HORDALAND FYLKESKOMMUNE

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplærings- og helseutvalet Til medlemene i Opplærings- og helseutvalet Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 7. september /015/OYDRYD Innkalling til møte i Opplærings- og helseutvalet Det vert med dette kalla inn til møte i Opplærings- og helseutvalet Tid: Tirsdag 18. september kl Stad: Fylkeshuset, fylkesutvalsalen, 3. etg. Program: Kl Diverse orienteringar: Generell tilstandsrapport for dei vidaregåande skulane v/eigedomsjef Helge Haavardstun Regional planstrategi v/thord Bakke, regionalavdelinga Orientering vedk. Ungdomens Fylkesting v/fylkesvaraordførar Mona Haugland Hellesnes Innspel vedk. Stimuleringstilskot 2012 v/ Hans Martin Moxnes, direktør i EBA (Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg) Kl Lunsj (felleslunsj i kantina) Kl Saksførehaving Dersom nokon av utvalet sine medlemer ikkje kan møta og må melde forfall vert dei bedne om å gjere dette snarast ved å nytte vedlagte forfallskjema. Skjemaet kan også hentast på for folkevalde. Returner skjemaet på e-post til hfk@hfk.no eller send det på fax til Innkallinga gjeld valde medlemer i Opplærings- og helseutvalet. Kopi vert send varamedlemer til orientering. Ved eventuelt forfall frå faste medlemer vil varamedlemer verta kalla inn særskilt. Roald Stenseide Vedlegg: Forfallskjema utvalsleiar

2 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesordføraren Forfall til møte i utval Underteikna representant melder med dette forfall til møtet i utvalet Møtedato: Forfallsgrunn (sjå under) stad/dato parti namn/sign Om møteplikt og forfall Den som er valgt som medlem av kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ, plikter å delta i organets møter, med mindre det foreligger gyldig forfall. Jf. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40 nr. 1, 1. avsnitt. Møteplikt og forfall er m.a. omtalt i Kommuneloven med kommentarer (Overå og Bernt, 2006), side 296. Nedanfor er momenta knytt til møteplikt og forfall oppsummert. Møteplikten gjelder ikke ubetinget. Den som har gyldig forfall, er fritatt for å møte. ( ) Som gyldig forfall ( ) regnes omstendigheter som fører til at vedkommende ikke uten fare for helbred eller velferd eller uten å forsømme viktige og uoppsettelige forretninger eller plikter kunne ha møtt. Når det er møte i kommunalt og fylkeskommunalt organ same dag, der same person er representant i begge organa (dette kan vere fylkesting, kommunestyre, nemnder, styre, utval, råd m.v.), har Kommunal- og regionaldepartementet kome til følgjande, jf. rundskriv H-03/02: Kommunelova skil ikkje mellom fylkeskommunale eller kommunale verv. Møteplikt i eit organ vil vere gyldig forfall i eit anna organ der same person har møteplikt på same tid. Det er representanten sjølv som må avgjere kva for organ han/ho skal møte i. 2

3 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MELDINGAR - Opplærings- og helseutvalet Periode: 21. august september 2012 Nr. Arkivsak Referatsakstittel 58/ Møteplan for utkast 59/ Melding til Opplærings- og helseutvalet om rutiner for oppfølgjing av elevar som vert bortebuarar når dei tek vidaregåande opplæring 60/ Skolestruktur i Vossaregionen 5

4 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Administrasjonsseksjonen NOTAT Til: Kultur- og ressursutvalet, opplærings- og helseutvalet, Dato: 28. august 2012 samferdselsutvalet Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: /HEGG Kopi til: Arkivnr.: 015 Møteplan for utkast Vedlagt følgjer utkast til møteplan 2013 for fylkestinget, fylkesutvalet, kultur- og ressursutvalet, opplærings- og helseutvalet, samferdselsutvalet og administrasjonsutvalet. Dei andre fylkeskommunale utvala fastset møteplanen sin sjølve. Planen er å leggja forslag til møteplan 2013 fram for fylkesutvalet i september. Premissar for forslaget: Vinterferie for dei fleste skulane i veke 9 Påske 23. mars 1. april Kr. himmelfartsdag 9. mai Pinse mai Haustferie veke 41(så langt vi kjenner til) Stortingsval 9. september Forslaget til møteplan for 2012 følgjer i det vesentlege den strukturen som har vore dei siste åra. I utkastet til møteplan har ein prøvd å leggja opp til at opplærings- og helseutvalet og kultur- og ressursutvalet som hovudregel får tysdag som fast møtedag, samferdselsutvalet har onsdag og fylkesutvalet torsdag som før. For kultur- og ressursutvalet, opplærings- og helseutvalet og samferdselsutvalet er det lagt opp til seks møte i vårhalvåret og fire/fem i hausthalvåret. Særleg for kultur- og ressursutvalet som har mange saker etter plan- og bygningslova er det viktig med regelmessige møte. Utvalet har også fullmakt til å avgjera ei rekkje saker sjølv. Når møteplanen skal leggjast, er saksgangen utval fylkesutval fylkesting eit viktig utgangspunkt, med tanke på at innstilling frå relevante organ skal vera klar før det skal gjerast vedtak. Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: hfk@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

5 UTKAST TIL MØTEPLAN 2013 (administrasjonen sitt utkast 29. aug. 2012) Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Fylkestinget Fylkesutvalet Kultur- og ressursutvalet Opplærings- og helseutvalet Samferdselsutvalet Administrasjonsutvalet Klagenemnda Kontrollutvalet Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne Fylkeseldrerådet Fylkesvalstyret Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: hfk@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

6 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga NOTAT Til: Fylkesrådmannen Dato: 21. august 2012 Frå: Opplæringsdirektøren Arkivsak: /LAIKLE Kopi til: Arkivnr.: 522 Melding til Opplærings- og helseutvalet om rutinar for oppfølgjing av elevar som vert bortebuarar når dei tek vidaregåande opplæring På møte i Opplærings- og helseutvalet 17. januar 2012 vart det vedtatt å undersøkje skolane si oppfølgjing av bortebuande elevar, som svar på spørsmål frå representanten Alexander Fosse Andersen (SP): Kva rutinar har ein for oppfølgjing av elevar som vert bortebuarar når dei tek vidare utdanning? Representanten Alexander Fosse Andersen stilte følgjande spørsmål i møte i Opplærings- og helseutvalet 28. mars 2012: Kva oversikt har fylkeskommunen over talet på elevar som bur på hybel medan dei tek vidaregåande opplæring? Kva gjer fylkeskommunen for å følgje opp desse elevane? Opplæringsavdelinga kontakta alle dei 46 skolane for å få oversikt over korleis dei følgjer opp bortebuarar. I notat til Opplærings- og helseutvalet 14. mai 2012 er det gjort greie for arbeidet skolane gjer for å følgje opp desse elevane. Hovudinnhaldet i tilbakemeldingane er at bortebuarar blir følgt godt opp på dei vidaregåande skolane i fylket. Likevel varierer omfanget av oppfølgjing mellom skolane, og forskjellen mellom by og land forklarer langt på veg dette. Behovet vil variere, og nokre skolar har lang tradisjon for å ta imot mange bortebuande elevar. Det er naudsynt å ha på plass nokre grunnleggjande rutinar som alle skolane følgjer. Det er naturleg at elevinspektøren er koordinator for denne oppfølgjinga for skolar som ikkje har eigen hybelkoordinator. Framover vil følgjande tiltak bli sett i verk. Tiltaka er laga i samarbeid med elevinspektør og rektorar i vidaregåande opplæring. Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: opplering@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

7 Grunnleggjande rutiner som alle skolar skal følgje: 1. Registrere bortebuarar med adresse og kontaktopplysningar. Første gong ved skolestart og deretter etter behov. 2. Skolen må sikre at elevar som er bortebuarar oppgir kontaktperson. 3. Bosituasjon er tema i samtale med kontaktlærar. 4. Skolen har ansvar for å kontakte bortebuande elevar same dag ved fråvær, dersom eleven sjølv ikkje har meldt frå. 5. Skolen har ansvar for å kontakte heimen/kontaktperson ved fråvær ut over ein dag, og ved sjukdom. I tillegg er det mange gode tiltak på skolane i fylket som kan tene som idébank for alle. Frå skoleåret blir det oppretta eit forum for samarbeid der elevinspektørane kan dele gode tiltak i arbeidet med bortebuarar. 2

8 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen NOTAT Til: Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Dato: 06. september 2012 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: /BAHA Kopi til: Arkivnr.: 52.T07 Skolestruktur i Vossaregionen Fylkesutvalet vedtok i sak 163/12 at framlegg til ny fordeling av utdanningsprogramma mellom dei to nye skulane på Voss vart sendt på høyring saman med skulebruksplanen. Av omsyn til prosjekteringsog byggeprosessen på Voss vart høyringsfristen sett til 25.august 2012 Forkorta høyringsfrist: Av omsyn til prosjekterings- og byggeprosessen på Voss vart høyringsfristen sett til 25.august Den forkorta høyringsfristen for Vossaregionen vart problematisert på det opne møtet i Odda måndag 27.august. Norheimsund vidaregåande skule har også i sin høyringsuttale uttrykt at dei ønskjer at heile Hardangerregionen vert handsama under eitt. I framlegget til ny skolebruksplan er tilboda innan Teknikk og industriell produksjon (TIP) og Bygg og anlegg (BA) lagt ned ved Norheimsund vidaregåande skule. Desse tilboda er vidareført og er i noko grad styrka i Vossaregionen. Dette er i tråd med eitt av hovudprinsippa i skolebruksplanen om større fagmiljø. Frå Kvam-regionen vert det med utgangspunkt i problemstillinga kring TIP og BA poengtert at dersom strukturen på Voss vert lagt før resten av skolestrukturen er det i praksis ikkje mogeleg for Kvam-regionen å kjempe for TIP og BA-tilboda i skolebruksplanen. Elevtalsutviklinga i region Voss/Hardanger. Elevtalsgrunnlaget i region Voss/Hardanger er venta å verte redusert i planperioden. Fleire av høyringsuttalane stiller seg kritisk til om denne reduksjonen vil kome. Hordaland fylkeskommune skal gje eit godt tilbod til alle elevane i fylket, og er difor avhengig av å dimensjonere tilbod og investering rett. Dersom ein let vere å redusere dimensjonerande elevtal i region Voss/Hardanger, som er den einaste regionen med forventa nedgang i tal åringar, vil ein mest sannsynleg byggje for stort. Dette vil i sin tur påverke kva ein kan byggje andre stader kor elevtalet veks. Ved å sjå strukturen på Voss uavhengig av resten av fylket er det lett å miste det overordna perspektivet frå skolebruksplanen. Tidlegare vedtak: Fleire høyringsuttaler viser til vedtak i 2007 og 2010 om skole og tilbodsstruktur i Vossaregionen. I denne omgang vert heile strukturen vurdert, og det er difor heilt naturleg at også strukturen på Voss vert vurdert, sjølv om det er manglande forståing for dette hjå aktørane i Vossaregionen. Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: opplering@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

9 Konklusjon: Skulestrukturen i fylket er kompleks, og kvar skole og lokalisering av tilbod påverkar kvarandre. Det er difor viktig å hugse det overordna perspektivet i skolebruksplanen ved handsaminga av strukturen på Voss. Med dette som utgangspunkt vert handsaminga av skole- og tilbodsstrukturen på Voss utsett slik at den fell saman med handsaminga av skolebruksplanen for resten av fylkeskommunen. 2

10 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKLISTE - Opplærings- og helseutvalet Saknr. Arkivsak Saktittel 36/ Godkjenning av møtebok - Opplærings- og helseutvalet / Rekruttering til språkfaga 38/ Odda vidaregåande skule, søknad om landslinje smed 39/ Regionalplan for folkehelse i Rogaland Høyringsfråsegn 40/ STIMULERINGSTILSKOT / Rekruttering til og gjennomføring i helse- og oppvekstfag 42/ Delegasjonsreglement for Hordaland fylkeskommune - endringar / Skulehelsetenesta ved vidaregående skular - oppfølging av budsjettløyving 44/ Stend vgs. - Ombygging for tilrettelagt opplæring 45/ SLÅTTHAUG VGS - FORPROSJEKT NY BYGGEHALL 46/ Orientering om regional plan for folkehelsearbeid i Hordaland 47/ Ny avtale for Syns- og audiopedagogisk tjeneste (SAPT)

11 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 36/12 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Opplærings- og helseutvalet /12 Godkjenning av møtebok - Opplærings- og helseutvalet Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 6

12 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Administrasjonsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 015 Saksh. Bertelsen, Mildrid Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet GODKJENNING AV MØTEBOK - OPPLÆRINGS- OG HELSEUTVALET SAMANDRAG Møteboka frå opplærings- og helseutvalet sitt møte vert med dette lagt fram for godkjenning. FORSLAG TIL VEDTAK Møteboka frå opplærings- og helseutvalet vert godkjent. Paul M. Nilsen fylkesrådmann Svein Heggheim opplæringsdirektør Vedlegg: Møtebok frå

13 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Opplærings- og helseutvalet Dato: 21. august 2012 Kl.: Stad: Fylkeshuset, Fylkesutvalsalen 3. etg, Bergen Saknr.: 30/12-35/12 MØTELEIAR Stenseide, Roald (FRP) DESSE MØTTE Malones, Marte (A) Mikkelsen, Toralv (A) Stangeland, Jane Kirsti (A) Stenseide, Roald (FRP) Fosse, Rosalind (FRP) Femoen, Dan Stian (H) Moberg, Gunn Mari (H) Hellesøy, Aslaug (KRF) Andersen, Alexander Fosse (SP) Valhammer, Roger (A) Irgens, Ole (H) Madsen, Martha Drønen (H) Simonsen, Grete Line (V) FORFALL Rasmussen, Rasmus Laupsa (A) Kjellby, Hans Nyvold (H) Reitan, Ingrid (H) Hamre, Bjørnar (V) DESSUTAN MØTTE Opplæringsdirektør Svein Heggheim Leiar administrasjonsseksjonen Berit Roksvåg Leiar drift og utviklingsseksjonen Birthe Haugen Leiar pedagogisk seksjon Hillevi Runshaug Leiar fagopplæringsseksjonen Torbjørn Mjelstad Leiar OT/PPT Nina Ludvigsen Utvalssekretær Øydis Rydland Ziem MERKNADER TIL INNKALLINGA Innkallinga vart godkjend utan merknader 1

14 GODKJENNING AV SAKLISTA Saklista vart godkjend utan merknader Diverse orienteringar Ungt Entreprenørskap v/bhg v/britt Heidi Sivertsen og Ann Hilde Hofstad Ungdomens Fylkesting v/maria Vatnøy og Ronja Løseth Breisnes Info om gjennomføringsbarometeret v/marianne Haaland og Anne Gerd Strand YMSE Endring av møtedatoar for Opplærings- og helseutvalet hausten Endra møtedatoar for OPHE hausten 2012: Dokument utdelt i møtet: Hordaland Fylkeskommune sitt internasjonale engasjement 2011 International Newsletter nr Vedk. sak 35/12: Tilråding frå Y-nemnda frå møte NY GIV Info om gjennomføringsbarometer - overgang/oppfølging/teljing 2

15 MELDINGAR Periode: 06. juni august 2012 Nr. Arkivsak Referatsakstittel 52/ Oversikt over skoler som har utfordring med hærverk - forslag i junitinget 2012 Dan Femoen sette fram følgjande forslag: Ønsker at melding 52/12 kommer opp som egen sak for OPHE. Forslaget vart samrøystes oversendt administrasjonen. 53/ Driftsleiarmodellen i Hordaland fylkeskommune - forslag i junitinget / Vidaregåande opplæring for asylsøkarar som ventar på opphaldstillatelse 55/ Målbyte i vidaregåande skule 56/ Auka tilgang til fagkompetanse - finansiering - svar på oversendingsforslag 57/ Regional plan for senterstruktur - planprogram - Invitasjon til seminar onsdag 5. september kl

16 SAKNR. 30/12 GODKJENNING AV MØTEBOK - OPPLÆRINGS- OG HELSEUTVALET Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. VEDTAK Møteboka frå opplærings- og helseutvalet vert godkjent. 31/12 SKULEHELSETENESTA VED VIDAREGÅENDE SKULAR - OPPFØLGING AV BUDSJETTLØYVING Dan Femoen sette fram følgjande forslag: Saka vert utsett til neste møte i OPHE. Røysting Femoen sitt utsetjingsforslag vart samrøystes vedteke. VEDTAK Saka vert utsett til neste møte i OPHE. 32/12 FORSØK MED ANONYME PRØVER Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøysts vedteke. VEDTAK Opplærings- og helse utvalet vedtek gjennomføring av forsøk med anonyme prøver våren 2013 i samsvar med saksutgreiinga. 33/12 FRAMLEGG HØYRINGSFORSLAG - REGIONAL PLANSTRATEGI FOR HORDALAND Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag til innstilling vart samrøystes vedteke. INNSTILLING 1. Forslag til Regional planstrategi for Hordaland vert sendt på høyring med frist 15.oktober I høyringsbrevet vil Fylkesutvalet be om særskilt attendemelding på følgjande tema: a) Utval, innretting og avgrensing av planane b) Synspunkt og innspel om medverknad i arbeidet med dei føreslåtte planane. 34/12 INTERNASJONALISERINGSARBEID I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING - SØKNAD OM OPPRETTING AV VG2 UTANLANDSKLASSE I TYSKLAND 4

17 Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. INNSTILLING Fylkesutvalet vedtek at Askøy videregående skole saman med ressurspersonar i Thüringen i Tyskland utarbeider planar for om mogeleg å opprette ein utanlandsklasse Vg2 Studiespesialiserande Realfag og Språk, samfunnsfag og økonomi frå skoleåret /12 STIMULERINGSTILSKOT 2012 Dan Femoen sette fram følgjande forslag: Opplærings- og helseutvalet er enig i at opplæringskontor bør styrkes, samt bransjer/bedrifter som ikke er tilsluttet opplæringskontor. Men tiltakene må prosjektorganiseres og knyttes til de mål om ambisjoner samfunnskontrakten og Nasjonal Aksjon lærebedrift legger opp til. Fordeling av midlene bør legges frem som ny sak med henblikk på ovennevnte. Opplærings- og helseutvalet ber om en evaluering for bruk av ekstratilskuddet for 2010 og 2011, samt disponeringene av rammene for disse årene Røysting Femoen sitt forslag til innstilling vart samrøystes vedteke. Fylkesrådmannen sitt forslag til innstilling fekk ingen røyster og fall. INNSTILLING Opplæring- og helseutvalet er samd i at opplæringskontora bør styrkast, samt bransjer/bedrifter som ikkje er tilslutta opplæringskontor. Men tiltaka må prosjektorganiserast og knyttast til dei mål om ambisjonar som samfunnskontrakten og Nasjonal Aksjon lærebedrift legg opp til. Fordeling av midlane bør leggjast fram som ny sak med henblikk på ovannemnde. Opplærings- og helseutvalet ber om ei evaluering for bruk av ekstratilskotet for 2010 og 2011, samt disponeringa av rammene for desse åra. Svein Heggheim Roald Stenseide Øydis Rydland Ziem opplæringsdirektør utvalsleiar utvalssekretær 5

18 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 37/12 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Opplærings- og helseutvalet /12 Rekruttering til språkfaga Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 8

19 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 522 Saksh. Sandvik, Tor Ivar Sagen. Borthen, Petter Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet REKRUTTERING TIL SPRÅKFAGA SAMANDRAG I møtet i OPHE 5. juni 2012, bad utvalet om ei sak om korleis rekruttere til språkfaga, korleis tilpasse opplæringa, korleis få ytterlegare trykk på etterutdanning, om eit utviklingsprosjekt i samarbeid med UiB/lærarhøgskolen kan gjennomførast, og korleis fleire fleirkulturelle kan få utvikla sitt morsmål/foreldra sitt morsmål til 2. språk. I vidaregåande opplæring i Hordaland har søkjartala til fellesfaga i dei tre typiske skolefaga tysk, fransk og spansk, ei ulik utvikling. Tysk og fransk har hatt ein nedgang, medan spansk, på line med nasjonalt nivå har hatt ein auke. Utdanningssektoren aleine kan ikkje auke rekrutteringa til språkfaga. Næringslivet må òg syne kva for moglegheiter elevane og studentane har for arbeid etter avslutta utdanning. Lokalt har HFK fleire tiltak og prosjekt gåande for å motivere elevane til å velje språk, og for å gi elevane det beste grunnlaget for å gjere medvitne val om utdanning, t.d. deling av fag ved hjelp av video, rådgiving og utveksling. Framandspråksenteret har òg midlar til fagspesifikke rekrutteringstiltak som skolane kan søkje om. Dei tilbyr òg praktisk materiell som kan brukast i undervisninga. Lokale midlar til etterutdanning er kanalisert gjennom fagutvala (FAU), som set opp kurs/fagsamlingar for alle lærarane i den einskilde faggruppa. I fag- og timefordelinga frå Utdanningsdirektoratet, kan skoleeigar gi opplæring i totalt 25 språk. Dette krev eit godt samarbeid mellom skolane for å kunne gi tilbod i fag der det er lågt søkjartal. FORSLAG TIL VEDTAK 1 Opplærings- og helseutvalet tek saka til etterretning 2 Arbeidet med rekruttering av elevar til språkfaga held fram i samsvar med saksutgreiinga Paul M. Nilsen fylkesrådmann Svein Heggheim opplæringsdirektør 9

20 FYLKESRÅDMANNEN, : 1) Rekruttering til språkfaga Nasjonalt nivå Grunnskolen Statistikk Utdanningsdirektoratet har publisert for grunnskolen i skoleåret 2011/12, viser at del elevar som har eit framandspråk på 8. trinn har gått opp frå 73 % i 2011 til 76 % i Dei ti siste åra, er det berre i , året etter innføringa av Kunnskapsløftet, fleire elevar som valde framandspråk i grunnskolen. Spansk og tysk har ein auke, medan fransk ligg på omtrent samme nivå. Figur henta frå GSI : Flere velger fremmedspråk på ungdomstrinnet Vidaregåande opplæring Tal frå Utdanningsspeilet 2012 viser at dei fleste elevane som vel utdanningsprogrammet studiespesialisering (ST), vel programområdet for språk, samfunnsfag og økonomi. I overkant av elevar, dvs. 54 % på ST, valde dette programområdet. I tråd med tal frå grunnskolen, er det mest populære 2. framandspråket spansk, der 44 % av elevane valde spansk. Nasjonalt har det òg vore ein nedgang i tal elevar som vel fransk. Høgare utdanning Søkjartal som Samordna opptak (SO) har publisert for studieåret , viser at talet på studentar som har engelsk eller framandspråk som førsteprioritet ikkje aukar, trass i ein auke i talet på studentar totalt. Det er ca søkjarar til fagtilboda innanfor engelsk og framandspråk på dei 47 universiteta og høgskolane som koordinerer opptaket til grunnstudium gjennom SO. Dette utgjer ca 3,4 % av søkjarmassen. Tala inkluderer ikkje studentar som har søkt seg til enkeltemne, masterstudium, o.a. som har lokalt opptak (Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 3/2012). Frå og med opptaket til høgare utdanning i 2011, bestemte Kunnskapsdepartementet at det skulle innførast tilleggspoeng i andre framandspråk enn engelsk, latin og gammalgresk. 10

21 Språkpoenga er innanfor den same ramma på 4 poeng som gjeld for realfagspoeng, slik at ingen kan få meir enn 4 poeng til saman for realfag og framandspråk. Lokalt nivå Vidaregåande opplæring i HFK I fellesfaga for framandspråk, har dei tre typiske skolefaga, tysk, fransk og spansk, ei ulik utvikling. Tysk og fransk har totalt sett hatt ein nedgang i søkjertala dei siste tre åra, sjølv om tysk riktignok har hatt ei auke mellom 2010/11 og 2011/12. Spansk, på line med nasjonalt nivå, opplever òg ein auke. Tal elevar som vel framandspråk på nivå III som programfag er lågt. Av dei tre skolefaga, er spansk oftast valt. Programfag nivå III gjev eitt tilleggspoeng for elevane. Framandspråk, fellesfag, nivå I+II Tal elevar Tysk Spansk Fransk Skoleår Framandspråk, programfag, nivå III Tal elevar Tysk Spansk Fransk Skoleår 11

22 2) Korleis betre rekruttere elevar til språkfaga? Framandspråksenteret arrangerer årleg språkspesifikke rekrutteringsaksjonar for tysk, fransk, spansk og russisk. Situasjonen for dei einskilde faga er ulik, og derfor er det viktig å setje i gang fagspesifikke aksjonar for å auke rekrutteringa. Framandspråksenteret lyser ut midlar til vidaregåande skolar som ønskjer å gjennomføre rekrutteringsaksjonar for framandspråka. Målet er å auke tal elevar som vel framandspråk som programfag på Vg2/Vg3. Mellom anna har Odda vgs fått støtte til språktur til Bergen, der elevane besøkte UiB og ulike bedrifter. Andre aksjonar kan t.d. vere knytt til Den europeiske språkdagen og informasjonsmøte på 10. trinn. Hordaland fylkeskommune har i dag ikkje midlar til språkspesifikke rekrutteringsaksjonar. På framandspråksenteret sine heimesider kan skolane laste ned materiell andre skolar i Noreg har brukt i sine aksjonar. I tråd med framandspråksenteret sin praksis, må også rekrutteringa i HFK vere fagspesifikk. Det er naudsynt at skolane er kjent med moglegheitene til å søkje om midlar, og ressursane som finst på nettstaden. Fleire ungdomsskolar i Bergen tilbyr kinesisk som framandspråk. For i større grad å sikre at desse elevane kan velje det same framandspråket i vidaregåande opplæring, må vi halde fram med Vg2-opplæring i små framandspråk i HFK. Dette arbeidet må sjåast i samanheng med sak 34/11 i OPHE, om tiltak for å fremje utviklinga om kinesisk som framandspråk i den vidaregåande skolen i Hordaland. Mange elevar vel bort framandspråk som programfag fordi dei ikkje ser den umiddelbare verdien av eit ekstra framandspråk. I informasjonsarbeid er det derfor viktig å vise elevane nytteverdien av gode framandspråkkunnskapar i arbeidslivet og i vidare studiar. Næringslivet speler ei viktig rolle for å synleggjere desse behova. Grunnopplæringa og universitets- og høgskolemiljøet kan ikkje aleine stimulere til at fleire vel å studere språk. Elevane og studentane må oppleve å ha reelle val før, i og etter avslutta utdanning. Framandspråk på barnetrinnet I 2010 sette Utdanningsdirektoratet i gang eit forsøksprosjekt med framandspråk på barnetrinnet. Faget skulle mellom anna leggje grunnlag for, og motivere til, vidare framandspråklæring. Rundt 1900 elevar på 74 skolar deltek i forsøket, og spansk er det mest vanlege språket. SINTEF Teknologi og samfunn evaluerar forsøket. Blant skolane som tilbyr eitt framandspråk, framfor å gi elevane smakebitar frå fleire ulike fag, vel 44 % av elevane spansk, 26 % fransk og 23 % tysk. Det er høge forventningar til prosjektet lokalt. Skoleeigarane forventar klare resultat som auka lærarkompetanse og at elevane får eit betre grunnlag for sine val av fag, betre fagleg utbytte og auka interesse og motivasjon for framandspråk. Dei som er med i forsøket, ønskjer at faget blir obligatorisk. I Hordaland er det to grunnskolar som er med. Lokale tiltak for auka rekruttering Framandspråksenteret Som eit ledd i arbeidet med strategiplanen Språk åpner dører sette Framandspråksenteret i gang ei rekkje forskings- og utviklingsprosjekt som blei gjennomført ved ulike ungdomsskolar, vidaregåande skolar og universitet i Noreg. Framandspråksenteret omtalar desse på sine nettsider, og har publisert materiale i form av rapportar, som mellom anna inneheld praktiske døme til bruk i undervisninga. Skolane og lærarane kan nytte seg av materialet i planlegging og gjennomføring av eiga undervisning. 12

23 Strategiplan, UiB Institutt for framandspråk ved UiB sin strategiplan syner mellom anna korleis instituttet skal arbeide for å betre rekrutteringa til framandspråka og synleggjere moglege yrkesvegar ved m.a. å: - styrkje samarbeidet med Bergen kommune og NHO om fagdagane Ka vil DU bli? - betre kontakten med dei vidaregåande skolane, t.d. i form av opne dagar på instituttet og deltaking på Den europeiske språkdagen - samarbeide med Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - arrangere karrieredagar med fokus på yrkesvegar og bruke tidlegare studentar som føredragshaldarar - kartleggje kva studentane gjer etter avslutta utdanning, og bruke opplysningar om dette i rekrutteringssamangheng På desse områda er det naturleg at Hordaland fylkeskommune kan bidra til samarbeid mellom skolenivåa. Utveksling Fylkeskommunen har fleire tilbod i utlandet til elevane våre anten det gjeld studiespesialiserande eller yrkesfagleg opplæring. Hordaland fylkeskommune tilbyr elevar i vidaregåande opplæring å søkje på våre utanlandsklassar, dei såkalla Hordalandsklassane. Dette er eit tilbod til elevar om å ta delar av skoleåret eller heile skoleåret (Vg2) i utlandet. I 2011 hadde fylkeskommunen utvekslingstilbod i Tyskland, Wales, USA, Ungarn, Frankrike, Tanzania og på Orknøyane. Fylkesrådmannen har òg lagt fram forslag om å utarbeide planar for om mogleg å opprette ein utanlandsklasse Vg2 Studiespesialiserande Realfag og Språk, samfunnsfag og økonomi, frå skoleåret 2013/14 (jf. sak 34/12 i OPHE). Internasjonaliseringsarbeidet kan vere eit tiltak for å gi elevane motivasjon til å søkje høgare utdanning innan språkfag. Kortare studiereiser, på nivå I, II og III, er tiltak som kan gjere framandspråka meir attraktive for elevane. Dette er kostnadskrevjande, då elevane har rett til gratis offentleg grunnopplæring, inkludert studiereiser i regi av skolen. Ka vil DU bli? Ka vil DU bli? er ei samarbeidsordning mellom alle skolar med ungdomstrinn i Bergen kommune. Prosjektet legg til rette for at elevar får prøve ut yrke og utdanningsprogram. Utprøvinga har til hensikt å bidra til at elevane tar meir kunnskapsbaserte val av vidaregåande opplæring. Bergen kommune og HFK samarbeidar om prosjektet. Det er viktig at dei vidaregåande skolane er førebudde på besøk frå elevar i ungdomsskolen, for å fremje språkfaga på ein positiv og attraktiv måte. Rådgiving Senter for yrkesrettleiing (SYR) arrangerer årlege samlingar for rådgivarane i heile grunnopplæringa. Her blir både næringsliv og utdanningsinstitusjonar inviterte inn for å gi rådgivarane gode føresetnadar for å rettleie elevane i sine utdanningsval. Dette er viktig for at elevane skal kunne gjere medvitne val av utdanning og framtidig arbeid. Deling av fag ved hjelp av video Spansk III På initativ frå rektorane i Bergen vest har ein lærar frå kvar av skolane Sotra vgs, Fyllingsdalen vgs og Askøy vgs sidan hausten 2010 arbeidd med å leggje til rette for etablering av spansk nivå III. Dette fordi kvar einskilt skole ikkje har tilstrekkeleg med elevar til å oppretta faget på eigen skole. Målsetjingar med prosjektet har mellom anna vore: * Etablere eit samarbeid mellom skolane i region vest slik at ein kan tilby spansk på nivå III på tross av få elevar på kvar enkelt skole. * Utarbeide læringsressursar som er tilpassa læreplanen for spank nivå III. 13

24 * Strukturen og undervisningsmetodane som blir lagt for spansk, skal kunne overførast til andre fag. Prosjektet blir vidareført, med mål om at kvar region skal få ein knutepunktskole, som skal gjere det lettare å dele fag ved hjelp av video. Gjennom samarbeid mellom skolar, kan det bli lettare å tilby kurs med lågt søkjartal. Dette kan òg medverke til at fleire av dei som ønskjer, kan få begynne på eit nytt framandspråk i vidaregåande skole, og på den måten vidareutvikle eleven si språkinteresse. Skolelokale utviklingsprosjekt Opplæringsavdelinga vil hausten 2012 lyse ut midlar der skolane kan søkje stønad til å drive utviklingsprosjekt. Formålet med å utlyse prosjektmidlar er å stimulere til å iverksetje pedagogiske prosjekt (læringsprosjekt) i eigen skole. Læringsprosjekta skal ha tydelege praktisk-pedagogiske målsetjingar, og skal vere orienterte mot gjeldande satsingsområde og prioriterte tiltaksområde for den vidaregåande opplæringa i HFK. Prosjekta skal organiserast slik at dei fremjar erfaringsdeling i nettverka HFK har, som t.d. FAU-systemet og epedagogane/ekoordinatorane. Skolar som ønskjer å drive utviklingsprosjekt i språkfaga kan søkje om midlar. 3) Opplæringa i framandspråka Fylkesrådmannen har ikkje grunnlag til å seie noko om undervisninga i det einskilde framandspråket, og kor vidt den skil seg mellom dei ulike språka. Læreplanmåla for dei ulike språka er likevel dei same, noko som tilseier at moglegheitene for tilpassing av opplæringa er stor. Fagutvala (FAU) i HFK skal mellom anna jobbe med fagutvikling, vidareutvikling av delingskultur og kompetanseheving av lærarar. Samlingar i regi av FAU, og bruk av It s learning, mogleggjer deling på tvers av skolane. Samstundes er det viktig å sikre den lokale handlefridommen. Skolane skal kunne ha lokal tilpassing, og sikre elevmedverknad i opplæringa. Dette skal fremje tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar. FAU kan ikkje påleggje skolane og lærarane å ta i bruk undervisningsopplegg. Fagleg arbeid på tvers av skolane heng saman med fagleg arbeid internt på skolen. For å auke motivasjon og fagleg utvikling, hos lærarane så vel som elevane, er det likevel viktig å ha fokus på etterutdanning og jobbe for ein aktiv delingskultur regionalt og lokalt. I samtalar med leiar for FAU framandspråk, blir det vist til eit generasjonsskifte, der den eldre, meir formalistiske undervisninga i større grad viker for metodikk som nyttar seg av moglegheitene Kunnskapsløftet gir gjennom opne kompetansemål. Dette opnar for større grad av tilpassing for den einskilde eleven. Nivået på dei sentralgitte eksamenane i framandspråka er høgt, og grammatisk forståing er utslagsgivande på karakterresultata. Dette kan medverke til at den daglege undervisninga blir retta inn mot kva elevane må syne av kompetanse på ein eventuell eksamen. FAU har tidlegare uttrykt bekymring for dette, og har skrive brev til Utdanningsdirektoratet om saka. 4) Kompetanseheving på tvers av skolane i HFK Store delar av dei statlege etterutdanningsmidlane blir kanalisert frå Utdanningsdirektoratet til universitets- og høgskolesektoren, som tilbyr kurs for lærarane. Store delar av dei lokale etterutdanningsmidlane blir kanalisert gjennom FAU. Dei set opp kurs/fagsamlingar på bakgrunn av kompetansekartlegging blant lærarane. Dei prioriterte områda blir skildra i Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane og Plan for kompetanseutvikling. Det er ein føresetnad at FAUa mellom anna jobbar med korleis IKT kan utvikle og forbetre opplæringa. Med anna skal dei samarbeide med epedagogane og ekoordinatorane i HFK gjennom kurs, workshops og utviklingsprosjekt i faga. Pedagogisk bruk av digitale 14

25 læremiddel er sentralt her, og noko alle FAUa har på sin agenda. I etterutdanninga er metodikk vel så viktig som den fagspesifikke kompetansehevinga. FAU for framandspråk har i 2012 eit budsjett på kr For hausten er planane lagde, der det mellom anna blir arrangert fagkurs i spansk, tysk og fransk. Det er òg planlagd samarbeidsmøte for lærarar som underviser framandspråk på nivå III. Alle lærarane i Hordaland fylkeskommune får tilbod om å delta på faglegpedagogisk dag på UiB i februar kvart år. Dette er ein dag fylt med etterutdanningstilbod som gir kompetanseheving innanfor ei rekkje fagområde, inkludert framandspråk. Representantar frå opplæringsavdelinga blir inviterte inn i programkomiteen som fastset tilbodet denne dagen. 5)Korleis fleire fleirkulturelle kan få utvikla sitt morsmål/foreldra sitt morsmål til 2.språk I dag er det slik at ein minoritetsspråkleg elev har rett til morsmålsundervisning som ein del av særskilt språkopplæring, men berre til eleven har dugleik i norsk til å følgje ordinær norsk læreplan. Dette inneber at eleven sjølv (og eventuelle føresette) no må syte for vidare opplæring i morsmålet. Foreldre til dei minoritetsspråklege elevane må saman med dei ulike nasjonale interessegruppene bidra med undervisning i morsmålet, slik mellom anna tamilane og oromo-folket gjer i Bergen. I KIS (Kontaktutvalet mellom innvandrarar og styresmakter) må ein halde fram med å diskutere korleis desse tilboda kan utvidast slik at fleire får utvikle sine morsmål. I ny fag- og timefordeling for Kunnskapsløftet (rundskriv Udir ) blir det fastsett at ein i vidaregåande opplæring no kan gi opplæring i 25 ulike framandspråk inkludert dei tradisjonelle faga, som tysk, fransk og spansk. Dette stiller store krav til skolane og skoleeigar for å kunne tilby mindre språkfag. Skolane må samarbeide for å kunne gi tilbod om språkopplæring i fag som ikkje har nok søkjergrunnlag på ein skole. Samstundes har Utdanningsdirektoratet i brev av 4.juli 2012 endra dei varsla avgrensingane frå 2011, ved at dei har utvida tilbodet for privatistar i framandspråk frå 14 til 25 språk i år, og til 37 språk i Kandidatane må avleggje skriftleg og munnleg prøve. Vi håpar dette vil inspirere fleire minoritetsspråklege elevar til å ta vare på, og utvikle sine morsmål. 15

26 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 38/12 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Opplærings- og helseutvalet /12 Fylkesutvalet Odda vidaregåande skule, søknad om landslinje smed Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 16

27 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 520 Saksh. Tønder, Inger Øvsthus Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato ODDA VIDAREGÅANDE SKULE, SØKNAD OM LANDSLINJE SMED SAMANDRAG Odda vidaregåande skule har i brev av søkt om å få starta opp landslinje for Smed Vg2 frå skuleåret 2013/14. Søknaden skal sendast vidare til Kunnskapsdepartementet som tek den endelege avgjerda om tilbodet skal godkjennast som landslinje. Odda kommune har i 2012 hatt eit prosjekt der dei har utgreidd moglegheitene for eit tilbod innan smedutdanning. Den praktiske utdanninga skal skje i Smia på Smelteverket og den teoretiske ved Odda vidaregåande skule. Det er staten som finansierer landslinjene, og tilskotet er todelt, 85 % tilskot vert gjeve etter godkjent kapasitet og 15 % etter faktisk elevtal. Fylkesrådmannen reknar ut at tilskotet pr elev må liggja mellom kr kr med ein kapasitet på 15 elevar. Tilskotet må dekka alle kostnadane til utdanningstilbodet. Fylkesrådmannen tilrår at søknaden frå Odda vidaregåande skule/odda kommune vert sendt vidare til Kunnskapsdepartementet. FORSLAG TIL INNSTILLING Fylkesrådmannen tilrår at søknaden frå Odda vidaregåande skule/odda kommune om landslinje Smed Vg2, med kapasitet for 15 elevar, vert sendt vidare til Kunnskapsdepartementet med positiv tilråding. Tilskotet pr elev bør liggja mellom kr og kr Paul M. Nilsen fylkesrådmann Svein Heggheim opplæringsdirektør Vedlegg: Brev frå Odda vidaregåande skule Søknad om landslinje Smedfaget frå Odda kommune til Odda vidaregåande skule Sakspapir frå Odda kommune 17

28 FYLKESRÅDMANNEN, : Fylkesrådmannen har motteke søknad frå Odda vidaregåande skule av om å få starta opp landslinje for smedfaget Vg2 frå skuleåret 2013/14. Søknaden skal sendast vidare til Kunnskapsdepartementet, med eventuell tilråding frå fylkesutvalet. Departementet har den endelege avgjerda når det gjeld landslinjer. Odda kommune har gjort eit grundig forarbeid til søknaden. Kommunen starta opp prosjektet: Smedutdanning i Odda, etter vedtak i kommunestyret i desember Målet for prosjektet var å oppretta eit fullverdig utdanningstilbod innan smedfaget i Odda, med ei offentleg landslinje innan vidaregåande skule, kurspakkar og etterutdanning. Den praktiske opplæringa skal skje i Smia på Smelteverkstomta. Prosjektet var organisert med ei politisk styringsgruppe og ei administrativ prosjektgruppe. Prosjektansvarleg har vore ordførar i Odda, John Opdal. Styringsgruppa har vore i kontakt med Hordaland fylkeskommune, Miljøverndepartementet og Riksantikvaren i samband med utvikling av tilbodet. Målsetjinga for prosjektet er: Styrking, bevaring og formidling av selve smedfaget er prosjektets hovudmål. En smedutdanning i Odda vil være en offentlig landslinje (Vg2) med omkring 8 10 elever tilknyttet Odda vidaregåande skule. Det øvrige opplæringstilbudet som utvikles i Smia, med kurspakker og etterutdanning, vil være kjærkomne tilbod for håndverkere innen smedfaget og andre fagfelt, som kan ha ønske om å utvide sitt virkeområde eller få ny inspirasjon innen eget felt. Det vil være naturlig å bygge opp tilbod i smiing for tilgrensede fag, og arbeide for en fruktbar vekselvirkning mellom mekaniske fag og smedfaget. Smedfaget er allsidig, og utvikling av allsidige ferdigheter blir vesentlig. Prosjektet si grunngjeving for å leggja ei landslinje i smedfaget til Odda: Den store industrismia på Smelteverkstomta frå 1907 er intakt med utstyr. Noko arbeid må gjerast for å gjera lokala klare for undervisning, ein arkitekt er kontakta. Fellesfaga er tenkt gjennomført ved Odda vidaregåande skule. Odda har sterke tradisjonar innan smedfaget Den metallurgiske kompetansen i Odda strekkjer seg gjennom århundre og fram til dagens Tizir Titanium & Iron AS i Tyssedal. Trong for smedar på landsbasis for restaurering av kulturminne i følgje Riksantikvaren. Aukande marknad for smijern både innan den private marknaden og elles. Interesse mellom kunstnarar, kunsthandverkarar og smykkedesignarar for å læra tradisjonelle teknikkar Smedfaget har appell til begge kjønn. Smedmiljøet i Europa er sterkt og vitalt. Oddasmia har kontakt med ei rekkje smedmiljø utanlands og har gjennomført eit internasjonalt arrangement i Odda. Smedutdanning i Noreg Utdanninga er bygd opp slik: Utdanningsprogram for Design og handverk Vg1 Smed Vg2 Opplæring i bedrift 3 og 4 år 18

29 I Noreg er det ein privat skule som starta smedutdanning hausten 2012, Hjerleid skole og håndverkssenter på Dovre. Det er ikkje smedutdanning i andre fylkeskommunar pr i dag. I læreplanen for felles programfag for Smed Vg2 heiter det m.a. Opplæringen skal gi erfaring med praktisk bearbeiding av stål og utvikling og produksjon av smijernsprodukter basert på tradisjonelle og nyere produksjonsprosesser. Opplæringen skal legge grunnlag for utvikling av håndverksmessige ferdigheter og forståelse for samspillet mellom kvalitet, form og funksjon. Programfagene skal bidra til å utvikle bevisste holdninger til ny teknologi, markedsmekanismer, ressursbruk og helse, miljø og sikkerhet. I opplæringen skal det legges vekt på praktisk arbeid med stålmaterialer. Opplæringen skal ta utgangspunkt i krav som stilles til profesjonell yrkesutøvelse. Programfaga er delt i to: Smedhandverk Programfaget omhandlar grunnleggjande praksis med framstilling av smedprodukt. Det betyr utvikling av handverksferdigheiter i arbeid med ulike smijernsmateriale, smiteknikkar og samanføyingsmetodar. Kunnskapar om ulike stål- og metalltypar som vert brukt i smedfaget. Presentasjon og dokumentasjon ved hjelp av digitale verktøy er ein del av kvalitetssikringa av eige arbeid med eigen kompetanse. Programfaget tek også for seg gjeldande regelverk for helse, miljø og tryggleik. Design og produktutvikling Programfaget tek for seg heile arbeidsprosessen frå ide til ferdig produkt. Det inneheld utarbeiding av skisser og teikningar samt framstilling av hjelpeverktøy og smiing av prøveprodukt. Tilhøvet mellom form, dimensjonering, materialval og smedprodukta sin funksjon er sentralt. Ein del av programfaget er planlegging, tilrettelegging og dokumentasjon av produksjonsprosessen ved hjelp av digitale verktøy. Marknadskunnskap og tilhøvet mellom etterspurnad, pris og kvalitet er element i programfaget. Tilgang på læreplassar I Hordaland har det sidan 1997 til i dag vore 10 lærekontraktar i Smedfaget, pr i dag er det ingen løpande kontraktar. I Hordaland må smedane ta full opplæring i bedrift sidan vi ikkje har tilbod om Vg2. Styringsgruppa for prosjektet i Odda foreslår at det vert oppretta ein opplæringsring for læreplassar i smedfaget. Lærlingane vil kunna veksla mellom fleire opplæringsbedrifter i læretida. Odda kommune har oppretta ein stillingsressurs på 20 % fram til 1. mai Denne ressursen skal konsentrera seg om å skaffa læreplassar etter at søknaden om landslinje er ferdig handsama. Det er alt oppretta kontaktar både i inn- og utland. Vidare vil kommunen samarbeida med Senter for bygdekultur, Hjerleid, som har fått godkjenning til å drive Vg2 Smed med statstilskot frå I tillegg vil Leonardo da Vinci-program verta vurdert som eit mogleg supplement. Odda kommune har i sommar gjennomført ei undersøking via Norsk Smedforening om det er tilgang på læreplassar. Det er teikna to intensjonsavtalar, men mange positive tilbakemeldingar har kome for initiativet. Økonomi Det er staten som finansierer landslinjene. 19

30 Ordninga er slik at staten sitt tilskot er på 85 % av godkjent kapasitet og 15 % på faktisk elevtal. Pr er det følgjande satsar pr elev på linjer som kan samanliknast med smedfaget: Anleggsfag kr pr elev Yrkessjåfør kr Ur- og instrumentmakar kr Flyfag kr Fylkesrådmannen reknar det som rimeleg at satsen for smedelevar må liggja mellom og for å dekka dei reelle kostnadane for denne utdanninga.. I ein yrkesfagklasse er det normalt 15 elevar, derfor tilrår fylkesrådmannen at dette talet vert brukt. Fylkesrådmannen sine vurderingar Fylkesrådmannen meiner at Odda er ein god stad til å starte opp smedutdanning, med den historia innan dette fagfeltet som staden har. Utfordringa med denne utdanninga er om det er nok elevar som vil søkja til tilbodet, sjølv om heile landet vert inntaksområde. Dette er eit tilbod som kanskje tiltrekkjer seg litt eldre søkjarar, og nokon av dei har kanskje ei yrkesutdanning frå før. Den neste utfordringa vert å skaffa nok læreplassar, sidan det er få større verksemder innan dette fagfeltet. Odda kommune har ein stillingsressurs på 20 % som mellom anna vil arbeida med å skaffa læreplassar. Med det store engasjementet Odda kommune har vist i denne saka vil fylkesrådmannen tilrå at det vert oppretta landslinje i smedfaget Vg2 ved Odda vidaregåande skule. Søknaden vert sendt vidare til Kunnskapsdepartementet for endeleg avgjerd.. 20

31 HORDALAND FYLKESKOMMUNE ODDA VIDAREGÅANDE SKULE Hordaland fylkeskommune Opplæringsavdelingen Postboks Bergen HORDALAND FYLKESKOMMUNE Saknr.lOaOUH2jDok.nr. Ir ref.: Dato: 2/053.10/KCh/bnø 2. juli 2012 iso/l Arkivnr. ^^O isksp. U.oli" JUL! 2012 Saksh. Søknad om oppretting av landslinje i Smedfaget frå skuleåret 2013/14. Odda vidaregåande skule søkjer med dette om å få oppretta ei landslinje i Smedfaget frå skuleåret 2013/14. Bakgrunnen for søknaden. Etter eit kommunestyrevedtak i desember 2011, starta Odda kommune i samarbeid med Odda vidaregåande skule og andre lokale aktørar opp prosjektet Smedutdanning i Odda Prosjektet enda opp med at Odda kommune laga ein søknad om å få starte ei landslinje for Smedfaget frå skuleåret 2013/14 i Odda, i regi av Odda vidaregåande skule (sjå vedlegg). Odda vidaregåande skule vil difor søkje om å få oppretta ei landslinje for Smedfaget frå skuleåret 2013/14 i Odda. Smedfaget byggjer på Vgl design og handverk. Karl Erik Christiansen fung. rektor Vedlegg Hordatand fylkeskommune Opplæringsavdelinga www. Odda vidaregåande skule 5750 ODDA tlf fax e-post: post.odv@hfk.no

32

33

34 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 39/12 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Opplærings- og helseutvalet /12 Fylkesutvalet Regionalplan for folkehelse i Rogaland Høyringsfråsegn Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 21

35 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Utviklingsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 407 Saksh. Torgersen, Matti Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato REGIONALPLAN FOR FOLKEHELSE I ROGALAND HØYRINGSFRÅSEGN SAMANDRAG Rogaland fylkeskommune har sendt Regionalplan for folkehelse i Rogaland ut på høyring med frist 15. oktober. I saka vert det vist til at det for tida vert arbeidd med ein regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland. Det blir vist til at Rogaland og Hordaland fylkeskommunar har eit samarbeide på ei rekkje områder, og at det er einingar som Helse Fonna og Høgskolen Stord- Haugesund som yter tenester i begge fylka. Det vil vere naturleg at Hordaland fylkeskommune og Rogaland fylkeskommune koordinerer seg imellom samarbeidet med desse. Vidare er det naturleg å vurdere samarbeide om andre tiltak også, og då særleg i grenseområda mellom fylka. 22

36 FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Hordaland fylkeskommune er positiv til eit nærare samarbeid innan folkehelse. Fylkesutvalet viser til at Hordaland fylkeskommune også for tida utarbeidar ein regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland, og vil vurdere om det er aktuelt med samarbeidstiltak over fylkesgrensene. 2. Fylkesutvalet peiker på at Hordaland fylkeskommune og Rogaland fylkeskommune bør koordinere samarbeidet med Helse Fonna og andre einingar og organisasjonar som yter tenester i begge fylka. Paul M. Nilsen Fylkesrådmann Jan Per Styve Regionaldirektør 23

37 FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn Rogaland fylkeskommune har sendt Regionalplan for folkehelse i Rogaland ut på høyring med frist 15. oktober. Planen kan lesast på oring.html Om planen Føremålet med planen er å synliggjere folkehelse som eit regionalt- og lokalpolitisk satsingsområde. Planen skal vere eit verktøy for målretta og strukturert folkehelsearbeid i Rogaland. Planen sildrar beskriver kor ein står i dag, og kjem med framlegg til mål og strategiar frametter. Visjonen er: Helse i alt vi gjør sammen utvikler vi ett godt Rogaland. Innsatsen blir føreslått retta mot tre ulike område: Aktive og trygge lokalsamfunn, samfunns- og arealplanlegging Støttande miljø for psykisk helse Sunne levevanar. Det er utarbeida eit kunnskapsgrunnlag i samarbeid og gjennom medverking frå deltakarar frå partnarskap for folkehelse i Rogaland, frå frivillige organisasjonar, høgskuler, universitet og forskingsmiljø. Vidare er det laga ein handlingsdel for planperioden med føljgande hovudmål: Fremje god helse og utjamne sosiale helseskilnader Sikre politisk og administrativ forankring av folkehelsearbeidet Drive eit kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Tiltaka i handlingsprogrammet som Rogaland fylkeskommune er ansvarleg for er i tråd med ansvaret fylkeskommunens har i ny folkehelselov og skal knytast opp mot fylkeskommunen sitt budsjett. Det vert difor i høyringsbrevet presisert at det må gjerast prioriteringar av tiltak i tilfelle dei økonomiske rammene ikkje gjer det mogleg å gjennomføre alt som er skissert i handlingsprogrammet. Det blir difor beden spesielt om tilbakemelding på kva verkemiddel og tiltak som betyr mest for kommunane sitt lokale folkehelsearbeid. Fylkesrådmannen sine vurderingar Det vert for tida arbeidd med ein regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland. Framdriftsplanen tilseier at planen vert sendt ut på høyring på nyåret 2013, og vedtakast av Fylkestinget i juni Etter det fylkesrådmannen kan sjå, er det ikkje tiltak i Regionalplan for folkehelse i Rogaland som direkte vedrørar Hordaland. Samstundes har Rogaland og Hordaland fylkeskommunar samarbeide på ei rekkje områder, som t.d. Vestkystparken som er eit samarbeide om friluftsområde frå Eigersund i sør til Fensfjorden i nord. Vidare er det grunn til å peike på at både Helse Fonna og Høgskolen Stord-Haugesund har einingar og yter tenester i begge fylka. Det vil vere naturleg at Hordaland fylkeskommune og Rogaland fylkeskommune koordinerer seg imellom samarbeidet med særskilt Helse Fonna, og også eventuelt med Høgskolen Stord Haugesund der dette kan vere aktuelt. Fylkesrådmannen meiner det også vil vere naturleg å vurdere samarbeide om andre tiltak også, og då særleg i grenseområda mellom fylka. 24