Digital røntgen i Norge

Transkript

1 Informasjon fra OrtoMedic AS April Nr årgang Digital røntgen i Norge Anvendelse av digital radiologi har de siste årene økt i omfang på norske sykehus, men det gjenstår fortsatt et stykke før alle sykehus har hel-digitaliserte radiologisystemer. Totalt i Norge gjøres det ca. 3.3 millioner røntgenundersøkelser per år. I 2003 ble ca. 2.2 millioner av disse gjort med digitalt utstyr og ca. 1.1 millioner med analogt utstyr. Ca. 2/3 av norske sykehus har i dag innført digital radiologi. I løpet av 3-4 år regner man med at alle radiologiske avdelinger er fulldigitalisert. Anvendelse av røntgenundersøkelse som verktøy i forbindelse med klinisk gransking og diagnostisering er i jevn vekst. I 1983 ble det gjort 641 røntgenundersøkelser per 1000 innbygger. I 1993 var dette tallet kommet opp i 710 og i pr innbygger. Digital røntgen i Norge 1-3 Corail nyheter! 4 Mini-invasiv kirurgi 5 En komplett artroskopi løsning fra Artrex 6-7 Current Concepts in Joint Replacement 6-7 INNHOLD Fortsettelse side 2. Røros-kurset Vertigo Workshop III VideoFrenzel VF5b 13 Mikrokirurgikurs ved Rikshospitalet 14-15

2 Det er flere PACS leverandører til norske sykehus. De store leverandørene er Sectra, Siemens, Agfa og Kodak. Selv om systemene i prinsippet er ganske like er det mange tekniske forhold som gjør det vanskelig å få til bl.a. overføring av røntgenbilder mellom sykehus. Ulike løsninger Måten PACS (Picture Archive and Communication System) er implementert på er ulik fra sykehus til sykehus. Mange sykehus har lokale installasjoner, mens andre har fellesløsninger. Bl.a. har Helse Midt Norge en løsning hvor 8 sykehus kjører mot samme løsning i et felles nett. PACS løsninger er teknisk krevende og krever store investeringer i utstyr og infrastruktur, men slike fellesløsninger kan gi besparelser både investeringsmessig og driftsmessig. PACS løsningene må også sees i sammenheng med andre systemer sykehusene har, fordi disse skal integreres med hverandre. Ved siden av PACS har man RIS (Røntgen Informasjons System) og EPJ (Elektronisk Pasientjournal System). Det er stor variasjon i hva slags type PACS, RIS og EPJ system sykehusene har. Integrasjon mellom EPJ, PACS og RIS PACS er forkortelse for «Picture Archive and Communication System». PACS er med andre ord lageret hvor de digitale røntgenbildene ligger og et grensesnitt som gjør at andre systemer kan lagre og hente frem bilder fra dette lageret. I tillegg har man RIS som er forkortelse for «Røntgen Informasjon System». I røntgeninformasjonssystemet lagres informasjon om røntgenbildene bla. hvem pasienten er, referanser til røntgenbilder, kommentarer til bildene osv. RIS er også administrasjonssystemet for å holde rede på undersøkelseslister. Dette kommuniserer med røntgenapparater og utveksler data med disse. I tillegg til at det er en tett integrasjon mellom RIS og PACS vil det være en naturlig utvikling at dette integreres mot EPJ systemene også. Dette vil gjøre at man enklere kan få et mest mulig helhetlig informasjonsbilde av pasienten, uavhengig av lege, avdeling og fysisk lokalisering. Utfordringer Det at man går over til elektroniske røntgenbilder gir utfordringer på mange plan. Fritt sykehusvalg og overføring av pasienter mellom sykehus gir behov for å overføre bildedata og RIS informasjon mellom sykehus. Digital radiologi krever at man tilpasser organisasjonen til ny samhandlingsmåter mellom radiologiske avdelinger, klinikere/-leger og mellom sykehus. Digitale løsninger har gitt muligheter for utvikling av avansert bildediagnostisk utstyr, f.eks. CT og MR, som genererer store mengder informasjon og krever høy kompetanse. Det er i dag mangel på radiologer i Europa og USA. Det er flere PACS leverandører til norske sykehus. De store leverandørene er Sectra, Siemens, Agfa og Kodak. Selv om systemene i prinsippet er ganske like, er det mange tekniske forhold og mangel på enhetlige standarder som gjør det vanskelig å få til bl.a. direkte overføring av røntgenbilder mellom sykehus. For å innfri målsetningen om å kunne utveksle radiologisk informasjon mellom sykehusene er det nødvendig at det blir etablert standarder i form av et felles digitalt utvekslingsformat. I arbeidet med å utvikle utvekslingsstandarder for røntgendata er KITH AS en sentral pådriver. KITH AS eies av Helsedepartementet (70%) og Kommunenes Sentralforbund (30%). KITH har følgende hovedmål: KITH har som hovedmål å sikre anvendelser av informasjons- og kommunikasjonsteknologi som i størst mulig grad gjør at helsevesenet kan realisere sitt behov for effektiv og forsvarlig samhandling, utvikling og omstilling. OrtoMedic og digital røntgen For OrtoMedic, som leverandør, er det selvsagt viktig at elektroniske maler, i første rekke fra DePuy, er tilgjengelig på de ulike PACS systemene. Det er PACS leverandørene selv 2

3 som tilrettelegger og distribuerer elektroniske maler til sine systemer. Forutsetningen for at sykehusene skal få disse tilgjengelig er at sykehuset har ortopedi modulen til det respektive PACS system. Sykehusene bør derfor inngå vedlikeholdsavtaler med sin PACS leverandør som dekker all PACS software, samt løpende oppdatering av røntgenmaler. I tillegg til at malene er tilgjengelige, er det meget viktig med god opplæring i bruk av systemene. Her kan du lese mer om digital røntgen: KITH AS finner du på Informasjon om PACS Digitale røntgenmaler anvendt i Sectra Orthostation For å vise hvordan arbeidsprosessen med digitale maler kan se ut, viser vi nedenfor hvordan dette kan gjøres i Sectra Orthostation: Med Sectra Orthopedic Package kan man manuelt legge inn og flytte digitale maler på et hoftebilde slik man har gjort med analoge røntgenbilder tidligere. I tillegg har man en innebygget veiviser, kalt Sectra Template Wizard, som med få klikk gjør det mulig å få laget et automatisk forslag til en passende kopp og stamme som matcher henholdsvis acetabulums og femurs diameter. Hvis hoften er frakturert kan man bruke Sectra Fracture Reposition Package og flytte en eller flere relevante knokkeldeler rundt i bildet for å oppnå en post-operativ konfigurasjon. Figur 1: Et polygon er initielt definert rundt den frakturerte femur og flyttet for å definere en ønsket post-operativ konfigurasjon. Dette er gjort ved bruk av Fracture Reposition Package. De to grønne punktene markerer de to første klikkene i Sectra Template Wizard. Figur 2: En ønsket diameter og posisjon angis ved å klikke på ytterpunkunktene i acetabulum, her vist som to grønne punkter. Figur 3: En mal for stammen som er optimalt tilpasset i marg kanalen blir automatisk satt inn i en posisjon tilpasset koppen. Brukeren kan enkelt bytte ut den foreslåtte malen med andre maler. Figur 4: Malen til den koppen som passer best blir automatisk satt inn i bildet og et femte klikk markerer skaftets posisjon. Brukeren kan enkelt bytte ut den foreslåtte malen med andre maler. 3

4 Corail nyheter! Corail har mer enn 17 års klinisk dokumentasjon. Siden starten i 1986 har det vært satt inn over Corail proteser i over 50 land. I Norge er det satt inn over 8000 Corail Proteser. Den første ble satt inn i Dette gjør Corail protesen til den best dokumenterte HAbelagte protesen på markedet. Dette betyr ikke at DePuy ikke er utviklingsorientert. DePuy videreutvikler stadig sine produkter, også Corail protesen. Dette skiller helt klart Corail fra de kopiproduktene som er på markedet i dag. Corail-utvalget er utviklet videre for bedre å ta hensyn til hva markedet ønsker. Figur 1: Lateralisert (coxa vara) Corail. Hva er nytt? Lateralisert versjon med en CCD vinkel på 125 grader, (se fig.1). High-offset versjon med en CCD vinkel på 135 grader og medialisert collum, (se fig. 2). Ny hals og kon på Corail protesen. Dette er gjort for å øke ROM og hindre eventuell impignement, særlig ved bruk av 22,225 caput, (se fig. 3 og 4). Konen vil fortsatt være 12/14 og man bruker de samme hodene som i dag, men lengden av koner er redusert. Instrumenter til Corail for bruk ved Mini Invasiv Kirurgi, (se fig. 5). Dette er med på å gjøre Corail protesen spesiell. DePuy, et av verdens største ortopediske firmaer og Artro-gruppen sikrer en videreutvikling og gir trygghet for brukere og pasienter.. Den videreutviklede Corail protesen vil være tilgjengelig over sommeren og OrtoMedic AS vil i løpet av sommeren supplere brukerne med de instrumenter som trengs for den nye versjonen. Figur 2: High-offset Corail. Figur 3: Standard Corail med trapenzial collum og redusert taper. Figur 4: En trapezial collum gir større ROM. 4

5 Mini-invasiv kirurgi Innsetting av hofteproteser med mini-invasiv teknikk er noe som diskuteres på flere kongresser for tiden.brukerne av denne teknikken hevder klare fordeler med hensyn til smerte, blodtap og et kortere sykehusopphold for pasientene. DePuy har utviklet et sett med instrumenter for bruk av mini-invasiv teknikk for innsetting av Corail og Duraloc. Instrumentene består av egne haker samt spesial instrumenter for reaming og innsetting av protesene. I den forbindelse har DePuy laget en CD-rom med operasjonsteknikk samt beskrivelse av instrumentene. Ønsker du denne CD-romen eller en demonstrasjon av instrumentene er det bare å ta kontakt med vår produktsjef Thor Arne Valle. Snittet ved mini-invasiv kirurgi er ca 5 cm. Vinklet reamer håndtak Spesialhaker og instrumenter til miniinvasiv kirurgi. Hofte- og knesymposium for operasjonssykepleiere Storefjell Høyfjellshotell 15. oktober oktober 2004 OrtoMedic AS vil også i år arrangere symposium for operasjonssykepleiere på Storefjell Høyfjellshotell. Programmet vil ta for seg de fleste aspektene innen protesekirurgien for såvel kne som hofteledd, av disse kan vi nevne: Biomekanikk og indikasjoner Leiring av pasienten Sementeringsteknikk Revisjonskirurgi Preparering av ben Infeksjonsproblematikk Post-operativ behandling Forelesere ved symposiet vil være: Overlege Otto Schnell Husby, St. Olavs Hospital Trondheim Overlege Lars Nordsletten, Ullevål Universitetssykehus, Oslo Overlege Odd Warholm, Sykehuset Vestfold Tønsberg Deltageravgiften vil være kr Dette dekker alt kursmateriell samt 2 overnattinger med full pensjon, eksl. drikkevarer. Antallet er begrenset til 100 deltagere. Påmelding innen 10. august, sendes: OrtoMedic AS v/ Anne-Mari Lund (aml@ortomedic.no) eller Kjell Thygesen (kjell.thygesen@ortomedic.no) Postboks 317, 1326 Lysaker 5

6 En komplett artroskopiløsning fra Arthrex rthrex har nå kommet Amed komplett løsning for artroskopi. Arthro-Control trillerack med muligheter for tilpasning både når det gjelder størrelse og utstyrsdetaljer. Medisinsk godkjente Sony monitorer. Eagle Eye Digitale kameraer - 1 CCD eller 3 CCD - Muligheter for zoom-coupler Xenon lyskilder Continous Wave III Artroskopipumpe trykkstyrt pumpe med enkel og brukervennlig betjening. Adapteur Power/APS II shaver system med muligheter for kannulert bor og sag. OPES (Orthopaedic Procedure Electrosurgical System) ett «3 i 1»-system med muligheter for vanlig monopolar og bipolar diatermi samt artroskopisk ablasjon og koagulering. Sony bildebehandlings- /lagrings-systemer. 6

7 OPES (Orthopaedic Procedure Electrosurgical System ) Et nytt «3 i 1» system fra Arthrex. Med OPES kan en både gjøre åpen monopolar eller bipolar diatermi, samt artroskopisk ablasjon og koagulering. For artroskopisk bruk fins ulike prober for ulike indikasjoner og ledd. De kan styres enten med håndkontroll eller med fotpedal. Prober med sug er også tilgjengelig. OPES er digitalt styrt og ble laget med pasientsikkerhet som høyeste prioritet. Systemet er plassbesparende og kostnadseffektivt for brukeren. Avtal gjerne tid med oss for en demonstrasjon! Adapteur Power System II Arthrex lanserer her et nytt system som kan kombinere shaver, fres, sag og drill fra samme kontrollenhet. Adapteur gir mulighet for å jobbe samtidig med sag/drill og shaver/fres f.eks ved korsbåndrekonstruksjoner. LR-5 (Limited Reusable) blader og fres er tilgjengelig og bringer kostnaden per prosedyre ned på et akseptabelt nivå. 7

8 Current Concepts in Joint Replacement Orlando Desember 2003 Current Concepts er en institusjon som arrangerer årlige oppdateringskurs innen ulike medisinske fagfelt, inkludert ortopedi og protesekirurgi. Dette spesielle protesekurset arrangeres i Orlando på vinteren og i Las Vegas på våren. I likhet med AAOS-kongressene har det blitt en tradisjon at norske ortopeder også er å finne som deltagere på Current Concepts-møtene. Current Concepts har et format som er litt annerledes enn det vi er vant til fra andre møter. Det er to hovedemner; protesekirurgi i hofte og kne. I stedet for abstrakts og frie foredrag er det i hovedsak inviterte foredragsholdere som holder innlegg på 8-10 minutter. Innleggene er i stor grad vinklet mot klinikk og behandlingsstrategi og i svært liten grad basal forskning. Møtet var svært ryddig lagt opp med godt forberedte møteledere og foredragsholdere. Her må det åpenbart leveres gode prestasjoner for å få fornyet tillitt. De forskjellige fagbolkene var satt sammen med foredragsholdere som ofte hadde divergerende konklusjoner, og flere av sesjonene ble avsluttet med slike faglige «dueller». Disse og de etterfølgende paneldiskusjonene var meget informative og tildels underholdende. Listen over foredragsholdere omfattet mange av de toneangivende protesekirurgene i USA og Canada, i tillegg finner arrangørene plass til en liten håndfull kollegaer fra Europa. Skandinavia var representert ved Henrik Malchau fra Sahlgrenska i Gøteborg. Som vanlig ga han meget gode presentasjoner og konklusjonene er alltid underbygget med forskningsdata og tall fra det svenske hofteregisteret. Malchau har åpenbart et solid navn i USA i og med at han om kort tid flytter til Boston for å overta etter Bill Harris. Ikke dårlig av en dansk/svenske, og det er bare å gratulere og ønske ham lykke til! Var det noen som snakket om å hoppe etter Wirkola. Current Concepts er, på godt og vondt, dominert av amerikanere og det preger selvsagt den faglige vinklingen og den kliniske praksis som anbefales. Den som er ute etter å bli oppdatert i sementerte hofteproteser bør dra på andre møter; det ble hevdet at 98 % av hofteprotesene som settes inn i USA er usementerte. Inntrykket er altså at sementerte proteser kun brukes hos endel pasienter i den eldste pasientgruppen samt i noen få miljøer med (eldre) sjefer fra Charnleygenerasjonen. På den bakgrunn forundres man stadig over den oppmerksomheten som rettes mot resultatene fra de skandinaviske proteseregistrene og deres egne ambisjoner om å etablere tilsvarende registre. Sannsynligvis utgjør det ortopediske miljø i USA en langt mer heterogen gruppe enn her hjemme hvor det er langt vanskeligere å oppnå en mer ensrettet behandlingspraksis er basert på god forskning og dokumentasjon. Som nevnt dreier protesekirurgi i hoften seg nesten utelukkende om usementerte implantater og dette gjelder både ved primærog revisjonskirurgi. Debatten er derfor langt snevrere enn i Skandinavia og går mer på forhold som fiksasjonsprinsipper, modularitet, plast-typer, artikulasjoner osv. Når det gjelder stammedesign viser ikke resultatene noen store forskjeller; J. Callaghan fra Iowa hevdet at det var dokumentert bedre enn 95% proteseoverlevelse etter 10 år både for rette, anatomiske og «tapered» stammer og han mente at temaet nå er hvilket av disse stammedesignene som i størst grad opprettholder benkvaliteten og benstyrken i øvre femur på lengre sikt. Mange anbefaler fullcoatede stammer for diafysær fiksasjon, det virker som om man stoler på at porøse overflater gir tilstrekkelig og varig fiksasjon og det er mindre snakk om hydroxyapatitt. Dette kan kanskje forklares med at HA forholdsvis nylig er godkjent i USA. Ellers er det stor tro på at X-bundet polyetylen kan redusere problemet med plastslitasje i sementfrie kopper. Om dette også vil gi mindre osteolyse og bedre overlevelse av koppene etter 8-10 år vil det nok ta noen år før vi får 8

9 svar på. Keramikk-keramikk artikulasjoner er nå også godkjent i USA og brukes i økende grad. Det var overraskende å høre at det brukes Zirkoniumoksyd som vel er tatt helt av markedet i Europa. Kongressen startet med en sesjon om mini-invasiv tilgang (MIS) ved innsetting av hofteprotese. Som ved andre spørsmålsstillinger var meningene delte også her. Bakre tilgang er vanligst og synes å være bedre egnet enn lateral/fremre tilgang ved MIS. Sistnevnte tilgang krever to incisjoner samt gjennomlysning ved reaming av femurkanalen og ved innsetting av femurkomponenten. Enkelte opponenter av MIS mener at denne teknikken, uansett tilgang, kan føre til suboptimal innsetting av protesekomponentene, men om dette på lengre sikt fører til dårligere resultater med hensyn til proteseoverlevelse og luksasjoner er for tidlig å si. Foreløpig er det vel faktorer som kortere ligge- og rehabiliteringstid, reduserte kostnader samt pasient ønske som er viktige pådrivere for MIS. Mini-invasiv tilgang ved kneprotese-kirurgi ble også heftig diskutert. Mange mener at MIS generelt har blitt en «motesak» som blir drevet frem av industrien og press fra pasientgrupper, og det er frykt for at mini-invasiv kirurgi vil øke komplikasjonsrisikoen i form av malalignment og tekniske problemer fordi teknikken blir tatt i bruk av kirurger med lite operasjonsvolum og således ikke har ferdigheter til å anvende MIS på en forsvarlig måte. Mer enn halvparten av ortopedene som driver med protesekirurgi, implanterer mindre enn 10 hofte- eller kneproteser årlig! Det settes nå inn flere kne- enn hofteproteser i USA ( vs ). Enkelte mener at det er for liberal indikasjonsstilling for kneprotese. Det var som forventet uenighet om indikasjon for UKA, men det ble anslått at ca. 5% av pasientene med behandlingstrengende gonartrose er kandidater for uniprotese. Vi fikk med oss en underholdende og tankevekkende «crossfire» om kneartroskopi. Robert Booth fra Philadelphia hevdet at det var et betydelig overforbruk av MRI og artroskopi for å utrede/behandle kneplager. Alle personer over 50 år har tegn til degenerative forandringer i meniskene på MRI og slike funn skal ikke automatisk gi indikasjon for artroskopi. Han mente videre at middelaldrende og eldre pasienter med knesmerter skal utredes med røntgen (Rosenberg projeksjon) og dersom der forelå avsmalning av leddspalten uten mekaniske symptomer var det generelt ikke indikasjon for skopi. Han viste dessuten til undersøkelser der 20 % av pasientene med incipient gonartrose ble verre etter artroskopi. Også i USA opplever og «irriterer» ortopedene seg over fysioterapeuter som forteller pasientene at benet deres har blitt lengre som følge av proteseoperasjonen. Forklaringen på dette, noe som vi bør instruere våre fysioterapeuter om, er som oftest at pasienten har stram og kontrakt abduktormuskulatur postoperativt, noe som fører til en funksjonell anisomeli og som varer 6 til 12 måneder. Diskusjonen omkring bruk av antibiotika i sement for infeksjonsprofylakse fortsetter. På grunnlag av retrospektive pasientserier fra leddregistrene, som viser økt revisjonsrisiko ved bruk av sement uten antibiotika, brukes det i Skandinavia nesten utelukkende sement med antibiotika. I USA er holdningen til dette mer differensiert. Arlen Hanssen fra Mayo-klinikken er en av autoritene innen dette fagområdet og hevder at det er kontraindisert å bruke antibiotika ved primær protesekirurgi på grunn av risikoen for utvikling av resistente bakterier. Forøvrig ligger vel denne diskusjonen snart død i USA i og med at bare et par prosent av protesene er sementerte. Rekombinant humant osteogent protein har osteo-induktive egenskaper og det foreligger nå kliniske studier som viser at slike proteiner fører til bedre fiksasjon av sementfrie kopper ved revisjoner samt bedre inn-/tilheling av strukturelle grafts og protesenære frakturer. Det virker som om slike mediatorstoffer kan ha enkelte indikasjoner i implantatkirurgien, men vi trenger nok flere studier og en betydelig prisreduksjon på disse stoffene før vi kan ta dem i klinisk bruk. Som vanlig i paneldebatter kom spørsmålet fra moderator Dan Berry til en gruppe på 6 forelesere: «Hvilken type hofteprotese vil du sette inn på din 55 år gamle kone med coxartrose?» Alle (inkludert H. Malchau) ville bruke usementert stamme mens et par av dem ville bruke sementert kopp! Om dette skal være «take home message» fra Current Concepts i 2003 er det nok uenighet om. Current Concepts er neppe et møte man har utbytte av å reise på hvert år, men man får en bred og svært praktisk oppdatering om protesekirurgi i hofte og kne. Om noe er negativt må det være at det overveiende er amerikanske forhold som gjenspeiles i foredragene. På vegne av deltagerne vil jeg takke OrtoMedic AS, og spesielt Anders Sundal og John Erik Strømberg for en faglig og sosialt meget vellykket tur. Overlege Arild Aamodt St. Olavs Hospital, Trondheim 9

10 Røros-kurset 2004 Røros-kurset ble i år arrangert i tiden mars, og i år som alle tidligere år var kurset lagt til Røros Hotell. Kurset har ved alle tidligere anledninger konsentrert seg om Proteser i Hofteleddet, men var i år utvidet til også å dekke kneproteser og infeksjoner. Som vanlig ved alle tidligere kurs var også dette helt fulltegnet med 40 deltagere og et meget oppegående fakultet. Leder av dette fakultetet har siden kursets start i 1996 vært Professor Paul Lereim ved Rikshospitalet. Det er uten tvil til hans store honnør at kurset har blitt til det det er i dag. Det som var spesielt med årets Røros-kurs, foruten at de hadde inkludert knær og infeksjoner, var at det var Professor Lereims siste kurs som kursleder. I den anledning gjorde Orto- Media et intervju med ham: Paul Lereim, Røros kurset startet opp i 1996, hvor mange kurs har vært gjennomført siden da? - Årets kurs var det 6. i rekken. Fra starten var det meningen at kurset skulle gjennomføres hvert andre år, men tilstrømningen av deltagere har vært så stor at vi ligger noe foran dette skjemaet Hva var grunnen til at dere startet opp med kurset? - Gjennom mange år har de fleste ortopedene fått sine kunnskaper gjennom praktisk arbeid på de forskjellige avdelinger. Noe Avtroppende og påtroppende fakultetsleder for Røros kurset, Professor Paul Lereim og Overlege Arild Aamodt. som selvfølgelig er meget viktig og nyttig. Men det vi ønsket i tillegg, var å kvalitetsikre kunnskapen gjennom teorien rundt protesekirurgien. Vi følte det var viktig at man hadde utvidede kunnskaper om så vel protesene, som materialer og bio-mekanikk. I dag føler vi at vi har en fin balanse mellom det teoretiske og det praktiske på kurset. Hvorfor ble det Røros? - Det var flere årsaker til det. Røros er et lite sted som kan nås med alle typer kommunikasjonsmidle; tog, bil og fly. Det blir slik at alle må reise for å komme hit. Vi ønsket å komme bort fra storbyene. Årsaken til dette er at i byer forsvinner ofte kursdeltagerne hver til sitt når kvelden kommer. På Røros blir alle på samme stedet og kan bruke kveldene til inngående diskusjoner om emnene. Og ikke minst bli bedre kjent med hverandre og det ortopediske miljøet. Det skal heller ikke skjules at jeg selv har en lang tid her på Røros som reservelege ved sykehuset fra 1965 til Å få lov til å dele dette fantastiske samfunnet med flere, var noe jeg virkelig ønsket. Sammensetningen av fakultet til et slikt kurs var vel ikke det letteste? - Her var det mye som skulle på plass. Jeg ønsket å involvere universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim. I Trondheim har de kompetansesenteret for protesekirurgi og i Bergen har de leddproteseregisteret Å knytte disse to sentrene opp mot Ullevål Universitetssykehus og Rikshospitalet var veldig viktig for meg. En brobygging mellom disse universitetsmiljøene var noe vi trengte og det er ingen tvil om at: FELLESKAP GIR STYRKE! 10

11 Det virker som også industrien spiller en vesentlig rolle på Røroskurset? - Ja det er det ingen tvil om. Vi har gjennom alle disse årene hatt et helt fantastisk samarbeid med de forskjellige leverandørene som er på det norske markedet. - Vi og alle kursdeltagerne har fått et personlig kjennskap og ikke minst vennskap med mange av dere, og det gjør uten tvil det daglige samarbeidet lettere. Kjell Thygesen fra OrtoMedic AS var faktisk med i den praktiske utformingen av kurset før vi satte i gang. Det var jo OrtoMedics symposium om hofteproteser på Storefjell i 1995 som var forløperen til Røros-kurset. I år var det jo første gang dere inkluderte andre ting enn læren om hofteproteser. - Ja, nå har vi også inkludert kneproteser og infeksjoner på kurset. Jeg føler vi har hatt litt dårlig tid til å få forberedt denne utvidelsen godt nok, men det var et sterkt ønske om rasjonalisering innen kursvirksomheten. Kurset i år var et konstituerende kurs som skulle danne basis for det fremtidige kurs som vil være obligatorisk innen spesialistutdannelsen Overlege Arild Aamodt fra St.Olavs Hospital i Trondheim blir den nye lederen av fakultetet. Jeg har full tillitt til Arild og er sikker på at han vil føre tradisjonene videre. Det er også godt å vite for Arild Aamodt at han har et enstemmig fakultet bak seg. Og med dette trekker professor Lereim seg tilbake fra Røroskurset. Vi i OrtoMedia var ikke sene med å få tak i den påtroppende fakultetslederen Overlege Arild Aamodt, og lurte på om han hadde en programerklæring å komme med. - Det vil ikke bli noe revolusjon i forbindelse med Røros-kurset, sier Arild Aamodt. Dette er et kurs som er godt etablert og har blitt meget godt mottatt av kursdeltagerne. Dette har vi sett av evalueringsskjemaene som kommer inn. Det som er viktigst er å gi deltagerne en grunnopplæring i protesekirugi, som de ikke kan få ved sykehusene. Er det noe du ser som kanskje kan bli noe bedre? - Det er helt klart alle kurs har et forbedringspotensiale, så også med Røros-kurset. Noe vi vil sette fokus på er det pedagogiske opplegget. I dag er det stort sett 1 uke hvor deltagerne sitter å lytter og mottar kunnskap. Det er et ønske å gjøre det noe mer interaktivt. Dette vil helt sikkert engasjere mer. Gruppearbeider, og da med nettbasert informasjon kan for eksempel være en vei å gå. Helt til slutt vil vi ønske både Arild Aamodt og hele Røroskurset lykke til med fortsettelsen. I dag er nok fakultetet fortsatt hoftepreget så det vil helt sikkert bli en del forandringer når det gjelder dette kursopplegget. Interesserte kursdeltagere på OrtoMedics stand i samtale med Produktsjef Kristin Klomstad. Hva tror du om fremtiden til Røros kurset, nå skal du jo selv gå av som leder av fakultetet? - Jeg har virkelig stor tro på fremtiden for dette kurset. At vi nå har utvidet det til å bli komplett innen protesekirurgi i knær og hofter er uten tvil en stor styrke. En lydhør forsamling med Professor Olav Reikerås i front til høyre. 11

12 Vertigo Workshop III februar 2004, Highland Hotel, Geilo Vertigo Workshop III ble avholdt februar 2004, på Highland Hotel, Geilo. For tredje gang sto OrtoMedic AS som arrangør, med Thor Johannessen, øre-nese-hals-lege fra Horten, som kursleder. 26 øre-nese-halsleger deltok under kurset. Et flertall av deltakerne hadde vært med på noen av de to foregående kurs, og dette må vel være en god attest på kvaliteten på kursopplegget. Her spiller nok foredragsholderne professor Måns Magnusson og dosent Mikael Karlberg fra Universitetet i Lund en viktig rolle. Dette «winning team» besitter evnen til å presentere et vanskelig fagområde på en enkel og forståelig måte. Dynamikken i forelesningene, med innpass og kommentarer mellom de to foreleserne og kursdeltagerne, bidro til å gjøre undervisningen både spennende og lett tilgjengelig. Demonstrasjon; professor Måns Magnusson og dosent Mikael Karlberg, begge Univeristetet i Lund. Det startet med gjennomgang av balansesystemets oppbygning, hvor syn, proprioceptorer i hud, muskel og ledd sammen med vestibularissystemets informasjon medvirker til at vi kan stå oppreist, respektivt bevege oss, uten å falle til marken. Hovedvekten lå på diagnostikk av de vanligste vertigodiagnosene. Praktisk øvelse; Dr. Ketil Natvig, Oslo Dr. Nils Egge, Oslo og Dr. Frode Berre, Elverum. Under hele kurset presentertes aktuelle forskningsresultater parallelt med demonstrasjon av tester og undersøkelsesmetoder. Relevante sykehistorier belyste de teoretiske presentasjonene. En viktig del av kurset var praktiske øvelser, med utførelse av flere viktige diagnostiske tester. Viktigst innen vertigodiagnostikk er nystagmusundersøkelse med Video Frenzel. Vår gamle kaloriske undersøkelse har fått mindre betydning, da den kun gir informasjon om laterale buegangsfunksjoner. Det gir en god følelse å kunne diagnostisere buegangspatologi, men det er enda mer tilfredsstillende å kunne fortelle hvilken av de seks buegangene som er syk. I tillegg har vi nå fått kunnskap og øvelse i differensiert behandling. Det er forskjell på behand- 12

13 lingsmetode mellom lateral og posterior «krystallsyke». BPPV (Benign Paroksysmal Posisjonell Vertigo) er den vanligste årsaken til svimmelhet. Den er lett å behandle. VideoFrenzel VF5b Øvrige tema som ble diskutert er vestibularisk nevritt, vertigo hos Professor Måns Magnusson barn, vertigo med migrene, cervikogen svimmelhet og Morbus Menière. Vi ble også presentert for en helt ny vertigodiagnose, nemlig primær ortostatisk tremor, som gir ustøhet ved stående stilling uten bevegelse, men bedring ved gange. Diagnostiseres med overflate-emg fra postural muskulatur, som viser rytmiske muskelkontraksjoner. Kamera Kombimaske Kamera Sosialt var det et hyggelig og vellykket arrangement. Perfekt vintervær bidro til et hyggelig opphold på Geilo. Kamera kontrollboks Fagområdet vertigo har gjennomgått en merkbar utvikling i løpet de siste 10 årene. Ut fra det perspektivet er det forbausende at ikke flere kollegaer tok sjansen på å oppdatere seg innen vertigoområdet. Vi kan bare håpe på at det blir en fjerde workshop med de samme foreleserne, hvilket da vil anbefales på det sterkeste til alle som ønsker å oppdatere kunnskaper i vertigo-området, presentert på en meget hyggelig måte. Solveig Nilsson Fossan overlege, ØNH Kirkenes sykehus Monitor Vertigo Workshop IV Tilbakemeldingene vi har fått fra årets deltagere har vært meget positive. Professor Magnusson og dosent Karlberg høstet igjen stor applaus for sin engasjerende og pedagogiske undervisning, og interessen for fagområdet er utvilsomt stor blant norske ørenese-hals leger. På bakgrunn av dette ønsker OrtoMedic AS å opprettholde samarbeidet med professor Magnusson og dosent Karlberg med tanke på en ny Vertigo Workshop neste år. 13

14 Mikrokirurgikurs ved Rikshospitalet Utviklingen av faget mikrokirurgi og teknikkene startet på 60 tallet, og ble opprinnelig brukt til forskningsformål i dyreforsøk. En av de viktigste pionerene for dette arbeidet var Professor Sun Lee fra San Diego. I starten hadde man ikke instrumenter eller suturmateriale som egnet seg for formålet, og operasjonsmikroskop av den type vi kjenner i dag var heller ikke tilgjengelig. Senere har det skjedd en omfattende utvikling av mikrokirurgisk utstyr. Mikrokirurgiske teknikker er en forutsetning for en stor del av eksperimentell medisinsk forskning i dag. Mange av behandlingsformene vi kjenner i dag har sitt opphav i dyreforsøk, der man må bruke mikrokirurgiske prinsipper for å kunne utvikle tilfredsstillende modeller. Full konsentrasjon blant kursdeltakerne Etterhvert har teknikkene fått viktig plass i klinisk kirurgi. Mikrokirurgi er et fagområde som anvendes av en rekke kirurgiske disipliner, slik som plastikkirurgi, ortopedi, nevrokirurgi, transplantasjonskirurgi, kjevekirurgi m.fl. Med denne type teknikk kan man rutinemessig vellykket rekonstruere blodårer og andre strukturer med diameter rundt en millimeter eller mindre. Mikrokirurgi krever imidlertid mye trening, og ferdighetene må stadig holdes ved like. Det er vanskelig å utdanne nye kirurger ved å bare basere seg på den daglige operasjonsaktiviteten ved norske sykehus. Transplantasjonskirurgisk seksjon ved Rikshospitalet har i løpet av Overlege dr. med. Pål-Dag Line, Seksjon for transplantasjonskirurgi Kirurgisk Avdeling, Rikshospitalet. de siste 20 årene arrangert det eneste praktiske kurs i mikrokirurgi for norske leger. De første årene var vi så heldige å ha Professor Sun Lee som gjesteinstruktør, og dette har betydd svært mye både for ferdighetsnivå og måten utdanningen er lagt opp på. 14

15 Henrik Johan Støren, Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg Ortopediske avdeling Dr. Per Pfeffer, Seksjon for transplantasjonskirurgi Kirurgisk Avdeling, Rikshospitalet. Kurset arrangeres hver høst og er meget populært. Hvert år melder det seg søkere til de 14 plassene vi kan tilby, og vi får økende antall henvendelser fra kolleger i de øvrige nordiske landene. En av årsakene til kursets popularitet er sannsynligvis at det er et av de mest praktisk anlagte utdanningstilbudene som tilbys kirurger i dag. Hver dag, fra 8-4 i en uke, sitter deltakerene og gjør stadig mer kompleks kirurgi på rotter. Kontrollen med forsøksdyrene er streng, og alle forsøk skjer i dyp narkose slik at dyrene ikke lider. I starten fokuseres det på enkle blodåreanastomoser (sammenføyninger). Etterhvert lærer kandidatene seg å reparere stadig mindre blodårer, og på slutten av kurset testes ulike avanserte teknikker slik som transplantasjon av hjerte, nyrer og frie vevslapper ut. Dette utdanningstilbudet ville ikke vært mulig å gjennomføre uten god støtte fra industrien. Både suturmaterialet og instrumentene er svært kostbare, trådene man syr med er tynnere enn et menneskehår, og selv små blodåre-klemmer koster flere tusen kroner. OrtoMedic har fra 2003 overtatt som utleiepartner for de Leica operasjonsmikroskop vi bruker, og vi er svært fornøyd med det samarbeidet vi hadde på foregående kurs. Dette er utstyr som nærmest «reiser» verden rundt i forbindelse med lignende kurs, og takket være dere i OrtoMedic, får vi anledning til å bruke dette utstyret for en svært rimelig pris. Kurset er i så måte også et viktig møtepunkt mellom industrien og de leger som i fremtiden kommer til å drive med klinisk mikrokirurgi I disse dager planlegges kurset for november 2004, mikroskopene er forlengst booket, og de første påmeldingene har strømmet på. Operasjonssykepleier Aurora Pamplona og operasjonssykepleier og forsøksdyrteknikker Vivi Bull Stubberud, begge Rikshospitalet. Pål-Dag Line, Overlege dr.med, Seksjon for transplantasjonskirurgi Kirurgisk Avdeling, Rikshospitalet. 15

16 OrtoMedia ønsker alle sine lesere e en god påske! OrtoMedic AS, Telefon: Telefaks: Utgiver: Besøksadresse: Vollsveien 13F, 1366 Lysaker Postadresse: Postboks 317, 1326 Lysaker. OrtoMedic AS, Telefon Telefaks: E-post: ortomedic@ortomedic.no Internett: Besøksadresse: Vollsveien 13F, 1366 Lysaker Postadresse: Postboks 317, 1326 Lysaker. Redaktør: Morten Hansen. Grafisk design/pre-press: Ole Christian Rotvold. Trykk: Nordberg Trykk AS Redaktør: Morten Hansen. Grafisk design/pre-press: Ole Christian Rotvold. Trykk: Nordberg Trykk AS