Litt historie og noen refleksjoner

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Litt historie og noen refleksjoner"

Transkript

1 Skikkethetsvurderingsordningen en halvhjertet affære? Litt historie og noen refleksjoner ved Trine Grønn, seniorrådgiver, UHR fhv fysioterapeut (men fortsatt autorisert), sosiolog, tidl. dekan for helsefag v/hio

2 Kort historikk om skikkethetsvurderingsordningen Kilde: Skikkethetsvurdering. Gabrielsen m.fl. (2004) Universitetsforlaget 1973: Inn som egen bestemmelse i Lov om lærerutdanning. Ved slutten av utdanningen skulle høgskolen ta «endeling stilling til om kandidaten dd er skikka kkk for læreryrket» : 1993: Funn fra undersøkelse av ordningen. Rapport fra Gabrielsen 1993 at skikkethetsvurderingen skulle gjøres sist i studiet, var et hinder for at saker ble reist: vanskelig kli å stoppe studenter som har fullført 3- eller 4-årig studium Stor forskjell mellom høgskolene: Flertallet hadde sjelden eller aldri tatt slike saker uklare kriterier og prosedyrer ved institusjonen og lite engasjement fra ledelsen gjorde at man heller valgte «å signalisere» at det var tvil ved å gi dårligste ståkarakter i praksis

3 Forts. om funn fra undersøkelse av ordningen, : «Konsekvensen av en slik liberal sertifiseringspraksis må være at det i det norske skolesystemet befinner seg en del lærere som har blitt ansett som å være dårlig egnet til å utføre lærerfunksjonen» (Gabrielsen 2004) Faglærere lite opptatt av hva skikkethet for læreryrket er - og lite oppdatert på krav til yrkesrollen «der ute» Øvingslærerne i en nøkkelrolle, men mange med for svak kompetanse på skikkethetsvurdering, og for lite bevisst på ansvaret for «sertifisering av framtidige kolleger» og lettere å tro på at alle kan endre seg gjennom læring og modning slik at alt ordner seg til det beste over tid

4 1990-tallet: Kampen om skikkethetsparagrafen 1993: Bernt-utvalget Foreslo å etablere en yrkesautorisasjon for lærere utenfor utdanningssystemet, som for helsepersonell. ll Fikk ikke støtte for dette 1994: Lærerutdanningsrådets skikkethetsutvalg Diverse forslag til forbedring av skikkethetsvurderingen Valg av skikkethetsbegrepet framfor egnethetsbegrepet 1995: Smith-utvalget Gikk inn for at den særskilte skikkethetsvurderingen skulle oppheves. Mente at det ikke kunne skilles mellom faglig vurdering og skikkethetsvurdering Derfor tilstrekkelig med tydelige krav til vurdering av obligatorisk praksis, og styrking av yrkesfeltets handlingsrom i forhold til tilsettingsprosedyrer og oppsigelsesmuligheter 1996: Valla-utvalget Foreslo at kandidatår for nyutdannede lærere, og at skikkethetsvurderingen først skulle skje da. Studentene sterkt imot forslaget, da de først etter å ha fullført 4 års studier risikerte ik å bli vurdert som ikke-skikketkikk

5 Storting mot departement, : Lovfesting av skikkethetsvurdering oppe i Stortinget 4 gg i perioden : Stortinget ville beholde den lovfestete skikkethetsvurdering fra lærerutdanningsloven i ny UH-lov som var på trappene Argumentet var at for å sikre høy kvalitet på lærere i skolen, må «studenter som ikke egner seg som lærere, stoppes før de kommer ut i skolen» 1996: KUD tok ikke signalet fra Stortinget, mente lovfesting av skikkethetsvurdering av lærere var unødvendig, gitt at vurdering av skikkethet må skje gjennom hele studiet, og at «rammeplanen må gi klare kriterium for krav til godkjend praksis» 1997: Stortinget godtok ikke dette. Nytt vedtak i Stortinget om å innarbeide lovfestet skikkethetsvurdering i ny UH-lov. Men det gikk noen runder til 1998: både Universitetsrådet og Høgskolerådet var imot å ta inn i den generelle UH-loven en egen om skikkethetsvurdering av lærere: Rammeplaner og regelverk ga styring god nok, mente man. Stortinget overhørte innvendingene, og krav om skikkethetsvurdering av lærere ble innarbeidet i ny UH-lov. 1999: Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene 2005: Ny UH-lov, der «Kongen kan fastsette at i enkelte utdanninger skal institusjonen vurdere om den enkelte student er skikket for yrket» 2006: ny Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, gjeldende for lærerutdanninger og helse- og sosialfagutdanninger 2006: Rundskriv om hvordan forstå og praktisere den nye forskriften

6 Så hva handlet kampen om lovfesting om? Det syn vant at det er behov for å lov- og forskriftsfeste en egen og ekstra vurderingsordning for noen utdanningsgrupper Behovet er begrunnet i at det er viktig å stoppe studenter fra å komme ut i praksis- og yrkesfelt dersom de ikke har de faglige og personlige forutsetningene for å ivareta Den Andre på en faglig og yrkesetisk forsvarlig måte Bak ligger hensynet til den asymmetrien som er i maktforholdet mellom hjelper og den som søker hjelp -som tilsier i at samfunnet ser behov for en særlig kvalitetskontroll t k t ll med noen av yrkesgruppene i velferdstjenestene (Kjettersk spørsmål: Hvorfor da ikke gjort gjeldende for flere utdanninger??)

7 Skikket for yrket: the final touch Vurderingen av faglige kunnskaper og ferdigheter gjennom eksamener og andre former for sluttvurderinger ble altså ikke vurdert som nok: Det ble lovfestet at det trengs en skikkethetsvurdering i tillegg som tar ut a) de studentene som ikke er kriminelle eller grovt nok klanderverdige til å ryke ut i hht 4-8 og 4-9 b) den skoleflinke studenten som har lært alt som står i boken, som gjengir foreleseren ordrett men som i møtet med Den andre, viser at hun/han ikke evner å omsette kunnskaper og ferdigheter til forsvarlig praksis og etisk yrkesutøvelse Det er altså den relasjonelle dimensjonen i fag- og yrkesutøvelsen som skal fanges opp gjennom en egen skikkethetsvurdering, som en garanti for at studenten er skikket for yrket

8 Men hvem vant til slutt? Rundskrivets tvetydige signaler I rundskrivet fra 2006 står følgende: «Departementet vil understreke at muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering, bare må benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet som skal sikre at bare studenter som oppfyller kravene får vitnemål, ikke har avhjulpet situasjonen. Det viktigste virkemidlet ligger i selve studiet, dvs. studenten kan få stryk/ikke-bestått i fag eller praksis.» A f ll ik idl ilt dt å il d t d t Av uformelle virkemidler nevnes spesielt det å veilede studenten ut av studiet

9 Dette betyr At bruken av karaktersystemet i realiteten likevel er måten skikkethetsvurderingen skal skje på i praksis så hvis man ikke stryker studenter i fag eller praksisstudier, som skulle vært strøket ut fra skikkethetskriterier, så praktiserer man ikke den lovpålagte, løpende skikkethetsvurderingen Og risikoen er stor for at vi da fortsatt sender diverse helse- og sosialpersonell ut i arbeidslivet som ikke er skikket for yrket At studenter veiledes ut av studiet på en uformell måte, uten at det er stilt krav om dokumentasjon eller kvalitetssikring som vil si at asymmetrien i maktforholdet lærer student slår inn, med studenten som den svake part, uansett hvor velmenende læreren er A l f kkk h d At en lovfestet skikkethetsvurdering er en halvhjertet affære

10 På toppen av det hele får studentene ved 25 (snart 26) av 29 helsefagutdanninger sin profesjonsgodkjenning, som er det samme som autorisasjon eller lisens, i posten! De behøver ikke engang søke om den: UHs lister over kandidater som har bestått grunnutdanningen, er nok til at SAFH gir godkjenning Og det skjer selv om det sies eksplisitt at «Profesjonsgodkjenning er noe annet enn akademisk godkjenning» Dette er fordi lov og regelverk gjør det mulig for SAFH å overlate det g g gj g hele og fulle ansvaret for å vurdere om en person er «skikket for yrket», til utdanningsinstitusjonene.

11 Utfordringer i dette: Godt oppsummert i UHR-rapporten «Skikkethetsarbeid i UH-institusjonene», _ pp p Få eller ingen særskilte skikkethetssaker kommer til reell behandling per år Det koster institusjonen så mye å åpne en særskilt skikkethetssak at det, i seg selv, er avskrekkende Data på meldte skikkethetssaker skal årlig rapporteres til KD, men ligger som ubehandlete excel-filer fra institusjonene hos DBH: KD etterspør ikke disse dataene, så da gjør ikke DBH jobben med å utvikle en database for denne informasjonen Stryk i praksis skjer i forbausende liten grad og varierer veldig mellom utdanningene. Det er også svært ulikt hvordan institusjonene registrerer dette, så det er vanskelig å få oversikt over omfang Praksisfeltet melder om tilfeller der utdanningen gir studenten «bestått» for praksisperioden, selv om praksisveileder er uenig Faktisk ansvars- og arbeidsdeling og kompetansekrav til praktisering av forskriften, synes å være uklare områder for alle parter

12 Begrepene skikkethet og egnethet I 1994 ble Norsk språkråd spurt om den semantiske forskjellen på begrepene skikkethet og egnethet. Svaret førte til at kun skikkethetsbegrepet nå brukes, og at egnethetsbegrepet ble et fy-ord : Læreren må tro på at alt i og ved en person kan endres gjennom modning, veiledning og læring over tid Dette er ikke endret etter at også helse- og sosialpersonell ble omfattet av forskriften Kuriositet: Gitt denne ideologien, er løpende skikkethetsvurdering fra dag 1 i studiet faktisk noe ulogisk og det hele får noe strutseaktig over seg når pedagogene skriver følgende: «Årsaken er at utdanningene skal sikre at studenter som er tydelig uskikket, skal veiledes ut så tidlig som mulig (..)» (fra Gabrielsen m.fl. (2004): Skikkethetsvurdering) Altså uegnet likevel??

13 SAFH bruker begge begrep: «Profesjonsgodkjenning innebærer en forhåndskontroll av skikkethet (at man har nødvendige faglige kunnskaper og ferdigheter) og egnethet (at man har de personlige egenskaper som kreves for å være helsepersonell) ers før det gis tillatelse til å arbeide i yrket.» UiB deler ut en info-folder if f om skikkethetsvurdering i som bruker begge begrep i en oppfordring til studenter: «Meld fra dersom du kjenner noen som ikke egner seg som psykolog» - rimelig rett på sak

14 En kontrollmekanisme for en gråsone? 3: Emneeksamener, praksisvurdering og sluttvurdering/avsluttende eksamen, i hht ramme- og fagplan eller studieplan 4-8 Utestenging og bortvising Av studenter som opptrer grovt forstyrrende eller grovt klanderverdig i studiet og/eller i møtet med brukergrupper 4-9 Politiattest ved opptak til eller underveis i studiet Hinder at studenter som siktet, tiltalt eller dømt for straffbare forhold får arbeide med barn, unge, klienter, pasienter i klinisk i k uv eller praksis 4-10 Utestenging g etter skikkethetsvurdering Institusjonen skal vurdere om den enkelte student er skikket for yrket Vitnemål for fullført utdanning forutsetter tt at studenten t er vurdert som skikket for yrket

15 Mitt hovedpoeng Hvilke situasjoner/ hvilken atferd er det som IKKE kan fanges opp av Enten kriteriegrunnlaget for karaktersettingen i fag, emner og praksisperioder i den enkelte utdanning Eller grunnlaget beskrevet i lovparagrafene om krav om politiattest,eller utestenging og bortvising Er problemet at yrkes- og profesjonsutdanningene ikke har utviklet gode nok kriterier for vurdering av relasjonskompetanse og etisk kompetanse hos studentene, som del av den faglige karaktervurderingen?

16 Slik jeg ser det: På tide at UH nøyer seg med å gi en yrkesrettet, men akademisk grad der det holder å definere læringsutbytte for kunnskaper og ferdigheter på en måte som også omfatter etikk og relasjonell ll kompetanse. Da kommer vi dit vi skal med normale vurderingsordninger, Disse må vi bruke fullt ut dvs stryke folk i vesentlig større omfang enn i dag. Så har vi 4-8 og 4-9 i bakhånd for de som er klart uegnet for studie og yrke Så får arbeidslivet og yrkesorganisasjonene ta ansvaret for å sjekke om en person med en fullført utdanning er skikket for et bestemt yrke eller bestemte oppgaver, i form av profesjonsgodkjenning/autorisering. j g g Så kan partene med fordel samarbeide om krav til en resertifiseringsordning i i

17 Ref: Profesjonsstudier av Molander og Terum (red.), Universitetsforlaget Ang. vårt tema: Se kapittel 11, Profesjon og tillit av Harald Grimen

Skole der du er. En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon

Skole der du er. En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon Skole der du er En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon Innhold Konklusjoner Innledning s. 2, Konklusjoner: s. 3, Unge funksjonshemmede anbefaler at: s. 4, Bakgrunn for

Detaljer

Mål med mening En utredning om etablering av en felles nasjonal karakterskala

Mål med mening En utredning om etablering av en felles nasjonal karakterskala Mål med mening En utredning om etablering av en felles nasjonal karakterskala Innstilling fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Det norske universitetsråd Agder, Bergen, Oslo, Tromsø, Trondheim Januar 2000

Detaljer

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NINA E. AANDAL «HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET PROGRAM

Detaljer

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet

Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet Oppsummering av kunnskap fra tilsyn mv. Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet RAPPORT FRA HELSETILSYNET 2/2014 MARS 2014 Rapport fra Helsetilsynet 2/2014 Helsepersonells opplysningsplikt til

Detaljer

En helhetlig tilnærming til lærerutdanning

En helhetlig tilnærming til lærerutdanning En helhetlig tilnærming til lærerutdanning Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd for lærerutdanning Oslo 1. september 2011 1 1 1. versjon som ble sendt til KD var datert 15.08.2011. En

Detaljer

Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle

Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle Carolina Øverlien og Hanne Sogn Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s Publikasjonsserie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 07/2013-F Bruk av tvang i sykehjem

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 07/2013-F Bruk av tvang i sykehjem Trondheim kommunerevisjon Rapport 07/2013-F Bruk av tvang i Sammendrag Bakgrunn og problemstillinger Kapittel 4A i pasientrettighetsloven omhandler helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som

Detaljer

«Bare en ekstra tallerken på bordet?»

«Bare en ekstra tallerken på bordet?» Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014 med kommunenes arbeid med oppfølging av barn som bor i fosterhjem «Bare en ekstra tallerken på bordet?» RAPPORT FRA HELSETILSYNET 1/2015 MARS 2015

Detaljer

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring Håkon Høst, Asgeir Skålholt, Rune Borgan Reiling og Cay Gjerustad

Detaljer

Bacheloroppgave. Hvordan tilrettelegge for selvbestemmelse i samhandling. How to facilitate for self-determination in interaction

Bacheloroppgave. Hvordan tilrettelegge for selvbestemmelse i samhandling. How to facilitate for self-determination in interaction KANDIDATNUMMER: 427 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG Bacheloroppgave Hvordan tilrettelegge for selvbestemmelse i samhandling. How to facilitate for self-determination in interaction Innleveringsdato: 26.05.2011

Detaljer

Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009. Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver

Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009. Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009 Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver 20.10.2009 1 Læringsmiljøutvalg - en gjennomgang av årsrapporter fra 2007-2009 1.0 Innledning

Detaljer

Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk

Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk Bacheloroppgave i GLU 1-7 G1PEL3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

Den nye studiehverdagen

Den nye studiehverdagen Evaluering av Kvalitetsreformen DELRAPPORT 6 Den nye studiehverdagen Per Olaf Aamodt, Elisabeth Hovdhaugen og Vibeke Opheim Evaluering av Kvalitetsreformen Delrapport 6 Den nye studiehverdagen Per Olaf

Detaljer

Om vernepleieryrket. 24 Om vernepleieryrket vernepleieryrket

Om vernepleieryrket. 24 Om vernepleieryrket vernepleieryrket Foto: Mike Kemp Gettyimages Layout: LO Media Trykk: Aktuell 11/2008 Utarbeidet av seksjonsrådet for vernepleiere i Fellesorganisasjonen (FO) Postboks 4693, Sofienberg, 0506 Oslo. Besøksadresse: Mariboesgate

Detaljer

Personlig karriereveiledning på nett? Kartlegging og analyse av status og muligheter for etablering av en felles nettbasert veiledningstjeneste

Personlig karriereveiledning på nett? Kartlegging og analyse av status og muligheter for etablering av en felles nettbasert veiledningstjeneste Rapport 21/2011 (NIFU step) Personlig karriereveiledning på nett? Kartlegging og analyse av status og muligheter for etablering av en felles nettbasert veiledningstjeneste Cathrine Tømte Berit Lødding

Detaljer

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN Innholdsfortegnelse: 1. Innledning s.2 2. Når skal vi bruke spørreskjema? s.2 3. Hvem skal spørreskjemaet rettes til?

Detaljer

Om vernepleieren som helsepersonell og rettsanvender

Om vernepleieren som helsepersonell og rettsanvender Om vernepleieren som helsepersonell og rettsanvender Den juridiske rammen for yrkesutøvelsen Av vernepleier og jurist Wenche Natland Dahlen Innledning Et kjennetegn ved velferdsstaten er at den ivaretar

Detaljer

Når «praksissjokket» er over

Når «praksissjokket» er over Når «praksissjokket» er over Nyutdannede læreres opplevelse av utfordringer i læreryrket n hilde larsen damsgaard Lærerne forteller at de i stor grad ble overlatt til seg selv som nyutdannede, uten systematisk

Detaljer

Redaktører: Trine Fossland, Kirsti Rye Ramberg og Eva Gjerdrum Ulike forståelser av kvalitet i norsk, fleksibel høyere utdanning

Redaktører: Trine Fossland, Kirsti Rye Ramberg og Eva Gjerdrum Ulike forståelser av kvalitet i norsk, fleksibel høyere utdanning Redaktører: Trine Fossland, Kirsti Rye Ramberg og Eva Gjerdrum Ulike forståelser av kvalitet i norsk, fleksibel høyere utdanning - teknologi og læring på og utenfor campus Norgesuniversitetets skriftserie

Detaljer

En ekstra dytt, eller mer?

En ekstra dytt, eller mer? Tove Mogstad Aspøy og Torgeir Nyen En ekstra dytt, eller mer? Delrapport fra evalueringen av ulike tiltak for å kvalifisere elever etter Vg2 Tove Mogstad Aspøy og Torgeir Nyen En ekstra dytt, eller mer?

Detaljer

Etikk: temahefte 1. Varsling av kritikkverdige

Etikk: temahefte 1. Varsling av kritikkverdige Etikk: temahefte 1 Varsling av kritikkverdige forhold Forord Varsling i arbeidslivet er et tema som tiltrekker seg stor oppmerksomhet. Vi kan stadig lese historier i aviser om arbeidstakere som varsler

Detaljer

Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/6199 15/3-3 23.03.2015

Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/6199 15/3-3 23.03.2015 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/6199 15/3-3 23.03.2015 NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg - høringssvar fra UHR Vi viser

Detaljer

Utdanning lønner seg. Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002

Utdanning lønner seg. Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002 Utdanning lønner seg Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002 Eifred Markussen Rapport 1/2014 Utdanning lønner seg Om kompetanse fra videregående

Detaljer

Tilsyn med barn i fosterhjem Veileder

Tilsyn med barn i fosterhjem Veileder Tilsyn med barn i fosterhjem Veileder 02 / 2015 TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM / BUFDIR 1 BARNE-, UNGDOMS- OG FAMILIEDIREKTORATET 02 /2015 Postadresse Postboks 2233 3103 Tønsberg Besøksadresse Stensberggaten

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Likes, jus og etikk i sosiale medier

Likes, jus og etikk i sosiale medier Likes, jus og etikk i sosiale medier LIKES, JUS OG ETIKK i sosiale medier Forord side 03 Hvor mange «likes» for at sjefen er en dust? side 04 Administrerende direktør Anne-Kari Bratten, Spekter Sosial

Detaljer

Irregulariteter og kvalitet i UH-sektoren Hvilke utfordringer har vi?

Irregulariteter og kvalitet i UH-sektoren Hvilke utfordringer har vi? Irregulariteter og kvalitet i UH-sektoren Hvilke utfordringer har vi? Rapport fra arbeidsgruppe desember 2014 «Oppmerksomhet, åpenhet og gjennomsiktighet er helt sentralt om vi skal lykkes i å minimalisere

Detaljer