16/117 16/3508 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA /118 16/2883 UTVIKLINGSAVTALE BUSKERUD NÆRINGSHAGE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 09:00 Det innkalles med dette til møte i Formannskapet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/117 16/3508 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA /118 16/2883 UTVIKLINGSAVTALE BUSKERUD NÆRINGSHAGE 16/119 16/3029 UTBYGGINGSAVTALER OG INFRASTRUKTURFOND Sakene er utlagt på kommunestyret fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Anne Kristine Norman (Ordfører)

2 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 117/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 9066/16 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Trude Aalien Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-16/117 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll fra møte godkjennes. Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Møteprotokoll fra møte SIDE: 1

3 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 118/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 8856/16 Arkivnr.: U01 Saksbeh.: Jostein Harm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-16/118 Kommunestyret KS-16/114 UTVIKLINGSAVTALE BUSKERUD NÆRINGSHAGE Rådmannens forslag til vedtak: 1. Sigdal kommune inngår en ny partnerskapsavtale med Buskerud Næringshage med kroner Kr per år i perioden som skal være øremerket Sigdal Industriforening sitt prosjekt «Sigdal Utvikling». Midlene til Partnerskapsavtalen med Buskerud Næringshage dekkes av innestående midler på fond, næringsrettede utviklingsmidler (pt fond satt av til «renter forskuttering vei»). Beløpet utbetales mot faktura den og hvert år. Denne avtalen gjelder prosjektet Sigdal Utvikling som er initiert av industribedriftene i regi av Sigdal Industriforening. 2. I forbindelse med oppstart av prosjektet og ansettelse av prosjektleder utbetales i tillegg kr mot faktura 3. Rådmannen delegeres å sluttforhandle og inngå en fireårig avtale med utgangspunkt i foreliggende forslag til avtaletekst. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Forslag til Partnerskapsavtale med Buskerud Næringshage Forslag til Prosjektplan for Sigdal Utvikling Saksutredning Konklusjon: Partnerskapsavtalen regulerer samarbeidet mellom Buskerud Næringshage AS (BNH) og Sigdal kommune (SK) innenfor; samfunns- og næringsutvikling. Avtalen gjelder spesifikt arbeidet med prosjektet Sigdal Utvikling. Avtalen er et tillegg til den generelle utviklingsavtalen for årene BNH forplikter seg til å være en aktiv aktør for næringslivet, herunder bidra med råd og veiledning for eksisterende næringsliv og til gründere som vil etablere ny virksomhet i kommunen. Videre skal BNH legge til rette for å øke kompetansen i næringslivet og bidra aktivt SIDE: 1

4 Sak 118/16 ved utarbeidelse og gjennomføring av planer som angår næringslivet. Løsningen som legges til grunn for anbefaling i denne saken er anvendelse av «næringsrettede utviklingsmidler» som Sigdal kommune forvalter. Dette er kompensasjonsmidler etter bortfall av redusert arbeidsgiveravgift. Saldo på fondet for differensiert arbeidsgiveravgift er på kr ,-. 10,45 millioner kroner av disse midlene foreslås nå som finansiering av en fireårig avtale med Buskerud Næringshage. Dette vil sikre kontinuitet og en hensiktsmessig tidshorisont i de konkrete planene som foreligger ihht Partnerskapsavtalen Bakgrunn: Sigdal Industriforening foreslår å etablere et prosjekt som skal bidra til å styrke eksisterende næringsliv og stimulere til nyetableringer. Prosjektet skal i hovedsak jobbe for industriarbeidsplassene, men vil også inkludere andre bransjer og stå ansvarlig for gjennomføring av viktige fellesoppgaver for næringsutvikling i Sigdal. Partnerskapsavtalen mellom Sigdal kommune og Buskerud Næringshage er tett knyttet til Sigdal kommunes visjon: I Sigdal kan du skape no`sjøl. Visjonen beskriver initiativ, entreprenørskap, engasjement og skaperkraft i Sigdalsamfunnet. Videre er næringsutvikling og verdiskaping blant fokusområdene i kommunenes planstrategi. Vurdering: Buskerud Næringshage samarbeider med Sigdal kommune om oppgaver knyttet til næringsutvikling, profilering av bedrifter, "bolyst" samt forum og møter for ulike aktører. Fra høsten 2015 har Sigdal Industriforening hatt en dialog med Sigdal kommune og Buskerud Næringshage for å se på muligheter for å bruke de resterende midlene (næringsrettede utviklingsmidler på et 4 årig prosjekt kalt «Sigdal Utvikling».. Sigdal utvikling foreslås eid og drevet av næringslivet selv med ei bredt sammensatt styringsgruppe der Sigdal Industriforening er i flertall, men med deltakelse også fra Sigdal kommune, Buskerud Næringshage og øvrig næringsliv. Prosjektet skal i hovedsak jobbe for industriarbeidsplassene, men vil inkludere andre bransjer og stå ansvarlig for gjennomføring av viktige fellesoppgaver for næringsutvikling i samarbeid med kommunen, Buskerud Næringshage og øvrige offentlige støtteorganer. Målet med dette er å sikre eksisterende og utvikle nye arbeidsplasser i Sigdal, særlig innen industribedriftene. De ønsker å organisere dette som et prosjekt under Sigdal Industriforening, i tett samarbeid med Buskerud Næringshage. Midlene kan ikke brukes til drift av en organisasjon, men det kan brukes på målretta prosjektarbeid. I henhold til prosjektplanen benyttes en 100 % prosjektstilling til utviklingsarbeid for bedriftene. Vedkommende skal lede og drive den praktiske nærings- og forretningsutviklingen. I tillegg må det settes av ressurser til nødvendig administrasjon av prosjektet. Øvrige personalressurser leies inn etter behov. Det skal utarbeides årlige handlingsplaner for prosjektet Sigdal Utvikling som forelegges kommunen innen 15.februar hvert år. BNH og prosjektet Sigdal utvikling skal innlevere to rapporter pr. år til kommunen med frist 15. Januar og 15. August, hvor det redegjøres for all aktivitet som selskapet har utført. BNH skal orientere kommunestyret om innholdet i innleverte rapporter så tett oppunder rapportfristen som mulig. Dette er ledd i evalueringen av avtalen. SKs kontaktperson er rådmannen. BNH sin faste kontaktperson mot kommunen er daglig leder. SIDE: 2

5 Sak 118/16 Buskerud Næringshage har siden sin oppstart i 2001 etablert svært god kontakt med viktige instanser innen næringsutvikling som SIVA, Innovasjon Norge, Buskerud Fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud og nabokommuner som Krødsherad, Modum, Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg. SIVAS innovasjonsaktiviteter omfatter utviklingsprogram for næringshager og inkubatorer, aktivt eierskap innovasjonsbedriftene, investeringer i næringseiendom og klyngeutvikling. SIVA er en del av det statlige virkemiddelapparatet og samarbeider tett med Innovasjon Norge, Forskingsrådet og Fylkeskommunen. Næringshagen har også hatt flere samarbeidsprosjekter med andre utviklingsaktører som Modum Næringsråd, Numedalsutvikling, Hallingdal Næringshage, Etablerersenteret i Hallingdal, Valdres Næringshage, Vest Telemark Næringshage m.m. Nettverket til Buskerud Næringshage er stort og faglig godt, og det vil være viktig å utføre dette prosjektet i tett samarbeid med dem. Buskerud Næringshage har også i denne perioden bistått mange enkeltbedrifter og næringsnettverk som Sigdal Industriforening med bedriftsrådgivning, arrangert mange fag- og motivasjonsseminar, samarbeidsmøter, frokostmøter og næringsseminarer. Gjennom alle disse samlingene samt enkeltsamtaler med bedrifter, har prosjektet fått et godt utgangspunkt for videre arbeid. En Næringshage samlokaliserer mindre bedrifter for å fremme vekstkraft, samarbeid og faglig utvikling. Målet er økt verdiskapning gjennom videreutvikling og vekst i nye og eksisterende bedrifter. I Næringshagen får små bedrifter tilgang til relevant kompetanse og nettverk, i tillegg til et faglig og sosialt felleskap. Næringshagen er et verdiskapningsmiljø som har en rekke positive effekter for bedriftene, det regionale næringslivet og lokalsamfunnet. Næringshageprogrammet legger sterk vekt på innovasjon og nyskapning. En næringshage organiseres som et aksjeselskap, med både private og offentlige eiere. Hovedtyngden av aktivitetene foregår innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. SIVA gir en nasjonal basisfinansiering til næringshager som er kvalifisert for deltakelse i næringshageprogrammet. I tillegg blir næringshagen finansiert av fylkeskommunen og med egenandel fra bedriftene selv. SIVA understreker overfor næringshagene viktigheten av å sikre seg ulike engasjement og samarbeid som bygger nettverk og sikrer «flere ben å stå på», hvorav samarbeid med kommuner igjennom utviklingsavtaler er ett slikt viktig element. Sigdal kommune har hatt et godt samarbeid med Næringshagen helt siden man i 2001 startet dette som et prosjekt igangsatt nettopp av Sigdal kommune. I perioden 2008 til 2014 har dette vært formalisert ved en utviklingsavtale med tilhørende midler fra Sigdal kommune. Samarbeidet har bestått av konkrete prosjekter, etablererveiledning, faglig dialog på relevante områder, og arrangement av forum- og nettverksmøter. Mer konkret har dette handlet om prosjekt innenfor bolyst, praktisk gjennomføring av "Lys i alle glas", "Estetikk langs vegene", nettsiden "Sigdal.no", alle eksempler hvor kommunen har en direkte rolle i prosjektet. Næringshagen har også vært aktiv i andre prosjekter der kommunen har engasjement, slik som VER-DI prosjektet og ny næring rundt Trillemarka mv. Videre er det en rekke prosjekter som er av betydning for lokalsamfunnet og kommune, men hvor det primært er andre aktører som deltar aktivt. Eksempler på dette er "Kvinnovasjon", "Beitebruksplan Sigdal", "Innovasjonsfadder", "Næringsrettet design" etc. Løsningen som legges til grunn for anbefaling i denne saken er et forslag om anvendelse av innestående beløp «næringsrettede utviklingsmidler» (Kap.551 post 61) som Sigdal kommune forvalter. Næringsrettede utviklingsmidler skal føres tilbake til regionene på en måte som kommer næringslivet til gode og brukes til tiltak som gir varige, positive effekter for næringsliv SIDE: 3

6 Sak 118/16 og lokalsamfunnet i regionene. Dette er midler til «Sigdal-samfunnets» anvendelse, og som så langt i hovedsak har blitt benyttet for å betale renter på lån til forskuttering av veiarbeider i Sigdal kommune. Saldo på fondet for differensiert arbeidsgiveravgift er på kr ,-. 10,45 millioner kroner av disse midlene foreslås nå som finansiering av en fireårig avtale med Buskerud Næringshage. Dette vil sikre kontinuitet og en hensiktsmessig tidshorisont i de konkrete planene som foreligger ihht Partnerskapsavtalen. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Sigdal kommune inngår en ny partnerskapsavtale med Buskerud Næringshage med kroner Kr per år i perioden som skal være øremerket Sigdal Industriforening sitt prosjekt «Sigdal Utvikling». Midlene til Partnerskapsavtalen med Buskerud Næringshage dekkes av innestående midler på fond, næringsrettede utviklingsmidler (pt fond satt av til «renter forskuttering vei»). Beløpet utbetales mot faktura den og hvert år. Denne avtalen gjelder prosjektet Sigdal Utvikling som er initiert av industribedriftene i regi av Sigdal Industriforening. 2. I forbindelse med oppstart av prosjektet og ansettelse av prosjektleder utbetales i tillegg kr mot faktura 3. Rådmannen delegeres å sluttforhandle og inngå en fireårig avtale med utgangspunkt i foreliggende forslag til avtaletekst. SIDE: 4

7 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 119/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 8718/16 Arkivnr.: 143 Saksbeh.: Lisbeth Friberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-16/113 Formannskapet FS-16/119 Kommunestyret KS-16/113 UTBYGGINGSAVTALER OG INFRASTRUKTURFOND Rådmannens forslag til vedtak: 1. Sigdal kommune gjør et nytt vedtak om innføring av utbyggingsavtaler (jmf PLB 64 og 64a-c). Avtalen skal bl.a. omhandle finansiering av infrastruktur med innbetaling til et infrastrukturfond. 2. Krav til oppfyllelse av avtalen legges som en rekkefølgebestemmelse i reguleringsbestemmelsene for de aktuelle områdene. 3. Det opprettes et infrastrukturfond for følgende to områder (ett fond for hvert område og med hvert sitt styre): Djupsjøen, Tempelseter og Skallandslia Haglebuområdet med alle tilsluttede veier og områder fra Ligardsfossen til kommunegrense mot Flå Det vises til de geografiske avgrensningene for områdene som er gjort tidligere. Se vedlegg. 4. Kommunen har ingen direkte rolle i fondet, men kan være behjelpelig i oppstartsfasen. Dette kan f.eks. være å innkalle til det første møte for konstituering av styrene, ha sekretariatsfunksjon i inntil 2 år osv. Intensjonen bør være at kommunen trekker seg helt ut etterhvert. Rådmannen gis fullmakt til å etablere de respektive infrastrukturfondene. Styrene konstitueres med følgende sammensetning: Tre representanter fra grunneiere/utbygger To representanter fra hytteeierforeningen To representanter oppnevnt av kommunen SIDE: 5

8 Sak 119/16 Det velges vararepresentanter for alle medlemmene. Styrene utarbeider forslag til vedtekter med bl.a. satser for innbetaling til fondet. Forslag til vedtekter skal avgjøres av Kommunestyret. 5. Innføring av utbyggingsavtaler gjøres gjeldende fra den dato vedtaket blir fattet i kommunestyret. Tidligere inngåtte avtale datert bortfaller. Kostnaden på ca. 2 mill. kr til utbedring av Eggedalskrysset belastes kommunen. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: - Eksempel på mal på utbyggingsavtale (jf. regjeringens veileder) - Kart m/geografisk avgrensning av de to områdene som dekkes av fondene - Signert avtale datert Korrespondanse med advokat SAKSUTREDNING Bakgrunn: Stortingsvedtak Stortinget vedtok nye regler for bruk av utbyggingsavtaler, med gyldighet fra Bruk av utbyggingsavtaler er hjemlet PLB 64 og 64a-c. Den setter krav til kommunale vedtak for å kunne være operativ. Definisjon Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og grunneier/utbygger om utbygging av et område. Formålet med avtalen kan variere, men sentrale tema vil ofte være knyttet til finansiering, kostnadsfordeling, gjennomføring og drift av teknisk og grønn infrastruktur. I denne forbindelse kan det f.eks. opprettes et fond (les: Infrastrukturfond) til realisering av infrastruktur i tilknytning til større utbyggingsområder. Andre tema i utbyggingsavtalen kan være boligpolitiske tiltak og bygningenes utforming, spesielle miljø- og kulturtiltak (støyskjermer, oppfølging av spesielle tiltak ihht. utviklingsprogram, bestemmelser om konsekvensutredning osv.), utbyggingstakt og spesielle tiltak som følger av den konkrete utbyggingen (belysning, skilting, turveier, skiløyper/-bruer osv.) Innføring av utbyggingsavtaler i Sigdal - historikk SIDE: 6

9 Sak 119/16 I forbindelse med gjennomgang av tidligere dokumentasjon og vedtak om oppretting av et infrastrukturfond i Sigdal kommune, ser det ut til at det har vært en sammenblanding av begrepene «utbyggingsavtale» og «infrastrukturfond». Innbetaling til et infrastrukturfond kan være en del av en utbyggingsavtale og beskriver bl.a. fordeling av kostnader til infrastruktur i forbindelse med utbyggingen, men er altså ikke det samme som en utbyggingsavtale (ref. definisjon over). Det har vært gjort følgende vedtak i Sigdal kommune: Vedtak i KS (sak 16/09) om å innføre «utbyggingsavtaler» (dvs. infrastrukturfond) for følgende to områder: 1. Djupsjøen, Tempelseter og Skallandslia 2. Haglebuområdet med alle tilsluttede veier og områder fra Ligardsfossen til kommunegrense mot Flå Det ble vedtatt å opprette ett infrastrukturfond for hvert av disse områdene. Tilskuddet til fondene skulle komme fra grunneierne og brukes til finansiering av felles infrastruktur i forbindelse med framtidig utbygging. Dette ville kunne bidra til å få større fortgang i saksbehandlingen og dermed også igangsetting av tiltak. Eggedal utmarkslag klaget på vedtaket og mente det var ulovlig. Saken ble sendt til kontrollutvalget for vurdering av lovlighet, videre til Fylkesmannen og deretter til advokat i KS. KS vurderte vedtaket som lovlig. Saken ble, med noen tillegg, på nytt lagt fram for KS (sak 36/10) og vedtatt. Styrenes i fondene skulle bestå av representanter fra grunneiere/utbygger og fra kommunen, pluss vara for alle. Rådmannen innkalte til et konstituerende møte Styrene ble aldri konstituerte. Noe av bakgrunnen for kommunens involvering og rolle i å etablere et infrastrukturfond, synes å være tilbakebetaling av finansiering av utbedring av krysset Eggedal/Tempelseterveien (2012). Kort oppsummert så ble utbedringen av krysset finansiert av kommunen (ca. 2 mill kr.), med tanke om at utgiftene seinere skulle betales tilbake fra et infrastrukturfond. I et notat fra sier daværende teknisk sjef at «Det forutsettes at fond 1 starter en tilbakebetaling til kommunen for forskuttering av Eggedalskrysset». Status - Det foreligger forslag på styremedlemmer til de to fondene (det må gjøres noen endringer). Styrene er ikke konstituerte. - Det foreligger kart m/geografisk avgrensning av de to «fondsområdene» (se vedlegg)og forslag til vedtekter. - Det er opprettet to fondskontoer. Det har aldri vært betalt inn noe til disse kontoene. - Siden vedtaket om innføring av «utbyggingsavtaler» (dvs. infrastrukturfond) ble fattet i 2010 er det vedtatt ca. 25 reguleringsplaner i de to aktuelle områdene. I planenes reguleringsbestemmelser er det ca. 17 av planene som har rekkefølgekrav om SIDE: 7

10 Sak 119/16 utbyggingsavtaler, resten (ca. 8) har ikke dette kravet. (De ca. 8 planene gjelder primært i området mellom Haglebu og Tempelseter). - Det foreligger trolig kun en «utbyggingsavtale» som kommunen har signert med utbygger i ett av de aktuelle områdene. Avtalen er datert (se vedlegg). Det er ikke foretatt innbetaling til fondet ihht. denne avtalen. I forbindelse med gjennomgang av tidligere dokumentasjon og praksis i arbeidet med «utbyggingsavtalene», er det mye som kan tyde på at rutiner for arkivering og dokumentasjon ikke har blitt tilstrekkelig ivaretatt. Dette gjør det derfor vanskelig nå i ettertid å dokumentere bl.a. det eksakte antallet reguleringsplaner med og uten avtaler som er inngått. Det bør i tillegg nevnes at malen som er benyttet til utforming av den ene «utbyggingsavtalen» som er inngått, omhandler i hovedsak bidrag til fondet, samt organisering og bruk av fondet (se vedlegg). Dette er ikke i tråd med intensjonene i en utbyggingsavtale ihht. regjeringens veileder. Forutsetninger som ligger til grunn for forslaget til vedtak Forslaget til vedtak innebærer at de rekkefølgebestemmelsene, som gjelder for vedtatte reguleringsplaner og som omhandler konkrete fysiske krav til utforming, vil fortsatt være gjeldende og uavhengig av forslaget til nytt vedtak. Dette gjelder rekkefølgebestemmelser om f.eks. planfrie kryssinger av skiløyper o.l. Utbyggingsavtale og infrastrukturfond en juridisk vurdering av modellen Det er innhentet juridisk bistand i forbindelse med kommunens ønske om å innføre utbyggingsavtaler som bl.a. inneholder et krav om innbetaling til et infrastrukturfond, og der fondsmidlene bl.a. skal benyttes til felles infrastruktur i et område. Det er gitt følgende vurderinger med begrunnelse: Innholdet i utbyggingsavtaler er regulert i pbl og Saksbehandlingsforskriften Her framgår det i tredje ledd at: «Avtalen kan også gå ut på at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendig for gjennomføring av planvedtaket. Slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger eller grunneier til tiltaket, må stå i forhold til den belastningen den aktuelle utbygging påfører kommunen.» Kommunal- og regiondepartementet skrev i uttalelse fra 8. juni 2013 følgende: «Bestemmelsen forstås slik at det avtalte bidraget fyller et behov i området, eller avhjelper en ulempe som følge av utbyggingen. Behovet som bidraget skal dekke må ha en sammenheng med utbyggingen. Det er imidlertid ikke en forutsetning at behovet er regulert i samme plan som utbyggingen. Dette innebærer at en forpliktelse i en avtale skal være et utslag av en konkret vurdering, og dekke et behov utløst av tiltaket.» Utbyggingsavtaler skal med dette være knyttet til det konkrete tiltaket og stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang. Bestemmelsen åpner for at avtalen kan inneholde at tiltakshaver besørger eller helt eller delvis bekoster infrastrukturtiltak som er nødvendig for gjennomføring av tiltaket. SIDE: 8

11 Sak 119/16 Det kan være gjenstand for diskusjon om hvilke typer infrastruktur som kan ansees for å være nødvendige for det konkrete tiltaket. I NOU 2003:24 s. 171 står bl.a. følgende om nødvendighetskravet: «Kravet til at det grunneier eller utbygger påtar seg skal være en nødvendig følge av gjennomføringen av planen, innebærer et krav om at den aktuelle utbyggingen medfører et konkret behov for ytelsen. Rene fiskale hensyn kan derimot ikke begrunne tiltak som utbygger påtar seg å besørge eller bekoste i en utbyggingsavtale. Det er som nevnt viktige begrensninger i hva en utbyggingsavtale kan omfatte. Tiltaket skal tjene interessene i utbyggingsområdet. I dette ligger en betydelig skranke for hva som kan avtales.» Ihht. Sivilombudsmannens sak vedr. bestemmelser i kommunedelplan om bruk av utbyggingsavtaler ved gjennomføring av tiltak i sentrumsområdet i Sandnes kommune, står det bl.a.: «.det er likevel vanskelig å se at dette er nok til å sikre at modellen som sådan oppfyller nødvendighetskravet. Til det er sammenhengen mellom utbyggingen og tiltakene utbygger skal finansiere for løs..» Modellen det henvises til innebærer at utbygger vil kunne pålegges å besørge anlegg som ikke ligger i utbyggingsområdet, og som heller ikke gjennomføres for å avbøte skader eller dekke konkrete behov ved utbyggingen avtalen gjelder. Det foreligger ingen dommer som bekrefter departementet og ombudsmannens syn på nødvendighetskriteriet, og det kan ikke utelukkes at domstolen vil vurdere dette ut i fra et mer praktisk hensyn eller hva som er mest hensiktsmessig ved en evt. rettsavgjørelse. Imidlertid vil trolig departementets syn på rettsanvendelsen som regel veie tungt i retten. Det reises derfor usikkerhet om ordningen vil bli erklært ugyldig dersom den blir prøvet rettslig. Tidligere inngåtte avtaler og tilbakevirkende kraft Vedr. spørsmålet om tilbakevirkende kraft for de reguleringsplanene som har rekkefølgekrav om «utbyggingsavtaler» (ca. 17 avtaler), er det foretatt følgende juridiske vurderinger: Dersom det er gitt tillatelse til utbygging uten at det er inngått en avtale om innbetaling til fondet, vil det ikke være hjemmel til å kreve innbetaling i ettertid. Som tidligere nevnt er det trolig kun inngått en avtale mellom kommunen og grunneier om innbetaling til et infrastrukturfond. I det tilfelle er utbygger forpliktet etter avtalens innhold. Det forutsettes at avtalen er gyldig ihht. det som er nevnt over. Når det gjelder områder/deler av de 17 områdene som er nevnt over der tiltak ikke er realisert, vil det være adgang til å kreve inngåelse av avtale for de som ønsker å bygge på ubebygde tomter, forutsatt at dette gjelder konkrete anlegg som er omtalt i rekkefølgebestemmelser. Der det er gitt byggetillatelse uten at det er gitt dispensasjon, eller der anleggene er utbygget, vil det ikke være hjemmel for tilbakevirkende kraft. SIDE: 9

12 Sak 119/16 Sluttkommentar Det er opp til kommunene selv å avgjøre om de ønsker å innføre utbyggingsavtaler eller ikke, og kommunene praktiserer derfor både utbyggingsavtaler og organisering av infrastrukturfond ulikt. Et eksempel er at kommunen har innført utbyggingsavtaler med bl.a. krav til utbygger/grunneier om innbetaling til et infrastrukturfond. Signert avtale kan da ligge som en rekkefølgebestemmelse i reguleringsbestemmelsene. Det vil si at igangsetting av tiltak ikke kan skje før avtalen er signert og dermed også innbetaling til fondet. Et annet eksempel er at kommunen har en utbyggingsavtale, men som ikke omfattes av krav om innbetaling til et infrastrukturfond. Fondet er opprettet av grunneierne selv og organisert f.eks. som et AS. Kommunen har med det ingen juridisk rolle i fondet. Det er viktig for Sigdal kommune å vedlikeholde og videreutvikle sti- og løypetilbudet i fjellet. Dette innebærer også tilpasninger til bl.a. eksisterende infrastruktur og til andre tiltak som har relevans for det aktuelle utbyggingsprosjektet. Sti- og løypetilbudet innebærer en stor ressurs for både kommunen som helhet og for hytte- og grunneierne. En utbyggingsavtale, med krav om innbetaling til et infrastrukturfond, vil kunne være et effektivt virkemiddel for å bidra til å ivareta felles samfunnsmessige interesser, som igjen vil kunne skape større attraktivitet for de enkelte områdene og for kommunen som helhet. En velfungerende infrastruktur vil kunne bidra til en raskere utvikling av kommunen som en attraktiv destinasjon både for tilreisende og for fastboende. Videre vil en utbyggingsavtale, med krav om innbetaling til et infrastrukturfond, bidra til at kostnadene til «fellesgoder» blir fordelt på en mest mulig rettferdig måte, det blir større forutsigbarhet for det enkelte byggeprosjektet og tiltak kan komme raskt i gang. Som det framgår over reises det usikkerhet om de juridiske forholdene ved å kreve innbetaling til et infrastrukturfond i en utbyggingsavtale, og som et rekkefølgekrav til en reguleringsbestemmelse. Usikkerheten gjelder i de tilfeller der finansiering av en type infrastruktur ikke anses å være nødvendig for gjennomføring av den aktuelle reguleringsplanen. Rådmannens forslag til vedtak innebærer likevel at det gjøres vedtak om innføring av utbyggingsavtaler med krav om innbetaling til et infrastrukturfond. Man beveger seg med det i et område som åpner for diskusjon og skjønn, og det vil være opp til kommunen å avlempe uklarhetene i det videre arbeidet. Utforming av fondenes vedtekter og sammensetning av fondsstyrer anses å kunne være viktige bidrag i denne sammenheng. SIDE: 10