"Språket mitt set grensene for verda mi " - Ludwig Wittgenstein, språkfilosof

Transkript

1

2 Forord "Språket mitt set grensene for verda mi " - Ludwig Wittgenstein, språkfilosof Å ha et rikt språk, muntlig og skriftlig, er utgangspunktet for all læring, personlig utvikling og deltakelse i samfunnet. Et rikt språk dreier seg ikke bare om ferdigheter, teknikk og testing, men like mye om de gode opplevelsene med språk, tekst og litteratur. Lett tilgang til lesestoff, gode rollemodeller, varierte formidlingsmetoder og tid og rom for lesing i hverdagen har vist seg å være av stor betydning for hvor mye barn og unge leser. St.meld nr 23 Språk bygger broer ( ) og St.meld.nr.16 og ingen to igjen ( ) vektlegger lesing som en sentral basisferdighet. Manglende leseferdigheter påvirker barn og unges evne til å tilegne seg kunnskap. Resultatet kan bli tilpasningsvansker i utdannings- og kunnskapssamfunnet. Internasjonale og nasjonale leseprøver viser at for mange elever scorer på eller under kritisk grense. Dette ønsker vi i Larvik kommune å gjøre noe med. Høsten 2009 startet skoler og barnehager arbeidet med å utvikle en helhetlig plan for språkstimulering, lese- og skriveopplæring SpråkBølgen 0 16 år SpråkBølgen 0-16 år er forpliktende for alle som arbeider med barn i barnehage og skole. Ansatte forpliktes til å sette seg inn i hele planen og spesielt være oppmerksom på overganger mellom barnehage/skole og ulike trinn i skolen. Det skal sikres progresjon, helhet og sammenheng i hele løpet fra barnehagen og ut grunnskolen. Det er viktig at barnehage og skole samhandler om pedagogikk, blir kjent med hverandres kultur, utveksler erfaringer og deler kunnskaper i dette arbeidet. Målet er å tidligst mulig hjelpe, stimulere, veilede og motivere den enkelte til å strekke seg lengst mulig for å realisere sitt læringspotensial. SpråkBølgen 0 16 år er utarbeidet i Larvik kommune av dyktige medarbeidere i barnehager og skoler. Det er lagt ned et stort arbeid som gir et verdifullt grunnlag for arbeidet med språk, lesing og skriving i vår kommune. Takk til alle som med stor iver og entusiasme har bidratt til denne planen. Viktige bidrag fra barnehage og skole har startet SpråkBølgen 0-16 år og den vil bringe med seg alle ordene slik at vi kan snakke sammen, lese, skrive og forstå hverandre bedre.

3

4 Innholdsfortegnelse Språkbølgen 0-6 år Plan for språkstimulering... 6 Planens oppbygging og struktur... 7 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 9 Plan for språkstimulering 0-2 år Plan for språkstimulering 3-4 år Plan for språkstimulering 5-6 år Foreldresamarbeid Ressurssbank SpråkBølgen 6-16 år Plan for lese og skriveopplæring Planens oppbygging og struktur Kompetansemål i norsk etter 2. årstrinn trinn trinn Kompetansemål i norsk etter 4. årstrinn trinn trinn Kompetansemål i norsk etter 7. årstrinn trinn trinn trinn Kompetansemål i norsk etter 10. årstrinn trinn trinn trinn Ressursbank

5 SpråkBølgen 0-6 år Plan for språkstimulering Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er avgjørende for videre utvikling av språket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. (Rammeplan) Å lære språk tar tid, og det er ikke nok å høre det. Barna må være aktive i samspill med andre barn og voksne i et godt språkmiljø. Det viktigste språkarbeidet som gjøres med førskolebarn, er å møte dem der de befinner seg språklig og kulturelt, og knytte språket opp mot dagligdagse erfaringer. Det er viktig at barnehagen og foreldrene har et tett samarbeid. Barnehagen har ansvar for å støtte og veilede foreldre i den viktige rollen de har som språkmodeller. Betydningen av og sammenhengen mellom kvaliteten på språkmiljøet og barns språkutvikling er godt dokumentert (Aukrust 2009). Barn i barnehage med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud og barn som er hjemme (Aukrust 2006). Forskning viser at barns ordforråd påvirkes positivt dersom de går i barnehage hvor de møter et bredt register av ord gjennom opplevelser, erfaringer, lek og meningsfulle samtaler med voksne og barn (Snow m.fl 2007). Barnehagene er forpliktet til å jobbe med språkstimulering (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver SpråkBølgen 0 16 år er et forpliktende tillegg til rammeplanen. Den setter fokus på ferdigheter som er viktige for barna å mestre før skolestart, og ha med seg i ryggsekken resten av livet. 6

6 Planens oppbygging og struktur Prosessmål Rammeplanen har formulert mål for arbeidet med fagområdet kommunikasjon, språk og tekst. Målene er formulert som prosessmål og retter seg mot barnas opplevelser, erfaringer og læring. I SpråkBølgen 0-6 år er Rammeplanens prosessmål brutt ned og gjort mer konkrete for ulike alderstrinn. Dette skal bidra til at arbeidet med kommunikasjon, språk og tekst i Larvik kommune blir felles og systematisk. Rammeplanen sier videre at progresjon skal tydeliggjøres og dokumenteres. SpråkBølgen 0-6 år er en langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barnas læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Den viser hva barnehagen jobber mot at barn bør mestre på de ulike alderstrinnene. Arbeidsmåter Arbeidsmåter er delt inn i tiltak og vektlegging fra de voksne. Tiltakene retter seg mot arbeidet med barna. Vektleggingen fra de voksne understreker personalets viktige rolle som språkmodeller med evne til å forstå barnets ulike uttrykksformer. Personalets faglige og personlige kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for språkutvikling. En del av arbeidsmåtene gjentas fra alderstrinn til alderstrinn. Personalet må selv tenke progresjon og tilpassing. Det er viktig at arbeidet med kommunikasjon, språk og tekst tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetting og øvrige forutsetninger. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering må legges til rette med tanke på barns ulike behov. Alle barn skal få like muligheter til å møte utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå. SpråkBølgen er utarbeidet mot forventet progresjon for alderen 0-2 åringer, 3-4 åringer og 5-6 åringer. Barna gis stadig nye utfordringer, det er viktig å strekke seg. Foreldresamarbeid Det er foreldrene som har hovedansvaret for barnet. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Derfor er foreldresamarbeid viet et eget avsnitt i planen med mål, arbeidsmåter og tips. 7

7 Observasjon, kartlegging og oppfølging En god språkutvikling er grunnleggende for både den kognitive, den sosiale og den emosjonelle utviklingen. Det er derfor viktig at barnehagen tidlig blir oppmerksomme på barn som strever med språket, slik at de kan komme i gang med tidlig hjelp. Det er vanlig å regne med at 10-15% av alle førskolebarn har en forsinket språkutvikling, og 5-7 % har spesifikke språkvansker. For disse barna er en vente og se holdning ikke godt nok. Observasjon av barn, også av barns språk, er en del av barnehagens ordinære virksomhet. I tillegg til observasjon må barnehagen benytte seg av ulike verktøy for språkkartlegging. Formålet med kartleggingen er å sikre at barnehagen oppdager barn som har behov for spesiell språkstimulering. Kartleggingen er ikke et mål i seg selv, men et utgangspunkt for å gi barn som trenger det ekstra oppfølging, god og tidlig hjelp. Barnehagen og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) har rutiner for samarbeid rundt barn med avvikende språkutvikling, jf. observasjons- og tiltaksmodell for barnehagen. ALLE MED TRAS ALLE MED er utviklet av Egersund kommune i samarbeid med Senter for atferdsforskning ved universitetet i Stavanger. ALLE MED er et visuelt observasjonsskjema. Gjennom å skravere felter for alder innenfor ulike kategorier i en sirkel får vi kartlagt barnas språkutvikling, barnas lek, den sosio-emosjonelle utviklingen, hverdagsaktiviteter og trivsel, samt den sansemotoriske utviklingen. Skjemaet gir oss et helhetlig bilde av barna og hva de mestrer. ALLE MED er god å bruke i forhold til barns utvikling generelt. Den brukes i samråd med foreldre. TRAS er et observasjonsmateriell hvor personalet observerer og kartlegger barn innenfor områdene samspill, kommunikasjon, oppmerksomhet, språkforståelse, språklig bevissthet, uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon. Dette er ingen test, men en metode som hjelper personalet i å systematisere informasjonen de allerede sitter med, og som hjelper dem til å se helhet av barnets språkutvikling. TRAS brukes ved behov og i samråd med foreldre. Ressursbank Til slutt i planen er det samlet en oversikt over en del ressurser man kan bruke i arbeidet med kommunikasjon, språk og tekst: Språkstimuleringsmateriell, faglitteratur, nettsteder og verktøy for språkkartlegging. Til noen titler gis det korte orienteringer, for at det skal bli lettere å vurdere hva man vil se nærmere på. 8

8 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kommunikasjon, språk og tekst Gjennom arbeidet med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna: Lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. Videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd. Bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og skape relasjoner i lek og annet samvær. Får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetisk opplevelse og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping. Lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver. Blir kjent med bøker, sanger, bilder, media mv. 9

9 SpråkBølgen 0-6 år Prosessmål 0-2 åringer Kommunikasjon Viser interesse for å leke med andre. Klare å få de voksnes oppmerksomhet når de trenger det. Klare å rette oppmerksomheten mot den som snakker. Kan uttrykke egne følelser gjennom mimikk, kroppsspråk og evt med ord. Kan turtaking. Kan imitere. Kan forstå og følge en instruksjon. Kan være med å trøste. Kan bruke høflighetsfrasene hei, ha det og takk med ord eller tegn/gester. Kan delta i lesestund med peke- og bildebøker. Kan delta i korte samlinger med andre barn. Arbeidsmåter De voksne er forbilder i ord og handling i samvær med andre, og respekterer barnets individualitet og egenverdi. Tiltak: - Øve på turtaking: min/din tur, f.eks ved å bruke sanger der barna skal gi respons. - Bevegelsesleker for at barnet skal få økt kroppsbevissthet. - Bruke sanger med ulike lyder i. - Lytte til gjenstander/leker med ulike lyder. - Imitere ulike lyder. - Bruke rim og regler. Korte regler med god rytme. Knytt gjerne en bevegelse til for å understreke rytmen; klappe, trampe. - Leke og tøyse med lyder og ord. Knytte lyder og gjenstander sammen. - Fortelle, leke, dramatisere korte eventyr, fortellinger eller sanger, og benytte konkreter/halvkonkrete/bilder som understreker handlingen. - Presentere nye ord og begrep fra barnets nære omgivelser, f.eks kropp, sanser, følelser, mat, klær. - Ha bøker (peke-, samtale og bildebøker) og annet aktuelt materiell tilgjengelig. - Klarhet og struktur i hverdagen. Prosessmål 0-2 åringer Språk Kan imitere lyder. Kan bruke vokalene (a, e, i, o, u, y æ, ø, å) samt lydene m, p, b og d. Ordforråd; bruker ord fra dagliglivet. Bruker to-ords ytringer. 10

10 Bruker ord som beskriver her og nå. Kan sette ord på noen gjenstanders funksjon. Har erfaring med primærfargene. Har erfaring med og forstår grunnleggende begrep i fht kropp, måltid og klær. Har erfaring med telling til tre. Prosessmål 0-2 åringer Tekst Får erfaring med å lytte til og imitere forskjellige lyder. Vektlegging fra de voksne: - Snakke tydelig, langsomt og med stor stemmevariasjon. - Bruke korte setninger. - Sette ord på det barnet prøver å si eller uttrykke med kroppsspråket. - Snakke mye med barnet. Benytte her og nå situasjoner for stimulering av språk og bevissthet. - Ha øyekontakt med barnet. - Bruke tydelig kroppsspråk. - Konkretisere nye ord og begrep. - Bruke gjentakelser. - Gi barna tid og sted for god språklek. - Skape gode relasjoner. - Gi relevante utfordringer til hvert barn. - Gi ofte og gode tilbakemeldinger. Blir badet i rim og regler. Deltar i sangsamlinger. Deltar i lesestund. Blir kjent med bøker og bilder Oppfølging av språkvansker Barn i førskolealder kan henvises til PPT hvis hun/han f.o.m. 1 ½ års alder har problemer med å forstå 1-2 ords språklige uttrykk (setninger). Dersom barnet har stamming/stemmevansker eller leppe/kjeve/gane spalte kan barnet henvises til PPT uavhengig av alder. Henviser til samarbeidsrutine mellom PPT og barnehage: Observasjons- og tiltaksmodell for barnehagen. 11

11 Prosessmål 3-4 åringer Kommunikasjon Får til å bli med i andres lek. Kan være oppfinnsom i leken. Bruker språket aktivt i lek med andre. Kan henvende seg til voksne og be om hjelp. Kan sette ord på det som fanger interessen og oppmerksomheten. Kan sette ord på egne og andres følelser. Kan gi og ta imot komplimenter. Kan si og gjøre unnskyld. Kan bruke høflighetsfrasene hei, ha det, takk, vær så god, kan jeg få. Kan ta imot og utføre en to-leddet beskjed. Kan turtaking. Kan vente på tur. Kan samtale om det som er rundt dem her og nå. Prosessmål 3-4 åringer Språk Uttaler og bruker de fleste lydene riktig. Arbeidsmåter De voksne er forbilder i ord og handling i samvær med andre, og respekterer barnets individualitet og egenverdi. Tiltak: - Klarhet og struktur i hverdagen. - Øve på turtaking: min/din tur, f.eks ved å bruke sanger der barna skal gi respons. - Bevegelsesleker for at barnet skal få økt kroppsbevissthet. - Bruke sanger med ulike lyder i. - Lytte til gjenstander/leker med ulike lyder. - Språkgrupper med daglige øvelser: rim og regler (bruk bevegelse/rytmeinstrument for å understreke rytmen) leke og tøyse med lyder og ord, knytte lyder og gjenstander sammen. - Fortelle, leke, dramatisere korte eventyr, fortellinger eller sanger. - Presentere nye ord og begrep fra barnets nære omgivelser, f.eks. kropp, sanser, følelser, mat, klær, huset sitt, dyr - Høytlesing med fokus på nærhet og dialog. - Munnmotoriske øvelser; vaske huset (munnen), strekke tunga, gjemme tunga, lage bulker på kinnet, tyggebevegelser, mv. - Bruke spill med terning. - Introdusere og bruke enkle regelleker. - Synliggjøre begreper og handlinger med konkreter/ halvkonkreter/bilder/symboler i naturlige situasjoner; på tur, ved av og påkledning, matlaging mv. Bruker fullstendige setninger. Bruker setninger som beskriver her og nå. 12

12 Kan beskrive hvordan en gjenstand ser ut. Kan stille spørsmål og svare på spørsmål. Har erfaring med begreper for form, størrelse og plassering. Kan og bruker fargenavn. Har erfaring med å sortere begreper i kategorier. Har erfaring med tallsymbol og antall. Har erfaring med telling til 5 og mengder til 3. Prosessmål 3-4 åringer Tekst Har erfaring med og kan skille ut ulike lyder. (Eks. billyd, stemmer, bankelyder). Deltar i rim og regler, og rimer noe på egenhånd. Vektlegging fra de voksne: - Daglig samtale og dialog med barnet. - Snakke tydelig, langsomt og med stor stemmevariasjon. - Bruke korte setninger. - Sette ord på det barnet prøver å si eller uttrykke med ord og kroppsspråket. - Snakke mye med barnet. Benytte her og nå situasjoner for stimulering av språk og bevissthet. - Ha øyekontakt med barnet. - Bruke tydelig kroppsspråk. - Konkretisere nye ord og begreper. - Bruke gjentakelser. - Fange opp barnets initiativ til felles oppmerksomhet. - Gi barna tid og sted for god lek. - Bruke humor. - Skape gode relasjoner. - Gi relevante utfordringer til hvert barn. - Gi ofte og gode tilbakemeldinger. Deltar i sang- og regelleker. Får erfaring med å klappe stavelser i navn sammen med andre. Kjenner igjen navnet sitt. Kan tegne en historie. Kan følge med i høytlesing med bilder/konkreter. Kan fabulere rundt bøker og bilde. 13

13 Oppfølging av språkvansker: Barn i førskolealder kan henvises til PPT hvis hun/han etter fylte 3 år ikke har 3 ords setninger. Dersom barnet har stamming/stemmevansker eller leppe/kjeve/gane spalte kan barnet henvises til PPT uavhengig av alder. Henviser til samarbeidsrutine mellom PPT og barnehage: Observasjons- og tiltaksmodell for barnehagen. 14

14 Prosessmål 5-6 år Kommunikasjon Deltar og bidrar i lek med andre. Kan henvende seg til voksne og be om den hjelpen de trenger. Kan sette ord på egne og andres følelser. Kan gi og ta imot komplimenter. Kan si og gjøre unnskyld. Kan bruke høflighetsfrasene hei, ha det, takk, vær så god, kan jeg få. Kan ta imot og utføre kollektive beskjeder. Bruker språket aktivt i ulike i sosiale sammenhenger. Kan holde fokus/oppmerksomhet mot noe over tid. Kan følge med i høytlesing og samtale og gjenfortelle det som blir lest. Kan delta i samlingsstund, rekke opp handa og si noe. Prosessmål 5-6 år Språk Lydene og konsonantgruppene er på plass, med unntak av s, r, kj og sj for noen. Kan fortelle en historie med sammenheng. Bruker setninger som beskriver hva som har hendt og/eller skal hende. Kan gi detaljerte beskrivelser. Bruker hvordan og hvorfor spørsmål, og fordi-setninger. Arbeidsmåter De voksne er forbilder i ord og handling i samvær med andre, og respekterer barnets individualitet og egenverdi. Tiltak: - Klarhet og struktur i hverdagen. - Daglig samtale og dialog med barnet. - Systematisk bruk av høytlesing med fokus på nærhet og dialog. - Rim, sang- og regellek, bruke sanger med ulike lyder, eks Tre små kinesere på Høybroplass. - Systematisk begrepsopplæring. - Lytteleker. - Språkgrupper med daglige øvelser: rim og regler (bruk bevegelse/rytmeinstrument for å understreke rytmen) leke og tøyse med lyder og ord, knytte lyder og gjenstander sammen - Fortelle, leke, dramatisere korte eventyr, fortellinger eller sanger. - Presentere nye ord og begreper fra barnets omgivelser. Tiltak: - Synliggjøre begrepene med bilder/symboler i naturlige situasjoner; på tur, ved av og påkledning, matlaging mv. - Munnmotoriske øvelser; vaske huset (munnen), strekke/ gjemme tunga, lage bulker på kinnet, tyggebevegelser, mv. - Bruke spill med bruksanvisninger og terning. - Lek med fonemer. - Synliggjøre gjennom tekst og samtale hva som er bokstav, ord og setning. - Synliggjøre tallsymbol, mengde og rekkefølge gjennom bruk av konkreter. - Legge til rette for tekstskaping både digitalt og på papir. - Fysisk tilrettelegging av språkstimuleringsmiljø, bilder med ord, 15

15 Forstår begreper for form, størrelse og plassering. bokstaver og tall. - Bruke biblioteket. Kan og bruker mange fargenyanser. Kan sortere begreper i kategorier. Kan noe om tallsymbol og antall. Kan telle til 10 og vite mengder til 6. Prosessmål 5-6 år Tekst Kan fortelle ulike lyder man hører.(eks. billyd, stemmer, bankelyder). Kan rim og regler, og rimer også på egenhånd. Kan sang- og regelleker. Kan klappe stavelser i ord sammen med andre. Vektlegging fra de voksne: - Bruke samtalen som verktøy for læring. - Snakke tydelig med stor stemmevariasjon. - Snakke med barna og utvikle samtalen. Stimulere barna til å fortelle selv og beskrive, f. eks ved å stille åpne spørsmål. - Samtale rundt oppskrifter og bruksanvisninger. - Støtte barnas nysgjerrighet og vitebegjær. - Gi rom for mye gjentakelse. - Gi barna tid og sted for god lek. - Bruke humor. - Skape gode relasjoner. - Gi relevante utfordringer til hvert barn. - Gi ofte og gode tilbakemeldinger. Får erfaring med bokstaver og etter hvert får forståelse for lyd og symbol. Får erfaring med å skille ut den første lyden i lydrette ord. Får erfaring med å lage border med buer, rett strek og lekeskrive. Får erfaring med hva som er ord og setninger. Kan lage en historie med begynnelse, handling og avslutning. Kan følge med i høytlesing og fortelling i grupper. Kan lese bilder og lekelese bøker. 16

16 Oppfølging av språkvansker: Barn i førskolealder kan henvises til PPT hvis hun/han etter fylte 3 år ikke har 3 ords setninger. Dersom barnet har stamming/stemmevansker eller leppe/kjeve/gane spalte kan barnet henvises til PPT uavhengig av alder. Henviser til samarbeidsrutine mellom PPT og barnehage: Observasjons- og tiltaksmodell for barnehagen. Uttalevansker: Barn kan henvises til PPT for veiledning fra logoped hvis de etter 4 års alder har omfattende vansker med å gjøre seg forstått på grunn av uttale og barnehagen har satt inn følgende tiltak: Sjekk av munnmotorikk Munnmotorisk trening Språkgrupper Forventet uttale av lyder på ulike alderstrinn: 3 år: vokalene + M, P; B, H 4 år: N, T, D, J, F, V, L 5 år: K. G, NG 6-7 år: R 7 år: S (etter tannfelling) 17

17 Foreldresamarbeid Samværsformer og aktiviteter i familien og hjemmemiljøet har svært mye å si for barnas språkutvikling, både den muntlige og det skriftlige. I mange familier er det helt selvsagt at man samtaler, diskuterer, forteller, leser og skriver sammen. I andre familier er det andre aktiviteter som samler og blir opplevd som selvsagte. Barnehagen kan spille en positiv roller i forbindelse med informasjon, diskusjon og rådgivning overfor foreldrene. Mål Arbeidsmåter Foreldre skal få informasjon om: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Språkstimuleringstiltak i barnehagen Eksempler på gode språkstimuleringstiltak i hjemmet ALLE MED og TRAS Kortversjon av Rammeplanen (F-4219B) deles ut til foreldre ved oppstart i barnehage. Språk er et av temaene på foreldremøte hver høst hvor det bla gis informasjon om gode språkstimuleringstiltak. Språkutvikling og språkstimulering (tiltak) er tema i foreldresamtaler høst og vår. Folder med ideer til språkstimuleringstiltak i hjemmet deles ut ved oppstart i barnehagen. 10 gode grunner til å lese for barn: Vi har det hyggelig når vi leser sammen. Når vi leser, bruker vi nye ord og uttrykk, og forståelsen og ordmengden vil øke. Lesing gir lyst til å lese mer. Lesing gir oss mer å snakke om. Språket vårt blir bedre ved mye lesing. Høytlesing gjør oss til gode lyttere. Leseglede gir oss gode lesevaner. Høytlesing gir nærhet og felles opplevelser. Lesing kan brukes til bearbeiding og forberedelse til legebesøk, tannlegebesøk, det å få nytt søsken og mye annet. Lesing stimulerer til fantasi, lek, drømmer og følelser, og gir barna nøkkelen til en annen verden. 18

18 Ressursbank Språkstimuleringsmateriell Snakkepakken (Ihlen og Finnanger). Inneholder et utvalg av to- og tredimensjonalt materiale og gir mange råd og ideer om hvordan man kan styrke barns språk og læringen av begreper, samme hvilket førstespråk de har. Språkposer (Nyberg 1996). En metode for visualisering og konkretisering av begreper. Innholdet i posene kan f.eks. knyttes til eventyr og bøker uansett hvilket førstespråk de har. Språksprell (Elsbak og Valle 2000). Et metodisk opplegg som øver opp den språklige og fonologiske bevisstheten hos barn i alderen 4 6 år gjennom korte og systematiske lekeøvelser. Språkglede (Kopreitan og Aune 2008). Består av 11 memory- og lottospill, ei lita bok om barnehagejenta Bafraw, CD og foreldrehefter på ulike språk. Målet er å bygge opp et ordforråd på norsk og trene konsentrasjonen og hukommelsen. Språkverkstedet (Cappelen Damm). Kommode" bestående av til sammen 33 ulike spill fordelt på fem temaer - ett tema for hver skuff. Språkleker praktisk del (Frost og Lønnegård 1996). Dette er en samling praktiske leker som barn kan ha både glede og nytte av i den begynnende lese- og skriveopplæringen. Faglitteratur Elsbak, L.L. og A.M. Valle Språksprell. Metodiske språkleker for 4 6-åringer. Gyldendal Undervisning. Espenakk, U. m.fl Språkveilederen. Bredtvedt kompetansesenter. Espenakk, U. m.fl TRAS. Tidlig registrering av språkutvikling. Håndbok og Registreringsskjema. Lesesenteret. Gjervan, M. (red) Temahefte om språklig og kulturelt mangfold i barnehagen. Kunnskapsdepartementet. Hagtvet, B.E Språkstimulering. Tale og skrift i førskolealderen. Cappelen Akademisk Forlag. 19

19 Faglitteratur Hoel, T. m.fl Les for meg pliiis! Om barn, litteratur og språk. ABM-skrift nr. 47. Hoel, T. og L. Helgevold Bok i bruk i barnehagen. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter. Lesesenteret. Høigård, A. m.fl Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen. Kunnskapsdepartementet. Johansson, I Språkutvikling hos barn med språkvansker 1, 2, 3. Info Vest forlag Kunnskapsdepartementet Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapsdepartementet. St.meld. nr. 23 ( ). Språk bygger broer. Kunnskapsdepartementer. St.meld. nr 16 ( ). og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Kunnskapsdepartementet. Veileder Fra eldst til yngst. Kunnskapsdepartementet. St.meld. nr 41 ( ). Kvalitet i barnehagen. Løge, I.K. m.fl Alle med. Veiledningshefte. Info Vest Forlag. Næss, S. og O. Sveen Håndbok for Askeladden. Språkscreeningtest for førskolebarn. Palsdottir, H. Språkglede i barnehagen Lek med språk, tekst og kommunikasjon. Kommuneforlaget Sandvik, M. og M. Spurkland Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen. Cappelen Akademisk Forlag «Lær meg norsk før skolestart Wagner, Å.K.H Lesefrø. Boka som lesestimulerende aktivitet i barnehager med stor andel minoritetsspråklige. Lesesenteret. 20

20 Aktuelle nettsteder Barn i flerspråklige familier. Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner. Utdanningsdirektoratet. Lesesenteret i Stavanger. Her finner man informasjon om publikasjoner og filmer. Skrivesenteret i Trondheim. Her finner man informasjon om litteratur, forskning m.v. ISAAC Norge. Nettside for alternativ og supplerende kommunikasjon m.v. Nettside hvor man finner oversikt over Grunnleggende begreper. Verktøy for språkkartlegging ALLE MED (Løge m.fl. 2006). Askeladden (Næss og Sveen 1994) er en språkscreeningtest for barn i alderen 2 6 år. Den består av ni deltester, med separate skårer. Summen av alle deltestene gir en språkalder. Testen har som mål å påvise avvik i semantikk, fonologi og syntaks, og den tester ut noen årsaksfaktorer til slike avvik. Testen skal vise om språket og de språklige forutsetningene til et barn er forsinket/avvikende i forhold til språket hos barn på samme alder. Materiellet består av en sekk med 31 objekter, et registreringsskjema og ei håndbok. Askeladden Språkscreening Ans, Grimstadholmen 115, 5252 Søreidgrend. TRAS (Tidlig registrering av språk, Espenakk m.fl. 2003). Veiledning til tidlig stimulering PORTAGE. 21

21 Språkbølgen 6 16 år Plan for lese- og skriveopplæring I Kunnskapsløftet defineres lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter som skal utvikles i alle fag, ikke bare norskfaget. For å kunne delta på samfunnets mange arenaer, er lesing og skriving helt nødvendig. Lesing og skriving i alle fag gir det beste fundamentet for å mestre informasjonssamfunnet. Utvikling av muntlige ferdigheter er av største verdi for både lesing og skriving. Kontinuerlig utvidelse av ordforråd og begreper er derfor den mest betydningsfulle faktoren i lese- og skriveutviklinga. Lesing og skriving og muntlige ferdigheter går hånd i hånd. I tekstene læres nye ord og begreper som igjen bidrar til å bedre de muntlige ferdighetene. Lesing styrker skriving og skriving styrker lesing. Utvidelsen av ordforråd og begreper skal foregå i alle fagene gjennom hele skoleløpet. Fagene og de grunnleggende ferdighetene er parallelle utviklingsprosesser som skal foregå gjennom hele utdanningsløpet. I SpråkBølgen 6 16 år er de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og muntlig. Alle lærere i alle fag må samarbeide om utviklingen av disse ferdighetene. Hvert fag har sin struktur og sitt språk. Derfor er alle fagene viktige for en fullverdig utvikling av de grunnleggende ferdighetene, og alle lærere er lese- og skrivelærere. LESING SKRIVING MUNTLIG Kunnskapsløftet framhever vekselvirkningen mellom lesing og skriving. Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsløp. Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom å lese og lesekompetanse gjennom å skrive, og de muntlige ferdighetene styrker både lesing og skriving. Både Lesesenteret i Stavanger og Skrivesenteret i Trondheim anbefaler at en lese- og skriveopplæringsplan først og fremst skal bygges på kompetansemålene i norskplanen. Dette begrunnes med at norskfaget har et særskilt ansvar for lese- og skriveopplæringa opplæringa. Derfor er det kompetansemåla for norskfaget som danner utgangspunkt for hele planen. 22

22 Planens oppbygging og struktur Læringsmål Kompetansemålene i norsk er brutt ned til læringsmål. Dette bidrar til å ivareta at lese- og skriveopplæringa i Larvik kommune blir felles og systematisk. Læringsmåla på hele barnetrinnet er gruppert på følgende måte: språklig kompetanse, lesing og skriving. Denne inndelingen er ment å sikre en god og systematisk lese- og skriveopplæring med en klar og tydelig progresjon gjennom hele barnetrinnet. På ungdomstrinnet følges inndelingen for norskplanen etter KL06: muntlige tekster, skriftlige tekster, sammensatte tekster og språk og kultur. Lesing, skriving og muntlige ferdigheter på disse trinnene er av en langt mer kompleks karakter. De læringsmåla som inneholder formuleringen jeg kjenner til. er underveismål på vei mot måloppnåelse i senere læringsmål. Disse underveismåla er trykket i en litt lysere grå farge. Noen læringsmål gjentas fra trinn til trinn for å sikre at målene har kontinuerlig fokus (Eks: Arbeid med begreper ) Idébank/arbeidsmåter For å gjøre planen til et konkret verktøy for lærerne bukes begrepet idébank/arbeidsmåter. Noen av arbeidsmåtene følges direkte opp med henvisninger til litteratur/nettsteder. Idébank / arbeidsmåter er delt inn i de grunnleggende ferdighetene muntlig, lesing og skriving. En del av arbeidsmåtene gjentas fra trinn til trinn. Læreren må tenke progresjon og tilpassing til den enkelte. EKSPLISITT Eksplisitt er det nye fagordet Elevene skal ikke bare lese og skrive I klasserommet skal det snakkes lesing Og det skal snakkes skriving I alle fag Marit Gravklev,

23 Kartlegging Kartlegging beskrives etter hvert trinn. Kartleggingen er delt inn i anbefalt og obligatorisk kartlegging, oppfølging av svake resultater og arbeid med oppfølging av minoritetsspråklige elever. Ressursbank Litteratur/nettsteder finnes underveis og i en samlet oversikt helt til slutt i planen. Det anbefales sterkt at alle skoleledere sørger for at alle lærere har tilgang på kassetten Lesing er som er utgitt av Nasjonalt Senter for Leseforskning i Stavanger. Den inneholder flg hefter: Lesing er Leik og læring Mangfold i språk og tekst Gutter og lesing Bok i bruk 1 4 Bok i bruk 5 7 Bok i bruk 8 10 Fagbok i bruk Lesing på skjerm Ny start for skriftspråklig utvikling Perlejakten Nynorsk i bruk Lese- og skrivevansker fra teori til IKT-baserte tiltak Disse heftene har vært av stor betydning i arbeidet med planen og det henvises til eksempler fra heftene. 24

24 Kompetansemål i norsk etter 2. årstrinn Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer Uttrykke egne følelser og meninger Fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer Samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i tekst Lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing Samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk Trekke bokstavlyder sammen til ord Lese store og små trykte bokstaver Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse Bruke enkle strategier for leseforståelse Bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster Bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur Bruke datamaskinen til tekstskaping Finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing Samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier Uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser 25

25 Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt Gi uttrykk for hvordan vi forstår noen kjente ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet til vanlige ord og uttrykk 26

26 1. trinn Språklig kompetanse Jeg kan rime på egenhånd Jeg kan klappe stavelser i ord Jeg kan lytte ut første og siste lyd i ord Jeg vet hvilken lyd som hører til hvilke bokstaver Jeg kan dele ord i stavelser Jeg vet at det finnes lange og korte ord Jeg kan lage rim selv Jeg kan si lydene i to- og trelydsord Idébank/Arbeidsmåter Muntlig: VAAKT prinsippet (visuelt, auditivt, artikulatorisk, kinestetisk og taktilt.) Klassifisere og sortere grunnleggende begreper. Se link Øving i å uttrykke seg muntlig: Eksempel fortellerstolen. Øve på å høre sin egen stemme Lytteleker Systematisk bruk av språkleker, 15 min hver dag se hefte Leik og læring, Lesesenteret Rim og regler Klappe rytmer Gjøre elevene bevisste på egen artikulasjon/vet hvor lydene lages i munnen og kan uttale ordene riktig Drama, skuespill Lesing: Bruke et bevisst begrepssystem når man skal omtale bokstavenes form, Eks: Velger man rett strek for rett linje må det gjennomføres Pekefinger ved lesing Elevene møter små/store bokstaver Forklare ords betydning Bli kjent med fortellingers struktur (innledning, handling, avslutning) Fabeldyr /fisk. Ordne bilder i en handling/rekkefølge. Skriving: Daglig skriving med bokstaver Gjenkjenne bokstavene ved å markere dem med forskjellige farger. Eks: Gul markering for bokstaven s, grønn markering for bokstaven i osv Ord klippes opp og manipuleres 27

27 Jeg kan forskjell på stavelse og ord Jeg kan alle de små trykte bokstavene i alfabetet Arbeide med minimale par: bil - sil, (Minimale par er ordpar som skiller seg fra hverandre bare ved at ett fonem er forskjellig) Bruke et bevisst begrepssystem når man skal omtale bokstavenes form, Eks: Velger man rett strek for rett linje må det gjennomføres Bruke alle sanser i innlæringen Jeg kan arbeide med begreper/ord i tekst Strategier elevene bør introduseres for: Læresamtalen Tankekart/tegninger 1. trinn Lesing Jeg kan lytte konsentrert til høytlesing Jeg kan riktig leseretning Jeg kan koble lyd og bokstav Jeg kan samtale om tekster Jeg kan fortelle om ting jeg har opplevd Jeg kan alle lydene i alfabetet Idébank/Arbeidsmåter Muntlig Regelmessig høytlesing for elevene (der eleven ikke gjør andre aktivteter samtidig) og samtale om innholde, et viktig virkemiddel for å stimulere og utvikle leseflyt Grunnmodellen for å dele lesegleder og inspirasjon: Lese/lyttetid: Lese selv eller lytte til høytlesing Tenketid: Tid til å tenke over det leste. Hva jeg legger merke til, hva jeg liker eller ikke liker Samtaletid: Gruppa deler tanker om teksten Skrivetid/tegnetid: Skriving/tegning om teksten kan gi støtte til videre samtale Respons: se Inn i teksten ut i livet, Fagbokforlaget Klassesamtaler om forkunnskaper før man går inn i en tekst Leselekse en gang i uka/høring av leseleksa hjem/skole Sang og sangleker med bevegelse og muntlig trening Klappe stavelser i navnet sitt Lytte ut ord i ord 28

28 Jeg vet hva et ord er Jeg kan si lydene i to- og trelydsord Jeg kan sette sammen lyder til to- og trelydsord Jeg kan forutsi innhold ut fra tittel og bilder Jeg gjenkjenner andre navn enn mitt eget Jeg kan plassere lydene i munnen Jeg kjenner til at ord har en innholdsside og en formside Lesing: Korlesing en hel gruppe elever leser samme tekst, en god leser er tropsfører Veksellesing lærer og elev leser hver sine stninger, avsnitt, side osv Repetert lesing sammme tekst leses flere ganger og det registrer framgang Parlesing lærer leser sammen med eleven Veiledet lesing tilrettelegge for lesing på det nivå eleven er (modell fra Guided reading New Zealand.) Forlagene har ulike opplegg for veiledet lesing Kombinere lydering og ordbildemetoden Det skal til enhver tid være tilgjenglige bøker for lesing i klasserommet Fast bibliotekordning, en gang/uke Leselekse en gang i uka/høring av leseleksa hjem/skole Lekelesing Lese bilder /lese i bøker Det leses hjemme hver dag, lesekvarten Lesestimulerende tiltak: Bokuke Fadderlesing Skriving: Gjenkjenne bokstavene ved å sette ring rundt dem med farge for den enkelte bokstav, eks rød ring rundt bokstaven s, blå ring rundt bokstaven i osv Lage et språkstimulerende miljø ved å sette navn på ting i klasserommet Skrive navn på venner Jeg kan lydere enkle, lydrette ord Lese og skriveopplæring som tema på første foreldremøte: Jeg kan lese små og store trykte bokstaver Jeg kan trekke fram bakgrunnskunnskap i møte med ny tekst. (Forforståelse sette det inn i en kontekst) 29

29 Jeg kan lese og tolke enkle diagrammer Jeg leser minst 30 barnebøker ut fra eget nivå Strategier elevene bør introduseres for: Læresamtalen Tankekart/tegninger 1. trinn Skriving Jeg kan holde blyanten på en hensiktsmessig måte Jeg begynner bokstavene riktig når jeg skal skrive dem Jeg kjenner sammenhengen mellom tale og skrift Jeg kan skrive fornavnet mitt Jeg kan skrive to- og trestavelsesord Jeg kan skrive til bilder og tegninger Idébank/Arbeidsmåter Muntlig: Plastelina og trolldeig som treningsredskap Ha tilgjenglig formingsmateriell, spill, papir og riktig variert skriveverktøy (Det anbefales 6 kantet-blyanten, OBS! 6 like kanter Elevene møter små bokstaver Sette tekst til tegning der læreren er sekretær. Lesing: Læreren som en pådriver til skriftspråkstimulerende lek, se Leik og læring, Lesesenteret Læreren må være et tydelig og aktivt skriftspråkforbilde (tavle/smartboard) Rollelek og drama. Skriving: Bokstaver i klasserommet Bruke et bevisst begrepssystem når man skal omtale bokstavenes form, eks: Velger man rett strek for rett linje må det gjennomføres Bokstavhus, modellering, sporing av bokstaver Skriving av border og rableøvelser fra venstre til høyre, øverst til nederst Skrive beskjeder Avskrift, logografisk skriving Trening i å skrive noe en ikke kan se Skrivedans 30

30 Jeg vet at noen bokstaver heter vokaler og noen heter konsonanter Jeg kan leke og eksperimentere med bokstaver på data Leke på PC: Strategier elevene bør introduseres for: Læresamtalen Tankekart/tegninger Kartlegging 1. trinn Anbefalt kartlegging: Gjentatt lesing - Hva skjer? Adapsjonsmåling Målene i lese- og skriveutviklingsplanen kan brukes som en kartlegging av hvor det enkelte barn befinner seg i forhold til sin lese- og skriveutvikling Obligatorisk: Kartleggingsprøve i lesing for 1.trinnet Oppfølging av svake resultater: Ved svake resultater på den obligatoriske kartleggingsprøven, eller der en er i tvil om eleven mestrer delmål innefor språklig kompetanse og lesing for trinnet brukes: Gruppeprøven fra IL-basis Språk 6-16 brukes da denne kan avdekke om eleven har vansker i forhold til språk, fonologisk bevissthet og eller språklige minnefunksjoner 20 spørsmål en kartlegging av språklige ferdigheter For minoritetsspråklige tas også: TOSP: Kartlegging av verbale ferdigheter i to språk Kartleggingsverktøyet: Språkkompetanse i grunnleggende norsk 31

31 Oppfølging Oppfølging rettes mot de områdene hvor kartleggingen viser at eleven har mangelfulle ferdigheter. Det kan være ideelt å sette i sammen mindre daglige grupper for å trene intensivt. Pedagogisk materiale kan være Jørgen Frosts Språkleker eller Heidi Tingleffs Språkverkstedet. Hvis intensiv trening ikke har tilfredstillende effekt, bør elevens vansker tas opp i spes.ped team ved skolen og tiltak settes igang jamfør samarbeidsmodellen for skole og PPT. 32

32 2. trinn Språklig kompetanse Jeg kan lese små og store trykte bokstaver Jeg kan skille mellom vokaler og konsonanter Jeg kan de fire diftongene: au, ai, ei og øy Jeg kan dele sammensatte ord Jeg kan lytte ut konsonantopphopninger med to konsonanter i framlyd: Eks. bl, pl, sl, tr Idébank/Arbeidsmåter Muntlige: Daglig tilrettelegging for at elevene får formidle informasjon og opplevelser Lytte til andre og gi respons til andre i samtaler, under framføring og høytlesing Ukas ord må inngå i den daglige samtalen i klassen, ordkort Øve på diftonger som ordkort ( Sammenligne lange og korte ord auditivt og visuelt Bruke alle sanser i innlæringen Klappe stavelser starte med korte ord (for eksempel ord med bare to stavelser), og hver stavelse bør betones Lytte ut antall ord i en setning Ord i ord øvelser Øve på fonemlyd som 2-lyds konsonatopphopinger Eksempel sn- som i snø, pl- som i Pluto osv Lesing: Sammenligne lange og korte ord auditivt og visuelt Lese og drille på øveord, lese leseremser Skriving: Sammenligne lange og korte ord auditivt og visuelt Rød og blå blyant brukes i arbeid med vokaler og konsonanter Nye ord brukes i setninger og tegninger Setninger og ord, klippes opp og manipuleres Gjenkjenne noen ikke lydrette ord ved å sammenlikne ords uttale og 33

33 Jeg vet at det må være en vokal i en stavelse: Eks: t r a k - t o r skrivemåte Ord i ord øvelser Øve på fonemlyd som 2- lyds konsonantopphopinger. Eksempel snsom i snø, pl- som i pluto osv Jeg vet at et ord har en innholdsside og en formside (Bil: vi vet at det er et kjøretøy, innhold og vi kjenner det igjen ortografisk, formside) Strategier elevene bør introduseres for: Læresamtalen Tankekart/tegninger Jeg kan arbeide med begreper/ord i tekst 2. trinn Lesing Jeg kan lese høyfrekvente småord: Eks: jeg, det, de, men Jeg kan sette sammen lyder til ukjente ord Jeg kan dele ord i stavelser Idébank/Arbeidsmåter Muntlig: Regelmessig høytlesing for elevene (der eleven ikkje gjør andre aktivteter samtidig) og samtale om innholdet Grunnmodellen for å dele lesegleder og inspirasjon: Lese/lyttetid: Lese selv eller lytte til høytlesing Tenketid: Tid til å tenke over det leste. Hva jeg legger merke til, hva jeg liker eller ikke liker Samtaletid: Gruppa deler tanker om teksten Skrivetid/tegnetid: Skriving/tegning om teksten kan gi støtte til videre samtale se Inn i teksten ut i livet, Fagbokforlaget Klassesamtaler om forkunnskaper før man går inn i en tekst Samtale om teksters innhold ved hjelp av overskrifter og bilder Muntlig gjenfortelling Sang og sangleker med beveglese og muntlig trening Klappe stavelser 34

34 Jeg kan trekke bokstavlyder sammen til ord Jeg kan finne alle lydene i ord Jeg kan vokalrekka utenat Jeg vet at det er forskjell på faktabøker og skjønnlitterære bøker Legge til rette for at elevenes lesing blir verdsatt og til glede for andre Fremføre tekster Læresamtalen: Læresamtalen kan foregå på flere måter: I par eller grupper, alle har øyekontakt med hverandre og lytter til den som snakker, en lærersamtale er ofte kort, 1 til 2 minutter kan være nok. En læresamtale kan være å fortsette en av setningene nedenfor: 1. Jeg har lært at 2. Jeg tror det betyr at 3. Hva mener du om 4. Kanskje vi kan 5. Jeg tror forfatteren har ment 6. Jeg er uenig i at Lesing: Korlesing en hel gruppe elever leser samme tekst, en god leser er troppsfører Veksellesing lærer og elev leser hver sine setninger, avsnitt, side osv Jeg kan forstå at forskjellig tonefall og valg av ord kan virke på tekstens innhold Jeg vet at en historie må ha en begynnelse, handling og slutt Jeg kan skrive en fortelling Repetert lesing samme tekst leses flere ganger og det registreres framgang Parlesing lærer leser sammen med eleven Veiledet lesing tilrettelegge for lesing på det nivå eleven er (modell fra Guided reading New Zealand.) Forlagene har ulike opplegg for veiledet lesing. Kombinere lydering og ordbildemetoden Etablere faste rutiner med leselekser og den skal kontrolleres hver dag på skolen Lydere + søke etter helhet og mening. Det leses hjemme hver dag, lesekvarten Veiledet lesing, tekster tilpasses elevens nivå se Ny start for skriftspråklig utvikling, Lesesenteret, side 16 og 17 Det skal til en hver tid være tilgjenglige bøker for lesing i klasserommet 35

35 Jeg kan mime/dramatisere enkle tekster Jeg kan fortelle hva jeg tenker og føler når jeg har lest / hørt en tekst Jeg kan samtale om personer og handling i tekster Jeg kan holde meg til temaet det snakkes om Fast bibliotekordning, en gang/uke Lesestimulerende tiltak: Leselogg, lesediplomer, bokanmeldelser, lesesøyler/barometer, bokuke Ord i ord øvelser Skriving: Tegne fra tekster Øve på å skrive det man har lest Elevene lager spørsmål til hverandre om teksten. Strategier elevene bør introduseres for: Læresamtalen Tankekart/tegninger Veiledet lesing Jeg kan lese en tekst og svare på spørsmål fra innholdet Jeg kjenner til forskjell på sang, regle og dikt Jeg kan finne rimeord i sanger, regler og dikt 36

36 Jeg kan lese min egen tekst høyt Jeg vet hva nøkkelord er Jeg kan trekke fram bakgrunnskunnskap i møte med ny tekst. Jeg kan lese og tolke enkle tabeller, diagrammer, statistikker og bruksanvisninger Jeg leser minst 20 barnebøker ut fra eget nivå 37

37 2. trinn Skriving Jeg kan de store og de små bokstavene riktig i forhold til hverandre (størrelse og form - bokstavhus) Jeg vet hva som kjennetegner en setning Jeg kan skrive enkle, lydrette ord (minst 50) Jeg kan skrive høyfrekvente ord som: jeg, meg, seg, deg, og, det, de, men, ikke, som, være, er, her, der Idébank/Arbeidsmåter Muntlig: Temaarbeid (Storyline) Bruke ordkort og øve på å lage setninger, variere setningsdannelsen for eksempel til spørsmål Legge til rette for at elevenes skriving blir verdsatt og til glede for andre (elevarbeid) Ord i ord øvelser Lesing: Læreren må være en tydelig og aktiv skriftspråkforbilde (tavle). Ord i ord øvelser Skriving: Bruke et bevisst begrepssystem når man skal omtale bokstavenes form, Eks: Velger man rett strek for rett linje må det gjennomføres Systematisk arbeid med øveord Nye ord brukes i setninger og tegninger Gi elevene anledning til å skrive litt hver dag Friskriving hjemme og på skolen Tankekart brukt som utgangspunkt for skriving: Skrive tekster til bilder og tegninger, lage bok Skriftlig arbeid på skolen/hjemme hver uke Ord i ord øvelser Jeg kan skrive for og etternavnet mitt Strategier elevene bør introduseres for: Læresamtalen Tankekart/tegninger 38

38 Jeg kan bruke datamaskinen til å eksperimentere med ord og setninger Jeg kan skape egne tekster Jeg kan skrive punktum og spørsmålstegn Jeg begynner bokstavene riktig når jeg skal skrive et ord eller en tekst Jeg kan skrive små fritekster på data 39

39 Kartlegging 2. trinn Anbefalt kartlegging: Gjentatt lesing- Hva skjer? Adapsjonsmåling Målene i lese- og skriveutviklingsplanen kan brukes som en kartlegging av hvor det enkelte barn befinner seg i forhold til sin lese- og skriveutvikling Obligatorisk: Obligatorisk kartleggingsprøve i lesing for 2.trinn Carlstens lese og skriveprøver for 2. trinn Stas materialets staveprøver på gruppe nivå Oppfølging av svake resultater: Ved svake resultater på den obligatoriske kartleggingsprøven, eller der en er i tvil om eleven mestrer delmål innefor språklig kompetanse og lesing for trinnet brukes: Språk og bokstav fra IL-basis. Om denne blir for vanskelig kan Gruppeprøven fra IL-basis brukes Språk 6-16 brukes da denne kan avdekke om eleven har vansker i forhold til språk, fonologisk bevissthet og eller språklige minnefunksjoner 20 spørsmål en kartlegging av språklige ferdigheter For minoritetsspråklige tas også: TOSP: Kartlegging av verbale ferdigheter i to språk Kartleggingsverktøyet: Språkkompetanse i grunnleggende norsk Oppfølging Oppfølging rettes mot de områdene hvor kartleggingen viser at eleven har mangelfulle ferdigheter. Det kan være ideelt å sette i sammen mindre grupper for å trene intensivt. Pedagogisk materiale kan være Jørgen Frosts Språkleker eller Heidi Tingleffs Språkverkstedet, samt bokstavkunnskapskurs som Astrid Skaatuns Bokstavlæring. Metodisk opplegg for lærere. Hvis intensiv trening ikke har tilfredstillende effekt, bør elevens vansker tas opp i spes.ped team ved skolen og tiltak settes igang jamfør samarbeidsmodellen for skole og PPT 40

40 Kompetansemål i norsk etter 4. årstrinn Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler fortelle, forklare, gi og ta imot beskjeder forklare hvordan man gjennom språk kan krenke andre begrunne egne tekstvalg, og gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV-programmer framføre tekster for medelever Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lese skjønnlitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse trekke slutninger på grunnlag av forståelse for sammenheng mellom deler og helhet i tekster bruke lesestrategier og tekstkunnskap målrettet for å lære gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder vurdere og sammenligne egne og andres tekster skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift skrive fortellinger, dikt, brev og sakspreget tekst ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne finne opplysninger i en sammensatt tekst ved å kombinere ord og illustrasjon lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i en tekst 41