Ikke prissatte konsekvenser TEMARAPPORT. E18-korridoren Lysaker - Slependen. Kommunedelplan med KU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ikke prissatte konsekvenser TEMARAPPORT. E18-korridoren Lysaker - Slependen. Kommunedelplan med KU"

Transkript

1 Ikke prissatte konsekvenser TEMARAPPORT E18-korridoren Lysaker - Slependen Kommunedelplan med KU Mai 2013

2 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 2

3 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 3 FORORD Statens vegvesen Region Øst (SvRø) utarbeider grunnlag for kommunedelplan med konsekvensutredning for E18 mellom Lysaker i Bærum kommune og Slependen i Asker kommune. Prosjektet inngår som en del av Vestkorridor-prosjektet med bl.a. ny E18 fra Oslo til Asker. Grunnlaget for kommunedelplanen Lysaker - Slependen omfatter teknisk plan med konsekvensanalyse for hele vegparsellen. Grunnlaget vil bli presentert i 4 rapporter: 1. Hovedrapport 2. Temarapport for ikke-prissatte konsekvenser 3. Illustrasjonsplan 4. Tegningshefte Alle rapporter utarbeides av SvRø med Knut Gløersen som prosjektleder. En konsulentgruppe med Dr.Ing. A. Aas-Jakobsen AS som hovedkonsulent har bistått SvRø med planer og utredninger. Snorre Slapgård er oppdragsansvarlig for konsulentgruppen. Til grunn for denne temarapporten som tar for seg ikke-prissatte konsekvenser er det utarbeidet temanotater. Oversikt over hvilke temanotater som er utarbeidet ligger vedlagt. Oslo, april 2013

4 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 5.1 Planprogrammet SAMMENSTILLING OG RANGERING Avgrensning av fagområdet Oppsummering av konsekvenser for ikke-prissatte fagtema Sammenstilling og rangering Sammendrag på delstrekninger INNLEDNING Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Metode Kriterier for verdi Kriterier for omfang Bakgrunn Overordnete karakteristiske landskapstrekk Mål for prosjektet Verdi-, omfang og konsekvensvurdering av delområder BESKRIVELSE AV TILTAKET Delområde 1, Lysaker Generelt, planområdet og alternativer Standard og utforming E Hovedsamleveg Lokalveger Tverrforbindelsen Fornebu Stabekk (Vestre lenke) Bussveg Sykkelveg Referansealternativet Delområde 2, Fornebu nord Delområde 3, Tjernsmyr (Lysakermyra) Delområde 4, Nedre Stabekk Delområde 5, Strand Delområde 6, Høvik Delområde 7, Ramstadsletta Delområde 8, Solvikveien - Blommenholmkrysset Delområde 9, Blommenholm Delområde 10, Sandvika Delområde 11, Bjørnsvika - Gyssestad METODE Generelt Definisjon av plan- og influensområdet LANDSKAPSBILDE OG BYBILDE Delområde 12, Slependen Delområde 13, Slependrenna Delområde 14, Gjønnes Reiseopplevelse Konsekvenser i anleggsperioden... 68

5 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Avbøtende tiltak Delområde 14, Solvikbukta/Sjøholmen Oppsummering og rangering NÆRMILJØ/FRILUFTSLIV Planprogrammet Delområde 15, Lakseberget/Sandviksbukta Delområde 16, Sandvika Delområde 17, Kadettangen/Sandvikselva Delområde 18, Kjørbo Avgrensning av fagområdet Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Metode Kriterier for verdi Kriterier for omfang Overordnete karakteristiske trekk Delområde 19, Gyssestad nord Delområde 20, Gyssestad sør Delområde 21, Slependrenna-Nesøya Delområde 22, Slependen/Billingstad Delområde 23, Gjønnes Influensområdet langs samlevegene nord for E Influensområdet sør for E Verdi-, omfang- og konsekvensvurdering av delområder Delområde 1, Lysaker Delområde 2, Næringsområde Lysaker Delområde 3, Tjernsmyr (Lysakermyra) Delområde 4, Stabekk Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak Oppsummering og rangering NATURMILJØ Delområde 5, Fornebu nord Delområde 6, Michelets vei Delområde 7, Professor Kohts vei Delområde 8, Strand Planprogrammet Avgrensning av fagområdet Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Delområde 9, Høvik Metode Delområde 10, Ramstadsletta Delområde 11, Nedre Ramstad Delområde 12, Solvik Delområde 13, Blommenholm Naturgrunnlag og delområder Fremmede arter Verdivurdering

6 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Lysakertjern (Tjernsmyr) Kulturhistorisk utvikling Sjøholmen Sandvikselva/Bjørnsvika/Kjørbo Gyssestad/Slependen Verdi-, omfang og konsekvensvurdering av delområder Kulturmiljø Fornebu, kartreferanse Kulturmiljø Stabekk Holtekilen, kartreferanse Omfang og konsekvens Kulturmiljø Villabebyggelse Strand-Høvik kartreferanse Lysakertjern Sjøholmen Sandvikselva Bjørnsvika/Kjørbo Gyssestad/Slependen Øvrige naturareal Vannmiljø Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak Oppsummering KULTURMINNER OG KULTURMILJØ KULTURMILJØ Planprogrammet Avgrensning av fagområdet Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Høvik Høvik kirke, stasjon og villabebyggelse, kartreferanse Ramstadsletta kartreferanse Solvikveien Blommenholmkrysset kartreferanse Sjøholmen kartreferanse Gamle Drammensvei kartreferanse Sandvika - Den hvite byen ved fjorden kartreferanse Gyssestad kartreferanse Kulturmiljø Gjønnes kartreferanse Konsekvenser i anleggsperioden Massedeponi Riggområder Avbøtende tiltak Oppsummering og rangering Bygninger med antikvarisk verdi som må rives Metode Kriterier for verdi Kriterier for omfang Influensområdet Vurdering av potensial for nye arkeologiske funn NATURRESSURSER Avgrensning av fagområdet

7 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Hensikten med temautredningen Vedlegg 2: Konsekvenskart Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Jordbruk Skogbruk Geologiressurser Vannressurser Planprogrammet Metode og datagrunnlag Kriterier for omfang Kilder Overordnede trekk ved plan- og influensområdet Verdi-, omfang og konsekvensvurdering Jordbruk Skogbruk Utmarksressurser Georessurser Vannressurser Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak Sammenstilling og sammendrag KILDER VEDLEGG Vedlegg 1: Dokumentoversikt

8 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 8 1 SAMMENSTILLING OG RANGERING Denne temarapporten tar for seg ikke-prissatte konsekvenser for fem fagtema: landskapsbilde/bybilde, nærmiljø/friluftsliv, naturmiljø, kulturminner/kulturmiljø og naturressurser. Vurdering av konsekvenser er basert på metodikken i Statens vegvesens håndbok 140, Konsekvensutredninger Oppsummering av konsekvenser for ikke-prissatte fagtema Planområdet er i dag dominert av en vegkorridor som deler landskapet på strekningen. Tiltaket innebærer hovedsakelig en utvidelse/ombygging i eksisterende vegkorridor, dels nedbygging, dels utvidelse. Landskapsbildet: På de strekninger E18 blir lagt under bakken, ca 2/3 av strekningen, vil dagens vegkorridor fortsatt opprettholdes. Her vil dagens E18 ombygges til samleveg med kollektivfelter og kan gis en mer bymessig utforming på grunn av redusert trafikk og hastighet. Forbi Sandvika blir dagens veganlegg nedbygget, og en ny strandlinje etableres sammenhengende mellom Kadettangen og Sjøholmen. Der ny E18 skal gå i dagens trasetrasé, ca 1/3 av strekningen, innebærer nye kryssområder terrenginngrep som vil være visuelt dominerende. Det vil bli etablert luftetårn i tilknytning til tunnelmunningene som vil bli godt synlige i landskapet. Nærmiljø: Der E18 går under bakken blir det betydelig redusert støy og luftforurensning, og områdets attraktivitet og bruksmulighet som nærmiljø vil øke. Tilgjengeligheten for myke trafikanter vil forbedres med ny sammenhengende hovedsykkelveg fra Lysaker til Slependen, nye tverrforbindelser mellom Stabekk og Fornebu samt nedbygging av veganlegget i Sandvika. I tillegg etableres det også gang-/sykkelveger i strandsonen langs Slependrenna og Lakseberget ved Sandvika (Kadettangen Sjøholmen) og samt tverrgående forbindelser til tilgrensende gang-/sykkelvegnett. Kulturmiljø: Ny E18 vil kunne bli en forsterket barriere for den historiske sammenhengen og strukturen i kulturmiljøet der den går i dagens trasé. Tiltaket vil flere steder innebære riving av bevaringsverdig bebyggelse. De best bevarte, som Havnefogdens Havnekontoret hus på Kadettangen med middels-og Sollivegen 55 med middels til stor antikvarisk verdi vil bli flyttet til nærliggende områder i samråd med Kulturminnemyndighetene. Bærum Rådhus er et landemerke og et viktig kulturminne. Økt areal rundt Rådhuset og Malmskrivergården samt senkning av vegen til terreng og fjerning av et dominerende bruanlegg over Sandviksbukta er positivt for landskapsbildet og kulturmiljøet i Sandvika. Naturmiljøet: Tiltaket berører naturmiljøverdier på begrensete områder. Konsekvensene er knyttet til arealbeslag ved Tjernsmyr (Lysakertjern), i parklandskap og edelløvskog ved Kjørbo samt i Slependrenna ved utvidelse av vegen. Tiltaket kan også gi økt avrenning til Sandvikselva i anleggsperioden, men nedbygging av vegen og redusert trafikk i Sandvika vil kunne redusere utslipp og annen påvirkning av elven i driftsfasen. Naturressurser: Det er kun registrert små arealer med skog og dyrket mark samt noe sportsfiske knyttet til Sandvikselva og Bærumsbassenget. Konsekvensen av tiltaket for disse temaene er vurdert som ubetydelige Sammenstilling og rangering Tiltaket gir negative konsekvenser for flere av de ikke-prissatte temaene sammenlignet med alternativ 0 som er referansesituasjonen. Dette er knyttet til at eksisterende E18 blir opprettholdt som samleveg i tillegg til at det blir bygget en ny E18. Veganlegget går igjennom et område som er tett befolket. Forslag til plan innebærer at ny E18 går under bakken på 2/3 av vegstrekningen mellom Lysaker og Slependen. Redusert støy og luftforurensing gir en positive virkningen for bruken av nærmiljøområdene, dette er tillagt stor vekt. Med denne begrunnelsen anbefales allikevel utbygging av det nye veganlegget. Av de nye alternativene er alternativ 3 rangert bedre enn alternativ 4. Dette skyldes først og fremst at alternativet har den lengste tunnelstrekningen. På grunn av kortere dagstrekning er alternativet best med hensyn til

9 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 9 temaene landskap/bymiljø og nærmiljø/friluftsliv. For naturmiljø og naturressurser er begge alternativene vurdert og rangert likt. For tema kulturminner/kulturmiljø har begge alternativer konfliktpunkter. Alternativ 3 kommer noe bedre ut enn alternativ 4, selv om dette ikke gjenspeiles i den samlede konsekvensgraden. Tabell 1: Sammenstilling og rangering av ikke-prissatte konsekvenser. Røde farger angir negativ konsekvens fra litt (-) til meget stor(----). Blå farger angir positiv konsekvens fra litt (+) til meget stor (++++). 0 gir ingen konsekvens. Samlet vurdering fagtema Fagtema Alternativ 0 Alternativ 3 Alternativ 4 Landskap og bybilde /--- Nærmiljø- og friluftsliv 0 ++/ Kulturminner og kulturmiljø 0 -/-- -/-- Naturmiljø Naturressurser Rangering Se oppsummering av konsekvenser for det enkelte fagtema bakerst i hvert kapittel. Konsekvenskart ligger som vedlegg bakerst i rapporten Sammendrag på delstrekninger Tiltaket vil medføre direkte berøring av en SEFRAK-registrert bygning i Solliveien 55. Bygningen vurderes flyttet. Fornebu-Stabekk: Felles: Tilgjengeligheten for myke trafikanter vil bli bedre med ny tverrforbindelse på bru fra Tjernmyr til Fornebu, gang- /sykkelveg over miljølokk, ny gangbru ved NC-bygget og hovedsykkelveg sør for vegkorridoren. Ny veg vil hovedsakelig følge dagens vegkorridor, men vil stedvis være dårlig tilpasset skalaen i landskapet, med komplekse vegkryss i flere nivå som vil være visuelt dominerende. Ny veg til Fornebu vil bryte linjeføringen i landskapet. Området er under transformasjon og ny utbygging vil kunne dempe de landskapsmessige virkningene av vegen. Vegen vil medføre riving av tysk hangar fra siste verdenskrig som er av kulturhistoriske verdi. Bussveg over Tjernsmyr (Lysakertjern) vil bryte opp grøntdraget og redusere attraktiviteten til ballbanen. Naturtypelokaliteten Lysakertjern (Alokalitet) som er vurdert til å ha stor verdi vil bli berørt. Tunnelportalen nord for Prof. Kohts vei vil medføre et terrenginngrep i åssiden, og nærføring til Fagerhøy Terrasse 9 og 11 som er regulert til spesialområde bevaring.begge alternativene vil medføre arealbeslag og direkte berøring av boligområder ved ny tverrforbindelse til Fornebu og ved Eilif Dues vei. Alternativ 4 vil også sanere rekkehus ved Riiser Larsen vei. For kortfattet å beskrive konsekvensene for miljøtemaene på en oversiktlig måte er det gjort en sammenstilling hvor de ulike delområdene er delt inn i 8 felles delstrekninger. Lysaker: Lysaker som kollektivknutepunktet får økt kapasitet og bedre tilbud. Tilgjengelighet for myke trafikanter vil bli bedre med nye gang- /sykkelbruer. Ny bussterminal med kollektivramper over E18 ved Lysakerelven samt terrenginngrep lang Vollsveien vil bli dominerende elementer i landskapet. Alternativ 3: E18 ligger under bakken på det meste av strekningen som gir redusert miljøbelastning for tilgrensende områder. Tunnelportal for E18 og østre kulvertportaler for samlevegen er samlokalisert ved Ciscobygget. Sammen med ny kollektivbru blir veganlegget visuelt dominerende i dette området, med en bredere tunnelportal enn alternativ 4. Samleveg i kulvert ved Vestre lenke gir mulighet for et sammenhengende grøntdrag og gang- /sykkelveg på tvers av vegkorridoren, men kryssområdet vest for kulverten vil bli eksponert mot høyereliggende boligområder. Samlevegen vil hovedsakelig følge dagens vegkorridor videre vestover, men nytt Stabekkryss i flere nivå ved NC-bygget vil medføre

10 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 10 terrenginngrep og bli et dominerende element dårlig tilpasset landskapets form. Alternativ 4: Fra dagens Fornebukryss til portalområdet ved Cisco-bygget har alternativ 4 den klart enkleste løsningen som gir et visuelt roligere veganlegg enn alternativ 3 i dette området. Miljølokket sikrer et større sammenhengende areal enn overbygningen i alternativ 3 og gir mulighet for etablering av grønnstruktur i dette området. Fjerning av bebyggelse ved Riiser Larsen vei gir mulighet for en ny utforming av arealet sammen med arealet over miljølokket. E18 i dagen frem til Star Tour-bygget vil bli bredere og mer dominerende med et nytt Stabekkryss over vegen. Alternativet gir større miljøbelastning på tilgrensende arealer enn alternativ 3. Tunnelportal og nytt kryss ved Kveldsroveien vil medføre terrenginngrep og rivning av blant annet bygningen «Fjellhammer» i Kveldsrosvingen 4. Bygningen er regulert til spesialområde bevaring som kulturmiljø. Alternativ 4 innebærer tre luftetårn, to for miljølokket og et for E18 ved Startour bygget, som vil bli eksponert og forstyrrende i landskapet. Alternativ 3 vil kun ha et luftetårn ved tunnelportalen til E18. Strand: Felles: Strandkrysset vil bli mer komplekst og veganlegget vil ligge dypere i terrenget. Bærumsdiagonalen skaper en større barriereeffekt i området enn referansesituasjonen. 3 SEFRAK-registrerte bygninger fra perioden med middels verdi i Markalléen må innløses/rives. Veganlegget vil komme noe nærmere gjenværende bebyggelse rundt krysset. Videre vestover vil samlevegen og hovedsykkelvegen ligge innenfor eksisterende vegkorridor. Alternativ 3: Samlevegen vil hovedsakelig ligge innenfor dagens vegkorridor fra bensinstasjonen og vestover. Alternatv 4: Øst for Strandkrysset vil vegkorridoren være bredere og innebærer terrengmessige inngrep. Vegen vil ligge nærmere det bevaringsverdige kulturmiljøet på Kveldsro terrasse, bygg med middels og middels til stor verdi for kulturmiljøet blir revet. Høvik: Betydelig trafikkreduksjon vil styrke Høvik som senterområde og øke tilgjengeligheten i området. Nytt kryss ved Markallèen vil gi terrenginngrep. God terrengforming vil kunne gi en mer definert avslutning av landskapsrommet rundt stasjonen. For kulturminner i området blir situasjonen tilnærmet lik referansesituasjonen. Ramstadsletta: Tilgjengelighet for myke trafikanter på bru over vegen i øst istedenfor i kulvert under vegen vil være positivt. Fotgjengerkulvert i Solvikvegen vil bli noe lengre enn i referansesituasjonen. Tiltaket vil ha en dimensjon og utforming lite tilpasset landskapets og kulturmiljøets skala. Bru til Ramstadsletta og luftetårnet vil virke visuelt forstyrrende på opplevelsen av Høvik kirke som kulturminne og landemerke sett fra vest. Lokalveg og rampe vil føres nært inn mot SEFRAK-registrert bebyggelse ved Holtet (Kirkeveien 1) og bygningsmiljøet rundt blir revet. I nordvest vil veganlegget med tunnelportal skjærer inn i åsen, og medfører riving av 2 bygninger med antikvarisk verdi i Henry Lehres vei i tillegg til flere boliger. Veganlegget vil få større nærhet til gjenværende boliger. Blommenholm-Sandvika: Ny strandsone/parkareal ved Lakseberget vil være med på å dempe vegens eksponering og styrke omgivelsenes særpreg. Tilgjengeligheten til sjøen og nærfriluftsområder blir bedre. Utfyllingen i sjøen, vil endre opplevelsen av kulturminnet i landskapet på Sjøholmen.Gjennom Sandvika vil en samleveg på terreng til erstatning for to veger stå i et mer harmonisk forhold til omgivelsenes skala. Rådhuset og Malmskrivergården i Sandvika vil få et endret forhold til strandlinjen og sjøen. Veganlegget legges lenger bort fra bygningene, dette vurderes positivt for kulturmiljøet. På Kadettangen må havnevesenets bygning rives, avbøtende tiltak som flytting vurderes. Sandvikselva er den viktigste sjøørretselva i Oslo og Akershus. Mindre biltrafikk vil gi noe positiv konsekvens i driftsfasen for Sandvikselva. Det blir frigitt arealer som tilrettelegger for ny bymessig utbygging vest for Sandvikselva. Avkjøringsvegen til Kjørbo vil kreve at eldre allé med verdi for naturmiljø, kulturmiljø og landskap må fjernes. Ny trase for sykkel vil beslaglegge deler av naturtypelokaliteten Kjørbo IV (Kolle øst for Bjørnsvika) og få nærføring til uregistrert gravhaug.

11 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 11 Gyssestad-Slependen: Ny E18 vil bli et dominerende og arealkrevende veganlegg i flere nivå som danner en fysisk og visuell barriere mot sjøområdene og næringsbebyggelsen på Gyssestad og Slependen. Verdifulle naturtypelokaliteter vil kunne bli berørt ved en utvidelse av strandområdene og etablering av gangveg på utsiden av E18 langs Slependrenna. Hovedsykkelveg opprettholdes langs Sandviksveien med ny forbindelse til ny gang-/sykkelveg langs sjøen. Tverrforbindelsen til sjøen erstattes med atkomstveg til båthavnen og strandsonen over ny tunnelportal for E18. Ved Gyssestadkollen blir det riving av SEFRAKregistrert bebyggelse i Sandviksveien 231, som har antikvarisk verdi. Gjønnes: Tiltaket innebærer arealbeslag på enkelte tomter og innløsning av en bolig på sørsiden av Bærumsveien. Det vil bli noe økt trafikk og støy i området. Veganlegget kan virke noe mer dominerende, men vil ikke medføre at kjente kulturminner blir berørt. Planskilt tilgjengelighet for myke trafikanter vil bli opprettholdt og ny gang-/sykkelveg på nordsiden av vegen forbi Gjønneshallen etablert. Samlevegene i østre Bærum: Bærumsdiagonalen vil avlaste trafikken på lokalvegsystemet i østre Bærum (influensområdet). Dette bidrar til mindre miljøbelastning og økt trygghetsfølelse for myke trafikanter langs samlevegene som vil kunne bidra til økt gang- og sykkeltrafikk i området. Influensområde sør for E18: Fra Vestre lenke (Fornebu) til Gyssestad vil begge alternativene innebære en støyreduksjon både for boligområder og sjøområder samt redusert luftforurensing.

12 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 12 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Bærum kommune fastsatte i mars 2010 et planprogram for videre arbeid med E18 gjennom Bærum. I henhold til dette skulle to alternative hovedprinsipper utredes: 1. Utvidelse av dagens E18, dvs mest mulig bruk av dagens E Bygging av ny E18 Begge prinsippene omfatter en høystandard bussveg i begge retninger og gjennomgående høystandard sykkelveg langs E18, og ny tverrforbindelse Fornebu - Stabekk - Bekkestua. En silingsrapport som viste hele 5 alternative løsninger basert på de to prinsippene, ble behandlet av formannskapet i Bærum kommune i februar Formannskapets vedtak ga grunnlag for det videre arbeidet med løsningsutvikling: - Bærum kommune imøteser forslag til ny E18, som i tillegg til tunnelen under Sandvika, har tunneler som skjermer boligområdene på Blommenholm, Ramstad, Høvik, Strand, Nedre Stabekk og Fornebu Nord. Prinsippløsningen i kommunedelplanen av 2004 bør legges til grunn. Ved dette vedtaket prioriterte Bærum kommune hensynet til miljø og stedsutvikling fremfor å beholde dagens E18. I arbeidet frem til de løsninger som nå fremlegges er det lagt vekt på å imøtekomme kommunens mål om å redusere dagens miljøulemper med E18. I juni 2012 ble tre bearbeidede alternativer fremlagt for Bærum kommune. Kommunens planutvalg ba da om at de to alternativene med høyest tunnelandel ble lagt til grunn for utarbeidelse av forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Løsningsutviklingen er gjennomført i et tett samarbeid mellom Statens vegvesen og Bærum kommune. Prosessen med politiske vurderinger underveis har ført til at det opprinnelige prinsipp 1 fra planprogrammet er valgt bort. 2.2 Mål for prosjektet Målene for transportsystemet i Vestkorridoren er utformet med bakgrunn i de nasjonale målene i NTP og hensynet til de primære interessentene. Samfunnsmål: Utviklingen av arealbruk og transportsystem på veg skal forbedre tilgjengeligheten til viktige reisemål og legge til rette for økt bruk av miljøvennlige transportformer som alternativer til bil. Tiltakene skal redusere trafikkskapte miljøproblemer i Vestkorridoren og redusere bilbruken. Effektmål: Et transportsystem med bedret tilgjengelighet og reduserte reisetider Redusere rushtidsforsinkelser, Næringsliv og kollektivtransport skal prioriteres Legge til rette for økt andel reiser med miljøvennlige transportmiddel Tilrettelegge for konsentrert utbygging av boliger arbeidsplasser og service i viktige knutepunkt Redusere trafikkskapte miljøproblemer Begrense trafikkbelastningen på gatenettet i Oslo indre by Begrense gjennomgangstrafikk i boligområder Redusere klimagassutslipp fra transport Redusere barrierer som hindrer ferdsel og reduserer opplevelsesverdier I tillegg er det formulert krav til transportsystemet avledet av

13 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 13 Prosjektutløsende behov og samfunnsmål; Fri framkommelighet for buss i E18-korridoren med tverrforbindelser, også i rush. Økt transportkapasitet på vegnettet i Vestkorridoren sammenlignet med referansekonseptet målt som kapasitet for persontransport. Færre bosatte i områder med luftforurensning over nasjonale mål og med støy over 65 db, dvs. i rød sone i støykartlegging. Færre drepte og hardt skadde. Tunneler må kunne tømmes raskt ved ulykker, spesielt ved brann.

14 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 14 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET Hovedsamleveg 3.1 Generelt, planområdet og alternativer Utformingen av ny E18 med tilhørende kryss og samleveg er lik for alternativ 3 og 4 unntatt på strekningen mellom Fornebukrysset og krysset på Strand. Ny Vestre Lenke på Fornebu mellom Telenor Arena og Oksenøyveien samt ny Bærumsdiagonal mellom Strand og Gjønnes er også like i de to alternativene. Alternativ 3 vil ha E18 i lang tunnel under Høvik fra vest for Aleksandragården på Lysaker til Ramstadsletta øst. Alternativ 4 vil ha lokk over E18 ved Stabekk og E18 i tunnel under Høvik fra Star Tour-bygget til Ramstadsletta øst. Begge alternativer vil ha tunnel under Sandvika fra Ramstadsletta vest til Gyssestad vest. På E18 vil det på strekningen være kryss på Fornebu, Ramstadsletta og Slependen for begge alternativ. I tillegg vil det være østvendte ramper mot E18 ved Kveldsro Terrasse for alternativ 4 og mot E18 på Stabekk for alternativ 3 (bare mot Oslo, ikke mot Ring 3). 3.2 Standard og utforming E18 E18 har gjennomgående 2 felt i hver retning. Mellom Ring 3 i Fornebukrysset og E16 i Sandvika er det ett felt i tillegg i hver retning. Videre er det et fjerde felt i hver retning på dagstrekningene der påkjørende trafikk til E18 må veksle med avkjørende trafikk. Tunnelene for E18 bygges med 3 felt i hver retning. Standardklasse S7 med ÅDT >12000 fartsgrense 80 km/time legges til grunn. På tunnelstrekningene for E18 forutsettes to kjørefelt i hver retning på samlevegen for å ivareta avvikssituasjonen med omkjøring ved stengt tunnel på E18. Eventuelt kollektivfelt kommer i tillegg. Det aksepteres ikke å disponere kollektivfeltet til omkjøring.utenfor tunnelstrekningene vil det i hovedsak være behov for et kjørefelt i hver retning pluss eventuelt kollektivfelt. Bredde på midtdeler varierer avhengig av fotgjengerkryssinger. Minimum bredde er 1,0 m. Ved gangfelt skal fotgjengere kunne vente i midtdeler. Minste bredde i en slik situasjon er 2,0 m. I Sandvika er det planlagt 4,0m bred midtdeler med trær. Det forutsettes fartsgrense 60 km/time for hovedsamlevegen parallelt E18. Dimensjoneringsklasse S6 bør legges til grunn Det forutsettes fartsgrense 60 km/time Lokalveger Lokalvegene utformes i henhold til den dimensjoneringsklassen trafikkmengden gir. Dette vil da variere mellom klasse S1, Sa1 og Sa2 henhold til håndbok 017. Feltbredden vil da variere mellom 2,75 m og 3,25 m avhengig av trafikkbelastning og funksjon Tverrforbindelsen Fornebu Stabekk (Vestre lenke) Forbindelsen utformes med fire kjørefelt for å gi busstrafikken tilstrekkelig kapasitet. Vegen er vist med bred midtrabatt med trerekke tilsvarende eksisterende samleveger på Fornebu.

15 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Bussveg Ved Lysaker etableres ny bussterminal på lokk over dagens bussterminal, og det legges til rette for at bussterminalen kan betjenes av busser i begge retninger. Videre etableres det separat snu- og oppstillingsplass for matebusser mellom Fornebu og Lysaker stasjon. Standarden for bussvegen forutsettes i henhold til dimensjoneringsklasse S2 med 3,25 m kjørefelt og 1,0 m skulder. Maks. tillatt stigning i dagen er 6 % og i tunnel 5 %. Ved bussholdeplasser er maksimal tillatt stigning 4 %. Mellom Lysaker og det nye Stabekk-krysset får bussene en egen trase, mens det videre er lagt til grunn kollektivfelter langs samlevegen frem til Slependen. Figur 1: Prinsippsnitt av hovedsamleveg med bussfelt. Endelig bredde og utforming av hovedsykkelveg ikke endelig fastlagt.

16 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Sykkelveg 3.3 Referansealternativet Det inngår egen høystandard sykkelveg langs hele strekningen, med tilkoblinger til lokale tverrforbindelser i begge alternativer. Dimensjoneringskrav er stoppsikt på 40 meter og en maksimal stigning på 3,5-10 % avhengig av stigningens lengde. Konsekvensene av tiltaket fremkommer ved å måle forventet tilstand etter tiltaket mot forventet tilstand uten tiltaket. Referansen alternativene skal sees i forhold til betegnes i rapporten som referansealternativet (dette tilsvarer alternativ 0 i Håndbok 140, Konsekvensanalyser). I neste planfase vil det vurderes om tiltaket skal etableres som en sykkelekspressveg med sykkelfelt i to retninger hvor hele arealet er forbeholdt syklisten. De gåendes behov må da ivaretas på egne traséer. Den endelige utforming, bredde og tilknytning til tverrgående ruter på sykkelanlegget blir fastsatt i reguleringsplanfasen. Det blir viktig å få til smidige tilkoblinger for å få mange til å benytte anlegget. - Referanseår: Dagens E18 med kollektivfelt retning mot Oslo. Ikke kollektivfelt i vestgående retning. - Ny E16 fullført Sandvika Wøyen - Kollektivløsning til Fornebu - Kolsåsbanen fornyet til Kolsås - Ny Høvik stasjon (ihht.reguleringsplan) - Utbygging av næring og bolig i hht Bærum kommuneplan og SSB prognoser. Alle bygg med godkjent reguleringsplan inngår. - Kommunens sykkelstrategi - Dagens landskapsbilde - Kommunedelplan for Fornebu bortsett fra vegtilknytning til E18 Figur 2: Forslag til hovedsykkelveg kan enten utformes som en kombinert gangsykkelveg (figur til venstre) eller som en ren sykkelekspressveg (figur til høyre). Valg av utforming avklares i neste planfase.

17 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 17 4 METODE enkeltområdes verdi er basert på kriteriesett for hvert fagtema beskrevet i Statens vegvesen håndbok 140, konsekvensanalyser. Metodikken bygger på Statens vegvesens håndbok 140, Konsekvensanalyser. Nærmere beskrivelse av metodikken tilpasset det enkelte fagområde er beskrevet under hvert enkelt tema. Liten Middels Stor Generelt Planprogrammet, vedtatt mars 2010, fastsetter hvilke tema som skal tas med og definerer hva som skal utredes. Influensområde defineres for hvert enkelt tema. Metodisk bygger konsekvensutredningen på Statens Vegvesens håndbok 140, Konsekvensutredninger. Metodikken består av en samfunnsøkonomisk analyse og eventuelt en utredning av lokale og regionale virkninger. Siden det ikke er mulig å beregne alle virkninger i kroner er analysen delt i analyse av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Denne rapporten omfatter de ikke-prissatte konsekvensene. De ikke-prissatte konsekvensene er inndelt i fem fagtema: Landskapsbilde / bybilde Nærmiljø/friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser. Konsekvensutredningen består grovt av tre trinn: Trinn 1 består av å beskrive og gjøre en verdivurdering av områdene som kan bli berørt av prosjektet. Størrelse på miljøer/områder er avhengig av det enkelte fagtema, prosjektes kompleksitet og hvilke område prosjektet går igjennom. Verdien angis på en tredelt skala som spenner fra liten til stor verdi. Kriterier for vurdering av et Figur 3: Verdien av delområdene blir fastlagt langs en glidende skala Trinn 2 består av å beskrive og vurdere tiltakets omfang (påvirkning). Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike temaene. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Det er utarbeidet egne kriterier for fastsettelse av omfang innenfor hvert av de fem fagtemaene.omfanget rangeres på en skala fra stort negativt til stort positivt. Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Figur 4: Omfang av tiltaket angis på en glidende skala. Tallene 3 og 4 angir omfang for henholdsvis alternativ 3 og 4 Trinn 3 består av å sammenholde verdien av området og omfanget av tiltaket for å få konsekvensgraden. Konsekvensen angis på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens ( ) som fremgår av figuren under. 3/4

18 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 18 Tabell 2: Karakteristikker og fargekoder for konsekvens. Meget stor positiv konsekvens Stor / meget stor positiv konsekvens Stor positiv konsekvens Middels / stor positiv konsekvens Middels positiv konsekvens Liten / middels positiv konsekvens Liten positiv konsekvens Ingen / liten positiv konsekvens Ubetydelig konsekvens Ingen / liten negativ konsekvens + + +/ Liten negativ konsekvens Liten / middels negativ konsekvens + + /+ + + Middels negativ konsekvens ++ Middels / stor negativ konsekvens + / ++ Stor negativ konsekvens + Stor / meget stor negativ konsekvens 0 / + Meget stor negativ konsekvens 0 Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt 0 / / / / Definisjon av plan- og influensområdet Planområdet består av alle områder som blir direkte berørt av den planlagte utbyggingen, dvs. veg inklusive fyllinger/ skuldre/sideareal / kryss, lokalveg samt alternative anleggsveger, massetak og deponi som er kjent på dette tidspunktet. Figur 5: Konsekvensvifte, jfr. Statens vegvesens håndbok 140 Viften viser hvilke konsekvensgrad tiltaket får når man sammenholder verdi og omfangskriterier for hvert deltema. Konsekvensene for de ulike områdene sammenholdes og det gis en samlet vurdering av alternativet. For å tydeliggjøre beste og dårligste alternativ rangeres alternativ innen hvert fagtema. Influensområdet er arealer utenfor det definerte planområdet som kan bli påvirket av det planlagte tiltaket og/eller har en betydning for vurdering av verdier innenfor planområdet. Influensområdet varierer for de forskjellige fagtema.

19 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 19 5 LANDSKAPSBILDE OG BYBILDE 5.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer 5.1 Planprogrammet For tema landskaps- og bybilde omtales følgende i planprogrammet: Vegtiltaket skal visualiseres for begge prinsipper 1 samt tverrforbindelsen og sammenlignes med dagens situasjon. Omfang og konsekvens av tiltaket skal vurderes. Lokalisering, linjeføring, skala og skjemmende inngrep er viktige stikkord. Mulighet for avbøtende tiltak skal vurderes ogbeskrives. Reiseopplevelse skal beskrives og inngå som element i tema landskaps- og bybilde. 5.2 Avgrensning av fagområdet Den europeiske landskapskonvensjonen ble ratifisert i Norge i Hovedmålet er å sikre representative og sjeldne nasjonallandskap, verne og pleie stedskarakter og identitet, samt unngå å forringe rikdommen og mangfoldet av landskapstyper i Europa. Landskapskonvensjonen gjelder alt landskap, også hverdagslandskapet. Kommuneplanens arealdel i Bærum legger til rette for å verne kvaliteten i bomiljøene ved å legge sterkere styring på fortetting i småhusområdene. Utbygging av Sandvika og arealer langs E16 mot Vøyenenga samt utbygging på Fornebu, Fossum og på sikt Avtjerna, er kommunens vedtatte strategiske utbyggingsområder for boliger. 5.4 Metode Temaet landskapsbilde omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene. Temaet tar for seg hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves fra vegen (reiseopplevelse). De visuelle virkningene av for eksempel et støyskjermingstiltak sett fra vegen og omgivelsene omtales under tema landskapsbildet. Endring av utearealenes funksjonelle kvaliteter i forhold til støy støv og luftforurensing omtales under nærmiljø og friluftsliv. Arbeidet er utført med bakgrunn i befaring, kartmateriale, flyfoto, bilder og tidligere utarbeidete rapporter (jmf. Kilder og Vedlegg). 3D-modell av de ulike alternativene har i tillegg vært et viktig grunnlag for å vurdere omfang. Bilder fra 3D-modellen er benyttet som illustrasjoner i rapporten. Disse er ikke detaljert i forhold til konstruksjoner, vegutstyr eller sideterreng og mangler høyere vegetasjon langs ny veg. Vegetasjon vil kunne skjerme for innsyn til veganlegget og dempe inntrykket av veganlegget som et dominerende element. Byens /stedets sosiale liv og betydning for de som bor eller bruker området tas med under tema nærmiljø og friluftsliv. Influensområdet for landskapsbildet er det området tiltaket vil være synlig fra. De visuelle forhold knyttet til kulturmiljø vektlegges under landskapsbildet. Landskapets historiske innhold vektlegges under tema kulturmiljø. Vurderinger av konsekvenser for landskapsbildet tar utgangspunkt i at referansesituasjonen (fremskrevet situasjon i 2030), tilsvarer dagens situasjon på store deler av strekningen. Referansesituasjonen er 0- alternativet som tiltaket vurderes opp mot. Se beskrivelse av referansealternativet i kapittel Se omtale av prinsipper under kapittel 2

20 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Kriterier for verdi Verdivurdering av landskapet er beskrevet ut fra en regional vurdering. Utgangspunktet for vurderingen er at typiske landskap i regionen har middels landskapsverdi. Verdivurdering for landskapsbilde tar utgangspunkt i tre ulike områdetyper; naturlandskap, spredtbygd og by/tettbygd strøk. Den aktuelle vegstrekningen berører de to siste områdetypene. Kriterier for disse er gjengitt under. Tabell 3: Kriterier for vurdering av landskapets verdi Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder i spredtbygde strøk - Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder hvor landskap og bebyggelse /anlegg til sammen gir et lite godt totalt inntrykk - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region - Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlige gode visuelle kvaliteter - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlig i et større område/region - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk Områder i by og tettbygde strøk - Områder som bryter med byformen og utgjør et mindre godt totalinntrykk - Områder som har reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk - Områder som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk. - Områder som har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk

21 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Kriterier for omfang Omfanget beskriver hvor store endringer, positive eller negative, tiltaket antas å medføre for landskapsbildet i det berørte området. Omfanget er en kombinasjon av inngrep, synlighet/ fjernvirkning og virkninger av foreslåtte avbøtende tiltak. Kriterier for omfangsvurderingen er gjengitt under Tabell 4: Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for landskapsbilde Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/ intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Tiltakets lokalisering og linjeføring Tiltakets dimensjon /skala Tiltakets utforming Neppe aktuell kategori Tiltaket vil stedvis framheve landskapets/ stedets form og elementer, og tilføre landskapet Tiltaket vil erstatte eller endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil framheve omgivelsenes kvaliteter/særpreg nye kvaliteter Tiltaket vil erstatte/endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et noe mer harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil styrke omgivelsenes kvaliteter/særpreg Tiltaket vil stort sett være tilpasset /forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltakets dimensjon vil stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil stort sett være tilpasset omgivelsene Tiltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets /stedets form og elementer Tiltakets dimensjon vil stå i et lite harmonisk forhold til landskapets omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene Tiltaket vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltakets dimensjon vil sprenge landskapets /omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil være dårlig tilpasset omgivelsene

22 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Overordnete karakteristiske landskapstrekk Bebyggelse Landskapet innenfor influensområdet inngår i landskapsregion 2, Oslofjorden som er beskrevet av NIJOS. Regionen preges av varierte landformer med lavt kystlandskap og bølgende åslandskap. Fjorden er dominerende og vegetasjonen varierer fra kalkrik til fattig med bar- og edelløvskog. Regionen er den mest bebygde og urbane i landet med 35% av befolkningen innenfor en times reise fra fjorden. Store trafikkårer lager tydelige linjedrag langs fjorden. Landform/terrengform Landskapet rundt vegkorridoren kjennetegnes av fjorden, kystlinjen og de karakteristiske langstrakte skogkledde kalkskiferkollene som ligger i sørvestlig til nordøstlig retning gjennom hele planområdet. Strukturen brytes av dalførene omkring Lysakerelva og Sandvikselva som går i nordøstlig retning. Mot vest er Kolsåstoppen og Skaugumåsen fremtredende silhuetter i landskapet Mot sør åpner landskapet seg med utsikt ut mot fjorden. (se høydelagskart neste side ). Vann Sandvika har bymessig bebyggelse på hver side av elva, mens omgivelsene til E18 korridoren overveiende er bebygd med villaer og annen lett bebyggelse. Unntaket er Lysakerområdet, Ramstadsletta og Slependen. Her karakteriseres bebyggelsen av næringsbebyggelse med varierende funksjon, struktur og størrelse med varierende arkitektonisk kvalitet. Vegens karakter Den åpne kalkfuruskogen og de veletablerte hagene gjør likevel at E18 sine omgivelser som hovedinntrykk har et frodig, grønt preg i sommerhalvåret. Vegkorridoren har også åpne områder med fjordutsikt ved Lysaker, Blommenholm, Sandvika og Slependen og områder med bymessig karakter, samt referansepunkter som for eksempel Høvik kirke. Dette bidrar samlet til en variert opplevelsesverdi på strekningen. På deler av strekningen reduserer kryssområder, fjellskjæringer, støttemurer og støyskjermer med varierende utforming og kvalitet den visuelle kvaliteten. For ytterligere bekrivelse av dagens vegkorridor, se kapittel 5.7 om reiseopplevelse. Fjordlandskapet er rikt sammensatt med øyer, viker og nes, og strandlinja representerer en viktig overgangssone i landskapet. Strandlinjas hovedforløp går parallelt med høydedragene. Lysakerelva og Sandvikselva er fremtredende landskapselementer i området. Vegetasjon Vegetasjonen er frodig. På kollene vokser en tørketålende åpen kalkfuruskog som til dels skjuler bebyggelsen. I dalbunnen er det løvtrær og hagevegetasjon som dominerer. Elvedalene langs Lysakerelva og Sandvikselva har løvskog. 5.6 Verdi-, omfang og konsekvensvurdering av delområder For vurdering av verdi, omfang og konsekvens for tiltaket er strekningen delt inn i 14 underordnete landskapsområder. Landskapsområdene er delt inn etter ulik visuell karakter, og etter hvor det er store endringer i tiltaket. For eksempel vil et kryssområde ligge innenfor samme delområde. Inndeling av delområder er vist på to temakart.landskapskart 1 viser strekningen fra Lysaker til Ramstadsletta og landskapskart 2 viser strekningen fra Ramstadsletta til Slependen. Delområde Gjønnes er vist på landskapskart 1. Verdivurdering av alle delområdene er vist på et verdikart for hele strekningen.

23 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser 23 Figur 6: Høydelagskart over søndre Bærum viser landskapets hovedretning som ligger sørvest -nordøst. Mot nordvest er Kolsåstoppen og Skaugumåsen fremtredende silhuetter i landskapet. Dagens E18 følger landskapets hovedretning.

24

25 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Delområde 1, Lysaker Lysaker domineres av nyere næringsbebyggelse av ulik karakter som delvis er lagt på lokk over E18, og danner en visuell og opplevelsesmessig deling av rommet langs E18. Næringsbebyggelsen deler området inn i flere mindre landskapsrom. Vest for Lysaker stasjon og Vollsveien avgrenses landskapsrommet av en kolle med eldre trehusbebyggelse. Øst for Lysakerlokket endres hovedretningen i landskapet og landskapsrommet åpner seg opp langs Lysakerelva og fjorden. Elvedalen er innrammet av bebyggelse og løvskog. Vest for Lysakerlokket avgrenses landskapsrommet langs motorvegen av moderne næringsbygg. Fornebukrysset er dominerende og arealkrevende. Vegetasjon bidrar imidlertid til å dempe inntrykket. Verdivurdering: Næringsbebyggelsen vest for Lysakerlokket har en lokalisering som er tilpasset linjeføringen i landskapet og en enhetlig skala som gir området et vanlig godt totalinntrykk. Fornebukrysset ligger lavt i terrenget oppdelt av vegetasjonsområder som reduserer eksponeringen av veganlegget. Figur 7: Jernbanebrua over Lysakerelva og næringsbebyggelse som delvis er lagt over E18 Området domineres av motorvegen og storskala næringsbebyggelse som gir noe reduserte visuelle kvaliteter, men visuell kontakt med Lysakerelva og fjorden øker opplevelsesverdien og bidrar til et vanlig godt totalinntrykk. Liten Middels Stor Figur 8: Veg mellom Lysaker Torg og Lysaker stasjon sett mot rundkjøring i Vollsveien.

26 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 28 Omfangsvurdering: Konsekvenser: Alternativene er identiske på Lysaker frem til Fornebukrysset. Tiltaket innebærer at E18 følger dagens trasé og er lik referansealternativet. Det etableres en ny bussterminal på et nytt plan over dagens bussterminal. Terminalen forbindes med kollektivfeltene langs E18 mot Oslo med egen bru. Denne splittes slik at busser i retning Oslo føres over E18 øst for Lysakerelven. Fra bussterminalen vil kollektivtrafikken føres i egen tunnel til Fornebu. Alternativ 3/4: Middels negativ konsekvens (--) Tunnelmunning for kollektivtrasé vil bli liggende under Vollsveien og ny gang-/sykkelbru vil bli bygd over Vollsveien. Utvidelse av lokket på Lysaker samt kollektivbru over E18 blir dominerende elementer i landskapet rundt Lysakerelva. Ny utforming av Lysakerlokket gir mulighet for en bedret avslutning mot motorvegen. Flytting av Vollsveien og etablering av kollektivtunnel vil medføre terrenginngrep med høy skjæring mot Emanuels vei og et omfattende veganlegg i flere nivå. Bebyggelse med særpreg blir revet. Figur 9: Fra Lysaker stasjon mot ny tunnelportal for kollektivtrasé under Vollsveien. Tiltaket vil være dårlig tilpasset landskapets form ved Vollsveien. Ny bussterminal vil bli dominerende i området. Fornebukrysset vil bli noe forenklet og gir mulighet for større sammenhengende grøntarealer og ny terrengforming rundt deler av kryssområdet enn referansealternativet. I alternativ 4 opprettholdes vestvendte ramper i Lysakerkrysset. Liten betydning på forskjell mellom alternativene i det helhetlige landskapsbilde. Tiltakets omfang for landskapsbildet: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I /4 Figur 10: Ny gangsykkelbru over Vollsveien med forbindelse til Lysaker torg sett fra nord.

27 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Delområde 2, Fornebu nord Høydedraget langs sørsiden av E18-korridoren er et markert skille mellom veglandskapet og området lenger sør. Høydedraget har et grønt preg og er bebygd med lavblokker og villaer. Sør for ryggen er det et skålformet landskapsrom hvor terrenget faller ned mot Holtekilen som er innrammet av en grønn skråning sør for våtmarksområde og sjøen. Mot vest er det et vidt utsyn blant annet mot Kolsås og Skaugumåsen. Området er forøvrig preget av et storskala transformasjonsområder med lite vegetasjon, bortsett fra et frodig naturområde(100-meter skog) som grenser til Oksenøyveien. Eksisterende bygningsmasse karakteriseres av store lager-/kontorbygninger og Telenor Arena. Referansesituasjonen innebærer at dagens transformasjonsarealer er utbygd i henhold til kommunedelplan 2 for Fornebu, vedtatt , revidert i 2011 (se illustrasjon), men uten vegtilknytning til E18. Planen legger til rette for utbygging av boliger, skole/grendesenter, idrettsanlegg og barnehage i området. Deler av området er båndlagt til veg ihht. gjeldende kommunedelplan. Bånleggingen blir opphevet med ny plan for området. Fornebuporten reguleringsplan ble vedtatt Den viser arealbruk i området øst for vegen vist i gjeldende kommunedelplan. Vest for vegen foreligger det ikke vedtatte reguleringsplaner. Endelig utforming langs foreslåtte veganlegg er dermed ikke endelig fastlagt. Figur 11: Fornebu ved Telenor Arena, sett mot vest. Kolsåstoppen og Skaugumåsens silhuetter er fremtredende i landskapet. Verdivurdering: Dagens transformasjonsområder er i referansesituasjonen bygd ut med boliger, grendesenter og grøntkorridorer, noe som forventes å gi området et vanlig godt totalinntrykk med visuelle kvaliteter som er typiske for landskapet i regionen. Liten Middels Stor Figur 12: Utsnitt av planoversikt Fornebu (reguleringsplaner, oppfølging av kommunedelplan 2 for Fornebu, ajourført pr ). Omfangsvurdering:

28 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 30 Alternativene er tilnærmet identiske i delområdet. Tiltaket innebærer at deler av bebyggelsen langs Michelets vei og Øksenøyveien samt «100- meter skogen» vil bli nedbygd og transformert til et stort veganlegg. Linjeføringen på Oksenøyveien blir endret og åsryggen mot E18 blir gjennombrutt av ny atkomstveg. Nytt veganlegg krysser tvers over daldraget og blir liggende på en høy fylling. Kryssområdet mot E18 i flere nivå blir visuelt dominerende og eksponerer seg mot tilgrensende bebyggelse. Gangbru fra nord vil krysse over Oksenøyveien og ligge på en fylling paralellt med ny veg til Fornebu. Veganlegget bryter med linjeføringen i landskapet og har en utforming som stedvis er dårlig tilpasset landskapets form. Veganlegget vil kunne bli mindre visuelt dominerende i området ved å erstatte fyllingen med en noe lengre brukonstruksjon eller fylle opp sideterrenget og etablere bymessig strukturert bebyggelse i nivå med vegen tilsvarende allerede utbygde deler av Fornebu. Utforming av sidearealene langs Vestre lenke vil komme i en senere planfase og vil ikke bli vurdert i denne planen. Figur 13: Utsyn fra Oksenøyveien. Nytt veganlegg inn til Fornebu krysser tvers over daldraget og blir liggende på en høy fylling. Oppfylling av tilgrensende arealer og ny bebyggelse vil gi bedre sammenheng i området. Tiltakets omfang for landskapsbildet: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I /4 Konsekvenser: Alternativ 3/4: Middels negativ konsekvens (--) Figur 14: Utsikt fra ny sykkelbru over Vestre lenke sett mot Telenor Arena.

29 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Delområde 3, Tjernsmyr (Lysakermyra) Landskapet er avgrenset av bebygde åsrygger i sør og nord. E18 følger hovedretningen i landskapet og ligger i foten av høydedraget i sør. Delområdet preges av næringsbebyggelse langs sørsiden av E18. På nordsiden av motorvegen er det et stort næringsbygg mot Fornebukrysset, forøvrig består landskapet her av et større sammenhengende grøntområdet, Tjernsmyr (Lysakermyra) med frodig løvtrevegetasjon og balløkke i vest. Dette grøntområde representerer i dag en visuell buffer mellom motorvegen og bebyggelsen i åsen nord for Professor Kohtsvei. Grøntområdet bidrar til å myke opp inntrykket langs E18. I referansealternativet foreligger godkjent reguleringsplan for næringsbebyggelse mellom Tjernsmyr og E18. Dette representerer en videreføring av eksisterende bebyggelsesstruktur langs E18 i området. Verdivurdering: Delområde med næringsbebyggelse og grøntområde med vanlig gode visuelle kvaliteter. Ny bebyggelse i referansealternativet viderefører eksisterende bebyggelsesstruktur og har en enhetlig skala som gir området et vanlig godt totalinntrykk. Figur 15: Delområde Tjernsmyr (Lysakermyra) med grøntområde, Liten Middels Stor næringsbebyggelse og boliger. I referansealternativet er det næringsbebyggelse mellom E18 og grøntområdet på hele strekningen Omfangsvurdering: Tiltaket vil være en ny kollektivbru med gang-/og sykkelforbindelse som krysser på skrå over E18 i tillegg til en breddeutvidelse av dagens vegkorridor. Kollektivbrua er lik i begge alternativ. Alternativ 3 vil få en noe bredere tunnelportal ved Cisco-bygget (tidligere Tandbergbygget) enn alternativ 4. Dette er omtalt under delområde 4. Alternativene er identiske over Tjernsmyr (Lysakermyra). Bussveg og gang-/sykkelveg vil krysse i bru over grøntområdet med rundkjøring nordøst for balløkken. Tunnelportal for kollektivtunnelen vil komme på nordsiden av Professor Kohts vei. Tiltaket beslaglegger deler av grøntarealet der ny rundkjøring etableres.

30 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 32 Ny buss-/ og sykkelvegbru over Tjernsmyr vil bli et nytt element i området som bryter opp det sammenhengende grøntdraget. Ny veg vil underordne seg dimensjonene i landskapsrommet, men vil stedvis være dårlig tilpasset landskapets form og endre landskapskarakteren i området. Tunnelportalen ved Professor Kohts vei vil bli et markert terrenginngrep i en sammenhengende åsside. Tiltakets omfang for landskapsbildet: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I /4 Figur 17: Alternativ 3 sett fra Fornebukrysset mot nytt kryss ved Vestre lenke. Veganlegget ligger lavt i terrenget og avstanden reduserer eksponeringen av anlegget. Bakenforliggende terreng vil redusere eksponeringen av luftetårnet sett fra E18. Konsekvenser: Alternativ 3/4: Litt negativ konsekvens (-) Figur 16: Tjernsmyr sett fra Proffessor Kohts vei. Bussveg og gang-sykkelveg vil krysse i bru på skrå over Tjernsmyr, men underordner seg skalaen i landskapet. Figur 18: Alternativ 4 sett fra Fornebukrysset mot nytt kryss ved Vestre lenke. Alternativ 4 har en tunnelportal som er smalere enn alternativ 3 og to luftetårn på miljølokket (delområde 4 ) som er mer eksponert sett fra E18 enn ett luftetårn i alternativ 3.

31 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Delområde 4, Nedre Stabekk Delområdet strekker seg fra Ciscobygget (tidligeretandbergbygget) til bensinstasjonen på Strand. Åsen nord for Professor Kohts vei og åsen mellom E18 og Fornebu rammer inn det avlange landskapsrommet. Bak støyskjermer og vegetasjonssoner preger blokk- og rekkehusbebyggelse begge sider av E18, disse kan knapt skimtes fra vegen. Blokkbebyggelsen langs Michelets vei ligger på en åsrygg mens bebyggelsen på nordsiden av E18 ligger lavere enn vegtraséen. Strekningen er i dag en sammenhengende vegkorridor uten kryss. Veganlegget eksponere seg mot bebyggelsen på sørsiden som ligger høyere i terrenget. Hovedinntrykket langs motorvegen er frodig og grønt. Verdivurdering: En sammenhengende E18-korridor og bebyggelse på begge sider av vegen som er tilpasset landskapets skala. Området har et vanlig godt totalinntrykk med vanlig gode visuelle kvaliteter Figur 20: Utsikt østover fra gangbrua ved Kveldsroveien med Star Tour bygget nord for vegen og NC-bygget i sør. Liten Middels Stor Figur 21: Utsikt fra Eilif Dues vei med blokkbebyggelsen langs Michelets vei i bakgrunn. E18 bak støyskjerm mellom boligområdene. Figur 19: Vegrom i delområde Nedre Stabekk. Rekkehusbebyggelse bak støyskjermer ved Riiser Larsens vei til høyre. Åsrygg mellom E18 og Fornebu til venstre. Omfangsvurdering Begge alternativene innebærer komplekse veganlegg i flere nivåer med to nye kryss på strekningen.

32 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 34 Alternativ 3: E18 går ned i tunnel ved Ciscobygget og ligger under bakken frem til Ramstadsletta. Forbi Aleksandragården ligger veganlegget dypt i terrenget med rampe i kulvert langs bygningen. Tunnelportal for E18 og østre kulvertportaler for samlevegen er samlokalisert ved Ciscobygget. Sammen med ny kollektivbru blir veganlegget visuelt dominerende i dette området. Samleveg og nytt kryss ved Riiser Larsens vei ligger hovedsakelig innenfor eksisterende vegkorridor og på nivå med eksisterende E18 (ca på kote 17-18). Kulverten over de østvendte rampene ligger noe høyere(ca på kote 22) og avsluttes med en skråning ned mot eksisterende bebyggelse i nord. Kulverten gir mulighet for et sammenhengende grøntdrag på tvers av vegkorridoren. Nytt kryss ved Riiser Larsen vei er eksponert mot høyereliggende bebyggelse. Rekkehusene i Riiser Larsens vei vil bli liggende lavere (ca 7 meter) skjermet for innsyn til veganlegget av terreng og støyskjerm sør for bebyggelsen Tunnelportalen er smalerer enn alternativ 3. E18 ligger under et 310 m langt miljølokk vest for Aleksandragården og går i dagen frem til Star Tourbygget. I motsetning til alternativ 3 vil rekkehusene i Riiser Larsens vei bli revet. Det gir mulighet for en oppfylling og nytt terreng på nordsiden av miljølokket og gang-/sykkelveg som ligger på terreng på tvers av vegkorridoren frem til Oksenøyveien. Ny terrengforming kan eventuelt kombineres med ny bebyggelse i området. E18 i dagen frem til tunnelportalen ved Startourbygget innebærer 540 meter lengre dagstrekning for E18 enn alternativ 3. Vegen vil bli bredere og visuelt mer dominerende enn referansealternativet og alternativ 3. Stabekkrysset vil bli en ny dominerende konstruksjon i området med en stor oval rundkjøring over E18. Krysset ligger cirka på nivå med Professor Kohts vei og har vegforbindelse inn på denne vegen. Åsen i sør og den skogkledde kollen i nord samt terrengforming rundt krysset vil dempe de visuelle virkningene av anlegget. Frem til nytt kryss ved NC-bygget ligger vegen innenfor dagens vegkorridor og underordner seg skalaen i landskapet. Nytt Stabekkryss i flere nivå ved NC-bygget vil bli et element dårlig tilpasset landskapets form. Krysset er plassert over samlevegen ca-5-6 meter høyere enn eksisterende terreng. Mot sør etableres det en 6 meter høy støttemur mot bussveg og sykkelveg som ligger langs parkeringsplassen foran NCbygget. Vegkorridoren krever utvidelse ved kryssområdet og riving av bebyggelse og terrenginngrep i høydederaget nord for vegen. Ny gangbru vil krysse vegkorridoren i dette området, og vil kunne møte eksisterende terreng på begge sider av vegen. Nytt kryss ved Kveldsro Terrasse ligger i nivået under dagens veg, cirka på kote 14,5, med ramper og bussfelt i nivået over. Nytt terreng mellom samlevegen og Professor Kohts vei tilpasses omkringliggende områder og demper den visuelle virkningen av anlegget. Veganlegget vil eksponere seg mot høyereliggende bebyggelse, men terrengforming og vegetasjonsetablering vil kunne skjerme noe for innsyn til vegkoridoren. Dagens gangbru ved Kveldsrosvingen erstattes med gangbru over vegkorridoren ved NC-bygget. Gangbrua vil bli dominerende med rampesystem på sørsiden av vegen. Rampen kan intergreres som en del av støytiltaket. På nordsiden vil brua ligge i nivå med Professor Kohts vei. Luftetårn i alternativ 3 vil være lokalisert ved tverrforbindelsen til Fornebu, i et området hvor det er stor kompleksitet i veganlegget uten en klar struktur. Luftetårnet vil ha et toppunkt som ligger ca på kote 45 og være dominerende i landskapet. Sett fra nord og sør vil tårnet være spesielt eksponert uten terreng i bakgrunnen. Alternativ 4: E18 og samlevegen er samlokalisert ved Ciscobygget og gir et visuelt roligere veganlegg enn alternativ 3 i dette området. Alternativ 4 vil ha tre luftetårn, to på miljølokket og ett ved tunnelportalen til E18. Sett fra nord og sør vil tårnene på miljølokket være spesielt eksponert uten terreng i bakgrunnen. Det tredje luftetårnet blir liggende ved Kveldsrosvingen. Luftetårnet er sentrert i vegkorridoren og inngår som et strukturerende element i anlegget. Veganlegget er rammet inn av høyere terreng som gjør at luftetårnet underordner seg landskapet noe og terrenget skjermer for eksponering mot bebyggelsen i nord og sør. Toppunkt for luftetårnet ligger på ca kote 35.

33 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 35 Figur 22: Alternativ 3 fra Aleksandragården mot vest. Nytt veganlegg i flere nivå vil være visuelt dominerende i landskapet. Østgående rampe langs fasaden legges i betongkulvert. Tunnelportalen er bredere enn i alternativ 4. Figur 24: Alternativ 3 sett fra Kveldsroveien ved Prof. Kohts vei mot sørøst. Veganlegg i to nivå med tiknytning til Prof. Kohts vei. Vegetasjonsetablering på sidearealene vil kunne dempe veganleggets dominerende virkning. Figur 23: Alternativ 4 fra Aleksandragården mot vest. Vegen ligger noe lengre fra bygget og har en noe roligere linjeføring med smalere tunnelportal enn alternativ 3. Luftetårnene eksponerer seg mot store områder. Figur 25: Alternativ 4 med E18 i dagen sett fra Kveldsroveien ved Prof. Kohts vei mot sørøst. Veganlegget har en større bredde enn alternativ 3 som gir mindre mulighet for vegetasjonsetablering på vegens sidearealer.

34 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 36 Figur 26: Alternativ 3 sett fra blokkene ved Michelets vei mot vest. E18 ligger under bakken. Fra terrenget utenfior blokken vil man kunne se over samlevegen. Figur 28: Alternativ 3 sett fra den østligste (gjenværende) blokken i Michelets vei mot nordøst. Nytt kryss ved Riiser Larsen vei er eksponert mot høyereliggende bebyggelse. Eksisterende rekkehus i Riiser Larsens vei sees til venstre i bildet og Vestre lenke sees til høyre. Veg i kulvert sikrer sammenhengende terreng over vegkorridoren som gir mulighet for vegetasjonsetablering i området. Luftetårnet eksponerer seg mot store områder. Figur 27: Alternativ 4 sett fra blokkene ved Michelets vei. E18 kommer ut av miljølokket ved Riiser Larsen vei og blir liggenede som en utvidelse av eksisterende vegkorridor vestover. Figur 29: Alternativ 4 sett fra den østligste blokken i Michelets vei. Alternativet gir et visuelt roligere veganlegg enn alternativ 3 i dette området. Miljølokk sikrer sammenhengende terreng over vegkorridoren som gir mulighet for vegetasjonsetablering eller ny bebyggelse i området. Rekkehusene i Riiser Larsens vei er revet. Luftetårn ligger lengre nord enn i alternativ 3.

35 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 37 Figur 30: Alternativ 3. Snitt ved NC-bygget. Nytt kryss vil ligge i flere nivå og bli dominerende i området. Figur 31: Alternativ 4. Prinsippsnitt ved NC-bygget. Alternativ 4 innebærer en bredere vegkorridor på deler av strekningen som vil innebære større inngrep i sideterrenget. Rød strek angir hovedsykkelveg, gul strek er gang-/ og sykkelforbindelser og blå strek viser kollektivtrasé. Grønn strek viser sideareal som blir berørt (støy er ikke hensyntatt) og stiplet linje eksisterende terreng.

36 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 38 Samlet vurdering av omfanget på strekningen: Nye vegtraséer følger eksisterende vegkorridor. De landskapsmessige konsekvenser er knyttet til et bredere og mer komplekst veganlegg i flere nivå med to nye kryss, flere tunnelpåslag/kulvertportaler og ny tverrforbindelse til Fornebu. Alternativ 4 vil ha en lengre strekning med E18 i dagen enn alternativ 3. Dette innebærer en bredere og mer dominerende vegkorridor enn alternativ 3 på deler av strekningen. Avbøtende tiltak vil være terrengforming og grøntarealer eller ny bebyggelse rundt veganlegget som vil dempe den visuelle virkningen. Ny tverrforbindelse til Fornebu vil for begge alternativene medføre terrenginngrep i østenden av høyderyggen langs Michelets vei med en markert fjellskjæring og riving av tre blokker og flere småhus i dette området. Den sammenhengende innrammingen av dagens vegkorridor på denne strekningen vil bli erstattet med veger og bussterminal. Alternativ 3 har det mest komplekse veganlegget i dette området med nytt kryss (rundkjøring) ved Riiser Larsen vei. Ved Eilif Dues vei innebærer begge alternativene riving av rekkehusene, mens rekkehusene i Riiser Larsens vei kun blir revet i alternativ 4. Sanering av tilgrensende boligområder vil endre landskapskarakteren i området, men også være et potensiale for ny landskapsforming og eventuell ny bebyggelse. Alternativ 3 vil frigi mest areal ved Eilif Dues vei. Det gir best mulighet for ny utforming /utbygging av dette området som vil kunne ramme inn vegkorridoren og dempe den visuelle virkningen. Begge alternativene har luftetårn som vil være visuelt eksponert og forstyrrende i landskapet. Alternativ 4 vil få tre luftetårn på strekningen. Tiltakets omfang for landskapsbildet: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Konsekvenser: Alternativ 3: Middels til stor negativ konsekvens (--/---) Alternativ 4: Stor negativ konsekvens (---)

37 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser Delområde 5, Strand Terrenget stiger opp vestover mot Strand med høyeste punkt vest for bensinstasjonen. Området på begge sider av vegen består hovedsakelig av eldre småhusbebyggelse i tillegg til bensinstasjon og enkelte små bedrifter. Deler av bebyggelsen langs vegen består av bevaringsverdig småhusbebyggelse fra begynnelsen av 1900-tallet. Langs Kveldsro terrasse er deler av bebyggelsen regulert til spesialområde bevaring. Motorvegen skjærer seg gjennom landskap og bebyggelsesstrukturen og domineres av høye støttemurer forblendet med granitt. Vest for Strandkrysset er vegrommet avgrenset av støyskjermer med glimt av bebyggelsen bak. Om sommeren er hovedinntrykket langs E18 frodig og grønt. Det er utsikt mot Skaugumåsen i vest. Figur 33: Rundkjøring med Micheletsvei X Markalléen med E18 i bakgrunn., Strandkrysset underordner seg landskapet. På sør og nordsiden av Strandkrysset ligger det paralelle lokalveger innrammet av småhusbebeyggelse. Micheletsveg krysser under E18 i en kulvert og knytter seg til Markalléen i en rundkjøring nord for motorvegen. Vegen er tilpasset skalaen i landskapet. Figur 34: Kulvert under E18 sett fra sør. Verdivurdering: Boligområder og lokalveg som er tilpasset landskapets skala på begge sider av E18-korridoren. Området utgjør et godt totalinntrykk med vanlig gode visuelle kvaliteter. Figur 32: Sett fra gangbrua mot Kveldsro terrasse. E18 skjærer gjennom landskap og bebyggelsesstruktur ved Strand. Støttemurer med granitt er et gjennomgående element på strekningen. Liten Middels Stor

38 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 40 Omfangsvurdering: Utformingen av ny E18 med tilhørende kryss og samleveg er lik for alternativ 3 og 4 ved Strandkrysset og videre vestover samt ved Bærumsdiagonalen. I alternativ 3 vil samlevegen ligge innenfor dagens vegkorridor på det meste av strekningen. Alternativ 4 vil ha en større bredde og ligge dypt i terrenget øst i delområdet. Dette innebærer riving av bensinstasjon og terrengmessige inngrep. Vegkorridoren vil i dette området bli liggende nærmere det bevaringsverdige kulturmiljøet på Kveldsro Terrasse enn alternativ 3. Bærumsdiagonalen kommer ut av tunnel rett sør for jernbanetraséen, ved Markalléen 43. Vegen ligger dypt i terrenget frem til kryss (rundkjøring) med samlevegen ved dagens Strandkryss. Michelets vei fra sør knytter seg til samlevegen i dette krysset. Over krysset går bussfelt og direkteførte felt på samlevegen. Figur 35: Alternativ 3 sett fra ny gangbru ved Star Tour-bygget mot vest. Samlevegen ligger noe lavere enn dagens veg i området. Videre vestover følger samlevegen dagens vegkorridor. Nord for samlevegen vil Bærumsdiagonalen ligge tungt i terrenget og bryte sammenhengen i området. Tiltaket medfører riving av flere hus og etablering av støyvoll vest for Bærumsdiagonalen. Luftetårn for tunnelen blir plassert på sørsiden av jernbanesporet. Tårnet vil bli liggende i et landskapsrom avgrenset av åsrygger. Skalaen i landskapet vil redusere fjernvirkningen av luftetårnet som et dominerende element. Ny gangbru over Bærumsdiagonalen og samlevegen vil ligge lavere enn omkringliggende terreng og underordne seg skalaen i landskapet. Sørvest for Strandkrysset vil breddeutvidelse medføre en høy fjellskjæring som vil bli eksponert mot omkringliggende område. Etablering av nytt kryss innebærer riving av tre eneboliger og en rørleggerbedrift. Frigitte arealer gir mulighet for opparbeidelse av grøntarealer som vil kunne dempe de visuelle virkningene av anlegget. Figur 36: Alternativ 4 sett fra ny gangbru ved NC-bygget mot vest. E18 går inn i tunnel og samlevegen ligger på paralelle ramper. Veganlegget blir dominerende i landskapet med store terrenginngrep nord for vegen.

39 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser 41 Figur 37: Alternativ 3. Snitt ved Kveldsro Terrasse. Figur 38: Alternativ 4. Snitt ved Kveldsro Terrasse som viser ekstra felt i forbindelse med tilfart til/fra kryss. Alternativet er bredere og ligger dypere i terrenget enn alternativ 3. Rød strek angir hovedsykkelveg, gul strek er gang-/ og sykkelforbindelser og blå strek viser kollektivtrasé. Grønn strek viser sideareal som blir berørt (støy er ikke hensyntatt) og stiplet linje eksisterende terreng.

40 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser Delområde 6, Høvik Ved avkjøringen til Høvik stasjon åpner landskapsrommet langs vegen seg opp og avgrenses av forretnings- og kontorbebyggelse på sørsiden av vegen og jernbanen og Høvik stasjon på nordsiden av E18. Høvik kirke ligger fremtredende til på toppen av en liten kolle tett opptil E18 og er et markert landemerke som synes godt når man kjører langs E18. Høvik stasjonsområde skal være ferdig utbygd våren 2015 og er del av referansesituasjonen. Det er varslet oppstart av planarbeid om videreutvikling av Høvik som senterområde, men det foreligger foreløpig ingen formelle planer så det er således ikke en del av referansesituasjonen. Figur 39: Alternativ 3 og 4 sett fra bebyggelse øst for Bærumsdiagonalen. Bærumsdiagonalen ligge tungt i terrenget og bryte sammenhengen i området. Tiltaket medfører riving av hus og etablering av støyvoll vest for Bærumsdiagonalen. Luftetårn for tunnelen blir etablert i grensen mot jernbanesporet. Verdivurdering: Område med sentrumskarakter og bebyggelse samt Høvik kirke som et landemerke langs vegen. Område med visuelle kvaliteter som er typisk for landskapet i regionen. Tiltakets omfang for landskapsbildet: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Liten Middels Stor Omfangsvurdering: Konsekvenser: 4 3 Felles for begge alternativene: E18 vil ligge under bakken på hele strekningen, og samleveg med bussfelt vil følge dagens vegkorridor. Alternativ 3: Middels negativ konsekvens (--) Alternativ 4: Middels til stor negativ konsekvens (--/---) Det vil bli anlagt et nytt kryss med tilknytning til Høvik stasjon og Markalléen. Krysset vil ligge øst for dagens avkjøring til Høvik fra øst. Krysset vil medføre noe terrenginngrep i åsryggen langs nordsiden av vegen samt nedbygging av bensinstasjon og riving av et hus i dette området. Krysset vil bli utformet som et X-kryss og vil markere atkomsten til Høvik senter.

41 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 43 Samlevegen vil ha en dimensjon lik dagens E18, men vegen vil kunne gis en mer bymessig utforming med for eksempel grønne rabatter og fotgjengerkryssing i plan på grunn av redusert trafikk og hastighet.tiltakets utforming og betydelig trafikkreduksjon vil styrke Høvik som senterområde. Ved best mulig terrengtilpassing og god utforming av sideterrenget rundt nytt kryss ved Høvik stasjon vil tiltaket kunne være med på å åpne opp og danne en mer definert avslutning av landskapsrommet rundt stasjonen og denne delen av Høvik senter. Tiltakets omfang for landskapsbildet: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I /4 Konsekvenser: Alternativ 3/4: Litt positiv konsekvens (+) Figur 41: Alternativ 3/4 sett fra brua i Høviksvingen. Tiltaket følger eksisterende vegkorridor. Vegetasjonsetablering vil dempe vegens dominerende virkning. Figur 40: Høvik kirke er et landemerke i området. Veg og jernbane er en fysisk og visuell barriere. Figur 42: Alternativ 3/4 sett fra Høvik kirke. Høy vegetasjon vil dempe den visuelle virkningen. Kryssområdet omtales nærmere i delområde 7.

42 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 44 Figur 43: Prinsippsnitt ved Høvik stasjon. Likt for begge alternativer. Rød strek angir hovedsykkelveg, gul strek er gang-/ og sykkelforbindelser og blå strek viser kollektivtrasé. Grønn strek viser sideareal som blir berørt (støy er ikke hensyntatt) og stiplet linje eksisterende terreng Delområde 7, Ramstadsletta Terrenget på Ramstadsletta er relativt flatt. Sletta avgrenses av frodige koller/åser med småhusbebyggelse. De lavere områdene inntil vegen på nordsiden av E18 preges av næringsvirksomhet og består av tidligere gartneri, bensinstasjon, hotell og en del småbedrifter. I nordvest liggere noen lavblokker og rekkehus. På sørsiden av motorvegen er vegkorridoren avgrenset av en sammenhengende støyskjerm mellom E18 og Sandviksveien. Verdivurdering: På nordsiden av E18 er Ramstadsletta et typisk transformasjonsområde, med uklare grenser mellom bolig- og næringsområde. Sør for E18 har boligområdene visuelle kvaliteter som er typiske for landskapet i regionen, men vegen med støyskjerming dominerer landskapsrommet og reduserer totalinntrykket. Samlet vurderes området til å ha reduserte visuelle kvaliteter som utgjør et noe mindre godt totalinntrykk. Vegen har et stivt og rett forløp som krysser over sletta og dominerer landskapsrommet. Støyskjerming tett på vegen forsterker opplevelsen av en vegkorridor som deler opp landskapsrommet. Næringsbebyggelsen på nordsiden av E18 mangler helhetlig utforming og bebyggelsesstruktur. Liten Middels Stor

43 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 45 Omfangsvurdering: Felles for begge alternativer: I begge alternativer vil E18 ligge under bakken til den kommer ut i dagen vest for Høvik kirke. Videre vestover over Ramstadsletta har veganlegget en bred vegprofil avgrenset av støyskjermer på begge sider av vegkorridoren. Den totale bredden på veganlegget vil være ca 65 meter med en dagstrekning på ca 700 meter. Veganlegget flyttes nordover inn på dagens flate næringsareal på Ramstadsletta. Figur 44: Ramstadsletta nord preges av støyskjermer og næringsbebyggelse. Kryss med Sandviksveien vil ligge ved dagens av/på kjøringsrampe til E18 vest for Høvik kirke. Vegforbindelse til Ramstadsletta vil ligge i bru over motorvegen i forlengelsen av Kirkeveien. Mellom Sandviksveien og E18 er det avsatt arealer til en grønn voll som vil redusere eksponeringen av veganlegget og vil kunne dempe den visuelle virkningen av en høy sammenhengende støyskjerm langs Sandviksveien. Vegkorridoren vil beslaglegge store arealer som i dag består av næringsog boligbebyggelse. Landskapet vil transformeres til et veglandskap. Elementer som ligger høyere enn dagens terreng vil være mest dominerende i Iandskapet. Det gjelder luftetårn som blir liggende vest for Høvik kirke. Bru til Ramstadsletta som blir liggende over E18 vil også bli et element som vil være visuelt forstyrrende for Høvik kirke som landemerke sett fra vest langs E18. Figur 45: Næringsområde sør for lokalvegen på Ramstadsletta.

44 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 46 Tiltakets linjeføring er stort sett tilpasset omgivelsene, men veganlegget vil stedvis stå i et lite harmonisk forhold til landskapets skala. Terrengforming og vegetasjonsetablering, spesielt i kryssene vil kunne dempe den visuelle virkningen. Tiltakets omfang for landskapsbildet: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Konsekvenser: 3/4 Figur 46: E18 ved Ramstadsletta sett møt øst. Luftetårn og bru til Ramstadsletta vil kunne væere visuelt forstyrrende for Høvik kirke som landemerke sett fra vest langs E18. Alternativ 3/4: Middels negativ konsekvens (--) Figur 47: Prinsippsnitt for begge alternativer over Ramstadsletta. Rød strek angir hovedsykkelveg, gul strek er gang- og sykkelforbindelser og blå strek viser kollektivtrasé. Grønn strek viser sideareal som blir berørt (støy er ikke hensyntatt) og stiplet strek er eksisterende terreng.

45 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser Delområde 8, Solvikveien - Blommenholmkrysset Omfangsvurdering: Området strekker seg fra Solvikveien til Blommenholmkrysset og er relativt flatt med lave koller/åser i nord og sør. E18 skjærer seg inn i terrenget på nordsiden av vegkorridoren rett øst for Blommenholmkrysset. Terrenginngrepet er etablert som en støttemur forblendet med granitt med en høyde på opptil 10 meter. På begge sider av motorvegen er det støyskjermer av ulik kvalitet. Bak disse er det boligområder med grønt preg og småhus av ulik alder og karakter, bebyggelsen ligger tett opptil E18. Felles for begge alternativer: Ny veg med tunellpåslag vil bli liggende på nordsiden av eksisterende veganlegg. Bussfelt og rampe til samlevegen vestover vil bli liggende over tunnelportalen. Veganlegget skjærer seg inn i den sørøstvendte skråningen ved Henry Lehres vei og medfører store terrenginngrep og riving av eldre småhusbebyggelse i området. Det vil være innsyn til veganlegget fra høyereliggende bebyggelse på begge sider av E18. Mot Blommenholmkrysset vil samlevegen følge dagens vegkorridor. Verdivurdering: Boligområder på begge sider av veganlegget med visuelle kvaliteter som er typisk for landskapet i regionen. Høye støyskjermer er dominerende elementer som deler opp landskapsrommet i tillegg til å redusere eksponeringen av vegen. Tiltaket bryter med linjeføringen i landskapet og vil bli visuelt dominerende i landskapet med en dimensjon og utforming som er lite tilpasset omgivelsene. Tiltakets omfang for landskapsbildet: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort Liten Middels Stor negativt negativt negativt positivt positivt positivt I /4 Konsekvenser: Alternativ 3/4: Middels til stor negativ konsekvens (--/---) Figur 48: Eneboligområde langs Henry Lehres vei sett mot øst. Støyskjerm mot E18 til høyre i bildet.

46 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 48 Figur 49: Alternativ 3/4 sett fra bebyggelse sør for Borgveien mot nord. Figur 50: Alternativ 3/4 sett fra Vesleveien nordvest for Ramstadsletta. Figur 51: Snitt ved Henry Lehres vei, øst for tunnel for E18 til Slependen. Rød strek angir hovedsykkelveg, blå strek viser kollektivtrasé, grønn strek viser sideareal som blir berørt (støy er ikke hensyntatt) og stiplet strek eksisterende terreng

47 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser Delområde 9, Blommenholm Området strekker seg fra Blommenholmkrysset og Solvikbukta til Sjøholmen. Sandviksåsen danner den romlige avgrensningen i nord. I vest danner den grønne Sjøholmen avgrensningen av landskapsrommet / E18- korridoren, mens Høvikodden danner den visuelle avgrensningen av sjøområdene i sør. Området på nordsiden av dagens E18 består i hovedsak av enhetlige eneboligområder, mens sjøarealer og småbåthavn preger sørsiden av E18. Blommenholmkrysset er opparbeidet med busker, trær og støyskjermer av glass. Dette ivaretar gløtt mot Solvikbukta og Høvikodden. Sjøholmen fremstår som en grønn holme med en herskapelig hovedbygning, stall, badehus og en liten bolig. Brua ut til Sjøholmen er karakteristisk og et identitetsskapende element. Figur 53: Sjøholmen fremstår som en grønn holme. Verdivurdering: Område med mange landskapsinntrykk og visuelle kvaliteter som til sammen gir et vanlig godt totalinntrykk. Den visuelle kontakten med sjøen øker opplevelsesverdien. Liten Middels Stor Omfangsvurdering: Felles for begge alternativer: Figur 52: Blommenholmkrysset sett fra øst mot vest. E18 går i tunnel mens samleveg og bussfelt med nye bussholdeplasser ligger på dagens E18-trasé. Blommenholmkrysset forenkles noe uten avog påkjøringsramper på sjøsiden av vegen. Hovedsykkelveg legges på sørsiden av samlevegen og krysser Sandviksveien på egen bru som blir et nytt element i området. Sykkelvegen vil medføre noe terrenginngrep i terrenget øst for Sandviksveien og vil avvike noe fra vegens linjeføring. Sykkelbrua vil underordne seg skalaen i området ved å ligge lavere enn samlevegen og tilpasses terrenget på siden av Sandviksveien.

48 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 50 Tiltakets utforming vil stort sett være tilpasset omgivelsene. Det nye veganlegget vil bli noe nedbygget i forhold til referansesituasjonen på sjøsiden av området og stå i et harmonisk forhold til omgivelsenes skala og være forankret i stedets form. Tiltakets omfang for landskapsbildet: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I /4 Figur 54: Referansealternativet: Solvikbukta mot Blommenholmkrysset. Konsekvenser: Alternativ 3/4: Litt til middels positiv konsekvens (+/++) Figur 55: Blommenholmkrysset forenkles og får et grønnere preg.

49 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Delområde 10, Sandvika Sandvika sentrum ligger på begge sider av Sandvikselvas utløp og innrammes av åsrygger. Mot Sandvika sentrum er åssidene bebygd og stadig ny bymessig boligbebyggelse blir etablert i ytterkanten av sentrum. Liten Middels Stor Sandviksåsen ligger paralelt med strandsonen nordøst for sentrum og er tydelig romavgrensende sett fra fjorden. Sandvikas eldste bebyggelse, som ligger langs Gamle Drammensvei, er et prioritert kulturvernområde. De visuelle kvaliteter er redusert som følge av nærhet til E18 som ligger med høye støttemurer langs terrenget. På østsiden av Sandvikselva er det eldre sentrumsbebyggelse organisert i kvartalsstruktur. Rådhuset,med sin plassering mot elven og motorvegen, er et viktig landemerke. På Kadettangen er det idrettshall, kunstgressbane og parkeringsplass som er mest dominerende innrammet av strandområde og nytt bryggeanlegg og gangpromenade. Motorvegen og Sandviksveien ligger mellom byen og fjorden og representerer en visuell barriere mellom sentrumsbebyggelsen og fjordmiljøet. Muligheten for et sammenhengende grøntdrag langs Sandvikselva brytes av veganleggene. Figur 56: Sandvika sentrum domineres i dag av store administrasjons- og næringsbygg samt konsentrert boligbebyggelse. Sjøfronten domineres av veganlegg. Sett fra venstre E18, Sandviksveien og Gamle Drammensvei. På vestsiden av Sandvikselva, sør for E18, ligger Kjørboparken med kontorbebyggelsen fra 1980-tallet godt integrert i parkmessige omgivelser. På nordsiden av E18 domineres sentrum av store administrasjons- og næringsbygg og konsentrert nyere boligbebyggelse langs elven, mot Kjørbohaugen og Kjørbokollen. Verdivurdering: Som landskap representerer delområdet stor variasjon i topografi, vegetasjon, romopplevelse (åpent/lukket) og bygningsstruktur. I tillegg til visuell nærhet til fjorden og Kalvøya gir det område spesielt gode visuelle kvaliteter. E18 er dominerende ut mot fjorden og reduserer sammenhengen og helheten i landskapsbildet. Figur 57: Sandvika representerer stor variasjon mht. topografi, vegetasjon, romopplevelse (åpent/lukket) og bygningsstrukturer. Her: Sandvikselvas utløp med dagens motorvegbru.

50 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 52 Tiltaket innebærer også en utfylling i Sandviksbukta og østover langs Lakseberget. Utfyllingen bidrar til at det oppnås en sammenhengende strandsone/parkareal på sørsiden av samlevegen som vil kunne tilføre landskapet nye kvaliteter. På vestsiden av Sandvikselva blir samlevegen liggende nærmere kontorbebyggelsen og parken på Kjørbo enn dagens veg. Parken med eldre trevegetasjon vil bli direkte berørt. Det blir frigitt arealer mellom kommunehuset og vegen. Ny veg tilrettelegger for ny bymessig utbygging på begge sider av vegen. Detaljert utforming av området vil komme i neste planfase. Figur 58: Stedvis høye støttemurer mot bebyggelsen i Sandviksåsen. Motorvegbrua og deler av Lakseberget sees i forgrunnen. Omfangsvurdering: Felles for begge alternativene: E18 ligger under bakken på hele strekningen. Samlevegen følger dagens vegkorridor langs Lakseberget. Tunnelportalen til Sandviksåstunnelen trekkes noe lengre frem og gir større plass til Gamle Drammensvei og mulighet for terrengforming og vegetasjonsetablering over tunnelportalen. Sandviksveien vil bli bygget om til sykkelveg fra Blommenholmkrysset til Lakseberget bussholdeplass. Herfra vil vegen knyttes inn på Gamle Drammensvei. Samlevegen vil bli liggende lavere og lengre sør enn dagens E18 forbi Rådhuset og Sandvika sentrum. Dagens motorvegbru og Sandviksveien lokalvegbru blir revet og erstattes med en firefelts samleveg med bussfelt og paralell hovedsykkelveg. Dette bidrar til å redusere den visuelle barrieren dagens veganlegg innebærer mellom sentrumsbebyggelsen og fjordmiljøet. Arealet mellom vegen og rådhuset kan eventuelt benyttes til park/grøntområde. Mer detaljert utforming av området og brua vil komme i neste planfase. Riving av motorvegen på sjøsiden av Sandvika sentrum og etablering av en ny samleveg som ligger lavere i terrenget vil være med på å erstatte dagens veganlegg med et veganlegg bedre tilpasset stedets form og elementer. Ny strandsone/parkareal på utsiden av samlevegen vil være med på å dempe vegens eksponering og styrke omgivelsenes særpreg. Det nye veganlegget vil stå i et mer harmonisk forhold til omgivelsenes skala. Tiltakets omfang for landskapsbildet: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Konsekvenser: Alternativ 3/4: Middels til stor positiv konsekvens (++/+++) 3/4

51 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 53 Figur 59: Referansealternativet: Sandvika sentrum sett fra øst ved øya Danmark. Figur 61: Referansealternativet sett fra Sandvika bru med utsyn mot utløpet av Sandvikselva. Figur 60: Alternativ 3 og 4, E18 ligger under bakken og samlevegen kan legges lavere i terrenget med en mykere linjeføring bedre tilpasset landskapet og sammenheng til Sandvika by. Tunnelportalen til Sandviksåstunnelen trekkes noe lengre frem. Frigitt areal gir mulighet for vegetasjonsetablering. Ny strandsone ved Lakseberget kan tilføre landskapet nye visuelle kvaliteter. Figur 62: Alternativ 3 og 4 sett fra Sandvika bru med utsyn mot utløpet av Sandvikselva. Begge de eksisterende bruene fjernes. Ny bru blir liggende lengre ut mot sjøen. Utforming av brua kommer i neste planfase

52 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 54 Figur 63: Referansealternativet sett fra Kadettangen. Figur 65: Referansesituasjonen sett østover fra Rådhusparken. Figur 64: Alternativ 3 og 4 sett fra Kadettangen. Veganlegget ligger lavere og sikrer grøntareal og bedre kontakt mellom byen og sjøen. Figur 66 Alternativ 3 og 4 sett fra Rådhusparken. Veganlegget ligger på terreng og er mindre dominerende i landskapet.

53 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser 55 Figur 67: Prinsippsnitt ved Lakseberget. Tiltaket innebærer etablering av en ny standsone. Figur 68: Prinsippsnitt ved Sandvika. Det blir frigitt arealer mellom rådhuset og vegen. Rød strek angir hovedsykkelveg, gul strek er gang- og sykkelforbindelser og blå strek viser kollektivtrasé. Grønn strek viser sideareal som blir berørt (støy er ikke hensyntatt) og stiplet linje eksisterende terreng.

54 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Delområde 11, Bjørnsvika - Gyssestad E18 passerer over Bjørnsvika på bru hvor det oppnås visuell kontakt med fjorden i et lite glimt. Videre vestover følger E18 langs foten av Gyssestadkollen som er tydelig romavgrensende på nordsiden av vegen. Fjellskjæringene langs Gyssestadkollen som er opptil 22 meter høye er dominerende visuelle elementer sett fra vegen. Gyssestad gård ligger i skråningen av Gyssestadkollen og er et identitetsskapende element sett fra vegen. De høye fjellskjæringene forringer den positive opplevelsen man kan få av gården. Området med blandet boligbebyggelse sør for vegen ligger lavere enn vegen og er skjermet av sammenhengende støyskjerm mellom E18- korridoren og Sandviksveien. Østfra har man utsyn langs vegen mot Skaugumåsen i vest. Verdivurdering: Figur 69: E18 passerer over Bjørnsvika på bru med Gyssestadkollen i bakgrunn, bilde fra kyststien. Sjøkontakten ved Bjørnsvika og Gyssestad gård er verdifulle landskapselement, men vegkorridoren er dominert av høye fjellskjæringer som forringer landskapets opplevelsesverdi på strekningen. Liten Middels Stor Figur 70: Dominerende fjellskjæring på opptil 15 meter nedenfor Gyssestad gård. Utsyn til Skaugumåsen i vest.

55 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 57 Omfangsvurdering: Konsekvenser: Felles for alternativene: E18 går under bakken mens E16 og bussfelt ligger på dagens E18-trasé. Samlevegen går langs Sandviksveien fra Kjørbo til Slependen som i dag. Det etableres hovedsykkelveg på bru over Bjørnsvika parallelt med E16. Sykkelbrua ligger på et lavere nivå enn motorvegbrua. Videre vestover breddeutvides fortau langs Sandviksveien slik at denne får hovedsykkelvegstandard. Dette medfører noe terrenginngrep på sørsiden av vegen og riving av en garasje. Alternativ 3/4: Middels negativ konsekvens (--) Ovenfor småbåthavna på Gyssestad etableres en rundkjøring i Sandviksveien med kobling til ny E16. Rundkjøringen vil ligge på en konstruksjon ut mot strandsonen. Breddeutvidelse langs Sandviksveien øst for rundkjøringen vil medføre terrenginngrep/fjellskjæring i terrenget mot E16. Utvidelse av vegkorrdoren på nordsiden av dagens vegkorridor vil medføre terrenginngrep og ytterligere fjellskjæring langs vegen. Tiltaket vil stort sett ha en visuell forankring i landskapet. Ved Bjørnsvika vil imidlertid ny hovedsykkelbru bryte dybden i landskapsrommet sett fra kyststien og stå i et lite harmonisk forhold til det klart definerte landskapsrommets skala. Figur 71: Dagens situasjon innerst i Bjørnsvika. Ny rundkjøring ved Gyssestad småbåthavn vil kunne bli dominerende i skråningen. Veganlegget vil eksponere seg mot strandsonen og deler av bebyggelsen på Nesøya. Krysset vil optimaliseres i neste planfase. Det kan være aktuelt å flytte rundkjøringen lenger nord, for å minimalisere konstruksjonen og utfylling i skråningen. Tiltakets omfang for landskapsbildet: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I /4 Figur 72: Hovedsykkelveg forbi Kjørbo og videre på lav bru over Bjørnsvika parallelt med samleveg og bussveg. Veganlegget kommer lengre ut i Bjørnsvika på grunn av etablering av hovedsykkelveg.

56 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser 58 Figur 73: Prinsippsnitt ved Kjøbo. Figur 74: Prinsippsnitt ved Bjørnsvika som viser ny hovedsykkelveg på lav bru over Bjørnsvika. Brufundamentene vil komme på hver side av vika. Rød strek angir hovedsykkelveg, gul strek er gang- og sykkelforbindelser og blå strek viser kollektivtrasé. Grønn strek viser sideareal som blir berørt (støy er ikke hensyntatt) og stiplet strek eksisterende terreng. Figur 75: Referansealternativet sett fra Slependrenna Figur 76: Rundkjøring og Sandviksveien ligger på en konstruksjon ved Gyssestad småbåthavn og er eksponert mot omkringliggende områder. Breddeutvidelse medfører terrenginngrep langs Sandviksveien og på nordsiden av samlevegen/dagens E18. Krysset vil optimaliseres i neste planfase.

57 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser Delområde 12, Slependen Omfangsvurdering: Slependen ligger mellom Jongskollen/Gyssestadkollen, Hiltonåsen/Tanumåsen og Nesøya. Vest for Gyssestadkollen åpnes landskapet opp, og man får «fjordkontakt» ved Slependrenna. Området preges av omfattende næringsbebyggelse og varehusene IKEA og Smart Club er spesielt dominerende. De fungerer også som landemerker på strekningen. Nesøya danner visuell avgrensning mot sør og utgjør sammen med vannflaten og brua over til Nesøya en positiv landskapskvalitet. E18 kommer ut av tunnel ved Gyssestadkollen og ligger i dagen gjennom området. Lokalvegsystem, busstrasé og ramper ligger parallelt med E18. Ny E18 vil ligge noe lavere enn dagens terreng etter at den kommer ut av tunnel ved Gyssestadkollen. Utvidelse av vegarealet vil medføre noe utfylling i Slependrenna. Ny strandsone vil bli etablert. Dominerende og arealkrevende veganlegg i flere nivå som danner en fysisk og visuell barriere mot sjøområdene og næringsbebyggelsen på nordsiden av E18. Verdivurdering: Tiltakets omfang for landskapsbildet: Vegkorridoren er dominert av veganlegget med kryssområdet og på-/ og avkjøringsramper samt store næringsbygg. Visuell kontakt med sjøen er positivt. Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Liten Middels Stor /4 Konsekvenser: Alternativ 3/4: Middels negativ konsekvens (--) Figur 77: Dagens E18 sett østover fra bru over E18 til Nesøya

58 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 60 Figur 78: Referansealternativet sett østover fra bru over E18 til Nesøya Figur 79: Alternativ 3 og 4 gir et dominerende og arealkrevende veganlegg som i større grad enn dagens utgjør en fysisk og visuell barriere. Figur 80: Prinsippsnitt ved Slependen rett etter tunnel sett mot vest. Rød strek angir hovedsykkelveg, gul strek er gang- og sykkelforbindelser og blå strek viser kollektivtrasé. Grønn strek viser sideareal som blir berørt (støy er ikke hensyntatt) og stiplet strek eksisterende terreng.

59 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser Delområde 13, Slependrenna Slependrenna er et landskapsrom som avgrenses av høydedragene ved Gyssestad, Slependen og Nesøya. Området defineres som et influensområde da sjøområdene og deler av bebyggelsen på Nesøya vil kunne har innsyn til veganlegget. Verdivurdering: Område med visuelle kvaliteter som til sammen gir et vanlig godt totalinntrykk. Veganlegget ved Slependen er dominerende, men den visuelle kontakten med sjøen øker landskapsverdien. Figur 81: Bilde fra Slependveien sett ut mot sjøen Liten Middels Stor Figur 82: Siktlinje fra Slependveien ut mot sjøen vil bli redusert. Veganlegget med ramper og støyskjermingstiltak vil bli en større visuell barriere enn referansesituasjonen Figur 83: Slependrenna med Nesøya og Landøya i bakgrunn. Brua over til Nesøya er et identitetsskapende landskapselement.

60 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser 62 Omfangsvurdering: Hele veganlegget ligger i dagen ved Slependen. Lokalvegsystem, kollektivtrasé og ramper ligger parallelt med E18. Ny E18 vil ligge noe lavere enn dagens terreng før vegen føres inn i tunnel ved Gyssestadkollen. Utvidelse av vegarealet vil medføre noe utfylling i Slependrenna. Ny strandsone med gang-/sykkelveg vil bli etablert.veganlegget er mer dominerende og arealkrevende enn dagens situasjon. Ramper/brukonstruksjon mellom E18 og samleveg langs Sandviksveien samt luftetårn vil eksponerer seg mot sjøområdene og bebyggelsen på Nesøya. Tiltakets omfang for landskapsbildet: Figur 85: Referansealternativet sett fra Slependrenna mot Slependen. Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I /4 Konsekvenser: Alternativ 3/4: Litt til middels negativ konsekvens (-/--) Figur 86: Alternativ 3 og 4: Ramper/brukonstruksjon mellom E18 og samleveg langs Sandviksveien eksponerer seg mot sjøområdene og bebyggelsen på Nesøya. E18 ligger dypt i terrenget kun støyskjermene eksponerer seg. Figur 84: Dagens E18 sett fra Nesøybrua

61 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser Delområde 14, Gjønnes Delområdet strekker seg langs Bærumsveien fra Haslumbanen og Nadderud videregående skole i nordvest og frem til rundkjøring og Bekkestuatunnelen i øst. Området avgrenses av frodig løvtrevegetasjon, vegetasjonskledde skråninger og flere kryssende gangbruer. Sammen med støyskjermer mot boligbebyggelsen på sørsiden av Bærumsveien, gir dette landskapsrommet et lukket preg. Store bygninger som Gjønnes idrettshall og Haslum idrettspark på nordsiden av Bærumsveien fungerer som referansepunkter i området. Nord for rundkjøringen preges området i dag av bygge- og anleggsvirksomhet tilknyttet arbeidet med ny T-bane mellom Bekkestua og Kolsås. Ved Gjønnes gård åpner landskapet seg med dyrkamark mellom Kolsåsbanen og Bekkestua. Deler av dyrkamarka er regulert til boligformål. Verdivurdering: Område dominert av veganlegg med flere kryssende gangbruer og T-bane som i hovedsak er tilpasset landskapets terreng og skala. Området fremstår som grønt og frodig og er et område med vanlig gode visuelle kvaliteter og som er typiske for landskapet i regionen. Liten Middels Stor Figur 87: Rundkjøring på Gjønnes med forbindelse til Høvikveien, Gjønnesjordet og Bekkestuatunnelen. Frodig løvtrevegetasjon og vegetasjonskledde skråninger gir området et noe lukket preg. Omfangsvurdering: Det etableres en ny rundkjøring i Bærumsveien sørøst for Gjønneshallen. Denne rundkjøringen skal betjene Bærumsdiagonalen (tunnel) retning Stabekk og ny sidearm med forbindelse til Bekkestuatunnelen. Tunnelpåslaget for Bærumsdiagonalen ligger under eksisterende rundkjøring og vil eksponere seg lite mot omgivelsene. Høyere terreng med frodig vegetasjon rundt området vil dempe den visuelle dominans og eksponering av luftetårnet. Tiltaket vil innebære et arealbeslag av området mellom bensinstasjonen og Bærumsveien og noe arealbeslag på sørsiden av Bærumsveien som medfører riving av et hus. Veganlegget vil bli noe mer arealkrevende, men vil stort sett underordne seg landskapets hovedform og stå i et harmonisk forhold til landskapets skala.

62 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser 64 Figur 88: Bærumsveien ved Gjønneshallen, sett fra gangbru mot øst. Figur 89: Gjønnes. Bærumsveien ved Gjønneshallen, sett fra gangbru mot øst. Tiltakets omfang for landskapsbildet: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I /4 Konsekvenser: Alternativ 3/4: Litt negativ konsekvens (-). Figur 90: Oversiktsillustrasjon over tiltaket ved Gjønnes

63 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser Reiseopplevelse Reiseopplevelse kan defineres som den reisendes opplevelse sett fra vegen. Ved vurdering av reiseopplevelse vil fartsgrensen og vegens dimensjon ha betydning. Menneske må se en utsikt i 5 sekunder for å danne seg et klart bilde av motivet. Det tilsvarer en strekning på 125 meter i 90 km/t. Reiseopplevelse langs dagens E18-trasé vil endres og strekningen vil i fremtiden kunne oppleves fra ny E18, langs ny kollektivtrasé og fra samlevegen. I denne rapporten vurderes reiseopplevelsen i hovedsak fra ny E18, men reiseopplevelsen fra kollektivfelt og samleveg omtales i den samlede vurderingen. Uavhengig av valg av alternativ vil eksisterende veg bli opprettholdt som en sammenhengende veg, og trafikanter kan velge å kjøre på denne som et alternativ til motorvegen. Omlag 20 % av trafikken på dagens E18 vil fortsatt kjøre langs eksisterende veg etter gjennomført tiltak. Dagens trasé/0-alternativet: ved Lysaker, Solvikbukta, Sandvika, Bjørnsvika og Gyssestad. Et viktig kjennemerke langs vegen er Høvik kirke som ligger på en kolle og rager over området. Andre fremtredende bygg er Lysakerlokket, Sandvika Rådhus, Kommunegården, Sandvika storsenter, Smart Club og IKEA. Utsyn til karakteristiske landskapssilhuetter som Holmenkollen, Kolsåstoppen og Skaugumåsen bidrar til orienteringspunkter og skaper forventning. På deler av strekningen reduseres den visuelle kvaliteten av vegelementer som støyskjermer og støttemurer av ulik utforming, terrenginngrep med høye fjellskjæringer samt næringsbebyggelse av varierende arkitektonisk kvalitet. Dette gjelder blant annet ved Ramstadsletta og Gyssestad - Slependen. På deler av strekningen inngår imidlertid murer forblendet med granitt. Dette er med på å gi vegkorridoren særpreg. Til sammen gir dette relativt god lesbarhet på strekningen med variasjon, inntrykksstyrke og inntrykksmengde. Strekningen har god reiseopplevelse. Referansealternativet (0-alternativet) forventes å bli tilnærmet likt dagens situasjon. E18 er en høyhastighetsveg med relativt stiv kurvatur og bred vegbane. Dette fører til at trafikanten fanger inn mindre av omgivelsene i synsfeltet. Hele strekningen fra Lysakerelva til Ikeakrysset er på ca. 9,1 km og går i dagen med unntak av Lysakerlokket (250 m). Sekvensene på strekningen varierer mellom åpne områder med fjordutsikt, kryssområder og næringsbebyggelse tett opp til vegen, områder med støyskjermer med bakenforliggende boligbebyggelse og områder med bymessig karakter som Høvik og Sandvika. Dette bidrar til en veksling og variasjon mellom ulike sekvenser, noe som gir opplevelseskvalitet og stimulans til trafikanten. Figur 91: Murer forblendet med granitt gir vegen særpreg, her fra Strand sett mot nordøst. Hovedinntrykket er at strekningen har et grønt preg i sommerhalvåret med flere referansepunkter. Dette gjelder spesielt der man får utsikt til fjorden

64 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser 66 Felles for alternativene Tunnelstrekningene fører E18 utenom bymessig bebyggelse ved Høvik og Sandvika, og reduserer muligheten for visuell kontakt til sjøområder og referansepunkter som Høvik kirke og Sandvika rådhus. Dette svekker opplevelseskvaliteten på strekningen sammenliknet med eksisterende veg. Vegkorridoren for E18 på dagstrekningene er bredere enn eksisterende veg og har vegelementer i flere nivå ved kryssområdene. Samlet gir dette redusert opplevelseskvalitet og stimulans for trafikanten enn eksisterende veg. Det er forutsatt 4,0 m høye støyskjermer langs begge sider av vegkorridoren. Dette vil redusere utsynet til omkringliggende områder. Utsyn mot høydedragene i øst og vest vil være tilsvarende dagens situasjon. Figur 92: Høvik kirke er et viktig landemerke langs vegen Tiltaket innebærer at det er tilrettelagt for busstrasé langs eksisterende vegkorridor. Bussreisende vil derfor få en reiseopplevelse tilnærmet lik referansesituasjonen. Alternativ 3 Alternativet innebærer to lengre tunneler på til sammen 6450 meter, og skiller seg i hovedsak fra alternativ 4 med at E18 føres i en sammenhengende tunnel forbi Strand fra vest for Aleksandragården til vest for Høvik kirke. Alternativ 3 har dagstrekninger ved Lysaker vest, over Ramstadsletta og ved Slependen. Figur 93: Sjøutsikt fra E18 langs Lakseberget øst for Sandvika Alternativet har E18 i en ca 540 meter lengre tunnelstrekning enn alternativ 4, noe som utgjør hovedforskjellen mellom alternativene i forhold til reiseopplevelse. Samlet gir dette betydelig redusert opplevelseskvalitet og stimulans for trafikanten enn eksisterende veg og noe redusert opplevelse i forhold til alternativ 4. Alternativ 3 vil gi størst negative konsekvenser for reiseopplevelsen langs ny E18-trasé.

65 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser 67 Alternativ 3: Samlet vurderes konsekvensen av reiseopplevelsen langs ny E18 til å bli stor negativ (---) langs ny E18. Alternativ 4 Alternativet innebærer to tunneler med en samlet lengde på 5910 meter. Tunnelstrekningen bidrar til at vegen får redusert veksling og variasjon mellom ulike sekvenser i forhold til dagens veg. På strekningen Lakseberget-Sandvika vil etablering av ny samleveg og ny strandsone/parkareal, bidra til å øke opplevelseskvaliteten og reiseopplevelsen på denne strekningen. Samlet vurderes konsekvensen av reiseopplevelsen til å bli positiv langs samlevegen i begge alternativene og bedre enn i 0-alternativet. Dette gjelder også for gående og syklende. Alternativ 4 har dagstrekninger vest for Lysaker frem til StarTour bygget, over Ramstadsletta og ved Slependen. Ved ny tverrforbindelse til Fornebu ligger E18 under et 310 meter langt miljølokk. Felles for disse dagstrekningene er at de består av funksjonsblandede områder med bolig/næring, samt store transformasjonsområder ved Ramstadsletta med reduserte visuelle kvaliteter. Den totale reiseopplevelsen langs ny E18 blir i stor grad redusert i forhold til referansealternativet, men gir noe mindre negative konsekvenser enn alternativ 3 i forhold til reiseopplevelse på grunn av noe kortere tunnelstrekning. Alternativ 4: Samlet vurderes konsekvensen av reiseopplevelsen til å bli middels til stor negativ (--/---) langs ny E18. Reiseopplevelse langs avlastet veg/samleveg Samlevegen vil følge dagens vegtrasé og ha redusert hastighet i forhold til eksisterende veg, noe som vil virke positivt inn på reiseopplevelsen. Etablering av ny hovedsykkelveg krever ny opparbeidelse av eksisterende støyskjermer som i dag stedvis er preget av forfall. Dette vil kunne virke positivt inn på opplevelseskvaliteten, også for gående og syklende. På kort sikt vil imidlertid etablering av nye støyskjermer medføre fjerning av vegetasjon og redusere det grønne preget langs vegen.

66 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser Konsekvenser i anleggsperioden Forslag til avbøtende tiltak Anleggsperioden vil medføre større negative konsekvenser for landskapet enn det fremtidige anlegget fordi anleggsområdet vil berøre større areal enn det fremtidige veganlegget. Vegetasjonen (og noe bebyggelse) langs traseen må fjernes, noe som også kan medfører økt eksponeringen av anleggsområdet og tilkjøringsvegene til anlegget. For å begrense de visuelle virkningene er det viktig at rigg- og anleggsområdet ikke omfatter mer enn nødvendig areal og at det sikres skjerm langs rigg- og anleggsområdet der dette er mulig. Plassering av masser fra anleggsområdet er ennå ikke avklart. Plan for massehåndtering og massedeponi, rigg- og marksikringsplan utarbeides i neste planfase. Det må gjøres landskapsmessige vurderinger og terrengforming av disse områdene. 5.9 Avbøtende tiltak For at vegen så tidlig som mulig skal oppfattes som godt plassert i landskapet, er det viktig å minimalisere inngrep og skader på tilgrensende areal i anleggsfasen. Anleggsområdet avgrenses og bevaringsverdig vegetasjon i overgangen til omkringliggende områder som skal bevares inngjerdes. Prinsipper for utforming bør fastsettes i en formingsveileder som utarbeides i forkant av en mer detaljert planlegging av veganlegget. Utforming av sideterreng slik at veganlegget glir naturlig inn i omgivelsene. Etablere vegetasjonsbelter langs veganlegget for å dempe uheldig fjernvirkning. Tilrettelegging for revegetering av sidearealene og kryssområder etter hvert som anlegget er ferdig bygd.. Videreføre granittforblending som et gjennomgående element langs strekningen der det er behov for støttemurer. Materialvalg må vurderes i forhold til refleksjon av støy. Variasjon i materialvalg på støyskjermer, for eksempel transparente materialer for å sikre utsyn fra vegen. Vurdere mer bymessig utforming av samlevegen på utvalgte strekninger. Sikre god reiseopplevelse med utsyn der dette er hensiktsmessig og mulig. Konkrete vurderinger av hvilke områder dette er aktuelt, gjøres i neste planfase Midlertidige inngrep forsøkes begrenset, og sidearealer med ny vegetasjon etableres suksessivt etter hvert som anlegget er ferdigstilt. Det skal i reguleringsplanen utarbeides en rigg-/ og marksikringsplan som videreføres i byggeplanfasen. Den skal vise blant annet hvilke områder som skal bevares, hvilke som eventuelt skal revegeteres naturlig, samt hvor det skal plantes. I den mer detaljerte planleggingen av tiltakene vil en rekke grep kunne nyttes for å redusere de negative effektene i forhold til landskapet.

67 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser Oppsummering og rangering Planområdet er delt inn i 14 ulike delområder. Disse områdenes geografiske plassering er vist på kart Landskap1 (Lysaker-Ramstadsletta) og Landskap 2 (Ramstadsletta Slependen). Utgangspunktet for vurderingen er at et typisk landskap i regionen har middels landskapsverdi. Størstedelen av det norske landskapet vil med dette få middels verdi. fjordutsikt ved Lysaker, Blommenholm, Sandvika og Slependen. Vekslingen mellom bymessig karakter, småhusbebyggelse og fjordutsikt samt referansepunkter som for eksempel Høvik kirke og Sandvika rådhus innrammet av høydedrag i horisonten bidrar samlet til en variert opplevelsesverdi på strekningen. Konsekvenser av tiltaket Planområdet er i dag dominert av den eksisterende vegkorridoren som bryter sammenhengen i landskapet på strekningen. Tiltaket innebærer en utvidelse/ombygging i eksisterende vegkorridor i tillegg til tunnelstrekninger og nye kryss. Konsekvenser for landskapsbildet er knyttet til utforming, linjeføring, terrenginngrep, eksponering samt lysforurensning som vil kunne bli forsterket med veganlegg i flere nivåer. Frodig vegetasjon vil kunne dempe eksponering og inntrykket av veganlegget. Bekrivelse av landskapets overordnete trekk Landskapets hovedretning går i sørvestlig til nordøstlig retning. Mot nordvest er Kolsåstoppen og Skaugumåsen fremtredende silhuetter i landskapet og mot øst Holmenkollen. Dagens E18 følger landskapets hovedretning. Landskapet rundt vegkorridoren kjennetegnes av fjorden, kystlinjen og de karakteristiske langstrakte skogkledde kalkskiferkollene. Sandvika har bymessig bebyggelse på hver side av elva, mens omgivelsene til E18 korridoren forøvrig består overveiende av småhusbebyggelse, rekkehus og lave boligblokker ved Nedre Stabekk. Næringsbebyggelse med varierende størrelse, struktur og arkitektonisk kvalitet finnes spredt langs hele strekningen, men hovedsakelig på Lysaker, Høvik, Sandvika og Slependen. Ramstadsletta fremstår som et transformasjonsområde med noen mindre næringsbygg. Tabell 5: Sammenstilling og rangering av alternativene, tabell ihht. HB 140. Nr Landskapsbildet, områder Verdivurdering Konsekvenser Alt 3 Alt 4 1 Lysaker Middels Fornebu nord Middels Tjernsmyr (Lysakermyra) Middels Nedre Stabekk Middels --/ Strand Middels -- --/--- 6 Høvik Middels Ramstadsletta Liten-middels Solvikveien Blommenholmkrysset Middels --/--- --/--- 9 Blommenholm Middels +/++ +/++ 10 Sandvika Middels-stor ++/+++ ++/ Bjørnsvika - Gyssestad Liten-middels Slependen Liten-middels Slependrenna Middels -/-- -/-- 14 Gjønnes Middels - - Reiseopplevelse God /--- Samlet -- --/--- konsekvensvurdering Rangering 1 2 Den åpne kalkfuruskogen og de veletablerte hagene gjør at omgivelsene langs E18 har et frodig og grønt preg i sommerhalvåret. Kryssområder, fjellskjæringer, støttemurer og dårlig vedlikeholdte støyskjermer forstyrrer dette hovedinntrykket. Vegkorridoren preges også av åpne områder med

68 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser 70 Det foreligger to alternative løsninger, alternativ 3 og alternativ 4, mellom Lysaker vest og Strand. På resten av strekningen er alternativene like. Tiltaket vurderes å ha positive konsekvenser for senterområdene Blommenholm-Sandvika og Høvik. Innenfor resten av planområdet varierer konsekvensgraden fra liten negativ konsekvens (-) til stor negativ konsekvens (---). Se tabell ovenfor og konsekvenskart som er vedlagt bakerst i rapporten. Totalt vil alternativ 3 ha ny E18 i tunnel på en 6450 meter lang strekning mens alternativ 4 har en samlet tunnellengde på 5910 meter. På strekninger E18 vil ligge i dagen vil vegen stort sett følge eksisterende vegkorridor og ikke bli et nytt element i landskapet. Utvidelse av vegen med bussfelt og egen sykkelveg samt nye kryss vil eksponere seg mot omkringliggende områder og forsterke inntrykket av en dominerende veg. Lysforurensningen vil bli forsterket der veganlegget ligger i nivå høyere enn dagens veganlegg. I Sandvika vil fjerning av motorvegen på sjøsiden av sentrum og etablering av en ny samleveg, som ligger lavere i terrenget, være bedre tilpasset stedets form og elementer. Veganlegget med én samleveg til erstatning for to veger i dagen vil stå i et mer harmonisk forhold til omgivelsenes skala. Samlevegen vil kunne få en mer bymessig utforming med for eksempel grønne rabatter og fotgjengerkryssing i plan på grunn av redusert trafikk og hastighet. En ny strandsone/parkareal på utsiden av samlevegen vil være med på å dempe vegens eksponering og styrke omgivelsenes særpreg. Alternativ 3 anbefales for tema landskapsbilde. Alternativ 3 har den lengste tunnelstrekningen, og vil dermed beslaglegge minst areal, og eksponere seg mindre mot omgivelsene. Alternativ 4 vil i større grad få elementer i flere nivåer og eksponere seg mer mot omgivelsene enn alternativ 3. Dette gjelder mellom Lysaker vest og Strandkrysset. I vurderingen av konsekvens for tema landskapsbilde er reiseopplevelse vurdert separat, men inngår til slutt i den totale vurderingen av tiltaket. Den totale reiseopplevelsen langs ny E18 blir i stor grad redusert i forhold til referansealternativet, men alternativ 4 gir noe mindre negative konsekvenser enn alternativ 3 i forhold til reiseopplevelse på grunn av noe kortere tunnelstrekning. Langs samlevegen vurderes konsekvensen av reiseopplevelsen til å bli positiv i begge alternativene og bedre enn i 0- alternativet. Avbøtende tiltak I den mer detaljerte planleggingen av tiltakene vil en rekke grep kunne nyttes for å redusere de negative effektene i forhold til landskapet. Forslag til avbøtende tiltak: Utforming av sideterreng slik at dette glir naturlig inn i omgivelsene. Etablere vegetasjonsbelter langs veganlegget for å dempe uheldig fjernvirkning. Tilrettelegging for revegetering av sidearealene og kryssområder etter hvert som anlegget er ferdig bygd. Helhetlig og god utforming av konstruksjoner og støyskjermer. Sikre god reiseopplevelse med utsyn der dette er hensiktsmessig og mulig. Konkrete vurderinger av hvilke områder dette er aktuelt, gjøres i neste planfase. Videreføre granittforblending som et gjennomgående element langs strekningen der det er behov for støttemurer. Materialvalg må imidlertid vurderes i forhold til refleksjon av støy. Variasjon i materialvalg på støyskjermer, for eksempel transparente materialer for å sikre utsyn fra vegen. Prinsipper for utforming bør fastsettes i en formingsveileder som utarbeides i forkant av en mer detaljert planlegging av veganlegget. Vurdere mer bymessig utforming av samlevegen på utvalgte strekninger.

69 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser 71 6 NÆRMILJØ/FRILUFTSLIV 6.1 Planprogrammet For tema nærmiljø og friluftsliv omtales følgende i planprogrammet: Planområdet er tett befolket og således vil E18 ha nærføring til områder som er viktige for nærmiljø, rekreasjon og friluftsliv. Ulike løsninger kan hhv forbedre eller forverre kvaliteten på områdene og tilgjengeligheten til dem. I planprogrammet er det beskrevet 2 prinsipper; utvidelse av dagens veg og ny veg.* Områder og elementer som er viktige for nærmiljøaktiviteter og friluftsliv skal beskrives og kartfestes. Omfang og konsekvens av tiltaket skal vurderes i fht arealbeslag, nærføring, terrengendring, barrierevirkning, tilgjengelighet og miljøbelastning. Utrygghet skal vurderes med tanke på forhold til vegens nærområde. For friluftsliv skal den samlede effekt av veganlegget sees i sammenheng med annen regional infrastruktur. Nærmiljø: Nærmiljø er et begrep som brukes om helheten i menneskers daglige livsmiljø (Statens vegvesen, 2006). Nærmiljøet omfatter tradisjonelt både fysiske og sosiale forhold, og kan defineres som samspillet mennesker i mellom, og mellom mennesker og deres omgivelser. Eventuelle virkninger av veg og trafikk på det sosiale vil være avledet av fysiske endringer. Temaet avgrenses derfor til fysiske forhold som har betydning for nærmiljøet (redusert bruk). Temaet nærmiljø skal her også omhandle barns og unges oppvekstvilkår. Friluftsliv: Begrepet friluftsliv brukes om opphold og aktivitet i friluft med sikte på miljøforandring og naturopplevelse (Miljøverndepartementet, ). Det legges vekt på den totale friluftsopplevelsen, dvs. kombinasjonen av den aktiviteten som bedrives og de fysiske omgivelsene aktiviteten foregår innenfor. Nærmiljø og friluftsliv: I denne utredningen er temaene nærmiljø og friluftsliv slått sammen for å få en helhetlig forståelse av menneskers bruk av omgivelsene. Temaet nærmiljø og friluftsliv defineres her som opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, friluftsområder, samt byrom og parker (Statens vegvesen, 2006). Det forutsettes at begge prinsipper samt tverrforbindelsen vil inneholde skjermingstiltak i fht støy. Forhold som påvirker kvaliteten på opphold utendørs grunnet støy, luftforurensning, mangel på tilgang til rekreasjonsområder etc skal beskrives og avbøtende tiltak skal vurderes. * Se omtale av prinsipper under kapittel Avgrensning av fagområdet Analysen skal belyse tiltakets virkninger for beboerne i og brukerne av det berørte området. Det skal vurderes hvordan tiltaket svekker eller bedrer de fysiske forholdene for trivsel og fysisk aktivitet i uteområdene. Avgrensing mot andre fagtema: I mange tilfeller vil nærmiljø og friluftsliv ha betydning for og være en del av andre fagtema: Områder eller elementer som er identitetsskapende for beboerne/brukerne, skal vurderes under dette tema. De visuelle kvalitetene i omgivelsene/opplevelsesverdier behandles under fagtema landskapsbilde. Innløsning av boliger er en prissatt konsekvens og inngår i kostnadsoverslaget og er ikke med under dette fagtema. Betydningen dette har for det gjenværende nærmiljøet skal imidlertid vurderes. Sykling og gange som lek på friområder og lignende omtales her, mens sykling som transportform kan prissettes og beregnes i effekt. Der dette ikke beregnes, skal virkningene omtales under

70 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser 72 nærmiljø og friluftsliv. Det foreligger et eget arbeidsnotat SY-001 som omhandler sykkeltransport spesielt. Reduksjon av utearealenes funksjonelle kvaliteter på grunn av luftforurensing, støynivå og/eller støytiltak behandles under dette fagtema, mens helsemessige konsekvenser pga. luftforurensing omtales under prissatte konsekvenser. Kommuneplanens arealdel ( ) i Bærum, påpeker at grønnstrukturen skal ivareta allmennhetens mulighet til uavbrutt ferdsel i natur eller naturlike omgivelser, sikre barn og unges leke- og utfoldelsesmuligheter i kontakt med natur og naturlike omgivelser, opprettholde nærområdenes biologiske mangfold og sikre bevegelses- og spredningskorridorer for ville dyr. 6.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen er en overordnet rammebetingelse for utvikling av området. Her stilles det krav om at barn og unge blir ivaretatt i plan-/ og byggesaksbehandlingen etter plan-/ og bygningsloven. Retningslinjene har blant annet følgende føringer: Arealer som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. RPR for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen. Hovedmålet i retningslinjene er at naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier skal forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning. I byggeområder skal det legges vekt på å sikre friområder, naturelementer og sammenhengende grønnstruktur i nærmiljøet. Strandområder bør holdes intakte og fri for bebyggelse. Kommunen har vedtatt tre utbyggingsretninger, Fornebu, aksen Sandvika- Vøyenenga og på sikt Avtjerna. Utbygging på Fornebu har første prioritet. Hele Fornebu-utbyggingen er planlagt gjennomført innenfor perioden (totalt ca boliger). Deretter kommer aksen Sandvika Vøyenenga (ca 4000boliger). 6.4 Metode Store mengder datagrunnlag ligger til grunn for vurderingene. Det er gjennomført flere befaringer i planområdet, i tillegg til at ortofoto og VRmodell er studert. Andre viktige kilder har vært støyberegninger, tidligere bakgrunnsmateriale (se kildehenvisning) og Bærum og Asker kommunes kartportal. I tillegg har Statens Vegvesen hatt diverse møter med interesseorganisasjoner og velforeninger og det har vært møter med planavdelingen i begge kommuner. Planområdet omfatter korridoren langs vegstrekningen som blir direkte berørt av nytt vegsystem med tilhørende atkomstveger og anlegg. Influensområdet er områder langs vegkorridoren som blir berørt av tiltaket med for eksempel: RPR for verna vassdrag har som overordnet mål å unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø, og å sikre og utvikle friluftslivsverdier særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner. RPR for samordnet areal- og transportplanlegging vektlegger miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø og god trafikksikkerhet. Utbyggingsprosjekter bør bidra til å bevare og utvikle grønnstruktur. endret miljøbelastning endret tilgjengelighet på tvers av nytt veganlegg endret trygghetsfølelse I influensområdet inngår blant annet Østre Stabekk og boligområdene mellom E18 og Gjønnes som får redusert gjennomgangstrafikk.

71 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser Kriterier for verdi Verdivurderingen for nærmiljø og friluftsliv er knyttet til boligtetthet og bruksfrekvens. Hva som er lite, noe eller mye brukt/bebodd vurderes i forhold til stedets skala. Alle boligområder har stor verdi for dem som bor Verdivurdering for nærmiljø og friluftsliv tar utgangspunkt i seks ulike områdetyper. Kriterier for disse er gjengitt under. der uavhengig av standard, utsikt, solforhold og miljøproblemer. Utgangspunktet for vurderingen av boligområder er at et vanlig boligområde skal ha middels verdi. Tabell 6: Kriterier for vurdering av nærmiljø og friluftslivets verdi Liten verdi Middels verdi Stor verdi Vanlige boligfelt - Lav tetthet av boliger og få boliger - Vanlige boligfelt og boligområder - Tette konsentrasjoner av boliger Øvrige bebygde områder - Middels bruks- og oppholdsintensitet 1) - Fritidstilbud der en del barn og unge oppholder seg Offentlige/ felles møtesteder og andre uteområder i byer og tettsteder (plasser, parker, løkker med mer) Veg- og stinett for gående og syklende Identitetsskapende områder/elementer - Lav bruks- og oppholdsintensitet - Ingen skoler, barnehager, lite fritids-tilbud for barn og unge - Uteområder som er lite brukt - Uteområder som brukes ofte/av mange -Områder som har betydning for barn og unges fysiske utfoldelse - Veg- og stinett som er lite brukt, og/eller som mange føler ubehag og utrygghet ved å ferdes langs - Ferdslinjer med flere barrierer og/eller som oppleves som omveier og dermed er lite brukt - Veg- og stinett som er mye brukt - Ferdselslinjer til sentrale målpunkter 2) - Ferdslinjer som er en del av sammenhengende ruter - Svært stor bruks- og oppholdsintensitet - Grunnskoler/barnehager/ fritidstilbud der mange barn og unge oppholder seg - Uteområder som brukes svært ofte/av svært mange - Viktige områder for barn og unges fysiske utfoldelse - Områder med betydning for et større omland - Sentrale ferdslinjer for gående og syklende som er svært mye brukt, har god framkommelighet, og oppleves som trygge og attraktive å ferdes langs - Hovedferdselslinjer til sentrale målepunkter2) - Områder/elementer som få knytter stedsidentitet til - Områder/elementer som noen knytter stedsidentitet til - Områder/elementer som svært mange knytter stedsidentitet til - Områder som brukes svært ofte/av svært mange - Områder som er en del av sammenhengende områder for langturer over flere dager Friluftsområder - Områder som er mindre brukt til friluftsliv - Områder som brukes av mange til friluftsliv - Områder som er særlig godt egnet til friluftsliv 3) - Områder som er attraktive nasjonalt og internasjonalt og som i stor grad tilbyr stillhet og naturopplevelse 1) Offentlig og privat service, arbeidsplasser, skoler, fritidstilbud, knutepunkter, funksjonsblandede områder der også boliger inngår 2) Sentrale målepunkter er innfallsporter til turområder, skoler, arbeidsplasser, sentrumsområder og kollektivknutepunkter 3) Områder som er spesielt godt egnet for fiske, jakt, padling, skøyter eller andre friluftsaktiviteter med spesielle krav til området

72 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser Kriterier for omfang Omfanget er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket (alternativet) vil medføre for det enkelte området. Omfanget vurderes i forhold til referansesituasjonen (0-alternativet). Kriterier for fastsettelse av omfang er gitt i Statens vegvesens håndbok 140, og er gjengitt i tabellen under. Tabell 7: Kriterier for fastsettelse av omfang i forhold til tema nærmiljø og friluftsliv Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/ intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Bruksmulighet - Tiltaket vil i stor grad bedre bruksmulighetene for området - Tiltaket vil bedre bruksmulighetene for området - Tiltaket vil ikke endre bruksmulighetene for området - Tiltaket vil redusere bruksmulighetene for området - Tiltaket vil ødelegge bruksmulighetene for området Barriere for ferdsel og opplevelse - Tiltaket vil fjerne betydelige barrierer mellom viktige målepunkter - Tiltaket vil i noen grad redusere barrierer mellom viktige målepunkter - Tiltaket vil i liten grad endre barrierer - Tiltaket vil i noen grad medføre barrierer mellom viktige målepunkter - Tiltaket vil medføre betydelige barrierer mellom viktige målepunkter Attraktivitet - Tiltaket vil i stor grad gjøre området mer attraktivt - Tiltaket vil gjøre området mer attraktivt - Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet - Tiltaket vil gjøre området mindre attraktivt - Tiltaket vil i stor grad redusere områdets attraktivitet Identitetsskape nde betydning - Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetsskapende betydning - Tiltaket vil øke områdets identitets-skapende betydning - Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets identitetsskapende betydning - Tiltaket vil forringe områdets identitetsskapende betydning - Tiltaket vil ødelegge områdets identitetsskapende betydning

73 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser Overordnete karakteristiske trekk Arealbruk og elementer som har betydning for nærmiljø og friluftsliv, fremgår av temakart på påfølgende sider. Befolkning Totalt bor det ca personer i Bærum kommune. I de siste 10 årene har innbyggertallet økt med ca Langs E18 korridoren i Bærum, innenfor et 100-meters belte (dvs 200- meters korridor) bor det ca personer fordelt på 1065 bygninger. Innenfor en sone på 500 meter (dvs 1000-meters korridor) bor det ca personer fordelt på bygninger. barnehager og skoler. Økt gjennomgangstrafikk representerer en trussel for disse områdene. Veg- og stinett for gående og syklende Det finnes mange gang- og sykkelveger, turveger og stier innenfor plan- og influensområdet med ulik funksjon og bruksfrekvens. Noen fungerer som viktige tverrforbindelser på tvers av E18-korridoren, andre er viktige ferdselslinjer til sentrale målpunkter som turområder, sjøen, skoler, sentrumsområder eller kollektivknutepunkter. Det går en sammenhengende kyststi langs Oslofjorden fra Plathebukta til Bjørnsvika, men standarden varierer på strekningen. Det finnes tverrforbindelser for gående og syklende for hver ca meter. Kommunen har tre store sentre; Bekkestua, Sandvika og Lysaker/Fornebu, hvorav de to sistnevnte ligger langs E18-korridoren. Boligområder Området karakteriseres av et sammenhengende teppe med boligområder som hovedsakelig består av eldre småhusbebyggelse, men også lavblokker og rekkehus. Boligene på sørsiden av E18 har gangavstand til sjøen, noe som bidrar til å øke boligområdenes attraktivitet. Boligene som ligger tett opptil dagens E18 er svært belastet med trafikk, støy og luftforurensning fra E18. Vegen er også en markert barriere mellom boligmiljøer. Funksjonsblandede områder og øvrige bebygde områder Deler av bebyggelsen langs E18 er nærings- og sentrumsbebyggelse. I sentrumsområder som Høvik, Stabekk og Sandvika (kommunesenter) finnes butikker, arbeidsplasser og servicetilbud. Innenfor plan- og influensområdet finnes en rekke barnehager og skoler. Lekeområdene er først og fremst knyttet til private hager og boliggater samt friområdene langs sjøen og leke- og idrettsplasser i tilknytning til Identitetsskapende områder og elementer Eksempler på identitetsskapende elementer innenfor plan- og influensområdet er Lysaker, Høvik kirke, Veritas/Høvikodden/Sjøholmen/Kalvøya og Rådhuset i Bærum. Friluftsområder Sjøområdene og strandsonen er blant Bærums viktigste nærmiljø- og friluftsområder. Det er mye brukte badeplasser langs Høvikodden Veritasparken, på sørsiden av Sjøholmen og på Kadettangen/Kalvøya. Sistnevnte har størst bruks- og oppholdsintensitet. E18 går parallelt med strandsonen og har visuell kontakt med sjøen ved Solvikbukta med utsikt til Høvikodden, Lakseberget, Sandviksbukta med utsikt til Kadettangen og Kalvøya, Sandvikselva, Bjørnsvika og Gyssestad med utsikt til Slependrenna og Nesøya. På alle disse strekningene er det småbåthavner. Sjøområdet på hele strekningen benyttes til bading, padling i kano og kajakk samt til roing og småbåtferdsel. Grøntområder langs Lysakerelva og Sandvikselva har betydning som ferdselsåre for gående og syklende og som rekreasjonsområder. Gangveger langs elvene er også del av det regionale turvegnettet.

74

75 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Verdi-, omfang- og konsekvensvurdering av delområder Planområdet er inndelt i 23 delområder. Ved inndeling og navnsetting av delområder er det i tillegg til vurdering av områdenes boligtetthet og karakter, tatt hensyn til Bærum kommunes velgrenser. Det er utarbeidet et temakart for hele strekningen (se foregående sider) som blant annet viser skoler, friområder, boligområder, gang-sykkelvegnett, viktige tverrforbindelser og geografisk plassering av de ulike delområdene. Det er også utarbeidet et temakart som viser de ulike delområdenes verdi. E18. Trafikkerte veger bidrar til et uoversiktlig trafikkbilde for gående og syklende. Det går en turveg (L1) langs Lysakerelva. Tilgjengelighet på tvers av E18 for myke trafikanter er via undergang langs Lysakerelva og over E18 ved Lysaker Torg. Lysaker er et identitetsskapende område for et større omland. Se temakart Nærmiljø og friluftsliv 1, fra Lysaker til Ramstadsletta og Nærmiljø og friluftsliv 2 fra Ramstadsletta til Slependen. Kartene viser områdeavgrensning og geografisk plassering av delområdene. Verdivurdering av alle delområdene er vist på et verdikart for hele strekningen Delområde 1, Lysaker Lysaker er et kollektivknutepunkt for tog og buss med lokale og regionale forbindelser. Bebyggelsen preges i hovedsak av kontorer og næringsbygg langs og over E18 (Lysakerlokket), samt langs Lysakerelva. Innenfor området ligger Lysaker Brygge som er et bolig- og kontorområde med butikk og noen serveringssteder. Fra Lysaker er det rutebåtforbindelse til Nesoddtangen. Figur 94: Tilgjengelighet på tvers av E18 via undergang langs østsiden av Lysakerelva sett fra nord mot fjorden Bebyggelsen i tilgrensende områder i nord og sør er hovedsakelig eneboliger samt handel og kontorbygg nordover langs Lysakerelva. Det er nærhet til Sollerudstranda og Sollerudstranda skole øst for elva. Ingen barnehager i området. Gang-sykkelveg mellom Oslo og Bærum går gjennom området på begge sider av motorvegen og krysser over Lysaker torg. Forbindelsen videreføres østover via ny sykkelbru og over Lysakerelva på sjøsiden av

76 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 80 Omfangsvurdering: Alternativene er identiske på strekningen. Begge alternativene innebærer E18 i dagen øst for Lysakerlokket, og ny løsning for kollektiv og lokalvegsystem i Vollsveien. Tiltaket har nærføring til Storebrand-bygget og medfører innløsning av 3 bygninger i enden av Solliveien som i dag har atkomst fra Vollsveien. Gangforbindelse langs Solliveien til Vollsveien opprettholdes. Omlegging av Vollsveien vil lokalt gi små endringer av støy og luftforurensning i forhold til referansesituasjonen. Tiltaket vil gi et mer oversiktlig trafikkbilde og øke tilgjengeligheten for gående- og syklende. Det etableres gang-sykkelvegforbindelse på bru over Vollsveien som vil forbinde gang-/sykkelvegnettet på begge sider av E18 og Lysaker Torg. Figur 95: Lysaker er et kollektivknutepunkt Verdivurdering: Økt tilgjengelighet og bedret bruksmulighet som viktig knutepunkt for myke trafikanter. Kollektivknutepunkt med stor bruks- og oppholdsintensitet som benyttes av befolkningen i nærmiljøet og i regionen. Sentrale regionale ferdselslinjer for gående og syklende som er mye brukt, men med varierende fremkommelighet. Tilknytning til Lysakerelva og fjorden er positivt. Disse kriteriene trekker verdien opp fra middels. Området er utsatt for støy og forurensing. Området vurderes samlet å ha middels til stor verdi. Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I /4 Liten Middels Stor Tiltakets omfang for nærmiljø og friluftsliv: Konsekvenser: Alternativ 3/4: Middels positiv konsekvens (++)

77 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Delområde 2, Næringsområde Lysaker Næringsområder samt enkelte boliger på begge sider av E18-korridoren vest for Lysakerlokket. Professor Kohts vei og Fornebuveien som ligger på utsiden av den tunge næringsbebyggelsen, er sentrale ferdselslinjer for gang-/sykkeltrafikk gjennom området med forbindelse til blant annet Lysaker, Fornebu, Bekkestua og Sandvika. Gang-/sykkelveg mellom Oslo og Bærum går gjennom området. Det er ingen tilgjengelighet på tvers av E18 innenfor området. Området er utsatt for støy og annen forurensing. trafikk på E18. Dette vil i liten grad endre bruksmulighetene på tilgrensende områder. For boligbebyggelsen på høydedraget sør for E18 vil det innenfor influensområdet enkelte steder bli økt støy i forhold til referansealternativet. Det etableres tosidig gang-/sykkelveg langs Prof. Kohts vei mellom Lysaker Torg og Tjernsmyr som vil øke tilgjengeligheten til Lysaker vestfra. I referansealternativet er det planlagt næringsbebyggelse (Polarisbygget) mellom E18 og delområde 3 (Tjernsmyr). På høydedraget sør for næringskorridoren er det eldre småhusbebyggelse som inngår som en del av influensområdet. Tiltakets omfang for nærmiljø og friluftsliv: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Verdivurdering: Næringsområder med lav bruks- og oppholdsintensitet for nærmiljøet samt enkelte boliger. Uteområdene har liten verdi som uteoppholdsarealer. Ferdselslinjer for gående og syklende som er del av sammenhengende ruter, men uten tilgjengelighet på tvers av E18. Området er utsatt for støy og forurensing. Dette bidrar til å trekke verdien ned fra middels. Området vurderes samlet å ha liten verdi. Konsekvenser: Alternativ 3/4: Ubetydelig (0) 3/4 Liten Middels Stor Omfangsvurdering: Alternativene er tilnærmet identiske på strekningen. Langs næringsområdene på Lysaker vil E18 ligge i dagens trasé. Luftforurensning og støy langs vegkorridoren vil øke noe som følge av økt

78 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Delområde 3, Tjernsmyr (Lysakermyra) Verdivurdering: Grøntområdet nord for E18 og vest for Fornebukrysset er omkranset av trafikkerte veger som bidrar til redusert tilgjengelighet til området. Det går stier i utkanten og gjennom grøntområdet. Tjernsmyr er en av de få gjenværende «100-metersskogene» langs E18 på strekningen fra Lysaker til Sandvika, men deler av området er myrlendt og lite egnet for ferdsel. Det er nærmiljøtilbud som balløkke i vestre ende av grøntområdet. Tjernsmyr grenser til boligområder i nord og i vest og ligger i nærheten av Lysaker skole. Ingen tilgjengelighet på tvers av E18. Det er tilrettelagt sykkelveg langs Professor Kohts vei med forbindelse til sentrale målpunkter som Lysaker og Bekkestua. Referansealternativet innebærer næringsbebyggelse mellom Tjernsmyr og E18 (Polarisbygget) som vil kunne gi en støyskjermingseffekt for grøntområdet. Uteområde (balløkke) brukes av beboere og skolebarn i omkringliggende områder og har betydning for barn og unges fysiske utfoldelse. Professor Kohts vei på nordsiden av Tjernsmyr er en del av sammenhengende ruter for gående og syklende og en sentral ferdselslinje. Området er utsatt for støy og luftforurensning. Området vurderes samlet å ha middels verdi. Liten Middels Stor Omfangsvurdering: Begge alternativene innebærer at bussveg og gang-sykkelveg vil krysse i bru på skrå over Tjernsmyr med rundkjøring nordøst for balløkken. Alternativene vil splitte opp grøntområdet og bidra til å redusere Tjernsmyras attraktivitet ved at det kommer et nytt veganlegg som medfører arealbeslag og økt støy for brukerne av ballbanen. Tunnelportal for kollektivtunnelen vil komme på nordsiden av Prof. Kohts vei. Tiltaket innebærer at det etableres en ny tverrforbindelse for gående og syklende over E18 som kobler seg til ny gang-/sykkelveg langs Prof. Kohts vei. Dette vil redusere E18 som barriere og kan bidra til økt gang- og sykkeltrafikk til og fra Fornebu. Figur 96: Balløkke i vestenden av Tjernsmyr Tiltaket vil i noen grad endre bruksmulighetene for grøntområdet, selv om ikke balløkken berøres direkte.

79 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 83 Tiltakets omfang for nærmiljø og friluftsliv: Delområde 4, Stabekk Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Stabekk inngår i undersøkelsesområdet som en del av influensområdet. Stabekk er nærsenterområde med boliger, forretninger, serviceinstitusjoner og kontorer. Stabekk togstasjon ligger i området samt holdeplass for flere lokale bussforbindelser. Konsekvenser: 3/4 I området ligger det skoler og barnehager, blant annet langs Gamle Drammensvei (Lysaker skole og Stabekk videregående skole). I tilknytning til Stabekk videregående skole ligger det et idrettsanlegg samt tennisbaner langs Nyveien. Alternativ 3/4: Middels negativ konsekvens (--). Sykkelveger og turveger (K1 og turveg langs historisk veg) går gjennom området med forbindelse til Lysaker, Bekkestua og Sandvika. Verdivurdering: Boligområde, senterområde og kollektivknutepunkt med stor bruks- og oppholdsintensitet som benyttes av befolkningen i nærmiljøet. Skoler og fritidstilbud der mange barn og unge oppholder seg. Sentrale ferdselslinjer for gående og syklende i området som er mye brukt. Disse kriteriene trekker verdien opp fra middels. Området vurderes samlet å ha middels til stor verdi. Liten Middels Stor Omfangsvurdering: Felles for begge alternativene er at Bærumsdiagonalen og kryss på Stabekk vil avlaste trafikken på lokalvegsystemet i delområdet. Dette bidrar til mindre miljøbelastning i form av redusert støy og luftforurensning på de fleste lokalvegene i forhold til referansealternativet, og økt trygghetsfølelse for myke trafikanter. Mindre trafikk vil redusere barrierer

80 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 84 og kan bidra til økt gang- og sykkeltrafikk i området. Nytt kryss ved Kveldsro Terrasse i alternativ 4 fører til noe økt trafikk og støy langs Kveldsroveien/Markalléen øst for kryss med Prof. Kohts vei. Alternativ 4 får også noe mer trafikk i Prof. Kohts vei enn alternativ 3, men noe redusert støy enn referansealternativet. Tiltaket vil samlet sett bidra til å øke områdets attraktivitet og bedre bruksmulighetene Delområde 5, Fornebu nord Fornebu nord består i dag av eneboliger og lavblokker nærmest E18 mens det videre sørover ligger transformasjonsområder/fremtidige utbyggingsområder med lager- og næringsbebyggelse. Verdi- og omfangsvurderingene utføres i forhold til referansealternativet som er definert som forventet endring i analyseperioden i henhold til vedtatte planer. Tiltakets omfang for nærmiljø og friluftsliv: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Konsekvenser: Alternativ 3: Litt til middels positiv konsekvens (+/++) Alternativ 4: Litt til middels positiv konsekvens (+/++) 3/4 Delområdet omfattes av Kommunedelplan 2 for Fornebuområdet vedtatt Hovedgrepet i planen er en klar og oversiktlig struktur hvor organiseringen av grøntstruktur og trafikksystem deler inn fremtidig bebyggelse i mindre delområder. Det sentrale grøntområdet og de grønne korridorene ut mot sjøen sikrer god tilgjengelighet til strandsonen og tilrettelegger for friluftsliv og rekreasjon. Det skal legges til rette for minst 6300 boliger. Det er planlagt både skole/grendesenter, idrettsanlegg og barnehage i området og det planlagt flere nye gang- og sykkelveger. Gang-/sykkelveg mellom Oslo og Bærum samt flere turveger (M1 og K1) går gjennom området. Tilgjengelighet på tvers av E18 er i dag via undergang ved Michelets vei - Riiser-Larsens vei.

81 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 85 Verdivurdering: Referansealternativet (KDP 2 for Fornebu) viser et allsidig område med boliger, næringsbebyggelse, skoler/grendesenter, idrettsanlegg og barnehage. Det er gang- og sykkelvegnett både internt i området og med forbindelse til regionale målpunkter. Området har nærhet til sjøen og friområder. Området vurderes samlet å ha middels til stor verdi. Liten Middels Stor Omfangsvurdering: Omfangsvurderingene er basert på referansealternativet som er KDP 2 for Fornebu. Arealer til nytt Fornebukryss avsatt i KDP for Fornebu inngår imidlertid ikke i referansealternativet siden dette skal vurderes i pågående planarbeid. Figur 97: Utsnitt av planoversikt Fornebu (reguleringsplaner, oppfølging av kommunedelplan 2 for Fornebu, ajourført pr ). I referansealternativet er områdene langs E18 ved Oksenøystien og mellom Michelets vei og Oksenøyveien avsatt til boligområder. Flere av disse boligene er i dag transformert til næring. Deler av bebyggelsen vil bli direkte berørt/utradert av veganlegget. I KDP 2 for Fornebu er «100-metersskogen» mellom Oksenøyveien og Kilenveien vist som trafikkareal mens transformasjonsarealene sør for Oksenøyveien er vist som grendesenter og grøntkorridor. En forutsetning for utvikling av grendesenteret er at fremtidig trafikkområde samt kommunikasjonslinjer er etablert. Figur 98: Telenor Arena er et identitetsskapende element i området Nytt vegsystem med gang-sykkelvegforbindelse øker tilgjengeligheten internt og til/fra området, og bidrar til å redusere barrierer mellom viktige målpunkter som Lysaker og Stabekk. Undergang ved Michelets vei Riiser Larsens vei blir erstattet av gang-sykkelvegforbindelse over E18. I

82 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 86 begge alternativene vil det i tillegg etableres ny gang-sykkelvegbru kombinert med bussveg fra Fornebu til Tjernsmyr/Prof. Kohts vei. Tiltakets negative omfang er knyttet til arealbeslag og direkte berøring av boligområder ut mot E18 i Michelets vei, Oksenøyveien og Oksenøystien, samt en oppgradert vegforbindelse/samleveg inn til hovedvegsystemet på Fornebu. Dette kan medføre forringelse av gjenværende nærmiljø ved frafall av bolighus og nytt veganlegg nærmere boligen. Positivt er at ny gang-sykkelvegforbindelse øker tilgjengeligheten internt og til/fra området Delområde 6, Michelets vei Boligområde på sørsiden av E18. Bebyggelsen er i hovedsak blokkbebyggelse som ligger på et høydedrag bak støyskjermer. I området ligger Holtekilen folkehøyskole og Bærum Baptistkirke. Området er svært utsatt for støy og luftforurensning. Sykkelveg og turveg (K1) går gjennom området. Det er forbindelser på tvers av vegkorridoren i øst og vest innenfor området. Tiltakets omfang for nærmiljø og friluftsliv: Verdivurdering: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Vanlig boligområde uten spesiell tilrettelegging med fellesfunksjoner. Det er gangavstand til sjøen. Området er utsatt for støy og forurensing. Området vurderes samlet å ha middels verdi. 3/4 Liten Middels Stor Konsekvenser: Alternativ 3/4: Litt til middels negativ konsekvens (-/--). Omfangsvurdering: I alternativ 3 går E18 ned i tunnel ved Cisco-bygget (tidligere Tandbergbygget) og ligger under bakken på hele strekningen. Alternativ 4 har et 310 m langt lokk over E18 ved forbindelsen til Fornebu og går i dagen frem til Star Tour-bygget. Alternativ 4 vil ha en ca 540 meter lengre strekning med E18 i dagen enn alternativ 3. For begge alternativer vil veg til Fornebu direkte berøre/utradere de tre østligste blokkene langs Michelets vei. De gjenværende blokkene i øst vil få et nytt veganlegg nærmere innpå seg og nærmiljøet her vil bli noe endret. Ingen av alternativene vil forøvrig endre bruksmulighetene i området.

83 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 87 Tilgjengeligheten for myke trafikanter vil bli bedre. Fotgjengerundergang ved Riiser Larsens vei i øst erstattes med ny gang-/sykkelvegforbindelse til Fornebu over miljølokk i begge alternativ. I vest etableres det nye gangbruer i begge alternativer. Ny gangbru ved NC-bygget i alternativ 4 gir noe kortere veg til Stabekk stasjon fra boligområdene i Michelets vei enn referansesituasjonen. Tilgjengeligheten for myke trafikanter blir forbedret med hovedsykkelveg parallelt med E18 og ny tverrforbindelse for gående og syklende ved Tjernsmyr. Dette vil redusere barrierer mellom viktige målpunkter som Lysaker og Stabekk Dagstrekningen med E18 i dagen i alternativ 4 har høyere ÅDT enn samlevegen i alternativ 3. Alternativ 4 gir mer støy enn referansealternativet og vesentlig mer støy og luftforurensing enn alternativ 3. Figur 99: Boligområder langs Michelets vei Alternativ 3 vil gi et mer attraktivt boligområde og hovedsykkelveg på denne parsellen enn referansealternativet og alternativ 4. Tiltakets omfang for nærmiljø og friluftsliv: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Konsekvenser: Alternativ 3: Litt positiv konsekvens (+). Figur 100: Fotgjengerundergang mellom Michelets vei og Riiser Larsens vei. Alternativ 4: Litt negativ konsekvens (-).

84 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Delområde 7, Professor Kohts vei På nordsiden av E18 langs Riiser Larsens vei og Eilif Dues vei er det rekkehusområde mot E18 og lavblokker mot Prof. Kohts vei. Rekkehusene ligger lavere enn E18 bak støyskjermer. Frodige hager og fellesarealer gir området et grønt preg. Området er svært utsatt for støy og luftforurensning. Våren 2013 planlegger Bærum kommune oppstart av reguleringsplanarbeid som legger til rette for videreføring av sykkelfelt langs Prof. Kohts vei innenfor delområdet. Det er forbindelser på tvers av vegkorridoren helt øst og vest i området. Verdivurdering: Vanlig boligområde uten spesiell tilrettelegging med fellesfunksjoner. Området er utsatt for støy og forurensing. Området vurderes samlet å ha middels verdi. Figur 101: Rekkehus i Riiser Larsens vei avgrenses mot E18 av støyskjermer. Blokker langs Michelets vei, sør for E18, kan sees bak trærne Liten Middels Stor Omfangsvurdering: I alternativ 3 går E18 ned i tunnel ved Cisco-bygget (tidligere Tandbergbygget). Alternativ 4 har et 310 m langt lokk over E18 ved forbindelsen til Fornebu og går i dagen frem til Star Tour-bygget. Alternativ 4 vil ha en ca. 540 meter lengre strekning med E18 i dagen enn alternativ 3 og et bredere vegprofil. Nytt kryss ved Kveldsroveien (Star Tour bygget) i alternativ 4 medfører riving av flere bygg. Figur 102: Rekkehus i Eilif Dues vei med blokk langs Michelets vei i bakgrunn Begge alternativene medfører riving av rekkehusene i Eilif Dues vei. Det gjenværende boligmiljøet nord for Prof. Kohts vei vil bli endret ved frafall av flere nabohus og et veganlegg som kommer nærmere gjenværende bebyggelse.

85 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 89 I alternativ 4 vil rekkehus i Riiser Larsens vei bli erstattet med en oppfylling på nordsiden av miljølokket og danne et nytt sammenhengende terreng over vegkorridoren. Det nye arealet på sørsiden av Riiser Larsens vei kan benyttes til grøntområder eller nytt utbyggingsområde. Bruk av området avklares i neste planfase. Tiltaket vil redusere E18 som barriere. Dagens gangkulvert ved Riiser Larsens vei erstattes med en gang-/sykkelveg over vegkorridoren på miljølokket ved Vestre lenke. I vest etableres det ny gangbru ved Kveldsrosvingen i alternativ 4 og ved Star Tour-bygget i alternativ 3. Begge alternativene gir redusert støy for gjenværende boligområder i forhold til referansealternativet og kan dermed øke områdets attraktivitet som nærmiljø. Alternativ 3 vil beslaglegge minst arealer og gi størst støyreduksjon for de gjenværende boligområdene Delområde 8, Strand Etablert boligområde som hovedsakelig består av eldre villabebyggelse med frodige hager. Boligene ligger på høydedrag på begge sider av vegkorridoren. Langs Markalléen ligger bebyggelsen mellom jernbanen og E18. Det er ingen offentlige/felles uteoppholdsarealer på strekningen, men det ligger en familiebarnehage i Michelets vei. Ved Strand restaurant, sør for området, ligger grøntområde og småbåthavn som er et viktig rekreasjonsområde for nærmiljøet. Fagerstrandveien og delvis Markalléen er tilrettelagt for sykkel. Tilgjengelighet på tvers av vegkorridoren er på fortau langs Markalléen - Michelets vei som krysser under E18. Tiltakets omfang for nærmiljø og friluftsliv: Verdivurdering: Konsekvenser: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Vanlig boligområde uten spesiell tilrettelegging med fellesfunksjoner. Området er utsatt for støy og forurensing. Nærhet til sjøen og grøntområde ved Strand Restaurant er positivt. Området vurderes samlet å ha middels verdi. Liten Middels Stor Alternativ 3: Litt til middels positiv konsekvens (+/++). Alternativ 4: Litt positiv konsekvens (+).

86 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 90 og bussholdeplasser. Gangavstanden blir økt i forhold til referansealternativet, og tiltaket vil utgjøre en større barriere i området. Begge alternativene medfører i hovedsak en støyreduksjon i forhold til referansesituasjonen på hele strekningen, som kan øke områdets attraktivitet som nærmiljø. Tiltakets omfang for nærmiljø og friluftsliv: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Figur 103: Gangbru over E18 ved Kveldsrosvingen (bildet) erstattes av ny tverrforbindelse 3/4 Konsekvenser: Omfangsvurdering: Alternativ 3: Litt positiv konsekvens (+). I begge alternativene går E18 i tunnel og samlevegen følger eksisterende vegkorridor. Utformingen av ny E18 med tilhørende kryss er lik for alternativ 3 og 4 ved tilknytning til ny Bærumsdiagonal og samlevegen videre vestover. Alternativ 4: Litt positiv konsekvens (+). Begge alternativene vil medføre riving av boliger på begge sider av samlevegen og Bærumsdiagonalen, og veganlegget vil komme noe nærmere gjenværende bebyggelse rundt krysset. Alternativ 4 medfører også riving av bensinstasjonen på grunn av etablering av nytt kryss i dette området. Tilgjengeligheten på tvers av vegkorridoren får en noe annen utforming og plassering. Fotgjengerundergangen erstattes med gangbru over samlevegen og Bærumsdiagonalen med tilknytning til ny hovedsykkelveg

87 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Delområde 9, Høvik Høvik er nærsenterområde med forretninger, serviceinstitusjoner og kontorer. Høvik togstasjon ligger i området og det er holdeplass for flere regionale bussforbindelser på stedet. Høvik kirke og menighetshus ligger på en høyde nært E18. Høvik bibliotek er samlokalisert med menighetshuset. Bebyggelsen i tilgrensende områder sør og øst for senterområdet er hovedsakelig boliger. Nær boligområdene ligger Plathejordet park og friområdene Glassverkveien nærmiljøanlegg, Victor Plathes vei og Helvikmyra friområde. Innenfor området ligger det en barnehage i Fagerstrandveien. Både nord og sør for E18 ligger det skoler og idrettsanlegg innenfor influensområdet. Eksempler på dette er Høvik skole og idrettsplass nord for E18 og Høvikbanen idrettsanlegg, Høvik verk skole og Glassverket skole sør for E18. Figur 104: Høvik nærsenter og Høvik kirke sett fra Høviksvingen Gang-sykkelveg mellom Oslo og Bærum går gjennom området på sykkelfelt langs Sandviksveien-Høviksvingen. Statens vegvesen er i gang med å bygge ny sykkelveg på parsellen sør for Høvik kirke mellom Fjordveien og Sarbuvollveien som skal være ferdig desember Tilgjengelighet på tvers av E18 og jernbanen er på fortau langs Høviksvingen som krysser over motorvegen og via undergang i forlengelsen av Kirkeveien på Ramstadsletta. Det foreligger planer for ny Høvik stasjon med vendeanlegg. Utbyggingen skal være ferdig innen våren Gjeldende regulering innebærer at eksisterende bru over jernbanen og E18 beholdes. Dette inngår i referansealternativet. Figur 105: Tilgjengelighet over E18 og jernbanen via Høviksvingen

88 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 92 Verdivurdering: Senterområde, kollektivknutepunkt og kirke med stor bruks- og oppholdsintensitet som benyttes av befolkningen i nærmiljøet. Sentrale ferdselslinjer for gående og syklende som er mye brukt. Høvik kirke er et identitetsskapende element som mange knytter stedsidentitet til. Grøntområder/uteområder i tiltaks- og influensområdet benyttes ofte/av mange og har betydning for barn og unges fysiske utfoldelse. Dette trekker verdien opp fra middels. E18 og jernbanen er en barriere for tilgjengeligheten til/fra boligområdene og nærsenterområde fra nord. Transportkorridoren utgjør også en kilde til støy, forurensning og trafikksikkerhetsproblemer. Området vurderes samlet å ha middels til stor verdi. Samlevegen med redusert trafikk og hastighet og en utforming bedre tilpasset stedet, styrker Høvik kirkes identitetsskapende betydning. Tiltaket kan totalt sett bidra til å øke områdets attraktivitet og bruksmuligheter. Tiltakets omfang for nærmiljø og friluftsliv: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I /4 Liten Middels Stor Konsekvenser: Alternativ 3/4: Middels positiv konsekvens (++). Omfangsvurdering: Alternativ 3 og 4 er identiske på strekningen. E18 vil ligge under bakken til den kommer ut i dagen vest for Høvik kirke, mens samleveg med bussfelt vil følge dagens vegkorridor. Tilgjengeligheten på tvers blir bedre med kryssing i plan via lyskryss mellom Høvik senter og jernbaneområdet og lyskryss ved Markalléen som sikrer kryssing av samlevegen øst i området, i tillegg til Høviksvingen på bru som i dag. Mindre trafikk forbi Høvik vil redusere barrierer og vil kunne bidra til økt gang-/sykkeltrafikk i området. Tiltaket vil gi noe økt støy for deler av boligområdet langs Glassverkveien. Forøvrig gir tiltaket vesentlig redusert trafikk som vil gi mindre støy og luftforurensning enn referansealternativet og bidrar til økt trygghetsfølelse og til et mer attraktivt sted for nærmiljøet.

89 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Delområde 10, Ramstadsletta Funksjonsblandet område preget av næringsvirksomhet bestående av blant annet bensinstasjon, hotell og en del småbedrifter samt boliger. Uteområdene har liten verdi som uteoppholdsarealer. Det er en del ferdsel langs lokalvegen for gang-/sykkeltrafikk gjennom området. Tilgjengelighet på tvers av E18 ivaretas via en undergang i forlengelsen av Kirkeveien. Liten Middels Stor Omfangsvurdering: Alternativene er identiske på strekningen. Veganlegget flyttes nordover inn på dagens flate næringsareal og medfører store arealbeslag og innløsning av enkelte boliger/annen bebyggelse innenfor delområdet. Tilgjengelighet på tvers av E18 blir i samme området som i dag, men med en noe annen utforming. Dagens undergang, i forlengelsen av Kirkeveien, erstattes med fortau langs ny lokalveg på bru over E18. Tiltaket vil samlet sett ikke endre områdets attraktivitet eller bruksmuligheter som nærmiljøområde i forhold til referansesituasjonen. Resterende boliger i nord vil få et stort veganlegg nærmere inn på seg enn referansealternativet. Dette vil kunne redusere attraktiviteten for disse boligene. Alternativene innebærer en støyreduksjon for boliger nord for Ramstadsletta i forhold til referansesituasjonen. Tiltakets omfang for nærmiljø og friluftsliv: Figur 106: Undergang i forlengelse av Kirkeveien gir området tilgjengelighet for myke trafikanter på tvers av E18 Verdivurdering: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I /4 Næringsområder med få nærmiljøfunksjoner og liten verdi som nærmiljø trekker verdien ned fra middels. Området er utsatt for støy og forurensing. Området vurderes samlet å ha liten verdi. Konsekvenser: Alternativ 3/4: Litt negativ konsekvens (-)

90 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Delområde 11, Nedre Ramstad Området består hovedsakelig av eldre småhusbebyggelse med frodige hager som gir området et grønt preg. Mot Ramstadsletta ligger det rekkehus og lavblokker. Boligene har uteplasser samt fellesområder for opphold og lek mellom husene. Tilgjengelighet på tvers av E18 er via undergang langs Solvikveien. Det er ferdselslinjer gjennom området for gang-/sykkeltrafikk fra boligområder i nord til blant annet Høvikodden og sjøen. Verdivurdering: med et bredt og åpent tverrprofil, men vil bli lengre enn referansealternativet (ca. 90 meter total lengde). Tiltaket vil samlet sett ikke endre bruksmulighetene for resterende nærmiljø, men frafall av en rekke boliger samt at gjenværende boligområde i nord vil få et stort veganlegg nærmere inn på seg enn dagens veg, kan gjøre området mindre attraktivt som nærmiljø. Vest for Henry Lehres vei og nord for området vil det bli redusert støy i boligområdene. Tiltakets omfang for nærmiljø og friluftsliv: Vanlig boligområde uten spesiell tilrettelegging med fellesfunksjoner. Viktig turvegforbindelse gjennom området. Boligene har miljøulemper i form av støy og forurensning. Området vurderes samlet å ha middels verdi. Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I /4 Liten Middels Stor Konsekvenser: Alternativ 3/4: Middels negativ konsekvens (--) Omfangsvurdering: Begge alternativene er identiske på strekningen. E18 går i dagen på mesteparten av strekningen før den går inn i tunnel vest i delområdet. Ny vegtrasé beslaglegger rekkehus og lavblokker på Ramstadsletta. Videre vestover skjærer veganlegget seg inn i terrenget på nordsiden av Henry Lehres vei og boligbebyggelsen i dette området blir borte. E18 som barriere vil bli forsterket på grunn av en større bredde på veganlegget. Tilgjengeligheten på tvers for fotgjengere vil ligge under E18 ved Solvikveien som i dag. Undergangen blir en ren fotgjengerundergang

91 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Delområde 12, Solvik Verdivurdering: Vanlig boligområde med eldre villabebyggelse og frodige hager bak støyskjermer på sørsiden av motorvegen. Boligene har uteplasser samt fellesområder for opphold og lek mellom husene i tillegg til kort avstand til Solvikbukta og Høvikodden. Det er to barnehager i området som ligger ved Sandviksveien og Solvikveien. Glassverkveien nærmiljøanlegg ligger i influensområdet. Sandviksveien er en viktig ferdselslinje for sykkeltrafikk mellom Høvik og Sandvika. Sandviksveien er tilrettelagt med eget sykkelfelt. Tilgjengelighet på tvers av E18 er via undergang langs Solvikveien. Vanlige boligområder uten stor tetthet eller spesiell tilrettelegging med fellesfunksjoner. Området har kvaliteter i form av nærhet til sjøen, gode solforhold og grønne omgivelser. En del av boligene er støyutsatte. Området vurderes samlet å ha middels verdi. Liten Middels Stor Omfangsvurdering: Over Ramstadsletta frem til tunnelpåslaget ved Henry Lehres vei vil E18 ligge i dagen nord for eksisterende E18 trasé. Dette innebærer at bebyggelsen sør for vegkorridoren vil få større avstand til veganlegget. På deler av strekningen etableres det en støyvoll mellom E18 og boligbebyggelsen langs Sandviksveien og Borgveien. Forøvrig vil det etableres støyskjerm. I vest vil E18 ligge i tunnel og samlevegen følge dagens E18 korridor. Veganlegget vil ikke føre til innløsing av eksisterende boliger eller endre bruksmulighetene for området. Tilgjengeligheten på tvers for fotgjengere vil ligge under vegen langs Solviksveien som i dag, men undergangen vil bli lengre og E18 som barriere vil bli forsterket. Undergangen blir imidlertid en ren fotgjengerundergang og med et bredt og åpent tverrprofil. Ny hovedsykkelveg vil ligge parallelt med E18 og berøre noen få eiendommer vest i delområdet. Området vil få redusert støy og luftforurensning som kan bidra til å øke områdets attraktivitet. Figur 107: Eneboligområde sør for E18, her ved Borgveien

92 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 96 Tiltakets omfang for nærmiljø og friluftsliv: Delområde 13, Blommenholm Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Konsekvenser: 3/4 Alternativ 3/4: Litt positiv konsekvens (+) Boligområde bestående av eldre villabebyggelse med frodige hager nord for E18. I østre del av området er det støyskjermer både mot E18 og Stasjonsveien. Videre vestover mot Sandvika ligger det frittliggende villabebyggelse langs Sandviksåsen. Bebyggelsen ligger høyt over vegen og er utsatt for støy og annen forurensing. Blommenholm skole og togstasjon ligger i influensområdet. Det ligger en barnehage langs Gamle Drammensvei. Bebyggelsen langs Gamle Drammensvei er eldre, godt bevart, delvis verneverdig, bygningsmiljø med villabebyggelse fra tallet. Hele vegstrekningen langs Gamle Drammensvei er definert som turvei langs historisk vei i Bærum kommunes turkart. Den sørvestlige delen av vegen er del av gang-/sykkelvegforbindelsen til Sandvika. I tillegg finnes gang- /sykkelveg langs Sandviksveien. Tilgjengelighet på tvers av E18 er langs Sandviksveien under E18 ved Blommenholmkrysset og på bru over E18 ved Sjøholmen. Verdivurdering: Blommenholm er et vanlig boligområde, med hovedsakelig eneboliger. Området har god tilgjengelighet til rekreasjonsarealer og nærhet til servicetilbud. Boligene langs Sandviksåsen har sjøutsikt og Gamle Drammensvei er en historisk, sentral og attraktiv ferdselslinje for gående og syklende som mange knytter stedsidentitet til. Området er imidlertid svært støyutsatt fra E18 og bidrar til at området samlet vurderes å ha middels verdi. Liten Middels Stor

93 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 97 Omfangsvurdering: Alternativene er like på strekningen og E18 går under bakken mens bussfelt og samleveg ligger på dagens E18-trasé. Redusert trafikk gir betydelig redusert støy og luftforurensning på hele strekningen, spesielt for boligene i Sandviksåsen, og øker boligområdets attraktivitet. Tilgjengeligheten på tvers blir som i dag, på bru over dagens E18 ved Sjøholmen og langs Sandviksveien under E18 ved Blommenholmkrysset. Dagens bru som forbinder Gamle Drammensvei med Sandviksveien erstattes med en bru over til ny strandsone langs Lakseberget. Figur 108: Boligene i Sandviksåsen er støyutsatt, bygg nærmest E18 er lite egnet som boliger Tiltaket vil ikke endre bruksmulighetene for området, men redusert støy kan gjøre området mer attraktivt som boligmiljø. Tilgjengeligheten til sjøområdene vil bli bedre med ny gangbru fra Gamle Drammensvei til Lakseberget i tillegg til eksisterende krysningspunkt. Tiltakets omfang for nærmiljø og friluftsliv: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I /4 Konsekvenser: Alternativ 3/4: Middels positiv konsekvens (++). Figur 109: Gangbru fra Gamle Drammenvei ned på Sandviksveien

94 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Delområde 14, Solvikbukta/Sjøholmen I Solvikbukta er det småbåthavn på begge sider av bukta. På vestsiden av halvøya ligger Sjøholmen Maritime senter, eiet av Bærum kommune. Her drives det maritim opplæring for grunnskolene i kommunen. Dette innebærer undervisning om stranden og livet i fjæra, sjøvett med seiling, roing og padling. Musikk- og kulturskolen tilbyr musikkundervisning for barn og ungdom i Bærum. Skolens administrasjon og deler av undervisningen holder til på Sjøholmen. Bygningsmassen er bevaringsverdig og gir området identitet. Strandsonen i sørvest er også mye brukt som badeplass. Det er tilgjengelighet til området på bru over E18, via smal sti langs E18/Lakseberget og på sti/veg fra Solvikbukta. Langs Sandviksveien er det kontakt til Høvikodden og Veritasparken, som er en del av områdets influensområde. Veg- og stinett for gående og syklende på strekningen er sentrale ferdselslinjer som er svært mye brukt. Deler av gang- /sykkelvegnettet er hovedferdselslinjer til sentrale målpunkter som Sandvika og turområder langs sjøen. Figur 111: Dagens gang-/sykkelveg ut på Sjøholmen fra øst Verdivurdering: Solvikbukta/Sjøholmen er et verdifullt nærfriluftsområde. Området har god tilgjengelighet, brukes mye og er et viktig område for barn og unges fysiske utfoldelse og i undervisningssammenheng. På Høvikodden og Veritasparken, som ligger innenfor influensområdet, er det store grøntområder, idrettsanlegg, turveg, badestrand og Henie Onstad kunstsenter. Delområdet vurderes å ha middels til stor verdi. Liten Middels Stor Figur 110: Badeplass på Sjøholmen

95 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 99 Omfangsvurdering: Delområde 15, Lakseberget/Sandviksbukta I begge alternativer går E18 under bakken mens bussfelt og samleveg ligger på dagens E18-trasé. Ingen bebyggelse blir direkte berørt av veganlegget, men ny atkomstveg sør for Sjøholmen innebærer et arealbeslag. Området strekker seg fra Sjøholmen til Sandvika på sørsiden av E18. Her ligger vegen åpen mot fjorden i en strekning på ca. 700 meter. I området er det småbåthavn. Gangforbindelsen langs sjøen er på deler av strekningen smal og har dårlig standard. Forslag til ny hovedsykkelveg vil ligge mellom dagens E18 og Sjøholmen. Tiltaket vil bedre bruksmulighetene i området og redusere barrierer mellom viktige målpunkter som Sandvika og turområder langs sjøen. Tilgjengeligheten på tvers blir som i dag, på bru over dagens E18 ved Sjøholmen og under samlevegen via Sandviksveien. Redusert trafikk gir betydelig redusert støy og luftforurensning på hele strekningen, og kan øke områdets attraktivitet som friluftsområde. Tiltakets omfang for nærmiljø og friluftsliv: Verdivurdering: I området er det en smal gangpromenade langs sjøen som er en del av en sammenhengende kyststi mellom Plathebukta og Bjørnsvika. Området er svært utsatt for støy og luftforurensning. Området vurderes å ha middels verdi. Liten Middels Stor Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I /4 Konsekvenser: Alternativ 3/4: Litt til middels positiv konsekvens (+/++). Figur 112: Tilgjengeligheten for gang-/sykkeltrafikk langs sjøen mellom Sandvika og Sjøholmen er av varierende kvalitet.

96 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 100 Omfangsvurdering: Delområde 16, Sandvika I begge alternativer går E18 under bakken mens bussfelt og samleveg ligger på dagens E18-trasé. Det er foreslått å fylle masser ut i sjøen og etablere en ny strandsone på utsiden av E18. Dagens gangpromenade erstattes med ny gangveg med bruforbindelse til Sandviksveien og Gamle Drammensvei. I tillegg etableres en hovedsykkelveg langs samlevegen. Det legges til rette for oppholdsarealer langs sjøen. Eksisterende småbåthavn reetableres og oppgraderes. Tiltaket vil bedre bruksmulighetene i området og redusere barrierer mellom viktige målpunkter som Sandvika og turområder langs sjøen og på Kalvøya. Redusert trafikk gir betydelig redusert støy og luftforurensning på hele strekningen og vil øke områdets attraktivitet som friluftsområde. Etablering av en lav grønn voll mellom veganlegget og ny strandsone vil kunne virke ytterligere støydempende. Sandvika er kommunesenteret for Bærum kommune og et aktivt sentrumsområde med arbeidsplasser, offentlige og private servicefunksjoner, forretnings-, kultur- og fritidstilbud, videregående skole samt boliger. Sandvika er knutepunkt for kollektivtransport i regionen. Langs Sandvikselva er det offentlige parkarealer og mye brukte felles møtesteder. Sandvika er et knutepunkt for gang- og sykkelvegforbindelser i kommunen. Delområdet omfattes av kommunedelplan for Sandvika. Planen legger til rette for en åpning av Jørgen Kanitz gate og flytting av dagens parkering i Helgerudgården. Dette vil videreutvikle byens offentlige rom og skape bedre betingelser for byliv på gateplan i sentrum. Tiltakets omfang for nærmiljø og friluftsliv: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I /4 Konsekvenser: Alternativ 3/4: Stor positiv konsekvens (+++). Figur 113: Rådhuset er et identitetsskapende element

97 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 101 Tiltaket innebærer utfylling i Sandviksbukta og etablering av en ny strandsone på sørsiden av dagens veg. Utfyllingen bidrar til at det oppnås et sammenhengende terreng mellom sentrum, vegen, gangvegforbindelser og sjøen. Samlet bedrer dette bruksmuligheten i området. Redusert trafikk gir betydelig redusert støy og luftforurensning forbi Sandvika, og øker Sandvikas attraktivitet. Veganlegget ligger noe lengre sør enn dagens E18. Dette frigir større arealer mellom veganlegget og Rådhuset/Kommunegården, som eventuelt kan benyttes til et sosialt møtested. Rådhuset fristilles fra vegen og styrkes ytterligere som identitetsskapende element. Figur 114: E18 krysser Sandviksbukta tett innpå Rådhuset Verdivurdering: Tiltaket følger opp intensjonene i kommunedelplan for Sandvika ved å etablere en god kobling mellom samlevegen og Jørgen Kanitz gate, både for kjørende og gående/syklende. Sandvika har tett konsentrasjon av bebygde områder med stor bruksintensitet. Det er et knutepunkt for gang- og sykkelvegforbindelser i kommunen, og uteområdene brukes svært ofte med betydning for et større omland. Området vurderes samlet å ha stor verdi. Liten Middels Stor Tiltakets omfang for nærmiljø og friluftsliv: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I /4 Omfangsvurdering: Dagens to parallelle veganlegg langs Sandvikas sjøfront reduseres til én samleveg med bussfelt og sykkelveg som vil ligge på terreng. Mulighetene til å krysse samlevegen i plan via lyskryss vil i noen grad redusere veganleggets barrierevirkning i forhold til dagens situasjon. Kontakten mellom Sandvika sentrum og turområder langs sjøen, Kadettangen og Kalvøya bedres. Konsekvenser: Alternativ 3/4: Meget stor positiv konsekvens (++++)

98 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Delområde 17, Kadettangen/Sandvikselva Kadettangen er et sentralt beliggende friområde i Sandvika med badeområde, turveg og strand. Her ligger også Sandvika stadion som drives av Bærum Sportsklubb og er en helårs kunstgressbane med tilskuerkapasitet på 500. I tillegg er der også en treningsbane i kunstgress samt garderobeanlegg, idrettshall og Bærum Sportsklubbs klubbhus. Mot Sandvikselva er det anlagt ny gjestehavn med bryggeanlegg og gangpromenade med universell utforming ned til vannet. Gangpromenaden er hovedatkomsten ut til Kalvøya friområde med turveger, badeområder og anlegg for idrett. Bryggen på Kadettangen benyttes av Rigmor og Rigfar, ferger som går i rute til øyene i Oslofjorden om sommeren. Delområdet omfattes av kommunedelplan for Sandvika. Her forutsettes det en ny reguleringsplan der en viktig premiss skal være bedre tilrettelegging for rekreasjon for allmennheten og utfylling i sjøen som vil tilrettelegge for større strandområde ytterst på Kadettangen. Utfyllingen på Kadettangen starter opp i 2014 og er en del av referansealternativet. På Sandvikselvas vestre bredd fra Kjørboparken og opp til Kinoveien er det et sammenhengende parkområde med turveg som følger elvebredden. Mange benytter nedre del av Sandvikselva til padling. Sandvikselva er Oslofjordens viktigste sjøørretproduserende elv. Elva er også lakseførende. Verdivurdering: Kadettangen har stor verdi som nærområde. Områdene har god tilgjengelighet, brukes mye og er viktige områder for barn og unges fysiske utfoldelse og i undervisningen. Kalvøya og fjorden generelt er viktige dagsturområder med regional verdi. Veg- og stinett for gående og syklende på strekningen er sentrale ferdselslinjer som er svært mye brukt. Deler av gang- /sykkelvegnettet er hovedferdselslinjer til sentrale målpunkter som Sandvika og turområder langs sjøen og på Kalvøya. Området vurderes samlet å ha stor verdi. Liten Middels Stor Omfangsvurdering: I begge alternativer går E18 under bakken og bidrar til redusert trafikk som gir redusert støy og luftforurensning i hele området. Dette øker områdets attraktivitet som friluftsområde. Samleveg med bussfelt og hovedsykkelveg, krysser Sandvikselva noe lengre ut på Kadettangen enn dagens lokalveg. Dette vil påvirke områdets bruksmuligheter noe da det beslaglegger et areal som i dag er kafé. Figur 115: Kadettangen har gjestehavn med bryggeanlegg og gangpromenade langs Sandvikselva. Etablering av tosidig fortau langs samlevegen i tillegg til hovedsykkelvegen og kryssing av vegen i plan via lyskryss gir god tilgjengelighet i området for

99 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 103 myke trafikanter. Tilgjengelighet under samlevegen langs begge sider av Sandvikselva vil bli opprettholdt. Tiltakets omfang for nærmiljø og friluftsliv: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Konsekvenser: 3/ Delområde 18, Kjørbo På sørsiden av E18 karakteriseres området av kontorbebyggelse, parkanlegg med flere gangveger, Bjørnsvika med en liten småbåthavn og Kjørbo gård som i dag eies av Entra Eiendom og drives som konferanseog selskapslokale. På nordsiden av motorvegen ligger næringsbebyggelse og konsentrert bymessig boligbebyggelse. Det er god tilgjengelighet til området via turveg/gang-sykkelveg langs Sandvikselva som sikrer tilgjengelighet på tvers av E18. Turvegen er også del av en sammenhengende kyststi mellom Plathebukta og Bjørnsvika. Standarden er noe varierende og ikke universelt tilgjengelig. I Kjørboparken er det også flere turveger med blant annet adkomst ned til vannet og en liten strand. Alternativ 3/4:Litt positiv konsekvens (+) E18-korridoren ligger som en markert barriere gjennom området. Verdivurdering: Konsentrert bebyggelse i umiddelbar nærhet til Sandvika sentrum med høy bruks- og oppholdsintensitet på nordsiden av E18, men med begrensede arealer for utendørsopphold. Parkanlegg og kontorbebyggelse på sørsiden av motorvegen med tilrettelagt turvegnett som er mye brukt. Dette trekker verdien opp fra middels. Bjørnsvika er en del av Bærums sjøområder og strandsone og en del av kyststien, og er viktig for innbyggernes nærmiljø- og friluftsområder. Området vurderes samlet å ha middels til stor verdi. Liten Middels Stor

100 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 104 Veganlegget vil komme nærmere kontorbebyggelsen på Kjørbo og dermed frigi et større areal for videre utvikling mellom samlevegen og Kommunegården/Sandvika Storsenter. Fremtidig bruk av området er ikke avklart. I tillegg vil forbindelsen mellom Sandviksveien og Arnold Haukelands plass/sandvika vest bedres. Det tilrettelegges for en fotgjengerundergang under samlevegen og vegens barrierevirkning vil bli redusert mellom Kjørboparken og vestre del av Sandvika sentrum. Ny ekspressbussholdeplass vil bli etablert i området. Figur 116: Kjørbo gård, parkanlegg og kontorbebyggelse Hovedsykkelveg vil ligge på lav bru over Bjørnsvika parallelt med samleveg og bussveg som her vil ligge på dagens vegtrasé. Dagens kyststi vil ikke bli berørt av tiltaket. Tiltaket vil i liten grad endre vegens barriere i området ved Bjørnsvika, men ny sykkelveg vil øke tilgjengeligheten på tvers av Bjørnsvika. Arealbeslag i Kjørboparken gjelder hovedsakelig områder som i dag benyttes som parkeringsplasser og atkomstveg, og bruksmulighet i parken blir lite endret. E18 i tunnel gir redusert trafikk som gir redusert støy og luftforurensning på hele strekningen. Dette kan øke områdets attraktivitet for myke trafikanter. Sammen med økt tilgjengelighet i området gir dette en positiv konsekvens. Tiltakets omfang for nærmiljø og friluftsliv: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Figur 117: Bjørnsvika. E18 passerer over området på bru. 3/4 Omfangsvurdering: Konsekvenser: I begge alternativer går E18 under bakken mens samleveg med bussfelt og hovedsykkelveg, krysser Sandvikselva noe lengre ut mot sjøen. Alternativ 3/4: Litt til middels positiv konsekvens (+/++)

101 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Delområde 19, Gyssestad nord På Gyssestadkollen, nordvest for E18, er det eldre og ny småhusbebyggelse som ligger tilbaketrukket fra fjellskråningen som følger veien. Boligene har uteplasser samt fellesområder for opphold og lek mellom husene og utsikt over sjøen. Langs Bjerkoddveien ligger Helgerud og Seterstuveien friområde. Gyssestad gård ligger nært E18 på en hylle i skråningen opp til Gyssestadkollen. Det finnes rester av en gammel sti fra Gyssestad gård opp til Gyssestadkollen nordøst for gården. Gyssestad gård er eiet av Bærum kommune og benyttes siden 2008 som kontorer til rådmannen. Det er ingen tilrettelagte turveger eller egne sykkelveger i området. Krysningsmuligheter på tvers av E18 er over vegkorridoren ved Gyssestad gård. Tilgjengeligheten på tvers blir som i dag, på bru over samlevegen ved Gyssestad gård. Tiltakets omfang for nærmiljø og friluftsliv: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Konsekvenser: Alternativ 3/4: Ubetydelig til litt positiv konsekvens (0/+). 3/4 Verdivurdering: Vanlig boligområde uten stor tetthet. Utsikt og nærhet til sjøen har positiv verdi for området, mens nærhet til E18 gir støy og luftforurensning. Samlet gir dette boligområde av middels verdi. Liten Middels Stor Omfangsvurdering: I begge alternativer går E18 under bakken mens E16 med bussfelt ligger på dagens E18-trasé. Ingen boliger blir direkte berørt av veganlegget. Redusert trafikk gir redusert støy og luftforurensning på hele strekningen, og kan øke områdets attraktivitet som nærmiljø. Figur 118: Utsikt fra boligområdene på Gyssestadkollen

102 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Delområde 20, Gyssestad sør På sørsiden av E18 og Sandviksveien er det eldre småhusbebyggelse langs Bjørnsvikveien. Boligene ligger med nær tilknytning til sjøen. Det er private brygger i strandsonen. Det er sammenhengende støyskjerm langs motorvegen. Langs Sandviksveien ligger en kirke for De Siste Dagers Hellige. Det er ingen skoler eller barnehager i området. Det er ingen tilrettelagte turveger eller egne sykkelveger i området. Sykkelveg mellom Slependen og Kjørbo er på fortau langs Sandviksveien. Krysningsmuligheter på tvers av E18 er ved Slependen, ved Gyssestad gård og ved Bjørnsvika. Liten Middels Stor Omfangsvurdering: I begge alternativer går E18 under bakken mens samleveg med bussfelt ligger på dagens E18-trasé og Sandviksveien. Det etableres ny rundkjøring i Sandviksveien nedenfor Gyssestad gård. Ingen boliger blir direkte berørt av veganlegget. Redusert trafikk gir redusert støy og luftforurensning på hele strekningen. Dette kan øke områdets attraktivitet som nærmiljø men endrer ikke områdets bruksmulighet. Tilgjengeligheten på tvers blir som i dag. Sandviksveien opprettholdes som hovedsykkelrute og oppgraderes med ny sykkelvegstandard. Mindre trafikk på lokalvegnettet vil redusere barrierer og kan bidra til økt gang- og sykkeltrafikk i området. Tiltakets omfang for nærmiljø og friluftsliv: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I /4 Figur 119: Boligområder på begge sider av E18 ved Gyssestad sees bak i bildet. Konsekvenser: Verdivurdering: Alternativ 3/4: Litt positiv konsekvens (+). Vanlige boligområder uten stor tetthet. Utsikt og nærhet til sjøen har positiv verdi for områdene. Nærheten til E18 gir støy, støv og forurensing og er negativt for områdene. Samlet gir dette boligområder av middels verdi.

103 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Delområde 21, Slependrenna-Nesøya Område langs fjorden som strekker seg vestover fra boligområdet på Gyssestad sør til Nesøyabrua. E18 går på bru langs deler av området. På sørsiden av E18 ligger det småbåthavn og parkering. Det er tilgjengelighet til området under E18 langs adkomstvegen til Gyssestad småbåthavn og ved Ica Supermarked. Sjøområdet er populært, og brukes mye til roing, padling, seiling og av andre småbåter. Boligområdet på nordvestsiden av Nesøya er vanlig boligområde uten spesiell felles tilrettelegging for nærmiljøet. Verdivurdering: Figur 120: E18 går på bru parallelt med Slependrenna. Veg under E18 sikrer tilgjengelighet på tvers av motorvegen. Småbåthavn, sjøområde, og boligområde uten nærmiljøfunksjoner som skoler eller tilrettelagte fritidstilbud. Slependrenna er en viktig ferdselsåre til vanns og et vannareal til allment friluftsliv som er mye brukt. Fotgjengerforbindelse langs sjøen og under E18 uten spesiell tilrettelegging. Nærhet til E18 gir miljøulemper som støy og forurensning. Samlet vurderes området å ha middels til stor verdi. Liten Middels Stor Omfangsvurdering: Turveg langs Slependrenna oppgraderes og videreføres østover og kobler seg på hovedsykkelveg ved Sandviksveien. Tiltaket bidrar til et mer sammenhengende gang-/sykkelvegnett. Dagens tverrforbindelse under E18 ved Gyssestad småbåthavn og Ica forsvinner ved etablering av nytt veganlegg. Tilgjengelighet til småbåthavna og sjøområdet ivaretas via ny veg over tunnelportalen til E18 samt langs ny gang-/sykkelveg fra Sandviksveien. Begge alternativer gir miljøbelastning i form av støy og luftforurensning tilsvarende referansealternativet. Ny E18 vil beslaglegge større areal enn dagens veg, blant annet deler av småbåthavnens landareal. Ny E18 vil ligge noe lavere enn eksisterende terreng. Utvidelse av vegarealet vil medføre noe utfylling i Slependrenna. Ny strandsone vil bli etablert.

104 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 108 Tiltakets omfang for nærmiljø og friluftsliv: Delområde 22, Slependen/Billingstad Konsekvenser: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I /4 Alternativ 3/4: Litt negativ konsekvens (-) Området omfatter Slependkrysset og nordvestsiden av E18 med butikker, kontorbebyggelse og store næringsområder. Det er få nærmiljøfunksjoner i området foruten matbutikk og kafe i nordøst ved krysset Slependveien- Sandviksveien. Det er fotgjengerkryssing under E18 på fortau langs Sandviksveien, under E18 ved småbåthavna og ved næringsbygg vest for småbåthavna. I Slependkrysset er det kryssing for fotgjenger på tvers av E18 på fortau over E18 langs Nesøyveien. Trafikken i krysset er stor og sikkerheten for fotgjenger og syklister er lite tilfredsstillende. Verdivurdering: Kontor/næringsbebyggelse som er støyutsatt. Området har ingen boliger eller nærmiljøfunksjoner som skoler eller fritidstilbud. Området har lav bruks- og oppholdsintensitet som nærmiljø. Nærhet til E18 gir miljøulemper som støy og forurensning. Samlet vurderes området å ha liten verdi. Liten Middels Stor Omfangsvurdering: Lokalvegsystem, bussveg og ramper ligger parallelt med E18 og er dominerende og arealkrevende. Ny E18 vil ligge noe lavere enn dagens terreng etter at vegen kommer ut av tunnelen ved Gyssestadkollen. Nytt veganlegg vil få nærføring til næringsbebyggelse langs Sandviksveien. Begge alternativer gir miljøbelastning i form av støy og luftforurensning tilsvarende referansealternativet da hele veganlegget ligger i dagen forbi området.

105 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 109 Veganlegget er en barriere mot sjøområdene og dagens tverrforbindelse ut til småbåthavna og Slependrenna slik de ligger i dag forsvinner. Tverrforbindelsen erstattes av ny atkomstveg til småbåthavna over den nye tunnelportalen med tilknytning til ny turveg langs Slependrenna. Tiltaket vil medføre arealbeslag og være en større barriere og redusere tilgjengeligheten fra delområdet ut til sjøen. Tiltakets omfang for nærmiljø og friluftsliv: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I / Delområde 23, Gjønnes Delområde Gjønnes deles opp av Bærumsveien og Kolsåsbanen. Sør for Bærumsveien ligger vanlige boligområder med småhusbebyggelse. Mellom boligene og Bærumsveien er det gang-sykkelveg og støyskjermer. Mellom Bærumsveien og Kolsåsbanen ligger Nadderud videregående skole, Haslum idrettsbarnehage og Haslum idrettspark. Haslum idrettspark består av grusbane/bandybane, fotballbane med kunstgress, klubbhus med garderober, Haslumhallen og Gjønneshallen. De to sistnevnte er flerbrukshaller for innendørsidretter. Området ligger nært til Bekkestua sentrum med gode ferdselslinjer for gående og syklende. Tverrforbindelsene oppleves som trygge og attraktive å ferdes på, med kryssing på bru over Bærumsveien og T-banen. Ny T-bane mellom Bekkestua og Gjønnes åpnet høsten Det er planlagt at forlengelsen til Kolsås skal være ferdigstilt i løpet av 2014 (www.ruter.no). Konsekvenser: Alternativ 3/4: Litt negativ konsekvens (-) Figur 121: Bærumsveien sett fra vest mot Bekkestuatunnelen. Boligområder bak støyskjermer til høyre, Gjønnes idrettshall til venstre. Viktig gangsykkelvegforbindelse til Bekkestua langs Bærumsveien.

106 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 110 Nord for Kolsåsbanen ligger Gjønnes gård med innmark. Reguleringsplan for boligbebyggelse på dyrkamarka mot nye Gjønnes stasjon ble vedtatt Reguleringsplanen legger til rette for turvegforbindelser gjennom planområdet, som knyttes opp mot tilliggende turvegnett, skoler og idrettsanlegg, samt Bekkestua senter. Verdivurdering: Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Konsekvenser: 3/4 Gjønnes ligger nær Bekkestua sentrum med betydning for et større omland. Området har stor bruks- og oppholdsintensitet med skole/barnehage/fritidstilbud og idrettsanlegg der mange barn og unge oppholder seg. I området er det flere viktige gang-sykkelvegforbindelser. Samlet gir dette områder med middels til stor verdi. Alternativ 3/4: Litt negativ konsekvens (-) Liten Middels Stor Omfangsvurdering: Det etableres en ny rundkjøring i Bærumsveien sørøst for Gjønneshallen. Denne rundkjøringen skal betjene Bærumsdiagonalen mot Stabekk og ny sidearm med forbindelse til Bekkestuatunnelen. Tiltaket innebærer etablering av rundkjøring mellom bensinstasjonen og Bærumsveien og tunnelportal under dagens kryssområde. På sørsiden av Bærumsveien medfører rundkjøringen noe arealbeslag på enkelte tomter og innløsning av en bolig. Tiltaket vil forøvrig ikke endre områdets bruksmuligheter. Det etableres gang-sykkelveg på nordsiden av Bærumsveien forbi Gjønneshallen. Tiltaket vil generere økt trafikk og støy, men vil ikke endre bruksmulighetene for området. Tiltakets omfang for nærmiljø og friluftsliv:

107 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Influensområdet langs samlevegene nord for E18 Mellom Gjønnes og E18 ligger boligområder samt Bekkestua og Stabekk som har viktige sentrumsfunksjoner og sentrale møteplasser. Innenfor området er det flere skoler og barnehager samt fellesområder for opphold og lek. Flere turveger går gjennom området. Disse forbinder Ballerud med Gjønnes og knytter sammen de store grønne områdene på Ballerud, parkområdet på Skallum, Stabekk og Tjernsrud(turveg i1 og i2). Det går også en turvegforbindelse mellom Sandvika og Fossum via Bærumsveien og jordene på Gjønnes(turveg J1). Turvegstrekningene går i hovedsak langs boligveger. Figur 122: Bebyggelse langs Gamle Ringeriksvei mot Stabekk Verdivurdering: De mest trafikkerte samlevegene gjennom dette området er Kirkeveien- Høvikveien, Bærumsveien og Gamle Ringeriksvei. Vegene er viktige forbindelseslinjer mellom boligområdene i Bærum øst og E18 for både biltrafikk, gående og syklende. Gamle Ringeriksvei går fra Griniveien i vest forbi Bekkestua med videre forbindelse ned til Stabekk. Langs vegkorridoren, som i hovedsak går gjennom eneboligområder, ligger flere skoler (Haslum, Oslo Internasjonale skole, Ringstabekk, Stabekk og Lysaker skole). Vest for Bekkestua passerer vegen også Nadderud idrettsanlegg. Kirkeveien-Høvikveien er en viktig tverrforbindelse mellom Bærumsveien og Høvik, også denne vegen går gjennom boligområder og har nær tilknytning til Ramstad og Høvik skole. På grunn av at vegene er trafikkerte og fortauene relativt smale, kan det føles utrygt og ubehagelig å ferdes langs disse vegene. Deler av traséene er tilrettelagt for sykkel. Området består av etablerte boligområder og flere sentrale ferdselslinjer for gående og syklende. Vegene har direkte kontakt til flere skoler og idrettsanlegg samt nærhet til Bekkestua sentrum og Stabekk som har betydning for et større omland. Deler av områdene i influensområdet vil ha middels til stor verdi. Hovedvegene har stor trafikk som skaper utrygghet, støy og luftforurensing langs traseene. Omfangsvurdering: Bærumsdiagonalen som innebærer tunnel mellom Stabekk og Gjønnes vil i stor grad avlaste trafikken på lokalvegsystemet i delområdet. Dette bidrar til redusert miljøbelastning i form av støy og luftforurensning og økt trygghetsfølelse for myke trafikanter. Mindre trafikk vil redusere barrierer og bidra til økt gang- og sykkeltrafikk i området. Tiltaket kan totalt sett bidra til å øke områdets attraktivitet, bedre forholdene for nærmiljøet og myke trafikanter langs samlevegene i Bærum øst. Omfanget vurderes samlet til å være middels positiv. Konsekvenser: Tiltaket vil ha middels positiv konsekvens for influensområdet i Bærum øst.

108 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Influensområdet sør for E Konsekvenser i anleggsperioden Influensområdet sør for vegkorridoren består av flere områder med ulik karakter. I hovedsak karakteriseres influensområdet av småhusbebyggelse, delvis med tilknytning til sjøen samt sjøområder fra Blommenholm til Slependen med høy bruks- og oppholdsintensitet. I anleggsfasen vil det bli støy og trafikk fra anleggsarbeider som vil påføre beboerne langs E18 økte plager. Det vil også kunne bli støvplager i forbindelse med anleggsarbeider. E18 som en visuell og fysisk barriere kan bli forsterket. Verdivurdering: Området består av etablerte boligområder og flere sentrale friluftsområder/sjøområder. Sjøområdene i influensområdet vil ha middels til stor verdi, mens boligområdene i hovedsak har middels verdi. Samlet vurderes området til å ha middels til stor verdi. I anleggsfasen vil konsekvensene først og fremst knytte seg til støy og støv fra anleggsarbeider og periodevis omlegging av lokalvegnettet som kan føre til ulemper for lokalmiljøene. 6.8 Avbøtende tiltak Omfangsvurdering: Veganlegget innebærer ingen fysiske tiltak innenfor influensområdet sør for vegkorridoren, men tiltaket vil gi endret støypåvirkning i forhold til referansealternativet. I øst ved Lysaker ligger eldre småhusbebyggelse på et høydedrag som vil få noe økt støy som følge av tiltaket. Videre vestover fra Vestre lenke til Gyssestad vil begge alternativene innebære en støyreduksjon både for boligområder og sjøområder, som kan bidra til å øke områdenes attraktivitet. Avsette tilstrekkelig med arealer som en grønn buffer mellom vegen og tilgrensende områder for nærmiljø og friluftsliv Sikre god tilgjengelighet for gang-/ sykkelveger i området Støyskjerming av boligområder, uteoppholdsareal og nærfriluftsområder God informasjon til beboere i berørte områder i planleggings- og anleggsfasen (støy, sprengning mm) Sikringsgjerde i anleggsperioden Omkjøringsveger i anleggsperioden Endringer i støynivået vil ikke påvirke bruksmulighetene for områdene. Endringene vurderes samlet til å være litt positiv for utearealer og friluftsområder. Konsekvenser: Tiltaket vil ha litt positiv konsekvens for influensområdet sør for planområdet.

109 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Oppsummering og rangering Planområdet er delt inn i 23 ulike delområder, vist på to kart: Nærmiljø og friluftsliv 1 fra Lysaker til Ramstadsletta og Nærmiljø og friluftsliv 2 fra Ramstadsletta til Slependen. Fastsetting av delområdenes verdi for nærmiljø og friluftsliv er knyttet til bruksfrekvens/hvor mange som bruker området. Når det gjelder bebygde områder er utgangspunktet at et vanlig boligområde med middels tetthet skal ha middels verdi. Sentrumsområder med høy konsentrasjon av boliger og flere nærmiljøfunksjoner har stor verdi, det samme får sjø- og strandsonen med høy bruks- og oppholdsintensitet. Grøntområder langs Lysakerelva og Sandvikselva har betydning som ferdselsåre for gående og syklende og som rekreasjonsområder. Eksempler på identitetsskapende områder og elementer innenfor tiltaksog influensområdet er Høvik kirke, Høvikodden, Sjøholmen, Kalvøya og Rådhuset i Sandvika. Konsekvenser av tiltaket Det er lagt vekt på at løsningene skal redusere dagens miljøulemper langs E18 og at løsningene legger til rette for stedsutvikling på Høvik og i Sandvika. Tema nærmiljø begrenses til fysiske forhold som har betydning for nærmiljøet. Konsekvensgraden er knyttet til redusert/økt bruk av områdene. Det foreligger to alternative løsninger, alternativ 3 og alternativ 4, mellom Lysaker vest og Strand. På resten av strekningen er alternativene like, alternativ 3/4. Overordnete karakteristiske trekk Sjøområdene og strandsonen er et av Bærums viktigste nærmiljø-/ og friluftsområder. E18 går parallelt med strandsonen og har visuell kontakt med sjøen flere steder. Langs E18 er det boligområder samt noe næringsog sentrumsbebyggelse som ligger tett opptil vegkorridoren. Vegkorridoren fremstår som en barriere mellom boligområdene på nordog sørsiden av E18. Det finnes tverrforbindelser for gående og syklende for hver ca meter. I tettsteder som Lysaker, Stabekk, Bekkestua, Høvik og Sandvika (kommunesenter) finnes butikker, arbeidsplasser og servicetilbud med høy bruks- og oppholdsintensitet. Innenfor plan-/ og influensområdet finnes en rekke barnehager og skoler med tilhørende leke-/ og idrettsplasser. Forøvrig er lekeområdene primært knyttet til private hager og boliggater samt friområdene langs sjøen. Det finnes mange gang-/ og sykkelveger, turveger og stier innenfor planog influensområdet med ulik funksjon og bruksfrekvens. Det går en sammenhengende kyststi langs Oslofjorden fra Plathebukta til Bjørnsvika. Totalt vil alternativ 3 ha ny E18 i tunnel på en 6450 meter lang strekning mens alternativ 4 har en samlet tunnellengde på 5910 meter. På tunnelstrekningene vil eksisterende E18 bli en samleveg og E16 mellom Gyssestad og Sandvika. På tunnelstrekningene vil miljøbelastningen for tilgrensende nærmiljø bli sterkt redusert. Mindre trafikkerte veger vil gi mindre barriere og økt tilgjengelighet i tillegg til økt trygghetsfølelsen for myke trafikanter. Tiltaket omfatter etablering av en sammenhengende hovedsykkelveg fra Lysaker til Slependen. Hovedsykkelvegen vil også øke tilgjengeligheten for myke trafikanter i og mellom nærmiljøområder. På strekninger E18 vil ligge i dagen vil vegen følge eksisterende trasé. Utvidelse av vegkorridoren med tilførselsramper/kryss, egen bussveg og sykkelveg vil innebære arealbeslag og E18 som barriere vil bli forsterket. Dette gjelder hovedsakelig ved Vestre lenke, mellom Stabekk og Strand, i tillegg til boligområder i vestenden av Ramstadsletta. Av andre nærmiljøområder er det kun grøntområde med ballbane på Tjernsmyr (Lysakermyra) som blir direkte berørt.

110 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 114 Begge alternativene gir i de aller fleste områdene mindre støy for nærmiljøområdene i forhold til referansealternativet. Der E18 går i tunnel vil trafikkreduksjon i dagen gi betydelig bedre boforhold. I Sandvika vil tiltaket innebære at E18 langs sjøen blir fjernet. Dette vil frigi nye arealer langs Sandvikselva og nye utfyllingsområder langs Lakseberget som er et potensial for nye rekreasjonsområder. Barrieren mot sjøen blir mindre og tilgjengeligheten i området blir bedre med nye tverrforbindelser og ny sykkelveg og gangveg langs sjøen. Økt kapasitet på E18 og etablering av Bærumsdiagonalen i tunnel til Gjønnes vil avlaste gjennomgangstrafikken i hele Østre Bærum og gi positiv virkning på nærmiljøområder langs vegene i området. Samlet vil alternativ 3 gi minst arealbeslag og størst støyreduksjon for tilgrensende boligområder da dette alternativet har kortere strekning med E18 i dagen ved Stabekk enn alternativ 4. Avbøtende tiltak Minst mulig arealbeslag til vegformål. Sikre at det avsettes tilstrekkelig med arealer til å utforme vegens sidearealer som en buffer for nærmiljø og friluftsliv. Sikre god tilgjengelighet for gang-/sykkelveger i området. Støyskjerming av boligområder, uteoppholdsareal og nærfriluftsområder. God informasjon til beboere i berørte områder i planleggings- og anleggsfasen (støy, sprengning mm). Sikringsgjerde i anleggsperioden. Omkjøringsveger som reduserer ulemper i anleggsfasen. Tabell 8: Sammenstilling og rangering av alternativene, tabell ihht. Håndbok 140 Nr. Nærmiljø og friluftsliv, delområder Verdi Konsekvens Alt 3 Alt 4 1 Lysaker Middels-stor Næringsområde Lysaker Liten Tjernsmyr (Lysakermyra) Middels Stabekk Middels-stor +/++ +/++ 5 Fornebu nord Middels-stor -/-- -/-- 6 Michelets vei Middels Prof. Kohts vei Middels +/ Strand Middels Høvik Middels-stor Ramstadsletta Liten Nedre Ramstad Middels Solvik Middels Blommenholm Middels Solvikbukta/Sjøholmen Middels-stor +/++ +/++ 15 Lakseberget/Sandviksbukta Middels Sandvika Stor Kadettangen/Sandvikselva Stor Kjørbo Middels-stor +/++ +/++ 19 Gyssestad nord Middels 0/+ 0/+ 20 Gyssestad sør Middels Slependrenna-Nesøya Middels-stor Slependen/Billingstad Liten Gjønnes Middels-stor - - Samlet konsekvensvurdering ++/ Rangering 1 2 Begge alternativene er vurdert til å ha positiv konsekvens for nærmiljø og friluftsliv i forhold til 0-alternativet. Alternativ 3 er noe bedre da dette alternativet har kortere dagsone for E18 enn alternativ 4, minst arealbeslag og størst støyreduksjon for tilgrensende boligområder ved Stabekkområdet (delområde 6 og 7).

111 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser NATURMILJØ 7.1 Planprogrammet For tema naturmiljø omtales følgende i planprogrammet: (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse (Statens vegvesen 2006). Denne utredningen fokuserer på spesielt viktige lokaliteter for biologisk mangfold, i hovedsak naturtypelokaliteter kartlagt etter DN håndbok 13 og 19 (2007a,b). Viktige lokaliteter og sammenhenger mellom lokalitetene må beskrives, verdivurderes og kartfestes. Dette gjøres på bakgrunn av eksisterende informasjon. Konsekvensene og omfanget av prinsippene må belyses i forhold til arealbeslag, nærføring, fragmentering av områder, forurensning i grunnen, endringer i grunnvannsnivå, inngrep i bekker og terrengendringer. Det må i planarbeidet legges vekt på å bevare naturlige elvekantsoner og strandsoner så uberørt som mulig. Dette gjelder i første rekke forhold rundt vegetasjon, fugl-, dyre- og fiskeliv. Vegens barrierevirkning må belyses og vurderes i forhold til Håndbok 242; Veger og dyreliv. Eventuelle virkninger av anleggsarbeidene for både vassdrag og strand skal belyses, og avbøtende tiltak vurderes. For øvrig er vannrelatert del av naturmiljøet samt vannrelatert del av vannressursene omtalt i et eget NIVA-notat (Bækken 2011). Vurderinger og konklusjoner fra alt. 3B (kort tunnel ved Høvik, lang tunnel ved Sandvika) omtalt i NIVA-notatet vil i hovedtrekk være overførbare til alt. 3 og 4 her. De viktigste momentene fra NIVA-notatet er gjengitt i kap Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer I forhold til nasjonale miljømål er følgende retningslinjer og krav spesielt relevante: «Det finnes flere viktige lokaliteter for biologisk mangfold i nærheten av dagens E18, og disse vil i større eller mindre grad kunne bli påvirket av et nytt tiltak. Det er gjort relativt omfattende registreringer av naturmiljø i fbm. tidligere utredninger og annet arbeid i kommunen, og dette ansees som tilstrekkelig til å gjøre vurderinger for nye prinsipper i denne planfasen.» Vi har likevel funnet det hensiktsmessig å foreta nye befaringer av et utvalg av naturtypelokalitetene i planområdet. 7.2 Avgrensning av fagområdet Temaet naturmiljø defineres i Statens Vegvesens Håndbok 140 som naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters livsgrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster SVV (Statens vegvesen) miljøvisjon er at transport ikke skal gi alvorlige skade for mennesker eller miljø. SVV har sektoransvar for miljø inklusive biologisk mangfold ved planlegging, bygging og drift av veger i Norge. Stortingsmelding nr. 42 ( ) Biologisk mangfold sektoransvar og samordning (Miljøverndepartementet 2001), gir strategiske mål og nasjonale resultatmål og slår fast at ivaretagelse av biologisk mangfold er et sektorielt ansvar. Stortingsmeldingen slår bl.a. fast at inngrep skal unngås i truede naturtyper, og at viktige økologiske funksjoner skal opprettholdes. Naturmangfoldloven trådte i kraft (Miljøverndepartementet 2009). Naturmangfoldloven er et omfattende lovverk. Lovtekstens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.

112 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 116 Naturmangfoldlovens formål innenfor artsforvaltning er dermed å hindre at arter og naturtyper forsvinner fra Norge gjennom å sikre de mest truede artene og naturtypene juridisk vern. Temarapport naturmiljø skal oppfylle Naturmangfoldlovens 8 samt planprogrammets krav. Stortingsmelding nr. 26 ( ) (Miljøverndepartementet 2007) er regjeringens viktigste dokument for en samlet framstilling av miljøpolitikken. For Naturens mangfold, er de strategiske målene for biologisk mangfold to-delt; (i) At naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldet fortsatte utviklingsmuligheter; (ii) Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen mangfold. Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdisettes etter kriterier til A, B og C-verdi. Tabell 9. Verdiklassifisering av lokaliteter basert på DN-håndbok og Håndbok 140 Naturforhold Verdi (DN-håndbøkene) Verdi KU (SVV håndbok 140) Nasjonal-lokal verdiskala Svært viktig natur A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Viktig natur B viktig Middels til stor verdi Regional verdi Forskrift om rammer for vannforvaltningen legger opp til en ny og økosystembasert vannforvaltning. Forskriften definerer generelle miljømål for ulike typer vannforekomster hvor det sentrale er at tilstanden skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på god økologisk og kjemisk tilstand i samsvar med klassifisering som er gitt i vedlegg og forurensningsforskriften. Leveområder for truede arter er spesielt viktig i forvaltningen av norsk natur. Arter er truet hovedsakelig av tre grunner; 1) sterk bestandsreduksjon; 2) svært liten populasjon og 3) lite utbredelsesområde og sterk oppstykking/fragmentering av leveområde. 7.4 Metode Lokalt viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Ordinær øvrig natur Ingen verdisetting Liten verdi - Bebygde areal Ingen verdisetting Ingen relevans for fagtemaet Samtlige lokaliteter er tidligere kartlagt/beskrevet som naturtyper i DNs naturbase (www.naturbase.no). Kjørbo og Sjøholmen er tidligere inkludert i konsekvensutredning av vestkorridoren E16 Kjørbo Wøyen, E18 Høvik - Asker grense (Upubliserte rapporter: Solvang 2006, Lønne 2007). - Kriterier for verdi Kartleggingen av naturtyper er basert på DN-håndbok 13- oppdatert versjon 2007, med 56 prioriterte naturtyper av særlig verdi for biologisk Kriteriene for vurdering av et enkeltområdes verdi er basert på HB 140, og er gjengitt i tabell på neste side. En rekke faktorer er viktig for verdisetting av naturmiljøet. Spesielt viktig er leveområder for truede arter/rødlistearter.

113 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 117 Andre viktige verdisettingskriterier er naturtypens utviklingstrekk (naturtyper i tilbakegang), sjeldenhet, artsrikhet, biologisk funksjon, størrelse og velutviklethet. Rødlistekategorier referert i temarapporten følger siste utgave av norsk rødliste (Kålås m. fl. 2010). Risikovurderinger for fremmede arter følger «Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012» (Gederaas m.fl. 2012). Tabell 10. Kriterier for naturmiljøets verdi etter HB 140. Områdetype Liten verdi Middels verdi Stor verdi Naturtypelokaliteter: Områder uten prioriterte naturtyper Prioriterte naturtyper i verdikategori B eller C Prioriterte naturtyper i verdikategori A (og B)* Områder med arts- og individmangfold: Områder med arts- og individmangfold som er representative for distriktet Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk. Leveområder for arter i kategoriene nær truet (NT) eller datamangel (DD) Leveområde for arter som står oppført på den fylkesvise rødlista Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk Leveområder for arter i kategoriene kritisk truet (CR), direkte truet (EN) og sårbar (VU) Områder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier Viltområder og vilttrekk: Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre, landskapsøkologiske sammenhenger: Områder med ordinær landskapsøkologisk betydning Inngrepsfrie områder over 1 km fra nærmeste tyngre inngrep Sammenhengende områder over 3 km 2 med urørt preg Enkeltområder eller system av områder med lokal eller regional landskapsøkologisk betydning Inngrepsfrie områder over 3 km fra nærmeste tyngre inngrep Enkeltområder eller system av områder med nasjonal landskapsøkologisk betydning * I praksis vil også en del B-lokaliteter bli tillagt stor verdi.

114 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser 118 Kriterier for omfang Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de enkelte lokalitetene og naturen forøvrig. Omfanget vurderes i forhold til 0- alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Kriterier for fastsettelse av omfang etter HB 140 er gjengitt i tabellen nedenfor. Omfang i forhold til naturmiljø vurderes i forhold til effekten tiltaket vil få gjennom arealforbruk (spesielt av verdifull natur), oppsplitting/ fragmentering av sammenhengende naturområder, økt forstyrrelse og unnvikelsesadferd og endringer i omgivelsene ved ulike typer forurensning, for eksempel i forhold til tunneldriving. Ved vurdering av omfang redegjøres det for hvordan det konkrete tiltaket vil påvirke enkeltlokalitetene og naturen forøvrig. For naturmiljø vil forholdet mellom årsak og virkning kunne variere. De direkte virkningene er enkle å vurdere, mens de indirekte virkningene kan være kompliserte å vurdere. I en vurdering av indirekte virkninger må en spesielt vurdere graden av usikkerhet. Tabell 11. Tabell for kriterier for bedømming av omfang etter HB 140. Stort positivt omfang Middels positivt omfang Litt/intet omfang Middels negativt omgang Stort negativt omfang Viktige sammenhenger mellom naturområder Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske eller landskaps-økologiske sammenhenger. Tiltaket vil styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske eller landskaps-økologiske sammen-henger. Tiltaket vil svekke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil bryte viktige biologiske eller landskaps-økologiske sammenhenger. Arter (dyr og planter) Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekstog levevilkår Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekstog levevilkår Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil i stor grad redusere arts-mangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres vekst- og levevilkår Naturhistoriske forekomster Ikke relevant Ikke relevant Tiltaket vil stort sett ikke endre geologiske forekomster og elementer Tiltaket vil forringe geologiske forekomster og elementer Tiltaket vil ødelegge geologiske forekomster og elementer

115 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser Naturgrunnlag og delområder 7.6 Fremmede arter Bærum kommune er fra naturens side svært rikt på biologisk mangfold. Deler av Bærum kommune ligger innenfor det kalkrike Oslofeltet, og har en rekke naturtyper og biologisk mangfold som er særegent for Norge. Av nasjonalt viktige naturtyper i kommunen som kan trekkes fram er spesielt kalkrike strandberg, kalktørrberg, kalkfuruskoger og rik edelløvskog (edelløvskog på rik berggrunn). Mange av disse lokalitetene utgjøres av restområder i byggesonen. Bærum har stort utbyggingspress, samtidig som kommunen forvalter store naturverdier. I slike områder utgjør selv små restområder av disse naturtypene stor verdi. I denne konsekvensutredningen fokuserer vi på verdiklassifiserte områder (jfr. håndbok 140) samt omtale av andre naturområder som blir direkte berørt av en eventuell utbygging. Urbane områder, inkl. hager, omtales ikke. Figur 123: Fremmede arter på frammarsj. Mongolspringfrø (Impatiens parviflora) (SE) ved Bjørnsvika Flere viktige områder for biologisk mangfold med verdisatte naturtypelokaliteter er registrert: Lysakertjern: rik kulturlandskapssjø Sjøholmen: kalkskog, slåttemark, kulturlandskap, bløtbunnsområde i strandsonen Sandvikselva/Bjørnsvika/Kjørbo: Sandvikselva, rik edellauvskog, bløtbunnsområde i strandsonen Gyssestad/Slependen: rik edellauvskog, strandeng og ålegrassamfunn sør for E18. Langs E18 på denne strekningen er det registrert en rekke fremmede arter (Gederaas m.fl. 2012) som opptrer i tilknytning til nåværende E18. De viktigste artene er kanadagullris (SE = svært høy risiko), vinterkarse (SE), kvitsteinkløver(se) og russekål (HI = høy risiko). For øvrig opptrer de fremmede artene burot og pastinakk regelmessig langs E18 på denne strekningen (www.artsdatabanken.no.). Dette er alle arter som drar fordel av at det gjøres inngrep i terrenget, ved at jorda blottlegges og dermed øker muligheten for at slike ugrasarter med stor frøproduksjon kan spre seg og etablere seg på nye steder.

116

117

118

119 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Verdivurdering Lysakertjern (Tjernsmyr) Lysakertjern er en svært viktig naturtypelokalitet (A). Lokaliteten er et våtmarksområde som sentralt i den østre delen består av et næringsrikt tjern omgitt av rikmyr. Vestover går lokaliteten over i rik sumpskog og delvis varmekjær edellauvskog. I den østligste del av den avgrensede naturtypelokaliteten er det nå anlagt idrettsbane. Tjernet har i stor grad vært gjenstand for gjengroing av store sumpplanter som takrør og sivaksarter, mens myra er invadert av lauvkratt med or, bjørk og vierarter som de viktigste. Til tross for senkning, gjengroing og eutrofiering, finner vi sannsynligvis fortsatt minst 10 av de rødlistede artene som er registrert i løpet av de siste 100 år. Restaureringspotensialet er tidligere vurdert som bra, kanskje svært bra (Dolmen 1994), og lokaliteten er foreslått som reservat (Bjørbekk & Lindheim AS 1993). Figur 125: Et større bygg er oppført tett inntil grensa for naturtypelokaliteten Lysakertjern. Lauvskogen til høyre i bildet er inkludert i denne naturtypelokaliteten. Figur 126: Tjernet og den omkringliggende myra er i ferd med å gro igjen. Figur 124: Avgrensing av naturtypelokaliteten Lysakertjern

120 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Sjøholmen Sjøholmen ble opprinnelig avgrenset som en stor lokalitet i forbindelse med KU for Vestkorridoren (Statens Vegvesen 2000). I forbindelse med reguleringsplanarbeid for Lakseberget-Sjøholmen er det gjort en mer detaljert kartlegging av området og storområdet er nå delt opp i fem naturtypelokaliteter, Sjøholmen I V (Blindheim 2005) med ulik klassifisering mht. verdi. I tillegg har NIVA kartlagt en marin naturtypelokalitet i tilknytning til Sjøholmen. Sjøholmen består av en kalksteinsrygg med furuskog (naturtypelokalitet 260, Sjøholmen I) på høyeste partiene, og et flatere parti i sørøst. Furuskogen på kalksteinsryggen har et betydelig innslag av lauvtrær. Kalkskog er vurdert som en sårbar vegetasjonstype (VU), og lokaliteten er vurdert som viktig (B). Figur 127: Lokalitet 261, gjengrodd kalktørreng ( tørr, meget baserik eng i lavlandet ) sett fra sør. Mot sør-sørvest grenser furuskogen mot en kalkrik tørreng (261, Sjøholmen II, viktig, B). I vest på denne ryggen er det 3 større bygninger og et par mindre. I tilknytning til disse bygningene er det et par større trær, en furu med forekomst av reliktbukk (Nothorina punktata) (486, Sjøholmen III, svært viktig, A) og en styvet ask (487, Sjøholmen IV, lokalt viktig, C) som er registrert som naturtypelokaliteter. Sør for denne ryggen finner vi et flatere parkområde. I øst, er det et lite furuskogsområde med åpne partier med kalkrik tørreng (488, Sjøholmen V, lokalt viktig, C). Mellom dette furuskogsområdet og kalksteinsryggen finner vi et flatere parti med bjørk og i hellingen mot kalkfuruskogen på denne ryggen er det et parti med ungskog dominert av ask. Figur 128: Naturtypelokaliteter på Sjøholmen. Avgrensning av naturtypelokalitetene er hentet fra naturbase (www.naturbase.no ).

121 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 125 Ved Sjøholmen er det også registrert en marin naturtype, et bløtbunnsområde (DN ID:BN , Høvik, fig. 122). Lokaliteten er registrert av NIVA, og er klassifisert som lokalt viktig (C), men noen ytterligere beskrivelse er ikke gitt Sandvikselva/Bjørnsvika/Kjørbo E18 krysser Sandvikselva 3-400m ovenfor utløpet i Sandviksbukta. Nedre deler av Sandvikselva, fra sjøen og opp til Kirkerudbakken, er kartlagt som naturtypelokalitet, BN , Sandvikselva (427), Kirkerudbakkenutløp, med verdi viktig (B). Sandvikselva er kartlagt som viktig bekkedrag, parti som binder sammen andre naturmiljø. Sandvikselva er varig vernet mot utbygging (verneplan 1 for vassdrag). Oppgradering av E18 vil medføre at E18 vil gå i tunnel forbi Sandvika, men kollektivfelt og sykkelveg vil krysse Sandvikselva på ny bru. Strekningen nedstrøms brua har lite kantvegetasjon. Langs bredden er det forbygninger, steinfyllinger osv. Figur 129: Sandvikselvas munning ved Sandvika. (fra ) Ytterst mot Sandviksbukta er det et smalt belte med takrør og annen sumpvegetasjon på sørsiden. Denne nedre delen har størst verdi som trekk- og rastelokalitet. For andefugl er elva en viktig trekk-korridor og et par vanlige arter hekker dessuten her. I de nedre delene (ved Sandvika) raster en del gjess, svaner og ender. Uvanlige arter som dvergdykker og isfugl er også registrert her. Sandvikselva ble undersøkt for elvemusling sommeren 2006 uten at arten ble påvist i noen deler av lokaliteten (Enerud 2007). Sandvikselva er utførlig beskrevet av Friis m. fl. (2004) og Bækken (2011). Den nedre delen som evt. blir berørt av dette tiltaket gis relativt lav vekt av Friis m.fl. (2004) siden elvebreddene på denne strekningen er steinsatt eller på andre måter sterkt påvirket. Figur 130: Naturtypelokaliteten Kjørbo IV er avmerket på bildet.

122 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 126 Området Bjørnsvika/Kjørbo omfatter fire naturtypelokaliteter som kan bli berørt direkte eller som ligger i influensområdet for E18. Nærmest E18 ligger naturtypelokaliteten Kjørbo IV (419) som er rangert som en svært viktig (A) lokalitet. Dette er en mindre kolle av kalkstein med rik edellauvskog, alm-lindeskog, dominert av lind, ask og lønn, med hassel i busksjiktet. Lokaliteten har stort innslag av næringskrevende lågurtarter som blåveis og liljekonvall. Sannsynligvis er rødlistearten kalksteinslørsopp (Cortinarius caesiocinctus, EN) registrert her (Friis m. fl. 2004). I Bjørnsvika er det også registrert en marin naturtype, et bløtbunnsområde (DN ID:BN , Slependen) Lokaliteten er registrert av NIVA, og er klassifisert som lokalt viktig (C), men noen ytterligere beskrivelse er ikke gitt. Indre deler av vika er dominert av takrør, og ligger delvis under E18 som går i bru over vika. Takrørsumpen og innenforliggende arealer er påvirket av slitasje og forsøpling Gyssestad/Slependen I området er det beskrevet to naturtypelokaliteter med rik edellauvskog, begge er vurdert som viktige (B), i tillegg er det registret en marin naturtypelokalitet, ålegras-eng vurdert som svært viktig (A), og tre bløtbunnsområder i strandsona (en B- og to C-lokaliteter). Innerst i vika er det registrert en strandeng/strandsump-lokalitet av lokal viktighet (C). Alle naturtypelokalitetene ligger nær E18. Figur 131: Rik edellauvskog fra naturtypelokaliteten Kjørbo IV. Ved innkjøringen til Kjørbo er det en allé med store gamle trær av alm, lønn og lind (DN ID: BN , lok. 417). Alléen er kartlagt som en viktig naturtypelokalitet (B). Naturtypelokaliteten Seterstuveien Ø (708) er rik edellauvskog (Almlindeskog, rikt hasselkratt) som er karakterisert som lokalt viktig (C). Området er noe påvirket av hogst og forsøpling. Figur 132: Naturtypelokaliteter ved Gyssestad.

123 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 127 registrert. Det er gjort tallrike funn av vedboende sopp uten at disse er artsbestemt. Potensialet for rødlistede markboende sopp vurderes som stort. Lokaliteten er vurdert som viktig (B-verdi). I Slependrenna (DN ID:BN ), på sørsiden av E18, har NIVA registrert et ålegras-samfunn. Dette er en svært stor ålegras-eng (ca m 2 ) som ligger beskyttet til inne i Slependrenna mellom Asker og Bærum. (Kommunegrensen deler engen ca. i to like store deler.) Vanlig ålegras er stort sett dominerende i hele området. Forekomsten får verdien svært viktig (A) pga. størrelsen. Ålegras-eng er foreslått som utvalgt naturtype av Direktoratet for naturforvaltning (http://www.dirnat.no/naturmangfold/trua_arter/utvalgte_naturtyper/). I vest, på grensa mellom Asker og Bærum, vil E18 gå svært nær denne lokaliteten. Figur 133: Slependrenna ved Gyssestad. Naturtypelokaliteten Gyssestad gård (706) i åsen over vegskjæringen midt i bildet. Naturtypelokaliteten Gyssestad gård (706, DN ID: BN ) består av rik edellauvskog, rikt hasselkratt, alm-lindeskog og kalkskog, tørr kalkfuruskog. Vegetasjonen i tresjiktet domineres av hassel, lind og ask i tillegg til noe grov furu og bjørk. Tørr kalkfuruskog på skiferryggen mot E18. Feltsjiktet er rikt, med bl.a. blåveis, bakketimian og kransmynte. Kalkskog er vurdert som en sårbar vegetasjonstype (VU). Lokaliteten er vurdert som viktig (B). I tillegg har NIVA kartlagt flere bløtbunnsområder i strandsona i Slependrenna, på nordsiden ligger to arealer (DN ID: BN og BN ) vurdert som lokalt viktige (C), mens et noe større areal på sørsida av renna (DN ID: BN ) er vurdert som viktig (B). Innerst i vika er det kartlagt en strandeng/strandsump-lokalitet, Elgarnes (DN ID: BN ), av lokal verdi (C), pga. dårlig hevd og utvikling (www.naturbase.no). Ingen spesielle arter er oppgitt. Gyssestadveien NØ (707, DN ID:BN ) er rik edellauvskog, almlindeskog dominerer, men det er også innslag av en del gran og boreale løvtrær som utgjør rik blandingsskog i lavlandet. Lokaliteten er dominert av lind, hassel og grov bjørk i skrentslutningen. Grov furu finnes langs øvre del av skrenten. Skogen er flersjiktet med lite vegetasjon i feltsjiktet på grunn av den bratte og ustabile rasmarka. Endel grove læger av lind er

124 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Omfang og konsekvens Kort bakgrunn for omfangsvurderingene Veganlegg påvirker natur og vilt på flere måter. Det er vanlig å kategorisere direkte påvirkninger som følger (Statens Vegvesen 2005): verdifulle delen av lokaliteten mht. biologisk mangfold som blir beslaglagt, men denne lokaliteten er allerede sterkt redusert i areal og på andre måter påvirket. Ved en vurdering av samlet belastning (naturmangfoldlovens 10) må ytterligere inngrep betraktes som betydelig mer negative enn om inngrepene hadde ligget i utkanten av en ellers lite påvirket lokalitet. Omfanget vurderes derfor som middels negativt. (i) tap av leveområder (habitattap) (ii) barrierevirkninger (iii) økt faunadødelighet (kollisjoner mellom kjøretøy og dyr) (iv) forurensning (v) forstyrrelse og unnvikelsesadferd (vi) etablering av nye habitater og korridorer Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Konsekvens: Tap av leveområder (i) gjennom nedbygging av arealer er den viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold i Norge. Alternativ 3 og 4: Stor verdi og middels negativt omfang gir stor negativ konsekvens (- - -) Lokaliteter som kan bli berørt eller befinner seg innenfor influensområdet er i hovedsak lokalisert (fra øst mot vest) ved Lysaker, Sjøholmen, Sandvikselva, Bjørnsvika/Kjørbo og Gyssestad/Slependen Sjøholmen Det er ingen forskjell i de to alternativene som blir utredet mht. hvordan de vil påvirke verdisatte naturtypelokaliteter. På strekningen hvor det er forskjeller i trasé/tunnel-løsninger mellom alt. 3 og 4 er det ikke registrert prioriterte naturtypelokaliteter. Omfang- og konsekvensvurderinger blir derfor like for de to alternativene Lysakertjern Omfang: Ved Lysakertjern (A-lokalitet, BN , lok 63) vil planlagt sykkelveg og bussveg bli liggende innenfor den avgrensede lokaliteten, og vil beslaglegge en del av området. Det vil sannsynligvis ikke være den mest Området består av 5 naturtypelokaliteter med verdier som vist på temakart Naturmiljø 2. Omfang: Både i alternativ 3 og 4 går ny E18 i tunnel forbi Sjøholmen. Ny lokalveg, sykkelveg eller kollektivtrasé vil ikke berøre verdifulle naturtypelokaliteter direkte. E18 i tunnel forbi disse lokalitetene kan gi redusert forurensning med mindre støv- og sotpartikler samt nitrøse gasser (NOx) osv. Lokalitetene vurderes her samlet, og tiltaket betraktes generelt som å ha intet til litt positivt omfang for disse lokalitetene i forhold til 0-alternativet med økt trafikkbelastning på eksisterende E18.

125 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 129 Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Konsekvens: Alternativ 3 og 4: Liten verdi og litt negativt omfang gir litt negativ konsekvens (-). Konsekvens Sjøholmen: Alternativ 3 og 4: Middels til stor verdi for naturtypelokalitetene og intet til litt positivt omfang for berørte naturtypelokaliteter gir ubetydelig - litt positiv konsekvens (0/+) Bjørnsvika/Kjørbo Det er 3 naturtypelokaliteter som kan bli berørt i dette området, hvorav Kjørbo IV (rik edelløvskog) har stor verdi. Sæterstuveien Ø antas ikke å bli berørt av tiltaket Sandvikselva Omfang Kjørbo I: Omfang: E18 vil gå i tunnel under Sandvikselva, og det antas at dette ikke vil ha noen innvirkning på naturtypelokaliteten. Innvirkning på vannkvaliteten i elva er vurdert av Bækken (2011). Tiltaket innebærer ny bru for sykkel-, kollektiv- og lokaltrafikk, og at de gamle bruene fjernes. Brua krysser Sandvikselva i en strekning som er vurdert som å ha relativt lav verdi mht. biologisk mangfold, pga. tekniske inngrep i strandsonen. Umiddelbart nedenfor planlagt bru, på vestsiden av elveløpet, er det derimot en sone med takrør og annen strandvegetasjon med høy verdi. Det antas at tiltaket i noen grad vil berøre elveløpet gjennom arealbeslag. Denne nedre delen av Sandvikselva er viktig for våtmarksfugl. Ved etablering av ny bru og nye veganlegg kan det i større grad gjøres tiltak for å redusere avrenning fra vegen til elva (Bækken 2011). Tiltaket vurderes derfor til kun å ha litt negativt omfang for lokaliteten. Alternativ 3 og 4: Avkjøringsvegen til Kjørbo vil kreve at størstedelen av alléen må fjernes. Omfanget vurderes derfor til å være stort negativt. Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Konsekvens Kjørbo I: Alternativ 3 og 4: Middels verdi og stort negativt omfang gir middels - stor negativ konsekvens (- -/- - -) Omfang Kjørbo IV Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Ny E18 går i tunnel forbi dette området. Ved Bjørnsvika/Kjørbo vil ny trasé (bru) for hovedsykkelveg på sørsiden av eksisterende bru beslaglegge deler av naturtypelokaliteten Kjørbo IV (419), rik alm lindeskog, som er rangert med stor verdi. Beslaglegging av areal i en naturtypelokalitet med stor verdi gjør at tiltaket vil få middels negativt omfang.

126 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 130 Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Konsekvens Kjørbo IV: Alternativ 3 og 4: Stor verdi og middels negativt omgang gir middels - stor negativ konsekvens (- -/- - -) BN , Slependrenna Ålegras-samfunn A-lokalitet BN , Slependen Bløtbunnsområder i strandsona C-lokalitet BN , Slependen Bløtbunnsområder i strandsona B-lokalitet BN , Slependen Bløtbunnsområder i strandsona C-lokalitet BN , Elgarnes Strandeng - strandsump C-lokalitet Omfang Slependen bløtbunnsområde ved Bjørnsvika: Tiltaket vil også delvis berøre Slependen bløtbunnsområde ved Bjørnsvika. Tiltaket er vurdert til å få litt middels negativt omfang for denne lokaliteten. Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Konsekvens Slependen bløtbunnsområde ved Bjørnsvika: Det er til en viss grad overlapping mellom lokalitetene angitt som BN BN , Slependen og BN , Slependrenna, og de vil bli betraktet samlet. Lokalitet BN , Slependrenna betraktes som den viktigste lokaliteten her, og vektlegges i størst grad. Omfang Slependrenna: Det er flere lokaliteter i Slependrenna som berøres, bl.a. en stor ålegraseng (A-lokalitet), men det vil være en relativt liten del av lokalitetene som berøres. Tiltaket vil ha et omfang som vurderes til å være litt negativt mht. disse lokalitetene. Alternativ 3 og 4: Middels verdi og litt-middels negativt omfang gir litt - middels negativ konsekvens (- /- -) Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Gyssestad/Slependen Konsekvens Slependrenna: Naturtypelokaliteten Gyssestad gård (706) og Gyssestadveien NØ (707), ser ikke ut til å bli berørt av tiltaket. Derimot vil følgende naturtypelokaliteter kunne bli berørt ved en utvidelse og etablering av gangveg langs E18 ved Gyssestad Slependrenna: Alternativ 3 og 4: Den store ålegras-enga (BN , Slependrenna) med stor verdi vil veie tyngst i vurderingen av konsekvens. Stor verdi og litt negativt omfang gir litt - middels negativ konsekvens (- /- -)

127 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 131 Omfang Elgarnes: Lokaliteten BN Elgarnes berøres i større grad, og for denne lokaliteten er omfanget vurdert til å være av middels negativt omfang. negativ konsekvens for noen områder. Ved en generell vurdering av øvrige naturareal vurderes tiltaket å ha ubetydelig konsekvens (0) Vannmiljø Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Konsekvens Elgarnes: NIVA (Norsk institutt for vannforskning) har utarbeidet en egen rapport som tar for seg vannrelatert del av naturmiljøet (Bækken 2011) i forbindelse med dette tiltaket (se også Friis m.fl. 2004, Enerud 2007). Noen hovedtrekk fra de nevnte rapportene angående vannmiljø er inkludert i denne rapporten, og en oppsummering av konsekvensene mht. vannmiljø gis her. Alternativ 3 og 4: Middels verdi og middels negativt omfang, gir middels negativ konsekvens (- -) Flere alternativer er vurdert i rapporten fra NIVA (Bækken 2011). Alternativ B3 (jf. Statens vegvesen 2011) i NIVA- rapporten har mye til felles med alternativene 3 og 4 som er utgangspunktet for denne rapporten Øvrige naturareal Naturarealer i områder med liten verdi mht. naturmiljø Noen villaområder på strekningen Stabekk Blommenholm vil bli berørt av nytt kollektivfelt, evt. også samleveger/lokalveger, men det er ikke kjente naturverdier i disse villaområdene. Det er heller ikke foretatt detaljert kartlegging av hagene, siden potensialet for viktige naturverdier vurderes som lite i dette området. Uten oppgradering og utvidelse av E18 vil økt trafikk skape større køproblemer enn i dag. Dette vil forplante seg til sideveger i Bærum, og luft og støyproblemer vil kunne øke for hele området. Miljøbelastningen kan medføre at verdifulle kalkrike lokaliteter kan få redusert biologisk mangfold uten en utvidelse av E18 (ved å opprettholde 0-alternativet). Dette gjelder spesielt sopper og lav på kalkrike områder som er vare mot forsuring. Deler av strekningene for alternativ 3 og 4 vil gå i tunnel, noe som alene vil gi en liten positiv konsekvens for naturmiljøet, men arealbeslag av vegetasjonsdekte arealer, hager arealer med store trær osv. vil gi en Bækken (2011) antar at tunnelarbeidene kan gi avrenning til Sandvikselva, selv om tunnelen går under Sandvika/Sandvikselva, og kan medføre kjemikalie- (særlig høy ph, NH3, olje) og partikkelutslipp til Bærumsbassenget. De refererte alternativene har tunnelpåslag noe lengre mot øst ved Gyssestad enn alt. 3 og 4, men sannsynligheten for utslipp til sjø er antatt å være på samme nivå. Slike utslipp vil være negative for laks, sjøørret og marine naturtyper. «Den alvorligste potensielle påvirkningen på Bærumsbassenget under anleggsfasen vil være tilførsler av avløpsvann fra tunnelene under anlegg. Avløpsvannet vil inneholde betydelige mengder nitrogenholdige næringssalter (sprengstoffrester) og finpartikler fra sprengningsarbeidene. Når utslippet fordeles over tid, vil vannutvekslingen med Vestfjorden motvirke akkumulering i Bærumsbassenget. Med utslipp i Sandvikselva eller Sandviksbukta må en regne med at det blir virkninger i den innerste delen, dvs. innenfor Kalvøya og Nesøya.

128 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 132 Slike eutrofieringsepisoder kan forringe oppveksthabitatet til mange av fiskeartene i Bærumsbassenget gjennom at dypere områder vil bli oksygenfrie, men også få langvarige og mer dyptgripende effekter på fiskefaunaen gjennom at hele næringsnettet forandres rent kvalitativt. Økt turbiditet og nedslamming pga. utslipp av store mengder partikler (tunnelvann samt via elva som frakter ut mer partikler pga. eksponering av leire i anleggsområdene) kan medføre at makrovegetasjonen (tang og ålegras) reduseres. Dette er viktige oppvekstområder for mange av fiskeartene som finnes i Bærumsbassenget. Ved utslipp av store mengder sprengmasse, vil suspenderte partikler fra borestøv og sprengt stein være svært skadelig til dødelig for organismer som puster med gjeller, herunder fisk. Dette oppstår fordi disse partiklene har skarpe kanter som forårsaker fysisk skade av det skjøre gjellevevet. I tillegg vil steinstøvet slamme ned bunnområder.» (Bækken 2011, s. 27) Lang tunnel under Sandvika er et større tunnelprosjekt som vil medføre stort utslipp av forurenset tunnelvann i anleggsfasen. Det kan potensielt tilføres Sandvikselva, og medføre problemer som nevnt over. Det er imidlertid uansett bare den nederste delen av elva som vil bli berørt» (Bækken 2011, s. 27). Med avbøtende tiltak antar Bækken (2011) at anleggs- og driftsfase vil ha følgende konsekvenser for ulike vannforekomster: Figur 134: Tabell fra rapport utarbeidet av NIVA (Bækken 2011) Konsekvenser av Alternativ B3 Konsekvensvurderingen er basert på at avbøtende tiltak er gjennomført. Ved gjennomføring av avbøtende tiltak kan alternativer med lang tunnel gjennom Sandvika gi en mer positiv situasjon enn i dag mht. vannmiljø i Sandvikselva/Bærumsbassenget: Lang tunnel under Sandvika gir mindre trafikk på veger som har avrenning til Sandvikselva i dag. Ved i tillegg å anlegge rensebasseng for avrenning fra veg og tilsvarende for tunnelvaskevann, vil påvirkning fra anlegget ha et mindre omfang enn i dag.» (Bækken 2011, s. 29). Det antas at sistnevnte forhold også vil kunne gjelde for tunnelpåslaget ved Gyssestad, selv om det i følge nye tegninger kommer ca 500 m lengre vest enn alt. B3 som er vurdert ovenfor. Oppdaterte vurderinger av konsekvenser for vannmiljø vil komme i neste planfase.

129 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Konsekvenser i anleggsperioden Konsekvenser for naturmiljøet i anleggsperioden er knyttet til tunnelarbeider, midlertidige anleggsveger, deponier og riggområder som evt. kan beslaglegge areal i områder hvor det er registrert naturtypelokaliteter. I øvrige deler av plan- og influensområdet er det registrert lite naturlig vegetasjon, disse arealene omfatter i hovedsak bebygde areal. Anleggsarbeidet vil kunne medføre forflytning av masser fra områder med fremmede arter som vinterkarse(se = svært høy risiko), russekål(hi = høy risiko), kanadagullris(se), kvitsteinkløver(se), burot, og pastinakk, og dermed bidra til ytterligere spredning av disse artene. Forholdsregler mht. slik spredning er beskrevet i Statens vegvesens egen veiledning (Statens vegvesen 2011). Vannmiljø er beskrevet under kapittel Avbøtende tiltak Forslag til avbøtende tiltak: Veganlegg, anleggsveger, rigg- og deponiområder bør i utgangspunktet legges utenom verdisatte naturtypelokaliteter og arealer med naturpreget vegetasjon. Ved Lysakertjern må tiltak iverksettes for å begrense inngrepene i lokaliteten mest mulig, for eksempel spunting mot veganlegg som berører lokaliteten. Unngå spredning av fremmede arter med høy eller svært høy risiko (HI, SE, jf. Gederaas m.fl. 2012), for eksempel ved flytting av masser som kan inneholde slike arter (jf. Statens vegvesen 2011) Ulike tiltak for å redusere avrenning fra veg bør gjennomføres (jf. Bækken 2011). o Lysakertjern: i anleggsfasen: unngå fyllinger og avrenning fra anleggsvirksomhet mot våtmarksområdet. I driftsfasen: området bør skjermes mot avrenning fra vegtraséene ved å lede overvann forbi våtmarksområdet. o Lysakerelva/ Lysakerfjorden/ Sandvikselva/ Bærumsbassenget: i anleggsfasen: begrense partikkelutslipp fra grave- og tunnelarbeider. Ettersyn og overvåkning av tiltakene. Alternativ er tilkobling av tunnelvannet til offentlig kloakknett og rensing ved VEAS, evt. etter forurensning ved tunnelanlegget. o Redusere konsentrasjonene av giftig ammoniakk. Tiltak for å redusere den totale nitrogenavrenningen er lite utviklet for tunnelvann, men det kan oppnås betydelige reduksjoner. Begge typer tiltak for reduksjon av nitrogenholdige forbindelser bør etterstrebes i forbindelse med det planlagte anlegget fordi tunnelanleggene her utgjør en stor andel med potensielt meget store utslipp til vassdragene og Lysakerfjorden/Bærumsbassenget. o I driftsfasen: opprette rensebasseng for vegavrenning. Vaskevann fra tunneler skal renses. Lyssetting av bruer må fokuseres mot selve vegbanen (kunstig lys hindrer oppgang av gytefisk) Hvis det blir gjort midlertidige inngrep i naturtypelokaliteter og andre arealer med naturpreget vegetasjon, bør arealene revegeteres med stedegen vegetasjon (NB! Unngå masser som kan inneholde fremmede arter med høy eller svært høy risiko.)

130 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Oppsummering Overordnete karakteristiske trekk De to alternativene som er utredet er like mht. i hvilken grad de påvirker verdisatte naturtypelokaliteter, og det er derfor ikke grunnlag for å prioritere mellom alternativene ut fra dette. Størstedelen av E18-korridoren gjennom Bærum går gjennom nedbygde arealer hvor boliger, veger og næringsbygg dominerer. Berggrunnen i området er kalkrik, noe som gir svært gunstige levekår på de ikkenedbygde restområdene. Disse områdene innehar derfor en artsrik flora og fauna, oftest med svært spesielle naturfaglige kvaliteter som kan være sjeldne på landsbasis. Områder med slike naturfaglige kvaliteter er konsentrert til fire områder, hvert område med ett eller flere naturtypelokaliteter. Om temaet Planområdet er i dag dominert av en vegkorridor som deler landskapet på strekningen. Tiltaket innebærer en utvidelse/ombygging i eksisterende vegkorridor. Konsekvenser for naturmiljøet er i hovedsak knyttet til arealbeslag og mulig avrenning til vassdrag. Områder med viktige naturfaglige kvaliteter er Lysakertjern: rik kulturlandskapssjø (1 naturtypelokalitet) Sjøholmen: kalkskog, slåttemark, kulturlandskap, bløtbunnsområde i strandsonen (5 naturtypelokaliteter) Sandvikselva/Bjørnsvika/Kjørbo: viktig bekkedrag, rik edellauvskog, bløtbunnsområde i strandsonen (4 naturtypelokaliteter) Gyssestad: rik edellauvskog, strandeng og ålegras-samfunn sør for E18 (7 naturtypelokaliteter). Ved en vurdering av total konsekvensgrad vil noen områder vektlegges mer enn andre. I denne sammenhengen må grad av påvirkning på områder med stor verdi vektlegges mest, dvs. lokalitetene BN Lysakertjern, BN Sandvikselva, BN Kjørbo IV og BN Slependrenna. For disse lokalitetene ligger konsekvensgraden fra litt negativ (-) til middels - stor negativ (- - /- - -). For de fleste andre naturtypelokalitetene på strekningen er konsekvensen ubetydelig litt/middels negativ. På bakgrunn av dette er total konsekvensgrad for naturmiljø vurdert til middels negativ (- -). Tabell 6. Sammenstilling av verdi- og konsekvensvurdering. Nr. Direktoratet for Naturforvaltning ID Lokalitetsnavn Naturtype (DN håndbok /2007 og DN håndbok /2007) 63 BN Lysakertjern Rik kulturlandskapssjø 260 BN Sjøholmen I Kalkskog, frisk kalkfuruskog 261 BN Sjøholmen II Slåttemark, tørr, meget baserik eng i lavlandet. (Kalkrike enger, annen baserik engvegetasjon) Verdi etter Håndbok 140 Stor verdi Middels verdi Middels verdi Konsekvens (Lik konsekvens for begge alternativer for alle lokalitetene) Stor negativ (- - -) (Samlet vurdering:) Sammenstilling av konsekvensvurderingen Konsekvensvurdering for verdisatte naturtypelokaliteter er vist i etterfølgende tabell. 486 BN Sjøholmen III Store gamle trær, gammelt tre. Stor verdi

131 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser BN Sjøholmen IV Store gamle trær, skjøttet/styvet 488 BN Sjøholmen V Kalkskog, frisk kalkfuruskog (Kalkrike enger, annen baserik engvegetasjon) A00 7 BN Høvik Bløtbunnsområde i strandsonen, bølgepåvirkede strender av ren sand 427 BN Sandvikselva Kirkerudbakken-utløp, A00 3 Viktig bekkedrag, parti som binder sammen andre naturmiljøer BN Slependen Bløtbunnsområde i strandsonen, strandflater av mudderblandet sand Middels verdi Middels verdi Middels verdi Middels verdi Middels verdi Ubetydelig litt positiv (0/+) Litt negativ (-) Litt middels negativ (- / - -) A A00 2 veien NØ Alm-lindeskog verdi (0) BN Slependrenna Ålegrassamfunn, vanlig ålegras BN Slependen Bløtbunnsområder i strandsonen, strandflate med bløtt mudder i beskyttede områder - BN Slependen Bløtbunnsområder i strandsonen, strandflate med bløtt mudder i beskyttede områder - BN Slependen Bløtbunnsområder i strandsonen, strandflate med bløtt mudder i beskyttede områder Stor verdi Middels verdi Middels verdi Middels verdi (Samlet vurdering:) Litt middels negativ (- / - -) 708 BN Sæterstuveien Ø Rik edelløvskog, alm-lindeskog Middels verdi 417 BN Kjørbo I Parklandskap Middels verdi Ubetydelig (0) Middels - stor negativ (- - /- - -) - BN Elgarnes Strandeng og strandsump. Strand forstrand/panne. Middels verdi Middels negativ (- -) 419 BN Kjørbo IV Rik edelløvskog, alm-lindeskog 706 BN Gyssestad gård Rik edellauvskog, Rikt hasselkratt Stor verdi Middels verdi Middels - stor negativ (- - /- - -) Ubetydelig (0) 707 BN Gyssestad- Rik edellauvskog, Middels Ubetydelig Vannmiljø: I driftsfasen får tiltaket ubetydelige konsekvenser for vannmiljøet, med unntak av Sandvikselva, hvor konsekvensen blir litt positiv (+). I anleggsperioden vurderes konsekvensen til å være litt negativ (-) for Lysakertjern, Lysakerelva og Lysakerfjorden. For Sandvikselva og Bærumsbassenget vurderes konsekvensen til å være middels negativ (- -) i denne fasen på grunn av økt partikkeltilførsel og eventuelt tunnelvannutslipp til nederste del av elvene. Avbøtende tiltak vil kunne redusere konsekvensen. (jmf. NIVA, Bækken 2011)

132 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser KULTURMINNER OG KULTURMILJØ KULTURMILJØ 8.1 Planprogrammet Tema kulturmiljøer og kulturminner i planprogrammet: Kjente kulturminner/kulturmiljøer skal beskrives og kartfestes og det skal identifiseres hvor det kan være sannsynlig å finne ikke-kjente automatisk fredete kulturminner under tiltaket. Forvaltningen skiller mellom automatisk freda kulturminner (også kalt fornminner) og etterreformatoriske kulturminner. Fornminner er kulturminner eldre enn 1537 (reformasjonen), med unntak av stående bygninger og mynter (1650), og samiske kulturminner og kulturminner i vann og vassdrag (eldre enn 100 år). Automatisk fredning gjelder selve kulturminnet og en sikringssone på minst fem meter omkring det, inntil rette forvaltningsmyndighet har bestemt noe annet. Etterreformatoriske kulturminner, fra tiden etter 1537, kan fredes etter vedtak. Tidstabell med perioder og dateringer Omfang og konsekvens av prinsippene skal vurderes i forhold til arealbeslag, nærføring. terrengendring, visuell og funksjonell barrierevirkning, tiltakets retning, form og funksjon, endringer i vannstanden, støv, vibrasjoner, støy- og luftforurensning. Kulturminnets-/ miljøets status i forhold til lovverket skal fremgå av beskrivelsen. 8.2 Avgrensning av fagområdet Kulturminneloven definerer kulturminner som alle spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Dette kan være boplasser, graver, dyrkingslag, fangstanlegg, jernvinneanlegg, kirker og kultsteder, samt rester av middelalderbyer. Med kulturmiljø menes områder hvor et eller flere kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. En samlet vurdering av et områdes kulturhistorie, kulturminner og tidsdybde vil danne grunnlag for avgrensing av kulturmiljø. Begrepet kulturmiljø favner den sammenhengen de inngår i. Denne sammenhengen er viktig for deres verdi som kulturminner. Det er en nær sammenheng mellom kulturmiljø og landskapstype f.kr. ELDRE STEINALDER (MESOLITIKUM MESOLITTISK TID) f.kr. Tidligmesolitikum (TM) f.kr. Mellommesolitikum (MM) f.kr. Senmesolitikum (SM) f.kr. YNGRE STEINALDER (NEOLITIKUM NEOLITTISK TID) f.kr. Tidligneolitikum (TN) f.kr. Mellomneolitikum A (MN A) f.kr. Mellomneolitikum B (MN B) f.kr. Senneolitikum (SN) f.kr. BRONSESEALDER (BRA) f.kr. Eldre bronsealder (EBRA) f.kr. Yngre bronsealder (YBRA) 500 f.kr e.kr. JERNALDER (JA) 500 f.kr e.kr. Eldre jernalder (EJA) 500 f.kr. - Kr.f. Førromersk jernalder (Keltertid) Kr.f e.kr. Romersk jernalder (Romertid) Kr.f e.kr. Eldre romertid e.kr. Yngre romertid e.kr. Folkevandringstid e.kr. Yngre jernalder (YJA) e.kr. Merovingertid e.kr. Vikingtid e.kr. MIDDELALDER (MA) 1537 e.kr. NYERE TID (ETTERREFORMATORISK TID) Figur 135: Tidstabell med perioder og dateringer (etter Indrelid, 2009).

133 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 137 Regulering til hensynsområde er kommunens fremste mulighet til å beskytte verneverdige kulturminner og kulturmiljøer. Regulering til hensynsområde skjer i henhold til plan- og bygningsloven. For hvert hensynsområde er det utarbeidet et sett med reguleringsbestemmelser som fastsetter bruk, setter grensene for hva som kan tillates av endringer på eksisterende bebyggelse, og hva slags nye tiltak som eventuelt kan utføres innenfor området. Bevaringsverdige kulturminner brukes om bygninger, miljøer og andre kulturminner som kulturminneforvaltningen anser som verneverdige, selv om det ikke er fattet et formelt vernevedtak. Vern er hjemlet i plan- og bygningsloven. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Bærum (2010) er en tematisk plan, og er førende for plan- og byggesaksbehandlingen i kommunen. Planen peker ut prioriterte områder som er sikret eller skal sikres gjennom forskjellige former for vern. Planforslaget består av et plankart og en planbeskrivelse i tillegg til et vedlegg som går under tittelen Rik på historie et kulturhistorisk riss. Rapporten Kulturminner i Sandvika (2005) skal være et grunnlag for å kunne sikre et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer på reguleringsplannivå. Rapporten kartlegger og gir en oversikt over kulturminnene og kulturmiljøene i Sandvika, og foreslår tolv kulturmiljøer prioritert til bevaring. 8.4 Metode SEFRAK registeret er en oversikt over kulturminner fra nyere tid. Registeret omhandler i hovedsak bygninger fra tiden før 1900, men også ruiner og tufter etter bygninger. 8.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Formålsparagrafen ( 1) i Kulturminnelova av 9. juni 1978: Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljøog ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskaplig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet Stortingsmelding nr. 16 ( ) Leve med kulturminner er retningsgivende for kulturminneforvaltningen i Norge. Utredningen inneholder vurderinger og formuleringer av verdigrunnlag, mål og strategier for en fornyet kulturminnepolitikk. Den gir også en rekke konkrete anbefalinger. Denne rapporten baserer seg på eksisterende tilgjengelige registreringer og rapporter, samt søk i Riksantikvarens database Askeladden og SEFRAK-registeret. Det er gjort befaring med fotografering, men det er ikke gjort egne registreringer i forbindelse med dette arbeidet. Rapporten baserer seg i stor grad på to tidligere konsekvensanalyser, E16 Kjørbo- Wøyen, E18 Høvik-Asker grense. Temarapport kulturminner og kulturmiljø Asplan Viak og Konsekvensutredning fase 2 E18 vestkorridoren. Temautredning: Landskap og kulturmiljø, Statens Vegvesen. I tillegg er Kulturminner i Sandvika, Bærum kommune natur- og idrettsforvaltningen mai 2005 og Kommunedelplan for Bærum, Bærum kommune vesentlige litteraturkilder. Det har vært kontakt med Akershus fylkeskommune og Bærum kommune, og det har kommet noen innspill helt i sluttfasen av arbeidet med konsekvensutredningen. Bærum kommunes miljøatlas for kulturminner er benyttet i arbeidet. Planområdet er befart med hensyn på kulturminner og avgrensing av kulturmiljø. Ikke alle enkeltobjekter er befart, og verdiangivelsen av enkeltobjekt som rives er derfor noe usikker. Det kan heller ikke utelukkes at enkelte uregistrerte objekter, som blir direkte berørt av tiltaket, også kan ha en antikvarisk verdi. Fotoillustrasjoner av tiltaket, utarbeidet for deltema landskap, er også brukt som grunnlag for

134 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 138 vurderingene av omfang og konsekvens. En sentral medarbeider hos Asplan Viak i dette utredningsarbeidet jobbet tidligere som spesialkonsulent kulturminnevern i Bærum kommune, og kjenner området meget godt. Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet, og metodikk for vurdering av ikke prissatte konsekvenser beskrevet i Vegvesenets Håndbok 140. Retningslinjer i Riksantikvarens vegleder (rapport nr ) om Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar har vært veiledende i de vurderingene som er gjort. Vurderingene er gjort på bakgrunn av befaring, kartdata, foto og eksisterende registreringer. med vedtaksfredete og forskriftsfredete kulturminner per definisjon stor verdi. Kriteriene for verdifastsettelse er vist i figur neste side. Mange eldre bygg er i SEFRAK-registeret. SEFRAK blir brukt av forvaltningen som et utgangspunkt for å definere hvor det kan være verneverdig bebyggelse. Det at en bygning er registrert i SEFRAK gir den ikke automatisk noen vernestatus. Oppføring i registeret innebærer heller ikke i seg selv spesielle restriksjoner for hva som kan gjøres med et hus. Likevel er en oppføring et varsku om at det bør gjøres en vurdering av verneverdien før man eventuelt gir løyve til riving eller endring av objektet. For bygninger som er eldre enn 1850 (markert med rød trekant på kartet) er det lovfestet at en slik vurdering må gjøres før en bygge- eller rivningssøknad blir avgjort (jmf. 25 kulturminneloven) Kriterier for verdi Kulturminneloven gir en vid definisjon av hva som er kulturminne og kulturmiljø. Det betyr ikke at alle kulturminner eller kulturmiljø kan eller skal vernes. I forvaltningen av kulturminner blir det lagt vekt på at mangfoldet av kulturmiljø og kulturminner skal tas vare på, og at et representativt utvalg skal prioriteres for vern. Det skal legges vekt på kulturhistoriske sammenhenger framfor enkeltobjekt. Grunnlaget for å verne kulturminner og kulturmiljø er at de har verdi som kilder til kunnskap, som grunnlag for opplevelse og som ressurs for bruk. Ved vurdering av kulturminnet sin kunnskapsverdi skal representativitet, sammenheng/miljø, autentisitet og fysisk tilstand vurderes. Mennesker opplever kulturminne og kulturmiljø på hver sin måte. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner finnes ikke. Man regner med at bare om lag 10% av alle kulturminner er kjent. De resterende er ikke synlige eller vanskelig synlige på markoverflaten, eller er ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på økonomisk kartverk sine kartblad 1:5000. Symbolet som er brukt er en rune (R). Dersom en planlagt utbygging kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner må planen justeres/endres, eller det må søkes dispensasjon fra kulturminneloven. Ved en eventuell dispensasjon stiller kulturminneloven vilkår, jf. 10, at tiltakshaver dekker utgiftene til nødvendige arkeologiske undersøkelser for å sikre kunnskapsverdien Kriterier for omfang De ulike kriteriene knyttet til vurderingen av kunnskaps- og opplevelsesverdier kan ofte overlappe hverandre. Hvilke kriterium som det blir lagt mest vekt på er derfor avhengig av de aktuelle kulturminnene og kulturmiljøene. Kunnskapsverdiene blir vektlagt ved vurderinger av nasjonale interesser. Verdivurderingen er holdt på et generelt nivå. Fornminner er automatisk fredete etter Kulturminneloven, og har sammen Omfanget blir vurdert med utgangspunkt i kriteriene, jf. Håndbok 140, etter en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. Omfang er en vurdering av hvilke endringer man regner med tiltaket medfører for kulturminne eller kulturmiljø. Omfang blir vurdert for de samme områdene som er verdivurdert. Vurderingen blir gjort i forhold til 0-alternativet, som er dagens situasjon, fremskrevet til 2030, samt vedtatte utbyggingsplaner. Kriteriene for omfang er vist i figur neste side.

135 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser 139 Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/samiske kulturminner (automatisk fredete) Kulturmiljø knyttet til primærnæringene (gardsmiljø/ fiskebruk/småbruk og lignende) Kulturmiljø i tettbebygde områder (bymiljø, boligområder) Tekniske og industrielle kulturmiljø og rester etter slike (industri, samferdsel) Andre kulturmiljø (miljø knyttet til enkeltbygninger, kirker, kulturlandskap, parker og lignende) - Vanlig enkeltobjekt ute av opprinnelig sammenheng - Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst. - Bygningsmiljøet er vanlig eller inneholder bygninger som bryter med tun-formen - Inneholder bygninger av mindre kulturhistorisk/ arkitektonisk verdi - Miljøet er vanlig eller er fragmentert. - Inneholder bygninger som har mindre kulturhistorisk verdi - Miljøet er vanlig - Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter - Miljøet er vanlig og/ eller fragmentert. - Bygninger uten spesielle kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med endra topografi - Representative for epoken/ funksjonen og inngår i en kontekst eller miljø med noe tidsdybde - Steder med tro/tradisjon. - Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst. - Helhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig og der tunformen er intakt - Inneholder bygninger som har kulturhistorisk/ arkitektonisk verdi - Helhetlig miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og /eller er av kulturhistorisk verdi - Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter - Miljø som er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig - Bygninger/ objekt med arkitektoniske/ kunstneriske kvaliteter. - Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi - Sjelden eller spesielt godt eksempel på epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde. - Spesielt viktige steder med tro/ tradisjon - Miljøet ligger i opprinnelig kontekst. - Bygningsmiljø som er sjelden eller er et særlig godt eksempel på epoken/ funksjonen og der tun-formen er intakt - Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/arkitektonisk verdi - Helhetlig miljø som er sjelden eller er et særlig godt eksempel på epoken/funksjonen - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/ eller er av svært stor kulturhistorisk verdi - Miljøet er sjelden og et godt eksempel på epoken. - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter. - Miljø som er sjelden og/ eller er et særlig godt eksempel på epoken. - Bygninger/ objekt med svært høy arkitektonisk/ kunstnerisk kvalitet. - Sjeldent/gammalt kulturlandskap. Figur 136: kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø basert på Statens vegvesens håndbok 140 Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite / intet positivt omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Kulturminner og miljøers endring og lesbarhet, herunder historiske kommunikasjonsårer Historisk sammenheng og struktur Tiltaket vil i stor grad forbedre forholdene for kulturminner/- miljøer Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten. Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil bedre forholdene for kulturminner/-miljøer Tiltaket vil bedre den historiske lesbarheten. Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminner/-miljøer Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten. Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil medføre at kulturminner/-miljøer blir skadet. Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten. Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil ødelegge kulturminner/-miljøer. Tiltaket vil ødelegge historiske lesbarheten. Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer. Tiltaket vil forsterke historiske strukturer. Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer. Figur 137: Kriterier for omfangsvurdering av tema kulturminner og kulturmiljø. Etter Statens vegvesen, Håndbok 140. Tiltaket vil redusere historiske strukturer. Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer.

136 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser Influensområdet Influensområder er definert som områder der en venter at kulturminner og kulturhistoriske verdier kan bli påvirket av tiltaket. Influensområdet utgjør det området som vil bli berørt av tiltaket, og kan delvis ligge utenfor planområdet. Med berørt menes her direkte inngrep i kulturminner og/eller visuell påvirkning/endring som i vesentlig grad påvirker forståelsen og opplevelsen av kulturminner, lokalisering og utforming, visuelle sammenhenger, vegetasjon og landskap. For å kunne se helheten i den kulturhistoriske utviklingen og i bevarte kulturmiljø i en større sammenheng er disse områdene omtalt. 8.5 Kulturhistorisk utvikling Kommunens rike naturressurser, fruktbare jordsmonn og beliggenheten ved fjorden la grunn for tidlig bosetting. I eldre steinalder gikk det en fjord innover Bærum og opp mot Wøyen og Rykkin. Det er gjennomført få arkeologiske undersøkelser som kan kaste lys over denne delen av historien. Funnene består stort sett av gjenstander som er levert inn i forbindelse med åkerdrift eller annen aktivitet. Fra yngre steinalder finnes det flere funn og i 2006 ble en steinalderboplass gravd ut. Denne lå der Kjørbo magasinleir ligger i dag (Askeladden id nr 94756). Ellers er det gravd ut en lokalitet på Wøyen, i forbindelse med ny E16. Til sammen forteller funnene at området har vært i bruk helt siden eldre steinalder. Fra bronsealderen fikk jordbruket fotfeste i Akershus, og det er flere spor fra denne tidsperioden, blant annet helleristninger og gravrøyser. Jordbruket og bosettingen holdt seg utover i jernalderen og det kjennes flere gravhauger og gårder fra denne tidsperioden i Bærum. Rundt Kolåstoppen ligger det også fire bygdeborger. Middelalderkirkene på Tanum og Halsum viser at Bærum produserte murkalk på 1100-tallet. Kalkutvinning og kalkbrenning var en viktig tilleggsnæring for bøndene. Kalken ble skipet ut fra Sandvika og Slependen. De fleste kulturminnene fra den eldste historien finner man langs de gamle ferdselsårene som gikk mellom gårdstunene og til de to kirkene Tanum og Haslum. I kommunen finner man flere spor etter gamle vegfar fra oldtiden. Få hadde hest og frem til 1700-tallet utgjorde tråkkene den vanligste vegen. Vegfarene kalles hulveier. Hestekjøretøy ble først vanlig mot slutten av 1700-tallet. Siden 1600-tallet har viktige transportårer gått gjennom Bærum. Gamle Drammensvei (Sølvvegen til Kongsberg) ble bygget i 1665, kongevegen fra Kongsberg til Kristiania, nå E18, ble anlagt i 1665 og kongevegen til Bergen, nå E16, ble anlagt i De eldste næringene i Bærum var knyttet til gårdene, med jordbruk, skogbruk og fedrift. Vannkraften var en forutsetning for de gamle kvernene, sagene og møllene, for Bærums Verk og Fossum, og etter hvert for fabrikkene. Den første industrien var helt avhengig av vannkraft og ble lokalisert ved elvene. Bærums jernverk utviklet seg som en av de første industribedrifter i Norge etter at det i 1603 ble funnet jernmalm i Vestre Bergum. Malmen ble først fraktet til Kristiania og smeltet der. I 1610 ble det bygget en jernhytte i Bærum og Bærum jernverk ble grunnlagt. Norges første masovn ble bygget her i På 1700-tallet var Bærums verk regnet som Norges største. Høvik verk ble anlagt som glassverk på Høvikstranden i 1855 av engelskmannen Thomas Graham Smyth. I 1910 var Høvik Verk Bærums nest største bedrift med ansatte.. Jernbanen kom til Bærum i 1872 og området ble for alvor knyttet sammen med Kristiania. Ved åpningen var bare Sandvika og Lysaker stasjon ferdig bygget. På grunn av sterk økning i trafikken og hensyn til sikkerhet, ble Drammensbanen bygget om til dobbeltspor som stod ferdig i I tilknytning til jernbaneutbyggingen ble det samtidig bygget nye stasjonsbygninger i Sandvika, Høvik og Lysaker. De nye stasjonsbygningene skulle vise de nyeste arkitekturstrømningene, og det ble lagt stor vekt på funksjonalitet og estetikk. Etter at Drammensbanen åpnet, ble det lagt ut tomter mellom Lysaker og Sandvika. Utparselleringen av gårdene til villabebyggelse innledet den

137 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 141 utviklingen og fortettingen som har satt sitt preg på Bærum. Sveitserstil var den dominerende stilarten i denne perioden. De store villa- og boligområdene i Bærum har vokst frem det siste hundre året. Tidlig på 1900-tallet opplevde kommunen en stor innflytting, særlig fra hovedstaden. Villaene ble nå mer inspirert av nasjonalromantisk stil og dragestil. Kulturminnene og kulturmiljøene i og nær planområdet er knyttet særlig til bebyggelsen som fant sted i kjølevannet av åpningen av Drammensbanen. Videre er det bevarte gårdstun fra gårder med røtter tilbake til jernalder, og en rekke industrielle kulturminner (arbeiderboliger, Lysakervassdraget). I Sandvika sentrum er det også en rekke bevaringsverdige bygninger, både fra århundreskiftet, men også fra 1970-tallet. 8.6 Verdi-, omfang og konsekvensvurdering av delområder I det følgende kapittel vil det bli gitt en kort presentasjon av de ulike kulturminnene/ kulturmiljøene. For oversiktens skyld er de enkeltstående kulturminnene og mindre kulturmiljøene gruppert i større kulturmiljøer/ delområder. Dette er gjort ut fra faglig skjønn, og hva som har vært hensiktsmessig i forhold til å oppnå god oversikt i rapporten. Delområdene er vurdert individuelt med hensyn til verdi, omfang (tiltakets virkning) og konsekvens. Noen områder berøres ikke av tiltaket, disse er kun listet opp i tabellen nedenfor, og ikke vurdert nærmere. Det er utarbeidet temakart for hele strekningen som viser geografisk plassering av kulturmiljøene, samt områdenes verdi. Potensialet for å gjøre nye arkeologiske funn i analyseområdet er vurdert. Figur 138: Kulturminner og mindre kulturmiljøer i planområdet er gruppert i større kulturmiljøer/ delområder. Se tabell. Kart referanse Kulturmiljø Kommentar Lysakerelva Berøres ikke- utredes ikke Lagåsen Berøres ikke- utredes ikke Villaområde nordøst for Fornebu Berøres ikke- utredes ikke 1 Fornebu 2 Stabekk - Holtekilen Blokkbebyggelse Holtekilen Prof Kohts veg og Stabekkåsen Tandbergbygget Alexandragården 3 Villabebyggelse Strand-Høvik Kveldsro Terrasse Holtet Markalleen Strand 4 Høvik - Høvik Kirke, stasjon og villabebyggelse Høvik Kirke og Fjordveien 2 Høvik stasjon, Villa Solares, Søndre Høvik og Skovly O.H. Bangs vei 5 Ramstadsletta Alabama Lavblokker og rekkehus Holtet (Kirkeveien1) 6 Solvikveien- Blommenholmkrysset 7 Sjøholmen 8 Gamle Drammens veg 9 Sandvika Sandviksbukta (Malmskrivergården) Rådhuset og budstikkegården 1970-tallsbebyggelsen i Sandvika Sveitsestilbebyggelse i Sandvika Kjørbo gård Info Rama komplekset Kadettangen 10 Gyssestad 11 Gjønnes Ringstabekk og Stabekk skole Berøres ikke- utredes ikke Ballerud gård Berøres ikke- utredes ikke Store Stabekk Berøres ikke- utredes ikke Stabekk stasjon Berøres ikke- utredes ikke Skallum Berøres ikke- utredes ikke Bjerkoddveien og Sandviksveien Berøres ikke- utredes ikke Ramstad gård Berøres ikke- utredes ikke Bjerkoddveien 19 og 64 Berøres ikke- utredes ikke Sandviksveien 198 Berøres ikke- utredes ikke

138

139

140

141 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Kulturmiljø Fornebu, kartreferanse 1 Verdi: Middels verdi. Liten Middels Stor Figur 139: Fornebu flyhangar og kaserne (eks-tysk bebyggelse) Oslos første offisielle lufthavn, en havn for sjøfly, lå på Gressholmen. I løpet av 1930-årene ble det bestemt at Fornebu skulle bli nytt flyplassområde. Fornebu flyplass åpnet den 1.juni Da var bare Sola og Kjevik landflyplasser. Allerede 3.september 1939 ble flytrafikken innskrenket som følge av 2.verdenskrig og 9.april ble Fornebu flyplass okkupert av det tyske flyvåpenet. Det tyske flyvåpenet hadde sitt hovedsete her frem til Fra 1946 startet sivil flyging igjen og flyplassen var hovedflyplass frem til Gardermoen overtok i Området preges i dag av byggevirksomhet, og elementer i det opprinnelige flyplassanlegget er gått tapt tidligere. Figur 140: Kartutsnitt som viser SEFRAK ID Utsnitt fra Askeladden, Riksantikvarens database for kulturminner. Bygningene har stor kunnskapsverdi (historiefortellende), liten til middels opplevelsesverdi og middels bruksverdi. Bygningene har først og fremst verdi som del av en miljøsammenheng (flyplasshistorie, sivil og militær). Bærum kommune viser også to tunellinnslag på hver side av Oksenøyveien nordøst for hangaren, som registrert kulturminne (gjenstøpt). Det finnes også en stilling nordvest for området, som er en del av den eks-tyske utbyggingen. Omfang: Presisering vedr Referansesituasjonen Fornebu: Kommunedelplan 2 for Fornebu-området 1999, vedtatt 2000 angir område der det i dag ligger en ekstysk hangar som kommunedelplanens delområde 1.1 kalt Dumpa. Området avsettes til område for boliger Planlagt (i beskrivelsen angitt som rekkehus/ småhus), og har samtidig en markering for skole/ grendesenter og idrettsanlegg. De ekstyske bygningene er ikke markert som bygninger som skal bevares. Planbeskrivelsen sier følgende om kulturminner og eksisterende byggverk:

142 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 146 «Viktige kulturminner fra ulike virksomheter og tidsepoker frem til og med nedleggelsen av flyplassen i 1998 skal bevares slik at områdets historie formidles. Ny bebyggelse skal tilpasses kulturminnene på en bevisst og estetisk god måte. Eksisterende bygg og anlegg uten antikvarisk verdi bør bevares dersom de kan inngå i planen for Fornebu på en estetisk og funksjonelt forsvarlig måte. ( ) For øvrig kan det med tiden være aktuelt å vurdere alternativ innpassing av slike kulturfunksjoner i andre hangarbygninger på området (andre enn Hangar 4 red anm)».. I planbeskrivelsen står det at avgrensning av delområdet Dumpa er usikker pga at veganlegg i området ikke er bestemt. Bærum kommunes miljøatlas kulturvern har markert området som registrert kulturmiljø hangaranlegg. Ut fra det ovenstående forutsettes det i denne utredningen at den ekstyske hangarbygningen i referansesituasjonen kan inngå i en sammenheng med grendesenter og idrettsanlegg. Eks-tysk flyhangar må rives. Hangaren er viktig for lesbarheten og forståelsen av kulturmiljøets historiske funksjon som militær og senere sivil flyplass. Tiltaket vil slik ødelegge kulturminner/-miljøer og den historiske lesbarheten, samt skape en barrierevirkning mellom de elementene i kulturmiljøet som blir igjen. De øvrige eks-tyske bygningene som blir stående igjen, vil ikke stå i en lesbar og forståelig historisk sammenheng. Registrert tunnelinnslag ved Oksenøyveien kan bli berørt av gangforbindelse langs Oksenøyveien. Veganlegget medfører terrengendringer. Tiltaket vil ødelegge helheten i anlegget og redusere den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøet og omgivelser. SEFRAK- registrerte bygninger som må rives som følge av tiltaket, alternativ 3 og 4: SEFRAK ID GARD KULTURMINNE DATERING Kateg ori Oksenøyv.22/ Fornebu Hangar 1900-tallet, 2.kvartal Tiltakets omfang for kulturminner og kulturmiljø: Stort negativt omfang Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Figur 141: Utsnitt av plankart KDP2 For Fornebu-området Felles for alternativ 3 og 4: Deler av bebyggelsen på Fornebu, langs Michelets vei, Oksenøystien og Oksenøyveien og skogen vil bli revet og området blir transformert til et stort veganlegg. Linjeføringen på Oksenøyveien blir endret og en del av åsryggene mot E18 blir senket. Nytt veganlegg krysser tvers over daldraget og blir liggende på en høy fylling. 3 / 4 Konsekvenser: Alternativ 3 og 4: Stor negativ konsekvens (- - -)

143 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Kulturmiljø Stabekk Holtekilen, kartreferanse 2 Kulturmiljøet omfatter Tandbergbygget, Alexandragården, blokk- og rekkehusbebyggelse på begge sider av E18 til Kveldsro terrasse og Stabekkåsen og bebyggelse i området rundt Professor Kohts vei. Det er kjent ett arkeologisk løsfunn en øks fra kulturmiljøet. Funnstedet er ved Solliveien, og har status uavklart i Askeladden (id 81404) Tandbergbygget (Ciscobygget) er et moderne kontorbygg med arkitektoniske kvaliteter og uttrykk som gjenspeiler en høyteknologibedrift. Området rundt bygget domineres av motorvegen og storskala næringsbebyggelse. Bygget har vært hovedkvarter for Tandbergkonsernet, og forteller en del av historien om Tandberg Radiofabrikk. Firmaet ble etablert i 1933 med radio og høyttalerproduksjon, båndopptakere og senere fjernsynsproduksjon og data. Firmaet hadde stor suksess, men gikk konkurs i Bygningen har middels kunnskapsverdi, middels opplevelsesverdi og stor bruksverdi. Verdivurdering: Middels verdi Professor Kohts vei / Stabekkåsen I Stabekkåsen ligger østre Bærums konsentrasjon av villabebyggelse fra utbygningen rundt århundreskiftet. Den første bebyggelsen ble anlagt langs høydedragene og er mange steder intakt, selv om det de siste årene har skjedd en vesentlig fortetting og boliger er bygget om. Bebyggelsen er med på å gi Stabekk-området identitet. I vestre ende er særlig bevaringsverdig bebyggelse konsentrert. Østover langs Prof. Kohts vei ligger enkeltlokaliteter og enkelthus tett inntil vegen, blant annet en husmannsplass (sefrak id nr , ). Nærmere Lysaker ligger to bolighus i Fagerhøy terrasse 9 og 11, samt en dokkestue(sefrak id og ). Disse er regulert til spesialområde bevaring. En bygning i Solliveien 55, som er et landemerke med høy grad av autentisitet i eksteriør og har middels til stor verdi, ligger lenger sør (SEFRAK id ). Verdivurdering samlet: Middels verdi (høy verdi på noen av enkeltobjektene). Alexandragården er et kontorbygg fra 1961, i rød teglstein med betongdetaljer. Bygget har høy grad av opprinnelighet og fremstår som klassisk og stilrent. Ligger eksponert mot E18 i dag, og har blitt omtalt som landemerke for inn- og utfart fra hovedstaden. Bygningen har stor bruksverdi. Verdivurdering: Middels verdi. Figur 143: Solliveien 55. Utsnitt fra Askeladden, Riksantikvarens database for kulturminner. Figur 142: Alexandragården

144 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 148 Figur 145:Rekkehus i Riiser Larsens vei Figur 144: Solliveien 55 Bebyggelse sør for Professor Kohts vei og sør for E18: Bebyggelsen mellom Prof. Kohts vei og E18 er bygget på 1950-tallet og består av ulike typer mindre feltutbygginger gjennomført like før utbygging av E18. Bebyggelsen er ikke registrert i SEFRAK. De aktuelle bygningsmiljøene representerer en viktig utbyggingsperiode og karakteriserer sin tid på samme måte som villaene og bebyggelsesstrukturene i Stabekkåsen. Sør for E 18 nevnes Holtebakken, Baptistenes folkehøgskole og seminar og kirkebygg med middels verdi. Bygningene i området er representativ for utbyggingsperioden, de har gjennomgående liten opplevelsesverdi, men stor bruksverdi. Bygningene har liten verdi i seg selv, og har først og fremst verdi som del av en miljøsammenheng. Bildet viser rekkehusbebyggelse bak støyskjermer ved Riiser Larsens vei. Åsrygg med blokkbebyggelse sør for E18 bak på bildet, bebyggelsen nærmest E18 har varierende arkitektonisk kvalitet, men er representative for byggeperioden. Verdivurdering: Liten verdi Figur 146: Feltutbygging i Eilif Dues vei og Riiser Larsens vei nord for E 18, og i Michelets vei sør for E 18. Verdi: Verdivurdering Stabekk Holtekilen samlet: Liten til middels verdi Liten Middels Stor

145 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 149 Omfang: Felles for alternativ 3 og 4: Vegalternativene består av to nye kryssområder med forbindelse til Fornebu og Stabekk, tunnelpåslag og komplekse veganlegg i flere nivå. Ved Lysaker og Tjernsmyr medfører ny kollektivveg sterk nærføring for bygninger med stor verdi i Fagerhøy terrasse og riving av en bygning med middels til stor verdi i Solliveien ved Lysaker. Utvidelse av dagens vegkorridor innebærer riving av rekkehusene med liten verdii Eilif Dues vei. Ny tverrforbindelse til Fornebu vil medføre terrenginngrep i østenden av høyderyggen langs Michelets vei og riving av 3 blokker og flere småhus med liten verdi i dette området. Tandbergbygget (Ciscobygget) og Alexandragården: Kollektivbru øst for Tandbergbygget og nye ramper mellom byggene og E18 gir uheldig nærføring. Miljølokket ved Tandbergbygget blir et nytt og dominerende element. Disse forholdene vil endre opplevelsen av begge byggene i landskapet, kulturminnenes historiske forhold til omgivelsene blir noe svekket. Professor Kohts vei / Stabekkåsen: Veganlegget får en storskala utforming, som vil stå i sterkt kontrast til den småskala boligbebyggelsen i åsen. Tunnelmunning for kollektivtrasé vil bli liggende under Vollsveien. Vollsveien legges noe lenger vest og medfører terrenginngrep og innløsing av hus i kollen ved Emanuels vei. En bygning i Solliveien 55, med middels til stor verdi (SEFRAK id ) må rives. Ved Tjernsmyr blir det sterk nærføring til bolighus og dokkestue i Fagerhøy terrasse 11, med stor verdi (SEFRAK id ). Eiendommen er regulert til spesialområde bevaring. Det etableres en fjelltunnel under bolighuset, med tunnelinnslag inne på eiendommen. Det blir også nærføring og arealbeslag for naboeiendommen, Fagerhøy Terrasse 9 (SEFRAK id ), som også har stor verdi og som inngår i samme spesialområde bevaring. Figur 147:Sterk nærføring til bygninger i Fagerhøy Terrasse, med stor verdi. I nærområdet er det en rekke boliger med kulturhistorisk verdi, som sammen danner et viktig kulturmiljø, og tiltaket vurderes å ha negativ visuell innvirkning for kulturmiljøet som helhet. Gangveg føres nær meldepliktig bygning i Prof Kohts vei 56. Bebyggelse sør for Professor Kohts vei og sør for E18: Veganlegget gir arealbeslag, og medfører at bebyggelsen med liten verdi langs Eilif Dues vei må rives i sin helhet i begge alternativ. Inngrep i østenden av høyderyggen langs Michelets vei, og riving av 3 blokker med liten verdi på sørsiden av E18. Alternativ 3: Vest for Alexandragården går E18 ned i tunnel, og ligger under bakken frem til Ramstadsletta. Samlevegen ligger på nivå med eksisterende E18. Alternativet har nytt kryss, ramper og gangbru over samlevegen, som gir en forrykkelse av skala i forhold til kulturmiljøene i området. Vegkorridoren

146 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 150 krever utvidelse ved tunnelportal for E18, ved nytt kryss på Stabekk, og ved tverrforbindelse til Fornebu. Dagens gangbru ved Kveldsrosvingen erstattes med gangbru over vegkorridoren ved StarTour-bygget. Alternativ 3 vil ligge innenfor dagens vegkorridor på store deler av strekningen. Luftetårn i alternativ 3 vil være lokalisert ved tverrforbindelsen til Fornebu. Alternativ 4: Veganlegget har et lokk over E18 ved forbindelsen til Fornebu, og går i dagen frem til Star Tour-bygget og videre i tunnel frem til Ramstadsletta. Alternativet vil ha en lengre strekning med E18 i dagen enn alternativ 3 og vil, vest i delområdet, innebære en bredere og mer dominerende vegkorridor enn alternativ 3, som fører til at rekkehus i Riiser-Larsens vei rives. Nytt kryss på Stabekk, med stor oval rundkjøring over E 18, ligger noe lenger vest enn i alternativ 3 og innebærer store inngrep i området. Dagens gangbru ved Kveldsrosvingen erstattes med gangbru over vegkorridoren ved NC-bygget. Gangbrua vil være en lang konstruksjon som vil virke noe dominerende i forhold til opplevelsen av kulturmiljøet som helhet. I alternativ 4 må rekkehusene sør for Riiser Larsens veg med liten verdi rives. Alternativ 4 vil ha to luftetårn. Det ene luftetårnet vil ligge ved miljølokket ved Vestre lenke. Det andre luftetårnet blir liggende ved Kveldsrosvingen. Luftetårnet er sentrert i vegkorridoren. Samlet vurdering: Tiltaket vil gi tap og forringelse av kulturhistoriske verdier. Storskala veganlegg i tre nivå vil være visuelt dominerende og forsterke eksisterende barrierevirkninger noe for kulturmiljø i området. Breddeutvidelse av veganlegget vil medføre fjerning av bebyggelse med kulturhistorisk verdi i begge alternativer, noe mer i alternativ 4 enn i alternativ 3. Ny veg vil stedvis være dårlig tilpasset bebyggelse og landskap og endre karakteren i området. Den historiske sammenhengen og lesbarheten blir noe redusert. SEFRAK- registrerte bygninger som må rives som følge av tiltaket, alternativ 3 og 4: SEFRAK ID GARD KULTUR- MINNE DATERING Kateg ori Solliveien 55 Kontor, oppr bolig Boligområde, Eilif Dues vei Boliger, rives ikke registrert Boligområde, Michelets vei Boligblokker, 3 ikke registrert stk rives 1907 Bygninger med verneinteresse som i tillegg må rives i Alternativ 4: SEFRAK ID GARD KULTUR- MINNE DATERING Kate gori Bolig-område, ikke registrert Riiser Larsens vei Boliger, rives Tiltakets samlede omfang for kulturminner og kulturmiljø: Stort negativt omfang Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Konsekvenser: Alternativ 3 og 4: Middels negativ konsekvens (- -) Alternativ 4 gir noe mer negativ konsekvens enn alternativ 3, på grunn av at rekkehusene i Riiser Larsens veg med liten verdi må rives. Alternativet veksler mer mellom dagstrekning og tunnel, og vil virke mer dominerende, selv om dette ikke framgår av konsekvensgraden i tråd med metodikken. Avbøtende tiltak: Flytting av bygning i Solliveien 55 kan vurderes som et avbøtende tiltak framfor riving av bygningen. Justering av tunnellplassering ved Fagerhøy Terrasse 9-11 bør vurderes.

147 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Kulturmiljø Villabebyggelse Strand-Høvik kartreferanse 3 Fra Kveldsro Terrasse frem til Høvik skjærer E18 i dag gjennom terreng og boligområder med blandet villabebyggelse. Støttemurer er stedvis dominerende, spesielt ved Kveldsro Terrasse. Holtet: Bebyggelsen ligger ordnet på karakteristisk vis, i forlengelse av Kveldsroveien på motsatt side av E18. Husene er fra århundreskiftet og er alle registrert i SEFRAK. Flere har høy egenverdi. Verdivurdering: Middels til stor verdi. Kveldsro Terrasse/ Kveldsroveien: Et høydedrag med karakteristisk bebyggelse fra slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tallet. Boligene i Kveldsro Terrasse 13 og Kveldsrosvingen 4, som ligger nær dagens trasé for E18 er regulert til spesialområde bevaring og er registrert som vernet bygning/ anlegg i Bærum kommunes miljøatlas- Kulturvern. Bolighus (regulert til almennyttig formål) i Kveldsro Terrasse 12 som ligger svært nær dagens trasé for E18, ligger utenfor spesialområdet, men er markert som registrert kulturminne i miljøatlaset. Det er også et SEFRAK-objekt ved Bakkevold. Bebyggelsen ut mot Markalleen ved Kveldsro Terrasse er av nyere dato og inngår ikke i kulturmiljøet. Verdivurdering: Stor verdi. Figur 149: Kartutsnittet viser tre av delområdene; Markalléen øverst, Strand nederst og Holtet til høyre. Utsnitt fra Askeladden, Riksantikvarens database for kulturminner. Figur 148: Markert med ring, fra venstre er Kveldsro Terrasse 13 og Kveldsrosvingen 4 «Fjellhammer». Eiendommene er regulert til spesialområde bevaring. Utsnitt fra Askeladden, Riksantikvarens database for kulturminner. Strand: Området sør for E18 er bygget ut langs høydedraget som løper sørvest-nordøst. Strukturen er karakteristisk for bebyggelsen i Bærum, men husene er yngre, fra tallet. Bare et fåtall er registrert i SEFRAK. Flere av de store boligene er arkitektonisk svært interessante og har stor egenverdi. Det er funnet en skafthulløks i dette området. Funnstedet har uavklart vernestatus i Askeladden (id.61420). Verdivurdering: Middels verdi.

148 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 152 Omfang: Felles: I begge alternativene går E18 i tunnel og samlevegen følger eksisterende vegkorridor. Bærumsdiagonalen kommer ut av tunnel rett sør for jernbanetraséen, ved Markalleen 43, Bærumsdiagonalen ligger lavt i terrenget og bryter sammenhengen i området. Figur 150: Vegrom ved Strand. E 18 skjærer gjennom landskap og bebyggelsesstruktur. Den eldre villabebyggelsen ligger nær vegen, med høye støttemurer mot vegen flere steder. Vegen er i dag en barriere. Markalléen: Området har en sammensatt bebyggelse, deler av området er bygget ut i moderne tid. Bebyggelsen har samlet sett varierende kvalitet og et mindre tydelig bebyggelsesmønster. Flere hus er registrert i SEFRAK registeret, men bare 3-4 er vurdert som bevaringsverdige. Blant disse er Tørteberg, som ligger helt vest, inntil E 18. Deler av huset kan være fra 1700-tallet. Men ifølge Bærum kommunes miljøatlas- Kulturvern er bygningen og uthus brannskadet og fjernet. Det er gjort arkeologiske løsfunn i området Askeladden id med uavklart vernestatus. Verdivurdering: Liten verdi (enkelte bygninger har høyere egenverdi (middels). Verdi: Veganlegget vil få en større bredde enn i referansesituasjonen øst for Strandkrysset, med terrenginngrep og dimensjoner som er lite tilpasset områdets skala. Veganlegget medfører en forsterket barriereeffekt i kulturmiljøet og inngrep i kulturmiljøet på begge sider av vegkorridoren. Bærumsdiagonalen skaper en større barriere i området enn referansesituasjonen. Boliger i dette området blir ytterligere eksponert for støy og støv. Tre SEFRAK-registrerte bygninger fra perioden med middels verdi i Markalleen forutsettes revet. Noe forsterket barriereeffekt i kulturmiljøet. Alternativ 3: Tiltaket vil gi tap og forringelse av kulturhistoriske verdier. Samlevegen vil ligge innenfor dagens vegkorridor på det meste av strekningen. Alternativ 3 innebærer noe terrenginngrep og nærføring ved etablering av sykkelveg langs kulturmiljøet ved Strand/ Holtet. Tiltaket kan medføre noe nærføring for Kveldsrosvingen 4 (Fjellhammer) og noe av hagen kan forsvinne. Vegen og rundkjøringen ved Strandkrysset vil medføre høyere skjæringer langs vegen enn i referansesituasjonen. Samlet verdivurdering for hele kulturmiljøet Villabebyggelse Strand-Høvik: Middels til stor verdi Liten Middels Stor Figur 151: Tre SEFRAK- registrerte bygninger i Markalléen som forutsettes revet i begge alternativer. Fra venstre: Markalléen 98, 88 og 42. Bilder fra Google.

149 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 153 Alternativ 4: Alternativ 4 vil medføre de største terrengmessige inngrepene langs vegkorridoren og vil gi tap og forringelse av kulturhistoriske verdier. Storskala veganlegg i to nivåer vil være visuelt dominerende og forsterke eksisterende barrierevirkninger for kulturmiljø i området vest for Strandkrysset. Breddeutvidelse av veganlegget, med ramper, vil medføre fjerning av bebyggelse flere steder. Vegen vil øst for Strandkrysset få en bredere profil enn dagens veg og medføre terrenginngrep på nordsiden av vegen. Utvidelsen medfører en markert skjæring og riving av bolig i Kveldsrosvingen 4 (kalt Fjellhammer), med stor verdi. Boligen er tegnet av Ole Sverre og er fra slutten av tallet. Området er regulert til spesialområde bevaring. SEFRAK- registrerte bygninger som må rives som følge av tiltaket, alternativ 3: SEFRAK ID GARD KULTUR MINNE Løvhytten, Markalléen 42 Bolighus 1900-tallet, 1.kvartal Breidablikk, Markalléen 88 Bolighus 1900-tallet, 1.kvartal Knaus, Markalléen 98 Bolighus 1900-tallet, 1.kvartal DATERING Kateg ori SEFRAK- registrerte bygninger som må rives som følge av tiltaket, alternativ 4: Like vest for denne eiendommen blir SEFRAK-registrert bolig og uthus i Kveldsrosvingen 1 revet (ikke befart), det samme gjelder Kveldsro Terrasse 1 med middels til stor verdi. Øvrige bygninger som er regulert til spesialområde bevaring i Kveldsro Terrasse blir bevart. Sør for E18 må bolig i Holtet 14 med middels verdi rives. Bygningen er oppført ca SEFRAK ID GARD KULTUR MINNE Granåsen, Kveldsrosvingen Bolig/ 4 uthus DATERING Kateg ori 1800-tallet, 4.kvartal Heia, Kveldsro terrasse 1 Bolig Kynnbo, Kveldsrosvingen 1 Bolig Kynnbo, Kveldsrosvingen 1 Uthus Ukjent Kynnbo, Kveldsrosvingen 1 Uthus Ukjent Drammensveien 410/ Holtet Bolighus 1800-tallet, 4.kvartal Løvhytten, Markalléen 42 Bolighus 1900-tallet, 1.kvartal Breidablikk, Markalléen 88 Bolighus 1900-tallet, 1.kvartal Kaus, Markalléen 98 Bolighus 1900-tallet, 1.kvartal Figur 152 : Kveldsrosvingen 4 til venstre, Holtet 14 i midten, samt Kveldsro terrasse 1 til høyre er blant bygningene som må rives i alternativ 4.

150 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 154 Tiltakets omfang for kulturminner og kulturmiljø: Alternativ 3: Lite til middels negativt omfang Alternativ 4: Stort negativt omfang Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I i Oslo. På den tid var Høvik delt i to bruk. I 1745 ble Høvik igjen delt, da to sønner fikk henholdsvis Søndre Høvik og Nordre Høvik. Hovedbygningen på Søndre Høvik gård er vedtaksfredet og fra slutten av 1700-tallet (Askeladden id nr 86125). Hagen rundt huset er en enkel geometrisk hage fra 1790-årene, lagt om til landskapsstil Paviljong Floratempel" var i dårlig forfatning i Tre andre bygninger er registrert i SEFRAKregisteret, de er fra 1700-tallet og er meldepliktige i hht kml 25. Verdivurdering: Stor verdi. 4 3 Konsekvenser: Alternativ 3: Liten til middels negativ konsekvens (- / - -) Alternativ 4: Stor negativ konsekvens (- - -) Høvik Høvik kirke, stasjon og villabebyggelse, kartreferanse 4 Figur 153: Alléen inn til Søndre Høvik gård Navnet Høvik kommer av det norrøne «Heyvik», og er satt sammen av Høy og vik, dvs en vik der man sanket høy. Høvik kirke (Askeladden id 84697) er listeført, og er et viktig kulturminne. Høvik har sentrumskarakter, og bebyggelsen har grodd opp inntil Drammensveien og jernbanestasjonen. Veg og jernbane splitter området Høvik i to deler. Villa Solares og Søndre Høvik gård inngår i kulturmiljøet, men ligger nord for jernbanelinjen, og blir ikke berørt av tiltaket, men omtales for å gi et bilde av verdiene i området. Søndre Høvik gård: Høvik ble trolig ryddet i eldre jernalder i området til gården Stabekk, som er eldre. I 1389 var gården oppført under bispestolen Figur 154: Villa Solares

151 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 155 Husgruppen Villa Solares (SEFRAK id 012/21, 22, 23, 45 og 49): Villaen ble oppført i 1898 for konsul G.Iversen. Iversen opparbeidet seg en formue på trelasteksport til Spania. Huset ligger i dag enslig til ved Drammensveien, vis-a- vis Høvik kirke. Arkitekten bak villaen er ukjent, men den laftede bygningen assosieres både til dragestil og jugendstil, samt en anelse nyrenessanse og nyromantisk stil. Andre etasje er svakt utkraget. Det høye, valmede taket og de halvnakne gavlene er elementer som kom i bruk gjennom århundrets fornying av den norske trearkitektur. Et blyglassvindu i jugendstil, med kurvehanke, slipper inn lys til hovedtrappen. I dag er bygningen brukt til kontorer. Det er tre bygninger på nordsiden av villaen som opprinnelige var tilknyttet villaen, men som i dag brukes som bolighus. Bygningene var opprinnelig i bruk som uthus, gartnerbolig og garasje. Eiendommen er regulert til bevaring. Verdivurdering: Stor verdi Høvik kirke (Askeladden id 84697): Byggingen av kirken tok til i 1895, etter tegninger av arkitekt Henrik Nissen. Kirken er i upusset rød tegl, med enkelte detaljer i glasert sort tegl og kalkpussede overflater. Kirken er bygd i engelskinspirert nygotikk, og danner et markant, asymmetrisk motiv med trappegavler, fremspring og spir. Kirken ble innviet 31. mars Kirkens strategiske beliggenhet gjør den til et viktig landemerke i kommunen. Egenartet kirke mht. farge og utforming med høy alder. Markant og sentral beliggenhet, men nærområdet er preget av E18. Biblioteket ved siden av kirken ble bygget i 1972 og er et godt eksempel på vellykket tilpasningsarkitektur. Til sammen utgjør dette et område med nasjonal verdi. Verdivurdering: Stor verdi. Fjordveien 2: Like sør for kirken ligger en bolig fra 1930-årene, regulert til spesialområde bevaring. Verdivurdering: Middels verdi. Høvik stasjon og stasjonsområdet med nære omgivelser: Nye Høvik stasjon ble åpnet i 1921 i forbindelse med etableringen av dobbeltspor på Drammensbanen. Den opprinnelige stasjonsbygningen fra 1884 ble i 1920 flyttet til Spikkestad. Den nye stasjonsbygningen ble utført i enkel jugendstil, med sterk tilhørighet til Det nye Norge. Figur 155: Høvik kirke til venstre og Høvik stasjon til høyre. Stasjonsmiljøet består av stasjonsbygningen, godshuset og gangbrua. Høvik stasjon har en kulturhistorisk og arkitektonisk verdi som del av historien til, og utviklingen av, Drammensbanen fra 1872 og fremover i tid. Nærhet til Oslo og ulike faser med jernbane og vegutbygging, har vært viktig for Høviks utvikling som tettsted. Stasjonsmiljøet er fortsatt viktig for identiteten til Høvik og sammenhengen mellom stasjonen og lokalmiljøet. Bygningsmiljøet har først og fremst en lokal verdi, men har samtidig en regional verdi som representant for denne type stasjonsbygninger på landsbasis.det skal bygges ny Høvik stasjon og stasjonen og godshuset er forutsatt revet. Riving inngår derfor i referansesituasjonen/ 0-alternativet. Området mellom Villa Solares og Høvik stasjon er et villaområde med en rekke bygninger registrert i SEFRAK registeret. Noen av eiendommene er regulert til bevaring. Verdivurdering: Middels verdi.

152 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 156 Skovly er en husgruppe like øst for Høvik stasjon. Hageanlegget er registrert som kulturmiljø. Eiendommen er regulert til bevaring. Verdivurdering: Middels verdi Liten Middels Stor O.H. Bangsvei, Høviksvingen: Boligområde med en rekke villaer sørøst for Høvik kirke. Verdivurdering: Liten verdi. Omfang: Alternativ 3/4: E18 vil ligge under bakken forbi Høvik. Alternativene har kollektivfelt på hver side av samlevegen på hele strekningen. Samlevegen vil ha en dimensjon tilnærmet lik dagens E18, samt sykkeltrasé mot sør. Barriereeffekten av vegen vil bli ubetydelig forsterket, men vegens utforming vil kunne gis en mer bymessig utforming enn i referansesituasjonen pga. redusert trafikk og hastighet. Luftetårn kan virke noe forstyrrende for opplevelsen av Høvik kirke som signalbygg, pga luftetårnenes størrelse. Figur 156: Kulturminner på Høvik, markert med ring (fra venstre): Høvik søndre, Villa Solares, Høvik kirke, Fjordveien 2 og Høvik stasjon. Utsnitt fra Askeladden, Riksantikvarens database for kulturminner. Situasjonen er tilnærmet lik referansesituasjonen i delområdet Høvik. Dagens kryss ved Høvik kirke erstattes av to kryss/rundkjøringer vest for kirken, som er nye elementer i kulturmiljøet. Av disse vil krysset/rundkjøringen lengst nord bli særlig visuelt dominerende, da hovedsykkelveg og busstrasé føres i kulvert under krysset. Lenger vest mot Ramstadsletta medfører tiltaket etablering av en bru over motorvegen. Både kryssene og brua vil virke visuelt forstyrrende og svekke opplevelsen av Høvik kirke som kulturminne og landemerke sett fra vest. Verdi: Verdivurdering samlet: Område med stor historiefortellende verdi/ kunnskapsverdi, middels til stor opplevelsesverdi og stor bruksverdi. Veganlegget danner en barriere i området og reduserer opplevelsesverdien. Flere bygninger med høy alder og særpreget arkitektur. For øvrige kulturminner og bebyggelse i området, blir situasjonen ca. tilsvarende som referansesituasjonen. Riving av Høvik stasjon inngår i referansesituasjonen/ 0-alternativet, og er ikke vurdert under omfang. Tiltakets omfang for kulturminner og kulturmiljø: Alternativ 3/4: Litt negativt omfang Stor verdi

153 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 157 Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I /4 Konsekvenser: Alternativ 3/4: Liten negativ konsekvens (-) Figur 158 Holtet, Kirkeveien Ramstadsletta kartreferanse 5 Området er brukt til ulike næringsformål, som gartneri, bensinstasjon, hotell etc, samt boliger. Ramstad gård ligger rett nord for dette området, men berøres ikke og utredes derfor ikke. Det er få bevaringsverdige bygninger i dette området: «Alabama»: et lokalt landemerke som til tross for et skjemmende tilbygg har bevaringsverdi. Holtet (Kirkeveien 1): En husmannsplass under Søndre Høvik gård er også bevart i området, rett sør for jernbanelinjen, øst for Alabama. Dette miljøet, kalt Holtet (Kirkev 1, SEFRAK-ID ) er vurdert som bevaringsverdig i kommunens miljøatlas, og er et kulturmiljø som vurderes av kommunen. Boligområde Ramstadsletta 46:Vest for gartneribygningene ligger noen lave blokker i funksjonalistisk stil. Disse er bygget i 1946 og er blant de eldste i Bærum. Bygningene er representative for etterkrigsarkitekturen i Norge og har høy grad av autentisitet i eksteriør og områdets hovedstruktur er godt bevart. Bebyggelsen har høy bruksverdi. Figur 157: "Alabama" Figur 159: Boligområde Ramstadsletta 46

154 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 158 Sandviksveien nr 46-58: Seks småhus langs sørsiden av dagens E18 inngår som et helhetlig miljø med bygninger fra etter 1. verdenskrig til 1930-tallet. Bygningene har i utgangspunktet hatt tilnærmet lik utforming, og forholdsvis lik tomtestørrelse. Bebyggelse med arkitektoniske kvaliteter og gjennomført særegen byggestil. I området finnes også en utsmykning/støyskjerm fra 1994, som inngår i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Kunstverket er plassert på en støyskjerm på en lang og slak strekning. Kunstverket er utformet i treverk, aluminium og skiltrefleks og forestiller en bil. Bilen er svært langstrakt, 32 meter, og sett rett mot støyskjermen er det en rekke med enkeltstående vertikale staver på ca. 2,5 meters høyde med en halv meters mellomrom. Den kjørende ser kunstverket i en spiss vinkel og oppfatter derfor bildet av bilen. Selve kunstverket er beskyttet i forhold til kunstnerens rettigheter, men hensikten her er å bevare kunstverket i sammenheng med vegen som det er bygd i forhold til. Figur 160: Sandviksveien Figur 162: Støyskjerm ved Høvik/ Ramstadsletta med kunstverk, fra Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Verdi: Verdivurdering samlet: Liten til middels verdi Figur 161: Fra venstre: Boligområde Ramstadsletta 46, Alabama, bebyggelse i Sandviksveien og husmannsplassen Holtet (Kirkeveien 1, SEFRAK-ID ) øverst til høyre. Utsnitt fra Askeladden, Riksantikvarens database for kulturminner. Rød markering viser ca plassering av støyskjerm med kunstverk. Liten Middels Stor

155 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 159 Omfangsvurdering: Alternativ 3/4: E18 ligger under bakken til den kommer ut i dagen vest for Høvik kirke. Videre vestover over Ramstadsletta har veganlegget en bred vegprofil, avskjermet av støyskjermer på begge sider. Veganlegget flyttes nordover inn på dagens flate næringsareal på Ramstadsletta. Veg med tunnelportal vil beslaglegge store arealer og bli visuelt dominerende sett fra tilgrensende områder. Det er satt av areal til voll mot Sandviksveien. Vegforbindelsen til Ramstadsletta ligger i bru over motorvegen som vil få nærhet til Sandviksveien og Holtet (Kirkeveien 1, SEFRAK-ID ). E18 har en dagstrekning på 700 meter og vil virke visuelt dominerende. Terrengforming og vegetasjonsetablering vil kunne bidra til å dempe den visuelle virkningen noe. Bygninger/ elementer med verneinteresse som må rives i alternativ 3/4: Kulturminner/ SEFRAK ID Boligområde, ikke registrert Nasjonal verneplan for veg, Kunstverk på støyskjerm Adresse Kommentar Ramstadsletta 46 Rives Høvik/ Ramstadsletta Tiltakets omfang for kulturminner og kulturmiljø: Middels til stort negativt omfang Kulturminner relatert til veganlegg,1994 Tiltaket medfører at hele boligområdet i Ramstadsletta 46 med liten til middels verdi utraderes. Lokalveg vil føres nært inn mot SEFRAK-registrert bebyggelse ved Holtet (Kirkeveien 1) i begge alternativer. Luftetårn og bru vil gi en opplevelse av nærføring, en sterk forrykkelse av skala og virke visuelt forstyrrende. Øvrig SEFRAK-registrert bebyggelse i området berøres ikke i nevneverdig grad, men veganlegget vil skape en forsterket barriereeffekt i forhold til referansesituasjonen. Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I /4 Støyskjerm med kunstverk må fjernes som følge av tiltaket. Konsekvenser for Høvik kirke i delområde Ramstadsletta er omtalt under Kulturmiljø Høvik Høvik kirke, stasjon og villabebyggelse kartreferanse 4. Alternativ 3/4: Middels negativ konsekvens (--) Avbøtende tiltak: Kunstverk på støyskjerm som inngår i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner bør tas ned og reetableres på samme sted, evt flyttes til annet sted, om mulig i samråd med kunstneren.

156 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Solvikveien Blommenholmkrysset kartreferanse 6 Området strekker seg fra Solvikveien til Blommenholmkrysset. På begge sider av motorvegen ligger boligområder bak høye støyskjermer. Bærum kommune har opplyst om uregistrerte bygninger med antikvarisk interesse, i Henry Lehres vei 33 (1915) og nr 37 (1916), og Solvikveien nr. 7 (1916), 3a og 3c, i tillegg til allerede registrerte objekter. Verdivurdering: Middels verdi. Blommenholmkrysset/Stasjonsveien/Solvikveien: Bebyggelsen følger høydedraget helt ned mot E18 og tilhører den tidlige utbyggingen rundt Blommenholm stasjon. Området består av flere boliger med høy egen- og miljøverdi. Blommenholm stasjonsbygning er også innenfor dette området. Boligen lengst i vest, er jugendinspirert og tilhører gruppen av bygninger med bevaringsverdi. Borgenåsen: På sørsiden av E18 ligger et homogent og veletablert boligområde med bebyggelse fra forskjellige perioder. Den eldste bebyggelsen fra rundt århundreskiftet ligger langs åsryggen som avsluttes med landemerket Slottet, noe som gir stedet identitet. Bærum kommunes miljøatlas kulturminner viser Husgruppe Solvik/Birkeli (Sandviksv11) som registrert kulturmiljø og Skjolden 1 («Slottet») og 3, samt bebyggelse langs Borgenveien/ Sandviksveien som kulturmiljø som vurderes registrert. Verdivurdering: Middels verdi. Enkelte bygninger har stor verdi. Verdi: Verdivurdering samlet Solvikveien- Blommenholmkrysset: Middels verdi. Enkelte bygninger har stor verdi. Liten Middels Stor Figur 163: Figuren viser bebyggelse på Blommenholmkrysset/ Stasjonsveien/ Solvikveien. Med ring rundt fra venstre: Jugendinspirert bygning, Skjolden 1«Slottet» og 3, Blommenholm stasjon og husgruppe Solvik/ Birkeli. Utsnitt fra Askeladden, Riksantikvarens database for kulturminner. Røde piler markerer bygninger som ikke er registrert, men som i følge Bærum kommune burde vært registrert, dette er Henry Lehresvei nr 33 fra 1915 og nr 37 fra 1915, og Solvikveien 7, 3a og 3c.

157 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 161 Omfangsvurdering: Tiltakets omfang for kulturminner og kulturmiljø: Stort negativt omfang Alternativ 3 og 4 er like på strekningen. Ny veg blir bygget hovedsakelig på nordsiden av eksisterende veganlegg. Nytt veganlegg skjærer seg inn i skråningen mot nord og medfører store terrenginngrep og riving av eldre småhusbebyggelse. Bussfelt og rampe til samlevegen vestover vil bli liggende over tunnelportalen. Veg med tunnelportal vil beslaglegge store arealer og bli visuelt dominerende. Tiltaket medfører innsyn fra høyereliggende bebyggelse på begge sider av E18. Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I /4 Mellom Sandviksveien og E18 er det planlagt en grønn voll på deler av strekningen, med støyskjerm som vil redusere eksponering av vegen mot bebyggelsen på nordsiden av Borgveien. E 18 har en dimensjon og utforming som er lite tilpasset omgivelsene. To SEFRAK-registrerte villaer bygget i 1880 og 1916 med middels verdi i Henry Lehres vei må rives. To uregistrerte villaer i Henry Lehres vei, bygget i 1915 og 1916, som Bærum kommune mener har verdi og er i god stand samt en bygning i Solvikveien 7, må rives. Øvrig SEFRAK-registrert bebyggelse på nordsiden av E18 berøres ikke direkte. På sørsiden av E18 blir det ubetydelig påvirkning for den SEFRAK-registrerte bebyggelsen. Konsekvenser: Alternativ 3/4: Stor negativ konsekvens (- - -) Avbøtende tiltak: Bygninger i Henry Lehres vei/ Solvikveien som må rives, kan tas ned og føres opp igjen annet sted. Bygninger med verneinteresse som må rives i alternativ 3/ 4: SEFRAK ID GARD KULTURMINNE DATERING Kategori Henry Lehresvei 5 Bolighus 1800-tallet, 4.kvartal Henry Lehresvei 23 Bolighus 1900-tallet, 1.kvartal Ikke registrert Henry Lehresvei 33 Bolighus 1915 Ikke registrert Henry Lehresvei 37 Bolighus 1916 Ikke registrert Solvikveien 7 Bolighus 1916

158 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Sjøholmen kartreferanse 7 Sjøholmen fremstår som en grønn holme. Opprinnelig har navnet Sjøholmen vært knyttet til en husmannsplass som lå her. Hovedhuset ble bygget i 1880 i sveitserstil. Rundt 1915 ble eiendommen overtatt av familien Mustad. De satte sitt preg på både bygningene og omgivelsene. Blant annet fikk de spesiell tillatelse til å anlegge er privat familiegravsted på eiendommen. I dag eier Bærum kommune eiendommen på ca 20 dekar. I det gamle badehuset til familien Mustad er det i dag undervisning ved Sjøholmen maritime senter. Figur 165: Kartutsnittet viser fra venstre; Sjøholmen og villaene Berlin og Borgen. Utsnitt fra Askeladden, Riksantikvarens database for kulturminner. Verdi: Figur 164: Hovedhuset på Sjøholmen. Områdets vestre del er et viktig rekreasjonsområde og kulturmiljø, med kulturminner fra ulike tidsepoker. Bærum kommunale musikkskole holdt til i en av de herskapelige hovedbygningene (foto) på Sjøholmen. Forøvrig består bygningsmiljøet av stall, badehus og en liten bolig. Lenger øst på Sjøholmen (Solvikbukta) ligger villaene Berlin og Borgen som er regulert til spesialområde for bevaring. Kvaliteter: Bebyggelse med arkitektoniske kvaliteter og et bevaringsområde. Verdivurdering: Middels verdi. Verdivurdering samlet: Middels verdi Liten Middels Stor

159 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 163 Omfangsvurdering: Gamle Drammensvei kartreferanse 8 E 18 går under bakken mens samleveg og bussfelt ligger langs dagens E18-trasé. Kryss på Blommenholm forenkles og det etableres bussholdeplass ved dagens ramper. Det etableres hovedsykkelveg på sørsiden av samlevegen, som krysser Sandviksveien på egen bru og blir et nytt element i området. Sykkelvegen vil medføre noe terrenginngrep i terrenget øst for Sandviksveien. Sandviksveien vil bli bygget om til gangog sykkelveg fra kryss på Blommenholm til Lakseberget bussholdeplass. Herfra knyttes vegen inn på Gamle Drammensvei. Tiltaket medfører ikke inngrep i selve bebyggelsen på Sjøholmen. Hovedsykkelveg langs lokalvegen vil gi arealbeslag og nærføring for villaene Berlin og Borgen, som er regulert til bevaring. Kongeveien/ Gamle Drammensvei stod ferdig i 1665 og ansees for å være den første kjøreveg i Norge over en viss lengde. Det var kong Kristian IV som bestemte at den skulle bygges, fra Oslo til Drammen, etter at det ble funnet sølv på Kongsberg i Langs Gamle Drammensvei øst for Sandvika sentrum (foto) er det villabebyggelse fra slutten av 1800 tidlig Mange av bygningene har høy egenverdi og er oppført i SEFRAK registeret. Hele Gamle Drammensvei er regulert til spesialområde bevaring, og dette beltet videreføres som prioritert kulturmiljø i Bærum kommunes Miljøatlas-Kulturvern. Utfylling i sjøen for etablering av strandpark mot vest vil endre opplevelsen av kulturmiljøet i landskapet. Det vil oppleves som om bebyggelsen blir liggende lenger inne på land enn tidligere, og områdets historiske karakter og identitet av «holme» -knyttet til navnet- reduseres. Tiltakets utforming i dette området vil ellers stort sett være tilpasset omgivelsene. En ny strandsone/parkareal på utsiden av samlevegen og hovedsykkelveg kan bidra til å knytte Sjøholmen sterkere til omgivelsene enn situasjonen er i dag. Redusert trafikk kan virke positivt for opplevelsen i området. Tiltakets omfang for kulturminner og kulturmiljø: Lite negativt omfang Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Konsekvenser: 3/4 Alternativ 3/4: Liten negativ konsekvens ( - ) Figur 166: Gamle Drammensvei, med sirkel rundt Villa Fredheim. Utsnitt fra Askeladden, Riksantikvarens database for kulturminner. Langs gamle Drammensvei ligger Villa Fredheim 8A(SEFRAK id mfl). Denne ble kåret som årets kulturminne i 2009 i Bærum kommune. Eiendommen, Gamle Drammensvei 196, var opprinnelig en del av Blommenholm gård. Den ble fradelt i Her ble oppført en prestebolig, der en tidligere skysstasjon hadde ligget. Deler av den gamle bygningen ble innlemmet i den nye, noe som ennå kan sees i interiøret. Like vest for Villa Fredheim ligger flere SEFRAK-registrerte bygg som inngår i spesialområde bevaring. I 1912 ble stedet kjøpt av Didrik Munch, han

160 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 164 flyttet hit med sin pensjonatskole fra Hadeland. Ett løsfunn registrert i Askeladden ligger ved Gamle Drammensvei. Dette er et lansettformet flintblad funnet ved villa Terassen. Funnstedet har uavklart vernestatus, Askeladden id Kvaliteter: Gammel vegtrasé med historisk verdi. Vegen og villaene skaper et miljø av historisk betydning som er viktig å bevare. Miljøet inngår i ett av kommunens 12 prioriterte kulturmiljøer. Omfangsvurdering: Tiltaket medfører ikke inngrep i bebyggelsen i Gamle Drammensvei. Tiltakets utforming i dette området vil stort sett være tilpasset omgivelsene. En ny strandsone/parkareal på utsiden av samlevegen vil være med på å dempe vegens eksponering i forhold til de eldre villaområdene i skråningen og Sjøholmen. Tiltaket vil ikke berøre Gamle Drammensvei, ingen bygninger blir revet. Reduksjon av bredden på Sandviksveien på deler av strekningen kan gi noe tilleggsareal til hagene/ grønnere preg. Verdi: Verdivurdering: Stor verdi Liten Middels Stor Figur 167: Gamle Drammensvei Konsekvenser for bebyggelse som tilhører Gamle Drammensvei i Sandvika, vurderes under kulturmiljø Sandvika. Tiltakets omfang for Kulturminner og kulturmiljø: Intet/ ubetydelig omfang Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I /4 Konsekvenser: Alternativ 3/4: Ubetydelig konsekvens (0) Figur 168: Stedvis høye støttemurer mot bebyggelsen i Sandviksåsen.

161 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Sandvika - Den hvite byen ved fjorden kartreferanse 9 Motorvegen representerer en visuell barriere mellom sentrumsbebyggelsen og fjordmiljøet. Området er sterkt preget av veganlegg; E18, E16 og lokalveger. Øya «Danmark» inngår også i området, dette er en del av Sandvikas nyere historie og eies i dag av Dansk samfunn. Tidligere var her offentlig bad og klubbhus, men i dag er det ikke bebyggelse her. Sandvika består av flere interessante kulturminner og kulturmiljø som samlet vurderes å ha stor verdi. Sandviksbukta (Malmskrivergården): Malmskrivergården med tilstøtende eiendommer er det eldste bevarte bygningsmiljøet i den søndre delen av Sandvika sentrum. Malmskrivergården ble trolig bygget i 1650-årene, og her ble det holdt kontroll med inn- og utskipingen av jern fra Bærums Verk. Til den fredete gården er våningshus (foto over), bryggerhus og kombinert fjøs og låvebygning (Askeladden id nr 86127). Nabobygningene øst for Malmskrivergården er Städegården (1800-tallet) og Sandvika gjestgiveri (1863/1925). Før gikk Malmskrivergårdens eiendom ned til strandkanten, kalt Malmstranden, der det var et bryggeanlegg og sjøbod. Disse ble revet i forbindelse med vegbygging på 1900-tallet. Strandkanten har opp til i dag beholdt sin opprinnelige kurve tross omfattende vegutvidelse. Egenartet og ærverdig gård som knytter gårds- og industrimiljø sammen gjennom bygningsbruken. Gården med nabohusene inngår i et særegent og verdifullt miljø. Stor pedagogisk- og opplevelsesverdi. Verdivurdering: Stor verdi. Figur 169: Venstre: Sandvika sentrum domineres av veganlegg, som skaper en barriere mot sjøen. Rådhuset er et landemerke. Høyre: Øya Danmark er det eneste intakte elementet i strandsonen. Figur 170: Malmskrivergården, trolig oppført i årene

162 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 166 Rådhuset og Budstikkegården: Kulturmiljøet Rådhuset med park, bru, Budstikkegården og Brambanigården utgjør et sammenhengende miljø av stor arkitektonisk verdi som markerer Sandvika som det offentlige sentrum i Bærum. Miljøet har derfor stor symbolverdi og er et av de prioriterte kulturmiljøene i kommunedelplan for Sandvika. SEFRAK- id nr , Rådhustorget 2 og torget er sikret gjennom regulering til spesialområde bevaring. I mellomkrigstiden dominerte trehusbebyggelsen og industrien langs elven tettstedet Sandvika. Herredshuset (østre fløy av Rådhuset) ble det første arkitektoniske skillet i større målestokk. Arkitekten var Magnus Poulsson. Han skapte visjonene om den hvite byen ved fjorden som innebar at nybygg i Sandvika sentrum skulle være i mur, tre til fire etasjer høye og med en arkitektonisk utførelse som harmonerte med det nye herredshuset. Magnus Poulsson er mester for mange av de bygningene som i dag har symbolverdi for Sandvika. De han ikke rakk å ferdigstille, fullførte sønnen Anton. De viktigste byggene er: Rådhuset, Budstikkegården, Brambanigården, Sandvika kino, Banken/Nafstadgården, Finstadgården, Brødr Berntsen A/S og Sandvika Jernindustri. Verdivurdering: Stor verdi. Figur 172: Sandvika øst, med ring rundt fra venstre; Rådhuset og Malmskrivergården. Utsnitt fra Askeladden, Riksantikvarens database for kulturminner. Figur 171: Rådhuset i Bærum 1970-talls bebyggelsen i Sandvika: Justisbygget, Trygdegården, Helgerudgården, Kredittkassegården. Byggene er hovedsakelig basert på prefabrikerte betongelementer og råbetong. Bygningene er et produkt av sin tid da nye materialer og produksjonsteknikker ga forutsetninger for en ny arkitektur. Det er et formspråk med kraftige kontraster, der lys og skygge er hovedelementer. Tinghuset blir ansett som den mest vellykkede i kvartalet. Denne er en bygning som inngår i prioritert kulturmiljø i kommunedelplan for Sandvika. Flere av bygningene er under rehabilitering. Verdivurdering: Middels verdi.

163 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 167 Sveitserstilbebyggelse i Sandvika: Det som er igjen av sveitserstilarkitekturen i Sandvika ligger spredt omkring i byen og på høydene. Mange av stasjonene langs de nye jernbanene fikk sveitserstilarkitektur og bidro til spredningen ut over landsbygda. Ettersom industrien vokste frem omkring de første jernbanestastasjonene, tok også boligbyggingen fart. Sveitserstil epoken i Norge er knyttet til oppgangstiden i , da arkitektene tok sin utdannelse ved tyske universitet. Stilen ble forbundet til det landlige og naturlige landskapet. Flere bygninger og anlegg er sikret gjennom regulering til spesialområde bevaring i kommunedelplan for Sandvika og en rekke bygninger og anlegg inngår i prioritert kulturmiljø i kommunedelplan for Sandvika. Verdivurdering: Middels verdi Kjørbo gård: Historisk gårds- og parkanlegg med bygninger med arkitektoniske kvaliteter og særpreg. Regulert til bevaring. Kjørbo er den eneste bevarte adelige setegård i Bærum. Det er også et mulig automatisk freda kulturminne nær gården, Askeladden ID Dette er en røys med uavklart vernestatus tallet, samt svalgangsbygning (foto) fra før I tillegg har en Klokkeboden, et stabbur og grunnmurene i driftsbygningen, alle fra slutten av 1800-tallet. Hage- og parkanlegget har vært viktig for gården og fikk et løft i 1852, da store deler av den romantiske parken (kalt bestemorskogen), vest for hovedbygningen, ble utformet etter idealer fra den engelske landskapsstilen. Deler av parken ble på 1970-tallet nyutformet for å tilpasses de nye kontorbygningene på stedet. I dag er de gamle bolighusene og parken restaurert. I hovedbygningen er Knut Frantzens praktkamin fra 1659 restaurert og ble fredet i I Askeladden er bygningen oppført som vedtaksfredet (id nr ). Hageanlegget omfatter alle registrert som Bjerkeallé ved innkjøringen til Kjørbo, dette er egentlig en allé med store gamle trær av alm, lønn og lind. Alléen er også kartlagt som en viktig naturtypelokalitet (B). Området er regulert til bevaring, og har kulturhistorisk verdi. Verdivurdering: Stor verdi. Figur 173: Svalgangsbygning på Kjørbo gård fra før Kjørbo gård har røtter tilbake til vikingtid/middelalderen, og ble en adelig setegård, herregård, i Gården ligger fint til nede ved utløpet av Sandvikselva. Tunet består i dag av hovedbygning av to sammenbygde fløyer, hovedbygning i herregårdsstil og Tårnbygget, begge fra tidlig på Figur 174: Kjørbo. Registrert Bjerkeallé vist med ring øverst i bildet. Kjørbo gård nederst. Utsnitt fra Askeladden, Riksantikvarens database for kulturminner. Info-Rama komplekset: Jan Wessel, Radionette Norsk Radiofabrikk ble grunnlagt i Radionette var en av Norges første Radiofabrikker og produktspekteret omfattet foruten radioer også høytalere, båndopptakere,

164 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 168 fjernsynsapparater og lignende. Fabrikken ble særlig kjent for sin omfattende produksjon av reiseradioer med rør-og transistorteknologi. Betongbygget med skalltak, tegnet av arkitekt Buskeland, ble reist som produksjonshall for Radionette A/S og var ferdig i Firmaet ble slått sammen med Tandberg radiofabrikk i I 1984 bygget Info-Rama hotellet ved siden av i postmodernistisk stil. Hotellet ble koplet sammen med den tidligere fabrikken under bakken. Kappehvelv i betong over søyleløs hall var i sin tid en takkonstruksjon som vakte oppsikt for sin spennvidde. Rainbow Hotel Oslofjord er Sandvikas viktigste bygning i postmodernistisk stil. Anlegget er med sin beliggenhet mellom to generasjoner Drammensvei, et minne om etterkrigstidens optimisme og nyskapingsvilje med Sandvika som fremtidens industri-, messe- og konferansested. Begge er derfor viktige bygningsmessige dokumenter fra Sandvikas nærlingslivshistorie. Inngår i prioritert kulturmiljø i kommunedelplan for Sandvika. Verdivurdering: Middels til stor verdi. Kadettangen: Dampskipsforbindelsen på 1800-tallet var sentral og økende, og i 1857 satte Christiania og Omegns Dampskipsselskap opp dampskipsbrygge, og året etterpå ble det opprettet administrasjonsbygg (havnekontoret) (foto) på stedet. Fra slutten av 1800-tallet hadde Krigsskolen ytre del av tangen og derav navnet på stedet. Dampskipsbryggen ble erstattet av kai i Grinibrakka, brukt som fangebrakke i konsentrasjonsleiren Grini under krigen, ble kjøpt opp av Bærum kommune og satt opp på Kadettangen i Grinibrakka ble flyttet tilbake til Grini museum i Kvaliteter: Havnevesenets bygning er den eneste kjente rederibygningen fra lokalbåttrafikkens tid, og inngår som én av kommunens 12 prioriterte kulturmiljøer. I Sandvika finnes en oppføring i Askeladden. Dette er en boplass, Askeladden id fra steinalder som er fredet iht Askeladden. Flyfoto viser at området er tatt i bruk, og det antas at kulturminnet er frigitt uten at databasen er oppdatert. Verdivurdering: Middels verdi. Verdi: Verdivurdering Sandvika samlet: Sandvika er et kulturmiljø med mange kulturminner. Kulturmiljøet har kulturminner fra ulike tidsperioder og arkeologiske funn i området viser at Sandvika har stor tidsdybde. De enkeltstående kulturminnene er gode eksempler fra sine tidsperioder, og flere har stor verdi både i seg selv og som del av en større miljøsammenheng. Sett i sammenheng viser kulturminnene Sandvikas utvikling over en lang tidsperiode. Liten Middels Stor Figur 175: Havnekontoret Figur 176: Sandvika sett fra sjøen

165 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 169 Omfangsvurdering: E18 legges under bakken. Dagens motorveg og Sandviksveien blir revet, og erstattes med en firefelts samleveg med bussfelt og parallell hovedsykkelveg. Det nye veganlegget vil ligge noe lengre sør enn dagens E18. Dagens barriereeffekt forsvinner ikke, men blir noe redusert ved at vegen legges ned på terreng (ikke på bru) forbi Sandviksbukta, og kun en bru over Sandvikselva. Dette er positivt for kulturminnene i området. Etablering av en ny samleveg som ligger lavere i terrenget vil være bedre tilpasset stedets form og elementer. På grunn av utfylling i sjøen vil avstanden fra land til øya «Danmark» reduseres. For tema kulturminner og kulturmiljø er det både positive og negative konsekvenser knyttet til tiltaket. imidlertid at vegen fortsatt blir en barriere. Utforming av den nye brua som er del av tiltaket vil komme i neste planfase, men utformingen vil være avgjørende for hvordan den totale virkningen blir for dette miljøet. Rådhusets visuelle kontakt/ eksponering mot omgivelsene blir bedre, og bygningens sentrale rolle og posisjon markeres bedre i forhold til omgivelsene, ved at bygningen får noe mer plass, samtidig som at veganlegget senkes. Arealet mellom kommunegården og vegen er satt av til utbyggingsareal. Det forutsettes at området sør for rådhuset holdes åpent. Gangbru fra 1934 berøres ikke av tiltaket talls bebyggelsen i Sandvika: Justisbygget, Trygdegården, Helgerudgården, Kredittkassegården.Blir ikke berørt av tiltaket. Sveitserstilbebyggelse i Sandvika: Blir ikke direkte berørt av tiltaket. Sandviksbukta (Malmskrivergården): Malmskrivergårdens opprinnelige funksjon og rolle i forbindelse med malmutvinning på øyene og tilhørende transport er allerede vanskelig lesbar på grunn av store veganlegg i området. Men strandlinjen i området nær bygningen er i dag opprettholdt, slik at man kan lese hvorfor bygningen opprinnelig ble plassert der. Tiltaket medfører utfylling i sjøen, linjeføring på veganleggene blir stivere i forhold til dagens lokalveg, malmstranden fylles igjen og avstanden mellom bygningen og sjøen øker. Dagens kontakt med sjøen er viktig for forståelsen av bygningens historiske funksjon og rolle. Veganlegget legges lenger ut og tunnelportalen til Sandviksåstunnelen trekkes noe lengre frem. Dette er positivt, da bygningsmiljøet ved Malmskrivergården er sterkt preget av omkringliggende veganlegg i dag. Dette frigir også arealer langs nedre del av Sandviksåsen/ Gamle Drammensvei til reparasjon av terrenginngrep. Kjørbo gård: Tiltaket medfører at veganlegget legges lenger mot sør, og adkomstsituasjonen blir noe endret. Ny adkomst til Kjørbo knytter seg til samlevegen på ca samme sted som i dag, men rundkjøringen flyttes noe lenger sør og det blir et arealbeslag her. Den historiske forbindelsen og alléen nordvestover til Gamle Drammensvei og kirken vurderes som viktig i kulturhistorisk sammenheng. Det historiske gårds- og parkanlegget blir berørt ved at registrert allé blir helt eller delvis borte i dette området, og åpent nærområde mot nord krympes. Gang- og sykkelveg legges tett inn mot den nyere bebyggelsen i området. Ved at bru for hovedsykkelveg etableres på utsiden av dagens vegbredde i området mot Bjørnsvika, kan det bli noe mer nærføring til gravrøys med uavklart vernestatus enn i referansesituasjonen. Rådhuset og Budstikkegården: Tiltaket gir større avstand mellom veganlegg og sentrumsbebyggelsen, areal som kan benyttes til park/grøntområde, noe som er positivt. Vegen vil bli liggende lavere enn dagens E18 sør for Rådhuset, og det medfører at den visuelle barrieren som dagens veganlegg utgjør mot fjorden reduseres noe. Vegbredden gjør

166 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 170 Tiltakets samlede omfang for kulturminner og kulturmiljø: Intet til litt positivt omfang Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I /4 Konsekvenser: Alternativ 3 og 4: Samlet vurdering: Liten positiv konsekvens (+) Dersom Havnevesenets bygning rives, blir samlet vurdering: Middels negativ konsekvens (- -) Figur 177: Registrert kulturmiljø Kjørbo. Allé markert med rosa prikk. Kartutsnitt fra Bærum kommunes miljøatlas kulturminner. Info-Rama komplekset: Forbi Info-Rama komplekset vil vegen bli ubetydelig endret i forhold til referansealternativet. Avbøtende tiltak Sandvika: Den gamle strandlinjen forbi Malmskrivergården bør synliggjøres i terrenget for å ivareta forståelsen av bygningens opprinnelige funksjon. Det bør også vurderes om traseen for hovedsykkelveg kan justeres / smalnes inn forbi gravfelt ved Kjørbo mot Bjørnsvika for å hindre nærføring her. Allé ved Kjørbo bør søkes bevart ved tilpasninger. Kadettangen: Havnevesenets bygning planlegges flyttet lenger øst på Kadettangen, nærmere strandlinjen. Flyttingen må gjøres i samråd med vernemyndighetene. Flytting av bygninger har lang tradisjon i Norge. Selv om bevaring av bygningen på sitt opprinnelige sted er en antikvarisk sett mer tilfredsstillende løsning, vurderes flytting innenfor lokalmiljøet å være akseptabelt. Dersom bygningen må rives, gir dette stort utslag i den samlede omfangs- og konsekvensvurderingen

167 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Gyssestad kartreferanse 10 Gyssestad gård ligger på Gyssestadkollen. Høye fjellskjæringer forringer den positive opplevelsen man kan få av gården, særlig østfra. Gyssestad ble trolig ryddet i eldre jernalder og er omtalt i skriftlige kilder fra omkring Navnet kommer av Gysir (bukta nedenfor) eller gjøsa (å velle fram, blusse opp). Mesteparten av gården tilhørte Asker kirke og Oslo bispestol. Askers sogneprester hadde bygselsrett til Det har vært brent kalk på Gyssestad. Ovnen lå ved Slepenbukta, og man kan ennå finne kalkrester/slagg på stranden. Kalksteinen ble trolig hentet fra øyene. Jernholmene tilhørte Gyssestad, fradelt før Området omfatter også en bolig i Sandviksveien 231 på Knotten i vest. SEFRAK-registrert bebyggelse ved Bjørnsvika, samt to funkishus sør for E18 som har kulturhistorisk interesse. Bygningene er ikke befart. Figur 179: Gyssestad gård. Det mest dominerende visuelle elementet sett fra vegen er fjellskjæringene langs Gyssestadkollen. (Foto: bærum kommunes nettsider) Figur 178: Gyssestad gård. Det eksisterende våningshuset ble bygget i 1868 i sveitserstil, senere ombygd i empirestil. Bygningen ble oppført da gården ble kjøpt av en av datidens største leger Chr. A. Egeberg. Forpakterboligen, uthusbygningen og stabburet er fra samme tid. Ekeberg brukte boligen til legekontor og sykehus for bygdens fattige, ofte uten betaling. I 1875 skiftet gården eier og siden har det vært flere eiere før Bærum kommune kjøpte gården i Omlegging av Drammensveien i 1930-årene førte til at gården ble delt i to. Opprinnelig strakte gården seg fra Gyssestadkollen ned til fjorden. Bygningsmiljøet har en historiefortellende verdi og forteller om viktig industri og senere samfunnsinstitusjon i området. Figur 180: Gyssestad. «Knotten» (Sandviksveien 231) til venstre og Gyssestad gård til høyre. Utsnitt fra Askeladden, Riksantikvarens database for kulturminner.

168 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 172 kulturmiljø Gamle Drammensvei Gyssestad (SEFRAK) Knotten (SEFRAK) Bjørnsvika, (SEFRAK) Bjørnsvika (Ikke registrert i SEFRAK) Omfangsvurdering: I begge alternativene går E18 under bakken, mens bussfelt og samleveg ligger på dagens E18-trasé. Det etableres hovedsykkelveg på bru over Bjørnsvika parallelt med samleveg og bussveg. Ny hovedsykkelbru vil ligge lavere en vegbruen, og dette gir uheldige visuelle kvaliteter. Brua kan virke dominerende og virke negativt inn på opplevelsen av kulturminnene i Bjørnsvika sett fra sjøsiden. Videre vestover utvides fortau langs Sandviksveien. Dette kan medføre terrenginngrep på sørsiden av vegen, og veganlegget føres dermed litt nærmere den SEFRAK-registrerte bebyggelsen og nyere boliger registrert i Bærum kommunes Miljøatlas kulturminner. Figur 181: Bærum kommunes miljøatlas kulturminner viser verneverdig bebyggelse sørøst for vegen, også den som ikke er registrert i SEFRAK. Midt på bildet er Gyssestad, og til venstre Gamle Drammensvei markert med grønt. Verdi: Verdivurdering: Gårdsbebyggelsen har stor kunnskapsverdi, middels opplevelsesverdi, og stor bruksverdi, og kulturmiljøet er vurdert som bevaringsverdig. Stor verdi. Liten Middels Stor Ovenfor småbåthavna på Gyssestad etableres rundkjøring i Sandviksveien med kobling til samleveg. Rundkjøringen vil ligge på en konstruksjon ut mot strandsonen. Breddeutvidelse langs Sandviksveien fra rundkjøringen og vestover vil medføre terrenginngrep/fjellskjæring på nordsiden. Dette forsterker den uheldige virkningen av dagens vegskjæring ved den verneverdige bebyggelsen på Gyssestad. Gårdens opprinnelige forbindelse til sjøen er allerede sterkt svekket med dagens veganlegg, og tiltaket bidrar til ytterligere å svekke forbindelsen. Tiltaket vanskeliggjør evt reparasjon i området ytterligere. Veganlegget er mer dominerende og arealkrevende enn dagens situasjon, og vil forsterke barriereeffekten. SEFRAK registrert bygning på Knotten (ID nr , Sandviksveien 231) rives. Tiltakets omfang for kulturminner og kulturmiljø: Tiltaket vil gi lite negativt omfang for Gyssestad gård, men stort negativt omfang for Knotten, Sandviksveien 231. I sum vil tiltaket gi middels negativt omfang for kulturmiljøet som helhet.

169 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 173 Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I / 4 Konsekvenser: Alternativ 3 og 4: Middels til stor negativ konsekvens (- - / ) Kulturmiljø Gjønnes kartreferanse 11 Gjønnes er en gård med lange tradisjoner. Gårdstunet har i dag flere stående bygninger som er fra begynnelsen av 1800-tallet. Flere av disse er meldepliktige ihht kml 25. Bebyggelsen er representativ for området, og har en stor historiefortellende verdi, da den representerer en kontinuitet i gårdsdrift i et område med stor tidsdybde. Det er gjort arkeologiske undersøkelser på gården, disse har avdekket bosetningsspor og aktivitetsspor tilbake til eldre jernalder. Askeladden id nr , som er automatisk freda, ligger bevart på gården sør for bygningene, Askeladden viser også automatisk freda kulturminne nord for gårdsbebyggelsen. Askeladden id nr i sørøst, nærmest rundkjøringen, er fjernet, og 1/3 del av dyrkamarka mot rundkjøringen her er i dag regulert til boligformål. Høsten 2012 åpnet ny Tbanestasjon på Gjønnes. Sørøst for gården er det en rekke SEFRAK-registrerte bygninger ved Stabekk skole og Ringstadbekk, som ligger et stykke fra tiltaket. Figur 182: Gjønnes. kart fra Miljostatus.no

170 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 174 Verdi: 8.7 Konsekvenser i anleggsperioden Kulturmiljøet har stor tidsdybde, middels opplevelsesverdi og stor bruksverdi. Stor verdi Liten Middels Stor Omfangsvurdering: Det etableres en ny rundkjøring i Bærumsveien sørøst for Gjønneshallen. Denne rundkjøringen skal betjene Bærumsdiagonalen (tunnel) retning Stabekk og ny sidearm med forbindelse til Bekkestuatunnelen. Tiltaket innebærer et arealbeslag av et restområde mellom bensinstasjonen og Bærumsveien og noe arealbeslag på enkelte boliger på sørsiden av Bærumsveien. Veganlegget vil virke noe mer dominerende, men vil ikke medføre at kjente kulturminner blir berørt. Tiltakets omfang for kulturminner og kulturmiljø: Intet til lite negativt omfang Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I / 4 Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø i anleggsperioden er først og fremst knyttet til arealinngrep, men også visuell innvirkning. Anleggsperioden vil medføre større negative konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø enn det fremtidige anlegget fordi anleggsområdet på den enkelte strekningen vil berøre større areal enn det fremtidige anlegget. Flere kulturminner kan derfor bli direkte og visuelt berørt langs traséene i anleggsperioden. Anleggsområdet vil kunne gi stor belastning på kulturminner og kulturmiljøer. Det er vil senere bli utarbeidet planer for riggområder og deponiområder. Denne rapporten beskriver derfor ikke konsekvenser av dette. Generelt vurdert kan slike tiltak gi store konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. 8.8 Massedeponi Massedeponi forårsaker generelt store konsekvenser på funn som ligger i jorda. Når nye masser fylles oppå, trykkes jordmassene sammen og bidrar til ødeleggelser av de kulturminner som måtte ligge i det aktuelle området. Massedeponi i områder med kulturminner eller områder som er vurdert til å ha stort potensial for nye funn av automatisk fredete kulturminner, vil utløse undersøkelsesplikt jf. kulturminnelovens 9 og eventuell dispensasjon jf.- 8, 4. ledd for kulturminner i området. For å begrense direkte og visuelle virkninger er det viktig at anleggsområdet ikke omfatter mer enn nødvendig areal og at en unngår å legge rigg- og deponiområder i eller nær viktige kulturminneverdier i området. 8.9 Riggområder Konsekvenser: Alternativ 3 og 4: Ubetydelig konsekvens (0). Riksantikvaren har presisert at riggområder er å anse som tiltak på lik linje med andre tiltak, for eksempel veg, etc. Det betyr at riggområde oppå marka utløser undersøkelsesplikt jf kulturminnelovens 9 og eventuell dispensasjon jf kulturminnelovens 8, 4. ledd for kulturminner i området.

171 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 175 Dette gjelder også andre midlertidige tiltak. Midlertidig deponi, planer der byggegrensa under anleggsperioden går ut over plangrensen, grøfting, drenering, etc. Fortrinnsvis bør rigg- og deponiområder legges til allerede berørte arealer innenfor planområdet, som for eksempel tidligere massedeponi og masseuttak. Konsekvenser for disse kan komme i konflikt med kjente kulturminner, også i forhold til kulturmiljø som kommer positivt ut i denne rapporten. Begge utbyggingsalternativene vil medføre direkte konflikt med eller påvirkning av kulturminner som er regulert til spesialområde bevaring. Ved fjerning av kulturminner etter dispensasjonsvedtak, vil sikring av kunnskapsverdien som kulturminnene har gjennom dokumentasjon, være et avbøtende tiltak. Bygninger som skal rives bør dokumenteres før riving. Eventuell dokumentasjon må skje i samråd med Akershus fylkeskommune. Dersom gamle tømmerhus er i god stand, kan de tas ned og flyttes til en mer egnet tomt. Flytting av hus er en tradisjon i Norge Avbøtende tiltak I utforming av planer bør det være et generelt prinsipp å dempe negative virkninger på kulturminner og kulturlandskap. En god landskapstilpasning reduserer negative konsekvenser, og nye inngrep i området bør ideelt sett legges i god avstand til kulturminner og kulturmiljø. Avbøtende tiltak knyttet til kulturminner og kulturmiljø er nært knyttet til både naturlandskap og kulturlandskap. Avbøtende tiltak knyttet til landskap vil derfor i mange tilfeller ha virkning også for kulturminner og kulturmiljø innenfor det samme landskapsrom. Der det eventuelt oppdages ukjente automatisk freda kulturminner skal alt arbeid stanses, og kulturminnemyndighetene varsles. Videre saksgang avgjøres av kulturminnemyndighetene. I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger kan planmyndighet bestemme at det skal utarbeides et eget Miljøoppfølgingsprogram (MOP) med sikte på å overvåke og avbøte vesentlige negative virkninger av prosjektet. Prosjektets plan for Ytre miljø (YM-plan) skal ivareta dette behovet. Kulturminner og kulturmiljø bør være eget tema i YM-plan i byggefasen. En bør søke å justere traseene for å unngå konflikt eller for tett nærføring med de kulturminnene som er mest uberørt og har høyest verdi i området. Det er viktig å være spesielt oppmerksom på dette på delstrekninger der kulturmiljøene har ulike verdier og påvirkninger av tiltaket, slik at man vinner den traséen som gir minst negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljø. Støttemurer og tunnelåpninger bør plasseres og utformes slik at man i størst mulig grad ivaretar det visuelle inntrykket bebyggelsen har hatt/ har i dag. Støytiltak må også ses i denne sammenheng. Nye store støyskjermer /installasjoner bør unngås så langt dette er mulig. Bruk av lengre tunneler og smalere tverrsnitt på lokalvegnettet er et virkemiddel for bedre sammenhengen mellom kulturlandskapet og kulturminner/kulturmiljø innenfor planområdet. Risikovurdering og sikring av kulturminneverdier i byggetiden vil være et viktig tiltak for å redusere uforutsette konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. Det bør etableres en faggruppe sammensatt av ulike fagfelt, der også kulturminnekompetanse inngår, som følger byggearbeidene. Dette kan gjøres i form av en grønn time med byggeledelse og entreprenør en gang i måneden. Slike møter i byggetiden kan samkjøres med landskapstema og naturmiljø.

172 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 176 Her nevnes i tillegg visse avbøtende tiltak som bør vuderes særskilt i den videre prosess i dialog med vernemyndighetene: 8.11 Oppsummering og rangering Konsekvensvurdering av alternativene Solliveien 55: Det bør vurderes om bygningen kan flyttes til naboeiendommen. Fagerhøy terrasse 9-11:Tunnelinnslag: I videre prosess vil det være en fordel om tunnellinslaget på Fagerhøy Terrasse 11 kan flyttes lengst mulig bort fra disse to eiendommene. Høvik kirke: Vegetasjonsetablering kan dempe den negative visuelle virkningen. Ramstadsletta/ Høvik: Kunstverk på støyskjerm som inngår i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner bør tas ned og reetableres på samme sted, evt flyttes til annet sted, om mulig i samråd med kunstneren. Henry Lehresvei/ Solvikveien: Bærum kommune anbefaler at hus som er aktuelle for riving tas ned og at materialene tas vare slik at bygningene kan settes opp igjen andre steder. Dette kan også vurderes for andre bygninger som er aktuelle for riving. Sandvika: Den gamle strandlinjen forbi Malmskrivergården bør synliggjøres i terrenget for å ivareta forståelsen av bygningens opprinnelige funksjon. Det bør også vurderes om traseen kan justeres/ smalnes inn forbi gravfelt ved Kjørbo mot Bjørnsvika for å hindre nærføring her. Allé bør søkes bevart ved tilpasninger i dette området. Alternativ 3 er det beste alternativet for kulturminner og kulturmiljø av de to foreliggende alternativene. Alternativ 4 gir størst negative konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. Rangeringen avspeiler en prioritering gjort ut fra faglige vurderinger, en totalvurdering av verdien av de ulike kulturmiljøene og tiltakets konsekvens for disse. Det må presiseres at begge alternativene inneholder vesentlige konfliktpunkter for deltema Kulturminner og kulturmiljø. Alternativ 3 har den lengste tunnelstrekningen for E18, og vil dermed eksponere seg mot færrest områder. Alternativ 4 veksler mellom dagstrekning og tunnelstrekninger ved nedre Stabekk. På tunnelstrekningene vil eksisterende veg bli en samleveg. På strekninger E18 vil ligge i dagen, vil vegen følge eksisterende trasé. Utvidelse av vegkorridoren vil flere steder medføre riving av bevaringsverdig bebyggelse, eksponere seg mot omkringliggende områder og forsterke barriereeffekten og inntrykket av en dominerende veg. Dette gjelder spesielt i området ved Stabekk-Strand og over Ramstadsletta. Alternativ 4 vil i større grad få elementer i flere nivåer og eksponere seg mer mot den verneverdige bebyggelsen i omkringliggende områder enn alternativ 3. Dette gjelder spesielt ved Stabekk- Strand. I alternativ 3/4 er situasjonen tilnærmet lik referansesituasjonen i delområdet Høvik. Dagens kryss ved Høvik kirke erstattes av to kryss/rundkjøringer vest for kirken, som er nye elementer i kulturmiljøet. Av disse vil krysset/rundkjøringen lengst nord bli særlig visuelt dominerende, da hovedsykkelveg og busstrasé føres under krysset. Bru over motorvegen ved Ramstadsletta kan virke visuelt forstyrrende og svekke opplevelsen av Høvik kirke som kulturminne og landemerke sett fra vest. Tabell 12 Sammenstilling og rangering av alternativene, tabell ihht. HB 140.

173 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 177 Kart ref Kulturmiljø Verdivurdering Konsekvenser Kommentar Alt 3 1 Fornebu Middels Riving av ekstysk bebyggelse og anlegg. 2 Stabekk- Holtekilen 3 Villabebyggelse Strand-Høvik 4 Høvik- Høvik kirke,stasjon og villabebyggelse Liten til middels Middels til stor 5 Ramstadsletta Liten til middels 6 Solvikveien- Blommenholmkrysset Alt Riving av bebyggelse Nye dominerende kryssområder barriereeffekt i kulturmiljø. Flere bygninger må rives i alternativ 4 enn i alternativ 3. -/ Storskala veganlegg i to nivåer. Barriereeffekt i kulturmiljøet. Flere bygninger må rives i alternativ 4 enn i alternativ 3. Stor - - Mer bymessig utforming av veg er positivt, rundkjøring/ kryss tett inntil kirken gir likevel en negativ konsekvens Riving av bebyggelse. Dominerende veganlegg med bru. Middels Riving av bebyggelse. Barriereeffekt. Gjenværende bygningsmiljø får vegen nærmere. 7 Sjøholmen Middels - - Endret strandlinje og nærføring til bebyggelse 8 Gamle Stor 0 0 Drammens vei 9 Sandvika Stor + + Bedre plass foran Rådhuset. Også visse negative konsekvenser 10 Gyssestad Stor - -/ /- - - Riving av bygning. Dominerende veganlegg. 11 Gjønnes Stor 0 0 Samlet vurdering hele strekn. - /- - - /- - Begge alternativer har vesentlige konfliktpunkter for kulturminner og kulturmiljø. Alternativ 3 kommer noe bedre ut enn alternativ 4, selv om dette ikke gjenspeiles i den samlede konsekvensgraden. Rangering 1 2 Ved Sandvika er det noen positive og noen negative konsekvenser av tiltaket. Økt areal rundt rådhuset og senkning av vegen til terreng er positivt, og dette er vektlagt i konsekvensvurderingen. Forskyving av strandlinjen og gjenfylling av Malmstranden er noe negativt for Malmskrivergården, men også for denne bygningen vil det være positivt at det blir noe bedre plass i nærområdet. På Kadettangen planlegges flytting av Havnevesenets bygning noe lenger øst. Bevaring på stedet er det beste, men flytting innenfor det lokale området vurderes som en akseptabel løsning. Flyttingen må gjøres i samråd med Kulturminnemyndighetene. Dersom bygningen ikke flyttes, men må rives, vil imidlertid de samlede konsekvensene for kulturmiljø Sandvika vurderes til middels negativ. Allé ved Kjørbo blir berørt, denne bør bevares ved tilpasninger i dette området. Ved Gyssestad blir det forsterket barriereeffekt mot sjøen og riving av en SEFRAK registrert bygning. Ved Gjønnes er det ubetydelige konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø.

174 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Bygninger med antikvarisk verdi som må rives Det er tatt utgangspunkt i eksisterende registreringer. Det utelukkes ikke at det kan være andre uregistrerte bygninger, med antikvarisk interesse, som også må rives. Bygninger med antikvarisk verdi som må rives i alternativ 3: Kulturmiljø/ SEFRAK ID GARD KULTUR- MINNE Kulturmiljø Fornebu kartreferanse Oksenøyv.22/ Fornebu Hangar 1900-tallet, 2.kvartal DATERING Kate gori Kulturmiljø/ SEFRAK ID GARD KULTUR- MINNE Ramstadsletta kartreferanse 5 Boligområde, Ramstadsletta 46 Boligområde ikke registrert Nasjonal Høvik/ Kulturminner verneplan for Ramstadsletta relatert til veg, veganlegg,199 Kunstverk på 4 støyskjerm Solvikveien Blommenholmkrysset kartreferanse 6 DATERING Kate gori Kulturmiljø Stabekk-Holtekilen kartreferanse Solliveien 55 Kontor, oppr bolig Boligområde, Eilif Dues vei Boliger, rives ikke registrert Boligområde, ikke registrert Michelets vei Boligblokker, 3 stk rives Villa-bebyggelse Strand-Høvik kartreferanse Løvhytten, Markalléen Bolighus 1900-tallet, 1.kvartal Breidablikk, Markalléen 88 Bolighus 1900-tallet, 1.kvartal Knaus, Markalléen 98 Bolighus 1900-tallet, 1.kvartal Høvik - kirke, stasjon og villabebyggelse kartreferanse 4 Ingen registrerte bygn rives Henry Lehresvei 5 Bolighus 1800-tallet, 4.kvartal Henry Lehresvei 23 Bolighus 1900-tallet, 1.kvartal Ikke registrert Henry Lehresv 33 Bolighus 1915 Ikke registrert Henry Lehresv 37 Bolighus 1916 Ikke registrert Solvikveien 7 Bolighus 1916 Sjøholmen kartreferanse 7 Ingen registrerte bygn rives Gamle Drammens vei kartreferanse 8 Ingen registrerte bygn rives Sandvika kartreferanse 9 Ingen reg. bygn rives Gyssestad kartreferanse Sandviksveien 231 Bolighus 1923 Gjønnes kartreferanse 11 Ingen registrerte bygn rives

175 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 179 Bygninger med antikvarisk verdi som må rives i alternativ 4: Kulturmiljø/ SEFRAK ID GARD KULTUR- MINNE Kulturmiljø Fornebu kartreferanse Oksenøyv.22/Fornebu Hangar 1900-tallet, 2.kvartal Kulturmiljø Stabekk-Holtekilen kartreferanse Solliveien 55 Kontor, oppr bolig Boligområde, ikke registrert Boligområde, ikke registrert Eilif Dues vei Boliger, rives Michelets vei Boligblokk er, 3 stk rives Boligområde, ikke registrert Riiser Larsens vei Boliger, rives Villa-bebyggelse Strand-Høvik kartreferanse 3 DATERING Kate gori Granåsen, Kveldsrosvingen 4 Bolig/ uthus 1800-tallet, 4.kvartal Heia, Kveldsro terrasse Bolig Kynnbo, Bolig 1903 Kveldsrosvingen Kynnbo, Uthus Ukjent Kveldsrosvingen Kynnbo, Uthus Ukjent Kveldsrosvingen Drammensveien 410/ Holtet 14 Bolighus 1800-tallet, 4.kvartal Løvhytten, Markalléen 42 Bolighus 1900-tallet, 1.kvartal Breidablikk, Markalléen 88 Bolighus 1900-tallet, 1.kvartal Kaus, Markalléen 98 Bolighus 1900-tallet, 1.kvartal Høvik - kirke, stasjon og villabebyggelse kartreferanse 4 Ingen registrerte bygn rives som del av tiltaket Kulturmiljø/ SEFRAK ID GARD KULTUR- MINNE Ramstadsletta kartreferanse 5 Boligområde, ikke registrert Ramstadsletta 46 Boligområde Nasjonal verneplan for veg, Kunstverk på støyskjerm Høvik/ Ramstadsletta Kulturminn er relatert til veganlegg, 1994 Solvikveien Blommenholmkrysset kartreferanse Henry Lehresvei 5 Bolighus 1800-tallet, 4.kvartal Henry Lehresvei 23 Bolighus 1900-tallet, 1.kvartal Ikke registrert Henry Lehresvei 33 Bolighus 1915 Ikke registrert Henry Lehresvei 37 Bolighus 1916 Ikke registrert Solvikveien 7 Bolighus 1916 Sjøholmen kartreferanse 7 Ingen registrerte bygn rives Gamle Drammens vei kartreferanse 8 Ingen registrerte bygn rives Sandvika kartreferanse 9 Ingen reg. bygn rives Gyssestad kartreferanse Sandviksveien 231 Bolighus 1923 Gjønnes kartreferanse 11 Ingen registrerte bygn rives DATERING Kate gori

176 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Vurdering av potensial for nye arkeologiske funn På grunn av beliggenheten ved sjøen, gode jordbruksområder og kort avstand til viktige kjerneområder, har Sandvika og omegn vært et attraktivt område i forhistorisk tid. Det er ikke kjente automatisk fredete kulturminner innenfor tiltaksområdet, men det er flere løsfunn. Flere av funnstedene er avmerket i Askeladden som kulturminner med uavklart vernestatus. Lengst øst i tiltaksområdet ved Solliveien ved Lysakerer er det funnet en steinøks i en hage. Funnstedet har uavklart vernestatus (Askeladden id.81404). Det skal være funnet del av en flintmeisel ved Strandveien ned mot Lysakerelva (C15226). Lenger nord i Malurtåsen er det funnet en øks (C27327). Funnstedet har uavklart status i Askeladden (id.13532) På Stabekk i hagen til villa Sole ca 250 m fra Strandkrysset er det funnet et emne til en skafthulløks (C23345) Askeladden id 43238, funnsted med uavklart vernestatus. Noe lenger vest ble det i forbindelse med arkeologiske registreringer gjort et løsfunn av flint (Askeladden id med uavklart vernestatus). Funnet ble gjort i forbindelse med planer om ny jernbanestasjon på Høvik. Nord for E18 og sør for Markaalleen er det levert inn en trinnøks (C51581), en flintblokk (C14462) og en steinøks (C14461). Funnene er ikke gjort i bakken, og kan komme fra andre steder. Vest for Stabekk videregående skole er det funnet et sirkelformet segl med våpenskjold en due med oljeblad i nebbet (C25958). Funnet ble gjort under dreneringsarbeidet på Nordli. Figur 184. Bronsecelt fra Høvik stasjon (C13335) Figur 183- Flintfunn fra Høvik. Foto: Akershus fylkeskommune Like ved Høvik stasjon, er det funnet en bronsecelt (C13335). Den ble funnet under en gammel trerot ved stasjonen.ved Søndre Høvik er det funnet et økseemne, muligens en skafthullhøks (C29356). Denne ble funnet en halv meter ned i jorden, bak våningshuset.

177 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 181 Figur 185. Til venstre: emne til øks, funnet på Søndre Høvik. Til høyre: skafthulløks fra Fagerstrandveien. Det er funnet en skafthulløks (C24633) ved Fagerstrandveien, ca. 100 m. sør for E18. Øksen er skadet og liten, og er funnet like under torven. Funnstedet har uavklart vernestatus, og Askeladden id. nr Ved Blommeholm er det funnet et hengebryne i rødbrun skifer (C29311), funnet i Homannsvei. Funnstedet har uavklart vernestatus, Askeladden id Ett løsfunn (C24339) registrert i Askeladden er funnet ved Gamle Drammensvei. Dette er et lansettformet flintblad funnet ved villa Terassen. Funnstedet har uavklart vernestatus, Askeladden id Fra Sandvika generelt er det kjent flere funn, men det er uvisst nøyaktig hvor de kommer fra. Dette er deler av en øks eller meisel (C14154), nedre del av spydspiss i flint (C13404) og tre steinøkser (C14517, C1160 og C17029) Ved Kjørbohaugen er det gjort funn av flint, Askeladden id Kulturminnet har i Askladden status automatisk fredet, men foto fra området viser at området er tatt i bruk. Kulturminnet kan være dispensert fra Kulturminneloven uten at dette framgår av databasen. Funnene viser at området har vært attraktivt i forhistorisk tid, og ut fra dette kan det generelt forventes at det finnes flere funn og fornminner i Sandvika og omegn som hittil ikke er påvist. Analyseområdet har i dag et sterkt urbant preg, og kan ses på som en del av Stor-Oslo. Drammensveien, jernbanen, annen infrastruktur og boligutbygging har transformert området fullstendig, og gjør at det er svært lite urørt terreng igjen. De fleste grøntområdene i områdene er opparbeidet og mye er endret. Grøntområdene er i hovedsak trafikkøyer og randsoner til vegareal, eller del av hager. Generelt for analyseområdet er det lite potensial for nye arkeologiske funn med unntak av noen mindre områder der terrenget kan være mer urørt. Dette gjelder blant annet området ved Sjøholmen Solvikbukta. Her er potensialet for funn noe høyere.

178 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser NATURRESSURSER 9.1 Avgrensning av fagområdet Naturressurser omfatter jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler, som kan utnyttes til næringsformål. For tema landbruk fokuserer utredningen på de naturgitte forhold og produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruksnæringen. Avgjørende for å sikre landbruksproduksjon i framtida er å unngå utbygging av de arealer som gir de beste naturgitte forutsetningene for produksjon. Jordbruk omfatter arealtilstand (fulldyrket/overflatedyrket/beitemark), driftsforhold (lett-/tungbrukt), jordtype/jordsmonnkvalitet, og arrondering/størrelse. Jordbruk er den del av et gårdsbruk hvor hensikten primært er å dyrke og stelle jorda for å skaffe fram produkter fra planter og dyr. Vannressurser inkluderer både overflatevann og grunnvann. Det fokuseres på vannressurser som kan utnyttes til drikkevann og vanning av jordbruksareal. (Påvirkning på overflatevann, bekker og elver som bidrar til å opprettholde viktige naturmiljøer er belyst i kap. 7). Vannressurser er tidligere behandlet i en egen rapport (Bækken 2011), og hovedtrekk er inkludert her. 9.2 Hensikten med temautredningen Hensikten med utredningen er å svare på de krav som er gitt i planprogrammet. Utredningen skal dokumentere naturressursenes verdi innenfor plan- og influensområdet og gi en vurdering av tiltakets omfang og konsekvens. Ut fra disse vurderingene kan de ulike traséalternativene rangeres etter konflikt med ressursgrunnlaget. Sammen med de andre temautredningene skal denne utredningen tjene til en best mulig avveining mellom ulike interesser ved lokalisering av veganlegget E18, samt forklare hva som skiller de ulike alternativene fra hverandre mht konsekvenser for naturressurser. Skogbruk omfatter type skog og bonitetsklasse, og driftstekniske forhold/arrondering (tilgjengelighet). Skogbruk er den del av næringen som handler om å utnytte og dyrke skog på den beste måte ut fra et næringsmessig ståsted. Utmarksressurser omfatter utmarksbeite, samt jakt- og fiskeressurser. Vannrelaterte ressurser, som fiskeressurser, er behandlet i en egen rapport, og er ikke inkludert her (Bækken 2011). 9.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Et sentralt mål for forvaltningen av naturressursene våre er i størst mulig grad å bevare ressursene for framtiden. Bærekraftig utvikling er her et sentralt begrep, dvs. en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners muligheter. Geologiressurser inkluderer berggrunn og løsmasser som er utnyttbare til samfunnsmessige formål. Løsmassenes verdi som grunnlag for planteproduksjon utredes under tema landbruk Jordbruk Nasjonale mål for jordbruket Jordvern er vern av arealer/jordressurser som er egnet til matproduksjon og står sentralt i nasjonale mål for jordbruket. Jordsmonndannende prosesser skjer langsomt. Jordressursene må derfor ses på som en

179 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 183 begrenset, ikke-fornybar ressurs. Jordressursene må forvaltes i et langsiktig perspektiv (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2005). I 2010 sendte miljøvernministeren og landbruks- og matministeren et jordvernsbrev til kommunene m.fl. I brevet er kommunenes ansvar for å ta vare på jordressursene understreket. Vern av produktive landbruksarealer er et sentralt nasjonalt landbrukspolitisk mål og nedfelt i jordloven. Det er et mål å redusere omdisponeringen og nedbyggingen av landbruksarealer generelt, og spesielt av jord med høyt produksjonspotensial. Målet med jordvernpolitikken er å føre en langsiktig ressursforvaltning som sikrer viktige landbruksarealer for framtidig matproduksjon. Hensyn til jordvern og landskap er tatt inn i ny plan- og bygningslov 3, samt lovkommentaren. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt 24. juni 2011, presiserer regjeringens forventning til at planleggingen skal bidra til å unngå nedbygging av dyrka mark Skogbruk Nasjonale mål for skogbruket Lov om skogbruk er grunnlaget for skogpolitikken. Loven gjelder all skogsmark og alle eierkategorier, og den bygger på prinsippet om frihet under ansvar for de enkelte skogeiere. Dagens skogpolitikk beskrevet i St. meld. nr Verdiskapning og miljø muligheter i skogsektoren vektlegger økt verdiskapning fra skogbaserte næringer og at skogsektoren skal bidra til å løse viktige miljøoppgaver. Selv om næringsmessig bruk av skogen er et nasjonalt mål, er det viktig å være klar over at aktivitetene i dagens skogbruk kan ha negative miljøvirkninger i større eller mindre grad, som for eksempel på det biologiske mangfoldet (Artsdatabanken 2010). Strategiplan for skogbruk i Oslo og Akershus (1998) Fylkesdelplan for landbruk i Akershus (1998) Planen er utarbeidet av Fylkesmannens landbruksavdeling og vedtatt av fylkestinget i1998. Hensikten med planen er å sette landbruket i Akershus inn i en næringspolitisk sammenheng, og å synliggjøre landbrukets rolle som forvalter av arealressurser. Det blir i planen fokusert på landbrukets utviklingsmuligheter og rammebetingelser i Akershus. Planen er ment å bidra til helhetlig og samordnet forvaltning av skogressursene, på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Ressursforvaltning, miljøhensyn og verdiskapning er nøkkelbegrep i planen. Langsiktighet og bærekraftig utvikling krever god planlegging. Planen er utarbeidet av Fylkesmannens landbruksavdeling og vedtatt av Fylkeslandbruksstyret høsten Geologiressurser Regionale strategier for vern av jordressurser og kulturlandskap (2005) Akershus fylkeslandbruksstyre vedtok den Regionale strategier for vern av jordressurser og kulturlandskap i Akershus. Jordvernstrategien skal være retningsgivende i forbindelse med behandling av kommuneplaner og enkeltsaksbehandling som berører jordressurs-, kulturlandskaps- og landbruksinteresser i fylkeslandbruksstyret og internt i fylkesmannsembetet. Geologiressurser, eller løsmasser og steinmaterialer, er her mineralforekomster og geologiske materialer som sand, grus og knust fjell (pukk) som utnyttes til en rekke samfunnsnyttige formål. Geologiressursene vurderes ut fra et næringssynspunkt. Det er et nasjonalt ansvar å forvalte og utnytte geologiressursene. Fylkeskommunen kan via fylkesplaner fastlegge retningslinjer for bruk av arealer og naturressurser i fylket når det gjelder spørsmål som får

180 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 184 vesentlige virkninger ut over grensene for en kommune. Kommunene kan i kommuneplanen avsette områder for råstoffutvinning. Grus- og Pukkdatabasen administreres av NGU og fylkesvise ressursregnskap oppdateres regelmessig. Regulerte massetak krever normalt driftsplan godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning og evt. utslippstillatelse etter forurensningsloven, ved siden av reguleringsplan Vannressurser EU-direktivet om vannforvaltning (2000) skal sikre en felles tilnærming, målsetting, prinsipper og sett av forholdsregler for beskyttelse av overflatevann og grunnvann innenfor EU. Direktivet er en del av EØSavtalen, og blir i Norge implementert gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften) av med ikrafttredelse fra (Miljøverndepartementet, 2006). Hovedhensikten med vanndirektivet er en helhetlig, nedbørfeltorientert vannforvaltning. Det skal settes opp miljømål for vannforekomstene og disse skal oppfylle kravene til god økologisk status. Det skal tas hensyn til egnethet for ulike brukerinteresser i nedbørfeltet. Koordinering av arbeidet med å implementere forskriften er lagt til en vannregion som ledes av én fylkesmann. Landbruk og skogbruk Det skal utarbeides et arealregnskap som viser avgang av jordbruksarealer fordelt på boniteter. Krysningsbehov og andre driftsforhold skal utredes. Arronderingsmessige konsekvenser for landbruket beskrives. Berggrunn og løsmasser På bakgrunn av foreliggende informasjon skal direkte utnyttbare ressurser samt spesielle geologiske formasjoner eller forekomster med verdi for undervisning eller forskning beskrives og kartfestes. Løsmasseforekomster skal likeledes vurderes og kartfestes. Vannressurser På bakgrunn av foreliggende dokumentasjon skal vassdragets flerbruksverdi, brønner, grunnvannsforekomster m.m. beskrives. Risiko for løpende og akutt vannforurensning og konsekvenser av dette skal utredes og avbøtende tiltak belyses. 9.5 Metode og datagrunnlag 9.4 Planprogrammet Statens vegvesen (2009): Kriterier for vurdering av et enkeltområdes verdi er basert på kriterier i Statens vegvesen Håndbok 140, gjengitt i tabell 13. I tabell 14 er de fire kriteriene for bedømming av verdi for jordbruksareal omtalt (arealbeslag, driftsforhold, jordsmonnkvalitet og størrelse). Temaet omfatter blant annet konsekvenser knyttet til landbruk, skogbruk, fiske, vann, berggrunn og løsmasser som ressurs. Konsekvenser og omfang av prinsipper og alternativer beskrives for alle undertemaer.

181 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 185 Tabell 13:Kriterier for vurdering av naturressursenes verdi Liten verdi Middels verdi Stor verdi Jordbruksarealer i kategorien 4-8 poeng (se tabell 6). Jordbruksarealer i kategorien 9-15 poeng (se tabell 6). Jordbruksarealer i kategorien poeng (se tabell 6). Jordbruksområder Skogbruksområder Skogarealer med lav bonitet. Skogarealer med middels bonitet og vanskelige driftsforhold. Større skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold. Skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold. Større skogarealer med høy bonitet og gode driftsforhold. Områder med utmarksressurser Utmarksarealer med liten produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller lite grunnlag for salg av opplevelser. Utmarksarealer med liten beitebruk. Utmarksarealer med middels produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller middels grunnlag for salg av opplevelser. Utmarksarealer med middels beitebruk. Utmarksarealer med stor produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller stort grunnlag for salg av opplevelser. Utmarksarealer med mye beitebruk. Områder med overflatevann/ grunnvann Vannressurser som har dårlig kvalitet eller liten kapasitet. Vannressurser som er egnet til energiformål. Vannressurser med middels til god kvalitet og kapasitet til flere husholdninger/gårder Vannressurser som er godt egnet til energiformål. Vannressurser med meget god kvalitet, stor kapasitet og som det er mangel på i området. Vannressurser av nasjonal interesse til energiformål. Områder med bergarter/ malmer Små forekomster av egnete bergarter/malmer som er vanlig forekommende Større forekomster av bergarter/malmer som er vanlig forekommende og godt egnet for mineralutvinning eller til bygningsstein/byggeråstoff (pukk) Store/rike forekomster av bergarter/malmer som er av nasjonal interesse Områder med løsmasser Små forekomster av nyttbare løsmasser som er vanlig forekommende, større forekomster av dårlig kvalitet Større forekomster av løsmasser som er vanlig forekommende, og meget godt egnet til byggeråstoff (grus/sand/leire) Store løsmasseforekomster som er av nasjonal interesse

182 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 186 Tabell 14: Bedømming av verdi for jordbruksarealer Liten (4-8) Middels (9-15) Stor (16-20) Arealbeslag Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5) Driftsforhold Tungbrukt (1) Mindre lettbrukt (3) Lettbrukt (5) Jordsmonnkvalitet Uegnet (1) Dårlig egnet (2) Egnet (3) Godt egnet (4) Svært godt egnet (5) Størrelse Små (1) Middels (3) Store (5) Kriterier for omfang Arealtapet beregnes ut fra brutto inngrep, dvs. fra topp skjæring eller bunn fylling langs planlagt veg. Smale partier med dyrka mark som vil bli liggende mellom veglinjer, mellom veg og skogsmark osv. og som er vurdert å være så små og smale at de blir mindre drivverdige, beregnes for seg. Det er lagt til grunn at når bredden på slike arealer er mindre enn 20 m, vil de ha begrenset verdi som dyrka mark. I tillegg kan bredere restarealer også betraktet som tapt, ut fra vurdering av tilgjengelighet med mer. Tabell 15:Kriterier for fastsettelse av omfang i forhold til tema Ressursgrunnlaget og utnyttelse av det Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunn lagets omfang og/eller kvalitet Middels positivt omfang Tiltaket vil øke ressursgrunn lagets omfang og/eller kvalitet Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett ikke endreressursgru nnlagets omfang og/eller kvalitet Middels negativt omfang Tiltaket vil redusere ressursgrunn lagets omfang og/eller kvalitet Stort negativt omfang Tiltaket vil i stor grad redusere eller ødelegge ressursgrunn lagets omfang og/eller kvalitet

183 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser Kilder Informasjon om naturressurser i området er innhentet i hovedsak fra ulike temakart fra Skog og Landskap (http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp), Norges geologiske undersøkelser (NGU) (http://www.ngu.no/no/), ortofoto fra Norge i bilder (http://norgeibilder.no/), litteratur og egen befaring i deler av området. 9.6 Overordnede trekk ved plan- og influensområdet Plan- og influensområdet er i stor grad nedbygd, og har svært lite landbruksarealer og naturpregede arealer. Sandvika har bymessig bebyggelse på hver side av elva, mens omgivelsene til E18-korridoren overveiende er bebygd med villaer og annen lett bebyggelse. Unntaket er Lysakerområdet, Ramstadsletta og Slependen. Her karakteriseres bebyggelsen av næringsbebyggelse med varierende funksjon, struktur og størrelse. Mindre arealer med lauvskog, inkl. edellauvskog, kalkfuruskog, myr og vassdrag inngår i området. Figur 186: Jordbruksareal ved Store Stabekk Arealene er vurdert til å ha middels stor verdi. Liten Middels Stor Verdi-, omfang og konsekvensvurdering Jordbruk Verdi: Det er kun registrert mindre arealer fulldyrket jord i influensområdet ved Store Stabekk. Tiltakets omfang for jordbruk: Disse arealene blir ikke påvirket av direkte arealbeslag, og begge alternativene vil passere jordbruksarealet i tunnel. Alternativene vil kunne gi noe mindre forurensning lokalt, men det er ikke sikkert at dette har noen målbar effekt for jordbruket. Omfanget for jordbruket vurderes til å være intet.

184 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 188 Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I /4 Tiltakets konsekvenser for jordbruk: Alternativ 3/4: Middels stor verdi og intet omfang gir ubetydelig konsekvens (0) Skogbruk Verdi Figur 187: Skogarealer på Sjøholmen.(Etter /index.jsp). Små arealer med lauvskog, inkl. edellauvskog, og kalkfuruskog, inngår i plan- og influensområdet. De fleste av arealene blir ikke direkte påvirket gjennom arealbeslag. Ved Kjørbo/Bjørnsvika er det et mindre areal med skog (fig. 188) som vil bli direkte berørt gjennom arealbeslag ved anlegg av ny trasé for sykkelfelt. Sjøholmen (fig. 187) har kalkskog med middels bonitet, men pga. lokalisering og lite areal tillegges dette arealet liten verdi i skogbrukssammenheng. Skogarealene ved Kjørbo/Bjørnsvika har lav til middels bonitet, og lite areal. Beliggenheten gjør arealene lite egnet for skogbruk, og verdien vurderes som liten i skogbrukssammenheng. Øvrige skogarealer i planog influensområdet vurderes på samme måte til å ha liten verdi pga. små arealer og beliggenhet som er lite egnet for ordinært skogbruk.

185 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke prissatte konsekvenser 189 Tiltakets omfang for skogbruk: Med unntak av et mindre område ved Kjørbo, så vil ikke skogarealene i plan- og influensområdet bli påvirket av direkte arealbeslag. E18 vil gå i tunnel på strekningen, og det kan gi noe redusert forurensning, men det er usikkert om det har noen effekt av betydning på skogen i området. Ved Kjørbo, på nordsiden av Bjørnsvika, inntil E18 på sørvestsiden, ligger et lite areal med edellauvskog som vil bli berørt av direkte arealbeslag, og omfanget på denne ene lokaliteten vurderes som middels negativt. En vurdering av det totale omfanget av tiltakets virkninger på skogarealene i området er vurdert til å være litt negativt. Stort Middels Litt Intet Litt Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I Figur 188: Skogarealer ved Kjørbo/Bjørnsvika.(Etter /index.jsp). Skogarealene i plan- og influensområdet er vurdert til å ha liten verdi mht. ordinært skogbruk. Liten Middels Stor /4 Tiltakets konsekvenser for skogbruk: Alternativ 3/4: Liten verdi og litt negativt omfang gir ubetydelig konsekvens (0) Utmarksressurser Det er ikke arealer av betydning i plan- og influensområdet som er egnet for utmarksbeite eller jakt. For fiske har Sandvikselva en viss betydning, men først og fremst i forhold til fritidsfiske. Sandvikselva er den viktigste lakse- og sjøørretelva i Oslo og Akershus (Borch et al. 2005), og regnes som et av de mest produktive vassdragene pr. arealenhet her i landet når

186 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 190 det gjelder laks og sjøørret. Sandvikselva munner ut innerst i Bærumsbassenget. Det fanges betydelige mengder sjøørret og torsk her hele året. I sommerhalvåret fanges det også betydelige mengde makrell og horngjel i dette området (Bækken 2011). Lang tunnel gjennom Sandvika gir mindre trafikk på veger som har avrenning til Sandvikselva i dag. Ved i tillegg å anlegge rensebasseng for avrenning fra veg og tilsvarende for tunnelvaskevann, vil påvirkning fra anlegget ha et mindre omfang enn i dag. Strandområder i Bærumsbassenget frigjøres fra E18. Det vil gi et langt mindre omfang av påvirkninger langs denne strekningen enn i dag. For Sandvikselva konkluderer Bækken (2011) med at anleggsfasen vil ha middels negativ konsekvens, mens driftsfasen vil gi litt positiv konsekvens, forutsatt at foreslåtte tiltak gjennomføres. For Bærumsbassenget antas det at anleggsfasen vil gi middels negative konsekvenser, mens i driftsfasen kan reduserte utslipp gi en ubetydelig konsekvens, forutsatt at avbøtende tiltak gjennomføres Vannressurser Grunn- og overflatevann, bekker og elver har størst betydning mht. å bidra til å opprettholde viktige naturmiljøer samt for fritidsfiske. Dette er i hovedsak belyst under andre temaer (spesielt kap.7, Naturmiljø). Det er kun registrert én brønn i influensområdet som drikkevannsbrønn, og da som drikkevannkilde for en fritidsbolig. Tiltaket er derfor vurdert til å ha ubetydelig konsekvens for drikkevannsforsyningen i området, og generelt vurderes tiltakets konsekvenser for vannressurser som drikkevannskilder, jordbruksvanning osv. som ubetydelige (Bækken 2011). 9.8 Konsekvenser i anleggsperioden Tiltakets konsekvenser vurderes som ubetydelige for naturressursene i området. Det antas at tiltaket heller ikke vil ha vesentlig omfang og konsekvenser ift. naturressurser i anleggsperioden. 9.9 Avbøtende tiltak Siden det i dag allerede fanges betydelige mengder fisk i dette området, er det usikkerhet omkring hvilken effekt tiltaket vil ha for sportsfisket i området. Ut fra Bækkens beskrivelser er det grunn til å tro at størst interesser mht. sportsfiske er knyttet til Bærumsbassenget. Her er det antatt at tiltaket vil gi en ubetydelig konsekvens (Bækken 2011). Sandvikselva, Bærumsbassenget samt andre vannrelaterte ressurser, er for øvrig mer detaljert behandlet i en egen NIVA-rapport (Bækken 2011). Det foreslås ingen avbøtende tiltak ut over tiltak for å redusere utslipp til vann og vassdrag som er foreslått av Bækken (2011). Tiltak for å redusere avrenning fra vei som bør gjennomføres er (jf. Bækken 2011): Anleggsfasen: begrense partikkelutslipp fra grave- og tunnelarbeider. Ettersyn og overvåkning av tiltakene. Alternativ er tilkobling av tunnelvannet til offentlig kloakknett og rensing ved VEAS, evt. etter forurensning ved tunnelanlegget Georessurser Norges geologiske undersøkelses databaser for mineralressurser (http://geo.ngu.no/kart/ mineralressurser/) og grus- og pukk-ressurser (http://geo.ngu.no/kart/grus_pukk/) er undersøkt. Det er ikke registrert mineralressurser eller grus- og pukkressurser i plan- og influensområdet. Redusere konsentrasjonene av giftig ammoniakk. Tiltak for å redusere den totale nitrogenavrenningen er lite utviklet for tunnelvann, men det kan oppnås betydelige reduksjoner. Begge typer tiltak for reduksjon av nitrogenholdige forbindelser bør etterstrebes i forbindelse med det planlagte anlegget fordi tunnelanleggene her utgjør en meget stor andel med potensielt meget store utslipp til vann og vassdrag.

187 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 191 Driftsfasen: opprette rensebasseng for vegavrenning. Vaskevann fra tunneler skal renses. Lyssetting av bruer må fokuseres mot selve vegbanen (kunstig lys hindrer oppgang av gytefisk) Sammenstilling og sammendrag Overordnete karakteristiske trekk Plan- og influensområdet er i stor grad nedbygd, og har svært lite av landbruksarealer og naturpregede arealer. Sandvika har bymessig bebyggelse på hver side av elva, mens omgivelsene til E18-korridoren overveiende er bebygd med villaer og annen lett bebyggelse med unntak av Lysakerområdet, Ramstadsletta og Slependen. Her karakteriseres bebyggelsen av næringsbebyggelse med varierende funksjon, struktur og størrelse. Mindre arealer med naturpreg inngår spredt i området, samt litt dyrket mark. Om temaet I plan- og influensområdet er det registrert mindre arealer med skog, litt skog og vassdrag, hvor Sandvikselva er viktigst. Skogarealene tillegges liten verdi, da de utgjør små isolerte arealer, eller på annen måte ikke er aktuelle for ordinær skogsdrift. Svært lite av disse arealene blir direkte berørt. Konsekvensvurdering av alternativene Det er kun registrert små arealer med skog og dyrket mark samt noe sportsfiske knyttet til Sandvikselva og Bærumsbassenget som har relevans for temaet. Skogarealene er tillagt liten verdi i denne sammenheng, og selv om ett av skogarealene vil bli berørt gjennom arealbeslag så vil konsekvensen av tiltaket for disse temaene bli ubetydelig (0). Tiltakets konsekvenser for vannressurser som drikkevannskilder, jordbruksvanning osv. vurderes som ubetydelige (Bækken 2011). Det er ikke forskjell på alternativ 3 og 4 mht. konsekvens. Avbøtende tiltak Det foreslås ingen avbøtende tiltak ut over tiltak for å redusere utslipp til vann og vassdrag som foreslått av Bækken (2011) Tabell 16:Samlet konsekvensutredning for hele strekningen for naturressurser Ressurs Alt 3 Alt 4 Jordbruk Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Skogbruk Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Utmarksressurser Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Et lite areal fulldyrket jord ved Stabekk inngår i influensområdet. Det antas at arealet ikke påvirkes i nevneverdig grad av tiltaket. Det er ikke registrert geologiske ressurser i plan- eller influensområdet. Mht. utmarksressurser så er det ikke registrert arealer av betydning i planog influensområdet som er egnet for utmarksbeite eller jakt. Ressurser i tilknytning til vann (spesielt Sandvikselva) er behandlet i en egen rapport (Bækken 2011). Konsekvenser for sportsfiske i Sandvikselva/Bærumsbassenget er vurdert som antatt ubetydelige. Georessurser (Ingen registrerte) Vannressurser Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Samlet konsekvensvurdering Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Samlet konsekvensvurdering for naturressurser på hele strekningen for begge alternativene vil ut fra dette bli ubetydelig (0).

188 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser KILDER Norge i bilder: Internett: Skog og Landskap: Askeladden: Statistisk sentralbyrå: Bærum kommunes kartportal (karttype regulerings-/bebyggelsesplaner, kommune-/kommunedelplaner, miljøatlas-natur, miljøatlas-kulturvern): Skriftlige: Blindheim, T. (2005): Områdebeskrivelser og kart reguleringsplan Lakseberget-Sjøholmen. Upubl. pdf-notat. 8s. Borch, H., K. Haarstad, R. Borgstrøm, T. Bækken, and J. G. Dokk. (2005): Sandvikselva en forurensingskartlegging av miljøskadelige forbindelser for å avdekke årsaker til redusert reproduksjon av ørret og laks , Jordforsk, Ås Bækken, T. (2011): E18 Vestkorridoren Lysaker-Sandvika. NIVA notat NIVA, Oslo. [Temarapport: vannrelatert del av naturmiljøet samt vannrelaterte del av vannressursene] Upublisert rapport til Statens vegvesen. 34s. https://www.baerum.kommune.no/organisasjonen/natur--ogidrettsforvaltningen/kulturvern/manedens-kulturminne-2008/juli---skallumgard/ https://www.baerum.kommune.no/organisasjonen/plan-ogmiljo/omradeutvikling/kommunedelplaner/kommunedelplan-forkulturminner-og-kulturmiljoer-i-barum / https://www.baerum.kommune.no/organisasjonen/natur--ogidrettsforvaltningen/kulturvern/manedens-kulturminne-2008/manedenskulturminne-april-2008-gyssestad-gard/ Faanes, Morten B (2010): Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av E18 og ny jernanestasjon på Høvik, Bærum kommune, Akershus fylkeskommune. URL: %20stasjon.doc).pdf (januar 2013). Google Maps: Norges geologiske undersøkelser (NGU): Bærum kommune (2012): Områderegulering for Sandvika sentrum Øst. Forslag til planprogram foreløpig mars Bærum kommune (2011). Ny E18 Siling av alternativer. Saksfremstilling, J.post ID: 11/57719 Bærum kommune (2011): Gågaten i Sandvika ombygging, J.post ID: 11/ Bærum kommune (2011): Sykkelstrategi for Bærum 2011, J.post ID: 11/95878 Bærum kommune (2010): Rik på historie. Dokument

189 E18-korridoren Lysaker Slependen. Kommunedelplan med KU. Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 193 Bærum kommune (2010): Kommunedelplan E18 Vestkorridoren Lysaker Slependen Planprogram. Saksfremstilling, J.post ID: 10/16182 Jernbaneverket (2010): Reguleringsplan for ombygging av Høvik stasjon. Konsekvenser for kulturminner. Utarbeidet av Asplan Viak Bærum kommune (2008): Kommunedelplan for Sandvika. Planrapport. Dokument Bærum kommune. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Bærum kommune (2006): Høvik sentrum status og utviklingsprinsipper, J.post ID: 06/54062 inkl. Diskusjonsutkast Høvik sentrum status og utviklingsprinsipper, Dokument Bærum kommune (2005): Kulturminner i Sandvika. Johannessen, T., and A. Sollie. (1994): Overvåking av gruntvannsfauna på Skagerrakkysten: historiske forandringer i fiskefauna , og ettervirkninger av den giftige algeoppblomstringen i mai Havforskningsinstituttet, Bergen. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.). (2010): Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Solvang, R. (2006): Grunnlag for kommunedelplan E16 Kjørbo - Wøyen, E18 Høvik Asker grense. Naturmiljø. Arbeidsrapport. Statens Vegvesen. Upublisert. 27 s. Bærum kommune (1999): Kommunedelplan 2 for Fornebu-området. Høringsdokument. Direktoratet for naturforvaltning (2007a): Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok utgave Statsbygg (2004): Sykkelveier på Fornebu Statens vegvesen (2009): Planprogram E18-korridoren i Bærum. E18 Lysaker (Ring 3) Slependen, tverrforbindelse Fornebu Stabekk - Bekkestua Direktoratet for naturforvaltning (2007b): Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN Håndbok Revidert s Friis, H., Blindheim, T. & Olsen, K. M. (2004): Kartlegging og verdisetting av naturtyper innenfor planområdet for kommunedelplan Sandvika, Bærum kommune. Siste Sjanse rapport s. Statens vegvesen (2007): VESTKORRIDOREN Grunnlag for kommunedelplan, E16 Kjørbo Wøyen og E18 Høvik Asker grense. Temarapport 2 - Ikke prissatte konsekvenser. Upublisert 134s. Statens vegvesen (2006): Kommunedelplan E16 Bjørum Skaret, konsekvensutredning delrapport ikkje-prissatte konsekvenser. Fylkesmannen i Oslo og Akershus (2005): Regionale strategier for vern av jordressurser og kulturlandskap i Akershus. Landbruksavdelingen 27 s. Statens vegvesen (2006):. Konsekvensanalyser. Statens Vegvesen Håndbok 140, 267 s. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.)(2012): Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Gårdeiere i Sandvika sentrum øst (2011): Miljøgate & Gågate, ombygging av Rådmann Halmrats vei & Kinoveien, planbeskrivelse Statens vegvesen (2005): Veger og dyreliv. Veiledning. Statens vegvesen håndbok s Statens vegvesen (2000): E18 Vestkorridoren. Konsekvensutredning fase 2. Temautredning: Naturmiljø, jord- og skogressurser. 31 s + vedlegg.

7.1 Metode. konsekvensene omfatter: Konsekvensanalyser, konsekvenser. 7. Ikke-prissatte. Landskapsbilde. Naturmiljø Naturressurser Kulturmiljø

7.1 Metode. konsekvensene omfatter: Konsekvensanalyser, konsekvenser. 7. Ikke-prissatte. Landskapsbilde. Naturmiljø Naturressurser Kulturmiljø 7. Ikke-prissatte konsekvenser 7.1 Metode Konsekvensutredningen av de ikke-prissatte konsekvensene er i sin helhet basert på Håndbok 140 Konsekvensanalyser, Statens vegvesen 2006. Utredningen av de ikke-prissatte

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING NY BRU OVER GLOMMA I SARPSBORG

KONSEKVENSUTREDNING NY BRU OVER GLOMMA I SARPSBORG KONSEKVENSUTREDNING KU og KDP for ny bru over Glomma i Sarpsborg fase 3 HØRINGSUTGAVE RAPPORT NR. 10057000/7 10.09.2014 Endringsliste VER. DATO STATUS KONTR. AV UTARB. AV 01 09.09.2014 1. utkast Mette

Detaljer

Hareid Fastlandssamband AS. Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula. Utgave: 1 Dato: 2012-12-20

Hareid Fastlandssamband AS. Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula. Utgave: 1 Dato: 2012-12-20 Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Utgave: 1 Dato: 2012-12-20 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Utgave/dato:

Detaljer

Mulighetsstudie for kollektivtrasé på Brakerøya og Lierstranda

Mulighetsstudie for kollektivtrasé på Brakerøya og Lierstranda Lier kommune/ Drammen kommune Mulighetsstudie for kollektivtrasé på Brakerøya og Lierstranda 2014-05-07 5140660 5140660 Mulighetsstudie for kollektivtrasé på Brakerøya og Lierstranda Rapport 01 01 2014-05-07

Detaljer

Under arbeidet med planen har følgende myndigheter vært involvert:

Under arbeidet med planen har følgende myndigheter vært involvert: side 1 Forord Statens vegvesen, Region midt har i samarbeid med Steinkjer kommune utarbeidet reguleringsplan for trafikksikkerhetstiltak og forskjønning av fv. 17 gjennom Vellamelen sentrum i Steinkjer

Detaljer

Strategisk plattform med Masterplan

Strategisk plattform med Masterplan Strategisk plattform med Masterplan for planlegging og realisering av Fjordbyen OKTOBER 2014 Forord Strategisk plattform med Masterplan ble godkjent i Drammen bystyre (dato) og Lier kommunestyre (dato)

Detaljer

Baneløsning på nedre Romerike. Traséutredning for T-bane T. og lokalbane

Baneløsning på nedre Romerike. Traséutredning for T-bane T. og lokalbane i Forord Det har vært gjennomført flere utredninger som omhandler bane til Ahus og ulike tverrforbindelser med bane mellom linje 5 til Vestli og linje 2 til Ellingsrudåsen. Denne utredningen er en videreføring

Detaljer

Konsekvensutredning av byggegrense mot sjø

Konsekvensutredning av byggegrense mot sjø Konsekvensutredning av byggegrense mot sjø KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken 2015-2030 Side 1 1 INNLEDNING 3 1.1 KONSEKVENSUTREDNING 3 1.2 KONKLUSJON 3 1.3 TEMA I KU 3 1.4 BYGGEFORBUD I STRANDSONEN

Detaljer

Konsekvensutredning. Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Del 1. Tomtealternativer i Molde kommune 16.6.2014

Konsekvensutredning. Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Del 1. Tomtealternativer i Molde kommune 16.6.2014 Konsekvensutredning Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Del 1. Tomtealternativer i Molde kommune 16.6.2014 Oppdraget Oppdragsgiver Helsebygg Midt Norge Oppdragsgivers kontakt Gudmund Moen Oppdragets navn KU

Detaljer

øst 625.111 (481) JBV Mul

øst 625.111 (481) JBV Mul øst 625.111 (481) JBV Mul 2 ( ( tuj)036 / Forord Mulighetsstudie le Østfoldbanen Denne mulighetsstudien er utarbeidet av Jernbaneverket med sikte på å analysere helhetlige utbyggingskonsepter for Østfoldbanen.

Detaljer

Tosterødberget videregående skole

Tosterødberget videregående skole Halden kommune PLANBESKRIVELSE for Tosterødberget videregående skole detaljregulering Nasjonal PlanId: G 686 Beskrivelse er datert: 07.07.2014 Dato for siste revisjon av beskrivelse: 21.11.2014 Dato for

Detaljer

Detaljreguleringsplan for nye Brevik oppvekstsenter og Furulund idrettsanlegg

Detaljreguleringsplan for nye Brevik oppvekstsenter og Furulund idrettsanlegg Detaljreguleringsplan for nye Brevik oppvekstsenter og Furulund idrettsanlegg PLANBESKRIVELSE UTARBEIDET AV ASPLAN VIAK FOR PORSGRUNN KOMMUNE 15.SEPTEMBER 2014 1.BAKGRUNN Arbeidet med reguleringsplanen

Detaljer

LEVANGER UNGDOMSSKOLE MED AKTIVITETSOMRÅDE. Levanger kommune PLANBESKRIVELSE FOR REGULERINGSPLAN DETALJREGULERING FEBRUAR 2014

LEVANGER UNGDOMSSKOLE MED AKTIVITETSOMRÅDE. Levanger kommune PLANBESKRIVELSE FOR REGULERINGSPLAN DETALJREGULERING FEBRUAR 2014 / / PLANBESKRIVELSE FOR REGULERINGSPLAN DETALJREGULERING LEVANGER UNGDOMSSKOLE MED AKTIVITETSOMRÅDE Levanger kommune FEBRUAR 2014 LINK arkitektur AS / Org.nr. NO 975 999 726 / Bankkonto nr. 1602 46 58043

Detaljer

NESBAKKEN 10 & 12 GNR/BNR 186/517, 158 m.fl

NESBAKKEN 10 & 12 GNR/BNR 186/517, 158 m.fl Ard arealplan as Domkirkegaten 3 5017 Bergen FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE NESBAKKEN 10 & 12 GNR/BNR 186/517, 158 m.fl Plannr.:61320000 Saksnr.:200918295 Sist oppdatert: 26.02.13 Side 1 INNHOLD 1 Sammendrag...

Detaljer

Geometrisk utforming av veg- og gatekryss VEILEDNING

Geometrisk utforming av veg- og gatekryss VEILEDNING Geometrisk utforming av veg- og gatekryss VEILEDNING Håndbok 263 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok nivå 2 i Statens vegvesens håndbokserie. Det

Detaljer

Utgivelsesdato 20. mars 2015 Saksbehandler Kristoffer Rein Kontrollert av Ina Lystad Jacobsen Godkjent av Øystein Gjessing Karlsen Signaturer

Utgivelsesdato 20. mars 2015 Saksbehandler Kristoffer Rein Kontrollert av Ina Lystad Jacobsen Godkjent av Øystein Gjessing Karlsen Signaturer Nes kommune Planbeskrivelse med konsekvensutredning (KU) Detaljregulering Esval Holsravina 20. mars 2015 Utgivelsesdato 20. mars 2015 Saksbehandler Kristoffer Rein Kontrollert av Ina Lystad Jacobsen Godkjent

Detaljer

Regionalplan for Jæren 2013-2040. Vedtatt i fylkestinget 22.10.2013. Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren

Regionalplan for Jæren 2013-2040. Vedtatt i fylkestinget 22.10.2013. Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Regionalplan for Jæren 2013-2040 Vedtatt i fylkestinget 22.10.2013 Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren 1 Forside: Smeaheia, Sandnes kommune foto: Jon G. Ingemundsen, Stavanger Aftenblad 2

Detaljer

Forprosjekt kryssing av Hammerdalen

Forprosjekt kryssing av Hammerdalen Jernbaneverket Forprosjekt kryssing av Hammerdalen 2013-09-11 Dokument nr.iup-00-a-04093: Revisjon: 01 A Innhold 1 Bakgrunn og hensikt 6 1.1 Bakgrunn 6 1.2 Hensikt og formål 7 2 Rammer og metode 8 2.1

Detaljer

Kommunedelplan for Harstad sentrum 2015-2025. Temarapport. Konsekvensutredning nye og endrede utbyggingsområder. vet

Kommunedelplan for Harstad sentrum 2015-2025. Temarapport. Konsekvensutredning nye og endrede utbyggingsområder. vet Kommunedelplan for Harstad sentrum 2015-2025. Temarapport. Konsekvensutredning nye og endrede utbyggingsområder vet Innhold 1. Innledning:... 2 Formålet med analysen... 2 2. Metode for konsekvensutredninger...

Detaljer

Fra riksveg til gate - erfaringer fra 16 miljøgater

Fra riksveg til gate - erfaringer fra 16 miljøgater Fra riksveg til gate - erfaringer fra 16 miljøgater UTB 2003/06 Utbyggingsavdelingen, Vegdirektoratet Fra riksveg til gate Der ikke annet er nevnt er foto tatt av Thor Lie Stort forsidefoto: Rainer Stange.

Detaljer

Kommuneplan 2011 2022. Vedtatt 22.06.11

Kommuneplan 2011 2022. Vedtatt 22.06.11 Kommuneplan 2011 2022 FORORD Det er med glede jeg som ordfører presenterer kommuneplanen for perioden 2011-22. Planen viser hva Ski kommune ønsker å fokusere på de kommende 12 årene, både som lokalsamfunn

Detaljer

VED EGNE KREFTER. For fremtids Harstad KOMMUNEPLAN FOR HARSTAD 2009-2025

VED EGNE KREFTER. For fremtids Harstad KOMMUNEPLAN FOR HARSTAD 2009-2025 VED EGNE KREFTER For fremtids Harstad KOMMUNEPLAN FOR HARSTAD 2009-2025 FORORD Kjært barn har mange navn, Harstad er i ulike perioder blant annet kalt for verftsbyen, forsvarsbyen, kulturbyen i nord, arktisk

Detaljer

REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENS- UTREDNING FOR ØRLAND FLYSTASJON. Planprogram FORSVARSBYGG KAMPFLYBASE

REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENS- UTREDNING FOR ØRLAND FLYSTASJON. Planprogram FORSVARSBYGG KAMPFLYBASE REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENS- UTREDNING FOR ØRLAND FLYSTASJON Planprogram FORSVARSBYGG KAMPFLYBASE 15.01.2013, REV. 1, 28.01.2013 REV 2 24.04.2013 1 Forord Stortinget vedtok i 2009 innkjøp av nye kampfly

Detaljer

SARPSBORG KOMMUNE. Hvordan skal Sarpsborg vokse rapport. Utgave: 5 Dato: 2013-05-26

SARPSBORG KOMMUNE. Hvordan skal Sarpsborg vokse rapport. Utgave: 5 Dato: 2013-05-26 Hvordan skal Sarpsborg vokse rapport Utgave: 5 Dato: 2013-05-26 Hvordan skal Sarpsborg vokse rapport 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Hvordan skal Sarpsborg vokse rapport Utgave/dato:

Detaljer

HØRINGSUTGAVE REGULERINGSPLAN. E18Dalen krysset. Arendalkommune

HØRINGSUTGAVE REGULERINGSPLAN. E18Dalen krysset. Arendalkommune REGULERINGSPLAN HØRINGSUTGAVE E18Dalen krysset Arendalkommune Regionsør ProsjektE18Tvedestrand-Arendal 18.02.2015 Forord Reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen, Region Sør i samarbeid

Detaljer

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning Kort om prosjektet Rapportnavn: Konseptvalgutredning for ny sentralnett løsning i Oslo og Akershus

Detaljer

PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING

PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Offentlig høring PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Av områdene: B8, innspill nr. 102 Raumnes & Årnes Il s idrettsanlegg. Området avsettes til «bebyggelse og anlegg - boligbebyggelse». K1, innspill

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING 2014-2026

KONSEKVENSUTREDNING 2014-2026 KONSEKVENSUTREDNING 2014-2026 Nye utbyggingsområder Sande kommune bevaringsverdig kulturlandskap foto: Bjørn Elnan Vedlegg 1 til Kommuneplanens arealdel 2014 2026 Vedtatt av kommunestyret 7. mai 2014 justert

Detaljer

MELDING OM DELEGERT VEDTAK - DETALJREGULERING - GLAHAUG HYTTEFELT. 1. GANGS BEHANDLING.

MELDING OM DELEGERT VEDTAK - DETALJREGULERING - GLAHAUG HYTTEFELT. 1. GANGS BEHANDLING. AR plan og landskap Storgata 8 3611 KONGSBERG Vår saksreferanse: Vår arkivreferanse: Deres referanse: Vår dato: Arkivsak: 08/1429 PLAN - 23.12.2014 Løpenr. 11197/14 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - DETALJREGULERING

Detaljer

ØSTLANDET. HENSETTING ØSTLANDET Delrapport fase 3

ØSTLANDET. HENSETTING ØSTLANDET Delrapport fase 3 ØSTLANDET HENSETTING ØSTLANDET Delrapport fase 3 Rapport - revidert KaKLa KSt MaVei 01A Rapport - revidert 12.05.2015 KaKLa MaVei MaVei 00A Rapportutkast 18.03.2015 MaVei KSt MaVei Revisjon Revisjonen

Detaljer