nr 03/2012 nytt fra Norsk teknologi Kartleggingskonferansen: Fremtidens fagfolk er tverrfaglige Foto: Eltel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "nr 03/2012 nytt fra Norsk teknologi Kartleggingskonferansen: Fremtidens fagfolk er tverrfaglige Foto: Eltel"

Transkript

1 nr 03/2012 nytt fra Norsk teknologi Kartleggingskonferansen: Fremtidens fagfolk er tverrfaglige Foto: Eltel

2 energieffektivisering Klimaforliket vil gi økonomisk vekst Olje- og energiminister Ola Borten Moe er tydelig på at fremtidig kraftoverskudd skal brukes til nasjonal næringsutvikling. Hovedutfordringen blir da å oppfylle kravet i fornybardirektivet (67.5 % fornybarandel), ettersom enhver økning av forbruket vil svekke vår fornybarandel. Dersom vi i 2020 øker fornybarproduksjonen med 13,2 TWh, som følge av elsertifikatene, og holder alt annet forbruk uendret, kommer vi bare så vidt i mål. Helhet. Løsningen på dette dilemmaet ligger i å satse målbevisst på energieffektivisering i byggsektoren, gjennom å realisere Stortingets nylig inngåtte klimaforlik. En slik reduksjon av forbruket vil frigjøre mer elektrisk kraft. Dette kan igjen brukes til økt næringsutvikling, uten at det vil svekke vår fornybarandel og evne til å nå kravet i fornybardirektivet. Dette er særdeles god klima og energipolitikk, og det er i tillegg god næringspolitikk. Her er det med andre ord viktig å se helheten i energipolitikken. Dessverre synes Regjeringen her å nøle, og dess lenger man nøler, dess lenger unna er Ola Borten Moe sin visjon om økt nasjonal næringsutvikling. Mye av nølingen skyldes antageligvis at deler av kraftbransjen synes å være opptatt av å formidle at overskudd av ren fornybar kraft er et problem. Kraftoverskudd. Med bakgrunn i fornybardirektivet er et kraftoverskudd uunngåelig. Økt fornybar kraftproduksjon i Sverige vil selvsagt redusere investeringsbehovet her hjemme. Å prioritere økt kraftproduksjon i Sverige, finansiert av norske forbrukere, vil neppe være en politisk «høydare». Videre er realistisk potensial for elektrifisering av fossilt energibruk begrenset, og tilsvarer kun en femtedel av kraften elsertifikater vil gi i Norge. Vi må derfor belage oss på å eksportere minst 10 TWh elsertifikatproduksjon. Det er sannsynligvis ingen strålende forretningside, men ikke nødvendigvis noe stort problem. Økonomisk bidrag har så langt, grunnet unormalt vått og mildt vær, bidratt til et kraftoverskudd på 17 TWh, noe som er over 30 % mer enn energimengden Norge er forpliktet til å finansiere gjennom elsertifikatene. Til tross for det har gjennomsnittlig pris på kraftbørsen vært i overkant av 20 øre/kwh. Dette er et nivå som burde være akseptabelt både for forbrukere, kraftprodusenter og politikere. I stedet for tiltagende angst over kraftoverskuddet, bør man heller se på elsertifikatene som Norges finansielle bidrag til å øke EUs totale produksjon av fornybar energi. Ordningen gir også et viktig bidrag til forsyningssikkerhet. Ola Borten Moes ønske om økt næringsutvikling kan kort og godt sikres gjennom at Regjeringen realiserer Stortingets klimaforlik, der et nasjonalt mål og økt satsing på energieffektivisering i bygg står helt sentralt. Regjeringen har derfor ingen grunn til å nøle. Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven E-post: Telefon / Hold deg oppdatert! Følg Norsk Teknologi på Facebook og Twitter Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: e-post: internett: org.nr: Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 TEKNOLOGICA

3 nytt fra norsk teknologi teknologica indd ENERGIEFFEKTIVISERING «I stedet for tiltagende angst over kraftoverskuddet, bør man heller se på elsertifikatene som Norges finansielle bidrag til å øke EUs totale produksjon av fornybar energi. Ordningen gir også et viktig bidrag til forsyningssikkerhet.» Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi Tilknytningsplikten: Konflikt mellom energisparing og fjernvarme For første gang har en samlet verdikjede gått sammen om å lage en rapport om konflikten som oppstår mellom energieffektive bygg og fjernvarme som har blitt et stadig voksende problem. Problemstillingen er at det oppfattes som kostbart å investere i energieffektiviseringstiltak i områder med tilknytningsplikt. Dette blir derfor ofte utelatt. Hemmer nyskaping. -Dette er både teknologikonserverende og hemmer nytenkning innen energieffektive løsninger og energibruk. Det er derfor behov for klare fritak fra tilknytningsplikten for passivhus og 0-energihus, sier Tore Strandskog i Norsk Teknologi. Rapporten ble presentert på NVEs energidager nylig. NY RAPPORT OM FJERNVARME Samfunnsmessige mål. Rapporten beskriver de ulike energiløsningene ut i fra samfunnsmessige mål om - å redusere utslipp av klimagasser - å minimere lokale miljøkonsekvenser - energisparing og god ressursforvaltning - god samfunnsøkonomi - stimulere til innovasjon og nytenkning Bredt samarbeid. Rapporten er et resultat av et samarbeid mellom Grønn Byggallianse, Norsk Teknologi, Norsk Eiendom, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg og Bellona. Anbefalinger til kommunene. Rapporten har til hensikt å identifisere potensielle målkonflikter som kan oppstå når utbyggere ønsker å realisere prosjekter med ambisiøse energi- og klimamål i områder med tilknytningsplikt. I tråd med byggemeldingens ambisjoner, gir rapporten anbefalinger om hvordan kommunene innenfor gjeldene regelverk kan håndtere potensielle målkonflikter. Anbefalingene bygger på et mål om å balansere behovet for enklere og forutsigbar kommunal håndtering av tilknytningsplikten med hensyn til miljø, klima innovasjon og verdiskaping. Bygg og oppvarmingssystemer er infrastruktur som skal stå i flere tiår. Det er derfor avgjørende at kommunal håndtering av tilknytningsplikten er rasjonell og i tråd med en ønsket langsiktig utvikling. Rapporten ligger på under publikasjoner. Teknologica utkommer 3 ganger per år og distribueres gratis til alle medlemsbedriftene i Norsk Teknologis bransje foreninger; NELFO, Integra, VKE og HLF. Bladet sendes også til deler av det politiske miljøet, samarbeidspartnere og deler av bygg- og anleggsbransjen. Alle utgaver av Teknologica ligger på Vi mottar gjerne innspill til saker. Kartleggingskonferansen: Fremtidens FagFolK er tverrfaglige nr 03/2012 Vet du om flere? Alle medlemsbedriftene mottar et eksemplar av Teknologica merket adm. direktør. Send oss gjerne navn på flere i bedriften og eventuelt andre som kan ha interesse av å motta bladet TEKNOLOGICA 3

4 statsbudsjettet 2013 Statsbudsjettet 2013 høringer Norsk Teknologi har møtt i flere høringer på Stortinget i høst i forbindelse med forslag til neste års statsbudsjett; Finanskomiteen, Energi- og miljøkomiteen, Helse- og omsorgskomiteen og Transport- og kommunikasjonskomiteen. Sentrale temaer var energieffektivisering, velferdsteknologi, ekomsikkerhet og beredskap, tilknytningsplikten for fjernvarme og lærlingetilskuddet. Energieffektivisering. Energieffektivisering, mål og virkemidler samt Enovas nye fire-års-mandat var temaer under høringen. Stortinget har gjennom Klimaforliket bl.a. sendt bestilling til Regjeringen med frist innen 2012 om et nasjonalt mål for energieffektivisering i bygg, en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering i bygg, og omlegging fra fossilt til fornybar energi i boliger. Enkelt å spare 8 TWh. -Det er fullt mulig på en enkel og kostnadseffektiv måte å spare 8 TWh innen 2020 bare ved hjelp av energieffektive tekniske løsninger, sa Tore Strandskog i Norsk Teknologi, og viste til en rapport som på mange måter er et motsvar til Enovas potensial- og barrierestudie som kom i januar i år. -Vi er sterkt kritisk til det metodevalg som Enova her la til grunn, sa Strandskog. Potensialet i eksisterende bygg. -Vi er bekymret når vi leser Enovas mandat for de neste fire årene. Lite av klimaforlikets føringer er med. Det er grunn til å reise spørsmål om Enovas mandat bør endres på vesentlige områder, eller om man skal søke alternative virkemidler, som energisparebevis (hvite sertifikater) eller EnergiFunn (skattelette). Vi trenger et kvantitativt mål og et rettighetsbasert system som kan utløse det enorme potensialet i eksisterende bygningsmasse som er viktig for en troverdig handlingsplan for energieffektivisering. Det er samtidig viktig å få på plass passivhus innen 2015, og nesten nullenerginivå innen Dette er en holdning som de viktigste aktørene i byggebransjen og fagbevegelsen står bak, og er en helt sentral forutsetning i klimaforliket. Målkonflikt mellom fjernvarme og særlig energieffektive bygg. Dagens unntak for tilknytningsplikten er hjemlet i plan- og bygningsloven, hvor det heter at unntak kan skje hvis alternativene til fjernvarme er «miljømessig bedre». Dette er opp til hver enkelt kommune å avgjøre, og praksis viser at tolkningene i de ulike kommunene er svært forskjellige. Vi ønsker at man i en slik målkonflikt, mellom fjernvarme og særlig energieffektive bygg, må gi de energieffektive byggene forrang. Unntak fra tilknytningsplikten må kunne skje automatisk når man kan dokumentere passivhus energinivå, eller bygger nesten nullenergibygg, påpekte Strandskog. Lærlingtilskuddet må økes. Vi er fornøyd med at Regjeringen foreslår 30 millioner for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Men vi mener samtidig at det aller viktigste er å gi bedriftene insentiver til å prioritere inntak av lærlinger og vi hadde forventninger til at tilskuddet til lærlinger ble økt fra 2013 med kr eller alternativt at arbeidsgiveravgiften for lærlinger ble fjernet. Et slikt løft i tilskuddssatsene vil bidra til at opplæring i bedrift ene tilnærmet likebehandles med opplæring i offentlig skole, sa Tore Strandskog blant annet i høringen i Finanskomiteen. Beredskap i ekomsektoren. - Vi er opptatt av å starte en konstruktiv debatt om hvordan beredskapen i ekomsektoren ivaretas, og hvordan myndighetene må se på virkemiddelbruken, bl.a. bruk av teknologi, bedre koordinering, nytt regelverk og økt finansiering, sa Bjørn Fossum, fagsjef i Norsk Teknologi i høringen i Transport- og kommunikasjonskomiteen Økt liberalisering. - De siste tiårenes liberalisering i ekomsektoren har gitt et større utvalg av tilbydere med egen infrastruktur. Økt konkurranse har gitt lavere priser. Tilgangen på nye og innovative ekomtjenester har også økt kraftig. Fra et samfunns- og brukerperspektiv er dette svært positivt. Fra et sikkerhetsmessig perspektiv har utviklingen både positive og negative sider. Prispress til fordel for forbrukerne medfører et tilsvarende kostnadspress i tjenesteproduksjon og drift. Løsningene. Norge kan aldri bygge så robuste nett at skader aldri oppstår, men nett må bygges for å takle naturhendelser som vi må forvente oppstår. Flere offentlige utredninger peker på at Norge må forberedes på mer ekstremvær. Ekomnett må prosjekteres og bygges for å takle større værpåvirkning enn før. Når større hendelser oppstår, må det finnes tilgjengelig beredskapspersonell og reservemateriell, slik at feilretting kan skje raskest mulig. Staten bør ta et økt ansvar for finansiering av kritiske sikkerhets- og beredskapstiltak samfunnet er avhengig av og som er vanskelig å legge på enkeltaktører i markedet. Økte bevilgninger. Vi ber komiteen i behandlingen av Statsbudsjettet 2013 om å sikre at ekomsikkerhet og -beredskap blir tatt med i Regjeringens prioritering for økt samfunnssikkerhet og beredskap. Videre at bevilgningene til dette økes med 50 milli 4 TEKNOLOGICA

5 statsbudsjettet 2013 nyheter «Vi ber komiteen i behandlingen av Statsbudsjettet 2013 om å sikre at ekomsikkerhet og -beredskap blir tatt med i Regjeringens prioritering for økt samfunnssikkerhet og beredskap.» Bjørn Fossum, Fagsjef IKT i Norsk Teknologi Gir Enova strykkarakter Huseiernes Landsforbund mener Enovas støtte til boliger er pinlig dårlig. Statsforetaket bruker dobbelt så mye på administrasjon og kommunikasjon som på støtte til boliger. Husholdningene har fått 451 millioner kroner de siste ti årene. Samtidig brukte Enova 422 millioner kroner på kommunikasjon. Enovas egne tall viser altså at de bruker like mye på PR, kommunikasjon og samfunnskontakt som på støtte til boliger. Legger man til administrasjonskostnaden på 635 millioner i denne perioden, brukte Enova mer enn det dobbelte på seg selv og kommunikasjon enn på støtte til boliger. I følge en rapport fra Vestlandsforskning har kun 0,6 prosent av huseierne, om lag husholdninger, fått støtte fra Enova. Konklusjonen i rapporten er at Enova ikke har hatt betydning for energisparingen i norske husholdninger. oner kroner i 2013, samt en opptrapping av finansieringen på dette området i årene som kommer, sa Bjørn Fossum. Velferdsteknologi i Helse- og omsorgskomiteen. - Helsedirektoratet kommer med konkrete anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet, og foreslår en nasjonal satsing på velferdsteknologi, med en økonomisk ramme på 960 millioner kroner over 8 år. Det ville gitt kommunene og omsorgssektoren det løftet de trenger. Dessverre er innovasjonsprogrammet ikke prioritert i det fremlagte budsjettforslaget, og vi frykter et kraftig tilbakeslag for ildsjelene som jobber med dette i kommunene. Vi ber komiteen om å støtte en nasjonal satsing på velferdsteknologi, og påse at det bevilges nødvendige midler over statsbudsjettet for å etablere en slik satsing, oppfordret Sværen. Behov for samordning og tiltak. -For å utnytte mulighetene teknologien kan gi, er det nødvendig å se helheten på tvers av politikkområder. Merinvesteringer når vi bygger nye omsorgsbygg og boliger vil kunne gi store fremtidige besparelser på omsorgsfeltet. Det er avgjørende at omsorgspolitikk, bygningspolitikk og kommunepolitikken samordnes for å skape gode og effektive omsorgstjenester også i fremtiden. Vi ber Stortinget påse at Helse- og omsorgsdepartementet tar et overordnet ansvar for dette. Norsk Teknologi har fremmet et forslag om at personer som tilpasser sin bolig for egen alderdom, skal kunne trekke fra deler av investeringen over skatten. Det vil være et viktig incitament til å foreta en slik investering, og gi kommunene store innsparinger på omsorgsbudsjettet, avsluttet Sværen. Sterk vekst i byggevirksomheten Det ble gitt igangsettingstillatelse til bygging av boliger, med i alt kvadratmeter bruksareal til bolig, i 3. kvartal Dette er nesten 38 prosent flere boliger enn i 3. kvartal i fjor i følge Byggearealstatistikken Økningen er størst for blokkleiligheter, hvor det ble gitt igangsettelsestillatelser til å bygge flere boliger i 3. kvartal 2012 enn i 3. kvartal Dette tilsvarer en oppgang på vel 78 prosent. Det ble gitt igangsettingstillatelse til bygging av kvadratmeter bruksareal til næringsbygg i 3. kvartal Dette tilsvarer en økning på nesten 34 prosent fra det samme kvartalet året før. Det er særlig høy byggeaktivitet innen samferdsels- og kommunikasjonsbygg samt helsebygg TEKNOLOGICA 5

6 energieffektivisering velferdsteknologi EUs energieffektiviseringsdirektiv er publisert EU-kommisjonen publiserte 14. november 2012 det nye Energieffektiviseringsdirektivet. Direktivet følger opp europeiske råds vedtak om et EU-mål på 20 prosent energisparing innen 2020, og erstatter to eksisterende direktiver om henholdsvis kraftvarme og energitjenester. EUs medlemsland har 18 måneder på å gjennomføre direktivet i nasjonal rett (frist 5. juni 2014). - Det skal bli interessant å se når dette blir EØSrelevant. Det er et vesentlig poeng for oss at direktivet blir implementert så snart som mulig, slik at vi får de samme rammebetingelsene som våre naboland. Det er viktig å ha fokus på energieffektivisering i lys av klimaforliket og innføring av et nasjonalt mål og virkemidler, sier Tore Strandskog i en kommentar. Noen sentrale krav i direktivet:» Alle EUs medlemstater skal formulere nasjonale energisparemål. Energisparemålet kan utrykkes i absolutt energiforbruk i 2020, mengde energibesparelser eller endret energiintensitet. Målet kan også uttrykkes enten i sluttforbruk eller primærenergi (artikkel 3).» Medlemslandene skal etablere en langsiktig strategi for å mobilisere investeringer i rehabilitering av boliger, næringsbygg og offentlige bygg. Strategien skal foreligge innen 30. april 2014 og skal deretter oppdateres hvert tredje år (artikkel 4).» Direktivets krav om energieffektiviseringsforpliktelser legger de mest konkrete føringene i direktivet på medlemsstatenes nasjonale satsing på energieffektivisering. Det settes krav om at hvert medlemsland skal etablere en ordning med energieffektiviseringsforpliktelser. Dette innebærer at energileverandører og/eller energidistributører i 2020 skal realisere minimum årlige nye energibesparelser tilsvarende 1,5 % i perioden , beregnet ut ifra gjennomsnittlig energisalg i perioden (artikkel 7). TESTBOLIGER. De 91 omsorgsboligene ved Kampen Omsorg + skal bidra med viktige erfaringer for utviklingen av fremtidens europeiske omsorgsboliger Kampen Omsorg+ Trygghet med velferdsteknologi Foto: Torstein Ihle, Kirkens bymisjon Kampen Omsorg+ omfatter 91 omsorgsboliger som stod ferdig i september i år. Prosjektet er en del av et EU-prosjekt som skal gi erfaringer med velferdsteknologi. Utprøvingen skjer i 250 boliger i Norge, hvorav 100 i Oslo i tillegg til 100 i Sverige. Disse skal bidra med viktige erfaringer for utvikling av fremtidens europeiske omsorgsboliger. Prosjektet kan sammenlignes med en husvert som alltid er våken og som holder orden på beboere, omsorgspersoner og pårørende. Smarthus med trådløs styring. YIT fikk oppdraget med å installere sentral driftskontroll (SD-anlegg) og smarthusteknologi med sensorer for dør, lys, komfyr, røyk og vann. - Vi ville også ha en plattform for et trådløst kommunikasjonssystem mellom beboer og servicefunksjoner som husvert, aktivitetssenter og kafe. Kommunikasjonen mellom beboer, husvert og hjemmetjenesten er en viktig del av installasjonen. Denne er levert av Hospital IT. Det er også installert trygghetsalarm, dørcalling og ledelys om natten, forteller prosjektleder Eva Hurtig til Elmagasinet. Brukergrensesnittet for kommunikasjonsløsningen består av en berøringsskjerm, dvs et lesebrett i hver leilighet. Individuelle tilpasninger. Det skal også kunne kobles til hjelpemidler fra NAV, eksempelvis individtilpassede hjelpemidler for syns- og hørselshemmede. Til dette første prosjektet har vi valgt utprøvd teknologi. Alt som er installert er ferdig utviklet. Nå starter en fase der vi skal teste om løsningene virker etter hensikten, forteller Hurtig. Løsningene har mange flere funksjoner enn dem Oslo kommune har tatt i bruk. 6 TEKNOLOGICA

7 vikarbyrådirektivet i bedriften. Likebehandlingen gjelder for nærmere angitte type vilkår, se nedenfor. I tillegg skal innleid arbeidstaker ha samme tilgang til felles goder og tjenester hos innleier med mindre objektive grunner tilsier noe annet. spørsmål og svar om vikarbyrådirektivet Vikarbyrådirektivet ble vedtatt av EU i 2008 og innlemmes i norsk lovgivning fra januar Direktivet har to hovedformål, å anerkjenne bemanningsbyråer som arbeidsgivere og gi bedre beskyttelse for arbeidstakere som leies ut. Et likebehandlingsprinsipp skal sikre at innleid arbeidstaker skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som dem som er ansatt i bedriften. Det reises i den forbindelse en rekke spørsmål om hva de nye reglene innebærer, samt definisjonsforståelse, skriver Cathrine Aspestrand Furre, advokat i Norsk Teknologi. Hva innebærer de nye 1. reglene helt overordnet? Den vesentligste endringen innebærer et krav om at innleide arbeidstakere skal behandles likt som om vedkommende var direkte ansatt hos innleier (likebehandlingsprinsippet). Det innføres også en rekke tiltak for å sikre at kravet om likebehandling etterleves, blant annet opplysningsplikt. De nye reglene stiller krav både til innleie- og utleiebedriften. De nye reglene innebærer at det innføres nye bestemmelser i arbeidsmiljøloven 14-12a-c, samt at det gjøres endringer i enkelte andre bestemmelser. Når trer de nye reglene 2. om innleie i kraft? De fleste endringene trer i kraft 1. januar Nye regler om solidaransvar trer i kraft fra 1. juli Når kommer de nye reglene 3. til anvendelse? De nye reglene gjelder ved innleie fra bemanningsforetak, dvs. virksomhet som har til formål å drive utleie av arbeidstakere jf. arbeidsmiljøloven Det typiske bemanningsforetaket er de tradisjonelle "vikarbyråene". De nye reglene gjelder ikke ved innleie av arbeidskraft fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie jf. arbeidsmiljøloven 14-13, typisk produksjonsbedrifter. Hvorvidt det foreligger innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleie vil bero på en helhetsvurdering av virksomheten det leies inn fra. Vurderingen av hvilken type virksomhet det dreier seg om beror på en konkret vurdering av de reelle forholdene. Det må foretas en vurdering av virksomhetens art, herunder med hvilket omfang og hyppighet utleie skjer og hvor stor andel av virksomheten utleie utgjør. Hva innebærer likebehandlingsprinsippet? 4. Kravet om likebehandling fremgår av ny 14-12a i arbeidsmiljøloven. Bemanningsforetaket skal sørge for at utleid arbeidstaker minst sikres de vilkår som han/hun ville hatt dersom arbeidstakeren var direkte ansatt i innleievirksomhet for å utføre samme arbeid. I mange tilfeller vil det da være naturlig å ta utgangspunkt i hva vedkommende ville fått ved en direkte midlertidig ansettelse For hvilke type vilkår gjelder 5. likebehandlingsprinsippet? Utleid arbeidstaker skal i henhold til ny 14-12a i arbeidsmiljøloven likebehandles med hensyn til: a) arbeidstidens lengde og plassering, b) overtidsarbeid, c) varighet og plassering av pauser og hvileperioder, d) nattarbeid, e) feriefritid, feriepenger, fridager og godtgjøring på slike dager og f) lønn og utgiftsdekning. I tillegg skal innleid arbeidstaker ha samme tilgang til felles goder og tjenester hos innleier med mindre objektive grunner tilsier noe annet. Hvordan gå frem for å avklare 6. hva som er riktig lønnsnivå mv. for utleid arbeidstaker? Hva danner grunnlaget for likebehandlingen? Ved anvendelsen av likebehandlingsprinsippet må alle generelle bestemmelser om lønnsnivået mv. hos innleier som gjelder på det tidspunkt arbeidstaker leies inn følges. Det vil si at lov, forskrift og tariffavtale må følges. Videre vil virksomhetsinterne og ensidige bestemmelser i personalhåndbøker mv. måtte følges. Det samme gjelder fastlagte retningslinjer og rutiner for lønnsfastsettelse ved nyansettelser. Individuelt forankrede vilkår faller utenfor. Hva hvis det ikke foreligger 7. generelle bestemmelser om lønnsnivå mv? Dersom det ikke foreligger generelle bestemmelser om hvilket lønnsnivå mv. innleid arbeidstaker skal innplasseres i, må det foretas en hypotetisk vurdering av hva innleievirksomheten sannsynligvis ville tilbudt en ansatt arbeidstaker som vederlag for det aktuelle arbeidet på stedet der det utføres. Dersom det foreligger "sammenlignbare" ansatte hos innleier, vil det være naturlig å ta utgangspunkt i hva disse faktisk mottar. Dersom det ikke foreligger "sammenlignbare" ansatte hos innleier, vil vurderingen i større grad bli skjønnsmessig. Det stilles imidlertid i disse tilfellene også krav til en reell vurdering. Dersom det foreligger gjeldende tariffavtaler for tilsvarende arbeid i området, kan det være naturlig å ta utgangspunkt i disse TEKNOLOGICA 7

8 vikarbyrådirektivet Hva omfattes av 8. lønnsbegrepet? Utgangspunktet er at alt vederlag for arbeid omfattes. Faste vederlag som fastlønn og naturalia omfattes. Videre vil kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg omfattes hvis det foreligger regler, rutiner eller praksis for dette. Det samme gjelder også uregelmessige tillegg som f eks overtidsbetaling, skifttillegg, utkallingstillegg, smusstillegg mv. Hvilken måte lønnen opptjenes på, er ikke avgjørende, så lenge det er vederlag for arbeid. Prestasjonslønn eller akkordlønn vil også omfattes hvis dette er "gjengs" avlønningsform. Når det gjelder forholdet til bonus, pensjon, forsikring, sykelønn mv. vises det til spørsmål og svar nedenfor. Omfattes bonus av "lønn" i 9. henhold til likebehandlingsprinsippet? Når det gjelder bonus, må det foretas en konkret vurdering av bonusordningen. Først må det foretas en vurdering av om bonusen kan anses å være vederlag for arbeid. NHO legger til grunn at generelle selskapsbonuser som gis uavhengig av den enkeltes arbeidsinnsats ikke anses å være vederlag for arbeid. Når det gjelder bonusordninger som gis avhengig av den enkeltes arbeidsinnsats, vil dette som et utgangspunkt anses som vederlag for arbeid. Det må imidlertid foretas en nærmere vurdering av om ordningen omfattes av likebehandlingsprinsippet. Det avgjørende vil være om vedkommende ville hatt krav på den aktuelle bonusen ved en direkte ansettelse hos innleier, sett hen til type arbeid, varighet av oppdraget/arbeidet og lignende. Omfattes pensjon av 10. likebehandlingsprinsippet? Det er tydelig presisert i lovforarbeidene til de nye reglene at pensjon ikke omfattes av likebehandlingsprinsippet. Omfattes forsikring av likebehandlingsprinsippet? 11. Når det gjelder forsikring er ikke dette spesifikt tatt opp i lovforarbeidene. NHO legger til grunn at forsikring ikke er en del av "lønnsbegrepet" da det ikke anses å være "vederlag for arbeid". Hva med rett til "full sykepenger", "full lønn" ved foreldre- 12. permisjon mv.? Forholdet til de nevnte ytelser er ikke spesifikt tatt opp i lovforarbeidene. NHO legger til grunn at dette ikke er vederlag for arbeid og de nevnte ytelser omfattes derfor ikke av likebehandlingsprinsippet. Har utleid arbeidstaker krav på 13. dekning av reiseutgifter frem til innleiebedriften? Utleid arbeidstaker har i utgangspunktet ikke krav på dekning av reiseutgifter til innleiebedriften. Kun i de tilfellene hvor også de direkte ansatte i innleiebedriften på grunnlag av generelle bestemmelser har krav på dekning av reiseutgifter til og fra jobb, vil den utleide arbeidstakeren ha krav på dette. Dersom det gjelder en allmenngjøringsforskrift for din bedrift, kan den utleide arbeidstakeren ha krav på å få dekket slike utgifter. Har utleid arbeidstaker krav på 14. dekning av kost og losji så lenge vedkommende kun arbeider i innleiebedriften? Utleid arbeidstaker har i utgangspunktet ikke krav på dekning av kost og losji så lenge vedkommende kun arbeider i innleiebedriften og ikke sendes ut på oppdrag derfra. Kun i de tilfellene hvor også de direkte ansatte i innleiebedriften på grunnlag av generelle bestemmelser har krav på dekning av kost og losji når de kun arbeider i innleiebedriften og ikke sendes ut på oppdrag derfra, vil den utleide arbeidstakeren ha krav på dette. Dersom det gjelder en allmenngjøringsforskrift for din bedrift, kan den utleide arbeidstakeren ha krav på å få dekket slike utgifter. Hva omfattes av "utgiftsdekning" i henhold til like- 15. behandlingsprinsippet? Utgangspunktet er at utleide arbeidstakere vil ha rett til dekning av utgifter til blant annet arbeidstøy, kost og losji i samme utstrekning som vedkommende ville hatt ved direkte ansettelse i innleievirksomheten for å utføre samme arbeidsoppgaver. Det vil være en forutsetning at det dreier seg om utgifter påløpt i forbindelse med arbeid. Det avgjørende er hva som gjelder for utgiftsdekning hos innleier med grunnlag i generelle bestemmelser. Bakgrunnen for at "utgiftsdekning" også omfattes av likebehandlingsprinsippet er å unngå at de innleide må bruke sin lønn til å dekke de tilsvarende utgiftene som de direkte ansatte får dekket av arbeidsgiver i forbindelse med arbeidet. 8 TEKNOLOGICA

9 vikarbyrådirektivet Se for øvrig særskilte spørsmål/svar om krav på dekning av kost og losji når vedkommende arbeider i innleiebedriften og ikke sendes ut på oppdrag, samt reiseutgifter til og fra innleiebedriften. Vær særlig oppmerksom på at den utleide arbeidstakeren vil kunne ha krav på dekning av utgifter i henhold til allmenngjøringsforskrifter som går utover likebehandlingsprinsippet. Hvilke goder og tjenester skal 16. utleid arbeidstaker ha tilgang til hos innleier? Loven forutsetter at "arbeidstaker som blir leid ut, skal ha samme tilgang til felles goder og tjenester hos innleier som virksomhetens egne arbeidstakere, med mindre objektive grunner tilsier noe annet." NHO legger til grunn at "goder og tjenester" skal forstås som kollektive fasiliteter slik det het i det første lovutkastet. Eksempler i forarbeidene på slike fasiliteter er "kantine, barnehage, transport, treningsrom mv." Basert på dette legger NHO til grunn at "goder og tjenester" skal forstås som fysiske kollektive fasiliteter. Det må foretas en konkret vurdering av hvilke øvrige fysiske kollektive fasiliteter som omfattes av begrepet. Hva ligger i unntaket 17. "objektive grunner"? Av loven fremgår at det kan gjøres unntak fra tilgangen til "goder og tjenester" dersom det foreligger "objektive grunner". NHO forstår begrepet "objektive grunner" som et krav til saklig grunn. Hvorvidt det foreligger saklig grunn beror på en konkret vurdering. Relevante momenter i denne vurderingen vil være varigheten på oppdraget, om bemanningsforetaket tilbyr tilsvarende "goder og tjenester", kvalifiserte administrative byrder mv TEKNOLOGICA 9

10 konferanser Nesten besøkende på VVS-dagene Årets VVS-dager trakk 9600 besøkende i løpet av de tre messedagene. Det var rundt 500 flere enn i 2010, noe arrangøren er godt fornøyd med. VKE hadde fullt hus på seminaret om behovsstyrt ventilasjon. Svært godt besøk på VKEs stand vitnet også om suksess på bransjens største møteplass. Daglig leder i VKE, Mats Eriksson er følgelig godt fornøyd med arrangementet. - Vi er opptatt av å samle medlemmer og bransjen generelt. Vi jobber for at våre medlemmer skal øke sin markedskompetanse og fagkunnskap. Vi rigger samlingspunkter og diskusjonsarenaer for verdikjeden. Her på VVS-dagene møter vi hele verdikjeden. Spesielt hyggelig er det selvsagt å møte medlemmer. Fornøyde besøkende på VKEs stand. Medlemmenes mekka. VKE-medlemmer var det mange av på VVS-dagene! Noen av dem var daglig leder i System Air, Olav Madsen, og administrerende direktør i Swegon, Jan Seljesæter. Deres bedrifter har egne stands på VVS-dagene, og de har lang erfaring fra messen. Seljesæter har vært medlem i VKE i om lag 20 år, og har stor glede av medlemskapet. Vi trenger en sterk bransjeforening som holder en hånd over bransjen, mener Swegondirektøren. Olav Madsen legger til at det er nyttig med en felles plattform for konkurrenter og kunder. VKE fronter våre faglige saker som energieffektivisering, dokumentasjon, rekruttering og videreutdanning. Det trenger vi! Integra setter ITB på VVS-kartet. -Integra er opptatt av å skape møteplasser. Ved å ha stand på VVS-dagene gjør vi nettopp det, sier daglig leder i Integra, Erik Pilgaard.-Vi ønsker å synliggjøre fordelene med å integrere de tekniske bygningsinstallasjonene for alle ledd i verdikjeden. Vi setter ITB på VVSkartet, sier Erik Pilgaard. Erik Pilgaard og Sølvi Aasen tok i mot besøkende på Integras stand. ITB. - ITB (Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner) skaper lønnsomhet for byggherrer, og det er viktig at også VVS-bransjen blir pådrivere for at ITB-funksjonen blir verdsatt og gjennomført i en byggeprosess. Ofte opplever byggherrer at de får overlevert bygg der alle entreprisene er levert i henhold til kontrakt, men at byggene ikke fungerer i sin tiltenkte bruk. Grunner er manglende integrering av de tekniske anleggene. Gode og vel fungerende bygg gir lavere driftskostnader, høyere leiepriser og høyere salgsverdi. Organiseringen av en ITB-ansvarlig er godt beskrevet i NS 3935 «Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) - Prosjektering, utførelse og idriftsettelse», forklarer Pilgaard. (Se egen omtale). Opplæringskonferansen februar, Bergen Rekruttering, fullføring og kvalitet i fagutdanningen Norsk Teknologis Opplæringskonferanse arrangeres i Bergen 5. og 6. februar Tema på konferansen er fagutdanning i et samarbeidsperspektiv. Evaluering av Kunnskapsløftet vil stå sentralt. - Evalueringen er knyttet tett opp mot en stortingsmelding om yrkesfaglig utdanning som er varslet til våren, sier Gunnar Visnes, fagsjef kompetanse og utdanning i Norsk Teknologi. Han regner med at meldingen vil ha stor oppmerksomhet på velkjente temaer som antall læreplasser og frafall. Tettere dialog. Visnes ønsker seg bedre og tettere dialog mellom bransje, myndigheter og skoler om fagutdanningen. - Selv om statistikkene indikerer et for stort frafall, kjenner vi som arbeider med dette oss ikke helt igjen i tallene. Vi synes det er en relativt god fullføring, og at det har holdt seg på et stabilt nivå ganske lenge. På opplæringskonferansen får deltakerne også presentert resultatet av Lærlingundersøkelsen 2012 og prosjektet Gjennomsnittsalder for elektrikere. Dette gjelder også avslutningsrapporten fra prosjektet Jenter i bil og elektro, og prøving av utenlandsk utdanning. Deltakerne får dessuten mulighet til å lukte på Vg3 i bedrift som en alternativ vei til fagbrev. Konferansen i Bergen blir den sekstende i rekken, og den andre som blir arrangert utenfor Osloregionen. 10 TEKNOLOGICA

Nye regler om innleie av arbeidstakere. Ved advokat Kristine Ringstad Vartdal, NHO Arbeidsrett

Nye regler om innleie av arbeidstakere. Ved advokat Kristine Ringstad Vartdal, NHO Arbeidsrett Nye regler om innleie av arbeidstakere Ved advokat Kristine Ringstad Vartdal, NHO Arbeidsrett DAGENS TEMA 1. Nye regler som følge av Vikarbyrådirektivet 2. Når kommer reglene til anvendelse? 3. Likebehandlingsprinsippet

Detaljer

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Tema Bakgrunn for de nye reglene vikarbyrådirektivet Likebehandlingsprinsippet Tiltak

Detaljer

Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013. Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no

Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013. Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013 Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no Agenda for dagen Innledning Hva er nytt og hva er ikke? Likebehandlingsprinsippet Tilgang til felles

Detaljer

Innleie ikke bare bare. Øystein Seljeflot Advokat Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg

Innleie ikke bare bare. Øystein Seljeflot Advokat Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Innleie ikke bare bare Øystein Seljeflot Advokat Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Tema/avgrensninger - Innleie - intro - Innleie fra bemanningsselskap vs. fra produksjonsbedrift - Likebehandlingsprinsippet

Detaljer

Vi moderniserer Norge

Vi moderniserer Norge Vi moderniserer Norge Norsk Teknologi er en landsforening i NHO og en paraplyorganisasjon for fire bransjeforeninger som representerer elektro, IKT, ventilasjon, kulde, automatisering, systemintegrasjon

Detaljer

Likebehandlingsprinsippet. Stian Sigurdsen Vikarbyrådirektivet

Likebehandlingsprinsippet. Stian Sigurdsen Vikarbyrådirektivet Vikarbyrådirektivet Likebehandlingsprinsippet Hva er egentlig likebehandlingsprinsippet? Innleie: Samme som midlertidig ansettelse Regulert i 14-12 Likebehandlingsprinsippet: For den enkelte arbeidstaker

Detaljer

Nye regler om innleie fra bemanningsbransjen

Nye regler om innleie fra bemanningsbransjen Nye regler om innleie fra bemanningsbransjen Veileder til de nye reglene i arbeidsmiljøloven som trer i kraft i 2013 www.bemanningsbransjen.no Nye regler i arbeidsmiljøloven om innleie Den 19. november

Detaljer

NYE REGLER OM INNLEIE - LIKEBEHANDLINGSPRINSIPPET. Implementering av vikarbyrådirektivet

NYE REGLER OM INNLEIE - LIKEBEHANDLINGSPRINSIPPET. Implementering av vikarbyrådirektivet NYE REGLER OM INNLEIE - LIKEBEHANDLINGSPRINSIPPET Implementering av vikarbyrådirektivet Foreløpig utgave desember 2012 1 Innholdsfortegnelse 1. Om veilederen side 3 2. Reglene gjelder kun ved innleie fra

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Av advokatene Marco Lilli og Jarle Ringheim INNLEDNING Som Kluge Advokatfirma DA redegjorde for i nyhetsbrev i mars i år, skapte spørsmålet om innføring av Direktiv

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

næringspolitiske saker 2016.indd 1

næringspolitiske saker 2016.indd 1 Næringspolitiske saker 2016 næringspolitiske saker 2016.indd 1 22.01.16 14.30 Sikre gode rammebetingelser Formålet med Nelfos næringspolitikk er å sikre gode rammebetingelser, som igjen utløser markedsutvikling

Detaljer

Årsmøtet 2012 er vel overstått Årsmøtet for bemanningsbransjen ble arrangert den 24. oktober.

Årsmøtet 2012 er vel overstått Årsmøtet for bemanningsbransjen ble arrangert den 24. oktober. Bemanningsnytt nr 7-2012 Side 1 Nyhetsbrev for Bemanningsbransjen Nr 7-2012 Årsmøtet 2012 er vel overstått Årsmøtet for bemanningsbransjen ble arrangert den 24. oktober. De mer enn 70 delegatene representerte

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av arbeidstakere mv.) DATO: LOV-2012-06-22-33 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 8

Detaljer

Strategier 2014 2015

Strategier 2014 2015 Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/4677-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/4677-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/4677-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Nye regler om innleie. Karen Sophie Steen oktober 2013

Nye regler om innleie. Karen Sophie Steen oktober 2013 Nye regler om innleie Karen Sophie Steen oktober 2013 Vikarbyrådirektivet Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2012. Lovendringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven ble vedtatt i juni 2012,

Detaljer

Utenlandsk arbeidskraft i landbruket. Seminar i Steinkjer, 26.02.2013. Innlegg ved advokat Anne Løken

Utenlandsk arbeidskraft i landbruket. Seminar i Steinkjer, 26.02.2013. Innlegg ved advokat Anne Løken Utenlandsk arbeidskraft i landbruket Seminar i Steinkjer, 26.02.2013. Innlegg ved advokat Anne Løken Temaer for mitt innlegg Innledning Helt kort om NHO Mat og Landbruk Plikter overfor myndighetene ved

Detaljer

NELFOs mål og strategier

NELFOs mål og strategier NELFOs mål og strategier 2014 2015 Nye utfordringer gir nye muligheter NELFOs strategier for 2014 2015 sammenfaller med at Norge har fått et nytt politisk flertall på plass. Det gir oss nye muligheter,

Detaljer

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten 1. Innledning Denne kontrakten regulerer de alminnelige kontraktsrettslige forhold

Detaljer

Vikarbyrådirektivet hva innebærer det for min bedrift?

Vikarbyrådirektivet hva innebærer det for min bedrift? Vikarbyrådirektivet hva innebærer det for min bedrift? KS Bedriftenes møteplass 2013 Quality Expo Hotel, Fornebu 9. april 2013 Advokat Hanne Lyngstad Solberg, KS Advokatene Vikarbyrådirektivet skapte reaksjoner

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett

Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 14/2614 Oslo, 9. oktober 2014 Vår ref: Tore Berg/ 14-22205 Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett

Detaljer

Norsk Eiendom. - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom. - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Fremtidens varmeløsning i nye bygg Hva eiendomsbransjen er opptatt av Ansvarlig steds- og byutvikling Holisme Innovasjon Thor Olaf Askjer Administrerende

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Energieffektivisering med sosial profil

Energieffektivisering med sosial profil Energieffektivisering med sosial profil Seminar om energieffektivisering i eksisterende bygg Stortinget, 18. november 2011 Tore Strandskog, Norsk Teknologi Valg av tilnærming Klima- og energimål i EU (20-20-20

Detaljer

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200900242-/AVDH Oslo, 13.12.2010 Vår ref: Ketil Sundbotten/ 10-15808 VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Vi viser til Arbeidsdepartementets høringsbrev

Detaljer

Konkurranse, regulering og digital dividende

Konkurranse, regulering og digital dividende Konkurranse, regulering og digital dividende Direktør Willy Jensen Post- og teletilsynet Telecom Line, 18. mai 2010 Utvikling i antall tilbydere 2006 2007 2008 2009 Fasttelefoni 83 93 87 90 herav: bredbåndstelefoni

Detaljer

Modernisering av telenettet Muligheter og utfordringer. Arne Quist Christensen

Modernisering av telenettet Muligheter og utfordringer. Arne Quist Christensen Modernisering av telenettet Muligheter og utfordringer Arne Quist Christensen Agenda Kort om teknologiskiftet Fast- og mobilnettet Konsekvenser for kommunene 2 Teknologiskiftet opptar det norske folk.

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

INNLEIE ELLER ENTREPRISE?

INNLEIE ELLER ENTREPRISE? INNLEIE ELLER ENTREPRISE? En veileder for tillitsvalgte Reglene om at vikarbyråansatte skal likebehandles med fast ansatte trer i kraft 1. januar 2013. Det gjør også regjeringens tiltakspakke for å sikre

Detaljer

NELFOs mål og strategier 2011 2013

NELFOs mål og strategier 2011 2013 NELFOs mål og strategier 2011 2013 Prioriteringer 2013 Kompetanse og politisk påvirkning NELFOs strategier for de neste to år er konkrete og målbare. To viktige stikkord kjennetegner vår mulighet for å

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Arbeidstilsynet Orientering, best.nr. 569. Orientering om Innleie av arbeidskraft

Arbeidstilsynet Orientering, best.nr. 569. Orientering om Innleie av arbeidskraft Arbeidstilsynet Orientering, best.nr. 569 Orientering om Innleie av arbeidskraft Utgitt juni 2001 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim Mars 2013 Publikasjonen er oppdatert og revidert

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

10 år 2005 2015. www.integranett.no

10 år 2005 2015. www.integranett.no 10 år 2005 2015 www.integranett.no Integras medlemmer øker effektiviteten, produktiviteten og sikkerheten i samfunnet. Foreningen skal styrke grunnlaget for medlemmenes verdiskaping og markedstilgang.

Detaljer

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt MÅL OG STRATEGIER Lokalt og sentralt 2016 2017 STRATEGI- OG MÅLOMRÅDER Rammebetingelser og markedsutvikling Energi og miljø Arbeidsgiverservice Jobbe for best mulig politiske rammebetingelser VISJON: VI

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Vikarbyrådirektivet Konsekvenser og omfang

Vikarbyrådirektivet Konsekvenser og omfang Vikarbyrådirektivet Konsekvenser og omfang Hvordan vil direktivet berøre anleggsbransjen? Advokat (H) Nicolay Skarning Leder av Kvales arbeidslivsavdeling I. Hva er vikarbyrådirektivet? Temaene i dag II.

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg/ Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping/

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg/ Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping/ Sjekkliste Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg/0410001-041000106 Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping/041000106 Del 1 - Generelle spørsmål 1195: Har arbeidsgiver gjennomgått opplæring i helse-,

Detaljer

Generelle forretningsvilkår arbeidsleie

Generelle forretningsvilkår arbeidsleie Generelle forretningsvilkår arbeidsleie Sammen med Oppdragsbekreftelsen gjelder disse Generelle forretningsvilkår arbeidsleie som People4you utfører for oppdragsgivere, om ikke annet uttrykkelig er avtalt

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

Energieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020?

Energieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020? Energieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020? Et sammendrag av rapporten som gir en vurdering av mulighet for og kostnaden ved å energieffektivisere tekniske anlegg i eksisterende bygg med 8 TWh

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Rådgivernes dag 2013 Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Presentasjon Jubileumsfilm http://www.gj.no/?a_id=1823&ac_p arent=1 Konsernet Etablert i 1963 Over 200 ansatte Årlig omsetning på ca. 500 millioner

Detaljer

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett Ekom og ekstremvær Det verste kan skje, men Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett 1 2 Når Dagmar feide over Nordvestlandet Antall mobilbasestasjoner ute på Nordvestlandet

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Stillasdagene 2010. Ketil Lyng adm. direktør BNL 16. september 2010. Clarion Hotel, Oslo Airport, Gardermoen

Stillasdagene 2010. Ketil Lyng adm. direktør BNL 16. september 2010. Clarion Hotel, Oslo Airport, Gardermoen Stillasdagene 2010 Ketil Lyng adm. direktør BNL 16. september 2010 Clarion Hotel, Oslo Airport, Gardermoen Byggenæringen i Norge er helt avhengig av verden Utvikling i BNP 2009-2011, anslått vekst fra

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi?

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? VEDLEGG 1 Spørreskjema bedrifter Privatmarkedet 1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? 1. BNL 2. Norsk Teknologi HVIS 1 PÅ SPØRSMÅL 1 2. Hvilken bransjeforening

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Innleie. en veileder for innleide og tillitsvalgte

Innleie. en veileder for innleide og tillitsvalgte Innleie en veileder for innleide og tillitsvalgte Innleie en veileder for innleide og tillitsvalgte 3 Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller bemanningsselskap omfattet av overenskomsten

Detaljer

ØKT BEMANNING? INNLEIE? ANSETTELSE? ENTREPRISE? SELVSTENDIG OPPDRAGSTAKER? Veileder og sjekkliste for oppdragsgiver. Glass og Fasadeforeningen

ØKT BEMANNING? INNLEIE? ANSETTELSE? ENTREPRISE? SELVSTENDIG OPPDRAGSTAKER? Veileder og sjekkliste for oppdragsgiver. Glass og Fasadeforeningen ØKT BEMANNING? Veileder og sjekkliste for oppdragsgiver INNLEIE? ANSETTELSE? ENTREPRISE? SELVSTENDIG OPPDRAGSTAKER? Foto: Shutterstock Glass og Fasadeforeningen Utgitt av Glass og Fasadeforeningen i samarbeid

Detaljer

Innleie av arbeidskraft

Innleie av arbeidskraft En veileder for innleide og tillitsvalgte Innleie av arbeidskraft Innholdsfortegnelse Hilsen fra LO-leder Roar Flåthen s. 2 Om heftet s. 3 Før innleie: Drøfting er viktig! s. 4 Innleie fra produksjonsbedrift

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

MÅNEDSBREV ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA

MÅNEDSBREV ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA MÅNEDSBREV OKTOBER 2012 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA HVA ER MÅNEDSBREV? Månedsbrevet inneholder nyheter, aktuelle saker og spørsmål/svar. Det vil også bli sendt ut sjekklister og maler. Dette er dokumenter

Detaljer

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Mestring, frihet og livskvalitet Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise 1 Implementering av velferdsteknologi samhandling på nye måter med ukjente aktører Om velferdsteknologiprosjektet

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Innleie. en veileder for innleide og tillitsvalgte

Innleie. en veileder for innleide og tillitsvalgte Innleie en veileder for innleide og tillitsvalgte 3 Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller bemanningsselskap omfattet av overenskomsten i innleiebedriften og skal ha lønns- og

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

«KS-timen» HMS- samarbeidsforum. Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand

«KS-timen» HMS- samarbeidsforum. Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand «KS-timen» HMS- samarbeidsforum Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand Oppfølging Arbeidsmiljømeldingen FoU om anskaffelser og sosial dumping Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Aktuelle saker Meld. St.

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering OKTOBER 2013 Gi skattefradrag for energieffektivisering Gi skattefradrag for energieffektivisering Energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket. Flere internasjonale studier viser dette.

Detaljer

Norsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012. Viseadministrerende direktør Anne Jensen

Norsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012. Viseadministrerende direktør Anne Jensen Norsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012 Viseadministrerende direktør Anne Jensen Døråpner for servicesektoren Næringsorganisasjon med medlemmer innen alle former for tjenesteleveranser også til

Detaljer

Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag

Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag I forbindelse med fremleggelse av forslag til statsbudsjett for neste år la regjeringen frem Prop. 1 LS Skatter, avgifter

Detaljer

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING LÆR MER OM SOSIAL DUMPING VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 BILAG INNHOLD Hva er sosial dumping? 3 NTLs guide mot sosial dumping 4 Forebygge - følge opp - varsle 6 Nærmere

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger.

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Notat som grunnlag for dialogprosess med potensielle leverandører frem mot utarbeidelse av kravspesifikasjon. Målgruppe:

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 19. mai 2016

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 19. mai 2016 Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2015 19. mai 2016 Nøkkeltall 2014 2015 Endring Fasttelefoni: Totalt antall abonnement for fasttelefoni 1 080 869 944 510-12,6 % Herav antall

Detaljer

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen År 2012, den 12. september ble det gjennomført tariffrevisjon av Overenskomst for Kraftlinjefirmaene mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Til stede: Fra Norsk Arbeidsmandsforbund:

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 30. oktober Endret 13. november Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 2 Utviklingstrekk... 6 2.1 Telefoni... 6 2.2 Fast og mobilt bredbånd...

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven

Endringer i arbeidsmiljøloven Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Annicken Iversen, Thomas Scheen og Bjarne Brunæs BNL Hovedområder 1. Ny adgang til midlertidig ansettelser på generelt grunnlag, samt endring i "fireårsregelen" 2.

Detaljer

Høringssvar 26.oktober.2010

Høringssvar 26.oktober.2010 Høringssvar 26.oktober.2010 Gjennomføring av vikarbyrådirektivet i norsk rett EL & IT Forbundet har mottatt LOs høringsbrev av 20. september 2010. Vi har behandlet saken og vil her gi våre merknader og

Detaljer

Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom

Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven 2014 1. Større adgang til midlertidig

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Byggenæringen på høygir.men mye å gå på. Audun Lågøyr Byggenæringens Landsforening Utleiekonferansen 2013

Byggenæringen på høygir.men mye å gå på. Audun Lågøyr Byggenæringens Landsforening Utleiekonferansen 2013 Byggenæringen på høygir.men mye å gå på Audun Lågøyr Byggenæringens Landsforening Utleiekonferansen 2013 Historisk høyt aktivitetsnivå 360 mrd kr i omsetning i 2013 Fra 5 til 6 millioner mennesker til

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer