre arbeidet med rehabilitering av rådhuset, vil vernemyndighetens uttalelse bety at det er nødvendig å gjennomgå romprogrammet på nytt fordi ny formannskapssal må utgå og det må finnes plass til den innenfor eksisterende arealer. Det betyr også at vi ikke får det antall nye kontor som er anført i forprosjektet. Det medfører samtidig at vi må søke dispensasjon fra Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk med hensyn til bygningens u-verdi ( isolasjon ). Dette vil vi kunne få med henvisning til at bygget vurderes som meget verneverdig. Imidlertid er det ikke hjemmel til å fravike krav til innemiljø i bygget.

17 Beskrivelse av dagens situasjon: Arbeidstilsynet har gjennomført revisjon av Hammerfest rådhus den 7. og 8. november 2002 og blant annet konkludert med at: Klima og luftkvalitet i lokalene til sentraladministrasjonen er ikke ivaretatt. Det er mangelfullt eller ingen ventilasjon... På bakgrunn av dette ble det bestilt en inneklimamåling ved rådhuset fra Frisk i Nord. Den ble utført i slutten av mars 2003 av innleide medarbeidere fra Arbeids- og miljømedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord Norge som blant annet kom med følgende forslag til tiltak: Ventilasjonsanlegg mangler og bør installeres Temperaturen i lokalene bør senkes til under 22grader, helst ned mot grader, og holdes stabil gjennom arbeidstiden. Det betyr installering av reguleringsautomatikk for hvert rom, fortrinnsvis med nattsenkingsfunksjon for å ivareta ENØK potensialet og dermed gi økonomisk gevinst. Det vises til sak 02/0229 ( som inneholder 17 dokumenter i saken ). Dette er bakgrunnen for at man har vedtatt rehabilitering av rådhuset. I prosjekteringsmøte nr 1 i sak nr 1 har man stilt spørsmålet: Hvorfor totalrenovering av rådhuset? Komiteen har svart slik: Bygget er fra Det er utført få utbedringer bortsett fra heis og ny hovedinngang samt møterom nr 1. De tekniske anlegg er meget dårlig. Ventilasjonssystemet fungerer ikke. Elektriske installasjoner er dårlig. For lite fleksible kontor som blir dårlig utnyttet. Utdrag av gjeldende forskrift til inne miljø: 8-3. Innemiljø Bygning med installasjoner skal planlegges, prosjekteres, oppføres, vedlikeholdes og drives slik at innemiljøet oppleves tilfredsstillende. Det skal ikke oppstå helserisiko og utilfredsstillende hygieniske forhold, verken for bygningens brukere eller dens naboer, når rommene brukes som tilsiktet Dokumentasjon av innemiljø Oppfyllelse av kravene til innemiljø slik som de er fastsatt i dette kapittel, kan dokumenteres på to måter, enten - ved at byggverk utføres i samsvar med preaksepterte løsninger, eller - ved beregninger og/eller analyser som dokumenterer sikkerheten Luftkvalitet 1. Uteluftens kvalitet Bygning og bygningens ventilasjonsanlegg skal plasseres og utformes med hensyn til uteluftens kvalitet. Dersom uteluften ikke er tilfredsstillende ren med hensyn til helserisiko eller risiko for tilsmussing av ventilasjonsinstallasjoner, skal den renses før den tilføres bygning. 2. Inneluftens kvalitet Luftkvaliteten i en bygning skal være tilfredsstillende. Inneluften skal ikke inneholde forurensninger i kjente skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. -

18 Sitat fra forskriften slutt. III. Rådmannens vurdering: Konsekvens som følge av uttalelse fra FFK Areal- og kulturvernavdelingen: 1. Ny formannskapssal utgår. Det vil medføre at rombehovet dette skulle avhjelpe, må legges et annet sted, f eks i 1. etg. Kontordelen blir da tilsvarende mindre. Dette er ikke dramatisk. Vi får ledige lokaler i Storgata 17 til neste høst. Altså er det plass til alle i eksisterende lokaler. Det vil også ha gunstig effekt på budsjettbehovet. 2. Vi må søke dispensasjon fra krav om isolasjonsverdi. Det kan vi få, men konsekvensen er økte kostnader med driften ( energiforbruk ) 3. Inngangspartiet er ikke kommentert på annen måte enn at den er flyttet en gang. Vi bør derfor vurdere dette på nytt i samarbeid med kulturvernmyndigheten. Konsekvens av Arbeidstilsynets revisjon av rådhuset: 4. Det er nødvendig å skifte ut tekniske anlegg for å imøtekomme krav til innemiljø i rådhuset. Budsjettbehovet: Som følge av uttalelsen om vernestatus, er det foretatt nytt kostnadsoverslag for rehabiliteringsarbeidet. Bygningsmessig vil vi få en reduksjon som følge av at tilbygg og utvendig isolasjon utgår. I tillegg til huskostnaden er det her tatt inn post for inventar og utstyr. Ny planløsning beskriver mindre lokaler der eksisterende møbler ikke vil kunne brukes.

19 Nytt revidert kostnadsoverslag som følge av endringene, blir da slik: KOSTNADSOVERSLAG: 2 BYGNING KR ,- 3 VVS ANLEGG KR ,- 4 ELKRAFTINSTALLASJONER KR , HUSKOSTNAD KR ,- INVENTAR/UTSTYR KR ,- 8 GENERELLE KOSTNADER KR ,- BYGGEKOSTNADER KR ,- MVA KR , SUM INKL MVA KR MARGINER OG RESERVE KR PROSJEKT KOSTNADER KR ,- Kostnader til midlertidige lokaler og flytting samt finansieringskostnader er ikke medtatt her. Dette er tidligere beregnet til ca 3 mill kr. Vi kommer til å få noe økning i leie og drift av midlertidig lokale slik at denne posten må endres til ca kr ,- som legges til prosjektkostnaden. Det betyr her en samlet investeringsramme for prosjektet på kr 45,5 mill. IV. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommunestyre vedtar å videreføre rehabiliteringen av Hammerfest rådhus i henhold til forprosjekt av og senere endringer som følge av Finnmark fylkeskommune, Areal- og kulturvernavdelingens uttalelse om byggets vernestatus samt Arbeidstilsynets merknader til inne klima i rådhuset. Budsjett for 2007 på 3,5 mill er tilfredsstillende og er benyttet til prosjekteringen. For 2008 bevilges kr 20 mill. Resten bevilges på budsjett for 2009 med kr 22 mill. Hammerfest, den Dagny Haga Rådmann Alf Sakshaug Byggeprosjektsjef

20 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Kaj Gunnar Dahl Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja x Nei Saksnr: 07/ Arkivnr.: C21 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 079/07 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning /07 Formannskapet Kommunestyret Sak: Kjøp av aksjer i Halldrift as I. Saken gjelder: Formannskapet vedtok 30. august 2007 at administrasjonen skulle utrede om mulig fremtidig turnhall og andre idretter kan plasseres inne i Hammerfesthallen, og avklare slike forhold med styret i Halldrift as. II. Sakens bakgrunn og fakta: Hammerfesthallen ble ferdigstilt 2002, og bygget eies av Hammerfest kommune. Finansieringen av Hammerfesthallen skjedde gjennom Halldrift as, hvor Turi Prosjekter as er største aksjonær med aksjer. Hammerfest kommune har aksjer. Av øvrige aksjer (4.409) er Hammerfest fotballklubb selskapets tredje største eier med 525 aksjer. Totalt har selskapet aksjer pålydende 200 kr. Hammerfesthallen kostet 36,1 mill kroner. Av dette finansierte Turi Prosjekter as 4 mill kr gjennom innskutt aksjekapital, 4 mill kr innskutt kapital til overkursfond, samt 7,5 mill kr i lån (med tilbakebetaling over 25 år, 5 års avdragsfrihet). Totalt bidro Turi Prosjekter med 15,5 mill kr av finansieringen. Innsamlet kapital fra enkeltpersoner, næringsliv og idrettslag utgjorde kr. Totalen av finansieringsbidrag fra andre enn Hammerfest kommune utgjorde kr. Hammerfest kommunes andel (restfinansieringen) utgjorde kr. Hammerfest kommune mottok som byggherre all momskompensasjon (etter satsene i 2001), og spillemidler (totalt mottatt 11,6 mill kr i spillemidler) for prosjektet, slik at kommunens netto andel har utgjort en relativt beskjeden andel av de samlede kostnader. Driften av hallen er organisert gjennom en leieavtale mellom Hammerfest kommune og Halldrift as. Halldrift as forskuddsbetalte husleie utgjørende kr, som er summen av alle lån og bidrag utenom Hammerfest kommunes andel. Resterende sum av samlet kostnad for prosjektet er fordelt som husleie over 25 år, med årlig husleie til Hammerfest kommune på kr. Hammerfest kommune leier hallen fra Halldrift as for inntil kr årlig, noe som sikrer gratis leie til trening for barn og unge under 20 år i perioden 1. november 1. juni. Årlig driftsunderskudd i Halldrift as har variert fra kr i 2006, til kr i Underskuddene har spist av selskapets egenkapital.

21 III. Rådmannens vurdering: Finansieringen og driftsmodellen for Hammerfesthallen og Halldrift as har sitt opphav i Hammerfest kommunes økonomi på det tidspunktet hallen ble reist. Uten bidraget fra Turi prosjekter as er det grunn til å anta at prosjektet neppe hadde blitt realisert. For idretten i Hammerfest har det regelmessig vært signalisert ulemper ved dagens organisering av Hammerfesthallen. Dette fordi tildeling av timer i ordinære haller skjer via idrettsrådet, mens timefordeling av Hammerfesthallen har skjedd av Halldrift as. Først i 2007 har man oppnådd en form for koordinering av den samlede fordelingen. Videre medfører driftsformen at det er begrenset omfang for gratistrening for barn og unge under 20 år, da dette har skjedd innen rammen på kr som er avsatt i driftsbudsjettet til Hammerfest kommune. Behovene har vært større, ikke minst ved at tilgjengeligheten for gratisleie har vært begrenset til 7 måneder pr år. Eksempelvis har kommunen ikke hatt driftsmidler til å kunne nyttet hallen til å avlaste sprengt kapasitet utendørs i perioden mellom mai og oktober. Med tanke på muligheten å realisere idrettsinvesteringer som fullskala fotballhall og turnhall, er Hammerfesthallen selve nøkkelen til å kunne gjennomføre disse investeringene på et billigst mulig måte. Med tanke på kommunens samlede lånegjeld og investeringsnivå må det være av alles interesse at muligheter til å realisere investeringene så kostnadseffektive som mulige belyses nærmere. I dette ligger at en må anta at kostnad for etablering av turnhall i Hammerfesthallen vil være langt lavere enn om en skulle bygd tilsvarende ny hall frittstående. I tråd med vedtaket formannskapet fattet 30. august 2007 har en i dialog med styret i Halldrift as, og spesielt største aksjonær Turi Prosjekter as, drøftet mulighetene for etablering av turnhall og andre idretter i Hammerfesthallen. Den første konklusjonen man kunne se er at etablering av turnhall i Hammerfesthallen må sees i sammenheng med etablering av fullskala fotballhall. Uten fotballhall i Hammerfesthallen vil inntjeningsgrunnlaget til Halldrift as falle bort. Når hallen har fått spillemidler er kommunen garantist for at hallen drives i 40 år, samtidig som kommunen er eier av bygget og dermed sitter på andre siden av bordet når eventuelt Halldrift as (som vi selv er nest største eier av) eventuelt ikke hadde hatt midler til å innfri sine forpliktelser. Samtidig er de slik at det oppleves som fordelaktig at alle haller i Hammerfest eies og drives av Hammerfest kommune, blant annet med tanke på stordriftsfordelene. Dagens driftsform er som følge av en annen tid og epoke i Hammerfest, og fremtidens driftsform må sees i sammenheng med kommunens samlede anleggssituasjon og fremtidige investeringsprosjekter. På bakgrunn av overnevnte har administrasjonen inngått en intensjonsavtale med Turi Prosjekter as. Avtalen er å betrakte som bindende ved godkjenning av kommunestyret. Avtaleteksten er slik;

22 INTENSJONSAVTALE Det er pr i dag inngått følgende intensjonsavtale mellom Hammerfest kommune og Turi Prosjekter as. 1. Intensjonsavtalen gjelder Intensjonsavtalen gjelder salg av aksjeandel som Turi Prosjekter as har i Halldrift as, organisasjonsnummer , til Hammerfest kommune. Kjøpet av aksjeposten og iverksettelse av denne avtale skjer under forutsetning av godkjenning av kommunestyret i Hammerfest, og slik godkjenning må senest finne sted innen Ved kommunestyrets godkjenning vil denne intensjonsavtale være å betrakte som endelig bindende avtale. 2. Antall og pris Hammerfest kommune kjøper hele aksjeposten som Turi Prosjekter as har i Halldrift as, organisasjonsnummer Antallet aksjer er (tyvetusen). Pris pr aksje fastsettes til 1 (énkrone), slik at samlet kjøpesum blir kr (tyvetusenkroner). Overdragelse av aksjer og betaling for disse forutsettes å skje senest 90 dager etter godskjenning i kommunestyret. 3. Lån fra Turi Prosjekter as til Halldrift as Denne avtale forutsetter at Hammerfest kommune innfrir lån pålydende kr (syvmillionogfirehundedetusenkroner) gitt av Turi Prosjekter as til Halldrift as. Innfrielse forutsettes å skje senest 90 dager etter godkjenning i kommunestyret. Innbetaling skjer til bankkonto nummer xxxx xx xxxxx i Sparebanken Nord Norge, Hammerfest. 4. Turi Prosjekter as samlede egenkapital i Halldrift as Turi Prosjekter as samlede innskutte egenkapital i Halldrift as, opprinnelig 8 millioner kr, er å betrakte som en gave til Hammerfest kommune. Hammerfest Oslo Dagny Haga Rådmann Hammerfest kommune Turi Josefsen Styreleder Turi Prosjekter as

23 Avtalen innebærer at Hammerfest kommune innfrir lån gitt av Turi Prosjekter as til Halldrift as, som for tiden er kr. Hammerfest kommune kjøper Turi Prosjekters aksjepost i Halldrift for en samlet kostnad på kr, og Hammerfest kommune vil etter dette være største eier (37500 av aksjer) i Halldrift as. Øvrig innskutt egenkapital fra Turi Prosjekter, 8 mill kr, er å betrakte som gave til Hammerfest kommune. Uavhengig for når og hvis en eventuelt turn- og fotballhall realiseres i Hammerfest, bør Hammerfesthallen drives som ordinær kommunal idrettshall. En vil da ha åpning for å kjøre enhetlig fordeling av tilgjengelige timer, åpning for utvidet tilgang over hele året, og ikke minst; lagt til rette for at planlegging av turn- og fotballhall kan skje ved at spørsmålet omkring Halldrifts as rolle er avklart. Ved godkjenning av avtale ligger det således i kortene at nytt styre i Halldrift as, som representerer Hammerfest kommune, sammen med administrasjonen avvikler eksisterende leieavtale mellom Hammerfest kommune og Halldrift as. Administrasjonen har i sitt forslag til budsjett 2008 innarbeidet alle kostnader på investering og drift, som tar høyde for at Hammerfesthallen drives som ordinær kommunal hall fra høst I dette ligger overtakelse av arbeidsgiveransvaret for den ene ansatte i Halldrift as, driftsbetjent, samt at sektor for kultur og idrett administrerer halldriften på linje med øvrige anlegg sektoren har ansvaret for. Konklusjon Hammerfesthallen ble realisert med et vesentlig bidrag fra Turi Prosjekter, og i en tid hvor Hammerfest kommune ikke hadde muligheter å realisere bygging av anlegg av denne type uten vesentlige eksterne bidrag. Kommunen står på ny i en situasjon hvor ønskene om nye idrettsanlegg er på trappene. For å kunne imøtekomme noen av ønskene i fremtiden inngår Hammerfesthallen som en del av et mulig opplegg som gjør mulige realiseringer av fotballog turnhall så billig som mulig for kommunen. Videre er dagens driftsform med Halldrift as basert på forhold som lå til grunn da hallen ble realisert. I dag er det slik at en ikke får utnyttet anleggskapasiteten i kommunen samlet, og en har to organisasjoner som drifter og administrerer innen samme felt. Det er neppe hensiktsmessig bruk av ressurser. Gjennom avtale om kjøp av aksjer fra Turi Prosjekter legger en til rette for at Hammerfesthallen drives som ordinær kommunal hall, samtidig som en har lagt til rette for fremtidige endringen av hallens innhold som følge av mulig fremtidig etablering av turn- og fotballhall. IV. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret godkjenner avtale inngått mellom Hammerfest kommune og Turi Prosjekter as.

24 Administrasjonen bes inngå avtale med Halldrift as om opphør av eksisterende leieavtale mellom Halldrift as og Hammerfest kommune, med siktemål at Hammerfesthallen drives som ordinær kommunal hall fra Hammerfest, den Dagny Haga Rådmann Kaj G Dahl Sektorleder kultur og idrett

25 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Kaj Gunnar Dahl Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja x Nei Saksnr: 07/ Arkivnr.: D11 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 077/07 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning /07 Formannskapet Sak: Turnhall Kommunestyret I. Saken gjelder: Kommunestyret bevilget 21. juni kr til utarbeidelse av idéskisse og kostnadskalkyle for turnhall. Videre ble det i formannskapet 30. august 2007 vedtatt at administrasjonen skulle se på muligheten å etablere turnhall og andre idretter i Hammerfesthallen. II. Sakens bakgrunn og fakta: Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe som arbeidet saken. Gruppen har bestått av byggeprosjektsjef Alf Sakshaug, sektorleder kultur og idrett Kaj G Dahl, virksomhetsleder idrett Svein Tore Paulsen og Tor Olav Kallberg (for idrettsrådet). Konsulentfirmaet Ipas as har bistått administrasjonen i utredningen. Sweco Grøner har gjort de tekniske vurderingene og kostnadsberegning av etablering av turnhall i dagens fotballhall. III. Rådmannens vurdering: Ved etablering av en mulig fremtidig fullskala fotballhall åpner det seg muligheter for endringer av innhold i dagens 60x40 m fotballhall i Hammerfesthallen. Hammerfest kommune eier bygget, og i egen sak som legges frem til behandling for kommunestyret foreslås det at kommunen også overtar driftsansvaret for hallen. Det betyr at formalitetene rundt mulige fremtidige endringer i hallen avklart. Hammerfesthallen består i dag av en 20 x 40 m flerbrukshall, av samme type som i for eksempel Breidablikkhallen og Isbjørnhallen. Dette er en tradisjonell hall som er isolert, og som normalt varmes opp til grader. Videre har Hammerfesthallen en 60x40 m fotballhall, med kunstgress lagt direkte på avrettede grusmasser. Fotballhallen er ikke isolert på samme måte som flerbrukshallen, og denne delen varmes normalt opp til grader. Mellom fotballhall og sportshall ligger servicebygg med garderober og toaletter som betjener begge haller. Til sist er det en 100 m løpebane som går i hele byggets lengderetning. En turnhall i Hammerfesthallen bør plasser i den del av fotballhall som er nærmest servicebygget. Det må etableres isolert vegg mot den resterende 2/3 av dagens fotballhall, samt mot del av dagens løpebane. Motsatt langside (over servicebygg) er allerede isolert. På tak over servicebygg ligger alle tekniske installasjoner, forøvrige i et område med ledige arealer for eventuell bruk til nye formål. Om nødvendig er det nok arealer for utvidelser av

26 tekniske anlegg. Plasseringen av turnhall her er det som krever minst bygningsmessige endringer. Den 1/3 av fotballhallen som kan nyttes til turnhall er tilstrekkelig til å romme de dimensjoner kirke og kulturdepartementet forutsetter for turnhall av internasjonal størrelse. Det er i fotballbanens sikkerhetssoner tilstrekkelig plass til også å etablere tribunekapasitet på rundt 300 plasser, ved bruk av flyttbare teleskoptribuner eller mobil tribune. I dagens fotballhall er det en motorisert skillevegg som deler hallen i to baner a 30x40 m. Ved etablering av turnhall kan denne skilleveggen flyttes, slik at resterende 2/3 av fotballhallen blir til to baner a 20x40 m med eksisterende kunstgress underlag. Banene bør da merkes som 5'er baner. Disse to banene kan nyttes til en lang rekke aktiviteter. Primærunderlaget kan være eksisterende kunstgress, og da kan fortsatt hallen nyttes til trening og lek for fotball. Videre kan det anskaffes mobile underlag som ved behov legges direkte på eksisterende kunstgress. I markedet finnes en lang rekke produkter beregnet på dette, hvor en i løpet av 3-4 timer gulvlegging kan endre formålet fra fotball til for eksempel tennis. Kostnad for 20x40 m mobilt demonterbart sportsgolv (tennis, håndball, basket, volleyball, innebandy) er kr eksklusive mva. Forut for en slik anskaffelse bør en nok nærmere kartlegge hvorvidt behovet er tilstede etter at man eventuelt har frigjort tid i alle haller ved en mulig fremtidig etablering av turn og fotballhall. Det mest interessante produktet på marked er derimot nyskapningen plastis. Dette er et mobilt og demonterbart is-gulv av plast, som leveres i elementer av 1x1 m, samt undergulv av kryssfinér med samme størrelse.. Kostnaden for 20 x 40 m plastis og undergulv er kr eksklusive mva. Dette gulvet kan legges på en av 5'er banene, enten permanent eller i perioder. Gulvet gir % sklieffekt sammenlignet med kunstfrossen is, og krever normalt polering med spesialmiddel ca hver 3-4 uke. Utover dette er det ingen driftskostnader. Gulvet kan fint brukes utendørs, såfremt underlaget er flatt, men bruk utendørs medfører dog noe større slitasje grunnet støv, nedbør og lignende. Plastis er en nykommer i markedet i 2007, og er allerede solgt i svært stort omfang. Mange skoler, fritidsparker og lignende har anskaffet produktet i ulike størrelser og omfang. Produktet er gjennomtestet, og tilbakemeldingen fra brukere er at produktet fungerer utmerket. Det vil være et godt tilbud til de mange steder som ikke ønsker å etablere baner med kunstfrossen is, eller de som ønsker fleksibiliteten i det å kunne bruke gulvet der en måtte ønske det. Turnhall - Kalkylens innhold En har kalkulert en ombygging av 1/3 av dagens fotballhall til å bli en turnhall etter de dimensjoner som gjelder for slike haller. Det er medtatt ombygging som gir mulighet til oppvarming opp til grader grader, alt nødvendig turnutstyr, samt mobilt tribuneanlegg. Det er også medtatt kostnader til flytting av eksisterende skillevegg. I forhold til reserver og marginer har man lagt til 10 % prosent på løst inventar (turnutstyret, tribune m.m.) da dette er veiledende priser, og 20 % på alle bygningsmessige poster. Løst inventar og utstyr 1) Turnutstyr komplett kr 2) Flytting av eksisterende skillevegg kr 3) Mobilt tribuneanlegg 300 sitteplasser kr

27 4) Ribbevegger, 5 felt kr 5) Marginer og reserver 10 % kr 6) Spesielle kostnader merverdiavgift 25 % kr Sum kalkyle kr Merknader 1) Kalkyle inkluderer komplett utstyr til turnhall. Det er ikke kalkulert med heisbart gulv til groper. Oppgradering til motorisert gulv vil utgjøre + 1,5 mill kr. Kalkylen er basert på veiledende priser. 2) Inkluderer alle kostnader for flytting av eksisterende skillevegg 3) Kommunen anskaffet mobilt tribuneanlegg for 294 personer sommer Bruk av denne, samt supplerende anskaffelse av denne type tribune tilpasset tilgjengelige tribunearealer i turnhall, antas å kunne gi mulig besparelse på kr. Bygningsmessige kostnader 1) Oppgradering luft- og varmebehandlingsanlegg kr 2) Bygningsmessige arbeider kr 3) El arbeider kr 4) Marginer og reserver 20 % kr 5) Spesielle kostnader merverdiavgift 25 % kr Sum kalkyle kr Investeringskalkyle for bygging av turnhall + løst inventar utstyr: kr Det gis ikke spillemidler til turnhall i Hammerfesthallen. Dette fordi bygget allerede har fått spillemidler for samme areal. Refusjon for mva utgjør kr, slik at nettokostnad for turnhall er kr. Merknader 1) Oppgraderingen av luft- og varmebehandlingsanlegget inkluderer nødvendig kapasitet til å betjene mennesker samtidig i Hammerfesthallen, noe som er reelt ved konserter og forestillinger. Det er videre dimensjonert for å også kunne håndtere en eventuell fremtidig innredning av 2. etasje / mesanin over servicebygget. Ved reduksjon til å kun inkludere en utvidelse av eksisterende kapasitet med beregningsgrunnlag på +240 mennesker er det muligheter for besparelse på kr. 2) Bygningsmessige arbeider inkluderer isolerte vegger rundt turnhall, fjerning av eksisterende kunstgress, bygging av turngrop, støping av betonggulv, legging av parkettgulv og lignende. 3) Kalkyle for el arbeider er et grovt anslag, basert på at en bruker eksisterende lys i det området turnhallen skal ligge i. Omfanget av el arbeid vurderes som begrenset. Det er ikke kalkulert kostnader for turnhall i frittstående nybygg eller påbygg til Hammerfesthallen, da dette ikke lar seg gjøre innen de bevilgede rammer til denne utredningen. Basert på det tallmateriale og kalkyle som denne utredningen viser til, samt erfaringstall for tilsvarende nybygg av samme størrelse og formål andre steder, er det grunn til å anta at en bygging turnhall i Hammerfesthallen vil koste under halvparten av andre alternativer.