Selskapets anleggs- og områdekonsesjoner i Troms og Finnmark fylker gjelder til , og omsetningskonsesjonen til

Transkript

1 ÅRSRAPP0RT 2002

2 I N N H O L D Innledning 3 Eierforhold 4 Generalforsamling 4 Styre 4 Administrasjon 4 Organisasjonsplan 5 Utvalg og medlemskap 6 Kommentarer til årets drift 7 Økonomi 8 Kvalitetsjusterte inntektsrammer (KILE) 10 Styre og generalforsamling 10 Forurensing og miljøtiltak 11 Personale og miljø 11 Utsikter for kommende år 12 Resultatregnskap 14 Balanse 15 Kontantstrømanalyse 16 KILE/ILE beregning for Regnskapsprinsipper 18 Noter 19 Revisors beretning

3 STYRETS RAPPORT Innledning Nord Troms Kraftlag AS ble stiftet etter overenskomst mellom Troms fylke og kommunene Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy. Bergsfjord kraftlag A/L ble sammenslått med Nord Troms Kraftlag AS Fra ble kommunene Kautokeino, Kvænangen og Loppa medeiere i selskapet. Kautokeino Kraftlag A/L ble tilsluttet Nord Troms Kraftlag AS Selskapets anleggs- og områdekonsesjoner i Troms og Finnmark fylker gjelder til , og omsetningskonsesjonen til Fra styret og ledelsen sin strategikonferanse på M/S Trollfjord høsten 2002.

4 EIERFORHOLD, GENERALFORSAMLING, STYRE OG ADMINISTRASJON Eierforhold Nord Troms Kraftlag AS er et aksjeselskap. Forretningskontoret er i Nordreisa kommune. Aksjekapitalen er på kr ,- fordelt på 60 aksjer à kr ,-. Selskapet er 100 % offentlig eid (fylkeskommune/kommuner). Aksjenes fordeling framgår av egen note til regnskapet. Generalforsamling Kraftlagets høyeste myndighet er generalforsamlingen. Den består av en representant fra Troms fylkeskommune og en representant fra hver av eierkommunene. Disse er: Medlem: Varamedlem: Fra Troms fylkeskommune Fylkesordfører Fylkesvaraordfører " Kautokeino kommune Ordfører Varaordfører " Kvænangen kommune Ordfører Varaordfører " Kåfjord kommune Ordfører Varaordfører " Loppa kommune Marie Pedersen Annfrid Slettvoll " Nordreisa kommune Ordfører Varaordfører " Skjervøy kommune Ordfører Varaordfører Styre Kraftlagets styre har følgende sammensetning: Medlem: Varamedlem: Fra Troms fylkeskommune Helge Guttormsen Hermod Larsen " Kautokeino kommune Johan Daniel Hætta Brita Carina Hætta " Kvænangen kommune Walter Karlsen nestleder Valter Olsen " Kåfjord kommune Svein Pedersen Asbjørn Solberg Loppa kommune Torleif Gamst Helge Hansen " Nordreisa kommune Erna Ag Laila Bjerke " Skjervøy kommune Halvar Solheim leder Jon Ole Andreassen " ansattevalgt Per Sverre Moen Steinar Østgård ansattevalgt John Inge Jensen Helge N. Nilsen Administrasjon Kraftlaget har hovedkontor i Sørkjosen, og avdelingskontor på Skjervøy og i Kautokeino. Administrerende direktør er Erling S. Martinsen.

5 ORGANISASJONSPLAN Generalforsamling Revisjon Styre Adm. direktør Administrasjon Marked Drift Nett

6 UTVALG OG MEDLEMSSKAP Arbeidsmiljøutvalg Arbeidsmiljøutvalgets sammensetning pr : Medlemmer: Erling S. Martinsen Jørn Terje Josefsen Asmund Eliassen Knut Are Isaksen Varamedlemmer: Jan Løvlund Arild Johnsen Medlemskap Kraftlaget er medlem av Kommunenes Sentralforbund (KS) og Forum for Strategisk nettutvikling (FSN).

7 KOMMENTARER OG ØKONOMI Kommentarer til årets drift Kraftomsetningen inklusiv engroslevering og tap var i 2002 på 231,4 GWh som er ca. 2,4 % lavere enn i Produksjon i egne kraftverk var i 2002 på 52,7 GWh som er 8,0 % mer enn normal produksjon, og dette er det høyeste nivået som er registrert. Hovedårsaken til økningen er gunstige forhold under vårflommen som medførte mindre vanntap enn normalt. I Kildal kraftstasjon ble det i løpet av året gjennomført utskifting av kontroll- og høyspentanlegget samt montert ny regulator. Det har ikke vært driftstanser av betydning i kraftstasjonene i løpet av I desember fikk vi havari på krafttransformatoren i Hamneidet trafostasjon. Ved hjelp av omkoblinger i nettet unngikk vi at havariet medførte omfattende avbrudd for kundene mens transformatoren var til reparasjon. Både hovednettet og fordelingsnettet fungerte godt i Innsatsen med å forbedre både 22 kv og 66 kv nettet fortsetter og har høy prioritet. Utbygging i nye boligfelt og til eventuelle enkeltkunder utføres i takt med behovet. Av større feil kan nevnes havari på bryteranlegg i Langfjord trafo, hvor skaden beløp seg til ca. 0,5 mill kroner. I 2002 hadde NTK en netto tilgang på 27 nye kunder. Ved årsskiftet hadde NTK nettkunder, som fordeler seg med 82,6 % husholdningskunder og 17,4 % næringskunder. Tilsynsarbeidet har i 2002 vært utført som planlagt etter myndighetenes krav. Det er brukt ca. 1,5 årsverk til rent tilsynsarbeide. Dessuten har vi bistått politiet med granskning av branner, kontroll med el.anlegg, internkontroll hos bedrifter og foretatt markedskontroll hos bedrifter som omsetter el.utstyr. Enøkinnsatsen i 2002 har stort sett vært drevet i regi av Enøk Nord AS(Nord Troms Kraftlag AS er deleier i Enøk Nord AS). Konkret har selskapet vært med på å sluttføre arbeidet med rådgivernettverk for kommunene Skjervøy, Kåfjord og Nordreisa. Etter at det statlige enøkorganet ENOVA ble opprettet, har vi imidlertid tonet ned enøkinformasjonen mot våre kunder da slik informasjon ikke lenger er et krav som nettselskapene skal utføre. Det ble også i 2002 kjøpt inn informasjonskalendere som ble distribuert til alle kundene våre. På denne måten dekker vi en del av opplysningsplikten vi er pålagt om elsikkerhet, tariffopplysninger, avlesninger m.v. NTK har ellers gitt informasjon om elsikkerhet og enøk til elever i 9. klasse i grunnskolen.

8 Fra befaring ny 66 kv linje Alta kraftverk Kautokeino (Virdnejavri).

9 Fra befaring til Luostejok Kraftlag i forbindelse med utbygging av toveiskommunikasjon.

10 Økonomi Regnskapet for 2002 er avlagt i henhold til aksjelovens og regnskapslovens bestemmelser. Regnskapet er gjort opp med forutsetninger om fortsatt drift. Det viser et årsresultat på 19,317 mill kroner(overskudd etter skatt). Styrets forslag til disponering av årsresultat fremkommer i note 14 til resultatregnskapet. Regnskapet er gjort opp på grunnlag av inntektsramme for 2002 som er godkjent av NVE. Samlede godkjente nettkostnader fremkommer av note 2: Mer-/mindreinntekt. Driftsresultat for alle virksomheter ble noe høyere enn budsjett. Årsaken er i hovedsak høy produksjonsinntekt (1,5 mill kroner mer enn budsjettert) og oppjustering av inntektsrammene for forrige reguleringsperiode (ca. 4,9 mill kroner) for faktisk levert energi i perioden. Imidlertid drar høyere driftskostnader (pensjonskostnader, avskrivninger og andre driftskostnader) driftsresultatet ned. Driftsinntektene utgjorde 71,7 mill kroner. Budsjetterte driftsinntekter var på 66,0 mill kroner. Avkastning på monopolvirksomheten ble for de respektive nett (regionalnett/distribusjonsnett) 9,5 % i Dette er vesentlig bedre enn regnskap 2001 og skyldes i hovedsak oppjustering av inntektsrammene for forrige reguleringsperiode. Budsjettert avkastning var på 7,6 %. Finansinntekter (renteinntekter, verdijustering av aksjer/obligasjoner og aksjeutbytte) bidrar fortsatt i betydelig grad til årsresultatet. Finansforvaltningen har i 2002 blitt ivaretatt av First securities ASA (Sparebanken Nord Norge) og Fokus Bank. År 2002 var generelt svært dårlig for aksjemarkedet, og vi har måttet foreta negativ verdijustering for denne del av finans. Dessuten falt rentene noe, mens plasseringer i obligasjoner ga en mergevinst. Samlet sett ble finansavkastningen ca. 0,5 mill under budsjett. Noe av reduksjonen skyldes også relativt høyt forbruk av likviditetsbeholdning i Aksjeutbytte (Kvænangen Kraftverk og Ishavskraft) utgjorde vel 0,6 mill kroner mer enn budsjett. Samlede driftskostnader er 5,4 mill kroner høyere enn foregående år og skyldes følgende forhold: Økte personalkostnader (i hovedsak til pensjon, lønnsoppgjøret og vaktgodtgjørelse) - 2,4 mill kroner Økte avskrivninger - 0,8 mill kroner Erstatningssak reindriften (Kildal kraftv.) - 1,3 mill kroner Havari Langfjord trafo - 0,5 mill kroner Annet (AUS, forsikringer, vedlikehold m.v.) - 0,6 mill kroner

11 Tar vi hensyn til ekstra pensjonskostnader (G-regulering) med ca. 1,1 mill kroner og et relativt sett dyrere lønnsoppgjør enn normalt, har personalkostnadene en akseptabel utvikling. Høy investeringstakt over flere år har gitt høyere avskrivninger enn forutsatt, mens andre driftskostnader har blitt unormalt høyt i 2002, jfr. spesifikasjon foran. Tap på fordringer utgjorde 169 tusen kroner og er omtrent som forventet, men 200 tusen kroner mindre enn foregående år. Likviditeten i selskapet er god, med positiv endring av likviditetsbeholdningen. Det vises i den forbindelse til kontantstrømanalysen. Investeringene avviker i forhold til budsjett med 0,6 mill kroner i samlet økte kostnader. Ombygging av dam i Bergsfjord er under arbeid og det er medgått ca. 0,7 mill kroner av budsjettert 3,0 mill kroner. Skifte av effektbrytere og kontrollanlegg i Kildalen kraftverk er fullført med kostnader i 2002 på 5,3 mill kroner. Videre ble prosjektering av Cabardasjokka kraftstasjon gjennomført i 2002 med kostnader på ca. 1,9 mill kroner. Det var ikke regnet med vesentlige kostnader til dette prosjektet i Samlet investeringer i produksjonsanlegg utgjorde dermed ca. 0,3 mill kroner mer enn budsjett, men er innenfor planlagte oppgaver for selskapet. Prosjekteringsarbeidet med ny linje til Kautokeino pågår som forutsatt og det er brukt ca. 450 tusen kroner til tiltaket (budsjett 300 tusen kroner). Investeringer i fordelingsnettet beløper seg til ca. 5,0 mill kroner. Investeringer som ikke var med i budsjett eller er etterslep fra tidligere år (nytt økonomisystem, ombygging m/utstyr av adm.bygg, fullføring av hytte Lauksundskaret) utgjør ca. 1,0 mill kroner. Ny PC-låneordning for ansatte utgjør ca. 0,7 mill kroner (denne ordningen følger myndighetenes krav når det gjelder leie, skattefritak og lignende). Det er brukt ca. 1,2 mill kroner til bredbåndutbygging i 2002 (budsjett 1,5 mill kroner). Investeringene er dekket ved bruk av egne midler og anleggsbidrag. Nord Troms Kraftlag AS er fortsatt å regne som et meget solid selskap med en stor egenkapitalandel. Det vises til nøkkeltall for selskapet.

12 Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi (KILE) NVE har fra innført regler v/forskrift som innebærer at nettselskapenes inntekter gjøres avhengig av leveringspåliteligheten i nettet. Det forutsettes at dette skal bidra til at kraft overføres til riktig leveringskvalitet og pris, og at nettet utbygges på en sikker og samfunnsmessig rasjonell måte. Den nye ordningen skal gi nettselskapene økonomiske insentiver til å foreta riktige avveininger mellom egen kostnadseffektivitet og kundenes avbruddskostnader sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Nord Troms Kraftlag AS har ikke tatt inn KILEbeløpet/avbruddskostnadene i resultatregnskapet for 2001 og 2002, men rapporterer status for ordningen ved særskilt beregning som følger regnskapet/årsrapporten. Dessuten rapporteres dette i særskilt note til NVE. Også 2002 var et svært gunstig år for Nord Troms Kraftlag AS med hensyn til avbrudd (ILE). Avbruddskostnadene tilsvarte ca. 43,0 % av KILE-rammen som var på 6,007 mill kroner. Akkumulert mindreinntekt utgjør pr ca. 6,8 mill kroner. STYRE, GENERALFORSAMLING, MILJØ OG FRAMTIDSUTSIKTER Styre og generalforsamling Styret har i 2002 avholdt 6 møter og behandlet 60 saker. Blant de viktigste har vært: Årsrapport og regnskap for 2001 Utbytte til aksjonærene Kautokeino-prosjektet (ny linje til Kautokeino) Kildalen kraftverk modernisering av apparat-/kontrollanlegg Cabardasjokka utbygging/modernisering Vindkraft orientering/drøfting Toveiskommunikasjon (TVK) Bredbåndkommunikasjon Strategier for NTK Organisasjonsplan for NTK Internkontroll for NTK rapport Medlemstilknytninger for NTK Langtidsbudsjett Budsjett 2003 Nettariffer Forskrifter for anleggsbidrag og tilknytningsgebyr Standard avtale for nettleie og vilkår for tilknytning Økonomisk rapportering (kvartalsvis) halvårsregnskap Lønnsoppgjør 2002 lønnspolitikk/bonusordning

13 Kapitalforvaltning - evaluering Gjennomgang av forsikringer Fusjon Enøk Nord AS og Norsec AS Valg av styreleder/nestleder for 2 år Årsplan for styrets arbeid Generalforsamlingen ble avholdt den 18. juni på kraftlagets kontor i Sørkjosen og den behandlet 6 saker hvorav de viktigste er: Årsrapport og regnskap for 2001 Godtgjørelse til revisor Fastsettelse av styrehonorarer Valg av vararepresentant for de ansatte til styret Forurensning og miljøtiltak NTKs aktiviteter er i prinsippet miljøvennlig og de forurenser ikke det ytre miljøet. Bruk av elektrokjeler til fyring i yrkesog driftsbygg virker også dempende på bruk av forurensende energibærere. Kraftforbruket til elektrokjeler var i 2002 på vel 5,0 % av energiomsetningen inkl. tap. Gjennom Enøk-tjenesten gir NTK informasjon og råd om Enøk-tiltak som forhåpentligvis også kan redusere det totale energiforbruk. Personale og miljø Tilgang 2002: 1 Økonomi-/personalmedarbeider - Sørkjosen 1 IT-ingeniør Sørkjosen 1 Planingeniør - Sørkjosen 1 Elkraft-ingeniør Sørkjosen 3 Montører Sørkjosen 2 Lærlinger - Sørkjosen Avgang 2002: 1 avdelingsingeniør Sørkjosen 1,5 Montører Sørkjosen 2 Lærlinger - Sørkjosen Antall ansatte pr : Heltid: 46 Deltid: 8 Lærlinger: 3 Årsverk: 48,5 Gjennomsnittlig antall årsverk i 2002: 48,5 Arbeidsmiljøutvalget har i 2002 hatt 3 møter og behandlet 26 saker. Kraftlaget er medlem av Nord Troms Bedriftshelsetjeneste og Kautokeino Bedriftshelsetjeneste. Bedriftshelsetjenestens målsetting er i hovedsak å drive forebyggende arbeid og helsekontroll.

14 Bedriften har egen person (koordinator) som forestår det løpende arbeid med internkontrollen (HMS) herunder nødvendig revisjon av hovedbok, metodehåndbok og lokale håndbøker i samarbeid med de enkelte seksjoner. Vernetjenesten fungerer tilfredsstillende. Arbeidsmiljøet i selskapet betegnes som godt. Styret takker alle ansatte for et godt og verdifullt arbeid i NTK har svært dyktige fagarbeidere og ansatte for øvrig, som også kan være gode ambassadører for bedriften i rekrutteringsarbeidet. Her fra messe ved Nordreisa videregående skole. Utsikter for kommende år NTKs virksomhetsområder i kommende år blir primært nettdrift og kraftproduksjon. NVE har bestemt at nettleien for perioden skal beregnes ut fra en inntektsramme som de fastsetter. For denne perioden forutsetter NVE at nettselskapene skal effektivisere sin drift med generelt 7,5 % og reduserer inntektsrammen tilsvarende. Hertil kommer individuelle effektivitetskrav overfor selskaper som ikke er effektive nok.

15 For 2002 er det generelle effektivitetskravet satt til 1,5 % og inntektsrammen redusert i forhold til dette. Nord Troms Kraftlag AS er 100 % effektiv når det gjelder distribusjonsnett og 92 % effektiv når det gjelder regionalnett. Dette gir en gjennomsnittlig effektivitet på 97,2 %, og blir dermed omfattet av individuelt effektivitetskrav på 0,2668 %. Selv om Nord Troms Kraftlag AS regnes som et relativt effektivt selskap med en hensiktsmessig personellsammensetning, må en fortsatt ha høy fokus på at selskapet har en tilfredsstillende avkastning på monopolvirksomheten slik at dette sikrer nødvendig rehabilitering av nettkapitalen. De største enkeltprosjekter i 2003 er utbygging av Cabardasjokka kraftstasjon, fullføring av arbeid med dam i Bergsfjord, oppstart av investeringer i toveiskommunikasjon (TVK). Hertil kommer betydelige investeringer i regionalnett og distribusjonsnett, samt at det investeres regelmessig i transportmidler og bredbånd. Forprosjektering av ny 66 kv linje til Kautokeino fortsetter i Planlagte investeringer i 2003 skal finansieres med egne midler og utgjør 29,854 mill. kroner. Flere store investeringer er aktuelle i de kommende år for å sikre og opprettholde en trygg og god strømforsyning. Styret har vedtatt å søke konsesjon på ny 66 kv linje fra Alta kraftverk til Kautokeino. Man forventer at NVE vil gi konsesjon i løpet av 2003 og at byggeperioden vil bli Dette er et prosjekt med total kostnadsramme på ca. 70,0 mill. kroner. Sørkjosen, 13. mai Halvar Solheim Walter Karlsen Johan Daniel Hætta styreleder nestleder Erna Ag Svein Pedersen Torleif Gamst Helge Guttormsen Per Sverre Moen John Inge Jensen Erling S. Martinsen adm. direktør

16 RESULTATREGNSKAP 1000 kr Note nr DRIFTSINNTEKTER Kraftsalg Overføringsinntekter Mer(-)-/mindreinntekt (+) Andre inntekter SUM INNTEKTER DRIFTSKOSTNADER Endring i beholdning av egentilvirkede anleggsmidler Kraftkjøp Kjøp av overføringstjenester Annet varekjøp Personalkostnader Avskrivninger på varige driftsmidler Annen driftskostnad Tap på fordringer SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Renteinntekter Realisert tap på aksjer Annen finansinntekt Finanskostnader NETTO FINANSPOSTER ,0 ORDINÆRT RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad på ordinært resultat ORDINÆRT RESULTAT ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER Avsatt til utbytte Overføringer annen egenkapital SUM OVERFØRINGER

17 BALANSE kr Note nr 31/ / EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 3, Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm. 3, Sum anleggsmidler Langsiktige fordringer Investeringer i tilknyttet selskap Lån til tilknyttet selskap Aksjer Langsiktige fordringer Sum langsiktige fordringer Omløpsmidler Varelager Kundefordringer Mindreinntekt Andre fordringer Aksjer, obligasjoner Bankinnskudd, kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Langsiktig gjeld Pantelån Sum langsiktig gjeld 31 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Betalbar skatt Utbytte Merinntekt nettvirksomhet Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

18 Kontantstrømanalyse 1000 kr Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Årsresultat Ordinære avskrivninger Gevinst ved salg av anleggsmiddel /- Endring i varelager /- Endring i kundefordringer /- Endring i leverandørgjeld /- Endring i langsiktig fordring /- Endring i aksjer/aksjefond /- Endring i skattetrekk m.v /- Endring i betalbar skatt /- Endring i andre poster /- Mer-/mindreinntekt A = Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter - Investert i varige driftsmidler Aksjer Innbetaling ved salg av varig driftsmiddel B = Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter - Avdrag på gjeld Utbytte til eierne Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring av likvider gjennom året Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning

19 Beregning av kilekostnad for 2002 og mer-/mindreinntekt knyttet til denne. Feil Kr./KWh ILE MWh KILE Husholdning og jordbruk Varslet 3,00 26,02 78 Husholdning og jordbruk Ikke varslet 4,00 52, Industri, handel, tjenesteyting Varslet 35,00 23, Industri, handel, tjenesteyting Ikke varslet 50,00 29, Sum kilekostnad for året 131, Ramme fra NVE basert på feil i perioden Mer (-)/mindreinntekt (+) for året Inngående saldo for Kile pr i hht årsregnskap Korreksjon for mer-/mindreinntekt for Saldo Kile pr Mer-/mindreinntekt er ikke hensyntatt i resultatregnskapet for 2002.

20 REGNSKAPSPRINSIPPER Generelt Selskapet avlegger regnskap etter regnskapsloven og god regnskapsskikk og i samsvar med forskrifter om regnskapsføring vedrørende energi og kraftforsyning. Aksjer i andre selskap Selskapet har ikke datterselskap. Aksjer i tilknyttede selskap er balanseført etter kostmetoden. Det er ikke utarbeidet konsernregnskap. Markedsbaserte aksjer som handles som en portefølje er balanseført til det laveste av kostpris og virkelig verdi for porteføljen samlet. Skatter Skatter på alminnelig inntekt beregnes til 28 %. Selskapet har netto grunnlag for utsatt skattefordel, men utsatt skattefordel er ikke oppført i balansen da de midlertidige forskjellene som grunnlaget refererer seg til forventes å reversere langt frem i tid. Utsatt skattefordel knyttet til negativ grunnrenteinntekt er heller ikke tatt opp i selskapets balanse. Naturressursskatt fastsettes på bakgrunn av produksjonen i kraftverkene de siste 7 år og kan kreves til reduksjon i skatt på alminnelig inntekt. Pensjonsforpliktelser Selskapet har pensjonsforpliktelser som er sikret gjennom forsikringsselskap og usikrede forpliktelser som dekkes over selskapets drift. De sikrede forpliktelsene er ikke balanseført. De usikrede forpliktelsene er estimert til nåverdi og opptatt i selskapets balanse. Omløpsmidler/anleggsmidler Kundefordringer er oppført til pålydende uten fradrag for påregnelige tap da tap på fordringer utgiftsføres fortløpende. Andre omløpsmidler er oppført til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmiddelets levetid. Direkte vedlikehold kostnadsføres fortløpende, mens påkostninger tillegges kostpris og avskrives. Det er ikke foretatt avsetninger for utsatt/fremtidig vedlikehold. Varebeholdning Varebeholdning gjelder reservedeler og driftsmateriell for investeringer og drift og er balanseført til anskaffelseskost. Oppmagisinert vannbeholdning er ikke opptatt i balansen.

21 NOTER TIL REGNSKAPET Note 1: Regnskap fordelt på virksomheter 1000 kr Produksjon Regional- nett Distribusjon Øvrig ENØK Felles virks. Interne trans. Inntekter Kraftsalg Overføringsinntekter Korreksjon mer-/mindreinntekt Tilbakeføring mer-/mindreinntekt Mer-(-)/mindreinntekt (+) Andre inntekter Sum inntekter Kraftkjøp m.v. Kraftkjøp 0 0 Nettap, eget nett Nett-tj. overliggende nett Varekjøp, annet Sum varekjøp Bruttoavanse Driftskostnader Personalkostnader Aktivert lønn Andre driftskostnader Avskrivninger Tap på fordringer Felleskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Totalt

22 Note 2: Mer-/mindreinntekt NVE regulerer everkene sine inntekter. For 2002 skal inntekten for eget nett ikke overstige 50,740 mill kr. I 2002 er merinntekten og renter pr tilbakeført. I tillegg er foretatt korreksjoner i hht krav fra NVE. Avkastningen for 2002 ble 15,1 mill kr (9,5%). Avkastningen for 2001 var 6,7 mill kr (4,2%). Regnskapet for 2002 viser en mindreinntekt på 4,26 mill kr som er inntektsført. Beregning av mer-/mindreinntekt [1000 kr] Akkumulert mer-/mindreinntekt [1000 kr] Sum nettleieinntekt ,076 Inngående verdi på merinntekt 1 883,824 Nettleie produksjon 124,000 Korreksjon regnskap ,000 Andre inntekter 255,216 Korreksjon for adm kostnader -234,892 Sum faktisk nettleieinntekt ,292 Korreksjon for faktisk levert energi ,000 Fastsatt initiell inntekt i eget nett (-) ,000 Ny inngående saldo 2002 (mindreinntekt) ,068 ENØK-ramme -630,003 Tilbakef. av merinntekt i ,068 Eiendomsskatter -353,943 Mer- (+)/mindreinntekt (-) i ,858 Tbk. mer-/mindreinntekt ,068 Utg. verdi for mer-(+)/mindreinntekt(-) ,858 Tbk. renter merinntekt 105,836 Inngående verdi på renter merinntekt 106,531 Kostnader ved overliggende nett (-) ,972 Korreksjon merinntekt i NVE-rapport ,469 "Godkjente" kostnader ,150 Korreksjon for endring hos NVE (adm kostnader) -7,164 Årets mer-(+)/mindreinntekt (-) ,858 Ny inng. verdi på renter merinntekt (+) 105,836 Avkastningsgrunnlag/avkastning [1000 kr] Gj.snitt Driftsmidler - regionalnett Andel fellesanlegg Sum anlegg Netto arbeidskapital Tilbakeføring av renter i året -105,836 Årets renter mer-(-)/mindreinntekt (+) -234,120 Utg. verdi renter for mer-/mindreinntekt -234,120 Avkastning [abs. tall] Avkastning [%] Sum avkastningsgrunnlag- regnett ,53 % Driftsmidler - distribusjon Kundespesifikke anlegg Felles anl. midler Sum anlegg Netto arbeidskapital Sum avkastningsgrunnlag-. distr ,53 % Sum avkastningsgrunnlag ,53 %

23 Note 3: Anleggsmidler, tilgang, avgang, avskrivninger [1000 kr] Transportmidler Inventar EDB Fjerstyring Kraftproduksjon Regionalnett Distribusjonsnett Tariffapparater Bredbånd Bygg Sum Ansk.kost Tilgang i året Avgang i året Anskaffelseskost pr Akk. tilskudd pr Årets tilskudd Akk. tilskudd pr Akk. av- og nedskrivn. pr Årets ordinære avskrivninger Avgang akk. av- og nedskrivn Akk. av og nedskrivn. pr Bokført verdi pr Bokført verdi pr Avskrivningsprosenter 13 % 33 % 1,3%-4% 0,33 3-4% 7 % 6,6% - 33% 4 % Note 4: Investeringer og salg av anleggsmidler siste 5 år Investeringer Transportmidler Inventar EDB Fjerstyring Kraftproduksjon Regionalnett Distribusjonsnett Tariffapparater Bredbånd Bygg Sum Sum

24 Note 5 : Pensjonsforpliktelser Selskapets pensjonsansvar/forsikringsansvar for de ansatte er dekket i Kommunal Landspensjonskasse (KLP-forsikring). I KLP-forsikring er det etablert forsikringsfond som fullt ut dekker disse forpliktelsene inkl. AFP. Selskapet har dessuten pensjonsordning for de ansatte om pensjonsgaranti på 80 % av lønn for perioden (65) år. Forpliktelsen dekkes ikke inn av forsikret ordning gjennom KLP. Pensjonsforpliktelsene er beregnet pr ut fra snittalder og snittopptjeningsperiode for de ansatte. Pensjonsforpliktelsen er dessuten aktuar-beregnet og korrigert for faktiske og forventete forutsetninger som ajourføres årlig Kontantverdi pensjonsforpliktelse (netto pensjonsgjeld) Kr ,- Kr ,- Note 6 : Spesifikasjon av andre inntekter Arbeid for andre/salg materiell Kr ,- Kr ,- Refusjoner/anleggsbidrag , ,- Leieinntekter , ,- Vedlikehold veilys , ,- Diverse poster , ,- Sum Kr ,- Kr ,- Note 7 : Kundefordringer Kundefordringer er oppført til antatt virkelig verdi. Konstaterte tap på fordringer er i 2002 avskrevet regnskapsmessig med kr ,-. Regnskapsmessige tap søkes innfordret ved inkasso og på annen realistisk måte. Note 8 : Ansatte, godtgjøringer, lån til ansatte Selskapet har f.t. 54 ansatte, tilsvarende 48,5 årsverk. Hertil kommer 3 årsverk for lærlinger. Gjennomsnittlig antall årsverk i 2002 var 48,5. Personellsituasjonen betraktes som stabil. Sykefraværet var i 2002 på 6,45 %, og er noe høyere enn foregående år. Det meste av sykefraværet er langtids-sykefravær. Selskapet hadde et større arbeidsuhell i 2002 (Sikkajokk kraftverk) med personskade. Personskaden førte ikke til langtids-sykefravær. Ansatte har ikke lån av selskapet.

25 Personalkostnader: Lønn (inkl. aktivert lønn) og vaktgodtgjøringer Kr ,- Kr ,- Arbeidsgiveravgift , ,- Pensjon , ,- Pensjonspremier , ,- Andre personalkostnader/personalforsikringer , ,- - Refunderte sykepenger og lærlingetilskudd , ,- Sum Kr ,- Kr ,- Godtgjøringer: Lønn administrerende direktør Kr ,- Kr ,- Styre og generalforsamling , ,- Godtgjørelse til revisor , ,- Sum Kr ,- Kr ,- Note 9 : Kortsiktige plasseringer Aktiv forvaltning Spareb. N.N.,Fondsavdelingen: Pengemarked/obligasjoner Kr ,- Kr ,- Aksjer/aksjefond , ,- Aktiv forvaltning Fokus Bank: Pengemarked/obligasjoner , ,- Internasjonale aksjefond , ,- Sum: Kr ,- Kr ,- Verdijustering aksjeportefølje/a.fond/obligasj. - Kr ,- - Kr ,- Note 10 : Langsiktige plasseringer Fondspartner ansvarlig lån til Spareb. Nord Norge Kr ,- Kr ,- BMB-innskudd i Sparebanken Nord Norge , ,- Ansvarlig lån til Tangen AS , ,- Lån Troms Fagprøvesenter , ,- Sum Kr ,- Kr ,-

26 Note 11 : Pantelån Langsiktig gjeld (pantelån) har vært sikret med pant i selskapets varige driftsmidler (kraftverk, fordelingsnett og bygninger). Pr har ikke selskapet pantelån. Note 12 : Investeringer (aksjer m.v.) i andre selskaper Selskapets aksjer og andeler vurderes etter kostmetoden og fordeler seg slik: Selskap/foretak Eierandel Anskaffelseskost Bokført verdi Ishavskraft AS 14,4 % Kr ,- Kr ,- Kvænangen Kraftverk AS 11,2 % 0,- 0,- Tangen AS 7,8 % , ,- Nefo Fender Forsikring AS 0,4 % , ,- Norinvest AS 33,3 % , ,- Andre , ,- Sum Kr ,- Kr ,- Aksjene i Norinvest AS er under overdragelse til Alta Kraftlag AL. Selskapet er ellers medeier i Enøk Nord AS med en aksjekapital på kr ,- (8 %). Dette beløpet er ikke med i balansen til Nord Troms Kraftlag AS. Det er for øvrig ingen andre endringer i selskapets eierandeler i andre selskaper/foretak.

27 Note 13 : Skatter Spesifikasjon av årets skattegrunnlag: Resultat før skattekostnad Permanente og andre forskjeller Endring i midlertidige forskjeller Alminnelig inntekt Spesifikasjon av årets skattekostnad: 28 % skatt av alminnelig inntekt Godtgjørelse av aksjeutbytte Beregnet naturressursskatt Avregnet mot fellesskatt Beregnet skatt av grunnrenteinntekt 0 0 Årets skattekostnad Utsatt skatt: Midlertidige forskjeller som påvirker betalbar skatt: Endring Utestående fordringer Varebeholdning Driftsmidler Pensjonsforpliktelser Andre forskjeller Sum Aksjer og andre verdipapirer Grunnlag utsatt skattefordel Ikke bokført utsatt skattefordel Negativ grunnrenteinntekt til fremføring

28 Note: 14 Årsresultatet framkommer slik: Kraftomsetning Produksjon Regionalnett Distribusjonsnett Øvrig Driftsresultat Utbytte fra selskap Salg av anleggsaksjer Andre finansinntekter (netto) Økt inntektsramme Skattekostnad Årsresultat Disponering av resultat Utbytte til eiere Egenkapital

29 Note 15 : Eierforhold Aksjekapitalen i Nord Troms Kraftlag AS er på kr ,- og er fordelt på 60 aksjer à kr ,-. Aksjene er fordelt slik: Troms fylkeskommune 10 aksjer à kr ,- Kr ,- Kautokeino kommune 10 aksjer à , ,- Kåfjord kommune 10 aksjer à , ,- Nordreisa kommune 10 aksjer à , ,- Skjervøy kommune 10 aksjer à , ,- Kvænangen kommune 5 aksjer à , ,- Loppa kommune 5 aksjer à , ,- Totalt 60 aksjer à kr ,- Kr ,-

30 Nord Troms Kraftlag AS - nøkkeltall Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Resultat etter skatt Totalkapital Egenkapital Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Rentabilitet Brutto fortjenestemargin 34,5 % 32,8 % 43,4 % 32,8 % 35,1 % Kapitalens omløpshastighet 0,27 0,22 0,20 0,21 0,24 Totalkapitalrentabilitet 9,5 % 7,2 % 8,7 % 7,1 % 8,6 % Egenkapitalrentabilitet 8,4 % 6,0 % 7,0 % 5,7 % 7,4 % Soliditet Egenkapitalprosent 91,9 % 90,3 % 86,6 % 89,0 % 88,4 % Likviditet Likviditetsgrad 1 4,51 3,33 2,76 3,27 3,20 Kommentarer: Nettverdi oppskrevet med kr 53,876 mill. i 1998 Dette medførte en ekstraordinær mindreinntekt på kr 6,682 mill. i 1998 Gevinst ved salg av aksjer inklusiv i resultat 2000 med kr 11,094 mill.

31 Samfunnsregnskap og verdiskapning 2002 Nord Troms Kraftlag AS viser her gjennom en forenklet framstilling hvordan verdiene som skapes i selskapet har betydning for lokalsamfunnene i vårt område. Selskapets innsats gjennom arbeidskraft, kapital, kunnskap og teknologi er fordelt på de ulike interessegruppene som har bidratt. De ansatte får sin andel av verdiskapningen gjennom lønn og sosiale ytelser. Eierne får sin del gjennom utbytte. Stat og kommuner får sin del gjennom skatter og avgifter. Verdiskapning (1000 kr) Totale driftsinntekter Forbruk av varer og tjenester 1) =Brutto verdiskapning Ordinære avskrivninger =Netto verdiskapning Finansinntekter (netto) =Totale verdier til fordeling Fordeling av verdiskapning (1000 kr) Ansatte Brutto lønn og sosiale ytelser (inkl. fordelt lønn til investeringer) 2) Stat og kommuner Skatter og avgifter, herunder eiendomsskatt på kr , Eierne (kommuner/fylkeskommune) Utbytte Bedriften Resultat til egenkapital og ny verdiskapning Fordelte verdier ) Forbruk av varer og tjenester representerer en betydelig del lokale innkjøp og ytelser. Beløpet inkluderer også sponsing og støtte til lokale tiltak. 2) Beregner vi en gjennomsnittlig skatt fra de ansatte på 30 % utgjør dette 6,1 mill kroner. Selskapets investeringer i kraftanlegg, linjer m.v. i området utgjorde i ,8 mill kroner.

32 Fra Bergsfjord