Årsplan for 4. klasse

Transkript

1 Årsplan for 4. klasse Skoleåret Klasselærer:

2 Fortellerstoff Målet er at undervisningen skal gi kunnskap og innsikt - f. eks om de ulike kornsortene, om tradisjonelle redskap i de forskjellige yrkene, som sammenhengen mellom årsløpet i naturen og menneskets arbeidsoppgaver, om arbeidssteder og bedrifter i nærmiljøet som ivaretar primæryrkene og deres produkter. 20 periodeuker som følger norskundervisningen I fortellerstoffet skal elevene få innblikk i ur-yrkene. Elevene skal få innblikk i menneskelivets fysiske vilkår gjennom de primære yrker: jordbruk, fiske, bergverk, handel og gjeting. Ut fra kjennskapen til menneskets ur-yrker og elevenes møte med dette i det praktiske (f. eks i forbindelse med bonden, gjeteren, husmora, fiskeren, gruvearbeideren og bergmannen) vil de etter hvert få en opplevelse av den utviklingen menneskene har vært gjennom. Som en polaritet til dette stoffet står Skapelsesberetningen og Det Gamle Testamentet. Lytte og gjenfortelle. Norsk Kunne delta aktivt og samhandle med andre i det muntlige arbeidet med vers og dikt, ordtak, rim og rytme. Kunne lese ukjente tekster høyt og stille i samsvar med den enkeltes leseutvikling. Kunne fremstille kjent innhold fra fortellinger og lærestoff i tekst og bilde. Kunne fremføre tekster for medelever. Kunne lydere høyfrekvente og forsøke å lydere lavfrekvente ord. Kunne beskrive sentrale ordklasser og setningsfunksjoner samt deres funksjon i språket. Kunne skrive ord riktig på bakgrunn av rettskrivningsregler. Kunne bruke sammenhengende håndskrift. Kunne bruke forskjellige skrifttyper, farger, layout og materialer til å utforme tekstsider. Kunne samtale om ord og faste uttrykk i språket i fortid og nåtid. 1 uketime 20 periodeuker

3 Elevene skal lære å skrive egne tekster hvor stoffet blir hentet fra fortellerstoffet, lærestoff og egne opplevelser. De skal skrive dikt og brev. Det blir lagt vekt på at elevene skal lære å skrive høyfrekvente ord riktig. Videre skal skriften bli sammenhengende i løkkeskrift. I tillegg skal det øves mye lesing med vekt på vers, dikt, sangtekster og både kjent og ukjent tekst. I det muntlige skal elevene delta i felles resitasjon, vers, dikt, ordtale, rim og rytme. Det blir lagt vekt på samtaler i klassen hvor elevene gjenforteller handlingen fra fortellerstoffet med egne ord. Arbeide i egne arbeidsbøker Avskrift fra tavla Lage egne tekster Stille og høytlesning Dikt, diktat og sang Løkkeskrift øves Matematikk Gjennom mange og grundige konkrete øvelser med ikke-standardiserte mål komme fram til standardiserte mål. Regne enkle stykker knyttet til tid, dager og timer og gjøre overslag med de overnevnte begrepene. Gjennom praktiske øvelser utvikle evnen til å sammenlikne konkrete størrelser i mål og vekt. Illustrere lovmessigheter i tall. Beherske gangetabellene frem til 12-gangen samt 25-, 50- og 100-gangen. Ha innsikt i posisjonssystemet. Mestre oppstilte stykker med addisjon, subtraksjon og multiplikasjon med hele tall opp til Stille opp og løse enkle divisjonsstykker. Kjenne igjen geometriske grunnformer. 20 periodeuker I regning skal de fire regneartene vedlikeholdes og øves videre med større tall opp til Det arbeides både skriftlig og med hoderegning. Det nye av året blir mål (først gjennom tomme, alen, fot etc.) og vekt. Elevene skal kunne begrepene mm, cm, km, g, hg, kg, liter og dl. I tillegg skal de regne enkle stykker knyttet til tid, dager og timer. Videre skal det arbeides med frihåndsgeometri og formtegning.

4 Øve de fire regneartene i arbeidsbok Øve tallrekka opp til 1000 i egen bok Resitasjon Praktiske øvelser med mål og vekt Frihåndsgeometri og formtegning øves i arbeidsbok Tekstoppgaver med tid, dager og timer Engelsk Elevene skal kunne gjenkjenne og bruke vanlige ord og uttrykk knyttet til sanseerfaringer, dagligliv og natur De skal kunne bruke høflighetsuttrykk og delta i enkle samtaler De skal kunne gi og ta imot beskjeder De skal kunne telle og bruke tall De skal kunne oppfatte og følge instruksjon : Elevene skal arbeide med grammatikk, ordklasser og bøyninger. Det skal jobbes både skriftlig og muntlig. Elevene skal skrive og lese tekster hvor målet er å utvide vokabularet. Resitasjon i kor og alene Samtaler Dramatisering Skrive i arbeidsbok Leseøvelser Sang og leker Tysk Alle skal delta aktivt med tydelig uttale og lære mye utenat gjennom arbeidsformen. Lære navn på dagene, månedene, fargenavn, kroppsdeler, dyr, ting fra dagliglivet m.m. Katja Lasch (vikar), Miriam Sprenger

5 Elevene introduseres for rim, regler, sanger og leker med innhold fra naturen, årstidene, dagliglivet og grammatikken. Vi skal øve daglige uttrykk og høflighetsfraser. Intensjonen er å lære seg å omgås og forstå tysk tale på et ubevisst plan. Lytting Herming Lek Sang Resitasjon Dialog Håndarbeid Lære å karde ull med karder. Lære å spinne ull på håndtein. Lære å veve med håndspunnet ull på enkel vev. Audhild Schei Håndarbeidsfaget knytter seg til fortellerstoffet og ur-yrkene, i den forstand at elevene skal lære seg å karde, spinne, veve og tove. De lager en gjeterveske. Hekling og strikking holdes ved like. Karding Spinning Veving Toving Hekling Strikking

6 Kroppsøving Elevene skal delta i aktiviteter som utfordrer alle sanser og styrker koordinasjonsevnen. I svømmetimene er målet at elevene skal opparbeide mest mulig trygghet og sikkerhet i vannet, som på sikt bør føre fram til svømmedyktighet. Sissel Bye I gymnastikktimene skal elevene kaste og ta imot ball, og det skal spilles ballspill med enkle regler. Det vil bli lagt vekt på oppvarmingsøvelser og ulike former for lek. Oppvarmingsøvelser Leker Enkle kasteteknikker Turdag 12 svømmetimer Eurytmi Elevene skal føle seg trygge på å bevege seg hensiktsmessig i et pedagogisk ledet fellesskap, og de skal ha en grunnleggende ferdighet til å bevege seg til musikalske elementer som rytme, motiv og melodi. Heidi Rasmussen 1 uketime Innenfor eurytmifaget skal vi i 4. klasse blant annet arbeide med «Den Cassinske kurve»: ellipse, åttetallsform og to kretser. I tone-eurytmien gjør elevene øvelser med rytmiske motiver, sammentrekning og utvidelse, samt konsentrasjonsøvelser. De fleste øvelser utføres fremdeles innenfor kretsens trygge rammer. Ved enkelte øvelser er kretsen oppløst og elevene beveger seg på andre former gjennom rommet. De kan også bevege seg frontalt, vendt mot et "publikum". På kretsen arbeides det i større grad med oppdeling i enere og toere. Eurytmitimene er lærerstyrte.

7