(endring av reguleringsplan for Rosenlund bydelssenter vedtatt )

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR ROSENLUND BYDELSSENTER (endring av reguleringsplan for Rosenlund bydelssenter vedtatt ) Planen er utarbeidet av Areal + AS Org.nr Postadresse: Kontoradresse: Telefon: Bankkonto: Avd. Lillehammer Storgt. 64A, 2609 Lillehammer Storgt. 64 A Avd. Gjøvik Ringvegen 26, 2815 Gjøvik Ringvegen Avd. Fåvang Fåvangvegen 2, 2634 Fåvang Fåvangvegen

2 Oppdragsgiver: Coop Norge Eiendom (Rosenlund Bydelssenter) Rapportnavn: REGULERINGSPLAN FOR ROSENLUND BYDELSSENTER Dato: Revidert: Prosjekt.nr: Oppdragsleder: Ansvarlig reg.plan: Kvalitetskontroll: Magne Øien Erik Sollien Magnus Berget Sveum Areal + AS - Framsidebilde: Illustrasjon Rosenlund bydelssenter av Larkas Arkitekter AS v/ Thierry Herde. FORORD Forslag til endring av Rosenlund Bydelssenter inneholder justering mellom arealformål, økning i byggehøyder mot Gudbrandsdalsvegen og justering av byggegrensene mot omkringliggende veger. Primært søkes det om øke byggehøyden i sone A Utvidelsen av Bydelssenteret mot sørøst skal knyttes sammen med gangforbindelse til dagens kontorbygg for fylkesmannen i Oppland. Fra 1/ får Hedmark og Oppland felles fylkesmannsembete lokalisert, i hovedsak, på Lillehammer. Dette må løses i tilknytting/nærheten til dagens kontorbygg. I gjeldende reguleringsplan begrenses byggehøyden (mot Gudbrandsdalsvegen) til 207,47 moh. for Bydelssenteret 2 etasjer mot Gudbrandsdalsvegen. En utvidelse av fylkesmannsembetet og en utvikling av Bydelssenteret forutsetter økte byggehøyder mot. Det søkes om byggehøyder lik sone C - (Fylkesmannen i Oppland) til 216,9 moh tilsvarende 5 etasjer mot Gudbrandsdalsvegen. Tilsvarende høyder (inntil 5 etasjer) er allerede gitt/vedtatt i nærområdet gjennom reguleringsplan for Gudbrandsdalsvegen 187 m.fl. (Lillehammer Bil AS). Sekundært søkes det om justering av byggegrensene mot omkringliggende gater I nær framtid vil det være behov for en utbygging langs Industrigata, mellom Trafikkstasjonen og Rosenlundvegen. En endring av byggegrensene fører til at planlagt bebyggelse kan trekkes ut mot gateløpet og bidra til et urbant miljø langs Industrigata. Parkeringsarealet kan bli liggende bak bygget (ikke foran) og sentralt i kvartalet som bidrar til sambruk av disse fra omkringliggende næringsvirksomheter. Tertiært søkes det om å justere formålsgrensene rundt Trafikkstasjonen Trafikkstasjonen er oppført over 2 arealformål (sone B og C) og en justering mellom formålsområdene er nødvendig. Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING BAKGRUNN PLANPROSESS (SÅ LANGT) HENSIKTEN MED PLANARBEIDET RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET EKSISTERENDE PLANER I OMRÅDET ENDRINGER BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET BELIGGENHET OG PLANAVGRENSNING BYUTVIKLING NORD EKSISTERENDE INFRASTRUKTUR HANDELS OG NÆRINGSANALYSEN FOR LILLEHAMMER FYLKESMANNEN FOR OPPLAND OG HEDMARK PLANFORSLAGET PLANLAGT UTBYGGING ENDRING I PLANKARTET BRUK OG VERN AV VASSDRAG, MED TILHØRENDE STRANDSONE ENDRINGER AV PLANFORSLAGET UNDERVEIS KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET SJEKKLISTE FOR RISIKO OG SÅRBARHET VURDERING AV KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET AVBØTENDE TILTAK VURDERING AV INNKOMNE MERKNADER FORSLAGSSTILLERS EGNE VURDERINGER Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

4 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Areal + AS i samarbeid med Larkas AS fremmer her forslag om reguleringsplan for Rosenlund bydelssenter. Planforslaget baserer seg på forslag til utvidelse av bydelssenteret tegnet av Larkas arkitekter AS. Planarbeidet utføres på vegne av Coop Norge Eiendom (Rosenlund Bydelssenter). Planområdet er avgrenset av Rosenlundvegen, Gudbrandsdalsvegen, Fåberggata og Industrigata. Følgende gards og bruksnummer er berørt: bnr. 53 bnr:275, 70, 355, 233, 274, 392, 386, 295 og 52/69. Planområdet er i dag regulert til en kombinasjon av forretning, kontor, tjenesteyting og boliger. Foruten Rosenlund bydelssenter er fylkesmannen i Oppland og Statens Vegvesen med Lillehammer trafikkstasjonen lokalisert her i dag. 1.2 Planprosess (så langt) Premissene for planarbeidet ble avklart med kommunen i oppstartsmøte 8/ Kommunen vurderte planarbeidet til ikke å utløse krav om planprogram og konsekvensutredning. Areal + AS varslet planarbeidet i GD Varslingsbrev ble sendt naboer og berørte myndigheter Det er ikke avholdt åpent møte. Innkomne merknader er referert og gitt vår vurdering. 1.3 Hensikten med planarbeidet Hensikten med planarbeidet er: 1. Øke byggehøyder mot Gudbrandsdalsvegen N1: F/K/T. (bydelssenteret) Regulert gesimshøyde bydelssenteret er 207,74 moh. Regulert gesimshøyde for området N1 sone C, dvs. blokk A (FM-OPP) er 216,9 moh. Det er ønskelig likestille gesimshøydene for å harmonere byggehøydene mot Gudbrandsdalsvegen og legge til rette for bedre utnyttelse i planområdet. 2. Justering av byggegrenser mot Industrigata, Rosenlundvegen og Gudbrandsdalsvegen. Regulert byggegrense mot Industrigata er 20 m, Gudbrandsdalsvegen 30 m og Rosenlundvegen 15 m. Studiet By-Utvikling Nord har prinsipper om å redusere byggegrensene for å transformere vegen til gater og etablere et mer urbant preg. 3. Justering av formålsgrensen mellom N1: F/K/B/T og N1: K/T. Trafikkstasjonen er oppført delvis i sone B og C. Planarbeidet innebærer justering av mellom formålsområdene (sone B og C) slik at bygget i sin helhet blir liggende i sone C. Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

5 2. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Nasjonale føringer: Lover og forskrifter Rikspolitisk retningslinjer for barn og unge Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Regionale føringer: Fylkesplan for Oppland Kommunale føringer. Kommuneplan for Lillehammer, vedtatt og Reguleringsplan for Rosenlund bydelssenter ble vedtatt kommunestyret. Kommunal og moderniseringsdepartementet vedtok senere Reguleringsplan for området Skurva-Smestadmoen-Industrigata, vedtatt Reguleringsplan Gang- og sykkelveg mellom Helsehuset og Skurva. Planlegging igangsatt. Formål: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Studien Byutvikling Nord av Studiet legger opp til ønske om innpassering av boliger i tillegg til næringsvirksomhet i området. 2.1 Eksisterende planer i området Kommuneplan Utsnitt kommuneplanen - hensynssoner er ikke vist i kartutsnittet over Kommuneplanens arealdel ble vedtatt og Her er Rosenlund bydelssenter vist som del av området avsatt til Sentrumsformål (N) Deler av byggeområdet (fylkesmannen/svv) er skravert, mens Skurva er avsatt til grønnstruktur. Det er igangsatt revisjon av kommuneplanen planprogrammet vedtatt av kommunestyret i møte Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

6 Reguleringsplan for Rosenlund bydelssenter Reguleringsplan for Rosenlund bydelssenter Reguleringsplan for Rosenlund bydelssenter ble vedtatt av kommunestyret med delvis rettskraft (innsigelse). Kommunal og moderniseringsdepartementet vedtok senere planen , med endring av bestemmelsene etter innsigelser (plankartet forble uendret). Området er i dag regulert til kombinert formål i sone A, B og C som vist i plankart over. Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

7 3. ENDRINGER 1. Øke byggehøyder mot Gudbrandsdalsvegen N1: F/K/T. (Bydelssenteret) Følgende største tillatte gesims-/mønehøyde er hjemlet i reguleringsbestemmelsene: Sone A 207,74 moh. (+ teknisk oppbygg maks 2,5 m) Sone B 206,8 moh. og toppetasjen 210,4 moh. (sistnevnte maks 30% av bebygd areal). Sone C 212,2 moh. mot Industrigata og 216,9 moh mot Fåberggata/Gudbrandsdalsvegen. Det er ønskelig å øke byggehøyde i sone A mot Gudbrandsdalsvegen - for at bydelssenteret i høyder og volum skal kunne harmonere med sone C - Blokk A Fylkesmannen i Oppland - og omgivelsene for øvrig. Vi mener videre at økt byggehøyder her bidrar til å bygge opp under og prinsippene belyst i Byutvikling Nord. Illustrasjon av byggehøyder i området Blokk A i sone C (Fylkesmannen i Oppland) og planlagt utvidelse av Rosenlund bydelssenter Vi gjør oppmerksom på at endringsforslaget ikke innebærer en økning i handelsareal for lette varer innenfor planområdet. Endringene vil i hovedsak medføre nytt areal for kontor og tjenesteyting, samt tilpassing av lokaler for det handelsarealet som er tillatt innenfor planområdet Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side 7 av 37

8 2. Justering av byggegrenser mot Industrigata, Rosenlundvegen og Gudbrandsdalsvegen. Regulert byggegrensa mot Industrigata er 20 m, Gudbrandsdalsvegen 30 m og Rosenlundvegen 15 m. Utsnitt fra reguleringsplankartet. Avstand til byggegrensene uthevet Studiet Byutvikling Nord har prinsipper om å redusere byggegrensene for å transformere vegene til gater og etablere et mer urbant preg. Det er derfor ønskelig å redusere byggegrensene mot veg, i tråd med skissert prinsipp i Byutvikling Nord (illustrasjoner / snitt vist nedenfor). Vi søker derfor om å endre byggegrensene slik (målt til senterlinje veg): Industrigata 13,0 meter Gudbrandsdalsvegen 15,0 meter Rosenlundvegen 7,5 meter Grepene med reduserte byggegrenser er vist i rapporten for Byutvikling Nord. De prinsippielle snittene gjennom Industrigata og Gudbrandsdalsvegen er vist nedenfor. Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

9 Industrigata: Illustrasjon fra Byutvikling Nord rapporten Industrigata Gudbrandsdalsvegen: Illustrasjon fra Byutvikling Nord rapporten Gudbrandsdalsvegen Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

10 Justering av formålsområder/grense: Trafikkstasjonen er oppført i tilknytting til kontorbygg for Statens Vegvesen. Bygget ligger dels i regulert område N1: F/K/B/T (sone B) og dels i område N1: K/T (sone C). Det er ønskelig å justere formålsgrensen slik at bygget i sin helhet kommer i N1: K/T (sone C). Utsnitt av gjeldende reguleringsplan. Trafikkstasjonen er uthevet i kartutsnittet. Formålsområdet (sone C) utvides og vil innkludere bygget i sin helhet. Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

11 4. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 4.1 Beliggenhet og planavgrensning Oversiktskart - planområdet markert med rød pil Rosenlund ligger i nordre bydel, nord for sentrum langs aksen mot HIL. Det er gang-/sykkelavstand til sentrum og jernbanestasjonen. Planområdet følger gjeldende reguleringsplangrense for Rosenlund bydelssenter og er avgrenset av Gudbrandsdalsvegen/Fåberggata mot nord-nordøst, Industrigata mot sør og Rosenlundvegen mot nordvest som vist i kartet nedenfor. Planområdet. Grense for planendring følger avgresning av gjeldende reguleringsplan. Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

12 Rosenlund Bydelssenter omfatter i dag ca m 2 handel/butikker. Det foreligger en godkjennelse på inntil m 2 handelsareal i kvartalet, hvor m 2 er forbeholdt lette varer og m 2 kan benyttes til «tunge varer». Eiendomsselskapet Rosenlund Bydelssenter AS arbeider også med planer om å utvikle området mellom Rosenlundvegen og Snekkervegen til handel, næring og boliger. Rosenlund-kvartalet blir den naturlige møteplassen for Lillehammer Nord/ Nordre Ål, og vil få en sentral plass i den byfornyelse og det som er utpekt til et sentralt vekstområde for Lillehammer. Fylkesmannen i Oppland, Statens Vegvesen med trafikkstasjon er etablert innenfor planområdet. Området nord for bydelssenteret langs Gudbrandsdalsvegen bærer preg av å være et transformasjonsområde, med spredt bygningsmasse. Bygningene ligger stedvis tilbaketrukket på tomtene med blandet formål av storvarehandel til handel og service funksjoner. Etasjehøyden er fra 1 til 3 høye etasjer. Rosenlund er første utviklingstrinn av transformasjonen som i stor grad vil skje nordover fra bydelssenteret. Fylkesmannbygget er på 5 etasjer (over Gudbrandsdalsvegen) og gir føringer for videre utvikling nordover. Transformasjonsområdet er beskrevet i rapport for Byutvikling Nord. Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

13 4.2 Byutvikling Nord Studien Byutvikling Nord ble utarbeidet av Rambøll på vegne av Lillehammer kommune. Rapporten ble ferdigstilt i 2014 og gir føringer for videre arbeid med byomformingsområdet som strekker seg fra Skurva i sør til Bæla i nord. Studieområdet er vist i illustrasjonen nedenfor. Studieområdet er inndelt i søndre, midtre og nordre del. Studieområdet For området SØR anbefaler rapport at: Området deles i fem store kvartaler mellom Moavegen og Gudbrandsdalsvegen. Det legges opp til kombinasjon av bolig og næring med en høy bolig-andel i dette delområdet. Boligbebyggelse kan ligge i egne soner i kvartalet, dersom ønsket bokvalitet blir vanskelig å kombinere med næringsvirksomhet. Området bør bli tett og bymessig med en stram kvartalsutforming og høy arealeffektivitet. Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

14 I rapporten anbefales det at bebyggelsens blir sammenhengende langs gaterommet slik at gaterommet blir godt definert. For Rosenlund-området anbefales byggehøyder på 3-5 etasjer og at det bygges ut til en fastsatt byggelinje. En femte etasje anbefales tilbaketrukket fra gaterommet. I kombinasjonsområdene bør næringsarealer primært legges i første etasje, alternativt også i andre etasje. Det er viktig at bebyggelsens fasade møter bakken med omtanke for detaljer og byrom. Bebyggelsen må gjøres variert og oppdelt slik at den ikke framstår som monoton eller massiv. Volumer kan omfordeles med åpninger i et hjørne og opptrekk andre steder i bebyggelsen. Åpning av kvartalet bør tilpasses gaterommet. Skisse til fortettingspotensialet i Byutvikling Nord Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

15 4.3 Eksisterende infrastruktur Vann og avløp Reguleringsendringen medfører ikke behov for endring av eksisterende infrastruktur. Bebyggelsen kan kobles til etablert vann- og avløpsnett. Kommunalt ledningsnett framgår av kartet under (internt fordelingsnett er ikke vist her). Industrigata er nå ført fram mellom Rosenlundvegen og ny rundkjøring i Fåberggata. Vann og avløp ligger langs Rosenlundvegen og Industrigata. Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

16 Trafikkmengde Vegdatabanken har trafikkmålinger for Fåberggata, Gubrandsdalsvegen og opptrekksarmen fra Sannom. (FV.213) fra april Kartet nedenfor viser midlere ÅDT for valgte strekninger. Det foreligger ikke her trafikkmålinger i Industrigata. Denne ble åpnet for gjennomkjøring våren 2017 og har bidratt til en fordeling av trafikken ut/inn av sentrum. Det er etablert gang-/sykkelveger/fortau langs gatene i hele planområdet. Mot sørøst er dette atskilt gang- og sykkelfelt med rabatt mot kjørebanen. Det er etablert bussholdeplasser på begge sider av Gudbrandsdalsvegen og det er regulert bussholdeplass på nordsida av Industrigata. Trafikkmengden i området fordeler seg slik i ÅDT-tall (kilde: Vegdatabanken.no): Årsdøgntrafikk på fylkesvegnettet Trafikksituasjonen i oppfølgende planarbeid Planarbeidet som nå er igangsatt gjelder endring i gjeldende planområde. På sikt skal det utarbeides reguleringsplan for et større område fra Skurva til FV.213 opptrekks-armen fra E6. Dette vil også vurdere helhetlige løsninger for trafikk, parkering, og forbindelseslinjer på begge sider av Rosenlundvegen og vil trolig starte høsten Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

17 Trafikk Industrigata er videreført mellom Rosenlundvegen og Fåberggata. Den nye vegforbindelsen bidrar til bedre trafikkflyt i området og flere velger nå Industrigata ut og inn av sentrum. Industrigata sør for Statens Vegvesen Langs Industrigata er det etablert gang- og sykkeveg forbi Statens Vegvesen sitt kontorbygg. G/Svegen går over til fortau før krysset med Rosenlundvegen. Krysset Gudbrandsdalsvegen / Rosenlundvegen er lysregulert og har eget kjørefelt/svingefelt mot Rosenlundvegen. Det er ikke gjennomført trafikktellinger etter det nye kjøremønsteret ved at Industrigata ble forlenget, men det oppleves som at noe av trafikken er flyttet fra Rosenlundvegen til Industrigata. Gudbrandsdalsvegen krysset Rosenlundvegen Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

18 Sykkel Lillehammer kommune vedtok sin satsing som sykkelby i "Sykkelbyen Lillehammer" er et samarbeidsprosjekt mellom Lillehammer kommune, Oppland fylkeskommune og Statens Vegvesen. Satsningen skal blant annet bidra til å bygge opp om en god sykkelkultur. Prosjektet søker å etablere sammenhengende og trygge sykkelruter som gjør det smart og attraktivt å benytte sykkelen. Til kommuneplanens arealdel er sykkeltraseene vist i eget kartvedlegg. Rute 1 følger Storgata og møter Gudbrandsdalsvegen nord for Rosenlund. Dette er en av de mest trafikkerte sykkelveiene i Lillehammer. Sykkelruter i Lillehammer temakart til kommuneplanen Reguleringsplan for gang- og sykkelveg mellom Helsehuset og Skurva ble vedtatt Planen legger til rette for å oppgradere strekning fra Skurva til Helsehuset med tilsvarende standard som partiet mellom Helsehuset og Storhove. Dagens avslutning av sykkelfeltene mot Gang og- sykkelvegen ved Helsehuset. Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

19 Ved Rosenlund er det foreslått en løsning med utgangspunkt i eksisterende rabatt, hvor det etableres sykkelfelt (3 meter) og eget fortau (2 meter). Fremtidig sykkelforbindelse vil følge nordsiden av Gudbrandsdalsvegen og etableres stort sett innenfor eksisterende rabatt. Dagens G/S-veg langs Gudbrandsdalsvegen. Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

20 4.4 Handels og næringsanalysen for Lillehammer Vista analyse og Rambøll Lillehammer utarbeidet nærings- og handelsanalyse for Lillehammer. Analysen ble ferdigstilt i mai 2017 og presentert vedlegg/grunnlagsdokument til pågående kommuneplanrevisjon. Analysen gir anbefalinger for fremtidig utvikling. Analysens anbefaling nr. 2 er å gi økt tilgjengelighet til næringsareal i nordre bydel. Dette er skissert gjennom forlengelse av Industrigata og Hovemovegen til Storhovearmen. Kartillustrasjon i Handels- og næringsanalysen vegforbindelser og næringsareal. Handelseanalysen viser en utviklingsretning i tråd med Byutvikling Nord rapporten og gjeldende kommuneplan. Handelsanalysen legger videre til rette for at fremtidig utvikling skal skje på by-flaten og langs aksen fra Lillehammer sentrum til Storhove. Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

21 4.5 Fylkesmannen for Oppland og Hedmark Kongen i statsråd vedtok 10. mars sammenslåing av fylkesmannsembetene i Hedmark og Oppland til ett embete og lokalisert ett sted fra 1. januar Det ble vedtatt at det nye embetet skal lokaliseres på Lillehammer. En av embetets avdelinger skal, også etter 1/1-19 være lokalisert på Hamar, men sammenslåingen av fylkene Hedmark og Oppland vil føre til at flere får sitt kontorsted på Lillehammer. Det er derfor svært viktig å legge til rette for at fylkesmannsembetet kan utvikle seg i tilknytting til dagens kontorbygg. Knut Storberget ble i statsråd utnevnt til fylkesmann i det nye fylkesmannsembetet for Hedmark og Oppland. Fylkesmannsembetet blir slått sammen fra 1 januar 2019 og embetet som fylkesmann i Hedmark og Oppland blir etablert fra samme tidspunkt. Fylkesmann fra 1/ Bygg A kontorlokaler for Fylkesmannen i Oppland og Fylkesnemda for barnevern og sosiale saker Oppland og Hedmark. Lillehammer trafikkstasjon i høyre bildekant. Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

22 5. PLANFORSLAGET 5.1 Planlagt utbygging Arkitektkontoret Larkas AS har tegnet forslag til utvikling av Rosenlund bydelssenter. Vi understreker at dette er skisser til løsning og kan være grunnlag for justeringer i videre utvikling av prosjektet. Illustrasjonene viser en utvidelse av Bydelssenteret mot sørøst som er knyttet sammen bygg A Fylkesmannen i Oppland. Tilbygget er planlagt å romme fylkesmannsembetet i Hedmark og Oppland sine fremtidige arealbehov, samt legge til rette for en videreutvikling av Bydelssenteret. Ny bebyggelse er planlagt i 5 etasjer (over Gudbrandsdalsvegen) som vil harmonere i byggehøyder og volum med bygg A (fylkesmannen i Oppland). Planlagt utvidelse vil romme en kombinasjon av forretning og kontorvirksomheter. Illustrasjon: Forslag til nybygg Rosenlund bydelssenter av arkitektkontoret Larkas AS. utvidelsen skjer mot bydelstorget i 5 etasjer likt etasjetall som på fylkesmannsbygget. Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

23 Bydelstorget Sonen mellom bydelssenteret og kontorbyggene fungerer ikke som et bydelstorg i dag. Sonene mellom Bydelssenteret og kontorbyggene fungere i dag ikke som et felles møtepunkt og bydelstorg. Underetasjen i bydelssenteret (COOP MEGA) henvender seg mot parkeringsplassen og Industrigata. Nivåforskjellen mellom inngang Coop Mega og inngangspartiet til Fylkesmannen er i dag løst med en forstøtningsmur, jordskråning og trapp. Mot nord er nivåforskjellene forbindelsen løst via gangvei. Løsningen er midlertidig og har avventet en utbygging som illustrert i dette planarbeidet. Uteområdet ved inngang til Coop Mega / underetasje i Bydelssenteret Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

24 Forslag til utvidelse mot øst. Planlagt utvidelse skjer mot sørøst fra dagens bydelssenter. Bebyggelsen bidrar til å ramme inn bydelstorget og skape et felles uteområde mellom Bydelssenteret, Trafikkstasjonen og Fylkesmannsbygget. Underetasjen i Bydelssenteret vil fortsatt ha forretningsvirksomhet og henvende seg mot sør. 1 etasjen mot Gudbrandsdalsvegen vil benyttes til forretningsvirksomhet og få publikumsretta virksomheter. Bydelssenteret vil ha inngang som i dag mot Gudbrandsdalsvegen og bidra til bruk av uteområdene mot nord. Utviklingen bygger opp under transformasjonen av Gudbrandsdalsvegen fra veg til gate. De øverste etasjene i nybygget vil bli knyttet sammen med Fylkesmannsbygget med gangpassasje/gangbro slik det er løst mellom Statens Vegvesen og Trafikkstasjonen i dag. Gangforbindelse Statens Vegvesen og Trafikkstasjonen Løsningen gjør at Fylkesmannen får tilgang til nye kontorlokaler i umiddelbar nærhet og som vil fungere sammen med dagens kontorbygg (se illustrasjon nedenfor). Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

25 Utvidelse bydelssenteret og gangbru til Fylkesmannens kontorlokaler. I venstre bildekant sees og vertikal forbindelse ned til nivå 0 utenfor Coop Mega. Utvidelsen av Bydelstorget mot sør inneholder en vertikal passasje i glass med trapp og heis som knytter Bydelstorget sammen med uteoppholdsarealenet på nivå 0 dvs. Coop Mega. Den vertikale passasjen er også viktig med tanke på en fremtidig byutvikling og forbindelseslinjer i aksen mot nordvest og legger til rette for en passasje mellom Industrigata og Gudbrandsdalsvegen (i lengderetningen som bildet nedenfor viser). I dag løses forbindelsen gjennom utvendig trapp ved trafikkstasjonen samt rulletrapp inne i bydelssenteret. Den ny vertikal passasje vil være en naturlig og attraktiv forbindelse mellom nivå 0 og 1 og bidra til at bydelstorget blir et knutepunkt i kvartalet. Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

26 Mot Industrigata Statens vegvesen-bygget og Trafikkstasjonen er bygd innenfor gjeldende byggegrenser, 20 meter fra senterlinje i Industrigata. Mellom byggene og gata er det etablert besøksparkering. Det gir stor avstand til gata og bebyggelsen fungerer i liten grad som avgrensning i gaterommet. Langs Industrigata sett fra Rosenlundvegen. I en videre utvikling nordover søkes bebyggelsen etablert nærmere Industrigata (13 meter fra senterlinje, i tråd med Byutvikling Nord rapporten). Redusert byggegrense bidrar til at bebyggelsen i større grad avgrenser gaterommet og gir gatebildet et mer urbant preg. Ny bebyggelse nord for Trafikkstasjonen foreslås løst med materialer og elementer som bryter opp fasaden og bidrar til et mer intimt miljø i gaterommet. Bygg mot Industrigata vil i hovedsak romme storvarehandel (i samsvar med handelsanalysen) og innenfor de arealbegrensninger som er gitt i tidligere reguleringsvedtak for bydelssenteret. Næringsarealene i plan 0 kan kombineres med blant annet med kontorfunksjoner i etasjene over. Ny bebyggelse mot Industrigata. BYTTES Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

27 Hjørnet Rosenlundvegen / Industrigata Hjørnet mot Industrigata og Rosenlundvegen bærer preg av at området er under utvikling. I dag ligger det et restareal mellom opparbeidet parkeringsplass til Mega og fortau langs Industrigata. Sone mot krysset Industrigata / Rosenlundvegen i dag Bebyggelse mot Industrigata søkes utviklet for storvarehandel. Det er likevel viktig at bebyggelsen trekkes ut mot gateløpet og blir et romskapende element. Illustrasjonen under viser mulig bebyggelse sammenstilt med planlagt rundkjøring mellom Rosenlundvegen og Industrigata. Ved å bygge ut mot gatene avsluttes kvartalet mot gatene. Illustrasjonene viser også enkle grep med farge og materialbruk som bryter opp fasadene til mindre element. Fasadeoppriss av planlagt bebyggelse mot Industrigata og Rosenlundvegen. Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

28 Illustrasjon bebyggelse mot Industrigata fugleperspektiv. Illustrasjon bebyggelse mot Industrigata bakkeplan Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

29 Parkeringsarealet Dagens parkeringsareal Dagens parkeringsareal er en åpen plass uten visuell avgrensning mot Industrigata. Ved å legge ny bebyggelse mot gatene avgrenses parkeringsplassene og begrenser innsynet. Parkeringsplassene er vesentlig betydning for fremtidig utvikling av området og kan med en sentral beliggenhet benyttes i sambruk fra næringsarealene rundt. Fremtidig parkering i tilknytting til bydelssenteret videreføres i noe redusert størrelse. Parkeringsarealet avgrenses mot Industrigata med ny bebyggelse. Innkjøring til parkeringsplassen vil skje som i dag fra Rosenlundvegen. Fremtidig situasjon Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

30 5.2 Endring i plankartet 1. Justering av formålsgrensen mellom N1: F/K/B/T (sone B) og N1: K/T (sone C). Trafikkstasjonen er oppført. Planarbeidet innebærer justering av mellom formålsområdene (sone B og C) slik at bygget i sin helhet blir liggende i sone C. 2. Justering av formålsgrensen mellom N1: F/K/T (sone A) og N1: F/K/B/T (sone B) Planlagt utvidelse av bydelssenteret er vist med fotavtrykk (blå linje) i plankartet nedenfor. Utvidelsen må ligge i tilknytting til bydelssenteret og gi mulighet for tilknytting til fylkesmannsbygget (via gangbro). Den vertikale passasjen til plan 0 innlemmes i SONE A. Linjesymbolene for Passasjene 1 og 2 videreføres i prinsippet som i dag. 3. Byggegrenser mot Industrigata, Rosenlundvegen og Gudbrandsdalsvegen. Byggegrense mot Industrigata er redusert fra 20 m til 13 m. Byggegrense mot Gudbrandsdalsvegen er redusert fra 30 m til 15 m. og Rosenlundvegen 15 m til 7,5 m. Reduserte byggegrenser er i tråd med prinsippene vist i Byutvikling Nord og målsetningene om å transformere vegene til gater og etablere et mer urbant miljø. 4. Øke byggehøyder mot Gudbrandsdalsvegen N1: F/K/T. (bydelssenteret) Regulert gesimshøyde bydelssenteret er 207,74 moh. Regulert gesimshøyde for området N1 sone C, dvs. blokk A (FM-OPP) er 216,9 moh. Gesimshøyden i sone A foreslås til 216,9 moh for å harmonere byggehøydene mot Gudbrandsdalsvegen og legge til rette for bedre utnyttelse i planområdet. Illustrasjon: Plassering og omriss av ny-bygget (tykk blå strek) på forslag til ny reguleringsplan. Kartet er nedfotografert / ikke i målestokk. Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

31 Justert plankart Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

32 Byggeområdene Sone A, B og C Reguleringsendringen legger til rette for utvidelsen av bydelssenteret mot øst og sør. Justeringene mellom arealformålene fører til at: o Sone A økes med 884 m 2 o Sone C økes med 772 m 2 o Sone B reduseres med 1656 m 2 Byggeområdet sone B reduseres mot Bydelssenteret og Trafikkstasjonen, men beholder for øvrig sin opprinnelige form. Bestemmelsene fra gjeldende reguleringsplan videreføres i all hovedsak, men er justert med blant annet nye byggehøyder. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Gudbrandsdalsvegen, Rosenlundvegen og Industrigata med gang- og sykkelveg / fortau er videreført i dagens trase/som regulert tidligere. Felles avkjøringspunkt til kvartalet og Bydelssenterets parkeringsareal er uforandret (fra Rosenlundvegen). Plangrensa mot Industrigata og Rosenlundvegen er uforandret og tilpasset at det kan bygges rundkjøring i samsvar med reguleringsplan for Skurva-Smestadmoen-Industrigata, vedtatt Det er etablert trafo mot Industrigata (sone B). Trafoen må enten flyttes eller integreres i bebyggelsen i fremtiden. Eksisterende trafo er derfor ikke regulert med eget formål. Offentlig ledningsanlegg ligger i Rosenlundvegen og Industrigata og det er kort avstand for tilknytting for planlagt utvidelse. Et oppfølgende planarbeid skal se på en helhetlig løsning for et større planområde og blant annet vurdere felles areal for parkering tilknyttet næringsvirksomhetene fra Skruva i sør til Opptreksarmen fra Sannom (FV. 213). Tiltakene skal blant annet vurdere parkeringsløsningene kombinert næringsetableringer og forbindelseslinjer i området. Grønnstruktur Planområdet ligger i umiddelbar nærhet til Skurva. Endringsforslaget får ingen konsekvenser for regulert grønnstruktur eller nærområdet til elva. 5.3 Bruk og vern av vassdrag, med tilhørende strandsone Reguleringsendringen innebærer ingen endring av byggeområdenes samlede utstrekning. Hensynet til vassdrag er avklart i gjeldende regulering. Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

33 6. ENDRINGER AV PLANFORSLAGET UNDERVEIS 7. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 7.1 Sjekkliste for risiko og sårbarhet Risiko- og sårbarhetsanalysen er ikke utarbeidet da endringen innebærer en mindre justering mellom byggeområdene internt i planområdet. Justering av byggehøyder og byggegrenser mot veg er heller ikke vurdert å gi grunnlag for ny ROS-analyse. 7.2 Vurdering av konsekvenser av planforslaget Tiltaket er (i samråd med Lillehammer kommune) vurdert ikke å utløse krav om konsekvensutredning. 7.3 Avbøtende tiltak Ingen. Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

34 8. VURDERING AV INNKOMNE MERKNADER Areal + AS varslet naboer og berørte myndigheter i brev datert Planarbeidet ble annonsert i GD Fra Fylkesmannen i Oppland Datert 31/1-2017: Fylkesmannen skriver at de ikke har ingen innvendinger til selve endringsforslaget, men mener at disse endringene er så betydelige at de går langt utenfor begrepet «mindre endring». Fylkesmannen forventer derfor at planendringen behandles som en ordinær endring av reguleringsplan jf. pbl første ledd. Vurdering: Planen legges fram for kommunen som en ordinær reguleringsendring. Fra Oppland Fylkeskommune Datert 6/ Merknad fra Regionalenheten: De skisserte planendringene ser ut til i hovedsak å være positive og å bygge på rapporten om Byutvikling Nord, som også Oppland fylkeskommune har vært med på å utarbeide. Det vil være detaljer omkring byggegrenser og byggehøyder som må vurderes nærmere. Videre må det være en forutsetning, som det også står i varselet, at arealet for detaljhandel av lette varer ikke økes utover det som ble fastsatt som en øvre grense, etter en lang og krevende planprosess i OFK er imidlertid sterkt uenige i at de skisserte endringene kan betraktes som mindre endringer av reguleringsplanen. Flytting av byggegrenser og økning av byggehøyder innebærer mulighet for svært store økninger i samlet bygningsvolum. OFK skriver at det tidligere (pbl. 1985) ville en økningen i 1 etasje kunne behandles som en mindre endring mens en endring fra 2 3 etasjer ble betraktet som en større endring som forandret karakteren i et område. Mot Gudbrandsdalsvegen vurderes en økning på ca. 9 meter i byggehøyde. OFK mener at dette må belyses grundig med snitt og 3Dillustrasjoner, konsekvenser for trafikkbildet, støy i boliger blant annet. Kulturarvenheten har ingen merknad. Vurdering: Vi forstår synspunktene om at dette er en endring som tilsier en prosess med ordinær reguleringsendring. Forslaget til endringer i bygningsvolumer og tilpasninger til omgivelsene er godt belyst i illustrasjonsmaterialet fra Larkas AS. Det er ikke planlagt endringer i trafikkbildet. Industrigata er videreført til rundkjøring med Fåberggata og bidrar til god trafikk-flyt i området. I reguleringsbestemmelsene er temaet støy og støyskjerming omtalt i pkt , 3.1.6, samt bokstav b). Bestemmelsene stiller krav til dokumentasjon av støy og skjermingstiltak før det kan bli gitt brukstillatelse for boliger i sone B. Planforslaget inneholder ikke endringer i formål innenfor det enkelte delfelt, men omfatter innbyrdes justering i areal mellom sone A-C. Fra Statens Vegvesen Datert 4/ Staten vegvesen mener det er fornuftig å justere formålsgrensene mellom områdene i sone B og C. SVV mener det er grunnlag for å vurdere justering av byggegrensene, men konsekvensen av dette bør vises i mer detaljerte snitt enn det som er hentet fra Byutvikling Nordrapporten som må betraktes som prinsippskisser. Mot Gudbrandsdalsvegen skal byggegrense være 15 meter fra senterlinje veg. Økning av byggehøyder mot Gudbrandsdalsvegen kombinert med endringen av byggegrenser vil føre til høyere utnyttelse av området. Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

35 Det er opplyst at endringsforslaget ikke skal føre til økning av handelsarealet for lette varer/detaljhandel i området, men vil i hovedsak føre til nytt areal for kontor og tjenesteyting samt tilpassing av lokaler for det handelsarealet som er tillatt innenfor planområdet. SVV mener endringen kan ha positiv virkninger for å få et mer urbant preg i området. Endringene er likevel såpass store at de bør ivaretas gjennom en vanlig reguleringsprosess slik at konsekvensene kommer tydeligere fram. SVV sier at det mottatte endringsforslaget ikke sier noe om hvor mye mer areal som skal tillates av varehandel med tungevarer, boliger, kontor og tjenesteyting. Det er krav om en viss andel boliger innenfor område N1 F/K/B/T, og utvidete byggegrenser vil gjøre at boliger kan komme nærmere vegen. Konsekvenser med hensyn til støy for boliger må utredes. Vurdering: Endringene behandles som ordinær reguleringsendring. Det er ikke søkt om endring i tillatt næringsareal. Øvre grense på m 2, hvorav m 2 til lette varer, opprettholdes. Planlagt utbygging vil i hovedsak øke areal til kontorfunksjoner for fylkesmannen. Dette regnes ikke som del av næringsarealene. Kravet om boliger i N1 F/K/B/T beholdes som opprinnelig. I reguleringsbestemmelsene er temaet støy og støyskjerming omtalt i pkt , 3.1.6, samt bokstav b). Bestemmelsene stiller krav til dokumentasjon av støy og skjermingstiltak før det kan bli gitt brukstillatelse for boliger i sone B. Fra NVE Datert 16/1-2017: NVE kommenterer spesielt forholdet redusert byggegrense mot Gudbrandsdalsvegen. NVE skriver at det er ikke aktuelt å flytte byggegrense inn på areal for grønnstruktur langs Skurva. De viser til at byggegrensa ved forrige planprosess feilaktig ble lagt for nær elva. Dette førte til at Skurva ble avspist med svært lite areal, noe som gjorde at flom- og erosjonssikring måtte endres vesentlig. NVE skriver at overvannshåndtering og hensynet til vann på ville veger bygger opp under viktigheten av at Skurva beholder det lille arealet den har til disposisjon i dag. NVE nevner videre at det i forbindelse med forrige planprosess ble vurdert ulike løsninger for å fjerne utfordringene med vann i byggegropa, samt permanente pumpeanordninger som et skadebegrensende tiltak på bygg. NVE RØ ber om å bli orientert om status i dette arbeidet. Vurdering: Planen legger ikke til rette for utbygging nærmere Skurva enn hva bebyggelsen i sone C er i dag (Fylkesmannen og Statens Vegvesen bygget). Status i arbeidet med permanente pumpeanordninger fra byggegropa er ikke en del av denne planprosessen og tas opp som egen sak mellom tiltakshaver og NVE. Fra DIRMIN Datert 12/1-2017: DMF kan ikke se at planen berører registrerte forekomster av mineralske ressurser av regional, nasjonal eller internasjonal verdi, bergrettigheter eller masseuttak i drift, og vi har dermed ingen merknad til endring av reguleringsplanen. Vurdering: Ok. Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

36 Fra Eidsiva Datert : Eidsiva Nett (EN) har eksisterende anlegg i planområdet som vist på kartskisse til venstre. Det er høyspentkabler 22 kv, nettstasjoner/transformatorer 22 kv, lavspentkabler, Ekom anlegg (fiber), kummer og rør i området. Dersom planarbeidet utløser behov for endringer av eksisterende anlegg, eller nye må EN involveres i en tidlig fase. Det må sikres adkomst for lastebil med kran (12 tonn akseltrykk) til eksisterende nettstasjoner og evt. nye. Det er generelt et byggeforbud på minimum 5 meter fra transformator til bygning (brennbart materiale). Det er i dag to frittstående nettstasjoner i området, merket ENS11962 Rosenlund kontorbygg og ENS10676 Rosenlund, nettstasjoner er vist med rød firkant på kartskissen over. De to nevnte nettstasjonene kan i planen settes av som energianlegg-trafo (energiformål) regulert for bruk til nettstasjon/trafo, med en hensynsone på 5 meter rundt nettstasjonen. Nettstasjonen ENS02719 Kremmerhuset er integrert i bygg, her er det kun arealet utenfor dør/ventilasjon hvor det vil være byggeforbud/hensynsone. Det skal være plass til lastebil utenfor nettstasjonen, minimum lengde 10 m, bredde 7 m og høyde 7 m. Atkomstvei krever minimum fri kjørehøyde på 3,5 m. Ved evt. nye nettstasjoner er det tilstrekkelig med et areal på 5 x 5 meter og en byggeforbudssone (hensynsone) på 5 meter rundt nettstasjonen. Det er generelt ikke tillatt å bygge over jordkabler, og det må sikres tilgang dersom kabelen må graves opp for feilretting. Vurdering: Eksisterende trafo, ENS10676 Rosenlund, er oppført i område regulert til byggeområde N1:F/K/B/T. I forslag til utbygging vil bebyggelsen bli liggende inntil 13 meter fra senterlinje Industrigata. I et slik tilfelle må trafoen enten integreres i bygget eller flyttes til annet sted. Effektbehovet til planlagt utbygging er foreløpig ikke avklart. Trafoen ENS11962 Rosenlund kontorbygg ligger i området regulert til GS og avmerket i plankartet. Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37

37 9. FORSLAGSSTILLERS EGNE VURDERINGER Forslaget er i tråd med statlige retningslinjer om fortetting i sentrale strøk. Forslaget er i tråd med kommuneplanen og Byutvikling Nord-rapporten. Den er også i tråd med handelsanalysen for Lillehammer. Vi mener forslaget bidrar til en riktig utvikling av bydelssenteret, til rasjonelle og miljøvennlige løsning. Utbyggingen vil ferdigstille bydelstorget og sikre vertikale forbindelseslinjer mellom de ulike nivåene. Forslaget legger til rette for en sunn sambruk mellom offentlige kontorer, forretninger og tjenesteytelser. Planlagt utbyggingen utfordrer ikke tillatt areal for forretningsvirksomhet ( m m 2 ). Endrede byggegrenser bidrar til bedre gatemiljø og urbane kvaliteter. Planen viderefører regulert grønnstruktur langs Skurva. Gang-/sykkelvegnett langs Industrigata og Rosenlundvegen beholdes. Utviklingen av bydelssenteret bidrar aktualiserer og bygger opp under sykkelbyprosjektet og styrker behovet for å videreføre sykkelfeltet sammenhengende mellom Skurva og Helsehuset. Med sammenhengende g/s-veger og sykkelfelt mellom HIL og Lillehammer sentrum vil flere kunne gå / sykle til Bydelssenteret. Bybuss nr. 1 passerer i Gudbrandsdalsvegen ca. hver time og det er gangavstand til nærmeste bussholdeplass. Endringen innebærer at planlagt utvidelse av Bydelssenteret kan realiseres og er planfaglig avklart. Planforslaget er vurdert å ikke gi negative konsekvenser for omgivelsene. Området er godt egnet til formålet. Endring av reguleringsplan for ROSENLUND BYDELSSENTER Side av 37