Møteprotokoll. Styret i Helse Fonna HF

Transkript

1

2 Møteprotokoll Styret i Helse Fonna HF Møtedato: Møtestad: Hemmingstad Bydelshus, Haugesund Tilstede: Toralv Mikkelsen, Kjell Arvid Svendsen, Else Berit Støle, Anna Rød Nyland, Pål Mitdbø, Aud Lisa Kjøl, Helge Bryne, Bjørg Sandal, Anne Margrethe Haukås, Laila Thorsen Forfall: Inge Reidar Kallevåg Frå administrasjonen: Administrerande direktør, Kari Ugland, Administrasjonssjef, Lucie Chr. Berge Økonomidirektør Helge Jørgensen Kommunikasjonssjef Margareth H. Langebro Smittevern overlege Lars Holst- Larsen tilstede på sak 54/09 1

3 Saksliste Sak 48/09 Godkjenning av innkalling Sak 49/09 Vedtak: Innkalling godkjent Godkjenning av saksliste Saksliste: Sak 48 / 09 Godkjenning av innkalling Sak 49/ 09 Godkjenning av saksliste Sak 50 / 09 Godkjenning av protokoll frå møtet den Sak 51 / 09 Administrerande direktør orienterar Sak 52 / 09 Rapport frå verksemda juni og juli 2009 Sak 53 / 09 Budsjettprosess 2010 Sak 54 / 09 Beredskap pandemi Sak 55 / 09 Uønska hending Straumstans ved Haugesund Sjukehus Sak 56 / 09 Rapport styringsdokument tertial Sak 57 / 09 Skriv og meldingar Sak 58 / 09 Eventuelt Vedtak: Saksliste godkjent Sak 50 / 09 Godkjenning av protokoll frå møtet Vedtak: Styret godkjente protokoll frå møtet den Sak 51 / 09 Administrerande direktør orienterar Kommentarar: Administrerande direktør orienterte om oppslag i media vedrørande ambulansetenesta i Helse Fonna. Saka starta ut som ei sak vedrørande forsvarlig drift i sommarferien men endra karakter til å bli ei sak som omhandla arbeidsmiljø forholda i tenesta. Arbeidstilsynet har vore inne i saka 2

4 men har no trekt seg ut og føretaket sjølv jobbar med oppfølging av saka. Når det gjeld kvalifikasjonskravet i tenesta har det vore jobba systematisk for å innfri forskriftskravet( kompetansekrav)og administrerande direktør vil gi styret ein status på dette ved eit seinare høve. Administrerande direktør viste til at det hadde vore ei travel ferieavvikling som hadde gått etter plan. Ferieavviklinga vil bli evaluert og evalueringa vil bli presentert for styret etter nødvendig gjennomgang i organisasjonen. Vedtak: Styret tek orienteringa til etterretning. Sak 52/ 09 Rapport frå verksemda juni og juli 2009 Kommentarar: Administrerande direktør gikk gjennom kvalitetsindikatorane for juni og juli. Det ble i tillegg lagt fram eige notat ventetider, ventetidsutvikling og fristbrot. Tala innan ventetider, ventetids utvikling og fristbrot er for fyste gong henta frå det regionale datavarehuset som er utvikla i prosjektet Heilskapeleg styringsinformasjon. Datagrunnlaget her er det same som vert nytta i NPR (Norsk Pasient Record) uttrekk frå pasientdatasystemet (Infomedix for somatikk, DIPS og BUP data for psykiatri), og vert handsama etter same reglar, men små avvik kan føreliggje. Somatikken har rapportert datagrunnlag til NPR ved automatisk utrekk i fleire år. Klinikk for psykisk helsevern har rapportert manuelt fram til årsskiftet Den markerte endringa for både vaksen og BUP ved årsskiftet tyder på systemfeil/systematisk registreringsfeil eller teknisk feil. Klinikken har no tatt fatt i denne problemstillinga og jobbar med å sikra eit korrekt datagrunnlag. Korridorpasientar og fristbrot Aktivitetstala for juni og juli innan både somatikk og psykiatri visar ein betre aktivitet enn budsjettert. Økonomidirektør Helge Jørgensen gikk gjennom dei økonomiske resultata for juni og juli Resultat i juni månad viser eit underskot på millionar kroner mot budsjettert balanse i juni. Akkumulert resultat pr. juni er negativt med 5,818 millionar kroner mot budsjettert 0. Resultat i juli månad viser eit underskot på millionar kroner mot budsjettert balanse i juli. Akkumulert resultat pr. juli er negativt med 6,912 millionar kroner mot budsjettert 0. Interndrifta til føretaket går framleis bra men utfordringane ligg innan: Gjestepasientkostnader somatikk: MNOK Pasienttransport: MNOK TNF Hemmere: MNOK 3

5 Føretaket har meld ei prognose pr juli på eit mulig underskot på om lag 7.7 millionar kroner. Administrerande direktør presenterte nye tiltak frå balansegruppa. Den planlagde legebil i føretaket vil bli utsett til Stillingsutvalet har fått presisering av sitt mandat samt at både økonomidirektør og administrerande direktør no deltar i handsaminga i utvalet. Det jobbast med ein gjennomgang av uttak av ferie for dei deltidstilsette med nye rutinar for uttak av 5. ferieveke. Innan laboratorietenestar ser ein på eigenandelar, prøvetakingsvolum og betaling for prøvetakingsutstyr. Vurderar talet på senger i arbeidet med Plan somatikk og det jobbast med å tilpasse dagkirurgisk kapasitet med behov. Styret drøfta utfordringa med korriodorpasientar, aktivitet innan rusbehandling, ventetider og fristbrot. Det ble særleg stilt spørsmål på dei auka fristbrota innan kardiologi og auka fristbrot på Stord sjukehus. Styret presiserte at det var uakseptabelt å få fristbrot ved eit sjukehus i føretaket vist det var ledig kapasitet ved eit anna sjukehus i Helse Fonna. Styret vil til neste styremøte ha framlagt oversikt over den økonomiske konsekvensane av fristbrot hittil i år. Styret stilte spørsmål om den låge aktiviteten innan rusbehandling og ville til neste styremøte ha ein gjennomgang av aktiviteten innan rusfeltet. Vidare viste styret til at det no var særs viktig å fullt fokus på dei tiltaka som er vedtatt og dei som vart presentert frå balansegruppa. Det var no viktig for heile organisasjonen å ha eit sterkt fokus på å nå budsjettet. Vedtak: Styret tar saka til orientering med dei til tiltaka som vart presentert i møtet. Sak 53 / 09 Budsjettprosess 2010 Kommentarar: Administrerande direktør viste til motteke informasjon frå Helse Vest RHF gjeldande budsjettprosess og rammer for Foreløpig resultatkrav er varsla til millionar kroner. Ho viste og til dei budsjettutfordringane føretaket står overfor i Tilsette representantane stilte spørsmål om kvifor Helse Førde HF får eit skjønnstilskot utanfor inntektsmodellen og om ikkje dette var endra føresetnadar som måtte drøftast igjen i Helse Fonna sitt styre på bakgrunn av det vedtaket som blei gjort ved handsaminga av ny inntektsmodell. Styremedlem Helge Bryne viste til at dette ikkje var ein endring i inntektsmodellen men at Helse Førde hadde særlege strukturelle utfordringar som ville bli lagt til grunn ved tildeling av eit skjønnstilskot. Styret i Helse Vest RHF skal handsama saka om skjønnstilskot til Helse Førde HF i styremøtet i oktober. Vedtak: Styret tar saka til orientering 4

6 Sak 54 / 09 Beredskap pandemi Kommetarar: Administrerande direktør gikk gjennom den omfattande beredskapsjobben som føretaket til no har gjennomført samt det planverket som no føreligg. Smittevern overlege Lars Holst-Larsen gjorde greie for status og utvikling av pandemien så langt. Vedtak: Styret tar orienteringa til etterretning Sak 55 / 09 Uønska hending Straumstans ved Haugesund Sjukehus Kommentarar: Administrerande direktør gav ein kort rapport frå straumstans ved Haugesund sjukehus. Ho så på saka som særs alvorleg. Det er gammalt og slitt utstyr som førte til straumfeilen. Ved Haugesund sjukehus er om lag 60 prosent av det elektriske anlegget frå Alderen på anlegget gjer det utfordrande å skaffe reservedelar og ein risiko i forhold til service av eksisterande hovudstraumsbrytarar. Rehabilitering av hovudfordelingsnettet er estimert til å koste om lag 20 millionar kroner. Denne saka vil ein koma tilbake til under budsjettprosess 2010 men den synar at ein allereie no har ei utfordring innan prioritering av investeringsmildar for 2010 Styret var oppteke av sikker og god varsling i slike høve og at det var særs viktig å ikkje testa nødstraum i periodar som var sårbare for drifta. Vedtak: Styret tar saka til orientering. Sak 56 / 09 Rapport styringsdokument tertial Kommetarar: Administrerande direktør viste til vedlagt matrise som viser rapportering 2. tertial på oppdrag i styringsdokumentet Klinikkane og områda gjer ein god jobb og at det fleste tiltaka er oppfylt eller i prosess. Vedtak: Styret tar saka til orientering. Sak 57 / 09 Kommetarar: Skriv og meldingar 5

7 Det vart framlagt brev i kopi til Helse Vest RHF om luftambulanse i Helse Fonna HF. Styret drøfta saka og ville ha framlagt ei sak frå administrerande direktør der ein særleg tok for seg det statistiske materiale for luftambulanse aktiviteten i føretaket. Vedtak Styret tar meldinga til orientering Sak 58 / 09 Eventuelt Ingen saker meld Vedtak: Haugesund Toralv Mikkelsen Helge Bryne Bjørg Sandal Else Berit Støle Laila Thorsen Kjell Arvid Svendsen Inge Reidar Kallevåg Anne Margrethe Haukås Aud Lisa Kjøl Pål Midbøe Anna Rød Nyland 6

8 Saksnr. 62/09 Administrerande direktør si orientering Møtedato: 23. september 09 Møtestad Saksbehandlar: Kari Ugland Dato. framstilling: Trykte vedlegg Utrykte vedlegg Arkiv Tidlegare handsaming i styremøtet 1. Tilsyn 2. Lover og forskrifter 1. Status Folgefonn DPS Etableringa av Folgefonn DPS i Odda er i gang. Etter plan skulle drifta av Jonatunet flyttast til Odda den 1. oktober. På grunn av ekstraordinære byggmessige og tekniske utfordringar ved Odda sjukehus vil etableringa bli utsett med ein månad. Mellom anna har ein vasslekkasje i sjukehusbygget ført til utsetjing av det naudsynte rehabiliteringsarbeidet. 2. Status straumstans Styret i Helse Fonna blei i sist styremøte varsla om alvorleg uønska hending ved Haugesund sjukehus etter utfordringar med straumnettet den 7-9. august Helseføretaket har på førespurnad reiegjort for saka til departementet via Helse Vest RHF. Uttale ligg ved sakspapira. Helse Fonna fekk ved testing den 4. september igjen problem med kopling frå naudstraum tilbake til normal straum. Føretaket var då utan fullverdig straum i om lag åtte timar. Straumbrytaren som har vore årsaka til utfordringane er nå skifta. 3. Prosjekt skrøpelege eldre Prosjektet skrøpelege eldre går etter plan og er særs positivt motteke både internt og eksternt. Styret i Helse Fonna har tidlegare blitt informert om prosjektet som ein har fått statlege midlar til å driva. Fleire kommunar har meldt interesse for å være med i eit utviding av samhandlingsprosjektet og dei vil saman med Helse Fonna søke om ytterlegare nasjonale midlar. Geriatrisk eining opnar ny sengepost ved Haugesund sjukehus. Den offisielle opninga skjer den 5. oktober klokken Det er særs gledeleg å melde at Helse Fonna nå har tilsett sin første geriater (legespesialist innan helsetenester til eldre). 4. Tilsyn Sjå vedlegg Lover og forskrifter Sjå vedlegg 2. Forslag til vedtak: Styret tek orienteringa til etterretning. Side 1 av 1

9 Nr. Tilsynsmyndigheit Dato for tilsyn Kven får tilsyn Kva tilsynet omhandlar Rapport frå tilsynsmyndigheit, eventuelle merknader og avvik Korrigerande tiltak frå verksemda 1 Helsetilsynet i Hordaland 19. og Medisinsk klinikk Gastro pol og Med pol lunge 1. HF, medisinsk klinikk har ikkje lagt Rapport er sendt til Helsetilsynet Pågår til rette for at tilvisningar alltid blir i Hordaland vurderte og at pasientene får informasjon om utfallet av vurderinga i samsvar med krav i pasientrettslova og spes helsetenste lova. 2. HF, medisinsk klinikk sikrar ikkje at alle pasientar med rett til nødvendig helsehjelp får behandling innan den tid som er vurdert som faglig forsvarlig. 3. Ventelister inneheld ikkje opplysningar som er nødvendig for oversikt og styring av aktivitet. Merkn: Regelmessige risikovurderingar og gjennomgang av verksemda i poliklinikkane vil bidra til oversikt over område der det er fare for svikt eller mangel på oppfylling av krav i helselovgjevinga. (Rapp datert ) Dato for tilbakemelding til Helsetilsynet Octapharma DTK Blodbank 4 Mattilsynet IS IK-mat systemet i HF hovedkjøkken 1 anmerking - forbedringspotensiale med tanke på å følge egne beskrevne rutiner i KT-mat i mottakskjøkken og postkjøkken. 5 Arbeidstilsynet Helse Fonna God vakt! - nasjonalt tilsyn HMS Ett pålegg ift at det systematiske HMS-arbeidet etterspørres i linjen og at HMS-rapportering foregår regelmessig. Dato for lukking av avvik. Lukket Branntilsyn Helse Fonna årlig branntilsyn 7 Internkontroll HF Ortopedisk Hgsd. Systemrevisjon Resultat: 2 avvik 0 anmerkning 8 Internkontroll HF Ambulanseseks. Systemrevisjon Resultat: 2 avvik 0 anmerkning 9 Internkontroll HF Blodb., Odda Tapping av blodgivere Resultat: 3 avvik 3 anmerkninger 10 Internkontroll HF Fertilitetssekjson Oppfølging fra siste rev. og FRYS/ FERbehandling Resultat: 1 avvik 7 anmerkninger 11 Internkontroll HF Blodb., Stord Tapping av blodgivere Resultat: 3 avvik 1 anmerkninger 12 Helsetilsynet i Hordaland Medisinsk klinikk Rehabilitering av pas med hjerneslag. Stord + Haugesund 13 Arbeidstilsynet Pasienttransport og ambulanse Arbeidsmiljø og arbeidstid. Avventer tilsynsrapport fra Arbeidstilsynet Mattilsynet IS Kjøkken Karmøy DPS Ingen avvik eller anmerkninger 15 Mattilsynet IS Postkjøkken Folgefonn DPS, Valen 3 anmerkinger, vedr. manglende prosedyrer Side 1 av 2

10 16 Mattilsynet IS Hygieneinspeksjon Stord hovedkjøkken Gode rutiner på renhold og oppfylling av IK-Mats intensjoner, til tross for bemerkninger ift. mangler og manglende vedlikehold av det byningsmessige, spes. mtp. overflater og materiellbruk. Ikke tilfredstillende behandling vedr. avvikmeldinger til IKmatsystemet. 17 Mattilsynet IS Institusjonskjøkken Odda Ingen avvik eller anmerkninger! Pga. pågående ominredniinger og bygging, vil MT komme tilbake med endelig tilsyn. Side 2 av 2

11 Notat Oversikt over aktuelle nye lovar og lovendringar Lov Lov om endringar i helseregisterlova og helsepersonellova Lov om endringar i helsepersonellova mm Dato for kunngjering Kva lova/endringa gjeld Med bakgrunn i eit ønske om betre tilrettelegging for samhandling i helsetenesta er det vedteke ny 6a og ny 6b om verksemdsovergripande behandlingsretta helseregister. I tillegg er det kome ny regulering knytt til innsamling av helseopplysingar til sentrale, regional og lokale helseregister. Det er også gjort endringar i helsepersonellova 45 vedrørande utlevering av og tilgong til journal og journalopplysingar. Lovendringane trer i kraft straks Lovendring som inneberer ein plikt for helsepersonell å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørande og plikt for helseinstitusjonar til å ha barneansvarleg personell i nødvendig utstrekning. HOD tar sikte på at loven skal tre i kraft frå 1. januar Helseforskingslova Frå 1. juli 2009 trer helseforskingslova i kraft. Lova skal fremme god og etisk forsvarleg medisinsk og helsefagleg forsking. Lova innfører hovudprinsippet om ein postkasse, det vil seie at frå nå av skal søknad om førehandsgodkjenning av medisinske og helsefaglege forskingsprosjekt som hovudregel berre sendast til den regionale komitèen for medisinsk og helsefagleg forsking. I tillegg skal mellom anna søknadar om dispensasjon frå teieplikt nå bli sendt den regionale komitèen. FOR nr 1102: om endringer i pasientrettighetslo ven og psykisk helsevernloven Lov om endringer i arbeidsmiljøloven Ikraftsetting av lov 22. august 2008 nr. 74 (utvidelse av pasientombudsordningen til å gjelde kommunale helse- og sosialtjenester) Endring i arbeidsmiljøloven (pr ) - Pkt nytt sjette ledd: For tredelt skift- og turnusarbeid som ikke faller inn under fjerde eller femte ledd og som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, reduseres den alminnelige arbeidstiden etter første ledd ved at hver time arbeidet på søn- og helgedag, jf første ledd, regnes lik 1 time og 10 minutter, og hver time arbeidet om natten, jf første ledd, regnes lik 1 time og 15 minutter, ned til 36 timer i løpet av sju dager. Den alminnelige arbeidstid må uansett ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 38 timer i løpet av sju dager. Side 1 av 2

12 Oversikt over aktuelle nye forskrifter og forskriftsendringar Forskrift Dato for kunngjering Kva forskrifta/endringa gjeld Forskrift om endring i Dødsårsaksregister forskrifta, Kreftregisterforskri fta, Medisinsk fødselsregisterfors krifta, SYSVAKregisterforskrifta, MSIS- og Tuberkuloseforskrif ta, Norsk pasientregisterfors krifta og forvaltningslovsfor skrifta 30. juni 2009 Endringane er gjort i samband med den nye helseforskingslova og trer i kraft frå 1. juli NOU og andre utredninger ARB NOU 2009: 13. Brede pensjonsordninger. NOU 2009: 14. Et helhetlig diskrimineringsvern. Fra Regjeringen EUK Uendret terskelverdi for offentlige innkjøp. Grensen for når en offentlig innkjøper må gjennomføre en anbudskonkurranse blir ikke hevet nå. Den blir dermed stående på kroner. Det blir heller ikke innført forenklet kunngjøringsplikt for anskaffelser under dette beløpet. Dette slår fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys fast i stortingsmeldingen "Det godi innkjøp" som ble lagt fram i dag. Side 2 av 2

13 Saksnr. 63/09 Rapport frå verksemda august 2009 Møtedato: 23. september 2009 Møtestad Saksbehandlar: Kari Ugland Dato. framstilling: Ikkje offentlig jf. Vedlegg: Vedlegg.1. Rapport frå verksemda august 2009 Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg Arkiv Tidlegare handsaming i styremøtet Det er utarbeidd rapport frå verksemda august månad. Rapporten føljer saka som vedlegg 1. Forslag til vedtak: Styret tar rapport frå verksemda august 2009 til orientering. Side 1 av 1

14 Rapport frå verksemda august Kvalitet 2. Aktivitet 3. Økonomi 4. Medarbeidar 1 av 11

15 1. Kvalitet Epikrisetid august Epikrisetid for rusbehandling er ikkje oppdatert. Rapporteringa skjer tertialvis og så langt er berre tal frå 1. tertial klart. Ventetider august Utvikling i gjennomsnittleg ventetid og tal på ventande v/periodeslutt fordelt etter prioritet Somatikk, døgnopphald 2 av 11

16 Utvikling i gjennomsnittleg ventetid og tal på ventande v/periodeslutt fordelt etter prioritet Somatikk, poliklinikk Utvikling i gjennomsnittleg ventetid og tal på ventande fordelt etter prioritet i vaksenpsykiatri, poliklinikk. Som gjort greie for i styremøte den 27. august er det utfordringar med rapportering av korrekte ventetidstal innan psykisk helsevern. Det er sett i verk tiltak internt for å kvalitetssikra talgrunnlaget. 3 av 11

17 Fristbrot Det er ei markert auke i talet på fristbrot frå juli til august Normalt er fristbrottala høgare i august/september grunna ferieavvikling. Store delar av auken i august har si årsak i stadig fleire tilvisingar av nye og inneliggande pasientar med fordøyelsesproblem til medisinsk klinikk. Kvar månad får gastroeininga om lag 120 nye tilvisingar av inneliggande og eksterne pasientar. Den auka tilvisinga av inneliggande pasientar gjer at planlagde konsultasjonar blir skjøve på og ein får kapasitetsutfordringar som gjer det vanskeleg å gi behandling innan frist. I følgje fagfolka innan fordøyelsessjukdommar er dette ei pasientgruppe som er i vekst med stadig fleire kronikarar og nytilviste pasientar som treng undersøking/behandling i spesialisthelsetenesta. Administrerande direktør vil be om ei nærare analyse av fagområde for deretter å setje i verk naudsynte tiltak. 4 av 11

18 Korridorpasientar Som korridorpasient blir rekna dei pasientane som er plassert på korridor, bad, daglegstove mm kl Det registrerast også som korridorpasient når ein vel å plassera pasientar i korridor uavhenging av om det er plassmangel, observasjon eller kontaktbehov. Det registrerast ikkje som korridorpasient når ekstra pasientar plasserast på ordinære sengerom eller sengeplassar som er tatt ut av drift. Det betyr at talet på korridorpasientar ikkje reknast ut frå overbelegg, eller tal på pasientar utover ordinære sengeplassar. Talet på strykingar av planlagde operasjonar var i august 6,9 prosent. Målkravet er 5 prosent. 5 av 11

19 2. Aktivitet For behandling av somatiske pasientar er aktiviteten i august månad høgare enn budsjettert. Som det går fram av aktivitetsutviklingsbilete har Helse Fonna rødt lys på aktivitet målt i talet på opphald. Det røde lyset kjem av at helseføretaket har for stor auking i talet på sjukehusopphald samanlikna med i fjor. Måltalet for slik aktivitetsauke er fastsett i styringsdokument 2009 og skal ikkje overstiga 1.5 % aktivitetsauke. Inneliggande Behandlinga av inneliggande heildøgnspasientar i august visar ein meirproduksjon på 59 opphald mot plan. Dagkirurgi/dagbehandling Aktiviteten for dagkirurgi/dagbehandling i august visar ei meirproduksjon på 59 behandlingar. Samanlikna med tilsvarande periode i fjor er det ei auke på 110 behandlingar. Poliklinikk Poliklinisk aktivitet i august er i samsvar med budsjett. Vaksen psykiatri, VOP Aktivitetsutviklinga for poliklinikk i klinikk for psykisk helsevern (VOP) er i tråd med målsettinga. Det er ein nedgang i døgnopphald, men ei tilsvarande auke i dagopphald. Når det gjeld tverrfaglege behandling av rusmisbrukarar er tala som er nytta i styrerapporteringa ikkje ferdigstilte. Tal innan rus blir oppdatert etter kvart tertial. Det er berre tal frå 1. tertial som er oppdatert til denne rapporteringa. Administrerande direktør førebur eiga sak om rusbehandling i Helse Fonna til neste styremøte. 6 av 11

20 August POLIKLINIKK Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Tiltak m/refusjon Andre typer tiltak Total poliklinikk Ikke møtt Budsjett Tiltak voksenpsyk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Tiltak m/refusjon Andre typer tiltak Total poliklinikk Budsjett 2009 Barne og ungdomspsykiatri, BUP: Samla poliklinisk aktivitet for BUP i august er god, men talet på behandlingar med refusjon er lågare enn budsjettert. BUP (poliklinikk) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Tiltak m/ref Andre typer tiltak Total poliklinikk Ikke møtt Budsjett av 11

21 Tiltak BUP Fonna Tiltak m/ref Andre typer tiltak Total poliklinikk Budsjett Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 3. Økonomi Resultat for august månad viser eit underskot på 2,945 millionar kroner mot eit budsjettert resultat i 0. Føretaket har etter 8 månader eit resultat på negative 9,985 millionar kroner mot budsjettert balanse. Prognose pr. august som er varsla Helse Vest RHF er eit negativt resultat på millionar kroner. Dette er ei oppjustering frå på 4.1. millionar kroner sidan juli. Med bakgrunn i underskotet har administrerande direktør satt i verk strakstiltak. Desse vil bli presentert i styremøtet. 8 av 11

22 Positivt avvik innan inntekter i august: 3,228 millionar kroner ISF og poliklinikk er positive med 0,756 millionar kroner. Vidare er det auka inntekter av eigedelar på pasienttransport og inntektsført øyremerka tilskott til psykisk helsevern. Kostnadar Negative avvik innan kostnader i august: 6,633 millionar kroner Negativt avvik innan personalkostnader inkl. innleie frå byrå: 1,757 millionar kroner. Negativt avvik innan varekostnadar: millionar kroner. Auka kostnader til gjestepasientoppgjer innan somatikk Gjestepasientar innan psykiatri og rus gir ein meirkostnad Varekostnader til eigenproduksjon viser eit meirforbruk Negativt avvik innan andre kostnader: 2,067 millionar kroner Meirforbruk innan pasienttransport Vedlikehald medisinsk teknisk utstyr (MTU) 9 av 11

23 Tiltak: Tiltak Realisert effekt Akkumulert % resultat Budsjett oppnåelse Prognose effekt Året totalt Budsjett % resultat oppnåelse Reduksjon kompetanse % % Vakansholdelse % % Red. kostander til velferd 0 0 #DIV/0! % Red. i varekostnader % % Red. innleie av personell fra byrå % % Reduksjon i kostnader til utstyr % % Reduksjon i kostnader til konsulenttjenester % % Reduksjon i kostnader til reiser % % Reduksjon i kostnader til vedlikehold av MTU % % Totalt opprinnelig vedtatt tiltakspakke % % Nye Tiltak Realisert effekt Budsjett % resultat oppnåelse Prognose effekt Budsjett % resultat oppnåelse Sum nye tiltak % % Totalt % % 0,9 Risiko. 1 Sannsynlig het før kompenserande tiltak Medarbeidar ISF Poliklinikk 0,9 MNOK 0,8 ISF(Inneliggande) 6,7 MNOK 0,7 0,6 0,5 Rammetilskudd Andre Inntekter 0 MNOK 0 MNOK 0,4 Varekost 10,1 MNOK 0,3 0,2 Lønnskost 15,0 MNOK 0,1 Medarbeidarar: Andre Driftskostnader 3,3 MNOK Risiko SUM 36,0 MNOK 10 av 11

24 11 av 11

25 Saksnr. 64/09 Luftambulanseteneste i Helse Fonna HF Møtedato: 23. september 09 Møtestad Haugesund Saksbehandlar: Kari Ugland Dato. framstilling: Vedlegg: Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg Arkiv Tidlegare handsaming i styremøtet 1. Prehospital plan Helse Vest RHF Innleiing: I styresak 57/09 blei det lagt fram brev til Helse Vest RHF frå ei gruppe som arbeidar for å få luftambulansebase etablert i Helse Fonna HF. Styret i Helse Fonna HF ba administrerande direktør om å kome tilbake med ei sak kor ein særleg tar for seg det statistiske grunnlaget for luftambulanseaktivitet i føretaket. Luftambulanseteneste er ein del av den prehospitale tenesta(behandling utanfor sjukehus) som i tillegg omfattar ambulanseteneste og medisinsk nødmeldeteneste. Luftambulansetenesta: Frå 1988 har luftambulansetenestene i Noreg vært organisert under den offentleg finansierte Statens Luftambulanse. I samband med omorganiseringa til helseføretak har dei fire regionale helseføretaka i dag eit "sørge for" -ansvar for luftambulansetenesta. Selskapet Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS er etablert for å ivareta dette ansvaret og sørgjer for den flyoperative delen av luftambulansen for hele landet. Ansvaret for den medisinske tenesta ligg i helseføretaka. Luftambulansetenesta er et supplement og ikkje et alternativ til den ordinære bil- og båtambulansetenesta. Luftambulansetenesta er ein akuttmedisinsk ressurs som etter Helse- og omsorgsdepartementets retningslinjer skal ivareta beredskap for de mest akutt/kritiske situasjonar. Side 1 av 4

26 Prehospital plan: Styret i Helse Vest RHF vedtok i styremøte prehospital plan for føretaksgruppa med føljande vedtak: Vedtak (samrøystes): 1. Styret godkjende forslag til plan for prehospitale tenester. Planen blir lagt til grunn for det vidare arbeid med prehospitale tenester i Helse Vest RHF 2. Helse Vest RHF legg til grunn at alle helseføretaka justerar sine planverk i tråd med dei føringane som er gitt gjennom arbeidet med denne planen. Dette blir innarbeidd i styringsdokument for 2009 til helseføretaka. 3. Tverrfaglegheit og dei tilsette sin medverknad må sikrast i det vidare arbeidet. Det blir vist til planens kapittel 8. Luftambulansetjenester i Helse Fonna Helse Fonna dekkes innen min flytid fra RW Bergen, RW Stavanger og 330 Sola. Det vurderes ikke å foreligge behov for egen luftambulansebase i Helse Fonna pr. i dag. Hvis det ikke er helikopter flyvær fra noen av de tre basene ville det heller ikke vært flyvær for et lokalt helikopter. (Det vises til punktet om legebil i Helse Fonna under kapittelet om bilambulansetjenesten). Luftambulansetjenester i Helse Fonna. Det vurderes ikke å foreligge behov for egen LA base i Helse Fonna per i dag. Det etableres en legebil tilknyttet anestesiavdelingen ved sykehuset i Haugesund. Denne legebilen bør utstyres som legebilene ved RW basene. Denne vil kunne ivareta lokal akuttmedisinsk beredskap, veilede bilambulansetjenesten og være backup for helikopter når det ikke er flyvær. Styret i Helse Fonna HF behandla høyringsuttale til prehospitalplan i styremøtet den 30. november I høyringsuttalen til planen kapittel 8 (merket med gult) blei det mellom anna poengtert: - Svært viktig og nødvendig punkt for å styrke den prehospitale tjenesten i HF. Helse Fonna ser for seg en gradvis opptrapping av utrykningstjenesten frå Dersom fleire legehelikopter skal stasjoneras i Helse Vest, må det stasjoneras i Helse Fonna. Helse Fonna HF arbeider med ein systematisk oppføljing av planen. Det er sett i verk arbeid med lokal handlingsplan for prehospitale tenester. Føretaket har budsjettert for legebil i 2009, men dette er ikkje sett i verk grunna manglande legeheimlar og negativt økonomisk resultat Statistikk Føretaket har statistikk over talet på helikoptertransportar frå Som den grafiske framstillinga visar er det ei særleg auke i talet på transportar frå 2007 til Tala på helikoptertransportar er både primæroppdrag(henting skadestad/heime) og sekundæroppdrag(overflytting mellom sjukehus). Mellom 60 og 70 % av helikoptertransportane er primæroppdrag. Utviklinga i medisinsk terapi og funksjonsfordelinga mellom føretaka er slik at det må forventas ei jamn auke i helikoptertransportar. Side 2 av 4

27 Helikopteraktivitet Helse Fonna HF Luftambulanseoppdrag i Helse Fonna Primæroppdrag Sek.oppdrag Alle oppdrag Brystsmerter Hjertestans Nevrol. sykd Andre med. tilst Trafikkulykker Andre ulykker Totalt Bokn 1 1 Bømlo Eidfjord Etne Fitjar Jondal Karmøy Kvinnherad Sauda Suldal Sveio Tysnes Tysvær Ullensvang Utsira 1 1 Vindafjord Haugesund Stord Odda Fra HUS 4 Totalt Type oppdrag frå første halvår 2008 visar at primæroppdrag sjukdom (123) utgjer ein større del enn talet på transportar ved trafikkulykker/andre ulykker (85). Side 3 av 4

28 Vurdering: Helse Fonna HF har eit årleg volum på over 700 luftambulanseoppdrag. Dette er eit volum som tilseier at det kan forsvarast å ha eit helikopter stasjonert i Helse Fonna HF. Dette må sjåast i samanheng med den totale kapasiteten for ambulansebasane i Stavanger og Bergen. Så lenge desse basane har kapasitet vurderer administrerande direktør at dagens helikopterdeking er fullt forsvarleg og i tråd med prehospital plan. Ved behov for auka helikopterkapasitet bør helikopteret og ny base bli vurdert etablert i Helse Fonna HF. Ved etablering av base i Haugesund vil responstida bli redusert i forhold til dagens situasjon. Helse Fonna HF har lite legeressursar avsett til prehospital akuttmedisin samanlikna med dei andre føretaka i Helse Vest RHF. Etablering av helikopterbase vil gi ei fagleg styrking av den prehospitale tenesta. I dag blir omlag 10 % av dei pasientane som blir henta med luftambulanse frakta til Stavanger eller Bergen ut frå beredskapsomsyn og ikkje av medisinske årsaker, det har både faglege og økonomiske konsekvensar for føretaket. Eit helikopter stasjonert i Helse Fonna HF vil kunne avlaste og vere eit supplement til eksisterande base i Bergen og Stavanger. Administrerande direktør vil fortsette det systematiske arbeidet med oppfølging av prehospital plan, med særleg fokus på å effektuera tiltaket gjeldande legebemanna bil ved Haugesund sjukehus. Dette tiltaket kan redusera behovet for helikoptertransportar. Helse Fonna HF vil medisinsk fagleg vurdere dei diagnosegruppene som i dag blir transportert ut av føretaket. Diagnosar med stort volum bør bli vurdert behandla i eige føretak, dette gjeld særleg pasientar med akutte hjertelidingar (PCI). Samstundes er det strategisk viktig for Helse Fonna HF å prioritera nytt helikopterplattform ved Haugesund sjukehus for å hindre unødige transpostar ut av føretaket og omlasting av pasientar frå helikopter til ambulanse. Framlegg til vedtak 1. Styret legg til grunn at føretaket arbeidar vidare med handlingsplan for å gjennomføra føringane i prehospitalplan. 2. Styret støttar administrerande direktør si vurdering om behov for nytt helikopterplattform ved Haugesund sjukehus. 3. Styret sluttar seg til at behov for auka helikopterkapasitet i Bergen og/eller Stavanger bør bli løyst ved etablering av ny base i Helse Fonna. Styret ber Helse Vest RHF sjå nærare på Helse Fonna HF sitt behov for helikopterbase ved eventuell kapasitetsutviding i helseregionen. Side 4 av 4

29 Plan for prehospitale tjenester i Helse Vest 1.0 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeidsmåte Mandat Sammensetning Arbeidsmåte Problemstillinger og anbefalte tiltak Innledende merknader Grunnlag plan for prehospitale tjenester Helse Vest Den akuttmedisinske behandlingskjede Beredskap for store ulykker og katastrofer Organisering av de prehospitale tjenestene Medisinsk nødmeldetjeneste Bilambulansetjenesten Dagens situasjon Utfordringer og fremtidige løsninger Responstidsproblematikk Prinsipper for organisering av ambulansetjenesten Krav til kompetanse i ambulansetjenesten System for operativ ledelse - ambulansetjenesten Båtambulansetjenesten Dagens situasjon Båtambulansetjenesten Krav til organisering og drift av båtambulansetjenesten i Helse Vest Luftambulansetjenesten Dagens situasjon Utfordringer og fremtidige løsninger - luftambulansetjenesten Økonomi Planutkast

30 1.0 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeidsmåte Innledning. Den prehospitale tjenesten i Helse Vest skal bidra til å nå overordnede helsepolitiske mål. Dette betyr at befolkningen skal sikres et riktig prehospitalt tjenestetilbud. Plan for prehospitale tjenester skal gi grunnlag for føringer og beslutninger innen Helse Vest. Det forutsettes at planen rulleres etter tre år. Planen stiller konkrete krav som de prehospitale tjenestene må tilfredsstille i planperioden. Disse kravene er å forstå som minimumskrav. Dersom ressursene tillater kan det enkelte helseforetak utvikle sin tjeneste ut over den standard som beskrives. Planen legger grunnlag for samordning av handlingsplaner, felles system for oppfølging og for samordning av innkjøp av utstyr og materiell innen regionen Helse Vest har i følge Helseforetaksloven et sørge for ansvar for spesialisthelsetjenesten i sitt ansvarsområde. Prehospital akuttmedisin innebærer samhandling med alle ledd i behandlingskjeden. Samarbeid med kommunehelsetjenesten legevakt og andre står derfor sentralt i planen. Prehospitale tjenester Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus definerer de prehospitale tjenestene til å være: Legevakttjenesten - kommunalt ansvar Medisinsk nødmeldetjeneste regionalt helseforetak ansvar Bil-, båt- og luftambulansetjeneste regionalt helseforetak ansvar Helseforetakene har i tillegg fått ansvar for syketransport. Det vil være naturlig at syketransport og beredskapsplanlegging er nært knyttet til de prehospitale tjenester Bakgrunnen for planen: I styringsdokument til Helse Vest RHF for 2003 ble det forventet en gjennomgang av organiseringen av den akuttmedisinske kjeden i helseregionen. Dette skulle skje i lys av planlagte strukturtiltak og endringer av oppgavefordeling i regionen, og skulle ha fokus på å sikre befolkningen et faglig forsvarlig akuttmedisinsk tjenestetilbud. Helse Vest har avventet oppstarten av denne gjennomgangen blant annet i påvente av ny forskrift for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Denne forskriften ble gjeldende fra Mål for prosjektet Mål for prosjektet er å foreta en gjennomgang av organiseringen av den akuttmedisinske kjeden/prehospitale tjenesten i henhold til krav til forsvarlig beredskap og endringer i sykehusstruktur og oppgavefordeling Det skal utarbeides en konkret plan for utvikling av den samlede prehospitale tjeneste i helseregionen. Planutkast

31 1.1 Mandat Den prehospitale tjenesten er en viktig del av den samlede akuttmedisinske kjeden. Tjenesten har utviklet seg fra en ren transporttjeneste til en integrert del av medisinsk diagnostikk og behandling. Det stiller krav til beredskap, kompetanse, kommunikasjon, materiell og utstyr. Prosjektgruppen skal: kartlegge dagens situasjon når det gjelder beredskap, kompetanse, kommunikasjon og samhandling, materiell og utstyr i henhold til allment aksepterte krav, herunder en kartlegging av dagens ressurser i den akuttmedisinske kjeden, kapasitet og kvalitet på tjenestene, hva som er de svake leddene i kjeden ut fra kvalitet, kapasitet og ressursutnyttelse og hvordan ressursene fordeles på ulike typer oppdrag vurdere hvordan utvikling innen kommunikasjon, sykehusstruktur og medisin diagnostikk og behandling vil påvirke tjenesten i regionen vise hvordan helseregionen kan møte utviklingen, sikre hensiktsmessig ressursbruk og et forsvarlig tjenestetilbud, herunder må AMK-tjenestenes oppgaver og organisering vurderes. det skal gis en vurdering av kostnader ved gjennomføring av aktuelle tiltak. Oppdraget omfatter en gjennomgang av hele den akuttmedisinske behandlingskjeden fra primærhelsetjenesten til sykehusenes akuttmottak. Det skal legges vekt på forslag som bedrer kvalitet, ressursutnyttelse og kapasitet på tjenestene. Gjennomgangen skal videre bl.a. omfatte: aksess- og reaksjonstid i AMK-sentralene hensiktsmessig ordninger for basestruktur og ressursutnyttelse kompetansekrav i ambulansetjenesten responstid Når det gjelder luftambulansen skal det sikres at: det er etablert retningslinjer og rutiner for ivaretakelse av sørge for ansvaret for luftambulansetjenesten de forpliktelser som følger av kontraktene ivaretas på en aktiv måte den transportmessige og medisinske delen av virksomheten integreres det er etablert rutiner og retningslinjer for oppfølging av HMS-området for tjenesten det er etablert egnede systemer for ivaretakelse av nasjonale hensyn i luftambulansetjenesten, herunder at det sikres forsvarlig beredskap og at det etableres faste rutiner og kanaler for informasjon. I arbeidet bør det tas nødvendig kontakt med Sosial- og helsedirektoratet i forhold til direktoratets oppgaver knyttet til sikkerhet, kravspesifikasjon og standardisering. Det må her gjøres en vurdering av hvilke oppgaver som ivaretas av Luftambulansen ANS og oppgavefordelingen med den øvrige prehospitale tjenesten. Prosjektgruppen må ta utgangspunkt eksisterende utredning og erfaringsmateriell. Det må utredes tiltak på kort sikt og lengre sikt. Det må sikres reell forankring og medvirkning fra brukere, tillitsvalgte og primærhelsetjenesten. Planutkast

32 1.2 Sammensetning Prosjektgruppens sammensetning Helse Vest RHF er eier og oppdragsgiver for prosjektet. Seniorrådgiver Ingvill Skogseth, Helse Vest RHF har ledet prosjektet, mens RAKOS Helse Vest har vært sekretariat. Prosjektgruppen ble etablert med to representanter fra hvert helseforetak, en fra primærhelsetjenesten (Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin) og en representant fra Regionalt brukerutvalg. Tillitsvalgte ble også invitert til prosjektet, men har ikke deltatt. Prosjektgruppen Ingvill Skogseth Prosjektleder Helse Vest RHF John Thorbjørnsen Brukerrepresentant Regionalt brukerutvalg Tobias Nieber Fastlege Terje Olav Øen Klinikkdirektør Helse Førde Sigmund Bernhardsen Avdelingsoverlege Helse Førde Guttorm Brattebø Seksjonsoverlege Helse Bergen Jan Agdestein Beredskapskonsulent Helse Bergen Ingrid Paulsen Klinikkdirektør Helse Fonna Leif Landa Seksjonsoverlege Helse Fonna Karin Sollid Klinikkdirektør Helse Stavanger Olav Eielsen Seksjonsoverlege Helse Stavanger Johannes Lokøy Ambulansesjef Helse Stavanger Svein Jensen Ambulanseleder Helse Fonna Sekretariat Olav Østebø Fagkoordinator RAKOS Helse Vest Elfinn Færevåg Fagkoordinator RAKOS Helse Vest Helge Lorentzen Adm. leder RAKOS Helse Vest Einar Svendsen Konstituert fagkoordinator RAKOS Helse Vest Egil Bjelland Prosjektmedarbeider RAKOS Helse Vest Unni Eskeland Konstituert adm. leder RAKOS Helse Vest Svein Jensen ambulansesjef i Helse Fonna har deltatt på møtene som vara for Helse Fonna. Johannes Lokøy ambulansesjef Helse Stavanger kom inn i prosjektgruppen fra og med møte nr.3 som vara for Karin Sollid. 1.3 Arbeidsmåte Det har vært gjennomført 5 møter i prosjektgruppen. Sekretariatet har i samråd med prosjektgruppen utarbeidet utkast til de ulike delene av planen. Representantene fra foretakene har levert kartleggingsdata og tekst til enkelte områder. Representantene fra foretakene har deltatt i godkjenning av de ulike delene av rapporten. Prosjektet har møtt mange utfordringer og har krevd mye av representantene. Med den valgte arbeidsformen har en funnet en hensiktsmessig balanse mellom arbeidsbyrde, medvirkning og kvalitetssikring i prosessen. Derfor leveres en prosjektrapport som samtlige representanter i prosjektgruppen står bak. Planutkast

33 2.0 Problemstillinger og anbefalte tiltak. 2.1 Innledende merknader Gjennom helseforetaksloven har de regionale helseforetakene et ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester til befolkningen i de respektive helseregioner. Forskrift for akuttmedisin utenfor sykehus gir de regionale helseforetakene ansvar for medisinsk nødmeldetjeneste og ambulansetjenesten (Bil, båt og luft ambulanser). Helseforetakene skal samarbeide nært med kommunehelsetjenesten i planlegging, utbygging og drift av disse tjenestene. (viktige målsetninger og tiltak utheves i gul ramme) Hovedmål for Plan - prehospitale tjenester i Helse Vest: Plan for prehospital akuttmedisin i Helse Vest skal bidra til å sikre befolkningen effektive, likeverdige og fremtidsrettede prehospitale tjenester av høy kvalitet. De prehospitale tjenester i regionen skal være kvalitetsmessig på høyde med de ledende tjenester nasjonalt og internasjonalt Med grunnlag i plan for prehospitale tjenester i Helse Vest skal det enkelte helseforetak utarbeide detaljert planverk for de prehospitale tjenester i sitt dekningsområde. Vanskelig kartlegging. Det har ikke vært mulig å foreta en samlet kvalitetsmessig nøyaktig og detaljert kartlegging av de prehospitale tjenester i Helse Vest. Dette skyldes i første rekke at tjenestene mangler et enhetlig system for dokumentasjon som omfatter alle deler av de prehospitale tjenester. Helseforetakene mangler verktøy for samordnet virksomhetsrapportering, og felles spesifikasjoner for dokumentasjon og rapportering. Videre er det begrensede ressurser i driftsorganisasjonen til de prehospitale tjenestene i helseforetakene. De prehospitale tjenester er preget av rask utvikling. Kartlegging av denne virksomheten er ressurskrevende og faglig komplisert. Kartleggingsdelen i planen har fanget opp hovedtendenser og bidratt til å synliggjøre behovet for enhetlige definisjoner og rutiner for dokumentasjon og rapportering. For å skaffe informasjon og forståelse for forhold som har betydning for utøvelsen av oppgaver i de prehospitale tjenestene i helseregionen bør det anvendes en analysemetodikk som er basert på strukturell dekonstruksjon. På denne måten har en mulighet til å utvikle kompetanse om robuste løsninger som har høy grad av pålitelighet. Dokumentasjon og rapportering. Det skal etableres enhetlige rutiner for dokumentasjon og rapportering av virksomheten i de prehospitale tjenester i Helse Vest. Det skal utvikles enhetlige definisjoner, og gis definerte krav til rapporter og styringsdata. Rapportene skal gi nødvendige driftsmessige / operative og medisinskfaglige styringsdata. Det skal innføres IT støttesystemer. Disse skal gi grunnlag for en samordnet dokumentasjon og virksomhetsrapportering for nødmeldetjenesten og ambulansetjenesten og være samordnet med sykehusenes journalsystem og andre IT systemer. Det er ønskelig at virksomhetsregistreringen omfattet førsteresponsenheter og er samordnet med legevakttjenesten. Det ønskelig at viktige / kritiske pasientdata gjøres tilgjenglig for personellet i de prehospitale tjenester. Dette for å øke sikkerheten i undersøkelse og behandling av pasienter. I løpet av 2008 skal det etableres en ordning hvor helseforetakene regelmessig rapporter sentrale data fra de prehospitale tjenester til Helse Vest. Dokumentasjon og rapporter skal legge til rette for kvalitetsrevisjon av tjenestene. Planutkast

34 2.2 Grunnlag plan for prehospitale tjenester Helse Vest. Lover og regler. Personellet i de prehospitale tjenester i Helse Vest skal ha tilgang til lover og regler som regulerer virksomheten i tjenesten. Personellet skal ha kunnskaper om hvordan bestemmelser i lover, forskrifter og rundskriv skal praktiseres. (I vedlegget til planen er det en opplisting med kommentarer for de mest relevante lover og regler for de prehospitale tjenestene) Rekruttering Rekruttering av kvalifisert personell til de ulike delene av de prehospitale tjenester er en strategisk utfordring. Mye tyder på at det kan bli vanskelig å rekruttere kvalifisert personell. Særlig gjelder dette ambulansetjenesten i distriktene. Rekruttering: De prehospitale tjenestene i helseforetakene skal ha rekrutteringsplaner. Blant de tiltak som skal vurderes er: Utarbeidelse av rekrutterings / informasjonsmateriell (CD, nettsted, brosjyrer. osv). Nært samarbeid med skoler / utdanningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner osv. Kvalitet på den delen av utdanningen som helseforetaket har ansvar for Legge til rette for at personell blir værende i tjenesten. Utdanning kompetanseutvikling. Nødmeldetjenesten og ambulansetjenesten er fagområder i rask utvikling. Dette medfører økte kompetansekrav. Det er en nær sammenheng mellom utdanning og rekruttering. De utdanninger som legger grunnlag for formalkompetanse må derfor være oversiktlige og fleksible. Læringssirkelen (Se vedlegg) vil være viktig som modell. Systematisk fagutvikling skal være en målstyrt og kontinuerlig prosess. Tverrfaglighet vil være et virkemiddel for å oppnå det samarbeidet som er nødvendig mellom de ulike aktørene i den prehospitale behandlingskjeden. Utdanning kompetanseutvikling: De prehospitale tjenestene skal ha oversikt over personellets kompetanse. Alt personell i tjenesten skal ha den påkrevde formalkompetanse. Planer for fagutvikling skal omfatte alle ansatte. Det skal i planverket for fagutvikling synliggjøres hvordan læringssirkelen brukes. Fagutviklingstiltak som iverksettes skal i størst mulig grad være tverrfaglige og ha som siktemål å utvikle godt teamarbeid. Alle tiltak for fagutvikling skal dokumenteres og evalueres. Planutkast

35 Medisinskfaglige utfordringer Prehospital akuttmedisin er et fagområde i endring. Den faglige utvikling skjer raskt. Den medisinskfaglige utvikling vil medføre at det vil måtte stilles stadig større krav til organisering og drift av de prehospitale tjenester. Følgende punkter vil i særlig grad måtte vektlegges i plan perioden: Sentralisering av behandlingstilbud: o Funksjonsfordeling o Spesialisering Organisering og drift av legevakter o Større legevaktsdistrikter o Mer stasjonære legevakter Medisinsk utvikling o Økt antall eldre o Økt antall med kronisk sykdom o Økte behandlingsmuligheter prehospitalt. (For mer utfyllende beskrivelse av de medisinskfaglige utfordringer henvises til vedlegget til planen) Medisinskfaglige utfordringer: De prehospitale akuttmedisinske tjenester i Helse Vest skal organiseres og drives på en måte som er egnet til å møte nåværende og fremtidige medisinskfaglige utfordringer. Befolkningsutvikling. Det forventes en vesentlig endring i befolkningsstrukturen fram mot Antall personer som er 70 år og eldre forventes å øke sterkt pga de store barnekullet født etter andre verdenskrig og at folk lever folk stadig lenger. I tillegg vil det skje en forskyvning av bosettingen fra mindre til større kommuner. Befolkningsutviklingen gir store utfordringer for de prehospitale tjenester i Helseregionen. Tjenestene må ha den nødvendige kapasitet og kunne samhandle med andre for å dekke den aldrende befolkningens behov for akuttmedisinsk hjelp og transport. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (for mer utfyllende opplysninger om befolkningsutvikling i regionen og det enkelte helseforetak henvises til vedlegget i planen) De prehospitale akuttmedisinske tjenester i Helse Vest skal organiseres og drives på en måte som er egnet til å møte utfordringene som er en følge av befolkningsutviklingen i regionen. - Herunder skal tjenesten kunne fylle sin rolle i et helhetlig samordnet helsetilbud til den eldre del av befolkningen. Planutkast

36 Teknologisk utvikling. De prehospitale akuttmedisinske tjenester blir stadig mer avhengig av avansert teknologi. Dette gjør også tjenestene mer sårbare. Kravene til teknisk støtte og teknisk kompetanse i er økende. Det er derfor viktig at de prehospitale tjenester i det enkelte helseforetak har tilgang på nødvendige støttefunksjoner. Når det gjelder teknologisk utvikling er følgende forhold særlig viktige: Utvikling av telemedisin og varslingssystemer: o Utstyr for hjemme - diagnostisering og pasientovervåkning som kan gi alarmer ved endring i pasientens tilstand. o Kan gi grunnlag for overføring av vitale data til rette instans og kontakt med spesialist når det er nødvendig. o GPS posisjoneringsutstyr i mobiltelefoner kan gjøre det lettere å lokalisere personer i nød. o Kollisjonsdetektorer i biler vil automatisk varsle nødsentraler ved ulykker. Pasientinformasjon og sikkerhet o Forventninger om at de som undersøker og behandler pasienten har tilgang til all relevant informasjon. o Betydelige utfordringer i forhold til pasientsikkerhet og taushetsplikt. Nytt nødnett. o Digitalt, avlyttningssikkert, felles for alle nødetatene. o Fase 0 på Østlandet fra o Planlagt utbygget i Helse Vest i o Hvert regionalt helseforetak må stå for utrulling til helsevesenet i sin region o Utbygging / implementering en stor utfordring. Krever detaljert planlegging og en organisasjon med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. System for dokumentasjon og rapportering o Videreutvikling av AMIS eller nytt system? o Behov for et system som er fremtidsrettet. o Behov for å vurdere, eventuelt videreutvikle medisinsk indeks for nødmeldetjenesten. Overføring av bilder, video og data o Rask utvikling gir mange muligheter for de prehospitale tjenestene. Elektroniske kartsystemer / digitale kart o Utvikle større funksjonalitet o Bedre rutiner for oppdatering av kart og adressedatabaser Helsenettet o Det sikre interne datasambandet mellom helseforetakene må tilpasses slik at det kan dekke behovet til de prehospitale akuttmedisinske tjenestene med bl.a. nødstrøm i alle ledd og redundans. De prehospitale tjenestene må kunne tilpasse seg den teknologiske utviklingen o Krever kompetanse o Krever systematisk utvikling. Lik nasjonal utvikling Planutkast