Årsplan del 2 08/09. Anestua Studentbarnehage

Transkript

1 Årsplan del 2 08/09 Anestua Studentbarnehage

2 Innhold Informasjon om årsplanen Innledning Konsekvenser fra forrige års vurdering Endrede forutsetninger Presentasjon av personalet Barnehagens hovedmål Hverdagsliv: - Utvikling av sosial kompetanse / Basiskompetanse - Barns medbestemmelse - Samarbeidsformer - Utvikling av barnehagen - Vurderingsarbeid - Turdager Temaarbeid: Årets satsningsområder: - Kosthold - Språksprell - Temaarbeid Kongla - Temaarbeid Røsslyng - Musikk i barnehagen Fagområdene Grovplan aktiviteter, tradisjoner og foreldresamarbeid Barnehageruta Samarbeidsutvalget

3 ÅRSPLANEN Vi deler inn årsplanen i tre deler. Første del er et informasjonshefte til nye foreldre, der vi bl.a. informerer om formål, pedagogisk grunnsyn, forutsetninger, praktiske opplysninger o.s.v. Denne planen er andre del, og her tar vi for oss satsningsområdene våre for dette barnehageåret. Tredje del av årsplanen er 4-ukers planer. Som er like for hele barnehagen. Årsplanen vår bygger på Lov om barnehager, Rammeplan for barnehagen, Innføring av rammeplan for barnehagene i Molde og Overordna målsetting for Studentsamskipnaden for Romsdal og Nordmøre. Årsplanen gis ut med forbehold om godkjenning i samarbeidsutvalget som vil ha møte i løpet av oktober. Eventuelle endringer levers ut på vedlegg. Ranveig Furu styrer Molde

4 Innledning KONSEKVENSER FRA ÅRSVURDERINGEN FOR BARNEHAGEÅRET 2007/08 KROPPEN MIN. Var gjennomgangstema i fjor. Dette var et tema som fenga, og som både små og store likte å jobbe med. Da hovedtyngda av barn er i alderen 2-4 år trengte vi et avgrenset og konkret tema å jobbe med. Temaet hører til fagområdet: Kropp bevegelse og helse. På Røsslyng kommer de til å ha dette som tema også dette året. KVALITETSUTVIKLING AV HVERDAGSLIVET hadde fokus på leiken i året som gikk. Vi har ikke jobba systematisk med dette området, men den enkelte avdeling har jobba med å gi barna gode betingelser og muligheter for leik og det har vært jobba for at alle barn skal ha noen å leike sammen med. Leiken er fortsattviktig for oss og er et tema vi stadig drøfter på avdelings og personalmøter. Leik og vennskap er det viktigste for barn i førskolealder. KOSTHOLD: I august i fjor kom Sosial og helsedirektoratet ut med et hefte til alle barnehager: Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Vi brukte tid på å sette oss inn i disse retningslinjene og gjorde endringer mht. matserveringa vår. Alle ansatte var også på kurs om kosthold og måltider i barnehagen. Vi vil ha dette som fokusområde dette året: Gode vaner læres tidlig. BARNS MEDVIRKNING: Dette var et nytt satsingsområde som ble satt fokus på i forbindelse med ny lov og rammeplan. Vi har hatt flere personalmøter med diskusjoner mht. hva dette betyr for oss i hverdagen. Vi vil fortsette å arbeide med dette temaet i året som kommer. MUSIKK: Vi har fått tilbake vår dyktige musikkpedagog Mariann. Hun starta med et lite kurs for alle på planleggingsdagen. Vi har kjøpt Afrikatrommer og noen nye rytmeinstrument. Det vil bil musikksamling for alle 2 ganger hver uke! I februar 08. Var det en stor felles brukerundersøkelse blant foreldrene. Av de 52 % som svarte var det stor overvekt av dem som var svært godt fornøyd med tilbudet vårt. Vi hadde en gjennomsnittlig brukertilfredshet på 4.9. Vi trenger å bli bedre på informasjon til foreldre både skriftlig og muntlig. Vi har satt opp noen arbeidsmål i den sammenheng, og så holder vi også på å utvikle ny hjemmeside som skal bli betydelig bedre enn den gamle. ENDREDE FORUTSETNINGER: Personalet: I år starta vi med to nye ansatte: Assistent Hildegunn O. Giladi (vikar for Mariann M. Aasmyr og Toril Gjendem som deler en stilling) og Ellen Karin Øien som er permisjonsvikar i 70%. Ann Helen Vatne og Mariann M. Aasmyr er tilbake etter sine

5 permisjoner. Toril Gjendem har begynt på desentralisert førskolelærerutdanning. Barna: Fra august har vi ny alderssammensetning av barna på Kongla og Blåbærtua. Vi har samla alle 2 åringer på Kongla og alle over 3 år på Blåbærtua. Tanken er at det skal være lettere å planlegge og organisere gruppene når de er mer aldersdelta. I denne årsplana vil dere finne en temaplan fra hver avdeling. Av 38 barn var 12 helt nye på barnehagen i høst. Vi har 18 barn som er under 3 år ved oppstart. De tre minste barna i år er 8 mnd. Presentasjon av personalet Barnehageåret Styrer / førskolelærer i 100 % stilling: Renholder i 32 % stilling: Ranveig Furu Sundberg Renhold AVDELING RØSSLYNG: Pedagogisk leder/førskolelærer 100%: Assistent 100% stilling: Assistent 90 % stilling: Ragnhild Harr Foss Hildegunn Giladi Wenche Fagerli Huse AVDELING BLÅBÆRTUA: Pedagogisk leder/førskolelærer 90% Assistent 90% stilling: Assistent 90% stilling: Assistent 40% stilling: Assistent 40% stilling: Ann-Helen Vatne Hege Mjelva Torill S. Ølander Ellen Karin Øien Jorhild Bjelde AVDELING KONGLA: Pedagogisk leder /førskolelærer: Førskolelærer 50% stilling: Assistent 50% stilling: Assistent 90% stilling: Assistent 30% stilling: Mona Kippersund Mariann M. Aasmyr Toril J. Gjendem Anne Karin Vikhagen Ellen Karin Øien

6 BARNEHAGENS HOVEDMÅL Å være en barnehage med høy kvalitet med vekt på leik, omsorg og læring. Vi ønsker og å være førstevalget for studentforeldre. DELMÅL: Personalet skal jobbe mot et felles grunnsyn med felles verdier og holdninger. Vi skal drive kontinuerlig kvalitetsutvikling. Vi skal ha en barnehage med kompetente voksne både faglig og personlig. Vi skal ha et trygt og inkluderende miljø. Vi skal yte god servise og er gode på å samarbeide med foreldrene Vår barnehage skal være studenttilpasset. Alle barn får sin egen voksne (tilknytningsperson VÅR VISJON: VI GJØR STUDIETIDA ENKEL, TRYGG OG TRIVELIG

7 HVERDAGSLIVET: UTVIKLING AV RELASJONSKOMPETANSE KOMPETANSE/ BASISKOMPETASE Vi fortsetter å ha fokus på samspill mellom menneskene i barnehagen. Vi vil arbeide for å hjelpe barna til å utvikle en positiv selvoppfatning/selvfølelse. Vi vil også dyktiggjøre oss mht. vår kompetanse i samspillet med barna som vi ønsker skal være preget av trygghet, anerkjennelse og medbestemmelse. Sentrale temaer er: Empati og rolletaking - innlevelse i andres følelser og forståelse for andres perspektiv og tanker. Pro sosiale holdninger og handlinger - fellesskapsverdier og positive sosiale handlinger, som å hjelpe, oppmuntre og dele med andre. Selvkontroll - det lønner seg ofte å vente på tur og inngå kompromisser i konfliktsituasjoner og i lek og samarbeid med andre. Selvhevdelse - hvordan en kan hevde seg selv og egne meninger på en god måte, og tørre å stå i mot gruppepress og bli med på lek og samtaler som allerede er i gang. Hvordan barn kan stimuleres til å engasjere seg og la seg rive med i lek, glede og humor» BASISKOMPETANSE: Rammeplan for barnehagen understreker at barnehagen skal bidra til at det enkelte barn utvikler slike basiskvalifikasjoner: kunne ta og opprettholde kontakt med andre utvikle positivt selvbilde og positiv holdning til egen læreevne utvikle selvstendighet, kreativitet og fleksibilitet kunne ta andres rolle og se en sak fra flere synsvinkler kunne samarbeide, ta hensyn og vise omsorg for andre lære seg selv og kunne bidra til å utforme positive normer for samhandling utvikle et godt muntlig språk kunne kommunisere effektivt på ulike plan Å forholde seg til andre er det mest vesentlige barn lærer (sitat fra Rammeplanen)

8 BARNS MEDBESTEMMELSE Her vil vi fokusere på at barna skal ta del i det som foregår i barnehagen og ha sin mening om det. De skal få være med på å utføre forskjellige praktiske oppgaver og ærend. Vi tar med barna på råd i forhold til aktiviteter og innhold i hverdagen gjennom samtale med enkeltbarn eller en liten gruppe med barn. Barna har rett til å uttale seg og å ha innflytelse på det som skjer i barnehagen. For de minste barna er det viktig å bli lyttet til og få svar. Leiken vil være et viktig område i denne sammenheng. SAMARBEIDSFORMER: Besøk/ turer i nærmiljøet Foreldresamarbeid Samarbeid med BUA og PPT i forhold til enkeltbarn Samarbeid med Høgskolen i Volda i forhold til praksis for førskolelærerstudenter Høyskolen i Molde: Vernepleiestudenter. UTVIKLING AV BARNEHAGEN: Kvalitetsutvikling med fokus på kosthold. Personalet: Gjennom personalmøter skal alle få kunnskap om og forståelse for innholdet i Rammeplan for barnehagen. Arbeide med å realisere innholdet i ny Rammeplan for barnehagen. Yte god service overfor brukerne: Daglig dialog, foreldresamtaler og evalueringer. Dyktiggjøre oss på å gi barna medbestemmelse/medvikning Bruke standarder for basisinnholdet i barnehagen. Bruke Afrikatrommer. VURDERINGSARBEID: Det gis ut en skriftlig vurdering/rapport til alle foreldre hver mnd. Skriftlig halvårsvurdering og årsvurdering i forbindelse med planleggingsdagene. Eget vurderingsopplegg for prosjektarbeidet. Selvevaluering av personalet, Brukerundersøkelse hvert år i mai. FASTE TURDAGER / STIKK UT POST. Vi vil at barna på Kongla og Blåbærtua skal få ut på tur minst en dag i uka. Den mest brukte turplassen er Gapahuken som ligger på vegen til Svennplassen. (gammel husmannsplass høyt oppe i skogen bakenfor høyskolen) som er vår faste turplass. Der kan de fritt leike, observere naturen, været og endringer i års tider. Der kan de spise og hvile.

9 ÅRETS SATSINSGOMRÅDE KVALITETSUTVIKLING MED FOKUS PÅ MAT OG MÅLTIDER Dette er et satsingsområde fra våre myndigheter og noe det er mye fokus på i media. Det er også svært viktig for oss fordi barna tibringer mye tid i barnehagen, og mat og drikke i barnehagen utgjør en betydelig del av barnas kosthold: Gode vaner læres tidlig. HOVEDMÅL: Barna skal få gode matvaner og foretrekke sunn mat Retningslinjer for matservering: Barna skal lære å like mange smaker gjennom et variert mattilbud Oppskjært frukt og/eller grønnsaker til hvert måltid Vi bruker grov bød med mye fiber(grov kneip) Vi bruker fiskepålegg Fisk eller fiskemat til varmt måltid 2 ganger pr. mnd. Drikke er lettmelk og vann Vi setter av god tid til hvert måltid Barna får alle måltid i barnehagen Bursdagsfeiringer uten søt mat od drikke. METODER FOR OSS VOKSNE: Voksne spiser sammen med barna, være gode eksempler Lage trivelige måltid Skaffe seg kunnskap Evaluering 4 ganger i året Bruke standard for måltidet FAST UKEPLAN: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Møter: Ledermøte og avdelingsmøte. Fokus på frileiken. Grupppeaktiviteter. Musikksamling Turdag for Blåbærtua Turdag for Kongla Språksprell for Blåbærtua Sangstund/ Fortelling avdelingsvis. Musikksamling annenhver fredag. Varmtmåltid.

10 FAGOMRÅDER. Rammeplan for barnehagen beskriver 7 fagområder som barnehagen skal arbeide målretta med gjennom året. Det vil ikke være mulig å ha like stor vekt på alt til enhver tid. Noe har vi naturlig fokus på gjennom dagen, andre ting vil vi arbeide mer strukturert med i perioder gjennom temaarbeid/spesielle opplegg. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnegruppas alder og interesser. Her kommer en kort presentasjon: De 7 fagområdene: Kommunikasjon språk og tekst o Samtaler o Høylesning o Sang, fortelling, rim og regler o Konfliktløsning o Spill o Språksprell o Observasjoner Kropp, bevegelse og helse o Temaarbeid (årets fokusområde) o Inne og uteleik o Turer, naturopplevelser o Kosthold, fokus på måltid o Hygiene Kunst, kultur og kreativitet o Forming o Dans og drama o Musikk o Kreativitet og skaperglede o Estetikk o Teaterbesøk o kirkebesøk Natur, miljø og teknikk o Oppleve glede ved å ferdes i naturen o Miljøvern med fokus på kildesortering o Lære om dyr og vekster o Eksperimentering o Erfare bruk av teknikk i leken og hverdagslivet Etikk, religion og filosofi o Tradisjoner o Sosiale verdier/grunnverdier o Markering av høytider o Undring, samtaler og fortelling o Toleranse, respekt o Konfliktløsning o Positive modeller o Utvikle vennskap Antall, rom og form o Måling og veiing o Talleik og spill o Matte i dagliglivet Nærmiljø og samfunn o Turer og besøk i nærmiljøet o Medbestemmelse o Likestilling o Historiefotelling Les mer om Rammeplan på vår nettside: sfrn.org/barnehage

11 TEMA ARBEID: SPRÅKSTIMULERING Dette året vil vi ha spesielt fokus på språket gjennom alle dagens gjøremål. Å utvikle språk er noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv. Et godt utviklet språk er grunnleggende for utvikling på alle områder intellektuelt, sosialt og emosjonelt. Også for barnas utvikling av skriftspråk og leseforståelse. MÅL: ØKE BARNETS FERDIGHETER TIL Å KOMMUNISERE STYRKE BARNET I FORHOLD TIL SENERE LESE OG SKRIVEUTVIKLING METODER: Allsidig leik og rike erfaringer med bruk av språket; De voksne skal være en god samhandler med barnet, for å forstå og derfor lettere kunne gi respons på barnets språk. En vesentlig del av språktreninga for små barn skjer ved å bli lyttet til og få svar. Bruke uformelle situasjoner: påkledning, stell, måltid o.l. til samtale med barna Aksepterende voksne som lar barna følge sin utviklingstakt, og ikke korrigere eller kommentere barnets tale, men sier heller ordet korrekt i neste setning. Gode voksenmodeller og forbilder når det gjelder ordvalg, i avpasset setningslengde, med tydelig uttale, moderat tempo og stemmebruk. La språk følge handling i alle situasjoner, og ha et levende kroppsspråk i samsvar med det en sier. Legge til rette for gode leikeopplevelser Konfliktløsingsmodellen Fortellinger, språkleker, eventyrposer og alfabetet på veggen Sang, rim og regler Bøker og lesestunder. Trening av rytmesans gjennom bruk av kroppen og instrumenter Språksprell - er et metodisk opplegg som setter fokus på språk stimulering, og er et redskap til å forebygge og avdekke framtidige lesevansker. Opplegget vil være med på å gi barna en felles plattform, basert på et strukturert opplegg. Leiken vil være i fokus, og det er viktig og tulle og tøyse og ha det gøy. Språksprell er et opplegg for barn fra 4-6 år., men vi vil bruke elementer av dette opplegget i arbeidet med de yngste også. o Det er fire områder som er i fokus; Oppmerksomhet for lyd; skjerpe barnets oppmerksomhet for lyder generelt

12 Rim og regler; utvikle oppmerksomhet på språk former og strukturer Stavelsesdeling; språkets lydmessige struktur og oppbygging Forlydanalyse; forståelse for at språket er bygd opp av flere Språklyder OVERGANG BARNEHAGE SKOLE Rammeplanen forutsetter at det skal legges til rette for barns overgang fra barnehage til skole. Siden vi har barn som sogner til ulike skoler har vi ikke hatt fast samarbeid med en skole. Det er stor stas for barna å få være de eldste på barnehagen, og få aktiviteter og oppgaver som bare er for dem. Noe av det vi legger vekt på er: Gi erfaringer/oppgaver som utvikler og styrker barnas selvstendighet. Tilrettelegge spesielt for trening av/oppbygging av konsentrasjonsevne og hukommelse. Utvikle samarbeidsevne og ansvarsfølelse for gruppas ve og vel. Utvikle språkferdigheter og kommunikasjonsevne. Grunnleggende ferdigheter, vente på tur, vise hensyn, dele. Være fortrolig med symboler som bokstaver og tall, f.eks skrive navnet.

13

14 PLAN FOR SPRÅKSPRELL TID MÅL TILTAK TEGN PÅ AT VI HAR LYKKES RESULTAT HVA VI VIL OPPNÅ Januar / Februar Utvikle barnas fonologiske bevissthet. Leik med stavingsendin g i samsvar med bolk 3 i Språksprell. Vi ser og hører at barna klapper navna sine og deler de opp i stavelser. Barna får evne til å oppfatte og utnytte informasjo n om lydmessig oppbygging i språket. Mars / April Utvikle barna sin forståelse for at ord er bygd opp av flere språklyder. Lek med forlydsanaly se i samsvar med bolk 4 i Språksprell brukt i koraktiviteter for å ikke henge ut barn med dårlig artikulasjon. Vi ser barn og voksne som sammen leker med å plassere lydene i hverdagsaktivivtet ene Barna lærer seg første lyd (ikke bokstav) i ett ord.

15 TEMAARBEID FOR AVDELING KONGLA Vi vil i likhet med Blåbærtua ha språkstimulering som det overordna tema (se tema for Blåbærtua). Mange av arbeidsmetodene som Blåbærtua bruker, er også relevante også for oss. Vi kommer imidlertid ikke til å jobbe med Språksprell, som er et opplegg for 3 til 6 åringer. Ut fra det vi har sett av barnas interesser (barns medbestemmelse), har vi bestemt oss for å jobbe med språkstimulering gjennom tema DYR. Vi vil at barna skal bli kjent med forskjellige dyr, både husdyr og insekter. METODER VI VIL BRUKE: se på bilder synge sanger lese bøker studere/observere dyra rundt oss MÅL MED TEMAET: at barna skal få mer kunnskap om dyr at de skal utvikle språket sitt gjennom samtaler om dyr På avdeling KONGLA har vi i år 11 barn i alderen 1,7 år til 2,11 år. Dette er en herlig gjeng som er full av fart og moro. De elsker å hjelpe til, og har mye initiativ. Vi vil bruke dette som utgangspunkt for å jobbe med barns selvstendig. Eksempel på ting vi vil jobbe med er: la barna hjelpe til med å ta av og på sko og jakker finne fram bleiene sine, klatre opp på stellebordet selv finne plassene sine ved bordet hjelpe med å dekke bordet hjelpe til med å bære på plass kopp og fat etter måltidet finne fram til hvileplassen sin selv vente på tur vaske hendene selv rydde på plass alt fra leker til egne sko og klær METODER FOR Å NÅ DISSE MÅLENE ER: å være gode rollemodeller for barna være tilstede som veileder ha tid og ro rundt disse aktivitetene

16 RØSSLYNG Hovedtemaet for den minste avdelinga vil være musikk. ( se eget ark) Dette vil være et gjennomgangstema som vi kommer til å jobbe med gjennom hele året med forskjellig tilnærming. Videre vil vi fortsette med KROPPEN MIN som et gjennomgående tema. Små barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barnet verden og seg selv å kjenne. MÅL: Lære barna å bli kjent med kroppen sin. Lære kroppsbevissthet, lære å bli glad i kroppen sin. Få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Sette det enkelte barn i fokus Bli oppmerksom på seg selv og andre Øve opp ferdigheter. METODER: Sanger, rim og regler om kroppen Bøker og fortellinger Bilder Leik Dramatisering Forskjellig former for fysisk aktivitet inne og ute. Forskjellige formingsaktiviteter. Glede, humor og positivt samspill. Sansestimulering FOR BARN UNDER 3 ÅR VIL DEN UFORMELLE LÆRINGEN I HVERDAGSLIVET VÆRE DOMINERENDE. MYE AV DAGENS INNHOLD VIL VÆRE KNYTTET TIL OMSORG; TIL MÅLTID OG PÅKLEDNING O.S.V. DE MINSTE BARNA LÆRER OGSÅ FØRST OG FREMST GJENNOM DIREKTE OG KONKRETE ERFARINGER MED GJENSTANDER OG FENOMENER OG VED ETTERLIGNING, MER ENN VED VOKSNES FORMIDLING OG FORKLARING. DERFOR KAN DET VÆRE LITE HENSIKTSMESSIG Å LAGE KONKRETE PLANER FOR SMÅBARNSAVDELINGEN VÅR; DET HANDLER DERIMOT MYE OM Å GRIPE ØYEBLIKKETS MULIGHETER

17 Musikk i Barnehagen MUSIKKEN OMFATTER RAMMEPLANENS 7 FAGOMRÅDER: Antall, Rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling. De utforsker rom og form. Vi bruker musikken som en lystbetont og lekende læring av matematikk. Vi teller i ulike Regler. Som for eksempel: Kakle kakle, Lillegutt kan tromme Vi får begrep om størrelser: Stor Bølge, Liten Bølge Vi øver på preposisjoner; Over, under, bak : Rasle -egg sangen der vi gjemmer eggene på ulike steder på kroppen, Der nede er gulvet - der oppe er taket Etikk, religion og filosofi Vi synger sanger forbundet med de ulike høytidene. Vi vektlegger fokus på enkelt individet - at alle skal føle seg anerkjent og sett i fellesskapet: Hei alle, hei alle Vi vil at alle barna skal føle seg unik. Du har noe ingen andre har.. Vi danser til rytmer fra Afrika, bruker Afrika - trommer og legger vekt på å ha en tverrkulturell samling, der musikken er vårt felles språk. Vi skaper rom for undring, opplevelse og ettertanke. Vi lytter til lyden fra Regnstav, Tordenrør. Her legges det vekt på estetiske uttrykk med blant annet sjal med vakre farger for å forsterke inntrykkene. Vi vil skape rom for undring og ro. Natur, miljø og teknikk Vi tar utgangspunkt i barnas nysgjerrighet og stimulerer dem til å oppleve med alle sanser. Vi lar de få møte årstidene gjennom sanger som omhandler den årstiden vi er inne i: Oo, for en vind i dag Fagområdet skal bidra til at barnet får forståelse for planter, dyr, landskap, årstider og vær: Liten kylling i egget lå, Apekatten Bongo Bongo, Jorda hilser vi. Kunst, kultur og kreativitet Gjennom musikken kan vi bidra til at barna: - Utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter musikk, rim og regler. - Styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk. - Tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede - opplever at musikken bidrar til nærhet og forståelse - Å være sammen om en musikalsk opplevelse eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. F.eks: Alle som vil får spille på Afrika tromme, vi har rasleinstrumenter til alle. De spiller sammen, og får tid og rom til å utrykke seg på sin egen måte.

18 Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive, og utrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom musikken og bevegelser skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Vi skal klappe, synge og danse, Der nede er gulvet. Dansen gir rom for individuell bevegelse. Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal blant annet bidra til kunnskap om tradisjoner, kultur og levesett. Det finnes mange tradisjonelle sanger som kan fortelle oss noe om hvordan ting ble gjort før i tiden. Eks: Kom mitt lille bælam Vi arbeider for at barna skal få føle de er verdifulle i fellesskapet. De kan komme med ønsker så de får være med på å bestemme og påvirke valg av sanger, rim og regler. Voksne er selvsagt også observant og ser jo om de små som ennå ikke har så mange ord, stråler opp og viser sin begeistring. Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Gjennom musikken skaper vi et språkstimulerende miljø for alle barna. De blir oppmuntret til å lytte, samtale, og leke med lyd, rim, rytme og fabulere ved hjelp av sang og språk. Dette er en lystbetont læring som støtter barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, er lite språklig aktive eller har sen språkutvikling. De får gjennom sang om musikk mulighet til å lære på en lekende måte.

19 GROVPLAN BARNEHAGEÅRET PERIODE HVERDAGSLIVET TEMAARBEID BLÅBÆRTUA Aug. /sept. Okt. /nov. Tilvenning «Ny i barnehagen. Bli kjent med barnehagen og hverandre. Fokus på det enkelte barn Vente på tur Barna deltar i praktiske gjøremål. Oppstart av førskolegruppen TRADISJONER/ FORELDRESAMARBEID De nye barna får hvert sitt hus Foreldrekaffe Høstfest for barna FØRELDREMØTE Pulverheksa Møte i Samarbeidsutvalg Planleggingsdag Foreldresamtaler Desember Advent / jul Kirkebesøk (5-åringene) Prøysens julefortellinger Lucciafrokost Nissefest Juleverksted År 2008 GODT ÅR Januar Februar Mars Samspill og vennskap Barns medbestemmelse Samspill og vennskap Barns medbestemmelse Gullhår og de 3 bjørnene Planleggingsdag Gullhår forts. Fastelavn Karneval Aktivitetsdag ute Prinsessen på etren Påskefrokost Foreldremøte Samarbeidsutvalg April Vår / Påske Den lille røde høna Foreldresamtaler Dugnad Mai Uteaktiviteter Skinnvotten 17. mai forberedelser Tur til EIRIKLIA Overnatting for 6 åringene. Juni Sommeraktiviteter Turer Inneaktiviteter ute Skinnvotten Avslutning for de som slutter Planleggingsdag Sommerfest

20 BARNEHAGERUTE Oversikt over dager barnehagen er stengt utover lørdager og søndager. MÅNED DAG DATO GRUNN AUGUST 08 TORSDAG FREDAG PLANLEGGINGSDAG OKTOBER MANDAG 06. PLANLEGGINGSDAG DESEMBER ONSDAG fom T0RSDAG tom JULEFERIE JANUAR 09 FREDAG 02 PLANLEGGINGSDAG APRIL MAI JUNI MANDAG fom. MANDAG tom. FREDAG TORSDAG 06. PÅSKEFERIE HIMMELFARTSDAG PLANLEGGINGSDAG JULI MANDAG FREDAG SOMMERFERIE Med forbehold om endringer. Med hilsen Anestua Studentbarnehage Ranveig Furu styrer

21 SAMARBEIDSUTVALGET VED ANESTUA STUDENTBARNEHAGE BARNEHAGEÅRET Foreldrene: Rolf Hustad Malin Kjønvik vara: Sigrun Harneshaug vara: Martha Haukaas Ansatte: Ragnhild H. Foss vara: Mona Kippersund Anne Karin Vikhagen vara: Torill S. Ølander Eier: Knut Silseth ( direktør) Daniel Boer Johannessen ( styreleder) Styrer Ranveig Furu er saksbehandler og sekretær. Anestua Studentbarnehage Ranveig Furu