nr 03/2012 nytt fra Norsk teknologi Kartleggingskonferansen: Fremtidens fagfolk er tverrfaglige Foto: Eltel

Transkript

1 nr 03/2012 nytt fra Norsk teknologi Kartleggingskonferansen: Fremtidens fagfolk er tverrfaglige Foto: Eltel

2 energieffektivisering Klimaforliket vil gi økonomisk vekst Olje- og energiminister Ola Borten Moe er tydelig på at fremtidig kraftoverskudd skal brukes til nasjonal næringsutvikling. Hovedutfordringen blir da å oppfylle kravet i fornybardirektivet (67.5 % fornybarandel), ettersom enhver økning av forbruket vil svekke vår fornybarandel. Dersom vi i 2020 øker fornybarproduksjonen med 13,2 TWh, som følge av elsertifikatene, og holder alt annet forbruk uendret, kommer vi bare så vidt i mål. Helhet. Løsningen på dette dilemmaet ligger i å satse målbevisst på energieffektivisering i byggsektoren, gjennom å realisere Stortingets nylig inngåtte klimaforlik. En slik reduksjon av forbruket vil frigjøre mer elektrisk kraft. Dette kan igjen brukes til økt næringsutvikling, uten at det vil svekke vår fornybarandel og evne til å nå kravet i fornybardirektivet. Dette er særdeles god klima og energipolitikk, og det er i tillegg god næringspolitikk. Her er det med andre ord viktig å se helheten i energipolitikken. Dessverre synes Regjeringen her å nøle, og dess lenger man nøler, dess lenger unna er Ola Borten Moe sin visjon om økt nasjonal næringsutvikling. Mye av nølingen skyldes antageligvis at deler av kraftbransjen synes å være opptatt av å formidle at overskudd av ren fornybar kraft er et problem. Kraftoverskudd. Med bakgrunn i fornybardirektivet er et kraftoverskudd uunngåelig. Økt fornybar kraftproduksjon i Sverige vil selvsagt redusere investeringsbehovet her hjemme. Å prioritere økt kraftproduksjon i Sverige, finansiert av norske forbrukere, vil neppe være en politisk «høydare». Videre er realistisk potensial for elektrifisering av fossilt energibruk begrenset, og tilsvarer kun en femtedel av kraften elsertifikater vil gi i Norge. Vi må derfor belage oss på å eksportere minst 10 TWh elsertifikatproduksjon. Det er sannsynligvis ingen strålende forretningside, men ikke nødvendigvis noe stort problem. Økonomisk bidrag har så langt, grunnet unormalt vått og mildt vær, bidratt til et kraftoverskudd på 17 TWh, noe som er over 30 % mer enn energimengden Norge er forpliktet til å finansiere gjennom elsertifikatene. Til tross for det har gjennomsnittlig pris på kraftbørsen vært i overkant av 20 øre/kwh. Dette er et nivå som burde være akseptabelt både for forbrukere, kraftprodusenter og politikere. I stedet for tiltagende angst over kraftoverskuddet, bør man heller se på elsertifikatene som Norges finansielle bidrag til å øke EUs totale produksjon av fornybar energi. Ordningen gir også et viktig bidrag til forsyningssikkerhet. Ola Borten Moes ønske om økt næringsutvikling kan kort og godt sikres gjennom at Regjeringen realiserer Stortingets klimaforlik, der et nasjonalt mål og økt satsing på energieffektivisering i bygg står helt sentralt. Regjeringen har derfor ingen grunn til å nøle. Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven E-post: tom.schjerven@norskteknologi.no Telefon / Hold deg oppdatert! Følg Norsk Teknologi på Facebook og Twitter Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: e-post: post@norskteknologi.no internett: org.nr: Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 TEKNOLOGICA

3 nytt fra norsk teknologi teknologica indd ENERGIEFFEKTIVISERING «I stedet for tiltagende angst over kraftoverskuddet, bør man heller se på elsertifikatene som Norges finansielle bidrag til å øke EUs totale produksjon av fornybar energi. Ordningen gir også et viktig bidrag til forsyningssikkerhet.» Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi Tilknytningsplikten: Konflikt mellom energisparing og fjernvarme For første gang har en samlet verdikjede gått sammen om å lage en rapport om konflikten som oppstår mellom energieffektive bygg og fjernvarme som har blitt et stadig voksende problem. Problemstillingen er at det oppfattes som kostbart å investere i energieffektiviseringstiltak i områder med tilknytningsplikt. Dette blir derfor ofte utelatt. Hemmer nyskaping. -Dette er både teknologikonserverende og hemmer nytenkning innen energieffektive løsninger og energibruk. Det er derfor behov for klare fritak fra tilknytningsplikten for passivhus og 0-energihus, sier Tore Strandskog i Norsk Teknologi. Rapporten ble presentert på NVEs energidager nylig. NY RAPPORT OM FJERNVARME Samfunnsmessige mål. Rapporten beskriver de ulike energiløsningene ut i fra samfunnsmessige mål om - å redusere utslipp av klimagasser - å minimere lokale miljøkonsekvenser - energisparing og god ressursforvaltning - god samfunnsøkonomi - stimulere til innovasjon og nytenkning Bredt samarbeid. Rapporten er et resultat av et samarbeid mellom Grønn Byggallianse, Norsk Teknologi, Norsk Eiendom, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg og Bellona. Anbefalinger til kommunene. Rapporten har til hensikt å identifisere potensielle målkonflikter som kan oppstå når utbyggere ønsker å realisere prosjekter med ambisiøse energi- og klimamål i områder med tilknytningsplikt. I tråd med byggemeldingens ambisjoner, gir rapporten anbefalinger om hvordan kommunene innenfor gjeldene regelverk kan håndtere potensielle målkonflikter. Anbefalingene bygger på et mål om å balansere behovet for enklere og forutsigbar kommunal håndtering av tilknytningsplikten med hensyn til miljø, klima innovasjon og verdiskaping. Bygg og oppvarmingssystemer er infrastruktur som skal stå i flere tiår. Det er derfor avgjørende at kommunal håndtering av tilknytningsplikten er rasjonell og i tråd med en ønsket langsiktig utvikling. Rapporten ligger på under publikasjoner. Teknologica utkommer 3 ganger per år og distribueres gratis til alle medlemsbedriftene i Norsk Teknologis bransje foreninger; NELFO, Integra, VKE og HLF. Bladet sendes også til deler av det politiske miljøet, samarbeidspartnere og deler av bygg- og anleggsbransjen. Alle utgaver av Teknologica ligger på Vi mottar gjerne innspill til saker. Kartleggingskonferansen: Fremtidens FagFolK er tverrfaglige nr 03/2012 Vet du om flere? Alle medlemsbedriftene mottar et eksemplar av Teknologica merket adm. direktør. Send oss gjerne navn på flere i bedriften og eventuelt andre som kan ha interesse av å motta bladet TEKNOLOGICA 3

4 statsbudsjettet 2013 Statsbudsjettet 2013 høringer Norsk Teknologi har møtt i flere høringer på Stortinget i høst i forbindelse med forslag til neste års statsbudsjett; Finanskomiteen, Energi- og miljøkomiteen, Helse- og omsorgskomiteen og Transport- og kommunikasjonskomiteen. Sentrale temaer var energieffektivisering, velferdsteknologi, ekomsikkerhet og beredskap, tilknytningsplikten for fjernvarme og lærlingetilskuddet. Energieffektivisering. Energieffektivisering, mål og virkemidler samt Enovas nye fire-års-mandat var temaer under høringen. Stortinget har gjennom Klimaforliket bl.a. sendt bestilling til Regjeringen med frist innen 2012 om et nasjonalt mål for energieffektivisering i bygg, en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering i bygg, og omlegging fra fossilt til fornybar energi i boliger. Enkelt å spare 8 TWh. -Det er fullt mulig på en enkel og kostnadseffektiv måte å spare 8 TWh innen 2020 bare ved hjelp av energieffektive tekniske løsninger, sa Tore Strandskog i Norsk Teknologi, og viste til en rapport som på mange måter er et motsvar til Enovas potensial- og barrierestudie som kom i januar i år. -Vi er sterkt kritisk til det metodevalg som Enova her la til grunn, sa Strandskog. Potensialet i eksisterende bygg. -Vi er bekymret når vi leser Enovas mandat for de neste fire årene. Lite av klimaforlikets føringer er med. Det er grunn til å reise spørsmål om Enovas mandat bør endres på vesentlige områder, eller om man skal søke alternative virkemidler, som energisparebevis (hvite sertifikater) eller EnergiFunn (skattelette). Vi trenger et kvantitativt mål og et rettighetsbasert system som kan utløse det enorme potensialet i eksisterende bygningsmasse som er viktig for en troverdig handlingsplan for energieffektivisering. Det er samtidig viktig å få på plass passivhus innen 2015, og nesten nullenerginivå innen Dette er en holdning som de viktigste aktørene i byggebransjen og fagbevegelsen står bak, og er en helt sentral forutsetning i klimaforliket. Målkonflikt mellom fjernvarme og særlig energieffektive bygg. Dagens unntak for tilknytningsplikten er hjemlet i plan- og bygningsloven, hvor det heter at unntak kan skje hvis alternativene til fjernvarme er «miljømessig bedre». Dette er opp til hver enkelt kommune å avgjøre, og praksis viser at tolkningene i de ulike kommunene er svært forskjellige. Vi ønsker at man i en slik målkonflikt, mellom fjernvarme og særlig energieffektive bygg, må gi de energieffektive byggene forrang. Unntak fra tilknytningsplikten må kunne skje automatisk når man kan dokumentere passivhus energinivå, eller bygger nesten nullenergibygg, påpekte Strandskog. Lærlingtilskuddet må økes. Vi er fornøyd med at Regjeringen foreslår 30 millioner for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Men vi mener samtidig at det aller viktigste er å gi bedriftene insentiver til å prioritere inntak av lærlinger og vi hadde forventninger til at tilskuddet til lærlinger ble økt fra 2013 med kr eller alternativt at arbeidsgiveravgiften for lærlinger ble fjernet. Et slikt løft i tilskuddssatsene vil bidra til at opplæring i bedrift ene tilnærmet likebehandles med opplæring i offentlig skole, sa Tore Strandskog blant annet i høringen i Finanskomiteen. Beredskap i ekomsektoren. - Vi er opptatt av å starte en konstruktiv debatt om hvordan beredskapen i ekomsektoren ivaretas, og hvordan myndighetene må se på virkemiddelbruken, bl.a. bruk av teknologi, bedre koordinering, nytt regelverk og økt finansiering, sa Bjørn Fossum, fagsjef i Norsk Teknologi i høringen i Transport- og kommunikasjonskomiteen Økt liberalisering. - De siste tiårenes liberalisering i ekomsektoren har gitt et større utvalg av tilbydere med egen infrastruktur. Økt konkurranse har gitt lavere priser. Tilgangen på nye og innovative ekomtjenester har også økt kraftig. Fra et samfunns- og brukerperspektiv er dette svært positivt. Fra et sikkerhetsmessig perspektiv har utviklingen både positive og negative sider. Prispress til fordel for forbrukerne medfører et tilsvarende kostnadspress i tjenesteproduksjon og drift. Løsningene. Norge kan aldri bygge så robuste nett at skader aldri oppstår, men nett må bygges for å takle naturhendelser som vi må forvente oppstår. Flere offentlige utredninger peker på at Norge må forberedes på mer ekstremvær. Ekomnett må prosjekteres og bygges for å takle større værpåvirkning enn før. Når større hendelser oppstår, må det finnes tilgjengelig beredskapspersonell og reservemateriell, slik at feilretting kan skje raskest mulig. Staten bør ta et økt ansvar for finansiering av kritiske sikkerhets- og beredskapstiltak samfunnet er avhengig av og som er vanskelig å legge på enkeltaktører i markedet. Økte bevilgninger. Vi ber komiteen i behandlingen av Statsbudsjettet 2013 om å sikre at ekomsikkerhet og -beredskap blir tatt med i Regjeringens prioritering for økt samfunnssikkerhet og beredskap. Videre at bevilgningene til dette økes med 50 milli 4 TEKNOLOGICA

5 statsbudsjettet 2013 nyheter «Vi ber komiteen i behandlingen av Statsbudsjettet 2013 om å sikre at ekomsikkerhet og -beredskap blir tatt med i Regjeringens prioritering for økt samfunnssikkerhet og beredskap.» Bjørn Fossum, Fagsjef IKT i Norsk Teknologi Gir Enova strykkarakter Huseiernes Landsforbund mener Enovas støtte til boliger er pinlig dårlig. Statsforetaket bruker dobbelt så mye på administrasjon og kommunikasjon som på støtte til boliger. Husholdningene har fått 451 millioner kroner de siste ti årene. Samtidig brukte Enova 422 millioner kroner på kommunikasjon. Enovas egne tall viser altså at de bruker like mye på PR, kommunikasjon og samfunnskontakt som på støtte til boliger. Legger man til administrasjonskostnaden på 635 millioner i denne perioden, brukte Enova mer enn det dobbelte på seg selv og kommunikasjon enn på støtte til boliger. I følge en rapport fra Vestlandsforskning har kun 0,6 prosent av huseierne, om lag husholdninger, fått støtte fra Enova. Konklusjonen i rapporten er at Enova ikke har hatt betydning for energisparingen i norske husholdninger. oner kroner i 2013, samt en opptrapping av finansieringen på dette området i årene som kommer, sa Bjørn Fossum. Velferdsteknologi i Helse- og omsorgskomiteen. - Helsedirektoratet kommer med konkrete anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet, og foreslår en nasjonal satsing på velferdsteknologi, med en økonomisk ramme på 960 millioner kroner over 8 år. Det ville gitt kommunene og omsorgssektoren det løftet de trenger. Dessverre er innovasjonsprogrammet ikke prioritert i det fremlagte budsjettforslaget, og vi frykter et kraftig tilbakeslag for ildsjelene som jobber med dette i kommunene. Vi ber komiteen om å støtte en nasjonal satsing på velferdsteknologi, og påse at det bevilges nødvendige midler over statsbudsjettet for å etablere en slik satsing, oppfordret Sværen. Behov for samordning og tiltak. -For å utnytte mulighetene teknologien kan gi, er det nødvendig å se helheten på tvers av politikkområder. Merinvesteringer når vi bygger nye omsorgsbygg og boliger vil kunne gi store fremtidige besparelser på omsorgsfeltet. Det er avgjørende at omsorgspolitikk, bygningspolitikk og kommunepolitikken samordnes for å skape gode og effektive omsorgstjenester også i fremtiden. Vi ber Stortinget påse at Helse- og omsorgsdepartementet tar et overordnet ansvar for dette. Norsk Teknologi har fremmet et forslag om at personer som tilpasser sin bolig for egen alderdom, skal kunne trekke fra deler av investeringen over skatten. Det vil være et viktig incitament til å foreta en slik investering, og gi kommunene store innsparinger på omsorgsbudsjettet, avsluttet Sværen. Sterk vekst i byggevirksomheten Det ble gitt igangsettingstillatelse til bygging av boliger, med i alt kvadratmeter bruksareal til bolig, i 3. kvartal Dette er nesten 38 prosent flere boliger enn i 3. kvartal i fjor i følge Byggearealstatistikken Økningen er størst for blokkleiligheter, hvor det ble gitt igangsettelsestillatelser til å bygge flere boliger i 3. kvartal 2012 enn i 3. kvartal Dette tilsvarer en oppgang på vel 78 prosent. Det ble gitt igangsettingstillatelse til bygging av kvadratmeter bruksareal til næringsbygg i 3. kvartal Dette tilsvarer en økning på nesten 34 prosent fra det samme kvartalet året før. Det er særlig høy byggeaktivitet innen samferdsels- og kommunikasjonsbygg samt helsebygg TEKNOLOGICA 5

6 energieffektivisering velferdsteknologi EUs energieffektiviseringsdirektiv er publisert EU-kommisjonen publiserte 14. november 2012 det nye Energieffektiviseringsdirektivet. Direktivet følger opp europeiske råds vedtak om et EU-mål på 20 prosent energisparing innen 2020, og erstatter to eksisterende direktiver om henholdsvis kraftvarme og energitjenester. EUs medlemsland har 18 måneder på å gjennomføre direktivet i nasjonal rett (frist 5. juni 2014). - Det skal bli interessant å se når dette blir EØSrelevant. Det er et vesentlig poeng for oss at direktivet blir implementert så snart som mulig, slik at vi får de samme rammebetingelsene som våre naboland. Det er viktig å ha fokus på energieffektivisering i lys av klimaforliket og innføring av et nasjonalt mål og virkemidler, sier Tore Strandskog i en kommentar. Noen sentrale krav i direktivet:» Alle EUs medlemstater skal formulere nasjonale energisparemål. Energisparemålet kan utrykkes i absolutt energiforbruk i 2020, mengde energibesparelser eller endret energiintensitet. Målet kan også uttrykkes enten i sluttforbruk eller primærenergi (artikkel 3).» Medlemslandene skal etablere en langsiktig strategi for å mobilisere investeringer i rehabilitering av boliger, næringsbygg og offentlige bygg. Strategien skal foreligge innen 30. april 2014 og skal deretter oppdateres hvert tredje år (artikkel 4).» Direktivets krav om energieffektiviseringsforpliktelser legger de mest konkrete føringene i direktivet på medlemsstatenes nasjonale satsing på energieffektivisering. Det settes krav om at hvert medlemsland skal etablere en ordning med energieffektiviseringsforpliktelser. Dette innebærer at energileverandører og/eller energidistributører i 2020 skal realisere minimum årlige nye energibesparelser tilsvarende 1,5 % i perioden , beregnet ut ifra gjennomsnittlig energisalg i perioden (artikkel 7). TESTBOLIGER. De 91 omsorgsboligene ved Kampen Omsorg + skal bidra med viktige erfaringer for utviklingen av fremtidens europeiske omsorgsboliger Kampen Omsorg+ Trygghet med velferdsteknologi Foto: Torstein Ihle, Kirkens bymisjon Kampen Omsorg+ omfatter 91 omsorgsboliger som stod ferdig i september i år. Prosjektet er en del av et EU-prosjekt som skal gi erfaringer med velferdsteknologi. Utprøvingen skjer i 250 boliger i Norge, hvorav 100 i Oslo i tillegg til 100 i Sverige. Disse skal bidra med viktige erfaringer for utvikling av fremtidens europeiske omsorgsboliger. Prosjektet kan sammenlignes med en husvert som alltid er våken og som holder orden på beboere, omsorgspersoner og pårørende. Smarthus med trådløs styring. YIT fikk oppdraget med å installere sentral driftskontroll (SD-anlegg) og smarthusteknologi med sensorer for dør, lys, komfyr, røyk og vann. - Vi ville også ha en plattform for et trådløst kommunikasjonssystem mellom beboer og servicefunksjoner som husvert, aktivitetssenter og kafe. Kommunikasjonen mellom beboer, husvert og hjemmetjenesten er en viktig del av installasjonen. Denne er levert av Hospital IT. Det er også installert trygghetsalarm, dørcalling og ledelys om natten, forteller prosjektleder Eva Hurtig til Elmagasinet. Brukergrensesnittet for kommunikasjonsløsningen består av en berøringsskjerm, dvs et lesebrett i hver leilighet. Individuelle tilpasninger. Det skal også kunne kobles til hjelpemidler fra NAV, eksempelvis individtilpassede hjelpemidler for syns- og hørselshemmede. Til dette første prosjektet har vi valgt utprøvd teknologi. Alt som er installert er ferdig utviklet. Nå starter en fase der vi skal teste om løsningene virker etter hensikten, forteller Hurtig. Løsningene har mange flere funksjoner enn dem Oslo kommune har tatt i bruk. 6 TEKNOLOGICA

7 vikarbyrådirektivet i bedriften. Likebehandlingen gjelder for nærmere angitte type vilkår, se nedenfor. I tillegg skal innleid arbeidstaker ha samme tilgang til felles goder og tjenester hos innleier med mindre objektive grunner tilsier noe annet. spørsmål og svar om vikarbyrådirektivet Vikarbyrådirektivet ble vedtatt av EU i 2008 og innlemmes i norsk lovgivning fra januar Direktivet har to hovedformål, å anerkjenne bemanningsbyråer som arbeidsgivere og gi bedre beskyttelse for arbeidstakere som leies ut. Et likebehandlingsprinsipp skal sikre at innleid arbeidstaker skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som dem som er ansatt i bedriften. Det reises i den forbindelse en rekke spørsmål om hva de nye reglene innebærer, samt definisjonsforståelse, skriver Cathrine Aspestrand Furre, advokat i Norsk Teknologi. Hva innebærer de nye 1. reglene helt overordnet? Den vesentligste endringen innebærer et krav om at innleide arbeidstakere skal behandles likt som om vedkommende var direkte ansatt hos innleier (likebehandlingsprinsippet). Det innføres også en rekke tiltak for å sikre at kravet om likebehandling etterleves, blant annet opplysningsplikt. De nye reglene stiller krav både til innleie- og utleiebedriften. De nye reglene innebærer at det innføres nye bestemmelser i arbeidsmiljøloven 14-12a-c, samt at det gjøres endringer i enkelte andre bestemmelser. Når trer de nye reglene 2. om innleie i kraft? De fleste endringene trer i kraft 1. januar Nye regler om solidaransvar trer i kraft fra 1. juli Når kommer de nye reglene 3. til anvendelse? De nye reglene gjelder ved innleie fra bemanningsforetak, dvs. virksomhet som har til formål å drive utleie av arbeidstakere jf. arbeidsmiljøloven Det typiske bemanningsforetaket er de tradisjonelle "vikarbyråene". De nye reglene gjelder ikke ved innleie av arbeidskraft fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie jf. arbeidsmiljøloven 14-13, typisk produksjonsbedrifter. Hvorvidt det foreligger innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleie vil bero på en helhetsvurdering av virksomheten det leies inn fra. Vurderingen av hvilken type virksomhet det dreier seg om beror på en konkret vurdering av de reelle forholdene. Det må foretas en vurdering av virksomhetens art, herunder med hvilket omfang og hyppighet utleie skjer og hvor stor andel av virksomheten utleie utgjør. Hva innebærer likebehandlingsprinsippet? 4. Kravet om likebehandling fremgår av ny 14-12a i arbeidsmiljøloven. Bemanningsforetaket skal sørge for at utleid arbeidstaker minst sikres de vilkår som han/hun ville hatt dersom arbeidstakeren var direkte ansatt i innleievirksomhet for å utføre samme arbeid. I mange tilfeller vil det da være naturlig å ta utgangspunkt i hva vedkommende ville fått ved en direkte midlertidig ansettelse For hvilke type vilkår gjelder 5. likebehandlingsprinsippet? Utleid arbeidstaker skal i henhold til ny 14-12a i arbeidsmiljøloven likebehandles med hensyn til: a) arbeidstidens lengde og plassering, b) overtidsarbeid, c) varighet og plassering av pauser og hvileperioder, d) nattarbeid, e) feriefritid, feriepenger, fridager og godtgjøring på slike dager og f) lønn og utgiftsdekning. I tillegg skal innleid arbeidstaker ha samme tilgang til felles goder og tjenester hos innleier med mindre objektive grunner tilsier noe annet. Hvordan gå frem for å avklare 6. hva som er riktig lønnsnivå mv. for utleid arbeidstaker? Hva danner grunnlaget for likebehandlingen? Ved anvendelsen av likebehandlingsprinsippet må alle generelle bestemmelser om lønnsnivået mv. hos innleier som gjelder på det tidspunkt arbeidstaker leies inn følges. Det vil si at lov, forskrift og tariffavtale må følges. Videre vil virksomhetsinterne og ensidige bestemmelser i personalhåndbøker mv. måtte følges. Det samme gjelder fastlagte retningslinjer og rutiner for lønnsfastsettelse ved nyansettelser. Individuelt forankrede vilkår faller utenfor. Hva hvis det ikke foreligger 7. generelle bestemmelser om lønnsnivå mv? Dersom det ikke foreligger generelle bestemmelser om hvilket lønnsnivå mv. innleid arbeidstaker skal innplasseres i, må det foretas en hypotetisk vurdering av hva innleievirksomheten sannsynligvis ville tilbudt en ansatt arbeidstaker som vederlag for det aktuelle arbeidet på stedet der det utføres. Dersom det foreligger "sammenlignbare" ansatte hos innleier, vil det være naturlig å ta utgangspunkt i hva disse faktisk mottar. Dersom det ikke foreligger "sammenlignbare" ansatte hos innleier, vil vurderingen i større grad bli skjønnsmessig. Det stilles imidlertid i disse tilfellene også krav til en reell vurdering. Dersom det foreligger gjeldende tariffavtaler for tilsvarende arbeid i området, kan det være naturlig å ta utgangspunkt i disse TEKNOLOGICA 7

8 vikarbyrådirektivet Hva omfattes av 8. lønnsbegrepet? Utgangspunktet er at alt vederlag for arbeid omfattes. Faste vederlag som fastlønn og naturalia omfattes. Videre vil kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg omfattes hvis det foreligger regler, rutiner eller praksis for dette. Det samme gjelder også uregelmessige tillegg som f eks overtidsbetaling, skifttillegg, utkallingstillegg, smusstillegg mv. Hvilken måte lønnen opptjenes på, er ikke avgjørende, så lenge det er vederlag for arbeid. Prestasjonslønn eller akkordlønn vil også omfattes hvis dette er "gjengs" avlønningsform. Når det gjelder forholdet til bonus, pensjon, forsikring, sykelønn mv. vises det til spørsmål og svar nedenfor. Omfattes bonus av "lønn" i 9. henhold til likebehandlingsprinsippet? Når det gjelder bonus, må det foretas en konkret vurdering av bonusordningen. Først må det foretas en vurdering av om bonusen kan anses å være vederlag for arbeid. NHO legger til grunn at generelle selskapsbonuser som gis uavhengig av den enkeltes arbeidsinnsats ikke anses å være vederlag for arbeid. Når det gjelder bonusordninger som gis avhengig av den enkeltes arbeidsinnsats, vil dette som et utgangspunkt anses som vederlag for arbeid. Det må imidlertid foretas en nærmere vurdering av om ordningen omfattes av likebehandlingsprinsippet. Det avgjørende vil være om vedkommende ville hatt krav på den aktuelle bonusen ved en direkte ansettelse hos innleier, sett hen til type arbeid, varighet av oppdraget/arbeidet og lignende. Omfattes pensjon av 10. likebehandlingsprinsippet? Det er tydelig presisert i lovforarbeidene til de nye reglene at pensjon ikke omfattes av likebehandlingsprinsippet. Omfattes forsikring av likebehandlingsprinsippet? 11. Når det gjelder forsikring er ikke dette spesifikt tatt opp i lovforarbeidene. NHO legger til grunn at forsikring ikke er en del av "lønnsbegrepet" da det ikke anses å være "vederlag for arbeid". Hva med rett til "full sykepenger", "full lønn" ved foreldre- 12. permisjon mv.? Forholdet til de nevnte ytelser er ikke spesifikt tatt opp i lovforarbeidene. NHO legger til grunn at dette ikke er vederlag for arbeid og de nevnte ytelser omfattes derfor ikke av likebehandlingsprinsippet. Har utleid arbeidstaker krav på 13. dekning av reiseutgifter frem til innleiebedriften? Utleid arbeidstaker har i utgangspunktet ikke krav på dekning av reiseutgifter til innleiebedriften. Kun i de tilfellene hvor også de direkte ansatte i innleiebedriften på grunnlag av generelle bestemmelser har krav på dekning av reiseutgifter til og fra jobb, vil den utleide arbeidstakeren ha krav på dette. Dersom det gjelder en allmenngjøringsforskrift for din bedrift, kan den utleide arbeidstakeren ha krav på å få dekket slike utgifter. Har utleid arbeidstaker krav på 14. dekning av kost og losji så lenge vedkommende kun arbeider i innleiebedriften? Utleid arbeidstaker har i utgangspunktet ikke krav på dekning av kost og losji så lenge vedkommende kun arbeider i innleiebedriften og ikke sendes ut på oppdrag derfra. Kun i de tilfellene hvor også de direkte ansatte i innleiebedriften på grunnlag av generelle bestemmelser har krav på dekning av kost og losji når de kun arbeider i innleiebedriften og ikke sendes ut på oppdrag derfra, vil den utleide arbeidstakeren ha krav på dette. Dersom det gjelder en allmenngjøringsforskrift for din bedrift, kan den utleide arbeidstakeren ha krav på å få dekket slike utgifter. Hva omfattes av "utgiftsdekning" i henhold til like- 15. behandlingsprinsippet? Utgangspunktet er at utleide arbeidstakere vil ha rett til dekning av utgifter til blant annet arbeidstøy, kost og losji i samme utstrekning som vedkommende ville hatt ved direkte ansettelse i innleievirksomheten for å utføre samme arbeidsoppgaver. Det vil være en forutsetning at det dreier seg om utgifter påløpt i forbindelse med arbeid. Det avgjørende er hva som gjelder for utgiftsdekning hos innleier med grunnlag i generelle bestemmelser. Bakgrunnen for at "utgiftsdekning" også omfattes av likebehandlingsprinsippet er å unngå at de innleide må bruke sin lønn til å dekke de tilsvarende utgiftene som de direkte ansatte får dekket av arbeidsgiver i forbindelse med arbeidet. 8 TEKNOLOGICA

9 vikarbyrådirektivet Se for øvrig særskilte spørsmål/svar om krav på dekning av kost og losji når vedkommende arbeider i innleiebedriften og ikke sendes ut på oppdrag, samt reiseutgifter til og fra innleiebedriften. Vær særlig oppmerksom på at den utleide arbeidstakeren vil kunne ha krav på dekning av utgifter i henhold til allmenngjøringsforskrifter som går utover likebehandlingsprinsippet. Hvilke goder og tjenester skal 16. utleid arbeidstaker ha tilgang til hos innleier? Loven forutsetter at "arbeidstaker som blir leid ut, skal ha samme tilgang til felles goder og tjenester hos innleier som virksomhetens egne arbeidstakere, med mindre objektive grunner tilsier noe annet." NHO legger til grunn at "goder og tjenester" skal forstås som kollektive fasiliteter slik det het i det første lovutkastet. Eksempler i forarbeidene på slike fasiliteter er "kantine, barnehage, transport, treningsrom mv." Basert på dette legger NHO til grunn at "goder og tjenester" skal forstås som fysiske kollektive fasiliteter. Det må foretas en konkret vurdering av hvilke øvrige fysiske kollektive fasiliteter som omfattes av begrepet. Hva ligger i unntaket 17. "objektive grunner"? Av loven fremgår at det kan gjøres unntak fra tilgangen til "goder og tjenester" dersom det foreligger "objektive grunner". NHO forstår begrepet "objektive grunner" som et krav til saklig grunn. Hvorvidt det foreligger saklig grunn beror på en konkret vurdering. Relevante momenter i denne vurderingen vil være varigheten på oppdraget, om bemanningsforetaket tilbyr tilsvarende "goder og tjenester", kvalifiserte administrative byrder mv TEKNOLOGICA 9

10 konferanser Nesten besøkende på VVS-dagene Årets VVS-dager trakk 9600 besøkende i løpet av de tre messedagene. Det var rundt 500 flere enn i 2010, noe arrangøren er godt fornøyd med. VKE hadde fullt hus på seminaret om behovsstyrt ventilasjon. Svært godt besøk på VKEs stand vitnet også om suksess på bransjens største møteplass. Daglig leder i VKE, Mats Eriksson er følgelig godt fornøyd med arrangementet. - Vi er opptatt av å samle medlemmer og bransjen generelt. Vi jobber for at våre medlemmer skal øke sin markedskompetanse og fagkunnskap. Vi rigger samlingspunkter og diskusjonsarenaer for verdikjeden. Her på VVS-dagene møter vi hele verdikjeden. Spesielt hyggelig er det selvsagt å møte medlemmer. Fornøyde besøkende på VKEs stand. Medlemmenes mekka. VKE-medlemmer var det mange av på VVS-dagene! Noen av dem var daglig leder i System Air, Olav Madsen, og administrerende direktør i Swegon, Jan Seljesæter. Deres bedrifter har egne stands på VVS-dagene, og de har lang erfaring fra messen. Seljesæter har vært medlem i VKE i om lag 20 år, og har stor glede av medlemskapet. Vi trenger en sterk bransjeforening som holder en hånd over bransjen, mener Swegondirektøren. Olav Madsen legger til at det er nyttig med en felles plattform for konkurrenter og kunder. VKE fronter våre faglige saker som energieffektivisering, dokumentasjon, rekruttering og videreutdanning. Det trenger vi! Integra setter ITB på VVS-kartet. -Integra er opptatt av å skape møteplasser. Ved å ha stand på VVS-dagene gjør vi nettopp det, sier daglig leder i Integra, Erik Pilgaard.-Vi ønsker å synliggjøre fordelene med å integrere de tekniske bygningsinstallasjonene for alle ledd i verdikjeden. Vi setter ITB på VVSkartet, sier Erik Pilgaard. Erik Pilgaard og Sølvi Aasen tok i mot besøkende på Integras stand. ITB. - ITB (Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner) skaper lønnsomhet for byggherrer, og det er viktig at også VVS-bransjen blir pådrivere for at ITB-funksjonen blir verdsatt og gjennomført i en byggeprosess. Ofte opplever byggherrer at de får overlevert bygg der alle entreprisene er levert i henhold til kontrakt, men at byggene ikke fungerer i sin tiltenkte bruk. Grunner er manglende integrering av de tekniske anleggene. Gode og vel fungerende bygg gir lavere driftskostnader, høyere leiepriser og høyere salgsverdi. Organiseringen av en ITB-ansvarlig er godt beskrevet i NS 3935 «Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) - Prosjektering, utførelse og idriftsettelse», forklarer Pilgaard. (Se egen omtale). Opplæringskonferansen februar, Bergen Rekruttering, fullføring og kvalitet i fagutdanningen Norsk Teknologis Opplæringskonferanse arrangeres i Bergen 5. og 6. februar Tema på konferansen er fagutdanning i et samarbeidsperspektiv. Evaluering av Kunnskapsløftet vil stå sentralt. - Evalueringen er knyttet tett opp mot en stortingsmelding om yrkesfaglig utdanning som er varslet til våren, sier Gunnar Visnes, fagsjef kompetanse og utdanning i Norsk Teknologi. Han regner med at meldingen vil ha stor oppmerksomhet på velkjente temaer som antall læreplasser og frafall. Tettere dialog. Visnes ønsker seg bedre og tettere dialog mellom bransje, myndigheter og skoler om fagutdanningen. - Selv om statistikkene indikerer et for stort frafall, kjenner vi som arbeider med dette oss ikke helt igjen i tallene. Vi synes det er en relativt god fullføring, og at det har holdt seg på et stabilt nivå ganske lenge. På opplæringskonferansen får deltakerne også presentert resultatet av Lærlingundersøkelsen 2012 og prosjektet Gjennomsnittsalder for elektrikere. Dette gjelder også avslutningsrapporten fra prosjektet Jenter i bil og elektro, og prøving av utenlandsk utdanning. Deltakerne får dessuten mulighet til å lukte på Vg3 i bedrift som en alternativ vei til fagbrev. Konferansen i Bergen blir den sekstende i rekken, og den andre som blir arrangert utenfor Osloregionen. 10 TEKNOLOGICA