Hvordan kan Iso3, Aerorock og P- Element påvirke fremtidig isolasjonsteknikk

Transkript

1 Hvordan kan Iso3, Aerorock og P- Element påvirke fremtidig isolasjonsteknikk Gruppe 10 Denne rapporten tar for seg 3 nye isolasjonsprodukter (Pelement, iso3 og Aerorock) og tankene om hvordan utviklingen vil være med å forandre dagens byggeteknikker. H ø y s k o l e n i G j ø v i k

2 Forord Dette prosjektet ble produsert av Regina Jørgensen, Erling Rom Høye, Per Einar Storødegård, Amina Hodzic, Håkon Helleve og Marius Ulseth ved Høgskolen i Gjøvik. Alle er heltidsstudenter ved ingeniørstudiet (bygg- og konstruksjon) og gruppen ble dannet av Fagleder. Prosessen har vi knyttet kontakt med en rekke ressurspersoner og bedrifter som vi ønsker å takke. Multiconsult AS, ved Kjersti Folvik for et godt gjennomført møte. Videre ønsker vi å rette oppmerksomhet mot Mr. Møller ved P-Element (Mjøsutvikling AS), Anders Peter Holm, (Rockwool Scandinavia) og Moelven AS. Alle har vært bidragsytende med sin ekspertise innen sitt fagfelt. Noe som vi har hatt godt nytte av. Prosjektet har gitt oss mulighet til et bredere innsyn innen dagens bruk av isolasjonsmaterialer og deres utfordringer mot fremtidens krav om en mer bærekraftig utvikling og lavere energibruk. Vi håper denne rapporten vil gi leserne en nyttig informasjon om alternative isolasjonformer som er fremtidsrettet. Regina Jørgensen Per Einar Storødegård Erling Rom Høye Håkon Helleve Marius Ulseth Amina Hodzic

3 Abstract In this report we take a closer look at the different advantages of three different building materials. One of the products is Iso3 from a company named Moelven. This product helps to reduce the problem with thermal bridges through constructions. We also take a look at the new insulation type based on a revolutionary NASA developed technology from Rockwool called Aerorock. This insulation is about twice as good as the standard insulation used today. The last product we investigate is passive elements. The insulation in these elements comes in liquid form and when exposed for air it will harden. This foam can be used to make prefabricated elements or be sprayed where needed. The report takes a closer look at what these products are made of and how they are used. The advantages we find in these products may provide easier solutions to the strict building codes of the future.

4 Innhold Innledning... 4 Litteraturstudium Opplegg for undersøkelser datagrunnlag og metodebruk... 6 Iso Passivelement Aerorock Konklusjon Kilder Vedlegg Vedlegg 1: Spørsmål til Rockwool over mail Vedlegg 2: Beregning av økt U-verdi for en 200mm vegg Vedlegg 3: Møtereferat i fra møte med Multiconsult... 23

5 Innledning Under utarbeidelse av problemstilling ble det tatt høyde for hvilken retning byggebransjen vil. I senere tid har fokus på en mer bærekraftig utvikling påvirket flere og flere bransjer. Det er naturlig at dette også rammer Byggesektoren. Regjeringen ønsker å implementere passivhusstandard i alle nye boliger fra Vi begynte derfor å se nærmere på hittil dagens lavenergiboliger og se etter utfordringer som er gjengående. Dagens mest benyttede isolasjonstyper holder en forholdsvis høy U-verdi. Dette medfører til økt veggtykkelse for å oppnå en bedre varme konduktivitet i bygningen. Likevel medfører dette til utfordringer også. Stein- og mineralull har en dårlig fukt-resistanse og faren for at dette kan påvirker isolasjonsverdien og bærekonstruksjon (treråte og muggsopp) er til stede. Derfor må det stilles større krav til utførelse i et passivhus enn et normalt TEK10-hus. Vi fikk oss derfor til å undre om ikke bygningsteknikk har fått større fokus enn valg og utvikling av materialer. Vi bestemte oss herved for å se om teknologien er i ferd å innhente de nye standardene og forskriftene. Siden isolasjon er en vesentlig del av konstruksjon for oppnåelse av en lavenergi-standard valgte vi å begrense til å se etter material-løsninger som kan dekke flere krav, er fremtidsrettet og ikke minst hvordan løsningen stillers ihht miljøkrav og bærekraftig utvikling. Iso3 (Moelven), P-Element og Aerorock (Rockwool) ble valgt som et utgangspunkt for besvarelsen i rapporten. Med innovative tankegang i nye produkter innen isolering for nybygg og rehabilitering av eksisterende utført av produsenter med lang fartstid i bransjen mener vi å kunne skaffe en pekepinne på hva vi kan forvente av isolasjonsmateriale i fremtiden.

6 Litteraturstudium. Nye standarder i bygningsbransjen gir nye utfordringer for byggematerial- leverandører. Lavenergihus har nye krav som må oppfylles. De vanlige, mest brukte byggematerialer kan hjelpe å oppfylle disse kravene, men det går på kostnad av bruksarealet. Samtidig er de nye produkter ganske dyre og det er vanskelig for dem å konkurrere med de materialene som er mye billigere. Det er ganske mye litteratur, nettinformasjon og snakk rundt lavenergihus-standarder. Det offentlige har organisert seg for å jobbe målrettet til og skandalisere lavenergihus-krav, for at folk skal vite hva det innebærer og hvordan skal det gjøres. På Høgskolen i Gjøvik har vi hatt forelesning av sivilingeniør og seniorrådgiver Veslemøy Nestvold fra Lavenergi-programmet om passivhus. Der fortalte hun om de positive sider av teamet som for eksempel energi- og miljøsparing gjennom bygging av passivhus. Vi fikk også vite om støtteordningen for de næringsmiljøene som skulle bestemme seg til å ombygge sine lokaler til passivhus-standard. Samtidig fikk vi vite at det er et mål å ha passivhus standard påbudt for alle næringsbygninger innen 2015/2016, og for alle bygninger innen Slik holdning i samfunnet gir mange nye utfordringer for byggemateriale -leverandører. Det har kommet noen nye typer byggematerialer på markedet som er ment å oppfylle lavenergihus kravene og samtidig som kan gi løsninger på noen av problemer som oppstår på veien (som for eksempel større bruksareal). På messen Bygg Reis Deg 2011 kunne vi se ganske mange leverandører som har kommet på markedet med nye produkter. Noen av dem hadde forbedret de produktene de leverte fra før, og noen hadde kommet med helt nye produkter. Fra før har vi noe kunnskap om de isolasjonstyper som var og fremdeles er mest brukte på byggeplassen, som for eksempel steinull, glassull, isopor og trefiber -isolasjon. Vi kan finne lett informasjon om dem i litteratur og på nettet, samt hos leverandører. SINTEF har undersøkt disse materialer og har utarbeidet standardbruk. Men siden disse materialer gir mindre bruksareal i et lavenergihus, da prøvde vi å finne ut hva mer er på markedet av isolasjonstyper som kunne hjelpe å løse disse utfordringer. Det viste seg at de nye produkter er ikke så lett å finne informasjon om, og de er ikke helt undersøkt for å gi alle svarene til spørsmålene som dukker opp, som igjen betyr at det er et nytt område som kan sees nærmere på.

7 Opplegg for undersøkelser datagrunnlag og metodebruk Metoder som ble brukt for å gjennomføre prosjektoppgaven er informasjon fra nettsider og spørreundersøkelse hos Rockwool AS og Multicosult AS. Det var planlagt flere undersøkelser og større bruk av litteratur, men på grunn av begrenset tid hadde vi begrenset muligheter å gjennomføre det. Å finne informasjon fra nettsteder var valgt som metode å skaffe informasjon på fordi det er mest tilgjengelig for alle gruppemedlemmer. Samtidig på grunn av at det finnes mye informasjon på nette fra leverandører og andre profesjonelle utforskere om byggematerialer. Kildene som ble brukt ble valgt fra troverdighet til dem. Liste til disse kildene finnes i litteraturliste i slutten av oppgaven. Opplag for undersøkelse hos Multiconult AS ble gjort gjennom flere møter i gruppen. Alle i gruppen var aktive til å komme opp med spørsmål som kunne være aktuelle for prosjektet. Spørsmålene ble korrigert på veien med forandring av problemstillingen. Samtidig var noen av spørsmålene stilt med tanke på individuell artikkel som skal skrives etter innlevering av prosjektoppgaven og fra personlig interesse fra gruppemedlemmer. Referat fra intervjumøtet med Multiconsult AS ligger i slutten av oppgaven som vedlegg(se vedlegg 3). Undersøkelse hos Rockwool ble gjort i det siste. Vi fikk noen konkrete spørsmål om Aerorock som Rockwool AS var villig å hjelpe oss med. Derfor ble det ikke gjort større opplagt for dette undersøkelsen. Spørsmålene ble sendt gjennom mail og Rockwool AS svarte også per mail. Mailveksling finnes i slutten av oppgaven som vedlegg(se vedlegg 1).

8 Iso3 Illustrasjon 1: Kilde: Wærp, Silje ( ) Miljødeklarasjon ISO 14025/ISO [online] tilgjengelig: [ ] Iso3 er et alternativ til vanlig bærende bindingsverk. Det består av 2 mindre lengder vanlig heltre med polyuretanskum mellom. Polyuretanen bryter kuldebroer som vanligvis oppstår ved dagens konstruksjonsmetoder. Dette fører til en bedre u-verdi i hele konstruksjonen. Den opptente u-verdien kan åpne opp muligheten for tynnere vegger eller større vindusflater. Iso3 er at produkt som leveres av Moelven iso3 AS og vant byggenæringens innovasjonspris i Den leveres i en standarddimensjon på 47x200 mm som er oppbygd av 47x95,5 mm trevirke, 47x67 mm polyuretanskum og 47x37,5 mm trevirke. Iso3 trenger ingen spesiell behandling under byggeperioden og er derfor enkel å jobbe med. Stivheten til iso3 kan sammenlignes med vanlig tre av samme dimensjon og er derfor godt egnet som stender. Isolasjonen i iso3 består av polyuretan, dette er et stoff som ikke er helseskadelig i sin faste form. Stoffet finnes i mange andre ting som finnes i et vanlig hus, for eksempel madrasser. Problemet kommer først under en eventuell brann der det vil utløses giftige gasser. Kjersti Folvik, miljørådgiver i Multiconsult, forteller at det kan være problematikk rundt avfall av Iso3. Polyuretanskum som blir brukt i Iso3 klassifiseres ikke som farlig avfall, men må forbrennes i spesialforbrenningsanlegg (vedlegg 3 spm.11).

9 Iso3 har miljødeklarasjon fra SINTEF Byggforsk med EPD. Fra miljødeklarasjonen ser vi at energiressurser som blir brukt per livsløpsfase for Iso3 er kull, olje, gass, uranium, bioenergi, vannkraft, vindkraft og annen fornybar energi. Det er for transport det blir brukt mest olje. Avhending, bruksfase og på byggeplass bruker den mest vannkraft. I produksjonsfase blir bruk av vannkraft og bioenergi delt ganske likt i forhold til hverandre. Energiressurser for bruk av råmaterialer er også vannkraft, men det mest er det bioenergi. Fra tabellen i miljødeklarasjon kan vi si at bruk av energiressurser i livsløpet av Iso3 er miljøvennlige, med unntak fra transporten med tanke på global oppvarming og bruk av ikke fornybar energiressurs. Miljøindikatorer for Iso3 er: - Global oppvarming 1,9 kg CO2-ekv. - Energibruk 16 MJ - Andel fornybare materialer 87 % - Inneklimaklassifisering (iht. EN 15251: 2007) Ikke målt. ( Miljødeklarasjon ISO / ISO fra Næringsmiljø Stiftelse for Miljødeklarasjoner, ). I en vegg der kravet om u-verdi er 0,18 kan bruk av iso3 åpne for muligheten til å bygge en vegg som er 5 cm slankere. I et vanlig bolighus gir dette 3-4 kvm mer inneareal. Verdien på dette arealet er langt større enn kostnaden av iso3. Lambdaverdien i polyuretan som brukes i iso3 ligger på ca 0,030. Dette er 4 ganger bedre enn vanlig trevirke. I Bellonahuset i Oslo, som er det første bygg i Norge av energiklasse A, ble det brukt Iso3- stendere i konstruksjoner. Det er det første større næringsbygg i Norge der Moelven var leverandører av Iso3.

10 - For oss er dette samtidig en spennende start på leveranser av Iso3 til større bygg, etter at vi i starten hadde fokus på Iso3 til vanlige boliger. Vi ser at Iso3 i utfyllingsvegger gir gode bidrag til isolasjonsevnen i forhold til andre løsninger. Det gjør at det kan spares fyringsutgifter eller man kan velge å redusere veggtykkelsen sier Sven Egil Holmsen, daglig leder i Moelven Iso3 AS. Der det brukes Iso3 og der det ikke er dører og vinduer, har Bellonahuset en U-verdi på 0,14. Til sammenligning ville en heltreløsning gitt en U-verdi på 0,16. I tillegg kommer effekten av mindre kuldebrotap rundt vinduer der stendere og losholter også er av Iso3. Et av problemene med iso3 er at det tar bort muligheten for inntrukket dampsperre. Når det gjelder krav til tetthet, som er spesielt viktig i passivhus, er det hovedsakelig ytre vindsperre som skal stå for tettheten i huset. Dampsperren hjelper litt men er ikke avgjørende og det er derfor ingen problem å bruke iso3 som gjennomgående stendere for tettheten sin del. Hull i dampsperra vil derimot bli et større problem. Dette må løses på andre måter. Noen av problemene ved passivhus er knyttet til at veggene må bygges tykkere enn vanlig. Iso3 er godt og enkelt alternativ for å gjøre veggen slankere og dermed gi økt inneareal. Ved hjelp av nye materialer og byggemetoder er det mulig å løfte noen av restriksjonene arkitektene har med utformingen av passivhus. Under åpningen av messen Bygg Reis Deg 2011 ble det delt ut innovasjonsprisen til Moelven Iso3 AS for innovasjon som kan tjene samfunnet og byggenæringen. Moelven var en klar vinner blant 40 kandidater. "Vinneren bygger opp under norsk byggeskikk og norske materialer. Innovasjonen er genial i sin enkelhet og har direkte bakgrunn i økte energikrav", sier Juryen. ( /, ).

11 Passivelement Passivelement er et modulært byggesystem for næringsbygg og private boliger som er bygget opp av finerplater og ekspandert polyuretan skumplastisolasjon (PUR). Passivelement, eller P-element, er en basiskomponent i et helhetlig system som gir bygningskonstruksjonen stor fleksibilitet, tetthet og kraftig reduserte kuldebroer. I tillegg er selve monteringen forenklet slik at kostnadene ved selve byggeprosessen blir lavere. Passivelement består av to 15 mm finerplater og en kjerne av 250 med polyuretan. PUR er en skumplastisolasjon som brukes hovedsakelig i fabrikkframstilte tak- og veggelementer med plater på hver side. Platene er metall-, tre- eller gipsbasert, men PUR kan også benyttes i murkonstruksjon. PUR lages ved en kjemisk reaksjon som ekspanderer ved å sprøyte inn fyllgass som fyller de tomme porene i isolasjonen. Dermed kan også PUR skummes på byggeplassen som gjør dette svært transport- og kostnadsbesparende. I et passivelement skummes isolasjonen fast til kryssfinerplatene i produksjonen slik at det dannes elementer med en bredde på 300 mm og en tykkelse på 250 mm. Fig. 1 Fig. 1 - Oppbygging av en passivelementvegg. Veggen kan også forsterkes slik at elementet får ekstra bærekraft, eksempel over dør- og vindusåpninger. Da erstattes kryssfiner med 48 mm Kerto S parallellfiber (fig. 2). Fig. 2 Kilde: Teknisk Godkjenning nr 20080, wnload.ashx?docid=2289&sectioni d=310

12 PUR har svært gode isolerings- og fuktegenskaper, noe som gjør at denne typen isolasjon er svært ideell for passivhusbygging med en lambdaverdi på 0,024 W/mK. PUR suger ikke til seg vann, noe som tillater at byggeprosessen kan forgå under de fleste forhold. Monteringen av PUR er både tids- og kostnadsbesparende, men arbeid med skumming kan gi allergi. Dermed må polyuretan håndteres forsvarlig under bygging og må i egen spesialavfall, siden PUR inneholder forskjellige fyllgasser (som for eksempel HFC, C 5 H 12, CO 2 ). Polyuretan utvikler også blåsyregass ved brann, noe som er svært giftig. Under normale forhold avgir ikke herdet PUR noen skadelige gasser og dermed er det trygt å bruke PUR som et byggematerial. Passivelement fikk i slutten av mai 2011 teknisk godkjenning ved bruk av metall-, tre- eller gipsplater som brannsikkerhet (Teknisk Godkjenning nr 20080). Passivelemenet er selvbærende og kan brukes til frittliggende eneboliger på inntil to etasjer. Elementene kan brukes liggende som stående og er fri for stendere og losholt. Elementene skal etter Teknisk Godkjenning monteres på spesialprofilert ISO3 bunnsvill og toppsvill, og toppsvillen skal dekkes med Rockwool mineralull eller en min. 9,5 mm gipsplate. Dette medfører til at kuldebroverdiene blir lavere enn i tradisjonelle hus. Fig. 3 - Et tverrsnitt av en passivelementvegg, der det er PUR kjerne kledd med finersider lagt på en bunnsvill av ISO3. Produsent Mjøsutvikling AS, 2390 Moelv Fig. 3 Kilde:

13 Siden passivelementene kan monteres som legoklosser, gir dette en arkitektonisk frihet i og med at elementene kan legges etter ønske og deretter skjøtes. Passivelementer gir også en tynnere passivvegg noe som gir et større boareal. Passivelementenes konstruksjon gir enklere og tidsbesparende reparasjon og vedlikehold. Siden veggen er bygd opp av moduler kan de modulene som trengs å byttes ut byttes enkeltvis ut. Dette gir ikke bare tidsbesparende fordeler, men også økonomiske. Selve reparasjonsarbeidet blir betraktelig kortere og kostnadsbesparende.

14 Aerorock I medio oktober på Bygg reis deg avdekte Rockwool sin nyhet som heter Aerorock og er dermed først ute med en enkel kledningsløsning for å forbedre eksisterende bygg. Aerorock er en 30 mm og 50 mm mineralullsplate med et lag gips på ene siden som festes på eksisterende innvendig kledning. Mineralullen er sprøytet med et stoff som heter aerogel, aerogel er et stoff som er dannet av nanopartikler av silisiumdioksid, blandet med vann og etanoler til en flytende gele. Når gelen tørker til en fast konsistens, forlater vannet gelen og etterlater en større mengde luftporer. Med hjelp av aerogel får den nye mineralullplaten til Rockwool en lambdaverdi på 0,019 W/mK, som i dag er markedets laveste lambdaverdi i sammenheng med mineralull. En annen fordel med Aerorock er at måten den blir montert så dekkes reisverket til med et lag med isolasjon som er med på å bryte varmeledningen til treverket, dette gjør at varmetapet som går igjennom reisverket får ennå litt mere motstand og minimerer kuldebroene. Platene skal være relativt enkle å sette på plass og platene etterbehandles på samme måte som vanlige gipsplater. Aerorock er laget med tanke på å heve den eksisterende bygningens varmetapstall, og monteres innvendig med hjelp av lim eller skruer direkte på eksisterende kledning. I denne rapporten har vi tatt for oss en yttervegg med 198mm isolasjon som har blitt etterisolert med 50 mm aerorock. En normal ytterveggkonstruksjon med dimensjon 198*36mm, basert på oppbygning gitt i gir denne konstruksjonen en u-verdi på 0,22W/m 2 K. Etter at veggen har blitt etterisolert med Aerorock synker u-verdien ned til 0,144 W/m 2 K(se vedlegg 2). Denne verdien er pr i dag under dagens passivhuskrav gitt i NS 3700 : 2010 som ligger på 0,15 W/m 2 K for vegger. montering Den nye veggtykkelsen vil da øke med 50mm mens varmetapskoeffisienten vil ligge i nærheten av en vegg som er 300mm. Aerorock under (Bilde fra:

15 Forutsetninger: Som for all annen form for innvendig etterisolering stilles det krav til fasade og yttervegg ved bruk av disse platene. Det kreves at ytterveggen tåler slagregn, og at den ikke inneholder fukt som kan resultere i frostsprengning av fasaden. ( Dette er nok et produkt som blir benyttet på rehabilitering og etterisolering av gamle bygg, hvor det er minimalt med plass for isolering. Derfor blir det ugunstig å benytte dette på nye bygg, hvor det er beregnet god plass for isoleringen. Produktet har i dag en relativt høy kostpris, ca. 2000kr per m2. Den prisen må senkes drastisk i fremtiden om Aerorock har planer om å erstatte tradisjonell isolering. Når det gjelder brann så er ikke steinull og aerogel som blir brukt i dette produktet brennbart, så det er gipsplaten som setter standarden for brann kvaliteten da den er klasse B. Monteringsbilde av Aerorock : Eksisterende innerkledning Primer Mørtel, Tykkelse 8mm Passe på at platene har nærkontakt Lime kantene Aerorock ID-VP Ikke mørtel i skjøter Monteringsbilde av Aerorock : Kilde: (

16 Konklusjon Hvordan kan Iso3, P-element og Aerorock påvirke fremtidige isolasjonsteknikk? Passivelement er modulært byggesystem som er lett håndterlig med hensyn til montering og gode fuktegenskaper. Det relativt dyre isolerende stoffet i passivelementene, polyuretan, kan gi allergi ved håndtering samtidig som polyuretan har den egenskapen at det utvikler blåsyregass ved brann. Passivelement kan brukes liggende som stående og er fri for stendere og losholt, noe som gjør at de kan monteres som legoklosser og gir en arkitektonisk frihet i og med at elementene kan legges etter ønske og deretter skjøtes. Iso3 er et alternativ til vanlig bærende bindingsverk som har en veldig god isolasjonsevne. Iso3 består av heltre med en kjerne av polyuretan, og har dermed på lik linje med passivelement problem med blåsyregassutvikling ved brann og pris. Aerorock er et lovende fremtidig produkt som har allerede kommet på markedet, men som enda ikke er teknisk ikke godkjent. Med en lambdaverdi på 0,019 W/mK er dette et høyisolerende produkt som er nesten dobbelt så bra som tradisjonelle isolasjonsprodukter. På grunn av manglende informasjon om Aerorock sine egenskaper ved bruk i yttervegger, er det per dags dato anbefalt å bruke Aerorock kun for innvendig etterisolering. På grunn av nye krav til byggebransjen har leverandører av byggematerialer begynt å komme med nye løsninger som skal hjelpe å oppfylle disse kravene. Hvis vi ser nærmere på Iso3, passivelement og Aerorock, ser vi at disse materialer har kommet med gode løsninger til fremtidige isolasjonsteknikker. Alle de tre produktene gir en god U-verdi, noe som tillater tynnere vegger og dermed større boareal. Arealmangel er et problemområde i et lavenergihus. Per dags dato kan den forskjellen gi en stor gjenvist med tanke på prisene på bruksarealet. Vi ser også at passivelement har gode fuktegenskaper. Fukt er et stort problem i byggebransjen og passivelement kan bidra positivt i løsningen av dette problemet. Alle disse isolasjonsmaterialene er lette å håndtere, montere og vedlikeholde. Vi ser at leverandører har tenkt godt gjennom de utfordringer som man kan få med isolering av et lavenergihus og de har kommet godt i mål ved å komme med løsninger til disse utfordringer. Ikke minst med tanke på at produktene skal være mest mulig miljøvennlige, noe som gir en veldig god utvikling for bærekraft innen byggebransjen. Samtidig jobbes det aktivt mot enda bedre løsninger innen bygging. En av de største forskningsprosjekt i Norge, Zero Emission Buildings, jobber for å finne de miljøvennlige løsninger for samfunnet, blant annet også for byggebransjen. De har kommet med rapporter om forskningsarbeid om miljøvennlige løsninger og som kan finnes på hjemmesiden ZEB har også bygget pilotbygninger der de har prøvd ut de nye løsninger de har kommet fram til.

17 Kilder Edvardsen, Knut Ivar og Ramstad, Trond (2010). Trehus Håndbok 53. Oslo, Sintef Byggforsk, side 140. Energisaver om passivelement [online] tilgjengelig: [ ] Sintef Byggforsk Teknisk Godkjenning [online] tilgjengelig: Wærp, Silje ( ) Miljødeklarasjon ISO 14025/ISO [online] tilgjengelig: [ ] Norsk byggtjeneste as (august 09) Produktdatablad Iso3 [online] tilgjengelig: [ ] Moelven as ( ) Iso3 presantasjon [online] tilgjengelig: oppl.pdf [ ] Moelven Wood As (Udatert) Energibesparende og byggevennlig [online] tilgjengelig: [ ] Moelven Iso3 AS (Udatert) Brannegenskaper [online] tilgjengelig: [ ] Moelven As (Udatert) U-verdier med iso3 i ulike veggkonstruksjoner [online] tilgjengelig: [ ] Moelven As (Udatert) Konstruksjon og dokumentasjon [online] tilgjengelig: [ ] Moelven As (Udatert) Dimensjoner og U-verdier [online] tilgjengelig: [ ] Ramstad, Trond ( ) Teknisk Godkjenning SINTEF Certification nr [online] tilgjengelig: [ ]

18 Byggeindustrien ( ) «Moelven har levert den nye Iso3-stenderen til byggingen av Bellonahuset, som blir Norges mest energigjerrige kontorbygg.» Tilgjengelig : [ ] Mehl, Sindre Haugen ( ) Nationen Næring, «Moelven vant innovasjonspris». (Online) Tilgjengelig : 63/ Karlsson, Nan og Aske, Ingrid (1-1998) NBI Beregning av U-verdi etter NS-EN ISO 6946 [online] tilgjengelig: [ ] Karlsson, Nan og Aske, Ingrid (1-1998) NBI Beregning av U-verdi etter NS-EN ISO 6946 [online] tilgjengelig: [ ] Kristensen, Tor og Hole, Ingrid (1-2003) NBI U-verdier. Vegger over terreng [Online] Tilgjengelig: [ ] AS Rockwool (udatert) Aerorock UD [Online] Tilgjengelig: [ ] Standard Norge (4-2010) NS 3700 : 2010 Kriterier for passivhus og lavenergihus Boligbygninger [Online] Tilgjengelig: [ ] Rockwool.de ( ) Innendämmsystem Aerorock ID [Online] Tilgjengelig: [ ]

19 Vedlegg Vedlegg 1: Spørsmål til Rockwool over mail Fra: Sendt: 4. november :51 Til: RWN Info mail Emne: Aerorock Heisann! Vi er en prosjektgruppe ved bygg- og konstruksjon, ingeniørskolen ved høgskolen i Gjøvik. Vi er i sluttfasen i en oppgave om isolasjon. Vi ser med stor interesse på deres nye produkt "Aerorock " som vi ble bekjent med under årets bygg-reis-deg messe. Vi har hatt godt nytte av informasjonen på deres nettside. Men vi ønsker gjerne mer. Etter hva vi forstår foreligger det ingen teknisk godkjenning fra Sintef. Hvis tilfelle hvilket nr har dette? Videre er vi også nysgjerrig på fukt-resistansen i Aerorock. Og hvor mye varme tåler det? Til slutt; er det slik at Aerorock vil ta over for stein- og mineralull. Eller er det økonomisk spørsmål pr dd.? Siden vi sitter og jobber med oppgaven nå ville vi ha satt pris på en snarlig tilbakesvar. Håper ikke dette fører til ubehag for dere! Ønsker dere en riktig flotters dag. Mvh Per Einar Storødegard Student HiG Tlf Ta gjerne kontakt!

20 Fra: "Anders Petor Holm (RW-SC)" Dato: fre., nov. 4, :37 Emne: SV: Aerorock Til: Hei Per! Aerorock er et helt nytt produkt som vi har tatt inn fra Rockwool i Tyskland. Vi har ingen SINTEF godkjennelse på dette produktet ennå, men vi er i dialog og prosessen er i gang. Vi forventer at den skal være på plass en gang ute på nyåret. Når det gjelder brann så er det gipsplaten som setter standarden for brann kvaliteten da denne er klasse B. Steinull og Aerogel som er brukt til dette produktet er ikke brennbart. Når det gjelder fukt har vi ikke kommet lengre enn å teste på det formålet som Aerorock platen er utviklet til, innvendig isolering. Så inntil videre vil vi ikke anbefale bruke av dette produktet til andre ting. I dag er Aerogel veldig dyrt, noe som reflekterer prisen på platene. Rundt 2000,- pr m2. Så inntil videre vet mann ikke om dette er et produkt som vil erstatte tradisjonell isolering. Håper det ga noen svar på dine spørsmål, god dag og helg du også. Med vennlig hilsen Anders Petor Holm Rockwool Scandinavia D (+47) M (+47) aph@rockwool.no <mailto:aph@rockwool.no> ROCKWOOL SCANDINAVIA < Rockwoolgruppen er verdens største produsent av brannsikker og miljøvennlig isolasjon basert på steinull.

21 Vedlegg 2: Beregning av økt U-verdi for en 200mm vegg med 50mm Aerorock Beregning gjort på en trevegg med normal a-plate isolasjon med λ=0,037 i den ytre del av konstruksjon og med et lag med Aerorock (50mm) på innsiden av veggen. Veggens oppbygning i fra utsiden og inn: Utvendig kledning og lekter Isola vindtett eller lignende 48mm lekter med isolasjon Porøs trefiberplate 148*36 stendere med isolasjon dampsperre et lag med gips et lag med Aerorock Dimensjonerende varmemotstand Vindtett 0,03 NBI Tabell 31 porøs trefiberplate 0,17 NBI Tabell 31 dampsperre 0,03 NBI Tabell 31 gips 0,03 NBI Tabell 31 Dimensjonerende varmekonduktivitet Trevirke 0,13 NBI Tabell 22 Isolasjon 0,037 NBI Tabell 22 Aerorock 0,019 Rockwool.no For bygningskomponenter med luftet kledning kan man se bort i fra varmemotstanden til kledningen og luftsjiktet. Setter dermed utvendig varmemotstand lik innvendig varmemotstand (NBI pkt.33). Innvendig og utvendig varmemotstand blir da satt til 0,13.

22 Beregning av u-verdi for en vegg med tykkelse 250mm: Beregningene for øvre og nedre grenseverdi er ført etter NBI blad som er basert på NS-EN ISO Øvre grenseverdi Motstand i felt m 2 K/w Materialsjikt R=d/λ m 2 K/w Isolasjon Bindingsverk % andel 91 % 9 % Innvendig varmemotstand 0,130 0,130 Gips 0,030 0,030 Isolasjon 0,048/ 0,037 1,297 Lekter 0,048/ 0,013 0,369 Dampsperre 0,030 0,030 Stender 0,148/ 0,13 1,138 Isolasjon 0,148/ 0,037 3,795 Trefiberplate 0,170 0,170 Aerorock 0,048/ 0,019 2,526 2,526 Vindsperre 0,030 0,030 Utvendig varmemotstand 0,130 0,130 R TØ felt 8,138 4,554 Delberegning for Øvre grenseverdi: R TOT Ø = 7, m 2 K/w

23 Delberegning for nedre grenseverdi treverk og isolasjon λ leg = 0,04537 Nedre grenseverdi Motstand i felt m 2 K/w Materialsjikt R=d/λ m 2 K/w Isolasjon Bindingsverk Innvendig varmemotstand 0,130 Aerorock 2,526 Gips 0,030 Dampsperre 0,030 Trefiberplate 0,17 Legering 294mm 196/0, ,320 Vindtett 0,030 Utvendig varmemotstand 0,130 R TN legering 7,366 Beregning av total varmemotstand for konstruksjonen: = Ø+ 2 =,, U-verdi blir da: = = 1 +Δu,, = 0,144 = 7, Korreksjoner for luftåpninger Nivå 1, U blir da satt til 0,01 (NBI Tabell 42) Veggen vil ha redusert u-verdien med 0,05W/m 2 K med hjelp av 50mm Aerorock.

24 Vedlegg 3: Møtereferat i fra møte med Multiconsult Møtereferat Bedrift: Sted/dato: Multiconsult Multiconsult Oslo, Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo. Kontaktperson: Representanter: Kjersti Folvik, miljørådgiver i Multiconsult. Regina Jørgensen Tema: Passivhus og materialvalg Multiconsult er et av Norges og Nordens ledende miljøer innenfor rådgivning og prosjektering. De har kompetanse til å ta totalansvar for prosjekter i fagområder som olje og gass, bygg og eiendom, industri, samferdsel, energi og miljø. På messen Bygg Reis Deg 2011 hadde Norwegian Green Building Council en fremføring om BREEAM-NOR piloten (en norsk tilpasning av BREEAM som lanseres av Norwegian Green Building Council og BREEAMs internasjonale rettighetshavere ). Etter fremføring ble det gjort avtale med Anders Fylling om en intervjumøte. Kjersti Folvik, miljørådgiver fra Multiconsult tok oppdrag å svare på spørsmålene som våres gruppe var interessert i å stille innenfor materialvalg og passivhus. Møte ble holdt i Oslo, ved kontoret til Multikonsult. Representant fra gruppe var Regina Jørgensen. 1. Hvilke materialer foretrekkes av trevirke og isolasjon i et passiv/lavenergihus? Hvorfor? (pris-vedlikehold-miljøvennlighet) Hvilken utfordringer man møter med disse materialer? - I et passivhus brukes vanlige materialer som brukes også i et TEK-hus. Det finnes ikke noe krav til materialer. Hver byggherre kan bestemme selv hvilke materialer som blir brukt så langt man holder seg innenfor regelverket, uansett om man bygger passivhus eller vanlig TEK-hus.

25 2. Miljøvennlige materialer innen isolasjon noen eksempler? Hvorfor er de forskjellige og hva kan gjøres med det? - De mest brukte og OK med tanke på miljø isolasjonstyper er for eksempel glassull og steinull. Først og fremst med tanke på resirkulering og giftige/helsefarlige stoffer inn i materialet. På hjemmesiden finnes det liste over farlige stoffer og farlig avfalls håndtering. Der står også om isolasjon. - Det ble også sagt at det er ikke noe direkte sammenheng mellom kostnader til produksjon av materialtype og miljøvennlighet (utslipp av klimagasser ved produksjon). Det avhenger mer av bruksområde til den aktuelle materialet. 3. Ventilasjon i passivhus (krav/vedlikhold). Utfordringer/ulemper. Påvirkning på innemiljø. - I et passivhus og nybygget vanlig TEK-hus er det krav for balansert ventilasjon. For passivhus er det viktig også at vinduene kan åpnes så det er mulig ekstralufting om sommeren. De første passivhusene som ble bygd hadde ikke mulighet for å åpne vinduer, men dette problemet er løst. - Det er viktig med riktig bruk og vedlikehold av ventilasjonsanlegget. Eksempelvis hvis man skrur av ventilasjon når man er borte i en lengre periode. Dette er feil bruk selv om det for gjennomsnittlig bruker høres ut som en måte å spare strøm. Det må følges instruks for riktig vedlikehold av ventilasjon for å unngå problemer med kvaliteten på Innemiljøet. - Egentlig er det ikke stor forskjell på bruk/vedlikehold av ventilasjonsanlegg mellom passivhus og vanlig TEK-hus. Men siden passivhus er tettere med tykkere vegger, er problemet mer synlig hvis noe går galt. Tykkere vegger tørker langsommere og derfor har fuktproblematikk i et passivhus mer ødeleggende effekt. Årsakene til hvorfor fukt oppstår er ikke forskjellig fra grunnene i et TEKhus. - Balansert ventilasjon gir samme effekt som ventilering på andre måter. Ved balansert ventilasjon kommer det frisk luft utenfra på samme måte som den kommer gjennom vegger og vinduer i et vanlig hus.

26 4. Hva er forventet levetid for et passivhus? - Vanlig forventning som for et TEK-hus. Det blir brukt samme materialer som har lik levetid uansett i hvilke hus de blir brukt. Levetiden til et material går mest på om den blir brukt riktig. 5. Passivhus krever mindre vegg og tak-areal, vil dette innskrenke den fremtidige byggeteknikken? - Det er ikke noe krav om mindre vegg og tak-areal. Men hvis vi tenker på energisparing jo mindre areal det er jo mer sparer man energi. - Det kommer sikkert litt forskjellige måter å bygge på pga veggtykkelse. (hvis man for eksempel bygger med dobbeltvegg, kommer lastene ne d på to steder i stedet for en, og grunnmuren må også tilpasses det for å ta opp lastene fra bygget). Det er vanskelig å bygge så tykke vegger med gjennomgående stendere fordi stendere da må være ganske store, derfor kommer det nye løsninger som for eksempel dobbeltvegg med isolasjon imellom. Det kommer nye løsninger med utvikling i byggebransje. 6. Er det noen problemer som er gjengående etter ferdigstillelse av et passivhus? - Fukt er det mest vanlig problem i et passivhus etter den blir ferdigstilt. Grunnene til det kan være feil utførelse av byggearbeid, for eksempel at bygning er ikke beskyttet fra nedbør under bygningsprosess. Eller feil bruk av materialer, for eksempel bruk av våte materialer som blir innbygget i veggene. - Et annet problem som var vanlig før var at passivhus ble alt for varmt på sommeren fordi man hadde vinduer som ikke var mulig å åpne. Men dette problemet er nå løst og derfor kan huset luftes på sommeren med åpne vinduer.

27 7. Egner dagens materialer seg for passivhus? - Ja, de gjør det. Materialene som er på markedet funker. Men det skjer utvikling i dette område med tanke på miljøvennlighet. Det blir mer og mer aktuell å ha miljødeklarasjon på produktene. Det er også behov for tynnere vegger i et passivhus med tanke på areal og derfor utforskes det muligheter for å lage tynnere isolasjon. 8. Er bruker vennligheten for dårlig for passivhus i dag? - Man må være mer bevisst på hvordan man bruker et passivhus fordi passivhus er litt mer følsom for feil. Derfor kan bruker trenge litt opplæring i begynnelsen. Økt teknikk-nivå er ikke et problem! Det skjer samme utvikling i et TEK-hus. 9. Er det områder ved passivhus som det har vært lite fokus på? - Det er alt for ensidig fokus på energi. Det glemmes fagområder som helse- og miljøvennlighet av materialer og avfallsproblematikken. Det har vært alt for liten fokus på livsløpstanken. 10. Tanker rundt tilskuddsordningen for utbygging av et TEK-hus til passivhus standard? - Tilskuddsordning gir fart til bygging og utvikling av passivhus, samtidig tar det noen av utgifter til næringsliv. Per i dag finnes det ikke tilskuddsordning til privatpersoner. 11. Hva kan dere fortelle om isolasjonsmaterial Iso3? - Iso3 er ikke særlig miljøvennlig. Ved brann utløses det giftige gasser fra polyuretanskum. Den har også problemer med avfall ved riving (Det klassifiseres ikke som farlig avfall, men må forbrennes i spesialforbrenningsanlegg).

28 12. «Zero EmissionBuildings» : - Norges største forskningsprosjekt på miljøvennlige bygg. Det er et 8 år lang prosjekt som startet i Forskning fokuserer på klimagass, energisystemer, også utvikling av nye isolasjonstyper for eksempel. Det bygges noen pilotbygg. Se nærmere info på