Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon som syt for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter etter nærare melding.

Transkript

1 Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Kommunestyret Møtestad: Møterom, Midsund Omsorgssenter Dato: Tid: 15:00 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon som syt for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter etter nærare melding. Orientering: Barneverntenesta v/liv Aasen SAKSLISTE Saksnr Innhald Arkivsaknr PS 12/27 PS 12/28 Underskrift Referatsaker Open post PS 12/29 Husbanken - Låneopptak vidareutlånsmidlar - presisering av rentevilkår PS 12/30 Ny selskapsavtale Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap IKS /1 2011/7 PS 12/31 Adresseplan for Midsund kommune 2012/184 PS 12/32 Årsrapport /176 Drøfting: Reglement økonomiplan og budsjett m.m Midsund, Einar Øien Ann Torill Vaksvik ordførar sekretær

2 PS 12/27 Underskrift

3 PS 12/28 Referatsaker

4 Midsund kommune Økonomikontoret Arkivsak: 2012/1-5 Arkiv: 251 Saksbeh: Anne Oterhals Dato: Saksframlegg Husbanken - Låneopptak vidareutlånsmidlar presisering av rentevilkår Utvalsak Utval Møtedato 12/32 Formannskapet /29 Kommunestyret Forslag til vedtak: Midsund kommunestyre vedtek rente- og avdragsvilkåra i samsvar med forskrift av 25. mai 2011 nr 550 om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken, med eit tillegg på 0,25% renter til dekking av administrative kostnader. Samrøystes tilråding i Formannskapet Midsund kommunestyre vedtek rente- og avdragsvilkåra i samsvar med forskrift av 25. mai 2011 nr 550 om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken, med eit tillegg på 0,25% renter til dekking av administrative kostnader. Saksutgreiing: Midsund kommunestyre vedtok sak 12/16 følgjande:

5 Midsund kommune tek opp inntil kr ,- i lån i Husbanken til vidare utlån (startlån). Vi foreslår samtidig at en plusser på 0,25 prosentpoeng på utlånt beløp til inndekking av administrative kostnader. Det har kommunen anledning til i samsvar med Husbanken sine forskrifter Låneopptaket må godkjennast av Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Vurdering: Økonomiske / administrative konsekvensar: Ketil Ugelvik rådmann Anne Oterhals Økonomisjef Vedlegg (prenta): Vedlegg (uprenta): Særutskrift går til:

6 Midsund kommune Rådmannen Arkivsak: 2011/7-6 Arkiv: 026 Saksbeh: Ann-Heidi Paulsen Orvik Dato: Saksframlegg Ny selskapsavtale RIR IKS 2012 Utvalsak Utval Møtedato 12/33 Formannskapet /30 Kommunestyret Forslag til vedtak: Midsund kommune godkjenner selskapsavtale for RIR IKS med endringer av 25.november Samrøystes tilråding i Formannskapet Midsund kommune godkjenner selskapsavtale for RIR IKS med endringer av 25.november Saksutgreiing: Gjeldende selskapsavtale for Romsdalshalvøyas interkommunale renovasjonsselskap IKS (RIR IKS) ble sist endret 20.januar I det etterfølgende omtales arbeidet med ny selskapsavtale for RIR, med de utfordringer som har fulgt arbeidet og med beskrivelse av de endringer som er foreslått i den nye selskapsavtalen i forhold til den gamle.

7 Innledning. Etter lov om IKS 4 skal et interkommunalt selskap ha en skriftlig selskapsavtale, og det er det enkelte kommunestyre som vedtar selve avtalen. Selskapsavtalen er vedtektene for selskapet. Mindre endringer i selskapsavtalen kan etter loven vedtas av representantskapet, mens f.eks. endringer i selskapets formål må vedtas av kommunestyrene. Endringene i denne saken innbefatter blant annet endring i 2 som er RIR IKS sin formålsparagraf. Det er derfor nødvendig med likelydende vedtak i alle kommunestyrene i eierkommunene. Ved siden av selskapsavtalen har selskapet 2 andre styringsdokumenter: 1. Strategidokument som beskriver mål og tiltak av overordnet karakter. Dette er et internt dokument, vedtatt i styre og representantskap. (Vedtatt sist den ) 2. Den lokale renovasjonsforskriften. Dette er et dokument som beskriver de regler som gjelder for renovasjon i kommunen. Alle RIR-kommunene har vedtatt likelydende renovasjonsforskrifter. RIR vil senere komme tilbake med egen sak om fornying av denne forskriften. Prosessen. Sommer/høst 2010 ble det gjennomført møter med de fleste av kommunene og forslag til nye vedtekter og selskapsavtale sendt på høring i kommunene i brev av med svarfrist Kommentarene som kom på denne høringen er gjennomgått nedenfor. Et sentralt ankepunkt har vært selve prosessen omkring endringene. Det ble anført at RIR burde ha tatt med kommunene mer i fornying av vedtektene og at godkjenning av ny selskapsavtale burde utstå til revisjonsrapporten for selskapet var behandlet. Etter at ny daglig leder startet opp våren 2011, ble det besluttet å utsette behandlingen av selskapsavtalen og renovasjonsforskriften til strategidokumentet og revisjonsrapporten var ferdig behandlet. (Disse ble behandlet i Representantskapet i RIR den ) Etter at ny daglig leder hadde en presentasjonsrunde og har møtt rådmann, ordfører og saksbehandlere i de fleste kommunene, ble rådmennene invitert til eget møte hos RIR den Her ble det enighet om at saken kunne fremmes for kommunestyrene med de endringene i avtalen som selskapet også hadde tatt inn i strategidokumentet. Det ble også besluttet at daglig leder i RIR og rådmennene skulle møtes regelmessig for å bedre dialogen omkring selskapets oppgaver. Det vil være naturlig at oppgavefordelingen mellom RIR og kommunene er tema i disse møtene. Selskapsavtalen Det har vært spesielt 2 temaer fra avtaleteksten som har skapt kommentarer. 1. Fakturering. I 9 var det foreslått at RIR skulle delegeres ansvaret med å fakturere abonnentene. Dette har vært diskutert i mange år, som følge av at selskapet allikevel må sitte med fullt oppdatert kartotek over abonnentene for å få hentingen til å fungere. Per dags dato er det kommunene som fører og ajourholder abonnementsregistrene for alle de kommunale gebyrområdene, inkl renovasjon. Kommunene samordner og sender ut fellesfakturaer for alle de kommunale gebyrene. RIR mener at oppgaven med fakturering må kunne sees uavhengig av forvaltningsansvaret (se nedenfor). Hvem som er ansvarlig for utsending av fakturaer i vår IT-verden, er mer snakk om mest mulig effektiv drift, og eventuell

8 utveksling av data. Men det er også en mulig sammenheng med øvrige oppgaver, siden publikum nok ofte vil henvende seg til fakturaavsender om ulike spørsmål vedrørende renovasjon. I den nåværende avtalen er formuleringen tatt ut, uten at det dermed er umulig for den kommunen som ønsker det, å legge fakturering av renovasjonsgebyret til RIR. 2. Forvaltningsansvar I 2 var det foreslått en full delegering til selskapet av den forvaltningsmyndighet som kommunen har etter forurensningsloven. Det skapte reaksjoner, men de fleste reaksjonene på denne formuleringen gikk på om RIR skulle fakturere abonnentene eller ikke. Men forvaltningsansvaret etter forurensningsloven sier egentlig ikke noe om hvem som skal utføre faktureringen. Dette er en administrativ oppgave som ikke har noen direkte kobling til forvaltningsansvaret. Etter forurensningsloven har kommunen følgende oppgaver: - Sørge for tømming av slamavskillere ( 26) - Ha opplag/behandlingsplass for avfall ( 29) - Sørge for innsamling av husholdningsavfall ( 30) - a) Reglene spesifiseres i lokal forskrift - b) Kan etter søknad gi dispensasjon - c) Ingen kan samle inn uten kommunens samtykke - Fastsette gebyr ( 34) - Sørge for oppsetting og tømming av avfallsbeholdere på offentlig sted ( 35) - Gi pålegg om opprydding ( 37) - Sørge for iverksetting ( 74) RIR håndterer kommunenes praktiske oppgave for de tre første av disse områdene. Kommunen godkjenner boliger, inkl avløpsløsninger. I tillegg til å føre/ajourholde abonnementsregister følger kommunen opp saker der kundene har mangler på sine avløps og renovasjonsanlegg. RIR håndterer evt. mangler på avtalt tjenesteleveranser opp mot utøvende entreprenører. Det at kommunen har forvaltningsansvaret gir noe ulik praksis i de ulike kommunene. F.eks. kan det dreie seg om å dispensere fra avstand til vei, slik at abonnenten kan slippe å kjøre fram dunken på hentedag. Kostnaden for ekstra henteavstand betales i dag av alle de andre abonnentene, som altså også befinner seg i de andre kommunene. Om slike lokale tilpasninger til forskriften er ønskelig eller ikke, har ikke RIRs administrasjon noen mening om, men peker bare på at det vil kunne føre til en forfordeling. Ifølge rapporten fra selskapskontrollen med RIR (febr 2010) pkt 5.2 er det presisert at det ikke er tillatt at innbyggerne i en kommune subsidierer innbyggerne i en annen kommune. Det vil alltid være ulike utgifter ved innhenting av avfall fra kommune til kommune og RIR må uansett ha systemer for å håndtere dette. Samtidig må den enkelte kommune kunne tilby ekstratjenester til sine abonnenter. Utgiftene må da i tilfelle dekkes av den enkelte kommune, og ikke av fellesskapet. Dette antas å kunne håndteres innenfor selskapsavtalen. For øvrig må det sies at endring av abonnement og klager på innsamlingen går til, og blir behandlet av, både RIR/renovatøren og kommunen.

9 I 2 er nå tatt inn en setning: med mindre det er unntatt i kommunale vedtak og sier da helt klart at det er kommunens vedtak som bestemmer hvilken restkompetanse som skal tilligge kommunen. Før oppgavene etter 35 og 37 kan utføres av RIR må det gjennomføres drøftinger om hvordan de skal utføres og til hvilken pris. I disse drøftingene må det også avgjøres hva som skal være klageorgan for enkeltvedtak. Se ellers kommentaren i forbindelse med Frænas høringssvar. Det er ellers noen forhold som etter loven ikke kan delegeres og som derfor ikke krever noe vedtak. Dette gjelder fastlegging av renovasjonsforskrift og gebyr ( 30 og 34), inkludert delegasjon av legalpanterett. Når formuleringen med mindre det er unntatt er valgt, er det for å gjøre det helt klart at det er RIR IKS som har ansvaret, som kommunens organ, for de pålegg kommunen har etter forurensningsloven. Så RIR IKS er derfor rett saksøkt i saker om innsamling, transport og behandling av avfall / slam og alle oppgaver tilknyttet dette som kommunen kan stilles ansvarlig for. Høringssvar. a)aukra kommune Viser til delt kommunestyre i forbindelse med innmelding i RIR (2005) når det gjelder faktureringsoppgaven. Ønsker at en overføring av fakturering til RIR må følge en samla plan hvor Aukra godt kan være første kommunen. Ber om at prosessen avventer behandling av revisjonsrapporten. Fra RIRs administrasjon: Kommentarene imøtekommet. b) Fræna kommune Ber om utsettelse av avtalen til etter revisjonsrapporten er behandlet. Har ellers kommentarer til for liten involvering fra eierkommunene i prosessen. Ber om bredere vurdering av fordeler/ulemper ved overføring av fakturering til RIR. Ber også om en utredning av konsekvenser, bla. kostnader ved overføring av ansvar for enkeltvedtak etter 35 og 37. Fra RIRs administrasjon: Kommentarene stort sett imøtekommet. Når det gjelder enkeltvedtak etter 35 og 37 vil RIR måtte på samme måten som kommunen, forholde seg til lov og forskrift på området. Kostnadene i RIR ved å utføre oppgaver etter 35 må bli underlagt samme behandling som kostnadene ved å håndtere kommunens eget avfall (næringsavfall), og skal selvsagt ikke gå inn i selvkostområdet husholdning. Renovasjonsbilene kjører til de fleste steder i kommunen allerede, så tilleggskostnaden ved å tømme søppeldunker på offentlig sted vil være begrenset. RIR må få en oversikt over de eksakte stedene for å kunne gi en pris på dette. Når det gjelder kostnader i forbindelse med 37 er hovedprinsippet at forsøpler skal betale ( 7). De aller fleste steder er forsøpler kjent, f.eks. som grunneier. Ofte er det mulig å finne spor også i villfyllinger, men det kan være tilfeller der kommunen som ansvarlig for offentlig sted, må dekke kostnadene, uansett om det er RIR eller kommunen som setter i gang oppryddingen. Spørsmålet om endret kostnad for dette, er derfor egentlig mer et spørsmål om kommunen er strengere eller mildere i å tillate forsøpling enn RIR. c) Gjemnes kommune Anmoder om saken utsettes i påvente av forvaltningsrevisjonen. Fra RIRs administrasjon:

10 Kommentaren imøtekommet. d) Midsund kommune Vil ikke gi uttale om overføring av nye oppgaver til RIR før forvaltningsrevisjonsrapporten er behandlet. Motsetter seg selskapets ambisiøse framdriftsplaner. Fra RIRs administrasjon: Kommentarene anses imøtekommet. e) Molde kommune. Ber om at arbeidet med endringer i selskapsavtalen stilles i bero til revisjonsrapporten er behandlet i RIRs styrende organer. Beklager at eierkommunene ikke har vært tatt mere med på råd i saken. Er ellers kritisk til selskapets dokumentasjon vedrørende overføring av faktureringsoppgaven. Stiller seg også undrende til om RIR har administrativ kapasitet til å påta seg flere oppgaver uten å øke bemanningen. Vil ikke tilrå endringene i selskapsavtalen som endrer oppgavefordelingen mellom selskapet og kommunen. Fra RIRs administrasjon: Kommentarene anses stort sett imøtekommet Vurdering: Rådmannen foreslår at Midsund kommune vedtar selskapsavtalen slik den ligger føre. Rådmannen avviser ikke å se på alternative løsninger for fakturering av de kommunale gebyrene, men har hele tiden framholdt en forventning om en god prosess og reell dialog omkring fordeler og ulemper, samt at mulig besparelser både for selskap og eiere drøftes. Kommunen må ha tid til omstilling, då administrasjonspåslaget inngår som del av inntektene til tjenestene teknisk og økonomiavdelinga. Ei endring i fakturering og ansvar vil ha budsjettog personalkonsekvenser. Det er ikke gjennomført drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene eller utført ROS-analyser for hvilke konsekvenser dette vil få med bakgrunn i arbeidet med denne saka. Om det er politisk ønske for å endre praksis vil rådmannen komme tilbake med ny sak som adresserer konsekvensene av ei slik endring. Fordelingen av ansvar og delegasjoner vil måtte tas igjen etter at selskapsavtalen er godkjent, og selskapet og kommunen har avtalt seg frem til ny oppgavefordeling. Økonomiske / administrative konsekvensar: Det følger ingen endringer av økonomisk art av ny selskapsavtale for RIR. Ketil Ugelvik Rådmann Ann-Heidi Paulsen Orvik personalsjef Vedlegg (prenta): Gjeldende selskapsavtale for Romsdalshalvøyas interkommunale renovasjonsselskap IKS (RIR IKS) ble sist endret 20.januar 2006 Forslag til ny selskapsavtale datert

11 Vedlegg (uprenta): Komplett saksmappe Særutskrift går til: RIR IKS Medlemskommunene i RIR IKS

12 Midsund kommune Teknisk Arkivsak: 2012/184-1 Arkiv: Saksbeh: Sindre Sæter Dato: Saksframlegg Adresseplan for Midsund kommune Utvalsak Utval Møtedato 12/34 Formannskapet /31 Kommunestyret Forslag til vedtak: Adresseplan for Midsund kommune , datert vert vedteken slik den føreligg. Kostnadane for skilting skal innarbeidast i budsjett frå 2013 til Behandling i Formannskapet Teknisk sjef Inge Rakvåg og saksbehandlar Sindre Sæter orienterte og svarte på spørsmål. Samrøystes tilråding i Formannskapet Adresseplan for Midsund kommune , datert vert vedteken slik den føreligg. Kostnadane for skilting skal innarbeidast i budsjett frå 2013 til Saksutgreiing: Kommunen er adressemyndigheit og fastsetter offisielle adresser. Regelverket knytt til fastsetting av adresser er Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) og matrikkelforskrifta, samt Lov om stadnamn (stadnamnlova) og tilhøyrande sentral forskrift. I tillegg har Statens

13 kartverk utgitt en adresseveileder som gir råd i å etablere og forvalte et felles adressesystem, og råd knytt til dei forskjellige delane av adresseringsprosessen. Kommunens adresse- og navnemyndigheit er kommunestyret dersom det ikkje er gjeve delegasjonsfullmakt til andre delar av kommunens organisasjon. Kommunen kan fastsette lokal adresseforskrift der ein bestemmer kva prinsipp/reglar som skal gjelde for tildeling av adressenummer og adressenamn, kvar adresse- og namnemyndigheita skal ligge, og kva oppgåver som ligg til dei ulike ansvarsområda som til dømes skilting, namneansvar med meir. Adresser og skilt skal sørge for at alle på ein lett og forståeleg måte kan identifisere og finne fram til bygningar, adkomst til bygningar, bustader og andre objekt eller stadar som det er viktig å finne fram til. Matrikkeladresser (gnr./bnr.) kan også brukast som offisiell adresse, men det er uttalt politikk at denne adresseforma ikkje skal brukast. Alle adresser blir ført i matrikkelen. Matrikkelen er det einaste offisielle registeret for adkomstadresser (offisielle adresser). Folkeregisteret, Posten og andre brukarar henter dei offisielle adressene som kommunen fører inn i matrikkelen. Det er difor viktig at adressene blir ført i matrikkelen så snart dei er fastsett i kommunen. Adressa skal tildelast så snart det er behov for den, og seinast ved igangsettingsløyve for tiltaket som skal ha adresse. Kommunen deler opp vegnettet i adresseparsellar, og kvar av parsellane blir tildelt namn. Det skal ikkje vere to eller fleire like vegadressenamn i kommunen. Vegadresse kan også knyttast mot stiar eller eit avgrensa geografisk område (hyttefelt, øyar, fjell- og skogsområde). Namnet bør følgje den lokale namneskikken, samtidig som det bør vere lett å skrive og oppfatte. Også private vegar og områder, riks- og fylkesvegar blir tildelt vegnamn av kommunen dersom dei er ein del av adresseparsellane kommunen har fastsett. Skrivemåten av vegnamna vert fastsett etter reglane i Lov om stadnamn. Nokre av vegane har allereie fått tildelt namn etter vedtak i formannskapet i februar i Før kommunen tildeler eller endrer vegadresser skal det sendast ut informasjon til dei som blir berørt, og desse vil få anledning til å uttale seg. Informasjonsplikta er ein naturleg del av den demokratiske prosessen, og kan gi positiv effekt i forhold til sikring av lokal identitet. Kommunen har ansvar for skilting av gater, vegar, stiar og områder som er naudsynt for å oppnå god merking av adressen. Skilta skal settast opp snarast mogleg etter at skrivemåten til adressen er vedteken. Fylkeskommunen har ansvar for skilting av fylkesvegane. Teknisk har tidlegare fått delegert myndigheit etter matrikkellova i delegasjonsreglement datert Kommunestyret har myndigheita i saker etter stadnamnlova. Vurdering: Eit logisk oppbygd adressesystem i heile kommunen vil vere ein sentral del av kommunens infrastruktur. Dette vil vere av stor betydning at utrykningskjørety finn fram raskast mogleg. Vegadresser er med på å redusere responstida for utrykningskjøretya, noko som kan spare liv i kritiske situasjonar. I tillegg er vegadresser viktig for varetransport som nyttar seg av bilnavigasjonssystem (GPS) for å finne fram. Fleire og fleire privatbilar har også liknande bilnavigasjonssystem, og skal ein nytte dei fullt ut må ein ha ei vegadresse for å berekne køyrerute.

14 Adressene er i stor grad knytt til bygningar, og gjennom etablering av eit heilheitleg adressesystem i kommunen vil ein samtidig oppnå ei kvalitetsheving av bygningsregisteret. Det er ein del feilregistrerte bygningar og adresser i matrikkelen, og det er naudsynt å bruke tid på å rette opp i dette før registrering av vegadressene. Rådmannen vurderer at det ikkje er naudsynt å utarbeide lokal forskrift for adressering i Midsund kommune. Det vil hovedsakleg vere Teknisk som arbeider med adresseringa, og premissane for plassering av skilt og husnummer er gitt i lov og forskrift. Miljøverndepartementet uttala i samband med iverksettinga av matrikkelloven at «..Miljøverdepartementet anbefaler at kommunen tar i bruk vegadressereformen på en så konsekvent måte som mulig..». Dette er i tråd med dei nasjonale politiske måla som er uttrykt i Ot.prp. nr. 70 om lov om eigedomsregistrering, der det står i merknaden til 21, Fastsetting av offisiell adresse, at «...Departementet føreset at bruk av matrikkelnummerforma etter kvart går ut, og at vegadresseforma blir innført som felles form for heile landet...». Det blir også anbefalt at ein tildeler vegadresser i spredtbygde område og hyttefelt. Arbeidet som no er ønska gjort i kommunen er difor heilt i tråd med sentrale politiske signal. Økonomiske / administrative konsekvensar: I adresseplanen er det anslått ein totalkostnad på kroner ,- fordelt på fem år. Kostnad for oppsetting av skilt må innarbeidast i budsjett og økonomiplan. Det er ikkje avgjort kven som skal utføre skilting. Adressering er eit omfattande prosjekt. Teknisk anslår at ein saksbehandler må sette av i gjennomsnitt to dagar i månaden i om lag fem år til å arbeide med adressering dersom ein skal drive prosjektet framover. Sykkylven kommune har gjennomført adressering i heile kommunen, og då vart det tilsett ei prosjektstilling i eit år for å gjennomføre adresseprosjektet. Dette i samarbeid med eksisterande administrasjon. Rådmannen rår til at arbeidet med adressering vert starta opp, og at Adresseplan for Midsund kommune vert godkjent slik den ligg føre. Ketil Ugelvik Rådmann Sindre Sæter Saksbehandler Vedlegg (prenta): Adresseplan for Midsund kommune, Vedlegg (uprenta): Komplett saksmappe

15 Særutskrift går til: Teknisk, Økonomi

16 Midsund kommune Rådmannen Arkivsak: 2012/176-1 Arkiv: 004 Saksbeh: Ketil Ugelvik Dato: Saksframlegg Årsrapport 2011 Utvalsak Utval Møtedato 12/35 Formannskapet Formannskapet 12/32 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Årsrapport 2011 for Midsund kommune, som inneheld årsmelding og årsrekneskap, vert godkjend. Årsrekneskapen 2011 for Midsund kommune viser eit netto driftsresultat på kroner ,95 og eit rekneskapsmessig meir-/mindreforbruk på kr 0. Investeringsrekneskapen viser sum udekka/udisponert med kr Finansrapportering per som ligg ved årsrapporten vert teken til orientering. Behandling i Formannskapet Utdelt i møte: Samandrag av rekneskapen Økonomisjef Anne Oterhals orienterte og svarte på spørsmål om rekneskapen Einingsleiarane orienterte og svarte på spørsmål om Årsmeldingane 2011:

17 Rådmannen Ketil Ugelvik: Generelle kommentarar, Politikk og administrasjon, Oppvekst og kultur og Barnevern Leiar helse- og omsorg Leif Arne Lagesen: Helse og omsorg. Teknisk sjef Inge Rakvåg: Teknisk NAV-leiar Ann Elin Høgset: NAV Midsund/sosialtenesta Rådmann Ketil Ugelvik og einingsleiar Stian Løken: Raknes skule og SFO Einingsleiar Stian Løken: Midsund skule Rådmann Ketil Ugelvik og einingsleiar Birgitta Hole: Midsund barnehage Einingsleiar Birgitta Hole: Gjerdet barnehage Einingsleiar Birgitta Hole: Nord-Heggdal barnehage Saka blir lagt fram til behandling i Midsund formannskap den , før kommunestyret skal behandle den same dag. Samrøystes vedtak i Formannskapet Saka blir tatt til orientering. Saksutgreiing: Rådmannen har utarbeida årsrapport 2011, jfr Kommunelova 48.1, om kommunen sin plikt til å utarbeide årsmelding og årsrekneskap. Kommunelova 48 nr 5 går nærmare inn på innhaldet i årsrapporten. Årsrapporten er ei samla framstilling der årsmelding og årsrekneskap med revisjonsmelding for 2011 vert lagt fram til politisk behandling. Årsrapporten gir ein gjennomgang om kva Midsund kommune produserte av tenester i Rapporten seier og noko om omfang, kvalitet og tenestene sin ressursbruk. Ved fokus på utforming, struktur og innhald håper rådmannen at årsrapporten kan fungere som eit informasjonsdokument for kommunen sine innbyggjarar, næringsliv og andre. Vurdering: Ein viser til vedlagte årsrapport og revisjonsmelding. Økonomiske / administrative konsekvensar: Rekneskapen for 2011 viser at vi nådde målet i budsjettet for 2011 om å dekkje inn resten av underskotet frå 2008 med 1.6 million kroner. Når kommunestyret har godkjend rekneskapen for 2011, vil Midsund kommune bli meldt ut av Robek. Sjølv om vi no kjem ut av Robek har vi ikkje ein økonomi som gir rom for aktivitetsauke. Det er overmåte viktig at ein sterkt fokuserer på økonomistyring og rapportering. Dette vil vere eit prioritert område.

18 Ketil Ugelvik Rådmann Vedlegg (prenta): - Årsrapport Revisjonsmelding Vedlegg (uprenta): Særutskrift går til: Midsund Kontrollutval Kommunerevisjonsdistrikt 3 Fylkesmannen i Møre og Romsdal