Høyringsuttale - Kvinnherad kommune

Transkript

1 Informasjonsavdelinga Helse Fonna Postboks HAUGESUND Saksbehandlar Tlf. direkte innval Vår ref. Dykkar ref. Dato Solveig Hus Hansen / Høyringsuttale - Kvinnherad kommune Levekårskomitèen i Kvinnherad kommune hadde saka føre i møte Vedlagt fylgjer høyringsuttale frå Kvinnherad kommune i Høyring-prosjekt Odda sjukehus i lys av Nasjonale føringar. Med helsing Solveig Hus Hansen saksbehandlar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Rosendalsvegen Rosendal Tlf: Fax: Org. nr: Bankgiro: post@kvinnherad.kommune.no

2 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/ Bjørg Wangensten Saksgang Saksnr Utval Møtedato Høyring-prosjekt Odda sjukehus i lys av Nasjonale føringar Innstilling frå rådmannen: Kvinnherad kommune støttar tilrådingane i rapporten med dei kommentarar som går fram av saksframlegget. Behandling i Levekårskomiteen den Nytt framsett forslag frå Sp, V, Frp, H og Ap: I tillegg til rådmannen si innstilling, eit nytt punkt 2: Akutt kirurgisk teneste må ikkje leggast ned, men styrkast. Nytt framsett forslag vart vedteke med 8 mot 1 røyst. Vedtak frå Levekårskomiteen den Kvinnherad kommune støttar tilrådingane i rapporten med dei kommentarar som går fram av saksframlegget med endringa som går fram av punkt Akutt kirurgisk teneste må ikkje leggast ned, men styrkast. Saksutgreiing: Helse-og omsorgsdepartementet ga i 2011 Helse Vest RHF (Regionalt helseforetak) i oppdrag å gjennomføre eit nasjonalt pilotprosjekt ved Nordfjord sjukehus som hadde i oppdrag å utvikla ein nasjonal modell for lokalsjukehus. -utvikle sjukehuset som eit tidsmessig lokalsjukehus. Utforminga av modellen for somatiske spesialisthelsetenester som vart teikna var basert på eit omfattande faktagrunnlag, bygd på følgjeforsking og anna analyse-og utgreiingsarbeid. Denne rapporten vart kalla framtidas lokalsjukehus. Den finn de her: t%20for%20utvikl ingsprosjektet%20ved%20nordfjord%20sjukehus.pdf Rapporten danna grunnlaget for føringane i Nasjonal helse-og sjukehusplan.stortinget behandla planen 17 mars Stortinget sitt vedtak og føringar blei vidare lagt til grunn for for dette

3 prosjektet som var å sjå Stord og Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse-og sjukehusplan. Det vart i føretaksmøtet 4. mai 2016 til Helse Vest lagt vekt på fyljande føringar: Sjukehus som i dag har akuttkirurgisk tilbod, skal framleis ha dette når omsynet til pasienten gjer det naudsyntog kvalitet og pasienttryggleiker ivaretatt. Føretaksmøtet viste til at tett samarbeid og faglege og organisatoriske nettverksfunksjonar mellom sjukehus er ein føresetnad for hensiktsmessig oppgåvedeling og krav til heilskaplege pasientforløp, og at organiseringa bør understøtte dette. Vedtaket om stadleg leiing gir helseføretaka ein viss fleksibilitet til å utforme leiarmodeller tilpassa lokale behov, men føretaksmøtet presiserte at stadleg leiing skal være hovudregelen jf. Stortinget sitt vedtak. Føretaksmøtet presiserte at kravet om stadleg leiing ikkje er til hinder for bruk av tverrgåande klinikkar. I ein tverrgåande klinikkstruktur må klinikkleiaren passe på at det finnes leiarar på dei ulike geografiske stadene som er gitt fullmakter til å utøve stadleg leiing. Ei anna føring var og vektlagt. «Eit av dei viktigaste måla i Nasjonal helse-og sjukehusplan er å betre oppgåvedelinga og samarbeidet mellom sjukehusa. Funksjonar skal samlast når det er nødvendig for kvaliteten, men dei skal samtidig desentraliserast når det er mogleg for å gi eit breiast mogleg tilbod med god kvalitet i nærmiljøet.det skal framleis vere ein desentralisert og differensiert sjukehusstruktur i Noreg, med ulike typarsjukehus» Føretaksmøtet 4mai presiserte vidare fyljgande føringar: Sjukehus som i dag har akuttkirurgisk tilbod, skal framleis ha dette når omsynet til pasienten gjerdet nødvendig, og kvalitet og pasientsikkerheit er ivaretatt. I samband med helseføretaka sitt arbeid med utviklingsplanar skal dei regionale helseføretaka gjennomgå basestrukturen for luftambulansar i Noreg. Det skal bli starta ein prosess med å flytte meir av den elektive(planlagt) kirurgien i føretaka til akuttsjukehusa, der det ligg til rette for dette, for å styrke den generelle kirurgiske kompetansen ved desse sjukehusa. Med dette som bakgrunn vart det oppretta to prosjektgrupper (ei for Stord sjukehus og ei for Odda sjukehus) Gruppene hadde 2 deltakarar frå Helse Fonna, 3 frå kommunane, 1 frå vernetenesta, 2 frå tillitsvalte, 1 brukarrepresentant og 1 frå Helse Vest RHF. Etter planen skulle gruppene vera ferdig med sitt arbeid innan sommaren 2016, men prosjektet for Odda sjukehus vart utvida og forlenga. Prosjektrapporten frå Stord sjukehus vart behandla i Levekårskomiteen Denne rapporten gjeld Odda sjukehus. Helse Vest RHF og Helse Fonna HF ber om synspunkt frå høyringsinstansane på innhaldet i sluttrapporten. Dei ber primært om innspel knytt til tilrådingspunkta i rapporten. 1.Sjukehus i nettverk Rapporten peikar på at det må utviklast ein felles «VI-Haldning» i eit samla Helse Fonna. Både fagleg og organisatorisk må sjukehusa fungere saman i eit forpliktande nettverk, og felles venteliste vil vere viktig i denne samanhengen. Kvinnherad kommune er positive til forslaget om felles venteliste og eit samla Helse Fonna i eit godt fagleg nettverk. Eit fagleg godt organisert nettverk med hensiktsmessig oppgåvefordeling kan styrkje tilbodet til pasienten og gjere det lettare for pasienten å orientera seg. 2.Samarbeid mellom kommune og sjukehus innan somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling Rapporten viser til at kommunane og Helse Fonna må inngå eit forpliktande samarbeid for å sikre tilbodet til pasientane som har behov for tenester frå begge nivåa, innanfor både somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling.

4 Kommunale øyeblikkeleg hjelp-senger og interkommunal legevakt må vidareutviklast og tenestene bør vere lokaliserte til Odda sjukehus. Vidareutviklinga må sjåast i samanheng med at dei kommunale ØH-sengene i 2017 også skal tas i bruk innan psykisk helse og rus. Kvinnherad kommune støttar tanken om forpliktande samarbeid for å sikre eit heilhetleg tilbod til pasientar som har trong for teneste frå begge nivå innanfor somatikk, psykiatri og rus. ØH-senger som skal etablerast innanfor psykisk helse og rus i 2017 vert eit nytt kommunalt tilbod som vil fordre gode samhandlingstiltak i høve fagkompetanse og rett bruk av sengene. 3.Spesialisthelsetenester ofte, mykje og nært I rapporten vert det hevda at det ligg til rette for utvida poliklinisk tilbod ved Odda sjukehus 4.Dagkirurgiske tenester Analysane og gjennomgangen i prosjektet viser at det er aktuelt å utvide den dagkirurgiske aktiviteten ved Odda sjukehus innanfor fleire fagområde, til dømes ortopediske inngrep (m.a. kneog skulderinngrep) og grå stær-operasjonar og augelokkoperasjonar. Helse Fonna vurderer desentralisering av fleire poliklinikkar med utgangspunkt i analysar av forbruksmønster for å identifisere pasientgrupper som har behov for spesialisthelsetenester ofte, mykje og nært. Helse Fonna bør og sjå samla på den dagkirurgisk aktiviteten innan alle fagområda, og på fordelinga av dagkirurgitilbodet mellom sjukehusa i helseføretaket. Arbeide med å identifisere kva for tilbod pasientane reiser ut av føretaket for, og vurdere å bygge opp slike funksjonar lokalt. Kvinnherad kommune er positive til at Helse Fonna vurderer å satse på det tenestetilbodet som pasientane har bruk for ofte. Kommunen er opptatt av at dersom ein skal tilby ei teneste så må det vera god kvalitet. Dersom pasientane nyttar andre sjukehus tyder det på at lokalsjukehuset ikkje kan gje god nok trygghet i pasientbehandlinga. Då er det naturleg at dei som kan det best, også er dei som skal yta tenesteproduksjonen 5. Bemanning, rekruttering, kompetanse Helse Fonna må delta aktivt i arbeidet med å implementere ny ordning for spesialistutdanning for legar, og i eit langsiktig perspektiv styrke utviklinga av breidde, som er særleg viktig for dei mindre sjukehusa. Tiltak for å sikre anna helsepersonell vil også vere viktig. Gjensidige hospitering -og rotasjonsordningar og å legge til rette for vidareutdanning er viktige verkemiddel for fagutvikling og betre samhandling mellom sjukehusa i Helse Fonna. Kvinnherad kommune ser utfordringane med å rekruttera spesialist kompetanse til føretaket. Spesialistmiljøa rekrutterer best i større byar der fagkompetansen er større. Dette utviklingstrekket ser vi også i kommunane. Dette punktet kan koma i konflikt med punkt 3 og 4 om lokale tenestetilbod. For pasienttryggheten er det bra med eit robust godt fagmiljø der ein kjenner seg trygg på at ein får den beste behandlinga. Det er viktigare at pasienten får eit kvalitativt godt tenestetilbod enn eit lokalt tilbod som blir opplevd som utrygt. 6.Stadleg leiar Rapporten påpeikar at ordninga med stadleg leiar ved Odda sjukehus må vidareførast. Det blir tilrådd at stadleg leiar skal inngå i leiargruppa i helseføretaket og at organiseringa av gjennomgåande klinikkstruktur må vidareførast. Vedtaket om stadleg leiing gir helseføretaka ein viss fleksibilitet til å utforme leiarmodeller tilpassa lokale behov, men føretaksmøtet presiserte at stadleg leiing skal være hovudregelen jf. Stortinget sitt vedtak. Føretaksmøtet presiserte at kravet om stadleg leiing ikkje er til hinder for bruk av tverrgåande klinikkar. I ein tverrgåande klinikkstruktur må klinikkleiaren passe på at det finnes leiarar på dei ulike geografiske stadene som er gitt fullmakter til å utøve stadleg leiing. Stadleg leiar har i oppgåve å bidra til ein felles kultur og ei felles fagleg utvikling i Helse Fonna.

5 Det inneber medansvar for at felles prosedyrar og retningslinjer på tvers av sjukehusa blir utarbeidde og implementerte. Stadleg leiar ivaretar behovet for gjennomgåande leiing og for samhandling og dialog med kommunane. Kvinnherad kommune meiner leiarfunksjonar er viktige. Nærleik til leiar med ansvar er ei føremon. Er det rett slik vi forstår det, at dette berre gjeld somatiske sjukehus i Helse Fonna regionen? Kva med psykiatriske institusjonar som er delt opp i Distrikt Psykiatriske senter (DPS) og psykiatriske sjukehusavdelingar, vil det ikkje aktuelt her? Reknar med at prinsippa er dei same. 7. IKT arbeid Dei store regionale IKT-satsingane skal sikre effektiv og trygg utveksling av pasientinformasjon mellom einingane i spesialisthelsetenesta. Dette legg grunnlaget for betre samarbeid og nettverk på tvers av einingar. Alle sjukehusa skal bidra aktivt i utviklings-og implementeringsarbeidet knytt til IKT-satsingane. Kvinnherad kommune er positiv til Helse Fonna sine IKT-satsingar. Vi har erfaringar med trygg og effektiv utveksling av pasientinformasjon. Her har vi alle eit medansvar for at IT-verktøyet blir bra. Når det gjeld tilråding om den akuttkirurgiske verksemda ved Odda sjukehus, er prosjektgruppa delt. Den eine delen av gruppa tilrår fylgjande: 8. Tilråding om avvikling av akuttkirurgi Ut frå storleiken på opptaksområdet og analyse av datagrunnlag meiner deler av prosjektgruppa at det ikkje er grunnlag for å oppretthalde døgnkontinuerlege akuttfunksjonar ved sjukehuset. Odda sjukehus skal likevel ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt, planlagt dagkirurgi og skadepoliklinikk grunna lang avstand til næraste større sjukehus. Dei aller fleste som treng ei akuttinnlegging ved Odda sjukehus, har behov for eit akutt indremedisinske tilbod. Øyeblikkeleg hjelp skal tas vare på gjennom den etablerte akuttmedisinske kjeda i Helse Vest. Alvorleg skadde pasientar skal få tilbod ved Haukeland universitetssjukehus/haugesund sjukehus. Mindre alvorlege skadar skal framleis bli behandla ved Odda sjukehus. Skadepoliklinikken skal styrkast i samarbeid med legevakta. Befolkninga i Odda-området er godt dekt med dagens ambulanse- og luftambulansetenester. Helse Fonna må kontinuerleg utvikle den prehospitale tenesta i samsvar med nasjonale retningslinjer slik at ein alvorleg skadd pasient kjem raskt fram til traumesenter. Ressursar som i dag blir brukte for å oppretthalde akuttkirurgien, skal brukast til å utvide tilbodet ved Odda sjukehus til dei store pasientgruppene som treng spesialisthelsetenester ofte, mykje og nært. Dette vil vere særleg viktig for å vareta dei aukande behova til eldre pasientar, dei med mange samtidige sjukdommar og dei med kroniske sjukdommar. Å ivareta behovet for langvarige og koordinerte tenester, føreset tett og forpliktande samarbeid mellom sjukehus og kommunar. 9. Tilråding om vidareføring av akuttkirurgi Den andre delen av prosjektgruppa går inn for at Odda sjukehus skal ha akuttkirurgisk tilbod, akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt, planlagt kirurgi, beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering, og handtering av akutte hendingar. Dette blir grunngitt med lang avstand til næraste traumesenter. Prosjektgruppa meiner at avvikling av akuttkirurgi vil vanskeleggjere rekruttering. Det vil medføre tap av tryggleik i kommunehelsetenesta og tap av moglegheit for lireddande kirurgisk stabilisering. Befolkninga i Odda området vil kjenne uro og tap av tryggleik dersom den akuttkirurgiske beredskapen vert avvikla. For Kvinnherad sin del er det viktig at pasienten får det beste tilbodet som Helse Fonna kan gje. Ved alvorleg traumebehandling vil det vera tryggast at pasientane våre blir sendt vidare til Helse Bergen slik det i stor grad blir praktisert i dag.

6 Mengdetrening er viktig for at innbyggjarane skal kjenna seg trygge på tenesta. Når talet på akutte kirurgiske inngrep blir for lavt, er dette eit teikn på at kvaliteten kan bli for dårleg. Mange pasientar opplever det utrygt å bli verande på lokalsjukehus i fleire timar før ein blir vidaresendt til rett sjukehusbehandling. Kvinnherad støttar Bernt Høie sitt utsagn om at «lokalsjukehuset er pasienten sitt sjukehus». Dette sitatet bør gjenspeglar bruken av sjukehuset og vi rår Helse Fonna til å ha evalueringar via spørjeundersøkingar på brukartilfredshet. Samandrag Kvinnherad kommune støttar tilrådingane, men er opptatt av at kvaliteten må vera god for pasientane. Eit sjukehus er berre «levedyktig» når pasientane kjenner tryggleik til kvaliteten på tenestene som blir gjeve. Økonomisk konsekvens: Miljømessig konsekvens: Vedlegg:

7

8 Regionalt brukerutvalg i Helse Vest sitt høringssvar til «Rapport frå prosjektet for Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan» Regionalt brukerutvalg er fornøyd med at det legges vekt på å styrke samarbeidskulturen i tilrådningen, både innad i helseforetaket og med kommunene. Dette er viktig for å skape helhetlige gode helsetjenester for befolkningen i Hardangerregionen. Det er ett punkt i rapporten der det er uenighet i tilrådingene for Odda sykehus, da hvorvidt sykehuset skal ha akuttkirurgi eller ikke. Regionalt brukerutvalg ser at dette er et vanskelig tema for befolkningen i regionen der verdier som trygghet, tilhørighet og autonomi står mot anbefalingene som er nedfelt i Nasjonal helse- og sykehusplan. RBU vet at det er viktig med mengdetrening for å opprettholde kvalitet på kirurgiske tjenester og at kirurgi på nærmeste sted dermed ikke nødvendigvis redder flere liv enn sentralisert akuttkirurgi. Det er flere steder i Norge hvor ulike ordninger med sentralisert akuttsykehus fungerer godt. Rapporten legger frem at både inngrep gjort på stedet og utfordringer med lang reisevei kan medføre økt skade- og dødsfallrisiko. Men det kan ikke vises til dokumentasjon som støtter verken for det ene eller det andre. Samtidig ser vi at de geografiske og værmessige forholdene i Odda er krevende. Såpass krevende at de vil kunne påvirke responstiden til de prehospitale tjenestene. Forutsigbarhet og trygghet hos befolkningen i forhold til fremkommelighet og dermed tilgjengelig ambulanse/ luftambulanse påvirkes betraktelig når ekstreme værforhold slår til. Både sommer som vinter tiltrekkes Hardanger-regionen av et stort antall turister og hyttefolk som gjennom sine aktiviteter utgjør en betydelig ekstrautfordring i forhold til behovet for akuttkirurgi. I tillegg har Odda og regionen rundt mange industriarbeidsplasser der nærheten til akuttkirurgiske tjenester kan være avgjørende for å redde liv når ulykker skjer.

9 Pasienter og pårørende i området, sammen med engasjerte brukerrepresentanter, er tydelige på at et akuttkirurgisk tilbud er viktig for å opprettholde en opplevelse av trygghet i befolkningen. Derfor støtter regionalt brukerutvalg tilrådningen fra flertallet av medlemmene i prosjektgruppen om å beholde akuttkirurgien ved Odda sykehus. Dersom Helse Vest går for tilråding for å beholde akuttkirurgien, mener RBU det er svært viktig å ha gode hospiterings- og rotasjonsordninger for å opprettholde tilstrekkelig mengdetrening på akuttkirurgi. Regionalt brukerutvalg i Helse Vest v/ leder Linn Bæra

10 REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2016/ Saksbehandlar: Per Nordmark Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet Fråsegn til høyring av rapport frå prosjektet for Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan Samandrag På bakgrunn av Nasjonal helse- og sjukehusplan som vart handsama i Stortinget mars 2016 gjennomfører Helse Vest og Helse Fonna eit prosjekt med føremål å vurdera sjukehusa si rolle i helseføretaka. Det vart utarbeidd ein rapport for Stord sjukehus hausten Fylkesutvalet gav fråsegn til denne rapporten. Det er no i prosjektet utarbeidd ein rapport for Odda sjukehus, med føremål å medverka til eit framtidsretta og trygt tenestetilbod ved Odda Sjukehus. Rapporten synleggjer på ein god måte situasjonen, behova og utfordringane for spesialisthelsetenster i helseføretaka sitt opptaksområde. Rapporten synleggjer at det er ulike måtar å organisera tenestene på som vil gje gode tilbod for publikum. Odda har særlege utfordringar som sjukehus på grunn av det relativt låge befolkningsgrunnlaget i lokalområdet, samstundes som er det store avstandar til alternative tilbod, og utfordrande transportvilkår. Rapporten gjev tydelege tilråding om vidare drift og utvikling av Odda sjukehus. Det vert peika på at kommunane i området og Helse Fonna bør inngå eit samarbeid for å sikra tilbodet til pasientar som har behov for både primær- og spesialisthelsetenester. På eit punkt er prosjektgruppa delt; ein majoritet tilrår vidareføring av akuttkirurg, medan eit mindretal tilrår ei avvikling av akuttkirurgi. Fylkesrådmannen vurderer rapporten på bakgrunn av regionale planar. Odda er prioritert som eit regionsenter og skal ha ei viktig rolle for å skapa attraktivitet for områda i indre Hardanger. Dette vil vera vesentleg for å sikra busetjing og aktivitet i området, gje grunnlag for styrking av næringslivet og dei store verksemdene, handtera den sterkt aukande turiststraumen, skapa eit mangfald av arbeidsplassar og kompetanse, sikra rekruttering av arbeidskraft og vidare utvikling av kompetanse, oppretthald og utvikla tenester og tilbod, kultur- og idrettsaktivitetar m.m. Sentralisering av spesialisthelsetenester medfører stort transportbehov, noko som er synleggjort i rapporten. Dette er i strid med fylket sine klimamål, medfører store samfunnskostnader, og er ofte store påkjenningar for pasientar og pårørande. Fylkesrådmanen meiner helseføretaka må leggja vesentleg vekt på desse momenta i det vidare arbeidet. Fylkesrådmannen vil peikar på at Regional plan for attraktive senter i Hordaland pålegg helseføretaka, i tillegg til å sikra gode spesialisthelsetilbod, å leggja vesentleg vekt på det ansvaret og den rolla sjukehuset har for at Odda skal vera, og kan utvikla seg som eit attraktivt regionsenter. Fylkesrådmannen støttar dei tilrådingar som er gitt i rapporten; punkt 1 7. Fylkesrådmannen har ikkje fagleg grunnlag til å uttale seg om akuttkirurgi. Hordaland fylkeskommune REGIONALAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

11 Side 2/9 Forslag til vedtak 1. Gode helseteneste skal vera tilgjengelege når det er behov, og gjeva tryggleik og god livskvalitet. Helse Vest og Helse Fonna gjer eit viktig arbeid med å vurdera Odda sjukehus opp mot Nasjonal helse- og sjukehusplan. Prosjektet skal handtera behovet for forandringar og omstilling i helsetenestene, - i møte med mellom anna endring i demografi, sjukdomsmønster og medisinskfagleg utvikling. Samstundes skal tryggleiken for befolkninga og den samfunnsøkonomiske berekrafta sikrast. Hordaland fylkeskommune ser på rapporten som eit godt vurderingsgrunnlag for utviklinga av Odda sjukehus. 2. «Regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel» skal leggjast til grunn for kommunal, fylkeskommunal og statleg planlegging og verksemd. Odda by er eit regionalt senter i Hordaland, og skal vera og utviklast vidare som attraktivt for regionen. Dette skal leggja grunnlag busetjing, næringsliv, tenester og vekst. I det vidare arbeidet med utvikling av Odda sjukehus og helsetenestene i området må Helse Vest og Helse Fonna leggja den regionale planen til grunn. 3. Spesialisering og sentralisering av spesialisthelsetenestene resulterer i aukande transport, både på veg og i lufta. Dette er ei utvikling i strid med globale, nasjonale og regionale klimamål. Organisering av helsetilbod må vurderast opp mot klimamål i «Regional klimaplan » og planleggjast med målsetjing om å nå klimamåla. 4. Hordaland fylkeskommune støttar tilrådingar i rapporten om Odda sjukehus for desse punkta: a. Sjukehus i nettverk b. samarbeid mellom kommune og sjukehus innan somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling c. Spesialisthelsetenester ofte, mykje og nært d. Dagkirurgiske tenester e. Bemanning, rekruttering, kompetanse f. Stadleg leiar g. Teknologiske løysingar og digital kommunikasjon Rune Haugsdal fylkesrådmann Bård Sandal fylkesdirektør regional utvikling Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg 1 Prosjektrapport Odda sjukehus 2 Vedlegg 1-11 Prosjektrapport Odda sjukehus 3 Vedlegg KOMMENTARAR TIL PROSJEKTRAPPORT 5 jan Ekstern kvalitetssikring av Prosjekt Odda sjukehus - Endelig PwC rapport 5 Høyringsbrev Prosjektrapport Odda sjukehus

12 Side 3/9 Fylkesrådmannen, Bakgrunn Helse Vest RHF og Helse Fonna RHF starta i mars 2016 prosjektet Stord sjukehus og Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan. Arbeidet er organisert med brei deltaking frå kommunane, brukarane og helseforetaka. Mandatet inneheld desse punkta: Prosjektet skal medverke til å utvikle eit framtidsretta og trygt tenestetilbod ved Odda og Stord sjukehus Arbeidet skal bygge på omtale av lokalsjukehusa og deira rolle i Nasjonal helse og sjukehusplan ( ). Prosjektet skal også fokusere på korleis dei ressursane som er lokalisert til sjukehuset blir effektivt utnytta Sluttrapport frå prosjekt for Stord Sjukehus var ferdig hausten 2016, no ligg rapporten for Odda sjukehus føre. Den er sendt på høyring med høyringsfrist 21. februar Etter høyringsrunden skal rapporten handsamast i styret i Helse Fonna og deretter Helse Vest. Hordaland fylkeskommune har fått rapporten på høyring og har bedt om, og fått utsett frist til 22. februar av omsyn til politisk handsaming av fråsegn til rapporten. Nasjonal helse- og sjukehusplan Nasjonal helse- og sjukehusplan vart handsama i Stortinget 17. mars 2016 og gav nokre overordna føringar for sjukehussektoren. Sjukehusa vart inndelt i ulike kategoriar: o Regionsjukehus hovudsjukehus som er Haukeland universitetssjukehus i Helse Vest o Stort akuttsjukehus Stavanger, Haugesund og Førde sjukehus i Helse Vest o Akuttsjukehus - Nordfjord sjukehus, Lærdal sjukehus, Voss sjukehus, Stord sjukehus og Odda sjukehus i Helse Vest I tillegg kjem sjukehus utan akuttfunksjonar. Gjennom Nasjonal helse- og sjukehusplan vil regjeringa skape pasienten si helseteneste. Den nasjonale planen seier: «Å ruste spesialisthelsetjenesten til å møte framtidens behov i et så langstrakt og spredt befolket land som vårt, handler i stor grad om å finne god balanse mellom det som haster og det som kan planlegges, mellom det som må gjøres sentralt, og det som kan skapes lokalt. Når motstridende interesser gjør det vanskelig å bli enige om hva som er den beste løsningen, har regjeringen ett gjennomgående svar: Hensynet til pasienten skal alltid veie tyngst.» Faktagrunnlag og utfordringar Helse Fonna yter helsetenester til omlag personar og består av Haugesund sjukehus, Stord sjukehus og Odda sjukehus. Høyringsrapporten gjev detaljerte opplysningar om organisering og bemanning, tal pasientar, omfang av ulike behandlingar, fordeling av pasientar, vidaresending av pasientar, kostnader, reiseavstandar, risikofaktorar m.m. Odda sjukehus er det minste av sjukehusa med omlag 8% av driftskostnadane og 6% av befolkninga i Helse Fonna. Odda sjukehus sine største utfordringar er eit lite befolkningsgrunnlag i opptaksområdet, rekruttering og kapasitet med ulik kompetanse for eit breitt spesialisthelsetilbod, reise/transportavstandar, og risiko for vanskelege transportsituasjonar både på veg og i lufta grunna t.d. ras, flaum og dårleg ver. Høgare driftskost per pasient er og ei utfordring for sjukehuset. Auka turisme dei siste åra, særleg knytt til Trolltunga er ei ny utfordring for helseforetaket og Odda sjukehus.

13 Side 4/9 Illustrasjon: Dekningsområde for Helsefonna, og sjukehusa i Haugesund, Stord og Odda. Illustrasjon: Stengte vegar ut frå Odda i 204 og 2015.

14 Side 5/9 Prosjektrapporten gjev slike tilrådingar: På grunnlag av gjennomgangen av Nasjonal helse- og sjukehusplan og resultata frå analysar og utgreiingar i prosjektet, har ei samstemt prosjektgruppe kome fram til følgjande tilrådingar for den vidare utviklinga av Odda sjukehus: 1. Sjukehus i nettverk Helse Fonna må framover legge stor vekt på å utvikle ein felles kultur - «vi-haldning» - i eit samla Helse Fonna. Sjukehusa i helseføretaket skal fungere saman i eit forpliktande nettverk både fagleg og organisatorisk. Innføring av felles ventelister er eit viktig tiltak i denne samanhengen. Odda sjukehus skal inngå i ei samla spesialisthelseteneste i Helse Fonna, og vareta eit trygt og godt tilbod til befolkninga i sjukehusområdet saman med Haugesund sjukehus, Haukeland universitetssjukehus og dei prehospitale tenestene. 2. Samarbeid mellom kommune og sjukehus innan somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling Kommunane og Helse Fonna må inngå eit forpliktande samarbeid for å sikre tilbodet til pasientane som har behov for tenester frå begge nivåa, innanfor både somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling. Kommunale øyeblikkeleg hjelp-senger og interkommunal legevakt må vidareutviklast. Desse tenestene bør vere lokaliserte til Odda sjukehus. Vidareutviklinga må sjåast i samanheng med at dei kommunale ØH-sengene i 2017 også skal tas i bruk innan psykisk helse og rus. Ein forpliktande avtale mellom kommunane og Helse Fonna om desse tenestene bør vere på plass i 2017, og arbeidet må starte opp første halvår. Odda kommune bør vere initiativtakar. 3. Spesialisthelsetenester ofte, mykje og nært Det ligg til rette for utvida poliklinisk tilbod ved Odda sjukehus. Basert på analysane av pasientane sine behov og gjennomgangen i prosjektet, må Helse Fonna utarbeide ein konkret plan for utviding av dei polikliniske tenestene. Det kan vere i form av ambulerande spesialistar eller privatpraktiserande avtalespesialistar. Det er ein føresetnad at polikliniske tenester innan øyrenasehals, inkludert høyresentral, inngår i planen. 4. Dagkirurgiske tenester Analysane og gjennomgangen i prosjektet viser at det er aktuelt å utvide den dagkirurgiske aktiviteten ved Odda sjukehus innanfor fleire fagområde, til dømes ortopediske inngrep (m.a. kneog skulderinngrep) og grå stær-operasjonar og augelokkoperasjonar. Helse Fonna må sjå samla på den dagkirurgisk aktiviteten innan alle fagområda, og på fordelinga av dagkirurgitilbodet mellom sjukehusa i helseføretaket. 5. Bemanning, rekruttering, kompetanse Helse Fonna må delta aktivt i arbeidet med å implementere ny ordning for spesialistutdanning for legar, og i eit langsiktig perspektiv styrke utviklinga av breiddekompetanse, som er særleg viktig for dei mindre sjukehusa. Tiltak for å sikre anna helsepersonell vil også vere viktig. Det er viktig for den framtidige spesialisthelsetenesta ved Odda sjukehus at det blir lagt til rette for ambuleringsordningar innan dei spesialitetane der befolkninga har eit avgrensa behov for tenester. Gjensidige hospiterings- og rotasjonsordningar, og å legge til rette for vidareutdanning, er viktige verkemiddel for fagutvikling og betre samhandling mellom sjukehusa i Helse Fonna. For å utvikle måten å rekruttere på til Odda sjukehus, bør Helse Fonna vidareføre det gode arbeidet som blir gjort lokalt i dag, og i tillegg sjå til eksempel frå andre små sjukehus. 6. Stadleg leiar Ordninga med stadleg leiar ved Odda sjukehus må vidareførast. Det blir tilrådd at stadleg leiar skal inngå i leiargruppa i helseføretaket. Organiseringa av gjennomgåande klinikkstruktur vidareførast. 7. Teknologiske løysingar og digital kommunikasjon Dei store regionale IKT-satsingane skal mellom anna sikre effektiv og trygg utveksling av pasientinformasjon mellom einingane internt i spesialisthelsetenesta, mellom spesialist- og

15 Side 6/9 kommunehelsetenesta og med pasientane. Dette legg grunnlaget for betre samarbeid og nettverk på tvers av einingar. Alle sjukehusa skal bidra aktivt i utviklings- og implementeringsarbeidet knytt til IKT-satsingane. Helse Fonna vidareutviklar bruken av telemedisinske løysingar. Når det gjeld tilråding om den akuttkirurgiske verksemda ved Odda sjukehus, er prosjektgruppa delt: 8. Tilråding om avvikling av akuttkirurgi Desse medlemane støttar denne tilrådinga: Prosjektleiar Helge Bryne, Ingvill Skogseth, Haldis Økland Lier, Berit Haaland: Ut frå størrelsen på opptaksområdet til Odda sjukehus, er det ikkje grunnlag for å oppretthalde døgnkontinuerlege akuttfunksjonar ved sjukehuset. Odda sjukehus skal likevel ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt, planlagt dagkirurgi og skadepoliklinikk. Dette blir grunngitt med lang avstand til næraste større sjukehus, og at dei aller fleste som treng ei akuttinnlegging ved Odda sjukehus, har behov for eit akutt indremedisinske tilbod. Nasjonal helse- og sjukehusplan peiker på dette som alternativet, dersom akuttkirurgien blir avvikla. Den akuttkirurgiske verksemda ved Odda sjukehus blir avvikla. Analysane i prosjektet viser at Odda sjukehus sjeldan behandlar alvorleg skadde pasientar. Øyeblikkeleg hjelp skal tas vare på gjennom den etablerte akuttmedisinske kjeda i Helse Vest. Alvorleg skadde pasientar skal få tilbod ved Haukeland universitetssjukehus/haugesund sjukehus. Mindre alvorlege skadar skal framleis bli behandla ved Odda sjukehus. Skadepoliklinikken skal styrkast i samarbeid med legevakta. Befolkninga i Odda-området er godt dekt med dagens ambulanse- og luftambulansetenester. Helse Fonna må kontinuerleg utvikle den prehospitale tenesta i samsvar med nasjonale retningslinjer slik at ein alvorleg skadd pasient kjem raskt fram til traumesenter. Ressursar som i dag blir brukte for å oppretthalde akuttkirurgien, skal brukast til å utvide tilbodet ved Odda sjukehus til dei store pasientgruppene som treng spesialisthelsetenester ofte, mykje og nært. Dette vil vere særleg viktig for å vareta dei aukande behova til eldre pasientar, dei med mange samtidige sjukdommar og dei med kroniske sjukdommar. Å ivareta behovet for langvarige og koordinerte tenester, føreset tett og forpliktande samarbeid mellom sjukehus og kommunar, jf. forslaga prosjektgruppa har til slike tiltak. Dette vil gi eit breiare spesialisthelsetenestetilbod til befolkninga i Odda-område. 9. Tilråding om vidareføring av akuttkirurgi Desse medlemane støttar denne tilrådinga: Roald Aga Haug, Daniela Brüel, Ingunn Olin Haugen, Trond Dyngeland, Hans Burchardt, Jon Olav Digranes, Else Berit Ingvaldsen, Kåre Ystanes, Randi Guddal, Anne Cathrine Skaar, Arvid Storgjerde: Odda sjukehus skal ha akuttkirurgisk tilbod, akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt, planlagt kirurgi, beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering, og handtering av akutte hendingar. Dette blir grunngitt med lang avstand til næraste traumesenter. Ein finn det medisinsk uforsvarleg med Odda sjukehus som akuttsjukehus utan akutt kirurgisk beredskap. Tilrådinga har bakgrunn i Odda sjukehus sin plass i behandlingskjeda ved akutte tilstandar, den aukande turismen i området, den aukande mengda av traumealarmar, og opptaksområdets spesielle utfordringar når det gjeld avstandar, klimatiske forhold og transportmogligheiter/innskrenkingar. Det er få om nokon stader det er så store utfordringar med geografi, topografi, vêrtilhøve og stengde vegar som i opptaksområde til Odda sjukehus. Odda sjukehus er eit alternativ ved akutte hendingar for delar av Kvinnherad kommune som har kort avstand til Odda. Ei avvikling av akuttkirurgien vil: vanskeleggjere rekrutteringa av legespesialistar og turnuslegar til Odda sjukehus. gi eit tap av tryggleik i kommunehelsetenesta og svekke rekruttering av fastlegar. Døgnkontinuerleg akuttkirurgisk beredskap ved Odda sjukehus skaper tryggleik for

16 Side 7/9 kommunelegane. gi eit tap av moglegheit for livreddande kirurgisk stabilisering når det ikkje let seg gjere å transportere pasienten direkte til traumesenter. ikkje kunne erstattast av prehospitale tenester gi eit tap av tryggleik for befolkninga i Odda-området. Innbyggarane vil kjenne uro dersom den akuttkirurgisk beredskapen blir avvikla. Det må stillast spørsmål om innbyggjarane skal finne seg i å ha dårlegare akuttberedskap enn resten av befolkninga. Dagens akuttkirurgiske tilbod fungerer godt og er tilpassa utfordringane i regionen. Det gir ein tilpassa robust akuttkirurgisk beredskap. Fylkesrådmannen si vurdering Fylkesrådmannen vurderer rapporten ut ifrå vedteken regional planstrategi og regionale planar. Plan- og bygningslova (Pbl) definerer regional planmyndigheit med ansvar og oppgåver: Pbl 3-4. Regionens planoppgaver og planleggingsmyndighet. Utsnitt av lovtekst: «Regional planlegging har til formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, sosiale og kulturelle utviklingen i en region.» Pbl 8-1. Regional plan. Utsnitt av lovteksten: «Regional planmyndighet skal utarbeide regionale planer for de spørsmål som er fastsatt i den regionale planstrategien.» Pbl 8-2. Virkning av regional plan. Lovteksten: «Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen.» Regional planstrategi byggjer på stor medverknad og brei og grundig vurdering av utfordringane for Hordalandssamfunnet, med prioritert innsats i samsvar med desse. Planstrategien definerer slike mål for utviklinga: Langsiktig mål: Hordaland skal vera berekraftig, attraktivt og nyskapande. Hovudmål: Høg sysselsetjing, Eit inkluderande samfunn Ei klima og miljøvenleg utvikling Samarbeid i ein strek Vestlandsregion «Regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel» (Senterplanen)vart vedteken Planen definerer ein senterstruktur og har retningsliner for fleire sentrale tema for samfunnsutviklinga. Senterplanen har følgjande hovudmål: Hordaland skal ha attraktive senter som fremjar livskvalitet, robust næringsliv og miljøvenleg transport. Sentera skal tilretteleggje for vekst i heile fylket. Senterplanen har 5 kapittel, der kapittel 3 handlar om tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod. For dette tema er gjeldande overordna mål: Sentera skal ha eit mangfald av tenester, arbeidsplassar, fritids- og kulturtilbod tilpassa senteret sitt nivå i senterstrukturen. Planen fastset slike delmål i kapittel 3: I sentera i Hordaland skal det leggjast til rette for: o Publikumsretta og besøksintensive offentlege og private tenester o Arbeidsplassintensive verksemder

17 Side 8/9 o Opne arenaer for fritids- og kulturaktivitetar Senterplanen har og retningsliner for lokalisering, der desse viser prinsipp for lokalisering av besøksintensive offentlege tenester. For regionsenter er det føringar for at sjukehus og spesialisthelsetenester for regionen skal leggjast til regionale senter. «Regional næringsplan » legg vekt på utvikling av regional senter som eit viktig grunnlag for næringsutviklinga i fylket. Ein av dei tre hovudstrategiane i planen er: Ein velfungerande bergensregion og attraktive regionale senter. «Regional klimaplan for Hordaland » (Klimaplanen) har som visjon: «Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet.» Planen har som mål å redusera klimagassutsleppa vesentleg, med 40% i 2030 i høve til Kapittel 5 i klimaplanen handlar om arealbruk og transport med slike mål: Arealbruk: Hordaland skal ha eit berekraftig utbyggingsmønster som reduserer transportbehovet, stimulerer til kortare og meir miljøvenleg reiser, og unngår nedbygging av verdifulle areal. Transport: Klimagassutslepp frå vegtrafikk i Hordaland skal reduserast med 20% innan 2020 og 30% innan 2030 i høve til Samla klimagassutslepp frå mobile kjelder skal i 2030 vere 30% lågare enn 1991, dette gjeld også for Hordaland fylkeskommune. Det går fram av den regionale planlegginga, at utvikling av attraktive regionale senter som er lokalisert rundt om i fylket, er vesentlege for å leggja til rette for god livskvalitet, velfungerande næringsliv, god folkehelse, reduserte klimagassutslepp, gode offentlege og private tenestetilbod, gode kommunikasjonar og kollektivtilbod og eit framtidsretta busetjingsmønster. Dette er viktige vilkår for at det kan verta vekst i heile fylket. Prosjektrapporten for Odda sjukehus framstiller situasjonen for sjukehuset på ein konkret og informativ måte. No-situasjonen, og utfordringar vert synleggjort for det som er omtala som det minste sjukehuset i Noreg. Rapporten peikar på aktuelle løysingar for å gje tilbod om spesialisthelsetenester til folk i Helse Fonna sitt opptaksområde. Det er i rapporten tilrådd å oppretthalda Odda sjukehus, og det er gitt tilrådingar for framtidig organisering og drift. Tilrådingane frå prosjektgruppa er med eitt unntak samstemte. Prosjektgruppa er delt når det gjeld akuttkirurgi. Eit mindretal tilrår avvikling av akuttkirurgi ved Odda sjukehus, eit fleirtal i prosjektgruppa tilrår vidareføring av akuttkirurgi. Dei regionale planane set krav til offentlege organ om å prioritera investerringar og drift slik at dette er med på å styrkja og utvikla attraktive senter. Desse føringane pålegg offentlege aktørar å sjå sine prioriteringar og tiltak i eit overordna perspektiv, der prioritering og samhandling styrkjer regionsentera. Helse Vest og Helse fonna si verksemd og Odda sjukehus har ein særs viktig funksjon i regionsenteret Odda og for regionen rundt. I tillegg til å gje tilbod innan helse er det ein viktig kompetansearbeidsplass. Sjukehuset skaper grunnlag for busetjing, lokalt næringsliv og aktivitet på andre område. Sjukehuset skaper tryggleik for dei som bur i området og sikrar ved det busetjing. Sjukehuset vil truleg og medverka til interesse for høgare og relevant utdanning innan helsefag m.m., som igjen kan fremja rekruttering for å dekka lokale og regionale behov. Arbeidsplassar knytt til sjukehuset kan og ha verknad for rekruttering til andre verksemder og yrke i regionen, då det t.d. ofte vi vera behov for interessante, og ulike yrke for personar i parforhold. Fylkesrådmannen gjev si tilslutning til tilrådingane frå prosjektgruppa slik desse er presentert i rapporten.

18 Side 9/9 Fylkesrådmannen grunngjev si tilråding med dei regionale planane. Fylkesrådmannen har ikkje fagleg grunnlag til å uttale seg om akuttkirurgi. Oppsummering Fylkesrådmannen peikar på at Helse Vest og Helse Fonna må leggja aktuelle regionale planar til grunn for vidare planlegging, særleg viktige er Senterplanen og Klimaplanen. Fylkesrådmannen støttar tilrådingane i prosjektet Odda sjukehus, men har ikkje fagleg grunnlag til å uttale seg om akuttkirurgi.

19 Saksprotokoll i fylkesutvalet Aud Karin Oen (SV) sette på vegner av SV, A, Sp og KrF fram slikt forslag: «Nytt punkt: Fylkesutvalet ser det som særs avgjerande at den naudsynte kirurgiske akuttberedskapen ved lokalsjukehuset i Odda vert styrkt og vidareført som i dag. Fylkesutvalet syner til at det einaste lokalsjukehuset i Hardanger har svært utfordrande geografi, topografi, og vanskelege veg- og vêrtilhøve. Fylkesutvalet vil sterkt understreka at Odda sjukehus må ha akuttkirurgisk tilbod, akuttfunksjon i indremedisin, anestesilækjar i døgnvakt, planlagt kirurgi, og beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering, samt handtering av akutte hendingar.» Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag punkt 1-4 vart samrøystes vedteke. Oen sitt forslag fekk 10 røyster (SV, V, MDG, KrF, Sp, A) og vart vedteke. Vedtak 1. Gode helseteneste skal vera tilgjengelege når det er behov, og gjeva tryggleik og god livskvalitet. Helse Vest og Helse Fonna gjer eit viktig arbeid med å vurdera Odda sjukehus opp mot Nasjonal hel-se- og sjukehusplan. Prosjektet skal handtera behovet for forandringar og omstilling i helsetenestene, - i møte med mellom anna endring i demografi, sjukdomsmønster og medisinsk-fagleg utvikling. Sam-stundes skal tryggleiken for befolkninga og den samfunnsøkonomiske berekrafta sikrast. Hordaland fylkeskommune ser på rapporten som eit godt vurderingsgrunnlag for utviklinga av Odda sjukehus. 2. «Regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel» skal leggjast til grunn for kommunal, fylkeskommunal og statleg planlegging og verksemd. Odda by er eit regionalt senter i Hordaland, og skal vera og utviklast vidare som attraktivt for regionen. Dette skal leggja grunnlag busetjing, næringsliv, tenester og vekst. I det vidare arbeidet med utvikling av Odda sjukehus og helsetenestene i området må Helse Vest og Helse Fonna leggja den regionale planen til grunn. 3. Spesialisering og sentralisering av spesialisthelsetenestene resulterer i aukande transport, både på veg og i lufta. Dette er ei utvikling i strid med globale, nasjonale og regionale klimamål. Organisering av helsetilbod må vurderast opp mot klimamål i «Regional klimaplan » og planleggjast med målsetjing om å nå klimamåla. 4. Hordaland fylkeskommune støttar tilrådingar i rapporten om Odda sjukehus for desse punkta: a. Sjukehus i nettverk b. Samarbeid mellom kommune og sjukehus innan somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling c. Spesialisthelsetenester ofte, mykje og nært d. Dagkirurgiske tenester e. Bemanning, rekruttering, kompetanse f. Stadleg leiar g. Teknologiske løysingar og digital kommunikasjon 5. Fylkesutvalet ser det som særs avgjerande at den naudsynte kirurgiske akuttberedskapen ved lokalsjukehuset i Odda vert styrkt og vidareført som i dag. Fylkesutvalet syner til at det einaste lokalsjukehuset i Hardanger har svært utfordrande geografi, topografi, og vanskelege veg- og vêrtilhøve. Fylkesutvalet vil sterkt understreka at Odda sjukehus må ha akuttkirurgisk tilbod, akuttfunksjon i indremedisin, anestesilækjar i døgnvakt, planlagt kirurgi, og beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering, samt handtering av akutte hendingar.

20

21

22

23

24 Fra: Postboks, HFO, Høyring Sendt: :24:40 Til: Postboks, HFO, Postmottak; Dankel, Eirik; Steingildra, Stina Kopi: Klausen, Olav Godtfred Emne: VS: Høyringssvar frå Etne kommune: Vedlegg: image001.png;image002.jpg Fra: Siri Klokkerstuen Sendt: 21. februar :58 Til: Postboks, HFO, Høyring Kopi: Ragnhild Underhaug Ness; Firmapost Etne Emne: Høyringssvar frå Etne kommune: Etne formannskap : Høyringssvar frå Etne kommune: Rapport frå prosjektet for Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse og sjukehusplan Etne kommune støttar akuttkirurgisk beredskap ved Odda sjukehus. Etne kommune er ein langstrakt kommune og nabokommune til Odda i aust. Inste delen av Etne kommune har Odda sjukehus som sitt nærsjukehus. Akuttberedskapen ved Odda sjukehus er ein viktig del av tryggleiken for dei som bur i vår kommune. Dette er eit krevjande geografisk område med fjellovergangar, industri, E134 og store hytteområde i fjellheimen heilt inn i Telemark. Folketalet aukar kraftig i helgane og i feriane. Avstandane er store og veret kan vera krevjande. Stortinget har stilt særskilde vilkår til å ta omsyn til geografi, værtilhøve m.v. i høve akuttkirurgisk beredskap. For oss i Etne er det viktig at Odda sjukehus får oppretthalda kirurgisk akuttberedskap. Me er glade for at representantar i prosjektgruppa frå Bømlo (brukarrepr.), Stord (legeforeining), Hardanger og Kvinnherad (Fagforbund og hovudvernombod) konkluderer tydeleg med at det akuttkirurgiske døgntilbodet i Odda er robust og må vidareførast. Det er viktig. Prosjektarbeidet viser at det er det få om nokon sjukehus som har så krevjande utfordringar med manglande flyvèr og stengde/rasfarlege vegar. Over 2 4 timar til næraste sjukehus, ras og flaumutsette vegar, storindustri, raskt veksande naturbasert turisme i tøft terreng, E134 som hovudtrasè aust vest, er alle er viktige grunnar for at Odda sjukehus må ha fullverdig beredskap. Tek ein bort den kirurgiske akuttberedskapen vil andre tilbod ved sjukehuset forvitra. Med venleg helsing Siri Klokkerstuen Ordførar Direkte: Mobil: E-post: siri.klokkerstuen@etne.kommune.no

25 Helse Fonna Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref Solfrid Løvbrekke Handeland 17/152-6 Uttale frå Sauda formannskap til høyring om Odda sjukehus Formannskapet - 016/2017: Det er gjort følgande vedtak i saka: Formannskapet vedtok å sende følgande høyringsuttale i høyringssaka om Odda sjukehus: Skal Regjeringa skape Pasientens helseteneste, så må pasientane bli høyrde. Her er det ikkje tvil om at pasientane er samstemte i at kirurgisk akuttfunksjon må behaldast, og dette støttar også Sauda kommune. Enstemmig vedtatt. Formannskapet i Sauda handsama saka i sak 016/17 i møte 22. februar Formannskapet ber om at høyringsuttalen blir tatt med, sjølv om fristen for høyringa er sett til 21. februar Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen brevet kom frem til adressaten. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den instansen som har truffet vedtaket. Angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes og begrunnelse for klagen. Vennlig hilsen Solfrid Løvbrekke Handeland politisk sekretær/fagleder Kundetorget Andre mottakere:

26 Helse Fonna

27

28

29

30

31 Helse Førde HF Administrasjon Fag og utviklingsavdeling Fagdirektøren Postadresse: Postboks Førde Telefon: Org.nr: Vår ref: (oppgje ved kontakt) 2017/207 Dykkar ref.: 2016/2590 Saksbeh.: Kristine Brix Longfellow tlf: Førde, Høyring - Rapport frå prosjektet for Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan Prosjektrapporten Odda sjukehus er lest i lys av Nasjonal helse- og sjukehusplan ( ). Rapporten ber preg av at dei har brukt utviklingsprosjektet «Framtidas lokalsjukehus Nordfjord sjukehus» i sine vurderingar. Helse Førde har funne mange erfaringar som støttar opp om den utviklinga som vert skissert i rapporten ang.: Eldre befolkning Ha stort fokus på storbrukarane Utvikle spesialisthelsetenestene det er viktig å ha nært pasientane (kronikarar, eldre, pasientar med samansette behov) på lokalsjukehusa Fleire polikliniske tilbod, tilpassa befolkninga i området Behov for tett samhandling med kommunehelsetenestene med klare avtalar, ansvarspressiseringar og endring i oppgåvedeling Utvikle sjukehus i nettverk for å styrke fagleg kvalitet og likskap i tilbod klår oppgåvedeling og samarbeid Helse Førde har erfaring med 12 år utan akuttkirurgisk tilbod på lokalsjukehusa, utan at vi kan vise til situasjonar som har vore uforsvarlege. I den Nasjonale sjukehusplan vert Helse Førde dratt fram som eit eksempel der dette har lykkast på ein god måte. Vi ser og at utviklinga av det kirurgiske fagfeltet går mot meir og meir spesialisering og større behov for sentralisering av tilbod, medan det innan det indremedisinske fagfeltet og ikkje minst fagfeltet psykisk helse og rus går mot større trong for desentrale tilbod. For Helse Førde har det vore viktig å styrke tilbodet til pasientane innan desse fagfelta. Lokalsjukehusa i Helse Førde skal vere gode på det pasientane treng mest av tenester nær heimen. Helse Førde har rett før årsskiftet endra rutinane soleis at stadleg leiing i dei to lokale sjukehus nå vert ein del av føretaksleiinga, dette for å sikre involvering og forankring. Føretaksleiinga gleder seg til å sjå den vidare utvikling av eit nytt prosjekt «Samarbeidande sjukehus organisering av fag i nettverk, stadleg leiing si rolle», i tråd med den nasjonale sjukehusplan. Side 1 av 2

32 Helse Førde HF Administrasjon Fag og utviklingsavdeling Fagdirektøren Postadresse: Postboks Førde Telefon: Org.nr: Framtida vil vise korleis fordelinga av funksjonar og aktiviteter vil forandre seg i regionen, der noko vil bli sentralisert, mens andre tilbod vil vere viktig og nødvendig å bevare lokalt. Vestlandet med sin geografi, topografi og demografi har særlege utfordringar som vert spennande å løyse i framtida. Helse Førde ønskjer Odda sjukehus lykke til vidare med arbeidet. Med helsing Kristine Longfellow Fagdirektør Elektronisk signert. Kopi: Helse Vest, Postmottak Side 2 av 2

33

34

35 FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON FFO ODDA/ULLENSVANG Bankgiro Direktøren i Helse Fonna Olav Klausen Postboks Haugesund VEDR. FORSLAG OM NEDLEGGING AV AKKUTTKIRURGIEN VED ODDA SJUKEHUS FFO Odda /Ullensvang er en organisasjon som har 680 medlemmer under sin paraply Det er med stor uro vi ser at vi atter en gang må kjempe for å beholde akuttkirurgien ved Odda sjukehus. Hvordan kan fire prosjektledere, leder i Helse Vest og leder i Helse Fonna overprøve et flertall i prosjektgruppa, hvordan vil de forsvare det ansvaret det er å komme med uriktig opplysninger i en rapport som er så avgjørende for et helt lokalsamfunn. Ved å legge ned akuttkirurgien blir tryggheten for innbyggerne Odda regionen svekket. Når en snakker om akuttkirurgi så skal hjelpen være der umiddelbart og ikke om to dager/døgn. Er det haste inngrep som må til, da er 2,5, timer i ambulanse for langt å kjøre. Vi har mange eksempler på at akuttkirurgien har reddet liv. FFO Odda/ Ullensvang støtter ordfører Roald Aga Haug i alle de uttalelser han har gitt. Det er mange eksempler og bevis på at akuttkirurgien ved Odda sykehus har reddet liv. Det er viktig at akuttkirurgien blir opprettholdt, dette også med tanke på at det er langt til nærmeste traumesenter. FFO viser til Nasjonal traumeplan sin sterke tilråding om transport til nærmeste akuttsjukehus med traumefunksjon. Odda er en by med utfordringer, med flere industri arbeidsplasser, Trolltunga med de utfordringer som det innebærer, og vinterturismen på fjellet. Det er mange eksempler på at akuttkirurgien har reddet mange liv og farlige situasjoner.

36 FFO mener at å sende pasienter med f.eks brudd, eller større ulykker i ambulanse i 2.5 timer til Haugesund for operasjon, for så å bli returnert til Odda sykehus like etter konsultasjon, er en dårlig løsning, også slitsomt for pasienten. Ofte når pasientene blir sendt til Haugesund blir en liggende på gangen. Noe som er lite verdig for en pasient Slik skal vi ikke ha det i Helse Norge Det er ikke så veldig mange år siden det blei foretatt flere operasjoner, også store operasjoner ved Odda sykehus. Hvorfor ikke utnytte den ressursen og kapasiteten som er ved sykehuset her... FFO Odda/Ullensvang ber om at ledelsen i Helse Fonna er sitt ansvar bevisst og lar akuttkirurgien være slik den er i dag, eller eks. videre utvikle denne. Odda Med vennlig hilsen FFO Odda/ Ullensvang Turid Tomasgard Leder Norvall Nikolaisen Nestleder. Kopi : Helse Vest RHF v/ styreleder Terje Vareberg

37

38

39 Helse Fonna Fråsegn frå Odda-Tyssedal Pensjonistforening (OTPF) Odda sjukehus si framtid. Eit fungerande Odda sjukehus er ein av bærebjelkane i vår region og eit dei fundamenta lokalsamfunn og regionen treng for å ha framtida framfor seg og ikkje bak seg. I ROS-analysen om Odda kommune kjem ein ut med høgast alvorleggrad på store trafikkulukker, fare for eksplosjonsulukker og naturkatastrofar. Heile opptaksområdet er særleg utsett for naturkatastrofar og trafikkulykker. Området er prega av å vera særleg overrepresentert med omsyn til stengde vegar. Som det går fram av prosjektarbeidet er det få - om nokon - sjukehus som har så krevjande utfordringar med manglande flyvèr og stengde/rasfarlege vegar. Etter ROS- analysen har det vore fleire alvorlege tilfelle med flaum og ras etter uvanleg store nedbørsmengder. Eit operativt Odda sjukhus representerer eit viktig mental faktor for dei fastbuande, men og for tilreisande ( som på årsbasis ser svært mange): Berre Trolltunga nærmar seg i årleg besøk, og Seljestad / Røldal er endå større i samla vinterbesøk. Odda sjukehus har og særskilt utfordringar med lang veg næraste sjukehus, rasproblematikk i særklasse og flaumutsette vegar, elektrokjemisk- og elektrometallurgisk storindustri, raskt veksande naturbasert turisme i tøft terreng og E134 som hovudtrasè aust-vest med særskilte vinterutfordringar. Dette er alle viktige grunnar for at Odda sjukehus må ha fullverdig beredskap. Andre stader har ein kortare fråstand til alternative sjukehus og mindre vegproblematikk enn ved Odda sjukehus. Beredskapen i Odda er i dag tilpassa, føreseieleg og robust. Den kirurgiske vaktordninga fungerer og er attraktiv for kirurgane. Tek ein bort den kirurgiske akuttberedskapen vil andre tilbod ved sjukehuset forvitra. Turnusteneste for legestudentar vil ikkje verta godkjent. Anestesi og kirurgisk kompetanse vil forsvinna. Medisinske overlegar og anestesilegar er klar i sin tale. Dei tek ikkje sjansen på å arbeida ved Odda sjukehus utan kirurg på vakt. Med 3,75 årsverk kirurgi og godt team fungerer «Oddamodellen/Hardangermodellen» godt. Odda eldreråd er overtydde om at det vil den gjera i mange år frametter. Det føreligg ikkje konkrete samferdselsprosjekt som betrar den trafikale kontakten me andre sjukehus. I nasjonal transportplan ligg det heller ingen slike prosjekt inne i planperiodensom går til år I haust har akuttkirurgien i Odda har redda tre liv. Ordninga vi har i dag er vel verdt å sikra. Odda eldreråd trur og meiner at fleire menneske vil døy i vårt opptaksområde om akuttkirurgisk beredskap vert nedlagt ved Odda sjukehus. Sei ja til Odda sjukehus! Gunvor Riim Opedal Leiar Odda-Tyssedal Pensjonistforening Odda

40 Venleg helsing For Odda Eldreråd Ola T. Sekse Leiar

41 Kinsarvik, 3. februar 2017 Høyringssvar vedr. prosjektrapporten «Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan» Fastlegene i Jondal kommune, Odda kommune og Ullensvang herad er bekymret over forslaget av mindretallet i prosjektgruppen som ønsker avvikling av den akuttkirurgiske beredskapen ved Odda sjukehus. Nedlegging av akuttkirurgien vil få større ringverknad enn det som er umiddelbart synleg, og vil få konsekvensar for rekruttering av legar til kommunane. Fastlegane legg vekt på eit velfungerande og trygt system med låg responstid og fullverdig beredskapsfunksjon ved næraste sjukehus. Manglande akuttkirurgisk tilbod ved Odda sjukehus svekker den akuttmedisinske kjede, gir ei viss utryggheit og vil dermed føra til større ufordringar med å rekruttera fastlegar i kommunane, noko som allereie er vanskeleg for oss. Fjernar ein akuttkirurgien, vil det verta vanskelegare å rekruttera indremedisinarar til Odda sjukehus. Sjukehuslegane har gitt uttrykk for at dei ikkje ynskjer å overta ansvaret for traumepasientar utan at det er kirurg til stades. Ustabiliteten og manglande akuttkirurgiske behandlingar vil svekka rekrutteringa av turnuslegar som seinare skal vera i kommunehelsetenesta, og eventuelt kan verta tilsett fast etter turnustida. Nedlegging av akuttkirurgien ved Odda sjukehus gir auka helsetap Om lag turister strøymer til området kvart år, med stigande tendens. Me ser ein betydeleg auke særleg i helgene og heilagdager. Mange av desse turistane, mellom anna fotturistar til Trolltunga og skituristar, har større potensiell risiko for skade der rask akuttkirurgisk behandling kan vera heilt avgjerande. I 2016 var det om lag to pasientar kvar dag som hadde behov for akutt kirurgisk hjelp i tidsrommet 15:00-08:00. Utan eit akuttkirurgisk tilbod i Odda, vil desse pasientane måtta sendast til næraste sjukehus utanfor distriktet. Ein lang reiseveg er særs krevjande for eldre og barn. I tillegg toler dei sjukaste ein transport dårlig og det vert auka fare for komplikasjonar.

42 I 2015 og 2016 var det tretten nødfødslar ved Odda sjukehus, derav eitt hastekeisarsnitt. Dersom det ikkje lenger kan utførast akutte keisarsnitt i Odda, vil både mødrer og deira barn kunna verta sett i stor fare. Odda har mange avbrotne oppdrag med luftambulanse som oftast skuldast dårleg flyvêr. Odda sjukehus sitt opptaksområde hadde heile 13,4% avbrotne oppdrag i perioden 2014 til Til samanlikning har Nordfjord sjukehus 7% avbrotne oppdrag med luftambulansen. Det har fleire gonger vist seg at stabilisering av pasientar på Odda sjukehus i påvente av flyvêr har vore livreddande. Dersom akuttkirurgien på Odda sjukehus ikkje lenger er eit alternativ til traumepasientar som ikkje kan verta henta av luftambulansen, forventar me fleire dødsfall som kunne ha vore avverga. Utan akuttkirurgisk beredskap i Odda, vil det verta auka trykk på bilambulansen og den prehospitale tenesta vil verta svekka. Færre bilar vil verta tilgjengelege og i tillegg vil legevaktslegen oftare måtta følgja med pasientane i ambulansen til næraste sjukehus som ligg minimum to timar unna. Det vil dermed føra til at me står utan legevakt i distriktet i minst fire timar kvar gong ein pasient treng slik transport. Det vert forventa auka responstid og samstundeskonfliktar når den akuttkirurgiske beredskapen vert fjerna. Sjukehusrapporten antydar at akuttkirurgisk behandling skal forskyvast til legevakta som ikkje har nødvendig kirurgisk kompetanse. Ein allmennlege kan ha lang erfaring og god kompetanse, men han er IKKJE kirurg. Det er lovpålagt at kommunal beredskapsplanlegging skal skje på grunnlag av ROSanalyser, og at kommunestyret (som øverste ansvarlege instans) skal fastsetja og vedta akseptkriteria. Det framstår då uakseptabelt at helseforetaka skal kunna fjerne akuttkirurgisk beredskap ved lokalsjukehusa UTAN at slike ROS-analyser og cost/ benefit-berekningar er lagt til grunn for ny organisering, og UTAN at Stortinget (som øverste ansvarlige instans) skal fastsette og vedta akseptkriteria. I ROS-analyser i denne samanheng, må sparte/ofra liv og leveår hhv med og utan lokal akuttkirugisk beredskap som minimum inngå. I sentral offentleg beredskapsplanlegging på andre samfunnsfelt vert slike analyser gjort, og akseptkriteria er vedtatt og offentleg tilgjengeleg. Det er uforståeleg at slike analyser/prosessar då ikkje skal ivaretas for sjukehustjenesta, som er befolkninga si viktigaste og mest sentrale velferds- og tryggleiksgode. Fasit Ei god og stabil drift av sjukehuset og betre utnytting av ressursane kan bidra til å senka driftskostnadane. Me støttar opp om forslaget i rapporten om at ei felles venteliste er avgjerande. Kommunane kan bidra med å jobba aktivt med pasientlekkasje. Auka inntekt kan vera med å finansiera den akuttkirurgiske beredskapen.

43 Med helsing Tora L. Alvsåker, kommuneoverlege, Jondal kommune Agnieszka N. Bratland, fastlege, Ullensvang herad Daniela Brühl, kommuneoverlege, Ullensvang herad Danielle Damm, fastlege, Odda kommune Henrik Damm, fastlege, Odda kommune Vibecke Endresen, turnuslege, Ullensvang herad Jakub Gonet, fastlege, Ullensvang herad Ludmila Gorina, fastlege, Ullensvang herad Steinar Jakobsen, kommuneoverlege, Odda kommune Arne Lien, fastlege, Odda kommune Raisa M. Marino, fastlege, Jondal kommune Øystein Pløen, fastlege, Odda kommune Kopi til: Helse- og omsorgsminister Bent Høie Teatergata 9, Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo

44 Fra: Postboks, HFO, Høyring Sendt: :25:35 Til: Postboks, HFO, Postmottak Kopi: Emne: VS: Vedr. nedleggelse av akuttkirurgisk avdeling ved Odda sjukehus Vedlegg: image001.jpg Fra: Marion Anita Nordgård Sendt: 8. februar :38 Til: Postboks, HFO, Høyring Emne: Vedr. nedleggelse av akuttkirurgisk avdeling ved Odda sjukehus Viser til prosjektrapport om dette, og finner det i første omgang som særdeles merkelig at man henstiller til nedleggelse av nevnte avdeling, når 11 mot 4 representantene stiller seg kritiske til nedleggelse. Hvor er de demokratiske kjørereglene i denne prosessen? Jeg stiller meg også undrende til om vi som sokner til sjukehuset i det hele tatt har noen stemme i denne høyringen, når man allerede i kommiteen går imot flertallet! Konsekvensene av nedleggelsen er i mine øyne krystallklar: 1. Vi som bor i regionen som sokner til sjukehuset vil få et markant dårligere tilbud. 2. De ansatte ved sjukehuset får, ved en nedleggelse av akuttkirurgusk avdeling, et mindre fagfelt å spille på lag med, noe som igjen kan føre til at det blir mindre atraktivt å søke seg til sjukehuset når man trenger nytt personell. dermed kan vi om bare få år få en ny situasjon der vi ikke får bemannet de gjenværende avdelingene og nedleggelsespøkelset henger nok en gang over oss! 3. Fastlegene i distriktet får færre spesialiserte fagpersoner å diskutere videre behandling av sine pasienter med. 4. Infrastruktur, ekstremvær og rasfare er en trussel for dem som bor i regionen, dersom det står om livet, og en akuttkirurgisk avdeling vil kunne være avgjørende i akutte situasjoner 5. Med økende tilstrømning av turister som ikke kjenner sine egen begrensninger iforhold til form, påkledsel og utholdenhet, øker faren for ulykker i fjellet, og en akuttkirurgisk avdeling ved sjukehuset kan være avgjørende for deres liv og helse. Min konklusjon er at vi trenger alle de avdelingene som er ved sjukehuset i dag for at driften skal være forsvarlig i fremtiden. Mvh Marion Dagestad

45 i Indre Hardanger, postboks 261, 5751 ODDA Til Helse Fonna og Helse Vest Høyringsfråsegn frå LO i Indre Hardanger. STYRK ODDA SJUKEHUS NEI TIL AVVIKLING AV AKUTTKIRURGISK BEREDSKAP! LO i Indre Hardanger (tidlegare Odda og Omland faglige Samorganisasjon) har kjempa for eit fullverdig lokalsjukehus i Odda ei rekkje gonger heilt sidan 1973, då Statens Sjukehusråd foreslo å leggje ned Odda sjukehus og fleire andre mindre sjukehus i landet. Sidan har det,utan hell, vore ei rekkje forsøk på å fjerne akuttberedskapen og intensivavdelinga i Odda. Den lokale motstanden har kvar gong vore altfor stor. Utan desse kampane, hadde sjukehuset i Odda blitt avvikla som eit fullverdig lokalsjukehus. Innbyggjarane i Odda lokalsjukehusdistrikt har same rett til grunnleggjande tryggleik for liv og helse som dei som bur i sentrale strok. Med store avstandar til større sjukehus, rasfarlege vegar og dårleg vær for helikoptertransport, er det livsviktig å halde oppe den akuttkirurgiske og akuttmedisinske beredskapen, anestesien, intensiven og alle andre støttefunksjonar. Vi vil minne om at Odda sjukehus har hatt akuttkirurgisk beredskap heilt sidan starten i 1918! LO i Indre Hardanger er glad for alle forslag i Prosjekt Odda sjukehus som vil styrke sjukehuset gjennom fleire desentraliserte funksjonar. Men dette må kome i tillegg til ikkje erstatte - den akuttkirurgisk beredskapen. Vi legg avgjerande vekt på dei samstemte faglege vurderingane frå legane, sjukepleiarane, ambulansesjåførane og anna helsepersonell ved Odda sjukehus - framfor vurderingane frå godt betalte helsebyråkratar som verken bur i vårt distrikt eller vil oppleve at deira liv og helse i framtida står på spel her vi bur. LO i Indre Hardanger har merka seg at leiinga ved Odda sine to store industriverksemder, Boliden Odda AS og Tizir AS har omtala Odda Sjukehus som "ein hjørnestein for tryggleik og beredskap». Dette sluttar vi oss heilt til. LO i Indre Hardanger har handsama denne saka både i styret og i representantskapet vårt. Vi tok initiativ til stormønstringa for Odda sjukehus

46 den 16.februar møtte fram for å vise sin støtte til folkekravet: Nei til kutt i akuttkirurgien! Dette viser at heile distriktet brenn for Odda sjukehus, Vi vil vere med på å vidareutvikle sjukehuset vårt - istaden for å byggje det ned. LO i Indre Hardanger viser til tverrpolitiske fråsegner frå kommunestyra i Odda, Ullensvang og Jondal, frå Hardangerrådet og frå ei lang rekkje organisasjonar i og utanfor LO, og frå heile næringslivet. Desse samstemte råda frå lokalsamfunnet må styret i Helse Fonna og Helse Vest leggje avgjerande vekt på. I motsatt fall vil vi løfte saka opp på den rikspolitiske dagsorden for at folkeviljen i Indre Hardanger nok ein gang skal vinne fram i denne saka. LO i Indre Hardanger v/ Terje Kollbotn (leiar)

47 Oppretthald akuttberedskapen på Odda sjukehus. Marine Harvest, har fleire anlegg, både setjefisk og sjøanlegg som soknar til Odda sjukehus. Det er med bekymring me registrerer at det er forslag om å leggja ned akuttberedskapen på sjukehuset. For oss som driv næring er det ei trygghet i å veta at me har eit velfungerande lokalsjukehus i regionen. Me driv næring i eit område, region, som er svært utsatt for flaum og ras, og til tider kan det vera vanskeleg flyvær. Det er ikkje berre elektrokjemisk- og elektrometallurgisk storindustri som soknar til sjukehuset i Odda. Regionen er også stor innan ma havbruk og turisme. For oss er det viktig at sjukehuset i Odda kan bli vidareutvikla og fortsetja og ha ein døgnberedskap med akuttfunksjonar. Mange av oss er det som har nytta seg av tenestene ved sjukehuset i Odda, med eit godt resultat. Så me vil oppfordra : oppretthald akuttberedskapen på Odda sjukehus. Herand Marine Harvest

48 Odda, HØRINGSUTTALELSE: Støtt flertallets tilråding oppretthold Odda sjukehus med akuttfunksjoner! Vi viser til arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan , hvor 11 av 15 medlemmer av prosjektgruppa stemmer for å beholde akutt, kirurgisk beredskap ved Odda sjukehus. Stortinget har spesielt uttalt at hensyn til geografi, værforhold mm i forhold til akuttkirurgisk beredskap. SMB Hardanger vil på det sterkeste oppfordre til at flertallets tilråding følges: Odda sjukehus må bestå med akuttfunksjoner. I ROS analysen om Odda kommune kommer en ut med høyest alvorlighetsgrad på store trafikkulykker, fare for eksplosjonsulykker og naturkatastrofer. Området er preget av å være særlig overrepresentert med hensyn til stengte veger. Vi vil også spesielt påpeke at det må tas hensyn til industriens størrelse og kompleksitet i Indre Hardanger. Risikoen for uønskede hendelser av et potensielt stort omfang er til stede, og vil alltid være det. Den dagen noe dramatisk skjer, må Odda sjukehus være rustet til å håndtere situasjonen. Uten akuttkirurgi lever vi farlig. Det fins svært mange gode grunner for å ivareta tilbudet ved Odda sjukehus. Vi ønsker å sitere prosjektgruppeflertallets egen kommentar, som står fjellstøtt: «Odda sjukehus skal ha akuttkirurgisk tilbod, akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt, planlagt kirurgi, beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering, og handtering av akutte hendingar. Dette blir grunngitt med lang avstand til næraste traumesenter. Ein finn det medisinsk uforsvarleg med Odda sjukehus som akuttsjukehus utan akutt kirurgisk beredskap. Tilrådinga har bakgrunn i Odda sjukehus sin plass i behandlingskjeda ved akutte tilstandar, den aukande turismen i området, den aukande mengda av traumealarmar, og opptaksområdets spesielle utfordringar når det gjeld avstandar, klimatiske forhold og 1

49 transportmogligheiter/innskrenkingar. Det er få om nokon stader det er så store utfordringar med geografi, topografi, vêrtilhøve og stengde vegar som i opptaksområde til Odda sjukehus. Odda sjukehus blir og brukt ved nokre høver akutte hendingar for delar av Kvinnherad kommune som har kort avstand til Odda.» Odda sjukehus representerer en trygghet for innbyggerne våre, for industrien og næringslivet lokalt, og er i tillegg en viktig arbeidsplass. Lokalsykehuset vårt er absolutt nødvendig for å opprettholde et livskraftig samfunn. Med de geografiske og værmessige elementene vi er prisgitt, har vi aldri noen garanti for at helikoptre eller ambulanser kommer seg fram til oss! Som det går frem av prosjektarbeidet er det få om noen sykehus som har så krevende utfordringer med manglende flyvær og stengte/rasfarlige veger. Odda sjukehus er en livredder i akutte situasjoner og en trygghet i hverdagen her i Indre Hardanger. Det må også legges til grunn at selv om det foreligger ulike prosjekt i nasjonal transportplan, er det ingen prosjekt som bidrar til bedret situasjon for opptaksregionen til odda sjukehus. Dette, sammen med forventet kraftig økning i nedbørsmengde, er det ingen snarlig bedre løsning mot andre sykehus. Vennlig hilsen Bernt Chr. Mikkelsen Harald Grande Helene Seim Styreleder, SMB Hardanger Tizir Boliden Odda 2

50 Fagforbundet i Odda (avd. 184) ÅRSMØTEUTTALELSE OM ODDA SJUKEHUS: HØRINGSUTTALESE TIL HELSE FONNA. AKUTTKIRURGI REDDER LIV! Fagforbundet i Odda er den største fagforeningen i Hardanger, med nærmere 1000 medlemmer, herav over 70 som er tilsatt ved Odda sjukehus. Årsmøtet i Fagforbundet i Odda har den 25. januar 2017 behandlet prosjektrapporten om Odda sjukehus. Vi reagerer sterkt på at enkelte medlemmer i prosjektgruppa har gått inn for å avvikle den akuttkirurgiske beredskapen i Odda. Dette mindretallet bor ikke i vårt distrikt, har aldri sjøl opplevd at Odda sjukehus redder liv og vil aldri oppleve utryggheten lokalbefolkningen og turister vil måtte leve med dersom helsebyråkratene skulle få støtte i styret i Helse Fonna og Helse Vest. Vi bor i et distrikt med større risikofaktorer enn i storbyene, med storindustri hele døgnet, fjellturisme hele året, rasfarlige veier og ofte dårlig flyvær for ambulansetransport. Helt siden 1970-tallet har fagbevegelsen og resten av lokalbefolkningen gang på gang kjempet for å opprettholde den lokale akuttberedskapen. Vi har mer enn nok av eksempler på at lokalsjukehuset vårt har reddet liv. Skal Odda sjukehus opprettholdes som et fullverdig sjukehus, trengs minimum døgnberedskap innen akuttkirurgi, indremedisin, anestesi, røntgen og laboratorietjenester. Samtidig må Odda sjukehus styrkes gjennom et bedre samarbeid og samspill mellom Odda og større sjukehus. Dette kan også redusere pasientkøene. Årsmøtet i Fagforbundet i Odda forventer at styret i Helse Fonna og Helse Vest legger avgjørende vekt på de samstemte argumentene fra innbyggerne og fagfolkene i Indre Hardanger.

51 ww% k :e) Industri Energi l FaploibundetlotinduSffiopenetgi l Elektrokjemisk arbeiderforening avd. 44 -!5770 Tyssedal Helse Fonna Postboks Haugesund Tyssedal, 21. februar 2017 HBringsuttalelse fra Elektrokjemisk Arbeiderforening avd. 44 av Industri Energi Elektrokjemisk Arbeiderforening avd. 44 ved TiZir Titanium & Iron AS i Tyssedal viser til «Prosjektrapport for Odda sjukehus», Odda er en by med store utfordringer når det gjelder sikkerhet og beredskap. Her finnes mange hundre industriarbeidsplasser, en Økende helårsturisme med uant tilstrømning til Trolltunga og ikke minst bor vi et område som er svært værutsatt. Som ROS-analysen viser tilh(brer vi en region som er svært utsatt med tanke på manglende flyvær, stengte veger, ras og flom. TTI sysselsetter 200 personer, hvorav om lag 120 er medlemmer i Avdeling 44. Selv om bedriften har et sterkt fokus på sikkerhetsarbeid, vil det på grunn av industriens art og omfang alltid være en risiko for uønskede og dramatiske hendelser. Med industriproduksjon døgnet rundt vil bedriften ha et spesielt behov for akuttberedskap, som kan være med på å ivareta de ansattes sikkerhet og gi trygghet. Om en ulykke skulle inntreffe må sjukehuset være rustet til å kunne håndtere situasjonen. Det vil derfor være en forutsetning å ha et fullverdig lokalsjukehus med akuttkirurgisk beredskap, som kan være avgjørende for liv og helse. Vårt Ønske er at Helse Fonna heller skal se på mulighetene for å videreutvikle og styrke Iokalsjukehuset i Odda. Elektrokjemisk Arbeiderforening avd. 44 krever at Odda sjukehus må bestå - med akuttfunksjoner! Dette er en nbdvendighet for industrien i Hardanger. For Elektrokjemisk Arbeiderforening avd. 44 av L ils INOUSTRI ENERGI Ørjan Andersson - hovedtillitsvalgt - 0= ry(;, NaiMnN 5770 Tyssedal E-post:?ksrdelinv.44(a?ttinorsva '.com Elektrokjemisk Arbeiderforening avd. 44 -!5770 Tyssedal

52 0 Høringsuttalelse om kirurgisk akuttberedskap ved Odda sjukehus 1

53 KIL er en interesseforening for kommuner som arbeider for å styrke og videreutvikle sine lokalsykehus ut fra lokale forhold. Vi har tro på lokalsykehusene som en levedyktig enhet inn i framtidas sykehusstruktur. KIL er organisert som en frittstående landsforening med styre, årsmøte og eget sekretariat. KIL som organisasjon har eksistert siden 1997 og har hatt fokus på lokalsjukehusenes viktige rolle og funksjon i spesialisthelsetjenesten. KIL har vært høringsorgan, og har også tidligere laget rapporter for å belyse sider av helsevesenet som understreker hvor viktig lokalsykehusene er i en helhetlig behandlingskjede og ikke minst for tryggheten til de tusener av mennesker som ofte må gå på barrikadene for sitt lokalsykehus. Helseforetaksreformen og Samhandlingsreformen bygger på både tvilsomme og feil premisser. Helseforetakene planlegger/ gjennomfører en omfattende nedbygging av halvparten av Norges lokalsykehus uten nevneverdig politisk innblanding. Dagens planlegging og konsekvensutredninger av strukturendringer i sykehussektoren er høyst mangelfull. Det er en myte at Norge bruker mer ressurser på helse enn andre sammenlignbare land. Norges ressursinnsats til helsetjenester er på gjennomsnittet for EU landenes innsats og som prosentandel av samlet ressursbruk blant de laveste i Europa. Siden 2002 har veksten i ressursbruken til rene helsetjenester knapt holdt tritt med befolkningsøkningen. Oslo, 19. februar, 2017 Bjørn Sverre Sæberg Birkeland Styreleder Kommunenes Interesseforening for Lokalsykehus Anne Marit Buer Styremedlem Kommunenes Interesseforening for Lokalsykehus 2