Hedmark og Oppland. Sammendrag av sluttrapport Dysleksi Hedmark og Oppland Fagdag

Transkript

1 Sammendrag av sluttrapport Dysleksi Hedmark og Oppland Fagdag Bakgrunn for prosjektet/målsetting Studenter som går på lærerskolen får veldig lite eller ingen opplæring om lese- og skrive (dysleksi), språk- og mattevansker (dyskalkuli). Lærerne som arbeider i skolene gjør så godt de kan, men kan alt for lite om gode undervisningsmetoder og hvilke hjelpemidler som fungerer. Dette gjelder også for de som jobber ved Voksenopplæringen og NAVkontorene. Målsettingen er å gi lærerskolestudenter, lærer og NAVansatte bedre forståelse for lese- skrive, språk- og mattevansker, samt vise muligheter tilpassede hjelpemidler kan gi denne gruppen. Med midler fra ExtraStiftelsen kunne vi arrangere en hel dag med faglig påfyll fra noen av landets beste foredragsholdere. Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet 120 Prosjektgjennomføring/Metode Planleggingsarbeidet kom raskt i gang og styret hadde flere møter i månedene i forkant. Det var mange diskusjoner fram og tilbake hva tema skulle være, hvem skulle inviteres og hvilke foredragsholdere vi skulle leie inn. Ved påsketider 2015 var programmet i grove trekk ferdig når det gjaldt lokalitet, tema og foredrags holdere. Tittelen på prosjektet var «Læringsseminar», og dette ble endret til «Fagdag», slik at vi konsentrerte oss om en dag, og ikke to, som vi opprinnelig søkte om. Vi anså det som lettere for de interesserte å ta seg fri fra evt. jobb kun én dag, og at vi da ville nå ut til flere. Invitasjoner ble sendt ut til de respektive målgruppene før sommerferien. Fagdagen åpnet med at prosjektleder, Vigdis K. Olsen, fortalte om bakgrunnen for arrangementet, i tillegg til egne erfaringer i forhold til dysleksi og om møter med skole og 1

2 PPT, om stor vilje til hjelp og samarbeid, men at kunnskapen ofte var mangelfull. Unni Espenakk, rådgiver fra Statped, holdt et godt foredrag om SSV og gikk blant annet inn på hva forskjellen er mellom SSV og generelle språkvansker. Hanan Abdelrahman, Matematikkhjelperen fra Oslo, hadde hovedfokuset på motivasjon og hvordan gjøre matematikk undersøkende og spennende. Håvard Tjora avsluttet fagdagen med temaene lesing, profesjonalisering og motivasjon. Se detaljert rapport side 3 for mer informasjon om selve fagdagen. Resultater og resultatvurdering Tilbakemeldingene fra deltakerne var at dette er noe som virkelig trengs, og at det var en vellykket dag med mye etterlengtet faglig påfyll. Det betyr at vi har oppnådd vår målsetting for prosjektet. Oppsummering/konklusjon/videre planer Det har kommet ønsker om at det arrangeres flere slike fagdager, men per dags dato er ingenting bestemt, da vi er avhengig av å søke om midler for å få til slike arrangementer. 2

3 Detaljert rapport fagdag 14. Oktober 2015 Dysleksi Hedmark og Oppland arrangerte fagdag for lærere, ansatte i PPT og lærerskolestudenter på Scandic Hamar onsdag 14. oktober Tema for dagen var SSV, lesing, motivasjon, lærerprofesjonen og motivasjon i forhold til matematikk. Med midler fra ExtraStiftelsen kunne vi arrangere en hel dag med faglig påfyll fra noen av landets beste foredragsholdere, samt tilby deltagerne frokost, lunsj og ettermiddagsmat. 120 deltok på fagdagen, 20 av disse er første års studenter på lærerutdanningen på Høyskolen i Hedmark. Kunnskap om SSV, lærerprofesjonen og motivasjon i forhold til lesing og matematikk er et tema som trenger oppmerksomhet. Planleggingsarbeidet kom raskt i gang og styret hadde mange møter i månedene i forkant. Det var mange diskusjoner fram og tilbake hva tema skulle være, hvem skulle inviteres og hvilke foredrages holdere vi skulle leie inn. Ved påsketider 2015 var programmet i grove trekk ferdig når det gjaldt lokalitet, tema og foredrags holdere. Invitasjoner ble sendt ut til de respektive målgruppene før sommerferien. 3

4 Etter registrering og frokost åpnet Vigdis Knutsdatter Olsen fagdagen med å fortelle om bakgrunnen for å arrangere en slik dag på Hamar. Hun fortalte om sin egen rolle som mamma til en sønn med dysleksi, som kone til en som har dysleksi og som mormor til en som har dysleksi. Hun fortalte om egne erfaringer og om møter med skole og PPT, om stor vilje til hjelp og samarbeid, men at kunnskapen ofte var mangelfull. Hun avsluttet med diktet Gi meg hånda di lærer som virkelig setter søkelyset på hvordan livet for en med dysleksi kan være og som poengterer viktigheten av å se hver enkelt elev. Unni Espenakk, rådgiver fra StatPed, var første foredragsholder. Hun snakket om SSV, og gikk blant annet inn på hva forskjellen er mellom SSV og generelle språkvansker. Hun sa at SSV/generelle språkvansker er hyppigste henvisningsgrunn til PPT. Man regner med at så mange som 7% har SSV og generelle språkvansker, og at gutter er overrepresentert. Videre ga hun en liste over punkter vi kan se etter hos barn for å avdekke SSV: lite babling, sen språkutvikling, nedsatt språklig forståelse, uttalevansker, problem med å lære nye ord, ordletningsvansker, mestrer ikke rollelek(er alltid hund/katt), begrenset setningsstruktur, vansker med å få venner, arvelighet, vansker med å repetere non ord og vansker som vedvarer utover 4 års alder. Video ble vist fra StatPed nettside om Dan Wollestad, nå voksen med SSV. Han fortalte om mangelfull forståelse av begreper, f. Eks. Ordet lønnslipp som han trodde betydde slipper jeg å få lønn? Eller ordet mannskap, et skap fult av menn. Espenakk understreket viktigheten av foresattes rolle. Hun poengterte viktigheten av systematisk kartlegging allerede fra barnehagealder og hun nevnte flere kartleggingsverktøy som kan være aktuelle å bruke(stas, DSM4 og DSM5, 6-16) Uten dette mente hun at 4

5 barn med SSV overses og ikke oppdages. Tiltak må settes inn tidlig og evalueres. Hun kom også kort inn på ulike følgevansker: ADHD, autisme, APD og vansker med kommunikasjon, både pga. manglende begreps forståelse og misforståelser og vansker med å forstå nyanser i språket. Dette igjen fører til sosiale samspillsvansker. Forskning gir ingen entydige svar på hva årsakene til SSV er, men at det er mange ulike årsaker og at problematikken er sammensatt. Hanan Abdelrahman, Matematikkhjelperen fra Oslo, hadde hovedfokuset på motivasjon og hvordan gjøre matematikk undersøkende og spennende. Hun er fra Egypt og har erfaring fra både barne- og ungdomsskole. Hun jobber nå på en ungdomsskole i Oslo, gir gratis matematikkhjelp hver onsdag på Lambertseter bibliotek, har utgitt boka Mattehjelperen og er en etterspurt foredragsholder. Hun kom med en lang liste av faktorer som skaper motivasjon: skape trygg og god kommunikasjon med elevene, variasjon i opplegg og undervisning, finne ut hva de sliter med(dårlig hukommelse, bruker de tunge og primitive arbeidsmåter, opplever elevene at matte ikke stemmer med virkeligheten), lærer må ha empati med elevene, ikke ta noe for gitt, ta elevenes ønsker på alvor, tette kunnskapshull, bygge på kunnskap de allerede har, ha ryddig struktur for timen, læreren må være godt forberedt, korte og tydelige beskjeder, bruk eksempler fra dagliglivet(gradestokken og negative tall), ha klare og tydelige forventninger til elevene, tydelige tilbakemeldinger om faglig ståsted. Hun viste noen eksempler på PowerPoint og videoer fra Facebook under temaene: ligninger, deling med 3, sammenhengen mellom brøk, desimaltall og prosent og deling med brøk. Hun holdt et meget engasjerende foredrag. 5

6 Håvard Tjora hadde som tema lesing, profesjonalisering og motivasjon. Han er kjent fra blant annet TV serien Blanke ark, han skriver hver uke i Dagbladet, har utgitt flere bøker og er en etterspurt foredragsholder. Han bor og jobber på Svalbard. Han begynte foredraget sitt med å fortelle historien om sin egen datter og konsekvensene ved bytte av barnehage. Det var en personlig og gripende fortelling om mye som gikk galt. Kort fortalt viste datteren etter kort tid mange tegn på regresjon, dvs. tilbakegang i språk, atferd og bl. annet sosial samspill. Fra å være en normal 2 åring ble datteren i løpet av kort tid problembarnet som slo og skrek. Hva skjedde? Tjora kaller dette systemsvikt, der grunnleggende faktorer som trygghet, omsorg, empati og respekt ikke var nok tilstede. Det er her han kom inn på profesjonalitet. Vi må være ærlige og spørre oss selv: Hva kan vi?, Hva kan vi ikke?, Hva gjør vi med det? Og hva er våre mål? 20 % av 10 klassingene leser dårlig, 10% har dysleksi/ssv og 50% av guttene på ungdomsskolen leser aldri bøker. Hvorfor er det slik? Samtidig må det sies at det er normalt å slite på skolen, det må jobbes, jevnlig og systematisk. Han nevnte flere grunner til at mange sliter: lei seg, underyter, apatiske, bryr seg ikke, lav selvtillit, diagnoser definerer ikke elever, jeg kan ikke lære for jeg har dysleksi. Han poengterte at hos yngre barn skjer læring gjennom lek, og derfor er det avgjørende at leken får nok plass på småtrinnet. Intensjonene med å la 6 åringene begynne på skolen var gode, men i følge Tjora har ikke gjennomføringen blitt slik det var ment. Et viktig profesjonskrav i følge Tjora: Alle lærere skal like alle elever, uansett, Catch them being good. Viktig å skape trygghet og tillit, lære elevene at de skal stille spørsmål og få elevene til å spørre helt de forstår, at de ikke skal gi seg! Det er den voksnes sitt ansvar å få eleven til å forstå og å finne nye og andre måter å forklare på! 6

7 Han stilte spørsmålet om hva det innebærer for foreldrene å hjelpe til med lekser. Hva er lekser? Tett samarbeid med skolen når det gjelder lekser. Vi lærere skal være klar over at mange foreldre sliter med skam, de vet ikke hvordan de skal hjelpe barna sine, de forstår ikke selv det barna skal lære. Når det gjelder eldre elever bruker Tjora Trivselskontrakt, der eleven forplikter seg til å skrive egne mål i forhold til følgende punkter: matsøvn-skole/læring. Dette skaper tydelighet, forutsigbarhet og ansvar som elevene selv er med på å styre. Vi er et felles prosjekt. Vi gjør hverandre sterkere og vi er en sammensveiset gjeng. Siste del av foredraget handlet om lesing. Kort nevnte han følgende punkter det er viktig å merke seg og ha fokus på: kartlegging i barnehage viktig, barn med dårlig ordforråd i bh vil være svake lesere i 5. klasse, sett av tid til lesing gjennom hele grunnskolen og grunnleggende lesetrening i ungdomsskolen krever gode relasjoner. Til sist ga han flere praktiske tips til bruk i klasserommet. Torunn Mayer avsluttet fagdagen med å takke for en flott og lærerik dag. 7