Virkninger av nye norske regler om grenseoverskridende insolvensbehandlinger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Virkninger av nye norske regler om grenseoverskridende insolvensbehandlinger"

Transkript

1 Virkninger av nye norske regler om grenseoverskridende insolvensbehandlinger Med fokus på praktiske og rettslige problemstillinger for de involverte. Kandidatnummer: 525 Leveringsfrist: Antall ord: 17986

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Tema Problemstilling og avgrensning Begrepsavklaring Insolvensrett Konkursinstituttet Definisjon og vilkår Grunntrekkene ved åpning av konkurs og bobehandling Hensyn bak konkursinstituttet Likedelingshensyn Rettferdig fordeling av midler Effektiv og rasjonell behandling Ryddig avslutning av virksomhet og samfunnsøkonomiske hensyn Bringe andre forhold frem i lyset De involverte parter i en konkursbehandling Debitor (skyldner) Kreditorene (fordringshaverne) Rettskildebildet INTERNASJONAL INSOLVENSRETT To modeller: den universelle og den territorielle EUs konkursforordninger UNCITRALs modellov NORSK INTERNASJONAL INSOLVENSRETT FØR LOVENDRING Praktiske beslagsproblemer i utlandet «Vulcano-dommen» - Norsk rett anerkjenner ikke utenlandske konkursåpninger «Spiro-kjennelsen» - «Hovedforretningssted» i Norge er avgjørende for norsk konkursjurisdiksjon Forholdet mellom morselskap, datterselskap og NUF Forholdet morselskap datterselskap Forholdet hovedforetak NUF INNLEDENDE OM LOVENDRINGEN AV KONKURSLOVEN Formålet bak lovendringen Materielle endringer i

3 4.2.1 Endring i stedlig kompetanse for tingretten Åpning av norske særkonkurser Anerkjennelse av utenlandske insolvensbehandlinger VIRKNINGER FOR DEBITOR Debitors rådighet over sine midler Krav om effektiv kontroll med debitor? Begjære åpning av særkonkurs for norske domstoler VIRKNINGER FOR KREDITOR Sikrede kreditorer Usikrede kreditorer Handlingsalternativer Særlig om arbeidstakernes stilling ved utenlandsk insolvensbehandling hos arbeidsgiver Reduksjon i dividende eller tilbakeleveringsplikt Utenlandske kreditorer Særlig om offentligrettslige fordringer VIRKNINGER FOR INSOLVENSFORVALTER Utenlandsk insolvensforvalter Gjøre gjeldende utenlandsk insolvensbehandling i Norge Registrering og kunngjøring Begjæring om åpning av norsk sekundær særkonkurs Norsk insolvensforvalter Virkningene for norsk insolvensforvalter der debitor har aktiva og/eller virksomhet i utlandet Virkninger for norsk insolvensforvalter ved åpnet særkonkurs i Norge Særlig om samarbeid med utenlandsk insolvensforvalter PROBLEMER MED DEN NORSKE LOVENDRINGEN AVSLUTTENDE OPPSUMMERING LITTERATURLISTE ii

4 1 Innledning 1.1 Tema Insolvensbehandlinger har tradisjonelt vært et internstatlig anliggende. Stadig flere virksomheter som driver på tvers av landegrensene, har satt dette utgangspunkt på prøve. Det oppstår en rekke utfordringer ved åpning av insolvensbehandling i virksomheter med forretningssteder og eiendeler i flere land. Det er bl.a. spørsmål om insolvensbehandlingen skal gjelde selskapets virksomhet globalt eller bare aktiva som befinner seg i åpningsstaten, spørsmål om lovvalg og spørsmål om staters anerkjennelse av utenlandske insolvensbehandlinger. Utfordringene vedrørende insolvensbehandlinger i virksomheter med grenseoverskridende aktivitet er ikke nye. Norge og de andre nordiske landene inngikk så tidlig som i 1933 en konvensjon om anerkjennelse av hverandres konkurser. 1 Dette hadde bakgrunn i at konkurslovene var bygget på «samme lest» gjennom det nordiske lovsamarbeidet, og det forekom tidvis at en insolvens i et nordisk land berørte et annet. At regelverkene var i harmoni gjorde det enklere å inngå en slik avtale landende i mellom. I forsøk på å løse de ulike utfordringene har internasjonale organisasjoner vært sentrale. EU vedtatt to insolvensforordninger, vedtatt hhv. i og (sistnevnte heretter kalt KF 4 ). FNs underorgan UNCITRAL har utarbeidet en «modellov» 5 (heretter kalt «Modelloven») som tjener til inspirasjon for statenes lovgivning på området. Norge er ikke medlem av EU og har ikke lovverk inspirert av Modelloven. Norge har ikke før nå søkt å gi en ensidig løsning på utfordringene. For utenlandske konkursbo har det derfor vært både praktisk og rettslig vanskelig å ta beslag i aktiva som har befunnet seg i Norge. Det samme har vært tilfellet for norske konkursbo som vil ta beslag i debitors aktiva i utlandet. Dette har bl.a. sammenheng med at når norsk rett ikke har anerkjent utenlandske konkurser 6, kan det ikke forventes at utenlandske domstoler skal anerkjenne norske konkurser Nordisk konkurskonvensjon av EF/1346/2000. (EU) Reg. 2015/848. KF er forkortelsen for Konkursforordningen, som bl.a. blir benyttet i forarbeidene. UNCITRAL Model Law on Cross-Border Insolvency (1997). Se punkt 3.2. om Rt s. 556 («Vulcano-dommen») som bekrefter dette. 1

5 17. juni 2016 ble det endelig vedtatt en lovendring. 7 Lovendringen er basert på utredningen til professor Mads Henry Andenæs som ble avgitt til Justisdepartementet i oktober Lovendringen har imidlertid ikke trådt i kraft og det er i skrivende stund uvisst når dette vil skje. 1.2 Problemstilling og avgrensning De nye reglene innebærer mange nyvinninger i norsk internasjonal insolvensrett. Hovedspørsmålet som oppgaven tar for seg er: Hva innebærer lovendringen for de involverte i en insolvensbehandling der debitor har grenseoverskridende virksomhet? Oppgavens hovedvekt vil ligge i å redegjøre for praktiske og rettslige virkninger av reglene for de involverte. De involverte avgrenses til debitor selv, kreditorene og insolvensforvalter (typisk bostyrer). Av plasshensyn redegjøres det ikke for alle virkninger av de nye reglene, men det vil pekes på en del relevante problemstillinger som kan oppstå for de ulike involverte. Av samme hensyn behandles heller ikke forholdet til debitors medkontrahenter eller tredjemenns retter, da heller ikke lovendringen i stor grad endrer deres rettsstilling ved grenseoverskridende insolvensbehandling. Jeg vil først gi en kort presentasjon av noen de nye reglene og formålet bak lovendringen. Deretter vil reglene omtales etter hvilke aktører i insolvensbehandlingen de får virkning for. Jeg anser det som hensiktsmessig å gi en kort innføring i konkursinstituttet og de gjeldende hensyn bak dette. Deretter vil jeg presentere de viktigste aktørene i en konkursbehandling, ettersom lovendringen skal presenteres etter hvem de får virkning for. Jeg anser det likevel ikke hensiktsmessig å gi en egen beskrivelse av insolvensforvaltere, men viser til avsnitt Vi skal også se noe av de senere års praksis for norsk internasjonal insolvensrett, for å sette endringene i et perspektiv, samt gi en kort redegjørelse for det internasjonale regelverket som de norske reglene er utformet etter. 7 Lov om endring av konkursloven mv. av 17. juni

6 1.3 Begrepsavklaring Insolvensrett Er «konkurs» et enhetlig institutt? Som Andenæs påpeker i utredningen vil ikke nødvendigvis konkurs i norsk forstand ha den samme betydning i utlandet. 8 Andre land kan i tillegg ha flere typer insolvensbehandlinger og andre betegnelser som bl.a. liquidation, bankruptcy, winding-up eller administration. Disse prosessene kan innebære noe helt annet enn en norsk konkursbehandling eller gjeldsforhandling. Det er derfor i senere tid blitt vanligere å bruke uttrykket «insolvensbehandling» som et samlebegrep i stedet for det mindre presise «konkursrett». 9 Begrepet favner videre enn ren konkursbehandling og vil i et internasjonalt perspektiv også kunne omfatte prosesser og institutter som ikke eksisterer i norsk rett. Fellesnevneren er likevel debitors insolvens eller «insolvensnære» situasjon. I norsk rett har man i utgangspunktet tre prosesser som favnes innunder begrepet «insolvensbehandling»: Restruktureringer, gjeldsforhandlinger og konkurs. En restrukturering er en utenrettslig prosess der man tar sikte på videre drift av virksomheten og søker en refinansiering e.l. Prosessen kan bl.a. innebære nedbemanning, kutting av kostnader, salg av deler av virksomheten, refinansiering av lån eller gjeldsreduksjon. Dette er prosesser som skjer utenfor rettssalene og følgelig uten at det oppnevnes bostyrer eller gjeldsnemnd. I slike prosesser vil debitor beholde rådigheten over eiendelene og driften, men debitor er gjerne under en viss kontroll av de sentrale finanskreditorene. En rettslig gjeldsforhandling kan åpnes etter konkursloven første del, jf. kkl. 1. Gjeldsforhandlinger er et tilbud til illikvide debitorer til å forhandle om sine gjeldsforpliktelser med sine kreditorer under tingrettens kontroll. 10 Åpnet gjeldsforhandling gir bl.a. beskyttelse mot utlegg, jf. kkl. 17 første ledd og konkurs, jf. kkl. 16, og kan således bidra til et «pusterom» for virksomheten til å rydde opp i økonomien Andenæs (2010), s. 9. l.c. Huser og Lilleholt (2009), s

7 Rettslige gjeldsforhandlinger åpnes imidlertid svært sjelden. 11 Bakgrunnen for dette er mangesidig, men det kan pekes bl.a. på at selve regelverket lite fleksibelt og ikke inneholder de «verktøy» som trengs. 12 Det er også vanskelig å finansiere fortsatt drift under gjeldsforhandlingen, som igjen kan medføre nettopp det man vil unngå: Konkurs. Dommer Leif Villars-Dahl leverte i februar 2016 en utredning om hvorvidt det bør innføres nye regler om gjeldsforhandling etter konkursloven. Utredningen går bl.a. inn for å endre begrepet «gjeldsforhandling» til «rekonstruksjon» for å understreke at prosessen handler om hele måten virksomheten drives på eller finansieres. 13 Ved en konkurs er utsiktene for refinansiering eller «rekonstruksjon» forbi. Debitor er insolvent og det tas sikte på å avvikle virksomheten, realisere aktiva og fordele netto proveny på de usikrede kreditorene. Jeg vil i det følgende snakke primært om norsk «konkurs» som den sentrale insolvensbehandling. Sikter jeg til gjeldsforhandling eller restruktureringsprosesser, vil det uttrykkelig fremgå. Konkursloven (kkl.) og dekningsloven (deknl.) 14 bruker begrepene fordringshaver (kreditor) og skyldner (debitor). Jeg vil i det følgende likevel bruke begrepene kreditor og debitor, da disse oftest benyttes i praksis. 1.4 Konkursinstituttet I kap vil jeg gi en kort innføring i konkursinstituttet. De sentrale spørsmål er hva konkurs innebærer, vilkårene for å åpne konkurs og hvem som kan begjære konkurs Definisjon og vilkår En konkurs innebærer at det tas et generalbeslag i debitors formue med det formål å realisere aktiva og fordele nettobeløpet på debitors kreditorer. Før debitor gikk konkurs var det mulig for kreditorene som ikke fikk betalt, å forfølge kravet på egenhånd ved hjelp av namsmyndighetene, såkalt enkeltforfølgning. Slik enkeltforfølging kan føre til beslag i enkelte av debitors eiendeler, for eksempel utlegg i bil, bankinnskudd eller fordringer på andre, som senere kan kreves realisert til dekning for den bestemte kreditors krav. Når debitor begjæres konkurs Villars-Dahl, s. 9. l.c. l.c. Dekningsloven av 8. juni 1984 (deknl.). 4

8 tas det i stedet et beslag i alt, derav begrepet generalbeslag, til fordel for samtlige (usikrede) kreditorer. For å kunne slås konkurs er hovedvilkåret at debitor er insolvent, jf. konkursloven For regnes som insolvent må debitor for det første ikke kunne oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller (kravet om illikviditet), jf. kkl. 61 første punktum. For det andre må ikke debitors eiendeler og inntekter samlet «[...]antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser,» (kravet om insuffisiens) jf. kkl. 61 annet punktum. Sagt med andre ord: Debitor er insolvent der det ikke er midler til å betale forpliktelsene ved forfallstid og debitors samlede gjeld overstiger verdien av debitors eiendeler og inntekter. Dersom det er aktiva nok til å dekke all gjeld, ville samtlige kreditorer ved enkeltforfølgning kunne få dekket sine krav konkursinstituttet er derimot forbeholdt situasjoner det ikke er nok til alle. Både debitors kreditorer og debitor selv kan begjære konkurs, jf. kkl. 60. Kreditor som begjærer konkursåpningen kalles konkursrekvirenten. Tilfeller der debitor selv begjærer seg konkurs kalles «å melde oppbud», selv om dette ikke benyttes i loven Grunntrekkene ved åpning av konkurs og bobehandling Ettersom oppgaven skal søke å redegjøre for virkninger av de nye reglene, er det hensiktsmessig å se på noen av virkningene en alminnelig norsk konkurs medfører. Når en debitor tas under konkursbehandling etableres det et «konkursbo» som et eget rettssubjekt. Boet tar sitt generalbeslag etter deknl. 2-2 og debitor blir uberettiget til å forføye over boets aktiver, jf. kkl. 100 første ledd. Retten oppnevner en bostyrer som representerer boet utad og forestår bobehandlingen i praksis. Konkursåpningen medfører at enkeltforfølgning opphører. Namsmyndighetene vil for det første ikke kunne stifte utlegg for dividendefordringer, jf. deknl. 6-7, såkalt «hindringsvirkning», og utleggspantet må dessuten ha vært stiftet senest tre måneder før fristdagen for å ha rettsvirkning overfor boet, jf. deknl. 5-8 første ledd. Om utenlandske insolvensbehandlinger får tilsvarende hindringsvirkning i Norge, se Rt s. 566, kommentert avsnitt Huser og Lilleholt (2009), s

9 For at konkursåpningen skal bli kjent, må konkursen kunngjøres. Det er retten utferdiger en kunngjøring om konkursåpningen, jf. kkl. 78 som skal registreres i de ulike registrene, etter bl.a. foretaksregisterloven 16 (fregl.) 3-7 første ledd nr. 3. Enheten som det er åpnet konkurs får dette registrert på sitt organisasjonsnummer. Slik kan potensielle nye kunder eller andre ved søk i registrene se at virksomheten er konkurs. Bostyrerens sentrale oppgaver går ut på å «[i]vareta fordringshavernes felles interesse overfor den enkelte fordringshaver og overfor tredjeperson», jf. kkl. 85 første ledd første punktum. I noen tilfeller vil det være mest gunstig hvis hele eller deler av virksomheten kan selges til andre som vil drive virksomheten videre. Hvis dette ikke fører frem vil det som regel være i alle kreditorenes interesse at bostyrer får inn så mye som mulig til fordeling ved salg av enkeltaktiva. Derfor er kanskje den viktigste oppgaven å sørge for en oversikt over alle aktiva som finnes. I tillegg skal også bostyrer i samarbeid med offentlige myndigheter ivareta den kanskje svakeste kreditorgruppen - virksomhetens arbeidstakere, jf. kkl. 85 første ledd annet punktum. Dette innebærer bl.a. så tidlig som mulig å informere de ansatte i debitors næringsvirksomhet om deres rettigheter og holde dem orientert om bobehandlingen så langt deres interesser berøres. Hva skjer med krav som ikke dekkes av konkursen? Ettersom en åpning av konkurs forutsetter at det ikke er dekning til alle krav, vil noen kreditorgrupper sitte igjen med udekkede krav etter konkursens avslutning. Det er ikke dermed sagt at gjelden slettes. Utgangspunktet er at debitor hefter for gjeld som ikke dekkes av den utbetalte dividende, jf. deknl Ved konkurs i enkeltmannsforetak, ansvarlige selskaper og andre organisasjonsformer med ubegrenset ansvar, vil personene «bak» selskapene være ansvarlig for resterende gjeld. I organisasjonsformer med begrenset ansvar er nettopp ansvaret begrenset til enhetens aksjekapital og egenkapital. Ved avsluttet konkursbehandling skal enheter med begrenset ansvar også slettes fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, jf. kkl. 138 annet ledd tredje punktum. For kreditorene vil det da heller ikke være noen å rette sine krav mot og kravene vil være tapt, med mindre det er holdepunkter for å rette erstatningansvar mot styremedlemmer og lignende, se avsnitt Foretaksregisterloven av 21. juni 1985 (fregl.). 6

10 1.5 Hensyn bak konkursinstituttet Formålet i det følgende er å angi de viktigste hensynene bak konkursinstituttet, særlig i relasjon til internasjonale insolvensbehandlinger Likedelingshensyn Et viktig hensyn bak konkursinstituttet er at det skal skje en lik fordeling mellom de usikrede kreditorene. Det er gode grunner til dette, ettersom alternativet hadde vært at kreditorene med de eldste kravene fikk dekning, mens kreditorene med de ferskeste kravene taper. Et annet alternativ hadde vært at kreditorene som først fikk sikkerhet for sin fordring gjennom tvangsutlegg, fikk dekning. Likedelingshensynet kan imidlertid synes å stride mot andre prinsipper i vår rettsorden, f.eks. prinsippet om «først i tid, best i rett». Til tross for dette har man i de fleste vestlige stater ment at det vil være både rimelig og samfunnsøkonomisk gunstig at tapet fordeles på alle de usikrede kreditorene i forhold til deres krav. 17 Omstøtelsesreglene i deknl. kap. 5, er et utslag av dette hensynet. Disse reglene gir konkursboet rett til å «reversere» visse disposisjoner gjort i tidsrommet før konkursåpningen, slik at noen kreditorer får bedre dekning enn andre. I relasjon til internasjonale insolvensbehandlinger vil også likedelingshensynet ha en side til et likebehandlingsprinsipp. Alle usikrede kreditorer skal i prinsippet behandles likt, uavhengig av om de i forhold til insolvensåpningslandet er å regne som utenlandske eller nasjonale kreditorer. Dette er et grunnleggende prinsipp bak både EU-forordningen og Modelloven Rettferdig fordeling av midler Selv om det i utgangspunktet skal skje en likedeling, vil ulike grupper av kreditorer likevel prioriteres ulikt basert på visse hensyn. Prioritetsreglene i deknl. kap. 9 innebærer for eksempel at arbeidstakeres krav på opptjent lønn, feriepenger og pensjon er en fortrinnsberettiget fordring, jf. dekningsloven 9-3 første ledd. Debitors gaveløfter er derimot ikke ansett særlig beskyttelsesverdige, og er derfor det sist prioriterte kravet, jf. deknl. 9-7 første ledd nr. 5. Prioritetsreglene blir dermed et verktøy for lovgiverne når de skal justere for sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet. Et eksempel er overgangen fra den tidligere prioritetsloven Andenæs (2009), s. 11. Viset (2014), s

11 til dekningsloven kapittel 9. Tidligere var skattekrav en nærmest uprioritert fordring. Nå er de en prioritert fordring av annen klasse i Ettersom ulike nasjoner kan ha et ulikt syn på hva som er en «rettferdig fordeling», kan prioritetsregler gi ulike utslag i ulike land Effektiv og rasjonell behandling Konkursinstituttet skal videre sørge for en effektiv og rasjonell behandling og avvikling av selskaper. Hensynene også bl.a. nevnt som grunnleggende hensyn i fortalen til KF 20. Et generalbeslag vil mer effektivt kunne sikre maksimering av verdiene til kreditorene og en mer rettferdig fordeling, enn om kreditorene skulle drevet enkeltforfølgning én og én. 21 Særlig reglene om boets rett til å omstøte visse disposisjoner etter dekningsloven kapittel 9 vil kunne bidra til flere verdier til fordeling enn ved enkeltforfølgning hvor reglene ikke kommer til anvendelse. Kreditorene representert ved bostyrer får en helt annen oversikt enn om de kun skulle forholdt seg til offentlige registre og opplysninger. Ved hjelp av styret/ledelse og revisor vil bostyrer få detaljtilgang til virksomhetens regnskap og forretningsdokumenter. 22 Konkursbehandlingen skal også utføres rasjonelt. I dette ligger det at konkursbehandlingen ikke skal trekke unødig ut i tid og at kostnadsnivået bør holdes på et minimum. I relasjon til debitorer med grenseoverskridende aktivitet tilsier hensynet til effektivitet at generalbeslaget også bør omfatte debitors eiendeler i andre stater. Dette er det viktigste hensynet bak de internasjonale regelverkene på området og mye av bakgrunnen bak deres eksistens, som vi skal se nærmere på i kapittel 2 og Ryddig avslutning av virksomhet og samfunnsøkonomiske hensyn Konkursinstituttet skal også være en ryddig avslutning av virksomheter som er tynget av gjeld og har dårlige framtidsutsikter. I tillegg til en formell avslutning av virksomheten vil bostyrer bl.a. sørge for at bankkonti lukkes, oppsigelse av løpende avtaler og abonnementer, forsikringer mv., slik at det foretas en ryddig avslutning av alle virksomhetens sider. Det skal også Ot.prp.nr. 50 ( ), s (EU) Reg. 2015/848 fortalen, 3. avsnitt. Se bl.a. UNCITRAL (2004), s. 136, punkt 151. Andenæs (2009), s

12 sørges for oppsigelser og rettledning av virksomhetens ansatte, jf. kkl. 84 første ledd, med påfølgende melding til det lokale NAV-kontoret, jf. 85 første ledd nr. 9. Et viktig formål med dette er å få dekket deler av lønnskravet gjennom lønnsgarantiordningen. Samme hensyn gjør seg gjeldende ved konkurs hos utenlandsk debitor som har et NUF i Norge. Et praktisk eksempel er her konkursen i det østerrikske selskapet Alpine Bau GmbH, som hadde registrert filial i Norge. Selskapet hadde vunnet anbudet på en veiparsell i utbyggingen av E6 langs Mjøsa, men arbeidet ble stoppet da hovedforetaket i Østerrike gikk konkurs. En viktig problemstilling var hvordan konkursen skulle løses i Norge, særlig med tanke på arbeidstakernes stilling i NUF-et. I mangel av klare norske regler om hvilken stilling den utenlandske konkursen skulle få i Norge, forutsatte man da at den østerrikske bobehandlingen fikk samme virkning for arbeidstakerne som ved norsk konkurs Bringe andre forhold frem i lyset En konkurs innebærer også «[ ] en grundig og kritisk gjennomgang av debitors forretningsdrift og økonomiske disposisjoner». 24 En bostyrer vil gjennom en konkursbehandling få tilgang til en rekke opplysninger som kan avdekke brudd på annen lovgivning, for eksempel brudd på regnskapslovgivning eller skatte- og avgiftslovgivning eller straffbare handlinger som korrupsjon, underslag eller hvitvasking, som vil kunne føre til påfølgende anmeldelse og politietterforskning. Videre kan det i en konkursbehandling avdekkes forhold som gjør det naturlig å stille styrende organer i virksomheten til ansvar. Dersom det påvises forsettlig eller uaktsom skade påført debitor, kan tapet kreves erstattet, se for eksempel stiftelsesloven (stiftl.), aksjeloven (asl.) og selskapsloven (sel.). I store bedrifter kan slike forhold avdekkes gjennom interne granskningsprosesser, som gjerne er kostbare. Konkursinstituttet sørger for at slike prosesser til en viss grad kan gjennomføres også i mindre virksomheter, noe som gir kreditorene trygghet for at selskapet for eksempel ikke har gitt ulovlige utdelinger til aksjonærene på bekostning av kreditorene Rodin (2017). NOU 1993:16, s. 42. Stiftelsesloven av 15. juni 2001 (stiftl.) Aksjeloven av 13. juni 1997 (asl.). Selskapsloven av 21. juni 1985 (sel.). 9

13 1.6 De involverte parter i en konkursbehandling Debitor (skyldner) Hvem kan slås konkurs og hvem er debitor i en konkurssituasjon? Både fysiske personer og juridiske personer kan slås konkurs. Det er imidlertid relativt sjelden at fysiske personer begjæres konkurs uten å ha drevet virksomhet gjennom et enkeltmannsforetak. Dette har sammenheng med at fysiske personer som varig er ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan oppnå gjeldsordning etter gjeldsordningsloven (gol.). 28 Dersom et enkeltmannsforetak går konkurs, er debitor personen «bak» enkeltmannsforetaket. Er foretaket som går konkurs derimot et AS eller ASA, er det foretaket som sådan som går konkurs, ikke aksjonærene. Ved en konkurs er det med andre ord avgjørende hvilken selskapsform som er etablert. Ettersom majoriteten av virksomheter med grenseoverskridende aktivitet er selskaper med begrenset ansvar, vil jeg ta utgangspunkt i disse Kreditorene (fordringshaverne) En konkurs er i utgangspunktet et institutt som er til for kreditorene. Det er med andre ord kreditorene som er de sentrale aktørene i et konkursbo. Det er flere typer kreditorer i en konkursbehandling, som vil presenteres i det følgende Sikrede kreditorer De sikrede kreditorene er de som har sikkerhet for sine fordringer på debitor. I insolvensrettslig forstand er denne gruppen ofte kalt kreditorer med separatistrett. Her finner vi som regel finanskreditorene, som ved lån til debitor har tatt sikkerhet i ulike verdier, slik som fast eiendom, skip eller andre registrerbare formuesgoder det kan stiftes pant i etter panteloven 29. Kreditorer som underveis har tatt utleggspant i debitors eiendeler stiller i samme gruppe. Det Gjeldsordningloven av 17. juli 1992 (gol.). Panteloven av 8. februar 1980 (pantel.). 10

14 samme gjelder kreditorer med tilbakeholdsrett, gyldig eiendomsforbehold eller motregningsrett, jf. deknl Hva slags rolle har de sikrede kreditorene i en konkurs? De sikrede kreditorene står i utgangpunktet og i prinsippet «utenfor bobehandlingen» som følge av at en panthaver har en særrett til dekning, jf. pantel. 1-1 første ledd. En forutsetning er imidlertid at panteretten er gyldig stiftet, har rettsvern og at den ikke kan omstøtes 30, jf. at boet må «respektere» panteretten etter kkl første ledd første punktum. En kreditors fordring på debitor er bare dividendeberettiget for «den del av fordringen som ikke dekkes av pantet», jf. kkl første ledd første punktum. Dersom sikkerhetsobjektet ikke gir pantekreditor full dekning ved salg vil han for restkravet regnes som en alminnelig usikret (uprioritert) kreditor. Utenfor insolvensbehandlinger gir panteretten panthaveren rett til å kreve tvangsdekning av pantet hvis kravet er forfalt eller misligholdt. Etter pantel. 1-9 første ledd bokstav c gis panthaveren i utgangspunktet samme rett når det åpnes konkurs hos debitor. I gjeldsforhandlinger og konkurs er det likevel satt en «sperrefrist» på seks måneder fra fristdagen for slik tvangsdekning, jf. kkl. 117, jf. 17 annet ledd. Regelen skal «[...]hindre at tvangsdekning tvinges frem i strid med boets interesser, fordi boet kan være bedre tjent med at eiendelene avhendes samlet, f.eks. i forbindelse med salg av hele virksomheten. Boet kan også ha besluttet videre drift av debitors virksomhet og trenger eiendelene i driften.» 31 Dersom boet mener de kan sitte igjen med overskudd etter at panthaver er dekket, vil det som regel være upraktisk for panthaver å gå veien om tvangsdekning, ettersom boet i slike tilfeller vil medvirke til realisering for å få tilført likvide midler til bomassen. 32 I realiteten er derfor de sikrede kreditorene av vesentlig betydning i konkursbehandlingen. Dersom panteobjektet er overbeheftet, vil boet som regel ikke ha noen økonomisk interesse i pantet, og bostyrer kan velge å abandonere (oppheve konkursbeslaget), jf. kkl. 117b. Debi Se særlig deknl. 5-7 og 5-8. Wiker (2013), note 123 (til kkl. 117). Moe (2007), s

15 tor gjenvinner da rådigheten over aktivumet. De pantesikrede kreditorene kan da kreve tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven (tvangsl.) 33 på vanlig måte Usikrede kreditorer De usikrede kreditorene, eller de alminnelige kreditorene, er kreditorer som ikke har sikkerhetsretter for sine krav. I insolvensrettslig forstand kalles disse kravene dividendefordringer, hvis kravene har oppstått før bobehandling, jf. deknl Deknl. 6-2 presiserer at det er stiftelsestidspunktet for fordringen som er avgjørende for anerkjennelsen som dividendefordring, ikke forfallstidspunktet. I denne gruppen kreditorer finner man bl.a. leverandører av varer og tjenester til debitors næring, utleiers krav på leie, skattekreditorer og lønnskreditorer (arbeidstakere). Felles for disse er at de har hatt liten mulighet til å sikre seg i forkant av konkursen. En særlig undergruppe av de usikrede kreditorene er de prioriterte kreditorene. Begrepet viser til hvordan kreditorene er prioritert i dekningsloven kapittel Arbeidstakere og skattekreditorer vil således inngå i kategorien prioriterte kreditorer, jf. hhv. deknl. 9-3 og 9-4, og få dekning foran de øvrige (uprioriterte) kreditorene. En annen gruppe er de «ufrivillige kreditorene». Dette er for eksempel kreditorer som debitor har påført erstatningspliktig skade. Reelle hensyn kan tilsi at slike kreditorer beskyttes i større grad, da de ikke frivillig har valgt å inngå avtale med debitor. Disse er ikke spesielt beskyttet i regelverket, men vil ofte være dekket av debitors eller egen forsikringsdekning. Hvilken mulighet til dividende har usikrede kreditorer? De aller fleste konkursbo gir ikke dividende til de uprioriterte kreditorene. 35 Dette er en logisk følge av den utstrakte pantsettelsesadgangen. Dersom en debitor opplever kreditorpågang og har aktiva som kan tjene som sikkerhet, vil debitor kunne tilby sikkerhet i disse. Den vide pantsettelsesadgangen medfører dermed at det er lite eller ingen verdier igjen til usikrede kreditorer. Sikkerhetsstillelser gjort i kort tid før konkurs kan imidlertid boet ha rett til å omstøte etter deknl Tvangsfullbyrdelsesloven av 26. juni 1992 (tvangsl.). Se avsnitt Se Nordstrøm (2017), siste avsnitt. 12

16 Den vide pantsettelsesadgangen i norsk rett har vært kritisert, bla. av Falkangerutvalget, som i sin utredning foreslo innskrenkinger i pantsettelsesadgangen for å kunne sikre flere midler til selve bobehandlingen og til de usikrede kreditorene. 36 Forslaget førte imidlertid ikke til lovendring Rettskildebildet Utover den nordiske konkurskonvensjon har ikke Norge inngått avtaler med andre land som sikrer anerkjennelse av utenlandske konkursbehandlinger. Lovgiverne har heller ikke, før nå nylig, tatt innover seg de rettslige og praktiske problemstillingene som oppstår ved norske konkursboers inndrivelse av midler i utlandet. Ettersom oppgaven tar for seg en ny lovendring som ennå ikke har trådt i kraft, vil forarbeidene til lovendringen være av sentral betydning, herunder enmannsutredningen til Mads Henry Andenæs og lovproposisjonen fra Justis- og beredskapsdepartementet til Stortinget, Prop.88 L ( ). Videre bygger lovendringen i stor grad på EUs konkursforordning. Ettersom forordningen ikke er en del av EØS-avtalen oppstår det et særlig rettskildespørsmål om hvilken relevans og vekt man kan tillegge tolkingspraksis fra EU-domstolen vedrørende forordningen, når den norske lovendringen skal tolkes. Det er for det første klart at praksis fra EU-domstolen er relevant for tolkningen av norske regler som er transformert EU-rett gjennom EØS-avtalen 38. I denne sammenheng uttaler EØSavtalen artikkel 6 at praksis fra EU-domstolen kun er bindende for Norge i den grad avgjørelsene ble truffet før EØS-avtalen ble undertegnet (2. mai 1992), men norske domstoler har uttalt at praksis fra EU-domstolen i tiden etter dette også er relevant for tolkningen av lovgivning som gjennomfører EU-rett etter EØS-avtalen, jf. bl.a. Rt s («Løten kommune») se side 1960, bl.a. fulgt opp i Rt s. 391 («God Morgon») på side 395 og 396. Nyere rettspraksis har også vist at EU-domstolens avgjørelser også vil ha betydning utenfor EØS-rettens område. Dr. juris Halvard Haukeland Fredriksen påpeker i Europautredningen fra 2011 særlig én sak for Høyesteretts ankeutvalg, inntatt i Rt s Spørsmålet var NOU 1993:16, s Se bl.a. Ot.prp.nr.26 ( ), s og Innst.O.nr. 77 ( ) punkt. 8. EØS-avtalen, gjennomført i EØS-loven av 27. November Fredriksen (2011), s

17 om en tariffestet aldersgrense for helikopterpiloter på 60 år var i strid med arbeidsmiljøloven , jf Bestemmelsene hadde sin bakgrunn i EUs råds-direktiv 2000/78/EF som Norge hadde implementert til tross for at vi ikke var forpliktet til det etter EØS-avtalen. 41 Tilsvarende spørsmål skulle opp for behandling i EU-domstolen, hvor utfallet etter forberedende dommers mening ville ha «sentral betydning for avgjørelsen av herværende sak» (avsnitt 11). Forberedende dommer mente det da var «tungtveiende grunner» som taler for stansing av saken for Høyesterett til det forelå avgjørelse i saken for EU-domstolen, jf. tvisteloven 42 (tvl.) Mye taler altså for at praksis fra EU-domstolen er relevant, også utenfor EØS-rettens område. Når en forordning kun har tjent som inspirasjon for lovgiver, kan det likevel hevdes at norske domstoler ikke bør legge for mye vekt på EU-domstolens praksis vedrørende tolkningen av forordningen. På en annen side kan praksis fra EU-domstolen belyse over problemstillinger som ennå ikke har dukket opp i norsk rett. Det er nærliggende å anta at en norsk domstol i alle fall vil legge en EU-avgjørelse til grunn dersom avgjørelsen er sammenfallende med domstolens egne vurderinger. Etter min oppfatning gjør dette seg særlig gjeldende der hvor lovendringen er ny og innebærer noe helt nytt i norsk rett. Det vil derfor være hensiktsmessig for forståelsen av den norske lovendringen å se hen til praksis fra EU-domstolen, i alle fall for de deler av lovendringen som etter forarbeidene tilsynelatende skal være i samsvar med forordningen. Norsk internasjonal insolvensrett er lite behandlet i norsk juridisk litteratur. Det eneste bidraget i nyere tid er boken «Internasjonale konkurser, med særlig fordypning i bankinsolvens» fra 2014, hvor professor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen var redaktør. 43 I Norden er det særlig Ulrik Rammeskow Bang-Pedersen ved Københavns universitet som har behandlet temaet grundig. Det finnes for øvrig mye utenlandsk litteratur på området, herunder amerikansk og «EU-litteratur» som behandler internasjonal insolvensrett generelt og i et komparativt perspektiv Arbeidsmiljøloven av 17. Juni 2005 (aml.). Rt s. 994, avsnitt 9. Tvisteloven av 17. juni 2005 (tvl.). Marthinussen (2014). 14

18 2 Internasjonal insolvensrett 2.1 To modeller: den universelle og den territorielle Internasjonal insolvensrett opererer med to teoretiske modeller; den universelle og den territorielle. De to modellers innhold er det ikke fullstendig enighet om 44, men jeg legger til grunn en oppfatning av modellene som jeg bl.a. finner støtte for hos Mads Henry Andenæs 45 og Ulrik Rammeskow Bang-Pedersen. 46 Hva skiller de to modellene? Den universelle modellen beskriver et system hvor det bare åpnes én insolvensbehandling hos debitor. Denne omfatter alle debitors aktiva og/eller virksomhet, uavhengig av hvilket land de befinner seg i. Insolvensbehandlingen vil bare kunne åpnes i landet debitor har sterkest tilknytning til og vil reguleres etter dette landets regler (lex fori concursus). Denne insolvensbehandlingen skal tillegges virkning i alle andre land. Den territorielle modellen beskriver derimot et system hvor det kan åpnes insolvensbehandlinger i alle land hvor debitor har aktiva og/eller virksomhet. Har debitor forretningssteder og/eller aktiva i flere land kan det derfor tenkes flere insolvensbehandlinger for samme debitor. Insolvensbehandlingen reguleres etter åpningsstatens insolvensrettslige regler, slik at de ulike delene av debitors virksomhet vil være underlagt ulike jurisdiksjoner og regelverk. Med andre ord vil det med denne modellen ikke være snakk om et globalt generalbeslag, men ulike generalbeslag under den enkelte stats jurisdiksjon og rettssystem. Umiddelbart kan det virke som om den universelle modellen vil være den som best ivaretar hensynene bak konkursinstituttet. Som vist i 1.5.3, vil ett generalbeslag i alle debitors midler vil være mest effektivt og rasjonelt for å kunne sikre verdier for kreditorene. Dersom dette skal gjennomføres fullt ut, kan det ikke gjøres forskjell på om aktivaene og/eller virksomheten er i hjemlandet eller i utlandet. Dette er, som vi skal se, det teoretiske utgangspunktet som ligger til grunn for den norske dekningsloven Bang-Pedersen (2002), s. 83. Andenæs (2010), s. 10. Bang-Pedersen (2002), s. 83. Se avsnitt

19 Likevel vil ikke den universelle modellen være like praktisk gjennomførbar, ettersom debitor faktisk opererer på tvers av landegrensene. Ulike stater har ulike regelverk, ikke bare når det gjelder insolvensrett, men også kryssende rettsområder som bl.a. skatterett, arbeidsrett og eiendomsrett. Det vil være vanskelig å se for seg at stater skal akseptere en annen stats rettsregler innenfor egne grenser, der de fremmede reglene kanskje vil være uforenlige med statens egne regler. Den territorielle modellen har disse praktiske utfordringene for øyet, men, som Andenæs påpeker, den kan heller ikke gjelde fullt ut. 48 En ren form for territoriell regulering ville uthult behovet for regelverk som KF og Modelloven. Den territorielle modellen tar i sin reneste form ikke høyde for de senere års utvikling med stadig økende globalisering, særlig innenfor EU, der ett av hovedmålene er fri flyt av varer og tjenester på tvers av landegrensene. I tillegg er det totalt sett flere fordeler og ulemper med de to modellene 49, som gjør at ingen av dem i sin reneste form vil kunne aksepteres som en stats regelverk. 50 Særlig EUforordningen har derfor blitt et kompromiss, en «hybrid», mellom de to ulike modellene. Det kan bare åpnes én hovedinsolvensbehandling i tråd med den universelle modellen, men det er likevel åpnet for parallelle insolvensbehandlinger med utgangspunkt i den territorielle modellen. 2.2 EUs konkursforordninger Det har siden 1963 pågått prosesser i EU med sikte på å regulere insolvensbehandlinger på tvers av landegrensene. 51 Det første formelle regelverket var forordning EF/1346/2000 av 29. mai 2000 som trådte i kraft med virkning for medlemstatene den 31. mai Danmark tok imidlertid forbehold og forordningen har ikke virkning for dem, jf. fortalens punkt 33. En EU-forordning har, i motsetning til et direktiv, direkte virkning for EUs medlemsland, jf. Traktaten om den Europæiske Unions Funktionsområde 53 (TEUF) art Forordningene er derfor et særlig nyttig verktøy der det er ønskelig med like regler i medlemsstatene Andenæs (2010), s. 10. Se Andenæs (2010), s for en gjennomgang av noen av de viktigste fordelene og ulempene bak de to modellene. Bang-Pedersen (2002), s. 83. Andenæs (2010), s. 30. Jf. (EF) 1346/2000 art. 47. Traktaten om den Europæiske Unions Funktionsområde (TEUF) av

20 Den 20. mai 2015 ble det vedtatt en ny forordning, (EU) Reg. 2015/848, som vil tre i kraft for medlemslandene den 26. juni 2017, jf. forordningens art. 92. Forordningen er mer detaljert utformet enn dens forgjenger, men hovedhensynene er de samme. Det er i tillegg inntatt regler om insolvensbehandlinger i konsern med grenseoverskridende virksomhet i forordningens femte kapittel. 54 Den første av forordningene bygger på utkast utarbeidet i EU-samarbeidet, hvor det siste utkastet av 1995 ble gjort gjeldende formelt som forordning. 55 Til 1995-utkastet ble det av den spanske professoren Miguel Virgós og Etienne Schmit fra Luxemburg utarbeidet en utfyllende rapport som i teorien blir oppfattet som en kommentarutgave til forordningen (Virgos/Schmit-rapporten). 56 Virgos fulgte opp dette arbeidet og ga i 2004 ut bok sammen med en annen spansk jusprofessor, Francisco Garcimartín, om EUs reguleringer og praksis. Boken oppsummerer forordningens tre grunnleggende målsetninger: «[ ] (1) to provide for legal certainty in cross-border insolvency; (2) to promote the efficiency of insolvency proceedings, by favouring those solutions which facilitate their administration and improve the ex ante planning of transactions; (3) to eliminate inequalities among Community-based creditors with regard to access and participation in such proceedings.» 57 Videre påpekes det at forordningen ikke søker å skape et likt insolvensrettslig regelverk for alle stater, men «to establish [ ] a uniform set of Private International Law rules on insolvency». 58 Innholdsmessig ligner dermed forordningen i stor grad på Luganokonvensjonens 59 regulering av internasjonale privatrettslige spørsmål på sivilprosessens område. Forordningen inneholder bl.a. regler om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse av utenlandske insolvensbehandlinger og koordinering av parallelle insolvensbehandlinger. Anerkjennelse av medlemslandenes insolvensbehandlinger skal skje automatisk og umiddelbart, jf. art. 19 pkt. 1, jf. art. 3. Som vi skal se nedenfor, er dette annerledes i Modelloven. Forordningen legger opp til at det bare er medlemslandenes insolvensbehandlinger som er gjenstand for anerkjennelse. Norske insolvensbehandlinger vil derfor ikke være gjenstand for Se også avsnitt Andenæs (2010), s. 30. Andenæs (2010), s. 30. Virgós & Garcimartín (2004), s. 7. l.c. Luganokonvensjonen av 30. oktober

21 anerkjennelse da forordningen er unntatt EØS-avtalens virkeområde. Imidlertid kan de enkelte EU-land ha internrettslige regler som anerkjenner utenlandske insolvensbehandlinger. Et eksempel er tysk retts anerkjennelse av den norske gjeldsforhandlingen i selskapet Norsk Data på 90-tallet, se avsnitt Som nevnt ovenfor har forordningene blitt et kompromiss mellom den universelle og territorielle modellen, som på visse vilkår innebærer adgang til å åpne uavhengige insolvensbehandlinger i tillegg til en hovedinsolvensbehandling, jf. KF art. 33 flg., jf. art. 3 nr. 2. Ettersom forordningen ikke har virkning for Norge, er den isolert sett ikke relevant for norsk rett. Som vist til i drøftingen ovenfor i 1.7, vil forordningen og praksis vedrørende denne likevel ha rettskildemessig relevans ved tolking av de norske bestemmelsene. 2.3 UNCITRALs modellov United Nations Commission on International Trade Law (UNCITRAL) ble etablert i 1966 av FNs generalforsamling. Organisasjonen arbeider først og fremst for modernisering og harmonisering av flere områder innen den internasjonale handelsretten, herunder insolvensretten. I 1997 vedtok organisasjonen Modelloven som skal tjene som inspirasjon for hvordan deltakende staters lovgivere kan utforme nasjonalt lovverk på området. I skrivende stund har 42 land utformet sin lovgivning etter Modellovens mønster, herunder bl.a. USA, Storbritannia, Japan og Australia. 61 Modelloven inneholder, som EU-forordningen, regler om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse av utenlandske insolvensbehandlinger og koordinering av parallelle insolvensbehandlinger. Den største forskjellen ligger i at utenlandske insolvensbehandlinger ikke får automatisk virkning. Anerkjennelse av en annen stats insolvensbehandling skjer først etter en formell avgjørelse av en insolvensforvalters «application of recognition» jf. Modelloven art. 15 nr. 1. Videre åpner UNCITRAL også for parallelle konkursbehandlinger, men «[...] only if the debtor has assets in this State», jf. art. 28. Det er ikke krav om at debitor må ha forretningssted i staten. Spørsmålet er så hvilken betydning Modelloven har for Norge NJW 524, 1997, se avsnitt UNCITRAL (2017). 18

22 I lovgivningsarbeidet har både utreder og departementet stilt seg skeptiske til å benytte regelverket som modell for norsk lovgiving. Hovedargumentet for dette er at Modelloven er utformet etter den anglo-amerikanske rettstradisjon, hvilket harmonerer dårlig med norsk rettstradisjon. Det er likevel verdt å merke seg at også EU-land som Polen, Storbritannia og Hellas har utviklet sitt nasjonale lovverk etter Modelloven, i tillegg til å være underlagt KF. Modelloven åpner også for at land som ikke har benyttet Modelloven som norm for egen lovgivning kan få anerkjent sine insolvensbehandlinger i en stat, jf. Modelloven art. 17 nr. 1. Modelloven kan derfor ha relevans for norske insolvensforvaltere som ønsker å få anerkjent norske insolvensbehandlinger i land som har lovverk utviklet etter Modellovens norm. 3 Norsk internasjonal insolvensrett før lovendring 3.1 Praktiske beslagsproblemer i utlandet Den generelle beslagsregelen i dekningsloven 2-2 gjelder både for enkeltfølgende kreditorer som tar (enkelt)beslag og for konkursboet som gjør sitt generalbeslag, jf. deknl. 2-1 første ledd. Utgangspunktet er at det kan tas beslag i «ethvert formuesgode som tilhører debitor på beslagstidspunktet». Et spørsmål er da om beslagsregelen også omfatter debitors aktiva/virksomhet i utlandet? Etter deknl. 2-2 kan det kan tas beslag i det som «tilhører debitor». Etter en naturlig språklig forståelse omfatter dette også debitors utenlandsformue eller utenlandske virksomhet, da slik aktiva også «tilhører» debitor. Bestemmelsen vil i prinsippet derfor også gi rett til beslag i eiendeler som befinner seg i utlandet. Etter norsk rett er derfor konkursboets beslagsrett universell. 62 Som Andenæs påpeker kommer dette til syne i flere av konkurslovens regler, deriblant kkl. 80 om at debitors utenlandsformue så vidt mulig skal registreres og verdsettes. For en enkeltforfølgende kreditor som begjærer utlegg hos debitor vil det likevel være en forutsetning for beslag at formuesgodet befinner seg i Norge eller er registrert i norske registre. Dette er en naturlig følge av at en norsk utleggsforretning bare kan gjennomføres av kompetente namsmyndigheter etter tvangsfullbyrdelsesloven. Norske namsmyndigheter er bare kompetente innenfor Norges grenser og kan ikke utøve makt innenfor andres lands jurisdiksjon, 62 Andenæs (2010) s

23 med mindre det foreligger en folkerettslig avtale mellom statene, jf. tvangsfullbyrdelsesloven 1-4. Norske namsmyndigheter kan med andre ord ikke ta utlegg i debitors løsøre i hans feriehus i Spania, like lite som de kan registrere utlegg i feriehuset hans i spanske registre. Skal en enkeltforfølgende kreditor sikre seg dekning for sitt krav i eiendeler i utlandet, må han derfor forholde seg til myndighetene i staten hvor aktivaene befinner seg eller er registrert. Hvordan er så et konkursbos beslagsrett i andre land? En vesensforskjell mellom en enkeltforfølgende kreditor og et konkursbo ligger i at det norske boet etter boåpning i prinsippet beslaglegger alt som tilhører debitor en slik rett har ikke en enkeltforfølgende kreditor. Han må forholde seg til det han får tatt utlegg i, eller eiendelen(e) han på forhånd har tatt sikkerhet i. Men de samme utfordringene som for en enkeltforfølgende kreditor oppstår også for et norsk konkursbo så lenge ikke myndighetene i utlandet anerkjenner den norske konkursen. La oss tenke oss at det norske boet ønsker å realisere debitors feriehus i Spania. Hvis spanske myndigheter ikke anerkjenner den norske konkursen, har det norske boet i prinsippet ingen autoritet til å selge debitors feriehus. Slik realisering krever at debitor selv, når han er hjemmelshaver, medvirker til salget eller gir tilstrekkelige fullmakter til bostyrer. Bostyrer er derfor avhengig av at debitor samarbeider. Selv om et konkursbo etter norsk rett har en universell beslagsrett, kan det møte rettslige og praktiske hindringer i andre land. 3.2 «Vulcano-dommen» - Norsk rett anerkjenner ikke utenlandske konkursåpninger Som nevnt vil en norsk konkursåpning innebære at rett til enkeltforfølgning opphører, såkalt hindringsvirkning. 63 Spørsmålet er da om en utenlandsk konkursåpning får samme hindringsvirkning som en norsk konkursåpning? Dette spørsmålet tok Høyesterett stilling til i Rt s. 556 (Vulcanodommen) Saksforholdet var i korte trekk at selskapet Arrow Seismic Invest II Limited (Arrow) ved norsk voldgiftsdom hadde fått medhold i at det spanske verftet Factorias Vulcano S.A. (Vulcano) pliktet å betale euro til Arrow som oppgjør etter en kansellering av en skipsbyggingskontrakt. 63 Se avsnitt

24 Ved en børsmelding noen måneder etter voldgiftsdommen ble Arrow oppmerksom på at Vulcano hadde inngått avtale om salg av to skip til GC Rieber Shipping ASA i Bergen. Salgskontraktene til det norske selskapet innebar at Vulcano nå fikk eiendeler i Norge i form av fordringer på kjøpesummen. Arrow begjærte og fikk utlegg i fordringene for namsmannen i Bergen. På samme tidspunkt var Vulcano i forhandlinger om en akkordavtale med sine kreditorer etter spansk rett. Forhandlingene mislyktes og det ble åpnet spansk konkurs et halvt år senere. Det spanske boet fremsatte begjæring overfor Bergen tingrett om at den spanske insolvensåpningen ble anerkjent, og at utleggene skulle omstøtes. Spørsmålet ble anket til Høyesterett. Høyesterett kom til at det ikke var holdepunkter i rettskildene for å anerkjenne den utenlandske konkursen. Førstevoterende viste for det første til at utfordringene vedrørende internasjonale insolvensbehandlinger for norsk rett er søkt løst ved å hjemle adgangen til å inngå bieller multilaterale avtaler i konkursloven 161, tidligere kkl I dommens avsnitt 54 utdypes dette: «Paragraf 137 er, som jeg har nevnt, videreført i konkursloven I forarbeidene til dagens konkurslov legges det fortsatt til grunn at konkursåpning i utlandet i tilfeller der det ikke er inngått overenskomst med fremmed stat ikke uten videre fører til at eiendelene går inn i det utenlandske boet, jf. NOU 1972:20 side » Deretter fastslo Høyesterett at Norges gjennomføring av Luganokonvensjonen, som gjelder anerkjennelse av medlemslandenes rettsavgjørelser, uttrykkelig unntar konkurs fra sitt virkeområde, jf. artikkel 1. nr. 2 bokstav b. Norge har heller ikke inngått noen overenskomst om å anerkjenne en rettsavgjørelse om åpning av insolvensbehandling i Spania. 64 Videre ble det vist til Mads Henry Andenæs utredning og juridisk teori ved hhv. Brækhus og Huser, som alle var av samme oppfatning. Høyesterett var videre enige i motpartens anførsel om at den internasjonale trenden går i retning av å anerkjenne utenlandske konkurser, men viste til at dette primært gjøres gjennom gjensidig bebyrdende overenskomster eller forordninger. 64 Se dommens avsnitt

25 Dommen fastslår altså at Norge, uten overenskomst med den aktuelle stat, ikke anerkjenner konkurs åpnet i vedkommende stat som hindringsvirkning for enkeltforfølgende kreditorer. Dersom en utenlandsk debitor som går konkurs i utlandet har aktiva i Norge, er det derfor «fritt fram» for enkeltforfølgende kreditorer i Norge å stifte utlegg i disse aktiva. Det utenlandske boet gis kun rett på lik linje med de andre enkeltforfølgende kreditorene. Skal det utenlandske boet sikre seg verdiene i Norge, må det derfor sørge for utlegg før andre enkeltforfølgende kreditorer. 3.3 «Spiro-kjennelsen» - «Hovedforretningssted» i Norge er avgjørende for norsk konkursjurisdiksjon Vulcano-dommen bekreftet fraværet av norsk anerkjennelse av utenlandsk konkurs i Norge. Et annet spørsmål er om norske domstoler er kompetente til å åpne konkurs i virksomheter med grenseoverskridende aktivitet. Dette tok Høyesterett stilling til i Spiro-kjennelsen, inntatt i Rt s Saken gikk i korte trekk ut på at norske skattemyndigheter v/ Skatt Øst hadde begjært det polske aksjeselskapet, Spiro System SP Z.O.O. (Spiro), konkurs for norske domstoler. Bakgrunnen for begjæringen var et krav på skyldig merverdiavgift mot Spiros filial i Norge, Spiro NUF. Partene var imidlertid enige i at hovedforretningsstedet til selskapet var i Polen. Skatt Øst anførte at tvisteloven 4-4 tredje ledd annet punktum, som konkursloven 149 viser til, ga adgang for norske domstoler til å åpne konkurs. Tvl. 4-4 tredje ledd annet punktum lyder: «Utenlandske næringsvirksomheter med filial, agentur eller lignende forretningssted i Norge har alminnelig verneting på dette forretningsstedet dersom søksmålet gjelder virksomheten der.» Høyesterett kom til at dette ikke var en riktig lovforståelse. Det ble bl.a. vist til at selv om konkursloven 146 ikke direkte regulerer den internasjonale kompetansen til å åpne konkurs, var dette forutsatt i forarbeidene. Etter kkl. 146 er det kun adgang til å åpne konkurs der debitor har sitt «hovedforretningssted». I kjennelsens avsnitt 17 viste Høyesterett til at tvl. 4-4 har sitt forbilde etter Luganokonvensjonen som har unntatt konkurs fra sitt virkeområde, jf. konvensjonens art. 1 nr. 2 litra b. Dessuten gjelder bestemmelsen etter sin ordlyd kun «søksmål», ikke konkursbegjæringer. 22

FORORD... 5 KAPITTEL 1 HVA ER KONKURS. LITT TERMINOLOGI KAPITTEL 2 KONKURSRETTENS RETTSKILDER... 19

FORORD... 5 KAPITTEL 1 HVA ER KONKURS. LITT TERMINOLOGI KAPITTEL 2 KONKURSRETTENS RETTSKILDER... 19 INNHOLD FORORD.... 5 DEL 1 INNLEDNING... 13 KAPITTEL 1 HVA ER KONKURS. LITT TERMINOLOGI... 15 KAPITTEL 2 KONKURSRETTENS RETTSKILDER.... 19 DEL 2 PROSESSUELL KONKURSRETT.... 21 KAPITTEL 3 VILKÅRENE FOR

Detaljer

Innst. 334 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 88 L ( )

Innst. 334 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 88 L ( ) Innst. 334 L (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Prop. 88 L (2015 2016) Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konkursloven mv. (grenseoverskridende insolvensbehandling) Til

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00853-A, (sak nr. 2012/1771), sivil sak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00853-A, (sak nr. 2012/1771), sivil sak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. april 2013 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2013-00853-A, (sak nr. 2012/1771), sivil sak, anke over kjennelse, Factorias Vulcano S.A. Armada Seismic Invest II AS (partshjelper)

Detaljer

Norsk internasjonal insolvensrett

Norsk internasjonal insolvensrett Norsk internasjonal insolvensrett Vilkår for og virkninger av anerkjennelse av utenlandsk insolvensbehandling etter de nye reglene i konkursloven Kandidatnummer: 746 Leveringsfrist: 25.04.2017 Antall ord:

Detaljer

Hvor kan et selskap med internasjonal virksomhet slås konkurs?

Hvor kan et selskap med internasjonal virksomhet slås konkurs? Hvor kan et selskap med internasjonal virksomhet slås konkurs? - Med særlig fokus på norsk rett, Den Nordiske Konkurskonvensjon, EUs insolvensforordning og UNCITRALs modellov Universitetet i Oslo Det juridiske

Detaljer

Norsk internasjonal insolvensrett.

Norsk internasjonal insolvensrett. 1 Norsk internasjonal insolvensrett. Utenlandske konkursbos mulighet til å råde over eiendeler i Norge. Kandidatnummer: 191821 Antall ord: 12 251 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET

Detaljer

Forord Kapittel 1 Oversikt over de forskjellige former for gjeldsforfølgning Kapittel 2 Oversikt over den ytre fremgangsmåte ved gjeldsforfølgning

Forord Kapittel 1 Oversikt over de forskjellige former for gjeldsforfølgning Kapittel 2 Oversikt over den ytre fremgangsmåte ved gjeldsforfølgning 7 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Oversikt over de forskjellige former for gjeldsforfølgning... 15 1.1 Enkeltforfølgning... 15 1.1.1 Forfølgning mot debitors person... 15 1.1.2 Forfølgning mot debitors

Detaljer

Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet

Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet Professor Hans Fredrik Marthinussen Universitetet i Bergen (2011)

Detaljer

Norsk internasjonal insolvensrett

Norsk internasjonal insolvensrett 1 Norsk internasjonal insolvensrett Utredning fra Mads Henry Andenæs oppnevnt av Justisdepartementet i februar 2009 for å utarbeide forslag til reform av norsk internasjonal insolvensrett Avgitt til Justisdepartementet

Detaljer

Innhold. DEL 1. Innledning... 11 1. Oppbygging, tema og aktualitet... 13

Innhold. DEL 1. Innledning... 11 1. Oppbygging, tema og aktualitet... 13 DEL 1. Innledning... 11 1. Oppbygging, tema og aktualitet... 13 DEL 2. Likebehandling av kreditorer ved internasjonale konkurser... 19 2. Noen overordnede utgangspunkter... 21 2.1 Tema og problemstilling...

Detaljer

Avtaler om pant: Lovvalg og voldgift

Avtaler om pant: Lovvalg og voldgift Avtaler om pant: Lovvalg og voldgift 1. Avhandlingens formål og problemstilling Internasjonale pantekontrakter: Partsautonomiens grenser Problemstilling: Om et lovvalg til fordel for utenlandsk rett i

Detaljer

Prop. 88 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i konkursloven mv. (grenseoverskridende insolvensbehandling)

Prop. 88 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i konkursloven mv. (grenseoverskridende insolvensbehandling) Prop. 88 L (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i konkursloven mv. (grenseoverskridende insolvensbehandling) Innhold 1 Hovedinnholdet i proposisjonen... 5 6.5 Høringsinstansenes

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i HR-2015-02373-U, (sak nr. 2015/2000), sivil sak, anke over kjennelse: Borettslaget

Detaljer

Kapittel 2 «Brukerveiledning» herunder oversikt over bokens oppbygging... 18

Kapittel 2 «Brukerveiledning» herunder oversikt over bokens oppbygging... 18 [start innfort] Innhold Del I Introduksjon... 15 Kapittel 1 Innledning... 16 Kapittel 2 «Brukerveiledning» herunder oversikt over bokens oppbygging... 18 Kapittel 3 Enkeltforfølgning og fellesforfølgning...

Detaljer

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver.

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. 1. Innledning Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger

Detaljer

VIRKSOMHEDSPANT ERFARINGER FRA NORGE

VIRKSOMHEDSPANT ERFARINGER FRA NORGE VIRKSOMHEDSPANT ERFARINGER FRA NORGE Insolvensrettens Dag København - torsdag 22. mars 2012 Av Inger Marit H. Borch i.borch@haavind.no Mobil: + 47 911 85 964 Erfaringer fra Norge 2 11. apr. 2012 2 Virksomhetspant

Detaljer

INNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: 11-026704 KON- OBYF/1: H&H TRADING LLC, DETS KONKURSBO

INNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: 11-026704 KON- OBYF/1: H&H TRADING LLC, DETS KONKURSBO RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks. (+47) 23 00 34 50 E-post mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 14. mars 2011 INNBERETNING

Detaljer

KONKURSFORELESNINGER H 2008 3.AVD. 2. SEMESTER 20 TIMER Mads H Andenæs

KONKURSFORELESNINGER H 2008 3.AVD. 2. SEMESTER 20 TIMER Mads H Andenæs 1 KONKURSFORELESNINGER H 2008 3.AVD. 2. SEMESTER 20 TIMER Mads H Andenæs OVERSIKTSDISPOSISJON 1. Emne, kilder og litteratur 2. Formene for kreditorbeslag 3. Insolvensbegrepet 4. Skyldneren 5. Definisjoner

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2301), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Elisabeth A. E.

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2301), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Elisabeth A. E. NORGES HØYESTERETT Den 7. juni 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-1129-A, (sak nr. 2016/2301), sivil sak, anke over kjennelse, Borettslaget Hilland Vardane (advokat Christian Grahl-Madsen til prøve)

Detaljer

Oslo, den 13. april SLUTTINNBERETNING TIL SANDEFJORD TINGRETT I SAK NR.: KON-SAFO: ISTRAIL AS, DETS KONKURSBO

Oslo, den 13. april SLUTTINNBERETNING TIL SANDEFJORD TINGRETT I SAK NR.: KON-SAFO: ISTRAIL AS, DETS KONKURSBO RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks (+47) 23 00 34 50 E-mail: mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 13. april 20102 SLUTTINNBERETNING

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 10. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Normann i HR-2012-01928-U, (sak nr. 2012/1415), sivil sak, anke over kjennelse: Edgecliffe

Detaljer

KREDITORS DIVIDENDERETT I EN SOLIDARSKYLDNERS BO

KREDITORS DIVIDENDERETT I EN SOLIDARSKYLDNERS BO KREDITORS DIVIDENDERETT I EN SOLIDARSKYLDNERS BO Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 609 Leveringsfrist: 25.04.2011 Til sammen 17 756 ord 15.04.2011 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING

Detaljer

Recore bistand i konkurser

Recore bistand i konkurser Recore bistand i konkurser Hvordan kan Recores kompetanse bidra til mer effektive konkursprosesser? s. 1 Bistand i konkursprosesser (1/2) - På hvilke områder kan Recore bistå bostyrer? Ledelse eller styre

Detaljer

Norsk internasjonal gjeldsforfølgningsrett

Norsk internasjonal gjeldsforfølgningsrett Norsk internasjonal gjeldsforfølgningsrett Utenlandske kreditorers muligheter til å tvangsrealisere sitt utestående i debitors formuesverdier i Norge Kandidatnummer: 138 Antall ord: 12 524 JUS399 Masteroppgave

Detaljer

KONKURSRÅDET. Konkursbehandling (Bosiden) i praksis. Adv. Karen Margrethe Rime

KONKURSRÅDET. Konkursbehandling (Bosiden) i praksis. Adv. Karen Margrethe Rime KONKURSRÅDET Konkursbehandling (Bosiden) i praksis Adv. Karen Margrethe Rime Hva er konkurs? Kollektiv tvangsforfølgning et generalbeslag, der eiendelene til eksempelvis en person eller et selskap blir

Detaljer

Oslo, den 2. juni 2010

Oslo, den 2. juni 2010 RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks (+47) 23 00 34 50 E-mail: mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 2. juni 2010 INNBERETNING

Detaljer

Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater

Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater I følge liste Deres ref Vår ref Dato 19/02755-4 og 284036 19/1897-5 30.09.2019 Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater 1. INNLEDNING Vi viser til brev fra Tilsynsrådet

Detaljer

PANTSETTELSE AV IMMATERIALRETTIGHETER Karine Lutnæs. Dato: 24. februar 2009

PANTSETTELSE AV IMMATERIALRETTIGHETER Karine Lutnæs. Dato: 24. februar 2009 PANTSETTELSE AV IMMATERIALRETTIGHETER Karine Lutnæs Dato: 24. februar 2009 Pantsettelse av immaterialrettigheter Temaets aktualitet Immaterialrettigheters økende betydning Lite kunnskap på tvers av fagene

Detaljer

Kreditorutvalgsrollen og samspillet med bostyrer

Kreditorutvalgsrollen og samspillet med bostyrer Kreditorutvalgsrollen og samspillet med bostyrer advokat Karen Margrethe Rime og advokat Knut Ro Konkursrådet 1 Hva skal vi snakke om? Hjemmelsgrunnlaget for bostyrer, kreditorutvalg og bostyrets arbeid/oppgaver

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

[start forord] Forord

[start forord] Forord [start forord] Forord Takk til advokatfirmaene Bull & Co., Schjødt og Wikborg Rein & Co. for å ha gitt anledning til å skrive denne kommentarutgaven. Takk til advokatfullmektig Morten Svensen for gode

Detaljer

INNBERETNING NR. 3 (ÅSREDGJØRELSE) TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: 10-163128 KON-OBYF/2: LOFOTEN EIENDOMSFORVALTNING AS, DETS TVANGSOPPLØSNINGSBO

INNBERETNING NR. 3 (ÅSREDGJØRELSE) TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: 10-163128 KON-OBYF/2: LOFOTEN EIENDOMSFORVALTNING AS, DETS TVANGSOPPLØSNINGSBO RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks. (+47) 23 00 34 50 E-post mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 26. oktober 2012 INNBERETNING

Detaljer

Gjeldskravets gang. 23. okt Inkasso Utlegg Særnamsmenn Prioritet. Hallvard Øren Økonomisk rådgiver GJELDSKRAVET OPPSTÅR

Gjeldskravets gang. 23. okt Inkasso Utlegg Særnamsmenn Prioritet. Hallvard Øren Økonomisk rådgiver GJELDSKRAVET OPPSTÅR Grunnkurs i økonomisk rådgivning Gjeldskravets gang Inkasso Utlegg Særnamsmenn Prioritet Hallvard Øren Økonomisk rådgiver GJELDSKRAVET OPPSTÅR Debitor Kreditor Parter i saken: Debitor (skyldner) og kreditor

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Konkursloven. Hävard Wiker og Knut Ro. Kommentarutgave ved. Universitetsforlaget

Konkursloven. Hävard Wiker og Knut Ro. Kommentarutgave ved. Universitetsforlaget Konkursloven Kommentarutgave ved Hävard Wiker og Knut Ro Universitetsforlaget Innhold Forord 5 DEL I GJELDSFORHANDLING 15 Kapittel I: Äpning av gjeldsforhandling 17 1 Gjeldsforhandlingens formal 17 2 Begjamng

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

INNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: KON-OBYF/: KALLU-FRAKT LIMITED, DETS KONKURSBO

INNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: KON-OBYF/: KALLU-FRAKT LIMITED, DETS KONKURSBO RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks. (+47) 23 00 34 50 E-post mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 12. august 2013 INNBERETNING

Detaljer

Innberetningen vil også bli lagt inn på bosiden til Konkursregisteret samt publisert på

Innberetningen vil også bli lagt inn på bosiden til Konkursregisteret samt publisert på - RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks. (+47) 23 00 34 50 E-post mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 16. april 2012 SLUTTINNBERETNING

Detaljer

Boets inntredelsesrett

Boets inntredelsesrett Boets inntredelsesrett -En juridisk analyse av konkursboets rett til inntreden i skyldnerens kontrakter Kandidatnummer: 564 og 628 (gruppeoppgave) Leveringsfrist: 25.november 2016 Antall ord: 25 505 Innholdsfortegnelse

Detaljer

SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: KON- OBYF/1: LOGOS REKLAME LTD., DETS KONKURSBO

SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: KON- OBYF/1: LOGOS REKLAME LTD., DETS KONKURSBO RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks (+47) 23 00 34 50 E-mail: mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 19. oktober 2010 SLUTTINNBERETNING

Detaljer

Høringssvar, enpersonsu1redning om gjeldsforhandlingsreglene i konkursloven

Høringssvar, enpersonsu1redning om gjeldsforhandlingsreglene i konkursloven DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT Justisdepartementet Deres ref Vår ref 16/2921 Dato 03.11.2016 Høringssvar, enpersonsu1redning om gjeldsforhandlingsreglene i konkursloven Det vises til brev av 29.06 2016

Detaljer

ÅnsRnoncløRELSE TIL OSLO BYFOGDEMBETE. Oslo Debitor v leder kreditorer Skatt Øst. Oslo kemnerkontor NAV Lø ibrø

ÅnsRnoncløRELSE TIL OSLO BYFOGDEMBETE. Oslo Debitor v leder kreditorer Skatt Øst. Oslo kemnerkontor NAV Lø ibrø Oslo byfogdembete Postboks 8003 Dep 0030 Oslo GRETTE Oslo, 7. november 2013 AnsvarÌig partner: facob S. Bjønness-facobsen ÅnsRnoncløRELSE TIL OSLO BYFOGDEMBETE SAK NR, t2-l79o34kon-obyf/2: FREECODE AS,

Detaljer

Ressurser. Konflikter om formuesgoder. Forskjellige typer konflikter. Bakgrunnsforelesninger i dynamisk tingsrett

Ressurser. Konflikter om formuesgoder. Forskjellige typer konflikter. Bakgrunnsforelesninger i dynamisk tingsrett Bakgrunnsforelesninger i dynamisk tingsrett o Professor Erik Røsæg o Nordisk institutt for sjørett (St. Olavsgt. 23, rom 403) o erik.rosag@jus.uio.no o 2285 9752 o folk.uio.no/erikro Ressurser Fakultetets

Detaljer

HR A "Stolt Commitment"

HR A Stolt Commitment HR-2018-869-A "Stolt Commitment" Advokat Henrik Hagberg Sjørettsforeningen 26. juni 2018 Sakens bakgrunn ADVOKATFIRMAET THOMMESSEN AS 2 Partene og kravene Thorco Erstatningskrav etter kollisjon (kumulasjonsspørsmålet)

Detaljer

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett

Detaljer

Det internasjonale konkursvernetinget.

Det internasjonale konkursvernetinget. Det internasjonale konkursvernetinget. En redegjørelse for - og sammenligning av - vernetingsbestemmelsene i konkursloven og EUs Rådsforordning (EF) nr. 1346/2000 om konkurs. Kandidatnummer: 635 Leveringsfrist:

Detaljer

MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014

MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014 MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014 Skrevet av Emma Nilsen Vonen Oppgaven er dessverre ikke kommentert Første spørsmål er om Storevik sparebanks (SSBanken) panteretter faller bort fordi taket

Detaljer

Styrets rolle og plikter ved oppbud. Foredrag i Polyteknisk Forening PF Styrenettverk 22. mai 2019 Advokat Leif Petter Madsen

Styrets rolle og plikter ved oppbud. Foredrag i Polyteknisk Forening PF Styrenettverk 22. mai 2019 Advokat Leif Petter Madsen Styrets rolle og plikter ved oppbud Foredrag i Polyteknisk Forening PF Styrenettverk 22. mai 2019 Advokat Leif Petter Madsen 1. Innledning Styrets handleplikt asl. 3-4 og 3-5 Forutsetningen om fortsatt

Detaljer

LOVVALGSREGLENE I EFs KONKURSFORORDNING

LOVVALGSREGLENE I EFs KONKURSFORORDNING LOVVALGSREGLENE I EFs KONKURSFORORDNING Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 212 Leveringsfrist: 10.11.2009 Til sammen 39 252 ord 04.11.2009 Innholdsfortegnelse 1! INNLEDNING...

Detaljer

Pant, kausjon og solidaransvar

Pant, kausjon og solidaransvar Videregående kurs i økonomisk rådgivning Pant, kausjon og solidaransvar Økonomisk rådgiver Hallvard Øren Hvorfor behandle særskilt pantekrav og kausjonskrav? Kjennskap til reglene en fordel når man skal

Detaljer

Veileder til forskrift 30. november 2007 nr om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10

Veileder til forskrift 30. november 2007 nr om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10 200703878-7 17.12.2007 Veileder til forskrift 30. november 2007 nr. 1336 om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10 Dette er en veiledning for å utdype innholdet i de enkelte bestemmelsene.

Detaljer

SLUTTINNBERETNING OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: 10-163128 KON- OBYF/2: LOFOTEN EIENDOMSFORVALTNING AS, DETS TVANGSOPPLØSNINGSBO

SLUTTINNBERETNING OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: 10-163128 KON- OBYF/2: LOFOTEN EIENDOMSFORVALTNING AS, DETS TVANGSOPPLØSNINGSBO RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks. (+47) 23 00 34 50 E-post mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 21. mars 2013 SLUTTINNBERETNING

Detaljer

Oslo, den 25. mai 2010

Oslo, den 25. mai 2010 RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks (+47) 23 00 34 50 E-mail: mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 25. mai 2010 INNBERETNING

Detaljer

Lov om tvangsfullbyrdelse. INNHOLD:

Lov om tvangsfullbyrdelse. INNHOLD: Lov om tvangsfullbyrdelse. DATO: LOV-1992-06-26-86 DEPARTEMENT: JD (Justis- og politidepartementet) PUBLISERT: I 1992 Nr. 13 IKRAFTTREDELSE: 1993-01-01 SIST-ENDRET: LOV-2010-05-07-15 fra 2010-06-11 ENDRER:

Detaljer

Høring endringer i varemerkeloven og tolloven mv. Justis- og beredskapsdepartementet 18/ /

Høring endringer i varemerkeloven og tolloven mv. Justis- og beredskapsdepartementet 18/ / Høring endringer i varemerkeloven og tolloven mv. Justis- og beredskapsdepartementet 18/2638 18/00099 27.06.2018 Justis- og beredskapsdepartementet Høring endringer i varemerkeloven og tolloven mv. Utredningen

Detaljer

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring Konkursrådet Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger utbetalt til avtalt tid kan det være nødvendig å begjære arbeidsgiver

Detaljer

INNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE. bete Debitor Samtliee kreditorer Skatt Øst. Oslo. Oslo kemnerkontor Ko

INNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE. bete Debitor Samtliee kreditorer Skatt Øst. Oslo. Oslo kemnerkontor Ko Oslo byfogdembete Postboks 8003 Dep 0030 Oslo GRETTE Oslo, 13. februar 2013 INNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE sak NR. 13-0097 34KON -OBYF/ 1 RENOVERING.NO LIMITED, DETS KONKURSBO I. ADRESSATER FOR INNBERETNINGEN

Detaljer

Gjør Chapter 11-prosesser krav på anerkjennelse i Norge?

Gjør Chapter 11-prosesser krav på anerkjennelse i Norge? Gjør Chapter 11-prosesser krav på anerkjennelse i Norge? En analyse av rettsstillingen under de nye regler i konkurslovens fjerde del Kandidatnummer: 669 Leveringsfrist: 25. november 2017 Antall ord: 17

Detaljer

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY REGJERINGSADVOKATEN LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY 1. INNLEDNING Temaet EØS-avtalens plass i EU/EØS Hoveddelen av EØS-avtalen EØS-avtalens betydning for forvaltningen Videre opplegg

Detaljer

ÅnsnnnEcløRELsE TIL OSLO BYFOGDEMBETE. Oslo kemnerkontor Konkursregisteret i Brønnøysund

ÅnsnnnEcløRELsE TIL OSLO BYFOGDEMBETE. Oslo kemnerkontor Konkursregisteret i Brønnøysund Oslo byfogdembete Postboks 8003 Dep 0030 Oslo GRETTE Oslo, 17. april2016 ÅnsnnnEcløRELsE TIL OSLO BYFOGDEMBETE SAK NR. L5-OOL44LKON-OBYF: MODULAR EIENDOM AS, DETS TVANGSOPPTøSNINGSBO L. ADRESSATER FOR

Detaljer

Petter Hartz-Hanssenjorn Lyngstad, RuneTystad og KjellWoldseth. Gjeldsforhandling og konkurs

Petter Hartz-Hanssenjorn Lyngstad, RuneTystad og KjellWoldseth. Gjeldsforhandling og konkurs Petter Hartz-Hanssenjorn Lyngstad, RuneTystad og KjellWoldseth Gjeldsforhandling og konkurs Innhold Forord 13 Forkortelser 15 KONKURSLOVGIVNINGEN 1 Innledning 17 2 Privat gjeldsforhandling 2.1 Formai og

Detaljer

Konkursrådet. Innføring i konkurs 1 INNFØRING I KONKURS

Konkursrådet. Innføring i konkurs 1 INNFØRING I KONKURS Konkursrådet Innføring i konkurs Konkursrådet gir her en kort innføring i konkursrett, beregnet på folk som er uten forhåndskunnskaper. 1. Hvordan oppstår en konkurs? 1.1 Innledning 1.2 Skyldneren må være

Detaljer

NOU 1993:16. side 1 av 6

NOU 1993:16. side 1 av 6 Dokumenttype NOU 1993:16 Dokumentdato 1993-04-01 Tittel Etterkontroll av konkurslovgivningen m.v Utvalgsnavn Utvalget for etterkontroll av konkurslovgivningen m.v. Utvalgsleder Falkanger, Thor Utgiver

Detaljer

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Introduksjonsundervisning for JUR1511 Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Oversendelse til Oslo politidistrikt, Finans- og Miljøkrimseksjonen, skjer ikke, jf. punkt 9 nedenfor.

Oversendelse til Oslo politidistrikt, Finans- og Miljøkrimseksjonen, skjer ikke, jf. punkt 9 nedenfor. RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks (+47) 23 00 34 50 E-mail: mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 15. februar 2011 SLUTTINNBERETNING

Detaljer

Oversendelse til Oslo politidistrikt, Finans- og Miljøkrimseksjonen, skjer foreløpig ikke, jf. punkt 9 nedenfor.

Oversendelse til Oslo politidistrikt, Finans- og Miljøkrimseksjonen, skjer foreløpig ikke, jf. punkt 9 nedenfor. RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks (+47) 23 00 34 50 E-mail: mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 7. juni 2010 INNBERETNING

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

INTRODUKSJON TIL TREDJEPERSONSFAGENE 3. AVD. 1. SEM., HØSTEN 2010

INTRODUKSJON TIL TREDJEPERSONSFAGENE 3. AVD. 1. SEM., HØSTEN 2010 KNUT KAASEN: INTRODUKSJON TIL TREDJEPERSONSFAGENE 3. AVD. 1. SEM., HØSTEN 2010 I. Program 0. Formål med oversiktsforelesningen II. Kort oversikt over de tre fagene 1. Formål med det følgende 2. Hva er

Detaljer

Endringer i konkurs- og pantelovgivningen m. v. - ikraftsetting av lov 3. september 1999 nr. 72

Endringer i konkurs- og pantelovgivningen m. v. - ikraftsetting av lov 3. september 1999 nr. 72 Konkursrådet Brev utsendt 13.12.1999 fra Lovavdelingen, Justisdepartementet Endringer i konkurs- og pantelovgivningen m. v. - ikraftsetting av lov 3. september 1999 nr. 72 1. Innledning Ved lov 3. september

Detaljer

FRA RETTSPRAKSIS. Arbeidsrett og arbeidsliv. Bind 1 (2005)

FRA RETTSPRAKSIS. Arbeidsrett og arbeidsliv. Bind 1 (2005) FRA RETTSPRAKSIS Gjeninntreden i stilling etter urettmessig utestengelse Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelser 14. juli (HR-2005-01158-U) og 27. juli 2005 (HR-2005-01240-U) 1 Innledning Etter arbeidsmiljøloven

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

Høstseminar 15. oktober 2014

Høstseminar 15. oktober 2014 Høstseminar 15. oktober 2014 Litt om meg Advokat Anders Kjøren Advokatfirmaet Christensen Ertsaas Kjøren Smalås ANS Telefon: 741 50 810 Mobil: 40 24 00 50 E-post: ak@steinkjeradvokatene.no 2 Møte i forliksråd!

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Oslo, den 21. mars 2012

Oslo, den 21. mars 2012 RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks. (+47) 23 00 34 50 E-post mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 21. mars 2012 INNBERETNING

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 29. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Møse i

NORGES HØYESTERETT. Den 29. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Møse i NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Møse i HR-2011-01306-U, (sak nr. 2011/897), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

Mønsterbesvarelse JUS243 Allmenn formuerett Eksamen våren 2017

Mønsterbesvarelse JUS243 Allmenn formuerett Eksamen våren 2017 Mønsterbesvarelse JUS243 Allmenn formuerett Eksamen våren 2017 Kandidat: Anonym Ikke kommentert Del I Kandidatnummer 148 Tvisten mellom Ulla Ås og Kemneren Den overordnede problemstillingen er om Kemneren

Detaljer

Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven

Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven Prop. 111L (2012-2013) Endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger) Bakgrunn - Forslag til endringer i aksjelovgivningen mv.(forenklinger) i Prop.

Detaljer

INNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: KON- OBYF/1: BERI NORWAY LTD., DETS KONKURSBO

INNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: KON- OBYF/1: BERI NORWAY LTD., DETS KONKURSBO RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks. (+47) 23 00 34 50 E-post mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 29. september 2011

Detaljer

Prop. 107 L ( ) Nye skifteregler. Seminar i familie- og arverett, Professorboligen 13. november 2018 Professor John Asland, IFP

Prop. 107 L ( ) Nye skifteregler. Seminar i familie- og arverett, Professorboligen 13. november 2018 Professor John Asland, IFP Prop. 107 L (2017 2018) Nye skifteregler Seminar i familie- og arverett, Professorboligen 13. november 2018 Professor John Asland, IFP Innledning Justisdepartementet la 22. juni 2018 frem forslag til ny

Detaljer

Anerkjennelse av utenlandsk insolvensbehandling

Anerkjennelse av utenlandsk insolvensbehandling Anerkjennelse av utenlandsk insolvensbehandling Kandidatnummer: 672 Leveringsfrist: 30.04.2009 Til sammen 15 883 ord 27.04.2009 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Problemstilling 1 1.2 Videre gang

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Innberetningen vil også bli lagt inn på bosiden til Konkursregisteret samt publisert på

Innberetningen vil også bli lagt inn på bosiden til Konkursregisteret samt publisert på RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks. (+47) 23 00 34 50 E-post mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 13. desember 2011 SLUTTINNBERETNING

Detaljer

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Professor dr. juris Finn Arnesen 1. Mandat og opplegg Ved brev 31. august 2016 er jeg bedt om å utrede rettslige spørsmål en innlemming av EUs reduksjonsforpliktelser

Detaljer

SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR KON- OBYF/1: PER HELLE BYGG OG STILLAS AS, DETS KONKURSBO

SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR KON- OBYF/1: PER HELLE BYGG OG STILLAS AS, DETS KONKURSBO RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks. (+47) 23 00 34 50 E-post mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 30. august 2013 SLUTTINNBERETNING

Detaljer

ÄnsnnnrcløRELSE TIL OSLO BYFOGDEMBETE. Oslo byfoedembete Debitor v/styrets leder Samtlige kreditorer Skatt Øst

ÄnsnnnrcløRELSE TIL OSLO BYFOGDEMBETE. Oslo byfoedembete Debitor v/styrets leder Samtlige kreditorer Skatt Øst Oslo byfogdembete Postboks 8003 Dep 0030 Oslo GRETTE Oslo, 24. mars 2015 Ansvarlig partner: Jacob S. Bjønness-Jacobsen ÄnsnnnrcløRELSE TIL OSLO BYFOGDEMBETE SAK NR. l4-o34474kon-obyf/1: DAGLIG BYGG AS,

Detaljer

INNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: KON- OBYF/2: LOFOTEN EIENDOMSFORVALTNING AS, DETS TVANGSOPPLØSNINGSBO

INNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: KON- OBYF/2: LOFOTEN EIENDOMSFORVALTNING AS, DETS TVANGSOPPLØSNINGSBO RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks. (+47) 23 00 34 50 E-post mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 22. november 2010 INNBERETNING

Detaljer

SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR KON- OBYF/2: QUADRANT CONSULT LTD. (HERUNDER KANT JRB INVESTMENTS NUF), DETS KONKURSBO

SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR KON- OBYF/2: QUADRANT CONSULT LTD. (HERUNDER KANT JRB INVESTMENTS NUF), DETS KONKURSBO RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks. (+47) 23 00 34 50 E-post mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 19. august 2011 SLUTTINNBERETNING

Detaljer

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Kommunal- og regionaldepartementet Ot.prp. nr... (2002-2003) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet...

Detaljer

Mandat for utvalget Relevante hensyn ved revisjonen

Mandat for utvalget Relevante hensyn ved revisjonen Mandat for utvalget Regjeringen har besluttet å oppnevne et offentlig utvalg som skal foreta en gjennomgang av lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger

Detaljer

SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: 11-026704 KON- OBYF/1: H&H TRADING LLC, DETS KONKURSBO

SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: 11-026704 KON- OBYF/1: H&H TRADING LLC, DETS KONKURSBO RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks. (+47) 23 00 34 50 E-post mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 1. juni 2011 SLUTTINNBERETNING

Detaljer

SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: KON- OBYF/1 : CORALLIAN INVEST LTD, DETS KONKURSBO

SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: KON- OBYF/1 : CORALLIAN INVEST LTD, DETS KONKURSBO RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks (+47) 23 00 34 50 E-mail: mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 24. mai 2011 SLUTTINNBERETNING

Detaljer

Daglig leders fullmakter og økonomiske rammer

Daglig leders fullmakter og økonomiske rammer Daglig leders fullmakter og økonomiske rammer Aktualitet - mål Daglig leders plikter følger av aksjeloven, som ofte vil være konkretisert i en styreinstruks. Hvilke fullmakter har daglig leder? Hvilke

Detaljer

INNBERETNING NR. III TIL FJORDANE TINGRETT I SAK NR.: KON- FJOR: FUNDO WHEELS AS, DETS KONKURSBO

INNBERETNING NR. III TIL FJORDANE TINGRETT I SAK NR.: KON- FJOR: FUNDO WHEELS AS, DETS KONKURSBO RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks (+47) 23 00 34 50 E-mail: mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 9. februar 2011 INNBERETNING

Detaljer

SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR KON-OBYF/1: 3 FRISØRER MED MER AS, DETS KONKURSBO

SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR KON-OBYF/1: 3 FRISØRER MED MER AS, DETS KONKURSBO RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks. (+47) 23 00 34 50 E-post mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 9. april 2013 SLUTTINNBERETNING

Detaljer

SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR KON- OBYF/1: HELLE BYGGMONTAGE LIMITED, DETS KONKURSBO

SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR KON- OBYF/1: HELLE BYGGMONTAGE LIMITED, DETS KONKURSBO RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks. (+47) 23 00 34 50 E-post mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 30. august 2013 SLUTTINNBERETNING

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 14. desember 2018 kl. 16.45 PDF-versjon 18. desember 2018 14.12.2018 nr. 95 Lov om endringer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 13. mai 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Arntzen i

NORGES HØYESTERETT. Den 13. mai 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Arntzen i NORGES HØYESTERETT Den 13. mai 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Arntzen i HR-2015-01038-U, (sak nr. 2015/783), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

INNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE. Oslo bvfosdembete Debitor v/swrets leder Samtlige kreditorer Skatt Øst

INNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE. Oslo bvfosdembete Debitor v/swrets leder Samtlige kreditorer Skatt Øst GRETTE Oslo byfogdembete Postboks 8003 Dep 0030 Oslo Oslo, 15. april2013 INNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE SAK NR. 13-033 519KON-OBYF/2 : FERATAI MATERFIRMA OSLO LTD, DETS KONKURSBO 1. ADRESSATERFORINNBERETNINGEN

Detaljer

Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Den russiske føderasjons regjering om fremme og gjensidig beskyttelse av investeringer

Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Den russiske føderasjons regjering om fremme og gjensidig beskyttelse av investeringer Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Den russiske føderasjons regjering om fremme og gjensidig beskyttelse av investeringer FORTALE Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering,

Detaljer