Hovedutvalg for oppvekst. formannskapets møterom, Selbu rådhus

Transkript

1 Selbu kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00 Hovedutvalg for oppvekst formannskapets møterom, Selbu rådhus Faste medlemmer: Tanja Fuglem Jon Olav Trondset Trond Morset Kjell Mebust Tove Eidem Stokke Hans Christian Aasen Gro Anette Kirkhus Hågensen Forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Hvis noen av medlemmene er inhabile i noen saker, må det gis beskjed så snart som mulig slik at varamedlem kan innkalles. Sektorsjef Ann Kristin Geving orienterer om statistikk og sykefraværsoppfølging. Selbu Tanja Fuglem leder Ann Kristin Geving sektorsjef

2 Saksliste Innhold Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 24/13 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 25/13 Referatsaker RS 39/13 Muntlig eksamen 2008/1757 RS 40/13 Rapport ekstern vurdering skoleåret 2013/ /1362 RS 41/13 PS 26/13 PS 27/13 PS 28/13 PS 29/13 Rammeavtale for samarbeid mellom kommunen og Statped Rutiner for godkjenning av barnehager i Selbu kommune Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune skoleåret Betalingssatser 2014 sektor oppvekst for barnehager, SFO og kulturskole Økonomiplan Budsjett Sektor Oppvekst 2013/ / / / /1352 PS 30/13 Ny Mebond barnehage - utbygging og kostnader 2008/1061

3 PS24/13Godkjenningavprotokollfraforrigemøte

4 PS25/13Referatsaker

5 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/136418_fix.html Side 1 av Fra: Utdanningsdirektoratet[mailer@utdanningsdirektoratet.no] Dato: :46:00 Til: Postmottak Selbu kommune Tittel: Muntlig eksamen Selbu kommune - Utdanningssektoren Muntlig eksamen Nå har Kunnskapsdepartementet fastsatt endringene i regelverket for muntlig eksamen. Her er de viktigste endringene: - Elevene skal gjennomføre muntlig eksamen med en obligatorisk forberedelsedel, der elevene får oppgitt tema og skal forberede en presentasjon. - Eleven får vite hvilket fag han eller hun er kommet opp i 48 timer før eksamen og tema for eksamen 24 timer før eksamen. - Under eksamen skal eleven presentere temaet som er forberedt i forberedelsedelen. Under eksamen skal eleven også prøves i flere og relevante deler av læreplanen enn som kan leses direkte ut av temaet. - Det eneste hjelpemidlet eleven kan bruke er sine egne notater fra forberedelsedelen. Dette inkluderer relevante hjelpemidler for å holde en presentasjon, som for eksempel Powerpoint. - Dere kan ikke gjennomføre eksamen på mandager og første dag etter helligdag/høytidsdag. Vi vil publisere et nytt rundskriv i den nærmeste tiden. Les mer endringene for muntlig eksamen her: Med vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet Denne meldingen er sendt til: Grunnskoler Videregående skoler Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn via FM-nett For generelle henvendelser til Utdanningsdirektoratet: vennligst bruk adressen post@utdanningsdirektoratet.no

6 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Tilpasset opplæring

7 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlefrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern vurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 (i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern vurdering. Ekstern vurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner og ble også brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Senere er den brukt, og brukes fremdeles, som et verktøy i Veilederkorpset. Tegn på god praksis Nearegionen bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem + fire trinn: - 2 -

8 Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer (pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. I. Fakta om skolen Bell skole er en 1 til 7 skole og ligger i kommunesenteret i Selbu kommune i Sør-Trøndelag. Det er 209 elever og 40 voksne ved skolen. II. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre undersøkelser, har skolen i samarbeid med skoleeier kommet frem til skolens hovedutfordring. Denne blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Ut fra gjennomgang og drøfting av resultat av Ståstedsanalysen, som ble gjennomført våren 2013, har skolen kommet frem til vurderingstemaet: Tilpasset opplæring - 3 -

9 III. Glansbilde Å vurdere vil si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir sammenstilt mot dette bildet. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. De har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kriterium Alle elevene får tilpasset opplæring Tegn på god praksis Elevene er kjent med læringsmålene og hva som skal til for å nå disse Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå Elevene får ta i bruk ulike arbeidsmåter og læringsstrategier for å nå læringsmålene Elevene får trening i å vurdere eget arbeid og hvordan de best lærer Elevene får begrunnet tilbakemelding på hvordan de står i forhold til læringsmålene og veiledning i videre arbeid Lærerne bruker kartlegging og underveisvurdering som redskap i læringsprosessen og som grunnlag for tilpasset opplæring Foreldre/foresatte er kjent med hvordan skolen gir tilpasset opplæring Skolen er en lærende organisasjon Resultatene fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver blir brukt for å tilpasse undervisningen Lærerne på trinnet planlegger bruken av ressursene for å oppnå en best mulig tilpasning av undervisningen Læreren gir ulike typer oppgaver, slik at alle får utfordringer i tråd med sine evner og læreforutsetninger Lærerne legger opp til ulike arbeidsmetoder i arbeidet mot læringsmålene Læreren gir fortløpende tilbakemeldinger om hvordan eleven står i forhold til læringsmålene og veileder eleven i videre arbeid Foreldrene er kjent med begrepet og innholdet i tilpasset opplæring Foreldrene kjenner læringsmålene til eleven Foreldrene er orientert om hvor eleven står i forhold til læringsmålene og hvordan hjemmet kan medvirke til å nå disse Skolen har utviklet en felles forståelse av begrepet tilpasset opplæring Skolen har rutiner og system for kartlegging, oppfølging og dokumentasjon Skolen legger til rette for erfaringsdeling og kompetanseutvikling innenfor temaet tilpasset opplæring Skolen har et system for ressursfordeling og bruken av denne - 4 -

10 IV. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kriterium: Alle elevene får tilpasset opplæring. Tegn: Elevene er kjent med læringsmålene og hva som skal til for å nå disse Tegn: Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå Tegn: Elevene får begrunnet tilbakemelding på hvordan de står i forhold til læringsmålene og veiledning i videre arbeid Vurdererne ser og elevene sier at de har læringsmål på ukeplanen. Dette gjelder læringsmålene i norsk, matematikk og engelsk, i tillegg til sosiale mål. Noen har ukeplaner hengt opp på klasserommene. Vurdererne ser og elevene sier at enkelte av lærerne går gjennom læringsmålene i starten av timen eller gjennomgang av nytt tema. Fra Ståstedsanalysen: Vurderingen av skolens ståsted er market slik: Grønn: Skolens praksis er tilfredsstillende. Gul: Skolens praksis må bedres. Rød: Skolens praksis må endres - tiltak er nødvendig. Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra Ståstedsanalysen 12/13 89,5% 10,5% 0,0% Elever med svake faglige forutsetninger får utfordringer og opplever mestring Ståstedsanalysen 12/13 84,2% 15,8% 0,0% Elevene sier at enkelte elever som strever, får andre oppgaver å jobbe med. De sier videre at noen også får nøtter som utfordrer dem. Vurdererne observerer at enkelte elever får andre oppgaver i undervisningen. Alle informanter uttaler at elever med sterke faglige forutsetninger får utfordringer ved å lære bort til andre elever. Gjennom målprøver, elevsamtaler og daglige tilbakemeldinger får elevene vite hvor de står i forhold til læringsmålene. Kriterium: Lærerne bruker kartlegging og underveisvurdering som redskap i læringsprosessen og som grunnlag for tilpasset opplæring

11 Tegn: Resultatene fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver blir brukt for å tilpasse undervisningen Tegn: Lærerne på trinnet planlegger bruken av ressursene for å oppnå en best mulig tilpasning av undervisningen Tegn: Lærerne gir ulike typer oppgaver, slik at alle får utfordringer i tråd med sine evner og læreforutsetninger. Tegn: Læreren gir fortløpende tilbakemeldinger om hvordan eleven står i forhold til læringsmålene og veileder eleven i videre arbeid. Lærerne bekrefter i samtaler at målprøver, kartleggingsprøver (både nasjonale og lokale), benyttes som grunnlag for organisering av tilpasset opplæring. Det settes i gang kurs for elever med resultater under kritisk grense. Resultater fra kartlegging og underveisvurdering danner også grunnlaget for foreldresamtaler og dokumenterer elevens ståsted i fagene. Resultatene brukes også i et eventuelt videre samarbeid med PPT. Dette bekrefter både lærerne og ledelsen. Vurdererne har sett at undervisningen blir organisert i grupper. Trinnene kan da være delt i to, og/eller i flere grupper etter nivå. Ståstedsanalysen viser at det legges godt til rette for tilpasset opplæring for elever med svake faglige forutsetninger. Lærerne bekrefter i samtaler elevenes utsagn om at det i noen grad gis oppgaver med større utfordringer til elever med sterke faglige forutsetninger. Lærerne sier at de gir tilbakemeldinger om hvor eleven står ved målprøver og i elevsamtaler. Vurdererne så også at lærerne gav tilbakemelding underveis i timene. Kriterium: Foreldrene er kjent med hvordan skolen gir tilpasset opplæring Tegn: Foreldrene er kjent med begrepet og innholdet i tilpasset opplæring. Tegn: Foreldrene kjenner læringsmålene til eleven Tegn: Foreldrene er orientert om hvor eleven står i forhold til læringsmålene og hvordan hjemmet kan medvirke til å nå disse Foreldrene uttaler i samtale med vurdererne at de er kjent med begrepet tilpasset opplæring. De sier videre at de kjenner læringsmålene gjennom ukeplaner. Årsplanene er tilgjengelige på fronter. Foreldrene blir orientert om elevens ståsted gjennom foreldresamtaler og ukentlige målprøver. Foreldrene mener at skolen kommuniserer sine forventninger tydelig, særlig ved skolestart 1.trinn. Skolen kommuniserer også forventninger om at foreldrene skal støtte elevene i arbeidet med å organisere hverdagen sin. På enkelte trinn formidles tips til foreldrene om ulike arbeidsmåter som kan benyttes for å hjelpe og støtte eleven i arbeidet mot måloppnåelse i fagene. Spesielt i matematikk og norsk

12 Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Skolen har utviklet en felles forståelse av begrepet tilpasset opplæring Tegn: Skolen har rutiner og system for kartlegging, oppfølging og dokumentasjon Tegn: Skolen legger til rette for erfaringsdeling og kompetanseutvikling innenfor temaet tilpasset opplæring Tegn: Skolen har et system for ressursfordeling og bruken av denne Skolens virksomhetsplan for vektlegger følgende områder under tilpasset opplæring: Stasjonsundervisning, organisering i grupper, utnyttelse av ressurser, kurs på tvers av trinn, gjøre elever mer selvstendige. Vurdererne blir i samtale med ledelsen gjort kjent med utviklingsarbeidet som gjøres i forhold til temaet tilpasset opplæring. Skolen har i følge ledelsen arbeidet med flere tiltak innenfor begrepet: Klassemiljø, vurdering, god undervisningstime, likhet i utforming av ukeplaner og årsplaner. Skolen har arbeidet med LP-modellen som er et verktøy for skoleutvikling. Skolen har utarbeidet planer for hvilke kartleggingsprøver som skal benyttes, og når. Resultatene diskuteres på team og elever som skårer under kritisk grense, fanges opp. Skolen har klare rutiner for oppfølging og dokumentasjon. Ståstedsanalysen bekrefter dette. Ledelsen uttrykker at de har et godt system for fordeling av ressurser. De er opptatt av å se hele skolen under ett, også når det gjelder tilpasset opplæring. Ressursfordelingen er fleksibel og kan forandres etter behov. Fra Ståstedsanalysen: Skolen kartlegger elevens forutsetninger for å lære, og vurderer deres faglige utvikling Ståstedsanalysen 12/13 84,2% 15,8% 0,0% Når skolen oppdager at enkeltelever har svak faglig progresjon, gis eleven raskt ekstra støtte for å komme over i et positivt læringsløp (ikke spesialundervisning) Ståstedsanalysen 12/13 52,6% 47,4% 0,0% V. Praksis som kan bli bedre Kriterium: Alle elevene får tilpasset opplæring Tegn: Elevene er kjent med læringsmålene og hva som skal til for å nå disse Tegn: Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå Tegn: Elevene får trening i å vurdere eget arbeid og hvordan de best lærer Tegn: Elevene får begrunnet tilbakemelding på hvordan de står i forhold til læringsmålene og veiledning i videre arbeid - 7 -

13 Vurdererne observerte i liten grad at læringsmålene ble introdusert i begynnelsen av undervisningsøkta. De fleste ukeplanene hadde konkrete og tydelige læringsmål i norsk, matematikk og engelsk. Representanter fra både elever og foreldre etterlyste imidlertid læringsmål for andre fag og for uteskole på ukeplanene. Noen lærere uttalte også behovet for å gjøre kjent flere læringsmål på ukeplanene for elevene. Forskriften om vurdering gir elevene rett til å bli kjent med målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen (jf. forskriften 3-1). Elevene uttrykker i samtale med vurdererne at de i liten grad får spesifikk tilbakemelding på hva som skal til for å nå læringsmålene. Vurdererne observerte at de fleste elevene jobbet med samme vanskegrad av oppgaver i flere fag. Ukeplanene inneholdt samme mål og leksene var lite differensierte. Resultatene av Ståstedsanalysen viser: Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært Ståstedsanalysen 12/13 38,9% 61,1% 0,0% Vurdererne observerte ingen aktivitet der elevene fikk vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært i løpet av timen. Samtalene fra elevene bekrefter at de i liten grad er i stand til å si noe om hvordan de best lærer. Resultatene fra Ståstedsanalysen bekrefter at skolens praksis kan forbedres på dette området. Kriterium: Lærerne bruker kartlegging og underveisvurdering som redskap i læringsprosessen og som grunnlag for tilpasset opplæring Tegn: Lærerne på trinnet planlegger bruken av ressursene for å oppnå en best mulig tilpasning av undervisningen Tegn: Læreren gir ulike typer oppgaver, slik at alle får utfordringer i tråd med sine evner og læreforutsetninger Tegn: Læreren gir fortløpende tilbakemeldinger om hvordan eleven står i forhold til læringsmålene og veileder eleven i videre arbeid I forskriftene for Opplæringsloven 3-2: Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Fagarbeidere uttaler ulik praksis i informasjon fra lærerne. Informasjon om hva som skal læres og hva som skal gjøres kommer ofte rett før time for enkelte av fagarbeiderne. Noen av dem uttrykker at de har for lite kjennskap til elevene. Resultatene av Ståstedsanalysen viser: Elever med sterke faglige forutsetninger får oppgaver de kan bryne seg på Ståstedsanalysen 12/13 31,6% 52,6% 15,8% - 8 -

14 I intervju med alle ansatte blir resultatene fra Ståstedsanalysen bekreftet. Foreldrene uttaler at elever med sterke faglige forutsetninger må få oppgaver de kan strekke seg etter. Faglig sterke elever må ikke bare bli en ekstra ressurs i klassen for andre elever når arbeidet er unnagjort og læringsmålet nådd. Fra Prinsippene for opplæringen: Tilpassa opplæring innanfor fellesskapet er eit grunnleggjande element i fellesskolen. Opplæringa skal leggjast til rette slik at elevane skal kunne gi noko til fellesskapet og også kunne oppleve gleda ved å meistre og å nå måla sine. Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene Ståstedsanalysen 12/13 42,1% 57,9% 0,0% Resultatene viser at skolen har et utviklingsområde på kvaliteten på tilbakemeldingen til hver enkelt elev. Utsagnene fra elevene gir inntrykk av at tilbakemeldingene er for generelle og peker i liten grad på hva hver enkelt elev skal jobbe videre med. Kriterium: Foreldre/foresatte er kjent med hvordan skolen gir tilpasset opplæring Tegn: Foreldrene kjenner læringsmålene til eleven Tegn: Foreldrene er orientert om hvor eleven står i forhold til læringsmålene og hvordan hjemmet kan medvirke til å nå disse Foreldrene uttrykker ønske om å få kjennskap til læringsmålene for uteskolen. Disse blir ikke synliggjort på alle ukeplanene. Foreldrene uttrykker også et ønske om flere utfordringer for elever med sterke faglige forutsetninger. I følge foreldrene kan skolen bli enda tydeligere på hvilke forventninger den har til hjemmet, spesielt på de eldste trinnene, og på hvordan hjemmet kan medvirke til at eleven kan nå læringsmålene. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Skolen har utviklet en felles forståelse av begrepet tilpasset opplæring Tegn: Skolen legger til rette for erfaringsdeling og kompetanseutvikling innenfor temaet tilpasset opplæring De ansatte er usikre på om skolen har oppnådd en felles forståelse av begrepet tilpasset opplæring. Videre uttrykker de usikkerhet om kollegiet har en felles forståelse på forskjellen mellom spesialundervisning og tilpasset opplæring. De ansatte uttrykker at de har mye å lære av hverandre om hvordan tilpasset opplæring kan tilrettelegges. Det er behov for mer tid til kollegalæring/erfaringsdeling innenfor dette temaet

15 Spørsmål til ettertanke: Virksomhetsplanen for Bell skole for har tilpasset opplæring som et av utviklingsområdene. Mange av tiltakene innenfor dette temaet er under utprøving og praktiseres delvis av skolens lærere. Skolen er på riktig vei. Hvordan kan skolen følge opp arbeidet videre for å implementere tiltakene under tilpasset opplæring slik at de blir institusjonalisert? Hvordan kan skolen legge opp evaluering av tiltakene og justeringer underveis? Hvordan sikre at Prinsippene for opplæringen blir fulgt? I Prinsippene for opplæringen i Generell del av Kompetanseløftet: Tilpassa opplæring innanfor fellesskapet er eit grunnleggjande element i fellesskolen. Opplæringa skal leggjast til rette slik at elevane skal kunne gi noko til fellesskapet og også kunne oppleve gleda ved å meistre og å nå måla sine. Hvordan kan skolen se utviklingsområdene Vurdering for læring og Tilpasset opplæring i sammenheng? I forskriftene for Opplæringsloven 3-2: Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Hvordan forbedre informasjonen mellom fagarbeidere og lærere slik at voksenressursene utnyttes til det beste for alle elevene? Vedlegg A. Deltakere i vurderinga I skoleutvikling er det viktig at alle prosjektene er godt forankret hos elevene, foreldrene, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Vurderinga sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Lærere, assistenter, lærlinger, barne- og ungdomsarbeidere, elever, foreldre og ledelsen ved skolen Eksterne: Guri Bade Nilsen og Sonja Næss Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for selve vurderinga på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole og datainnsamling er iscenesatt. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en ståsteds- og organisasjonsundersøkelse som vurdererne har sett på. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil en uke til selve oppstartprosessen. Dette innebærer i hovedsak 3 dager hvor vurdererne henter inn data om skolen gjennom

16 samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materialet og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den fjerde dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Januar Informasjon ut til kommunene/skolen Regionkonsulent Uke 24 Melde inn vurderingsområde Rektor Uke 20 Overlevering av dokumentasjon Rektor Uke 25 Valg av vurderere Regionen Uke 25 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke25 Kontakt med skolen utsending av Vurderere glansbilde og infoskriv med forslag til fremdriftsplan Uke36 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, Vurderere observasjonsskjema, tidsplan Uke 35 Godkjenning av glansbilde Skolen Uke 38 Skolen lager en plan for vurderingsuka Rektor Uke 40 Vurderingsuka Etter 6 mnd. Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Rektor Tidsplan for vurderingsuka: Uke 40 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Vurdererne Mandag : Møte med rektor/presentasjon for personalet : Observasjon trinn : Samtale elever fra trinn (1.tr. mat fra 10.30) : Lunsj : Observasjon trinn : Samtale elever fra trinn : Intervju ansatte trinn : Intervju ansatte trinn : Møte rektor : Møte med FAU og klassekontaktene Tirsdag

17 : Intervju ass./barne- og ungdomsarb : Samtale elever fra trinn : Observasjon trinn : Lunsj : Ev. flere observasjoner : Observasjon 6. og 7.trinn : Intervju ledelse Onsdag Skriving av rapport Torsdag : Møte med ledelse : Fremlegging av rapport til personalet og representanter fra foreldre og kommuneadministrasjon. Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for oppstartprosessen. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. For å styrke holdbarheten på de data man finner, brukes ulike typer metoder på datainnsamlingen (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar man temperaturen på skolens pedagogiske praksis og på skolen som organisasjon. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Dokumentanalyse I tillegg til Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse, har skolen sendt diverse relevante dokumenter som virksomhetsplan og ukeplaner til vurdererne

18 Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Møter med ledelsen Observasjon Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide for elevene Hva er bra med Bell skole? Elevene er kjent med læringsmålene og hva som skal til for å nå disse Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå Er dere kjent med læringsmålene i de ulike fagene? Hvordan får dere vite hva som skal læres? Vet dere hva dere må gjøre for å nå læringsmålene? Hvordan får dere vite det? Får dere oppgaver som dere mestrer? Er vanskegraden tilpasset elevene? Gi eksempler. Elevene får ta i bruk ulike arbeidsmåter og læringsstrategier for å nå læringsmålene Elevene får trening i å vurdere eget arbeid og hvordan de best lærer Elevene får begrunnet tilbakemelding på hvordan de står i forhold til læringsmålene og veiledning i videre arbeid Hvilke arbeidsmåter bruker dere for å lære? Får dere trening i å vurdere eget arbeid? Hvordan? Vet dere hvordan dere lærer best? Hvordan har dere funnet ut det? Forteller læreren dere hva dere gjør bra og hva som kan gjøres bedre? Når/hvor ofte? Gi eksempler. Samtaleguide for lærere Hva er bra med Bell skole? Elevene er kjent med læringsmålene og hva som skal til Er elevene kjent med læringsmålene og hva som skal til for å nå disse? Hvordan gjøres dette?

19 for å nå disse Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå Elevene får ta i bruk ulike arbeidsmåter og læringsstrategier for å nå læringsmålene Elevene får trening i å vurdere eget arbeid og hvordan de best lærer Får elevene trening i å vurdere eget arbeid og hvordan de best lærer? Hvordan? Elevene får begrunnet tilbakemelding på hvordan de står i forhold til læringsmålene og veiledning i videre arbeid Resultatene fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver blir brukt for å tilpasse undervisningen Lærerne på trinnet planlegger bruken av ressursene for å oppnå en best mulig tilpasning av undervisningen Læreren gir ulike typer oppgaver, slik at alle får utfordringer i tråd med sine evner og læreforutsetninger Lærerne legger opp til ulike arbeidsmetoder i arbeidet mot læringsmålene Bruker dere resultatene fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver for å tilpasse undervisningen? På hvilken måte? Hvordan planlegger dere bruken av ressursene på hvert trinn for å oppnå en best mulig tilpasning av undervisningen? Gir lærerne ulike typer oppgaver slik at alle får utfordringer i tråd med sine evner og læreforutsetninger? Gi eksempler. Hvilke arbeidsmetoder brukes for å tilpasse opplæringen?

20 Læreren gir fortløpende tilbakemeldinger om hvordan eleven står i forhold til læringsmålene og veileder eleven i videre arbeid Foreldrene er kjent med begrepet og innholdet i tilpasset opplæring Foreldrene kjenner læringsmålene til eleven Foreldrene er orientert om hvor eleven står i forhold til læringsmålene og hvordan hjemmet kan medvirke til å nå disse Skolen har utviklet en felles forståelse av begrepet tilpasset opplæring Skolen har rutiner og system for kartlegging, oppfølging og dokumentasjon Skolen legger til rette for erfaringsdeling og kompetanseutvikling innenfor temaet tilpasset opplæring Hvordan og hvor ofte gir lærerne tilbakemeldinger om hvor eleven står i forhold til læringsmålene? Hvordan blir eleven veiledet i det videre arbeidet? Er foreldrene gjort kjent med begrepet og innholdet i tilpasset opplæring? Hvordan? Er foreldrene gjort kjent med læringsmålene til eleven? Hvordan? Hvordan informerer dere foreldrene om hvor eleven står i forhold til læringsmålene? Informerer dere hjemmene om hvordan foreldrene kan hjelpe eleven å nå målene? Hvordan? Har skolen en felles forståelse av begrepet tilpasset opplæring? Hvordan har dere jobbet med dette? Hvilke rutiner/system har skolen for kartlegging, oppfølging og dokumentasjon? Hvordan legger skolen til rette for erfaringsdeling og kompetanseutvikling innenfor temaet tilpasset opplæring? Skolen har et system for ressursfordeling og bruken av denne Samtaleguide for lærerne og assistenter/barne- og ungdomsarbeiderne (fagarbeidere)

21 Hva er bra med Bell skole? Hva legger dere i begrepet tilpassa opplæring? Vet dere hva elevene skal lære? Hvordan får dere vite dette? Er dere kjent med hvordan dere kan bidra til at eleven lærer best mulig? Hvordan brukes dere som ressurs i undervisningen? Hva kan bli bedre på Bell skole? Samtaleguide for foresatte Hva er bra med Bell skole? Foreldrene er kjent med begrepet og innholdet i tilpasset opplæring Foreldrene kjenner læringsmålene til eleven Foreldrene er orientert om hvor eleven står i forhold til læringsmålene og hvordan hjemmet kan medvirke til å nå disse Hva legger dere i begrepet tilpasset opplæring? Vet dere hva elevene skal lære? Hvordan får dere vite hva elevene skal lære? Hvordan får dere kjennskap til hvor eleven står i forhold til det som skal læres? Hvordan kommuniserer skolen forventninger til dere foreldre? Er dere kjent med hvordan dere kan bidra til at eleven kan lære best mulig? Gi eksempler. Hva kan bli bedre? Hva kan foreldre gjøre for at skolen skal bli bedre? Samtaleguide for ledelsen Hva er bra med Bell skole? Skolen har utviklet en felles forståelse av begrepet tilpasset opplæring Skolen har rutiner og system for kartlegging, oppfølging og dokumentasjon Skolen legger til rette for erfaringsdeling og kompetanseutvikling innenfor temaet tilpasset opplæring Har skolens ansatte en felles forståelse av begrepet tilpasset opplæring? Hvordan har dere jobbet med dette? Hvilket system eller hvilke rutiner har skolen for kartlegging, oppfølging og dokumentasjon? (kartleggingsprøver og nasjonale prøver) Hvordan har skolen jobbet med kompetanseutvikling innefor tilpassa opplæring? Har dere brukt erfaringsdeling? Hvor ofte?

22 Skolen har et system for ressursfordeling og bruken av denne Hvordan planlegges bruken av ressursene for hele skolen? Hvordan involveres de ansatte i dette? Er ressursene fleksible ut fra behov? Hvordan? Observasjonsskjema Observasjonsfokus Ja/nei Kommentarer Læringsmålene er tydelige i klasserommet Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå Elevene får ta i bruk ulike arbeidsmåter og læringsstrategier for å nå læringsmålene Elevene får trening i å vurdere eget arbeid og hvordan de best lærer Elevene får begrunnet tilbakemelding på hvordan de står i forhold til læringsmålene Elevene får veiledning i videre arbeid Lærerne legger opp til ulike arbeidsmetoder i arbeidet mot læringsmålene

23 Ekstern skolevurdering Bell skole uke 40/2013 Tilpasset opplæring Ekstern skolevurering, Bell skole 2013

24 Hva er bra med Bell skole? Elevene sa: mesteparten er artig eller veldig artig lærer nye ting kunst er artig, svømming og gym er artig får passe med lekser oppdelt i grupper sånn at ikke alle får det samme ikke får for enkle lekser kantina fint, stort uteområde, vi går på tur annenhver uke, drar til forskjellige plasser i kommunen ny skole, vi har smart-board, oppdatert bra bibliotek mat og helse godt miljø, voksne retter opp dersom det skjer noe kinosal og underholdning Ekstern skolevurering, Bell skole 2013

25 De ansatte sa: plass til alle, lov å være forskjellig. god til å utnytte det hver enkelt er god på vilje til å dra i samme retningen, flere å samarbeide med ser hvert enkelt barn og det de er gode på godt å jobbe i team. stort og fint uteområde godt samhold, mye latter, humor, godt arbeidsmiljø bra struktur, bra sett med regler som fungerer dyktige personer samla på en plass passe stort, nytt og trivelig, delikat en skole i stadig utvikling, lære noe nytt hele tida info fra lærere om enkeltelever på sfo-møte trivelige elever Ekstern skolevurering, Bell skole 2013

26 Foreldrene sa: elevene er stolte av skolen skolen profilerer seg omtenksomme elever bra med sosiale mål, også på mellomtrinn. skolen ses under ett, felles aktiviteter, fellesskap gode rutiner, Bell-kø stabile lærere fin ny skole flink til å dele i mindre grupper åpen skole, lett å ta kontakt med både lærere og administrasjon mobilskole Ekstern skolevurering, Bell skole 2013

27 Tegn på god praksis Kriterium: Alle elevene får tilpasset opplæring Tegn: Elevene er kjent med læringsmålene og hva som skal til for å nå disse Tegn: Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå Tegn: Elevene får begrunnet tilbakemelding på hvordan de står i forhold til læringsmålene og veiledning i videre arbeid Ekstern skolevurering, Bell skole 2013

28 Tegn på god praksis forts. Kriterium: Lærerne bruker kartlegging og underveisvurdering som redskap i læringsprosessen og som grunnlag for tilpasset opplæring Tegn: Resultatene fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver blir brukt for å tilpasse undervisningen Tegn: Lærerne på trinnet planlegger bruken av ressursene for å oppnå en best mulig tilpasning av undervisningen Tegn: Lærerne gir ulike typer oppgaver, slik at alle får utfordringer i tråd med sine evner og læreforutsetninger. Tegn: Læreren gir fortløpende tilbakemeldinger om hvordan eleven står i forhold til læringsmålene og veileder eleven i videre arbeid. Ekstern skolevurering, Bell skole 2013

29 (Tegn på god praksis forts.) Kriterium: Foreldrene er kjent med hvordan skolen gir tilpasset opplæring Tegn: Foreldrene er kjent med begrepet og innholdet i tilpasset opplæring. Tegn: Foreldrene kjenner læringsmålene til eleven Tegn: Foreldrene er orientert om hvor eleven står i forhold til læringsmålene og hvordan hjemmet kan medvirke til å nå disse Ekstern skolevurering, Bell skole 2013

30 (Tegn på god praksis forts.) Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Skolen har utviklet en felles forståelse av begrepet tilpasset opplæring Tegn: Skolen har rutiner og system for kartlegging, oppfølging og dokumentasjon Tegn: Skolen legger til rette for erfaringsdeling og kompetanseutvikling innenfor temaet tilpasset opplæring Tegn: Skolen har et system for ressursfordeling og bruken av denne Ekstern skolevurering, Bell skole 2013

31 Praksis som kan bli bedre Kriterium: Alle elevene får tilpasset opplæring Tegn: Elevene er kjent med læringsmålene og hva som skal til for å nå disse Tegn: Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå Tegn: Elevene får trening i å vurdere eget arbeid og hvordan de best lærer Tegn: Elevene får begrunnet tilbakemelding på hvordan de står i forhold til læringsmålene og veiledning i videre arbeid Ekstern skolevurering, Bell skole 2013

32 Funn - lite muntlig om å lære, mest om å gjøre - ønske om læringsmål i flere fag - liten grad av spesifikk tilbakemelding om hvordan bli bedre - liten grad av differensiering for faglig sterke elever - liten grad av samtale om hvordan elevene lærer best Forskriften om vurdering gir elevene rett til å bli kjent med målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen (jf. forskriften 3-1). Ekstern skolevurering, Bell skole 2013

33 (Praksis som kan bli bedre forts.) Kriterium: Lærerne bruker kartlegging og underveisvurdering som redskap i læringsprosessen og som grunnlag for tilpasset opplæring Tegn: Lærerne på trinnet planlegger bruken av ressursene for å oppnå en best mulig tilpasning av undervisningen Tegn: Læreren gir ulike typer oppgaver, slik at alle får utfordringer i tråd med sine evner og læreforutsetninger Tegn: Læreren gir fortløpende tilbakemeldinger om hvordan eleven står i forhold til læringsmålene og veileder eleven i videre arbeid Ekstern skolevurering, Bell skole 2013

34 Funn - variabel informasjonen mellom lærere og fagarbeidere - lærerne bekrefter resultatene i Ståstedsanalysen - Fra Ståstedsanalysen: Ekstern skolevurering, Bell skole 2013

35 (Praksis som kan bli bedre forts.) Kriterium: Foreldre/foresatte er kjent med hvordan skolen gir tilpasset opplæring Tegn: Foreldrene kjenner læringsmålene til eleven Tegn: Foreldrene er orientert om hvor eleven står i forhold til læringsmålene og hvordan hjemmet kan medvirke til å nå disse Ekstern skolevurering, Bell skole 2013

36 Funn - foreldre uttrykker ønske om kjennskap til læringsmål for uteskole - foreldre uttrykker ønske om større utfordringer for elever med sterke faglige forutsetninger - tydeligere forventninger fra skolen på hvordan hjemmet kan bidra til elevenes læring Ekstern skolevurering, Bell skole 2013

37 (Praksis som kan bli bedre forts.) Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Skolen har utviklet en felles forståelse av begrepet tilpasset opplæring Tegn: Skolen legger til rette for erfaringsdeling og kompetanseutvikling innenfor temaet tilpasset opplæring Ekstern skolevurering, Bell skole 2013

38 Funn - usikkerhet om kollegiet har felles forståelse av begrepet tilpasset opplæring - ønske om mer tid til kollegalæring/ erfaringsdeling innenfor temaet Ekstern skolevurering, Bell skole 2013

39 Spørsmål til ettertanke: Hvordan kan skolen følge opp arbeidet videre for å implementere tiltakene under tilpasset opplæring slik at de blir institusjonalisert? Hvordan kan skolen legge opp til jevnlige evalueringer av tiltakene innenfor tilpasset opplæring på virksomhetsplanen? Hvordan sikre at Prinsippene for opplæringen blir fulgt? Hvordan kan skolen se utviklingsområdene Vurdering for læring og Tilpasset opplæring i sammenheng? Hvordan forbedre informasjonen mellom fagarbeidere og lærere slik at voksenressursene utnyttes til det beste for alle elevene? Ekstern skolevurering, Bell skole 2013

40 Rammeavtale for samarbeid mellom kommune/fylkeskommune og Statped Formål Rammeavtalens formål er å bidra til at barn, unge og voksne med særskilte behov får et likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæringstilbud. Rammeavtalen forankres både politisk og administrativt i kommunene/fylkeskommunene. Den skal danne grunnlag for samarbeidsavtaler på operativt nivå. Dette omfatter kartlegging, utredning, tiltaksutforming og rådgivning/veiledning i individsaker eller relatert til systemrettet arbeid, og oppbygging av kompetanse i kommune/fylkeskommune/regioner eller i brukersaker. Rammeavtalen skal danne grunnlag for å evaluere og måle effekt av tjenestene. Denne rammeavtalen skal legge til rette for å avklare samarbeid mellom Selbu kommune og Statped. Avtalepartene Kommunen/fylkeskommunen: Selbu kommune har ansvar for å gi barn, unge og voksne med særskilte behov et tilpasset, likeverdig og inkluderende opplæringstilbud, herunder den nødvendige spesialpedagogiske tilrettelegging. Selbu kommune er en del av Statpeds region midt. Særskilte organisatoriske forhold ved kommune, for eksempel interkommunal PP-tjeneste, regionalt kompetansesamarbeid, samarbeid mellom kommune og fylkeskommune: Statped: Statped skal med forankring i opplæringsloven og barnehageloven bistå kommuner og fylkeskommuner i arbeidet med å legge til rette for likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte behov. Statped skal gi tjenester på både individ- og systemnivå. Statped er organisert som en nasjonal tjeneste ledet av en direktør. Statped er inndelt i fire flerfaglige regioner: Statped nord, Statped midt, Statped vest og Statped sørøst. En nasjonal koordinering skal sikre en likeverdig tilgang på Statpeds tjenester i hele landet. Tilgangen på tjenester overfor den samiske delen av befolkningen skal sikres ved en landsdekkende avdeling (SEAD) lagt til Statped nord. Regionene i Statped skal arbeide flerfaglig. Alle regionene skal ha samme oppgaveportefølje og spisskompetanse innen fagområdene syn, hørsel, døvblindhet, språk/tale/kommunikasjon, ervervet hjerneskade og omfattende og sammensatte lærevansker.

41 3. Rammer for samarbeidet Avtalepartenes bidrag i samarbeidet er i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Avtalepartene bidrar til å utvikle samarbeidet i tråd med Stortingets intensjoner og gjeldende nasjonale føringer. Kommunen har ansvaret for å søke om tjenester fra Statped når det er avdekket behov for supplerende kompetanse. Statped skal etter avtale bistå kommunen/fylkeskommunen i saker hvor: Kommunen eller fylkeskommunen ikke kan forventes å ha kompetanse Partene vurderer at det lokalt bør bygges opp kompetanse PP-tjenesten (PPT) skal være den praktiske koordinator for samarbeidet mellom kommunen/fylkeskommunen og Statped. Avtalepartene plikter å informere hverandre gjensidig dersom vesentlige forhold endrer forutsetningene for samarbeidet. Samarbeidsavtaler Innenfor inngått rammeavtale, vil det i konkrete saker bli inngått egne samarbeidsavtaler som definerer samhandlingen mellom Statped og kommunen/fylkeskommunen. Dette omfatter både individ- og systemsaker. Avtalepart kan være kommuner enkeltvis eller samarbeidende kommuner. Ansvar og varighet Rammeavtalen inngås etter vedtak i kommunen/fylkeskommunen. Rammeavtalen er gjensidig forpliktende og gjelder fra den dato den er underskrevet av begge parter. Dersom en av partene oppfatter at avtalen ikke fungerer, legges dette fram for den annen part, med forslag til tiltak. Rammeavtalens innhold gjennomgås i årlige møter med tanke på å utvikle, bedre og eventuelt endre samhandlingen. Statped tar initiativ til et slikt møte. Statped vil med jevne mellomrom utføre undersøkelser for å avdekke tilfredshet og erfaringer med Statpeds tjenester. Økonomi Partenes økonomiansvar nedfelles i de konkrete samarbeidsavtalene. Tjenester fra Statped er i hovedsak kostnadsfrie for kommuner og fylkeskommuner. Informasjon om avtalen Det påhviler avtalepartene et ansvar for å informere alle relevante aktører i egen organisasjon.

42 Sted. Dato. Selbu kommune ordfører rådmann STATPED midt Dato: regiondirektør

43 iiikstatped Vår dato Vår referanse /8824 Deres dato Deres referanse Saksbehandler - telefon Anne Bakken av 1 Selbu kommune Gjelbakken SELBU Følgebrev rammeavtale INNGÅELSEAV RAMMEAVTALE Statped er en nasjonal etat underlagt Utdanningsdirektoratet. Statped gir tjenester til kommuner og fylkeskommuner som skal medvirke til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov får god og tilrettelagt opplæring og tilfredsstillende læringsutbytte som fører til mestring. Statpeds oppdrag er å bistå med spesialpedagogisk kompetanse innenfor fagområdene syn, hørsel, språk/tale, sammensatte lærevansker og ervervet hjerneskade, der kommunen/fylkeskommunen selv ikke har slik kompetanse. Vi har i dag et godt samarbeid med kommunen og bistår på oppdrag fra PP-tjenesten i flere saker innenfor kompetanseutvikling og spesialpedagogiske tjenester på individ- og systemnivå. Dette samarbeidet ønsker vi å formalisere gjennom en rammeavtale. På bakgrunn av denne rammeavtalen vil vi i neste omgang inngå en operativ samarbeidsavtale som går spesifikt inn på hvilke spesialpedagogiske tjenester Statped skal levere til kommunen/fylkeskommunen. Statped er i ferd med å etablere nye nasjonale rutiner for å behandle individ- og systembaserte søknader og oppdrag. Statped midt skal ha kunnskap om kommunene i regionen (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal), og skal inngå avtaler som sikrer et samarbeid som er tilpasset kommunens/fylkeskommunens behov. Statped har som mål å utvikle en tydeligere tjenesteprofil. I praksis kan dette bidra til en tydeligere oppgavefordeling mellom lokal PP-tjeneste og Statped. Et nytt system for oppdragshåndtering og avtaler med kommuner og fylkeskommuner vil være viktige bidrag til denne tydeliggjøringen. Vedlagt ligger rammeavtalen i to eksemplarer. Vi setter pris på om dere kan returnere den ene avtalen i underskrevet stand så snart som mulig. Er det spørsmål angående avtalen er dere velkommen til å ta kontakt med regiondirektør Anne Bakken på telefon /mailadresse anne.bakken stat ed.no Med vennlig hilsen Statped midt Anne Bakken Regiondirektør Dokumentet er elektronisk signert Postadresse Telefon E-postadresse Nettside Statped midt statped.midt@statped.no Postboks 175 Heimdal 7473 Trondheim

44 Selbu kommune Arkivkode: 000 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Øygunn Foss Lillealtern Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for oppvekst 26/ Rutiner for godkjenning av barnehager i Selbu kommune Vedlegg: Søknadsskjema om midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for pedagogisk leder og styrer i barnehage Skjema - Godkjenning etter Barnehagelovens 10 Skjema - Ny barnehage / Barnehage med ny godkjenning Skjema - Søknad om godkjenning av ordinær barnehage Rådmannens innstilling Hovedutvalg oppvekst vedtar rutiner for godkjenning av barnehagene i Selbu kommune, jfr. Barnehagelovens 10.

45 Saksopplysninger Fylkesmannen i Sør Trøndelag gjennomførte tilsyn etter barnehageloven med Selbu kommune den Tilsynsbesøket bestod av to møter. Det ble gjennomført samtale med representanter fra barnehagemyndigheten angående rutiner og praksis for håndtering av regelverket om politiattest i barnehagen, og gjennomføring av oversendt dokumentasjon. Deretter ble det gjennomført en oppsummeringssamtale og presentasjon av Fylkesmannens funn ved tilsynet. Funn ved tilsynet: Kommunen har ikke lagt fram godkjenningsdokumenter etter barnehageloven for barnehagene. Det er heller ikke lagt fram skriftlige rutinebeskrivelser, vedtaksmal eller lignende vedrørende kommunens godkjenningsarbeid etter barnehageloven. Etablering av barnehage i 2004, nybygg av barnehage i 2010 og vesentlige endringer ved eldre barnehage i nyere tid, utløste plikt for kommunen som barnehagemyndighet til å foreta ny vurdering av barnehagen og fatte oppdatert godkjenningskrav etter barnehageloven. Oppfølging av tilsyn med Selbu kommune som barnehagemyndighet: Selbu kommune har nå utarbeidet rutiner og rutinebeskrivelser med vedtaksmaler for godkjenning av barnehagene med utgangspunkt i Kunnskapsdepartementets veileder om godkjenning av barnehager. I godkjenningene er det sikret at kravet om politiattest er ivaretatt.

46

47

48

49

50

51

52 Selbu kommune Arkivkode: A20 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Ann Kristin Geving Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for oppvekst 27/ Formannskapet Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune skoleåret Vedlegg: Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune skoleåret Rådmannens innstilling Tilstandsrapporten for grunnskolene i Selbu kommune skoleåret tas til orientering.

53 Saksopplysninger Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorganene i kommunene har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnskoleopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen på en god måte. Rapporten som følger vedlagt, om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa. Innholdet i rapporten er hentet fra rapporteringer som er gjort i grunnskolenes informasjonssystem GSI, resultater fra elevundersøkelsen, resultatene fra nasjonale prøver gjennomført i lesing, regning og engelsk, karakterer satt i fagene matematikk, norsk og engelsk, samt grunnskolepoeng, som er et mål for det samlede læringsutbyttet for elevene som sluttvurderes med karakter. Grunnskolepoengene beregnes som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. De obligatoriske læringsmiljøindeksene er tatt med i rapporten, og omhandler elevenes trivsel med lærerne, mobbing og faglig veiledning, som handler om i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning, elevenes opplevelse av mestring og elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Resultatene er hentet fra elevundersøkelsen. Vurdering Tilstandsrapporten viser at grunnskolene i Selbu gjør mye godt arbeid i fht læring i fag og i grunnleggende ferdigheter. Det samme gjelder læringsmiljøarbeidet. På den annen side viser også resultatene at vi har et utviklingspotensiale. Et godt læringsmiljø er avgjørende både for elevenes læring og trivsel. Alle skolene i Selbu skal arbeide systematisk med å bedre læringsmiljøet. Tilstandsrapporten ble lagt fram i denne formen, for første gang i fjor. Det vil over tid være mulig å sammenligne resultatene, og se om vi får ønsket utvikling ut fra de lokale målene vi setter. De lokale målene som er satt opp i tilstandsrapporten er utarbeidet i samarbeid med skolelederne i kommunen.

54 Kan inneholde data under publiseringsgrense Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune

55 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Torsdag 8. august, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Side 2 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

56 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 3 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

57 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Læringsmiljø Mobbing på skolen Trivsel med lærerne Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon...32 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 4 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

58 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Sammendrag Innholdet i rapporten er hentet ut fra rapporteringer som er gjort i grunnskolenes informasjonssystem GSI, resultat fra elevundersøkelsen, resultatene fra nasjonale prøver gjennomført i lesing, regning og engelsk, karakterer satt i fagene matematikk, norsk og engelsk, samt grunnskolepoeng som er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakter. Grunnskolepoengene beregnes som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Rapporten sier også noe om utviklingen i antall elever og lærertetthet i perioden Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle rettigheter. Tallene er hentet fra GSI. De obligatoriske læringsmiljøindeksene er tatt med i rapporten, og omhandler elevenes trivsel med lærerne, mobbing, faglig veiledning, som handler om i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning, elevenes opplevelse av mestring og elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Resultatene er hentet fra elevundersøkelsen. Elevtallet i Selbu må sies å ha vært stabilt de siste årene. Det er en nedgang på fem elever fra forrige skoleår til i år. Elevtallet har blitt redusert med over 10 % de siste fem årene. Samtidig har skolene fått flere oppgaver som skal ivaretas, slik som flere undervisningstimer på årstrinn, (innført i 2010), timer til fysisk aktivitet, (innført i 2010), leksehjelp i barneskolen, (innført i 2011), NyGiv og innføring av valgfag i ungdomsskolen, (innført i 2012). Et godt læringsmiljø er avgjørende for både elevenes trivsel og læring. Resultatene fra elevundersøkelsen viser at det må settes fokus på elevenes trivsel og elevenes relasjon til læreren. Barneskolene i Selbu kommune jobber målrettet og systematisk med læringsmiljøet ved å bruke LP-modellen, som er et systematisert og forskningsbasert arbeid med læringsmiljø og pedagogisk analyse. Selbu ungdomsskole har valgt å satse på å heve lærernes kompetanse i klasseledelse, og har i skoleåret vært pilot for den store ungdomsskolesatsinga, nærmere beskrevet i Stortingsmelding nr. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter. Selbu ungdomsskole skal i skoleåret være med videre i den skolebaserte kompetanseutviklinga i samarbeid med NTNU som en del av ungdomsskolestrategien. Selbu kommune har en nullvisjon når det gjelder mobbing, og det er utarbeidet handlingsplaner mot mobbing og retningslinjer for håndtering av saker hvis mobbing skjer, på den enkelte skole. Selbu ungdomsskole startet Side 5 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

59 Kan inneholde data under publiseringsgrense. opp med MOT-programmet skoleåret , som en del av kommunens satsing på Lokalsamfunn med MOT. Elevundersøkelsen viser at skolene i Selbu har en svak negativ utvikling når det gjelder elevenes trivsel med lærerne på ungdomstrinnet og vi kan se en motsatt utvikling på barnetrinnet. Det samme gjelder elevenes opplevelse av å få god faglig veiledning, men her kan vi se at elevene på 10. trinn rapporterer veldig stabilt. Når det gjelder elevenes opplevelse av mestring, så ligger vi på landsgjennomsnittet. Når det gjelder elevenes opplevelse av å få faglige utfordringer, så ligger Selbu også der på landsgjennomsnittet. Selbu kommune har som mål å være over landsgjennomsnittet når det gjelder resultater på nasjonale prøver og når det gjelder karakterer og grunnskolepoeng. I dag ligger skolene i Selbu på eller under snittet. Samarbeidet mellom Selbu ungdomsskole og Selbu videregående skole om overgangen for elevene fra ungdomsskolen til videregående opplæring er godt. Samarbeidet sikrer elevenes mulighet til å gjennomføre videregående opplæring og det er ikke frafall av elever ved Selbu videregående skole. Side 6 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

60 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Det er ikke utformet lokale mål. Selbu kommune ønsker å følge med på utviklingen når det gjelder lærertetthet. Tallene må ses på som en mulighet til å følge med utviklingen over tid. Side 7 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

61 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Selbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Diagrammet viser at lærertettheten i Selbu er høyest på barneskolen. Selbu kommune ønsker å bli enda bedre på å styrke det ordinære opplæringstilbudet og å redusere antall timer til spesialundervisning Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Lokale mål Selbu kommune ønsker å styrke det ordinære opplæringstilbudet gjennom god ressurstilgang. Side 8 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

62 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Selbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar »Årsverk for undervisningspersonale 58,8 58,4 54,5 49,4 51,2 Selbu kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Tallene viser et ganske stabilt elevtall med små svingninger. Samtidig har det vært en nedgang på i overkant av 10 % i antall årsverk til undervisning i perioden Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Selbu kommune ved ordfører Inga Balstad, har skrevet under på Manifest mot mobbing. Det er nulltoleranse for mobbing i grunnskolene i Selbu kommune. Side 9 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

63 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Selbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Selbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 10 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

64 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Alle skolene har egne handlingsplaner mot mobbing og retningslinjer for hva som skal gjøres hvis mobbing skjer. Det aller viktigste er det systematiske arbeidet som skolene gjør for å sikre et godt læringsmiljø. Dette arbeidet gjøres planmessig og skal forebygge at mobbing skjer Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål En av forutsetningene for at elevene skal ha utbytte av undervisningen, er et godt læringsmiljø. Relasjonen mellom lærer og elev er en viktig faktor når det gjelder læringsmiljøet. Selbu kommune har som mål å øke elevenes trivsel og å styrke den positive relasjonen mellom elever og lærere gjennom et systematisk arbeid med læringsmiljøet på alle skolene. Selbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 11 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

65 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Selbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Selbu kommune har hatt en positiv utvikling på 7. trinn, men en negativ utvikling på 10. trinn de siste 4 årene. Når vi sammenligner oss med kommunegruppe 2, Sør-Trøndelag fylke og nasjonalt nivå, så må vi si at vi har et for dårlig resultat totalt sett. Vår satsing på LP-arbeidet i barneskolene og kompetanseheving i forhold til klasseledelse på ungdomstrinnet skal være et viktig arbeid med å snu denne utviklingen Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Selbu kommune har som mål å bli bedre på systematisk underveisvurdering. Det vil si at elevene skal få god veiledning i forhold til hvordan de bør arbeide videre for å oppnå god faglig utvikling. Side 12 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

66 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Selbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Selbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 13 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

67 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Selbu kommune ligger noe under landsgjennomsnittet for faglig veiledning. Vi kan se en positiv utvikling på 7. trinn og en negativ utvikling på 10. trinn. Målet er å systematisere underveisvurderingen. Satsningsområdet videreføres Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Selbu kommune vil at alle elever skal oppleve høy grad av mestring og trivsel med skolearbeidet. Selbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 14 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

68 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Selbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Tallene viser at Selbu kommune ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeids på skolen Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål For Selbu kommune betyr tilpasset opplæring blant annet at alle elever skal oppleve at de får faglige utfordringer, og at de får maksimalt læringsutbytte ut fra sine forutsetninger. Side 15 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

69 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Selbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Selbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Tallene viser at elevene i Selbu opplever at de får faglige utfordringer på samme nivå som resten av landet. At elevene opplever at de får faglige utfordringer som er tilpasset deres mestringsnivå må ses i sammenheng med den faglige veiledningen de får Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Side 16 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

70 Kan inneholde data under publiseringsgrense. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Selbu kommune har som mål å ligge noe over nasjonalt gjennomsnitt når det gjelder resultatene på nasjonale prøver. Det er ikke satt egne mål for hvert område og trinn som måles. Side 17 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

71 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Selbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Selbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatene i de nasjonale prøvene på leseferdighetene på 5. trinn, viser at Selbu kommune har gode resultater på alle nivå. Grunnleggende lese- og skriveopplæring har over flere år vært et satsningsområde for barneskolene i Selbu. Side 18 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

72 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Selbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

73 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Selbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatene på 8. trinn viser et resultat som er under de målene vi har satt oss. Vi må derfor satse mer på kompetanseheving for lærerne på området lesing og skriving på mellomtrinn og ungdomstrinn. Gjennom den ungdomsskolesatsinga og ungdomsskolestrategien som regjeringen legger opp til, vil det også bli lagt vekt å styrke opplæringa når det gjelder lesing på ungdomstrinnet Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk somfag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring Side 20 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

74 Kan inneholde data under publiseringsgrense. kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Selbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Selbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 21 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

75 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Selbu kommune har den største andelen av elevene på mestringsnivå 2, noe som vi må være veldig fornøyd med. Men vi har for få elever på mestringsnivå 3 og for mange på mestringsnivå Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 22 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

76 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Selbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 23 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

77 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Selbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vi har en positiv utvikling med hensyn til at flere elever presterer på mestringsnivå3, 4 og 5. Dette er veldig positivt Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 24 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

78 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Selbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Selbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Det er en positiv utvikling når det gjelder resultatene i engelsk på 5. trinn, men vi har fremdeles for mange elever som presterer på nivå 1. Side 25 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

79 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Selbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 26 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

80 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Selbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatene på 8. trinn, viser samme tendens som på 5. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Selbu kommune skal ligge på eller over nasjonalt nivå når det gjelder karakterer i matematikk, norsk og engelsk. Side 27 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

81 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Selbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Selbu kommune ligger omtrent på landsgjennomsnittet i fagene norsk og matematikk, og litt under landssnittet i engelsk. Det er et mål å heve dette nivået Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Side 28 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

82 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål Selbu kommune skal ligge på eller over nasjonalt nivå når det gjelder grunnskolepoeng. Selbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Selbu kommune ligger under nasjonalt nivå når det gjelder grunnskolepoeng, men har et positivt resultat siste skoleår og er nærmere gjennomsnittet nasjonalt Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Selbu kommune har som mål at alle elever skal over i, og fullføre videregående opplæring. Side 29 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

83 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Selbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Selbu kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Sør-Trøndelag fylke 100,0 97,6 97,0 96,6 Nasjonalt Selbu kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Selbu ungdomsskole har et godt samarbeid med Selbu videregående skole for å sikre en god overgang fra ungdomsskolen til videregående. Selbu er med i prosjektet NyGiv, som skal bidra til å sikre elever som kan være i faresonen for å droppe ut av videregående opplæring å fullføre. Grunnskolene i Selbu legger godt til rette for å unngå frafall i videregående opplæring. Side 30 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

84 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 3. System for oppfølging (internkontroll) Selbu kommune har et system for virksomhetsbasert vurdering som ivaretar intensjonen i opplæringslovens Et kvalitetssystem i Selbu kommune kan presenteres som et årshjul: Virksomhetsplanene til hver enkelt enhet beskriver tjenesteområdets oppgaver og satsningsområer Årsmelding er en formell samhandling mellom skole og skoleeier i løpet av et kalenderår og er en del av kvalitetsvurderingssystemet Virksomhetsplan Årsmelding Tilstandsrapport Styringsdialog Tilstandsrapporten legges fram for kommunestyret en gang hvert år og er en del av kvalitetssystemet hjemlet i Opplæringsloven Styringsdialogen er en formell dialog som gjennomføres en gang i løpet av et kalenderår og er en del av kvaliatetsvurderingssystemet Formelle plikter og rettigheter Oversikt og prosedyrer for pålagt vurderingsarbeid, f.eks. nasjonale prøver, kartleggingsprøver, elevundersøkelsen m.m. Ekstern vurdering Formelle plikter og rettigheter etter Opplæringsloven 5 Selbu kommunes veileder med presiseringer, maler og årshjul Skole- og skoleeierbasert vurdering Tilpasset opplæring og spesialundervisning Andre lovpålagte oppgaver Elevenes skolemiljø kap. 9a Synliggjøring av de forvaltningsmessige plikter for skoler og skoleeier Elevenes "arbeidsmiljølov" Utarbeidet lokale retningslinjer og prosedyrer Det er to områder som det er spesielt fokus på i utviklingsarbeidet ved skolene i Selbu: 1. Elevenes læringsutbytte 2. Skolen som lærende organisasjon og læringsmiljøarbeid Side 31 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

85 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Den virksomhetsbaserte vurderingen er bygd opp omkring disse to grunnleggende kvalitetene. Skoler som klarer å realisere intensjonen om å være lærende, velfungerende organisasjoner lykkes bedre med å nå målet om å øke elevenes læringsutbytte. Virksomhetsbasert vurdering gjennomføres på følgende måte: 1. Planarbeid 2. Gjennomføring på den enkelte skole 3. Evaluering 4. Korrigering ved justering av skolenes plandokumenter Planarbeidet foregår på følgende nivå: 1. Nasjonale planer/føringer 2. Kommunedelplan oppvekst Den gode oppvekst 3. Skolens virksomhetsplan Alle skolene i Selbu har felles satsningsområder, men skolene har også egne satsningsområder dersom det ikke går ut over fellestiltakene. Skolene har sine egne virksomhetsplaner, som utarbeides av skolens ledelse sammen med ansatte og foreldre, hvor blant annet samarbeidsutvalgene involveres. Vurdering av elevenes læringsutbytte skjer kontinuerlig og i tett samarbeid med heimen. Vurdering av skolens evne til å øke læringsutbytte skjer i prosess fram til den årlige tilstandsrapporten presenteres i hovedutvalg oppvekst og kommunestyret: 1. Skolens årlige egenvurdering; skolens årsmelding 2. Kommunens/skoleeiers årlige egenvurdering; styringsdialog, rapporteringer, gjennomgang av tilstandsrapport 4. Konklusjon Selbu kommune ønsker å forbedre resultatene på elevundersøkelsen og på nasjonale prøver. Dette vil vi gjøre med systematisk satsning over tid på kompetanseheving og på systemrettet arbeid i skolene mot de målene som er satt. Det blir utviklet etterutdanningstilbud i samarbeid med Nearegionen, som er i tråd med våre satsningsområder. Et godt læringsmiljø er avgjørende både for elevenes læring og trivsel. Alle skolene i Selbu skal arbeide systematisk med å bedre læringsmiljøet. Skolene i Selbu ønsker å gi flere elever tilpasset opplæring gjennom det ordinære opplæringstilbudet. Dette innebærer på sikt, en vridning av ressursene til mer styrking av ordinær undervisning og mindre til spesialundervisning av enkeltelever. Forskning viser at det er viktig å styrke lærernes kompetanse i klasseledelse. Dette er et av flere områder som vi både gjennom skoleringen som det legges til rette for å gjennomføre i Nearegionens regi, gjennom samarbeidet med Trøndelag Kompetansesenter ved innføringen av LP-modellen og ungdomsskolesatsingen vil bli lagt til rette for å styrke. Side 32 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolene i Selbu kommune august 2013

86 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Eldbjørg Velve Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for oppvekst 28/ Formannskapet Kommunestyret Betalingssatser 2014 sektor oppvekst for barnehager, SFO og kulturskole Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar at barnehagesatsene for 2014 settes til makspris, dvs. kr. 2330,- for 1/1- plass. (Ingen endring) 2. Kommunestyret vedtar at betalingssatsene pr. mnd. for SFO i forhold til antall timer pr. uke økes med 3,0% (deflator) f.o.m til: a). Nye satser 2014 Dagens sats 0-5 timer kr. 449,- kr. 436, timer kr ,- kr.1.095, timer kr ,- kr.1.749,- 20 timer eller mer kr ,- kr.2.191,- b). Maksimalpris blir på kr ,- kr ,- c). Søskenmoderasjon som tidligere med 40% reduksjon for nr. 2 og 50% reduksjon for øvrige. d). Kjøp av enkeltdager/enkelttimer kan tilbys for kr. 284,- (tidl. kr. 276,-)ved kjøp av hel dag og kr. 61,- (tidl. kr. 59,-)for enkelttimer ved ledig kapasitet. 3. Kommunestyret vedtar at betalingssatsene for kulturskolen økes med 3,0% (deflator) f.o.m til: Ny sats 2014 Dagens sats Ny sats 2014 Dagens sats 1 elev 1 plass ½ år kr.1.024, (kr. 994,-) 1/1 år kr.2.049,- (kr ,-) 1 elev 2 plasser ½ år kr.2.049,- (kr.1.989,-) 1/1 år kr.4.097,- (kr ,-) 2 elever 2 plasser ½ år kr.1.793,- (kr.1.741,-) 1/1 år kr.3.585,- (kr ,-) 2 elever - 4 plasser ½ år kr.3.585,- (kr.3.481,-) 1/1 år kr.7.173,- (kr ,-) 3 elever 3 plasser ½ år kr.2.304,- (kr.2.237,-) 1/1 år kr.4.609,- (kr ,-)

87 Kulturskolen må til enhver tid vurdere å organisere tilbudet slik at flest mulig av de som søker får plass. Papirpenger økes til kr. 112,- pr. elev pr. år (tidl. kr. 109,-).

88 Saksopplysninger Statsbudsjettet 2014 legger opp til en lønns- og prisvekst på 3,0% (deflator), og dette er også lagt til grunn for rammene Staten tildeler kommunen. Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2010 den , sak 76/09 følgende: Som hovedregel skal alle kommunale avgifter, leier og gebyrer minimum indeksreguleres årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen. Barnehagesatsen maksprisen er fastsatt av regjeringen til kr ,- for hel plass.(uendret) SFO- satsene ble sist vedtatt regulert i kommunestyret , sak 120/12 med 3% gjeldende f.o.m med følgende satser: 0-5 timer kr. 436, timer kr , timer kr ,- 20 timer eller mer kr ,- Maksimalpris på kr ,-. Søskenmoderasjon med 40% reduksjon for nr. 2 og 50% reduksjon for øvrige. Kjøp av enkeltdager/enkelttimer kan tilbys for kr. 276,- ved kjøp av hel dag og kr. 59,- for enkelttimer ved ledig kapasitet. Kulturskolesatsene ble fra ble vedtatt regulert med 3% og prisene har i 2013vært følgende: 1 elev 1 plass ½ år kr. 994,- 1/1 år kr ,- 1 elev 2 plasser ½ år kr.1.989,- 1/1 år kr ,- 2 elever 2 plasser ½ år kr.1.741,- 1/1 år kr ,- 2 elever - 4 plasser ½ år kr.3.481,- 1/1 år kr ,- 3 elever 3 plasser ½ år kr.2.237,- 1/1 år kr ,- Papirpenger kr. 109,- pr. elev pr. år. Vurdering Barnehagesatsene for 2014 beholdes uendret og settes til makspris som er kr ,- for hel plass. Dette er i tråd med statlig regulert makspris. (Uendret). (Barnehagebetaling kreves for 11 mnd./år). Endring i tilbudene fra , sier 50 % plass, 80 % plass eller 1/1 plass og betaling blir da forholdsvis ut i fra maksprisen. I budsjett 2014 er inntekten redusert med kr i forhold til vedtatt budsjett Dette skyldes at det er færre antall barn med plass i barnehagene i SFO-satsene for 2014 økes med 3,0 % (deflator) f.o.m Budsjett 2014 er foreslått på samme nivå som vedtatt budsjett (SFO-betaling kreves for 10 mnd./år.) Kulturskole-satsene for 2014 økes med 3,0 % (deflator) f.o.m Endringene vil gi en inntektsøkning i f h t. antatt inntekt i 2013 på ca. kr ,-. Budsjett for 2014 er økt med kr i forhold til vedtatt budsjett 2013.

89 Papirpenger økes til kr. 112,- pr. elev pr. år. Disse inntektsøkningene vil da være basert på omtrent samme antall brukere og etterspørsel som i 2013.

90 Selbu kommune Arkivkode: 151 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kolbjørn Ballo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for oppvekst 29/ Økonomiplan Budsjett Sektor Oppvekst Vedlegg: Økonomiplan Budsjett Selbu kommune Rådmannens innstilling Hovedutvalget tar rådmannens forslag til budsjett for 2014 og økonomiplanen for perioden til orientering.

91 Saksopplysninger Rådmannen legger fram forslag til budsjett 2014 og økonomiplan Formannskapet behandlet forslaget i møte Hovedutvalgene skal behandle forslaget innenfor sine respektive ansvars- og tjenesteområder, og komme med innstilling til formannskapet før saken oversendes kommunestyret for endelig behandling. Hovedutvalget skal spesielt fokusere på de områder som faller innenfor utvalgets ansvarsområde. Formannskapet fattet i møte følgende vedtak: 1. Formannskapet slutter seg til rådmannens forslag til budsjett for Formannskapet slutter seg til rådmannens forslag til økonomiplan for Formannskapets forslag sendes ut til hovedutvalg, AMU, ADMU, Rådet for eldre og funksjonshemmede og Ungdomsrådet for uttalelse. 4. Formannskapet er bekymret for at det også for 2014 legges opp til netto forbruk av disposisjonsfondet. Hovedutvalgene bes derfor om å se på muligheter for ytterligere innsparinger / økte inntekter innenfor sine områder.

92 Selbu kommune Økonomiplan Budsjett 2014

93

94 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Folketall... 8 Organisering... 8 Administrativ organisering... 8 Politisk organisering... 9 Driftsbudsjett Rammebetingelser, sentral økonomi... 9 Rammetilskudd... 9 Eiendomsskatt Konsesjonskraft Utbytte fra aksjeselskaper (Selbu Energiverk AS og TrønderEnergi AS) Renter og avdrag på lån Langsiktig lånegjeld Fond Momskompensasjon for investeringer Avsatt til lønnsøkning Tilleggsbevilgninger Driftsrammer Sentraladministrasjonen Organisasjon Netto utgifter i planperioden Kommentarer til drifsbudsjett Rådmann Politiske organ Side3

95 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag 120 Seksjon økonomi Servicetorget Seksjon lønn og personal Tillitsvalgte /verneombud Sektor oppvekst Organisasjon Netto utgifter i planperioden Kommentarer til driftsbudsjettet i Innledning Endringer i forhold til budsjett Kommentarer til tjenestetilbudet knyttet til noen av tjenesteområdene Elevtall skoleåret 2013/ Sluttkommentar Sektor helse og sosial Organisasjon Netto utgifter i planperioden Endringer/ tiltak i perioden investeringer i økonomiplanperioden Omsorgsboliger: Base hjemmetjeneste: Kommentarer til driftsbudsjettet i Ansvarsområdene Sektoradministrasjonen helse og sosial (ansvar 300) Helsestasjonen ansvar 311: Lege- og psykiatritjenesten ansvar 312: Medisinsk rehabiliteringsavdeling ansvar 314: Kjøkkenavdelingen ansvar 353: Side4

96 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag Fellesutgifter hjemmetjenesten ansvar Frisklivsstilling ansvar 300, tjeneste AV/Sosialtjenesten Hjemmetjenesten 1 (ansvar 331 og 333) Ansvar Aktivitet og arbeid (ansvar 323) Hjemmetjenesten 2 (ansvar 340 og 341) Institusjon; BRA-avdelingen (351), Langtidsavdelingen (352) og Enhet for demente(354) Sykehjems inntekter felles (350) Oppsummering Sektor bygdautvikling Organisasjon Sektorsjef Prosjektledelse Brann/feiervesen Avdeling for Næring og Kultur Avdeling for Bygg og Eiendom Avdeling for Plan og kommunal-teknikk Netto utgifter i planperioden Kommentarer til driftsbudsjettet i Ansvar 400 Sektorsjef Bygdautvikling Ansvar 401 Prosjektledelse Ansvar 410 Næring Side5

97 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag Ansvar 420 Landbruk Ansvar 425 Plan, Bygg, Oppmåling Ansvar 430 Kultur Ansvar 440 Bygg og Eiendom Ansvar 445 Veier Ansvar 446 Boligforvaltning Ansvar 450 Brann- og feiervesen Ansvar 460 vannforsyning og 470 avløp og rensing Konklusjon Kirken og livssynsorganisasjoner Netto utgifter i planperioden Investeringer Kommentarer til investeringer Asfalteringsprogram kommunale veger Base hjemmetjeneste Egenkapitalinnskudd KLP Ferdigstillelse tomter Dragsten Gang- og sykkelvei Molia IKT-investeringer lokalt Infrastruktur Øystrand-Garberg Investeringer IKT-VARIT Med rehab nye garderober Oppfølging vernerunder Oppgradering kommunale bygg Vedlikehold gulv/oppvarming, Selbu kirke Videreføring sanering kloakk Nesta - Hårstadbakkene Side6

98 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag Finansiering og kapitalkostnader Økonomiske oversikter Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering Budsjettskjema 1A drift Budsjettskjema 1B drift Budsjettskjema 2A - investering Side7

99 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Folketall Pr hadde Selbu kommune innbyggere. Tabellen og figuren under viser folkemengde etter alder pr. 1. januar. Organisering Administrativ organisering Kommunens administrative organisering er tre sektorsjefer som rapporterer til rådmannen. Innen de enkelte sektorer er det tjenesteledere som rapporterer til sektorsjefen. Sentraladministrasjonen (Støttefunksjoner) 3 seksjoner Rådmann Karsten Reitan Sektor oppvekst Ann Kristin Geving Sektor helse og sosial Hans Kristian Knudsen Sektor bygdautvikling Thomas Engan Side8

100 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Politisk organisering Kommunens politiske organisering består av kommunestyret (25 medlemmer), formannskapet (7 medlemmer), hovedutvalg oppvekst (7 medlemmer), hovedutvalg helse og sosial (7 medlemmer) og hovedutvalg bygdautvikling (7 medlemmer). Driftsbudsjett Rammebetingelser, sentral økonomi Rammetilskudd Ved beregning av rammetilskudd og skatteinntekter er regjeringens forslag til stats- og nasjonalbudsjett lagt til grunn. Antall innbyggere og alderssammensetning har stor betydning for rammetilskuddet for kommunene. De frie inntektene (skatt på inntekt for formue, rammetilskudd og inntektsutjevnende tilskudd) er beregnet i statsbudsjettet. Når frie inntekter skal beregnes for hele planperioden benyttes prognosemodellen fra KS. I vår beregning er innbyggertallet pr lagt til grunn, dvs innbyggere. Det er ingen øremerkede tilskudd i rammetilskuddet for Side9

101 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Eiendomsskatt Eiendomsskatt på verker og bruk settes til kr pr år i perioden. Dette er en økning på kr i forhold til budsjett Bakgrunnen for økningen er regnskapstall fra 2012 og foreløpig inngang i Konsesjonskraft For den tildelte konsesjonskraften fra Statkraft har kommunen inngått avtale med Selbu Energiverk om sikring av pris på kraften. I tillegg kommer oppgjør fra Selbu Energiverk for den konsesjonskraften som ikke benyttes i kommunale bygg og anlegg. Det budsjetteres med en årlig inntekt på kr i perioden. Dette er en reduksjon på kr i forhold til prognosen i forrige økonomiplan. Reduksjonen skyldes lavere strømpris i spotmarkedet. Utbytte fra aksjeselskaper (Selbu Energiverk AS og TrønderEnergi AS) Det budsjetteres med kr i aksjeutbytte fram til I året 2017 budsjetteres det med kr Også her skyldes reduksjonen lavere strømpris og dermed mindre lønnsomhet i selskapene. Renter og avdrag på lån Rentenivået har vært stabilt i Det antas at renten ville holde seg på et nivå rundt 2,5-3,0 % i økonomiplanperioden. I økonomiplanen er lån med fast rente beregnet etter nåværende renteprosent i bindingsperioden og en rentesats på 2,5 % etter bindingsperioden. Lån med flytende rente er beregnet etter en rentesats på 2,5 % for hele perioden. Lån til nye investeringer er beregnet etter en rentesats på 3,0 %. I 2012 ble det gjennomført en refinansiering som reduserte avdragsbetalingen med ca kr 4,0 mill på årsbasis. I tabellen nedenfor er både refinansieringen og låneopptak til nye investeringer medregnet: Side10

102 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Langsiktig lånegjeld Lånegjeld for årene er regnskapstall. Tall for 2013 er beregnet med bakgrunn i budsjettall. Tall for er i henhold til økonomiplanen for perioden. (Leasingavtaler er ikke tatt med). Bakerst i dokumentet ligger en beregning av kapitalkostnadene. I tabellen og diagrammet nedenfor er tiltak nr 3 Refinansiering av lån innarbeidet: Fond Saldo pr for noen sentrale fond Investeringsfond Beløp Fond vannforsyning (bundet) Fond vannforsyning gamle vassverk (bundet) Investeringsfondet Næringsfond til kapitalformål Driftsfond Beløp Næringsfondet (bundet) Fond vannforsyning (bundet) Fond kloakk og renseanlegg (bundet) Fond renovasjon (bundet) Disposisjonsfondet Disposisjonsfondet Kommunestyret gav ved behandling av økonomiplanen for klare føringer for fondet: Fondet skal ha en saldo på minimum 10 mill kr Drifta må innen 2014 ligge på et nivå som gjør at disposisjonsfondet ved hvert årsskifte deretter har en saldo på minimum 10 mill kr. Side11

103 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Tabellen viser beregnet saldo pr det enkelte år for fondet når en tar hensyn til budsjettert avsetning og bruk av fondet: Dette betyr at Kommunestyrets vedtak fra 2009 ikke er oppfylt. Disposisjonsfondet er fra 2014 under grensen Kommunestyret vedtok, og driften er ikke i balanse i perioden. I 2014 dekkes negativ driftsbalanse inn gjennom et forbruk på kr fra disposisjonsfondet. Selv om driftsblansen klart har bedret seg fra forrige økonomiplan, vil rådmannen tidlig på nyåret ta initiativ til en grundig gjennomgang av driften med sikte på merkbare reduksjoner ved neste økonomiplanrullering. Momskompensasjon for investeringer Det ble i 2008 vedtatt en endring i kommunenes bruk av momskompensasjon for investeringer. Fra 2014 skal all kompensasjon for investeringer føres tilbake til investeringsregnskapet. Det er i foreliggende plan lagt opp til at hele kompensasjonen overføres til investeringsregnskapet fra Dette har som konsekvens at en vesentlig inntektsfaktor forsvinner fra driftsregnskapet. Avsatt til lønnsøkning Ut i fra anslått lønnsøkning i statsbudsjettet avsettes det kr til lønnsøkning pr år i perioden. Dette er samme nivå som i opprinnelig budsjett Tilleggsbevilgninger På den generelle tilleggsbevilgningsposten avsettes det kr pr år. Posten disponeres av formannskapet. Driftsrammer Tabellen nedenfor viser driftsrammene etter Formannskapets rammevedtak 20. august d.å.: I ettertid viste det seg behov for noen rammejusteringer på bakgrunn av kostnader som tidligere ikke Side12

104 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag var kjent. Følgende ramme-endringer ble på bakgrunn av dette lagt inn i økonomiplanen: Rammene som ligger til grunn for rådmannens forslag til økonomiplan blir da som følger: Side13

105 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Sentraladministrasjonen Organisasjon Rådmann Karsten Reitan Seksjon lønn og personal Anita Røset Seksjon økonomi Kolbjørn Ballo Servicetorget Gerd Fuglem Netto utgifter i planperioden Side14

106 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Kommentarer til drifsbudsjett 2014 For 2014 legges det fram et budjsett for sentraladministrasjonen med en bemanning på 13,2 årsverk. I dette inngår ikke lønn til ordførerkollegiet, frivillighetssentralen og frikjøpte tillitsvalgte. Årsverkene fordelt på ansvar er: 100 Rådmann 2,9 årsverk 120 Seksjon økonomi 2,9 årsverk 130 Servicetorget 4,4 årsverk 170 Lønn og personal 3,0 årsverk 100 Rådmann Bemanningen er for ansvarsområdet den samme som forutsatt i budsjettet for En endring er at tidligere HS-sjef lønnes over ansvar 100. Værnesregionen Kommunens andel for sekretariat og innkjøp føres på ansvar 100. For 2013 utgjør dette: Sekretariat Innkjøp Beløpet er satt opp i henhold til regionrådets budsjettvedtak. 110 Politiske organ Dette omfatter ordførerkollegiet (1,2 årsverk), kommunestyret og de øvrige politiske utvalg. Netto utgift for ansvar 110 er kr for Budsjettet for 2014 fordeler seg som følger: Politisk styring og kontroll Ungdomsrådet Kontroll og revisjon Eldreråd Seksjon økonomi Det er budsjettert med bemanning på 2,9 årsverk. En person i 40 % stilling har sluttet i 2012 og en ekstra stilling blir tilført i Eksterne samarbeid Under seksjon økonomi budsjetteres følgende eksterne samarbeid: Lønn/regnskap Værnesregionen Skatt Værnesregionen IKT Værnesregionen Arbeidsgiverkontrollen Servicetorget Servicetorget har 4,4 stillinger. Dette er en reduksjon på 0,5% stilling i forhold til Ledig 50% stilling står ubesatt med tanke på omorganisering av sekretærtjenestene i kommunen. Posten for ekstrahjelp er redusert med 10 og posten for overtid er redusert med 5 da dette synes Side15

107 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag tilstrekkelig. Øvrige reduksjoner som er foretatt er: porto 20, telefon 10, annonser 40, kjøp av inventar og utstyr 35. Overformynderiets oppgaver er overført til Fylkesmannen fra Intern overføring utgår. Posten for kontormateriell økes med 30 pga utvidet bruk av KFskjema. Øvrige økninger: leasing kopieringsmaskiner og frankeringsmaskiner 20, serviceavtale kopimaskin 15, kjøp av tjenester (IKA Trøndelag) 55. Årsaken er at vi har deponert mere arkiv. Det er avsatt kr til informasjon. Dette er ført på post for tilskudd og er øremerket til Selbyggen og Nea Radio for informasjonstjenester. Dette er samme beløp som i Seksjon lønn og personal Tjeneste 1200 Administrasjon og service Seksjonen har 3 x 100 % faste stillinger. Budsjettet er redusert i forhold til 2013 når det gjelder blant annet kurs/opplæring, reiseutgifter og annet forbruksmateriell. Tjeneste 1204 Fellesutgifter Dette er utgifter som omhandler hele kommunen/alle ansatte. Budsjettet er redusert i forhold til 2013 når det gjelder kurs/opplæring og utgiftsdekning. 171 Tillitsvalgte /verneombud Fra ble det opprettet et nytt ansvarsområde som skal omfatte kostnader i forbindelse med tillitsvalgtordningen, vernetjenesten og AKAN-ordningen. Tjeneste 1204 Fellesutgifter ansatte Her budsjetteres blant annet lønn til frikjøp av tillitsvalgte i Utd.forb., Fagforb., NSF og Hovedverneombud, samt utgifter til kurs/opplæring og reiseutgifter for hovedverneombud og frikjøpte tillitsvalgte. Side16

108 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Sektor oppvekst Organisasjon Sektorsjef Rådgiver SLT/Fritidskons. Skoler Barnehager Folkebibliotek PPtjenesten Selbustrand skole Dragsten barnehage Bell skole Selbu ungdomsskole Øverbygda skole Selbu kulturskole Tømra og Innbygda barnehage Mebond barnehage Øverbygda og Vikvarvet barnehage Selbu voksenopplæring Netto utgifter i planperioden Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inntekt Utgift TOTALT SEKTORSJEF OPPVEKST Inntekt Utgift SUM KONSULENT FRITID OG SLT Inntekt Utgift SUM KONSULENT GRUNNSKOLE Inntekt Utgift SUM Side17

109 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag 270 Grunnskoletilbud Dragsten Inntekt Utgift SUM DRAGSTEN OPPVEKSTSENTER Inntekt Utgift SUM SELBUSTRAND SKOLE 214 BELL SKOLE 215 ØVERBYGDA SKOLE Inntekt Utgift SUM Inntekt Utgift SUM Inntekt Utgift SUM SELBU UNGDOMSSKOLE Inntekt Utgift SUM SELBU FOLKEBIBLIOTEK Inntekt Utgift SUM DRAGSTEN BARNEHAGE Inntekt Utgift SUM TØMRA OG INNBYGDA BARNEHAGER Inntekt Utgift SUM Side18

110 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag 274 MEBONDEN BARNEHAGE Inntekt Utgift SUM VIKVARVET OG ØVERBYGDA BARNEHAGER Inntekt Utgift SUM PP-TJENESTEN SELBU 290 SELBU KULTURSKOLE Inntekt Utgift SUM Inntekt Utgift SUM Kommentarer til driftsbudsjettet i 2014 Innledning Budsjettet for 2014 for sektoren omfatter følgende tjenesteområder med en viss størrelse: 1200 Administrasjon og service 1900 PPT Selbu 2010 Førskole (barnehage) 2020 Grunnskole 2130 Voksenopplæring 2230 Skoleskyss Konsulent fritid og SLT 3700 Selbu folkebibliotek 3830 Selbu kulturskole Sektorsjefen vil i sine kommentarer konsentrere seg om de vesentlige endringene i forslaget innen hvert enkelt tjenesteområde. Endringer i forhold til budsjett 2013 Budsjettet for 2014 viser en nettoramme for sektor oppvekst på kr for Det er da tatt høyde for å ivareta lønns- og prisvekst. Side19

111 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Tallbudsjettet er satt opp i samsvar med ansvar og tjenesteområder i konteringsplanen for Selbu kommune. De enkelte ansvarsgrupper er inndelt i ansvarsområder der hver skole, hver barnehage, kulturskolen, biblioteket, PPT, konsulent fritid og SLT og administrasjonen er gitt hvert sitt ansvarsnummer (3 siffer). 10 Utgifter til lønn og sosiale utgifter Lønnsutgiftene er beregnet ut fra antall årsverk i sektoren pr Varer og tjenester i kommunal tjeneste Redusert budsjett i Investeringer av nytt IKT-utstyr for skolene og barnehagene er satt til 0. Dette er en stor utfordring for sektoren i og med at store deler av skolepc-ene må skiftes ut i løpet av kort tid, og er beregnet til en investeringskostnad på rundt kr ,-. Kjøp av varer og tjenester En betydelig økning knyttet til kjøp av transporttjenester/skoleskyss og kjøp av skoleplasser i og spesialpedagogisk hjelp i andre kommuner. 16 Salgsinntekter Dette gjelder brukerbetaling for barnehager, skolefritidsordningen og kulturskolen. Regjeringa vil at foreldrebetalinga for barnehageplass skal være så lav som mulig. Maksimalprisen er satt til kr 2.330,- pr måned for en heltidsplass. I Selbu kommune koster en heltidsplass kr 2.330,-. Betalingssatsene for SFO og kulturskolen justeres i forhold til konsumprisindeksen. 17 Refusjoner Det som tidligere år har vært øremerka tilskudd til drift av barnehage og styrka tilbud til førskolebarn er nå lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Kommentarer til tjenestetilbudet knyttet til noen av tjenesteområdene Tjeneste 1200 Administrasjon og service Budsjettet for 2014 er videreført på samme nivå som i 2013, med noen mindre reduksjoner på driftsposter. Tjeneste 1900 Interne serviceenheter (PPT) Dette tjenesteområdet omfatter alle utgiftene og inntektene i forbindelse med PP-tjenesten. Tydal kommune kjøpte tjenester av Selbu kommune til og med juni Dette opphørte da Tydal kommune gikk inn i felles PP-tjeneste i Værnesregionen. Selbu kommune får kr ,- i mindre inntekt på dette området, selv om utgiftene er de samme. Tjeneste 2010 Førskole (barnehage) og 2110 Styrket tilbud førskolebarn Selbu har full barnehagedekning i Det skal det også være for Det er fastsatt bemanningsnorm i barnehagene. Denne bemanningsnormen er gjennom en veileder utarbeidet av Kunnskapsdepartementet tydeliggjort. Bemanningen i barnehagene i Selbu kommune er innenfor gitt norm. Gjennom Stortingsmelding nr. 41, som omhandler kvalitet i barnehagen legges det vekt på barnehagen som en læringsarena. Kvalifisert og kompetent personale er og blir viktig i årene framover. Vi har en barnehage som driver virksomhet i midlertidige lokaler. Det gjelder Mebond barnehage. Barnehagen holder til i nedlagte Innbygda skole. Bygget er midlertidig godkjent etter forskrift for miljøretta helsevern til barnehagedrift ut Det vil i løpet av 2013 søkes om ny utvidet midlertidig godkjenning fram til ny barnehage er ferdigstilt. Side20

112 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Vi har en avdeling ved Tømra og Innbygda barnehage, som ikke er godkjent etter forskrift for miljøretta helsevern. Avdelingen er midlertidig stengt barnehageåret 2013/2014. Selbu kommune har gjennom tilsyn fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fått pålegg om å utarbeide rutiner for godkjenning av barnehagene, jfr. Barnehageloven. Disse rutinene er ferdig utarbeidet i 2013, og det vil bli gjennomført en godkjenningsrunde på alle barnehagene i løpet av våren 2014 for å se om vi driver barnehagene i tråd med loven. Styrket tilbud førskolebarn viser ressursinnsatsen til spesielle tiltak for barn med særskilte behov. Timer til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen tildeles etter sakkyndig vurdering og det fattes vedtak etter forvaltningsloven. Timene er gratis for foreldre/foresatte. Det ble etter vedtak i kommunestyret, knyttet til framtidig barnehagestruktur, besluttet å beholde dagens struktur. Det vil etter administrasjonens vurdering være vanskelig å foreta ytterligere innsparinger på området uten å vurdere større enheter. Det ble våren 2013 foretatt en omstilling i barnehagene i forbindelse med opptaket av barn, i tråd med vedtaket i kommunestyret. Avdelingene i barnehagene ble fylt opp og det ble satt opp bemanningsplaner som i tråd med opptaket for maksimal benyttelse av personalet. Lederressursen i barnehagene er i samsvar med anbefalt norm i barnehageloven og vikarressursene med fastvikarordning er en ordning som barnehagene ønsker å beholde. Det er ikke gjort en vurdering av om det skal etableres friluftsavdelinger ved alle barnehagene, men dette vil bli gjort i løpet av Ved å beholde dagens barnehagestruktur vil det være nødvendig med utbedringer av flere av barnehagene. Tjeneste 2020 Grunnskole Fra høsten 2012 er det innført valgfag på ungdomsskolen. Det er ikke tatt høyde for økt bemanning eller kompetanseheving for å ivareta denne oppgaven i budsjettet til Selbu ungdomsskole. Selbu ungdomsskole er med på 1. pulje i den statlige satsingen på ungdomstrinnet. Det overføres øremerkede midler til den skolebaserte kompetansehevingen som Selbu ungdomsskole deltar på, i samarbeid med NTNU og HiST. Det er for skoleåret 2013/2014 totalt 4 lærlinger på sektoren. Budsjettet for 2013 viser at vi har underbudsjettert i forhold til de reelle utgiftene vi har, samt at 50 % av det øremerkede lærlingtilskuddet, som tidligere har blitt brukt til lønn lærlinger, nå går til kommunens andel i det tverrfaglige opplæringskontoret TONE. For å kunne ta høyde for innsparinger på grunnskoleområdet, kan ikke administrasjonen se at dette er mulig å gjennomføre uten at det får konsekvenser for lærertettheten og antall stillinger i grunnskolen. Det er over flere år blitt foretatt reduseringer på både kompetansemidler, investeringsposter (IKT-midler) og stillinger. Side21

113 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Elevtall skoleåret 2013/2014 Pr Skole F.år: Sum: Sum: Tr.: Dragsten Selbustrand Øverbygda Bell skole Selbu u-skole Sum: Tallene som er summert nederst er totalt antall elever i grunnskolen, unntatt elevene bosatt i Dragsten. Elevtallet i grunnskolen må kunne sies å være stabilt, selv om det er noe variasjon på størrelsen på årskullene. Tjeneste 2021 Leirskole Siden 2008 har leirskole for elevene i Selbu vært ekskursjon med Hvite busser på 10. trinn. Kostnadsrammen for ekskursjonen er i dag på ca. kr ,- for 50 elever og tre lærere. Kommunen yter et grunnbeløp på kr ,- som dekker lønn og en del av utgiftene. Kr ,- finansieres gjennom elevbedriftene på 9. trinn og foreldredugnad, og det statlige leirskoletilskuddet (øremerket tilskudd) vil komme på ca kr ,- (beregnes ut fra antall elever som deltar). Grunnbeløpet har vært det samme siden På grunn av økte lærerlønninger som følge av sentral leirskoleavtale og prisstigning, har Selbu ungdomsskole søkt om å få økt grunnbeløpet med kr ,-. Skolen ønsker at foreldredugnaden kan reduseres på grunn av beløpets størrelse og fordi den konkurrerer med andre lag og organisasjoner i bygda i et begrenset pengemarked. Det er ikke budsjettert med denne merutgiften i Tjeneste 2130 Voksenopplæring Tjenesten omfatter norsk- og samfunnsfagsopplæring av voksne minoritetsspråklige. Antallet elever varierer fra år til år, og gjennom skoleåret. Det gis også undervisning til voksne elever med enkeltvedtak. Dette er rettighetselever etter opplæringslovens 4A-4 som sier noe om kommunens plikt til å sørge for grunnskoleopplæring for voksne. Det er erfaringsmessig ikke mange elever dette gjelder og det er heller ikke snakk om et stort antall timer pr. år. Bemanningen ved Selbu voksenopplæring reduseres med 0,2 årsverk siste halvår i Det vil si at det fra være 0,8 årsverk som ivaretar oppgavene knyttet til voksenopplæringa. Side22

114 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Tjeneste 2150 Skolefritidsordning Det er lagt opp til noenlunde samme aktivitetsnivå for 2014 som i Både utgifter og inntekter er fordelt på de enkelte ansvarsområder i sin helhet. Inntektene justeres med konsumprisindeksen. Det knyttes noe usikkerhet til budsjettet på dette tjenesteområdet, da vi ikke kjenner til hvor mange barn som søkes inn på tilbudet for andre halvår av budsjettåret. Tjeneste 2310 Aktivitetstilbud barn og unge Budsjettet er videreført på samme nivå som i 2013, med unntak av utgifter til kjøp av tjenester fra Sletne Gård. Sletne Gård sa opp avtalen med Selbu kommune fra og med Det tas høyde for andre forebyggende fritidstiltak i løpet av året. I tillegg kommer musikkverkstedet i Selbuhallen inn under tjeneste Tjenesten omfatter også ordningen Trygt hjem for en femtilapp. Administrasjonen og budsjettansvaret er lagt til sektorsjef oppvekst. Tjeneste 2311 Ungdomsklubb Budsjettet er justert med kr ,-, som er overført til tjeneste Dette fordi det pr d.d. ikke betales husleie, da ungdomsklubben er lagt til Selbu Frivilligsentral sine lokaler. Midlene vil bli brukt til andre forebyggende fritidstiltak. Tjeneste 2330 Forebyggende arbeid/slt Budsjettet for 2014 har avsatt midler til kompetansehevingstiltak og lønn til intern MOT-informatør ved Selbu ungdomsskole i en 7 %-stilling. Midler til Kjør for livet er avsatt på tjeneste 2330 og på tjeneste Tjeneste 3700 Selbu folkebibliotek Budsjettet er på samme nivå som Tjeneste 3830 Selbu kulturskole Budsjettet har samme nivå som i Sluttkommentar Rammen til sektor oppvekst er økt for å kunne ivareta lønns- og prisvekst. Det er store variasjoner i årlige utgifter til spesialpedagogisk hjelp i barnehagene og til spesialundervisning i skolene. Dette er en stor og betydelig usikkerhetsfaktor for hvilke utgifter sektoren til enhver tid har. Det er også utfordrende at skole- og barnhageårene går inn i to budsjettår. For å holde budsjettet innenfor vedtatt ramme for 2014, har det vært nødvendig å legge inn en reduksjon av bemanningen i skole, voksenopplæring og barnehage, samt redusere avsatte midler til innkjøp av digitalt utstyr, kompetansehevingsmidler og flere andre mindre poster. Side23

115 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Sektor helse og sosial Organisasjon Sektorsjef Hans Kristian Knudsen Ansvar: 300,322 Vedtakskontor Hjemmetjenesten 1 Kristin F. Østbyhaug Ansvar: 331,351. Hjemmetjenesten 2 Sissel Nestvold Ansvar: 323,333,340,341. Sykehjemmet Marit Hernes Ansvar: 350,351,352,354. HAS Ingjerd Tuset Ansvar: 311,312,314, 330,353. NAV Ingunn Myhre Ansvar: 321 Innen sektor helse og sosial har tjenesteleder delegert myndighet for sitt tjenesteområde når det gjelder fag, økonomi og personal. Tabellen under viser budsjettramma for tjenesteområdene innen sektor helse og sosial for økonomiplanperioden Netto utgifter i planperioden Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inntekt Utgift TOTALT SEKTORADMINISTRASJON HELSE- OG SOSIAL Inntekt Utgift SUM BARNEVERNTJENESTEN Inntekt Utgift SUM Side24

116 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag 311 HELSESTASJONSVIRKSOMHET Inntekt Utgift SUM LEGE- OG PSYKIATRITJENESTEN Inntekt Utgift SUM MEDISINSK REHABILITERING Inntekt Utgift SUM FELLESUTGIFTER/INNTEKTER HJEMMETJENESTEN Inntekt Utgift SUM KJØKKENAVDELINGEN Inntekt Utgift SUM SOSIALTJENESTEN/NAV Inntekt Utgift SUM AKTIVITET- OG ARBEIDSTILBUD Inntekt Utgift SUM HJEMMETJENESTEN - SONE 3 Inntekt Utgift SUM HJEMMETJENESTEN - SONE 4 Inntekt Utgift SUM Side25

117 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag 350 SYKEHJEMSINNTEKTER FELLES Inntekt Utgift SUM BRA-ENHETEN SYKEHJEMMET Inntekt Utgift SUM ETG. SYKEHJEMMET Inntekt Utgift SUM ENHET FOR DEMENTE SYKEHJEMMET Inntekt Utgift SUM HJEMMETJENESTEN - SONE 1 Inntekt Utgift SUM PERSONLIG BRUKERSTYRT ASSISTENT Inntekt Utgift SUM Endringer/ tiltak i perioden investeringer i økonomiplanperioden Omsorgsboliger: Formannskapets vedtok 6. september 2011, i forbindelse med fastsettelse av rammene for 2012, at bygging av omsorgsboliger skulle startes opp i Det forutsettes i vedtaket at kostnadene dekkes inn gjennom husleie og statstilskudd. Status nåværende tidspunkt (okt.2013) er detaljprosjekt som vil strekke seg i perioden oktober, november. Dette innbefatter søknad til husbanken, videreutvikle kunnskap og implementering av smarthusteknologi samt befaring av tilsvarende prosjekt. Tidspunkt for anbudskonkurranse er planlagt desember/januar. Anbud vil danne grunnlaget for byggestart og valg av entreprenør i løpet av feb Byggeperioden er satt til mars desember Side26

118 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Base hjemmetjeneste: Hvor lokalene skal lokaliseres permanent er fortsatt usikkert. Ulike alternativer krever ulik tilnærming samt nye økonomiske beregninger. Dagens lokaler for hjemmetjenesten er midlertidig, og de nye lokalene må være tiltenkt som en permanent løsning for fremtiden. Dette krever en arbeidsgruppe som samhandler med BU/SU samt tillitsvalgte. Arbeidsgruppen har hatt møtepunkt, men har ikke hatt anledning å ferdigstille en fullstendig kartlegging av hva hjemmetjenesten sitt reelle behov er når det gjelder lokaler og romdeling. Det er flere lokaliseringer som kan være aktuelle, frem til en samlet vurdering er gjennomført av H/S sin arbeidsgruppe og BU/SU benytter vi befaringen som er gjennomført som grunnlag for investeringsgrunnlag Dette med forbehold om endring. H/S sammen med BU/SU gjennomførte en befaring av kjellerlokalene under HS adm. Nødvendige tilpasninger ble anslått til Nødvendige innkjøp av løst inventar mangler, kartlegging og kostnad vil variere med lokalisering, noe som ikke er vedtatt. Kommentarer til driftsbudsjettet i 2014 Sektor helse- og sosial legger fram et budsjettforslag hvor tjenestetilbudet opprettholdes og videreføres. Budsjettforslaget for 2014 er utarbeidet i tett samarbeid med tjenestelederne. For at budsjettet 2014 skal kunne opprettholdes er det flere tiltak som må implementeres og følges opp. Dette gjelder både inneværende år samt Det vises til kommentarene som er gitt under hvert ansvarsområde. Her blir tiltak, oppfølging og konsekvenser beskrevet fra hver enkelt tjenesteleder Det er budsjettert svært stramt og alle avvik som følge av endringer underveis som samhandlingsreformen, lovpålagte tjenester, endring i satser, Værnes regionsamarbeidet m.m. vil ytterligere bli tydeliggjort i tertialrapportene igjennom året. I tillegg ble det innført ansettelsesstopp sep vil kreve en svært tett og god oppfølging av regnskapet for hvert enkelt ansvarsområde. Vi vil i tillegg til tertialrapportene ha månedlige evalueringer av hvert enkelt tjenesteområde. Dette for å møte avvik med nødvendige tiltak så raskt som mulig, samt muligheter å implementere tiltaksplan som strekker seg over en periode. Det vil være behov for bedre og mer kommunikasjon mellom forvaltningsnivåene. Dette gjelder også mellom tjenesteområdene, forvaltningskontoret i Selbu og tverrsektorielt med BU/SU og oppvekst. Arbeidet med og oppbygging av kvalitetssystemet er en prioritert oppgave i Side27

119 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Sektor H/S har hatt flere utfordringer i 2013, som mangel på sektorleder og tjenesteleder hjemmetjenesten. Ny sektorleder er ansatt fra aug samt ny tjenesteleder fra sep I tillegg ble det innført nytt budsjettsystem i Selbu kommune Arena. Vi mener dette vil medføre en større stabilitet og oppfølging av H/S område i 2014 og vil medføre at H/S sektoren fremstår mer helhetlig og proaktiv. Utgifter til lønn lærlinger, inventar/utstyr, opplæring og inntekter for ressurskrevende brukere er fortsatt budsjettert på ansvar 300. Ved årsavslutning blir utgiftene fordelt til tjenesteområdene hvor de faktiske ressursene er benyttet, på denne måten vil det bli riktig fremstilling i forhold til KOSTRA-rapportering. Budsjettforslaget har lagt til grunn en økning av inntektene. Det blir fremmet egen sak på dette. Manglende inntektsøkning har den konsekvensen at det må kuttes tilsvarende på utgiftssiden. Områder hvor sektor HS har inntekter, og hvor prisen fastsettes av k-styret er; husleie på omsorgboliger/trygdeboliger, salg av mat, hjemmehjelpsoppdrag, betaling for kabeltilknytning og trygghetsalarmer. Det vil bli foreslått følgende saker til behandling: - Trygghetsalarm, betalingssats - Betaling for hjemmehjelp/praktisk bistand. Konsumprisindeks økning for de over 2 G - Økning til selvkost på kabel-tv - Husleie og strøm Ansvarsområdene Her kommenteres tiltak og konsekvenser for det enkelte tjenestested. Sektor helse og sosial har i dag et merforbruk som krever at det iverksettes tiltak. Tiltak og konsekvenser blir videre omtalt. Sektoradministrasjonen helse og sosial (ansvar 300) Felles forvaltningskontor er etablert med egne kontor i Selbu. Både i inneværende år samt 2014 vil det være et fokus på å utnytte og bedre samarbeidet mellom kommunen og forvaltningen. Dette vil dreie seg om samhandling, kommunikasjon, tverrfaglig samarbeid og felles møtepunkter i tillegg til statusmøter. Lønn lærlinger holdes på samme nivå. Det vil si at vi tar inn 2 nye lærlinger årlig. Tilbud om lærlingeplass er viktig for at vi skal kunne få utdannet tilstrekkelig personell innen helse og sosialsektoren. Statlig tilskudd for ressurskrevende brukere økes med 1100, fra 6700 til 7800, Dette kan endres da Staten kan endre tildelingskriteriene samt antall brukere i kommunen som gir grunnlag for fremtidige søknader om statlig tilskudd. I budsjettet har vi økt posten «Med finansiering ved innleggelse på sykehuset». Denne er økt med 400, fra 3623 til Side28

120 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Barnevernet ligger under Værnes regionsamarbeidet. I følge regnskapstallene økte kostnadene fra 1 til 2 tertial med ca Helsestasjonen ansvar 311: Det budsjetteres ingen økning for privat avlastning ( kr), selv om man per i dag ser at kostnadene vil overskride budsjettrammen for 2013 med ca i henhold til gjeldende vedtak. Sosialtjenesteloven 4-2b, slår fast at kommunen har ansvar for avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. 4-4 i samme lov sier videre at de som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at sosialtjenesten treffer vedtak om det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og i tilfelle hva tiltakene skal bestå i. Vedtakene på privat avlastning er tidsbegrenset. Noen går ut i løpet av 2014, og man kan per dato ikke vite om disse vil bli forlenget, selv om dette er sannsynlig. Det er også vanskelig å anslå om det vil komme nye vedtak. Midlene ( kr) til å holde ICDP-kurs (International Child Development Programme) på kveldstid tas ut av budsjett 2014, og tilbudet faller derfor bort. ICDP er et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse. Sykevikarbudsjettet settes til null, og det vil derfor ikke bli satt inn sykevikar i arbeidsgiverperioden. Det budsjetteres med en økning på kr for fagprogrammet HS-pro, som styres fra Værnes regionen. Lege- og psykiatritjenesten ansvar 312: Det budsjetteres med økte refusjoner fra HELFO på kr. Dette er refusjoner knyttet til pasienter som går til kommunalt ansatte leger, og inntektene varierer i forhold til antall pasienter og type behandling/undersøkelse. Det budsjetteres med kr i økte utgifter i forhold til pasienter hjemmehørende i Selbu kommune, som har fastlege i andre kommuner. Summen er basert på tall fra forutgående år. Medisinsk rehabiliteringsavdeling ansvar 314: Det budsjetteres med kr i økte inntekter i form av leie av terapibasseng, kr i økt sats for fastlønnstilskudd for fysioterapeuter, samt 5000 kr økning i egenandeler for fysioterapibehandling. Alle inntektene er til en viss grad usikre tall. Sykevikarbudsjettet settes til null, og det vil derfor ikke bli satt inn sykevikar i arbeidsgiverperioden. Kjøkkenavdelingen ansvar 353: Budsjett for mat økes ikke, på tross av økte utgifter i forbindelse tiltagende andel fordyrende spesialkost. Nye EØS-regler pålegger kjøkkentjenesten å ta prøver i forhold til listeria-bakterien i produkter og miljø. Dette utgjør en økning i budsjett på kr. Side29

121 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Fellesutgifter hjemmetjenesten ansvar 330 Økonomiavdelingen skriver sak på konto 1600, 1624, 1630 og 1631 (Økte satser og brukerbetalinger). Frisklivsstilling ansvar 300, tjeneste 2410 I 2013 har det vært budsjettert med lokal frisklivsstilling på 40 %. Denne har vært ubesatt, men ble utlyst internt på september. På grunn av ansettelsesstopp i kommunen, ble ingen tilsatt i stillingen. Noe av de ubrukte lønnsmidler har gjennom året vært brukt til ulike frisklivstiltak, som for eksempel å holde bramatkurs og tobakkavvenningskurs på kveldstid. Stillingen fjernes fra budsjett Dette innebærer at det da heller ikke blir midler/ressurser til å holde flere forebyggende kurs og lignende. NAV/Sosialtjenesten 321 Medlemskap i FFKF kr 2.000,- er kuttet. Usikker på om Selbu kommune må/bør være medlem der hvis vi skal bosette flyktninger i perioden Introduksjonsjonsstønad for deltakere i Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er kuttet med kr ,00. Dette betyr at det for 2014 er budsjettert med deltakelse av mindre enn to personer i Kvalifiseringsprogrammet. (Utgifter til introduksjonsstønad for en person som deltar i fullt program hele året, er på kr pr. år ) I 2013 har NAV Selbu hatt for lav aktivitet i Kvalifiseringsprogrammet, og har dermed ikke hatt måloppnåelse på dette området. KVP er et viktig tiltak i fattigdomssatsingen og dette er en rettighetsbasert ytelse, noe som gjør at det vil bli overskridelser i budsjettet dersom vi får flere søknader om deltakelse i programmet. Økonomisk sosialhjelp for 2014 er budsjettert på samme nivå som budsjettet 2013, kr ,-. Dette kan synes noe lavt siden regnskapet pr viser en budsjettoverskridelse, og dersom denne kostnadsutviklingen fortsetter, vil utgiftene for inneværende år komme opp på ,-. Økonomisk sosialhjelp er en rettighetsbasert og pliktmessig ytelse. Jfr. siste tertailrapportering der det er påpekt at det må fremmes en politisk sak om økning av posten for inneværende år. Hjemmetjenesten 1 (ansvar 331 og 333) Hjemmetjenesten 1 går et spennende år i møte i Det skal etableres permanent base for ansatte, og innføres arbeidstøy som skal administreres og vaskes av arbeidsgiver. Bygging av garderobe, utdeling og vask av arbeidstøy gjennomføres etter pålegg gitt av Arbeidstilsynet oktober Det vil i 2014 bli oppstart med multidose for brukere med vedtak på hjelp til administrering av legemidler. Bruk av multidose gir en økt kostnad for Selbu kommune, men frigjør sykepleieressurser, og gir økt kvalitet for brukerne av tjenesten. Noe av kostnadene kan søkes dekket via tilskuddsordninger, samt at det vil spares personalressurser på mindre manuelt dosettarbeid. Mengden vedtak på Praktisk bistand i hjemmet er ikke redusert i henhold til planer i tidligere budsjett. Dette medfører at det i 2014 vil bli gjenopprettet en 100% stilling som hjemmehjelp. Arbeidsgiver har ikke anledning til å leie inn vikarer over lengre tid når det er et reelt behov for arbeidskraft. Side30

122 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Driftsbudsjettet for Hjemmetjenesten 1 er lagt svært stramt. Det er ikke budsjettert for overtid eller innleie av ekstrahjelp i Personellressurser i pleie og omsorg vil i 2014 bli sett i sammenheng, og kan bli disponert på tvers av dagens tjenesteområder dersom dette er nødvendig. Hjemmetjenesten 1 og Institusjon har i dag 5 årsverk av vikarmidlene knyttet opp i en vikarpool. Denne har vist seg vanskelig å utnytte fullt ut. Det vurderes derfor å holde vacant vikarpool ledig, og benytte uutnyttede ressurser til innleie av vikar ved behov. Ansvar 333 Personlig brukerstyrt assistent Ble opprettet i februar 2013, og videreføres med 2,8 årsverk i Ansvaret for drift er i 2013 flyttet fra Hjemmetjenesten 1/Institusjon til Hjemmetjenesten 2. Aktivitet og arbeid (ansvar 323) Budsjettforslaget innebærer en omorganisering av aktivitets- og arbeidstilbudet med en totalt innsparing på 1 årsverk. Dette årsverket foreslås omdisponert til ansvar 333. Det legges opp til enda større bruk av øvrig personale i Hjemmetjenesten 2, som også i dag følger brukere på dagtilbud. Det vil være denne personalressursen som i større grad får ansvar for planlegging og gjennomføring av de ulike dagtilbudsaktivitetene. Dagsenteret holdes feriestengt 4 uker om sommeren og i romjul og påskeuken. Bruk av tilbudet Inn på tunet er et godt tilbud som benyttes i stor utstrekning. Det foreslås en videreføring av dette tilbudet. Hjemmetjenesten 2 (ansvar 340 og 341) Tjenesten vil få større ansvar for aktivitets- og arbeidstilbudet innenfor den personalressursen de i dag har til rådighet. Dette innebærer planlegging og gjennomføring av tilbudet til brukere også utenfor eget tjenestested. Dette betyr bla et større ansvar for gjennomføring av turdager, aktiviteter i dagsenterets lokaler og bistandsyting på Inn på tunet- tilbud. Institusjon; BRA-avdelingen (351), Langtidsavdelingen (352) og Enhet for demente(354) Organisasjonsstrukturen i sektor HS, pleie og omsorg, ble fra noe endret. Endringen bestod i at BRAavdelingen (ansvar 351) ble flyttet fra Hjemmetjenesten 1 og over til område Institusjon, som frem til da bestod av ansvar 352 Langtidsavdelingen og ansvar 354 Enhet for demente. Det budsjetteres ut i fra at tjenesteområde Institusjon i 2014 består av BRA-avdelingen (ansvar 351), Langtidsavdelingen (ansvar 352) og Enhet for demente (ansvar 354). Driftsbudsjettet for Institusjon er lagt svært stramt. KOSTRA-tall for Selbu kommune viser at institusjon allerede før ytterligere nedskjæringer driftes med lavere utgifter enn sammenlignbare kommuner, eks. kommunegruppe 2. Det er ikke budsjettert for overtid eller innleie av sykevikar og/eller ekstrahjelp i Personellressurser i pleie og omsorg vil i 2014 bli sett i sammenheng, og kan bli disponert på tvers av dagens tjenesteområder dersom dette er nødvendig. Institusjon og Hjemmetjenesten 1 har i dag 5 årsverk av vikarmidlene knyttet opp i en vikarpool. Denne har vist seg vanskelig å utnytte fullt ut. Det vurderes derfor å holde vacante vikarpool-stillinger ledig, og benytte uutnyttede ressurser til innleie av vikar ved behov. Side31

123 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Det vil i 2014 bli oppstart med multidose for brukere med vedtak på hjelp til administrering av legemidler. Bruk av multidose gir en økt kostnad for Selbu kommune, og vil få størst gevinst i hjemmesykepleien. Det anbefales derfor at innføring av multidose avventes for Institusjon inntil videre. Budsjettering for innkjøp av inventar og utstyr legges til sektoradministrasjon, ansvar 300, slik at alle innkjøp foruten medikamenter, medisinsk forbruksmateriell og inkontinensutstyr må godkjennes av sektorsjef. Demensteamet ble etablert våren 2012 og har vært forsøkt driftet innenfor gitte rammer, blant annet ved bruk av vikarpool. Demensteamets primæroppgaver er hjemmebesøk, kartlegging og oppfølging av personer med kognitiv svikt/demens og deres pårørende, samt bistå fastlege etter henvisning i demensutredning. Demensteamet etablerte og gjennomførte en etterspurt og vellykket pårørendeskole i 2013 til nullkostnad. Demensteamet har i 2013 vært pådrivere i opprettelsen av dagtilbud tilpasset demente. Det er ikke budsjettert for drift av demensteam og dagtilbud for demente i konsekvensjustert budsjett Drift av demensteam og dagtilbud for demente er meldt inn som driftstiltak. Det er ikke er mulig å drifte demensteamet uten tilførsel av ressurser, særlig med tanke på at pleie- og omsorg skal ytterligere ned med personalressurser, jf. Reduksjon av vikarpool. Endelige driftsutgifter for disse områdene vil bli avklart i løpet av Sykehjems inntekter felles (350) Brukerbetaling for opphold på sykehjemmet (vederlagsforskriften) er budsjettert ut fra antall sykehjemsplasser per d.d. Det legges opp til at dagens tjenestetilbud opprettholdes. BRA-avdelingen har en kapasitet på 17 plasser, hvorav 2 av plassene er forbeholdt som akuttplasser, jf. prosedyre for «samhandling ved akutt døgnopphold ved Selbu sykehjem». De øvrige 15 plassene nyttes til langtids-, korttids- eller avlastningsplass etter etterspørsel/behov. Korttidstilbud er viktig for å ha en kvalitativ god og effektiv hjemmetjeneste. Det vil derfor bli tilstrebet å holde av plasser til dette formålet. BRA-avdelingen har i tillegg inntil 3 dagplasser per dag på ukedagene. Langtidsavdelingen har en kapasitet på 25 langtidsplasser. Enhet for demente har en kapasitet på 7 langtidsplasser, som innenfor dagens rammer kan økes til 8 langtidsplasser (jf. k-styresak 5/11). Oppsummering Budsjettforslaget som legges fram er meget stramt men forsvarlig. Budsjett for 2014 synliggjør Selbu kommunes merforbruk i 2013 der avviket er på ca. 3500` mellom 1 og 2 tertial. Dette medfører at vi er avhengig av å igangsette flere tiltak for å føre sektoren ned på den gjeldende økonomiske rammen. Dette medfører tiltak som vil gi konsekvenser på kommunens totale tjenestetilbud slik det fremkommer av kommentarene som er beskrevet i dokumentet. Side32

124 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Sektor bygdautvikling Organisasjon Sektorsjef Prosjektledelse Brann/feiervesen Avdeling for Plan og kommunalteknikk Avdeling for Bygg og Eiendom Avdeling for Næring og Kultur Netto utgifter i planperioden Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inntekt Utgift TOTALT SEKTORSJEF BYGDAUTVIKLING Inntekt Utgift SUM NÆRING Inntekt Utgift SUM LANDBRUK OG MILJØ Inntekt Utgift SUM Side33

125 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag 425 PLAN, BYGG OG OPPMÅLING Inntekt Utgift SUM KULTUR Inntekt Utgift SUM TJENESTELEDER DRIFT Inntekt Utgift SUM VEIER OG PLASSER/GATER Inntekt Utgift SUM LEDER BRANN -OG FEIERVESEN/BRANNSJEF Inntekt Utgift SUM VANNFORSYNING Inntekt Utgift SUM AVLØP OG RENSING Inntekt Utgift SUM BOLIGFORVALTNING Inntekt Utgift SUM Kommentarer til driftsbudsjettet i 2014 OU prosessen som gjennomføres i 2013 på sektoren resulterer fra og med 2014 i følgende nye tjenesteområder: Side34

126 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Sektorsjef; ansvar 400 sektoradm, ansvar 401 prosjektledelse og ansvar 450 brann- og feiervesen Tjenesteleder Plan og kommunalteknikk; ansvar 425 Plan, bygg, oppmåling, ansvar 445 Veier, ansvar 460 Vann, og ansvar 470 Avløp Tjenesteleder Bygg og Eiendom; ansvar 440 Bygg og eiendom og ansvar 446 Boligforvaltning Tjenesteleder Næring og kultur; ansvar 410 Næring, ansvar 420 Landbruk og miljø og ansvar 430 Kultur Endringer på ansvarsområder vil bli justert inn i det endelige budsjettet. Ansvar 400 Sektorsjef Bygdautvikling Administrasjonen på sektoren består av totalt 1,4 årsverk. Ansvar 401 Prosjektledelse I 2014 vil den nyopprettede prosjektledelsesavdelingen arbeide operativt med gjennomføring av fire store investeringsprosjekt til en samlet verdi på ca 100 millioner kroner. I tillegg skal flere mindre investeringsprosjekt igangsettes og gjennomføres. Bemanningen innenfor prosjektledelse vil være 1,6 årsverk. En av prosjektlederstillingene vil også inneha rollen som brannsjef. I budsjettforslaget er inntekter og utgifter for dette området lagt til ansvar Bygg og Eiendom. Ansvar 410 Næring Kommunens næringsfond er bygd opp av konsesjons- og reguleringsavgifter i forbindelse med vassdragsutbygging. For 2014 budsjetteres det med tilførsel av slike avgifter på kr ,-. I tillegg budsjetteres med fondsmidler fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune og aksjeutbytte fra selskaper der aksjekjøpet er finansiert via næringsfondet. Side35

127 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Budsjett for næringsfondet 2014: Inntekter Kons. og reg. avgifter fra Statskraft Utgifter Kons. og reg. avgifter fra SEV Turistinformasjon Fondsmidler STFK Guiding i museet Aksjeutbytte Renter Selbu Næringsforum - tilskudd til drift Markedsføring av tomter Gen. næringsutvikling Sentrumsutvikling Nærings/kulturressurs tilsv. 1 årsverk Næringsrettede tiltak, administrativt Næringsrettede tiltak, politisk Totale inntekter Totale utgifter Budsjett for RDA-midler for 2012 Det budsjetteres med kr ,- i overførte RDA midler (refusjon differensiert arbeidsgiveravgift). Disse midlene skal i utgangspunktet benyttes til fellestiltak. Inntekter Overføring RDA-midler opptjent i Utgifter Disponible midler til fellestiltak Lokal transportstøtte Sum inntekter Sum utgifter Ansvar 420 Landbruk Det selges tjenester tilsvarende 60 % stillingsandel til Selbu Fjellstyre. Av oppgaver som vil ha prioritet i 2014 er arbeidet med implementeringen av EU-s vanndirektiv i Nea vannregion, Ansvar 425 Plan, Bygg, Oppmåling Tjenesteområdet har omfattende planoppgaver foran seg i forbindelse med bygging av omsorgsboliger og barnehage. Dette kommer i tillegg til planoppgaver for tilrettelegging av boligutvikling og vei, samt planlegging av sentrumsutvikling i Selbu. Det forventes også økt innsats Side36

128 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag fra tjenesteområdets side i forbindelse med de varslede konsesjonssøknadene om vindkraftutbygging. Arbeidet med å gjennomføre adressering av samtlige eiendommer i kommunen vil fortsette. Dette er en oppgave av strategisk viktighet for ikke minst brann- og redningstjenesten. Ansvar 430 Kultur Kulturbudsjettet videreføres med omtrent samme ramme som foregående år. Kulturrådet vil bidra med innspill til hvordan tilskudd til lag og organisasjoner skal fordeles. Midler til guiding på kr ,- er som tidligere foreslått dekket av næringsfond. Hovedutvalget gjorde i sitt møte i september vedtak om en prøveordning for 2013/2014 med delvis dekning av kostnadene med leie av private haller for barn og unge. Ansvar 440 Bygg og Eiendom Den nye bygg- og eiendomsavdelinga vil ha ansvaret for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av alle formålsbygg i kommunen. Det vil være et mål for avdelingas virksomhet å drive dette arbeidet så effektivt og målrettet som mulig, herunder også renholdstjenesten. Ansvar 445 Veier Ansvarsområdet vil ha ansvar for kommunale veier, plasser, samferdsel og trafikksikkerhet, og sorterer under tjenesteleder for Plan og Kommunalteknikk. Ansvar 446 Boligforvaltning Ansvarsområdet sorterer under tjenesteleder for Bygg og Eiendom. Ansvar 450 Brann- og feiervesen 4 medarbeidere i brannvesenet avslutter obligatorisk brannmannsutdanning i løpet av Etter en behovsvurdering økes feierstillingen fra 60 til 70%. Feieravgiften foreslås som følge av dette økt med 20%. Denne avgiften har stått uforandret i mange år. Det er satt av kr ,- i økning på kontingent for deltakelse i 110-sentralen og IUA (Interkommunalt utvalg for akutt forurensning) belastes som tidligere på ansvarsområdet. Ansvar 460 vannforsyning og 470 avløp og rensing Vannforsyning og avløp/rensing beregnes til selvkost. Når kommunens budsjett legges fram settes det opp en kalkyle som etterprøves når regnskapet legges fram. Følgende kalkyler er satt opp for 2014: Kalkyle Vann Inntekter Utgifter Årsavgifter Tjeneste 3400 produksjon Tilknytningsavgifter Tjeneste 3400 distribusjon Kapitalkostnader avskrivning Kapitalkostnader renter Andel adm.kostnader Sum inntekter Sum utgifter Overdekning Side37

129 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Kalkyle Avløp Inntekter Utgifter Årsavgifter avløpsrensing Tjeneste 3500 avløpsrensing Årsavgifter slamanlegg Tjeneste 3501 slamanlegg Årsavgifter avløpsnett Tjeneste 3530 avløpsnett Tilknytningsavgifter Kapitalkostnader avskrivning Kapitalkostnader renter Andel adm.kostnader Sum inntekter Sum utgifter Underdekning Det er i budsjettforslaget foreslått å videreføre avgiftsnivået ifra 2013, og det resulterer i en overdekning/tilførsel til fond på vann på kr ,-, og en underdekning, bruk av fond på avløp på kr ,-. Nødvendig ledningsutskiftning på vannerket planlegges tatt over flere år, og i 2014 er planen å starte utskiftningsarbeidet på Mosletta. Konklusjon Med sine ansvarsområder innen næringsutvikling, kultur, drift og plan, bygg og landbruk er sektoren sentral i arbeidet med å nå målsettingene om økt verdiskaping og bosetting i Selbu. Ny organisasjonsstruktur som settes i kraft pr skal gjøre sektoren bedre i stand til å løse sine oppgaver. Sektoren tar mål av seg å ha sterk fokus på utvikling, samtidig som de forvaltningsmessige oppgavene skal ivaretas på en god måte. Den nye organiseringen av sektoren innebærer også ny organisering innenfor næring og revidert samarbeidsavtale med Selbu Næringsforum. Ved å legge alt av det kommunale næringsutviklingsarbeidet til sektoren, og tillegge næringsforumet sterkere rolle som næringspolitisk talerør for næringslivet i bygda, så er målet å få bedre næringsutvikling, og også bedre gjennomføringsevne, innenfor dette viktige feltet. Nyorganiseringen med egen avdeling for næring og kultur vil også gi kulturarbeidet i kommunen et løft, i og med at det vil bli flere medarbeidere som arbeider med kultur. Og fra kommunens side vil vi med dette kunne bli en sterkere støttespiller for kulturlivet, ikke bare innenfor kulturforvaltning men også kulturutvikling. I 2014 vil ny brann/ambulansestasjon står klar til bruk, og det er planen at de nye omsorgsboligene skal stå ferdige i løpet av året. Det skal arbeides med ny barnehage i Mebond og nytt renseanlegg i Innbygda, i tillegg til nytt høydebasseng i Mebond. Dette viktige arbeidet vil kreve betydelig fokus fra sektor BU/SU sin side, og vil bli ivaretatt gjennom den nye stabsavdelingen for prosjektledelse. En av hovedmålsettingen med OU- prosessen som har vært gjennomført på sektoren i 2013 har vært å bedre driftsøkonomien, og budsjettforslaget som legges fram ligger ,- kroner under den ramme som ble vedtatt av formannskapet i august. Side38

130 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Kirken og livssynsorganisasjoner Netto utgifter i planperioden Kommentarer til driftsbudsjettet i 2014 Det er avsatt kr i tilskudd til Selbu Menighet. Dette er en økning på kr i forhold til budsjettet for Det avsettes kr til tilskudd til andre livssynsorganisasjoner. Dette er samme nivå som i Side39

131 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Investeringer Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Asfalteringsprogram kommunale veier Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Base for hjemmetjenesten Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Egenkapitalinnskudd - KLP Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Ferdigstilling tomter Dragsten Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Gang- og sykkelvei Molia Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser IKT-investeringer lokalt Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Infrastruktur Øystrand-Garberg Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Investeringer IKT-VARIT Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Med.Rehab. - nye garderober Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Oppfølging vernerunder Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Oppgradering kommunale bygg Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Vedlikehold gulv/oppvarming Selbu kirke Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Videreføring sanering kloakk Nesta-Hårstadbakkene Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Sum investeringer Side40

132 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Kommentarer til investeringer Asfalteringsprogram kommunale veger Det er behov for å få reasfaltert en del kommunale veger. Det settes av kr i 2014 og Base hjemmetjeneste Hvor lokalene skal lokaliseres permanent er fortsatt usikkert. Ulike alternativer krever ulik tilnærming samt nye økonomiske beregninger. Dagens lokaler for hjemmetjenesten er midlertidig, og de nye lokalene må være tiltenkt som en permanent løsning for fremtiden. Dette krever en arbeidsgruppe som samhandler med BU/SU samt tillitsvalgte. Arbeidsgruppen har hatt møtepunkt, men har ikke hatt anledning å ferdigstille en fullstendig kartlegging av hva hjemmetjenesten sitt reelle behov er når det gjelder lokaler og romdeling. Det er flere lokaliseringer som kan være aktuelle, frem til en samlet vurdering er gjennomført av H/S sin arbeidsgruppe og BU/SU benytter vi befaringen som er gjennomført som grunnlag for investeringsgrunnlag Dette med forbehold om endring. H/S sammen med BU/SU gjennomførte en befaring av kjellerlokalene under HS adm. Nødvendige tilpasninger ble anslått til Nødvendige innkjøp av løst inventar mangler, kartlegging og kostnad vil variere med lokalisering, noe som ikke er vedtatt. Egenkapitalinnskudd KLP Avsatt kr i Fellesordningen: Sykepleieordningen: Ferdigstillelse tomter Dragsten Det avsettes et beløp på kr ,- for få etablert flere byggeklare tomter i Dragsten boligfelt. Gang- og sykkelvei Molia Det avsettes midler for å få etablert gang- og sykkelvei i Molia, i samsvar med reguleringsplan. IKT-investeringer lokalt Tiltak på strøm og kjølesiden på serverrommet i Selbu. Det avsesttes kr i Infrastruktur Øystrand-Garberg Det avsettes beløp i økonomiplanperioden for å påstarte arbeidet med infrastruktur for området som er regulert til bolig i kommunedelplan for Mebond-Tømra på strekningen Øystrand-Garberg. Investeringer IKT-VARIT Andel investeringsbehov for Selbu kommune i IT-samarbeidet i Værnesregionen. Det avsettes kr i 2014 (iflg. Budsjett for IKT-VARIT) og ytterligere kr for hvert av årene Med rehab nye garderober Dagens garderober tilfredsstiller ikke kravene i forskrift om badeanlegg. Tiltaket omfatter også garderober for bevegelseshemmede. Det er gjennomført et skisseprosjekt som grunnlag for videre planlegging og bygging. Det avsettes kr i Oppfølging vernerunder Det avsettes et beløp for å dekke tiltak som er framkommet gjennom vernerunder. Side41

133 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Oppgradering kommunale bygg Årlig udekket behov for oppgradering/vedlikehold. Det er ikke midler over driftsbudsjettet til forebyggende vedlikehold i noen grad og dette vil føre til økende forfall. Alle ledige midler vil måtte dreies mot utvendig vedlikehold dersom rammene ikke endres. Det avsettes kr for hvert av årene 2014 og Vedlikehold gulv/oppvarming, Selbu kirke Vedtatt under KS s behandling i Det avsettes kr for Videreføring sanering kloakk Nesta - Hårstadbakkene Videreføring av sanering i hht resultatrapport. Denne viser en overhengende fare for kloakkstopper. Forutsettes videreført opp i søndre Hårstadhaugen boligfelt. Det avsettes kr for Finansiering og kapitalkostnader Side42

134 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Økonomiske oversikter Økonomisk oversikt drift DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) FINANSINNTEKTER Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) FINANSUTGIFTER Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Side43

135 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) INTERNE FINANSTRANSAKSJONER Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K) Side44

136 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Økonomisk oversikt investering INNTEKTER Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse SUM INNTEKTER (L) UTGIFTER Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod Overføringer SUM UTGIFTER (M) FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsetning til ubundne investeringsfond SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) FINANSIERINGSBEHOV (O = M+N-L) FINANSIERING Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT Side45

137 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Budsjettskjema 1A drift Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk Side46

138 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Budsjettskjema 1B drift Gruppe 10 RÅDMANN Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inntekt Utgift SUM POLITISKE ORGAN OG TILTAK Inntekt Utgift SUM SEKSJON ØKONOMI Inntekt Utgift SUM SERVICETORGET Inntekt Utgift SUM SEKSJON LØNN OG PERSONAL Inntekt Utgift SUM FRIVILLIGSENTRALEN Inntekt Utgift SUM SEKTORSJEF OPPVEKST Inntekt Utgift SUM GRUNNSKOLE Inntekt Utgift SUM Side47

139 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag 24 SELBU FOLKEBIBLIOTEK Inntekt Utgift SUM BARNEHAGER Inntekt Utgift SUM PP-TJENESTEN SELBU Inntekt Utgift SUM SELBU KULTURSKOLE Inntekt Utgift SUM SEKTORADMINISTRASJON HELSE- OG SOSIAL Inntekt Utgift SUM HELSETJENESTER Inntekt Utgift SUM BARNEVERN, NAV,AKTIVITET Inntekt Utgift SUM HJEMMETJENESTEN SONE 1 OG 2 Inntekt Utgift SUM HJEMMETJENESTEN - SONE 3 OG 4 Inntekt Utgift SUM Side48

140 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag 35 SELBU SYKEHJEM INKL KJØKKEN Inntekt Utgift SUM SEKTORSJEF BYGDAUTVIKLING Inntekt Utgift SUM NÆRING Inntekt Utgift SUM LANDBRUK OG PLAN Inntekt Utgift SUM KULTUR Inntekt Utgift SUM DRIFT Inntekt Utgift SUM BRANN -OG FEIERVESEN Inntekt Utgift SUM VANNFORSYNING Inntekt Utgift SUM AVLØP OG RENSING Inntekt Utgift SUM Side49

141 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag 50 KIRKEN OG LIVSSYNSORGANISASJONER Inntekt Utgift SUM AVSKRIVNINGER Inntekt Utgift SUM SENTRAL ØKONOMIFORVALTNING Inntekt Utgift SUM MOMSKOMP. FRA INV.REGNSKAPET Inntekt Utgift SUM Sum, fordelt til drift (Budsjettskjema 1A): Side50

142 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Budsjettskjema 2A - investering Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV finansiert slik: EKSTERN FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter SUM EKSTERN FINANSIERING Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger SUM FINANSIERING UDEKKET/UDISPONERT Side51

143 Selbu kommune Arkivkode: 143 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Annar Bjørnbeth Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for oppvekst 30/ Formannskapet Kommunestyret Ny Mebond barnehage - utbygging og kostnader Vedlegg: Funksjons og arealprogram Romprogram 4 avdelinger Tegninger 4 avdelinger Rådmannens innstilling 1. Ny kostnadsramme for prosjektet settes til kr 26 millioner. 2. Vedlagte funksjons- og arealprogram samt skisser til barnehagebygg legges til grunn for det videre arbeid med prosjektet. 3. Bygging av Mebond barnehage gjennomføres med utgangspunkt i en totalentreprise, i samsvar med tidligere politisk vedtak.

144 Saksopplysninger Romprogram og skisseprosjekt for barnehagen var oppe til behandling i AMU den hvor følgende vedtak ble gjort: AMU gir sin tilslutning til at vedlagte planer for en 4 avdelings barnehage legges til grunn for videre planlegging og som grunnlag for oversendelse av byggesak til arbeidstilsynet. Funksjons og arealprogrammet endres i tråd med politisk vedtak. Som bakgrunn for AMU`s behandling forelå utarbeidet funksjons og arealprogram samt romprogram og skisser for en 4 avdelings barnehage. Som beskrivelse for dette forelå følgende: Tomt Tomta er organisert som vist. Atkomstvegen avsluttes ved barnehagens parkeringsplass, mens en gang og sykkelatkomst videreføres opp til Sjøvollvegen. Organisering Vi foreslår å organisere bygget langs terrenget. Avdelingsarealene er gruppert to og to sammen slik at det er fleksibelt å kunne utvide fra 4 til 5 eller 6 avdelinger. Bygget er foreslått organisert langs en innvendig gangsone som understreker bevegelsen langs terrenget. Avdelingsarealene vender ut mot utendørs leke og oppholdsareal, mens fellesarealer, administrasjon og personalarealer ligger inn mot skogen. Driftsarealer legges i kjellerrom inn mot terreng i plan 1. Teknisk rom vil ligge sentralt i bygget med korte føringsveger til alle byggets deler. 4 avdelinger Ved å bygge 4 avdelinger kan tomtearealet fortsatt planlegges slik at det på et senere tidspunkt kan utvides til inntil to ekstra avdelinger. 5 avdelinger Ved eventuell utbygging til 5 avdelinger vil bygget utvides mot sør, og den søndre delen av bygget føres opp i en etasje. Byggets fotavtrykk vil være tilsvarende som for seks avdelinger. 6 avdelinger Ved eventuell utbygging til 6 avdelinger kan hele prosjektet bygges ut i to etasjer. Inngangene fordeles rundt bygget slik at man fordeler og sonedeler utearealet på en god måte. 6 avdelinger utnytter tomtas størrelse i forhold til kravet om utendørs leke og oppholdsareal. Innganger og avdelingsareal Hver avdeling har egen inngang og garderobe. Barnas innganger er vendt mot øst for å få solvendte innganger og nærleksarealer inntil bygningen og avdeling. Barna har direkte utgang fra garderober til utelekearealene slik at det legges til rette for god oversikt og organisering av aktivitetene. Alle inngangene har takoverdekning. Avdelinger i andre etasje bør ha sine garderober nært tilknyttet avdelingsarealet. Derfor foreslås utvendige trapper opp til garderober i andre etasje. Med bakgrunn i krav om universell utforming må det også monteres innvendig heis. Vognbod og soveplass foreslås plassert inntil en avdeling på plan 1. Dette gir god oversikt samtidig som hvilearealet er tilbaketrukket fra annen utendørs aktivitet. Vognboden kan være låsbar slik at barnevognene har fast oppstillingsplass.

145 Konstruksjoner Forslaget til organisering av romstruktur legger til rette for et oversiktlig og enkelt konstruksjonssystem, med mulighet for korte spennvidder. I det videre arbeid foreslås det å vurdere kombinasjon av tre og mur som hovedmaterialer. Arealvurdering Vedlagt følger romprogram for henholdsvis 4 og 6 avdelinger. Programmet vil være veiledende for videre arbeid med utvikling av barnehagen. Vurdering Planleggingen så langt er på romplan/skissenivå som angir hovedtrekkene i utnyttelse av tomt og bygg. Rådmannen har vurdert det slik at kostnadsrammen for prosjektet bør justeres opp fra 22 mill kr til 26 mill kr på grunn av prisstigning over 4 år, kostnader med inventar og tomteendring som medfører krav om heis. Rammen ligger da i nedre usikkerhetsnivå ved en beregning etter Holtes kalkulasjonsnøkkel. Prosjektet vil bli gjennomført som totalentreprise. Det vurderes slik at vedlagte skisser for utnyttelse av tomt og utforming av bygning kun er veiledende og at aktuelle tilbydere i anbudskonkurransen må være fri til å finne billigst mulig løsninger for tomt og bygg som ligger innenfor kostnadsrammen og som samtidig oppfyller faktorene i funksjons og arealprogrammet. Videre ligger det i forutsetningene for prosjektet at eventuell utvidelse til 5-avdelings barnehage skal forberedes og vises i tilbudet. Dette betyr at tilbyderne bl.a. må legge frem romplan, fasader, tomteutnyttelse og teknisk beskrivelse som en del av sitt tilbud og at valg av tilbyder skjer på bakgrunn av tilbudt pris og beskrivelse. Det foreslås at en legger opp til en konkurranse hvor pris utgjør 70% og løsninger/funksjonalitet utgjør 30% ved evaluering av tilbud. Laveste tilbud trenger da ikke nødvendigvis å bli det økonomisk og funksjonelt mest fordelaktige tilbudet. Ny behandling i AMU og oversending av byggesak til Arbeidstilsynet vil ved en slik løsning måtte gjennomføres når tilbyder er antatt. Det foreslås også at ferdigstillelse settes til utgangen av juni måned 2015 slik at uteområdet kan sluttføres før innflytting. Fremføring av veg til området er vedtatt som egen investeringspost i kommunens budsjett og gjennomføres som eget prosjekt.

146 FUNKSJONS- OG AREALPROGRAM FOR MEBOND BARNEHAGE 1

147 Innhold Innledning s. 3 Vedtak / lovverk s. 4 Mål og intensjon for fysisk utforming s. 6 a) Brukerne i barnehagen s. 6 b) Bygningsmessig utforming s. 7 Barnehagens størrelse s. 8 Barnehagens arealer og funksjoner s. 9 a) Inngangsforhold s. 9 b) Deling av innendørsarealet s. 9 c) Kommunikasjon/samarbeid s. 10 d) Tilrettelegging for ulike aktiviteter s. 11 e) Innredning og møbler s. 13 f) Kjøkken s. 13 g) Garderober s. 14 h) Toaletter, vasker og stellerom s. 15 i) Møte- og pauserom s. 16 j) Personalets rom s. 17 k) Lager, renholdssentral og teknisk rom s. 17 l) Utendørs arealer s. 18 2

148 Innledning Barnehagen har et samfunnsmandat som gis gjennom lov og rammeplan. Den er en veletablert og viktig samfunnsinstitusjon. Barnehagen skal ivareta barnas og foreldrenes behov for en institusjon som gir barna mulighet til lek og læring, danning og utdanning. Barnas behov og perspektiver skal stå i sentrum. Barnehagen er samfunnets første tilbud, sett i perspektivet livslang læring, og skal være et supplement til barnas hjem. Hensikten med dette funksjons- og arealprogrammet er ikke å finne fram til fasitsvar, men å ivareta basiskvaliteter. Funksjons- og arealprogrammet er rettet inn mot prosjekteringens første fase, det vil si skisseprosjekt og forprosjekt. Disse fasene handler om plankonsept, det vil si adkomstforhold og interne forbindelser, rommenes plassering og utforming og til en viss grad om fast innredning og møblering, både ute og inne. Barnehagens lokaler må stadig utvikles i tråd med barnehagens innhold og tilbud, synet på barn og læring, og samfunnsutviklingen generelt. Derfor er det viktig at man fokuserer på byggenes tilpasningsdyktighet til endringer i barnehagens organisering og innhold. En intensjon i forbindelse med denne planen er å inspirere planleggere til å betrakte barnehagens fysiske miljø ute og inne som en vesentlig ressurs som skal brukes til å fremme det pedagogiske arbeidet. Det er særlig sett på planløsning og utforming av rom og innredninger med tanke på barneperspektiv og ansattes arbeidsforhold.. Selbu kommune,

149 Vedtak / lovverk Vedtak i hovedutvalg sier at «Det planlegges for bygging av ny 5-avdelings barnehage innenfor den kostnadsrammen som er satt i økonomiplanen I den videre planlegging må det tas hensyn til økt befolkningsvekst i området. Den nye barnehagen, der mulighet for fremtidig utvidelse vektlegges, må bli en fleksibel, funksjonell, energieffektiv og fremtidsrettet barnehage, til en kostnadsramme på 22 mill.» I økonomiplanen for ble det vedtatt at barnehagestrukturen skal utredes. Det er et arbeid som vil presentere ulike løsninger for struktur for barnehagene i Selbu. Dette gjør at størrelsen på Mebond barnehage må ses i sammenheng med evt. endringer i barnehagestrukturen. Dvs. at det må tas høyde for ulike antall avdelinger, da de ulike alternativene i utredningen fører til 5, 6 eller 10 avdelinger. I kommunestyrets møte den ble det vedtatt å beholde dagens barnehagestruktur. Mebonden barnehage skal bygges med 4 avdelinger og med muligheten for utvidelse. Lov om barnehage Veiledende norm for barns lekeareal inne er fire kvadratmeter per barn over 3 år og omtrent 1/3 mer per barn under 3 år. Utearealet i barnehagen bør være omtrent seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne. Det betyr at størrelsen på barnehagen må tilsvare det antall kvadratmeter som kreves i lovverket, etter antall barn. Barnehagen skal gi mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. I NOU «Til barnas beste», fremmes flere forslag til nye bestemmelser i barnehageloven. Utvalget har lagt særlig vekt på hensynet til barnas beste, i 5. Det foreslås en konkretisering og krav om et maksimalt antall barn pr. voksen og pr. pedagog Det stilles krav om personalets kompetanse Det foreslås en ny 8 om rett til godt fysisk og psykososialt barnehagemiljø. Alle barn i barnehager har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og barnas leke-, omsorgs- og læringsmiljø. Alle barn har rett til et barnehagemiljø som er tilpasset den enkeltes behov. Det foreslås en ny 9 om det fysiske miljøet Det fysiske miljøet inne og ute skal være trygt og pedagogisk utfordrende. Miljøet skal gi alle barn allsidig bevegelses- og sanseerfaring og mulighet for mestring og 4

150 utvikling. Barnehagene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at barnas trygghet, helse, trivsel, lek og læring, fremmes Det foreslås en ny 33 om barns rett til å tilhøre en barnegruppe i barnehagen. Barnegruppen skal ha en størrelse som ut fra barnas alder og forutsetninger er trygg og pedagogisk forsvarlig. Organiseringen må ivareta barnas behov for forutsigbarhet og tilhørighet til en barnegruppe og tilknytning til voksne. Ved vurderingen av om en gruppe er trygg og pedagogisk forsvarlig skal det legges vekt på barnas alder, aldersspredning i gruppen, om det er barn med nedsatt funksjonsevne, flerspråklige barn, barnas mulighet for å etablere tilhørighet og vennskap, tilgjengelige voksne og personalets kompetanse samt barnehagens fysiske og psykososiale miljø. Departementet kan gi forskrift om maksimale gruppestørrelser. Eventuelle vedtak om dette vil komme våren 2013, og må i tilfelle legges til grunn når en ny barnehage skal bygges. Rammeplanen, som er en forskrift til loven, sier noe om innholdet i barnehagen. For å fylle disse krav er det en forutsetning at også det fysiske miljøet er godt tilrettelagt. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler stiller krav til utforming og innredning, mulighet for aktivitet og hvile, måltid, psykososiale forhold, rengjøring og vedlikehold, sikkerhet og førstehjelp, smittevern, røyking, inneklima og luftkvalitet, belysning, lydforhold, drikkevann, sanitære forhold og avfallshåndtering Arbeidsmiljøloven sier noe om krav til arbeidsplassen 5

151 Mål og intensjon for fysisk utforming Det overordna målet er å skape funksjonelle bygningsanlegg. Barnehagen skal være framtidsrettet og ha tilpasningsdyktige lokaler og utemiljø. Hensynet til energi og miljø skal veie tungt. a) Brukerne i barnehagen Det kan være mange motsatte interesser som skal tilgodeses når en skal tilrettelegge det fysiske miljøet i barnehagen. Målet må være at ulike interesser kan forenes til beste for alle brukergruppene. BARNA Tilrettelegging for barna skal stå i fokus når barnehagens lokaler skal utformes. Målet er at det fysiske miljøet ute og inne skal være en hensiktsmessig og inspirerende ramme for læring, lek og utforskning, sosialt samspill og daglige gjøremål, sanseopplevelser og skapende aktiviteter, medvirkning og mestring. Rammeplanen minner oss om at barns utvikling fremmes gjennom lek, at læring foregår i det daglige samspillet med andre, at barn lærer gjennom allsidig bruk av sansene og at de oppnår selvaktelse gjennom mestring. PERSONALET Målet er at barnehagen skal være en attraktiv, inspirerende og utviklende arbeidsplass der personalet har barneperspektiv i fokus. Det skal tilrettelegges for det pedagogiske arbeidet med praktiske og ergonomisk gode løsninger for ansatte. Det skal tilrettelegges for det administrative arbeidet med gode kontorarbeidsplasser og møtefasiliteter. FORELDRENE Foreldrene er opptatt av hvordan deres barn trives og utvikler seg i barnehagen, og det skal tilrettelegges slik at foreldrene blir kjent med personalet og livet i barnehagen. Det skal være oversiktlig å finne fram, lett å finne informasjon, og tilgjengelige rom der man kan snakke uforstyrret med personalet. NÆRMILJØET OG ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE Det skal også fokuseres på barnehagen som ressurs for nærmiljøet, og andre samarbeidspartnere som for eksempel helsestasjon, kulturskole, sykehjem, PPT, bibliotek, barnevern etc. Barnehagen kan gjøre seg nytte av et tilleggsareal slik at andre brukere er i bygget samtidig med barnehagebarna, og at det kan legges til rette for andre driftsformer for barnehagevirksomhet, slik som åpen barnehage. Deler av barnehagens lokaler skal også kunne brukes av andre utenom barnehagens åpningstid. Aktuelle sambrukspartnere kan være organisasjoner og lag som trenger møtelokaler. Også private arrangementer kan være aktuelt dersom det ikke kommer i konflikt med barnehagens virksomhet. Barnehagens uteareal skal i tillegg være en lekeplass for barna i nærmiljøet. 6

152 Ei grillhytte i nærområdet kan også brukes av barnehagens naboer, og f.eks være tak over hodet/varmestue til å skifte sko når barna går på ski utenfor barnehagens gjerde. b) Bygningsmessig utforming Ved prosjektering av barnehager skal sikkerhet ivaretas på flere områder. Det handler om tiltak for å unngå personskade i forbindelse med daglig drift, tiltak i forbindelse med brannsikkerhet samt tiltak for å forhindre innbrudd og hærverk. Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne (2004): Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Barnehagen skal, innendørs og utendørs, planlegges etter denne strategien. Så langt det er mulig skal det altså unngås spesielle løsninger for ulike barnegrupper. Alle barna i barnehagen, uavhengig av alder og funksjonsnivå, skal ha mulighet til deltakelse. Målet er at barnehagen skal ha et inkluderende miljø. ESTETISKE KVALITETER OG BYGGESKIKK Estetiske kvaliteter har betydning for livskvalitet, helse og velvære. Naturlig lys, støyskjerming og god akustikk skal etterstrebes i utforming av barnehagen. Estetiske kvaliteter har også betydning for identitet. Målet er at den fysiske utformingen skal ha opplevelsesmessige og estetiske kvaliteter og være en inspirerende ramme rundt den pedagogiske virksomheten. Barnehagen skal være et sted en gleder seg til å komme. Mebond barnehage skal være en barnehage som gir rom for satsing på musikk, kunst og kultur. Barna skal selv kunne delta i skapende virksomhet. Dagens barnehage skal preges av god arkitektur, med innredning av god kvalitet og praktisk design og den skal være et supplement til barnas hjem. TILPASNINGSDYKTIGE LOKALER Endringer kommer raskt, men vi vet ikke hva framtida vil bringe. Det eneste vi vet er at vi må etterstrebe tilpasningsdyktige lokaler, dvs at vi må fokusere på generalitet, fleksibilitet og elastisitet på alle nivå, fra overordnet konsept med bærende konstruksjoner og tekniske installasjoner til romutforming og møblering. Tilpasningsdyktige bygningsanlegg kan medføre høyere investeringskostnader, men vil i lengre perspektiv gi bedre driftsøkonomi. Med tanke på møblering er det hensiktsmessig med noen hele vegger, uten vindu. KVALITET OG KOSTNADER Funksjonelle og estetiske kvaliteter kan sørge for at et bygningsanlegg får lang levetid. Arealeffektivitet og bygningsfleksibilitet er faktorer som har størst betydning med tanke på å spare ressurser. Materialvalg skal gjøres ut fra en helhetlig vurdering, der egenskaper med tanke på innemiljø, miljøbelastning, bestandighet og vedlikehold skal legges til grunn. En ønsker enkle og robuste løsninger som har lang levetid og lite vedlikehold. Målet er at totale årskostnader for framtidig barnehage skal være lavere enn årskostnadene for dagens barnehager i kommunen. ENERGI- OG MILJØMÅL Målet er å skape et miljøvennlig bygningsanlegg, som har sunt inneklima og lav energibruk. Lav energibruk må ikke gå på bekostning av et godt inneklima. Husbanken har i samarbeid 7

153 med Trondheim kommune utarbeidet rapporten Energieffektive barnehager Målformuleringer, strategier og lønnsomhetsberegninger (Andresen, I. et al. 2005), som kan legges til grunn Barnehagens størrelse Selbu kommune forholder seg til barnehagelovens veiledende norm: Netto leke- og oppholdsareal inne skal være 4 m2 per barn over tre år og om lag 1/3 mer per barn under tre år. Lekearealet ute skal være om lag 6 ganger større enn leke- og oppholdsarealet inne. Tallene over samsvarer med veiledende norm fra Lov om barnehager (1995), del 3 Merknader til loven. Med tanke på størrelsen på leke- og oppholdsareal er 14 små barn (under tre år) ekvivalent med 18 store barn (over tre år). UTEAREALETS STØRRELSE I Lov om barnehager (1995), del 3 Merknader til loven står det at utearealet i barnehager bør være om lag 6 ganger leke- og oppholdsarealet inne. I tillegg kommer areal til parkeringsplass, tilkjørselsveier, boder og lignende. Barnehagens arealer og funksjoner Barnehagen skal ha utstyr; lokaler og uteareal som fremmer formålet. Barnegruppene må ikke være større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig, jfr. NOU nr 1:2012 Til barnas beste ny lovgivning på barnehageområdet. Organiseringen må ivareta barns behov for tilhørighet. Barnehagens lokaler og uteområde skal gi rom for lek, skapende virksomhet og andre aktiviteter samt hvile og konsentrasjon. Utearealet skal ligge i umiddelbar tilknytning til barnehagens lokaler. Bygningens plankonsept Arealene innendørs grupperes i avdelinger. Grovt sett kan arealene sorteres i atkomstsoner, leke- og oppholdsarealer, rom for administrasjon og personale, birom (kjøkken/stellerom/garderobe, møterom/grupperom) og lagerrom. Rommene kan ha flere funksjoner. 8 a) Inngangsforhold Velkommen inn HOVEDINNGANG Barnehagen skal ha en tydelig markert hovedinngang, som gir atkomst til administrasjon og fellesrom. Det skal være lett å orientere seg for folk som kommer på besøk, og det vil være en fordel med tanke på at barnehagens lokaler kan brukes av andre grupper og at barnehagen eventuelt kan bli tillagt serviceoppgaver for nærmiljøet.

154 Innenfor hovedinngangen skal det være et hyggelig innendørs møtested der besøkende blir ønsket velkommen, der de kan henge fra seg tøy og eventuelt vente en stund. Og her kan arrangementer annonseres. Fra inngangsrommet er det ønskelig at besøkende får et inntrykk av det som foregår i huset; i form av presentasjoner av barnas uttrykk og dokumentasjon på pedagogisk virksomhet. Personalet kan bruke hovedinngangen, så personalgarderoben kan derfor ligge i nærheten. Barnehagens personale er pr. i dag kvinnedominert, men det er et mål å rekruttere menn. Det må tas høyde for at barnehagens personale består av to kjønn. BARNAS INNGANGER Ved plassering av innganger, er det flere hensyn å ta. Det er ønskelig at det er direkte forbindelse mellom inngangene og utendørs lekeplass. Videre er det ønskelig at inngangene plasseres og utformes slik at personalet, som er i lekearealet inne, oppdager at et barn kommer og kan møte barnet i garderoben. Inngangene skal overdekkes for å skjerme noe mot vær og vind. Det er et ønske at uteplassen nær inngangen blir et hyggelig oppholdssted der sola kommer til, og der en har en direkte kontakt med lekeplassen ute. Overgangssonen mellom ute og inne skal ha fast dekke, med trinnfri atkomst til inngangen. Det ønskes døråpnere oppe på veggen. b) Deling av innendørsarealet Barnehagen bygges som en avdelingsbarnehage. Dvs. at den deles opp i avdelinger, der hver avdeling er tilrettelagt for en bestemt gruppe barn, som har sine egne lekearealer som består av et større lekerom, et mindre hvilerom og et lydisolert grupperom, samt soverom på småbarnsavdelingene. Hver avdeling må ta høyde for 18 barn over 3 år eller 9 barn under 3 år. SOL- OG DAGSLYSTILGANG Rom som brukes mye skal ha god tilgang på dagslys og helst også sollys. Det er ubestridt at dagslys har en positiv effekt på helse og velvære. Vinduer mot sør, øst og vest kan gi redusert energibruk på grunn av solenergitilskudd i perioder med oppvarmingsbehov. Det er viktig med solskjerming. PLASSERING AV ROM I FORHOLD TIL STØY Det må tas hensyn til lydgjennomgang når et bygg planlegges, bl.a. ved innbyrdes plassering av rom med støyende aktiviteter i forhold til rom som krever et lavt lydnivå. Rolig lek, søvn, hvile og konfidensielle samtaler må skjermes fra støyende aktiviteter. Byggeforskriften setter krav til lydisolasjon mellom rom, noe det må tas hensyn til ved for eksempel lettvegger /skyvedører. PLASSERING AV ROM I FORHOLD TIL RENGJØRING Ved planløsning av barnehagen skal det tas hensyn til at innvendige leke- og oppholdsarealer samt kommunikasjonsarealer skal være rene, dvs. at barna, personalet og besøkende skal bevege seg innendørs uten utendørs fottøy. Støv og skitt utenfra skal legges igjen i inngangspartiene. 9

155 ANDRE BRUKERE Barnehagen må deles inn slik at rom kan låses av (låsbare seksjoner) utenom barnehagens åpningstid. Det må også tas hensyn til renhold ved utlån og behovsstyring av varme og ventilasjon. Rom som leies ut bør være samlet ved hovedinngangen. c) Kommunikasjon / samarbeid Bygningen har flere funksjoner som bør få god tilgjengelighet, slik som allrom, lekerom, verkstedrom og møterom. Rom med funksjoner som krever ro, må skjermes. Det er viktig med vindu i voksenhøyde inn til stellerom og soverom. UTNYTTELSE AV PERSONALRESSURS Rasjonell drift er nøkkelen til å oppnå best mulig kvalitet i forhold til ressursene en disponerer over. Dersom en kan drive med mindre personale når det er få barn til stede på morgenen og ettermiddagen, kan en til gjengjeld oppnå høyere bemanningstetthet når det er mange barn til stede. Når sykdom, møter og lignende gjør at det er færre voksne tilstede, er det viktig å ha oversiktlige møtesteder der vi kan samarbeide, både inne og ute. PRESENTASJON AV ARBEIDET I BARNEHAGEN Personalet skal fortløpende dokumentere sitt eget og barnas arbeid i barnehagen. Bygget skal utformes med tanke på dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet. Her tenkes på strategiske plasseringer av utstillinger, på reservering av rom og på veggflater med tilhørende belysning. Dette gjelder både ute og inne. Mebond barnehage har et ønske om å samarbeide med andre institusjoner, lag og foreninger og har planlagt å satse på utstillinger og framvisninger av sin virksomhet. KOMMUNIKASJONSAREAL Kommunikasjonsarealet skal utformes med gode romlige kvaliteter og innby til at lek kan foregå der. Arealet kan med fordel utformes med nisjer for plassering av for eksempel vaskerenne, liten sitteplass, hyller, utstillingsplass for barnas arbeider etc. Det kan være aktuelt å legge noe av leke- og oppholdsarealet til kommunikasjonsarealet for å styrke kommunikasjonsarealet som møteplass mellom barn som hører til i forskjellige avdelinger. TILTAK MOT STØY Høyt lydnivå er et stort problem i mange barnehager. Liten omtanke for støyskjerming og akustikk fører til stor belastning både for barn og voksne. Dersom en ikke handterer lydproblematikken når en planlegger barnehagen, kan det føre til at en del leker og aktiviteter ikke kan finne sted. d) Tilrettelegging for ulike aktiviteter LEKE. OG OPPHOLDSAREAL Til leke- og oppholdsarealene regnes de arealene som faktisk står til disposisjon for barnas aktiviteter, så som avdelingsrom, ulike aktivitets- og temarom, og sove- og hvilerom dersom disse rommene er egnet som leke- og oppholdsareal. Personalets rom, møterom og birom inngår ikke i beregningen av leke- og oppholdsareal. 10

156 Ved søknad om godkjenning etter forskrift om miljøretta helsevern, skal det legges fram plantegninger der leke- og oppholdsareal er markert. ORGANISERING AV BARNEGRUPPENE Organiseringen må ivareta barns behov for tilhørighet. Barnehagen har i oppgave å fremme et godt psykososialt miljø, der det enkelte barn kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. I NOU «til barnas beste» foreslås en ny 33 som sier at barnegruppen skal ha en størrelse som ut fra barnas alder og forutsetning er trygg og pedagogisk forsvarlig. Organiseringen må ivareta barnas behov for forutsigbarhet og tilhørighet til en barnegruppe og tilknytning til voksne. OPPDELING AV LEKE- OG OPPHOLDSAREALET Barna skal kunne fordype seg i lek og ulike prosjekter, både individuelt og i grupper. Dessuten skal større grupper kunne samles til samtaler, fortellinger, sang og lek. Barnehagen skal inneholde rom som øremerkes for bestemte grupper/avdelinger og fellesrom for alle barnegruppene. FELLESROM Fellesrom er rom som brukes av alle, enten samtidig eller på skift. Det kan være rom for samlinger, fysisk aktivitet og skapende virksomhet; musikkrom, atelier, vannlek, gymrom, prosjektrom etc. FYSISK UTFOLDELSE/MOTORISK LEK Noen rom bør utstyres til fysisk utfoldelse og motorisk lek og det bør være godt med golvplass. Golv må tilrettelegges for å unngå at det blir glatt og hardt. Barnehagen må ha lagerplass for oppbevaring av utstyr som kan brukes til fysisk aktivitet. PRAKTISKE OG MUSISKE (KUNSTNERISKE) AKTIVITETER Kommunikasjonsareal bør utrustes slik at de kan brukes til for eksempel verksted, atelier og musikkrom. Verksted kan være så mangt, for eksempel rom for forming og sløyd, men også rom for digitalt utstyr og naturvitenskapelige undersøkelser. Atelier/verksted kan gjerne ha mye dagslys og dør til uteplass. LEK MED VANN Barn liker å leke med vann. Innendørs kan det for eksempel være et kar som fylles med vann, slik at barn kan leke med båter og lekedyr. Lek med vann bør foregå i egne våtrom. Lek med vann bør ikke foregå i stellerom, fordi det kan forstyrre kontakten mellom barnet som blir stelt og den voksen som steller. Golv må tilrettelegges for å unngå at det blir glatt. STILLE LEK Et eller flere rom bør kunne skjermes slik at det kan foregå rolig lek som krever konsentrasjon. Det kan dreie som om å lytte til høytlesing eller musikk, tegne eller skrive. Stille rom kan utstyres med bord og gode sittemøbler, eller puter og madrasser. SMÅ «GJEMMESTEDER» Barna trenger små kroker de kan ha mulighet til å være uforstyrret. 11

157 SPISE Måltidene er samlingsstunder der en skal tilrettelegge for hyggelige stunder med samtaler mellom barn og mellom barn og voksne. Barn som hører til en gruppe/avdeling, spiser som regel sammen. Det må legges til rette for at barna kan være delaktig i tilrettelegging av måltid. HVILE OG SOVE Små barn skal kunne sove i løpet av dagen. Det skal være mulig å velge mellom å få sove ute i vogn eller inne på småbarn. Det bør være en ergonomisk god løsning for legging, både i seng og vogn. Utendørs soveplass skal skjermes mot regn og vind, katter og smågnagere. Det skal være lett å holde tilsyn med vognene både innenfra og fra sentrale oppholdssteder ute, og det må være stikkontakt for calling. Mange foreldre lar barnevognene stå igjen på barnehagen. Det må derfor tas høyde for låsbar lagerplass/parkeringsplass for barnevognene i form av et uisolert og godt luftet rom, som skjermer for vær og smådyr. Innendørs hvile- og soverom skal være skjermet mot støy, og med gode luftemuligheter. Av hygieniske grunner bør de minste barna ha seng og eget sengetøy. For å unngå forstyrrelser og smitte bør sengene ikke står for tett. Av hensyn til personalet arbeidsbelastning og barnas sikkerhet, bør rom der barna hviler og sover, utformes med høytsittende glassfelt i vegg eller dør, slik at personalet kan holde et øye med flere rom samtidig. Det må også være mulig å sove på storbarnsavdelinger, evt. på madrasser. SAMLINGSSTUNDER Grupper av barn samles til organisert lek, sang og samtaler. Samlingsstunder kan holdes for mindre eller større grupper av barn. Det skal være mulig å holde oppvisninger. STØRRE SAMLINGER, FESTER OG ARRANGEMENT Det er ønskelig å kunne samle barn og foreldre til spesielle arrangementer. I barnehagen bør det være mulighet for framføringer, presentasjoner, sang, osv. for en større gruppe. Alle barna skal kunne samles, enten i åpne fellesareal eller ved at en lager et samlingsareal ved å åpne store skyvedører eller veggfelt mellom naborom. Tekniske hjelpemidler hører hjemme i en slik plenumsdel, som altså skal være et sted for felles opplevelser. Her skal det være god akustikk for høytlesing, og her kan en plassere en scene og eventuelt amfi. Det må være tilgjengelig for rullestol, slik at eldresenter og sykehjem kan inviteres på opptredener/samlinger. Et slikt rom bør også kunne brukes til fysisk utfoldelse. Rommet bør utstyres med lette møbler som kan stables eller legges sammen, slik at en kan få fri gulvplass. Rommet kan gjerne ha stor takhøyde. I nærheten bør det være lager for bord og stoler, matter og annet utstyr for motorisk lek. Det må være tilrettelagt for høyttaler, prosjektor og lerret. INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI (IKT) IKT har et stort pedagogisk potensial. I forbindelse med utjevning av sosiale ulikheter mellom familiene, kan det være betydningsfullt at alle barn i barnehagen får en viss fortrolighet med IKT. Det må være tilgang til PC på alle avdelinger. 12

158 e) Innredning og møbler BARNS MEDVIRKNING Et av målene i barnehagen er å styrke barns selvtillit ved å stimulere til selvstendighet. Barn skal tenke: Jeg kan! Små barn skal oppleve at de kan mestre mye i hverdagen sin. Innredningen må planlegges slik at den stimulerer til mestring og egne valg. Det vil i praksis si skuffer og skap som barna selv kan finne fram i, åpne og lukke. Åpne hyller og transparente skapdører gjør det også lettere å finne fram til leker og utstyr. En del materiale skal være lett tilgjengelig og godt synlig. Skyvedører og veggelementer som kan skyves til side, gir mulighet for å endre rommenes størrelse, og barna kan få være med å bestemme avgrensningen. Slike løsninger er imidlertid kostbare dersom det stilles krav til lav lydgjennomgang når veggen er lukket. Lette møbler og møbler på hjul (låsbare) gir økt fleksibilitet. Mindre bord kan settes sammen til langbord. Også med tanke på renhold er det en stor fordel med møbler som det er enkelt å flytte på. INNREDNING MED FORSKJELLIG KARAKTER Gulvareal som er fri for møbler, er svært attraktive lekeareal. Gulvareal til lek må ikke forstyrres av gjennomgangstrafikk. Av nye møbler, som er aktuell i en ny barnehage er scene eller lavt podium, lysbord, speilvegger og hjørner. Store speil gir barna mulighet til å se seg selv sammen med sine lekekamerater. Et forhøyet nivå, podium eller scene, kan også være utgangspunkt for å etablere en romavgrensning. Det er ikke ønskelig med vindu i barnehøyde mellom avdelingene. 13 f) Kjøkken Kjøkkenet bør få karakter av å være et produksjonskjøkken/storkjøkken der maten lages, men spises på andre rom på avdelingene. På kjøkkenet skal det være mulig å lage varm og kald mat til alle i barnehagen. Kjøkkenaktiviteter er en del av den pedagogiske virksomheten. Barn tar del i matlagingen sammen med de voksne. Deler av innredningen bør derfor utformes slik at barna kan være med på mange gjøremål, for eksempel kan kjøkkenbenker utstyres med sokler som kan trekkes fram, slik at barna får en platt å stå på for å rekke opp til benken. Dekketøy bør plasseres lavt slik at barna selv kan hente det de trenger for å dekke bordet. Deler av kjøkkenbenken bør være uten underskap slik at barn kan sitte på en høyderegulerbar stol inntil benken. Kjøkkenet må utstyres med delt stekeovn og platetopp, (20 l stekeovn i et høyt skap og induksjonsplater), oppvaskmaskin for storkjøkken, stor dobbel oppvaskkum, fryseskap fra gulv til tak samt kjølehjørne/lite prefabrikkert kjølerom. Det må være muligheter for lagring av varmmat. Innebygde løsninger forenkler renholdet. Kjøkkenet må ha separat håndvask med berøringsfrie kraner. Kjøkkenet må ha eget lager for matvarer. Trillebord til frakting av mat og dekketøy må få faste parkeringsplasser. Det må legges til rette for at vareleveranse kan bringes rett inn, og med egen ringeklokke ved inngang.

159 Kjøkkenet bør inneholde en miljøstasjon, der man lett kan sortere avfall. Dersom en ønsker å tilrettelegge for leke- og oppholdsareal på kjøkkenet, må det skilles mellom ren og skitten sone. Størrelsen på kjøkkenet må tilpasses at det skal være et samlingspunkt om morgenen, slik at barna som kommer tidlig kan spise frokost sammen og at det kan avvikles foreldremøter og fellesarrangement for barnehagen. Rommet bør ligge i nærheten av samlingsrom /fellesrom. g) Garderober BARNAS GARDEROBER Når barna kommer utenfra går de først gjennom en grovgarderobe, der de oppbevarer fottøy og tyngre yttertøy, før de går inn i tørrgarderoben. Barnehagen kan utstyres med flere innganger og en garderobe pr. avdeling, men felles grovgarderobe for 2 avdelinger kan også være aktuelt. Garderobearealet må da deles opp i soner, slik at en unngår trengsel og kaos. GROVGARDEROBER Generelt kan en si at atkomstforholdene, der en får et førsteinntrykk av barnehagen, bør vektlegges i planleggingen. Grovgarderoben skal ha plass for oppbevaring av kjeledresser, regntøy og støvler. Det skal være plass til flere barn enn 18 barn pga deltidsplasser. Det må være plass til personalets uteklær bak en skyvedør, og mulighet til å skifte bak et skjermbrett/halvvegg. Det må også være plass til at flere barn kler av og på seg samtidig. Støvelknekter, hyller til votter m.m. og regnklær må kunne henges opp over rist. Det må være tørkeskap/tørkerom. Det må være sitteplass for voksne som skal hjelpe barna med av- og påkledning, og det må være plass til påkledningsbenk. Friluftsavdeling trenger litt større plass i garderoben enn de andre avdelingene. For å redusere tilsmussingen av arealene innendørs skal det være atkomst til toalett, vask og drikkevann ved inngangsdørene. Utenfor inngangene, men ikke rett foran, skal det være vannslange og sluk, slik at en kan skylle av støvler og skittent tøy. Vått tøy kan gjerne henges opp utendørs for avrenning og tørking. Det er ønskelig med plass til dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet i barnehagen, gjerne nær inngangsdøra. TØRRGARDEROBE Garderobens størrelse vil avhenge av om garderoben kun skal brukes til av- og påkledning, eller om den også skal brukes til lek. Skal garderoben defineres som leke- og oppholdsareal må det også planlegges for oppbevaring av leker og utstyr. For å sikre framtidig mulighet for endring av alderssammensetning i barnegruppene, må garderober dimensjoneres for det antall barn som tilsvarer storbarnsekvivalenten. Med andre ord er det ikke ønskelig å skreddersy garderober for en bestemt aldersgruppe. En slik løsning vil også dekke behovet for ekstra garderobeplasser på grunn av halvdagsplasser. 14

160 Garderober har også en pedagogisk funksjon. Her skal barn lære å rydde og holde orden i sine saker. Hvert barn skal ha sin faste garderobeplass for oppbevaring av klær og utstyr. Skap og hyller skal i størst mulig grad kunne betjenes av barna selv. Vaskerenne skal plasseres i garderoben eller i nærheten, for eksempel i et åpent vaskerom. PERSONALGARDEROBE Det må legges til rette for egne garderober for ansatte med toalett og dusj. PRESENTASJON AV BARNEHAGEN I inngangssonen får en et førsteinntrykk av barnehagen. Utformingen skal signalisere velkommen til oss, og her bør det være mulighet til å presentere det pedagogiske arbeidet. Fra garderoben er det ønskelig å kunne se inn i barnas areal. GARDEROBEN SOM MØTESTED Garderoben er det stedet der barna møter personalet og tar avskjed etter endt dag. Garderoben er også et møtested for barnas foresatte som her møter personalet og andre foresatte. Her utveksles informasjon til foresatte og det må være en posthylle/postlomme for hvert enkelt barn Barnehagen kan gjerne ha et vinkevindu der barna kan ønske velkommen og ta farvel. h) Toaletter, vasker og stellerom TOALETTER Det skal være minst ett toalett per 10 barn. Som nevnt under avsnittet om grovgarderobe, skal det være atkomst til toalett, stellebenk, vask og drikkevann ved inngangsdørene. Hensikten er å redusere tilsmussingen av arealene innendørs. Andre toaletter kan plasseres ved tørrgarderobe eller i egne vaskerom. Klosetter skal settes i egne avlukker med høye vegger og høy dør. Barna skal selv kunne velge om de vil lukke døren. Avlukket må være så stort at en voksen kan følge med inn for å hjelpe barnet. Klosetter skal monteres på vegg for å forenkle renholdet. Det må være egne toaletter for personalet, og små toalett for de minste. Det bør være direkte inngang til toalett og stellebenk fra uteområdet. VASKER Det skal være ett håndvaskpunkt per 10 barn. På toalettet eller i umiddelbar nærhet skal det være mulighet for håndvask. Toaletter, berøringsfrie håndvasker eller vaskerenne kan gjerne plasseres i eget vaskerom med våtromsstandard. Der skal det være plass til kluter, håndklær og tannbørster. Et eventuelt vaskerom bør være så stort at det er plass til en balje for vannlek. STELLEROM Små barn skal vaskes og stelles i rom med høy hygienisk standard. Barnehagen skal ha ett stellerom som utstyres med stellebenk med to arbeidsplasser, stor vaskekum, skap og hyller. Rommet trenger ikke utføres etter Våtromsnormen. Stellerom skal utformes med tanke på å gi barna en rolig og trygg omsorg. Det skal være glassfelt i vegg eller dør inn til stellerom, slik at voksne kan holde kontroll og oversikt over flere rom. Stellerom skal ikke ha gjennomgangstrafikk. 2 småbarnsavdelinger kan ha fells stellerom, med oppdelte soner. 15

161 Barnehagen skal ha en stellebenk pr. avdeling med høyderegulering av hensyn til de voksnes arbeidssituasjon. For å ivareta hensynet til både høyrehendte og venstrehendte brukere ønskes stellebenker med midtstilt vaskekum. Barna skal kunne sitte på potte på gulvet eller bruke klosett som bør plasseres i et rommelig avlukke med dør. Potter spyles ved hjelp av en dusj montert ved klosettet og oppbevares i eget skap. Utenfor avlukket skal det være en håndvask. Både klosetter og håndvasken skal monteres i barnehøyde. HC-TOALETT Toalettrom for funksjonshemmede skal kunne innredes med stellebord (hev- og senkbart) og vaskekum, slik at også dette rommet kan brukes til å stelle barn, og større barn med funksjonshemminger. Det skal være godt med hyller for skiftetøy, bleier o.a. over stellebordet og vaskekummen, samt et låsbart skap for hjelpemidler. Toalettet må plasseres slik at det kan brukes ved utlån av rom i barnehagen. i) Møte- og pauserom Samarbeid er basis i et godt miljø. Det må være gode muligheter for samarbeid internt og samarbeid med parter som ikke har sitt daglige virke ved barnehagen. Møterom skal ha nøytral atkomst. Pauserom skal møbleres slik at de også kan brukes til møterom, gjerne med skillevegger slik at det gjøres om til flere små møterom. Av hensyn til fleksibilitet, og også til rengjøring, foretrekkes lette møbler. Møte- og pauserom kan gjerne legges ved hovedinngang og samlingsrom/fellesrom og med løsninger som gjør at rommet kan utvides og få en utvidet funksjon ved store samlinger. Møterom kan benyttes til konsultasjoner, foreldresamtaler etc. Rommet skal også kunne brukes dersom enkelte barn og små grupper har behov for ekstra støtte og stimulering. Rommet kan også brukes som et stille rom for barna når det er ledig. j) Personalets rom KONTORARBEIDSPLASSER Kontorer skal være lett tilgjengelige fra hovedatkomsten og godt synlig for de som kommer til barnehagen. Her vil også vareleveranser bli mottatt. Styrer og fagleder skal ha egne kontorarbeidsplasser. Kontorarealet skal også ha teamkontor med flere arbeidsplasser. Det må være hele vegger på kontoret, slik at konfidensielle samtaler kan foregå uten innsyn. Ansatte bør ha et arbeidsrom nær kontoret. Der skal teknisk utstyr som kopimaskin og lamineringsmaskin være tilgjengelig. 16

162 I tillegg skal det være arbeidsstasjoner på avdelingene med datamaskiner som personalet kan bruke på skift. Disse arbeidsstasjonene bør helst ligge i, eller i direkte tilknytning til barnas leke- og oppholdsareal. Slik kan personalet holde et øye med barna, og barna kan få bruke datamaskinene. k) Lager, renholdssentral og tekniske rom LAGER Det er viktig med godt med lagerplass i tilknytning til de leke- og oppholdsarealene. I oppholdsrom kan gjerne lagerplass utformes som dype skuffer som danner sittebenker, og hyller og skap kan gjerne være bygningsintegrerte. For lite lagerplass fører til upraktiske løsninger som også kan gi inntrykk av uorden. Barnehager kjøper inn store lager av tørrmat, papir og annet, så det er behov for egne lager for; leker, kontormateriell, tørrmat, kaldmat (kjølerom), formingsutstyr, stoler og bord, lintøy, tema/prosjektutstyr. Ute er det behov for et lager med dør i begge ender, med tilgang til vann. RENHOLDSSENTRAL/VASKEROM Renholdssentral skal utstyres med utslagsvask, vaskekum og sluk i gulvet. Rommet skal ha plass til moppevaskemaskin og tilhørende tørkeskap eller tørketrommel, tralle for damprenser og oppstillingsplass for støvsuger, vasketrille m.m., samt plass for hyller (høyt på veggen) og skap for renholdsmateriell. Papir skal ikke lagres her. Her skal også barnehagens vaskemaskin og tørketrommel med tilhørende arbeidsbenk plasseres. TEKNISKE ROM Tekniske rom skal plasseres slik at driftspersonalet får hensiktsmessig atkomst, gjerne gjennom direkte atkomst utenfra. Tekniske rom skal ikke brukes som lager, så det må være et lager for vaktmester i nærheten. VINDU Må kunne åpnes. Det ønskes 2-delte, med åpning øverst. VARME Det må være gulvvarme, da barna oppholder seg på golvet. l) Utendørs arealer Byggets plassering på tomta har betydning for uterommets kvaliteter. Ideelt sett er det ønske om solrike uterom, som er noe skjermet for vind og vær, og i umiddelbar nærhet av barnas innganger. Overgangen mellom ute og inne ønskes kultivert. Inngangene skal skjermes med overbygg, og det må gjerne være en mulighet for å sitte ned. Utearealet kan gi et tilskudd til innendørs funksjoner. Barnehagene i Selbu vektlegger å være mye ute. Ved utformingen av utearealet må en ta hensyn både til behovet for oversikt og for konsentrert lek på avgrensede områder. Det meste av uteplassen bør være opplyst. 17

163 Snøbrøyting og snødepoter må planlegges i forhold til plassering av lekeplassutstyr. Hensynet til funksjonshemmede er like viktig ute som inne. Lekeområdet bør deles i 2 områder, slik at det blir lettere å ha oversikt, og for å tilpasse utfordringene til henholdsvis store og små barn LEK OG FYSISK UTFOLDELSE Det skal legges til rette for aktiviteter for alle aldersgrupper. Utfordringen ligger i å skape uteareal som virker inspirerende og som gir barna mulighet til å utfolde egen fantasi. Flere lekeapparat er ikke svaret på denne utfordringen. Utearealet må gi mulighet for variasjon, for å veksle mellom rolig lek og fysisk utfoldelse, for å kunne være i store og små grupper og å være alene. De små barna skal ha en solrik og noe skjermet lekeplass nær inngangen. Det ønskes en naturlekeplass, med en sti i skogen, med trær som kan klatres i og som gir skygge, bakker til aking og asfalt til sykling. Det er ønskelig med ei grillhytte i nærheten av barnehagen, der grupper med barn og ansatte kan dra på tur for å være alene. Huskeliste: Vannrenner, vannbasseng Ballspill på flatt terreng Sykkelløype Krabbe, skli og klatre Byggelek (snekkerbod) Husker plasseres et godt stykke unna gangareal Store sandkasser på et rolig sted med tak Aking og skileik Sitteplasser ved de ulike lekeapparat Flere strømuttak ute Hel grind (ikke todelt) som kan heves på vinteren MØTESTEDER UTE Utearealet skal også utformes med tanke på samtaler og rolig lek. Utearealet bør inneholde avskjermede områder og sitteplasser der man kan være sammen i mindre grupper, og plasser der hele barnehagen kan samles til hygge og fest. I tillegg til å være lekeareal for barnehagen kan utearealet være et møtested i nærmiljøet. Utearealet bør derfor utformes slik at det stimulerer til aktivitet både i og utenom barnehagetid. Huskeliste: Utescene, amfi. Samlingsstunder på stille område. Sitteplass, grillplass. 18

164 TERRENGBEHANDLING OG VEGETASJON Naturen bør bevares der det lar seg gjøre. Det bør ikke plantes bjørk med tanke på allergi. Det er ønskelig med et variert underlag, og bare deler av arealet bør være asfaltert. Det må legges tilrette for brøyting inn mot dører/innganger. Huskeliste: Rom og soner. Variert lys, sol, skygge. Variert topografi og belegning. KALDT LAGER Det må være en eller to boder for uteleker og redskaper. Boder kan med fordel være delt i to rom slik at man kan skille mellom leker og utstyr for sommer og vinter. Bodene må være terskelfrie og utformet med tanke på at barna selv skal kunne hente ut for eksempel trehjulssykler. Boder kan integreres i bygget eller være frittstående romdeler og fungere som levegg eller ballvegg. Må enten ha dører som går innover eller tak over inngangen, slik at man kommer inn selv om det er snø. TRAFIKK OG PARKERING Anlegget må ha tilfredsstillende løsninger for trafikkseparering og parkering. Det må legges til rette for sykkelparkering for ansatte. Det bør være lagt opp til motorvarmere. For å unngå rygging på parkeringsplass bør det legges opp som en rundkjøring. 19

165 Selbu kommune MEBOND BARNEHAGE PROSJ.NR: 1301 ROMPROGRAM - 4 avdelinger DATO: REV.: FUNKSJONER DIM.GRUNNLAG ROMPROGRAM KOMMENTAR person ant. rom sum m2 LOA Avdelingsareal Avdeling 1 - småbarn (1) 9, Hvilerom 1 10 ikke del av LOA pga romtemperatur Grupperom Avdeling 2 - småbarn (1) 9, Hvilerom 2 10 ikke del av LOA pga romtemperatur Grupperom Avdeling 3 - storbarn (1) 18, Hvilerom 3 10 ikke del av LOA pga romtemperatur Grupperom Avdeling 4 - storbarn (1) 18, Hvilerom 4 10 ikke del av LOA pga romtemperatur Grupperom Lager for avdeling 4 16 Sum avdelingsareal Fellesrom Samlingsrom - motorisk aktiv./ musikk 80, Verksted 1 - praktiske og kunstneriske Verksted 2 - vannlek Stollager 10 Sum fellesrom Barnas garderober, servicearealer Grovgarderobe 2 50 Inkl. vask og toalett Fingarderobe 4 80 Stellerom 2 18 Tørkerom 2 10 Plass for personalets utetøy 3 9 Sum garderober og serviceareal Kjøkken Produksjonskjøkken 25 Inkl. lager/ kjølehjørne Lager 8 Spiseplass/ bakeplass Sum kjøkken Administrasjon og personalrom Kontor enhetsleder 2, Kontorarbeidsplasser 4, Møterom 10, Kopi/ felles 1 5 Personalrom/ møterom 16, personer Personalgard. dame inkl. toalett 1 10 Personalgard. herre inkl. toalett 1 7 Sum administrasjon og personal 82 0

166 Selbu kommune MEBOND BARNEHAGE PROSJ.NR: 1301 ROMPROGRAM - 4 avdelinger DATO: REV.: FUNKSJONER DIM.GRUNNLAG ROMPROGRAM KOMMENTAR person ant. rom sum m2 LOA Renhold og drift Renholdsentral 1 10 Renhold 1 5 Sum renhold og drift 15 0 SUM NETTOAREALER LOA = 4 m2 pr storbarnsekv. Bruttoareal 868 Brutto/nettofaktor 1,35 Annet uprog. areal Vognskur 1 20, barnevogner. Vindu mot avdelingsareal. Tekn. rom elektro 1 4,0 Tekn. rom varme 1 4,0 Tekn.rom ventilasjon 1 50,0 Sum tekn. areal 58,0 NOTER: 1) Fordeling mellom antall småbarn og storbarn bør være fleksibel. (f.eks 2+2 eller 1+3)

167 NYATKOMSTVEI motsentrum P 21plaser port UTENDØRSLEKEOGOPPHOLDSAREAL eksisterendeskogtynnesutnoenstøretrærbehldes nærlekfordeminstebarna avfal port BARNEHAGE-4avdelinger toetasjer akebakke port rasteplaseri friområdet eksisterndeturstijusteres VEGETASJONBEHOLDESISKRÅNING SELBUKOMMUNE MEBONDBARNEHAGE SITUASJONSPLAN-4avdelinger MÅL1:500(A3) EGGENARKITEKTERAS

168 AVD.1 AVD.3 vognbod gard./våtrom gard./våtrom PERSONAL DRIFT TEKN. FELLES SELBUKOMMUNE MEBONDBARNEHAGE 4avdelinger-plan1 MÅL1:200(A3) EGGENARKITEKTERAS

169 AVD.2 AVD.4 gard./våtrom gard./våtrom ADMINISTRASJON KJØKKEN FELLES VERKSTED SELBUKOMMUNE MEBONDBARNEHAGE 4avdelinger-plan2 MÅL1:200(A3) EGGENARKITEKTERAS