KAPASITETSRAPPORTEN 2006 I!\ Jernbaneverket. j,; I ~.;. ~ I ' tt~, 1' 1 (.' < f ' \ \~".' "

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KAPASITETSRAPPORTEN 2006 I!\ Jernbaneverket. j,; I ~.;. ~ I ' tt~, 1' 1 (.' < f ' \ \~".' ""

Transkript

1 , q JBV Bor it aoa KAPASTETSRAPPORTEN 2006 l c. '.J. ':1' ',1.1 1,W,.,:Q... n,llt..... L> f) '" <... 1f ; 1''''' 1 ::v :i(t'..,u. Ua-,.... _... p... r.t... ",'4"'))t.Jf' fio l i....."...,.1t!;. J «.-:r...::.;w a_ rr!.<"t;ll,",...', ;a. ' r -<... ".,t..".. l".... "O/U,.. u,'h'j!\ ''''); t"1l....m \.å.'( ra "'...,;J,,;,-". -nø;.. ""'"!"!."....,..,.. tj j A.. f,,_ N "'.;lf!j'''' l LA)-... j:..,.. W"r.fJt. -f t»jttwrwl9=. " Jernbaneverket CLt.: tp. 15,"1.. 4" '-"* l W.., '.'..._ne.. lr::..:.,,).,: J';;.thCt!t ti!.-, :.al1:..j!il'" h"', -..; " _.s....o... ur.s"'.l'..' ". juni 2006.,. tta D. (>4 (JN. o,'._ !l.. eg il?,< CJ) l U l S 1. 'i 1"" ho...:.i... rv.a iji.i-i,... 4 ""l li "'\"'l..,..:?.",, """)f:;'"9"" fj i. l'ti 't U"'. f,:,," r ' ''''''i!tj)''' U!'-a;'';. tly"""'..r. "0""" V't 'U' fl t6 i1 i rclt7 - 'A.ar.c..tC8Q"'t ', "., ;C 'lt.lc11k"""' f,!' f'"" l', S-:.' l "} ) 'l.... S.W.. ot.. eu... tj... v. ) 1r....,.!)."5 t'), rt'n',.,... t.... nøw...., """",." '1(&.""11..."... "'rtl,.., l("",," t,..,.mon''' l. v...;, lr.w "J (A't... f'...,.,... /1, '... 1'-l "'1nl9 'r 7'S: i"eq.=-jj JOCø F,,US KE "\ l,. \1 Jo O-' RAA ' 1.. ' '" t,:,""..;, fl l, j,;.;. tt, 1' 1 (.' /.: -/..;,: ',.. ' '., l"f' -r,l! ' t f ',7: ".,._. >.,... }.". til_:.;/.'. Æi 1'". _. - - _ - - ' < f ' \ \".' " 'r ""', : tl ' ' " ',:' 1, -, \, '. \,J, -,tl "tl \ 1 - j " \ ;.. ", Kapasitet og kapasitetsutnyttelse på Nordlandsbanens nordre del illustrert ved utdrag av grafisk rute (JBV -sak ) Side 1 av 79

2 Forord: Jernbaneverkets hovedprodukt er "infrastrukturkapasitet"; eller "plass på sporet som kan brukes til å kjøre tog". Hvert tertial sender Jernbaneverket en rapport til Samferdselsdepartementet. To av rapporteringsparameterne er hvilken kapasitet som tilbys på ulike deler av det statlige jernbanenettet samt hvordan denne kapasiteten utnyttes (KKo). Nærværende rapport inneholder blant annet deler av underlaget til denne delen av tertialrapporten, presentert grafisk og på en - håper vi - lett tilgjengelig måte. Vi har valgt å følge samme struktur som i Nasjonal Transportplan (St. meld. nr 24 ( ) og Jernbaneverkets handlingsprogram ( ) og relaterer derfor kapasiteten til 8 transportkorridorer. Kapasitetsrapporten utgis av M med bidrag fra U. Målsettingen er å oppdatere (nyutgi) rapporten en gang per år, fortrinnsvis i etterkant av det årlige hovedterminskiftet. Nærværende rapport illustrerer kapasitet og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk) i 3 situasjoner. tillegg vises kryssingssporlengder: 1. Dagens situasjon (år inneværende hovedtermin) 2. Situasjonen gitt implementering av Ms strategiske rutemodell (SRM-prosjektet 1 ). Her vises også den kapasitetsmessige effekten av de kapasitetsforbedrende tiltak som er nevnt i JBVs Handlingsprogram (for ) og som er nødvendige for å kunne kjøre tog iht. Ms strategiske rutemodell. 3. Stamnettsutredningens togproduksjon i 2040 relatert til infrastrukturkapasiteten i 2006 tillagt alle kapasitetsforbedrende tiltak nevnt i JBVs Handlingsprogram (for ). 4. Kryssingssporlengder i 2006 Ved å vise disse fire situasjonene i samme rapport viser vi ikke bare hvor vi er kapasitetsmessig, men også til en viss grad hvor Jernbaneverket kan gå for å bidra til "Mer på skinner". Første utgave av rapporten viser detaljer primært på en.keltsporede strekninger. Dobbeltsporstrekningene samt de gjenværende en.keltsporstrekningene vil bli tatt med i en senere utgave. Hvordan gjøre kapasitets rapporten bedre? Nærværende rapport er en førsteutgave; den vil bli supplert og forbedret i senere utgaver. Lesere som har forslag til forbedringer/suppleringer, spørsmål eller som har funnet feil eller mangler bes melde disse til MK ved Gaute Borgerud. God lesning! Oslo, MlSvein Horrisland l Se under "Definisjoner" for nærmere forklaring av SRM-prosjektet. Side 2 av 79

3 nnb oldsfortegn else Forord... 2 nfrastrukturkapasitet - Jernbaneverkets hovedprodukt... 6 nfrastrukturkapasitetens betydning for jernbanetransportens konkurranseevne... 6 Metode for kapasitetsberegninger på enkeltsporede jernbaner... 7 Beregningsformel... 7 Viktigste faktor... 7 Andre faktorer... 7 Kapasitet over døgnet... 7 Tilfeldige ruter versus systemruter... 8 V urdering av faktorene... 8 Metode for kapasitetsberegninger på dobbeltsporede jernbaner (fylles ut i senere utgave av rapporten)... 9 Definisjoner og begrepsforklaringer bestemmende stigning flaskehals infrastrukturkapasitet kapasitet kapasitetsanalyse kapasitetsforbedringsplan overbelastet infrastruktur prioriteringskriterier samtidig innkjør... l SRM-prosjektet... l SRM-prosjektets hypotese trafikkapasitet transportkapasitet Lasteprofil og lasttilfeller Network Statement Lovgivning og JBV-retningslinjer vedrørende kapasitet nfrastrukturkapasitet (trafikkapasitet) og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk) på nasjonalt nivå 13 Forklaringer til kapasitetskartene på nasjonalt nivå Forskjeller i infrastrukturkapasitet og kapasitetsutnyttelse fra 2005 til Strekningskapasitet Kapasitetsutnyttelse over døgnet Strekningskapasitet Kapasitetsutnyttelse over døgnet Strekningskapasitet Kapasitetsutnyttelse i makstimen Strekningskapasitet Kapasitetsutnyttelse i makstimen Jernbanelovgivningens krav om når strekninger skal erklæres for overbelastet: Erklært overbelastet infrastruktur på det statlige jernbanenettet Virkninger av at en strekning erklæres overbelastet: Kapasitetsanalysens nærmere innhold Kapasitetsforbedringsplanens nærmere innhold Transportkapasitet (kryssingssporlengder)på nasjonalt nivå Fordeling av kryssingssporlengder per kilometer bane nfrastrukturkapasitet, kapasitetsutnyttelse, flaskehalser samt kapasitetsøkende tiltak i den enkelte transportkorridor Forklaringer til kapasitetsdiagrammene Målestokk Diagrammene med underoverskriften "kapasitet 2006 og togtrafikk 2006" Diagrammene med underoverskriften "Kapasitet og togtrafikk Strategisk rutemodell". 24 Side 3 av 79

4 Diagrammene med underoverskriften "Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk 2040 " Felles forklaringer til de vannrette linj ene (kurvene) i kapasitetsdiagrammene nfrastrukturkapasiteten (trafikkapasiteten) i den enkelte transportkorridor Korridor l - Oslo - SvinesundlKornsjø (Østfoldbanens Vestre og østre linje) Østfoldbanen Ski-Moss-Komsjø: Kapasitet og togtrafikk i Østfoldbanen Ski-Moss-Komsjø: Kapasitet og togtrafikk Strategisk rutemodell Østfoldbanen Ski-Moss-Komsjø: Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk Korridor 2 - Oslo - ørje/magnor (Kongsvingerbanen) Kongsvingerbanen Lillestrøm-Charlottenberg: Kapasitet og togtrafikk i Kongsvingerbanen Lillestrøm-Charlottenberg: Kapasitet og togtrafikk Strategisk Rutemodell Kongsvingerbanen Lillestrøm-Charlottenberg: Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk Korridor 3 - Oslo - Grenland - Kristiansand - Stavanger (Drammenbanen, Vestfoldbanen, Bratsbergbanen og Sørlandsbanen) Vestfoldbanen (Drammen-Larvik-Nordagutu) Kapasitet og togtrafikk i Vestfoldbanen (Drammen-Larvik-Nordagutu) Kapasitet og togtrafikk Strategisk rutemodell Vestfoldbanen (Drammen-Larvik-Nordagutu) Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk Sørlandsbanen (Drammen-Kristiansand): Kapasitet og togtrafikk i Sørlandsbanen (Drammen-Kristiansand): Kapasitet og togtrafikk Strategisk rutemode1l39 Sørlandsbanen (Drammen-Kristiansand): Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk Sørlandsbanen (Kristiansand-Stavanger): Kapasitet og togtrafikk i Sørlandsbanen (Kristiansand-Stavanger): Kapasitet og togtrafikk Strategisk rutemode1l42 Sørlandsbanen (Kristiansand-Stavanger): Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk Drammen- og Sørlandsbanen: Kryssingssporlengder mellom Oslo S og Oggevatn Drammen- og Sørlandsbanen: Kryssingssporlengder mellom Oggevatn og Stavanger.. 45 Korridor 5 - Oslo - Bergen/Haugesund (Sogn/Førde) (Gjøvikbanen, Roa-Hønefossbanen, Bergensbanen og Flåmsbana) Gjøvikbanen (Oslo-Roa-Gjøvik): Kapasitet og togtrafikk i Gjøvikbanen (Oslo-Roa-Gjøvik): Kapasitet og togtrafikk Strategisk rutemodell Gjøvikbanen (Oslo-Roa-Gjøvik): Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk Bergensbanen (Roa-Bergen): Kapasitet og togtrafikk i Bergensbanen (Roa-Bergen): Kapasitet og togtrafikk Strategisk rutemodell Bergensbanen (Roa-Bergen): Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk Alnabanen, Gjøvikbanen, Roa-Hønefossbanen og Bergensbanen: Kryssingssporlengder mellom Alnabru S og Geilo Bergensbanen: Kryssingssporlengder Geilo og Bergen Korridor 6 - Oslo - Trondheim (Ålesund, Måløy) (Hovedbanen, Dovrebanen, Solørbanen og Rørosbanen) Hoved- og Dovrebanen (Lillestrøm-Lillehammer): Kapasitet og togtrafikk i Hoved- og Dovrebanen (Lillestrøm-Lillehammer): Kapasitet og togtrafikk Strategisk rutemodell Side 4 av 79

5 Hoved- og Dovrebanen (Lillestrøm-Lillehammer): Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk Dovrebanen (Lillehammer-Trondheim): Kapasitet og togtrafikk i Dovrebanen (Lillehammer-Trondheim): Kapasitet og togtrafikk Strategisk rutemodell 60 Dovrebanen (Lillehammer-Trondheim): Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk Hoved- og Dovrebanen: Kryssingssporlengder Grorud-Otta Dovrebanen: Kryssingssporlengder Otta-Trondheim Solør- og Rørosbanen (Kongsvinger-Elverum-Støren): Kapasitet og togtrafikk i Solør- og Rørosbanen (Kongsvinger-Elverum-Støren): Kapasitet og togtrafikk Strategisk rutemodell Solør- og Rørosbanen (Kongsvinger-Elverum-Støren): Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk Rørosbanen: Kryssingssporlengder Hamar-Støren Korridor 7 - Trondheim - Bodø (Nordlandsbanen (og Meråkerbanen)) Nordlandsbanen (Trondheim-Steinkjer): Kapasitet og togtrafikk i Nordlandsbanen (Trondheim-Steinkjer): Kapasitet og togtrafikk Strategisk rutemodell 70 Nordlandsbanen (Trondheim-Steinkjer): Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk Nordlandsbanen (Steinkjer-Bodø): Kapasitet og togtrafikk i Nordlandsbanen (Steinkjer-Bodø): Kapasitet og togtrafikk Strategisk rutemodell Nordlandsbanen (Steinkjer-Bodø): Kapasitet handlingsprogram , antatt to gtrafikk Nordlandsbanen: Kryssingssporlengder Trondheim-Mosjøen Nordlandsbanen: Kryssingssporlengder Mosjøen-Bodø Korridor 8 - Bodø - Narvik - Troms - Kirkenes (Ofotbanen) (fylles ut i senere utgave av rapporten) Kapasitet på stasjoner, godsterminaler, driftsbanegårder og vedlikeholdsbaser Kildedokumenter: Side 5 av 79

6 nfrastrukturkapasitet - Jernbaneverkets hovedprodukt Jernbaneverkets viktigste ytelse er infrastrukturkapasitet - dvs. "plass på sporet som kan brukes til å kjøre tog". De fleste grep som gjøres i jernbanens infrastruktur, har til formål å øke denne kapasiteten. Mengden av og kvaliteten på eksisterende kapasitet er styrende ikke bare for jernbanens evne til å ta unna dagens trafikk, men også for evnen til å ta imot økt trafikk. nfrastrukturkapasitetens betydning for jernbanetransportens konkurranseevne nfrastrukturkapasitet (i dagligtale brukes ofte kun kapasitet) er - sammen med god tilgj engelighet til infrastrukturen (høy oppetid på de tekniske anleggene) - de viktigste bidragene Jernbaneverket kan levere for å styrke gods- og persontrafikkselskapenes konkurranseevne. Jernbanetransport kjennetegnes ved høye faste kostnader. Enhetsprisene vil synke dersom produksjonsmidlene (lokomotiver, vogner og personale) kan utnyttes på en mer kostnadseffektiv måte. Togselskapene tjener ikke penger på togene deres står i ro. Side 6 av 79

7 Metode for kapasitetsberegninger på enkeltsporede jernbaner Beregnings form el UC-blad 405 ligger til grunn for beregningsformlene for kapasitet på enkeltsporede baner. Det foreligger to formler, en for maks døgntrafikk og en for maks timetrafikk. Fonnelverket er empirisk og er utviklet på bakgrunn av observasjoner og erfaringer fra ruteplanlegging av stokastiske (tilfeldige, ikke systematiske) ruter. Kapasiteten beregnes i utgangspunktet for banestrekninger med konstant trafikkmengde. Strekningsavsnittet med lengst kjøretid mellom kryssingsstasjonene blir dimensjonerende for angjeldende banestrekning. Viktigste faktor Enkelt sagt er avstanden mellom kryssingsstasjonene målt i kjøretid den viktigste variabelen for kapasiteten. Lang kjøretid mellom stasjonene gir liten kapasitet, kortere kjøretid gir større kapasitet. UC-blad 405 definerer ikke eksakt hva som inngår i kjøretid mellom kryssingspunktene. Vanlig praksis er å legge skiltet hastighet til grunn for beregningene. (Fig. 1, kurve A) midlertid vil flere forhold i praksis påvirke den hastigheten togene kan oppnå og dermed tiden de bruker på strekningsavsnittet og dermed den reelle kapasiteten. Ett av disse vil være om togene må stoppe i kryssingspunktene, noe som ofte vil være tilfelle spesielt ved høy utnyttelse av banen. Ett annet vil være om noen av togene har stopp underveis ved en eller flere holdeplasser. Godstog har nonnalt en lavere kjørehastighet enn persontogene da de aller fleste godstogene har en hastighetsbegrensning på 80 km/h. tillegg kommer en vurdering av kjørtidspåslaget vanligvis satt til 4%. Alle disse forholdene vil føre til at den reelle gjennomsnittlige kjøretiden avviker fra den som baserer seg på strekningshastigheten og dette vil gi en lavere kapasitet. Gitt disse forutsetningene vil eksempelvis beregnet kapasitet på en bane for kjørehastighet på 100 km/h bli redusert med %. (Fig. 1, kurve B). For beregningene gjort i denne rapporten beregnes en gjennomsnittlig kjøretid basert på fremføringshastighet for, og antall av de enkelte togslagene. Andre faktorer formlene tas det videre hensyn til krysslåsningstid og antall kryssingsstasjoner på angjeldende strekning. Stasjoner med samtidig innlgør har en kortere krysslåsningstid enn stasjoner uten; hvilket øker kapasiteten (Fig 2). Endring i antall stasjoner på en strekning påvirker også kapasiteten. Dette er uavhengig av dimensjonerende strekningsavsnitt på strekningen som betraktes. Gitt samme dimensjonerende strekningsavsnitt, vil en økning i antall kryssingspunkter gi lavere kapasitet. (Fig 3). Kapasitet over døgnet Formelen forutsetter enjevnt fordelt trafikk over hele døgnet. Nonnalt vil persontogtrafikken fordele seg over av døgnets 24 timer. Ved å betrakte en trafikkmengde på 90 tog, 70 persontog og 20 godstog og fordele persontogene over tidsrommet 06:00-24:00 og godstogene over hele døgnet vil man få en reduksjon i døgnkapasiteten på 20 %. (Fig. l.kurve C) Dette forholdet påvirker kun døgnkapasiteten og ikke kapasiteten per time. For Side 7 av 79

8 beregningene gjort i denne rapporten beregnes en gjennomsnittlig døgntid basert på virketiden til og antall av de enkelte togslagene. Tilfeldige ruter versus systemruter Som sagt beregner formlene kapasiteten ved tilfeldige ruter. En omlegging til systemruter vil øke kapasiteten. Dette forklares gjennom at et optimalisert rutemønster som er etablert for f. eks totimersperiode da gjentas over hele driftsdøgnet. praksis vil dermed døgnkapasiteten kunne nærme seg timekapasiteten multiplisert med antall driftstimer. beregningene som ligger til grunn for rapporten er dette ikke vurdert eller tatt hensyn til. Det betyr at banestrekninger med driftsopplegg basert på systemruter vil kunne avvikle flere tog per døgn enn et driftsopplegg basert på tilfeldige ruter. Systemruter er en av flere ruteforutsetninger for opplegget lagt i Strategisk rutemodell som er vist i rapporten. Vurdering av faktorene UlC-formelen for beregning av døgnkapasiteten gir et generelt tillegg på 30% som skal dekke alle mulige forhold som ikke inngår som faktorer i formelen. Drøftingen ovenfor viser at bare to av disse forholdene alene utgjør 25-30% (Fig. 1, Kurve B+C). Forhold som generell robusthet, variasjoner i stasjonsavstand, variasjoner i avgangsfrekvens over døgnet samt tid til ettersyn og vedlikehold av banen må det også tas hensyn på en tilfredsstillende måte. Derfor er de modifiseringene som er beskrevet ovenfor tatt inn i formlene for kapasitetsberegningen som er gjort i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten. Oøgnkapasitet enkeltsporede baner c, li' 100. 'a A --9 C 4E- 9+C o Dimensjonerende avstand mellom kryssingspunktene km Side 8 av 79

9 Kapasitet. enkeltsportet bane c f "Cl i o 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00 5,50 6,00 6,50 7,00 7,50 8,00 8,50 9,00 9,50 10,00 Ved kjøretid mellom krynlngspunktene mnutter Kapasitet enkeltsporet bane c i "Cl! 80! 60 5 slrøkn.avsn. 10 slrøkn.avsn. 15 slrøkn.avsn O 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00 5,50 6,00 6,50 7,00 7,50 8,00 8,50 9,00 9,50 10,00 Veid kjøretd mellom kryslngspunktene minutter Metode for kapasitetsberegninger på dobbeltsporede jernbaner (fylles ut i senere utgave av rapporten) (fylles ut i senere utgave avrapporten) Side 9 av 79

10 Definisjoner og begrepsforklaringer dette kapittelet er samlet og forklart en del begreper som er hensiktsmessig å være kjent med. Der definisjonene er hentet fra andre kilder er dette angitt. Noen definisjoner er hentet fra norskjernbanelovgivning. Enkelte av disse er gitt en utdypende forklaring. bestemmende stigning 2 Den største stigningen (=bratteste motbakken) på den strekning et tog skal kjøre. Denne stigningen er avgjørende togets totalvekt. En stigning må enten være mer enn xx meter lang eller være slik lokalisert at det er påregnelig at tog må stoppe slik at lokomotivet og alle vognene blir stående i stigningen for at den skal anses som bestemmende. flaskehals Bane eller del av bane, herunder stasjoner og terminaler, som er begrensende for den infrastrukturkapasitet som kan tilbys over en lengre strekning. infrastrukturkapasitet 1.1 juridisk: "muligheten for å planlegge ruteleier det søkes om, på en bestemt del av infrastrukturen i en viss periode," Kilde: Fordelingsforskriften praktisk: "plass på sporet som kan brukes til å kjøre tog" Bemerk at størrelsen "infrastrukturkapasitet" uttrykkes i antall tog. kapasitet Evne til å ta opp, romme, produsere eller yte. (fra latin, capere å ta) Begrepet kapasitet (eller infrastrukturkapasitet) i jembanesammenheng uttrykker hvor mange enheter aven bestemt type som per tidsenhet kan passere gj ennom et definert strekningsavsnitt. For å få en god forståelse av kapasitet på jernbane og hvilke variable faktorer som påvirker denne, skiller vi mellom to former for kapasitet: - Trajikkapasitet som omhandler antall tog (vi vurderer da kun selve togtrafikken), - Transportkapasitet som omfatter hvor store mengder f.eks i tonn, kbm og seter som kan passere i et strekningsavsnitt.) Disse to begrepene er nærmere forklart lenger ned. kapasitetsanalyse En analyse som skal avklare årsakene til at infrastruktur er eller vil bli overbelastet og som angir hvilke tiltak som kan treffes på kort og mellomlang sikt for å redusere overbelastningen. Kilde: Fordelingsforskriften Se Kolbjørn Heje: Vei- og jernbanebygging (Oslo 1941) side 393/ 91- "Målgivende stigning Side 10 av 79

11 kapasitetsforbedringsplan "et tiltak eller en rekke tiltak med en tidsplan for gjennomføringen som tar sikte på å avhjelpe kapasitetsbegrensningene som fører til at en del av infrastrukturen blir erklært som «overbelastet infrastruktur», Kilde: Fordelingsforskriften 1-2. Se også 7-14 overbelastet infrastruktur 1.1 Juridisk: "en del aven infrastruktur der etterspørselen etter infrastrukturkapasitet ikke kan dekkes fullstendig i visse perioder, selv ikke etter en samordning av de ulike søknadene om kapasitet," 1.2 Praktisk: Jernbane eller del av jernbane hvor togselskapenes samlede etterspørsel etter infrastrukturkapasitet er større enn hva Jernbaneverket er i stand til å tilby. Kilde: Forde1ingsforskriften Jernbane eller del av jernbane hvor togselskapenes samlede etterspørsel etter infrastrukturkapasitet i nær fremtid kan forventes å ville bli større enn hva Jernbaneverket er i stand til å tilby er å anse som overbelastet. Kilde: "Fordelingsforskriften" 7-9. prioriteringskriterier Bestemmelser som fastslår hvilke forespørsler om infrastrukturkapasitet (=bestillinger av ruteleier) som skal innvilges og hvilke som skal avvises i en situasjon der infrastrukturen er blitt erklært overbelastet og etterspørselen etter kapasitet overstiger tilbudet. Kilde: "Fordelingsforskriften" 7-10 samtidig innkjør En funksjonalitet i stasjoners sikringsanlegg som gjør det mulig for to tog å kjøre inn på samme stasjon samtidig. (Normalt er stasjoner på enkeltsporede strekninger konstruert slik at det ene toget må ha kjørt inn og stoppet på stasjonen før det neste toget kan kjøre inn på samme stasjon.) "Samtidig innkjør" bidrar til redusert kjøretid for tog ved at tiden som går med til kryssinger mellom tog reduseres. Dette fører samtidig til SRM-prosjektet M har i fra 2005 og fremover arbeidet med et prosjekt med sikte på å klarlegge forutsetningene for samt effektene aven rutemodell konstruert med det utgangspunkt at infrastrukturen designes (bygges ut) i den hensikt å kunne tilby kapasitet i overensstemmelse med enforhåndsbestemt rutemodell. Side 11 av 79

12 SRM definerer et antall slots (ruteleier) som kan benyttes til å kjøre ulike togprodukter i bestemte frekvenser. SRM kan implementeres gradvis. Det er således ikke nødvendig å ta alle SRM-ruteleier i bruk eller å innføre SRM på alle strekninger samtidig. SRM-prosjektet er per dato verken sluttført eller konkludert. Prosjektarbeidet har imidlertid avstedkommet en del data- og illustrasjonsmateriell som kan benyttes også i andre sammenhenger; herunder nærværende rapport. Spørsmål om SRM-prosjektet kan rettes til MKlGaute Borgerud. SRM-prosjektets hypotese Gitt samme ressursinnsats (målt i kroner) vil man hurtigere oppnå uttagbare kapasitetseffekter (i form av flere og/eller raskere tog) ved å bygge ut infrastrukturen iht. en bestemt ruteplan enn ved å betrakte ruteplanen som tilfeldig og bygge ut infrastrukturen gjennom å forsterke det til enhver tid kapasitetsmessig svakeste punkt. trafikkapasitet Det antall tog som kan passere et strekningsavsnitt per tidsenhet (per time eller per døgn). Trafikkapasiteten varierer med følgende faktorer: På enkeltsporede j embaner: Lengste tidsavstand mellom kryssingsstasjonene (størst viktighet) Samtidig innkjør på stasjonene (mindre viktig) Variasjon i togenes fremføringshastighet (mindre viktig) Variasjon i avstand mellom kryssingsstasjonene (mindre viktig) På dobbeltsporede jernbaner: Variasjon i togenes fremføringshastighet (størst viktighet) Faste eller flytende blokkstrekninger (mindre viktig) Forbikjøringsspor (viktig på lange strekninger) Stasjonsspor for å sette tog inn og ut av trafikk transportkapasitet Den mengde gods (uttrykt for eksempel i tonn eller kubikkmeter) eller passasjerer (uttrykt for eksempel i tilbudt mengde seter og/eller ståplasser) som kan transporteres over et strekningsavsnitt per tidsenhet (per time og eller per døgn). For transportkapasiteten har vi i tillegg til antall tog følgende variable faktorer i jernbaneinfrastrukturen som påvirker togenes størrelse som begrenses av lengde, bruttovekt o g tverrsnitt. Kryssingssporlengde Tillatt aksellast (knyttes ofte opp mot tillatt hastighet for toget) Energitilførsel (for elektrisk drevne tog) Stigningsforhold (bestemmende for hvor mange tollll etterhengt togvekt et lokomotiv kan trekke og samtidig opprettholde forutsatt kjørehastighet.) Side 12 av 79

13 Lastprofil (som bestemmer hvor høye, hvor brede og hvor lange vognene i toget (eller vognenes last) kan være) Kilde: MK Lasteprofil og lasttilfeller Lasteprofilet angir maksimal tillatt høyde og bredde på jernbanemateriell med eller uten last på de forskjellige banestrekninger. Dette er et viktig kapasitetsparameter for godstrafikken. De ulike lasteprofilene og lasttilfellene samt på hvilke strekninger disse tillates kjørt i Norge er beskrevet i Jernbaneverkets Network Statement 3. Network Statement Network Statement er Jernbaneverkets produktbeskrivelse. Network Statement inneholder opplysninger om hvilken type infrastruktur som står til rådighet for den som vil drive trafikkvirksomhet på det statlige jernbanenettet, vilkårene som må oppfylles for å få tilgang til å trafikkere nettet, opplysninger om avgiftsprinsipper og takster, planlagte avgiftsendringer samt prinsipper og kriterier for kapasitetsfordeling. 3. utgave gjelder perioden desember 2005-desember utgave gjelder perioden desember 2006-desember utgave gjelder perioden desember 2007-desember 2008 og ble publisert ultimo november 2006 Network Statement finnes på Jernbaneverkets hjemmesider på internett; Lovgivning og JBV-retningslinjer vedrørende kapasitet Den viktigste lovgivning relatert til jernbanens infrastrukturkapasitet og kapasitetsfordeling finnes i "fordelings forskri ften". Denne finnes enklest via Statens Jernbanetilsyns hjemmesider, se De praktiske retningslinjene relatert til kapasitetsfordeling finnes i Jernbaneverkets Network Statement, kapittel 4. nfrastrukturkapasitet (trafikkapasitet) og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk) på nasjonalt nivå dette kapittelet vises fire kapasitetskart, to merket 2005 og to merket Se Network Statement 2008 art og vedlegg av l, art Side 13 av 79

14 Forklaringer til kapasitetskartene på nasjonalt nivå Samtlige kart illustrerer to forhold: 1. Den infrastrukturkapasitet Jernbaneverket tilbyr togselskapene, samt 2. i hvor stor grad denne kapasitet utnyttes. Bredden/tykkelsen på den enkelte bane uttrykker tilbudt infrastrukturkapasitet,fargen uttrykker graden av kapasitetsutnyttelse. For mer detaljerte forklaringer, se det enkelte kart. De første to kartene er merket "Kapasitetsutnyttelse over døgnet" i hhv og De viser graden av kapasitetsutnyttelse når hele døgnet måles under ett. Det neste to kartene er merket "Kapasitetsutnyttelse i makstimen"t viser graden av kapasitetsutnyttelse i makstimen, dvs. de to av døgnets timer når det kjøres flest tog over det enkelte baneavsnitt. Bemerk at makstimen kan falle på ulik tid av døgnet på ulike baneavsnitt. Forskjeller i infrastrukturkapasitet og kapasitetsutnyttelse fra 2005 til 2006 Når infrastrukturkapasitet beskrives på nasjonalt nivå vil viktige nyanser bli borte. Kartene er derfor best egnet til å gi et overblikk. For virkelig å se hvor skoen trykker må man studere hver enkelte banestrekning. Tilsvarende gjelder for kapasitetsutnyttelsen. nndelingen er grov, hver farge fra 41 % og oppover representerer en kapasitetsutnyttelse på 14-15%. Det kan således skj e svingninger i kapasitetsutnyttelse på +/ % som ikke vises på de nasjonale kartene, så lenge svingningen skjer innenfor en og samme farge. Forskjeller i infrastrukturkapasitet fra 2005 til 2006: Det er tatt i bruk en ny dobbeltsporparsell mellom Asker og Sandvika (Askerbanen) og ett nytt kryssingsspor på Roven. Kapasitetseffekten av disse to tiltakene er for liten til å gi utslag når effekten skal illustreres på nasjonalt nivå. Mellom Grefsen og Hakadal er infrastrukturkapasiteten økt fra mellom til mellom 81 og 100 tog per døgn. Dette har skjedd uten at det er gjort noe med infrastrukturen på strekningen. Forklaringen ligger i endring av togtrafikken på strekningen og endringens konsekvenser for bruk av kapasitetsformelen. Dette er utdypet nedenfor. Forskjeller i kapasitetsutnyttelse fra 2005 til 2006: Ved å sammenligne kapasitetsutnyttelsen over døgnet har denne økt på Dovrebanen (mellom Lillehammer og Otta) og på Bergensbanen (mellom Hønefoss og Myrdal). Årsaken til økningen er ett nytt godstogpar på hver av disse banene. Ved å sammenligne kapasitetsutnyttelsen i makstimen er denne uendret bortsett fra på Gjøvikbanen: Her har kapasitetsutnyttelsen gått ned på strekningen Roa-Grefsen. Nedgangen er imidlertid ikke reell, den skyldes et forhold ved UC-formelen som benyttes i beregningen: Kapasitetsutnyttelse beregnes fortrinnsvis over strekninger med mest mulig homogen trafikk var togmengden tilnærmet den samme mellom Grefsen og Roa; denne strekningen ble derfor kapasitetsberegnet under ett. Den lengste blokkstrekningen - fra Hakadal til Stryken - ble dermed dimensjonerende for kapasiteten på hele strekningen. Side 14 av 79

15 Ved terminskiftet i juni 2006 ble satt i drift at antall nye persontog mellom Oslo og Hakadal. Dette førte til at togmengden på Gjøvikbanen ble forskjellig hhv. syd og nord for Hakadal. Ule-formelen forutsetter slike forskjeller håndtert ved at strekningen deles i to og kapasitet og kapasitetsutnyttelse beregnes for hver delstrekning. Den lengste blokkstrekningen - fra Hakadal til Stryken - blir da bare dimensjonerende for kapasiteten mellom Hakadal og Roa. Sydover fra Hakadal til Grefsen er det noenlunde jevn kapasitet på 100 tog per døgn over hele strekningen. Her er utfordringen at det er få lange kryssingsspor. Side 15 av 79

16 Narvik Bodø Fauske Strekningskapasitet 2005 Antall tog per døgn (strektykkelse angir mengde) Moi Rana > Mosjøen Namsos _ Grong <= 40 Kapasitetsutnyttelse over døgnet > Prosent Sløren Andalsnes - Oppdal - Røros O kke data _Dombås -Koppang, Bergen Voss -. P ajmfoss Myrdal Gol. Dokka - Hen _Lillehammer Gilvik _Eina Eidsvoll - _Elveru m _ Kongsvinger Rollage Hen. Hønefoss OsloS ASker' nnnosel - Nolodden - NOrdagutu:i-.f. il':9 J'@6 9 Skien- iidanger Neslandsvatn - Brevik larvik Soonidal. Od.Mysen Jomsjø.nnnoset Nolodden - Hjuksebø Nordagulu Kongsberg Spikkeslad Horlen Moss Mysen Sira - Simonstad_.Kristiansand -Nelaug -Arendal Skien Eidanger Brevik. larvik Fredrikslaa.

17 Narvik - Fauske Strekningskapasitet 2006 Antall tog per døgn (strektykkelse angir mengde) - Mo i Rana > Mosjøen <= 40 Namsos Grong Kapasitetsutnyttelse over døgnet Prosent > _ Sløren Åndalsnes - Oppdal - Røros 1-40 O kke data Dombås Koppang, Bergen -. Voss Pa l mfoss Myrdal Tinnoset _ Gol - Dokka.Lillehammer.Eina Eidsvoll -.Elverum Kongsvinger Rollage.Tinnoset Roa Hen. Hønefoss ASker ". Spikkestad OsloS Notodden- _ Nordagutu. f. '5''''0" Skien fidanger ti ' arpsborg Halden Notodden - Hjuksebø Kongsberg Horten Moss Mysen ( avanger gersund Sira. Neslandsvatn. _ Bevik Larvik Sannidal Simonstad. -Nelaug Arendal Jomsjø Nordagutu Skien Eidanger Fredriksta<Je.Kristiansand /1 7Y Brevik. Larvik

18 ,... Narvik Bodø - --" Fauske Strekningskapasitet 2005 Antall tog per døgn (strektykkelse angir mengde) > 300 Mosjøen <= 40 Kapasitetsutnyttelse i makstimen Prosent - > Åndalsnes O kke data Koppang Gol Dokka. Bergen Kongsvinger Rollage.Tinnoset Tinnoset. Kongsberg Nolodden - Mysen Halden Jornsjø Hjuksebø Horten Moss Sira. Fredrikslaifa Brevik. /:f l f

19 ,... Narvik Bodø - --" Fauske Strekningskapasitet 2006 Antall tog per døgn (strektykkelse angir mengde) > 300 Mosjøen <= 40 Kapasitetsutnyttelse i makstimen > Prosent Åndalsnes O kke data Koppang Bergen Kongsvinger Roliage Asker Tnnosel. Mysen. Tnnoset Notodd en Drammen. Kongsberg Mysen Halden,jornsjø Hjuksebø Moss Sira. Fredrikstade ly l Brevik.

20 Jernbanelovgivningens krav om når strekninger skal erklæres for overbelastet: Fordelingsforskriftens 7-9 pålegger Jernbaneverket å erklære infrastruktur for overbelastet under følgende omstendigheter: "Dersom det etter samordning av søknadene om ruteleier ikke er mulig å imøtekomme alle søknader om infrastrukturkapasitet i tilstrekkelig omfang, skal infrastrukturforvalteren umiddelbart erklære den berørte del av infrastrukturen som overbelastet. Det samme gjelder for infrastruktur der det kan forventes kapasitetsmangel i nær framtid. " Disse omstendighetene foreligger på strekningene som er listet i avsnittet nedenfor. Erklært overbelastet infrastruktur på det statlige jernbanenettet Jernbaneverket har erklært følgende strekninger for overbelastet: 1. Østfoldbanen, Oslo S-Ski, mellom 06:30 og 09:00 og mellom 15:00 og 17:30 på virkedager. 2. Oslo Sentralstasjon og Oslotunnelen, samme tidsrom som ovenfor 3. Drammenbanen, Skøyen Sandvika, samme tidsrom som over 4. Bergensbanen, Bergen-Arna, mellom 06:30 og 00:30 på virkedager 5. Sørlandsbanen, Stavanger-Nærbø, mellom 06:15 og 08:15 og mellom 16:00 og 18:00 på virkedager 6. Dovrebanen, Hamar-Lillehammer, mellom 12:00 og 14:30 på virkedager Kilde: Network Statement 2007 art , Network Statement 2008 art Virkninger av at en strekning erklæres overbelastet: Erklæringen utløser en plikt for JBV til å iverksette og sluttføre en nærmere beskrevet prosess innenfor lovbestemte frister. Fordelingsforskriftens 7-9, 2. ledd beskriver det neste trinnet i prosessen slik: "For infrastruktur som er blitt erklært overbelastet, skal infrastrukturforvalteren foreta en kapasitetsanalyse i henhold til 7-13, med mindre en kapasitetsforbedringsplan i henhold til 7-14 allerede er under gjennomføring. " Kapasitetsanalysens nærmere innhold Kapasitetsanalysens nærmere innhold er gitt i fordelingsforskriftens 7-13 Kapasitetsanalyse av infrastrukturen, 1. og 2. ledd, hvorfra hitsettes: "Kapasitetsanalysen skal avklare årsakene til overbelastningen og angi hvilke tiltak som kan treffes på kort og mellomlang sikt for å redusere overbelastningen. 4 Dovrebanen, Hamar-Lillehammer, kunngjøres som overbelastes ved rettelse til Network Statement Side 20 av 79

21 Kapasitetsanalysen skal omfatte infrastrukturen, driftsprosedyrene, arten av de ulike trafikk/ormer på infrastrukturen, samt virkningen av alle disse faktorene på infrastrukturkapasiteten. Tiltakene som skal overveies omfatter særlig omruting av trafikk, endring av ruteplanen, hastighetsendringer og forbedringer av infrastrukturen. " Kapasitetsforbedringsplanens nærmere innhold Kapasitetsforbedringsplanens nærmere innhold er gitt i fordelingsforskriftens 7-14 Kapasitetsforbedringsplan for infrastrukturen, hvorfra hitsettes: "nnen seks måneder etter at kapasitetsanalysen er avsluttet, skal infrastrukturforvalteren ha utarbeidet en kapasitetsforbedringsplan. En kapasitetsforbedringsplan skal utarbeides etter samråd med brukerne av den aktuelle overbelastede infrastrukturen. Den skal angi: a) årsakene til overbelastningen, b) den sannsynlige framtidige trafikkutvikling, c) begrensninger på infrastrukturutviklingen, d) muligheter for og kostnader ved å forbedre kapasiteten, herunder sannsynlige endringer av infrastrukturavgifter. Kapasitetsforbedringsplanen skal også, på grunnlag aven nytte- og kostnadsanalyse av de mulige tiltakene som angis, fastlegge hvilke tiltak som skal treffes for å forbedre infrastrukturkapasiteten, herunder en tidsplan for gjennomføring av tiltakene." Transportkapasitet (kryssingssporlengder)på nasjonalt o niva På enkeltsporede baner er kryssingssporenes lengde det viktigste dimensjonerende parameteret for banens transportkapasitet. Diagrammet på neste side illustrerer følgende forhold: Antall kryssingsspor per kilometer bane. Figuren viser at Hovedbanen (Lillestrøm Eidsvoll) har flest kryssingsspor per kilometer banen. Den relative fordelingen mellom kryssingsspor av forskjellig lengde. Figuren viser at Ofotbanen har mest homogen kryssingssporlengde. For de øvrige banene er forskj ellene større. Diagrammet viser fordelingen av kryssingssporlengder på samtlige av de baner som i sum utgjør det statlige jernbanenettet. Side 21 av 79

22 Fordeling av kryssingssporlengder per kilometer bane 0, ,2000 -j--.--_._ _ _ _ _._ "-' ' " ,:... '.' >: ';. ',. : :' ':-:"ii."'2 2. :ri o, _.--...cj \....._ ' _.,_.-..-., :--:.-- --'-'''''"'""7"-. h '--."':"?--.)?'--.j. "- j 0,1000 0,0500 0,0000 ', v v «) «) «) «) «) «) «) «) «) «). <t>. «) «) «) «) «) «) «) «) «) «) «) «) «) «) «) «) <Q 9:J 9:J rq 9:J rq rq ' ' <Q 9:J 9J 9:J 9:J <Q <;Q 9:J 9:J 9:J o &&&#ØØfØ#Sif##&## #&&#Ø&ØØ## Æ>Y "?" _ <?J <f '(-' Q Cj..::-:. OV OV 0..::-:. <f «4'S -.}-..J::.<iJ C:J o <Q "Cj /h«:-y g;-«; Q;-"?".;) «.,."?" o' -. 0 ««. <Q _" o..«:- C:J'V "?" 'v0 (<;v,. LO <t> <t> "?-' '"::) v..::-:. '" <?J _ m lii 3()1-400 m m m m m

23 nfrastrukturkapasitet, kapasitetsutnyttelse, flaskehalser samt kapasitetsøkende tiltak i den enkelte transportkorridor Ovenstående er illustrert med søylediagrammer for hver enkelt korridor (bane). Enkelte baner er fordelt over flere ark. Forklaringer til kapasitetsdiagrammene Kapasitetsdiagrammene består av to grunnelementer; søyler som på overordnet nivå uttrykker infrastrukturkapasitet og vannrette linjer som på overordnet nivå uttrykker antall tog. Målestokk Samtlige diagrammer har (i y-aksen) en målestokk på 160 tog per døgn. Valget av samme målestokk medfører at kapasiteten er visuelt sammenlignbar i samtlige diagrammer. Ved å bruke ulike farger på søyler og kurver (linjer) illustreres viktige nyanser som beskrives nærmere nedenfor. Felles forklaringer til søylene i søylediagrammene: Diagrammene med underoverskriften "kapasitet 2006 og togtrafikk 2006" søylediagrammene med underoverskriften "kapasitet 2006 og togtrafikk 2006" benyttes enten hele lyseblå eller vannrett delte lyseblå og mørkeblå søyler. Hver lyseblå søyle utgjør en "blokkstrekning", dvs. strekning mellom to (kryssings)stasjoner. Søylens høyde uttrykker blokkstrekningens infrastrukturkapasitet, dvs. hvor mange tog som kan kjøres over denne blokkstrekningen per døgn. Der nabosøyler er nøyaktig like høye (se for eksempel Østfoldbanens vestre linje, Råde-Høium og Høium-Onsøy samt Sarpsborg Klavestad og Klavestad-Skjeberg), utgjør to søyler en blokkstrekning som bør deles i to ved anbringelse av et nytt kryssingsspor. Hver loddrett sort strek indikerer en (kryssings)stasjon (eller et kryssingsspor). De mørkeblå søylene som alltid opptrer under en lyseblå søyle og minst to i sammen indiker at det (eller de) mellomliggende kryssingssporet/ene er for korte til å krysse godstog lengre enn 599 meter. Toppen av den mørkeblå søylene indikerer derfor den forlengede blokkstrekningens kapasitet til å håndtere tog som er lenger enn 599 meter. Lys grønn eller turkis søyle indikerer effekten av et kapasitetsøkende tiltak (nytt kryssingsspor, nytt dobbeltspor eller kryssingssporforlengelse) som er foreslått iht. NTP og JBV s Handlingsprogram og som er nødvendig for å kunne kjøre tog iht. Ms strategiske rutemodell (jfr. nedenfor). Disse tiltakene er pt. ikke gjennomført. Side 23 av 79

24 Diagrammene med underoverskriften "Kapasitet og togtrafikk Strategisk rutemodell" søylediagrammene med underoverskriften "Kapasitet og togtrafikk Strategisk rutemodelf' benyttes lyseblå og mørkeblå søyler på samme måte som forklart ovenfor. tillegg benyttes hvite, gule og lys grønne søyler i tillegg til og på toppen av de lyseblå søylene. Gul søyle indikerer kapasitetseffekten av et tiltak som er nødvendig for å kunne kjøre tog iht. Ms strategiske, taktintegraie rutemodell (SRM). Der den hvite delen av søylen er høy (mer enn 10 mm), er tiltaket et nytt kryssingsspor. Er den hvite delen av søylen ca 10 mm høy, er tiltaket en kryssingsspotjorlengelse. Er den hvite delen av søylen lav (mindre enn 10 mm), er tiltaket "samtidig innkjør" Hvit søyle indikerer effekten av et tiltak som ikke er strengt nødvendig for å kunne kjøre tog iht. SRM. Tiltaket bør likevel gj ennomføres for å gjøre SRM robust for tilfelle av forsinkelser. Høydene på de gule søylene har samme betydning som for hvite søyler. Diagrammene med underoverskriften "Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk 2040 " søylediagrammene med underoverskriften "Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk 2040" benyttes lyseblå og mørkeblå søyler på samme måte som forklart ovenfor. De lys grønne søylene indikerer effekten av alle kapasitetsøkende tiltak (nye kryssingsspor, dobbeltspor eller kryssingssporforlengelser) som er besluttet iht. NTP og JBV s Handlingsprogram dette diagrammet er lagt til grunn en tredobling av antall godstog, dette iht. JBVs "Stamnettutredning". Mengden persontog er stort sett som i SRM. Felles forklaringer til de vannrette linjene (kurvene) i kapasitetsdiagrammene Hver linje indikerer et antall tog. Antall tog måles per døgn og summert for begge kj øreretninger. Det er kun de vannrette linjene som skal leses. Diagonale linjer er kun med for å vise hva som er samme togslag over en hel strekning. (Hvis de togslag som er indikert nede i figuren ikke kjøres i samme antall over hele strekning, vil linjen som viser de andre togslagene lenger opp i figuren fluktuere ned eller opp.) Godstog: Den røde, vannrette linjen (nederst i diagrammet) viser hvor stor del av banens infrastrukturkapasitet som brukes av godstog. (Differansen mellom rød linje og diagrammets x-akse.) Fjerntog: Den fiolette, vannrette linjen over den røde viser hvor mye infrastrukturkapasitet gods- og fjerntogene bruker til sammen. (Differansen mellom fiolett og rød linje viser hvor mye infrastrukturkapasitet fjerntogene bruker alene.) Side 24 av 79

25 Regiontog: Den mørkeblå, vannrette linien (over den fiolette) viser hvor mye infrastrukturkapasitet alle gods- og fjerntogene samt region togene bruker til sammen. (Differansen mellom blå og fiolett linje viser hvor mye infrastrukturkapasitet regiontogene bruker alene.). Nærtrafikktog: Den grønne, vannrette linjen (over den blå) viser hvor mye infrastrukturkapasitet alle gods-, fjern-, region- og nærtrafikktog på strekningen bruker til sammen. (Differansen mellom grønn og mørke blå linje viser hvor mye infrastrukturkapasitet nætrtrafikktogene bruker alene.) Forstadstog: Den gule, vannrette linjen (over den grønne) viser hvor mye infrastrukturkapasitet alle gods-, fjern-, region-, nærtrafikk- og forstadstogene på strekningen bruker til sammen. (Differansen mellom gul og grønn linje viser hvor mye infrastrukturkapasitet forstadstogene bruker alene.) Dersom ett eller flere av disse togslagene ikke kjøres på strekningen vil vedkommende farge ikke fremkomme). Den til enhver tid øverste linje i diagrammet viser hvor mye infrastrukturkapasitet samtlige tog på strekningen bruker til sammen. Den stiplede sorte linjen i diagrammene med underoverskriftene "Kapasitet og togtrafikk Strategisk rutemodell" og "Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk 2040 " viser summen av det antall tog som kjøres i De øvrige linjene er å forstå som beskrevet ovenfor. Hensikten med den stiplede sorte linjen er å gjøre det mulig å sammenligne antall tog i 2006 resp med antall tog som kan kjøres i SRM. Side 25 av 79

26 nfrastrukturkapasiteten (trafikkapasiteten) i den enkelte transportkorridor Avstanden mellom kryssingsstasjonene målt i kjøretid er som før nevnt 5 den viktigste variabelen for infrastrukturkapasiteten (trafikkapasiteten). Det viktigste parameteret for transportkapasitet som Jernbaneverket har ansvar for er kryssingssporlengdene på enkeltsporede jernbaner. Enkelt forklart er det enklere å finne ruteleier for tog som ikke er lengre enn det korteste kryssingssporet på strekningen det skal trafikkere. Jo lengre toget er i forhold til kryssingssporlengdene på strekningen, jo mer krevende er det å finne egnede ruteleier. Kryssingssporlengdene er vist i egne diagrammer. Stasjonsnavnene på vedkommende strekning står kronologisk i venstre marg. Det enkelte kryssingsspors effektive lengde er uttrykt i meter. Korridor 1 - Oslo - Svinesund/Kornsjø (Østfoldbanens Vestre og østre linje) dette kapittelet finner du følgende diagrammer: 1-1 Østfoldbanens vestre linje (Ski-Moss-Kornsjø): Kapasitet og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk) på Østfoldbanens vestre linje i 2006 (1 ark) Kapasitet og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk) på Østfoldbanens vestre linje i Ms strategiske rutemodell (1 ark) Her er også vist kapasitetseffekter av tiltak foreslått i JBVs Handlingsprogram samt tiltak som må gjennomføres for å kunne sette i drift Ms strategiske rutemodell. Kapasitet i år 2006 tillagt den kapasitetsmessige effekten av tiltak foreslått i JBV s handlingsprogram (for ) og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk iht. rovs Stamnettutredning) i år 2040 på Østfoldbanens vestre linje (1 ark) 1-2 Østfoldbanens østre linje: (Diagrammene kommer i en senere utgave av rapporten) 5 Se ovenfor under" Metode for kapasitetsberegninger på enkeltsporede jernbaner"; "viktigste faktor". Side 26 av 79

27 Østfoldbanen Ski - Moss - Kornsjø Kapasitet 2006 og togtrafikk 2006 JBV MK GBo 160 ' " s::: fl) & "C 100 Cl,) Q _-_._---_._ fl).s.b 60 - s::: «40.) 'i-j, \ 20 o -'-'... ''1'.,...,.c '"'1 -"--''' T ' - " 'l> f-:j 'f:' 0 o.ø 0 ø'\ ø 'l>o. ':f;)'\ ø'\ o. o' 1J.0 0.'8-0' 00 0 XQYi o Å C$ -<:--1> «;-"1> 't\' OCj Cd.:;.-Cj '$0 Cj 0Yi øcj. ø> ø.).,fi} 0'<:- v,, v,",, 'V \ ' S-" v,<:, ',... rl>-<:' 1J. ø.;:, ø' ' ø,0 o', rl>-<:' <:::>1> g, '01> ' ø,,cj O Q<:' «;-,\C$ -<:--1> i-1j. 1't\,0 O,«..:;.-C}1>. '\,Cj 0.' ' O''.ø',c:f «lj' 0 g <:::>'l><:' 'V <:::>ø V ø'&-" vcj ø øc::>'> O q> <:::> 0 '01J. «. «;-0 <:::>1> i8-0 <:::>1> Cj Cj Strekn ingsavsn itt c:::j Hand!. pgm c:::j Dagens kap. c::::j Dagens kap. red. - N-tog - R-tog -=-F-tog - G-tog

28 Østfoldbanen Ski - Moss - Kornsjø Kapasitet og togtrafikk Strategisk rutemodell JBV MK GBo e:: en & "C "- Cl> en o.. co.. e:: « \ \ \ '_ - - i. _. l_ 40 - >-..., \...J...J, 20 O '> oc,c,. <::-'0.. '>o -<:-'1>,,'0 <?-">0ø (:'ø<::- >:-c,4, 0Ø '>0,,-ø>4, *"c,4, <,,,<::-0 :90<"'0 '>0 ø<"'0 OW 'Oø<"'0 Woø<::- ø<::- <::-<',<:5,C;) o',,ø',0 0(;j «-0 oø (;j,ø C;)'*-, o,*9,0'1>.# Oc,c, Q<::-'0 0"1>'1> -<:-'1>,,'0 <?-">0ø <\><..(:'ø<::- O<::-c,,X<..ø '*"'>O.,;;,.ø>4,' 4,,0'1> >:-0,0 &'0,-f' '>O' i-<$-'0,<::-rf 'O<$-'0 ;,?c,.. <:i ø (:'ø<::- g C;) 0 Ø ø v (;j v ø g ø ofl> o, æ C;)fl> 0 fl>,,?-(;j Strekningsavsnitt -) SRM Robust tiltak SRM Kap tiltak. SRM R-toa SRM [-- -l Dagens kap. --F-toaSRM r:=--:] Dagens kap. red. --G-toaSRM

29 Østfoldbanen Ski - Moss - Kornsjø JBV/MK/GBo Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk i ' c: C) eg "'C... Q) c C).s s «c: 60 \ 1 L "J o -.!P o"""" Q{;:>C!> ">q.'l>0 'l>,>c!> <?;-'> 0 0 ;t..<..0{;:> o{;:>"""'" 00.q.'l>O./?"'" (}"""'" o""'/' 6>0<"C!>,:,.0q.'l>O./?<!;-C!> o/i't,«lc!>. >../i'to0{;:> 0{;:> oi:>?:>,,,0 o',,'v, A (}",v,«?,1> 0,' ;v..' b'lf,o'1> # o"""" Q{;:>C!> o'1># 'l>,>c!> <?;-'> o 0 ø<..0{;:> o{;:>c,,s.,«.<..0.#o./?"'" $""" o'1> /-j o<..c!>''f' gl',*-lc!>,(;:>r:f'<:> <Q<!;-C!>, "<-,,,,<>.0 0{;:> Cj 01> 0'li ø"& v C:) øc:>v ø Cj )...ø b'lf «o '< v Q'li 0'lf Cj C:) Strekningsavsnitt [,- Handl. pgm Dagens kap.. ' Dagens kap. red. - - Ant. tog 2006 N-tog R-tog F-tog G-tog

30 Korridor 2 - Oslo - Ørje/Magnor (Kongsvingerbanen) dette kapittelet finner du følgende diagrammer: Kongsvingerbanen (Lillestrøm-Charlottenberg): Kapasitet og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk) på Kongsvingerbanen i 2006 (l ark) Kapasitet og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk) på Kongsvingerbanen i Ms strategiske rutemodell (l ark) Her er også vist kapasitets effekter av tiltak foreslått i JBVs Handlingspro gram samt tiltak som må gj ennomføres for å kunne sette i drift Ms strategiske rutemodell. Kapasitet i år 2006 tillagt den kapasitetsmessige effekten av tiltak foreslått i JBVs handlingsprogram (for ) og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk iht. JBVs Stamnettutredning) i år 2040 på Kongsvingerbanen (l ark) Side 30 av 79

31 Kongsvingerbanen Lillestrøm - Charlottenberg Kapasitet 2006 og togtrafikk 2006 JBV MK GBo 160 -, '---.' o _ _.._c. --"' 'c2.'.:...;. f.i:..: , o r=====1.--.-;;:-?--:-:.. c-.c0!ifp;"j.. c: C) & 'C " cv c- C).s... cv c: « \.A) 20 Ol " ' "" <t.,.., 1'''''' '1''' ' -,-;w l r """''' 1 ''''- l ' '-" l n l,.c, '1 "' "" ' """".. \ o & "v 0 V<:' t).90 ø<':::> o O -<:-1>-(:$ 'O V <:' <:'.ø <:' <::- O fl:j 1>-<f ø, ø - g v <)...0, l- ø () r 0 1i,?-V "-V,LO - ø,('.. X ),. ;,, 'h.. V t'- r_e, -..J; <:$, - c:> ),.,...,..., \.) V f:) ; '-!} -..J o oy,, v 0<::- V<:' e -S, O 1>- o-s r::>, 1>- <::-ø ø' 0<::- 'O -S fl:j.ø(;j,,-s (;j O c:>ø o -<:-flf <00 <::-0 Cj. ø t vc> o 1>-<:' ø c; V «flf rc c:> Q"' g c:>flf _ t c:>,*-o o' v f LO<:' - o " flf Strekningsavsnitt... rdhadlpgm c:jdagens kap. c=j Red. korte X-spor - N-tog - R-tog ==F-tog - G-tog

32 Kongsvingerbanen Lillestrøm - Charlottenberg Kapasitet og togtrafikk Strategisk rutemodell JBV MK/GBo '--.J >--.. ",,\ c: C) &... Cl) C- C).s.! c: «120.. '- 1 b., ' 1- "',. ".; ',,',: ',,',..' 100.'. ".,-- -. ; '" "-"._. '... : 80,<; : 1:' '-. _<,_.: ;W:,1, ',.; O m.< "'''..,- l o _" ':,-"-n '" ", J' " Y"'"' C -'". _ '.T_ }:':, :;c",' :,:,:: -,,;,,:' ",', ' _. " lo ', ' p/ '.le +_.r: jt,;. f::- o f::- ø' sl::> C>.> øl::> <f)1> f::-"1> øl::> oe} vo ø' ø o vo o' rt-c>.> '" V flj C:>V<::' 04 flj,v D O 1>OJ Ov <::'.ej <::' <::' ø' C$ OC$ øfli- ej _ 1>C$, «,ef,«?,cj,,'" D qj «JO" ø- ej 5> 0 C:::> 0fli-,,"f 0,,- ej tt.., o «;--'fli- sl::>, 6:> Cj DS" O f... " " o O 0 <::' 0..;y " D o qj fli «JO <;:-0 rj-cj ø r - 't>.:)c> oc8 1> ø (j V «, flf «;--'fli- c:; <:)" Cj c:;fli 0' Cj _ 0,*,,0 o' v i.lo. (j '" fli.&.0c:> v wc:> «;--0 0<1> o' D 1> Ov " <l> f::-'1> 0 ø' 0 0 o f...v fli Strekni ngsavs n itt 'to.;.;. " '. i:';).;l' L.----iJ SRM Robust tiltak _11t\.1+1 +"\rt ')(\n SRM Kap tiltak N-toa SRM r:=::j Handl. pgm --R-toaSRM ' --::1 Dagens kap. --F-toaSRM F ;::-r- Red. korte X-spor --G-toaSRM

33 Kongsvingerbanen Lillestrøm - Charlottenberg Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk 2040 JBV MK GBo 160 T , r:: O) & "C Cl) c O) o... J9 c « , v--... vj. "'t. 20 o "... - L'.'-.--:' ' _.,' l ''., <.H _ -' o øc:j ø "q). ø o vo ø' 0 o vo & 0,0; v ø v<::' dø,v o o ctj ov<::' <::'.0 <::' <::' q},j.cf> ':S)0Cf> flf ø _ C$ ø.. «...,Cj,<0 o -qy Co <Q0, ø,<j c:>,0 (jflf ; c:>'*-o,. (\.. ø ' o ø v «:- o ' O;,Cj,-ø 0 *-0<::' ø' 0 o' vo t.&.ø v ø e;.-c:j v «:-o c:>ø, o "q).(;j -<:-ctj <Q0 øc:j ø,(;j.ø<::' <::' v?:j,j.cf> ':S)0Cf> <::' oø CJ V «. flf «:- c:>ø <J Cj C:j q) _ flf c:> o' <o.l. o " flf Strekningsavsnitt Hand!. pgm Dagens kap. r! ;L-..,"- 1 Red. korte X-spor - -ANtall tog 20os-- ---N4og---- R-tog F-tog G-tog

34 Korridor 3 - Oslo - Grenland - Kristiansand - Stavanger (Drammenbanen, Vestfoldbanen, Bratsbergbanen og Sørlandsbanen) dette kapittelet finner du følgende diagrammer: Vestfoldbanen (Drammen-Larvik-Nordagutu): Kapasitet og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk) på Vestfoldbanen i 2006 (1 ark) Kapasitet og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk) på Vestfoldbanen i Ms strategiske rutemodell (1 ark) Her er også vist kapasitetseffekter av tiltak foreslått i JBV s Handlingsprogram samt tiltak som må gjennomføres for å kunne sette i drift Ms strategiske rutemodell. Kapasitet i år 2006 tillagt den kapasitetsmessige effekten av tiltak foreslått i JBV s handlingsprogram (for ) og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk iht. JBVs Stamnettutredning) i år 2040 på Vestfoldbanen (1 ark) Sørlandsbanen (Drammen-Kristiansand og Kristiansand-Stavanger): Kapasitet og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk) på Sørlandsbanen i 2006 (2 ark) Kapasitet og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk) på Sørlandsbanen i Ms strategiske rutemodell (2 ark) Her er også vist kapasitetseffekter av tiltak foreslått i JBV s Handlingsprogram samt tiltak som må gjennomføres for å kunne sette i drift Ms strategiske rutemodell. Kapasitet i år 2006 tillagt den kapasitetsmessige effekten av tiltak foreslått i JBV s handlingsprogram (for ) og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk iht. JBVs Stamnettutredning) i år 2040 på Sørlandsbanen (2 ark) Kryssingssporlengder på strekningen Oslo-Drammen-Kongsberg-Kristiansand Stavanger (2 ark) Bratsbergbanen (Notodden-Hjuksebø) (Diagrammene kommer i en senere utgave av rapporten) Side 34 av 79

35 o ;., Vestfoldbanen Drammen - Larvik - Nordagutu Kapasitet 2006 og togtrafikk 2006 JBV MK GBo 160._ _._---_._.._.._ _._ _._ _._----_._-----_.._ _.._ ",j' ' _._- r:::: t» & "C... Cl) Q. t».s.! c « r r--- t---- ro---, v.) \ : :.3 " 1' ' 1 - ' '' c '... l... L".. ',:1.. k, ". l 0' -...)..0 t8' -. N' O ei c::jo V &0 ø rly -. o..;y' øv t"\.'v ø..,. $'VJ.:r o?!:-7l:f q>, C:J'O 'O0 ); > )vfjj )vfjj, 0 "'v. o'b- <:oc 0VJ,Cj o'b-,*-0 *" C:J 0 o' C:J,<Q'li- "\ <t> ø'' 0' Cjfb- 'o' ø' -j:-fjj fb-<::-cs *" 0' O «) qd;: <Q0 'b-0.. O.. ø-, O,, 0'''' O ol > 0 -,,,. 0, 0<::- O d-." 'li- 0 V 0' "\ <::- Cj C:J' 'b-0" o 'S 'b--s,*-'b- V ",'li {-f 0e;, ø 0' V<::-<::- 0 C:J :[.)<\> 'b- 0" 0,:±-O /L C:J'b-<:' V 00 V. O'b-<:' c <Q0 ø <0' ø' -.<:-0 Cj <Q"c o «) qo' C::J Strekningsavsnitt [::::J Handl. pgm [::::J Dagens kap. c:::j red. korte X-spor - N-tog - R-tog - F-tog - G-tog '.Jf.;.' J

36 Vestfoldbanen Drammen - Larvik - Nordagutu Kapasitet og togtrafikk Strategisk rutemodell JBV MK GBo _ >._ _ ,-_. P--_._ , _ _ _ _------:---- _--_ _ _ , -"'---'-,--., c:::: en!s "C... Q) en o.fl c:::: « t--- --: \.AJ C) 'i... { o 1 1. ".! "'*",-<:-cr- $<'.!}e,?f'l>0.f"'+-'" O.;:, >1t-d;- q>"'<'q,,0"' 9#'" <?:-"tcfr 0&-4 0 ':,,' lq, ).-'l>';:''::'''',>1>q, ).-i *",{-",ø 0'+-"''''.;:,<f 01><f<' "'.;:, <f.!}1>0,0ø...:".<1 01># *,-0 * 0 0 o' 0,<Qf'(i,,<t> ø'\:j.>, ø' r_ro- o' ø'cf> *f'(i rtt<::-cf> * e/ o 0 o' <QcS ro-0 ' o<;,, ø', o,, g:> ø'"' -,., 0<;' o ø g, f::' ', ei " 0 *-o o-. '?f'li,+-0 v..;t0<'" <11 Cj 0'<1:' ",1>0' o&-"; ':,'i 1>S *-1>v,,'li {-f 0'" Q,0 rl.;:, cff' 0 <11 ' ro- 0" ø ro rl"ro-c-j c:>ro- v /;*0 Ov 'Oro-<::' <: <Q0 0 <:)' 'O -,., <Q -<.- v 0 o' # Strekningsavsnitt L------J Handl. pgm ----:J SRM Robust tiltak SRM Kap tiltak Dagens kap. 1- -Antall tog 2006 N-tog SRM R-tog SRM F-tog SRM r., :"' red. korte X-spor --G-togSRM

37 ' Vestfoldbanen Drammen - Larvik - Nordagutu JBV/MK/GBo Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk ,------r---t r t ' , c C) eg "C... CD Q. C).., o s c oe( 'v ), 'O' 20 o l' - '. " 1 " ' 'l ',,- " '. r " ' uo.,-,, ff ff. ø-..(:-0 q.-0 fl) # v * ':S)0 0 o f.0 1>.;:} fl) *-f. <::' (:$ (:$ v 0 9Jv o.' ' 0 o «Jt. <::- ',,«-'1f 00, ')'fl) Cf,v *-1>v v.,,0 v 0ofl) q,(:$ (:$ o',fl) of'(j,,0 o',0,,a\. ':S)0 f$',*-0 01>. o or8 0' <::' * 9:J0,0,,«.0,«JO ':\.f'(j 0<::-,o 0<::-.LO0 Ct.; 1><::',*-0 0' <:: ' ':\.1>0' oj;.f ')'fl) 1>S *-1> y1f *-f 0 0<::- 9J0' <::-<::- 0 ':!) 1> '" 0 0 o a.. 01><::' V 0,*-0 v. 01><::' q,< «Jo 0 <::>' '-.<:-o 0 "c o 0 «.0' 0 Strekningsavsnitt Hand!. pgm Dagens kap. J '"':;; red. korte X-spor - -Antall tog 2006 N-tog R-tog F-tog Gtog

38 c::j Red. korte X-spor - N-tog - R-tog - F-tog - G-tog Sørlandsbanen Drammen - Kristiansand Kapasitet 2006 og togtrafikk 2006 JBV MK GBo 160 -'-'._------_._ j _ '-' _.'._ _ _ ,.--: " _------_._ ,...._ _._ _ _...:--::_'------=...-._-_._. c: Cl S "C Q) Q. Cl.s J9 c < _..._..._-._.' _4.-_._-., ,,_._ _.--.-:--:-:.7'"-----,_._ '-"-J ""-- "-.:l 20 o,,,,, '1,,, ',,,,,,,,,, # # # #. O\$ ofli -S <:)fli ft}\$ g> (";;)0 0 <::' o(";;). C:) ocj e;.fli #'. & 0 0 9:Jfli,s,C:).<::,.'A,, Oj, -J:.,v fli <::' 0, <::' «rc- ø<::' (j ;'(.,. 1""-0<::-. o; *-0 >.. ' t\..-s- <Q 0' r>?f ' ø &.<::- X' ' L"..'.L\, ' t\.. 6 t\..' -r:::- v -S 0, v, 9:J - ø '" ø<::- ø ø'vj O, O,VJ øø. of'(j O,' C:) "fl>c:) O O fli <::', <:)fli 0 øc:) ø q..ø" O o '".lo' 0 (8-C:) X'ø PJO;ø (jo t\.. rc- C:J 0 fli <t> 0 '" o '-'J <) C:J <::'. 'A0 ",fli <::)''' "(.,. Strekningsavsnitt

39 Sørlandsbanen Drammen - Kristiansand Kapasitet og togtrafikk Strategisk rutemodell JBV MK GBo l ri ' o:-- -" '- -_-- r c C) & "C Cl) Q. C).2 ni.., c \ \/'\......' '\'{. \...c 20 o T ' r, l.o(qo0:#vo00#0}:&0j:øo:0c/>"",<qvooqf:":,,w'v,q&o,,v>0:l,,,::,,0:0l) 0v "ro(;:- 'i\ C::J -.<-0 ro ro(;:-.... *-o C::J1>($ fl>' tf\ "\ o v 0'li ()..<l> 'Oro,,J''li g.1><:' 0/(;:-,0 o \rooj C::Jø.)...').. 0($.,0 ø 'v'li., o"'.) f:::" Cj 'tyv <:' g 'V,s, v ro ro ro' ":<.,.'li.' tlf '\' '. C:J, rt- ro fl> 0 0'*'QO:0v0O Q<b',l#':.<l,<>0,0qO}'Qi/j 'v os o :{Si,-'f:' l' 'vg 0:,qOC;-:'>0Vif-<-0':<f<'O,,000-t;' r.,'li 'i\ C::J.).. -<\ Oj c:>'li. tf\ -.<- 'li _,1>ro rooj. ').. 'O 1>(;:-"'.},J,. V,. 'V,.'\' V Strekningsavnsitt C----l SRM Robust tiltak - - Antall tog N-tog SRM Kap tiltak r:::=:j Handl. pgm --R-tog,- Dagens kap. --F-tog FY-- --G-tog Red. korte X-spor

40 Sørlandsbanen Drammen - Kristiansand JBV/MK/GBo Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk T ' _--- -" , 140,.,' -",.' ':-,c;,,,1'0, <"';'<,:: :'':':'":')' ====---..,------,--:---, ,--'".---.."',.-.,..-.-, : ''' _-'-,., ,,-::_----_,-._ '.- '."::-:-. c: en & "C Cl) c- en o +ol J! c: « ::-l, '\.",/' 20 o - " " '., hl t ' ' ' -, t l,,,,,,,, l, - l "" -,, # # # # # # # # # / # &. o. # # 0.s v:-- 0 e,.a.ctj' *-0<::' A' '" f v <t>" r>, q.<::' l 0 øctjylf " V:-- r-"«',, ø L\fli,, ' P.J.., v..:s v e, ø' 'li" 6 e, '" 0 ø' CtJ o,ef d'ctj øø<::'.... ofli o,,- Cj " o o 'li <::' f... ()fli ø øcj ø dj q.r8 o o 'v o' C:J{l) v:--ø CtJø ra'o t"\. O v v C:J <::'.>..0 V Q',. Strekningsavsnitt,. :':' Red. korte X-soor - -Antall toa 2006 N-to --R-tog F-tog G-tog

41 _ Sørlandsbanen Kristiansand - Stavanger Kapasitet 2006 og togtrafikk 2006 JBV MK GBo 160 -" , _._.... _._._" '_. "_.. _. ' _._ ,--,.._ l _O---_--- ','---" " _. -.- _.... _ r,_ c:: Cl & "C Cl) Co Cl o..,.b c:: «"' r---r l'.rr ". '.. : t----t---t- r _. --._ _0 o._ ' 1 1..,l'.. ",.1L r.,,.," f : ',.1,.-,.1 '.J.. J c. r o -.T -' -- r-"'r.. rt- r;': ;f - - -r ' - -' -- - '+ A,,: 'J :,::J:. J l ' "."!'f" [l... :.,r '!'; 'j- o b b b b b b * b b b 0 b bq;.'>q'q;.'> :<:,<1> <:_'> ",r# o<:-0'l><:_'l> i'r?fc0->.:,0,l> q?q;.'l><::' c,"<::',ø-<-#"<:_'l>o ocf "c,'l><::' 0# 'l>,g. 0?i-'> Q"'<::' 0'(i;;: 'l><:-o'l><:-o<:-\0'.s <:- lf o )..' o. 'lf,.:s c,, c,,'lf ro<:' 1').' <i; ( cb.)..0cj )..' 0 «,,0 c,, o' W o" <c<:.,cf> 'lf, O c' 0',, c"fli' ' o' v fli ' O'',, -.J.v, N;--0. flj-v,,, el, ', o' fli 'A o ' 0 v 0 r,f bq;.'> <?f0 -<-1)0... <:-'>.( ilt 00 lit' "'l><:-o <ij' o" *i'jl 'l><:-o,l v<:_o.-?' $;.*" w-<:-'> ocf fl # '> 11)',,<:_0C, Q' 0 o,?i-'> o;;,. '1><:- X O 'l>' '2).<::' o. ve o. o ro<:' 0. '>..0 C3-0f(:f e ø'cj c,, e Cj 0 fli,of 0'VJ 0 fli 0 <:' "'(-os 0 0'l><::' -J '<..(ol x.-<$ <o U" Strekningsavsnitt c:::j Hand!. pgm c:::::j Dagens kap. c:=j Red. korte X-spor S-tog - N-tog - R-tog - F-tog ----G-tog

42 - -,',, Sørlandsbanen Kristiansand - Stavanger Kapasitet og togtrafikk Strategisk rutemodell JBV / MK/ GBo ,--, _ i '-.--._,._--,. -.-,-,..---" c: C) & "C Cl) c C) o.., ca.., c: «' '", l-._ r " 801, rll= j., ro ; L, - f-- 20,., o "."'_ ' _">, "}' " -,' '-,,':',,'i"....'.. 7.'-. :-::T,' -t ' -"'... 1"""'-;;--17'""". '. --:" r.... ' o., " '., 1-,/llliil-1 ln ': ; \ 1:.,,l'. o " "jli7t.<::""..". : z1: z1.:.-dd_ -:LJ_.! ' _!a-.'.. -.,: l k',..,.-.." L _. v _.....'.,.. "!'""..,-_. -" ,, ---.., _,- o"c." -' -'--' _-', , ,,--n_._ ' 1- -1\,, ",:' ø-'1>0ø-'1>0x:-q,4,0 '1>:l ;t(l>(' :'i'if'..'1>(z;'.d>f,j'1> :6.c}'1>Oi:' '1>O o,v<.00 #,"$-'1>i"o'1> o,'1>o rl}'1>,<:,'1>vo,,1pq, rl}'1>0 e{i c}'1>o o o0o, o<'vo,.'1> o"rt o",<q" o' r /it'v,?-vl$ C:J'1> C:J'1>r0<.0, 0 <il "d> 4 >..0<*''',-0 i l Y,-o,,0<\.*-f o' o""' <Q'>S.:i,å.;0 r, ocf 0 o,<q 0',O', 0'1> C:J'1> ro,x ro'.".ri''1> <:>' v 'li ' ',, -..J., ø 'c v,,, 'O,,, <:>' O; 'li <:> ' ø &v g... ro'1> o? <Q,0x:-4> '1>;ti - 00 o('0 ' qf"'1>o <ij' (/ >:*-0?i'.fO '1>O vo.' $l,j:.."$- '1> ocf'l> '>O rl}'1>!$''1>!l' A0o, <Q..f>ø 0'# O '>O X O '1>'. 0- O. v <:> 0-?S O 0 ø(;j V'li ø rt-(;j C:J ø Cj ø 'li h.)..o 0'li 0.-}... " b..v C:J<;::- 0- g ø /,, <Q ': (T",. " '{ 0 v Strekningsavsnitt SRM Robust tiltak SRM Kap tiltak L Handl. pgm R-to C:=J Dagens kap. ---F-to E -=-:-:-n_'j Red. korte X-spor - -Antall tog G-to

43 ,-,--- --_ ,...,...,..._ , _ Sørlandsbanen Kristiansand - Stavanger JBVB/MK/GBo Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk '----"---'---" "--'--'---'---"--." ".---,..,_-r, ' :..:..,,----T--- : =_::----c-::3?:s 120 c: C) & 100 -;-_. "C L- ø Q. C) 80.s B c: 60 r :..._ _ *_... -" ,-. --:..:..: '--'--'-.-:---" -( - r--- ro-- r---. -",,-.,. t-----f---1. ', r t-, "<'f J"., ", ',,,"'<;" «n={' , ' \:::' :," ', r----i 40..., - 't:. "'-', 20 1.,4.J.,..L, t --t -+ - ; '!"!,!',..;, : i..:. l, " 1",< l. "!., r, ;}" :J'," i r "':1'.,. l,.. o. L, +, - '" ' l ' la. oox:,,:<øoø"':::ø c;,:":,"':"ø::øq"ø!"o:o"øo'"":,,of, v. 0<:' 01> o (b-' <Q'\ o 0 0C:J,..(-0 <v($ 0 o' 1> o-- <o,($, 0($ o' 0',, 01>' ' 'lf. b' (b-o 1> ø' (b-c>' ' o',0 b,?!:-ø.;,rc. 0 o' o' o' ø.; (b- rc.' o" o" (b-v 'li '5 0 rc.0 ; b0 0''5,<::3 9>rc.'5 b <o..(-(\> \o..<:' ø øc> 0 rc.'5 <ij o 0C:J rc.'5 (l)-'5 v'5 " <:' 0($ '])-'5 p}'li.. t'..ra <o o,vj C> (1)-'5 «1>-. (b-(;:' o. v 0'5 (1)-?S o<\. 0 rac:j -0'li ø 0'C:J 0..(-0 VJ v. ø 'li A?.)..O>J,) 0'li C:::).>.....:s 0'5 (1)-'5 Cd..(-0 /.. <Q'".:s..lr '\. '\ " l. Cj v,, Strekningsavsnitt Handl. pgm Dagens kap. Red. korte X-spor - - Antall tog 2006 S-tog N-tog R-tog F-tog G-tog

44 OsloS km 0,27 O i o Skøyen km 4,38 ':'." (;' :"'J<itY:'::': : :',:{;:',:+ "'""!/' : )":(>"';;',. Lysaker km 7,00 '; :';;':''': l', ',',', :: '.'t,':._j.'_,. : Høvik km 10,72 :". Sandvika km 14,14 Asker km 23,83 D.6bb,itpbr0sQ S - Drammen,..',-',. ""i" '.... '"' " Brakerøya km 50,76 50,... Drammen km 52,86 --e- 335 Daler km 59,89! 722, Mjøndalen km 64, : '" '! 722 Hokksund km 70,22! 457 Vestfossen km 75,79! 366 Darbu km 81,61 -!" 652 Krekling km 85, , 567, Skollenborg km 92, Kongsberg km 99,37 100! 329 Saggrenda km 106,67! 580 Meheia km 113, ysteinstul km125,01! 560 Hjuksebø km 136,24. O Nordagutu km 145,95 150! 397 Gvarv km 156,49 Bø km 163, j O Lunde km 117,48! 700 Nakksjø km 193,08! 735 : Drangedal km 204,96 200! 700 Neslandsvatn km 220,76 Lyser km 228,00 s,i.! 715! 700 Gjerstad km 237, Skorstøl km 248,90 Vegårdshei km 261,51 250! e- 646 Selåsvatn km 272,63! 698 Nelaug km 281,41 '! 414 Helldalsmo km 289, O Herefoss km 306,03 --e- 660 Fidjetun km 313,69 -:- 650 Oggevatn km 325,54 --e- 691 '. O ' '--..,

45 o !! i : i i! i! 660 i 650! aggevatn km 325,54! i : 691 : l : : i i i i i O! Grovane km 345,25 i : : i _ ':" Vennesla km 350, Langemyr km 359,96 i! 709 Dalane km 362,10 : ! Kristiansand km 365,29 t 8,! : Nodeland km 375, Breiand km 385,10.; 308 Marnardal km 402, O : i 803. O Audnedal km 419,34 Snartemo km 428,85, ; 474 Sandvatn km 442,19 -.; Gyland km 453, Bjørkevoll km 461,45 s.l! 684 Sira km 468, Moi km 477, Heskestad km 491, Ualand km 498, Helland km 511,29 -.; 334: Egersund km 525,56.; 522 O Hellvik km 532, O Ogna km 540,84 /.;. 418 Brusand km 544, Vigrestad km 549, ; 335! Varhaug km 555, Nerbø km 561, Bryne km 569,30 : Klepp km 573,94 ' angdal an nes 5ag,'5 ';:1:l 34 :! 0 0 Forus km 588,41.;. 304 Hinna km 592,51 0 0! 94 Stavanger km 598,70 600! 232 : : 650 -_: _

46 Korridor 5 - Oslo - Bergen/Haugesund (Sogn/Førde) (Gjøvikbanen, Roa-Hønefossbanen, Bergensbanen og Flåmsbana) dette kapittelet finner du følgende diagrammer: Gjøvikbanen (Oslo S-Roa-Gjøvik): Kapasitet og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk) på Gjøvikbanen i 2006 (1 ark) Kapasitet og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk) på Gjøvikbanen i Ms strategiske rutemodell (l ark) Her er også vist kapasitetseffekter av tiltak foreslått i JBV s Handlingsprogram samt tiltak som må gjennomføres for å kunne sette i drift Ms strategiske rutemodell. Kapasitet i år 2006 tillagt den kapasitetsmessige effekten av tiltak foreslått i JBVs handlingsprogram (for ) og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk iht. JBVs Stamnettutredning) i år 2040 på Gjøvikbanen (1 ark) Bergensbanen inkl-roa-hønefossbanen (Roa-Bergen): Kapasitet og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk) på Bergensbanen i 2006 (1 ark) Kapasitet og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk) på Bergensbanen i Ms strategiske rutemodell (2 ark) Her er også vist kapasitetseffekter av tiltak foreslått i JBV s Handlingsprogram samt tiltak som må gjennomføres for å kunne sette i drift Ms strategiske rutemodell. Kapasitet i år 2006 tillagt den kapasitetsmessige effekten av tiltak foreslått i JBVs handlingsprogram (for ) og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk iht. JBVs Stamnettutredning) i år 2040 på Bergensbanen (1 ark) Flåmsbana (Diagrammene kommer i en senere utgave av rapporten) Alnabanen (Diagrammene kommer i en senere utgave av rapporten) Kryssingssporlengder på strekningen Alnabru-Bergen over Alnabanen og Roa Hønefossbanen (2 ark) OBS: For å få et bilde av kapasitetsituasjonen for godstrafikken på Bergensbanen (relasjonen Alnabru-Bergen) må diagrammene for Gjøvik- og Bergensbanens leses i sammenheng. Side 46 av 79

47 Gjøvikbanen Oslo S - Gjøvik Kapasitet 2006 og togtrafikk 2006 JBV MK GBo _ _---_ _ , c:: en \Sl "O Q) Q. en o S c « '-t '-z, 20 o, _:",,.,,,,,,, (j ///////////////# " ).0. " ' )"V 0 Aflf Q) ' v ' <).,.,, flf " v ',,,, "". 0' v ' 0',v,. d P JJ.",0 0'1> o",0 ",<Ft,*:-01:'1 <lp"'" 'l>0iij. 4", 0,<Q"'. o"' (3 <t''l> i" 0''1>!..0,*,0 +-J.<e,'l>' p"'. 0 ":J ).0 o '?- A )0 rc.. ø,q) V)flf ø o":jc:j. ø.(;j v "". es øc:> <o Strekningsavsnintt c::::j Handl. pgm c:j Dagens kap. c:=:j Red. korte X-spor - N-tog - R-tog-.:.:..:...:-Ftog - G-tog

48 Gjøvikbanen Oslo S - Gjøvik Kapasitet og togtrafikk Strategisk rutemodell JBV MK GBo c Cl & "C... Q) c. Cl o... co... c «'to \;.,'\),l / 1/..., i - +, y '-r-,- o ////////////// v " > "', )'v -..J '}...'lj Q), 1> V ' <Q', ' a...'lj f;;:- f::-v ',,,,. -<:.. 0 v ' 0' f::- ', <::-,- # # f;;:- 0, # # o 0, f$'0 _.P # 0 'lj f;;:-cj *0 1>' C?>0,- v )r. --8 «> c/ o }...'"':J"'l>'"':J 00 - 'lj )0 c:>' 0q-V -<:.. O'"':J 4 # Streknngsavsnitt r-==:j SRM Robust tiltak SRM Kap tiltak Dagens kap. --F-to,:,, - '! Red. korte X-spor --G-to

49 uu Gjøvikbanen Oslo S - Gjøvik HBV/MK/GBo Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk c:: C) 100 & "C... Q) c. C) 80.s.B : 60 «40 --t '- " 20 O (}JJ.,<>0<:- f..i't>'<> l<:- o"'.f" l' <:-ø:>"" qj:-'>o 0<:-4o c,;,..s\... 0<:- 0l}'> 0,<>0,-0',0''>,o'l> <:-<:-0' 0''1><:- ':,0<:- 0*"0<:- <:-,«f'l>,s.o'<>'<>.y:- ' ofli,, is-',,, -<:-flj.,($ 0' vq,.,y ',<Q, flj ø" 0;;;.0 ':..,<>o c,;,'> 9>0<:- s,1f. 0/j.,., O l.o,<o"'> 9>0 0 o'l> i;:' 0''1> 0<:-.0<:- f. 1}',0 0,fli o o o 0 flj Cj,..\,+fli q,. Ct>0 y)t - 0' g,c:j C:J7lf Ofli -<:-flj ')fli C::; '\ o 4 / Strekningsavsnitt Handl- pgm Dagens kap.. ' Red. korte X-spor - - Antall tog 2006 N-tog R_tog-_ F-tog G-tog

50 Bergensbanen Roa - Bergen Kapasitet 2006 og togtrafikk 2006 JBV / MK/ GBo 160 T _._ :-._ , ,-,._ _-_._...-._ ----_.--' "- ;" :l'f.."-...:..:...; l','''\:._... " 'f..,';' t: en & "C CD Co en.s... ni c: «100 h'." _-_-T _--:-----"' r " l=r-r----, -;---; r r-- -- \--r :--- '-l "; 1 \..;"7' 20 "';"-, -" t_ 40-m T "':"'' -,. ' '.', J ' : J,: r' J, 1 ;r-i- rrto- r - r --,,f " r. :1 D ø'1t o ø rc ø *" «: ø,\\0 0d- «o, 2t øp f;:j, rc. ø.s- ft.o 01>- f...0 &. O O,*0 Oe:, ø J'.{' i8- ø ø off; ø'o 1>- C>.>0 d"0.j. '.>..$,0,0\O 0*":0\0'o'&O \>\/'<}v't,,,, v:' :,,' 0<S\O'0',<Q.. «f:#i,"($' :<f:o' <Q,g:,, fj>. ;'\' f;:j' ',v,::o (j,., ",,<l> CJ ' rtf ';-..v Ortf 0 o' rtf 4.Q), «Jo O<t> es ' '\' f...ø fj>. O )i"1t$0: 01t0 (:) '!p (Q 0C; 0O S0"-',::ft '" 0, 0""'<;.sl0 '«!0<::' v\1:3 O.s0 ' <}'i rs-0' :1t' 0<: ' <::' <::::>0,0 ø,(:$ "rco rtf f.... e; <Q rcq) <Q0 <;) 1>- g '\ 0 <Q -0C:) e; rtf _ i.. 0" /,, <::::> rtf «'li-. v Strekningsavsnitt e

51 ._ Bergensbanen Roa - Bergen Kapasitet og togtrafikk, strategisk rutemodell JBV MK GBo 160 T ' _.. _ ,- - -_._ _ _....,-' _.,,_...., -...,._---._-_... _, " ': c: C) l$) "C Cl> Q. C) o... ni... c: «'"r-., b Æ,1 :::' "',. ' J 20 -l, i; "., ::',, ':: ", },';., t... '.. "} " '." ' '"'* o l ' " 1 r r--- J LÆ h,.: r l ' " r-- V-.pillo -;c iiiifiiiiilio- F..-; fioi - liiii "'-", H -:--i- '-.'-' 1-:_ 1 :-' 1 ' _ '" ", - 1".1 r--1 - _ lo -+ -f.o "' "1- l'"" i,a -.---' Jl:'" ' ' F7F1. 0' C:J 0 fl>- (Q{;:- «. 0{;:- 0 o '0- -<:-.o e;.. 0 J-- el> 'O 0' -s;::.'o 'O 0 C:> 0 t"..rt- ' i8-0 0 'O 0''0 fl>- (Q{;:-. fl}, o ø Cj o C:>., ø, -<.,.d' o', 0 Ø,fl>-0C:) r.>jfl>-c:> -<.,..;:;, «.,<::,..s.,rg. ø &-fli,4:,0<q.s'f! fl>-{;:- fl>-0,q ø r.>jrg, e}q;,r:>''':,:>(q*rg,<:'c:j',,-<.,.,a-f':/.sc:j":"" <Q,0':S)0<;:- 2t' -<.,.o' 2t' ;Cj v:-'l>-,' r.>j'l>-',«,fli $'o' ',:ø,-0<:'<;:-o,*0 ',«7 2t -{'Cj,'l>-,,0<:' f.,.0'o,<q <?:-o"' )0i6-0:'" oi6-0 0 «'f6 0'ij 0 0o g,w',:;,'ij.<...,0,y:' &0.ø-0:,«'0O'&.J:.O"0ø- '?;)'li :i6-' 0 t/ CjO -l,0 f.,.c8,'l>-o 1f f.,.<:'. ø <Q D..C$ <Q0 Q Cj -<.,. <:. (j., <Qø vcj r.>j0 v:-fli -i.. (Q",,v C:; fli «1:f. v Strekningsavsnitt L---.l' Handl.pgm ' SRM Robust tiltak SRM Kap tiltak r-- --'Dagens kap.,--;---, Red. korte X-spor L-r-_-----J - Antall tog S-tog SRM N-tog SRM --R-togSRM --F-tog SRM G-tog SRM

52 !!! napp' RRill!!, JaRegs Kap! pep Kone A-spor - - APa" oa Luu6 S-tog N-toq _ R-toq F-toq G-tOQ Bergensbanen Roa - Bergen JBV/MK/GBo Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk _ _ j , c: C) : _ "C'.- :::... :: :. 1 & "O... Cl) C C)... o J9 «c: \' 40 \",\ 20 \\- o, ", fi'd> rt;. '::'o"": 00 ct<:-'1>>0"".j.,*,x,<:-0'9':{' 0o<.<fo,'i',0"'o i'9><}(:i\",,00<.<:-"+el> ot0<.0<:-$- ij&f -J,. d.t' O"""+0<:-""\>$4,i..'Q7;-,<:-:,,,,00'\!,<:-'1> <:- d,l:rt;.' $"'""",,',Cj", <., 0 '>."".j.,* <Qrt;.($ "",0Cj -A0<:- 0-' '"& \>-o-' V'1>v,' x '1>($ <:-q;0'7;-',"'0($,v,,"o' dl,<q v}'lfo-<}'lfi',:f($, <.0<:-($ ruo ',<Q0 <l?'1> '.::.: 0.::.<:-'lf.::.7;-' 00 '1>' 07;-0<:- 0' ru '"",0q> 0 o' e/ ""'\ v'" "",,,,0,:<t01$#0:'<.0<:-0 J'li...J.:, O""0<:-',<Q g.'1> '>.0',&-07;-' ""<t' t/><:-'1>.o 'S X' x--<1> 0 (j ocj.'>..v «v ".) -?. øc8 <Qv ø <Q( <::)flf C8Cf -<..,0 0' -<.. <Q0 -.00/ '<.. x--l - _ 4' e, crtf C.;;,rtf flf «ro. - v Strekningsavsnitt

53 Alnabru S Grefsen km 6,82 Kjelsås km 10,28 Sandermosen km 15,85 Movatn km 19,34 Nittedal km Aneby km 27,73 Hakadal km 32,07 Stryken km 40,83 Harestua km 44,03 Bjørgeseter km 49,11 Grua km 53,39 Roa km 57,74 Grindvoll km 65,85 o O 50 4 O! i O 3,0! 305 i 4,3 ; : 42 2,3!, l ,2 "' :385 6,5,, ,5! : 3,9 6,3 ; 8,0! 283! ! i l ; i! i! ,!" 850 Jevnaker km 76,52 8,6!" 701 Hval km 85,42 Hønefoss km 89,57 '+,U 274 7, Veme km 100, ,1 Sokna km 111,99! 727 O 12,0 Trolldalen km 129,70 Gulsvik km 140,78 s.l Flå km 152, ,8 7,6! 683! 712!" 723 O 13,3 Bergheim km 169,97 o!" 679 O 10,1 Nesbyen km 185,42! 732; Gol km 202, O 9,3 723 O 10,0 : Torpo km 217,85 A km 228,21 Hol km 241,55 s.i. Geilo km 252, ,2 8,0 8,7 '-----_ ! 601!! 780 :! 698 _._...,._.._... J ;-.: /--} ; j/ r

54 Geilo km 252,74 Ustaoset km 264,67 o , : 698 9,3 7,6 :, i : : i ; -""" 575 l Haugastøl km 275,50 75b, 8,3 i : Tunga km 288,89 Soi. 702 Finse km 302, ,7 : 560 3,2 Fagernut km 309,58 So i. 712 Hallingskeid km 322, Myrdal km 335,80 12, Mjølfjell km 354,22 Reimegrend km 362, O 12,2 6,5 7,0! 488 Urdland km 371,52 488! 675 Voss km 385,32 O 11,9 Bulken km ,7 8,0 646 Evanger km 403, Bolstadøyri km414,1 3! 334, Dale km 425,29! 437 6,5 Stanghelle km 432,22 6,4 Vaksdal km 440, , Trengereid km 452,41 Arna km 461, ,2 5,5 6,9 6,8 O 5,8 550 Bergen km 471,25 -""" 577 ""' 889! ' _ _ J

55 , Korridor 6 - Oslo - Trondheim (Alesund, Måløy) (Hovedbanen, Dovrebanen, Solørbanen og Rørosbanen) dette kapittelet finner du følgende diagrammer: Hovedbanen og Dovrebanens søndre del (Lillestrøm-Eidsvoll-Lillehammer): Kapasitet og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk) på Hovedbanen og Dovrebanens søndre del i 2006 (1 ark) Kapasitet og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk) på Hovedbanen og Dovrebanens søndre del i Ms strategiske rutemodell (1 ark) Her er også vist kapasitetseffekter av tiltak foreslått i JBVs Handlingsprogram samt tiltak som må gjennomføres for å kunne sette i drift Ms strategiske rutemodell. Kapasitet i år 2006 tillagt den kapasitetsmessige effekten av tiltak foreslått i JBV s handlingsprogram (for ) og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk iht. JBVs Stamnettutredning) i år 2040 på Hovedbanen og Dovrebanens søndre del (1 ark) Dovrebanens nordre del (Lillehammer-Trondheim): Kapasitet og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk) på Dovrebanens nordre del i 2006 (1 ark) Kapasitet og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk) på Dovrebanens nordre del i Ms strategiske rutemodell (1 ark) Her er også vist kapasitetseffekter av tiltak foreslått i JBVs Handlingsprogram samt tiltak som må gjennomføres for å kunne sette i drift Ms strategiske rutemodell. Kapasitet i år 2006 tillagt den kapasitetsmessige effekten av tiltak foreslått i JBV s handlingsprogram (for ) og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk iht. JBVs Stamnettutredning) i år 2040 på Dovrebanens nordre del (1 ark) Kryssingssporlengder på strekningen Oslo S-Trondheim (2 ark) Solør- og Rørosbanen (Kongsvinger-Elverum-Støren): Kapasitet og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk) på Solør- og Rørosbanen i 2006 (1 ark) Kapasitet og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk) på Solør- og Rørosbanen i Ms strategiske rutemodell (1 ark) Her er også vist kapasitetseffekter av tiltak foreslått i JBV s Handlingsprogram samt tiltak som må gjennomføres for å kunne sette i drift Ms strategiske rutemodell. Kapasitet i år 2006 tillagt den kapasitetsmessige effekten av tiltak foreslått i JBVs handlingsprogram (for ) og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk iht. JBVs Stamnettutredning) i år 2040 på Rørosbanen (1 ark) Kapasitet og kapasitetsutnyttelse på strekningen Hamar-Elverum vil bli tatt med i senere utgave av rapporten Kryssingssporlengder på strekningen Hamar-Støren (1 ark) Kryssingssporlengder på strekningen Kongsvinger-Elverum vil bli tatt med i senere utgave av rapporten) OBS: For å få et bilde av kapasitetssituasjonen for godstrafikken på Dovrebanen (relasjonen Alnabru-Trondheim) må de to kapasitetsdiagrammene for hhv. Hoved- og Dovrebanen leses i sammenheng. Side 55 av 79

56 Hoved- og Dovrebanen Lillestrøm - Eidsvoll - Lillehammer Kapasitet 2006 og togtrafikk 2006 JBV MK GBo 160 T < "'-,----, --_ _. _ _... :-._..,_..."'._ , ;-_...-_... s:: C) & "C "- CP C. C) o s s:: «v... ( o O- ## o «<.o o'li,ti,t?p r-:,l,f'li.,'li,c i o' fit'<c «>04' 0.,-S(y?fCS f't,.,'",&cs... <t:<j. 0''&<:.' O",,-0qJ,-<-'&')0.,.,"<::- l,flti CS,o &..,.<.ti &'li Qrij '& ti Yo<'O' &,v<:.'i),,')0,-<-'f il 0'1f Q ø<::-', o',o<:., cj'&,.f"'f.,'&' /:5.,<.,,0' ff'?l ',<Q<''i,«:-,,0 il..,.,<q'li*",&',<q'li C?,',..J 0 q f:>j<::-0. t-,..c.;, ø 0 <Q 0V 0<::- f"(}<::- 0 0 ø c:>,f"(}<:.' O0 -<--f"(} 0 o o _ oe;. c.;, "' 0 o. V \o V l,oc.;,. 0<:$ C:> fl} C:> <:.'?:) flv. n..0 n..\'v n..r8 0 v, 0 o 0 ""'v,- v v v _ o' -$-... <). <Q' Strekni ngsavs n itt c::j Red. korte X-spor - N-tog - R-tog - F-tog --G-tog

57 Hoved- og Dovrebanen Lillestrøm - Eidsvoll - Lillehammer Kapasitet og togtrafikk Strategisk rutemodell JBV/MK/GBo s:: Cl & "O... G> Q. Cl o tv c lc( ,., ";" 1 -i,;.. ' lo..,'-,> l \.j... r ' 20 o ##p$$## c;;. <::' «,00.,<::' o,,,?-""'1 foq:-ø ø,,,,,ø,c,,'f o' '1;-,<0 «)-o"" ø""'::;&jf ct-0 <:$ &1'.,«.-'0 '" '/}",<:$ it-",<j q.'/}<::' Oø"",V:-'/})Ø""""<::',iS q-<:$,o (i' <S- ø <;) 'l>f $Yo'o',O<::';/0;,$'> ø,,)ø,v:-'>,,,,,0'\.<!; C:J'f <;) (li ""<:< o',<,c:j'>'f ",,'1'1>',C:J'<)c},>o' 0' ql ',<o,,>o øcf'l>,<o#',<oø o;',;j-;;:' ø q. PJø '-$' b...c.;, ø,>ø <Q cr. øe:,v ø 'l>- 0 0;0 ø r'l>- Oø 'l>-<$' øc.;, o oq:' _ oø tt.v 0,>0. v..<...o v l oc.;,. OQ) 0,,1j 0 -.J C:J /LV. D..ø<:' D..,w D..r8 V, 0 ' vvv 'S o' 'S.;y." <J <Q' Strekningsavsnitt L SRM Kap tiltak - - Antall tog 2006 [-:::1 Handl,pgm --N-tog - - '- Dagens kap. --R-tog c-- ' ;, Red. korte X-spor --F-tog *-SRM Robust tiltak --G-tog

58 ' 'nclu.uy ' U;L-"---- Red. korte X-spor - - Antall toa 2006 N-toa R-toa F-toQ G-tOQ Hoved- og Dovrebanen Lillestrøm - Eidsvoll - Lillehammer JBV/MK/GBo Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk ' '--'-'---' ' j _ o -' r '--r _ Q,) E ;;... Q,) c. C) 80.s n; rp; 40 - c, 20 "j o -,,',. - - " -.., -.,. r.,, ', ' ###f '><::-CS <t-<::-cj. 0'-'1><:' O.; '?f,v:-'><$" <..$'S <} <::-0 «. <..Oq, o<lf Jlj ;f> $,'«-'o ",q:-e r/j-'oe,0'1> o', 00 'o'" e'o... (t.:f dfrocs -s;..:f,«"?'" ':,e'o'o<:',<.::><::-?$ q-$cs,o <:f:"",v o' v ø' 1>- '::J0 x:--1>-v ø-- c:>'li Q ',. o' 1>- '+' c:> o', O '.:S..,>0 01>- <Q0, <Q0,. <b o' ø" ø> <l> ø", Cj <Q<l>, o.,,cj & ø',v 0 0f'tj,<Q,«? ($ ' *"1>- ' 0CtJ ;v # # #,#&d#-#'. V /1,0 V l - g:'. oc:j. 0\:$ C:> " 'li c:> u /LV - 0, 0' 0' v, ' vvv _.P'.:S" Q - <Q' Strekningsavsnitt <:f:e Q '/}<$'<$"

59 Dovrebanen Lillehammer - Dombås - Trondheim Kapasitet 2006 og togtrafikk 2006 JBV / MK/ GBo _ _ _ _ _ _ _ c O') & "C G) c. O') o +J ns c «(.." i t--t==' o ,..---_.,----_.-,.--,---' _._._ ,-1== r--- r--.-- r--, _ _." -_., "-.-- -_.. _...-,--..,...- r- t:=.--- t-- --" --'-, r;i _.. r- r-- r-, :...!--:-!l :--:- :- :. : :-r-i,.i: ;....J' ' 1. l, T. :"; ::.,...---, t-- 1 : 1 'fu ' L:" 1'-1,-,;,-,' T-,-:-rT--;...,.,.;:..r- f-.:j.... " ll ;' '. ol :,,,.' -, '... 1,.,. "'1'1 '. C, _ ", rr', '.-,e u ', ' < < ' 1" '1 ""1:" ;'., '. '''.'. :.. <;.:;:'. ':,,",' 00 th0' vo 'b- ).o' 'b- rf'l> 0Ø-,0 00 o 'l> 'b-v ofl;- v0' vc:j ofl;- o' 'V -s:.0 v \'", -..J, <:)0 rr' 'tlf r-..c:j Q i$' < O, _., r-.. no «..::> -s:.1>-, v "'J, ei <Q c:p, O -.ei ',ei o' ø''''j,, " O O, *,-0 v'l> 'b-cs ' ",. <S' ho O<::- 'l>.;:,' "O.L 1>-v 0 flf... v'l>, \q «ø' ' tto.,ei C> n ("),.<::-' " «"(' 'S ':!:) ",,", l?... ' ro- r_' v v riv, flf -<..,0 v O o Q Oflf J V 0<l> _'\."<.ei D..,ei 'S)'tlf «. ø C\"V '" flf V ' v Strekningskapasitet c::::j Hand!. pgm c::::::j Dagens kap. c=jrd-<-()rte X-spor - N-tog ---R-tog - F-tog --G-tog - ;:{ ' ' ',,1

60 Dovrebanen Lillehammer - Dombås - Trondheim Kapasitet og togtrafikk Strategisk rutemodell JBV MK GBo ,,:";:.,.'".,,' _ _.. _ _-_._ _._---_ ".-." ".--'- -_.._--- -_.' c: C') \$) "C... Q) Q. C') o +ol ai +ol c: <C 2) ', r-- 80 "i,,_ _.,.' "" _-,-, ,-- 1:== :-.r-j..' _ o: r-.-.._., , _ _._._-.--,_...--_.. '. _,._.:_.,-_ r F r-- t r--.-- r== ,,----.., "--,, "" t--!== r==r-.- :.': l :. ' i&t.t-- t", r-; t { v B t-- t li 1' 1 4.'-i=1:.j.----i-.i=""i=1= -i-=i-i -'"1--1 -P... L ' --f "'.,,,,1- t: -lo!-!-! -i i " t-- :... t-- t o,.- " oø ø,e},?:::-ø<::-.;:,o <::-'l>' 'l>'<::-.;:, oo,«,o<::- fl) fl)<s' 0f o 0 q,';:',ø i>fl) e:,ø<::-,.;:, o <::-<::-,. fl) o q,';:' ø' r+ 0,f' o ø<::- o.s- o 'vø' ø' 'S-.;:, R<::-e:, #" o' ft-<s' f...;....',,-,ønø,'v 0 &..<::-)...;:,<::' c\' ;f, q,',?:::-fl)' 5Pr..o)..ø<::' q;.f Cj,Q O«... ø.:sq> <Qr., 0<::' 0',.;:,<::-e:,'lfo' 0,.)..0" e;.q>.,ø " '... c g,,-,o ø ' '!) ' e:,, y 'c o'''', \ ' 'R o Ø v \j, ' 'V *-0 Q.;:,, fl)'1},,, ' v ',,, q,<s'-<-oøøøf,?:::-e}vo<::-fl) <::-'';:'.;:,<::-,o:.s- g,«) fl)0,r6, 0<::-e:,ø<::-'::k-q.VC;,.'<::-' i...i...'1<::-fl).;:,ø'<qrfr '::k-<::-e:,'lf0,(j)' ' 'v';:'<::-c; 'vø'qøø:-fl)<::- e:,q;. ' 'N::-''' "- <?o v. C$ g ø<::' v "a> ø o '1f i:f v c; ø..;jo 0 -<:-0 g ' (G o «). #$ <:P 0'lf '" '\ 0Ø Strekningsavs nitt C ---:J SRM Robust tiltak SRM Kap tiltak C --::J Handl. pgm SRM - ---Dagens kap..' ;" - Red. korte X-spor - - Antall tog 2006 F-toa SRM --G-toaSRM

61 -""-_ _ o _ o._._, _ , Dovrebanen Lillehammer - Dombås - Trondheim JBV/MK /GBo Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk , ,-,-,-" , ,-,,---,,-----'----'---'-'---"-' -" ' ' _.--.. _--_ _ , " c C) & "C... Cl) c- C) o... ni... c « , l== _-- tt== i-- ro-- r--- r-- f-- r '-"-'--' -_._----_ _ ro-- r---1 ;(' ' ' " '1":[ '>,,, t t t -t- o 00 ft\rt- o >.. ø' 'l> rf'l> 0 :4.,0 00 o * O vrt- O O' 'V 0 v \ -J, AO o&.'1f t'\.. <:) eg *" -<--o, _., t'\..'.r>0 «"V.),.'> A".', v ø 'v '-'.J, ø «) 1'_0 o -.),.ø ',ø" '-'.), "C '... o O *-0 <:$, -J,,.. r ø :? ::J' ",O v 0'lf,, ' :4.,«O; ',0 C> O; flj-', (li «oc:) ø> ", *". A" 0'lf 0 y'> "' v.<:$ ø<::' "flj- «0 i:f v Q..:j 0, Strekningsavsnitt Hand!. pgm Dagens kap. '" Red. korte X-spor - - Antall tog 2006 S-tog N-tog R-tog F-tog G-tog,

62 o o ! : ; i!, i i i i ; ; i Grorud km 10, o Lørenskog km 14,15, o! ; ;-!' ; Strømmen km 17,93! 380 Lillestrøm N km 25,18 s.l i Frogner km 29,80 : 321! : : 692 Kløfta km 36,38..: 726, Asper km 40,30 "" 711 Jessheim km 44,60 i!.: 547: Hauerseter km 49,62 i , ; Sand km 53,44 s.l 730 Dal km 57,20.: 536 Bøn km 62,24.: o Eidsvoll km 67,86.: 710 o 5.0 Minnesund km 75,33 :: 670 Molykkja km 79,71 1'1!' : Morskogen km 89, <l 486 o Espa km 96, ,4 Tangen km 101, Steinsrud km 107,47 3,4, Sørli km 110, ,9 Stange km 114, Hamar km 126,26 Jessnes km 133,19 Brumunddal km 139,90 Rudshøgda km 148,23 Moelv km 155,95 Bergsvika km 162,91 s.l Brøttum km 168,47 Bergseng km 174,71 Lillehammer km 184,18 Hove km 187,75 Fåberg km 191,68 øyer km 203,21 o 43 4 o 4,8 :: ,5 :: 690 i 5,2, 0 0.: o 5,4 i ,5 3,8 4,9 740.: 810 i i.; 673 o 7,2! 652 l,o 3, o 6,8 l o 7, 1 Tretten km 214,35! 8 o 7,2 Losna km 224, ,6 Fåvang km 232,19 s.i 6,3 o Ringebu km 242,55 Hrrnrlnrn km?i? Ali 250 Fron km 252,26 Vinstra km 266,60 d. o 5,4 4,0 4,3.: , !.: 604 o M l Kvam km 276, Sjoa km 286,35 Otta km 297, o 5,4 j. o 7.1 '--! l J

63 Otta Sel Brennhaug Dovre Dombås Fokstua km 297,24 km 307,73 s.i km 321,83 km 330,82 km 343,03 km 361,65 o L _+----_ ; ----i i rl ----!: 690 ; ; ; :! i, i i i o i -----, ----! i :! 519 i. o i i ----i ----: !. 620! [ ; ! 667 r, : ! 740 9, , ! 565 4, , ! o 10, ,7 Hjerkinn km 381, o! 549 Kongsvoll km 393,23 6, Drivstua km 407, , o 14,0 Oppdal Fagerhaug Ulsberg km 429,28 km 441,35 km 455, ! 540 6, _o! 702 9, ! 298 8,6 Berkåk km 466, ,6 Garli Soknedal km 477,31 km 486,60 s.i ! 780 5, l Støren Hovin Lundamo Ler Søberg Melhus Nypan Heimdal Selsbakk Trondheim km 501,20 km 507,89 km 514,78 km 520,49 km 528,77 km 532,09 km 537,11 km 541,41 km 546,44 km 552, o o 11, : :::=:===========:=::==================:-': :5a c o = :--.: 45 o o 5, ,,v ! ,, : ,! T3':.a ; ; :' 689 o,?,: o -?'- " 482! ' -_: ---- _._ _. _-- -

64 ... "_",, _ Solør- og Rørosbanen Kongsvinger - Elverum - Støren Kapasitet 2006 og togtrafikk 2006 JBV / MK/ GBo 160 -, '-' o' _ o ,<,. o.. c Cl & "C Q) c- Cl o....fl c <{ , " :-.,..,0o--:-":;7-::-:"'-'---l. 1 'Z " o lr -, l ', " " '''''-'- 1"''' r o -'-=-C-'-0' -: r '' - f - " - ' '"",... r, :,,, O->':4-"O ø,g,' go,«,""'> Y;-'>q.ø ->.>/>-ø\,!p"""" $<$''> ø'''<$' O"" """,-'l>o ø'> if""",c:} itc!> '> ilo o o -l.,""ø Ct,o$'o""'>1;<$'0"" oø y,ø oø rff'>l;"" o$-l.,,,-$ «fro-,«..l o ' e' f...e,'s 0 0.:s, o' o vc:j.lo ' fj>,,-<:.. ','e cy v ' <:b,,cj, ;",.:s.*, Cj e, flj, "fj> <o o e" o oc:j ' 0,.J' i t:'4-"o ø,li «,'<:1 Y;- <o... '>""i;-o""$<$''> ø'''<$'' "o",,ø "c; ø'> 04 < ci 0««'>'?}'>0' - S;.<:f-t,,-l.,c; $... o:o""'/lltjy,ø' oø"8 *-0-",,$ & «>, «..?!-0 o e' e<:' 'S 0 0<:' e «>0 ( "!8 ".).. Cj. «>, Strekningsavsnitt... ø

65 Solør- og Rørosbanen Kongsvinger - Elverum - Støren Kapasitet og togtrafikk Strategisk ruteplan 160, o ,-"---0--,-_' JBV MKGBo., :::t:;,f_''':::'< \:! " -r--... _"... \, _..,.."" " lo> ,, o ,,--;--,,, ",.., r:: Cl & "'C L- O) Co Cl o... B c « '-.l ) \..f'. \ "'--" t "' "' " o7;qu 80 - r-- '---- r--- 60, 0--,;,;;;;, ! r- -_ O t--- i t--- t T----F.-- r !--_- _!_!_ -!- --! ---:---l- " i_:j " :. ;i:7 lj.l "' _ /" r--- L,(::: - :: "7j >.'}O ' " - a,,' 3f P= o' _ '': 1_ '... O ø O ø ø' O O O e;.. o O.c}V ø i'v «.Cj..:(:-Cj.OC:J ø'v ocj «:-ø :S,0 Q <:::'. r>., C> -ACj,,&e:;,,0 a.<j)'o "!CO "'lf C:J(J.j,0 <Q' <ti:.l O', e,' 'O,'S ø ra'v, o' 0«C:J.LO«r>.,' ø,, ' O;,"- & ' ;f 0 ;t..o,c:>, ' ",,,' V. P.J g. ø, V '!\.flj, ::.<:' '" <:::' -(': <Q O P.Jø " O oc:> ' 0,.\:4vO,g,\ : \'1> «V:- (lj O"<$''1>..v<$" vo.,ø «:-v".i '1> O 0'- O'1> ',,-'1>0' cf C> ","\ «:-<l'o" ',,-}Y:ø' O#"'i f:.rl <Q' q'" ø o, '0<:' 'S >-.ø 0<:' l 'OG:) <Qø...,,- l-;f Cd Oj.L \ø o>..flj-{;;' 0-(': *,0 '" <Q,flf Strekningsavsnitt '::::1 SRM Robust tiltak SRM Kap tiltak - - Antall tog 2006 N-tog SRM [===:1 Handl. pgm --R-tog SRM r l Dagens kap. --F-togSRM [-- - ' Ol Red. korte -spor --G-togSRM

66 _-_.--._-..._--.---" -, _._ _ _ --- o., _ _., - N-to --R-to --F-to --G-to Solør- og Rørosbanen Kongsvinger - Elverum - Støren JBV/MK/GBo Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk , '0..,. - --' :':. '. c: C) & "C l- Q> c C) o ns c et 100 -l -,.c -"' " 60 -l _._-._ /" o " l l o,q} o 0 0' C;) 0' o 1>- 0 1>- o o!\. 0 0 ro r::::- o 0 \\ o. c}v 0(T..:s «.C:) -<:- 4.?}oC:) <;:'..;:; o 1> «:-0<;:' æ'5,,0 rtj-<::' <;:' 1> 4C> C:)0 -<..,2;-03 "O,o o o ilt "flj C:)q> $,0 <Q'<::',,«.L <::-Ci> o' " 0" 0,,)ø 0":>' ra''><::',,«:-'5 o" o C:).LO" <::-0 #<::',, "-<"'!\.,,,,&"fli '>C>" r :"C> i:;-s',,o "C::J ",,' -<..,'.:s.*, Cj 0 " "v q;..,1> ",,' <::' <o o 0 0 -<..,0 oc;) " ilt 0 " 0 \\.<f' '><:>O f;:-ø',i 5J «X',<Q''>C; <t}'&oc,'> 0',,OC; "C; 0'> O'l'l0'- *"o'l'l'>' l' <f.".cf -\,O:oc, 'll0' O0"f *"o,-c,..:>. <Q' «.?:!:-ej o0<" 0<:' 'S ø 0<:' 0 <Q0 r"'li- g v <Q' Strekningsavsnitt,r

67 (; 7/1 Y

68 Korridor 7 - Trondheim - Bodø (Nordlandsbanen (og Meråkerbanen)) dette kapittelet finner du følgende diagrammer: Nordlandsbanen (Trondheim-Steinkjer-Bodø): Kapasitet og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk) på Nordlandsbanen i 2006 (2 ark) Kapasitet og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk) på Nordlandsbanen i Ms strategiske rutemodell (2 ark) Her er også vist kapasitetseffekter av tiltak foreslått i JBV s Handlingsprogram samt tiltak som må gjennomføres for å kunne sette i drift Ms strategiske rutemodell. Kapasitet i år 2006 tillagt den kapasitetsmessige effekten av tiltak foreslått i JBV s handlingsprogram (for ) og kapasitetsutnyttelse (togtrafikk iht. JBVs Stamnettutredning) i år 2040 på Nordlandsbanen (2 ark) Kryssingssporlengder på strekningen Trondheim-Bodø (2 ark) Meråkerbanen (Hell-Storlien) (Diagrammene kommer i en senere utgave av rapporten) OBS: For å få et bilde av kapasitetsituasjonen for godstrafikken på hele Nordlandsbanen (relasjonen Trondheim-Bodø) må de to kapasitetsdiagrammene for Nordlandsbanen leses i sammenheng. Side 68 av 79

69 o :'; Nordlandsbanen Trondheim - Steinkjer Kapasitet 2006 og togtrafikk 2006 JBV MK GBo _._ _._._.o _ _.0.,._ , _0_ -.. -_. 00_0 1 1 c en & "'C... Q) c.. en.. o.. ni c <C v- i ) o'-i;-' 100 '0 80 _., '0'", " J_l 1- "_.. o 'o 20 \ O o Y' " - '. l,o, LO 1 1';" '' ' _.' :",' "'1," " - _ '.;;" "_n :." t""1,t: 1.. '.o o- ' _-.. -o..,_.----,..._---'.. -- ". lt.._...,;,.<o,:.o..., " ',...:";', " ;jf; '".,,.;:;.' ' ': ;' -"1 lji' "',.,o l ' '_ ' :-----.::-: ;..;... _ - '". L.;o.,1:' " r..o. ol '-.il - ' (:-. r?;(:- *" *" 0 fl;-...,. -: '".(.:tj - 1 0:1, 0,... l o t'.,': f;;t 1r 1- t; [:, '. '.s! #' ] '. 1""';', 9;'" 0 'i 9;<:-'",,v::.Q}'" 0$,1$ -t C}ø',?-c,0?>;'i 0C$ cf SJ'> &o'li,,-,'> #0 -j,.-!f "'0 «;-tlf. &-C:) *" cr 0 0 C5j, a..o-\:' Cj tlf 0," r-.tlf 0' " _ O ' v ',, tlf 'f:' - 0, fl;- -J,. 0(:-.,., *" _. 0 O,V C}0 ' (:-,v,«) 0 fl>' V, ; '0 C$ 0 9;<:- 0..,.0 v:: #<:' ol 'i (jj,?-c,0 C$ ff,j;- c,c$ ø Q'i.Q}0 ",0<:',,0'1i '><:' '><$' '];<:-<:' o<$' 0'" 0'*''i,,'li o 0,*,0 '><:-C$ 0,(jj Cj T \. &- 0 «) v Strekningsavsnitt c::::j Hand!. pgm c::::j Kap c:::j Kap red. S-tog - N-tog - R-tog - F-tog '-"-' - G-tog

70 Nordlandsbanen Trondheim - Steinkjer Kapasitet og togtrafikk Strategisk ruteplan JBV / MK / GBo c C') S "C "- Q) c C')... o s c « ':. :. '' " 20 o P", _ " i:,;; '1 " -'-l - r ".; 3. 'Ji!. - ø. 1>... C$ ':S:'ø 1> <::' e;.. '> ø ø 'Ofli fli '!<...ø" c:>ø 'l> :f fli' c;;;' 'l> ø. ø' y0'1> «-'/>.J..&"''1> <$'.; ;,.*:.:,.-8' 0'- 0-{!i qj ;'cf 0<:-($ 0'*- ",,/><:-($ <fj.:,.,«-$ 'Q -8'. " _.)...0 ' v ', " fli., ø 0-<:' " g, ø.t'" ø<:-.,"'- ;,. *" _....; ø'" o y q-ø ' "-'/><:-,v 1t ø 0 '1> '/>' 1<)';;','5 ø ($ ø" '1><:- ø "'- Xl 1t l -,;).'1> C!) ",ø ($!'f ø' ' ",<fj «-<:. - ø o yø'1> «-'/>,/><$' '1><:-<:-' o<$' 0 0'*-'1> y'1> «-0 0,/><:-($ r/tc!) '5 1P \. 'S--CJ ø <Q v Strekningsavsnitt c-u - SRM Robust tiltak SRM Kap tiltak Handl. pgm,----] Kap N-to --R-to --F-to E=::J Kap red. --G-tog - - Antall tog 2006

71 Nordlandsbanen Trondheim - Steinkjer JBV/MK/GBo Kapasitet handlingsprogram , antatt togtrafikk c: æ 100 & "O Cl) Co... æ 80 o J! c: <{ " 60 ' '..'.!f:" '> -. 40,'... -.,, -1-1 r ---1:---' O 0 ø'. 'li ". "..)..0 0 o'li 'li. 0 1) 0' fb- 0 1) 'li 0 ;}.::i " }. r q.e; '?- ocb (:$ fb-?:> a..' *- 've; «-'li. >..,f:,j <r C;; C;; Oj, a..o Cd :4'li 0,,- r-.'li ;, :' " _ v x-. 0 '.::i ',, 'li.,-, ø ø, -j, c;;'v. ø<:'-,., : _.. 0 o,v,0 ' -:::..fb-<:'-,v,<q ø0'li fb-'.:), '>!:'($,,-""0!:,C$ O' ""C$ <li '>,,0 :'0!:,C$ 0 '> 0 "". 1ft. $.. " 0<::' y0'1> '><::' ;s:-'> '1; o 0";; 0,+0/ y'l>,. o 0,+0 '>C$ o,($ Cj 1P \. f:,j 0 <Q v Strekningsavsnitt Hand!. pgm Kap Kap red. - - Antall tog 2006 S-tog N-tog R-tog F-tog G-tog

72 Nordlandsbanen Steinkjer - Bodø Kapasitet 2006 og togtrafikk 2006 JBV MK GBo ,..-. o '1 c: _._----_._---.-, r , , ,..., r_ ' '-- "C Cl) Q. C) o -ca -c: « : :--_... _.. -_... _--._-_.. _"' _c. _ ',-.,-.-. " -._. ----_. _-._... A'l " 20 ', _.-... :---- :...: :. - : :... c i"'ll>....1 o ',, "!, ": l,l., l l "" ' "'.,,,'?'o:c,:"c,1>,rl,1>,,1>:"'oc,c,1>:,,dp1>:c,0:,if::<,:c,0,,l><q:c,0,,0:1>,,1>"'?i}-:}.s;',0oo. 0' '?):, o 'l)-,, v 0 v 'f.:', 0' <:)',,v <o O, 'f::-v o', v " ', o, f...' '?..ft1>"< c,1>,?"11',o" :v1>c,«f ;'f.,,',,',,?0 O,«7,:,,,,' O''',.1F 'l;-1> <;)O' g r-:,0",<;)-s 01>"\l" O',,0C,';",1>,,0' Ofrl;-' ;':&> i:.> '?... 0 o','?):,'l)- 0' C:J OC'l>. 'f::--& O,C:J f...fli OC:,1 <:),0 <Q 0'+O O (;j, «:- g 0 'f::-0c:j"$; O,ø 0,0 t. fli o 'l)-c:> fl> Jf" 0Ø,o /;ø <l) () v «fli f - g C:Jø g v 'l)-c:> ø v <Q Strekningsavsnitt

73 Nordlandsbanen Steinkjer - Bodø Kapasitet og togtrafikk Strategisk ruteplan JBV MK GBo " , _---.._o._ :::_ : : c: t» Gl "... Q) Q. t» o...,..., n:s c: «.'-/ _-.,.-_ ,."" o -.-,-----,...-' :--' ,--' '-_- -.:----'--' ::= ,...._0- " :.,-,..,., ,---'----: '. 20 o,,.,, r ' ',e:}o:c,:,,"tbc, (p";1>1>:o::c,c,o:,,,o'p1>:0ø:c, :':c,ø"l)cr-cr-c,i)"ø:,l:ft"c}''1>?}-:,r(øtøj>. ø '. flj- ', C:j Cd, r <:),,v 0,..> O', v "" ', '\ o, t... 0'1>:!c, 0,,75 O";,:,:,:,,,,,::O': ø"ø.sl1> QO':"c,ø";'::ø1>cr-cr-;c,O"ø:1>"O:Ø-0';f'"tb0,0 b,($. }..' do Co0 _ Z>-'\.fli 0 l? _ o Q 0'f. th'\ AV 'y c.j 0 0,00,fli ",. ø<s' rtf q, 'c...jf C::> «}:-0 - 'V v fli fli c.j -J 'yrtf <Q,ø Strekningsavsnitt r:=m:j SRM Robust tiltak SRM Kap tiltak - - Antall tog 2006 N-tog, ---- l Handl. pgm --R-tog uj L Dagens kap. --F-tog r" -, Red. korte X-spor --G-tog

LEKSJON KAPASITET FORELESER GAUTE BORGERUD PLAN OG UTVIKLING, ANALYSE

LEKSJON KAPASITET FORELESER GAUTE BORGERUD PLAN OG UTVIKLING, ANALYSE LEKSJON KAPASITET FORELESER GAUTE BORGERUD PLAN OG UTVIKLING, ANALYSE MÅL FOR LEKSJONEN: DEFINISJONER KAPASITET Hva er kapasitet? Kapasitet på enkeltsporede strekninger Kapasitet på dobbeltsporede strekninger

Detaljer

KAPASITET. Foreleser Gaute Borgerud/Ove Tovås Trafikk og kapasitet Jernbanedirektoratet

KAPASITET. Foreleser Gaute Borgerud/Ove Tovås Trafikk og kapasitet Jernbanedirektoratet KAPASITET Foreleser Gaute Borgerud/Ove Tovås Trafikk og kapasitet Jernbanedirektoratet MÅL FOR LEKSJONEN: KAPASITET Hva er kapasitet? Trafikkapasitet Transportkapasitet Kapasitet på enkeltsporede strekninger

Detaljer

Kopi: Helge Johansen Multiconsult, Christian Knittler, Kjell Ivar Maudal, Terje Eidsmoen

Kopi: Helge Johansen Multiconsult, Christian Knittler, Kjell Ivar Maudal, Terje Eidsmoen NOTAT Til: Raymond Siiri, Jernbaneverket, Strategi og samfunn Kopi: Helge Johansen Multiconsult, Christian Knittler, Kjell Ivar Maudal, Terje Eidsmoen Fra: Gaute Borgerud, Jernbaneverket, Strategi og samfunn

Detaljer

Indeksjustering av Bane NORs priser på jernbanetjenester

Indeksjustering av Bane NORs priser på jernbanetjenester Indeksjustering av Bane NORs priser på jernbanetjenester 1 Bakgrunn Det vises til Network statement 2020 avsnitt 6.6.1 siste avsnitt: «Dette innebærer en prisjustering etterskuddsvis, og den gir forutsigbarhet

Detaljer

Erfaringer med blandet trafikk i Oslo-området. Kapasitetsseminar 29.10.08 Tore Tomasgard

Erfaringer med blandet trafikk i Oslo-området. Kapasitetsseminar 29.10.08 Tore Tomasgard Erfaringer med blandet trafikk i Oslo-området Kapasitetsseminar 29.10.08 Tore Tomasgard CargoNet - kjernevirksomhet I det skandinaviske markedet for kombinerte transporter Svensk datterselskap CargoNet

Detaljer

Kapasitet. Foreleser Gaute Borgerud / Ove Tovås Trafikk og kapasitet Jernbanedirektoratet

Kapasitet. Foreleser Gaute Borgerud / Ove Tovås Trafikk og kapasitet Jernbanedirektoratet Kapasitet Foreleser Gaute Borgerud / Ove Tovås Trafikk og kapasitet Jernbanedirektoratet Mål for leksjonen: Kapasitet Hva er kapasitet? Trafikkapasitet Transportkapasitet Kapasitet på enkeltsporede strekninger

Detaljer

Gaute Borgerud. Senioringeniør ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber

Gaute Borgerud. Senioringeniør ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber Gaute Borgerud Senioringeniør ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber KAPASITET Hvordan sikre en rasjonell kapasitetsvekst der den etterspørres?

Detaljer

Vedlikehold og fornyelse. Jernbaneverket Banedivisjonen Odd Erik Berg Vedlikeholdsdirektør

Vedlikehold og fornyelse. Jernbaneverket Banedivisjonen Odd Erik Berg Vedlikeholdsdirektør Vedlikehold og fornyelse Jernbaneverket Banedivisjonen Odd Erik Berg Vedlikeholdsdirektør oeb@jbv.no 1 Banedivisjonen Banedivisjonen består av: 1 870 årsverk Forvalter, drifter og vedlikeholder infrastrukturen,

Detaljer

Strategi for utvikling av Gjøvikbanen

Strategi for utvikling av Gjøvikbanen Strategi for utvikling av Gjøvikbanen v/ Øyvind Rørslett Utviklingssjef Jernbaneverket Plan Øst 1 Dagens situasjon Fakta lengde 117,51 km enkeltspor 6,32 km dobbeltspor trafikk 10-12 godstog i døgnet fra

Detaljer

Network Statement 2016

Network Statement 2016 VEDLEGG 1.3 Rettslig forankring VEDLEGG / ANNE: 3.6.5.1 Network Statement 2016 3.6.5.1 Serviceanlegg og beredskapsmateriell Service Facilities and Salvage Rolling Stock Gyldighetsperiode: 13. desember

Detaljer

Godstrafikk og Jernbaneverkets satsing på kort og lang sikt Tor Nicolaisen, Jernbaneverket

Godstrafikk og Jernbaneverkets satsing på kort og lang sikt Tor Nicolaisen, Jernbaneverket Godstrafikk og Jernbaneverkets satsing på kort og lang sikt Tor Nicolaisen, Jernbaneverket 14. april 2016 Et strategisk løft er nødvendig! En svært krevende konkurransesituasjon gods flyttes fra bane til

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Mål for statens konkurranseutsetting

Mål for statens konkurranseutsetting Mål for statens konkurranseutsetting Staten vil gjennom konkurranseutsetting av persontogtrafikken legge til rette for at kundene skal få et bedre togtilbud og at staten får mer igjen for de pengene som

Detaljer

Revisjon Grafene er utarbeidet/revidert i august 2018, og vil bli oppdatert årlig. Linjehastighet Vedlegg Network Statement

Revisjon Grafene er utarbeidet/revidert i august 2018, og vil bli oppdatert årlig. Linjehastighet Vedlegg Network Statement Forklaring begreper og metode Vedlegget inneholder grafer over linjehastighet på de ulike strekningene, som definert i Network Statement 3.3.2.4. Kilde: BaneData Innsyn, Spesialrapporter, Sporgeo/Has Grafene

Detaljer

SJT Sikkerhetsseminar Sikkerhetsnivå på norsk jernbane Blikk på statistikken. Utarbeidet av: Øystein Ravik og Marius Wold Albert

SJT Sikkerhetsseminar Sikkerhetsnivå på norsk jernbane Blikk på statistikken. Utarbeidet av: Øystein Ravik og Marius Wold Albert SJT Sikkerhetsseminar Sikkerhetsnivå på norsk jernbane Blikk på statistikken Utarbeidet av: Øystein Ravik og Marius Wold Albert Side 1 10.10.2006 Innledning Ulykkesstatistikken er et viktig bidrag til

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Dagens godsstrømmer Jernbanen er viktigste transportbærer mellom storbyene internt i

Detaljer

> en ca O) .r:. CD CD. Ol Ol. ,... r' r..~ c: Cl) -C. c: C- Z a: al al. i~ -~~ :'; ..,... Cl) ~... -? l.v -J O.. ~,,i) O> O> O> C\I ,.

> en ca O) .r:. CD CD. Ol Ol. ,... r' r..~ c: Cl) -C. c: C- Z a: al al. i~ -~~ :'; ..,... Cl) ~... -? l.v -J O.. ~,,i) O> O> O> C\I ,. bj I~ I 'I CD CD.r:. en Ol Ol CD c: Cl) -C CD ca - c: C- ca al al Cl) E > en ca O) Z a: O>,.- ~ «S ::J ~.o C\I o en..,... CD CD E "';~ O) ~... -? l.v -J O.. ~,,i),... r' r..~ o i~ -~~ :';

Detaljer

Instruks for opplæring i Infrastruturkompetanse for førere i Bane NOR

Instruks for opplæring i Infrastruturkompetanse for førere i Bane NOR Instruks Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 1 av 5 1. Hensikt Dokumentet er utarbeidet i henhold til Førerforskriftens kapittel 5 og beskriver den opplæring og de kompetansekrav som kreves for førere

Detaljer

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket senioringeniør Peder Vold Jernbaneverket Region Øst 1 Jernbanenettet i Oslo og Akershus Drammenbanen Askerbanen,

Detaljer

Tjenestekatalog. Implementering av ny forskrift og policy. Gunnar Markussen, direktør

Tjenestekatalog. Implementering av ny forskrift og policy. Gunnar Markussen, direktør Tjenestekatalog Implementering av ny forskrift og policy Gunnar Markussen, direktør Bakgrunn Samferdselsdepartementet ønsker gjennom jernbanereformen at brukerne av jernbaneinfrastrukturen i større grad

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Dagens godsstrømmer Jernbanen er viktigste transportbærer mellom storbyene internt i

Detaljer

Rørosbanen Dagens situasjon på Dovrebanen Plan- og tiltaksbehov. Presentasjon 27.april 2012 / Jernbaneverket Plan og utvikling Nord

Rørosbanen Dagens situasjon på Dovrebanen Plan- og tiltaksbehov. Presentasjon 27.april 2012 / Jernbaneverket Plan og utvikling Nord Rørosbanen Dagens situasjon på Dovrebanen Plan- og tiltaksbehov Presentasjon 27.april 2012 / Jernbaneverket Plan og utvikling Nord Grunnlag Det ble i nov.2011 ferdig 1. fase av strekningsvis utviklingsplan

Detaljer

Jernbaneverket leverte Presentasjon av Jernbaneverket Året 005 årskavalkade Konkurransekraft og samfunnsnytte Sikkerhet, punktlighet og informasjon

Jernbaneverket leverte Presentasjon av Jernbaneverket Året 005 årskavalkade Konkurransekraft og samfunnsnytte Sikkerhet, punktlighet og informasjon Årsmelding 2005 Innhold Jernbaneverket leverte 3 Presentasjon av Jernbaneverket 6 Hvem er vi? 6 Hva gjør vi? 6 Hvordan arbeider vi? 7 Jernbaneverkets organisasjon 8 Året 2005 årskavalkade 0 Konkurransekraft

Detaljer

LEKSJON MARKED OG RUTEPLAN FORELESER GAUTE BORGERUD PLAN OG UTVIKLING, ANALYSE

LEKSJON MARKED OG RUTEPLAN FORELESER GAUTE BORGERUD PLAN OG UTVIKLING, ANALYSE LEKSJON MARKED OG RUTEPLAN FORELESER GAUTE BORGERUD PLAN OG UTVIKLING, ANALYSE MÅL FOR LEKSJONEN: DEFINISJONER MARKED TILBUDSUTVIKLING RUTEPLAN TRE TEKNOLOGINIVÅER TRANSPORTTEKNOLOGI Transport: Forflytting

Detaljer

Jernbaneverket TELE Kap.: 4.e Bane Regler for vedlikehold Utgitt: 01.04.08 Kodelister Rev.: 4 Generelle bestemmelser Side: 1 av 7

Jernbaneverket TELE Kap.: 4.e Bane Regler for vedlikehold Utgitt: 01.04.08 Kodelister Rev.: 4 Generelle bestemmelser Side: 1 av 7 Generelle bestemmelser Side: 1 av 7 1 BANENUMMERERING...2 2 KODELISTER FOR ANLEGGSTYPE OG MATERIELL...5 2.1 Kode for anleggstype...5 2.2 Kode for materiell...6 2.3 Kode for feil...6 2.3.1 Mekanisk feil...6

Detaljer

Lengre reisetid tross enorme investeringer

Lengre reisetid tross enorme investeringer Lengre reisetid tross enorme investeringer Dette er en overskrift i Aftenposten 15. mai i år [1], og det er ingen spøk. Stortinget har bevilget flere milliarder kr de siste 10 årene til bygging av nye

Detaljer

KVU IC Intercityutredningen

KVU IC Intercityutredningen Intercityutredningen hvorfor hva hvordan 1 2 Utfordringer IC-området Befolknings- og næringsutvikling Kraftig vekst Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognose Jernbanene stort potensial for å ta mer av

Detaljer

INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE

INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE TIL: "Buskerudbyen" Dato: 09.01.2009 FRA: Henning Myckland Saksnr: KOPI TIL: Johan Selmer INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE Bakgrunn Buskerudbyen utgjøres

Detaljer

Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan

Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023 Spørsmål nr. 59 Strekninger som ikke er med i NTP Svar: I forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan har det kommet frem en rekke strekninger

Detaljer

Rutesirkulære 1/15 Ruteområde Øst Seksjon Vest del I

Rutesirkulære 1/15 Ruteområde Øst Seksjon Vest del I Rutesirkulære 1/15 Ruteområde Øst Seksjon Vest del I Ny rutetermin Gyldighet: Utgitt av: Ruteplanlegger: Fra og med søndag 14. desember 2014 kl.03.00 Jernbaneverket Ruteområde Øst Arne Hovland 2 Oversikt

Detaljer

Vedlegg C. Høyhastighetsutredningen og godstransport. Diskusjonsgrunnlag

Vedlegg C. Høyhastighetsutredningen og godstransport. Diskusjonsgrunnlag Vedlegg C Høyhastighetsutredningen og godstransport. Diskusjonsgrunnlag Av: Ove Skovdahl, Bjørn Bryne, Liv Bergqvist Bakgrunn Høyhastighetsutredningen har beskrevet mulig traséløsninger for fremtidig jernbane

Detaljer

NTP 2018-2029. Innspills- og høringsmøte 13. april 2016. Torild Hage, Jernbaneverket, Strategi og samfunn sør og vest

NTP 2018-2029. Innspills- og høringsmøte 13. april 2016. Torild Hage, Jernbaneverket, Strategi og samfunn sør og vest NTP 20182029 Innspills og høringsmøte 13. april 2016 Torild Hage, Jernbaneverket, Strategi og samfunn sør og vest 1 Korridor 5: Oslo Bergen/ Haugesund med arm via Sogn til Florø Jernbane: * Hva skjer?

Detaljer

Konkurranseutsetting av persontogtrafikken

Konkurranseutsetting av persontogtrafikken Konkurranseutsetting av persontogtrafikken Elisabeth Enger, Jernbanedirektør Dagfinn Berge, Direktør Persontrafikkavtaler Stavanger 12.10.2017 Mål for statens konkurranseutsetting Staten vil gjennom konkurranseutsetting

Detaljer

NJS Miniseminar om godsstrategi. Greier vi å doble godstrafikk på jernbane? 25. nov. 2008. Paul Runnestø Jernbaneverket

NJS Miniseminar om godsstrategi. Greier vi å doble godstrafikk på jernbane? 25. nov. 2008. Paul Runnestø Jernbaneverket NJS Miniseminar om godsstrategi Greier vi å doble godstrafikk på jernbane? 25. nov. 2008 Paul Runnestø Jernbaneverket Bakgrunn for og formål med arbeidet Bakgrunn Ifm langsiktig planlegging og NTP 2010

Detaljer

Leverandørdagen 25. oktober 2012

Leverandørdagen 25. oktober 2012 Leverandørdagen 25. oktober 2012 Leveranser til Banedivisjonen Assisterende banedirektør Tony Dæmring Banedivisjonen Banedivisjonen består av: 1 900 årsverk Forvalter, drifter og vedlikeholder infrastrukturen,

Detaljer

R14.1 Bane Øst fastlagt

R14.1 Bane Øst fastlagt BB 1 03.06.14 04.06.14 Bratsbergbanen Bratsbergbanen. Skien - 9,5 t totalbrudd fra tirsdag kl. Ingen berørte tog. Ingen ekstratog i nevnte tidsrom. Nordagutu Signalarbeider 20:00 til onsdag kl. 05:30.

Detaljer

Robusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon

Robusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon Notat Fra Trafikkonsept A/S ved Jon Hamre Til Aksjonsgruppen Bevar Steinberg stasjon Bergen den 05.05.2014 Robusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon Innhold 1 Innledning 2 Robusthet i togtrafikken

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Rammer for jernbanen Mill. kr Lav Basis Middels Høy Post 23 Drift og vedlikehold 119 440 119 690 133 430 141 000

Detaljer

For å få en Gjøvikbane velegnet for godstrafikk bør det planlegges for en flatere bane enn i dag. Figur: Network statement 2016, vedlegg

For å få en Gjøvikbane velegnet for godstrafikk bør det planlegges for en flatere bane enn i dag. Figur: Network statement 2016, vedlegg Notat til KVU Transportsystemet for Jaren (Oslo) Gjøvik - Moelv. 23.09.2016 Utarbeidet av: Svein Skartsæterhagen, Hege B. Selbekk, Eivind B. Larsen og Michael Brendås, JBV Valgt standard på ny Gjøvikbane

Detaljer

Kjartan Kvernsveen. Seksjonssjef ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber

Kjartan Kvernsveen. Seksjonssjef ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber Kjartan Kvernsveen Seksjonssjef ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber Kapasitetsfordelingsprosessen (= ruteplanprosessen) En lovstyrt

Detaljer

Drift og Vedlikeholdsstrategier. Jernbaneverket Banedivisjonen Morten Tanggaard

Drift og Vedlikeholdsstrategier. Jernbaneverket Banedivisjonen Morten Tanggaard Drift og Vedlikeholdsstrategier Jernbaneverket Banedivisjonen Morten Tanggaard 19.03.2013 1 tanmor@jbv.no Banedivisjonen 1 870 årsverk Forvalter, drifter og vedlikeholder infrastrukturen, inkl all sporgrunn:

Detaljer

Rutesirkulære 4/15 Ruteområde Øst Seksjon Nord del II

Rutesirkulære 4/15 Ruteområde Øst Seksjon Nord del II Rutesirkulære / Ruteområde Øst Seksjon Nord del II Ny rutetermin Gyldighet: og med søndag. desember 0 kl. 0.00 Utgitt av: Ruteplanlegger: Jernbaneverket Ruteområde Øst Leon Jacobsen Oversikt Del II KONGSVINGER-

Detaljer

Aktuelle jernbanesaker ATS Mjøsbyen 21.mars Ove Skovdahl

Aktuelle jernbanesaker ATS Mjøsbyen 21.mars Ove Skovdahl Aktuelle jernbanesaker ATS Mjøsbyen 21.mars 2018 Ove Skovdahl «Jernbanedirektoratet skal på vegne av staten ha et helhetlig ansvar for styring og koordinering av jernbanesektoren.» Jernbanesektoren 2017

Detaljer

Kapasitetssituasjonen i Oslo-områdets sentrale del. Svein Skartsæterhagen, JBV Utbygging, Plan og analyse

Kapasitetssituasjonen i Oslo-områdets sentrale del. Svein Skartsæterhagen, JBV Utbygging, Plan og analyse Kapasitetssituasjonen i Oslo-områdets sentrale del Svein Skartsæterhagen, JBV Utbygging, Plan og analyse Resultat fra prosjekt for simulering av høyhastighet (Railconsult) Konklusjon: Med nødvendige kapasitetsforsterkende

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019 Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling

Detaljer

Fremtidige planer for Banestrømforsyning. Energi Plan, Nils Grønneberg

Fremtidige planer for Banestrømforsyning. Energi Plan, Nils Grønneberg Fremtidige planer for Banestrømforsyning Energi Plan, Nils Grønneberg Infrastruktur - Energi - Plan Planseksjonen er en av to seksjoner i avdeling Plan og prosjekt 12 medarbeidere med faglig retning Elkraft

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst

Jernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst Jernbaneverkets prioriteringer v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet. Jernbanen nær nullvisjon for antall drepte Trafikkutvikling: Gods:

Detaljer

INNSPILL TIL NORSK GJENNOMFØRINGSPLAN FOR TSI INFRASTRUKTUR

INNSPILL TIL NORSK GJENNOMFØRINGSPLAN FOR TSI INFRASTRUKTUR INNSPILL TIL NORSK GJENNOMFØRINGSPLAN FOR TSI INFRASTRUKTUR Dette dokumentet inneholder en systematisk gjennomgang av eksisterende nasjonalt jernbanenett i lys av kravene stilt til de grunnleggende parameterne

Detaljer

Kapasitet og tiltaksbehov. Notat til Byutredning Grenland

Kapasitet og tiltaksbehov. Notat til Byutredning Grenland Kapasitet og tiltaksbehov Notat til Byutredning Grenland Dato: 19.12.2017 Fra Til Kopi til Vedrørende Saksref. 201701277 Dato 19.12.2017 Ove Tovås, Trafikk og kapasitet Bodil Riis, Langsiktig utvikling

Detaljer

Planlagte anskaffelser Plan og Teknikk / Strategi og Samfunn. Leverandørdag 14.september 2015

Planlagte anskaffelser Plan og Teknikk / Strategi og Samfunn. Leverandørdag 14.september 2015 Planlagte anskaffelser / Strategi og Samfunn Leverandørdag 14.september 2015 Avrop rammeavtale; Utredning, Hovedplan og Offentlig Plan Prosjektnavn Avdeling Beskrivelse av anskaffelsen Forespørsel sendes

Detaljer

Jernbaneverkets langsiktige planlegging og Krysningsspor og godsterminaler

Jernbaneverkets langsiktige planlegging og Krysningsspor og godsterminaler Jernbaneverkets langsiktige planlegging og Krysningsspor og godsterminaler Foredrag Tekna 12.2 29 Sjefsingeniør Terje Eidsmoen, Jernbaneverket 1 Jernbaneverkets langtidsplaner Utviklingen av jernbanenettet

Detaljer

Tekstlig informasjon til togtilbudskonsepter for jernbanen i KVU Transportsystemet Jaren Gjøvik Moelv (Gjøvikbanen og rv. 4)

Tekstlig informasjon til togtilbudskonsepter for jernbanen i KVU Transportsystemet Jaren Gjøvik Moelv (Gjøvikbanen og rv. 4) Notat Togtilbud Tekstlig informasjon til togtilbudskonsepter for jernbanen i KVU Transportsystemet Jaren Gjøvik Moelv (Gjøvikbanen og rv. 4) Effekter som kan følge av de forskjellige utbyggingskonseptene:

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft 15. oktober 2008, v/ leder NSB Persontog Stein Nilsen NSB Persontog Det miljøvennlige alternativet

Detaljer

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG "Hvordan styrke godstogets konkurransekraft? Tiltak og strategi for godstransport på jernbane - et samarbeid mellom CargoNet, NHO Logistikk og Transport, Spekter og Norsk Industri HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

Detaljer

En mulighetsstudie på strekningene:

En mulighetsstudie på strekningene: ~emitrailere og containere på tog En mulighetsstudie på strekningene: Alnabru - Kornsjø grense Alnabru - Charlottenberg grense Alnabru - Andasnes Alnabru - Trondheim Alnabru - Kristiansand - Stavanger

Detaljer

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer PÅ Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av

Detaljer

NTP- prioriteringer jernbanen

NTP- prioriteringer jernbanen NTP- prioriteringer jernbanen Jernbaneverket, Sjur Helseth, regionaldirektør strategi øst 23.11.2015 Perspektiver for transport i byområdene og mer gods på skinner Bor det folk der banene går? Markedsgrunnlag

Detaljer

Fremtidens banestrøm. Bane NOR Energi, Plan Nils Grønneberg

Fremtidens banestrøm. Bane NOR Energi, Plan Nils Grønneberg Fremtidens banestrøm Bane NOR Energi, Plan Nils Grønneberg Oppgaven til Bane NOR Energi Sørge for tilstrekkelig og stabil banestrømforsyning med riktig spenning og frekvens. Oppgaven til Bane NOR Energi

Detaljer

10. utgave 10 Edition 6. desember December Gyldighetsperiode: Validity Period: 09. des Dec des Dec.

10. utgave 10 Edition 6. desember December Gyldighetsperiode: Validity Period: 09. des Dec des Dec. Vedlegg l / Annex l 3.3.2.4 Linjehastighet 3.3.2.4 Line Speed Network Statement 213 1. utgave 1 Edition 6. desember 212 6 December 212 Gyldighetsperiode: Validity Period: 9. des. 212-9 Dec. 212-14. des.

Detaljer

Fremtidige planer for banestrømforsyningen. Leverandørdagen

Fremtidige planer for banestrømforsyningen. Leverandørdagen Fremtidige planer for banestrømforsyningen Leverandørdagen 04.04.19 Infrastruktur - Energi - Plan Utredning av behov for Banestrøm, nasjonalt Simulering og lastanalyser basert på: trafikk-informasjon (dagens

Detaljer

Rutesirkulære 1/15 Ruteområde Sør

Rutesirkulære 1/15 Ruteområde Sør Rutesirkulære / Ruteområde Sør Ny rutetermin Gyldighet: og med søndag.desember 0 kl. 0.00 Utgitt av: Ruteplanlegger: Jernbaneverket Ruteområde Sør Rune Selseng Oversikt NESLANDSVATN STAVANGER NELAUG -

Detaljer

Konferanse om Gjøvikbanen og RV Paul Runnestø, Jernbanedirektoratet

Konferanse om Gjøvikbanen og RV Paul Runnestø, Jernbanedirektoratet Konferanse om Gjøvikbanen og RV4 15.11.2018 Paul Runnestø, Jernbanedirektoratet Hovedpunkter Om Jernbanedirektoratet Dagens situasjon for Gjøvikbanen NTP og Handlingsprogram for 2018-2029 KVU for transportsystemet

Detaljer

R 161.1 Bane Øst fastl 10.10.11

R 161.1 Bane Øst fastl 10.10.11 DB 11 06.01.12 09.01.12 Drammenbanen Drammenbanen. Asker - Drammen. Pigging av to nisjer i forbindelse med plattformfornyelse Lieråsen. Disse må i tilegg sikres. MIT vil da benytte dette bruddet for å

Detaljer

Modernisering av Vestfoldbanen

Modernisering av Vestfoldbanen 1 Modernisering av Vestfoldbanen Larvik Porsgrunn på 12 minutter Informasjonsmøte i Porsgrunn 25. januar 2010 2 Agenda 1. Presentasjon og innledning 2. Fra enkeltspor til dobbeltspor 3. Forslag til videre

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

Jernbanestatistikk 2013

Jernbanestatistikk 2013 Jernbanestatistikk 2013 på skinner 2009 1 Innhold / Contents 03 Forord/Preface 04 Sammenstilling av nøkkeltall/ Summary of key figures 05 Jernbanetrender/Railroad trends 08 Nøkkeltall/Key figures 09 Nøkkeltall

Detaljer

Trafikksentraler i Norge

Trafikksentraler i Norge Trafikksentraler i Norge Trafikkområdene Sør/Vest dekker trafikkstyringen for Sørlandsbanen og Bergensbanen Nord dekker trafikkstyringen fra Røros og Dombås i sør, Åndalsnes i vest og til Narvik i nord

Detaljer

Oslo/Akershus: Det legges opp til store tilbudsforbedringer

Oslo/Akershus: Det legges opp til store tilbudsforbedringer Oppdatert etter fastsettelse av handlingsprogrammet juli 2018. Jernbanesektorens handlingsprogram 2018 2029: Oslo/Akershus: Det legges opp til store tilbudsforbedringer Kundetilbudet i Oslo og Akershus

Detaljer

Rutesirkulære 1/15 Ruteområde Vest

Rutesirkulære 1/15 Ruteområde Vest Rutesirkulære / Ruteområde Vest Ny rutetermin Gyldighet: og med søndag. desember 0 kl. 0.00 Utgitt av: Ruteplanlegger: Jernbaneverket Ruteområde Vest Del I og II: Arne Rønhovde Oversikt Del I HØNEFOSS

Detaljer

I lisensforskriften gjøres følgende endringer:

I lisensforskriften gjøres følgende endringer: Forskrift om endringer i forskrift av 16. desember 2005 nr. 1490 om lisens, sikkerhetssertifikat og om tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet, samt om sikkerhetsgodkjenning for å drive infrastruktur

Detaljer

Kombibane mulighetsstudie

Kombibane mulighetsstudie Kombibane mulighetsstudie KAPASITET PRIORITET MATERIELL SIKKERHET MULIGHETSSTUDIE KOMBIBANE HOVEDBANEN JÆRBANEN Vedtak i Jernbaneverkets ledergruppe: Med de begrensninger og forutsetninger som er beskrevet

Detaljer

Oslo/Akershus: Det legges opp til store tilbudsforbedringer

Oslo/Akershus: Det legges opp til store tilbudsforbedringer Pressemelding fra Jernbanedirektoratet 9. april 2018 Jernbanesektorens handlingsprogram 2018 2029: Oslo/Akershus: Det legges opp til store tilbudsforbedringer Kundetilbudet i Oslo og Akershus vil få store

Detaljer

R 162.1 Bane Øst fastlagt

R 162.1 Bane Øst fastlagt Reg nr Dato fra Dato til Bane Banestrekni/aktivitet Disponerigstid Konsekvens for trafikk/merknader Fra kl Til kl DB 17 09.12.12 08.06.13 Drammenbanen Drammenbanen: Oslo S - Skøyen, branntiltak i Oslotunnelen.

Detaljer

Side 2. Banedivisjonen

Side 2. Banedivisjonen Side 1 Side 2 Banedivisjonen Banedivisjonen består av: 1 600 årsverk Forvalter, drifter og vedlikeholder infrastrukturen, inkl all sporgrunn: 4 114 km jernbane, herav 227 km dobbeltspor 144 km tilrettelagt

Detaljer

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet

Detaljer

Møte med togoperatører og pendlerforeninger

Møte med togoperatører og pendlerforeninger Møte med togoperatører og pendlerforeninger Informasjon om kommende prisøkninger på Bane NORs pendler- og dagparkering 13. November 201 Agenda Her kommer endringene Bakgrunn for innføring av nye priser

Detaljer

Punktlighet i Utbygging

Punktlighet i Utbygging Punktlighet i Utbygging Punktlighetsseminar 13. nov 2018 Arve Hustadnes Fagansvarlig Linjen, Teknikk og konsept i Bane NOR Utbygging Punktlighet i Utbygging Kort om Bane NOR Utbygging Hvilke prinsipper

Detaljer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Lars Chr. Stendal Jernbaneverket, Regional plan- og utviklingsdirektør sør/vest

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Lars Chr. Stendal Jernbaneverket, Regional plan- og utviklingsdirektør sør/vest Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren Lars Chr. Stendal Jernbaneverket, Regional plan- og utviklingsdirektør sør/vest 9. april 2013 Befolkningsvekst og inntektsvekst gir økt transportetterspørsel

Detaljer

Jernbaneverkets planer NTP Pågående planarbeid

Jernbaneverkets planer NTP Pågående planarbeid Jernbaneverkets planer NTP 2014-23 Pågående planarbeid 2012-13 Lars Chr. Stendal Regional plan og utviklingsdirektør, Sør/Vest Leverandørdag Sør/Vest 25.10.2012 1 Drivkrefter: Befolkningsvekst og økt reiseetterspørsel

Detaljer

HOVEDPLAN DocuLive: 200803050 Prosjektnr.: 760496. Hovedbanen Frogner stasjon. Prosjektprogram. Jernbaneverket Region Øst, Regional Utvikling 18.09.

HOVEDPLAN DocuLive: 200803050 Prosjektnr.: 760496. Hovedbanen Frogner stasjon. Prosjektprogram. Jernbaneverket Region Øst, Regional Utvikling 18.09. HOVEDPLAN DocuLive: 200803050 Prosjektnr.: 760496 Hovedbanen Frogner stasjon Prosjektprogram, 18.09.08 1 2 Plannivå: Hovedplan Prosjektprogram Prosjekt: Frogner stasjon Ansvarssted/ koststed: 51400/16100

Detaljer

Konkurranseutsetting av persontogtrafikken. Dagfinn Berge, Direktør Persontrafikkavtaler

Konkurranseutsetting av persontogtrafikken. Dagfinn Berge, Direktør Persontrafikkavtaler Konkurranseutsetting av persontogtrafikken Dagfinn Berge, Direktør Persontrafikkavtaler Tildelingsbrev Avtalestyring Annen sektorstyring Samferdselsdepartementet SJT Leveranseavtaler Direktoratet SHT Avtalestyring

Detaljer

MENER REGJERINGEN ALVOR NÅR DE SIER AT DE VIL SATSE PÅ JERNBANE? I så fall bør de satse på Gjøvikbanen

MENER REGJERINGEN ALVOR NÅR DE SIER AT DE VIL SATSE PÅ JERNBANE? I så fall bør de satse på Gjøvikbanen MENER REGJERINGEN ALVOR NÅR DE SIER AT DE VIL SATSE PÅ JERNBANE? I så fall bør de satse på Gjøvikbanen Folk vil ta toget, hvorfor vil ikke regjeringen satse? Gjøvikbanen i dag Det vil gi: Miljøgevinst

Detaljer

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg 2009. Sammendrag.

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg 2009. Sammendrag. NOTT Til: tt: Jernbaneforum Øst Hans rne Bjerkemyr Fra: Ove Skovdahl Vi bidrar til bærekraftige baneløsninger Dato: 21. september 2009 Vår ref.: 107 Prosjektnr.: 22 Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg

Detaljer

Det er på Jernbanen det

Det er på Jernbanen det Det er på Jernbanen det skjer NovaPoint Brukermøte 9.mai Trude Anke Avdelingsleder Jernbaneteknikk, JBV Utbygging Innhold Pågående prosjekter Kommende prosjekter Høyhastighetsutredning Intercityutredning

Detaljer

Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket

Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket 15. mars, 2016 Spørsmål Hva må til for å løfte gods på bane? Å bygge infrastruktur tar lang tid hvilke andre tiltak kan iverksettes for

Detaljer

Hovedplan Hastighets- og kapasitetsøkning Hell - Værnes, Nordlandsbanen.

Hovedplan Hastighets- og kapasitetsøkning Hell - Værnes, Nordlandsbanen. Hovedplan Hastighets- og kapasitetsøkning Hell - Værnes, Nordlandsbanen. Åpent møte på Stjørdal 26.06.2012 Heidi Meyer Midtun Plan Nord, Regional planstab Jernbaneverket Hovedplan Hastighets- og kapasitetsøkende

Detaljer

Rutesirkulære 1/15 Ruteområde Ofotbanen

Rutesirkulære 1/15 Ruteområde Ofotbanen Rutesirkulære / Ruteområde Ny rutetermin Gyldighet: og med søndag. desember 0 kl. 00.00. Utgitt av: Ruteplanlegger: Jernbaneverket Ruteområde Magnus Karlsen . Ny rutermin og med søndag. desember 0 kl.

Detaljer

Søknad om endring av togtilbudet i Hedmark

Søknad om endring av togtilbudet i Hedmark Saknr. 14/5042-2 Saksbehandler: Øystein Sjølie Søknad om endring av togtilbudet i Hedmark Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet i Hedmark fremmer søknad til Samferdselsdepartementet

Detaljer

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 01.11.2013 65701/2013 Hilde Johanne Svendsen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 11.11.2013 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 26.11.2013 Fylkestinget

Detaljer

Jern ban epol itisk pl attform for I n n l an det. Ivar Odnes / Anne Karin Torp Adolfsen

Jern ban epol itisk pl attform for I n n l an det. Ivar Odnes / Anne Karin Torp Adolfsen Jern ban epol itisk pl attform for I n n l an det Ivar Odnes / Anne Karin Torp Adolfsen B a kgru n n og form å l Jernbanepolitisk plattform utarbeides av Hedmark og Oppland fylkeskommuner i samarbeid med

Detaljer

MARKED OG RUTEPLAN. Foreleser Gaute Borgerud Plan og utvikling,analyse,kapasitet

MARKED OG RUTEPLAN. Foreleser Gaute Borgerud Plan og utvikling,analyse,kapasitet MARKED OG RUTEPLAN Foreleser Gaute Borgerud Plan og utvikling,analyse,kapasitet MÅL FOR LEKSJONEN: DEFINISJONER MARKED TILBUDSUTVIKLING RUTEPLAN TRE TEKNOLOGINIVÅER TRANSPORTTEKNOLOGI Transport: Forflytting

Detaljer

Dette nyhetsbrevet, det andre i rekken i 2018, gir en kort introduksjon til Bane NORs virksomhet med spesiell vekt på punktlighet.

Dette nyhetsbrevet, det andre i rekken i 2018, gir en kort introduksjon til Bane NORs virksomhet med spesiell vekt på punktlighet. Nyhetsbrev Bane NOR 2/2018 Dette nyhetsbrevet, det andre i rekken i 2018, gir en kort introduksjon til Bane NORs virksomhet med spesiell vekt på punktlighet. Farriseidet - Porsgrunn åpner 24. september

Detaljer

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Høyhastighet, regiontog eller godstog Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,

Detaljer

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Oftere, raskere og mer miljøvennlig Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker

Detaljer

Varsel om vedtak i klagesak fra Flytoget vedrørende infrastrukturforvalters tildeling og prioritering i ruteplan R162

Varsel om vedtak i klagesak fra Flytoget vedrørende infrastrukturforvalters tildeling og prioritering i ruteplan R162 EIT statens jernbanetilsyn jernbane taubane park og twoli r-a 1 1.2012 er Ulsynet uled tau- og kabelbene og pork og tvoi lagt 0 2tatens jernbaneulsyn Flere mottakere iht. adresseliste Postboks 7113 St.

Detaljer

GODS I ULLENSAKER KOMMUNE. Tom Staahle, Ordfører

GODS I ULLENSAKER KOMMUNE. Tom Staahle, Ordfører GODS I ULLENSAKER KOMMUNE Tom Staahle, Ordfører Hvem og hva? Navn: Tom Staahle Stilling: Ordfører fra 2015 Parti: Fremskrittspartiet Utdannet: Sykepleier og bachelor i økonomi og markedsføring fra BI/NMH

Detaljer

Network Statement 2017

Network Statement 2017 VEDLEGG 1.3 Rettslig forankring VEDLEGG / ANNE: 3.6.5.2 Network Statement 2017 3.6.5.2 Verksteder, driftsbanegårder og renhold Workshops, Marshalling Yards, and Cleaning Facilities Gyldighetsperiode: 11.

Detaljer

Modernisering av Vestfoldbanen

Modernisering av Vestfoldbanen 1 Modernisering av Vestfoldbanen Larvik Porsgrunn på 12 minutter Informasjonsmøte i Porsgrunn 17. september 2009 2 Agenda 1. Presentasjon og innledning 2. Fra enkeltspor til dobbeltspor 3. Forslag til

Detaljer