SLUTTRAPPORT SATELLITTEN 2014( ) (2014/RBM REHABILITERING) SØKERORGANISASJON: STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON OSLO

Transkript

1 SLUTTRAPPORT SATELLITTEN 2014( ) (2014/RBM REHABILITERING) SØKERORGANISASJON: STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON OSLO

2 INNHOLD FORORD 3 SAMMENDRAG AV SLUTTRAPPORT 5 Bakgrunn for prosjektet/målsetning... 5 Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet... 5 Prosjektgjennomføring/Metode... 5 Resultater og resultatvurdering... 6 Oppsummering/konklusjon/videre planer... 6 KAP. 1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET/MÅLSETNING 8 KAP. 2. PROSJEKTGJENNOMFØRING/METODE 11 Satellittmodeller Advokatmodellen Kombinasjonsmodell og videreføring av prosjektet i Studentmodellen Verktøy Utvidelse fra andre kontor KAP. 3. RESULTATER OG RESULTATVURDERING 16 Mer om effekten- satellittmodell 1- advokatmodellen Mer om effekten- satellittmodell 2- studentmodellen Mer om verktøykassen KAP.4. OPPSUMMERING/KONKLUSJON/VIDERE PLANER 22 VEDLEGG 23 2

3 FORORD Gatejuristen har siden oppstarten prioritert geografisk utvidelse av virksomheten til andre steder i landet. Gatejuristen erfarte tidlig at for at vi skulle bli i stand til å nå noen av dem som hadde størst behov for rettshjelp, men som ikke fikk dekket behovet gjennom de eksisterende ordningene som fri rettshjelp og offentlig oppnevnt forsvarer, måtte Gatejuristen ut og oppsøke disse menneskene der de oppholdt seg. De mest utsatte kjenner i liten grad til hvilke rettigheter de har, de har sjelden midler til å betale for rettshjelp og de kan ofte oppleve det som uoverkommelig å orientere seg om hvem som kan bistå dem, eller å skulle oppsøke rettshjelpen på egen hånd. Gatejuristens erfaring er at det hjelper ikke å ha rett, dersom du ikke kan hevde din rett. Satellittprosjektet skulle bidra til god geografisk spredning av rettshjelp på en effektiv måte. Stort innslag av frivillige jurister vil gi mye rettshjelp for hver krone. Satellittprosjektet har vist seg å være en suksess og det er en glede å legge frem denne rapporten. I prosjektperioden har Gatejuristen spredd virksomheten fra 7 til 15 byer i Norge. Målsetningen har vært at erfaringer fra prosjektet kan være til inspirasjon og lette oppstart i enda flere nye byer i fremtiden. Satellittprosjektet har pågått fra 2012 til sommeren 2015 og har vært finansiert av ExtraStiftelsen. Gatejuristen vil gjerne takke ExtraStiftelsen for at de har lagt til rette for at Gatejuristen skulle bli et nasjonalt tilbud, først gjennom Starthjelpsprosjektet i perioden og nå med Satellittprosjektet. Prosjektleder i Satellitten har vært Ann Kathrin Nordbø foruten under svangerskapspermisjon i 2013, hvor prosjektleder var Trude Trønnes. Tamar Thorud har vært prosjektleder for Gatejuristen Innlandet og hatt ansvar for utviklingen og driften av studentmodellen. Takk til dere alle! En stor takk rettes også Reidar Salvesen, frivillig i Gatejuristen, for uvurderlige råd og faglig veiledning i prosjektet. 3

4 Takk til Advisor som ikke bare har gitt oss gratis saksbehandlingsprogram som har gjort det mulig for oss å samle data fra sakene vi har tatt imot, men som også har brukt store ressurser på utvikling av en elektronisk kunnskapsbank for Gatejuristnettverket. Takk også til Kirkens Bymisjon i Tønsberg og Halden, Sosialmedisinsk senter i Sandefjord, Frelsesarmeen på Lillehammer og Blå Kors i Gjøvik for godt samarbeid, tilrettelegging av saksmottakene og synliggjøring av Gatejuristens tilbud lokalt for målgruppen. Til slutt, men ikke minst tusen takk til Advokathuset Tønsberg, Advokatfirma Wang & Holm- Olsen, studentene ved Jussforeningen i Lillehammer, Harald Thoresen og Advokatfirmaet Thallaug. Uten deres frivillige innsats og engasjement ville aldri Satellitten blitt en realitet. Samtidig vil vi takke våre klienter som har tatt imot oss i sine hjembyer og vist oss tillit. Oslo, 3. februar 2016 Cathrine Moksness Leder av Gatejuristen 4

5 SAMMENDRAG AV SLUTTRAPPORT Bakgrunn for prosjektet/målsetning Gatejuristen er et rettshjelpstiltak som arbeider oppsøkende og gir gratis rettshjelp til folk med rusproblemer, og rettshjelpen ytes i stor grad av frivillige advokater og jurister. Målet med Gatejuristens satellittprosjekt var å utvikle en modell og nødvendig verktøy som kunne bidra til en god geografisk spredning av tilbud om gratis rettshjelp til rusavhengige slik at vi vi kunne nå mange som ellers ikke fikk vår hjelp, siden vi må være der hvor våre klienter er. Vi mente effekten av tiltaket ville bli økt tilgjengelighet og flere ville kunne få oppfylt sine rettigheter. Rettshjelpstilbudet ville kunne spres over hele landet. Samtidig ville dette være en modell som kunne gi mye rettshjelp for pengene fordi den frivillige innsatsen ble stor. Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet 580 Prosjektgjennomføring/Metode Prosjektet var planlagt med fem hovedfaser som delvis gled over i hverandre: Del 1: Utvikle en modell for å kunne starte opp konkret rettshjelp. Del 2: Utvikle nødvendig verktøy. Del 3: Drive opplæring og iverksette rettshjelpen. Del 4: Evaluere modellen og lage en startveileder som kunne brukes av andre som ville innføre en tilsvarende modell. Del 5: Bistå andre som vil ta i bruk modellen og verktøyet. Det ble testet ut en pilotmodell i Tønsberg i samarbeid med Advokathuset Tønsberg som stilte med frivillige advokater og Kirkens Bymisjon i Tønsberg som stilte til rådighet lokaler og gjorde tilbudet kjent i målgruppen. Erfaringene fra Tønsberg ga grunnlag for videre utvidelse til Sandefjord og Halden. I Sandefjord ble det inngått et samarbeid med Sosialmedisinsk senter. I Halden ble det inngått et samarbeid med Kirkens Bymisjon i Halden og Advokatfirmaet Wang & 5

6 Holm- Olsen. I Innlandet ble det samtidig testet ut en studentmodell, hvor det ble inngått et samarbeid med studentforeningen ved Høyskolen på Lillehammer, Advokatfirmaet Thallaug, Frelsesarmeen i Lillehammer og Blå Kors på Gjøvik. Det ble utviklet nødvendig verktøy som bla. elektronisk kunnskapsbank og juridisk håndbok. Resultater og resultatvurdering 1. Før prosjektperioden var Gatejuristen tilstede i 7 byer. Etter prosjektperioden har vi utvidet virksomhet til 15 steder i Norge klienter ville ikke fått juridisk bistand uten prosjektet. 3. Gatejuristen har avholdt ukentlige saksmottak i 6 ulike byer som vi ellers ikke ville hatt mulighet til å oppsøke. 4. Det er utviklet nødvendig verktøy som sikrer nødvendig effektivitet og kvalitet i tjenestene. 5. Det er utviklet en utfyllende veileder til andre gatejuristkontorer ønsker å starte nye Satellitter. Oppsummering/konklusjon/videre planer Satellittene i Halden, Sandefjord og Tønsberg vil drives videre under Gatejuristen i Oslo. Satellittene i Gjøvik, Lillehammer og Hamar vil drives videre under kontoret Gatejuristen Innlandet. Gatejuristen i Trondheim ønsker å fortsette med saksmottak i Stjørdal og Orkanger, samt på Brekstad. Gatejuristen i Tromsø driver en satellitt i Alta og Gatejuristen i Kristiansand er i ferd med å starte opp en satellitt i Arendal. Erfaringene har overføringsverdi til nye prosjekter som Barnas Jurist og Gateøkonomen. Produkter i prosjektet (for eksempel bøker, brosjyrer, filmer, nettsider med mer) Veileder i oppsøkende virksomhet, klientbehandling og saksbehandling, «Satellittveilederen» 1. En juridisk håndbok, «Gatejuristhåndboka» 2. Informasjonsmateriell til klienter og pårørende m.fl. Rettighetsinformasjonsbrosjyrer: «Hva har du rett på?» og «Hvordan kan du være med å bestemme?» 3. Elektronisk saksbehandlingsverktøy og elektronisk kunnskapsbank 4. Velkomstfolderen «Er du vår nye gatejurist?» 5. Kvalitetshåndbok 6

7 Film om Gatejuristen til visning under reklamefrie dager på TV2 7

8 KAP. 1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET/MÅLSETNING Gatejuristen er et rettshjelpstiltak som arbeider oppsøkende og gir gratis rettshjelp til folk med rusproblemer, og rettshjelpen ytes i stor grad av frivillige advokater og jurister. Dette er Gatejuristens særpreg og noe av det som skiller oss fra et advokatkontor. Leder i Gatejuristen, Cathrine Moksness startet Gatejuristen etter å ha arbeidet på sprøytebussen med utdeling av smittevernutstyr til folk med rusproblemer som jusstudent. Hun oppdaget at mange med tunge rusproblemer også hadde juridiske problemer av stor velferdsmessig betydning. Samtidig hadde de ingen steder å få hjelp. Mange var heller ikke klar over at de gjennom juridiske virkemidler kunne få hjelp for vanskene sine. Gatejuristen i Oslo består i dag av 6 jurister i faste stillinger, hvor to av dem arbeider i prosjekter og i overkant av 70 frivillige jurister og advokater. Årlig behandles ca saker ved kontoret i Oslo. Gatejuristen har siden oppstart prioritert geografisk utvidelse av virksomheten til andre steder i landet. Gatejuristen erfarte tidlig at for at vi skulle bli i stand til å nå noen av dem som hadde størst behov for rettshjelp, men som ikke fikk dekket behovet gjennom de eksisterende ordningene som fri rettshjelp og offentlig oppnevnt forsvarer, måtte Gatejuristen ut og oppsøke disse menneskene der de oppholdt seg. De mest utsatte kjenner i liten grad til hvilke rettigheter de har, de har sjelden midler til å betale for rettshjelp og de kan ofte oppleve det som uoverkommelig å orientere seg om hvem som kan bistå dem, eller å skulle oppsøke rettshjelpen på egen hånd. Gatejuristens erfaring er at det hjelper ikke å ha rett, dersom du ikke kan hevde din rett. På bestilling fra Justisdepartementet har Oxford Research gjennomgått tilskuddsordningen for spesielle rettshjelptiltak, med et spesielt henblikk på måloppnåelse. Gatejuristprosjektene får maksimal skår og oppfyller tildelingskriteriene i stor grad 1. 1 Mer om rapporten og selve rapporten kan leses her. 8

9 Gatejuristens Starthjelpsprosjekt finansiert av ExtraStiftelsen i perioden , resulterte i 6 nye gatejuristkontorer i Norge, fra Tromsø i nord, til Kristiansand i sør. For å kunne nå enda flere, på en enda mer effektiv måte, søkte Gatejuristen i 2011 igjen om midler fra ExtraStiftelsen til et nytt prosjekt «Satellitten». Målet med Gatejuristens satellittprosjekt var å utvikle en modell og nødvendig verktøy som kunne bidra til en god geografisk spredning av tilbud om gratis rettshjelp til rusavhengige slik at vi kunne nå mange som ellers ikke fikk vår hjelp, siden vi må være der hvor våre klienter er. Det var derfor vi ønsket å starte opp et satellittprosjekt utenfor Oslo, hvor en lokal gruppe av frivillige kunne nå en gruppe klienter vi ellers ikke ville ha nådd. For Oslo sin del så vi for oss at modellen kunne brukes i f.eks. i Sandefjord, Tønsberg, Horten, Drammen, Moss, Fredrikstad, Sarpsborg, Halden og i Mjøsbyene. På sikt ville modellen og verktøyet kunne brukes av alle gatejuristene. Vi mente effekten av tiltaket ville bli økt tilgjengelighet. Det vil si at flere ville kunne få oppfylt sine rettigheter ved at vi nådde ut til flere rusavhengige. Rettshjelpstilbudet ville kunne spres over hele landet. Samtidig ville dette være en modell som kunne gi mye rettshjelp for pengene fordi den frivillige innsatsen ble stor. Prosjektet var planlagt med fem hovedfaser som delvis gled over i hverandre: Del 1: Utvikle en modell for å kunne starte opp konkret rettshjelp. Del 2: Utvikle nødvendig verktøy. Del 3: Drive opplæring og iverksette rettshjelpen. Del 4: Evaluere modellen og lage en startveileder som kunne brukes av andre som ville innføre en tilsvarende modell. Del 5: Bistå andre som vil ta i bruk modellen og verktøyet. 9

10 Gatejuristens satellittprosjekt fikk innvilget støtte fra ExtraStiftelsen for årene Vi søkte ExtraStiftelsen igjen i 2013 og fikk innvilget midler for et tredje år, da vi så et stort potensiale for videreutvikling av prosjektet. Det rapporteres samlet for disse prosjektene i denne rapporten da de henger nært sammen. Prosjektet har vært drevet av leder i Gatejuristen og en prosjektmedarbeider i ½ stilling. 10

11 KAP. 2. PROSJEKTGJENNOMFØRING/METODE Allerede fra oppstarten av Gatejuristen har vi vært bevisst på at det en gjorde skulle kunne ha overføringsverdi til andre. Vi har brukt en rekke ulike kilder, avhengig av tema, for å nå frem til en god og stabil organisasjonsform. Arbeidet er kvalitetssikret ved at vi har brukt grunnlagsmateriale fra andre med viktige og rike erfaringer, f.eks. bygger flere av underdokumentene på en veiledning for medarbeidere i Juss-Buss skrevet av Jon T. Johnsen, Juss-Buss Et fagkritisk eksperiment; Idégrunnlag, arbeidsprinsipper og erfaringer (Juss-Buss stensilserie nr. 90). Dette dokumentet er videreutviklet og tilpasset Gatejuristens målgruppe og arbeidsform under Gatejuristens starthjelpsprosjekt finansiert av ExtraStiftelsen i perioden Ved utviklingen av en ny frivilligmodell som Satellitten ble samme metode som i Starthjelpsprosjektet benyttet. Det ble utviklet en ny modell som ble testet ut og erfaringene ble deretter nedfelt i en satellittveileder til bruk for andre gatejuristkontorer som ønsker å starte tilsvarende virksomheter. Det ble videre utviklet en rekke verktøy som skulle bidra til å sikre kvaliteten og effektivitet i satellittgruppene. SATELLITTMODELLER. Gatejuristen startet rekrutteringsarbeidet med å skaffe lokale samarbeidsparter våren Gatejuristen hadde sett seg ut Tønsberg som pilotby for prosjektet da byen lå i passe avstand fra Oslo og er inkludert omland, Norges 9. største by med i overkant av innbyggere. I Tønsberg hadde også Kirkens Bymisjon i Vestfold et kafétilbud til folk med rusproblemer hvor vi raskt ville komme i kontakt med målgruppen. 1. ADVOKATMODELLEN Gjennom Gatejuristens nettverk ble vi gjort oppmerksomme på Advokathuset Tønsberg som var kjent for å ha engasjerte og dyktige advokater innen saksfelt hvor klientene ofte var i Gatejuristens målgruppe. Advokathuset Tønsberg ønsket gjerne et samarbeid med Gatejuristen og 7 advokater i firmaet engasjerte seg som frivillige i Gatejuristen. 11

12 Kirkens Bymisjon i Vestfold var svært positive til et samarbeid og ønsket å bidra inn i prosjektet ved å stille til rådighet lokaler for saksmottak i deres lokaler i kafeens åpningstid og ønsket å bidra til synliggjøring av Gatejuristens tilbud til deres brukere. En av partnerne i advokatfirmaet fikk rolle som gruppeleder for de frivillige advokatene. Gruppelederen fungerer som kontaktperson mellom frivilliggruppen og Gatejuristen. Arbeidsoppgavene til gruppelederen har vært å gi nødvendig opplæring til frivilliggruppen, organisere vaktlister, gi veiledning til de øvrige frivillige i saksbehandlingen og videreformidle informasjon om saksmottakene til Gatejuristkontoret. Satellitten er underlagt det etablerte gatejuristkontoret administrativt og faglig. De frivillige advokatene arbeider under Gatejuristens forsikring og bevilling. Det ble startet ukentlige saksmottak i Tønsberg våren KOMBINASJONSMODELL OG VIDEREFØRING AV PROSJEKTET I 2014 Gatejuristen søkte ExtraStiftelsen om midler til videreføring av prosjektet i 2013 og søknaden ble innvilget. Bakgrunnen for søknaden var dels at man ønsket å utnytte frivilligmarkedet maksimalt ved å teste ut en juristmodell, dels videre spredning i Vestfold og tre andre fylker, i tillegg til å ha mulighet til å arbeide videre for spredning fra de øvrige gatejuristkontorene. På bakgrunn av de gode erfaringene fra Tønsberg og videre bevilgninger fra ExtraStiftelsen ble det i 2014 avtalt med Advokathuset Tønsberg at man skulle utvide virksomheten til Sandefjord. På tross av forholdsvis korte avstander mellom byene i Vestfold var erfaringen at man i mindre grad kom i kontakt med personer som oppholdt seg utenfor Tønsberg. Advokathuset Tønsberg anbefalte å kontakte Sosialmedisinsk senter i Sandefjord hvor det er etablert et dagsenter, samt rus og- psykiatritjeneste. Sosialmedisinsk senter mente det var behov for Gatejuristen også i Sandefjord og ukentlige saksmottak ble startet her i Dagsenterets åpningstid i februar Det ble også kartlagt muligheter for utvidelse til Larvik og Horten som en følge av ønske om utvidelse til tre nye byer i Vestfold i prosjektbeskrivelsen for det tredje året i prosjektet. I Horten ble man gjennom Blå Kors gjort kjent med at en privat advokat allerede holdt saksmottak hos dem. Frelsesarmeen i Larvik ble kontaktet, men utvidelse hit ble utsatt da man ønsket å gjøre seg flere erfaringer i Tønsberg og Sandefjord, samt prioritere utvidelse til Østfold før en ytterligere utvidelse i Vestfold. 12

13 Høsten 2014 ble det inngått et samarbeid med Kirkens Bymisjon i Halden og Advokatfirmaet Wang & Holm- Olsen i Halden om oppstart av Satellitt i Halden. Prosjektet ble blant annet godt synliggjort gjennom en åpningsmarkering med 70 deltakere fra blant annet politisk ledelse, frivillige organisasjoner, NAV, rus- og psykiatritjeneste. Ukentlige saksmottak startet våren I søknaden til videreføringen av prosjektet var det uttalt ønske om å teste ut en ren juristmodell. Dette viste seg å være mer krevende og mindre hensiktsmessig enn vi først hadde antatt. I stedet ble det testet ut en studentmodell og en kominasjonsmodell. Vi erfarte i prosjektet at det var langt mere sårbart med tanke på kontinuitet i tilbudet og mer arbeidskrevende for det etablerte gatejuristkontoret dersom vi i de lokale satellittene skulle basere oss på rekruttering og oppfølging av lokale jurister som fra før ikke hadde en relasjon til hverandre og som ofte manglet erfaring med saksbehandling på vegne av klienter i sine ordinære jobber. En slik modell ville kreve langt mere ressurser avsatt til opplæring og oppfølging fra gatejuristkontoret enn ved en modell med et samarbeidende advokatfirma. I prosjektbeskrivelsen var det lagt opp til at det skulle testes hvilken belastning satellittene ville medføre for gatejuristkontoret å administrere. Det var viktig at modellene skulle utvikles slik at det var mulig for gatejuristkontoret å drive satellittene også etter prosjektperioden. Vi så imidlertid at Gatejuristens modell med stort innslag av frivillighet også gir muligheter for å kunne tilby relevant arbeidserfaring til nyutdannede jurister. På grunn av stramt arbeidsmarked, lite praktisk juridisk erfaring sliter mange med å få relevant arbeid etter studiene. Curt A. Lier i Norges Juristforbund uttaler at de aller ferskeste må vente noe lenger enn tidligere for å komme i jobb, og at undersøkelser viser at 6 av 10 har relevant heltidsarbeid seks måneder etter eksamen. Mange kvalifiserer ikke for eller ønsker bistand fra NAV. Vi mener det ligger et stort potensiale i nybrottsarbeid rettet mot de 40 prosent høyt utdannede som kan være arbeidsledige i et halvt år. Vi ønsker å bruke disse uutnyttede og verdifulle ressursene og derved være i stand til å hjelpe enda flere som sliter med rusproblematikk. Gatejuristen i Oslo har hatt en nyutdannet jurist som er arbeidssøkende på opplæring i Oslo i tre måneder. Vedkommende som er fra Tønsberg, arbeider nå med saker tatt inn gjennom Gatejuristen 13

14 hos det advokatfirmaet Gatejuristen samarbeider med i Tønsberg. Dette styrker Satellitten i Vestfold ved vi kan behandle enda flere saker og gir samtidig vår frivillige verdifull lokal arbeidserfaring og nettverk. 3. STUDENTMODELLEN I perioden januar 2014 til mai 2015 har Gatejuristen Innlandet i samarbeid med Gatejuristen i Oslo og Satellittprosjektet utviklet, etablert og driftet en studentmodell knyttet til Høgskolen på Lillehammer. I prosjektplanen var Hedmark satt opp som et fylke det var ønskelig å utvide til, men dette ble endret til Oppland som følge av samarbeidet med studentforeningen på Lillehammer. I pilotprosjektet hvor det ble inngått samarbeid med jusstudentens studentforening, ble seks studenter rekruttert og gitt opplæring. Sammen med prosjektleder gjennomførte de saksmottak på Lillehammer første halvår Et lokalt advokatfirma som allerede sponset Jussforeningen var interessert i å utvide dette samarbeidet til å omfatte Gatejuristen. Advokatfirmaet stilte sine advokater til disposisjon som sparringspartnere for studentene. Gatejuristen oppfordret Jussforeningen til å etablere kontakt med vitenskapelig personale ved Høgskolen og dette resulterte i at en engasjert førsteamanuensis i rettsvitenskap ønsket å delta som sparringspartner og kontaktpunkt mellom Gatejuristen og Høgskolen. Etter noe tid overtok han også stillingen som avdelingsleder for juridiske fag ved Høgskolen. Denne personen viste seg å bli en stor ressurs og ser på Gatejuristen som et verdifullt supplement til Høgskolens eget faglige opplegg. I pilotprosjektet ble det gjennomført saksmottak annenhver uke i Frelsesarmeens lokaler på Lillehammer som ble stilt gratis til disposisjon, og det ble gjennomført månedlige saksgjennomganger i samarbeid med advokatene og førsteamanuensen. De frivillige studentene tilegnet seg mye kunnskap i løpet av de første månedene og ble etter hvert til stor hjelp i Gatejuristens saksbehandling. Det fungerte imidlertid dårlig med saksmottak kun annenhver uke. Frelsesarmeen ønsket faste ukentlige saksmottak og dette ble iverksatt høsten Høsten 2014 ble det også inngått et samarbeid mellom Kafe Kampen Blå Kors på Gjøvik og Gatejuristen. Dette samarbeidet arter seg på samme måte som samarbeidet med Frelsesarmeen på Lillehammer. De frivillige studentene har siden høsten 2014 gjennomført faste ukentlige saksmottak også på Gjøvik. Erfaringen med studentrettshjelp på Lillehammer og Gjøvik var så gode at modellen våren 2015 ble utvidet til også å omfatte Hamar. Frivillige i studentmodellen gjennomfører nå faste ukentlige 14

15 saksmottak i alle de tre mjøsbyene. De arbeider fra hjemmekontorløsning og har tett kontakt med prosjektleder. VERKTØY Kjernen i modellen er at den drives av frivillige, noe som byr på spesielle utfordringer. De vil måtte jobbe selvstendig, selv om de får oppfølging fra Gatejuristkontoret. Det var derfor viktig å utarbeide en innholdsrik verktøykasse med det de trenger for å kunne arbeide raskt og effektivt. Det ble levert mer i prosjektet av verktøy enn det som var beskrevet i prosjektbeskrivelsen. Se mer om resultatene i Kap.3. UTVIDELSE FRA ANDRE KONTOR Gatejuristen i Tromsø testet ut en Satellitt i Harstad i Erfaringen fra prosjektet var at lang reisevei krevde mer ressurser i oppstartsfasen enn hva kontoret hadde tilgjengelig. En annen erfaring var at et saksmottak i måneden ble for sjeldent til at klientene klarte å forholde seg til tidspunktene for disse før tiltaket var mer etablert. De fikk på bakgrunn av dette inn for få saker til at tilbudet kunne opprettholdes. Gatejuristen i Tromsø har nå fått innvilget midler til oppstart av Satellitt i Alta. Erfaringene fra Troms vil ha stor verdi ved en utvidelse til Finnmark. 15

16 KAP. 3. RESULTATER OG RESULTATVURDERING Hovedresultatene i prosjektet: 1. Målet ved prosjektet var å sørge for god geografisk spredning av gratis rettshjelp av god kvalitet til folk med rusproblemer. Gatejuristen finnes nå 15 steder i Norge. Før prosjektet hadde Gatejuristen kontor i 7 byer. 2. Gatejuristens satellittmodeller har bistått i totalt 580 saker. I Innlandet har 357 fått bistand gjennom Satellittprosjektet. Totalt antall saker behandlet i Vestfold og Østfold er 253. Disse ville antakelig ikke fått juridisk bistand dersom Gatejuristen ikke holdt saksmottak i deres hjemby. 3. Etter oppstart er det avholdt ukentlige saksmottak i 6 ulike byer som vi ellers ikke ville hatt mulighet til å oppsøke for å holde saksmottak. 4. Det er utviklet en utfyllende veileder til andre gatejuristkontorer som ønsker å benytte seg av modellen i byer og tettsteder i nærheten av deres etablerte kontor. 5. Det er utviklet nødvendig verktøy som sikrer effektivitet og kvalitet i tjenestene fra Satellittene. Disse vil bli gjort tilgjengelig også for andre gatejuristkontor som ønsker å starte Satellitter. 6. Modellen har overføringsverdi til andre prosjekter Gatejuristen arbeider med. Gatejuristen har et pågående prosjekt hvor Gatejuristens modell vil bli brukt overfor en ny målgruppe, barn og unge. Vi har nylig også mottatt midler fra ExtraStiftelsen til en nytt prosjekt hvor vi ønsker å teste ut Gatejuristen modell med økonomer som frivillige og hvor det ytes økonomisk veiledning på samme måte som Gatejuristen i dag tilbyr rettshjelp fra frivillige jurister og advokater. Erfaringene fra Satellittprosjektet vil ha betydning i begge disse prosjektene og potensialet for spredning av rettshjelp og økonomisk veiledning er stort på sikt kan modellen sørge for gratis rettshjelp og økonomisk rådgivning av god kvalitet til rusavhengige, samt barn og unge over hele landet. 7. Det er gjort erfaringer i prosjektet som vil tas med inn i ordinær virksomhet hos Gatejuristen i Oslo når det gjelder ledelse og administrering av frivillige ressurser ved eget kontor i Oslo. 8. Prosjektet og støtten fra ExtraStiftelsen er synliggjort gjennom en rekke ulike kanaler. Det er avholdt informasjonssseminarer og åpninger hvor folk i målgruppen, lokale politikere, samarbeidsparter og hjelpeapparat lokalt for øvrig har deltatt. Prosjektet er omtalt i regionale aviser, lokalaviser, NRK radio, sosiale medier og juridiske fagblader. 16

17 9. Prosjektet har utløst lokal finansiering. 10. Arrangert erfaringsutvekslingsseminar og rettssikkerhetskonferanse med 200 påmeldte deltakere for å stimulere andre gatejuristkontorer til oppstart av satellittprosjekter i tilknytning til egne kontorer. 11. Gatejuristen i Kristiansand har mottatt midler til oppstart av Satellitt i Arendal fra ExtraStiftelsen og Gatejuristen i Tromsø er i ferd med å teste ut modellen i Alta. MER OM EFFEKTEN- SATELLITTMODELL 1- ADVOKATMODELLEN I mange land har advokatmiljøene en stolt tradisjon for pro-bono arbeid. Advokatene stiller opp til dugnad og yter gratis rettshjelp til samfunnets mest sårbare. Også i Norge ytes mye arbeid pro bono av advokater, men dette har ikke vært like organisert og rammene for slik virksomhet er ikke på plass. Gatejuristens advokatmodell bøter på dette. Den legger til rette for systematisert frivillig arbeid blant advokater. I modellen ligger effektive systemer som enkelt kan implementeres nye steder i landet. Erfaring fra advokatmodellen tilsier at 8 frivillige advokater vil forsiktig anslått kunne utløse 450 frivillighetstimer i året. Modellen vil ha kapasitet til å behandle 188 saker per år og gjennomføre ukentlige saksmottak i tre ulike byer. Totalt antall timer som nedlegges i en driftsfase med tre Satellitter som drives etter advokatmodellen vil gitt en ansatt ved gatejuristkontoret i 35 % stilling i løpet av ett år vil være ca timer. Dette inkluderer både frivillighetstimer og den ansattes arbeidstimer. Gatejuristens advokatmodell kan dermed yte gratis rettshjelp til kostnad på kr 264 per time og kr 1590 per sak. Til sammenligning er timesatsen for fri rettshjelp gjennom det offentlige 970 kr. Gatejuristens advokatmodell kan altså tilby en time gratis rettshjelp av god kvalitet til 27 prosent av hva det koster med en times rettshjelp gjennom ordningen med fri rettshjelp. Dette sier noe om multiplikatoreffekten ved å satse penger på sosiale tiltak av denne typen. MER OM EFFEKTEN- SATELLITTMODELL 2- STUDENTMODELLEN Mange innbyggere i Norge har spesialkompetanse og kan tenke seg å bruke sin kunnskap i frivillig arbeid og bidra til et bedre samfunn. Dessverre opplever mange at det ikke finnes en egnet arena for deres samfunnsengasjement. Jusstudentene ved landets syv jusutdanninger tilhører en slik 17

18 gruppe. Gatejuristens studentmodell legger til rette for systematisert frivillig arbeid blant jusstudenter over hele landet. Utgangspunktet for studentmodellen er at Gatejuristen etablerer et samarbeid med jusstudentenes linjeforening ved det aktuelle studiestedet og rekrutterer studenter derfra. Disse studentene skal være hos Gatejuristen i en syklus på 18 måneder og gjennomføre oppsøkende saksmottak hos lokale aktører i hjelpeapparatet. Studentene skal også stå for saksbehandling. Studentens arbeid kvalitetssikres av en ansatt jurist hos Gatejuristen. Vedkommende følger studentene tett med både opplæring og løpende veiledning. I tillegg bidrar lokale advokater på frivillig basis som faglige mentorer for studentene. Modellen utløser altså betydelig frivillig innsats både blant jusstudenter og blant advokater. Gatejuristens studentmodell er en kostnadseffektiv modell som gir mye rettshjelp per krone. Modellen innebærer systematisk kvalitetssikring av de frivilliges arbeid og legger derfor til rette for at studenter kan yte rettshjelp av god kvalitet. En utilsiktet bieffekt av modellen er at bachelorstudentene har fått praktisk erfaring under studiet i Innlandet og kan starte ferdig opplært hos andre gatejuristkontorer i universitetsbyene når de skal over på masterstudiet. I en satellitt med ti frivillige jusstudenter blir det lagt ned over ett årsverk i frivillighetstimer. Modellen har kapasitet til å behandle 250 saker per år og gjennomføre fire saksmottak per uke. Totalt antall timer som nedlegges i prosjektet i løpet av et driftsår vil være ca Dette inkluderer både frivillighetstimer og den ansattes arbeidstimer. Gatejuristens studentmodell kan dermed yte gratis rettshjelp for ca. 140 kr per time og 1630 kr per sak. Til sammenligning er timesatsen for fri rettshjelp gjennom det offentlige 970 kr. Gatejuristens studentmodell kan altså tilby en time gratis rettshjelp av god kvalitet til 14,5 prosent av hva det koster med en times rettshjelp gjennom ordningen med fri rettshjelp. MER OM VERKTØYKASSEN Det er utarbeidet en verktøykasse for Satellittene bestående av: 1. Veileder i oppsøkende virksomhet, klientbehandling og saksbehandling, «Satellittveilederen» 2. En juridisk håndbok, «Gatejuristhåndboka» 18

19 3. Informasjonsmateriell til klienter og pårørende m.fl. Rettighetsinformasjonsbrosjyrer: «Hva har du rett på?» og «Hvordan kan du være med å bestemme?» 4. Elektronisk saksbehandlingsverktøy og elektronisk kunnskapsbank 5. Velkomstfolderen «Er du vår nye gatejurist?» 6. Kvalitetshåndbok Til 1, veileder i oppsøkende virksomhet, klientbehandling og saksbehandling. Veilederen er en samling av de erfaringer Gatejuristen i Oslo har gjort seg ved oppstart og drift av Satellitter. I vedleggene til veilederen ligger en rekke verktøy utviklet i prosjektet som kan ha gjenbruksverdi for andre som ønsker å starte tilsvarende prosjekter. Gatejuristen i Oslo håper at denne veilederen skal bidra til å forenkle oppstarten av Satellitter og stimulere til dette. Satellittveilederen med vedlegg utgjør i underkant av 200 sider. Til 2, juridisk håndbok. Gatejuristen hadde utviklet en håndbok (pasientrettighetshåndboka) med støtte fra Extrastiftelsen i Den var imidlertid tilpasset den ordinære gatejuristvirksomheten. Når frivillige skulle drive virksomheten mer selvstendig, var det et behov for å utvide, supplere og oppdatere håndboka. Vår erfaring er informasjonen må være lett tilgjengelig for at rettshjelpen skal kunne ytes effektivt og ha god kvalitet. Særlig må det legges vekt på at de som skal bruke håndboka ikke kjenner rettsområdene fra før, og at de raskt skal kunne finne fram til relevant stoff uten veiledning fra en ansatt. Håndboken er på i underkant av 150 sider. Til 3, informasjonsmateriell. Det er utarbeidet to rettighetsbrosjyrer i prosjektet, «Hva har du rett på?» og «Hvordan kan du være med å bestemme?». Den første brosjyren gir innføring i sentrale rettigheter som mange av Gatejuristens klienter sliter med å få oppfylt i praksis eller ikke er kjent med at de har. Dette er blant annet spørsmål om pasientrettigheter, bolig og økonomiske stønader fra det offentlige. Den andre brosjyren handler om rett til medvirkning og medbestemmelse i egen sak. Ved at folk i målgruppen blir kjent med rettighetene de har, kan bidra til at de blir bedre i stand til å ta egne valg, og fatte beslutninger til det beste for seg selv samtidig som de øker muligheten til å kunne ivareta egne interesser og hevde sin rett. Brosjyrene er delt ut til klienter, folk i målgruppen som benytter 19

20 seg av samarbeidspartenes hjelpetilbud og til samarbeidsparter som Kirkens Bymisjon i Vestfold, Sosialmedisinsk senter i Sandefjord, Kirkens Bymisjon i Halden, Blå Kors på Gjøvik og Frelsesarmeen på Lillehammer. Det ble også utarbeidet powerpoint- presentasjoner med samme tema til bruk i kaféen, Møtestedet, hos Kirkens Bymisjon i Tønsberg. Til 4, elektronisk saksbehandlingsverktøy og elektronisk kunnskapsbank. For å sikre at nye Satellitter holdt samme kvalitet og effektivitet som de øvrige gatejuristkontorene ble store deler av første fase i prosjektet benyttet til å utvikle systemer som skulle ivareta dette. En sentral brikke i dette arbeidet var utviklingen av en elektronisk kunnskapsbank, en nettbasert database med tilgang til maler for brev, informasjonsmateriell og annet fagstoff som er relatert til sentrale rettsområder. I kunnskapsbanken finner man også Gatejuristhåndboken. Kunnskapsbanken var ikke konkretisert i prosjektbeskrivelsen, men ble vurdert som så sentral for å lykkes i prosjektet at den ble tatt inn etter innlevert søknad til ExtraStiftelsen. Advisor har bistått gratis med utvikling av programvare. Det er opprettet egne elektroniske saksbehandlingsprogram for de enkelte Satellittene som ivaretar hensynet til personvern, sikring av sensitive personopplysninger og som ivaretar muligheten til å gi klienten en tilbakemelding på status i saken fra kontoret i Oslo hvis de lokale frivillige ikke er tilgjengelige. Til 5, Velkomstfolderen «Er du vår nye gatejurist?» Det ble laget en folder med sentral informasjon om Gatejuristen hvor man lett skulle kunne sette seg inn i verdiene vi arbeider ut i fra, modellen og hva man kan forvente som frivillig i Gatejuristen. Denne ble brukt i møte med nye potensielle samarbeidsparter, og den ble brukt som folder for sentrale informasjonsskriv til nye frivillige. Til 6, Kvalitetshåndbok. Gatejuristen i Oslo har laget en kvalitetshåndbok i prosjektperioden og prosjektmedarbeider i Satellitten har vært bidragsyter til denne. 20

21 Sentralt i håndboka er beskrivelsen av hvordan saksbehandlingen skal foregå, dvs. hvilke krav som stilles og hvilke prosedyrer som skal følges. Dette er prosedyrer som er utviklet over tid og som også har vist seg å være effektive. Håndboka legger også vekt på hvordan avvik skal fanges opp og håndteres, og hvordan en skal sikre kontinuerlig forbedring av virksomheten. Det forventes at satellittene leverer juridiske tjenester av god kvalitet. Dette betyr at deler av Kvalitetshåndboka må legges til grunn for virksomheten. Hvilke deler dette er må identifiseres i hvert enkelt tilfelle. Håndboka skal også følges av de andre gatejuristene, med nødvendige praktiske tilpasninger. Håndboka finnes i Kunnskapsbanken. 21

22 KAP.4. PLANER OPPSUMMERING/KONKLUSJON/VIDERE Gatejuristen har god erfaring med å spre virksomheten. Vi ønsker i årene fremover å være pådrivere for oppstart andre steder og bistå dem som ønsker å starte opp, enten som egne gatejuristkontorer eller som satellitter. Dette gjør vi gjennom å gi tilgang på vår kunnskapsbank, vår modell, våre systemer og vår arbeidskraft. Satellittene i Halden, Sandefjord og Tønsberg vil drives videre under Gatejuristen i Oslo. Satellittene i Gjøvik, Lillehammer og Hamar vil drives videre under kontoret Gatejuristen Innlandet. Gatejuristen i Trondheim ønsker å fortsette med saksmottak i Stjørdal og Orkanger, samt på Brekstad. Gatejuristen i Tromsø driver en satellitt i Alta og Gatejuristen i Kristiansand er i ferd med å starte opp en satellitt i Arendal. Gatejuristen i Oslo har tatt i virksomhetsplanen for 2016 at vi vil bistå Gatejuristen i Tromsø og Gatejuristen i Kristiansand i Satellittarbeidet. 22

23 VEDLEGG 1. Satellittveileder for oppstart av nye gatejuristkontor 2. Elektronisk kunnskapsbank: ExtraStiftelsen kan få tilgang til testbruker dersom ønskelig. 3. Gatejuristhåndboken vil ettersendes i posten. 23

24 VEILEDER TIL OPPSTART AV GATEJURISTSATELLITT Gratis rettshjelp til rusavhengige over hele landet! 24

25 Utgitt av Gatejuristen i Oslo 2016 Første utgave Forsideillustrasjon: Hans Christian Nygaard Wang 25

26 Forord Gatejuristen har siden oppstarten prioritert geografisk utvidelse av virksomheten til andre steder i landet. Gatejuristen erfarte tidlig at for at vi skulle bli i stand til å nå noen av dem som hadde størst behov for rettshjelp, men som ikke fikk dekket behovet gjennom de eksisterende ordningene som fri rettshjelp og offentlig oppnevnt forsvarer, måtte Gatejuristen ut og oppsøke disse menneskene der de oppholdt seg. De mest utsatte kjenner i liten grad til hvilke rettigheter de har, de har sjelden midler til å betale for rettshjelp og de kan ofte oppleve det som uoverkommelig å orientere seg om hvem som kan bistå dem, eller å skulle oppsøke rettshjelpen på egen hånd. Gatejuristens erfaring er at det hjelper ikke å ha rett, dersom du ikke kan hevde din rett. Satellittprosjektet skulle bidra til god geografisk spredning av rettshjelp på en effektiv måte. Stort innslag av frivillige jurister vil gi mye rettshjelp for hver krone. Satellittprosjektet har vist seg å være en suksess og det er en glede å legge frem denne Starthjelpsveilederen. I prosjektperioden har Gatejuristen spredd virksomheten fra 7 til 15 byer i Norge. Vi håper denne veilederen skal være til inspirasjon og lette oppstart i flere nye byer i fremtiden. Satellittprosjektet har pågått fra 2012 til sommeren 2015 og har vært finansiert av ExtraStiftelsen. Gatejuristen vil gjerne takke ExtraStiftelsen for at de har lagt til rette for at Gatejuristen skulle bli et nasjonalt tilbud, først gjennom Starthjelpsprosjektet i perioden og nå med Satellittprosjektet. Prosjektleder i Satellitten har vært Ann Kathrin Nordbø foruten under svangerskapspermisjon i 2013, hvor prosjektleder var Trude Trønnes. Tamar Thorud har vært prosjektleder for Gatejuristen Innlandet og hatt ansvar for utviklingen og driften av studentmodellen. Takk til dere alle! En stor takk rettes også Reidar Salvesen, frivillig i Gatejuristen, for uvurderlige råd og faglig veiledning i prosjektet. Takk til Advisor som ikke bare har gitt oss gratis saksbehandlingsprogram, men som også har brukt store ressurser på utvikling av en elektronisk kunnskapsbank for Gatejuristnettverket. Takk også til Kirkens Bymisjon i Tønsberg og Halden, Sosialmedisinsk senter i Sandefjord, Frelsesarmeen på Lillehammer og Blå Kors i Gjøvik for godt samarbeid, tilrettelegging av saksmottakene og synliggjøring av Gatejuristens tilbud lokalt for målgruppen. 26

27 Til slutt, men ikke minst tusen takk til Advokathuset Tønsberg, Advokatfirma Wang & Holm- Olsen, studentene ved Jussforeningen i Lillehammer, Harald Thoresen og Advokatfirmaet Thallaug. Uten deres frivillige innsats og engasjement ville aldri Satellitten blitt en realitet. Samtidig vil vi takke våre klienter som har tatt imot oss i sine hjembyer og vist oss tillit. Oslo, 3. februar 2016 Cathrine Moksness Leder av Gatejuristen 27

28 SATELLITTMODELL 24 SATELLITTMODELL 24 Forord 25 1 Brukerveiledning 32 2 Satellittmodeller SATELLITTMODELL 1: ADVOKATMODELLEN SATELLITTMODELL 2: STUDENTMODELLEN KOMBINASJONSMODELL 34 ADVOKATMODELLEN Innledning Kort om advokatmodellen Krav til kvalitet KVALITETSHÅNDBOKA SATELLITTENE, KVALITET OG FORHOLDET TIL KVALITETSHÅNDBOKA Hva koster det å drifte advokatmodellen for gatejuristkontoret? ÅRLIG BUDSJETT HVA FÅR MAN IGJEN? TIMESPRIS OG KOSTNAD PER SAK FORUTSETNINGER KOSTNADER FORBUNDET MED OPPSTART Før oppstart FORUNDERSØKELSER UTARBEIDELSE AV PROSJEKTPLAN SKAFF SAMARBEIDSPARTNERE Hjelpeapparatet Advokatfirma SYNLIGGJØR TILTAKET Åpningsmarkering Informasjonsmøte Målgruppen Media PRAKTISKE FORHOLD IKT Tilgang til øvrige verktøy OPPLÆRING Utfordringer 55 28

29 7. Drift/rutiner SAMARBEIDSMØTER OG OPPFØLGING AV FRIVILLIGE OPPFØLGING FRA GATEJURISTEN SENTRALT I DRIFTSFASEN FINANSIERING SYNLIGGJØRING AV EFFEKTEN OG RESULTATER 57 STUDENTMODELLEN 59 1 Innledning 60 2 Pilotprosjektet i Innlandet den første studentmodellen 62 3 Hva koster det å drifte studentmodellen? ÅRLIG BUDSJETT HVA FÅR MAN IGJEN FOR PENGENE? TIMEPRIS OG KOSTNAD PER SAK FORUTSETNINGER Kostnader forbundet med oppstart Før oppstart GJØR FORUNDERSØKELSER UTARBEID PROSJEKTPLAN SKAFF DEG SAMARBEIDSPARTNERE Lokal aktør i rusomsorgen; Jusstudentenes studentforening; Lokale Høgskole/Universitet; Lokalt advokatfirma Rekrutter frivillige jusstudenter Hvilke kandidater bør rekrutteres? Informasjon Allmøte Søknad Førstegangsintervju Andregangsintervju Referansesjekk Prosessen avsluttet Frivillighetsavtale Behandling av personopplysninger SØRG FOR SYNLIGGJØRING relevante aktører Arrangement/møte 72 29

30 4.5.3 Kontakt med media Leserinnlegg Sosiale medier KONTOR OG IKT Advisor Telecomputing Kontor Opplæringsplan Opplæringsdag Ressurser Faglige seminarer/lynkurs Opplæring innen IKT De første saksmottakene Hospitering 76 5 Daglig drift OPPFØLGING AV DE FRIVILLIGE Kontrollsamtale etter hvert saksmottak Saksgjennomgang Jevnlige gjennomganger av den enkeltes saker Kontrasignatur OPPFØLGING AV SAMARBEIDSPARTNERNE FADDERORDNING FINANSIERING SYNLIGGJØRING ATTESTER KVALITETSKRAV 81 VEDLEGG SATELLITTBROSJYRE 83 SATELLITTMODELL 2. BUDSJETT EKSEMPEL PÅ PROSJEKTPLAN SAMARBEIDSAVTALE MED HJELPEAPPARAT- EKSEMPEL SAMARBEIDSAVTALE STUDENTFORENING- EKSEMPEL AVTALE MED ADVOKATFIRMA- EKSEMPEL FRIVILLIGHETSAVTALE- EKSEMPEL ÅRLIG AKTIVITETSKALENDER

31 10. EKSEMPEL PÅ CASE TIL BRUK UNDER ANDREGANGSINTERVJUER I STUDENTMODELLEN E-POST TIL KANDIDATER PLAKAT FLYERS FORSIDE & BAKSIDE HVORDAN KLARGJØRE ADVISOR TIL NYE SATELLITTER GRUPPELEDERS ARBEIDSOPPGAVER- Eksempel fra Advokatmodell i Vestfold KONTORADMINISTRATIVE RETNINGSLINJER- Eksempel fra studentmodell i Innlandet RETNINGSLINJER FOR FADDERORDNING VÅR 2015 Eksempel fra studentmodell i Innlandet RETNINGSLINJER E-POST, FAKS OG TELEFON Eksempel fra studentmodell i Innlandet RUTINEBESKRIVELSE FOR FRIVILLIGE- Eksempel fra studentmodell i Innlandet OPPLÆRINGSPLAN- Eksempel fra studentmodell i Innlandet PROGRAM FOR OPPLÆRINGSDAG- Eksempel fra studentmodell i Innlandet INFORMASJONS E-POST TIL HJELPEAPPARATET. PRESSEMELDING- Eksempel fra advokatmodell i Østfold SØKNAD OM FINANSIERING FRA KOMMUNE- Eksempel fra advokatmodell i Vestfold SØKNAD OM FINANSIERING FRA FYLKESKOMMUNE- Eksempel fra studentmodell i Innlandet DETALJERT KJØREPLAN: ÅPNING AV NY SATELLITTEN- Eksempel fra advokatmodell i Østfold SJEKKLISTE ÅPNINGSARRANGEMENT Eksempel fra advokatmodell i Østfold ORDFØRERENS TALE- Eksempel på innspill til ordførerens tale ved åpning av advokatmodell i Halden PROGRAM OG INVITASJON ETIKK KURS EPOST MED PÅMINNELSE OM OPPSTART AV SAKSMOTTAK TIL DELTAKERE OG INVITERTE TIL ARRANGEMENTET EKSEMPEL PÅ TILDELINGSBREV ATTEST- EKSEMPEL OMTALE I MEDIA EKSEMPEL- LESERINNLEGG PRESSEOPPSLAG VED BRUK AV LOKALE FRIVILLIGE BROSJYRER GATEJURISTHÅNDBOKEN

32 1 Brukerveiledning Målet med denne veilederen er å stimulere til oppstart av Satellitter fra andre gatejuristkontorer i Norge. Erfaring har vist at Gatejuristen må være ute i miljøer hvor folk med rusproblemer oppholder seg for å nå dem med størst udekket rettshjelpsbehov. Gjennom Satellittmodellen er Gatejuristen i stand til å dekke et større geografisk område og modellen gir mye rettshjelp av god kvalitet for de midlene tiltaket får tilført. Gatejuristen i Oslo håper at denne veilederen skal bidra til å forenkle oppstarten av Satellitter. Veilederen er en samling av de erfaringer Gatejuristen i Oslo har gjort seg ved oppstart og drift av Satellitter. I vedleggene til veilederen ligger en rekke verktøy utviklet i prosjektet som kan ha gjenbruksverdi for andre som ønsker å starte tilsvarende prosjekter. Veilederen er delt i fire: 1. Generelt om Satellitter- en brosjyre som kan benyttes overfor potensielle bidragsytere og samarbeidsparter. 2. En veileder for oppstart av Satellitter etter advokatmodellen 3. En veileder for oppstart av Satellitter etter studentmodellen 4. Vedlegg Veilederen er bygd opp slik at man kan hente ut den delen som er relevant ut fra hvilken modell man ønsker å benytte lokalt. Veilederen er ment som inspirasjon for andre som ønsker å starte en Satellitt. Det må tas høyde for at det må gjøres lokale tilpasninger, samtidig som det er viktig å ivareta kvalitetskravene. Den vedlagte brosjyren som skisserer begge modellen kan klippes ut av veilederen og trykkes til utadrettet virksomhet. Som ressurssenter vil Gatejuristen i Oslo kunne bistå gjennom oppstartsmøter, personlig erfaringsutveksling og rådgivning under prosjektet. Det vil videre være muligheter for hospitering i Gatejuristen i Oslo for medarbeidere som engasjeres i et satellittprosjekt andre steder. 32

33 2 Satellittmodeller Gatejuristens satellittmodell bringer gratis rettshjelp til rusavhengige i små og mellomstore byer og kan bidra til at hjelpen når ut til mange mennesker som i dag ikke får sine grunnleggende rettigheter oppfylt. Potensialet er stort på sikt kan modellen sørge for gratis rettshjelp av god kvalitet til rusavhengige over hele landet. Modellen vil videre ha overføringsverdi overfor andre målgrupper, som barn og unge. Gatejuristen er når denne veilederen skrives er i ferd med å starte et forprosjekt rettet mot barn og unge etter Gatejuristens modell. 2.1 SATELLITTMODELL 1: ADVOKATMODELLEN I mange land har advokatmiljøene en stolt tradisjon for pro-bono arbeid. Advokatene stiller opp til dugnad og yter gratis rettshjelp til samfunnets mest sårbare. Også i Norge ytes mye arbeid pro bono av advokater, men dette har ikke vært like organisert og rammene for slik virksomhet er ikke på plass. Gatejuristens advokatmodell bøter på dette. Den legger til rette for systematisert frivillig arbeid blant advokater. I modellen ligger effektive systemer som enkelt kan implementeres nye steder i landet. Utgangspunktet for advokatmodellen er at Gatejuristen inngår et samarbeid med et advokatfirma som holder til i en by der Gatejuristen ikke selv har virksomhet. Advokatfirmaet stiller sine advokater til rådighet som frivillige for Gatejuristen og de holder saksmottak i egen by. Dette gir modellen et betydelig potensiale den innebærer at gratis oppsøkende rettshjelp i regi av Gatejuristen enkelt kan etableres i nye byer. Der det finnes en advokat finnes det også en mulig gatejurist. Gatejuristen står i oppstartsfasen for opplæring og organisering. I driftsfasen forestår Gatejuristen kvalitetskontroll av advokatenes arbeid og administrerer saksbehandlingssystem, arkiv og samarbeid med lokale aktører i hjelpeapparatet. Dermed kan advokatene bruke sin tid til rettshjelp og slipper å forholde seg til tidstyver. Det bidrar til å gjøre virksomheten effektiv og mer attraktiv for advokatene å bli med på. På samme tid får Gatejuristen utrettet mye med beskjedne økonomiske ressurser. 33

34 2.2 SATELLITTMODELL 2: STUDENTMODELLEN Mange innbyggere i Norge har spesialkompetanse og kan tenke seg å bruke sin kunnskap i frivillig arbeid og bidra til et bedre samfunn. Dessverre opplever mange at det ikke finnes en egnet arena for deres samfunnsengasjement. Jusstudentene ved landets syv jusutdanninger tilhører en slik gruppe. Gatejuristens studentmodell legger til rette for systematisert frivillig arbeid blant jusstudenter over hele landet. Utgangspunktet for studentmodellen er at Gatejuristen etablerer et samarbeid med jusstudentenes linjeforening ved det aktuelle studiestedet og rekrutterer studenter derfra. Disse studentene skal være hos Gatejuristen i en syklus på 18 måneder og gjennomføre oppsøkende saksmottak hos lokale aktører i hjelpeapparatet. Studentene skal også stå for saksbehandling. Studentens arbeid kvalitetssikres av en ansatt jurist hos Gatejuristen. Vedkommende følger studentene tett med både opplæring og løpende veiledning. I tillegg bidrar lokale advokater på frivillig basis som faglige mentorer for studentene. Modellen utløser altså betydelig frivillig innsats både blant jusstudenter og blant advokater. Gatejuristens studentmodell er en kostnadseffektiv modell som gir mye rettshjelp per krone. Modellen innebærer systematisk kvalitetssikring av de frivilliges arbeid og legger derfor til rette for at studenter kan yte rettshjelp av god kvalitet. 2.3 KOMBINASJONSMODELL Vi har sett at Gatejuristens modell med stort innslag av frivillighet også gir muligheter for å kunne tilby relevant arbeidserfaring til nyutdannede jurister. På grunn av stramt arbeidsmarked, lite praktisk juridisk erfaring sliter mange med å få relevant arbeid etter studiene. Curt A. Lier i Norges Juristforbund uttaler at de aller ferskeste må vente noe lenger enn tidligere for å komme i jobb, og at undersøkelser viser at 6 av 10 har relevant heltidsarbeid seks måneder etter eksamen. Mange kvalifiserer ikke for eller ønsker bistand fra NAV. Vi mener det ligger et stort potensiale i nybrottsarbeid rettet mot de 40 prosent høyt utdannede som kan være arbeidsledige i et halvt år. Vi ønsker å bruke disse uutnyttede og verdifulle ressursene og derved være i stand til å hjelpe enda flere som sliter med rusproblematikk. Gatejuristen i Oslo har hatt en nyutdannet jurist som er arbeidssøkende på opplæring i Oslo i tre måneder. Vedkommende som er fra Tønsberg, arbeider nå med saker tatt inn gjennom Gatejuristen 34

35 hos det advokatfirmaet Gatejuristen samarbeider med i Tønsberg. Dette styrker Satellitten i Vestfold ved vi kan behandle enda flere saker og gir samtidig vår frivillige verdifull lokal arbeidserfaring og nettverk. Gatejuristen har søkt om midler fra Anders Jahres Humanitære stiftelse til å videreutvikle denne modellen. 35

36 ADVOKATMODELLEN Prosjektleder: Ann Kathrin Nordbø Gatejuristen vant frem i forliksrådet om at saken måtte innstilles. Klienten hadde mottatt krav for registreringsavgift på tross av avslag på studiested. Gatejuristen bestred kravet på vegne av klienten da klienten ikke hadde samtykkekompetanse når avtalen med kreditor ble inngått. I en annen sak ba klienten om bistand fra Gatejuristen i sak som gjaldt inkasso formentlig etter sikring av dør. Klienten bestred at han hadde bestilt tjenester fra Viking, og kunne ikke se at han var betalingspliktig. Gatejuristen skrev brev til inkassoselskapet og bestred kravet. Inkassobyrået har bekreftet at saken avsluttes, og at de ikke vil forfølge kravet. 36

37 1. Innledning Gatejuristen har siden oppstart prioritert geografisk utvidelse av virksomheten til andre steder i landet. Gatejuristen erfarte tidlig at for at vi skulle bli i stand til å nå noen av dem som hadde størst behov for rettshjelp, men som ikke fikk dekket behovet gjennom de eksisterende ordningene som fri rettshjelp og offentlig oppnevnt forsvarer, måtte Gatejuristen ut og oppsøke disse menneskene på de arenaene hvor de oppholdt seg. De mest utsatte kjenner i liten grad til hvilke rettigheter de har, de har sjelden midler til å betale for rettshjelp og de kan ofte oppleve det som uoverkommelig å orientere seg om hvem som kan bistå dem, eller å skulle oppsøke rettshjelpen på egen hånd. Gatejuristens erfaring er at det hjelper ikke å ha rett, dersom du ikke kan hevde din rett. Gatejuristens Starthjelpsprosjekt finansiert av ExtraStiftelsen, resulterte i 6 nye gatejuristkontorer i Norge, fra Tromsø i nord, til Kristiansand i sør. For å kunne nå enda flere, på en enda mer effektiv måte, søkte Gatejuristen i 2011 igjen om midler fra ExtraStiftelsen til et nytt prosjekt «Satellitten». Målet med prosjektet var å utvikle en modell som ville innebære god geografisk spredning av rettshjelp. En ny frivillighetsmodell sikret økt tilgjengelighet på rettshjelp for klientene og medførte at man fikk mer rettshjelp ut av hver krone som ble tildelt virksomheten. En «advokatmodell» ble testet ut som et pilotprosjekt. Modellen innebar et samarbeid med et lokalt advokatfirma som stilte til rådighet frivillige advokater. Advokatfirmaet holdt til i en by i nærheten av det eksisterende gatejuristkontoret og skulle ha oppsøkende saksmottak i hjembyen. Gjennom en slik modell ville vi være i stand til å holde saksmottak steder vi ellers ikke ville ha dekket, vi ville kunne yte mye rettshjelp av god kvalitet for de midlene prosjektet var tildelt, og erfaringene ville gi potensiale til videre spredning fra andre gatejuristkontorer i Norge. Advokatmodellen legger til rette for systematisert frivillig arbeid blant advokater. Mange advokater yter gratis rettshjelp til sine klienter, men dette er i liten grad organisert og dokumentert. I advokatmodellen ligger effektive systemer som enkelt kan implementeres nye steder i landet. Pilotby i Satellittprosjektet er Tønsberg. Siden oppstart av saksmottak i juni 2013 og frem til desember 2014 har Satellitten i Tønsberg tatt inn 127 saker fordelt på 61 saksmottak. 7 advokater 37

38 ved Advokathuset Tønsberg har lagt ned 512 timer gratis frivillig arbeid for klientene i prosjektet frem til samme tidspunkt. Dersom man legger til grunn den offentlige salærsatsen for advokater tilsvarer dette arbeidet kr. Sett i sammenheng med et prosjektregnskap for 2014 på kr , sier dette noe om multiplikatoreffekten ved å satse penger på sosiale tiltak av denne typen. I denne veilederen finnes en oppsummering av Gatejuristen i Oslos erfaringer med suksessfaktorer og fallgruver fra oppstart og drift av advokatmodellen. Vi håper veilederen kan være til nytte og inspirasjon for andre i gatejuristnettverket som ønsker å starte lignende prosjekter i omkringliggende byer til eget kontor. 38

39 OPPSØKENDE SATELLITT I TØNSBERG ÅPNING AV SATELLITT I HALDEN 39

40 2. Kort om advokatmodellen For å sikre at nye Satellitter holdt samme kvalitet og effektivitet som de øvrige gatejuristkontorene ble store deler av første fase i prosjektet benyttet til å utvikle systemer som skulle ivareta dette. En sentral brikke i dette arbeidet var utviklingen av en elektronisk kunnskapsbank, en nettbasert database med tilgang til maler for brev, informasjonsmateriell og annet fagstoff som er relatert til sentrale rettsområder. Det ble videre utarbeidet informasjonsbrosjyrer med rettighetsinformasjon og en juridisk håndbok for frivillige medarbeidere i Gatejuristen Gatejuristen startet rekrutteringsarbeidet med å skaffe lokale samarbeidsparter våren Gatejuristen hadde sett seg ut Tønsberg som pilotby for prosjektet da byen lå i passe avstand fra Oslo og er inkludert omland, Norges 9. største by med i overkant av innbyggere. I tillegg hadde Gatejuristen en tidligere medarbeider som var flyttet til Tønsberg noe som ville øke mulighetene til å få lokal forankring raskere. I Tønsberg hadde også Kirkens Bymisjon i Vestfold et kafétilbud til folk med rusproblemer hvor vi raskt ville komme i kontakt med målgruppen. Gjennom ansatte og frivillige medarbeidere i Gatejuristen ble vi imidlertid gjort oppmerksomme på Advokathuset Tønsberg som var kjent for å ha engasjerte og dyktige advokater innen saksfelt hvor klientene ofte var i Gatejuristens målgruppe. Advokathuset Tønsberg ønsket gjerne et samarbeid med Gatejuristen og 7 advokater i firmaet engasjerte seg som frivillige i Gatejuristen. Kirkens Bymisjon i Vestfold var svært positive til et samarbeid og ønsket å bidra inn i prosjektet ved å stille til rådighet lokaler for saksmottak i deres lokaler i kafeens åpningstid og ønsket å bidra til synliggjøring av Gatejuristens tilbud til deres brukere. En av partnerne i advokatfirmaet fikk rolle som gruppeleder for de frivillige advokatene. Gruppelederen fungerer som kontaktperson mellom frivilliggruppen og Gatejuristen. Arbeidsoppgavene til gruppelederen har vært å gi nødvendig opplæring til frivilliggruppen, organisere vaktlister, gi veiledning til de øvrige frivillige i saksbehandlingen og videreformidle informasjon om saksmottakene til Gatejuristkontoret. Satellitten er underlagt det etablerte gatejuristkontoret administrativt og faglig. De frivillige advokatene arbeider under Gatejuristens forsikring og bevilling. 40

41 Det ble startet ukentlige saksmottak i Tønsberg våren På bakgrunn av de gode erfaringene fra Tønsberg og videre bevilgninger fra ExtraStiftelsen ble det i 2014 avtalt med Advokathuset Tønsberg at man skulle utvide virksomheten til Sandefjord. På tross av forholdsvis korte avstander mellom byene i Vestfold var erfaringen at man i mindre grad kom i kontakt med personer som oppholdt seg utenfor Tønsberg. Advokathuset Tønsberg anbefalte å kontakte Sosialmedisinsk senter i Sandefjord hvor det er etablert et dagsenter, samt rus og- psykiatritjeneste. Sosialmedisinsk senter mente det var behov for Gatejuristen også i Sandefjord og ukentlige saksmottak ble startet her i Dagsenterets åpningstid i februar Det ble også vurdert utvidelse til Larvik og Horten. I Horten ble man gjennom Blå Kors gjort kjent med at en privat advokat allerede holdt saksmottak hos dem. Frelsesarmeen i Larvik ble kontaktet, men utvidelse hit ble utsatt da man ønsket å gjøre seg flere erfaringer i Tønsberg og Sandefjord, samt prioritere utvidelse til Østfold før en ytterligere utvidelse i Vestfold. Høsten 2014 ble det inngått et samarbeid med Kirkens Bymisjon i Halden og Advokatfirmaet Wang & Holm- Olsen i Halden om oppstart av Satellitt i Halden. Prosjektet ble blant annet godt synliggjort gjennom en åpningsmarkering med 70 deltakere fra blant annet politisk ledelse, frivillige organisasjoner, NAV, rus- og psykiatritjeneste. Ukentlige saksmottak startet våren

42 3. Krav til kvalitet Gatejuristen skal levere tjenester av god kvalitet. Dette er viktig av flere grunner. Det er selvsagt viktig for klientene at de blir behandlet på en god måte og at de får rettsråd basert på solide faglige vurderinger. Det er viktig for ansatte og frivillige, vi skal vite at vi gjør en god jobb. Det er viktig for dem som støtter oss, de skal vite av det vi leverer holder mål. Og ikke minst, det er viktig for vårt gode navn og rykte. Gatejuristen har et godt omdømme, det må vi ta vare på. 3.1 KVALITETSHÅNDBOKA. Gatejuristen i Oslo har laget en kvalitetshåndbok som de følger. Håndboka skal også følges av de andre gatejuristene, med nødvendige praktiske tilpasninger. Håndboka finnes i Kunnskapsbanken. Sentralt i håndboka er beskrivelsen av hvordan saksbehandlingen skal foregå, dvs. hvilke krav som stilles og hvilke prosedyrer som skal følges. Dette er prosedyrer som er utviklet over tid og som også har vist seg å være effektive. Håndboka legger også vekt på hvordan avvik skal fanges opp og håndteres, og hvordan en skal sikre kontinuerlig forbedring av virksomheten SATELLITTENE, KVALITET OG FORHOLDET TIL KVALITETSHÅNDBOKA. Det forventes at satellittene leverer juridiske tjenester av god kvalitet. Dette betyr at deler av Kvalitetshåndboka må legges til grunn for virksomheten. Hvilke deler dette er må identifiseres i hvert enkelt tilfelle. Hvordan dette skal gjøres vil variere alt etter hva slags type satellitt det gjelder. I kontrakten mellom advokatkontoret og Gatejuristen vedlegges hvilke krav som gjelder for virksomheten, se vedlegget «Tabellarisk oversikt over kvalitetskravene». 42

43 4. Hva koster det å drifte advokatmodellen for gatejuristkontoret? 4.1. ÅRLIG BUDSJETT Advokatmodellen er en kostnadseffektiv modell ved at man får mye rettshjelp ut av midlene som tildeles virksomheten. Erfaring tilsier behov for en jurist i 35 prosent stilling for å kunne ivareta 8 frivillige advokater i tre andre byer i en driftsfase. Lønnsmidler vil utgjøre kr, se vedlagt budsjett for spesifiserte kostnader. Den nest største utgiftsposten vil være utgifter til IKT, disse vil utgjøre om lag kr i året gitt 8 frivillige saksbehandlere HVA FÅR MAN IGJEN? Erfaring fra advokatmodellen tilsier at 8 frivillige advokater vil forsiktig anslått kunne utløse 450 frivillighetstimer i året. Modellen vil ha kapasitet til å behandle 188 saker per år og gjennomføre ukentlige saksmottak i tre ulike byer TIMESPRIS OG KOSTNAD PER SAK Totalt antall timer som nedlegges i prosjektet i en driftsfase i løpet av ett år vil være ca timer. Dette inkluderer både frivillighetstimer og den ansattes arbeidstimer. Gatejuristens advokatmodell kan dermed yte gratis rettshjelp for 264 kr per time og 1590 kr per sak. Til sammenligning er timesatsen for fri rettshjelp gjennom det offentlige 970 kr. Gatejuristens advokatmodell kan altså tilby en time gratis rettshjelp av god kvalitet til 27 prosent av hva det koster med en times rettshjelp gjennom ordningen med fri rettshjelp. 4.4 FORUTSETNINGER Beregningene ovenfor forutsetter at kostnader knyttet til husleie enten er dekket opp av Gatejuristen fra før eller at kontor stilles til disposisjon av samarbeidspartner. Eventuelle reisekostnader vil avhenge av hvor advokatmodellen skal etableres og hvor langt det er mellom det etablerte kontoret og byen hvor satellittvirksomheten starter. Erfaring tilsier at det er hensiktsmessig med minst to samarbeidsmøter i året i Satellittbyen. Det bør videre settes av noe midler til frivillighetskostnader, men det anbefales å inkludere de frivillige i Satellitten i øvrige sosiale tiltak for frivillige sentralt så langt det lar seg gjøre da dette i størst grad vil bygge tilhørighet til Gatejuristen og være mest ressursbesparende. 43

44 4.5 KOSTNADER FORBUNDET MED OPPSTART I oppstartsfasen vil det påløpe ekstrakostnader og merarbeid. Det bør legges opp til at en ansatt i minimum 50 prosent stilling følger opp modellen det første året. Det vil også påløpe enkelte etableringskostnader i forbindelse med eventuell åpningsmarkering og trykksaker til synliggjøring av Gatejuristens tilbud. Det bør derfor beregnes et tillegg på kr for det første driftsåret. Dette beløpet skal dekke samtlige ekstrakostnader forbundet med oppstart. Det første året med oppstart og drift av Gatejuristens advokatmodell vil derfor koste kr Påfølgende driftsår vil koste kr EN KOSTNADSEFFEKTIV MODELL ADVOKATMODELLEN Kostnad pr. time første år Kostnad pr. time f.o.m andre Kostnad pr. sak år første år Kostnad pr. sak f.o.m andre år * Kostnadene er høyere i første driftsår enn i påfølgende driftsår. Det skyldes både merarbeid og ekstrakostnader i oppstartsfasen. 44

45 5. Før oppstart 5.1. FORUNDERSØKELSER Før man starter prosjektet bør de viktigste risiko- og suksessfaktorene ved oppstarten kartlegges så langt det lar seg gjøre. Man bør undersøke nærmere hvor stort rusmiljøet antas å være, om man relativt raskt kan komme i kontakt med målgruppen, om det finnes naturlige samarbeidspartnere innen ideell sektor og om det er flere advokatfirmaer som det kan være aktuelt å kontakte med tanke på et fremtidig samarbeid. Det bør også undersøkes hvor store muligheter det antas å være for å skaffe lokal økonomisk forankring på sikt UTARBEIDELSE AV PROSJEKTPLAN Det bør så tidlig som mulig lages en prosjektplan. Se mer i vedleggene «Prosjektplan» og «Mer om prosjektplan» et eksempel på en prosjektplan og sjekkliste for utarbeidelse av prosjektplan. Når tiltaket gjøres kjent har det en tendens til å bli en hektisk periode der det skjer mange ting omtrent samtidig. Det er viktig å ta høyde for dette i planleggingen og avsette tilstrekkelig tid og ressurser. En relativt detaljert prosjektplan vil være et godt verktøy i drift og styring av prosjektet, men også kunne brukes overfor potensielle samarbeidsparter slik at de har et bedre grunnlag for å vurdere om dette er et tiltak de ønsker å engasjere seg i SKAFF SAMARBEIDSPARTNERE Hjelpeapparatet Det er en stor fordel om en kan etablere kontakt med en organisasjon i området som: 1. Har hensiktsmessige lokaler. 2. Kan bidra til å tilrettelegge for saksmottak. 3. Kjenner til rusmiljøet og kan bidra som «innkastere» ved at de for eksempel allerede har et etablert tilbud som matutdeling, kafé e.l. til målgruppen. 45

46 4. Har tillit i miljøet, både i forhold til målgruppa, hjelpeapparatet, politiske miljøer og andre aktuelle aktører. 5. Kan bidra til bredde i tilbudet, dvs. kan bistå målgruppen på andre måter enn rettshjelp. 6. Kan bidra til å gjøre tilbudet kjent, både gjennom oppsøkende virksomhet og på andre måter. Vi har eksempel på at en medarbeider hos samarbeidende part(kirkens Bymisjon i Halden) fikk innfelt i sin stillingsinstruks at hun skulle arbeide for Gatejuristen. Det kan være hensiktsmessig å lufte med organisasjonen hvordan Gatejuristen kan bidra til å styrke organisasjonen og på den annen side hvordan organisasjonen kan styrke Gatejuristen gjennom frivillig arbeid i Satellitten. Kanskje kan organisasjonen levere støtteskriv til søknader, formidle kontakt med viktige miljøer faglig og politisk, ta imot henvendelser fra klienter og registrere disse utenom saksmottak og lignende? Når man har funnet frem til mulige lokale samarbeidspartnere starter en prosess der en både selv skal vurdere partneren, og der de skal få muligheter til å vurdere Gatejuristen og satellittprosjektet. Dette gjøres best gjennom et godt forberedt møte der en presenterer Gatejuristen. Skriftlig samarbeidsavtale bør inngås for å avklare forventinger og roller i prosjektet. Et eksempel på en samarbeidsavtale finnes i vedlegget «Samarbeidsavtale med hjelpeapparatet- eksempel» Advokatfirma Rekruttering av dyktige og motiverte frivillige er trolig den største utfordringen ved å starte opp en Satellitt. De frivillige er vår viktigste ressurs. De har mye smittende energi, og sammen innehar de høy kompetanse og stor faglig bredde. Rekrutteringsprosessen i Advokatmodellen kan bli noe annerledes enn ved rekruttering av frivillige til hovedkontoret. Ved valg av advokatfirma bør man undersøke de aktuelle firmaenes verdier og rennomé så langt det lar seg gjøre før man tar kontakt. Dette kan gjøres gjennom eget nettverk av medarbeidere i Gatejuristen, den lokale kretsen i Advokatforeningen, søk på internett med mer for 46

47 å kartlegge advokatfirmaets evne til å levere tjenester av kvalitet etter det som forventes fra Gatejuristen. Advokatmodellen er bygd opp med en gruppeleder som er leder for de andre frivillige. Hvis et advokatkontor er interessert i å drive satellitten må det holdes et møte der en avklarer motivasjon for deltakelse i prosjektet, gjensidige krav og forventninger. Gatejuristen bør være oppmerksom på at et frivillig engasjement i Gatejuristen kan være motivert av muligheten for økt sakstilførsel til advokatfirmaet. Advokatfirmaet vil igjennom sitt engasjement i Gatejuristen komme i kontakt med klienter de ellers antakelig ikke ville ha nådd. Gjennom å bistå klienten på en god måte som frivillige opparbeider de seg tillit hos klienten som gjør at klienten kan ha lettere for å oppsøke samme advokat i en sak som dekkes av fri rettshjelp eller hvis han eller hun trenger en forsvarer ved en senere anledning. En slik motivasjon trenger i seg selv ikke være problematisk dersom dette ikke er til hinder for at advokatfirmaet påtar seg en betydelig andel frivillig arbeid ved siden av de sakene som eventuelt dekkes av fri rettshjelp eller som forsvarer. Ordningen sikrer at flere med rusproblemer får hjelp de ellers ikke ville ha fått. Både advokatfirmaet og Gatejuristen er avhengig av å bevare sitt renommé og tilliten hos klientene. De sterke koblingene mellom varemerkene under saksmottakene sikrer at kvalitetens holdes like høy i det frivillige arbeidet som i arbeid advokatfirmaet tar betalt for. Advokatfirmaene Gatejuristen har samarbeidet med har fremholdt at mange firma allerede yter gratis rettshjelp til sine klienter, men at Gatejuristen gir dem mulighet til å sette dette frivillige engasjementet inn i et system og dokumentere arbeidet. Gatejuristen kan også tilby advokater å bli del av et større faglig nettverk, med et felles engasjement og tilgang til verktøy som kan være kostbare for mindre firma å utvikle på egen hånd, som for eksempel Kunnskapsbanken. Gatejuristen og våre samarbeidsparter har kommet frem til at hensiktsmessig løsning er at advokatfirmaet tar imot og behandler alle saker for målgruppen, men at saker hvor klienten har behov for representasjon overføres advokatfirmaet fra Gatejuristen. Alle klienthenvendelser Gatejuristen mottar deles inn i hovedkategoriene veiledningssaker, representasjonssaker og saker som overføres eller henvises til andre. Det er tale om en representasjonssak hvor det er behov for fullmakt fra klienten for å opptre på hans eller hennes vegne overfor en motpart. I Satellitten overføres både saker som dekkes av fri rettshjelp eller som forsvarer, men også andre representasjonssaker som da tas pro bono av advokatfirmaet. For advokatfirmaet letter dette oppfølgingsarbeidet ved at de da kan arbeide i eget saksbehandlingssystem. For Gatejuristen har 47

48 dette også vært ressursbesparende ved at representasjonssakene følges opp videre under advokatfirmaets bevilling og forsikring. Før inngåelse av en samarbeidsavtale må den som skal være gruppeleder (se mer om gruppelederens rolle senere) være avklart. En må forsikre seg om at gruppelederen har de nødvendige kvalifikasjoner for oppgaven. Det blir da gruppelederens oppgave å plukke ut de andre frivillige fra samme advokatkontor. Når de gjensidige forventningene er avklart og det er bestemt at det skal inngås en avtale med advokatfirmaet, kan det skrives en kontrakt etter mønster av forslag til kontrakt i vedlegget «Eksempel på avtale med Advokatfirma». Før oppstarten bør det videre avklares med advokatfirmaet tidspunkt for oppstart, hvor ofte og når det skal holdes saksmottak. Saksmottakstidene bør legges til tidspunkter hvor det er sannsynlig at man vil nå flest i målgruppen samtidig som dette må være forenelig med advokatenes arbeidstid. Saksmottakene bør holdes ukentlig for å unngå at det blir for vanskelig for klientene å holde styr på åpningstider. Ukentlige saksmottak er erfaringsmessig også enklere å administrere både for Gatejuristen og advokatfirmaet. Man bør videre drøfte med advokatfirmaet hvordan de eventuelt ønsker bidra i prosjektet utover i ren saksbehandling. Ønsker for eksempel advokatfirmaet å bidra i synliggjøring av prosjektet? Erfaring tilsier at et samarbeid med advokatfirmaet om synliggjøring er hensiktsmessig for å skape økt lokal forankring. 5.4.SYNLIGGJØR TILTAKET Før oppstarten bør det vurderes hvordan det nye prosjektet kan synligjøres overfor målgruppen, hjelpeapparatet og potensielle fremtidige bidragsytere og samarbeidsparter. I prosjektet Satellitten har man forsøkt ulike tilnærmingsmåter for dette. Erfaring tilsier at man bør øke ressursene inn i dette, jo større utfordringer man antar det vil være lokalt å nå frem til målgruppen. 48

49 Vi har hatt god erfaring med å sende ut pressemeldinger om oppstarten sammen med fakta om Gatejuristen til lokalaviser, lokal radio og TV. Lokalpresse vil ofte være interessert i denne type saker. Dersom samarbeidspartnerne har kontakter kan disse med fordel benyttes. Ved andre gatejuristkontor i landet har man også vært kreativ og brukt deltakelse i borgertog på 17. mai som en mulighet til å synliggjøre seg i lokalmiljøet Åpningsmarkering En god åpningsmarkering vil kunne gi mye oppmerksomhet til tiltaket og samarbeidspartnerne. Man vil kunne nå ut til mange samtidig og i flere omganger både gjennom invitasjoner, selve arrangementet og ved presseoppslag i etterkant. Et slikt arrangement krever imidlertid at det settes av tilstrekkelige ressurser både til planlegging, forberedelser, gjennomføring og etterarbeid. Det bør i god tid lages en sjekkliste med tidspunkter for når det skal gjøres og hvem som har ansvaret for gjennomføringen av den aktuelle oppgaven, se vedlegg «Sjekkliste- åpningsarrangement» for eksempel. Samarbeidspartene bør trekkes inn i arbeidet med å finne frem til hvem man bør høre om kan holde innlegg og hvem som bør inviteres til arrangementet. Når man skal sette sammen programmet for en slik åpning bør formålet med innleggene være å fortelle om Gatejuristen, Satellittprosjektet og effekten av vårt arbeid. Det bør sies noe om kvalitetskravene vi arbeider etter og de lokale kreftene må løftes frem. Når det gjelder øvrig innhold til programmet kan kanskje samarbeidspartene også bidra med lokaler, mat, underholdningsinnslag, bestilling av blomster e.l. til de som er bidragsytere under arrangementet. Etter at programmet er klart kan invitasjoner sendes ut. Erfaring tilsier at man bør sende ut invitasjoner til nærmere fire ganger så mange som man har plass til for å sikre fullt hus. Invitasjoner kan sendes ut til frivillige organisasjoner som arbeider med samme målgruppe, sentrale personer i egen organisasjon, lokal krets i Advokatforeningen, potensielle private og offentlige bidragsytere, NAV, kriminalomsorgen, Rus- og psykiatri tjeneste, Fylkesmannen, tingretten, tidligere frivillige i Gatejuristen som bor i byen, administrativ og politisk ledelse i kommunen, stortingspolitikere fra byen, ordførere og rådmenn i fylket, behandlingsinstitusjoner i nærheten, lokalpresse, 49

50 informasjonsavdelingen i Kirkens Bymisjon og fagtidsskrifter. Eksempel på invitasjon og epost til deltakerne finnes i vedlegget «Progam- stormøte/åpning». Viktige samarbeidsparter og bidragsytere bør synliggjøres i invitasjonen. Se også vedlegget «Informasjons e-post til hjelpeapparatet. Pressemelding». For å lette oppgaven for personer som skal holde innlegg, har Gatejuristen erfaring med å bidra med innspill til taler m.m. De færreste lokalpolitikere har egne taleskrivere og det kan gjøre det enklere for dem å delta på arrangementet dersom de får noen stikkord fra Gatejuristen som kan benyttes. Dette gir også Gatejuristen en unik mulighet til å kommunisere budskap som vi ønsker at skal fremheves. Se eksempel på en slik tale i vedlegget «Eksempel. Ordførerens tale.». Erfaringsmessig bør man sette av tid like før arrangementet til å spre informasjon om arrangementet i så mange kanaler som mulig. Folk blir ofte oppmerksom på arrangementet like før det skal avholdes og melder seg på i siste liten. Bruk aktivt sosiale medier og nettsider, og ring gjerne personlig til nøkkelpersoner man særlig ønsker skal delta. Det bør sette en påmeldingsfrist slik at man har en viss oversikt i god tid, men denne kan med fordel fjernes den siste uken. Vi anbefaler at arrangementet holdes åpent for alle, men at påmelding skjer via e-post og at en medarbeider har ansvaret for å administrere disse og sende ut bekreftelse på påmeldinger. I god tid før arrangementet bør det sendes ut en detaljert kjøreplan til de som skal holde innlegg og til de som eventuelt skal håndtere det tekniske. Sammen med kjøreplanen kan det også sendes en oversikt over hvordan man kommer seg til stedet arrangementet skal holdes, hvem som vil ta imot dem og annen praktisk informasjon. Man bør være oppmerksom på at selve arrangementsdagen vil det være mange ting som skal skje samtidig. Det bør derfor fordeles ansvar for å ønske velkommen ulike nøkkelpersoner og håndtere pressen. I forkant av samtaler med pressen kan de som skal uttale seg ha blitt enige om tre punkter som man ønsker å formidle. Det bør fordeles ansvar for å ta bilder fra arrangementet av gjester og foredragsholdere, formidle på sosiale medier underveis og følge opp i etterkant av arrangementet. Det er hyggelig å sende en takk til de som deltok og legge ut en nyhetssak om arrangementet på hjemmesidene i etterkant av arrangementet Informasjonsmøte En annen måte å få ut informasjon om oppstarten på, er å invitere til et informasjonsmøte. En måte å gjøre dette på, er å invitere seg selv til å holde foredrag på fagmøter hos sentrale aktører 50

51 som for eksempel rus og psykiatritjenesten eller hos førstelinjetjenesten i NAV. Det anbefales å undersøke mulighetene for å invitere inn ytterligere deltakere som man ønsker at skal få delta og bruke lokale samarbeidspartneres nettverk aktivt i dette arbeidet Målgruppen Ytterligere tiltak for å nå ut til målgruppen er spredning av flyers og plakater om åpningstider, samt informasjonsbrosjyrer om sentrale rettigheter til hjelpeapparatet. Be gjerne de man sender ut informasjonen til om hjelp til å spre budskapet. Også her vil sosiale medier kunne være et godt verktøy. Eksempler på slikt informasjonsmateriell finnes i vedleggene «Plakat» og «Flyers». For å komme i kontakt med potensielle klienter på stedet har vi invitert folk i målgruppen gjennom lokale organisasjoner på stedet som har satt opp plakater i sine lokaler. Det bør vurderes muligheter for å bruke Gatejuristsykkelen aktivt også lokalt for å synliggjøre tilbudet overfor brukerne. Vi har hatt sykkelen parkert utenfor lokalet for å vise at saksmottak er åpnet. Vi har også brukt sykkelen til å dele ut flyers i andre områder i byen hvor folk i målgruppen oppholder seg Media Gatejuristen har gode erfaringer med å sende ut pressemeldinger eller sende notater til journalister som ønsker å lage en sak om oppstarten av ny Satellitt. Tenk igjennom hva du ønsker å formidle til hvem. Overfor politikere vil det være sentralt å få frem at modellen bidrar til at man kan bistå mange i en utsatt gruppe for relativt beskjedne midler, men at prosjektet krever økonomiske ressurser for å kunne opprettholdes. Man bør også forsøke å synliggjøre ExtraStiftelsen som har muliggjort prosjektet gjennom sin støtte over flere år. Etter intervjuer er det lurt å be om å få teksten til gjennomlesning og sitatsjekk slik at dette kan foreslås føyd til dersom journalisten ikke har tatt det med på egen hånd. Ved etablering på et nytt sted, er det viktig å ha i bakhodet at Gatejuristen ikke nødvendigvis er like kjent og derfor fremheve at Gatejuristen er et supplement til det ordinære rettshjelpssystemet og at vi forsøker å løse saker på et lavest mulig konfliktnivå. Lokaler advokater og instanser som NAV kan ha interesse av å få informasjon om dette. 51

52 5.5 PRAKTISKE FORHOLD IKT Gatejuristen har siden oppstarten blitt sponset med programvare fra Advisor. Det må tas stilling til om den nye Satellitten skal ha egen programvare eller om det er tenkt at denne skal dele med nye Satellitter på sikt. Personvernhensyn må veies mot praktiske hensyn ved det etablerte gatejuristkontoret. Vi vil anbefale et program for hver frivilliggruppe. Dette er løst i Oslo ved et program for Østfold og et program hos Vestfold som dekker både Tønsberg og Sandefjord. Vår kontaktperson i Advisor er Cathrine Nordskog, e-post cnordskog@advisor.no. Advisor må tilpasses slik at programvaren kan benyttes til å hente ut den statistikken vi ønsker. Se vedlegget «Hvordan klargjøre Advisor for nye Satellitter» for hvordan man går frem. I tillegg må det opprettes brukere til de frivillige hos TeleComputing. De nye saksbehandlerne må få tilsendt veilederen for bruk av Advisor, se vedlegget «Advisor- manual» Tilgang til øvrige verktøy De frivillige advokatene gis tilgang til Kunnskapsbanken og veiledning til hvor de finner og bruken av Kvalitetshåndboken, samt Gatejuristhåndboken. I prosjektet Satellitten har advokatene brukt egen telefon, PC, skriver og annet kontormateriell i arbeidet for Gatejuristen. De har også stilt til rådighet et lokalt arkiv for gatejuristsaker. 5.6 OPPLÆRING Målet for opplæringen er å sikre at klientene får den rettshjelpen de trenger i en atmosfære preget av respekt og omsorg. Vi ønsker å gi medarbeiderne en opplæring som skaper god lagånd, basert på kunnskaper, åpenhet og felles forståelse av verdier, målsettinger og krav. Opplæringen skjer ved selvstudier og personlig oppfølging. 52

53 Det er flere som tar seg av opplæringen. Spesielt viktig i opplæringen er deltakelse i klientsamtaler og faglig veiledning. Dette ivaretas i hovedsak av lokal gruppeleder. Opplæringen må tilpasses den enkelte. En av årsakene til dette er at de frivillige har vidt forskjellig bakgrunn. Opplæringen må tilpasses hvilken kompetanse den frivillige har, samt hvilke oppgaver den frivillige er tiltenkt å ha. Et advokatfirma har innkjørte systemer, allerede etablerte fagmiljøer og god erfaring med klientarbeid. Det anbefales derfor å legge mest vekt på det som er særegent ved Gatejuristen. Det er blant annet viktig at advokatene er trygge i bruken av saksbehandlingssystemet og har fått forståelse for Gatejuristen spesielle behov for dokumentasjon i sakene, både overfor klienter i tilfelle klager eller misnøye og overfor bidragsytere som vi må rapportere til. Nye medarbeidere som kommer inn i Satellitten etter senere ansettelser i firmaet må ha en samtale med sin gruppeleder om individuelt tilpasset opplæringsprogram når vedkommende også tas inn i Gatejuristens Satellitt. Vi har utarbeidet en mal for Individuell opplæringsplan som er tatt inn i dokumentet «Frivillighet A til Å» som ligger som vedlegg i Kvalitetshåndboken. Det bør gjøres individuelle tilpasninger i opplæringsprogrammet ut fra behovet den enkelte frivillige har. Den frivillige og gruppelederen gjør disse tilpasningene i fellesskap. Gruppelederen har ansvaret for den videre oppfølging. Når nye frivillige starter i Gatejuristen får de utlevert en startpakke. Det er hensiktsmessig at frivillige saksbehandlere og gruppeledere i Satellitten får utlevert samme startpakke, som kan bestå av: 1. Velkomstfolderen «Er du vår nye gatejurist?» 2. Dokumentet «Saksbehandling fra A til Å» 3. Oversikt over tilgjengelige verktøy med påloggingsinformasjon 4. Individuell opplæringsplan 5. Arbeidsbeskrivelse saksbehandler og gruppeleder 6. Beskrivelse av talspersonen for de frivilliges rolle 7. IT Advisor 53

54 8. Kvalitetshåndboken generell del (den forventes ferdigstilt innen utgangen av 2015) 54

55 6. Utfordringer Utfordringene ved å starte og drifte en Satellitt er først og fremst knyttet til avstanden mellom det etablerte gatejuristkontoret og Satellitten. Det må etableres systemer for å sikre at avvik oppdages tidlig nok. For å oppnå dette er det viktig å ha etablert en god kommunikasjon mellom gatejuristkontoret og Satellitten. Hos gatejuristkontoret er det hensiktsmessig om man har en dedikert medarbeider som har ansvar for å følge opp Satellitten. Erfaring tilsier at en i oppfølging av frivillige bør huske å være spesielt oppmerksom på de som selv tar minst kontakt for å be om bistand fra gatejuristkontoret. De frivillige i Satellitten bør følges ekstra tett opp i forkant og etterkant av de første saksmottakene. Det bør vurderes om det er hensiktsmessig at Gatejuristen eventuelt deltar på de første saksmottakene. For å holde en oversikt over pågangen hos Satellitten kan det være hensiktsmessig med en fast ordning hvor advokatene sender en tekstmelding med antall nye saker til ansvarlig medarbeider ved gatejuristkontoret like i etterkant av saksmottaket. Det må sørges for god intern kommunikasjon med de nye frivillige og samarbeidspartene. Dette kan gjøres i tillegg til jevnlige telefon eller eposter, gjennom mottakelse av nyhetsbrev, orientering om nyhetssaker, invitasjoner til sosiale og faglige arrangement hos gatejuristkontoret og gjennom kontakt på sosiale medier. Det er viktig at de føler seg som en del av Gatejuristen. Det er spesielt utfordrende å skape en slik tilhørighet når en er lokalisert på forskjellige steder. For å sikre at man har avsatte ressurser hos det etablerte gatejuristkontoret vil det være av stor betydning å tidlig nok sikre økonomi til dette. Vi vil anbefale å benytte seg av samarbeidsparter og lokale frivillige til å få kartlagt hvilke offentlig og private aktører det kan være hensiktsmessig å søke midler hos lokalt. Se mer om finansiering nedenfor. 55

56 7. Drift/rutiner 7.1. SAMARBEIDSMØTER OG OPPFØLGING AV FRIVILLIGE Etter at Satellitten er oppe og går bør det avtales tidspunkter for to til tre samarbeidsmøter årlig med samarbeidspartene i prosjektet og de frivillige. Formålet med møtene er å ha noen faste møtepunkter hvor ordningen evalueres og eventuelt justeres. Det bør sendes et referat eller oppsummering fra disse møtene til deltakerne. Ved sosiale arrangementer som sommerfest og juleavslutninger bør de frivillige i Satellittbyene inviteres som øvrige frivillige sentralt. De bør også få en oppmerksomhet til kontoret i forbindelse med jul OPPFØLGING FRA GATEJURISTEN SENTRALT I DRIFTSFASEN Det må settes av tilstrekkelige ressurser hos Gatejuristen sentralt til følgende oppfølging: 1. Ta imot og videreformidle internt rapporter fra saksmottak 2. Gjennomgå, godkjenne og arkivere i Advisor og sentralt arkiv ved avslutning av saker. 3. Håndtering av eventuell post. Det anbefales at representasjonssaker overføres advokatfirmaet, men dersom post kommer til Gatejuristen sentralt skal dette scannes inn i Advisor før det sendes melding om at det er kommet post til saksbehandler. Ved behov oversendes posten til advokatfirmaet for arkivering lokalt. Annen innkommen post arkiveres hos Gatejuristen i Oslo. Utgående post leses igjennom og kvalitetssikres av gruppeleder lokalt før dette sendes ut fra advokatfirmaet. I representasjonssaker hvor saken ikke er overført advokatfirmaet, godkjennes utgående brev elektronisk av ansvarlig for Satellitten ved hovedkontoret. 4. Videreformidle telefonhenvendelser fra klienter. 5. Jevnlige reiser og annen kontakt for å ivareta kvalitet og teamfølelse. 6. En må også ha en beredskap for å kunne ta unna hastesaker som er av stor velferdsmessig betydning 7. Synliggjøring av resultater og effekter i prosjektet 8. Søknader om finansiering 56

57 7.3. FINANSIERING For å sikre videre drift av Satellitten må det kartlegges hvilke aktører det er hensiktsmessig å søke lokalt. Dette kan være kommune, fylkeskommune, omkringliggende kommuner, legater og bedrifter. Eksempler på søknader til kommune og legat, kan ses i vedlegget «Søknad om finansiering fra fylkeskommune» og «Eksempel på søknad om midler fra legat». I søknadene kan det vises til resultater ved øvrige satellitter i landet for å kunne konkretisere måltallene for prosjektet så godt som mulig. Det er videre viktig å frem hva Gatejuristen kan tilby og kostnadseffektiviteten ved modellen. Vi ser at vi kan bidra til enklere saksbehandling hos det offentlige ved å finne fram til riktig og relevante fakta, presentere sakene på en ryddig måte, og samtidig sette dem inn i en korrekt rettslig ramme. Det er en klar fordel dersom samarbeidspartene lokalt kan bidra med lokalkunnskap i forhold til hvem man bør kontakte og annen relevant informasjon i forbindelse med søknadsarbeidet SYNLIGGJØRING AV EFFEKTEN OG RESULTATER Når Satellitten er i drift bør effekten og resultatene av arbeidet synliggjøres for omverden. Synliggjøring av tiltaket kan være en flott måte for de frivillige advokatene, lokale samarbeidsparter og Gatejuristen å profilere seg på. At tiltaket gjøres kjent gjennom media og andre kanaler er av avgjørende betydning for å kunne sikre en god lokal forankring både gjennom å sikre tilgang på fremtidige frivillige og lokal finansiering. Videre ønsker vi å nå fram til klientgruppen slik at vi når dem som trenger det mest. Tilgang til klientgruppen kan også sikres gjennom at tiltaket er kjent for hjelpeapparat og pårørende som kan fungere som innkastere til tiltaket. Det må tas stilling til om Satellitten skal ha en egen årsrapport eller om statistikk fra virksomheten i Satellitten skal tas inn i det sentrale kontorets årsrapport. En mellomløsning kan tenkes å være å hente ut den mest sentrale statistikken i en brosjyre som kan brukes som vedlegg til søknader om midler. 57

58 «Da Gatejuristen spurte oss om vi kunne tenke oss å være Satelittkontor for Gatejuristen, opplevde vi det både som et spennende prosjekt og en tillitserklæring. Vi behøvde ikke lang tid på å takke ja. For de menneskene som er målgruppen til Gatejuristen, med sammensatte og vanskelige behov og utfordringer og som har falt utenfor skal det likevel ikke alltid så mye til for å få gjort noe med utfordringene. De klarer det kanskje bare ikke på egenhånd. Vi har sett at det er et stort udekket behov for gratis rettshjelp for disse klientene.» Hans Christian Nygaard Wang Advokat i advokatfirmaet Wang & Holm-Olsen Frivillig i Gatejuristen Halden 58

59 STUDENTMODELLEN Prosjektleder: Tamar Thorud «En LAR-pasient i Innlandet som har fått dispensasjon for førerkort de siste årene, fikk nylig avslag fra Fylkesmannen ved søknad om fornyet dispensasjon. Påfølgende klage fra klienten ble også avslått, og saken ble oversendt Helsedirektoratet for endelig avgjørelse. Det omtvistede vilkåret fra Fylkesmannens dispensasjon i 2013, var at klienten pliktet å «møte til kontroll hos behandlende lege eller spesialist så ofte denne/disse finner det påkrevet.» Det er dokumentert fra legen at klienten hadde møtt til alle prøvetakninger hver gang han har blitt innkalt, men Fylkesmannen mente likevel at 2-3 prøver i året ikke var tilstrekkelig. Helsedirektoratet hadde svært lang saksbehandlingstid, og klientens førerkort utløp om få dager. Gatejuristen sendte støtteskriv til Helsedirektoratet i tillegg til at man jobbet for å få direktoratet til å prioritere saken, ettersom klienten er avhengig av førerkort i sitt yrke. Samme dag mottok vår saksbehandler en e-post om at Helsedirektoratet omgjorde Fylkesmannens vedtak og innvilget dispensasjon, da det ikke ble ikke avkrevd noe bestemt antall prøver som skulle tas per år.» 59

60 1 Innledning Gatejuristens studentmodell er en helt ny organisering av gratis rettshjelp til rusavhengige der kostnadseffektivitet og store innslag av frivillighet står sentralt. Med studentmodellen kan et Gatejuristkontor utvide sin kapasitet med 250 saker årlig, dekke et større geografisk område og gjennomføre langt flere saksmottak. Hvis flere av landets gatejurister implementerer studentmodellen kan det sørge for at Gatejuristens bistand når ut til mange flere enn i dag. I perioden januar 2014 til mai 2015 har Gatejuristen Innlandet utviklet, etablert og driftet en studentmodell knyttet til Høgskolen på Lillehammer. Denne veilederen bygger på de erfaringene som er gjort i forbindelse med dette. Modellen som skisseres bør tjene som et utgangspunkt for andre virksomheter, men det er betydelig rom for å gjøre lokale tilpasninger. Gatejuristens studentmodell i Innlandet har vært en suksesshistorie. Kombinasjonen av studentenes innsatsvilje og grundig kvalitetssikring fra Gatejuristen har gitt resultater. Studentene har lagt ned mange frivillighetstimer og tatt aktivt del i både driften og utviklingen av modellen. Erfaringen viser at organisert samarbeid med studenter kan tilføre organisasjonen store ressurser, gitt god og tett oppfølging. Utgangspunktet for studentmodellen er at et allerede eksisterende gatejuristkontor ønsker å etablere en satellitt. Store deler av modellen har også overføringsverdi for dem som ønsker å etablere en egen studentgruppe ved sitt kontor. Studentmodellen legger opp til at Gatejuristen skal etablere et samarbeid med jusstudentenes studentforening ved det aktuelle studiestedet og rekruttere studenter på andre studieår. Disse studentene skal være hos Gatejuristen i en syklus på 18 måneder og gjennomføre oppsøkende saksmottak hos lokale aktører i hjelpeapparatet. Studentene skal også stå for saksbehandling. Modellen gir også anledning til å delegere en rekke administrative oppgaver til studentene de kan forestå både registrering og arkivering av saker. 60

61 Kvalitetssikring av studentenes arbeid er avgjørende. Dette er en oppgave som først og fremst hviler på Gatejuristen. Virksomheten forutsetter at Gatejuristen har en jurist som følger opp studentene. Et annet ledd i kvalitetssikringen er samarbeid med lokale advokater som bidrar som sparringspartnere for studentene. Studentene får tilgang til hjemmekontorløsning og saksbehandler hjemmefra i sin fritid. Dette gir fleksibilitet med tanke på kontorløsning. Samlet sett er Gatejuristens studentmodell en kostnadseffektiv modell som gir mye rettshjelp per krone. Modellen innebærer systematisk kvalitetssikring av de frivilliges arbeid og legger derfor til rette for at studenter kan yte rettshjelp av god kvalitet. 61

62 2 Pilotprosjektet i Innlandet den første studentmodellen Gatejuristen startet i april 2013 opp med gratis oppsøkende rettshjelp på Hamar i et prosjekt under Gatejuristen Oslo og med finansiering fra Justisdepartementet. En jurist ble ansatt i full stilling som prosjektleder med kontorplass i Oslo. Planen var opprinnelig at Hamar skulle få sitt eget fullverdige gatejuristkontor med to ansatte og frivillige advokater og jurister. Det viste seg imidlertid vanskelig å få lokale advokater og jurister til å stille opp som frivillige. Gatejuristen lyktes heller ikke med å sikre en finansiering som muliggjorde to stillinger. Etter hvert viste det seg også at tilfanget av saker på Hamar var for lite til å kunne forsvare et eget kontor. Kombinasjonen av et stramt budsjett, mangel på frivillige og mangel på saker gjorde det nødvendig å se på alternative former for organisering. Hamar er en av tre byer som ligger rundt Mjøsa. Kommunene Hamar, Lillehammer og Gjøvik er omtrent like store hva gjelder innbyggertall (mellom og innbyggere) og har alle rusmiljøer. Med ca. en times reisevei mellom de tre byene var det naturlig å se alle mjøsbyene i sammenheng da Gatejuristen skulle vurdere en ny organisering for virksomheten i Mjøsbyene. Gatejuristen hadde behov for både flere frivillige og flere saker og det ble ansett som realistisk at en utvidelse til flere byer ville bidra til å dekke disse behovene. Gatejuristen var kjent med at Høgskolen på Lillehammer hadde etablert et treårig jusstudium en bachelorgrad i juss. Dette studieprogrammet hadde sørget for at det ved Høgskolen fantes et lite juridisk miljø der det kunne finnes potensielle frivillige og støttespillere. Det ble igangsatt et pilotprosjekt med oppstart i januar I pilotprosjektet ble seks studenter rekruttert og gitt opplæring. Sammen med prosjektleder gjennomførte de saksmottak på Lillehammer første halvår Et lokalt advokatfirma som allerede sponset Jussforeningen var interessert i å utvide dette samarbeidet til å omfatte Gatejuristen. Advokatfirmaet stilte sine advokater til disposisjon som sparringspartnere for studentene. Gatejuristen oppfordret Jussforeningen til å etablere kontakt med vitenskapelig personale ved Høgskolen og dette resulterte i at en engasjert førsteamanuensis i rettsvitenskap ønsket å delta som sparringspartner og kontaktpunkt mellom Gatejuristen og Høgskolen. Etter noe tid overtok han også stillingen som 62

63 avdelingsleder for juridiske fag ved Høgskolen. Denne personen viste seg å bli en stor ressurs og ser på Gatejuristen som et verdifullt supplement til Høgskolens eget faglige opplegg. I pilotprosjektet ble det gjennomført saksmottak annenhver uke i Frelsesarmeens lokaler på Lillehammer som ble stilt gratis til disposisjon, og det ble gjennomført månedlige saksgjennomganger i samarbeid med advokatene og førsteamanuensen. De frivillige studentene tilegnet seg mye kunnskap i løpet av de første månedene og ble etter hvert til stor hjelp i Gatejuristens saksbehandling. Det fungerte imidlertid dårlig med saksmottak kun annenhver uke. Frelsesarmeen ønsket faste ukentlige saksmottak og dette ble iverksatt høsten Høsten 2014 ble det også inngått et samarbeid mellom Kafe Kampen Blå Kors på Gjøvik og Gatejuristen. Dette samarbeidet arter seg på samme måte som samarbeidet med Frelsesarmeen på Lillehammer. De frivillige studentene har siden høsten 2014 gjennomført faste ukentlige saksmottak også på Gjøvik. Erfaringen med studentrettshjelp på Lillehammer og Gjøvik var så gode at modellen våren 2015 ble utvidet til også å omfatte Hamar. Frivillige i studentmodellen gjennomfører nå faste ukentlige saksmottak i alle de tre mjøsbyene. De arbeider fra hjemmekontorløsning og har tett kontakt med prosjektleder. Gatejuristens erfaringer fra arbeidet med studentmodellen i Innlandet er grunnlaget for denne veilederen. 63

64 3 Hva koster det å drifte studentmodellen? 3.1 ÅRLIG BUDSJETT Studentmodellen er en svært kostnadseffektiv modell som gir mye rettshjelp per krone. Vår beregning tar utgangspunkt i en modell med en jurist/prosjektleder ansatt i 50 prosent stilling og 10 frivillige jusstudenter. Dette koster kr per år. Se vedlagte budsjett for spesifiserte kostnader. 3.2 HVA FÅR MAN IGJEN FOR PENGENE? I en satellitt med ti frivillige jusstudenter blir det lagt ned over ett årsverk i frivillighetstimer. Modellen har kapasitet til å behandle 250 saker per år og gjennomføre fire saksmottak per uke. All rettshjelp blir kvalitetssikret av en ansatt jurist. 3.3 TIMEPRIS OG KOSTNAD PER SAK Totalt antall timer som nedlegges i prosjektet i løpet av et driftsår vil være ca Dette inkluderer både frivillighetstimer og den ansattes arbeidstimer. Gatejuristens studentmodell kan dermed yte gratis rettshjelp for ca. 140 kr per time og 1630 kr per sak. Til sammenligning er timesatsen for fri rettshjelp gjennom det offentlige 970 kr. Gatejuristens studentmodell kan altså tilby en time gratis rettshjelp av god kvalitet til 14,5 prosent av hva det koster med en times rettshjelp gjennom ordningen med fri rettshjelp. 3.4 FORUTSETNINGER Beregningene ovenfor forutsetter at kostnader knyttet til husleie enten er dekket opp av Gatejuristen fra før eller at kontor stilles til disposisjon av samarbeidspartner. Eventuelle reisekostnader vil avhenge av hvor studentmodellen skal etableres og disse kostnadene er også holdt utenfor beregningen. 3.5 KOSTNADER FORBUNDET MED OPPSTART I oppstartsfasen vil det påløpe ekstrakostnader og merarbeid. Det bør legges opp til at en ansatt i minimum 70 prosent stilling følger opp modellen det første året. Det vil også påløpe enkelte 64

65 etableringskostnader i forbindelse med innkjøp av utstyr og annet. Det bør derfor beregnes et tillegg på i underkant av kr for det første driftsåret. Dette beløpet skal dekke samtlige ekstrakostnader forbundet med oppstart. Det første året med oppstart og drift av Gatejuristens studentmodell vil derfor koste kr Påfølgende driftsår vil koste kr

66 4. Før oppstart 4.1 GJØR FORUNDERSØKELSER Hva er kritiske faktorer for at ditt prosjekt skal lykkes? Dette bør du tenke gjennom før du går i gang med planleggingen av prosjektet. Prosjektet må innrettes slik at rettshjelpen treffer målgruppen. Ta kontakt med aktører i det lokale hjelpeapparatet og forhør deg om hvor mange personer de regner med at faller innenfor Gatejuristens målgruppe på stedet. Skaff deg en oversikt over hvor viktige samlingssteder og hjelpetilbud befinner seg. Presenter Gatejuristen på en god måte når du snakker med lokale aktører. Kanskje de har forslag til hvem du bør samarbeide med og hvor saksmottak mest hensiktsmessig kan gjennomføres? 4.2 UTARBEID PROSJEKTPLAN Når du har gjort forundersøkelsene nevnt ovenfor bør du utarbeide en prosjektplan. Prosjektplanen er et nyttig verktøy i hele prosjektfasen, men den er spesielt viktig når du skal etablere samarbeid med lokale aktører. Med en informativ og tydelig prosjektplan gir du mulige samarbeidspartnere et godt beslutningsgrunnlag når de skal ta stilling til om de ønsker å samarbeide med deg og hva de skal bidra med. Se vedlegg 2 for eksempel på en prosjektplan. 4.3 SKAFF DEG SAMARBEIDSPARTNERE Gode samarbeidspartnere vil bli en verdifull ressurs i ditt prosjekt. Hvem du skal samarbeide med og hvordan samarbeidet skal organiseres er en del av planleggingen du gjør i forbindelse med prosjektplanen nevnt ovenfor. Studentmodellen innebærer samarbeid med fire sentrale aktører; Lokal aktør i rusomsorgen Jusstudentenes linjeforening Lokal Høgskole/Universitet 66

67 Lokalt advokatfirma Lokal aktør i rusomsorgen; Inngå samarbeid med en aktør som samler mange mennesker fra Gatejuristens målgruppe. Dette kan for eksempel være en organisasjon som serverer gratis mat, deler ut klær, tilbyr tilrettelagte arbeidsplasser, helsetjenester eller lignende. Samarbeidet bør innebære at Gatejuristen gjennomfører saksmottak i organisasjonens lokaler og at organisasjonen formidler kontakt mellom personer i målgruppen og Gatejuristen. Du bør inngå en skriftlig avtale med samarbeidspartneren, se eksempel på dette i vedlegg Jusstudentenes studentforening; Inngå samarbeid med jusstudentenes studentforening på den lokale Høgskolen/Universitetet. Linjeforeningen skal bidra med å spre informasjon om Gatejuristen i studentmiljøet og rekruttering av frivillige studenter. Foreningen kan også bidra til arbeidet med å skaffe andre samarbeidspartnere og finansiering. Foreningen kan være en stor avlastning for Gatejuristen hvis samarbeidet organiseres godt. Kontoradministrative oppgaver, booking av rom, organisering av samlinger, føring av fravær, bestilling av bevertning, opphenging av plakater en rekke oppgaver kan du delegere bort. Jo flere praktiske oppgaver partneren påtar seg jo mer ressurser frigjøres til at du kan sørge for at rettshjelpen holder god kvalitet. Se vedlegg 6 for eksempel på skriftlig avtale som regulerer samarbeid med en studentforening Lokale Høgskole/Universitet; Utdanningsinstitusjonen kan bidra på flere måter. Ta kontakt med fagansvarlig/leder for juridiske fag og innled en dialog. Bruk gjerne din forbindelse i studentenes linjeforening for å opprette kontakt. For utdanningsinstitusjonen er det verdifullt at studentene får et tilbud om erfaring med praktisk juridisk arbeid. Utgangspunktet bør være at de bidrar med en eller flere fagpersoner som mentorer eller faglige sparringspartnere for de frivillige studentene. Undersøk også mulighetene for om institusjonen kan bidra økonomisk til prosjektet og om det er mulig å etablere et felles faglig opplegg der Gatejuristen kobles inn for gjennomføring av enkelte kurs eller forelesninger innen 67

68 Gatejuristens arbeidsfelt. Uansett vil et samarbeid med utdanningsinstitusjonen bidra til å gi en lokal forankring og troverdighet i møte med øvrige aktører Lokalt advokatfirma Advokatfirmaet kan bidra med sine advokater som faglige sparringspartnere for de frivillige studentene. Dette vil muliggjøre erfaringsutveksling og kompetanseheving for de frivillige. Muligheten for å knytte kontakt med advokater er også noe som gjør et opphold som frivillig hos Gatejuristen mer attraktivt. Det er også positivt om advokatfirmaet bidrar med økonomiske midler eller stiller et kontorlokale til disposisjon for Gatejuristen. Advokatfirmaet vil på sin side knytte kontakte med dyktige kandidater som senere kan bli fullmektiger i firmaet. Gatejuristen bør også legge opp til at alle saker som henvises til advokat (fri rettshjelp) blir henvist til dette firmaet. Det vil være naturlig om en av Gatejuristens frivillige blir med klientene på første konsultasjon hos advokatfirmaet. Samarbeidet med advokatfirmaet kan gjerne organiseres gjennom linjeforeningen. De juridiske linjeforeningene blir ofte sponset av advokatfirmaer og det kan være naturlig for dem å utvide dette samarbeidet til å omfatte Gatejuristen. 4.4 REKRUTTER FRIVILLIGE JUSSTUDENTER Etter at du har utarbeidet din prosjektplan og innledet samarbeid med flere aktører skal grunnlaget for virksomheten være på plass. Du har blitt enig med studentforeningen om hvor mange studenter som skal rekrutteres til prosjektet. Antallet studenter må stå i forhold til hvor mange du har ressurser til å følge opp. I modellen er det lagt opp til ti studenter. Rekrutteringen skal ivareta flere formål. Først og fremst skal prosessen resultere i at du får dyktige studenter som er personlig egnet til å delta i ditt prosjekt. Gjennom rekrutteringen når du imidlertid ut til store deler av studentmiljøet og får en unik mulighet til å synliggjøre Gatejuristen på en god måte. Det er viktig at du legger til rette for at alle søkere blir behandlet ryddig og profesjonelt. 68

69 4.4.1 Hvilke kandidater bør rekrutteres? I rekrutteringsprosessen legger du grunnlaget for prosjektets suksess. Hvis du rekrutterer lærevillige, effektive og selvstendige studenter med gode samarbeidsegenskaper vil du spare mye ressursbruk i oppfølgingen. Det er ikke nødvendigvis slik at en A eller B-kandidat er bedre egnet for arbeid i Gatejuristen enn en C-kandidat. Når studentene er tidlig i studieløpet er det også mindre grunn til å legge stor vekt på de få karakterene de har fått karakterene trenger ikke si så mye om vedkommendes faktiske kvalifikasjoner og potensiale. Du skal sette sammen et team av studenter og det er hensiktsmessig om du rekrutterer noen i det karaktermessige toppsjiktet og noen som ligger ned mot midten av karaktersjiktet. Prosjektet er sårbart, så unngå derfor kandidater med karaktersnitt under middels. Karakterene må inngå i en helhetsvurdering av kandidaten. Dersom kandidaten har holdt på en deltidsjobb over lengre tid eller har hatt frivillige verv over en viss periode bør dette telle positivt. Kandidater som har hatt lengre opphold utenlands, f.eks i forbindelse med skolegang kan være av interesse. Alle aktiviteter og erfaringer som vitner om selvstendighet og innsatsvilje bør vektlegges. Gode fremstillingsevner på norsk, både skriftlig og muntlig, er viktig for en frivillig hos Gatejuristen. Legg merke til dårlig språkføring i søknad og CV. Kandidater som formulerer seg uklart eller dårlig i rekrutteringsprosessen kan ikke forventes å prestere godt nok som frivillige. Som prosjektleder skal du gjennomgå all skriftlig korrespondanse fra de frivillige og du vil få en uoverkommelig oppgave dersom du må rette på den enkeltes språkføring. Kandidatens alder bør også tas i betraktning. Hvis prosjektet har søkere i ulike aldersgrupper er det hensiktsmessig å sørge for at kandidater i ulike aldersgrupper rekrutteres. Vær varsom med å rekruttere frivillige som er nære omgangsvenner. I teamet skal alle samarbeide med hverandre og så vidt mulig starte med blanke ark. Hvis du følger dette rådet unngår du klikkdannelser. 69

70 Dine frivillige bør altså velges ut etter en helhetsvurdering der momentene ovenfor inngår. Bruk studentkoordinator aktivt. Erfaringen viser at linjeforeningens ledere har god oversikt over studentmiljøet og kan komme med innspill dersom du er usikker på enkelte kandidater. Informer studentkoordinator om hva som skal vektlegges i rekrutteringen slik at vedkommende står stødig under førstegangsintervjuene Informasjon Få din kontakt i linjeforeningen til å bistå deg med å spre informasjon om rekrutteringsprosessen ut til studentmiljøet. Heng opp plakater på Høgskolen og del ut flygeblader. Del informasjonen i sosiale medier Allmøte Inviter jusstudentene til allmøte. Få studentkoordinator til å forestå det praktiske. Vedkommende introduserer samarbeidet med Gatejuristen og gir deg ordet. Gjør rede for Gatejuristens virksomhet, hva studentene får ut av et opphold som frivillige hos oss og hvordan studentene forventes å bidra. Gi tydelig informasjon om hvordan rekrutteringsprosessen skal forløpe og hvilke frister som gjelder Søknad Innen søknadsfristen skal studentene sende inn kartleggingsskjema, søknad, CV, karakterutskrift, attester og kontaktinfo til to referanser. Dette sendes inn på e-post til studentkoordinator Førstegangsintervju Studentkoordinator innkaller egnede kandidater til førstegangsintervju og gjennomfører intervjuene i samarbeid med en annen person fra studentforeningen. Studentkoordinator setter opp en liste over kandidater som utmerker seg og som bør komme inn til andregangsintervju. 70

71 4.4.6 Andregangsintervju Under andregangsintervjuet skal du lede intervjuet. Studentkoordinator skal delta. Dette er en anledning til å gå mer i dybden enn under førstegangsintervjuet. I tillegg til spørsmål/samtale skal studentene løse et case utferdiget av Gatejuristen, se vedlegg 9 for eksempel på case. Det er hvordan studenten resonnerer som er sentralt, ikke nødvendigvis løsningen på oppgaven. Etter at andregangsintervjuene er gjennomført velger du ut de kandidatene som skal få plass i prosjektet Referansesjekk Du bør ringe to referanser for hver av kandidatene som skal få plass i prosjektet Prosessen avsluttet Når de frivillige er valgt ut ringer du hver enkelt og tilbyr dem plass i prosjektet. Dersom alle takker ja sendes du ut en felles e-post til de øvrige søkerne hvor det takkes for interessen og orienteres om at prosessen er avsluttet Frivillighetsavtale Sørg for at alle de frivillige undertegner frivillighetsavtaler. Disse avtalene skal regulere taushetsplikt, oppsigelsestid, arbeidsoppgaver o.l. Du finner et eksempel på frivillighetsavtale i vedlegget «Eksempel på frivillighetsavtale» Behandling av personopplysninger I forbindelse med rekrutteringen vil du, studentkoordinator og en annen fra linjeforeningen få innsyn i kandidatenes personopplysninger. Dette er informasjon som skal behandles fortrolig. Ingen opplysninger som kommer frem under prosessen skal meddeles andre enn de tre nevnte. Alle dokumenter som kommer inn skal oppbevares nedlåst og utilgjengelig for uvedkommende. Dokumenter fra kandidater som ikke tas opp i prosjektet skal slettes/makuleres når prosessen er avsluttet. 71

72 4.5 SØRG FOR SYNLIGGJØRING Du har nå skaffet deg både samarbeidspartnere og frivillige og begynner å bli klar for oppstart. Synliggjøring av prosjektet er avgjørende for at neste fase blir vellykket. Formålet med synliggjøringen er å gjøre relevante aktører kjent med hva Gatejuristen er og hvordan virksomheten kommer til å drives lokalt relevante aktører Du bør sørge for synliggjøring ovenfor følgende grupper: Potensielle klienter: Heng opp plakater og del ut flyers. Sørg for at åpningstider og sted for saksmottak fremgår tydelig. Se eksempel i vedleggene Plakat og Flyers. Lokalt hjelpeapparat: Legg vekt på Gatejuristens fokus på lavest mulig konfliktnivå, slik at din virksomhet ikke oppfattes som en trussel. Oppfordre til at aktører i hjelpeapparatet formidler kontakt mellom målgruppen og Gatejuristen. Be dem henge opp plakater og dele ut flyers. Gi tydelige eksempler på hvordan Gatejuristen kan bistå og hvilke sakstyper som er særlig aktuelle. Lokale advokater: Det er viktig at de lokale advokatene ikke oppfatter Gatejuristen som en konkurrent. Budskapet bør være at Gatejuristen kun tar saker som ikke faller inn under retten til fri forsvarer eller fri rettshjelp. Advokatene bør også oppfordres til å bidra til virksomheten. Opprett gjerne kontakt via den lokale kretsen av advokatforeningen. Lokalpolitikere: Lokalpolitikerne er nøkkelen til finansiering fra kommune og fylkeskommune. Du bør legge vekt på den samfunnsøkonomiske effekten når du formidler budskapet til dem og være tydelig på hvilken forskjell Gatejuristen kan utgjøre for klientene. Det koster penger å drifte en studentsatellitt og du bør få frem hva som koster, se mer om dette under punkt. 3. Lokalpresse og fagblad som Juristkontakt og Advokatbladet Arrangement/møte Du kan sørge for synliggjøring før oppstart på flere måter. I Studentmodellen Innlandet deltok vi på «lavterskelkonferansen» der vi holdt foredrag om Gatejuristens virksomhet. Slik nådde vi ut til de fleste som arbeider innenfor hjelpeapparatet og NAV i distriktet. Vi deltok også på et regionrådsmøte der vi presenterte Gatejuristen for regionens ordførere og rådmenn. Dette bidro 72

73 til å gjøre Gatejuristen kjent for mange og la til rette for senere samarbeid. Etter oppstart ble det også arrangert et etikk-kurs for lokale advokater. Alle regionens advokater ble invitert og fikk i denne forbindelse tilsendt informasjon om Gatejuristen. I vedlegget «Program og invitasjon- etikk kurs», kan du se eksempel på program og invitasjon. En annen form for synliggjøring Gatejuristen har gode erfaringer med er et stormøte/åpning. Til dette arrangementet bør du invitere alle de ovennevnte aktørene. I vedleggene «Program stormøte/åpning», «Eksempel: Ordførerens tale», kan du se eksempel på program og taler Kontakt med media Omtale i media er en effektiv form for synliggjøring av ditt prosjekt. Du bør ta kontakt per telefon med lokale nyhetsmedier og fortelle om prosjektet. Legg vekt på at virksomheten vil utgjøre en viktig forskjell for rusavhengige på stedet og at det er lokale studenter som bidrar som frivillige. Erfaringen viser at dette er av interesse for lokalaviser og lokalradio. Når du har fått kontakt med noen som viser interesse for å omtale virksomheten bør du be om å få en e-post som du kan sende en pressemelding til. Se eksempel på pressemelding i vedlegg «Informasjons e-post til hjelpeapparatet. Pressemelding.». Du bør følge opp journalisten tett og vær tydelig på at du skal gjennomføre sitatsjekk før trykking. Det er viktig at du er tilgjengelig i denne perioden da det kan være snakk om få timer mellom omtalen er skrevet og den går i trykken. Se eksempel i vedlegget «Omtale i media». Sørg for å holde en god tone med journalisten slik at du lettere kan få vedkommende til å stille opp ved en senere anledning Leserinnlegg I tillegg til medieomtale bør du få et leserinnlegg på trykk der du promoterer virksomheten. Se eksempel i vedlegget «Leserinnlegg» Sosiale medier Bruk sosiale medier aktivt. Synliggjør aktiviteter og resultater i prosjektet på Facebook og Twitter. Sørg for å fremheve studentenes innsats og engasjement. Erfaringen viser at mye skryt og fremsnakking er en effektiv strategi for å få studentene til å yte mest mulig. 73

74 4.6 KONTOR OG IKT Disse løsningene må være på plass i god tid før første saksmottak Advisor Advisor tilbyr Gatejuristen vederlagsfritt saksbehandlingssystem. Kontakt Advisor v/cathrine Nordskog for mer informasjon om dette. Les mer om Advisor i vedleggene «Hvordan klargjøre Advisor til nye Satellitter» og «Advisor- manual» Telecomputing Du må opprette brukere for hver enkelt frivillig i Telecomputing før oppstart. Dette innebærer at de får tilgang til hjemmekontorløsning og kan drive saksbehandling fra egen PC. Legg merke til at hver bruker du oppretter koster ca. 500 kr per måned Kontor Selv om de frivillige studentene arbeider med sakene fra hjemmekontor, må de ha tilgang til et kontor der utsending av post og lagring av dokumenter kan skje. For å holde kostnadene nede bør du forsøke å få en av samarbeidspartnerne dine til å stille med et slikt kontorlokale. Kontoret bør ha en PC, printer, skanner og kopimaskin. Det bør også ha en mobiltelefon som studentene kan ringe klientene med. Kontoret må også ha et låsbart arkivskap der saksmappene kan oppbevares og arkiveres. Les mer om praktiske forhold i vedlegget «Kontoradministrative retningslinjer». 4.7 OPPLÆRING Opplæringsfasen er viktig for at studentene skal bli godt nok rustet til å forestå sine oppgaver som frivillige. Ikke overvurder studentenes kunnskapsnivå eller praktiske innsikt. Sørg for at all viktig informasjon blir gitt både skriftlig og muntlig. Det er store individuelle forskjeller på hvordan de frivillige lærer, så du bør følge opp hver enkelt og se til at alle ivaretar sine oppgaver i tråd med retningslinjene for virksomheten. 74

75 4.7.1 Opplæringsplan Planlegg opplæringen godt og ha alt innhold og alle datoer klare i god tid før opplæringsperioden begynner. Slik sørger du for at alle de friville kan sette av nødvendig tid og du unngår uklarhet og uro. Erfaringen viser at studentene er usikre på egne ferdigheter og utrygge på den rollen de skal inn i. Dette kan skape slitasje og frafall. For å unngå dette bør du være tydelig på at de gjennom opplæringen skal få all den informasjon og trening som de har behov for. Jo mer kontakt du legger opp til mellom deg og studentene jo tryggere blir rammene for dem. Med trygge rammer øker du sannsynligheten for engasjement og innsatsvilje. I opplæringsplanen skal alle elementer i opplæringen fremgå og denne skal distribueres til studentene i god tid før opplæringen starter. Se eksempel i vedlegget «Opplæringsplan» Opplæringsdag Vi har gjort oss gode erfaringer med å innlede opplæringsfasen med en opplæringsdag. Under opplæringsdagen bør fokus ligge på å motivere de frivillige for det løpet som ligger foran dem. Inviter gjerne inn eksterne fagpersoner som kan snakke om sine erfaringer fra advokatvirksomhet/rettshjelp/hjelpeapparatet. Opplæringsdagen er også en egnet arena for å presentere opplæringsplanen og gjennomgå viktige retningslinjer og rutiner. Sørg også for at studentene undertegner frivillighetsavtale denne dagen. Se eksempler i vedleggene «Program for opplæringsdag» og «Eksempel på frivillighetsavtale» Ressurser Opplæringsplanen bør liste opp de aktuelle dokumenter og ressurser som studentene skal motta; Gatejuristhåndboken Saksbehandling fra A til Å Retningslinjer og rutinebeskrivelser Brukernavn og passord til Kunnskapsbanken, Rettsdata og Lovdata Faglige seminarer/lynkurs Sørg for å fordele opplæringen utover en periode på minimum en måned, slik at studentene får mulighet til å fordøye stoffet. Vi har gjort oss gode erfaringer med å gjennomføre lynkurs om aktuelt fagstoff. Lynkursene har en varighet på mellom 45 og 90 minutter og bør dekke de viktigste rettsområdene studentene kommer til å møte. Sørg også for lynkurs som gir innføring i 75

76 klientkontakt, saksbehandling. Noen av lynkursene bør holdes av ansatte eller erfarne frivillige i Gatejuristen, men det er også naturlig å invitere eksterne fagpersoner til å gjennomføre lynkurs innenfor sine spesialfelt Opplæring innen IKT Det er avgjørende at studentene får en grundig innføring i systemene til Telecomputing og Advisor før de begynner med saksbehandling. Du vil få betydelig merarbeid dersom de frivillige ikke forstår systemene. Gjennomgå systemene på prosjektor eller lignende og vis konkret hvordan studentene skal logge seg inn, finne klienter, skrive brev, opprette saker, arkivere saker osv. Sørg for at studentene har egen bærbar PC foran seg når du gjennomgår stoffet og gi dem oppgaver underveis slik at alle får prøvd ut systemene mens du er tilstede. Bruksmanualen til Advisor som du finner i vedlegget «Advisor- manual» De første saksmottakene Det er viktig at du eller en annen erfaren jurist er med studentene når de skal gjennomføre sine første saksmottak. Ta gjerne med deg to studenter inn i hver klientsamtale og informer klienten om at disse er under opplæring. Du må ta ledelsen og styre klientsamtalen. Gå foran som et godt eksempel og gjør studentene oppmerksom på hva du gjør og hvorfor du gjør det. Etter klientsamtalen går du gjennom saken med studentene. Se gjerne hva de har fått med seg og hvilke problemstillinger de mener er aktuelle. Du vil nok oppleve at studentenes tankegang i begynnelsen skiller seg fra det du er vant med fra dine kollegaer og erfarne frivillige. Derfor er det viktig at du på en vennlig måte korrigerer og forklarer. I startfasen er dette en av dine viktigste oppgaver. Jo mer du legger inn av veiledning til studentene i begynnelsen jo mer selvgående og treffsikre blir de etter hvert. Studentene bør ikke gjennomføre saksmottak på egenhånd før de har vært med deg eller en annen erfaren jurist på minimum fem saksmottak hver Hospitering Etter at studentene har vært gjennom opplæringsperioden og etter at de har vært med deg på minimum fem saksmottak bør du kartlegge hvorvidt de er klare for å gjennomføre saksmottak på egenhånd. Dette kan du få klarhet i ved å legge opp til at studentene hospiterer ved et av Gatejuristens kontorer. Hospiteringen bør blant annet innebære at studentene får ansvar for å gjennomføre saksmottak under oppsyn av en erfaren jurist. I etterkant av saksmottaket skal 76

77 studentene evalueres og få tilbakemeldinger på hva som var bra og hva som var eventuelt forbedringspotensiale. Sørg for at du har god tid til å evaluere hver enkelt og gi grundige tilbakemeldinger. Det er en fordel om kun en student er inne til hospitering per dag. Etter at alle studentene har gjennomført hospitering har du et godt grunnlag for å vurdere hvorvidt du må legge opp til mer opplæring eller om studentene kan gjennomføre saksmottak på egenhånd. 77

78 5 Daglig drift 5.1 OPPFØLGING AV DE FRIVILLIGE Hvis du er vant til å følge opp frivillige advokater og jurister bør du være oppmerksom på at oppfølging av frivillige jusstudenter krever en annen tilnærming. Det er viktig å skape trygge rammer for studentene. Dette innebærer at du må legge til rette for at studentene lett kan komme i kontakt med deg og at de opplever terskelen som lav for å be om hjelp. Du vil oppleve at noen ber ofte om hjelp og råd mens andre svært sjelden henvender seg til deg. Det er all grunn til å være tett på også de studentene som tar lite kontakt. Ikke legg til grunn at de som tar lite kontakt har god kontroll på sakene sine. Aktiv oppfølging av alle frivillige er en forutsetning for at ditt prosjekt skal lykkes. Vær forberedt på å veksle mellom roller som lærer, veileder og leder Kontrollsamtale etter hvert saksmottak Etter hvert saksmottak skal du gjennomføre en kontrollsamtale med begge studentene som var tilstede på mottaket. Denne samtalen kan gjennomføres per telefon og trenger ikke ta lang tid. Formålet er å få klarhet i hvilke saker som ble tatt inn og om det oppsto hendelser på mottaket som bør håndteres av deg. I denne samtalen skal du også kartlegge; Hvor mange saker ble tatt inn? Hva handlet sakene om? Hvilke formelle frister gjelder i sakene? Hvilke frister har den frivillige satt seg når tar vedkommende sikte på å være ferdig med saken? Hvilken hjelp/kompetanseheving/oppfølging trenger den frivillige i saken? Be de frivillige om å forberede seg i forkant av samtalen. De kan gjerne ringe deg dagen etter saksmottak. Det kan være praktisk å avtale faste tidspunkt for disse samtalene. Sørg for at disse samtalene alltid gjennomføres, de er en viktig del av kvalitetssikringen i prosjektet. Erfaringen viser at noen av de frivillige ikke automatisk følger opp denne rutinen og at prosjektleder må gi påminnelse. 78

79 5.1.3 Saksgjennomgang Hele gruppen av frivillige studenter skal jevnlig samles for å gjennomføre saksgjennomgang sammen med en av mentorene. På de første saksgjennomgangene bør også du være tilstede, men etter hvert trenger du ikke delta. Saksgjennomgangene skal være et forum for erfaringsutveksling og faglige innspill der hver student skal fortelle om egne saker. De andre studentene og mentoren kommer med innspill og deler av egne erfaringer. I tillegg til å stimulere til erfaringsutveksling er disse saksgjennomgangene egnet til å motivere studentene til å legge ned en jevn innsats. De skal hver gang redegjøre for hvor de står i sakene sine og har derfor et incentiv til å sørge for god progresjon. Det bør gjennomføres tre eller fire saksgjennomganger per semester Jevnlige gjennomganger av den enkeltes saker Du bør månedlig gjennomgå alle aktive saker i Advisor. Les gjennom sakdagbøkene og sjekk at frister er overholdt. Gjennomfør gjerne telefonsamtaler med de frivillige der de redegjør for sakene sine og der du kan stille oppfølgingsspørsmål. Det er viktig å sørge for at saker ikke blir liggende for lenge og å avdekke eventuelle misforståelser eller feiloppfatninger Kontrasignatur Kontrasignatur er en viktig del av kvalitetssikringen i prosjektet. Kontrasignatur innebærer at du eller en annen erfaren jurist skal gjennomlese alle brev som de frivillige studentene ønsker å sende ut. Bruk denne muligheten til å gi studentene klare tilbakemeldinger på hva som bør forbedres eller endres. Du skal vurdere det faglige innholdet, oppsettet og språket. 5.2 OPPFØLGING AV SAMARBEIDSPARTNERNE Prosjektet er avhengig av langsiktige samarbeidspartnere. I den innledende fasen har du ved å utarbeide en solid prosjektbeskrivelse sørget for å gi samarbeidspartnerne et godt grunnlag for å inngå samarbeid med deg. Men det er viktig å legge til rette for at samarbeidspartnerne ønsker å fortsette å bidra til din virksomhet. Sørg for å fremheve deres virksomhet på en positiv måte i alle sammenhenger det passer seg. Det er viktig at samarbeidspartnerne opplever et eierskap til ditt prosjekt. Vær tydelig på hvorfor deres bidrag er viktig for deg. 79

80 Du bør gjennomføre årlige møter med alle samarbeidspartnere for å evaluere samarbeidet og eventuelt justere kursen. Premissene for samarbeidet kan endre seg underveis og erfaringen viser at selv små justeringer kan bidra til å gjøre samarbeidspartnerne tilfreds. Vær lydhør og fleksibel, men sørg for at virksomheten holder seg innenfor Gatejuristens kvalitetskrav. 5.3 FADDERORDNING Første gang du rekrutterer jusstudenter til prosjektet må du selv stå for det meste av opplæringen. Fra og med andre gang du rekrutterer studenter bør du legge opp til at de gamle frivillige settes inn som faddere for de nye. Fadderne kan følge fadderbarna tettere enn det du har kapasitet til og kan dele av sine erfaringer som frivillige. Fadderne kan også holde lynkurs og seminarer. Hvis du bruker fadderne riktig kan de bli en viktig ressurs både for opplæring og oppfølging av de nye. Studentmodellen legger opp til at de gamle frivillige skal være faddere sitt siste semester før de har oppnådd sin bachelorgrad i juss. Les mer om fadderordningen i vedlegg FINANSIERING Det er naturlig å søke støtte til prosjektet fra både kommune og fylkeskommune. Vår erfaring viser at det ikke er nok å sende inn en god søknad. Du er tjent med å følge opp søknaden i både formelle og uformelle kanaler. På Lillehammer tok det over et år fra vi søkte om støtte til vi fikk støtten innvilget. I løpet av denne perioden purret vi gjentatte ganger og sendte jevnlig inn oppdaterte resultater for virksomheten. Se vedleggene «Søknad om finansiering fra fylkeskommune» og «Eksempel på søknad om midler fra legat». Se vedlegg «Eksempel på tildelingsbrev» for hva kommunen har tillagt vekt. Undersøk også mulighetene for støtte fra legater, stiftelser og private foretak. 5.4 SYNLIGGJØRING Du bør sørge for at resultatene som oppnås i prosjektet får oppmerksomhet. Dette er viktig med tanke på å tiltrekke seg gode frivillige og støttespillere. Synliggjøring er også viktig for å holde på eksisterende frivillige og samarbeidspartnere. Bruk studentene aktivt i arbeidet med synliggjøring og sørg for at de får oppmerksomhet. Vedlagt finner du eksempler på ulike former for synliggjøring i vedleggene «Omtale i media» og «Presseoppslag ved bruk av lokale frivillige». 80

81 5.6 ATTESTER Mange av de frivillige er opptatt av at den erfaringen de får i Gatejuristen skal komme dem til gode senere og de ønsker å dokumentere sitt engasjement som frivillige. Sørg derfor for at studentene som går ut av prosjektet får fyldige og informative attester. Får studentene dette vil ordet spre seg og prosjektet vil bli mer attraktivt for nye søkere. Se eksempel i vedlegget «Attest». 5.7 KVALITETSKRAV Gatejuristen skal levere tjenester av god kvalitet. Det er prosjektleders ansvar å legge til rette for at rettshjelpen i prosjektet fyller kvalitetskravene. Gatejuristens gode omdømme er avhengig av at kvalitetskravene ivaretas. Du finner kvalitetskravene i vedlegget «Tabellarisk oversikt over kvalitetskravene» Gatejuristens kvalitetskrav er implementert i studentmodellen gjennom en rekke retningslinjer. Disse finner du i vedleggene «Gruppeleders arbeidsoppgaver», «Kontoradministrative retningslinjer», «Retningslinjer for fadderordning», «Retningslinjer for e-post, faks og telefon» og «Sikkerhetsrutiner». 81

82 VEDLEGG 82

83 1. SATELLITTBROSJYRE SATELLITTMODELLEN 83

84 Selv i velferdsstaten Norge lever folk uten tak over hodet, nok mat eller nødvendig helsehjelp. Alle har grunnleggende rettigheter, men det er stor forskjell pa a ha rett og a fa rett. Gatejuristen bista r dem som ikke selv er i stand til a hevde sin rett. Slik bidrar Gatejuristen til a bøte pa hullet i samfunnets sikkerhetsnett og gir de svake en stemme na r det offentlige systemet svikter. Gatejuristen oppsøker og bista r mennesker som er vant til a møte stengte dører. Vi lar va re klienter bli møtt med respekt, rettferdighet og omsorg. Gatejuristen har gjennom 10 år tilbudt rusavhengige gratis rettshjelp av god kvalitet. Virksomheten har spredt seg og i dag tilbyr Gatejuristen rettshjelp i 12 norske byer. Pa landsbasis legger va re 150 frivillige jurister, advokater og jusstudenter ned flere a rsverk hos oss. Va rt arbeid bidrar til at mange mennesker fa r sine grunnleggende rettigheter oppfylt til en lav kostnad. Vi er stolte av at va r virksomhet høster anerkjennelse. Gatejuristen er tildelt Juristforbundets «Rettssikkerhetsprisen», «Advokatforeningen Oslo krets Æresbevisning», Stiftelsen Scheiblers «Hederspris» og Natt & Dags pris for «Årets stemme». Kvalitet er va rt adelsmerke. 84

85 SATELLITTEN GATEJURISTEN MÅ VÆRE DER KLIENTENE ER Gatejuristens satellittmodell bringer gratis rettshjelp til rusavhengige i sma og mellomstore byer og kan bidra til at hjelpen na r ut til mange mennesker som i dag ikke fa r sine grunnleggende rettigheter oppfylt. Potensialet er stort pa sikt kan modellen sørge for gratis rettshjelp av god kvalitet til rusavhengige over hele landet. Modellen er svært kostnadseffektiv og legger opp til at eksisterende gatejuristkontorer kan behandle langt flere saker pa nye steder til en lavere kostnad. «Gjennom Satellitten etablerer vi grupper av frivillige pa nye steder i landet. Disse frivilliggruppene administreres fra nærmeste gatejuristkontor og foresta r mye av driften pa egenha nd. Dette gir en kostnadseffektiv modell med betydelig rom for lokale tilpasninger. Erfaringene med Satellitten er sa langt svært gode. Vi har etablert satellitter i Østfold, Vestfold og Oppland og er klare til a spre modellen videre!» Cathrine Moksness Leder for Gatejuristen «Da Gatejuristen spurte oss om vi kunne tenke oss å være Satellittkontor for Gatejuristen, opplevde vi det både som et spennende prosjekt og en tillitserklæring. Vi behøvde ikke lang tid på å takke ja. For de menneskene som er målgruppen til Gatejuristen, med sammensatte og vanskelige behov og utfordringer og som har falt utenfor skal det likevel ikke alltid så mye til for å få gjort noe med utfordringene. De klarer det kanskje bare ikke på egenhånd. Vi har sett at det er et stort udekket behov for gratis rettshjelp for disse klientene.» Hans Christian Nygaard Wang Advokat i advokatfirmaet Wang & Holm-Olsen Frivillig i Gatejuristen Halden 85

86 Satellittmodell I: Advokatmodellen I mange land har advokatmiljøene en stolt tradisjon for pro-bono arbeid. Advokatene stiller opp til dugnad og yter gratis rettshjelp til samfunnets mest sa rbare. Ogsa i Norge ytes mye arbeid pro bono av advokater, men dette har ikke vært like organisert og rammene for slik virksomhet er ikke pa plass. Gatejuristens advokatmodell bøter pa dette. Den legger til rette for systematisert frivillig arbeid blant advokater. I modellen ligger effektive systemer som enkelt kan implementeres nye steder i landet. Utgangspunktet for advokatmodellen er at Gatejuristen innga r et samarbeid med et advokatfirma som holder til i en by der Gatejuristen ikke selv har virksomhet. Advokatfirmaet stiller sine advokater til ra dighet som frivillige for Gatejuristen og de holder saksmottak i egen by. Dette gir modellen et betydelig potensiale den innebærer at gratis oppsøkende rettshjelp i regi av Gatejuristen enkelt kan etableres i nye byer. Der det finnes en advokat finnes det også en mulig gatejurist. Erfaringene fra va r første advokatmodell er svært gode. Gatejuristen Oslo inngikk i 2013 et samarbeid med firmaet Advokathuset i Tønsberg som stiller sine syv advokater til disposisjon for Gatejuristen. I løpet av de to første driftsa rene har disse advokatene behandlet nærmere 200 saker for Gatejuristen og gjennomført faste ukentlige saksmottak ba de i Tønsberg og Sandefjord. I 2015 ble det innga tt et samarbeid med advokatfirmaet Wang & Holm-Olsen i Halden. Ogsa disse advokatene gjennomfører faste ukentlige saksmottak. Gatejuristen sta r i oppstartsfasen for opplæring og organisering. I driftsfasen foresta r Gatejuristen kvalitetskontroll av advokatenes arbeid og administrerer saksbehandlingssystem, arkiv og samarbeid med lokale aktører i hjelpeapparatet. Dermed kan advokatene bruke sin tid til rettshjelp og slipper å forholde seg til tidstyver. Det bidrar til a gjøre virksomheten effektiv og mer attraktiv for advokatene a bli med pa. Pa samme tid fa r Gatejuristen utrettet mye med beskjedne økonomiske ressurser. Advokatmodellen er en effektiv ma te a stimulere til frivillighet blant advokater. Va r beregning tar utgangspunkt i en modell med 8 frivillige advokater og en jurist ansatt i 35 prosent stilling. Denne modellen har kapasitet til a behandle 200 saker per a r og gjennomføre faste ukentlige saksmottak i tre byer. Dette koster kr per a r. Gatejuristens advokatmodell kan yte gratis rettshjelp for 247 kr. per time og 1403 kr. per sak. Til sammenligning er timesatsen for fri rettshjelp gjennom det offentlige 970 kr. Gatejuristens advokatmodell kan altsa tilby en time gratis rettshjelp av god kvalitet til 25,4 prosent av hva det koster med en times rettshjelp gjennom ordningen med fri rettshjelp. 86

87 Satellittmodell II: Studentmodellen Mange innbyggere i Norge har spesialkompetanse og kan tenke seg a bruke sin kunnskap i frivillig arbeid og bidra til et bedre samfunn. Dessverre opplever mange at det ikke finnes en egnet arena for deres samfunnsengasjement. Jusstudentene ved landets syv jusutdanninger tilhører en slik gruppe. Gatejuristens studentmodell legger til rette for systematisert frivillig arbeid blant jusstudenter over hele landet. Utgangspunktet for studentmodellen er at Gatejuristen etablerer et samarbeid med jusstudentenes linjeforening ved det aktuelle studiestedet og rekrutterer studenter derfra. Disse studentene skal være hos Gatejuristen i en syklus pa 18 ma neder og gjennomføre oppsøkende saksmottak hos lokale aktører i hjelpeapparatet. Studentene skal ogsa sta for saksbehandling. Studentens arbeid kvalitetssikres av en ansatt jurist hos Gatejuristen. Vedkommende følger studentene tett med ba de opplæring og løpende veiledning. I tillegg bidrar lokale advokater pa frivillig basis som faglige mentorer for studentene. Modellen utløser altså betydelig frivillig innsats ba de blant jusstudenter og blant advokater. Erfaringene fra va r første studentmodell er svært gode. I 2014 utviklet Gatejuristen Innlandet en studentmodell knyttet til Høgskolen pa Lillehammer. Basert pa resultatene i Innlandet ser vi at potensialet i studentmodellen er stort. Modellen baserer seg pa 10 frivillige jusstudenter og en ansatt jurist i 50 prosent stilling. Dette legger til rette for over ett a rsverk i frivillighetstimer. Modellen har kapasitet til a behandle 250 saker per år og gjennomføre tre saksmottak per uke i tre ulike byer. Dette koster kr. per a r. Gatejuristens studentmodell kan dermed yte gratis rettshjelp for 142 kr. per time og 1664 kr. per sak. Hvis flere av landets gatejurister implementerer studentmodellen kan det sørge for at Gatejuristens bistand na r ut til mange flere enn i dag. Gatejuristens studentmodell er en kostnadseffektiv modell som gir mye rettshjelp per krone. Modellen innebærer systematisk kvalitetssikring av de frivilliges arbeid og legger derfor til rette for at studenter kan yte rettshjelp av god kvalitet. 87

88 EKSEMPEL PÅ SAK «En klient ba Gatejuristen om bistand til å søke om nødhjelp fra NAV til dekning av en ubetalt strømregning. Klienten hadde med sin stramme og vanskelige økonomi ikke mulighet til å dekke regningen og hadde fått varsel om at strømmen var i ferd med å bli avstengt. Han fikk ikke hjelp når han henvendte seg til NAV og Gatejuristen sendte derfor en søknad til NAV der det ble vist til lovhjemmelen for bistand i akutte situasjoner. Etter at NAV mottok brevet fikk klienten umiddelbart bistand til å dekke strømregningen og unngikk dermed at strømmen ble avstengt til stor lettelse for både ham og barna hans.» EN KOSTNADSEFFEKTIV MODELL KOSTNAD PR. KOSTNAD PR. TIME F.O.M TIME FØRSTE ÅR ANDRE ÅR KOSTNAD PR. SAK FØRSTE ÅR KOSTNAD PR. SAK F.O.M ANDRE ÅR Advokatmodellen Studentmodellen * Kostnadene er høyere i første driftsår enn i påfølgende driftsår. Det skyldes både merarbeid og ekstrakostnader i oppstartsfasen. * Timekostnaden i Studentmodellen er lavere enn i Advokatmodellen. Studentene legger inn flere frivillighetstimer enn advokatene. Samtidig krever studentene mer oppfølging og bruker mer tid i hver sak. Det gjenspeiles i at kostnad pr. sak er noe høyere i Studentmodellen enn i Advokatmodellen. 88

89 Vil du være med a spre Gatejuristens satellittmodell og bidra til gratis rettshjelp over hele landet? TA KONTAKT PÅ POST@GATEJURISTEN.NO ELLER LES MER PÅ HVIS DU ØNSKER Å STØTTE GATEJURISTENS ARBEID, KAN DU BENYTTE BANKKONTONR

90 SATELLITTEN I TØNSBERG OG SANDEFJORD SATELLITTEN PÅ LILLEHAMMER OG GJØVIK SATELLITTEN I HALDEN 90

91 2. BUDSJETT Opprettet av: Ann Kathrin Nordbø og Tamar Thorud Dato: Endret av: Reidar Salvesen Dato: Godkjent av: Dato: Budsjett drift Satellitten Advokatmodellen i ett år Lønn inkl. sosiale kostnader I driftsfase Oppstartsåret En 35% stilling (jurist) * Andre kostnader Kontorkostnader (porto, trykksaker, materiell, telefon) ** Sosiale kostnader for de frivillige (8 frivillige) IKT/Hjemmekontorløsning (Telecomputing) 8 brukere Sum driftskostnader * Utgangspunkt er tatt i årslønn på kr og 40 prosent i sosiale kostnader ** Forutsetter at den ansatte juristen får benytte kontorplass vederlagsfritt *** Dekker sosiale arrangement for frivillige og reisekostnader m.m. Kostnader i Gatejuristens studentmodell i ett år Lønn inkl. sosiale kostnader I driftsfase Oppstartsåret En 50% stilling (jurist) * Andre kostnader Kontorkostnader (porto, trykksaker, materiell, telefon) ** Sosiale kostnader for de frivillige (8 frivillige) *** IKT/Hjemmekontorløsning (Telecomputing) 8 brukere Sum driftskostnader * Utgangspunkt er tatt i årslønn på kr og 40 prosent i sosiale kostnader * *Forutsetter at den ansatte juristen får benytte kontorplass vederlagsfritt * ** Eventuelle reisekostnader må legges til 91

92 3. EKSEMPEL PÅ PROSJEKTPLAN Nedenfor er et eksempel på prosjektplan. Denne planen ble utarbeidet i forbindelse med utviklingen av en studentmodell i Innlandet. Planen er omfattende, men er valgt tatt inn i veilederen slik at andre som ønsker å starte lignende prosjekter kan hentes ut elementer fra denne. Gatejuristen har laget en prosjekthåndbok som vil legges inn i Kunnskapsbanken. Prosessen ved prosjektplanlegging vil bli beskrevet mer detaljert i prosjekthåndboken. Opprettet av: Tamar Thorud Dato: Endret av: Versjon: 7 Godkjent av: Dato: Prosjektbeskrivelse for Gatejuristen Lillehammer 1. Kort beskrivelse av prosjektet 1.1 Formål Gjennom prosjektarbeidet på Lillehammer skal Gatejuristen utvikle en modell for rettshjelp der jusstudenter står for en vesentlig del av arbeidet med klientbehandling og saksbehandling. Gatejuristen har som formål å yte gratis oppsøkende rettshjelp til folk som har eller har hatt et rusproblem. Rettshjelpen skal være av god kvalitet og ytes på en effektiv måte. Gatejuristen har i dag virksomhet på Hamar og har som mål å favne Innlandet som region. Prosjektet på Lillehammer skal bidra til at Gatejuristen når ut med gratis rettshjelp til enda flere i Innlandet. 92

93 Prosjektet skal realisere gratis oppsøkende rettshjelp til målgruppen på Lillehammer og nærliggende områder. 1.2 Start og slutt for prosjektet Prosjektet har to faser. Første fase er et pilotprosjekt som finner sted første halvår 2014 og avsluttes 17.juni. Andre fase finner sted andre halvår 2014 og første halvår Målsettingen er at Gatejuristen etter dette skal være etablert som et permanent tiltak på Lillehammer. 1.3 Organisering og samarbeidspartnere Gatejuristen Lillehammer er knyttet til Gatejuristens virksomhet på Hamar. Disse prosjektene skal dra gjensidig nytte av hverandre. Kirkens Bymisjon i Oslo, ved Gatejuristen Oslo, eier prosjektene. Gatejuristen har inngått samarbeid med Jussforeningen ved Høgskolen på Lillehammer. Jussforeningen er jusstudentenes linjeforening. Samarbeidet innebærer at rettshjelpen på Lillehammer primært skal ytes av utvalgte studenter. Dette arbeidet vil skje under veiledning og oppsyn av Gatejuristens prosjektleder. Frelsesarmeen på Lillehammer stiller kontorlokale til disposisjon under saksmottak. 2. Målgruppe Rettshjelpen skal ytes til folk som har eller har hatt et rusproblem. Personer som ikke faller innenfor denne målgruppen skal henvises videre. Ingen skal avvises uten rettledning. 3. Målsetning 93

94 Gatejuristen Lillehammer skal være et supplement, ikke en konkurrent, til andre ordninger, for eksempel fri rettshjelp som gis av advokater, studentrettshjelpstiltakene mm. Det skal ytes fullført rettshjelp av god kvalitet på lavest mulig konfliktnivå. Rettshjelpen skal bidra til å avklare usikkerhet og uenighet knyttet til klientenes rettigheter. Slik skal Gatejuristen sørge for bedre rettssikkerhet til en av samfunnets mest sårbare grupper. Arbeidet skal skje på grunnlag av Gatejuristens verdier; klientene skal erfare respekt, rettferdighet og omsorg. 4. Ressurser 4.1 Gatejuristen Prosjektet vil driftes av Gatejuristen i Oslo. Det vil utarbeides eget budsjett og regnskap for prosjektet. Alle inntekter i prosjektet vil forvaltes av Gatejuristen. Prosjektleder for Gatejuristens satsning i Innlandet, Tamar Thorud, har ansvar for utvikling, drift og avslutning av prosjektet. Prosjektleder rapporterer til ledelsen i Gatejuristen Oslo ved Ann Kathrin Nordbø, i henhold til milepæler fastsatt for prosjektet. Til prosjektet knyttes det også en ressursgruppe bestående av fungerende leder i Gatejuristen Anne Cathrine Mørch og frivillig rådgiver Reidar Salvesen. Ann Kathrin Nordbø og Tamar Thorud har møter med ressursgruppen en gang per måned der særlig prosjektets fremdrift og kvalitetssikring drøftes. IKT-løsninger, kunnskapsbanken og gatejuristhåndboken er sentrale verktøy som Gatejuristen i Oslo stiller til disposisjon for prosjektet. 4.2 Jussforeningen ved Høgskolen i Lillehammer Jussforeningen er Gatejuristens hovedsamarbeidspartner på Lillehammer. Siktemålet med samarbeidet er at utvalgte jusstudenter ved høgskolen skal få erfaring med klientarbeid og 94

95 saksbehandling. Jussforeningen har ikke ansvar for rettshjelpen som ytes, men skal bidra til en rekke praktiske aspekter av prosjektet, som beskrevet nærmere under punkt 7. Samarbeidet skjer i henhold til kontrakt. 4.3 Frelsesarmeen på Lillehammer Frelsesarmeen på Lillehammer inviterer hver tirsdag til et måltid i sine lokaler. Der deltar mange som faller innenfor Gatejuristens målgruppe. I tilknytning til dette arrangerer også Frelsesarmeen utdeling av matvarer. I lokalene finnes det et kontor som Frelsesarmeen stiller til disposisjon for Gatejuristen de aktuelle tirsdagene. Kontoret skal benyttes til saksmottak. Dette vil gi den nødvendige nærhet til klientgruppen. Samarbeidet skjer i henhold til kontrakt. 4.4 Advokater Ved flere av saksgjennomgangene skal en advokat/fullmektig fra advokatfirmaet Thallaug være til stede. Advokat Harald Thoresen skal også være tilstede ved flere av saksgjennomgangene. Den aktuelle advokatens oppgave er å lytte til studentenes redegjørelse for sine saker og komme med innspill. Advokaten som deltar påtar seg ikke ansvar for saken som omtales. Forumet er ment som en kilde til inspirasjon og erfaringsutveksling for studentene som deltar. De gangene advokater fra Thallaug stiller, avholdes saksgjennomgang i advokatfirmaets lokaler. Ellers booker studentkoordinator møterom ved HiL. Advokatfirmaet Thallaug yter også et økonomisk bidrag til prosjektet. Midlene skal anvendes på Lillehammer. 5. Tidsramme for prosjektet 95

96 Denne prosjektplanen godkjennes i samarbeidsmøte mellom Gatejuristen og Jussforeningen Prosjektet har to faser. Første fase er et pilotprosjekt. Formålet med pilotprosjektet er at representanter fra Gatejuristen følger studentene tett og har et særskilt fokus på kvalitetssikring. Rekruttering til pilotprosjektet og innledende opplæring vil finne sted i løpet av februar I løpet av februar skal også opplæringsdokumenter og IKT-løsninger være på plass. Rettshjelpen i pilotprosjektet vil finne sted i perioden mars, april og mai Pilotprosjektet evalueres i juni 2014 med påfølgende utarbeidelse av prosjektrapport. På bakgrunn av prosjektrapporten og erfaringene fra pilotprosjektet vil rammene for og organiseringen av prosjektet 2014/2015 klarlegges i løpet av august Nye milepæler vil da fastsettes. Oppstart av andre fase i prosjektet finner sted i august 2014 og avsluttes i mai Det utarbeides endelig prosjektrapport med evaluering i juni Siktemålet er at virksomheten fortsetter på Lillehammer fra og med august 2015 som et fast tiltak. 6. Resultatmål for pilotprosjektet Det overordnede målet er å yte rettshjelp av god kvalitet på Lillehammer, herunder: Gjennomføre pilotprosjekt første halvår Dette innebærer blant annet; o Rekruttering av studenter 96

97 o Opplæring av studenter o Jevnlige saksmottak innenfor nærmere definerte perioder o Saksbehandling (kvalitetssikret rettshjelp) o Prosjektrapport Planlegge og legge til rette for at prosjektet kan videreføres og utvides andre halvår 2014 og første halvår Etablere en modell for studentrettshjelp ved HiL Skaffe finansiering til tiltaket Profilere tiltaket i Innlandet Finne hensiktsmessig arbeidsdeling mellom Gatejuristen Hamar og Gatejuristen Lillehammer 7. Organisering av pilotprosjektet 7.1 Prosjektleder Gatejuristens prosjektleder for pilotprosjektet er Tamar Thorud. Blant prosjektleders oppgaver er: Delta på saksmottak Veilede studentene - er kontaktperson dersom studentene har spørsmål av faglig art henvise til folk med spesialkompetanse i Gatejuristen Ha dialog med studentene underveis i saksbehandlingen Registrere saker i advisor Gjennomlese all utgående post og kontrasignere Ha kontakt med koordinator i Jussforeningen Ha kontakt med Frelsesarmeen Ansvar for kontakt med media 97

98 Prosjektleder kan overta en sak fra en student dersom saken ikke behandles på tilfredsstillende måte. Gatejuristen kan også si opp saksbehandlere som ikke opptrer i henhold til sin kontrakt eller som viser seg uskikket til oppgaven. 7.2 Koordinator i Jussforeningen Jussforeningen utpeker en person i foreningen som inntar en rolle som studentkoordinator. Vedkommende er Gatejuristens faste kontaktperson i foreningen. All korrespondanse mellom Gatejuristen og Jussforeningen knyttet til praktiske spørsmål skjer gjennom denne personen. Det utpekes også en person i Jussforeningen som bistår koordinator og trer inn dersom koordinator for eksempel blir syk. Koordinators oppgaver: Booke møterom ved HiL ved behov Kalle inn til saksgjennomgang Arbeide for finansiering fra advokatfirmaer og lignende Stille opp sammen med Gatejuristens prosjektleder i media Bidra til rekruttering Sette opp lister over saksmottak og hvilke av studentene som skal være til stede Være studentenes kontaktperson i administrative spørsmål, for eksempel ved fravær Sende prosjektleder e-post fredag før hvert saksmottak med beskjed om eventuelt fravær fra studenter Være en aktiv bidragsyter i evaluering/rapporteringsarbeid Arbeide for å skaffe ressurspersoner/mentorer som kan delta på saksgjennomgang Organisere oppsøkende arbeid/utdeling av flygeblader til målgruppen før saksmottak 7.3 Rekruttering Gatejuristen utferdiger og sender studentkoordinator plakater med utlysninger til pilotprosjektet. Koordinator henger opp disse på egnede steder og benytter teksten til 98

99 utlysning på Jussforeningens nettsider/facebookgruppe og sprer ordet i andre fora som måtte være egnet. Jussforeningen håndterer søknadene som kommer inn. Av hensyn til søkernes personvern er det viktig at prosessen håndteres av få personer - det er naturlig at studentkoordinator med stedfortreder håndterer denne oppgaven. Disse personene får på forhånd en kort innføring i Gatejuristens rutiner for rekruttering. Studenter som ønsker å være med i pilotprosjektet må sende skriftlig søknad med vedlagt kartleggingsskjema, CV, karakterer, to referanser og eventuelle attester. Alt sendes per e- post med scannede vedlegg. Dette sendes til studentkoordinator. Alle dokumenter skal oppbevares nedlåst. Deretter gjennomgår Jussforeningen søknadene og innkaller egnede kandidater til intervjuer. I disse førstegangsintervjuene er kun Jussforeningen representert. Etter hvert intervju fylles evalueringsskjema ut av Jussforeningen. Etter at alle aktuelle kandidater er intervjuet velger Jussforeningen ut 12 søkere som går videre. Jussforeningen sender over opplysningene om disse kandidatene (søknad, kartleggingsskjema, CV, karakterer og attester) til Gatejuristen. Gatejuristen gjennomgår de utvalgte søknadene og velger ut et antall som blir invitert til andregangsintervju. Andregangsintervju avholdes på Lillehammer og til stede under intervjuene er én representant fra Gatejuristen og studentkoordinator. Etter andregangsintervjuene tar Gatejuristen kontakt med referansene til de aktuelle personene og fatter endelig beslutning. Jussforeningen underrettes umiddelbart. 7.4 Kandidater 99

100 Studentene som blir med i pilotprosjektet bør være på andre studieår av høgskolens treårige studieløp. Det er viktig at kandidatene ønsker å fortsette i prosjektet høsten 2014 og våren 2015, slik at erfaringsutveksling kan foregå. Våren 2015 er siktemålet at disse studentene kan fungere som studentveiledere og bidra til opplæring av nye studenter som da kommer inn i prosjektet. De utvalgte kandidatene underskriver kontrakt utferdiget av Gatejuristen. Etter engasjementets opphør får studentene en attest som dokumenterer hvilken opplæring de har vært igjennom og hvilke oppgaver de har utført. 7.5 Opplæring Opplæring skjer i henhold til Gatejuristens opplæringsprogram. Dette programmet vil tilpasses studentene. Studentene mottar skriftlig materiale til gjennomlesning. Deretter skjer opplæringen under et dagskurs. Dette kurset består av tre deler; Klientsamtalen, fag/saksbehandling, IKT og Advisor. 7.6 Saksmottak Saksmottak finner sted annenhver tirsdag i Frelsesarmeens lokaler på Lillehammer innenfor tidsrommet 12:00-14:30 På saksmottak deltar alltid prosjektleder fra Gatejuristen. Personer som ønsker en samtale med Gatejuristen blir tatt med inn på et lukket kontor. I hver enkelt klientsamtale deltar to studenter og prosjektleder. Etter samtalen gjennomgås saken. Det settes opp en liste over hva som må gjøres i saken. Saken tildeles deretter en av studentene. 100

101 Dersom sakspågangen er liten kan studentene tildeles saker fra Hamar. Det vil også bli avholdt enkelte saksmottak på ettermiddagstid ved brukerstyrt senter på Lillehammer. Der vil jurist Hanne Bjerkeland, i tidsrommer 16:00-17:30 være tilstede sammen med en av studentene i prosjektet. Det legges opp til at disse saksmottakene skjer en gang per måned. Rusede personer slipper ikke inn hos brukerstyrt senter. Rusede personer må derfor henvises til saksmottak påfølgende dag hos Frelsesarmeen. 7.7 Saksbehandling Saksbehandling foregår fra hjemmekontorløsning og forestås av hver enkelt student. All utgående og inngående post håndteres ved Gatejuristens kontor i Oslo. Når et brev er skrevet i Advisor sender studenten e-post til tt@gatejuristen.no med beskjed om at brevet er klart til gjennomlesning. Prosjektleder leser gjennom brevet og kommer med tilbakemelding til studenten og gir beskjed om hva som eventuelt må rettes opp. Når brevet er klart skrives det ut hos Gatejuristen og sendes. Når et brev er kommet inn til Gatejuristen scannes det inn i Advisor og det sendes e-post til den aktuelle student som da får tilgang til dokumentet elektronisk. Gatejuristen fører postjournal. Dersom studenten har behov for å ringe klienten skal dette skje med skjult nummer. Dersom klienten har behov for å komme i kontakt med sin saksbehandler skal dette gå gjennom Gatejuristen på telefon

102 7.8 Saksgjennomgang En uke etter hvert saksmottak møtes alle studentene i pilotprosjektet til en felles saksgjennomgang. Studentene med nye saker presenterer disse og hva som er gjort i saken/hva som gjenstår. Studenter med saker som er presentert tidligere redegjør for fremdriften i sine saker. Dette skal være et forum for erfaringsutveksling og innspill. En ferdig utdannet jurist skal så langt det lar seg gjøre være til stede på saksgjennomgangene. Advokatfirmaet Thallaug stiller med advokater til enkelte saksgjennomganger. Deres rolle innebærer kun veiledning under møtet, verken arbeid i forkant eller etterkant. Også advokat Harald Thorsen kommer til å delta på noen saksgjennomganger. Advokatene påtar seg ikke ansvar for verken saken eller klienten. Ansvaret ligger hos Gatejuristen. På den første saksgjennomgangen deltar prosjektleder. Koordinator fra Jussforeningen innkaller til møtene og ser til at de avholdes. 7.9 Evaluering En tid etter siste saksmottak i pilotprosjektet gjennomføres evalueringsmøte mellom studentene i pilotprosjektet, koordinator i Jussforeningen og Gatejuristen. Innspill herfra implementeres i prosjektrapporten. 8. Milepæler i pilotprosjektet aktiviteter som involverer både Jussforeningen og Gatejuristen Planleggingsmøte mellom Jussforeningen og Gatejuristen 27.januar Rekrutteringsmøte for aktuelle medlemmer av Jussforeningen 27.januar 102

103 Jussforeningen lyser ut stillingene, tar i mot søknader og innkaller til førstegangsintervju. Deretter siles kandidatene og Jussforeningen sender over kandidatprofiler på 12 aktuelle kandidater til Gatejuristen 10.februar Gatejuristen gjennomfører andregangsintervjuer onsdag 19.februar på Lillehammer og forestår påfølgende referansesjekk. Gatejuristen har valgt ut 5 kandidater innen mandag 24.februar Kandidatene kurses/gjennomgår opplæringsprogram fredag 28.februar Første saksmottak finner sted hos Frelsesarmeen tirsdag 4.mars og deretter annenhver uke Første saksmottak finner sted hos brukerstyrt senter mandag 31.mars Siste saksmottak i pilotprosjektet er tirsdag 13.mai Evalueringsmøte mellom Gatejuristen, prosjektdeltagere og representanter for Jussforeningen. Gatejuristen legger frem plan for prosjektets videre gang. Avholdes 6.juni. Prosjektrapport sendes ut fra Gatejuristen 17.juni 9. Detaljbeskrivelse av arbeidsoppgaver 9.1. IKT-løsninger. Start januar 2014 avsluttes februar 2014 For å kunne drive forsvarlig saksbehandling og administrasjon er prosjektet avhengig av gode IKTløsninger. - Opprette brukere på Gatejuristens hjemmeområde - Bestille ny advisor - Legge inn nye brukere i advisor 9.2 Nettverksarbeid. Start august Gatejuristen må profilere seg lokalt og knytte kontakter. Dette er viktig for å nå ut til klienter, men det er også viktig for å sikre den lokale forankringen. Informasjon om rettshjelpstilbudet og 103

104 saksmottakstider sendes derfor ut til hjelpeapparat og rusomsorg på Lillehammer. Det skal spesielt vektlegges at Gatejuristen har en målsetting om å være konfliktdempende. Det tas ikke initiativ til samarbeidsmøter med hjelpeapparat eller andre instanser på Lillehammer i forbindelse med pilotprosjektet. Dette gjøres først høsten Fagperson/mentor. Start januar 2014 avsluttes mars 2014 Det er et mål at det ved saksgjennomgangene skal være en fagperson til stede som kan veilede studentene. Koordinator i Jussforeningen skal arbeide aktivt for å få inn en mentor fra HiL, eventuelt fra et advokatfirma Jussforeningen har samarbeid med. 9.4 Informasjon. Start februar 2014 avsluttes mai 2014 For å nå ut med tilbudet til aktuelle klienter vil det være viktig å markedsføre tiltaket. - Lage og utlevere flygeblader på steder hvor målgruppen oppholder seg - Leserinnlegg i lokalavisen - Redaksjonell omtale i avisen 10. Utfordringer Kvalitetssikring er svært viktig i prosjektet. Dersom prosjektleder faller fra er det derfor viktig at en annen person i Gatejuristen kan tre inn i forhold til rettshjelpen. Dette bør være samme person som har denne rollen for Hamar. 11. Prosjektplan for pilotprosjekt - tabell Aktivitet Ansvarlig Sted Dato Status Planleggingsmøte allmøte og Gatejuristen/Jussforeningen Lillehammer 27.januar Gjennomført Møte med Frelsesarmeen Gatejuristen Lillehammer 27.januar Gjennomført 104

105 Søknadsfrist 5.januar Gjennomført Gatejuristen kandidatprofiler mottar Studentkoordinator 10.februar Gjennomført Andregangsintervjuer Prosjektleder og studentkoordinator Lillehammer 19.februar Gjennomført Rekruttering fullført. Kontrakter ferdig revidert og sendt ut til kandidatene. Informasjonsmateriell sendes ut til hjelpeapparat Opplæringsprogram ferdig revidert Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder 24.februar Gjennomført 25.februar Gjennomført 25.februar Gjennomført IKT på plass Prosjektleder 27.februar Gjennomført Opplæring saksbehandlere av Prosjektleder Lillehammer 28.februar Gjennomført Media kontaktes i forbindelse med første saksmottak Prosjektleder 28.februar Gjennomført Første saksmottak Prosjektleder og studentkoordinator Saksgjennomgang Prosjektleder og studentkoordinator Saksmottak Prosjektleder og studentkoordinator Lillehammer 4.mars Lillehammer 11.mars Lillehammer 18.mars Gjennomført Gjennomført Gjennomført Saksgjennomgang Studentkoordinator Lillehammer 25.mars Gjennomført Saksmottak senter brukerstyrt Tamar og Hanne Lillehammer 31.mars Gjennomført Saksmottak Prosjektleder og studentkoordinator Lillehammer 1.april Gjennomført Saksgjennomgang Studentkoordinator Lillehammer 8.april Gjennomført Saksmottak senter brukerstyrt Hanne Bjerkeland Lillehammer 21.april Gjennomført 105

106 Saksmottak Prosjektleder og studentkoordinator Lillehammer 22.april Gjennomført Saksgjennomgang Studentkoordinator Lillehammer 29.april Gjennomført Saksmottak Prosjektleder og studentkoordinator Lillehammer 6.mai Gjennomført Saksgjennomgang Studentkoordinator Lillehammer 13.mai Avlyst Siste saksmottak brukerstyrt senter Hanne Bjerkeland Lillehammer 19.mai Gjennomført Siste saksmottak Prosjektleder og studentkoordinator Lillehammer 20.mai Gjennomført Saksgjennomgang evalueringsmøte studentene og for Prosjektleder studentkoordinator. og Lillehammer 26.mai Gjennomført Alle saker er ferdig behandlet eller overført til andre saksbehandlere Statusrapport/salgsbrosjyre for prosjektet Prosjektleder 12.juni Gjennomført Prosjektleder 1.juli Gjennomført Prosjektplan for neste prosjektperiode Prosjektleder 1.august 106

107 4. SAMARBEIDSAVTALE MED HJELPEAPPARAT- EKSEMPEL Opprettet av: Reidar Salvesen Dato: 2012 Endret av: Ann Kathrin Nordbø Dato: Godkjent av: Dato: KONTRAKT MELLOM STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON I HALDEN OG GATEJURISTEN I OSLO (GJ) OM OPPSTART AV GATEJURIST-VIRKSOMHET I HALDEN Bakgrunn. Gatejuristen i Oslo, som er en del av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, har fått midler av ExtraStiftelsen til å starte et prøveprosjekt kalt Satellitten. Prosjektet er basert på en prosjektbeskrivelse som følger som vedlegg 1 til denne kontrakten. Kort fortalt skal en prøve ut en modell der Gatejuristen i Oslo skal drive gatejuristvirksomhet i en annen by enn Oslo. Modellen er basert på at det kun er frivillige som driver saksmottak og saksbehandlingen i den andre byen, og at Gatejuristen har rolle som ansvarlig for virksomheten. Dette betyr bl.a. at Gatejuristen skal kvalitetssikre prosjektet og sørge for at det fungerer godt. På grunnlag av erfaringene som høstes i prosjektet skal det skrives en startveileder som kan brukes av andre som ønsker å starte virksomhet etter samme modell. For å lykkes er en helt avhengig av samarbeid med lokale aktører. I dette tilfellet er Kirkens Bymisjon i Halden helt sentral og denne kontrakten regulerer samarbeidet for et prøveprosjekt i Halden. 107

108 Det er ønskelig at prosjektet gir grunnlag for permanent virksomhet i Halden og i Østfold, enten som satellitt under Gatejuristen eller ved at det med tiden åpnes et eget lokalt kontor. Mer om virksomheten. Virksomheten i Halden vil bestå i rettshjelp etter Gatejuristens modell. Denne er beskrevet på Gatejuristens nettsider og er utdypet i en rekke dokumenter som skal sikre at virksomheten drives i tråd med verdiene til Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo og i tråd med de til enhver tid gjeldende krav til kvalitet. Disse kravene er helt kort beskrevet i vedlegg 2. Gatejuristens kvalitetssystem er under kontinuerlig utvikling/forbedring. Det kan være aktuelt å foreta lokale tilpasninger i Halden. Prosjektet baseres på følgende: 1. Det etableres en frivilligavtale med Advokatfirma Wang & Holm- Olsen. 2. Rettshjelpen ytes i lokaler som stilles til disposisjon av Kirkens Bymisjon i Halden. 3. Rettshjelpen drives i samarbeid med Kirkens Bymisjon i Halden. 4. Gatejuristen utvikler nødvendig verktøy og støttefunksjoner for å drive virksomheten. Rollefordeling. Gatejuristen har ansvaret for etablering av prosjektet og har det fulle og hele driftsmessige og faglige ansvaret, dog slik at Kirkens Bymisjon i Halden bidrar slik som beskrevet nærmere nedenfor. Kirkens Bymisjon i Halden sitt bidrag. Kirkens Bymisjon i Halden bidrar vederlagsfritt med følgende: Førstelinjetjeneste. Denne består i å gjøre rettshjelpstilbudet kjent i rusmiljøet og formidle kontakt mellom klienter og rettshjelpere. Det kan også være aktuelt å gå oppsøkende sammen med juristene, dvs. at en tar med seg juristene til steder der rusavhengige oppholder seg. Lokaler for saksmottak. Disse skal være egnet for saksmottak, dvs. inneholde følgende: Et rom der klienter kan komme inn og bli tatt imot, sitte ned og vente. Et rom for klientsamtaler. Klientene skal verken synes eller høres når de er på samtalerommet. Det skal være tilgang på toalett for klientene. Saksmottak skal skje en gang i måneden hvis ikke partene blir enige om noe annet. 108

109 Kontor. Kirkens Bymisjon i Halden stiller til disposisjon egnet kontorlokale for gruppelederen eller den som fungerer i hennes/hans sted. Dette er et lokale som brukes sporadisk etter behov, og antakelig mest på kveldstid. I lokalet skal det være tilgang på internett og et låsbart arkivskap. Møtelokale. Kirkens Bymisjon i Halden stiller til disposisjon møtelokale for de frivillige etter behov. Behovet for slikt lokale skal varsles på forhånd, minst 3 virkedager i forveien. Henvisning av klienter. En må regne med at enkelte klienter vil ha behov for å snakke med saksbehandler eller en annen jurist også utenom tidene for saksmottak, og at de da i noen tilfelle vil henvende seg til Kirkens Bymisjon i Halden. Kirkens Bymisjon i Halden skal da gjøre det som er nødvendig for å hjelpe klienten videre. Hvordan dette mest hensiktsmessig skal gjøres må en prøve ut i praksis. Aktuelle tiltak kan f.eks. være: Ta kontakt med Gatejuristen for å få råd. Oppgi telefonnummer til Gatejuristen som klienten kan ringe og eventuelt bistå klienten med å ringe. Praktiske detaljer. Under prosjektet vil det oppstå behov for å avtale praktiske forhold. Forhold som ikke har prinsipiell betydning avtales mellom Kirkens Bymisjon i Halden og gruppelederen. Forhold av prinsipiell betydning avtales med Gatejuristen. At noe har prinsipiell betydning betyr at det er viktig for den praktiske driften og/eller kvaliteten av tjenesten. Ved tvil skal det tas kontakt med Gatejuristen for eventuell avklaring. Forholdet til media. Siden Gatejuristen har hovedansvaret for virksomheten skal uttalelser til media skje enten samlet eller fra Gatejuristen, hvis ikke annet er avtalt i det enkelte tilfellet. Dersom Gatejuristen skal gi uttalelse, skal en om mulig konferere med Kirkens Bymisjon i Halden på forhånd. Gatejuristen har som policy å unngå at klienter blir eksponert i media. Evaluering av samarbeidet og eventuelle endringer i kontrakten. Kirkens Bymisjon i Halden og gruppelederen foretar en kontinuerlig evaluering av samarbeidet og kommer med eventuelle forslag til endringer av denne kontrakten. 109

110 Samarbeidet skal uansett evalueres mer grundig, gjennom et formelt møte mellom Kirkens Bymisjon i Halden og Gatejuristen innen følgende dato: juni 2015 På grunnlag av evalueringene gjøres nødvendige endringer i kontrakten. Varighet. Denne kontrakten gjelder til en av partene sier den opp med minst 3 måneders skriftlig varsel. Underskrifter mm. Denne kontrakten er laget i to eksemplarer, et til hver av partene. Dato og underskrift for Kirkens Bymisjon i Halden: Dato og underskrift for Gatejuristen: Vedlegg 1: Prosjektbeskrivelsen Satellitten. Vedlegg 2: Kvalitetskrav i Gatejuristen 110

111 5. SAMARBEIDSAVTALE STUDENTFORENING- EKSEMPEL Opprettet av: Reidar Salvesen/ Tamar Thorud Dato: 2014 Endret av: Godkjent av: Dato: Dato: KONTRAKT MELLOM JUSSFORENINGEN VED HØGSKOLEN I LILLEHAMMER OG STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON OSLO V/ GATEJURISTEN (GATEJURISTEN) - OM OPPSTART AV RETTSHJELPSVIRKSOMHET Bakgrunn Gatejuristen skal utvikle en modell for rettshjelp der jusstudenter står for en vesentlig del av arbeidet med klientbehandling og saksbehandling. Gatejuristen har som formål å yte gratis oppsøkende rettshjelp til folk som har eller har hatt et rusproblem. Rettshjelpen skal være av god kvalitet og ytes på en effektiv måte. Jussforeningen skal bidra til organiseringen av prosjektet på Lillehammer Se vedlegg 1, «Prosjektbeskrivelse for Gatejuristen Lillehammer». Varigheten av prosjektet. Videreføring. Pilotprosjektet startet opp og avsluttes Det er en målsetting at prosjektet skal videreføres studieåret 2014/2015 og deretter som et permanent tiltak. 111

112 Nærmere om SKBO v/gatejuristens ansvar og om innholdet i prosjektet. SKBO v/ Gatejuristen har det fulle og hele økonomiske og faglige ansvaret for prosjektet. I prosjektperioden skal det startes opp rettshjelpsvirksomhet på Lillehammer etter Gatejuristens modell som bl.a. kjennetegnes ved: At målgruppen er folk med rusproblemer og at hjelpen er gratis. Oppsøkende virksomhet. Frivillighet. At en følger de til enhver tid gjeldende kvalitetskrav for virksomheten. For detaljer vises til Gatejuristens nettsider og til prosjektplanen. Under prosjektperioden kan det bli nødvendig for Gatejuristen å endre prosjektplanen. Jussforeningen skal underrettes om slike endringer. I pilotprosjektet skal rettshjelpen stå i sentrum. På sikt er det et mål at virksomheten på Lillehammer også kan drive noe rettspolitikk. Rettspolitisk arbeid er imidlertid ressurskrevende og utsettes derfor til en senere fase. Virksomheten på Lillehammer er under utvikling. Gatejuristen ser på muligheten for at jurister og advokater kan bidra til prosjektet i tillegg til studentene. Særskilt om rettshjelp. Det stilles strenge krav til den som skal drive rettshjelpsvirksomhet. Gatejuristen har tillatelse til slik virksomhet jf. domstollovens

113 Det er Gatejuristen v/prosjektleder som har ansvar for rettshjelpen som ytes under prosjektet. Derfor skal all utgående korrespondanse fra de frivillige kontrasigneres av prosjektleder. Prosjektleder deltar også på alle saksmottak. Prosjektleder skal holdes jevnlig oppdatert om fremdriften i den enkelte sak og veileder medarbeiderne etter behov. Den enkelte medarbeider skal følge de prosedyrer som til enhver tid gjelder (som beskrevet i opplæringsprogrammet) og plikter å følge de instruksjoner prosjektleder gir. Det utarbeides en egen kontrakt mellom hver enkelt medarbeider og Gatejuristen. Taushetsplikt. Det gjelder en streng taushetsplikt for medarbeidere involvert i rettshjelp. Mer utførlig informasjon om taushetsplikten gis i opplæringsprogrammet. Taushetsplikt gjør seg også gjeldende for studentkoordinator og stedfortredende studentkoordinator. Alle opplysninger disse mottar i forbindelse med søkere til prosjektet er underlagt taushetsplikt. Eventuelle fysiske dokumenter skal oppbevares nedlåst og makuleres når rekrutteringsprosessen er over. Elektroniske dokumenter skal slettes. Hva Jussforeningen skal bidra med. Jussforeningen skal innenfor rammen av denne kontrakten bidra til at prosjektet når sine mål og fyller de kravene til kvalitet og effektivitet som stilles til virksomheten. Jussforeningen skal bidra med følgende: 1. Jussforeningen skal stille med en studentkoordinator, som vil være kontaktperson mellom Jussforeningen og SKBO v/ Gatejuristen. Studentkoordinatoren skal også stå ansvarlig for gjennomføringen av saksgjennomgangene og har oppgaver som beskrevet i prosjektplanen. 113

114 Saksgjennomgang finner sted i høgskolens lokaler. Jussforeningen skal også stille med en stedfortredende koordinator. 2. Arbeidet skal bygge på Gatejuristens verdier om respekt, omsorg og rettferdighet, samt kravene til kvalitet og saksbehandling som fremgår av Gatejuristens opplæringsprogram. Kvalitetskravene er under revisjon, og det er de til enhver tid gjeldende krav som skal følges. De frivillige skal gjennomføre et opplæringsprogram utarbeidet av Gatejuristen, som også står for opplæringen. Studentkoordinators ansvar for medarbeiderne. Studentkoordinator har ansvar for å følge opp at de frivillige møter til saksgjennomgang og saksmottak. Studentkoordinator fører fravær. Dersom en frivillig ikke følger opp sine forpliktelser når det gjelder oppmøte skal studentkoordinator ta dette opp med prosjektleder. Gatejuristen har ansvaret for den faglige oppfølgingen av medarbeiderne. Praktiske detaljer. I kontraktsperioden vil det oppstå en rekke praktiske spørsmål. Disse skal søkes løst mellom prosjektleder og studentkoordinator. Spørsmål av mer prinsipiell karakter tas opp mellom Gatejuristen og ledelsen i Jussforeningen. Evaluering av samarbeidet. Samarbeidet skal evalueres i eget møte der de frivillige, studentkoordinator og representanter for Gatejuristen deltar. Møtet holdes i juni 2014 i henhold til prosjektplan. Prosjektets fremdrift og utvikling drøftes løpende underveis. Kommunikasjon. All ekstern kommunikasjon skjer via SKBO v/ Gatejuristen. 114

115 1. Prosjektleder har ansvar for kontakt med media. 2. Gatejuristnettverket holdes fortløpende orientert via Gatejuristen. Varighet. Denne kontrakten gjelder frem til Før denne tid kan hver av partene si den opp med minst en måneds skriftlig varsel. Det er en målsetting at Jussforeningen og Gatejuristen undertegner ny kontrakt i juni Denne kontrakten består av 4 sider, og 1 vedlegg. Kontrakten foreligger i to eksemplarer hvorav hver av partene beholder ett hver. Dato og underskrifter. For Jussforeningen: For Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, Gatejuristen: VEDLEGG 1 Prosjektbeskrivelse for Gatejuristen Lillehammer 115

116 6. AVTALE MED ADVOKATFIRMA- EKSEMPEL Opprettet av: Reidar Salvesen Dato: 2012 Endret av: Ann Kathrin Nordbø Dato: Avtalen bør gjennomgås etter godkjenning av kvalitetshåndboken. Det anbefales å ta kontakt med Gatejuristen i Oslo før avtale inngås med et samarbeidende advokatfirma. Godkjent av: Dato: KONTRAKT MELLOM ADVOKATFIRMA WANG & HOLM- OLSEN OG STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON OSLO V/ GATEJURISTEN (SKBO V/GATEJURISTEN)- OM OPPSTART AV SATELLITT I HALDEN Bakgrunn Gatejuristens fikk tildelt midler av Extrastiftelsen til et toårig Satellittprosjekt som startet opp i 2012 og som ble videreført frem til utgangen av juni Det skal opprettes satellitter som driftes faglig og administrativt av gatejuristkontoret i Oslo, men hvor en lokal frivillig gruppe står ansvarlig for saksmottakene. Formålet med Satellittprosjektet er å bidra til god geografisk spredning av tilbud om gratis rettshjelp til rusavhengige på en effektiv måte. Det er opprettet pilotprosjekt i Tønsberg med videre utvidelse til Sandefjord i samarbeid med Advokathuset Tønsberg og Kirkens Bymisjon i Vestfold. I Innlandet er det opprettet satellitter i Gjøvik og på Lillehammer i samarbeid med studentforeningen på Lillehammer og Frelsesarmeen og Blå Kors. Det er inngått samarbeid med Kirkens Bymisjon i Halden om tilgang på lokaler for saksmottak i Halden. Varigheten av prosjektet. Videreføring. Det er en målsetting at prosjektet skal videreføres som et permanent tiltak. Nærmere om SKBO v/gatejuristens ansvar og om innholdet i prosjektet. SKBO v/ Gatejuristen har det fulle og hele økonomiske og faglige ansvaret for prosjektet. 116

117 I prosjektperioden skal det utøves rettshjelpsvirksomhet i Halden etter SKBO v/ Gatejuristen sin modell som bl.a. kjennetegnes ved: At målgruppen er folk med rusproblemer og at hjelpen er gratis. Oppsøkende virksomhet. Frivillighet. At en følger de til enhver tid gjeldende kvalitetskrav for virksomheten. For detaljer vises til SKBO v/ Gatejuristen sine nettsider og til interne dokumenter om kvalitet og effektivitet. Hva Advokatfirma Wang & Holm- Olsen skal bidra med. Advokatfirma Wang & Holm- Olsen skal innenfor rammen av denne kontrakten prøve å bidra til at prosjektet når sine mål og fyller de kravene til kvalitet og effektivitet som stilles til virksomheten. Advokatfirma Wang & Holm- Olsen skal bidra med følgende: 1. Advokatfirma Wang & Holm- Olsen skal stille med en gruppeleder, som vil være kontaktperson mellom Advokatfirma Wang & Holm- Olsen og SKBO v/ Gatejuristen. Gruppelederen skal også stå ansvarlig for gjennomføringen av saksmottakene i Satellitten. Saksmottaket finner sted i Kirkens Bymisjons lokaler på Jernbanestasjonen. 2. Advokatfirma Wang & Holm- Olsen skal stille med minimum en ansatt advokat som frivillig, som skal yte rettshjelp under og i etterkant av ukentlige saksmottak. 3. Klientarbeidet skal bygge på Gatejuristens verdier om respekt, omsorg og rettferdighet, samt kravene til kvalitet og saksbehandling, se vedlegg 2, Gatejuristens kvalitetsstyringssystem. Nye frivillige skal gjennomføre et opplæringsprogram utarbeidet av SKBO v/ Gatejuristen, som også står for opplæringen. Skikkethet hos medarbeiderne. Advokatfirma Wang & Holm- Olsen skal sørge for at deres frivillige er skikket til arbeidet, se vedlegg 3, Rekruttering av frivillige. 117

118 Praktiske detaljer. I kontraktsperioden vil det oppstå en rekke praktiske spørsmål. Disse skal søkes løst lokalt, men gruppeleder rapporterer videre til SKBO v/ Gatejuristen. Spørsmål av betydning for ressursbruk eller som er av mer prinsipiell karakter tas opp på sentralt nivå. Evaluering av samarbeidet. Samarbeidet skal evalueres på møter der gruppeleder og representant for SKBO v/ Gatejuristen deltar sammen med representant fra Advokatfirma Wang & Holm- Olsen. Møtene avtales fortløpende, etter behov. På møtene skal en gjennomgå hvordan samarbeidet fungerer, hva som kan gjøres bedre og hvilke endringer som eventuelt bør gjøres i denne kontrakten. Kommunikasjon. All ekstern kommunikasjon skjer via SKBO v/ Gatejuristen. 1. Media. Se vedlegg 4, Kommunikasjonsstrategi. 2. Gatejuristnettverket og Kirkens Bymisjon i Halden holdes fortløpende orientert via SKBO v/gatejuristen, samt at SKBO v/ Gatejuristen vil gi en skriftlig orientering etter evalueringsmøtene. Varighet. Denne kontrakten gjelder til en av partene sier den opp, med minst tre måneders skriftlig varsel. Denne kontrakten består av 3 sider, og 4 vedlegg. Kontrakten foreligger i to eksemplarer hvorav hver av partene beholder ett hver. Dato og underskrifter. For Advokatfirma Wang & Holm- Olsen: 118

119 For Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, Gatejuristen: VEDLEGG 1 Prosjektbeskrivelse av Satellitten VEDLEGG 2 Gatejuristens kvalitetssystem VEDLEGG 3 Saksbehandling fra A til Å VEDLEGG 4 Kommunikasjonsstrategi 119

120 7. FRIVILLIGHETSAVTALE- EKSEMPEL Opprettet av: Tamar Thorud Dato: 2012 Endret av: Godkjent av: Dato: Dato: FRIVILLIGHETSAVTALE GATEJURISTEN INNLANDET Med frivillig arbeid menes at det utføres oppgaver for Gatejuristen uten at det betales lønn eller annet vederlag. Gatejuristen og medarbeider har inngått avtalen nedenfor. 1. Mål for arbeidet Gatejuristens og medarbeiderens felles mål er å gi juridisk bistand til personer som har eller har hatt et rusproblem. 2. Grunnleggende verdier knyttet til arbeidet Gatejuristen arbeider for at våre klienter skal erfare respekt, rettferdighet og omsorg. Vi skal ta oss tid til å lytte til dem og til å følge opp sakene deres på en skikkelig måte. De rådene vi gir, skal være tilpasset klientenes behov og skal holde god faglig kvalitet. Vi skal holde et godt etisk nivå, basert på reglene for god advokatskikk så langt de passer. 3. Retningslinjer Medarbeideren forplikter seg til å delta på opplæring som gis av Gatejuristen. Videre forplikter medarbeideren seg til å følge de instruksjoner som gis av prosjektleder underveis i prosjektet. Medarbeidere som har aktive saker skal sjekke sin e-post daglig. 120

121 Medarbeideren skal ha lest gjeldende retningslinjer og plikter å følge disse retningslinjene. Retningslinjene følge av disse dokumentene (som er sendt ut per e-post): Opplæringsplan Retningslinjer for fadderordning Kontoradministrative retningslinjer Rutinebeskrivelse daglig drift Retningslinjer sikkerhet Advisor 4. Type arbeid, arbeidstid m.m. Medarbeideren deltar i en syklus frem til mai Medarbeideren forplikter seg til å delta på minimum 2 saksmottak (3 timer per gang) per måned, samt ha kapasitet til å ta inn minst to nye saker pr. saksmottak og arbeide med sakene utenom saksmottaket. Dersom det er liten pågang på saksmottak kan medarbeideren tildeles allerede mottatte saker. Etter at medarbeideren har fått en sak fordelt blir det i samråd med prosjektleder satt opp en liste over hva som skal gjøres i saken og hvilken fremdrift saken krever. Medarbeideren forplikter seg videre til å delta på saksgjennomgang minimum tre ganger i semesteret. Medarbeideren skal være en aktiv bidragsyter til erfaringsutveksling på disse møtene. Dersom den frivillige ikke kan møte til avtalt tid, skal dette varsles så tidlig som mulig til studentkoordinator. 121

122 All dokumentasjon som den frivillige har lagret i forbindelse med frivillighetsforholdet, er Gatejuristens eiendom. For å kunne dokumentere vår totale innsats registreres arbeidstid medgått til saksmottak, oppsøkende arbeid og oppfølging av saker, både i og utenfor Gatejuristen sine lokaler. Medarbeideren har ansvar for å registrere dette på egenhånd. 5. Arbeidssted Arbeidssted vil variere etter oppdragets art. Saksmottak vil normalt finne sted på Lillehammer, Gjøvik eller Hamar. Det kan også bli aktuelt med oppsøkende saksmottak andre steder i regionen. Saksbehandling forestås fra hjemmekontor. 6. Dekning av utgifter På grunn av vår stramme økonomi, kan ikke medarbeideren påføre Gatejuristen kostnader. 7. Oppfølgning og evaluering Medarbeidersamtale holdes etter behov, og begge parter kan ta initiativ til dette. 8. Faglig ansvar Daglig leder i Gatejuristen har det faglige ansvaret i forhold til tillatelse fra Tilsynsrådet. Den enkelte saksbehandler er selv ansvarlig for oppfølging av egne saker, og plikter å varsle prosjektleder umiddelbart dersom vedkommende ikke selv har kapasitet eller kompetanse til å fullføre saken. Gatejuristen har tegnet formueskadeforsikring og forbeholder seg rett til å kreve regress fra medarbeider som forsettlig eller grovt uaktsomt har pådratt Gatejuristen erstatningsansvar. 9. Taushetsplikt 122

123 Alle medarbeidere i Gatejuristen har taushetsplikt etter reglene i domstolloven 218 tredje ledd. Taushetsplikten omfatter alle klientopplysninger medarbeideren får kjennskap til hos Gatejuristen. 10. Kommunikasjon Medarbeideren har ikke anledning til å uttale seg om Gatejuristen eller på Gatejuristens vegne til media. Dette kan kun skje med uttrykkelig samtykke fra prosjektleder. Medarbeiderens epostkonto skal kun benyttes til intern kommunikasjon i Gatejuristen. 11. Samtykke til behandling av personopplysninger I forbindelse med arbeidet som frivillig har vi bedt om noen personopplysninger om deg. Disse opplysningene og annen informasjon om deg brukes i personalarbeidet i Gatejuristen. Ved undertegning av denne avtalen aksepteres Gatejuristens behandling av personopplysninger om deg som frivillig. 12. Oppsigelse Denne avtalen kan av begge parter sies opp skriftlig med en måneds varsel. Ved alvorlige eller gjentatte brudd på denne avtalen eller retningslinjer for arbeid i Gatejuristen, kan medarbeideren sies opp straks. Dersom avtalen blir oppsagt, skal medarbeideren fullføre sine egne saker, eventuelt medvirke til at sakene overføres til andre på en forsvarlig måte. Nøkler og annet utstyr som tilhører Gatejuristen eller Gatejuristens samarbeidspartnere skal leveres tilbake innen utløpet av oppsigelsesfristen. Medarbeideren forplikter seg til å delta på en sluttsamtale når han/hun ønsker å fratre arbeidet i Gatejuristen. 13. Underskrifter m.m. Denne avtalen er utferdiget i to eksemplarer, ett til hver av partene. 123

124 Sted og dato: Lillehammer Underskrift for Gatejuristen Medarbeiderens underskrift Tamar Thorud Prosjektleder 124

125 8. KARTLEGGINGSSKJEMA Opprettet av: Tamar Thorud Dato: 2012 Endret av: Godkjent av: Dato: Dato: GATEJURISTENS KARTLEGGINGSSKJEMA FOR JUSSTUDENTER VED HiL Vennligst fyll ut kartleggingsskjemaet. Returner det sammen med søknad, CV, karakterutskrift, to referanser og eventuelle attester til Søknadsfrist er 28.januar FULLT NAVN FØDSELSDATO ADRESSE POSTNUMMER TELEFON E-POSTADRESSE STUDIEÅR INTERESSEFELT INNEN JUSSEN ANTALL TIMER DU ØNSKER Å BRUKE PER MÅNED FOR GATEJURISTEN (MINIMUM 12 TIMER PER MÅNED) ER DU TILGJENGELIG TIRSDAGER MELLOM KL 11:30 OG 15:45? ØNSKER DU Å BIDRA OGSÅ STUDIEÅRET 2015/2016? UTFYLT DATO 125

126 9. ÅRLIG AKTIVITETSKALENDER Målgruppe: Ansvarlig medarbeider for Satellittene Opprettet av: Ann Kathrin Nordbø Dato: 2015 Endret av: Dato: Godkjent av: Dato: Tabellen nedenfor viser de viktigste oppgavene som gjentas hvert år, samt når og hvordan de skal utføres. AKTIVITET HVA OG HVORDAN START SENEST Søke midler Sandefjord kommune, helse og sosialetaten Søke midler Anders Jahres Stiftelse Søke midler Tønsberg kommune Søke midler Vestfold fylkeskommune Søke midler Østfold fylkeskommune Søke midler Halden kommune Søke midler fra Helle Bennetts Allmennyttige Fond Søke midler fra ExtraStiftelsen Avklare ferie og formidling av dette til klientene Samarbeidsmøter med Kirkens Bymisjon i Tønsberg Samarbeidsmøte med Sosialmedisinsk senter Be om bekrivelse av behovet fra Sosialmedisinsk senter Avklar med samarbeidsparter om det skal avholdes saksmottak i ferier. Lag plakater dersom det ikke avholdes saksmottak som normalt og hvor klientene alternativt kan henvende seg 1.februar 2015 April 15. nov 20.mai Nov Aug/sept FERD. SENEST 1. mars april hvert år Intern frist 1. juni 126

127 Samarbeidsmøte med juni Advokathuset Tønsberg Samarbeidsmøte med sept Wang & Holm- Olsen Jule og Des/juni sommeravslutning? Statusoppdatering i juni registrerte saker Ta imot rapport på Ukentlig innkomne saker Arkiver saker Den 30. hver måned Innlevering timelister Den 30. hver måned Send juleoppmerksomhet til de frivillige Des Årsrapport 1.des 15.feb Avviksgjennomgang Dette skal gjøres to ganger i året (noen avvik 1. mai 1. juni må selvsagt analyseres straks og tiltak iverksettes hvis en finner grunn til det). Den ene gangen en foretar gjennomgåelsen skal dette skje som ledd i arbeidet med kontinuerlig forbedring (i perioden sept. til januar, se nedenfor). Den andre gangen skal skje i perioden nevnt i rubrikken til høyre. Gjennomføre risikoanalyse. Gjennomføres etter opplegget i Kolibri sept 15. sept Gjennomgang av budsjett med økonomiansvarlig i GJ Ressursgruppemøte Mai Sept Månedlig Innspill oppdatering Kunnskapsbanken Oppdatering Kvalitetshåndboka Kontinuerlig forbedring til av av Skjer kontinuerlig, men med en systematisk gjennomgang i perioden nevnt i rubrikken til høyre. Dette skjer som ledd i opplegget for kontinuerlig forbedring, se ovenfor. Dette arbeidet skal knyttes opp mot tiltaksplanen og skal initieres av leder som gir føringer for arbeidet. 1. sept. 1. januar 1. sept. 1.januar 1. sept. 1. januar 127

128 Virksomhetsplan Budsjett Levere innspill til redegjørelse for ressursbehov til JD Levere bidrag til halvt årsrapport JD? Levere bidrag til søknad midler JD Levere bidrag til årsrapport til SKBO Møter i nettverket av Gatejurister? Virksomhetsplan skal hvert år leveres til SKBO. Det er viktig å spørre etter føringer før arbeidet tar til. Virksomhetsplanen består i praksis av to deler. Den ene delen leveres til SKBO og er tilpasset deres maler. Den andre delen er mer detaljert og viser arbeidsoppgavene fordelt på medarbeidere. Ved utarbeidelse av ny plan anbefales det å ta utgangspunkt i denne og lage en ny for året etter. Deretter kan en sy sammen en plan som leveres til SKBO. Kobles til virksomhetsplan og følger samme prosedyrer. Statens sivilrettsforvaltning/ JD ønsker redegjørelse for ressursbehov sept. 30.okt. 15. sept. 15. okt. 1. mai 30.mai Statens sivilrettsforvaltning ønsker kort oversikt over aktivitet/ antall saker, samt regnskapsrapport pr 30. juni august 1. sept NB: Skal godkjennes av SKBO. Søknad for 1. mars 2017, samt årsrapport 2015 sendes samlet. 15. januar Se siste rubrikk i virksomhetsplan der 1. des. 15. feb. nøkkeltall skal fylles ut. Vår og høst 128

129 10. EKSEMPEL PÅ CASE TIL BRUK UNDER ANDREGANGSINTERVJUER I STUDENTMODELLEN Opprettet av: Tamar Thorud Dato: 2012 Endret av: Godkjent av: Dato: Dato: Intro: Du skal nå få et muntlig case med noen spørsmål underveis. Vi er først og fremst ute etter å se hva du får med deg, hvordan du resonerer og hva du vektlegger i løsningen av caset. Bruk den tiden du trenger og still gjerne oppfølgingsspørsmål. Du gjennomfører et saksmottak der det kommer inn to klienter med hver sin sak. Klient A er bostedsløs og sover utendørs. Han ønsker et sted å bo og du opplyser ham om retten til midlertidig bolig. Dere blir enige om at du skal bistå ham med å skaffe en midlertidig bolig. - Hvordan ville du gått frem for å bistå klienten? Klient B har en bolig, men han mistrives i boligen. Han opplyser også om at han er redd for naboene sine. Han mener alle i bygget er ute etter ham. Klienten har hørt om kommunenes plikt til å fremskaffe midlertidig bolig til mennesker som ikke har et sted å bo. Du forklarer ham at han ikke har krav på midlertidig bolig etter loven, men at du kan forsøke å bistå ham på andre måter ift. bosituasjonen. - Hvordan ville du gått frem for å bistå denne klienten? Det viser seg at du må følge opp klient A tett for å sørge for at han får en bolig. Klient A er lavmælt og beskjeden. Du hører ikke fra ham med mindre du selv ringer ham. To dager etter første møte sover han fortsatt utendørs. 129

130 Klient B ringer flere ganger om dagen til Gatejuristens kontor og du får videreformidlet beskjedene han legger igjen til deg. Han mener det er uholdbart at han ikke får ny bolig på dagen og truer med å ta sitt eget liv. Han er både hissig og pågående. Du har eksamensperiode og er blitt enig med din leder i Gatejuristen om at du kun skal bruke en time hver dag på arbeid for Gatejuristen. Tiden strekker ikke til og du må prioritere. Hvordan ville du grepet fatt i denne situasjonen og hvordan ville du prioritert mellom disse to klientene? 130

131 11. E-POST TIL KANDIDATER Opprettet av: Tamar Thorud Dato: 2012 Endret av: Godkjent av: Dato: Dato: Rekrutteringsprosessen til Gatejuristen Lillehammer er nå fullført. Seks studenter har fått tilbud om plass i prosjektet. Samtlige har takket ja. Vi mottok søknader fra mange godt egnede kandidater. Rettshjelpsprosjektet er imidlertid i en startfase og må begrense både antallet saksbehandlere og saker. Under andre omstendigheter ville flere av søkerne fått tilbud om plass. Gatejuristen takker for din søknad. For studenter som skal ta master i Oslo eller Bergen minner vi om mulighetene som finnes ved Gatejuristens kontorer i disse byene. Se gatejuristen.no for kontaktinformasjon til det enkelte kontor. 131

132 12. PLAKAT Gatejuristens Satellitten starter opp i Sandefjord! Hvor: Sandar Herredshus 2, Sandefjord Når: Torsdager Vi tilbyr gratis juridisk hjelp til folk med rusproblemer. Eksempler på rettsområder vi arbeider med: Rett til midlertidig bolig Rett til bistand til å skaffe varig bolig Rett til helsehjelp Rett til avrusning Rett til LAR Rett til helse- og omsorgstjenester i hjemmet Rett til tannbehandling Rett til informasjon og medvirkning Rett til individuell plan 132

133 13. FLYERS FORSIDE & BAKSIDE Gatejuristen er et rettshjelpstiltak som jobber oppsøkende og gir gratis rettshjelp til folk som har eller har hatt rusproblemer. Gatejuristen er et rettshjelpstiltak som jobber oppsøkende og gir gratis rettshjelp til folk som har eller har hatt rusproblemer. Trenger du juridisk hjelp? Trenger du juridisk hjelp? Møt opp på Jernbanestasjonen, Kirkens Bymisjon, Halden tirsdager kl Møt opp på Jernbanestasjonen, Kirkens Bymisjon, Halden tirsdager kl Gatejuristen er et rettshjelpstiltak som jobber oppsøkende og gir gratis rettshjelp til folk som har eller har hatt rusproblemer. Gatejuristen er et rettshjelpstiltak som jobber oppsøkende og gir gratis rettshjelp til folk som har eller har hatt rusproblemer. Trenger du juridisk hjelp? Trenger du juridisk hjelp? Møt opp på Jernbanestasjonen, Kirkens Bymisjon, Halden tirsdager kl Møt opp på Jernbanestasjonen, Kirkens Bymisjon, Halden tirsdager kl

134 Satellitten starter opp i Østfold! Prosjektet er et samarbeid mellom Stiftelsen Kirkens Bymisjon Halden og Gatejuristen, med støtte fra Extrastiftelsen. Gatejuristen er et landsdekkende rettshjelpstiltak Oslo Tromsø Bergen Trondheim Kristiansand Satellitten starter opp i Østfold! Prosjektet er et samarbeid mellom Stiftelsen Kirkens Bymisjon Halden og Gatejuristen, med støtte fra Extrastiftelsen. Gatejuristen er et landsdekkende rettshjelpstiltak Oslo Tromsø Bergen Trondheim Kristiansand Stavanger Stavanger Innlandet Innlandet Vestfold og Østfold Østfold Vestfold og Østfold Østfold Satellitten starter opp i Østfold! Prosjektet er et samarbeid mellom Stiftelsen Kirkens Bymisjon Halden og Gatejuristen, med støtte fra Extrastiftelsen. Gatejuristen er et landsdekkende rettshjelpstiltak Oslo Tromsø Bergen Trondheim Kristiansand Satellitten starter opp i Østfold! Prosjektet er et samarbeid mellom Stiftelsen Kirkens Bymisjon Halden og Gatejuristen, med støtte fra Extrastiftelsen. Gatejuristen er et landsdekkende rettshjelpstiltak Oslo Tromsø Bergen Trondheim Kristiansand Stavanger Stavanger Innlandet Innlandet Vestfold og Østfold Vestfold og Østfold Østfold Østfold

135 14. HVORDAN KLARGJØRE ADVISOR TIL NYE SATELLITTER KLARGJØRING AV ADVISOR- PROGRAMVARE TIL GATEJURISTENS VIRKSOMHET Målgruppe: Ansvarlig i Gatejuristen for Satellitten Opprettet av: Ann Kathrin Nordbø Dato: Endret av: Godkjent av: Dato: Dato: Mål: Sikre personvern og muligheter til å hente ut sammenlignbare data fra de ulike gatejuristkontorene og satellittene. Hvem kontakter man: Gatejuristen har siden oppstart blitt sponset med saksbehandlingsprogramvare fra Advisor 2. Ved opprettelse av en ny Satellitt med en ny frivilliggruppe tas det kontakt med Advisor for å undersøke mulighetene for å få sponset dette. Hvordan må programmet tilpasses? 1. Sikre data til statistikk i Årsrapporter/ Dokumentasjonsrapporter m.m. Det er hensiktsmessig å ha en årsrapport for hånden for å ha en tilgjengelig oversikt over hvilke data som må legges inn. a. Vedkommende som skal tilpasse programmet trenger tilgang til styreinfo. Dette gjøres ved å gå inn på Advisor Admin og legge til passord på denne brukeren i både nivå 1 og nivå 2. b. Gå inn på Styreinfo/Systemopplysninger og velg arkfanen klient, se til at neste nummertildeling blir fra «1». Huk av for distrikt. c. Gå inn på Styreinfo/Systemopplysninger og velg arkfanen sak. Sett neste løpenummer til «1» og huk av fra løpenummer med årstall/løpenummer. Huk av 2 Kontaktinformasjon: Cathrine Nordskog cnordskog@advisor.no. 135

136 for distrikt, type, kategori, tidligere ID, frie felt, fremdrift, attention, formidler/henvisende instans og ansvarlig 2. d. Start programmet på nytt for å oppgradere innstillinger. e. Gå til Kartotek- Distrikt og legg til fylker f. Gå til Kartotek- Sak- Grupper- Sak og legg til Hovedgruppe og Undergrupper av saker. Hovedgruppene og Undergruppene tilsvarer sakskodene. g. Gå til Kartotek- Klient- klienttype og legg til data knyttet til Kjønn h. Gå til Kartotek- Sak- Status fremdrift sak og legg til Type sak: Representasjon, veiledning, overført Advokat m.m. i. Gå til Kartotek- Sak- Kategorier Sak og legg til steder hvor saker tas inn. 2. Legg inn maler. Fremgangsmåten for å legge inn nye maler beskrives i dokumentet IT- Advisor. De aktuelle malene kan hentes fra et Advisorprogram som allerede er i bruk. Gå inn på Styreinfo/Maler og klikk på Vis mal. Lagre dokumentet på W:\Apps\Advisor Ny Satellitt\maler. Følg deretter veiledning i dokumentet IT- Advisor. 136

137 15. GRUPPELEDERS ARBEIDSOPPGAVER- Eksempel fra Advokatmodell i Vestfold Opprettet av: Dette dokumentet bygger på Gatejuristens Starthjelpsveileder som ble utarbeidet med midler fra ExtraStiftelsen. : Endret av: Ann Kathrin Nordbø Dato: 2015 Godkjent av: Dato: Gruppeleder har følgende ansvar og arbeidsoppgaver: - Organisere saksmottak og sikre at det er gatejurister som kan møte til avtalt tid ved hvert saksmottak. - Han/hun skal påse at sakene behandles innenfor Gatejuristens kvalitetskrav. - Gruppeleder skal rapportere til medarbeider i Gatejuristen innen utgangen av uken fra saksmottakene som er avholdt den uken. - Gi opplæring i Gatejuristens systemer og verktøy til nye medarbeidere. Kontaktperson til Gatejuristen i Oslo - Det forventes at gruppeleder tar kontakt med daglig leder dersom det er forhold som disse bør ha kjennskap til eller som det er ønskelig å få drøftet også utenom de faste møtepunktene. - Gruppeleder registrerer antall nedlagte frivillighetstimer i gruppen(statistikken brukes blant annet til rapportering overfor bidragsytere). Kontaktperson til samarbeidende organisasjon lokalt - Gruppeleder er nærmeste kontaktperson til lokal samarbeidspart i hjelpeapparatet ved praktiske forhold knyttet til avvikling av saksmottak i deres lokaler. 137

138 16. KONTORADMINISTRATIVE RETNINGSLINJER- Eksempel fra studentmodell i Innlandet Opprettet av: Tamar Thorud Dato: Endret av: Dato: Godkjent av: Dato: Bruk av kontoret på Lillehammer Advokatfirmaet Thallaug stiller kontorlokale til disposisjon for Gatejuristen Innlandet på Lillehammer. Gatejuristen har plassert egen skanner, printer/kopimaskin, telefon, PC og arkivskap i lokalet. Dette kontoret skal benyttes av Gatejuristens frivillige til saksbehandling, administrativt arbeid og oppbevaring av dokumenter. Klienter skal ikke mottas ved kontoret. Klientmøter skal kun skje hos Frelsesarmeen, Blå Kors eller Hamartiltakene. Utgående post Alle brev som sendes ut skal først være godkjent av prosjektleder. Brev i forbindelse med saksbehandlingen skal sendes ut fra kontoret på Lillehammer. Den enkelte saksbehandler har ansvar for å sørge for at egne brev blir frankert og lagt i postkasse. Det skal føres postjournal i egen bok. Den enkelte saksbehandler har ansvar for å føre inn sine forsendelser Kopi av alle utsendte brev skal settes inn i egen postperm. Den enkelte saksbehandler har ansvar for å sette inn sine brev. Kopi av alle utsendte brev skal legges inn i klientens saksmappe. Den enkelte saksbehandler har ansvar for å legge inn sine brev. 138

139 Innkommende post All innkommende post skal gå til Gatejuristens kontor i Oslo. Post scannes inn i Advisor og den enkelte saksbehandler får beskjed på e-post. Dokumenter som mottas i Oslo blir lagt i eget arkivskap i Oslo. Forsendelser som er så store at det ikke er hensiktsmessig å legge dem inn i Advisor vil bli fraktet av prosjektleder til kontoret på Lillehammer. Telefon Gatejuristen anskaffer egen mobiltelefon til felles bruk for de frivillige. Skjult nummer skal ikke benyttes fra denne telefonen. Telefonen skal alltid ligge på Gatejuristens kontor på Lillehammer. Telefonen kan benyttes både til klientsamtaler og samtaler med motparter. Telefonen skal ha en telefonsvarer der klienter kan legge igjen beskjed. Telefonsvareren skal også oppfordre klienter til å ringe Gatejuristen Oslo. Telefonsvareren skal opplyse om hvor ofte beskjedene sjekkes/telefontid. Telefonsvareren skal sjekkes regelmessig. Arkivskap Gatejuristen har låsbart arkivskap stående på kontoret på Lillehammer. Alle saksomslag og saksdokumenter skal oppbevares nedlåst i arkivskapet. Ingen saksomslag eller saksdokumenter skal tas med ut av kontoret med mindre dette er avklart med prosjektleder. 139

140 17. RETNINGSLINJER FOR FADDERORDNING VÅR 2015 Eksempel fra studentmodell i Innlandet Opprettet av: Tamar Thorud Dato: Endret av: Dato: Godkjent av: Dato: 1. Hver av de nye frivillige får en egen fadder blant de gamle frivillige. Hver fadder har kun ett fadderbarn. 2. Fadder og fadderbarn skal sammen gjennomføre saksmottak. Fadder og fadderbarn blir delt inn etter byer (Hamar, Gjøvik eller Lillehammer) og får ansvaret for å gjennomføre saksmottak ca. annenhver uke i sin by. 3. Under saksmottaket skal fadder ha ansvaret for å lede klientsamtalene. Når fadderbarnet føler seg trygg kan fadder la fadderbarnet selv ta styringen i samtalen. 4. Fadder skal påse at fadderbarnet aldri er alene med en klient. Fadder skal også påse at det ikke gis juridiske råd under klientsamtalen, med mindre disse rådene er kvalitetssikret av prosjektleder eller det er utenfor tvil at rådene er korrekte. 5. Fadder har hovedansvar for å kontrollere at alle opplysninger fylles ut i klientskjemaet, at fullmakt signeres og at klienten får beskjed om den videre saksgangen. 6. Etter at saksmottaket er avsluttet skal fadder sammen med fadderbarnet gjennomgå alle sakene som ble tatt inn. Fadder skal komme med innspill knyttet til fremgangsmåte og tidsperspektiv i saken. 7. Fadder og fadderbarn skal fordele sakene mellom seg. 8. Fadder har ansvar for hjelpe fadderbarnet med registrering i Advisor og følge opp at dette skjer på riktig måte. 9. Fadder har ikke ansvar for å følge opp at fadderbarnet jobber aktivt med sin sak. Fadder skal imidlertid dele av sine erfaringer og komme med innspill og tips der det faller seg naturlig. Hvordan dette organiseres er opp til den enkelte fadder og fadderbarn. Fadderbarna vil bli oppfordret til å ha en lav terskel for å sparre med sin fadder underveis i saksbehandlingen. 140

141 10. Fadderbarnets arbeid kvalitetssikres av prosjektleder, på samme måte som faddernes arbeid kvalitetssikres. 11. Fadderne vil bli inkludert i opplæringsprogrammet de vil få tilbud om å delta på alle aktiviteter som fadderbarna skal delta på. 12. Fadderbarna skal delta sammen med fadderne på saksgjennomganger. 13. Enkelte av fadderne får ansvar for å gjennomføre kortere faglige seminarer/lynkurs for hele gruppen av frivillige. 14. Prosjektleder deltar på enkelte saksmottak, men settes ikke inn i vaktliste. 141

142 18. RETNINGSLINJER E-POST, FAKS OG TELEFON Eksempel fra studentmodell i Innlandet Opprettet av: Tamar Thorud Dato: Endret av: Dato: Godkjent av: Dato: 1. E-post: Private e-post adresser Saksbehandlere skal aldri sende e-post til klienter eller motparter fra sin private e-post. Den enkeltes private e-post kan imidlertid benyttes til intern kommunikasjon i Gatejuristen mellom saksbehandlerne og mellom studentkoordinator/prosjektleder og saksbehandlerne. Det skal imidlertid ikke legges ved dokumenter av sensitiv art i e-poster til eller fra private e-post adresser. Dokumenter av sensitiv art er alle typer dokumenter der klientenes navn, fødselsdato eller adresse fremkommer. Gatejuristens e-post adresser Alle saksbehandlere har en egen Outlook e-post-konto hos Gatejuristen som de får tilgang til fra sitt skrivebord ved innlogging gjennom Telecomputing. Dersom det er hensiktsmessig å sende e-post til klienter eller motparter skal den enkelte saksbehandler skrive meldingen, legge den inn i saksdagboken og be om å få den godkjent av prosjektleder før den sendes. Dersom det er snakk om e-post av ren praktisk karakter, der det for eksempel skal formidles en fullmakt, telefonnummer, opplyses om et kontonummer, adresse eller lignende er det ikke nødvendig å forhåndsavklare dette med prosjektleder. Uansett skal meldingens innhold føres inn i saksdagboken. 142

143 Alle e-poster som sendes på bakgrunn av taktiske eller rettslige vurderinger, uavhengig av om de sendes til klient eller motpart, skal først avklares med prosjektleder. Ved bruk av Gatejuristens e-post internt skal kun klientens initialer angis i selve meldingene. Dersom e-posten sendes til motpart kan klientens fulle navn angis i meldingen. For personnummer holder det å vise til eventuell vedlagt fullmakt. Det er ok å vedlegge sensitive opplysninger (for eksempel fullmakt med personnummer). Ved ekstern bruk skal saksbehandler benytte signatur i e-posten etter Gatejuristens mal. Se prosjektleders signatur. Sett inn egen tittel (Saksbehandler). Ikke skriv på eget telefonnummer. NB: Bruk av e-post i saksbehandlingen er hensiktsmessig i enkelte tilfeller. I mange tilfeller vil det imidlertid være mulig å benytte faks eller brevpost uten at klienten står i fare for å lide rettstap. Hvis du er i tvil om hvilket medium som bør benyttes; spør prosjektleder. 2. Telefon Utgangspunktet er at saksbehandlerne kun skal ringe klienter fra skjult nummer. Dette skal klientene orienteres om på saksmottak. Dersom klienter ved gjentatte oppringninger ikke tar telefonen bør saksbehandler be prosjektleder ringe fra kontortelefon. Dersom saksbehandler kjenner klienten godt og det er grunn til å tro at klienten vil respektere saksbehandlers fritid kan det gjøres unntak fra regelen om skjult nummer. Dette kan for eksempel fungere med en stabil og rusfri klient. Prosjektleder skal alltid konsulteres før et slikt valg tas. Klientene skal på saksmottak få telefonnummeret til Gatejuristen ( ) og bli bedt om å kontakte Gatejuristen Oslo dersom de har spørsmål eller beskjeder. Gatejuristen Oslo vil deretter formidle beskjed videre. NB: gjennomfør kun telefonsamtaler med eller om klienter når dere er på et skjermet sted der utenforstående ikke kan overhøre samtalen. 143

144 3. Faks Faks er ansett som et sikkert kommunikasjonsmiddel. Det kan benyttes i kontakt med for eksempel Nav og politiet. Faks skal kun sendes fra Gatejuristen i Oslo. Ved forsendelse av faks er det ikke samme begrensninger på sensitive opplysninger som ved bruk av e-post. I faks kan samme opplysninger nevnes som i brev. Faks er best egnet i saker som haster og/eller forsendelser med få sider. Dersom faks skal benyttes må saksbehandler fylle ut faksmal i Advisor og legge inn korrekt faksnummer. Gi deretter prosjektleder beskjed og saken blir håndtert på samme måte som brevpost. 144

145 19. RUTINEBESKRIVELSE FOR FRIVILLIGE- Eksempel fra studentmodell i Innlandet Opprettet av: Tamar Thorud Dato: Endret av: Tamar Thorud Dato: Godkjent av: Dato: Saksmottak Saksmottak finner sted hver tirsdag på Lillehammer og Gjøvik og hver torsdag på Hamar. På Lillehammer skjer saksmottak i Frelsesarmeens lokaler (Fossvegen 15) innenfor tidsrommet 11:30-13:30. På Gjøvik skjer saksmottak i lokalene til Blå Kors (Øvre Torvgate 10) innenfor tidsrommet 13:15-14:45. På Hamar skjer saksmottak i lokalene til Barm (Grønnegata 32) innenfor tidsrommet 11:15-12:15 og i lokalene til Arbeideren (Grønnegata 51) i tidsrommet 12:30-14:00. På saksmottak deltar to personer i henhold til vaktliste. Det kan være to studenter eller en student og prosjektleder. Personer som ønsker en samtale med Gatejuristen blir tatt med inn på et lukket kontor. Det skal alltid være to tilstede fra Gatejuristen under en klientsamtale. Gatejuristens saksomslag og kartleggingsskjema skal benyttes i samtale med klienten. Kartleggingsskjemaet skal være utførlig utfylt. Etter samtalen gjennomgås saken i fellesskap mellom de som var tilstede under klientsamtalen. Det settes opp en liste over hva som skal gjøres i saken og hvilke frister saksbehandler skal overholde. Saken fordeles deretter til en av dem som var tilstede under 145

146 klientsamtalen. Deretter registrerer vedkommende saken i Advisor, senest påfølgende dag. Det skal opprettes en saksdagbok der saken beskrives og der frister fremgår. Formålet med dette er at det skal være enkelt dersom saken skal overtas av andre. Det skal under ingen omstendigheter gis rettsråd til klienter under klientsamtalen. Klientene skal orienteres om at de får en tilbakemelding med svar på sine spørsmål enten per telefon eller skriftlig. Prosjektleder skal konsulteres før saksbehandler gir rettsråd. Saksomslag/alle saksdokumenter skal oppbevares i låst arkivskap på kontoret Gatejuristen disponerer hos advokatfirmaet Thallaug. For midlertidig oppbevaring kan saksomslag låses inn i Gatejuristens arkivskap hos Frelsesarmeen eller Blå Kors. Studentkoordinator utarbeider og sender ut oversikt over hvilke studenter som skal være tilstede på det enkelte saksmottak. Eventuelt fravær meldes i god tid til studentkoordinator. Medarbeidere kan bytte sin vakt med en av de andre, men dette skal meddeles studentkoordinator senest dagen før saksmottak. Registrering og arkivering i Advisor Den enkelte student registrerer sine saker i Advisor. Den enkelte student arkiverer også sine egne saker i Advisor. Før en sak arkiveres skal saksbehandler sende e-post til prosjektleder og be om godkjennelse. Prosjektleder leser deretter gjennom vedkommendes saksresyme og gir tilbakemelding på om saken kan arkiveres. Saksbehandling Saksbehandling foregår fra hjemmekontorløsning og forestås av hver enkelt student. 146

147 Saksbehandleren skal så langt det lar seg gjøre drive papirløs saksbehandling. All skriftlig aktivitet skal skje gjennom Advisor. Telefonsamtaler og møtevirksomhet skal noteres i saksdagboken. Når saksbehandler har skrevet ferdig et brev i Advisor sender vedkommende e-post til prosjektleder; tt@gatejuristen.no. E-posten skal ikke identifisere klienten ved navn, men inneholde klientenes initialer. Tittelen på brevet skal også nevnes. Prosjektleder leser deretter gjennom brevet og gir tilbakemelding på om det kan sendes ut eller om det må endres. Brev skal aldri sendes ut uten prosjektleders godkjennelse. Saksbehandlere som sender ut skriftlig materiale uten å ha innhentet godkjennelse fra prosjektleder får ikke fortsette sitt engasjement hos Gatejuristen. De vil også få ansvar for å dekke eventuelle økonomiske konsekvenser. For å sikre sporbarhet skal saksbehandler alltid innhente prosjektleders godkjennelse via e-post. Uten at saksbehandleren har mottatt en e-post der det eksplisitt følger at brevet kan sendes ut er godkjennelsen ikke gyldig. Når saksbehandleren har fått godkjennelse til at brevet kan sendes ut skal saksbehandler sørge for at brevet sendes i samsvar med dokumentet «Kontoradministrative retningslinjer». All innkommende post skal gå til Gatejuristen, Rådhusgata 9, 0151 Oslo. Brevet blir scannet inn og prosjektleder sender e-post til saksbehandler som deretter har tilgang til brevet i Advisor. Dersom studenten har behov for å ringe klienten fra sin private telefon skal dette skje med skjult nummer. På kontoret hos Thallaug ligger en Gatejuristen-telefon som kan benyttes uten bruk av skjult nummer. 147

148 Faglig oppfølging fra prosjektleder Prosjektleder gjennomfører jevnlige samtaler med den enkelte saksbehandler knyttet til progresjonen i vedkommendes saker. Den enkelte saksbehandler tar kontakt med prosjektleder etter behov. Prosjektleders ansvar er først og fremst å sørge for at den rettshjelpen som gis av Gatejuristen Innlandet er faglig forsvarlig. Derfor går prosjektleder gjennom de frivilliges korrespondanse og derfor forventes det at saksdagbøkene skal være oppdatert i alle saker. De frivillige har selv ansvar for å gjøre rettskildesøk og komme med forslag til løsninger i sakene. Dersom noen får faglige tilbakemeldinger de ikke forstår eller ønsker mer konkrete innspill må de gi prosjektleder beskjed hver gang. Tips; Gå nøye gjennom et brev før prosjektleder får det til gjennomlesning sørg for at skrivefeil er fjernet. Tenk gjennom hvem som skal lese brevet. Er det en klient eller er det en saksbehandler hos Nav? Språket må tilpasses leseren. Skriv heller enkelt enn komplisert juridiske poeng kan i de aller fleste tilfeller fremstilles uten kompliserte formuleringer. Sørg for at oppsettet ser ordnet ut. Det gjelder både brev og saksresymeer. Mange av brevene dere sender (f.eks alle innsynsbegjæringer) kan tilpasses til en side det samme gjelder saksresyme. Hvis dere ordner det selv kan prosjektleder bruke mer tid på faglige tilbakemeldinger. Saksgjennomgang I løpet av semesteret gjennomføres minimum tre saksgjennomganger der alle de frivillige deltar. Dette skal være et forum for erfaringsutveksling og innspill. Klientenes navn skal ikke nevnes under saksgjennomgang. 148

149 På noen av saksgjennomgangene skal studentene med nye saker presenterer disse og hva som er gjort i saken/hva som gjenstår. Studenter med saker som er presentert tidligere redegjør for fremdriften i sine saker. Studentkoordinator kan i samarbeid med studentene beslutte at enkelte av saksgjennomgangene skal benyttes til annen faglig kompetanseheving for eksempel samlinger med fokus på et spesielt rettsområde eller saksfelt. Det vil være en advokat tilstede ved saksgjennomgang som kommer med innspill og generelle råd. Advokatens rolle innebærer kun veiledning under møtet, verken arbeid i forkant eller etterkant. Advokatene påtar seg ikke ansvar for verken saken eller klienten. Studentkoordinator sender ut innkalling til saksgjennomgang med informasjon om tid og sted. Også her skal fravær meldes i god tid. Samarbeid Det er svært hensiktsmessig at de frivillige deler informasjon med hverandre underveis i saksbehandlingen og spør hverandre om råd og tips. Det kan også være hensiktsmessig at noen av de frivillige tidvis hjelper hverandre med selve saksbehandlingen. Det er opp til de frivillige å vurdere i den enkelte sak. Fem retningslinjer gjelder i denne sammenheng; 1. Det er kun den saksbehandleren som står registrert på saken i Advisor som har ansvar for saken. 2. Prosjektleder forholder seg kun til den saksbehandleren som står registrert på saken i Advisor. Det innebærer også at den saksbehandleren som står registrert ikke kan henvise til at en annen saksbehandler har skrevet et brev, tatt en telefon eller lignende. Det er saksbehandler som må svare for hva som har skjedd og hva som skal skje i saken. Det er også saksbehandler som er ansvarlig dersom saken ikke følges opp på tilfredsstillende vis. 3. Utgangspunktet er at klienten kun skal forholde seg til en og samme saksbehandler i en sak. 149

150 4. Dersom en frivillig har for mye å gjøre kan vedkommende fordele sin sak videre til en annen saksbehandler. Dette kan kun skje dersom en annen saksbehandler samtykker. Før en slik prosess igangsettes skal prosjektleder orienteres. 5. En sak kan fordeles til en annen saksbehandler dersom den opprinnelige saksbehandleren har for mye å gjøre. Dette må først avklares med den andre saksbehandleren. Gi umiddelbart beskjed til prosjektleder dersom dette skjer. Den som fordeler saken videre har ansvar for å sørge for at saksbehandler samtidig endres i Advisor. Kontaktinformasjon Studentkoordinator XX kan treffes på telefon XX eller e-post XX Prosjektleder Tamar Thorud kan treffes på telefon XX eller e-post XX. 150

151 20. OPPLÆRINGSPLAN- Eksempel fra studentmodell i Innlandet Opprettet av: Tamar Thorud Endret av: Dato: Dato: Godkjent av: Dato: Navn på frivillig: AKTIVITET ANSVARLIG/KURSHOLDER Dato Gjennomført (sett kryss) 1. Signert frivillighetsavtale 2. Forberedende opplæring (opplæringsdag), herunder fått innføring i: - Rettshjelp Førsteamanuensis Harald Thoresen - Klientkontakt Høgskolelektor Anders Sandvig - Taushetsplikt Tamar - Sikkerhet Tamar - Praktiske rutiner og krav til saksbehandlingen Tamar 3. Kurs om IKT og maler: - IKT (Telecomputing og Advisor) Irene - Innsynsbegjæring Irene 151

152 - Saksdagbok Irene - Avslutningsbrev Irene - Saksresyme Irene 4. Kurs om saksgang og strategi. Eksempler og info om vanlige saker; varig bolig, kommunal bolig, livsopphold, uføretrygd, ung ufør, rettferdsvederlag Tamar, Ingrid, Katrine, Kaia, Sveinung 5. Kurs om NAV og Fylkesmannen Rådgiver hos Fylkesmannen Hanne Bjerkeland 6. Kurs om barne- og familierett Advokat Camilla Schjetne 7. Kurs om erstatningsrett/personskader Advokat Steinar Winther Christensen 8. Kurs om Forliksrådet Berit Bråtesveen fra Forliksrådet 9. Fått et eksemplar av Gatejuristhåndboken Tamar 10. Fått tilsendt følgende dokumenter: Tamar 152

153 - Rutinebeskrivelse og retningslinjer for Innlandet - Påloggingsinformasjon/databaser - Advisor - Et utvalg fagartikler skrevet av Gatejuristens ansatte 153

154 21. PROGRAM FOR OPPLÆRINGSDAG- Eksempel fra studentmodell i Innlandet Kjære prosjektdeltagere, Som dere vet er rekrutteringen nå fullført. Vi fikk mange gode søkere og besluttet å ta inn seks kandidater. I Gatejuristen er vi meget tilfreds med å ha fått på plass et team bestående av XXX. Førstkommende fredag holder vi opplæringsdag på Høgskolen i klasserom G102. Minner om at alle tar med egen bærbar PC slik at vi får sjekket systemtilgangene. Formålet med dagen er å gi en innføring i de viktigste aspektene ved å yte rettshjelp hos Gatejuristen. Programmet ser dere nedenunder. Fra Gatejuristen i Oslo kommer det tre jurister i tillegg til meg Ann Kathrin Nordbø, Jørgen Jørgensen og Ingvild Johansen. Alle har mye erfaring fra Gatejuristen så dere kan se frem til en lærerik dag. Det er bestilt lunsj fra kantinen til samtlige, så veldig hyggelig om vi samles i Drotten. Program for dagen: 10:30 10:35: Velkommen, kort introduksjon (Tamar) 10:35 10:50: Juridisk arbeid i praksis (Advokat Harald Thoresen) 10:50 11:00: Rutiner/organisering (Tamar) 11:00 11:30: Klientkontakt/saksmottak, med praktisk gjennomgang av innhold i saksomslag (Ann Kathrin og Tamar) 11:30 12:00: Lunsj 12:00 12:45: Saksbehandling/typiske saksområder/rettslige utgangspunkt (Jørgen) 12:45 12:50: Pause 12:50 13:45: Telecomputing, Advisor, med praktiske eksempler/innlogging (Ingvild) 13:45 14:00: Pause 14:00 14:30: NAV (Hanne Bjerkeland, juridisk rådgiver i NAV) 14:30 14:40: Avslutning 154

155 Jeg vil også minne om at første saksmottak blir avholdt tirsdag 4.mars. Der vil fire av dere delta. Mer informasjon om dette kommer i løpet av de nærmeste dagene. Bare ta kontakt med meg dersom noe er uklart eller dere har andre spørsmål. Dersom noen blir nødt til å melde forfall ber jeg om tilbakemelding i god tid. Vel møtt! 155

156 22. PROGRAM STORMØTE/ÅPNING GATEJURISTEN ÅPNER SATELLITT I HALDEN #gatejuristen starter med gratis rettshjelp for folk med rusproblemer i Østfold 20. april , Jernbanestasjonen, Kirkens Bymisjon, Halden Påmelding til åpningen: sendes til post@gatejuristen.no. Ukentlige saksmottak tirsdager på Jernbanestasjonen fra den 28. april kl Program: 14.00: Kirkens Bymisjon i Østfold og Halden Ordfører Thor Edquist Cathrine Moksness, grunnlegger og leder av Gatejuristen Ann Kathrin Nordbø, Juridisk ra dgiver i Gatejuristen og ansvarlig for Satellittprosjektet Reidar Salvesen, Frivillig i Gatejuristen Advokat Jon Anders Hasle, Advokathuset Tønsberg Tamar Thorud, Leder av Gatejuristen Innlandet. 15:00: Pause med suppeservering 15.30: musikalsk innslag med Monne Stang Møller 15.40: Advokatene Ole Richard Holm-Olsen og Hans Christian Nygaard Wang, frivillige i Gatejuristen i Halden Trude Landsverk, Bymisjonen i Halden 16.00: Avslutning, Cathrine Moksness 156

157 23. INFORMASJONS E-POST TIL HJELPEAPPARATET. PRESSEMELDING- Eksempel fra advokatmodell i Østfold Opprettet av: Ann Kathrin Nordbø Dato: 2012 Endret av: Dato: Godkjent av: Dato: Gatejuristen starter med saksmottak i Østfold Gatejuristen er et alternativt rettshjelpstilbud for folk med rusproblemer. Gatejuristen har eksistert i ti år og finnes nå 11 steder i Norge. Gatejuristen arbeider ut fra vår eierorganisasjon Kirkens Bymisjons verdier om at våre klienter skal erfare respekt, omsorg og rettferdighet. Tilgangen på rettshjelp er svært ujevnt fordelt i samfunnet. Mange av de problemer folk med rusproblemer strir med er av rettslig karakter. Vi mener at det ikke hjelper å ha rett, dersom du ikke kan hevde din rett. For å nå dem som kanskje trenger det mest, arbeider vi oppsøkende og er helt gratis for klientene. Rettshjelpen ytes i stor grad av frivillige, og på landsbasis arbeider mer enn 150 frivillige jurister og advokater for å bedre rettssikkerheten til en utsatt gruppe. Gatejuristen har igjennom prosjektet «Satellitten» mottatt midler fra ExtraStiftelsen til utvidelse av virksomheten til nye byer. Rettshjelpen ytes av en lokal gruppe frivillige og er faglig og administrativt underlagt det eksisterende gatejuristkontoret. Vi ønsker med Satellitten å bidra til god geografisk spredning av tilbudet om gratis rettshjelp til folk med rusproblemer slik at vi kan nå mange som i dag ikke får vår hjelp. Gatejuristens erfaring er at vi må være der hvor våre klienter er for at de skal få hjelp. Første saksmottak blir på Jernbanestasjonen i Halden tirsdag 28. april kl Utvidelsen er kommet i stand gjennom samarbeid med Kirkens Bymisjon i Halden og Advokatfirmaet Wang & Holm- Olsen som stiller med frivillige advokater. Det vil bli mulig å snakke med advokatene hver tirsdag mellom kl og på Jernbanestasjonen etter oppstarten. Mer informasjon om Gatejuristen, kan leses på Vi setter pris på om dere vil hjelpe oss å spre ordet om vårt tilbud til målgruppen! 157

158 24. SØKNAD OM FINANSIERING FRA KOMMUNE- Eksempel fra advokatmodell i Vestfold Opprettet av: Ann Kathrin Nordbø Dato: Endret av: Dato: Godkjent av: Dato: Beskrivelse av tiltaket det søkes om midler til fra Sandefjord kommune. Gatejuristen jobber oppsøkende og gir gratis rettshjelp til personer med rusproblemer. Rettshjelpen ytes for en stor del av frivillige advokater og jurister. Bakgrunn Gatejuristen mottok midler fra Extrastiftelsen til prosjektet Satellitten for 2012/2013 og til videreføring fra våren 2014 til våren Målet med prosjektet er å utvikle en modell som vil innebære god geografisk spredning av rettshjelp. Grupper av frivillige advokater og jurister etableres av Gatejuristen i mindre byer. Disse gruppene skal gi gratis rettshjelp av god juridiskfaglig kvalitet. Modellen vil føre til en frivillighetsdugnad i distriktet, slik får vi mye rettshjelp ut av hver krone. Hovedkontoret sitter med det faglige og administrative ansvaret og vil stå i tett kontakt med distriktsgruppene. Status i Satellittprosjektet Vi ser at det er av stor betydning at vi er der hvor klientene våre oppholder seg for å nå flest mulig i målgruppen. Det har vært holdt ukentlige saksmottak i Tønsberg siden juni Vi har nylig etablert et tilsvarende tilbud i Sandefjord i samarbeid med Sosialmedisinsk senter og er i gang med ukentlige saksmottak på Sandar Herredshus. Under første saksmottak den 12.februar i år ble det tatt inn 15 nye saker. Dette viser at det er et udekket rettshjelpsbehov i byen. Samarbeidspartene stiller med lokaler for saksmottak og bidrar gjennom sin kontakt med brukerne til at de frivillige advokatene raskere oppnår tillit hos klientgruppen. Slik kommer Gatejuristen i 158

159 kontakt med de som kanskje trenger det aller mest og som har størst vanskeligheter med å kartlegge sin egen rettsstilling og selv oppsøke rettshjelpen. I prosjektet er det ansatt en medarbeider i 50 % stilling. 7 frivillige advokater som har lagt ned over 500 timer gratis rettshjelp siden oppstarten i Tønsberg sommeren 2013, forteller noe om multiplikatoreffekten av å satse penger på sosiale tiltak av denne typen. Bakgrunn for søknad om støtte I en rapport skrevet av professor Knut Papendorf uttaler han bl.a.: «Jo lenger ned de ressursfattige personene befinner seg på den sosiale rangstigen, desto større er behovene. Rettssituasjonen for denne gruppen kjennetegnes av at de sliter med å nå frem til retten, og mangler kunnskap som kan bidra til å knytte egne problemer til rettslige løsningsstrategier.» Gatejuristen arbeider med rettsområder som kan ha avgjørende velferdsmessig betydning for dem det gjelder. Vi mener at kvaliteten på rettsstaten bør måles bl.a. ut fra hvilke muligheter de svakeste har til å få rettshjelp når de trenger det. Det hjelper ikke å ha rett hvis du ikke kan hevde din rett. Gatejuristen har som mål å være en viktig aktør for å bidra til at rettsstaten faktisk fungerer som rettsstat. I 2008 fikk Gatejuristen i Oslo Rettssikkerhetsprisen av Juristforbundet og ble tildelt Advokatforeningen Oslo Krets æresbevisning i Betydning for Sandefjord effekten av Gatejuristen Sandefjord kommune vil gjennom sin støtte til Satellitten bidra til økt rettssikkerhet for en svært sårbar gruppe. Gatejuristens oppgave er å være gode juridiske rådgivere for rusavhengige, dvs. å hjelpe dem til å løse sine problemer av juridisk art, enten det gjelder i forhold til det offentlige eller i forhold til viktige livsområder. Klientenes liv preges i mange tilfeller av kaos, og det å ha profesjonell hjelp til å rydde opp i dette kan ha stor betydning for å kunne klare seg videre, greie seg selv og bedre livssituasjonen. Kjernevirksomheten er å gi gratis rettshjelp til enkeltpersoner. Det gjør vi bl.a. ved å være oppsøkende og ved å bruke frivillige. Vi når grupper som den tradisjonelle rettshjelpen ikke når, og som ellers ville stått uten hjelp. 159

160 Våre viktigste aktiviteter er følgende: Rettshjelp. Formidle kunnskaper om rus og rett. Samle dokumentasjon om hvordan rettsreglene og praktiseringen av dem virker. Informere om våre funn. Rettshjelpen som gis av en frivillig gatejurist har ikke bare stor velferdsmessig betydning for den enkelte. Dette gagner også samfunnet som sådan; rettshjelpstilbudet vil ha en forebyggende effekt, samt en samfunnsøkonomisk gevinst. Vi ønsker også å påpeke at Gatejuristen i alle sammenhenger er ute etter å løse tvister på lavest mulig konfliktnivå. Vi erfarer at vi med hell har inntatt en rolle i forhold til NAV og hjelpeapparat som medfører lavere konfliktnivå når det oppstår usikkerhet og uenighet rundt rettighetsbildet til den enkelte klient. Vi ser at vi kan bidra til enklere saksbehandling hos det offentlige ved å finne fram til riktig og relevante fakta, presentere sakene på en ryddig måte, og samtidig sette dem inn i en korrekt rettslig ramme. Erfaring viser at en del saker kommer skjevt ut fordi rettsanvendelsen er feil. Dette skyldes at rettsreglene til dels er kompliserte, og at de som er satt til å forvalte dem ikke alltid har tilstrekkelig juridisk kompetanse. Erfaring fra de andre gatejuristene viser at det i mange tilfeller er lettere å få til samarbeid mellom klient og det offentlige hjelpeapparatet når Gatejuristen er inne i bildet. Dette skyldes at Gatejuristen har tillit hos klienten og kan skrelle vekk krav som ikke vil kunne føre fram. Saksbehandlingen vil kreve mindre ressurser, en unngår unødige klager mm. På den annen side vil saker der f.eks. en klage fører fram, kunne bidra til økte kostnader for det offentlige. Men her må en ha klart for seg at dette skyldes at den som har fått medhold faktisk har en rettighet som er lovfestet. Det må være et overordnet samfunnsmål at alle kan få det de har krav på. For vår målgruppe er dette i mange tilfelle av avgjørende betydning. Dersom en f.eks. kommer i gang med gjeldsrådgivning vil en positiv effekt kunne være at en kommer inn i sakene på et tidspunkt der det fortsatt er mulig å gjøre noe for å hindre en utvikling på vei mot kanten av stupet. Både klienten og samfunnet er tjent med dette. 160

161 Søknad om støtte Gatejuristen er basert på frivillighet og vi har utviklet gode kvalitetssikringssystemer for dette. Hovedkontoret i Oslo vil sitte med det administrative og faglige ansvaret for rettshjelpen som skal gis, noe som betyr at det vil kreve ressurser. Vår erfaring fra de andre gatejuristkontorene er at en lokal forankring vil styrke en søknad til Justisog beredskapsdepartementet. Prosjektmidlene fra ExtraStiftelsen utløper juni 2015 og vi er avhengig av lokal forankring for å kunne opprettholde virksomheten Satellitten i Sandefjord etter prosjektperioden. Vi ønsker gjerne at dette vil bli et permanent tilbud i Sandefjord og vil også søke andre private givere og fylkeskommunen om å delta i finansieringen. Vi søker på bakgrunn av dette om kr fra Sandefjord kommune til Satellitten i Hvilken befolkningsgruppe retter tiltaket seg mot? Folk som har eller har hatt et rusproblem Hvor gjennomføres tiltaket? Ukentlige saksmottak på Sosialmedisinsk senter, Sandar Herredshus Antall personer som har nytte av tiltaket I pilotprosjektet i Tønsberg har det siden oppstart av saksmottak i juni 2013 blitt tatt inn 127 saker fordelt på 61 saksmottak. 7 frivillige advokater ved Advokathuset har vært tilknyttet Gatejuristen og har lagt ned 512 timer gratis frivillig arbeid for klientene. Allerede på første saksmottak i Sandefjord den 12. februar ble det tatt inn 15 nye saker. Dette viser at det er et stort udekket rettshjelpsbehov også i Sandefjord. Sett hen til erfaringer fra Tønsberg, mener vi det vil være et realistisk måltall å kunne ta inn 75 saker i løpet av 2015 i Sandefjord. Et tilskudd på kr , vil gi en kostnad per sak på 1600 kr. Den offentlige salærsatsen for fri rettshjelp er til sammenligning 970 kr per time. Tatt i betraktning reisetid mellom Tønsberg og Sandefjord for de frivillige og at et stort antall av sakene krever mer enn 2 timers arbeid, får en gjennom denne ordningen mye rettshjelp av høy kvalitet ut av hver krone. 210 timer ble nedlagt i 161

162 frivillighetsarbeid av Advokathuset Tønsberg i Dette utgjør kr kroner beregnet etter offentlig salærsats. Det er lagt opp til like hyppige saksmottak i Sandefjord og det er sannsynlig at tiltaket her vil kreve minst like stor frivillig innsats. 162

163 25. SØKNAD OM FINANSIERING FRA FYLKESKOMMUNE- Eksempel fra studentmodell i Innlandet 163

164 164

165 165

166 166

167 26. DETALJERT KJØREPLAN: ÅPNING AV NY SATELLITTEN- Eksempel fra advokatmodell i Østfold TIDSPUNKT HVEM HVA Leder - Kirkens Bymisjon i Ønsker velkommen Halden Ordfører Thor Edquist Innleder Cathrine Moksness og Ann Kathrin Nordbø Hva er Gatejuristen? Modell og bakgrunn, planer i Halden Presentasjon av Satellittprosjektet Reidar Salvesen, Frivillig i Kvalitetsarbeid i Gatejuristen Gatejuristen Advokat Jon Anders Hasle, Advokathuset Tønsberg Tamar Thorud, Leder av Gatejuristen Innlandet Pause med servering av suppe musikalsk innslag ved Monne Stang Møller Advokatene Ole Richard Holm- Olsen og Hans Christian Nygaard Wang, frivillige i Gatejuristen i Halden Trude Landsverk, Bymisjonen i Halden Motivasjon for deltakelse i prosjektet og erfaringer fra Satellittvirksomhet i Tønsberg og Sandefjord Erfaringer fra Innlandet (Gjøvik og Lillehammer) Finansiering, effekter, og samarbeid med Høyskolen i Lillehammer Motivasjon for frivillig engasjement og deltakelse i prosjektet Hva vil et tilbud om gratis rettshjelp fra Gatejuristen bety for Bymisjonens brukere? Samarbeidsmodellen mellom Gatejuristen og Bymisjonen i Østfold Help forsikring v/ Dag Are Børresen Cathrine Moksness Avslutning og oppsummering. 167

168 27. SJEKKLISTE ÅPNINGSARRANGEMENT Eksempel fra advokatmodell i Østfold Opprettet av: Ann Kathrin Nordbø Dato: Endret av: Dato: Godkjent av: Dato: Hva Hvem Når Status Inviter foredragsholdere og utarbeid program Muligheter for et musikalsk innslag? Lag oversikt over hvem som skal inviteres og send ut invitasjoner på epost. Sett påmeldingsfrist, be om hjelp til å spre invitasjonen fra de man inviterer Send ut pressemelding og informasjons epost om GJ til hjelpeapparatet Formidle informasjon om arrangementet på nettsider og i sosiale medier Følg opp enkelte invitasjoner med personlig oppringing Ta imot påmeldinger og hold oversikt Utarbeid kjøreplan- husk god tilstrekkelig tid avsatt mellom foredragsholdere og tid til bevertning i pausen Send kjøreplan til verten Send kjøreplan til foredragsholdere sammen med praktisk info (tid, sted, hvor de skal sitte, mic, andre tilgjengelige verktøy, annet?) Kan det finnes sponsorer som bør kontaktes? Send ut søknader og følge opp disse Send ut påminnelse om arrangementet og muligheter for eventuelle ytterligere påmeldinger Ta med sykkel til lokalene Fordele kontakt med media og oppfølging av disse Bestill mat Skriv innlegg som skal holdes og tilby å bistå andre utenfor Gatejuristen med momenter til tale/innlegg Sende over filmer, bilde til storskjerm og power point presentasjoner til tekniker Legg til rette for lydprøve Opprette facebook- arrangement- Påmelding til post@gatejuristen.no Ta imot gjester Ta imot foredragsholdere Undersøke mulighet for twitter under konferansen Legge ut oppdatert info på hjemmesider og sosiale medier 168

169 Ordne gaver/blomster til foredragsholdere og ta med disse til lokalene Klargjøring av lokalene Send info om foredragsholdere til vert/konferansier Evaluering Takkebrev til sponsorer og foredragsholdere Lag en nyhetssak/ oppdatering om arrangementet som sendes ut til deltakere og inviterte Send ut flyers, plakater og informasjon om første saksmottak 169

170 28. ORDFØRERENS TALE- Eksempel på innspill til ordførerens tale ved åpning av advokatmodell i Halden Dette er en stor dag. En dag som det er grunn til å feire. Vi markerer åpningen av Gatejuristens satellitt her i Halden. Som ordfører er jeg stolt av å se at byens borgere spiller på lag og strekker seg langt for å gjøre Halden til et bedre sted for alle. Kirkens Bymisjon og advokatfirmaet Wang&Holm-Olsen har inngått et samarbeid med Gatejuristen. Sammen skal de tre aktørene sørge for gratis rettshjelp av god kvalitet til byens mest sårbare innbyggere. Gatejuristen bistår mennesker som har eller har hatt et rusproblem. Vi vet at mange her i byen hører inn under denne gruppen. Vi politikere er opptatt av å sikre innbyggerne best mulig levekår, men det gjør vi best i samarbeid med ideelle organisasjoner som Gatejuristen. I flere saker kommer Gatejuristen til å ha saker der for eksempel NAV er motpart og selv om det krever litt mer av kommunen at våre brukere representeres av Gatejuristen er det også en klar fordel for oss. Tilbakemeldingene andre steder i landet er at Gatejuristen ikke bidrar til å eskalere konfliktnivået unødvendig snarere tvert imot. Å ha Gatejuristen som motpart kan bidra til å forenkle arbeidet i kommunens førstelinje. Brukere som har fått bistand til å skrive søknader, fremskaffe relevant dokumentasjon og som har fått forventningsavklaring kan gjøre vår saksbehandling mer effektiv det er bra for brukerne av tjenestene våre og det er ikke minst bra i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Dette er et spesielt år for Gatejuristen. Det er 10 år siden virksomheten startet opp i Oslo. I løpet av disse årene har organisasjonen spredd seg og det finnes nå gatejurister i elleve norske byer. 150 frivillige advokater, jurister og jusstudenter engasjerer seg og gir gratis rettshjelp av god kvalitet. Bare i fjor behandlet Gatejuristen 2500 saker på landsbasis. Det betyr at mange som har det vanskelig har fått sine rettigheter oppfylt. Alle ære til Gatejuristen for det. Frivillig innsats er viktig for samfunnet og Gatejuristens prosjekt her i Halden innebærer at vi får satt frivillighet blant advokater i system. Det er ekstra stas at Gatejuristen etablerer seg her for Gatejuristens grunnlegger og leder, Cathrine Moksness, kommer fra Halden. Som ordfører håper jeg at engasjementet som finnes i Gatejuristen sprer seg i byen og at flere ønsker å bidra til Gatejuristens spleiselag. 170

171 29. PROGRAM OG INVITASJON ETIKK KURS 171

172 172

173 Utkast til E-post Etikk-kurs for advokater (dekker etterutdanning) 21.oktober på LILLEHAMMER Kjære advokat, Gatejuristen har nå etablert et tilbud om gratis rettshjelp til folk med rusproblemer i Innlandet og har startet opp med faste ukentlige saksmottak på Hamar, Gjøvik og Lillehammer. Dette markerer vi med å invitere lokale advokater til etikk-kurs, se den vedlagte invitasjonen. Dette kurset dekker tre av de obligatoriske etterutdanningstimene i etikk. «Av advokater forventes integritet og høy etisk standard. Men hva skjer når vår oppførsel kommer i konflikt med våre prinsipper? Advokathverdagen kan være preget av vanskelige etiske valg hvordan håndterer man at juss og moral ikke samstemmer og skal man finne en balanse mellom å ivareta klientens interesser og å være rettens tjener?» Det er lagt opp til et variert og interessant kurs med både biskop Solveig Fiske og advokat Marianne K. Bahus som foredragsholdere. Vi håper du har anledning til å være med oss under denne markeringen. Deltagelse markerer støtte til en gruppe som selv ikke er i stand til å hevde sin rett. Til orientering tar Gatejuristen ikke saker som er dekket under den offentlige ordningen med fri rettshjelp. Gatejuristen tar heller ikke saker der klienten har krav på fri forsvarer. Dette innebærer at Gatejuristen ikke konkurrerer med advokater eller eksisterende tiltak. Vi imøteser din tilbakemelding innen torsdag 9.oktober. Vi har et begrenset antall plasser og det er førstemann til mølla! Ta gjerne kontakt med undertegnede dersom du har spørsmål. Manus Vel møtt til Gatejuristens etikk-kurs her hos Frelsesarmeen. Det er stor stas å se så mange her i dag, jeg vet at vi har med oss advokater, jurister, jusstudenter, rettslære-elever fra NTG og gode samarbeidspartnere fra både Hamar og Lillehammer. Hjertelig velkommen alle sammen. Mitt navn er Tamar Thorud og jeg er prosjektleder for Gatejuristen Innlandet. Vi har et spennende program foran oss og har delt denne ettermiddagen inn i tre bolker med foredrag. De første 45 minuttene har biskop Solveig Fiske ordet og de to neste kurstimene har advokat Marianne Bahus 173

174 ordet. Vi tar sikte på en liten pause kl. 14:20. Da vil Kristine Solslett og Inge Lognseth stå for et musikalsk innslag og etter det har vi en kort kaffe-pause. Kl. 15:30 tar vi sikte på en ny pause med servering av suppe. Vi tar sikte på å avslutte dagen kl. 16:30 Vi lever i en velferdsstat der alle har grunnleggende rettigheter, men også her i Norge er det mennesker som lever uten tak over hodet, nok mat eller nødvendig helsehjelp. Vi vet at det er stor forskjell på å ha rett og å få rett og i Gatejuristen bistår vi dem som ikke selv er i stand til å hevde sin rett. Det gjør vi gjennom å tilby gratis rettshjelp til mennesker som har eller har hatt et rusproblem. Med dette kurset markerer vi at Gatejuristen har etablert seg i Innlandet, og nå tilbyr gratis rettshjelp i Hamar, Gjøvik og Lillehammer. Så langt har vi erfart at behovet er stort med over 200 saker registrert inn fra de tre mjøsbyene. Når vi nå er på plass, med saksmottak hver uke i de tre byene, så er det takket være gode samarbeidspartnere som har åpnet dørene og lagt til rette. På Hamar ivret Hamartiltakene for å få Gatejuristen til byen og slik ble det - et og et halvt år etter at vi gjennomførte vårt første saksmottak på Hamar kan vi se tilbake på et fruktbart og gjensidig samarbeid med både Værestedet Arbeideren og Barm oppfølgingssenter, som hjelper oss med å formidle kontakt med vår målgruppe og som stiller sine lokaler til disposisjon. På samme måte samarbeider vi med Blå Kors og Feltsykepleien på Gjøvik. Nytt av året er Gatejuristens tilbud her på Lillehammer, som Frelsesarmeen har vært avgjørende for å realisere. Hver tirsdag står Frelsesarmeen for både matutdeling og matservering her på huset - et viktig tilbud for mange mennesker. Og takket være samarbeidet mellom Frelsesarmeen og Gatejuristen får de besøkende nå også tilbud om gratis rettshjelp. Ikke bare får Gatejuristen låne kontorplass, men Iver og Line som er ledere her, har også åpnet dørene for dette arrangementet og det vil jeg takke spesielt for. Gatejuristen har mye felles med organisasjonene som vi samarbeider med her i Innlandet og det er blant annet stort engasjement og innsatsvilje blant frivillige medarbeidere - vi har med oss en jurist, en advokat og ni studenter i prosjektet. Takket være et godt samarbeid mellom Jussforeningen ved Høgskolen på Lillehammer og Gatejuristen har vi rekruttert syv dyktige dyktige jusstudenter her fra Lillehammer. De får praktisk erfaring med juridisk arbeid, under tett oppfølging, samtidig som de bidrar til at en sårbar gruppe får sine rettigheter oppfylt. De frivillige er Gatejuristens viktigste ressurs og hver især fortjener en stor takk. Det fortjener også advokatene hos advokatfirmaet 174

175 Thallaug og førsteamanuensis Harald Thoresen som stiller opp som sparringspartnere for de frivillige. I dag setter vi fokus på etikk. Juridiske yrkesutøvere er avhengig av å holde en høy etisk standard for å få tillit. Men etikk i praksis er ikke nødvendigvis helt enkelt. Hverdagen kan være preget av vanskelige valg der ulike hensyn står mot hverandre. Det tror jeg mange som er tilstede i dag kan kjenne seg igjen i. Advokat Marianne Bahus skal snakke til oss om blant annet det - hva skjer når vår oppførsel kommer i konflikt med våre prinsipper? Marianne har skrevet bok om advokater i Norge og disputerte i vår for sin doktorgrad i juss og medisinsk etikk ved UiO. Hun har vært en aktiv bidragsyter i den offentlige debatten knyttet til etikk for jurister og advokater. Til daglig arbeider hun som advokat men har jevnlige undervisningsoppdrag både for universitetet i Oslo og for Folkeuniversitetet. I dag har hun tatt veien hit helt fra Kristiansand, og jeg vil takke Marianne og advokatfirmaet Bahus AS for at de støtter arrangementet. Til neste år fyller Gatejuristen i Oslo ti år. I løpet av disse årene er Gatejuristen etablert i 10 nye norske byer og har behandlet flere tusen saker. Det er vi stolte av. Vi er ikke bare tilstede i 10 byer, vi er også tilstede på sosiale medier, så lik gjerne siden vår på facebook og følg oss på twitter. En annen jubilant er Hamar bispedømme. Hamar bispedømme ble opprettet i 1153, slått sammen med Oslo bispedømme under reformasjonen på 1500-tallet og gjenopprettet i I år er det altså 150 års jubileum for bispedømmet, og det er veldig hyggelig at vi har med oss biskop Solveig Fiske i dag. Hun har markert seg med en tydelig stemme i arbeid for utsatte grupper. Hun arbeider blant annet mot vold og seksuelle overgrep og har et stort engasjement for en åpen kirke. Biskopen har også engasjert seg for asylbarna og manet til større fokus på barnas beste. Gatejuristen arbeider for at våre klienter skal bli møtt med respekt, rettferdighet og omsorg. Disse verdiene skinner også klart gjennom det arbeidet biskopen har gjort og gjør og med det overlater jeg ordet til deg. 175

176 30. EPOST MED PÅMINNELSE OM OPPSTART AV SAKSMOTTAK TIL DELTAKERE OG INVITERTE TIL ARRANGEMENTET Fra og med i morgen kan folk med rusproblemer i Halden fa gratis rettshjelp pa Jernbanestasjonen hver tirsdag mellom kl og kl Som vedlegg til denne e-posten ligger løpesedler, plakat og informasjonsbrosjyrer. Vi håper dere vil hjelpe oss med å printe ut, henge opp og på annen måte formidle til folk dere kommer i kontakt med som er i Gatejuristens målgruppe om at de nå kan få juridisk hjelp på Jernbanestasjonen hos Kirkens Bymisjon. «Det var stinn brakke i Bymisjonens lokaler på Jernbanestasjonen i Halden mandag 20. august, da Gatejuristen åpnet satellitt i Halden. Seremonien ble åpnet av ordfører Thor Edquist som var opptatt av at Halden fikk et nytt og godt tilbud til byens svakstilte. Cathrine Moksness, leder for Gatejuristen, fortalte om Gatejuristens opprinnelse og var nok litt ekstra stolt over å kunne åpne en satelitt i Halden, som er hennes barndomsby. Ansatte og frivillige i Gatejuristen, Ann Kathrin Nordbø, Reidar Salvesen, Tamar Thorud og advokat Jon Anders Hasle fortalte litt om hvordan de opplevde å bidra for Gatejuristen, til inspirasjon for advokatene Ole Richard Holm-Olsen og Hans Christian Nygaard Wang som sammen med Bymisjonen i Halden skal drifte tilbudet i byen.» Vi håper dette blir starten på flere satellittprosjekter for Gatejuristen i Østfold.» 176

177 Prosjektet er realisert takket være økonomisk støtte fra ExtraStiftelsen og god lokalforankring i Halden. Du vil bli lagt ut bilder fra a pningen pa va re hjemmesider og du kan lese om hvordan markeringen ble dekket av ba de lokalpresse og fagtidsskrifter her: - NRK Østfold TV og radio Radio Prime - Halden arbeiderblad - Advokatbladet - Juristkontakt 177

178 31. EKSEMPEL PÅ TILDELINGSBREV 178

179 32. ATTEST- EKSEMPEL ATTEST Oslo, den xxx Gatejuristen Innlandet gir gratis juridisk bistand til mennesker som har eller har hatt et rusproblem. Vi bistår innen alle rettsområder. Gatejuristen Innlandet er et prosjekt under Gatejuristen i Oslo som er en del av Kirkens Bymisjon Oslo. Vårt arbeid bygger på Bymisjonens verdigrunnlag, nemlig at samfunnets sårbare skal erfare respekt, rettferdighet og omsorg. I Gatejuristen arbeider vi for at rettsreglene utformes og praktiseres slik at de bidrar til å sikre gode levekår for en av samfunnets svakeste grupper. Gatejuristen holdt sitt første saksmottak i Oslo i Etter hvert er Gatejuristen blitt etablert i 10 byer i Norge. Vår virksomhet i Innlandet startet opp i På landsbasis har Gatejuristen knyttet til seg om lag 150 jurister og advokater som arbeider frivillig. Også noen utvalgte jusstudenter bistår i Gatejuristens saksbehandling. Gatejuristen mottok Rettssikkerhetsprisen 2008 fra Norges Juristforbund og Advokatforeningen Oslo Krets æresbevisning i *** XX har arbeidet som frivillig hos Gatejuristen Innlandet fra februar 2014 til mars 2015, ca. 4 timer per uke. Han har deltatt i klientsamtaler og juridisk saksbehandling. Vi har lært å kjenne XX som en pliktoppfyllende medarbeider. Han har løst sine oppgaver med engasjement og lærevilje. XX har fungert godt både i samarbeidssituasjoner og ved selvstendig arbeid. I saksbehandlingen har han vist evne til raskt å sette seg inn i nye rettsområder. Med vennlig hilsen Tamar Thorud Prosjektleder for Gatejuristen Innlandet 179

180 33. OMTALE I MEDIA 180

181 181

182 182

183 183

184 184

185 Klare: Cathrine Moksnes, Lars Ketil Froholt, Trude Landsverk, Hans Christian Nygaard Wang, Ole Richard Holm-Olsen og Thor Edquist. Her får du gratis advokathjelp Fra og med tirsdag 28. april kan rusmisbrukere i Halden få gratis rettshjelp. Tirsdager Advokatene Ole Richard Holm-Olsen og Hans Christian Nygaard Wang stiller hver tirsdag ettermiddag sin juridiske kunnskap til disposisjon. De er frivillige medarbeidere hos Gatejuristen i Kirkens Bymisjons lokaler på jernbanestasjonen. Vi har en fast møtetid hvor folk kan komme uten avtale, eller de kan ringe eller stikke innom bymisjonen for å avtale tid med oss, forteller Ole Richard Holm- Olsen. Noen vegrer seg Han håper folk oppfatter terskelen for å ta kontakt, som lav. 185

186 Vi merker at noen vegrer seg for å prate med advokater fordi de tror det koster masse penger. Slik er det ikke. Hos Gatejuristen er døren åpen for alle som har slitt med eller sliter med et rusproblem i dag. Mange kan føle trygghet i å diskutere eventuelle problemer med en advokat, sier Holm- Olsen. En del av noe større Han og kollega Wang skal bruke fritida si på å hjelpe de svakeste gruppene i samfunnet. Det er ikke noe nytt at advokater jobber gratis, men i Gatejuristen er jobben organisert utenfor arbeidstida vår. Vi skal være et saksmotttak og sile sakene fra hverandre. Ved behov kan vi sende saker til eksperter i Oslo. Gatejuristen har et godt etablert nettverk og saksbehandlingssystem som vi blir en del av, sier Holm- Olsen. Noen faller utenfor Ifølge advokatenes mening er det åpenbart behov for Gatejuristens tjenester i Halden. Det fins mange ordninger i samfunnet som skal fange opp de fleste, men likevel faller mange utenfor. Jeg har for eksempel den siste tiden vært i kontakt med to husløse personer. De kan få hjelp hos oss. Vi vet at livet kan oppleves stort for mange, og da vil vi prøve å hjelpe til så det blir mer overkommelig, forklarer Ole Richard Holm-Olsen. Et bra tilbud Ordfører Thor Edquist var blant dem som var til stede for å markere Gatejuristens ankomst til Halden. Dette er et veldig bra tilbud til innbyggerne våre som har hatt eller har et rusproblem. Dette er også bra samfunnsøkonomi, sa Edquist i sin tale. I fjor var det cirka saker som ble behandlet av Gatejuristen i hele landet. Det betyr at mange som ellers ville funnet det vanskelig å be om hjelp, fikk hjelp, sa han. Gatejuristen er et spleiselag mellom det offentlige og det private. Prosjektet «Satellitten» som Halden er en del av, er finansiert av Extrastiftelsen. Prosjektperioden går ut i 2015, men målsettingen er å opprettholde driften av satellittene videre. 186

187 Gatejuristen fins i 11 byer. Radio og TV: NRK Østfold tv : NRK Tv Distriktsnyheter Østfold : Intervju med Trude Landsverk, ansatt i Kirkens Bymisjon i Halden. RadioØst : Intervju med Trude Landsverk, ansatt i Kirkens Bymisjon i Halden om åpningen av gatejuristsatellitt i Østfold. NRK Vestfold Radio : "Nå kommer Gatejuristen, som tilbyr gratis juridisk hjelp, til Sandefjord". RadioPrime : Intervju med Trude Landsverk, Bymisjonen Østfold.Distriktsnyheter Østnytt ( ) ca 2 min og 40 sek ut i sendingen: Oppstart av studentmodell på Lillehammer. P1 Ettermiddag i Hedmark og Oppland ( ) ca 1 time og 43 min ut i sendingen: Oppstart av studentmodell på Lillehammer. NRK nett : Oppstart av studentmodell på Lillehammer. 187

188 34. EKSEMPEL- LESERINNLEGG Gratis rettshjelp til Gjøvik Selv i velferdsstaten Norge lever folk uten tak over hodet, nok mat eller nødvendig helsehjelp. Alle har grunnleggende rettigheter, men det er stor forskjell på å ha rett og å få rett. Gatejuristens klienter er folk som har eller har hatt et rusproblem. Mange i denne gruppen opplever å stå på utsiden av samfunnet. Målet for Gatejuristens virksomhet er å hjelpe dem som trenger det mest. Når vi nå etablerer oss i Innlandet er det for å yte kvalifisert rettshjelp til dem som ikke ellers får hjelp. Gatejuristen har allerede etablert seg på Hamar og Lillehammer. Etter et års virksomhet erfarer vi at det er et stort udekket rettshjelpsbehov i Mjøs-regionen. Det er ikke bare hamarsinger og lillehamringer som ber om rettshjelp fra Gatejuristen Innlandet - også folk fra omkringliggende kommuner oppsøker vårt gratis tilbud. Basert på suksessen på Hamar og Lillehammer ser Gatejuristen nå på muligheten for å etablere saksmottak på Gjøvik. Dette skjer i samarbeid med Feltpleien og Blå Kors. Vi vet at det er et stort udekket rettshjelpsbehov i Mjøs-regionen. Hvis NAV fatter vedtak på galt grunnlag, politiet driver tvilsom bortvisningspraksis eller kommunen ikke overholder sin plikt til å skaffe midlertidig bosted for den som sover ute er det ikke alle som selv er i stand til å hevde sin rett. Gatejuristen gir veiledning om regelverket og representerer klienten ovenfor motpart dersom det trengs. Gatejuristens modell for å yte rettshjelp er kostnadseffektiv. Vår viktigste ressurs er nemlig jurister, advokater og jusstudenter som ved siden av sitt ordinære arbeid, uten betaling, yter rettshjelp av god kvalitet. Derfor får vi mye rettshjelp ut av hver krone som legges inn. Rettshjelperne i Gatejuristen finner ofte frem til gode løsninger for klientene. Gatejuristen er løsningsorientert i sin tilnærming og bidrar slik til at konflikter ofte dempes. Vi erfarer at både klienter og hjelpeapparat nyter godt av dette. 188

189 Etter oppstart i Oslo, Tromsø, Trondheim, Bergen, Kristiansand, Stavanger, Tønsberg og Harstad er det nå på tide at også Innlandet får sin gatejuristvirksomhet. Takket være støtte fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering til vårt starthjelpsarbeid har det vært mulig å ta initiativ til Gatejurister også utenfor Oslo. Rundt om i landet har alle gode krefter dratt i samme retning for å realisere gratis oppsøkende rettshjelp til folk med rusproblemer. Gatejuristen er et spleiselag der justisdepartementet dekker brorparten av kostnadene. Departementet krever imidlertid en andel lokal finansiering. Skal Gatejuristen bli et permanent tiltak også i Innlandet trenger vi all den støtten vi kan få, fra begge sider av Mjøsa. Klientene vi bistår har tunge historier å fortelle. Våre jurister og advokater opplever i sin kontakt med klientene at barndom og ungdomstid er tilbakevendende temaer. Vi erfarer at tidligere oppfølging og tettere kontakt med barn som lever under vanskelige forhold er viktig for å forhindre at det skjærer seg senere i livet. Barns rettssikkerhet er avgjørende i et slikt arbeid. Mange barn trenger kvalifisert juridisk bistand for å kunne ivareta sine grunnleggende rettigheter. Derfor er Gatejuristen nå i gang med et arbeid for å nå ut til barn og unge. Gatejuristens modell for rettshjelp til folk med rusproblemer har vist seg å være vellykket og effektiv. Den skal videreutvikles for de unge og vil på sikt ha overføringsverdi for Innlandet. Gatejuristen er et nyttig tiltak for noen av samfunnets mest sårbare. Blir vi ønsket velkommen også på Gjøvik står vi klare til å yte gratis oppsøkende rettshjelp til en gruppe mennesker som ellers ikke får hjelp. 189

190 35. PRESSEOPPSLAG VED BRUK AV LOKALE FRIVILLIGE Én gang i uka: Advokatene i Advokathuset Tønsberg, Chamkor Singh og Arve André Larsen, jobber frivillig for Gatejuristen i Sandefjord. Hver torsdag kan man få juridisk hjelp på Sosialmedisinsk senter. Foto: Eivor Jerpåsen Her får de svakeste i samfunnet juridisk bistand De svakest stilte i samfunnet er også de som er mest sårbare for at rettighetene deres ikke blir ivaretatt. Nå får de gratis, juridisk hjelp på Herredshuset hver torsdag. Eivor Jerpåsen Allerede den første torsdagen de frivillige advokatene stilte opp på Sandar Herredshus i Sandefjord, kom 15 personer og spurte om juridisk råd og hjelp. Det er helt klart et udekket behov her i Sandefjord. Men mange vet kanskje ikke hva de har krav på, og terskelen for å gå inn på et advokatkontor kan være høy. Det blir lettere å spørre om hjelp når vi kommer på deres hjemmebane, sier advokat Arve André Larsen i Advokathuset Tønsberg. 190

191 Høyt prioritert Gatejuristen har et ønske om å bidra til økt rettssikkerhet for en svært sårbar gruppe. Vi når dem som ingen andre når. Mange rusavhengige er ikke engang klar over hvilke rettigheter de har. Klientene er i liten grad selv i stand til å oppsøke rettshjelpen, så Gatejuristens tilgjengelighet har derfor meget stor betydning, sier Ann Kathrin Nordbø, juridisk rådgiver i Gatejuristen Oslo. Gjennom Gatejuristen, og deres prosjekt Satellitten med midler fra ExtraStiftelsen, har han og kollegene fått muligheten til å starte prosjektet, tilsvarende det de har i Tønsberg. Vi har en tradisjon for et lavterskeltilbud i firmaet, så dette er noe vi prioriterer høyt i det daglige, sier Larsen. Mellom rettssaker, fengslingsmøter og skriving av prosedyrer setter advokatene av tid hver torsdag fra klokka til klokka for å svare på alle spørsmål brukerne av Herredshuset måtte ha. Det dreier seg ofte om velferdsspørsmål som søknader til Nav, mangel på bolig, råd om hvilke instanser man kan henvende seg til og gjeldsproblematikk. Avhengig av støtte Ofte er det råd og praktisk hjelp som skal til, men advokatene følger opp større saker også. De skriver klager, og kan fungere som forsvarer i straffesaker. De følger alltid opp, men det kan være en utfordring å få tak i klientene i ettertid. Derfor er det viktig at vi er her til samme tid hver uke, sier advokat Chamkor Singh. Det er en målsetting at virksomheten skal videreføres i Vestfold etter endt prosjektperiode sommeren Gatejuristen er avhengig av at vi får tilført midler til dette. Gatejuristen har siden oppstart vært et spleiselag mellom det offentlige og private, en tradisjon vi håper kan videreføres også i satellittbyene, slik at vi kan nå folk som trenger gratis rettshjelp også der, sier Nordbø. Gatejuristen Gatejuristen startet oppsøkende rettshjelp for folk som har rusproblemer for 10 år siden. Er i stor grad basert på frivillighet. På landsbasis bidrar nærmere 150 frivillige jurister og advokater for Gatejuristen. Arbeider oppsøkende og gratis for å nå og kunne hjelpe dem som trenger det mest. Mange i målgruppen greier ikke selv å oppsøke rettshjelpen Gatejuristen må være der klientene er. 191

192 192

193 193