Møt Anne Pedersdotter. s. 2 3

Transkript

1 festimpulser Siste nytt fra Festspillene i Bergen Nr Legg lunsjen til festspillåpningen! s. 9 Møt Anne Pedersdotter. s. 2 3 Hvordan fornye den klassiske musikken? s. 13 All verdens lidelse Lasse Bavngaard også kjent som Blæs Bukki. Foto: Natascha Thiara Rydvald Calixto Bieito synes vi er altfor redde for å snakke om død og lidelse. Det vil han gjøre noe med. s. 4 5 For news in English, see page 15 Festspillbilletter får du på i Grieghallens billettkontor, i Festspillenes billettutsalg på Torgallmenningen, på Den Nationale Scene, Logen Teater og Billettservice

2 2 festimpulser festimpulser 3 Å sette spor For 58. gang åpner Festspillene i Bergen, Nordens største musikk- og teaterfestival. Det er en stolt og lang historie. Men en festival kan ikke hvile på laurbær. Tradisjon, erfaring og kontinuitet er et godt grunnlag, men Festspillenes betydning og legitimitet ligger i festivalens evne til å fornye seg. Å være tradisjonsbærer og nyskaper er imidlertid ingen motsetning, det er to sider av samme sak. Uten tradisjon, ingen fornyelse. Calixto Bieito og Philip Glass er to personligheter som vil prege Festspillenes åpningsdager i år to kunstnere som hver på sitt område har stått for radikale forandringer, samtidig som de begge står i stor gjeld til tradisjonen de springer ut av og fremdeles er en del av. Jeg vil hevde at det er den dype kjennskapen og store kjærligheten til nettopp tradisjonen som har gjort dem i stand til å gå opp nye spor. Å sette spor er Festspillenes visjon. Med det mener vi at vi skal bidra til vekst, fornyelse og forandring. Vi skal ikke bare vise det eksisterende og være et samlingspunkt for det som skjer ellers i kulturåret, men være et fødested for nye kunstneriske ideer. Det er vår visjon at Festspillene skal inspirere og engasjere det allerede eksisterende kulturlivet til å våge løft som ellers ikke vil være mulige å gjennomføre. Våre egne nye produksjoner står i sentrum for programmet, og vi samarbeider med en rekke lokale, nasjonale og internasjonale institusjoner og kunstnere, som under Festspillene viser fram nye prosjekter. Men først og fremst vil vi sette spor etter oss hos deg! Det er vårt publikum vi ønsker å begeistre, inspirere og berøre, ja forandre. Vi inviterer deg i løpet av 15 intense dager til å gå ut av hverdagen og dypere inn i virkeligheten. Det er din festspillerfaring, din opplevelse som er det viktigste for oss. Å møte mennesker som kommer beriket ut fra en konsert eller teaterforestilling er den største motivasjonen for meg som festspilldirektør. Jeg ønsker alle hjertelig velkomne til årets utgave av Festspillene i Bergen! FESTSPILLAMBASSADØRER YVONNE OG BJARNE RIEBER GRIEG FOUNDATION SAMARBEIDSPARTNERE I NÆRINGSLIVET DnB NOR STATOIL RADISSON BLU HOTEL NORGE BERGENS TIDENDE BKK SPAREBANKEN VEST Det er fantastisk å få gjøre noe der mine egne nordiske røtter ligger, sier Ingela Brimberg. Silje Vestvik (tekst) Den svenske sopranen er i full gang med prøvene til Anne Pedersdotter og er både villig og rede til å avlegge en båreprøve. På Bergenhus festning flyr heksefrasene mellom de historiske murene. Anne befinner seg i en klassisk operaheltinnesituasjon, der hun blir stilt i en sosial sammenheng hvor hun ikke får plass og dermed går mot sin egen undergang. Samtidig er det fantastisk å spille en historisk, nordisk person. På sett og vis er det mer eksotisk enn å være en egyptisk prinsesse eller andre berømte operafigurer, sier Ingela. Sjokktilstand på settet. Anne Pedersdotter er skrevet av Edvard Fliflet Bræin etter Hans Wiers-Jenssens skuespill. Operaen produseres av Festspillene i Bergen, Den Nye Opera og Forsvarets musikkorps Vestlandet (FMKV), i samarbeid med Forsvaret, Nasjonale Festningsverk og Bergenhus Festning. Både FMKV og Collegiûm Mûsicûm står på scenen sammen med en rekke solister. Ingela har vært i Bergen siden tidlig i mai, men det var først denne uken prøvene begynte ute på Bergenhus festning. Og da er man alltid litt i sjokktilstand. Alle mulige ting dukker opp: Hvor synes jeg, hvor synes jeg ikke? Hvor bratt er egentlig FESTSPILLAUGET TELENOR NORWEGIAN HULL CLUB NORDEA MARKEDSSAMARBEID AVINOR BERGEN TAXI DAGENS NÆRINGSLIV VI OVER 60 GALLERIET KNUDSEN VISUAL Opera på hjemmebane PROSJEKTSTØTTE KAVLIFONDET OLE BULL 2010 FORSVARSDEPARTEMENTET SPAREBANKEN VEST VISJON VEST INSTITUSJONEN FRITT ORD UTENRIKSDEPARTEMENTET DEN FRANSKE AMBASSADE I NORGE DEN AMERIKANSKE AMBASSADE I NORGE OPERA MED SOLBRILLER: Fra venstre: Repetitør André Møllerhaug, teknisk sjef Kim Mosfelt og dirigent Peter Szilvay. OPERA WITH SUNGLASSES: From the left: répétiteur André Møllerhaug, technical director Kim Mosfelt and conductor Peter Szilvay. den trappen? Hvor langt er det å gå over scenen? Det er mye som skal skje nå mot slutten, sier Ingela med et stort smil. Under første kostymeprøve blir det også klart hvor mye ullundertøy det er plass til under 1500-tallsutstyret. Ingela trenger også et skjerf som passer inn. Ellers kan det fort bli mye kald, fuktig luft i lungene, sier sopranen. Forbudt forelskelse. En utendørsopera betyr mye å forholde seg til. Det er vær og vind og lys som endrer seg fra minutt til minutt. Når man bygger teater og øver midt mellom cruisebåtene og Bryggen, er det ikke til å unngå at en turist eller to får med seg en arie på veien. Alt fra scenerigging til lysprøve er blitt behørig dokumentert av forbipasserende. Og kanskje lytter de noen øyeblikk til historien om prestefruen Anne Pedersdotter, gift med Absalon Beyer, som forelsker seg vilt og plutselig i ULYKKELIG EKTESKAP: Som 17-åring blir operaens Anne Pedersdotter gift med Absalon Pederssøn Beyer, som er 40 år eldre enn henne. UNHAPPY MARRIAGE: Aged 17, the opera s Anne Pedersdotter is married to Absalon Pederssøn Beyer, 40 years her senior. DET ITALIENSKE KULTUR- INSTITUTT I OSLO BERGENS RIKSMÅLS- FORENING NORSK KULTURRÅD J.W. EIDES STIFTELSE RUBEN S SKATTKAMMER DEXTRA MUSICA, SPAREBANKSTIFTELSEN DnB NOR sin jevnaldrende stesønn. Som tenåring blir Anne gift med en mann som er 40 år eldre enn henne. Hun er svært ensom etter ekteskapet med denne gamle mannen legger hun ganske enkelt på lokket. Selv tjenerskapet forakter henne. Når hun møter Absalons sønn Martin, og opplever at han ser henne på en helt ny måte, blir hun helt overveldet og gir seg hen. Anne gjennomgår en ekspressutvikling, sier Ingela. Operaen er lagt til sent 1500-tall, men Ingela finner mange paralleller til idag. Selv om vi ikke lenger brenner hekser på bålet, er det mange som ikke er lykkelige i sine ekteskap eller har problemer med familien. Det ligger en realisme i karakterene, ingen er gjennomgående gode eller onde, sier hun. Lokalhistoriker in spe. Tittelrollen forplikter, Ingela er på scenen bortimot hele tiden. Det betyr at hun foreløpig ikke har fått gått over Vidden. Men jeg har veldig lyst! Flere av de andre sangerne er så flinke, og har vært på fjellet flere ganger allerede, sier hun. Fløyen er allerede besøkt, og Ingela har begynt å få lokalgeografien under huden, med ekstra spesialisering på Bergens gamle heksesteder. Det er heftig å skulle være Anne Pedersdotter i byen der hun levde, og særlig under Festspillene. Men det kunne godt vært litt varmere, sier Ingela. Anne Pedersdotter fremføres på Ekserserplassen på Bergenhus festning fredag 28. og søndag 30. mai kl KUNSTEN Å BYGGE ET TEATER: Stålkonstruksjonen i scenografien til Anne Pedersdotter er bygget ute på Sotra. THE ART OF BUILDING A THEATRE: The steel construction in the scenography for Anne Pedersdotter was built on Sotra, an island outside Bergen. FESTSPILLENE TAKKER: Vi takker våre samarbeidspartnere og støttespillere for deres bidrag til å gjøre kunst av høyeste kvalitet tilgjengelig for så mange som mulig. OFFENTLIGE STØTTESPILLERE KULTURDEPARTEMENTET BERGEN KOMMUNE HORDALAND FYLKES- KOMMUNE ANDRE BIDRAG AKVARIET I BERGEN FRIELE ID CAPITAL JONAS BOSTRØM HEKSEKUNSTER? Anne Pedersdotter (spilt av Ingela Brimberg) blir beskyldt for å ha forårsaket sin manns død. WITCHCRAFT? Anne Pedersdotter (played by Ingela Brimberg) is accused of causing her husband s death. Festspillfjeset Hvem: Hilde Fjerdingøy Alder: 25 år Kommer fra: Svenningdal på Helgeland. Aktuell: Skal skape festspillstemning i byen helt plutselig Hva skal du gjøre under årets festspill? Jeg deltar på Festspillene UTE, og skal lage Plutselig festspill. Sammen med andre studenter skal jeg spille norsk folkemusikk, som vi selv har arrangert. Folk kan glede seg til alt fra polsdanser til religiøse folketoner. Det er spennende å ha fått tildelt så utfordrende spilleplasser. Vi skal nemlig blant annet spille under 7-fjellsturen. Men hvilke fjell det gjelder kan jeg ikke røpe, meningen er jo å overraske folk. Plutselig Festspill, hva er det? Plutselig Festspill er minikonserter forskjellige steder i byen. De kommer når og hvor du minst aner det! Arenaene kan for eksempel være festspillspisesteder eller kjøpesentre. Spilletidene annonseres plutselig, og konsertene skjer hvor som helst, et sted nær deg. Hvem kan oppleve Plutselig festspill, og hva skal folk se etter? Det flotte er at hvem som helst kan oppleve Plutselig festspill. Du må bare befinne deg i byrommet i festspillperioden, og plutselig støte på oss. Selv om publikum skal bli overrasket, så innleder vi konsertene med en liten presentasjon. Hvordan ble du Plutselig festspill-musiker? Det er fast tradisjon at studenter fra Ole Bull Akademiet og Griegakademiet spiller under Festspillene. Jeg debuterer på Festspillene i år og gleder meg derfor ekstra. Hva gjør du til daglig? Jeg studerer utøvende tradisjonsmusikk på 2. året ved Ole Bull Akademiet på Voss og spiller torader. Et slags trekkspill, bare mindre. Skal du bare opptre, eller rekker du å få med deg noen forestillinger selv? Bonusen er festivalpasset jeg har fått, det gir meg gratis adgang til alle arrangementer med ledige plasser. Jeg har allerede krysset av flere forestillinger i kalenderen, og Frikar og Fliflet/Fosse vil bli prioritert. Hva ser du mest frem til under Festspillene? Det blir kjekt å spille for publikum og skape god festivalstemning i byen! Hvor henter du din musikalske inspirasjon? Å høre andre spille gir meg inspirasjon til eget arbeid, men å spille sammen med andre er også inspirerende. Og når musikken faller i smak hos publikum er det utrolig kjekt. Og hva gjenstår før du er klar for årets festspill? Før jeg setter meg på toget til Bergen er det bare en ting som gjelder: Øving. Masse øving. Helt på tampen må jeg komme med en liten erkjennelse: Jeg håper ikke noen blir skremt når de støter på oss. Konsertene kan jo komme overraskende, ja, sånn helt plutselig... festspill. Johanne Magnus

3 4 festimpulser festimpulser 5 Se denne moderne pasjonen Det er ikke langt mellom lidelse og lettelse, mener Calixto Bieito. Skal vi kalle det teater, konsert, installasjon, lydverk, eller rett og slett et dikt? En blanding, kanskje ut fra hvordan regissør Calixto Bieito beskriver Se dette mennesket (Voices) en moderne pasjon, forestillingen han har skapt i samarbeid med Betty Nansen Teatret i København og Festspillene i Bergen. Enkelt om det vanskelige. Tre ganger før har den kontroversielle katalanske regissøren gjestet Festspillene, med Ibsens Peer Gynt (2006) og Brand (2008), og med Mozarts Bortførelsen fra Seraillet (2007). Denne gangen står ingen død og berømt forfatter eller komponist og kikker ham over skuldrene, materialet er laget fra bunnen av. Musikk fra nåtid og fortid veves inn alt fra Bach til Johnny Cash. En gedigen ansamling av høyttalere på scenen utgjør en moderne klagemur som rommer all lidelse i verden. Muren blir en slags metafor for stemmen, forteller Bieito. Når forestillingen senere skal opp i København og Spania, får den da også kun navnet Voices. Jeg jobber ikke noe annerledes med eget materiale enn med andres. Dessuten er tematikken i Se dette mennesket beslektet med mange av de spørsmålene for eksempel Ibsens Brand stiller seg, sier Bieito. I denne moderne pasjonen om lidelse og død med mennesket og ikke en religiøs skikkelse i sentrum berettes syv personers lidelseshistorier. I deres siste timer av livet får vi del i noen av deres minner og refleksjoner. Det er historier om det vonde og smertefulle i verden, på en enkel måte, ikke i omfattende forstand eller med de store begrepene. Historiene er som små dikt, eller en stemme som synger, helt enkelt. Et mikrokosmos. Og vi har med et intervju med en lege. En ordentlig lege, altså, sier Bieito. Bieito har uttalt at han med Se dette mennesket vil forsøke å få folk til lettere å forsone seg med sin egen dødelighet. Da hans egen far gikk bort, snakket Bieito mye med legen hans, og disse samtalene var med på å endre hvordan han selv så på døden. Jeg tar tak i død og lidelse fordi jeg er interessert i temaet selv. Jeg har sett mange mennesker som lider, og synes det er et av de viktigste temaene i Europa i dag. Faktisk blir det viktigere og viktigere. Vi lever i våre redsler, men vi må forstå at det også fins en lettelse som oppstår når vi snakker om redslene. Vi må også lære å forholde oss til andre menneskers redsler, sier han. Dødsangst gjør livredd. Til tross for det tilsynelatende dystre temaet er oppsetningen ikke uten humor. Det er i hvert fall noe humor her. Mennesker som ligger for døden snakker gjerne med humor, og om humor. Det er en god ting, og ingen motsetning, sier Bieito. Han er som alle andre selv redd for død, smerte og lidelse, særlig når det gjelder hans egen familie. Men siden ingen unnslipper denne redselen, ville han heller gå inn i materialet kunstnerisk, og arbeide med det. Publikum kan komme til å oppleve lettelse når de får presentert på denne måten at det smertefulle hører til i livene våre. Det er viktig å vise det for barna også, slik at de forstår. Mine barn har tatt dette inn veldig raskt og greit, når jeg har snakket med dem om det. De trenger å forstå at død og smerte ikke er noe unaturlig. Du tar også for deg angsten for å leve, er den forbundet med dødsangsten? Ja, det er den. Å prøve å unngå å leve med frykten for døden, er også å være redd for å leve. Hver person sin høytaler. Tyske Rebecca Ringst er scenograf i produksjonen. Hun forteller at regissør Bieito og hun først så for seg en konsert. Ikke en vanlig konsert, men hvor hver person hadde sin stemme sin egen høyttaler. Muren blir en maskin av minner om smerte og lidelse. Du får høre alle lydene samtidig, men du vil også høre en og en spesifikk stemme, ettersom volumet på de ulike stasjonene dirigeres. Og maskinen puster hele tiden, ved at den beveger seg, sier Rebecca Ringst. Siden Bieito arbeider veldig intuitivt, og ting dermed hele tiden forandrer seg, er det ikke så godt å kalle det en konsert lenger, sier hun. Jeg synes dikt er en god beskrivelse i dag. Publikum kan uansett ikke vente seg en ordinær teaterforestilling med faste karakterer de kan følge. Det er en stemme, og den stemmen utgjør er et slags dikt. Glimt av livsvisdom. Bieito og jeg jobber på ping-pong-måten, sender ideer og tanker frem og tilbake. Det er morsomt, for vi skyver hverandre videre. Han er ikke en regissør som sier sånn og sånn skal det være. Han liker å jobbe med mennesker, sier hun. Er det noen annen scenografi enn muren? Nei, det er forestillingens eneste scenografiske element høyttalerne og tv-settet. Men jeg håper og tror at det blir sterkt og bærende nok. Har du selv reflektert over temaet død og lidelse i arbeidet med dette konsert-forestillings-diktet? Jeg har ikke tenkt mye på døden generelt, mer på hvordan vi skal formidle dette kunstnerisk. Men jeg hadde et sterkt øyeblikk i møte med barnekoret som er med, mange små jenter. Jeg så hvor vakre, levende og positive de var, og hadde bare lyst til å gråte. Til en sekvens ba jeg dem om å snakke om hva de hadde gjort i dag. De la i vei på dansk, jeg skjønte ingenting, jeg kunne bare forestille meg hva de sa. Etterpå snakket jeg med en av skuespillerne om hvor utrolig det er at disse kroppene en gang skal dø. Jeg er 34 selv, og har begynt å se rynkene i speilet. De øyeblikkene hvor du forstår at du er dødelig, kan du sikkert snakke intellektuelt og teoretisk om, men når du tar dem inn, er det bare et glimt av forståelse i et intenst øyeblikk. Det samme kan du oppleve når du hører musikk, en sang, noe fanger deg og du forstår plutselig noe om livet, sier hun. «Se dette mennesket» spilles på DNS 27., 28., 29., 30. og 31. mai kl MENNESKET I SEN- TRUM: I Calixto Bieitos forestilling «Se dette mennesket (VOICES) en moderne pasjon» skal vi få oppleve all lidelse i verden. Og litt humor. Her er Kaya Bruel (til høyre) og noen representanter for menneskeheten (til venstre) fra prøvene ved Betty Nansen Teatret i København. Begge foto: Natascha Thiara Rydvald FOCUS ON MAN: In Calixto Bieito s performance VOICES we will experience all the world s suffering. And a bit of humour. Kaya Bruel (to the right) and representatives of mankind (left) are here in rehersal at the Betty Nansen Theatre in Copenhagen. Snur oss vekk fra det vonde Det er en tendens i samfunnet til ikke å ville se smerte, det vonde eller det abnorme, sier Kjersti Horn. I forbindelse med Calixto Bieitos forestilling Se dette mennesket arrangeres en samtale på Logen om lidelse og smerte, hvor den norske regissøren Kjersti Horn er en av paneldeltagerne. Utenriksminister Jonas Gahr Støre og Bjørgvin-biskop Halvor Norhaug utgjør resten av panelet. Nylig skrev Horn i Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift om blant annet fysisk lidelse, siden hun lider av en skjelettsykdom som medfører kortvoksthet og mye smerte, og om hvordan dette har påvirket hennes kunstneriske og personlige valg. Som 19-åring ble hun innlagt på sykehus og måtte gjennomgå store operasjoner. Hun ble tvunget til å ta en beslutning om hvordan hun ville forholde seg til situasjonen: Skulle hun gi opp, eller godta at hun hadde større begrensninger enn mange andre, og likevel ikke la det stoppe henne? Vil heller være synlig. Du har sagt at du føler en forpliktelse til å være modig? Ja, knyttet til det å være handikappet. Handikappede er en undertrykt gruppe, som vi ikke snakker om og ikke vil se. Det fins ikke handikappede i offentligheten overhodet, bortsett fra når noen uttaler seg om sosiale rettigheter i mediene. Så jeg kunne velge enten å være blant dem som holder seg nede, eller være synlig. Jeg valgte å være synlig, og samtidig si høyt at det er helt OK å være handikappet. Du kan si jeg har vært heldig som har funnet meg et yrke hvor jeg kan uttrykke meg, men da har jeg også en forpliktelse til å snakke om det, sier Horn. Hun mener at dette ikke bare handler om at handikappede skal ha det bra, men om hva slags samfunn vi vil ha. Hvis det ikke er lov til å snakke om det som er vondt, stygt, motbydelig eller annerledes, glattes bare alt ut. Jeg opplever for eksempel stadig at barn peker på meg på gaten, før de blir irettesatt av foreldrene og bedt om å snu seg bort. Vi skal altså ikke se. Selv har jeg jobb, barn og familie og forsøker å leve forholdsvis normalt, og på bakgrunn av det kan folk si: Men du er jo ikke handikappet! Akkurat som om dét forsvinner hvis man klarer å leve nogenlunde normalt, sier Horn. Teateret må ta stilling. Horn bestemte seg den gangen på sykehuset for at hun aldri skulle bruke tiden sin på noe annet enn å lage teater. Og det har hun holdt. Blant annet har hun satt opp den kritikerroste forestillingen Folkeutrydning eller Leveren min er meningsløs av Werner Schwab på Den Nationale Scene i Bergen. Men det fins folk som mener at å se teater i det hele tatt er en lidelse? Ja, og det kan de ha rett i. Mye teater er kjedelig fordi det unngår viktige problemstillinger. Vi trenger å samles for å se hverandre i øynene, høre hverandre puste, og åpne for det som vi ikke snakker om. Der kan teatret ha en funksjon, sier Horn. «Beretninger om smerte» finner sted i Logen Teater 28. mai kl

4 6 Dagens Næringsliv gir oversikt og innsikt til stadig flere lesere. STORE LES ALT OM OPPLEVELSENE DINE... FORDELER Tiden vi lever i har gjort Dagens Næringsliv til en viktigere avis for flere. Vi belyser ikke bare det som skjer innen finans- og næringsliv, men også hvorfor det skjer og hvilke konsekvenser det kan få. I tillegg dekker magasinet D2 sentrale kultur- og livsstilsområder, og har sammen med DN lørdag blitt stadig viktigere lesing for mange i helgene. Det som står i Dagens Næringsliv er ikke lenger relevant for noen få, men noe som angår oss alle. Med DN i postkassen kan du starte dagen med det som kommer til å prege den. BLI MED I VÅRT GRATIS FORDELSPROGRAM Send en SMS med GALLERIET til 2229, for å bli med i vårt fordelsprogram. Som medlem mottar du aktuelle tilbud fra våre butikker, litt før alle andre, i tillegg til tilbud fra våre samarbeidspartnere. Meld deg inn nå, eller les mer på galleriet.com vi s eider amarb MeD F llene estspi e i berg Få saldo og siste transaksjoner via sms. Send saldo til Husk å registrere deg i nettbanken først. N Festspillmeny 2010 Ørret tartar med kaviar og urtedressing eller Husets Krepsehalesuppe **** Indrefilet av okse kremet sopp og fenikkelsaus, sesongens grønnsaker ovnsbakte mandelpoteter eller Det nye treffpunktet for godt voksne: MøtesteD ForuM Nyhetsbrev sjekk også vårt flotte fordelsprogram for abonnenter og våre spennende abonnementstilbud! pannestekt Breiflabb husets grønnsaker og Morkelskysaus **** Vårens rabarbrasymfoni med lettpisket krem 3- retters festspillmeny Fra kr 455,- Månedsmagasinet foto: crestock.com Velkommen til oss Festspillene_avisannonse2010.indd 1 Radissonblu.com/hotelnorge-bergen Tlf: :59:41 Rom for kultur Radisson Blu Hotel Norge er stolt samarbeidspartner med Festspillene i Bergen. Med beliggenhet i hjertet av Bergen, er vi et naturlig førstevalg for deg som trenger møtested, spisested eller overnatting under Festspillene. Festspillspisestedet Ole Bull Restaurant. Du finner oss i 2. etasje på Hotel Norge. Vi skreddersyr også private selskap i vår selskapsavdeling, etter dine ønsker.

5 8 festimpulser festimpulser 9 Testspillene i Bergen Gabriel Fliflet og Jon Fosses verk har allerede vært oppe til tentamen. Slik kan Fliflet og musikerne hans gjøre seg ekstra flid med de siste forberedelsene til eksamen. Heretter skal jeg gjøre dette hver gang, sier Gabriel Fliflet. Han oppsummerer prøvekonserten Testspill på Sardinen USF, en gjennomgang av festspillkonserten Åresong. Konseptet er et bestillingsverk fra Festspillene, og består av Gabriel Fliflets komposisjoner til Jon Fosses lyriske sangtekster fra boken Songar (2009). En smakebit av verket ble fremført under åpningen av Festspillene i fjor, året Jon Fosse fylte 50. Musikk som tar nattesøvnen. Til denne kvelden i midten av mai har Fliflet invitert venner og kolleger med musikalsk teft til å komme og høre på og bringe sine synspunkter. Fliflet åpner seansen med å forsikre om at det også er lovlig å ringe ham anonymt med fordreid stemme, i fall man ikke tør si noe der og da. Men mange tør å henvende seg etterpå, både til Fliflet og de andre musikerne, med alt fra merknader om det musikalske til lyssetting. Det er veldig lærerikt å gjøre det på denne måten, når vi har såpass god tid igjen før selve konserten. For i tillegg til at vi får innspill, er det mye vi merker selv også når vi utsetter oss for et publikum slik, på en scene. Av stemninger, sammenhenger. Vi lærer ting vi ikke lærer i et øvingsrom, og som det er for sent å lære under konserten, sier Fliflet. Tonesettingen og arrangementene hans varierer fra det spinkle og skjøre til det høylytt utadvendte, i vekslende taktarter. Hvordan er det å sette musikk til Fosses tekster? Det er første gang jeg har laget musikk til tekst, så jeg har ingenting å sammenligne med, sier Fliflet. Men jeg har sittet ved pianoet med tekstene foran meg, og lyttet til hvilken melodi som kommer på besøk, hvis det i det hele tatt kommer en. Mange tekster har jeg Ibsenprisen til Fosse Jon Fosse mottok nylig Ibsenprisen som første nordmann. Den tildeles ham for hans unike dramatiske forfatterskap, som åpner scenens porter til de ordløse mysterier som følger mennesket fra fødselen til graven, heter det i juryens begrunnelse. Mannen som kalles «den nye Ibsen», spilles mer enn noen annen europeisk samtidsdramatiker. Fosses stykker er blitt fremført i over 900 oppsetninger rundt om i verden. Verkene er oversatt til mer enn 40 språk. Ibsenprisen ble etablert av regjeringen i 2007 for å honorere en person, organisasjon eller institusjon innen kulturverdenen som har gjort en ekstraordinær innsats i Ibsens ånd. Den har som mål å stimulere til kritisk debatt om vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle saker. Prisen er på 2,5 millioner kroner og deles ut 10. september under Ibsenfestivalen på Nationaltheatret i Oslo. I 2007 gikk den til den engelske dramatikeren Peter Brook, mens franske Ariane Mnouchkine fikk den i fjor. måttet legge til side. Men de komposisjonene som er blitt med, har det til felles at de har stjålet minst én natt av nattesøvnen min. Da var det noe der, en grunnmelodi som kunne arbeides videre med. De andre kvernet ikke nok rundt i hodet, sier han. Dikt til fri bruk. Jon Fosse er også tilstede på «prøvekjøringen» denne dagen. Jeg har bare hørt halvparten av sangene tidligere, når Gabriel har sendt dem til meg på en fil, sier han. Jeg tror dette blir veldig bra. Jeg vet ikke om tekstene er bra, men. Vi får tro de holder mål. Det sies at dine dikt er som sanger, er Fliflets sanger også litt som dikt? Det kan du kanskje si. På en måte er det vel varianter av det samme noe metrisk bundet, repetitivt, minimalistisk. Vi holder sammen i dette, på en god måte. Ellers er musikken til Fliflet også spelemannsmusikk, som jeg som gammel dansemusiker setter pris på. Er det du som har uttalt at disse diktene både er til trøst og undring? Nei, jeg kommenterer aldri tekstene mine. Diktene er ikke til trøst eller undring, men til fri bruk. Sånn er det, sier Fosse. Syngende musikere. Gabriel Fliflet har speilet det mangfoldige i tekstene også i besetningen. Han har med seg Benedicte Maurseth (sang og hardingfele), Kristoffer Vogt (sang og kontrabass), Per Jørgensen (sang og trompet) og Stein Urheim (sang og strengeinstrumenter). I Songar presenterer Fosse små brokker av verden, sett fra personer av forskjellig alder, kjønn osv. og som har ulike prosjekter og ståsteder. Når det ligger i kjernen av teksten at ulike stemmer taler, blir det riktig å fordele det på flere også musikalsk. Jeg har stått fritt til å velge musikere, og da har det vært viktig at de i tillegg til å være gode instrumentalister har en sangstemme med særpreg og nerve. Men trommeslager har du glemt? Man må jo ikke ha trommis på alt, sier Gabriel Fliflet. «Åresong» spilles i Grieghallen fredag 28. mai. Kl STEMMER I: Den syngende trompetisten Per Jørgensen og den syngende bassisten Kristoffer Chelsom Vogt. JOINING IN: Singing trumpet player Per Jørgensen and singing bass player Kristoffer Chelsom Vogt. URPREMIERE: Fliflet/Fosse-bestillingsverket «Åresong» har urpremiere under Festspillene. Konserten skal senere i sommer til Dei nynorske festspela i Volda, og til Ulvik Poesifestival. WORLD PREMIERE: «Åresong» by Fliflet/Fosse, commissioned by Bergen International Festival, will have its world premiere during this year s Festival. The concert will be touring Norwegian festivals this summer. OPERAKLAR: Årets festspillåpning kommer til å inneholde innslag av opera, og Marit Voldsæter ønsker ikke å stikke seg ut. READY FOR THE OPERA: This year s Festival opening ceremony features opera, and host Marit Voldsæter will make sure she does not stand out. ÅPNING PÅ KOENGEN: Åpningsseremonien på Koengen er gratis og åpen for alle. OPENING AT KOENGEN: The Opening Ceremony at Koengen is free and open for everybody. Illustrasjon: Knudsen Visual Festspillåpning med mange hatter Den høytidelige åpningen er både seremoni, kunsterisk smakebit og en god anledning til å være litt ekstra fin på hodet. Silje Vestvik (tekst) Det mener Marit Voldsæter, som er litt konferansier, litt visevert, litt bindeledd og desidert høyest i hatten når de 58. Festspillene i Bergen åpner på Koengen onsdag 26. mai. Det blir utrolig gøy, men jeg er glad jeg fremdeles har litt tid på meg. Dette er ikke noe du kladder på et ark like før, sier hun. Komikeren lover likevel å gjennomføre arrangementet på ekte kjuajentevis. Sammen med kostymemaker Marte Synnevåg leter hun nå etter de helt riktige hodeplaggene, slik at alle talere og artister skal kunne føle seg litt som hjemme. Her er kronprinsessehatter med tilhørende fjær, en Disney-krone i ekte gullmaling, kamuflasjefargete hjelmer («den satt som et skudd») og en hvitpudret operaparykk verdig enhver primadonna. Mange scener. Men Marit har mer å tenke på enn å holde seg varm på ørene og være riktig kledd. Det gjelder å kombinere det høytidelige og det morsomme, samtidig som alt skal henge sammen. Humoren skal favne bredt uten å tråkke på noen, forklarer hun. Dessuten skal hun ha kontroll på hvor alle befinner seg til enhver tid, inkludert «Kongen og de», som Marit sier. Arrangementet er gratis, og åpent for alle. Og da pleier det jo gjerne å komme en del, sier hun. På Koengen blir det heller ingen tradisjonell oppbygget scene. Innslagene finner sted blant Åpningen på Koengen er første post på årets uteprogram. Festspillene skal gi deg opplevelser utenom de vanlige også UTE. Hva sier du til kroppsbyggerkonsert på Bryggen eller et omreisende kjempehorn? Eller hva med litt musikk på vei hjem fra jobb, når festspillartistene trekker ut på Torgallmenningen og gir deg Festspillkvarteret med konserter fra til nesten hver dag? Andre artister, som Hallgrim Hansegård og Cirkus Cirkör, tar forestillingen ut på gaten og opp på veggene. Det lokale dyrelivet i publikum, og artistene bruker de naturlige fasilitetene som området byr på. Publikum skal være engasjert i forestillingen. Det blir mange scener, mange punkt å følge med på, sier kunstnerisk konsulent Hilde Sol Erdal. Smakebitene på årets festspill inkluderer Veggdans av Hallgrim Hansegård fra Frikar Dance Company på Thon Hotel Bryggen, utdrag fra Anne Pedersdotter, Forsvarets musikkorps Vestlandet og Hans Majestet Kongens Garde. Det blir taler av Hans Majestet Kongen, forsvarsminister Grete Faremo og ordfører Gunnar Bakke. Ole Hamre kommer også med sitt Lydverkeri, som blant annet tar i bruk lyden av båter og kirkeklokker og Arve Henriksen live. Nasjonal møteplass. Det er ikke første gang festspillåpningen skjer under åpen himmel, men til Koengen er den aldri blitt lagt før. Festspilldirektør Per Boye Hansen gleder seg. Det er alltid stor interesse knyttet til åpningen, og dette er en fantastisk måte å kunne inkludere hele byen på, sier han. Festspillenes åpningsseremoni har flere faste bestanddeler. Tradisjonelt er det Hans Majestet Kongen, som Festspillenes høye beskytter, som foretar selve åpningen. Det skaper en verdig ramme rundt hele Festspillene, og åpningen er en høytidsstund som jeg virkelig kan knytte meg til. Det er et samlingspunkt med mening, sier festspilldirektøren. Samtidig er åpningsseremonien kanskje den viktigste nasjonale møteplassen vi har mellom kulturliv, næringsliv og politikk. Det er flott å kunne sette hverandre stevne på denne måten, og jeg tror det er med på å gi Festspillene litt av sin magi. Fakta/Åpningseremonien. Er gratis og har ingen aldersgrense. Du trenger ingen billett. Finner sted onsdag 26. mai. Dørene åpner kl Programmet starter kl og varer cirka en time. Det er ikke sitteplasser på arenaen, men ta gjerne med noe å sitte på. Det blir gratis utdeling av kaffe fra Friele, men ellers ingen mulighet for å skaffe seg mat og drikke på området. Ta gjerne med egen mat. Legg paraplyen igjen hjemme, den kan du ikke ta med inn på området. Flere spørsmål? Les mer på Velkommen til Festspillene UTE Fløisvingene får selskap av de mekaniske hakkespettene i. Går du 7-fjellsturen er det gode mulighet for at du treffer på artister som har tatt med seg sin nystemte opp på nærmeste topp. Lørdag 5. juni inviterer Festspillene sammen med Ole Bull 2010 til gratis maratonkonsert og brosteinsball. Møt Hilde Fjerdingøy fra Plutselig festspill på side 3 og les mer om Festspillene UTE på Festspillene er allevegne! I salenes mørke fuld af forventning på gaterne fulde av overraskelser og på Logens terrasse fyldt med drømme. Man bliver en del av Festspillenes krop og man bærer dem med sig i sin egen krop, når man forlater Bergen! Festspillene får Bergen til å stråle af solskin selv når det regner! Bent Sørensen

6 10 festimpulser festimpulser 11 Kast deg ut i manesjen Livet er ikke noe sirkus, heter det. Det går ikke Tilde Björfors med på. Tilde Björfors er kunstnerisk leder for og grunnlegger av Cirkus Cirkör. Opprinnelig er hun utdannet skuespiller, men etter møtet med nysirkuset Cirque du Soleil i Frankrike, var hun solgt. Hun likte at sirkusformen både fysisk og kunstnerisk var farefylt og grensesprengende, og hoppet i det fordi hun var redd for å gjøre det. Mange mennesker prøver å begrense innslaget av risiko i livet? Ja, men det fins ikke en utvikling, en innovasjon, et kunstverk som har ført verden videre, som ikke har hatt en risiko ved seg. Å si «Jeg elsker deg» til noen kan også være risikofylt. Det å leve er ganske enkelt risikabelt. Og ingen er så flinke til å håndtere risiko som akrobater. De arbeider mye med å være forberedt på alt som kan skje. De vet hvor langt de kan strekke seg, de har muskelminne, og gjør de et hopp feil, kan de beregne hvordan de skal ta seg ut av det. Men det går jo ikke alltid bra. Som i livet, sier hun. MANGFOLDIG: Med dobbeltforestillingen «Mad/Stalk» vil Carte Blanche-sjef Bruno Heynderickx vise oss to eksempler på samtidsdans som både ligner og er helt forskjellige. Her: Nuria Guiu Sagarra i «Mad». MULTI-FACETED: With the double-bill «Mad/Stalk», Carte Blanche director Bruno Heynderickx wants to show us two examples of contemporary dance which are both similar and completely different at the same time. Bevegelse innenfra I Carte Blanches dobbeltforestilling «Mad/Stalk» handler «Mad» ikke om galskap, og «Stalk» ikke om forfølgelse. Men begge handler om frihet. Prøv å tenk at bevegelsen er inni dere. Nå gjør dere det større og større. Denne melankolske Bachmusikken gjør noe med energien, så prøv å fange det opp i bevegelsene også. La oss prøve igjen! Hemmelig tilnærming. Koreograf Damián Muñoz leder prøvene på den ene halvparten av Carte Blanches dobbeltforestilling «Mad/ Stalk». Han står for Stalk-biten, som ikke har noe med forfølgelse å gjøre, men med den gammelengelske betydningen «hemmelig, skjult tilnærming». Koreografen og hans kreative partner Virginia Garcia begynte prøvene med det bergenske danseensemblet en periode i mars, dette er andre runde og innspurten. Forestillingen er inspirert av atmosfæren i Andrei Tarkovskijs film «Stalker». Forestillingen er blitt til ut fra spørsmålene som melder seg når man ser filmen, sier Muñoz. Et sentralt spørsmål er ifølge ham: Hva skal til for å bli fri? Du trenger å akseptere situasjonen du er i, ellers blir du sittende fast. Det kan være vanskelig å være ærlig med deg selv og se etter hva du innerst inne begjærer. Det kan være noe mørkt. Men du trenger begjæret og aksepten av det du finner for å få til forandring, sier han. Atmosfæren i forestillingen er tåkete og uklar, en ser aldri grensene. Det er en slags innramming uten rammer. Når det er tåke i livet ditt, ser du ikke grenselinjene der heller. Det vil si, du ser til et visst punkt, resten er tåke, sier Muñoz. Han snakker varmt om samarbeidet med Virginia Garcia. Jeg tenker på oss som én person. Det er fantastisk å jobbe sammen, for den ene trekker den andre fremover, selv om det ikke alltid oppleves slik midt i diskusjonene. Etterpå ser du at det har vært fruktbart. Mennesket og omgivelsene. Nede i det andre øvingslokalet jobber gruppe nummer to med Arco Renz forestilling «Mad». Koreografen selv sitter askefast på en flyplass, så ensemblet jobber på egenhånd. Carte Blanche-sjef -Bruno Heynderickx forteller at i den grad «Mad» handler om galskap, må det være en slags indre galskap. Arco Renz er inspirert av asiatiske danseformer og kampsport, som henter mye energi fra innsiden. Forestillingen er en slags utfoldelse av denne energien, sier Heynderickx. Den dreier seg også om hvordan vi mennesker forholder oss til strukturene rundt oss, og i hvilken grad vi lar dem prege oss. Eller hvordan vi påvirker strukturene som scenografien er med på å understreke: Svarte tråder med sugerør henger ned fra taket og skaper fire rom. De er hele tiden under påvirkning av dansernes bevegelser når ett rom utvides, blir et annet automatisk mindre. Scenograf Lawrence Malstaf er også kunstner. Tråd-installasjonen som inngår i danseforestillingen skal etter denne spilleperioden leve sitt eget liv som selvstendig kunstverk, i vekslende former og fasonger, blant annet på STRP-festivalen i Eindhoven. Bruno Heynderickx sier han har valgt å sette disse to stykkene sammen fordi de både er like, for eksempel i frihetssøken-tematikken, men også veldig ulike i tilnærmelsesmåte og energi. Hvor samtidig samtidsdansen, er skal diskuteres på en debatt i Logen. Og samtidsdans er jo så uendelig mye. Da synes jeg det er viktig å vise om ikke ytterpunktene av den, så to ulike punkter, sier Heynderickx. «Mad/Stalk» spilles i Studio Bergen mai kl SKJULT TILNÆRMING: Jennifer Dubreuil Houthemann i «Stalk». HIDDEN APPROACH: Jennifer Dubreuil Houthemann in Stalk. Meningen med livet. Du har sagt at du nærmest har ført en krig mot redselen og stadig villet utfordre den. Hva har du vært redd for? I prinsippet nesten alt. Ofte blir jeg beskrevet som en person som våger alt mulig, men min egen opplevelse er at jeg er redd for det meste. Men skulle jeg la redselen stoppe meg, ville jeg bare vært innelåst på et rom. Og det er jeg også redd for, så det går jo heller ikke, sier Tilde Björfors og ler. Hun har selv både gått på line og slått saltoer, men fant raskt ut at hun hadde begynt litt for sent og ville beherske for mange grener på en gang. Så ble hun sirkusdirektør isteden, for andre sjonglører, akrobater og klovner. Når du velger å møte redselen fremfor å unngå den, vokser jo verden. Og den opplevelsen er så stor, og forteller deg at meningen med livet er å vokse. I sirkus viser artistene fysisk at mennesket kan strekke seg lengre enn vi tror. Det å velge å jobbe med kunst er også å bevege seg ut i det ukjente, for å skape er å velge å ikke vite. Den aller største redselen vi har, er jo også for noe vi ikke vet hva er: døden. Sirkus er en spesiell kunstform i så måte, hvor mennesker velger å jobbe så nær døden. Sirkus er ikke på liksom. Selv om det er fullt av triks og illusjoner, sier Björfors. Risiko bringer oss frem. Angsten for å mislykkes er en annen type redsel, men å mislykkes kan også ende i noe produktivt, mener hun. Flere kan nok komme på ting i livet som har kjentes som store flopper i situasjonen, men som har ført til at de har tatt et nytt steg. Av og til er det å mislykkes den beste hjelpen du kan få. Sjonglørene vet at de ikke kan miste en ball. Samtidig er man nødt til å av og til miste baller når man er sjonglør. De må altså daglig håndtere redselen for å mislykkes, og samtidig finne en måte å takle det på når det skjer. Dagdrømme høyt. Cirkus Cirkör har som motto å gjøre drømmene sine virkelige. Vi var litt allergiske mot kunstnere som drakk rødvin og pratet om alt de ville gjøre. Vi ville isteden gå og gjøre det. En av våre arbeidsmetoder er å dagdrømme høyt, det å våge å tenke stort, mye og fantastisk. Hvis man ikke våger å tenke stort fordi man er redd for å mislykkes, begrenser man seg jo allerede på drømmestadiet, sier Björfors. Men det låter litt Disney-aktig å ha som motto å gjøre drømmene sine til virkelighet? Jo, men egentlig dreier det seg om himla hard jobbing. For meg handler det ikke om å oppfylle drømmen, drømmene forandres hele tiden. De setter bare det du gjør i perspektiv. Det som er viktig er å ha visjoner, drømmer og fantasi som er nærværende. Jeg tror det er livsnødvendig, sier Björfors. Sirkusets sjel. Cirkus Cirkör involverer musikere på en annen måte enn tradisjonelle sirkus, hvor musikken underbygger det som skjer i manesjen. I festspillforestillingen «Inside Out» samarbeider de med Irya s Playground, som opptrer som en selvstendig og av og til konkurrerende stemme. Eller som det heter: Bandet og forestillingen står i dialog. Hva kan vi ellers få oppleve i «Inside Out»? Da jeg skapte denne forestillingen, var det i en periode hvor jeg spurte mange forskere om hva sjelen er. Ingen kunne forklare det. Så jeg ville lete etter sjelen til sirkuset. Jeg tror vi skal få se mye sirkussjel i «Inside Out». Forestillingen handler også om å våge å hoppe. Å leve når man lever, og å leve nær hjertet. Det låt forresten også veldig hollywoodsk, sier Björfors. «Inside Out» fremføres i Grieghallen 29. mai kl og 30. mai kl og UKJENT LANDSKAP: Man må våge å bevege seg ut i det ukjente, slik akrobatene hennes gjør, mener Tilde Björfors (bildet over), leder av nysirkuset Cirkus Cirkör. Begge foto: Mats Bäcker UNKNOWN TER- RITORY: You have to dare to move into the unknown, like my acrobats do, says Tilde Björfors (above), director of contemporary circus Cirkus Cirkör. Nysirkus ble et begrep i Frankrike og England fra midten av 1970-tallet og oppsto innen det frie teatermiljøet. Sirkusformen legger vekt på sirkusferdigheter innen bl.a. akrobatikk, linedans og sjonglering, og ensemblene har ofte en kunstnerisk profil. Fakta/Cirkus Cirkör Cirkus Cirkör ble startet i Stockholm i 1995 av Tilde Björfors. De har forestillinger, events, barne- og ungdomsvirksomhet og et utdannelsestilbud. Det kunstneriske og det pedagogiske er nært forbundet i dette ensemblet.

7 festimpulser 13 For meg var Festspillene i Bergen en unik opplevelse. Jeg opplevde entusias- Festspillene i Bergen er en storslått festival som med sin alltid programmessige røde tråd evner å holde intimiteten i hevd. Dessuten utfordres og me og lojalitet i fantastisk kombinasjon med kunstnerisk kompromissløshet. Festspillene i Bergen våger både å gå de små stiene og samtidig ta ut de store svingene befriende og grenseoverskridende! provoseres det, et nødvendig ansvar Festspillene har tatt på seg i kraft av sin posisjon som Nordens største vårlige kunstneriske eventyr. Maria Bonnevie (her avbildet i Brand fra Festspillene 2008) Randi Stene En klassisk vri Hva skjer når elektronisk dansemusikk og klassisk musikk møter hverandre? Silje Vestvik og Det finner du ut på Logen fredag 29. mai, når Norges største klubbkonsept Sunkissed i samarbeid med Rikskonsertene gjester Festspillene. Sunkissed feirer sitt 10-årsjubileum i år, og klubben har gjort alt fra house, støy og jazz og ren tekno. Festspillutfordringen deres er å lage en klubb på klubbens premisser, men med klassisk tilsnitt. Det er viktig for oss at folk som kjenner oss, kjenner seg igjen. Samtidig skal vi utfordre det klassiske publikummet litt, sier Ola Smith-Simonsen, eller Olanskii, som er en av kveldens artister. Med abstraksjon, repetisjon og ved å ta ting ut av sin sammenheng, skal Sunkissed skape en klassisk klubb. Og noen tradisjonell konsertsetting blir det på ingen måte. En DJ er ikke et band, det er ikke meningen at vi skal bli sett på. Derfor putter vi DJ-ene i orkestergraven, og publikum på scenen. De som danser er også «utøvere», sier Olanskii. Tre på én kveld. På Logen stiller Sunkissed med tre ulike prosjekter i løpet av kvelden. Vinny Villbass åpner kvelden med en rekke låter som er laget med klassiske elementer, fra det åpenbare til mer skjulte referanser. DiskJokke og Olanskii fortsetter i et grenseland mellom tekno og klassisk musikk. De to har lagt Lutoslawski i sampleren sammen med et knippe house- og teknolåter. g-ha vil kombinere et Sunkissed-sett med Isak Anderssen på elektrisk cello. Klassisk musikk og tekno har mer til felles enn det som synes på overflaten, mener Olanskii, også i tanken bak musikken. Tekno er ingen tanketom partyplattform, som vi ofte opplever å bli redusert til. Musikken krever mye av sine lyttere, sier Olanskii. Fridom og undertrykking 250 artistar frå 24 land Aurelio Martinez Grunntanke styrer repertoar. Både DJ Olanskii og Tor Espen Aspaas fra Norges Musikkhøgskole skal delta i en debatt på Logen om hva som kan gjøres for å formidle klassisk musikk for et moderne publikum. Aspaas er kunstnerisk ansvarlig for forestillingen Integer Festspillene gjør Bergen til en spennende by. Vi ønsker lykke til med arrangementet! Boban i Marko Markovic Orkestar (Serbia), Altan (Irland), Kroke (Polen), The Kamkars (Iran/Kurdistan), Aurelio Martinez (Honduras), Väsen (Sverige), Parno Graszt (Ungarn), Blick Bassy (Kamerun), Annbjørg Lien & Bjørn Ole Rasch (Norge), Malouma (Mauritania), The Dhoad Gypsies from Rajasthan (India), Frigg Billettar på Billettservice.no, Posten, Narvesen, 7-Eleven. tenking i kulturformidlinga. Fullstendig program og påmelding: Valor, som også forsøker å tenke nytt om det klassiske. Her møtes middelaldermusikk og samtidsmusikk over spørsmålet: Hvor ble det av tanken fra middelalderen om at tidsintervallet mellom to slag fra et menneskehjerte skulle utgjøre grunnpulsen i musikken? I dag er det de ytre omstendighetene som dikterer vår livsrytme. Men den gangen var det altså omvendt, at en tok utgangspunkt i mennesket og lot det styre de ytre tingene, sier Aspaas. Formatet er ikke veldig på tvers av en såkalt vanlig konsert, men jeg tror det er litt nytt å la en grunnrefleksjon som dette styre opplegget, og diktere alt fra repertoarvalg til rekkefølge, sier han. Utøverne deler ellers på å lese tekster av blant andre Baudelaire og Kundera høyt, tekster om tid og kunst, om tidsbegrepet innen kunsten. Jaap ter Linden innleder Festspillenes tidligmusikkserie i byens kirker med Bachs cellosuiter. (Finland/Norge), Cimarron (Colombia), Amal Murkus (Israel/Palestina), Gjermund Larsen Trio (Norge), Orquestra Chekara Flamenca (Spania/Marokko), Ragnhild Hemsing (Norge), Lars-Ánte Kuhmunen Band (Sverige/Sapmi), The Samurai (Frankrike/Irland/Belgia/Italia/Finland), Berit Opheim Versto & Karl Seglem (Norge), Jyotsna Shourie s Dance Centre (India), London Uyghur Ensemble (Kina/Kirgisistan), Tindra (Norge), Daniel Sandén Warg (Norge) +++ Fordekonferansen 2010 Lunsj-til-lunsj juli. Tema: Innovasjon og ny- CLASSICAL CLUB: Norway s largest club concept Sunkissed will be presenting classical music in a new way. Noen kommer nok til å finne forestillingen givende, andre kommer til å være kritiske. Men hvis man mener alvor med at det er viktig å prøve å gjøre noe nytt i den klassiske musikken, er man også nødt til å ta en viss risiko, sier Aspaas. Han finner stor humor i sammenfallet mellom konsertdatoen for Integer Valor og Melodi Grand Prix. Der skal de styre på med sitt tempo og sin glamour, mens vi skal sitte nærmest som noen munker på Logen og gruble over tidens natur, sier han. Les mer om den klassiske og den elektroniske musikkens stamtre på Bli «Sunkissed» på Logen lørdag 29. mai mellom og «Integor Valor» spilles i Logen Teater 29. mai kl Bachs cellosuiter Verda kjem til Førde! 250 artistar frå 24 land sjå Advokatfirmaet Thommessen AS Strandgaten 209, Pb 1970 Nordnes, 5817 Bergen, telefon , telefaks KLASSISK KLUBB: Norges største klubbkonsept Sunkissed skal presentere klassisk musikk på en helt ny måte. Thommessen er et av Norges ledende forretningsadvokatfirmaer med 295 medarbeidere. Vi har 180 advokater og advokatfullmektiger på kontorer i Oslo, Bergen og London. Firmaet dekker alle forretningsjuridiske områder og en vesentlig del av virksomheten er internasjonalt orientert. Jaap ter Linden. Foto: Marco Borggreve Da Johann Sebastian Bach i årene 1717 til 1723 virket som kapellmester ved fyrst Leopold av Anhalt-Köthens reformerte hoff, kunne han ofre seg helt for instrumentalmusikken. Han dyrket i særlig grad suiten og sonaten, og de seks suitene for cello solo er blant de musikalske høydepunktene fra disse årene. Her demonstrerer Bach sitt grundige kjennskap til spilletekniske virkemidler og evnen til å ta i bruk selv i fravær av et akkompagnerende bassparti tett kontrapunkt og utsøkte harmonier i kombinasjon med distinkte og velartikulerte rytmiske mønstre. Suitene er på enhver cellists repertoar «enten som tekniske øvelsesstykker, konsertnumre eller som musikk til sjelens vederkvegelse» (Malcolm Boyd). Instrumentvalget er bemerkelsesverdig, for celloen hadde tradisjonelt en akkompagnerende funksjon som en del av av basso continuo-gruppen, og repertoaret bød sjelden på tekniske vanskeligheter. Men cellister hadde i de siste tiårene av 1600-tallet fått nye utfordringer, særlig fra italienske komponister som virtuosen Domenico Gabrielli i Bologna («Ricercari per violoncello solo»). Det er ikke utelukket at Bach kjente til denne og lignende verk da han skrev cellosuitene. De er imidlertid musikkhistoriens første solokomposisjoner for cello skrevet av en som ikke selv spilte instrumentet. Deres musikalske innhold og tekniske krav er uten sidestykke. Forklaringen på at Bach komponerte denne musikken kan være at det ved hoffet i Köthen fantes en utøver som hadde opparbeidet seg en usedvanlig spilleteknikk langt ut over det han trengte i sitt daglige virke. Denne cellisten var Christian Bernhard Lienicke ( ), hvis tekniske mesterskap kan ha utfordret Bach til å komponere en serie suiter hvor vanskelighetene øker jevnt fra den første til den sjette. Det er også mulig at Bach hadde viola da gamba-utøveren Christian Ferdinand Abel ( ) i tankene. Hans H. Rowe (tekst) Jaap ter Linden spiller Bachs cellosuiter i Domkirken søndag 30. mai kl Andre artister i tidligmusikkserien i kirkene inkluderer Les Musiciens du LouvreGrenoble, Paolo Pandolfo Ensemble, A Filetta, Det Norske Solistkor og Bergen Barokk.

8 14 festimpulser festimpulser 15 Fioliner i omløp Uhyre verdifull fiolinutstilling, konserter for en slikk og ingenting. Under Festspillene kan du daglig slentre bortom Permanenten og få med deg gratiskonserter med store navn som Henning Kraggerud og Christian Ihle Hadland, Elise Båtnes og Håvard Gimse, Vertavokvartetten, samt morgendagens stjerner: elever fra Baratt Dues musikkinstitutt. Bakgrunnen er en utstilling av mange av verdens mest kjente fioliner, som også skal lånes ut til musikere, så vi kan få høre hvordan instrumentene låter. Fotograf Tom Sandberg har i tillegg fått i oppdrag å lage en egen utstilling med utgangspunkt i fiolinene. Festspillene og Vestlandske Kunstindustrimuseum har produsert konsertprogrammet og utstillingen, i samarbeid med Dextra Musica, et datterselskap av Sparebankstiftelsen DnB NOR. Dextra Musica har i de Fra Hallingdal til Troldsalen via Shanghai siste årene investert i verdifulle strykeinstrumenter, som deretter lånes ut til norske musikere. ANNENFIOLIN: Fiolinmaker Frédéric Chaudiére har vært med på å bygge på kopien av Ole Bulls fiolin. Her er en annen versjon, også signert Chaudiére. SECOND VIOLIN: Violin maker Frédéric Chaudière helped build the copy of Ole Bull s violin. Here is a different version, also by Chaudière. Øke musikalsk formidling. Hva er drivkraften deres for å gjøre dette? Sparebankens stiftelse har to hovedformål: det ene er å eie DnB NOR, det andre er å tilbakeføre ressurser til samfunnet. Og da er det å investere i strykeinstrumenter en god måte. Utøverne får det verktøyet de fortjener, og vi er med på å øke den musikalske formidlingen, sier kunstnerisk leder i Dextra Musica, Øystein Birkeland. -Vi kjøper også moderne instrumenter, av de beste instrumentmakerne, og de kan elever ved Barratt Due få låne og ha som sitt instrument gjennom studietiden sin. Å betale hundre tusen eller så for en familie med en liten jente som vil spille fiolin er ikke bare bare. Er det viktig også at vi fremdeles får høre klangen av de gamle instrumentene, at de er i bruk? Ja, også for at instrumentene skal utvikle seg. Utrolig nok har de gamle fiolinene ennå utviklingspotensiale, og da er det viktig at de spilles på, sier han. Ole Bulls fiolin. Utstillingen er en del av Ole Bull Ved siden av å stille ut disse gamle, ærverdige instrumentene, er det nettopp bygd en kopi av Ole Bulls berømte favorittfiolin Guarneri del Gesù i verkstedet på Permanenten, av flere internasjonale fiolinmakere. Denne skal også spilles på under Festspillene. Det blir i tillegg mulig å høre den russiske fiolinisten Vadim Repin spille på selve den uerstattelige Ole Bulls del Gesù. Utstillingen åpner 26. mai. Gratiskonsertene er i Permanenten hver dag kl fra 31. mai-9. juni. Controversial Catalan director Calixto Bieito returns to the Bergen International Festival with Voices a modern passion, a performance about suffering and its natural place in the world. While his previous visits to the festival have featured works by Ibsen and Mozart, Voices was created from scratch in cooperation with the Betty Nansen Theatre in Copenhagen and the Bergen International Festival. In this modern passion focused on man and not a religious figure the suffering of seven people is narrated. Sharing their final hours we also share some of their memories and reflections. These are stories about what is painful in the world, told in a simple way, not with big words. Like small poems, or a voice singing, very simple. A microcosm, says Bieito. From Cirkus Cirkör s Inside Out. Photo: Mats Bäcker Stories of suffering When his own father passed away, Bieito talked a lot with his physician. These conversations helped change how Bieto viewed his own mortality, and Voices includes an interview with a doctor. I deal with death and suffering because it interests me. I have seen many people who suffer, and I think it is one of the most important themes in Europe today. We live in fear, but we need to understand there is also relief a relief that comes from talking about our fears, he says. Bieito admits his own fear of death, pain and suffering when it comes to his own family. But since this is a fear that no one can escape, he wanted to enter and work with the material artistically. The director has said that with Voices he wants to help people come to terms with their own mortality. The audience may experience a sense of relief when they are presented with the painful as a part of our lives, says Bieito. News in English Daring to jump Tilde Björfors is the artistic director and founder of Cirkus Cirkör. She originally trained as an actor, but encountering the contemporary circus Cirque du Soleil in France set her on a different path. She liked the notions of danger and of pushing boundaries that were present in a form of circus based on physical circus skills while also emphasizing artistic qualities. So she jumped in precisely From Voices. Photo: Natascha Thiara Rydvald because she was afraid to do so. When you choose to face fear instead of avoiding it, the world expands. Choosing to work with art is moving into the unknown, because creating is choosing not to know. And our greatest fear is something we do not know: death. The circus is a special art form, where people choose to work so close to death, she says. Cirkus Cirkör uses musicians in a different way than traditional circuses. In Hats off to the opening ceremony The opening is both ceremony, artistic teaser and an opportunity for extravagant headwear. At least according to host Marit Voldsæter currently choosing appropriate hats for the event. It s all about combining festive and funny, and making it all work together, she says. The opening ceremony is performed by HRH King Harald, patron of the Bergen International Festival. Artistic elements include excerpts from Anne Pedersdotter, performances by His Majesty the King s guard and a live performance combining ship horns, church bells and trumpet. Admission to this year s ceremony is free, there are no age restrictions and you don t even need a ticket. It will take place at the outdoors at Koengen next to Bergenhus Fortress. Festival director Per Boye Hansen can t wait. This is a fantastic way to include the whole city, he says. the Festival performance Inside Out they collaborate with the band Irya s Playground, which performs as an independent and sometimes competing voice in a performance about something as simple as life. When I created this performance, I wanted to look for the soul of the circus. Inside Out it s about daring to jump. About living in the present, and living near your heart, says Björfors. Till Till Tove ble kjent med festspillsjefen over et glass slangeblod i Shanghai. Silje Vestvik (tekst) Jeg var litt skeptisk, men noen sjanser må man ta, sier Margit Myhr (19) og ler. Restauranten i Shanghai hadde mer enn indrefilet og spaghetti på menyen. Det var både slangekjøtt og -blod, og levende ingredienser i et eget akvarium som man kunne plukke seg middag fra med skrekkblandet fryd. Og her ble altså folkemusikkgruppen Till Till Tove ordentlig kjent med direktøren for Festspillene i Bergen. Det restaurantbesøket er definitivt det jeg husker best fra hele turen. Slangeblodet smakte ganske sterkt, som en drink, sier Margit. Shanghaiet i Shanghai. Nye matopplevelser til tross: Turen til Shanghai handlet aller mest om musikk. I regi av Etnisk musikklubb reiste Margit til en festival i Shanghai sammen med Olav Luksengård Mjelva og Anders Hall, som utgjør resten av Till Till Tove. Meningen var å vise seg frem internasjonalt, men Till Till Tove, som spiller folkemusikk fra Hallingdal, endte altså opp med spillejobb under Festspillene i Bergen. Litt artig at vi ble fanget opp av Bergen i Shanghai, mener Margit. Til Troldsalen kommer Till Till Tove kjørende nesten direkte fra Den norske folkemusikkveka i Ål, der de holder både åpningskonsert og kirkekonsert. I Bergen blir de også å treffe på Torgallmenningen. Det blir trivelig, Bergen er en fin by! FOLKEMUSIKK FRA SHANGHAI: Till Till Tove kommer til Bergen med folkemusikk fra Hallingdal, men ble oppdaget i Shanghai. Fra venstre Anders Hall, Margit Myhr og Olav Luksengård Mjelva. Foto: Silje Fredriksen Sandøy FOLK MUSIC FROM SHANGHAI: Till Till Tove brings folk music from Hallingdal to Bergen, but were discovered in Shanghai. From the left Anders Hall, Margit Myhr and Olav Luksengård Mjelva. Folkemusikere er trivelige folk. Margit både kveder, spiller langeleik og hardingfele, og var under ett år gammel da hun deltok på sin første Landskappleik. Med foreldre som både spiller og danser og synger og puster og lever folkemusikk, måtte det bli sånn. Landskappleiken er sommerens høydepunkt, det er veldig viktig å være der. Jeg kunne aldri tatt meg ferie eller gjort noe annet i den perioden, sier Margit, som i år skal reise på sin 20. landskappleik. Hun har tidligere konkurrert i både kveding, fele, par- og lagdans. Man får så gode venner i folkemusikkmiljøet. Miljøet er åpent og uten aldersgrenser. Det er rart å si det, men de fleste som driver med folkemusikk er trivelige folk! Nytt og gammelt. Under festspillkonserten blir det ulike viser og noe solo fra alle tre medlemmene i gruppen, og om sangene er gamle, så kommer de i ny forpakning. Bratsj er for eksempel ikke så vanlig å bruke i tradisjonell folkemusikk fra Hallingdal. Jeg liker at folkemusikken utvikler seg såpass mangfoldig, der noen holder på det gamle, opprinnelige, mens andre kan prøve ut nye arrangementer, sier Margit. Till Till Tove har konsert i Troldsalen torsdag 27. mai kl Till Till Tove er den første konserten i Ung plattform-serien på denne arenaen, der det blir konserter hver dag torsdag søndag i festspillperioden. IMPULSER I GAVE kjøp gavekort til festspillene Over 100 gode Opplevelser til den som har alt SLIk kjøper du GAVEkoRt - Bestill på eller bestilling@fib.no - Billettboden på torgallmenningen - Oppgi ønsket beløp, navn og adresse til hhv. mottaker og betaler. PS. Kortet kommer med en spesialkomponert hilsen fra Festspilldirektøren hvis ønskelig. FIB GAVEkoRt - Gyldig i ett år - Sendes gratis i posten

9 16 festimpulser Festspillene i Bergen 2010 Sted Onsdag 26. mai Torsdag 27. mai Fredag 28. mai Lørdag 29. mai Søndag 30. mai Mandag 31. mai Tirsdag 01. juni Grieghallen/ Griegsalen 19:30 PHILIP GLASS/BFO Koyaanisqatsi 19:30 PHILIP GLASS/BFO Koyaanisqatsi 19:30 FOSSE/FLIFLET Åresong 17:00 CIRKUS CIRKÖR Inside out 14:00 CIRKUS CIRKÖR Inside out 19:00 CIRKUS CIRKÖR Inside out 19:30 AADLAND/TSO Operafest med Stensvold 19:30 LEIF OVE ANDSNES / DET NORSKE KAMMERORKESTER Grieghallen Troldtog 14:00 Godnatthistorier 16:00 Godnatthistorier 14:00 Godnatthistorier 16:00 Godnatthistorier Grieghallen, foajeen DNS, Store Scene DNS, Småscenen Logen Teater Logen Bar Studio Bergen 19:00 CALIXTO BIEITO 19:00 CALIXTO BIEITO 19:00 CALIXTO BIEITO Se dette mennesket (Voices) Se dette mennesket (Voices) Se dette mennesket (Voices) 20:00 Svartediket 20:00 Svartediket 20:00 Svartediket 18:00 Svartediket 20:00 Svartediket 20:00 Svartediket 23:30 LASSE JOHANSENS ORKESTER 20:00 CARTE BLANCHE Mad/Stalk 16:00 Debatt: Beretninger om smerte 23:30 STURM UND DRANG 12:00 Møt artisten: CALIXTO BIEITO 20:00 CARTE BLANCHE Mad/Stalk 19:00 Chromamesis/ Integer valor 23:30 Sunkissed 12:00 Møt artisten: STENSVOLD/STENSVOLD 20:00 CARTE BLANCHE Mad/Stalk 19:00 CALIXTO BIEITO Se dette mennesket (Voices) 19:00 Persephassa Blixa Bargeld/ Alva Noto 12:00 Møt artisten: JAAP TER LINDEN 16:00 Debatt: Klassisk konsert med ny vri 20:00 CARTE BLANCHE Mad/Stalk 19:00 CALIXTO BIEITO Se dette mennesket (Voices) 12:00 Mesterklasse: HENNING KRAGGERUD 14:00 Debatt: Nordisk operakanon finnes den? 10:00 Barnas Operafestival Håkonshallen Domkirken 21:00 LES MUSICIENS DU LOUVRE-GRENOBLE 19:00 FAUST QUAR- TETT/ASHKENAZY Stikk innom, gratiskonsert 19:00 ALLEGRIA 19:00 VERTAVO/ IHLE HADLAND 20:00 JAAP TER LINDEN Troldsalen Siljustøl 11:30 Till Till Tove 11:30 JONASON/BERG 11:30 ROOPE GRÖNDAHL 15:00 WAALER WÆR- VÅGEN/BJELLAND 11:30 MALOV/ BJELLAND 15:00 BARRATT-DUE/ CHUNG Troldhaugen/ Villaen 22:30 STENSVOLD/ STENSVOLD/ LODDGARD 22:30 STENSVOLD/ STENSVOLD/ LODDGARD Lysøen 11:30 & 14:30 TELLEFSEN/GIMSE 11:30 &14:30 KRAGGE- RUD/ IHLE HADLAND Valestrand 13:00 &15:00 SPONBERG/STYFFE Permanenten Bergenhus festning 12:30 Åpningsseremoni 21:00 Anne Pedersdotter 21:00 Anne Pedersdotter 14:00 VERTAVO 14:00 Elever fra Barratt Due musikkinstitutt Festspillene Ute Alle arrangement er gratis Fløisvingene St. Jørgen kirke / Bergen sentrum Torgallmenningen TILL TILL TOVE FAUST QUARTETT 13.00, & CIRKUS CIRKÖR SERGEJ MALOV Iron FRIDA FREDRIKKE WAALER WÆRVÅGEN BIT20-ENSEMBLE ARVE TELLEFSEN Forsmak på Nordic Music Days Andre 13.50, & Blomsteroverrekkelse til Kongeparet, Den blå steinen Monsterparaden, Fra Hotell Neptun til Grieghallen 14.00, & , & , & , & Spellemenn på de 7 fjell FESTSPILLUTSTILLINGEN: Alle dager og fredager også Åpning torsdag 27. mai (gratis inngang). Bergen Kunsthall. BARNAS FESTSPILLUTSTILLING, FIOLINUTSTILLING OG KONSERTER: Alle dager (konserter 31. mai 9. juni 14.00), Permanten. FOTOUTSTILLING: VERDEN OPPNED: Hele festspillperioden, Grieghallens foajé. Yvonne og Bjarne Rieber MILJØMERKET 241 Trykksak 599 Utgitt av: Festspillene i Bergen Ansvarlig redaktør: Per Boye Hansen Redaktør: Silje Vestvik Journalist: Ingvild Bræin Engelske tekster: Andre Torsvik Foto: Magnus Skrede Design: Caroline Gannefors Trykk: Media Trykk Kontakt oss: E-post: Telefon: FESTSPILLENE I BERGEN, Postboks 183 Sentrum, 5804 BERGEN