Møteinnkalling Eldrerådet

Transkript

1 Møteinnkalling Eldrerådet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Møterom 2, 1. etg. Møtedato: Møtetid: 11:00-00:00 Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: ELD-1/15 KIRKEVEIEN 3 - FRISØRSALONG - VERBALFORSLAG NR. 11 ELD-2/15 TRYGGHETSALARM ELD-3/15 KOMMUNESTYRETS EKSTRABEVILGNING TIL STYRKET BEMANNING/KVALITET PÅ SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTE ELD-4/15 FOLKEBADENE I SKI ENDRING ELD-5/15 TILBAKEMELDING OM PRAKTISK BISTAND RENGJØRING ELD-6/15 FALLFOREBYGGING I SKI KOMMUNE HØST 2014 ELD-7/15 KUNNSKAPSDOKUMENT I HENHOLD TIL FOLKEHELSELOVEN ELD-8/15 HØRING - ÅPENT OG RETTFERDIG - PRIORITERINGER I HELSETJENESTEN

2 ELD-9/15 REVISJONEN - SAMHANDLINGSREFORMEN I SKI KOMMUNE ELD-10/15 ORIENTERING OM GJENNOMFØRT BRUKERUNDERSØKELSE VED NAV SKI 2014 Ski, Edgar Berger leder

3 Saksbehandler: John Hoseth Arkiv: H31 &75 Arkivsaksnr.: 15/96-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 1/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse / Formannskapet / Kommunestyret / KIRKEVEIEN 3 - FRISØRSALONG - VERBALFORSLAG NR. 11 Forslag til vedtak: 1. I forbindelse med oppussingen i Kirkeveien 3, oppgraderes frisørsalongen og settes i forskriftsmessig stand. 2. Frisørsalongen leies ut og den driftes av leietaker for egen regning. 3. Det innarbeides kr i prosjekt Rådhuskvartalet i investeringsbudsjettet for Ingress/hovedbudskap: I kommunestyret ble det i verbalforslag nr. 11 framlagt: «Rådmannen bes vurdere muligheten for å utstyre og oppgradere et lokale i Kirkeveien 3 til frisørsalong og hvilken utleiepris som må betales av en leietaker for å leie/drive frisørsalongen for egen regning. Frisørsalongen bør eventuelt være tilgjengelig samtidig med at Kirkeveien 3 er ferdig oppgradert.» Saksopplysninger: I tilknytning til servicesenteret i Kirkeveien 3 har det i en årrekke vært en kommunalt tilsatt frisør. I forbindelse med at alle virksomhetene jobber med omstilling og effektivisering, har frisørfunksjonen blitt besluttet nedlagt da den ikke har vist seg å være økonomisk bærekraftig i kommunal regi og heller ikke vært vurdert å være en kommunal oppgave. Nedleggelsen skjer parallelt med at lokalene i Kirkeveien 3 fraflyttes pga oppussing. Brukerne av frisørtilbudet har uttrykt misnøye med at tilbudet fjernes og det har fremkommet forslag om at lokalene kan oppgraderes slik at de kan leies ut og driftes for frisørs egen regning. Vurdering: Dersom en videre drift av frisørsalong i Kirkeveien 3 skal kunne gjøres, må det tas en snarlig avgjørelse om det, slik at det kan gjøres en oppgradering av lokalet til forskriftsmessig stand, mens oppussingsarbeidene pågår i Kirkeveien 3 i perioden jan- mai I Kommunestyrets behandling ble følgende vedtatt som en del av KST-70/14 Rådhuskvartalet: Oppussing og oppgradering av Kirkeveien 3 med bl.a. tilrettelegging av anretningskjøkken innenfor en ramme på 6,1 mill kr. Oppgradering av eksisterende frisørsalong i Kirkeveien 3 var ikke innarbeidet i dette prosjektet. Side 3

4 4 Lokalet: Eksisterende frisørsalong: Etter en samlet vurdering finner rådmannen behov for å oppgradere ventilasjon/punktavsug, samt to eksisterende vasker for at dagens forskrifter overholdes. Utleiepris: Ved utarbeidelse av leiepris er to prinsipper lagt til grunn: 1. Prinsippet om gjengs leie 2. Utleiepris bør stå i forhold til kommunens andre frisørsalonger som leies ut til private. Det er i tillegg innarbeidet en stipulert pris for elektrisitet/vannforbruk i månedsleien Framlagt månedsleie vil p.t være kr pr. mnd. Drift: Det forutsettes at leietaker overtar ansvaret for å vedlikeholde fast inventar og løsøre. Leietaker gjøres oppmerksom på at kommunens forsikring ikke dekker inventar og utstyr og dekker dette selv. Vaktmestertjenester skal kun rekvireres ved problemer med vann/avløp og elektrisitet. Økonomiske konsekvenser: Oppgraderingen er stipulert til kr Husleien vil dekke kommunes utgifter ved daglig drift. Leieprisen justeres årlig etter konsumprisindeksen fra SSB. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ikke vurdert. Konklusjon: Dersom kommunestyret ønsker å opprettholde frisørtjenester i Kirkeveien 3, bevilges kr til nødvendig oppgradering. Frisørsalongen vil være tilgjengelig samtidig med at Kirkeveien 3 2.etasje, er ferdig oppgradert. Ski, Audun Fiskvik Rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef

5 Saksbehandler: Nina Ansethmoen Arkiv: F25 Arkivsaksnr.: 15/220-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 2/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse / TRYGGHETSALARM Forslag til vedtak: 1. Alle innbyggere som ønsker trygghetsalarm kan søke å få det. Igangsettelse umiddelbart. 2. Tjenestebeskrivelse med kriterier for tildeling av trygghetsalarm, vedtatt av Brukerutvalget i 2005, oppheves. Ingress/hovedbudskap: Utvalget for omsorg- og helse fattet i sak 9/13 følgende vedtak: «Utvalg for omsorg og helse ber om en sak om at vilkår for å tildele trygghetsalarm endres til: alle som ønsker en trygghetsalarm kan søke og få det». Saksopplysninger: Trygghetsalarm er en godt kjent og populær varslingstjeneste hvor innbyggere kan tilkalle hjelp. Trygghetsalarm er ikke en øyeblikkelig- hjelp tjeneste, men har en responstid på utrykninger på ca. 30 minutter. Alarmmottaket hos SOS International besvarer anrop raskt. Etter vedtaket i utvalget i april 2013 visste kommunen at trygghetsalarmer via analoge linjer er på vei ut. Flere som søkte og fikk trygghetsalarm kunne ikke bruke tjenesten fordi boligen ikke hadde opplegg for analoge linjer. Dette gjelder alle nye bygg. Kommunen ønsket å se på mulighetene for å inkludere trygghetsalarmer inn i et utvidet tilbud som trygghetspakker, og bl.a. med tanke på anbudsprosesser og detaljerte tjenestebeskrivelser, så måtte kommunen innhente kunnskap og informasjon på flere områder. For å komme videre gjennomførte kommunen et internt forprosjekt høsten 2013 Om bruk av velferdsteknologi i Ski kommune. Forprosjektet var ferdig Forprosjektet avsluttet rapporten med disse anbefalingene: Prosjektgruppen anbefaler at kommunen utvikler velferdsteknologi innenfor disse retningene: Trygghetspakker for hjemmeboende eldre og smarthus- og omsorg+konsepter. Trygghetspakker kan bestå av forskjellige sensorer og varslinger i tillegg til den tradisjonelle trygghetsalarmen. Det pågår et nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi. Kommunen søkte om deltakelse i prosjektarbeidet ledet av Helsedirektoratet i oktober 2013, men fikk avslag. Helsedirektoratet kom med klare råd til alle kommuner om å avvente innkjøp og etablering av velferdsteknologiske tilbud inntil videre. Helsedirektoratet kom med en veileder i oktober 2014 med anbefalinger som kommunen har merket seg. Implementering av velferdsteknologi og overgang fra analoge til digitale plattformer har vist seg å være mer omfattende og tidkrevende enn kommunen antok høsten 2013 og gjennom 2014, se veileder fra Helsedirektoratet. Kommunen har i denne tiden hatt et genuint ønske om å utvikle trygghetspakker hvor trygghetsalarmer er inkludert. Kommunen har i denne perioden tatt i bruk trygghetsalarmer via GSM-linje som er et tilbud til brukere som ikke har analoge linjer. Side 5

6 6 Etablering av trygghetspakker ligger fremdeles fram i tid, og kommunen kan ikke lenger vente på alle nødvendige avklaringer før tilbudet om trygghetsalarm utøkes i tråd med vedtak fra Utvalg for omsorg- og helse. Derfor fremmer nå Rådmannen denne saken om en utvidelse av dagens trygghetsalarmer. Hvor mange alarmer har kommunen i dag Kommunen har i dag 270 alarmer. 236 alarmer er gitt til brukere som er over 75 år. 33 brukere har alarm via GSM-linje. Ski kommune har en rammeavtale med SOS International om levering av trygghetsalarmer. Alarmmottaket er hos SOS International og hjemmetjenesten gjør utrykninger. Det er ingen begrensninger i rammeavtalen på antall alarmer som kommunen kan leie. Rammeavtalen utgår Hvor mye koster TA-tjenesten Tjenesten koster en fast engangssum i etablering kr 780,-. Alle betaler en fast leiepris per måned avhengig av inntekt. Husstandens Pris per md Hvor mange betalere er det per betalingssats samlede inntekt Under 3 G 180,- 182 Over 3 G 460,- 88 Kommunen starter i disse dager et arbeid med å gå igjennom alle tjenester og beregning av egenbetaling på disse. Trygghetsalarm inngår i dette arbeidet, og eventuelle forslag til endringer i egenbetaling og satser for egenbetaling vil bli fremmet i forbindelse med budsjettarbeidet høsten Hvor mange har fått avslag på søknad om TA de siste 4 år 15 personer har fått avslag på trygghetsalarm de siste 4 årene. Hvor mange innbyggere har takket nei pga for høye egenandeler Noen få har takket nei til tilbud om trygghetsalarm pga. egenbetaling. De som er sykest, og som således trenger alarmen mest, har ikke takket nei. Antall anrop og utrykninger i 2014 Alarmmottaket hos SOS International fikk inn 3883 anrop. Alarmmottaket ba hjemmetjenesten rykke ut på 1226 anrop. Inntekter og utgifter trygghetsalarm i 2014 Ski kommune har betalt leie til SOS International med kr ,-. Inntekt på egenandel trygghetsalarmer på kr ,-. Differansen på kr ,- finansierer deler av utgiftene til utrykninger fra hjemmetjenesten og noen ganger i samarbeid med Follo Redning AS. Inntekt til etablering av trygghetsalarm kr ,- Kjøp av nøkkelbokser / reparasjoner kr ,-. I dette er ikke utgifter til utplassering og nedmontering av nøkkelbokser beregnet. Vurdering: Ski kommune ønsker at hjemmeboende syke og eldre skal føle trygghet og mestre sin hverdag. Trygghetsalarm er en tjeneste som bygger opp under trygghet og er derfor en viktig tjeneste. I tråd med målene i kommuneplanen, så er det viktig for kommunen å legge til rette for at innbyggere i største mulig grad kan være selvhjulpne og mestre egen hverdag. Å sørge for at innbyggere som ønsker trygghetsalarm kan få det, vil utøke trygghetsopplevelsen for mange som bor hjemme. Kommunen har utøket og innvilget stadig flere trygghetsalarmer som en følge av at taket på antall alarmer i avtalen ble fjernet. Det er få personer som har fått avslag, og det er ingen kø på denne tjenesten. Kommunen vurderer at en utøkning til alle som ønsker trygghetsalarm i beskjeden grad vil utløse mange flere utrykninger for hjemmetjenesten. Majoriteten av utløst alarmer løses på alarmmottaket hos SOS International, og langt færre utløste alarmer fører til utrykning fra hjemmetjenesten.

7 Dersom det skal vise seg at en slik utøkning av trygghetsalarmer faktisk medfører en betydelig økning i arbeidsmengde for hjemmetjenesten, så vil dette bli kostnadsberegnet og lagt inn i ordinært budsjettarbeid. Økonomiske konsekvenser: En utøkning av antallet trygghetsalarm kan få økonomiske konsekvenser. Kommunen forventer ingen store økonomiske konsekvenser, men hvis dette skjer, så vil det bli behandlet innenfor det ordinære budsjettarbeidet. 7 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Kommunen ønsker å legge til rette for at syke og eldre kan bo hjemme så lenge som mulig. Det er derfor viktig å ha fokus på hjelpemidler og velferdsteknologi som bygger opp under dette. En utøkning i trygghetsalarmer som gjør at alle som ønsker en slik tjeneste skal få det, vil sørge for at en slik trygghet når ut til flere. Dette er tiltak som også underbygger en bærekraftig utvikling. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at alle som ønsker trygghetsalarm skal få det. Ski kommune skal legge til rette for at innbyggere skal føle seg trygge hjemme og mestre sin egen hverdag i størst mulig grad. Endring i innvilgelse av trygghetsalarmer innføres umiddelbart. Egenbetalingen på trygghetsalarm opprettholdes. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som ligger i saksmappen: Helsedirektoratets anbefalinger på det velferdsteknologiske området

8 Saksbehandler: Eli Thomassen Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 15/231-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 3/ Utvalg for omsorg og helse / Formannskapet / Kommunestyret / KOMMUNESTYRETS EKSTRABEVILGNING TIL STYRKET BEMANNING/KVALITET PÅ SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTE Forslag til vedtak: 1. Kommunestyrets ekstrabevilgning på 1 mill.kroner til styrket bemanning/kvalitet på sykehjem og hjemmetjeneste, settes av til styrket bemanning til omsorg ved livets slutt. 2. Midlene fordeles med kroner til Finstadtunet, kroner til Solborg, kroner til Langhus bo- og servicesenter, kroner til hjemmetjenesten og kroner til Kråkstadtunet. Ingress/hovedbudskap: I forbindelse med behandlingen av budsjett og handlingsplan vedtok kommunestyret å styrke budsjettene til sykehjem og hjemmetjeneste med 1 mill. kroner. I samme sak ble følgende verbalforslag fattet: «Kommunestyret ber rådmannen, i forbindelse med økt budsjett til styrket bemanning/kvalitet på sykehjem og hjemmetjeneste, om en sak på hvordan fordelingen kan skje.» Rådmannen foreslår at disse midlene benyttes til omsorg ved livets slutt. Saksopplysninger: Hvert år dør mange av pasientene i kommunens sykehjem. Dette er en naturlig situasjon og sykehjemmene legger vekt på at alle pasientene skal få en verdig og omsorgsfull pleie- og behandling i livets sluttfase. Både pasientene og deres pårørende skal kjenne trygghet og nærhet fra et personale som viser at de har tid, god omsorgsevne og faglig kompetanse. Det samme gjelder for beboere som tilbringer sine siste dager på Kråkstadtunet eller som får en ekstra hjelp fra kommunen når de velger å dø hjemme. I løpet av 2014 var det til sammen 92 dødsfall på kommunens sykehjem og på Kråkstadtunet. Av alle disse var 59 pasienter på langtidsopphold, mens 33 døde mens de var på korttidsopphold. 37 % av dødsfallene i institusjon skjedde på Langhus da dette er den institusjonen som tar imot de fleste av pasientene som utskrives fra sykehus. I hjemmetjenesten ble 88 utskrevet fra tjenestene som følge av dødsfall, men ikke alle disse døde hjemme eller i en situasjon hvor hjemmetjenesten var inne med tjenester. Det jevne presset på ressursene er stort, og muligheten til å ha et personale til en enkeltpasient kan være utfordrende i en hektisk hverdag. Spesielt er det utfordrende å få gitt ekstra omsorg på natt, når bemanningen i utgangspunktet er lav. Å kunne sette av egne midler til omsorg ved livets slutt, vil gjøre at bemanningen kan økes opp når pasienten er i livets sluttfase. Side 8

9 9 Vurdering: Alle virksomhetene rapporterer at det kan være utfordrende å få til en god nok bistand til pasienter i livets sluttfase. Disse pasientene trenger ofte enkeltpersoner som kan være hos dem mer eller mindre hele tiden, ofte også selv om pårørende er til stede. Dette fremmer trygghet og ro for både pasient og pårørende. I en situasjon med stort press på tjenestene kan det være vanskelig å trekke ut en ansatt fra øvrige oppgaver. Dette gjør seg spesielt gjeldende på natt hvor det ofte er bare én pleier til pasienter. Ved å sette av egne midler til disse pasientene kan det i større grad leies inn eget personale ved behov. Solborg og Finstadtunet har hhv. 81 og 86 plasser, mens det er 39 plasser på Langhus bo- og servicesenter. Rådmannen foreslår at Solborg og Finstadtunet får tilført samme beløp til omsorg ved livets slutt, mens Langhus bo- og servicesenter bør få mer. Bakgrunnen er at det er forholdsmessig flere mennesker som dør på Langhus enn på de øvrige sykehjemmene, da mange skrives ut fra sykehus til mottaksavdeling mens de er i livets sluttfase. Selv om Kråkstadtunet er en omsorgsbolig så bør det være rom for at de som bor der skal kunne få være der, og ikke måtte flytte til sykehjem, når de er i livets siste fase. Tilsvarende gjelder for hjemmetjenesten. Mange velger å dø hjemme og selv om kommunen har egen kreftkoordinator som ofte er en viktig person for pasientene og deres pårørende, så er det gjerne behov for mer pleiefaglig bistand. Økonomiske konsekvenser: Bevilgningen på 1 mill. kroner foreslås fordelt med kroner til hvert av sykehjemmene Finstadtunet og Solborg, til Langhus bo- og servicesenter, til hjemmetjenesten og kroner til Kråkstadtunet. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Å gi pasient og pårørende trygghet og støtte er viktig i familiens sorgprosess. Konklusjon: Rådmannen foreslår at ekstrabevilgningen tilføres de aktuelle virksomhetene, slik at de kan benyttes til ekstra bemanning til omsorg ved livets slutt. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef

10 Saksbehandler: Anne Berit Hogstad Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 15/267-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 4/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for oppvekst og kultur / Formannskapet / Kommunestyret / FOLKEBADENE I SKI - ENDRING Forslag til vedtak: 1. Folkebadet på Ski bad blir oppretthold som dagens tilbud. 2. Driftstilskuddet til Ski svømmeklubb økes med kr , til kr Driftstilskuddet indeksreguleres årlig. 3. Økningen i driftstilskuddet på kr tilføres rammen til Eiendom. 4. Åpningstiden for folkebadene blir som følger: Mandag: kl (Ski bad) Tirsdag: kl (Langhus bad) Onsdag: kl (Langhus bad) Torsdag: kl (Ski bad) Fredag: kl (Langhus bad) Lørdag: kl (Langhus bad) Ingress/hovedbudskap: Saken gjelder søknad fra Ski svømmeklubb om enten økning i driftstilskudd eller nedleggelse av folkebadet på Ski. Samtid ønsker Ski svømmeklubb reduksjon i åpningstiden på folkebadet på Langhus bad. Rådmannen ser positivt på dette og anbefaler at Ski svømmeklubb får økt driftstilskudd og at åpningstidene for folkebadet endres fra 1. mars Saksopplysninger: Sak om nedleggelse av folkebadet på Ski bad ble fremmet for kommunestyret i 2011, sak 112/11. Utvalg for teknikk og miljø utsatte saken og ba kommunen om videre dialog for å se på andre muligheter enn nedleggelse av Ski bad som folkebad. Det har vært en løpende dialog mellom Ski svømmeklubb, eiendomsetaten og kultur og fritid rundt temaet. Ski bad er også blitt rehabilitert i 2012/13. Besøkstallet på folkebadet på Ski er fremdeles synkende. Ski svømmeklubb har i brev til Ski kommune av sendt søknad om endringer i åpningstidene på Ski bad og Langhus bad og i tillegg bedt om økning i driftstilskuddet. Ski svømmeklubb ønsker å endre åpningstidene til folkebadet på Langhus på hverdager fra kl til kl Det er vanskelig for foreldrevaktene å rekke fram til kl pga eget arbeid og reisetid. Side 10

11 11 For å bemanne folkebadene er det behov for 3 personer tilstede 1 ansvarlig vakt og 1 livreddervakt og 1 kassevakt. Dette fører til stor dugnadsinnsats fra foreldre og Ski svømmeklubb sliter med rekrutteringen. Ansvarlig vakt må ha livredderprøve. Svømmeklubben betaler de eldste svømmerne i klubben for å ha livreddervakt. Ski svømmeklubb har ønske om nedlegging av folkebadet på Ski bad. De to frigjorte dagene ønskes benyttet til kursvirksomhet og annen vannaktivitet for befolkningen. Svømmeklubben kan ikke fortsette driften av folkebadene slik som dagens situasjon er. Vurdering: Rådmannen peker på undersøkelser, som viser at svømmeferdighetene til barn og unge blir stadig dårligere. I lys av dette og i et folkehelseperspektiv, mener derfor rådmannen at folkebadet på Ski opprettholdes. Økonomiske konsekvenser: I følge beregninger som er gjort av eiendomsetaten, vil Ski kommune ha lønnsutgifter på ca kr årlig dersom kommunen skal overta driften av folkebadet på Ski. Svømmeklubben får i dag kr i årlig driftstilskudd fra Ski kommune. Det ønskes en økning på kr årlig, til sammen kr Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Avdelingsleder Hanne H. Bøhler i virksomhet Samhandlingsenheten, avdeling for Folkehelse og friskliv, uttaler at det at det i et folkehelseperspektiv ikke er gunstig å legge ned folkebadet i Ski. Det at et tilbud ikke benyttes så mye som det er ønskelig og kapasitet til, gjør jo at en vurderer videre drift. Både Frisklivssentralen, Aktiv på Dagtid og Seniorkontakten kan bidra med å informere og markedsføre nåværende tilbud. Konklusjon: Rådmannen foreslår at folkebadet på Ski bad opprettholdes og at Ski svømmeklubb får økt driftstilskuddet til kr Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Sak 112/11 b) Søknad fra Ski svømmeklubb med besøksstatistikk og kalkyle

12 Saksbehandler: Line Stenerud Arkiv: F20 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 5/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse / TILBAKEMELDING OM PRAKTISK BISTAND RENGJØRING Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Ingress/hovedbudskap: I Kommunestyremøtet ble det under behandling av sak 118/13, Budsjett og Handlingsplan , bevilget kr til økt renhold/ vindusvask ved hjemmehjelpstjenesten. Det blir i foreliggende sak orientert om bruken av midlene. Saksopplysninger: Etter en orientering i Utvalg for omsorg og helse sitt møte , ble det avklart følgende: Midlene skal gå til at alle brukere skal sikres ordinær rengjøring ihht.vedtaket ved at vindusvask utføres utenfor den ordinære tildelte tiden. Alle brukere skal sikres at de får den ordinære rengjøringsdagen med den frekvensen de er tildelt, selv om andre utenforliggende forhold skulle influere på rengjøringsdagen(eks.røde dager) Resten av midlene skal benyttes til å gi noe mer (hyppigere) hjelp til de som dere mener måtte trenge det mest Praktisk bistand er en lovpålagt tjeneste som i hovedsak omfatter hjelp til renhold av brukeres hjem. Kriterier for tildeling av denne tjenesten er at brukeren må ha et særlig hjelpebehov på grunn av alder, sykdom, psykisk eller fysisk funksjonshemming. Samhandlingsenheten gjør en vurdering av hver enkelt søker sitt bistandsbehov og omfanget av hjelpen blir utmålt individuelt. Hva den enkelte får hjelp til, antall timer og hyppighet vil således variere. Brukerne ble orientert om endringene i eget brev Hjemmehjelperne informerte samtidig den enkelte direkte om muligheten for hyppigere hjelp og vask av vindu utover ordinær tid til rengjøring. 8 brukere har henvendt seg til kommunen med ønske om hyppigere hjelp. Hyppighet av Hver uke Hver 2. uke Hver 3. uke Hver 4. uke hjelp 2013, antall brukere 2014, antall brukere 77 % av brukerne mottar i dag praktisk bistand til rengjøring av boligen hver 3. uke. Dette er 3 % færre enn i Samtidig er andelen som får hjelp hver 4. uke økt noe. Brukere som har hjelp hver 4. uke, ønsker selv dette intervallet. Side 12

13 Ved utgangen av 2014, er det 15 flere brukere enn året før. Det er ulikt hvor mange timer den enkelte mottar hjelp. Majoriteten har hjelp 1,5 time. Samlet sett er det utført flere timer med ordinær praktisk bistand rengjøring i 2014 enn året før. Hjelp til vask av vindu er ikke inkludert i denne oversikten. Antall timer utført Antall timer utført Vekst i antall timer 275 En tredje del av alle mottakerne av praktisk bistand rengjøring, takket nei til tilbud om vask av vindu i Dette da de ønsket å vaske vindu selv eller hadde en annen ordning for dette. Resterende har mottatt vask av vindu 1-2 ganger, med varighet fra 1 opptil 3 timer pr gang avhengig av størrelsen på boligen. Det ble iverksett ekstra bemanning i uken forut for høytidsdager for å sikre at alle får hjelp med den frekvensen de er tildelt. 13 Vurdering: I løpet av 2014, ble det gjennomført tiltak for å sikre at brukeren mottar praktisk bistand til rengjøring av boligen slik de har behov for. Det viste seg at få brukere ønsket hyppigere hjelp enn hver tredje uke. Noen få har derimot fått økt hjelp til ordinær rengjøring i form av hyppigere frekvens eller økt tid pr gang. Veksten i utførte timer til ordinært renhold av boligen, er i hovedsak knyttet til at flere brukere har behov for denne tjenesten. Det er forventet en vekst i antall brukere i årene framover og behovet for økt ramme til rengjøring kan relateres til dette. Det viste seg at omfanget av vindusvask utenom ordinær rengjøring, ikke ble så stort som forventet. En stor andel av brukerne oppga at de ikke ønsket vindusvask i Dette kan endre seg når tilbudet gjentas i Midlene ble også brukt til ekstra bemanning ukene før høytidsdager slik at brukerne fikk hjelp til rengjøring i den frekvensen de er tildelt. Ekstra bemanning før høytidsdager vurderes som nødvendig for å sikre brukerne hjelp. Bruken av midlene, kr, omfattet i 2014 følgende: Flere timer ordinær rengjøring, 275 timer* timepris 435 kr = kr Vask av vindu 170 brukere* 3 timer* timepris 435 kr= kr Ekstra bemanning forut høytidsdager, 9 dager*7,5 time*5 personer*435kr= kr Økonomiske konsekvenser: kr til økt renhold/ vindusvask hjemmehjelpstjenesten er videreført i rammen for Intensjonen med bevilgningen kan videreføres innenfor rammen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Er ikke vurdert

14 14 Konklusjon: Bevilgningen på kr, er brukt til flere timer praktisk bistand rengjøring, vindusvask utenfor den ordinære tildelte tiden og til at brukeren fikk hjelp til rengjøring i den frekvensen de er tildelt uavhengig av sammenfall med helligdager. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Informasjonsbrev av » Til brukere med vedtak på Praktisk bistand- rengjøring»

15 Saksbehandler: Hanne Haug Bøhler Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 6/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse / Formannskapet / Kommunestyret / FALLFOREBYGGING I SKI KOMMUNE HØST 2014 Forslag til vedtak: 1. Rapport «Fallforebygging i Ski kommune» tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Saken legges frem for å synliggjøre det arbeidet som Ski kommune gjør for å strukturere og forsterke forebygging av fall hos eldre. Rapporten som er utarbeidet foreslår tiltak/anbefalinger for ytterligere å forebygge fallskader hos innbyggere. Det gjøres i dag allerede ulike fallforebyggende tiltak som Helsedirektoratet anbefaler. følge rapporten vil man ved å forebygge 20 hoftebrudd, kunne spare 5 millioner kroner i kommunene. I Saksopplysninger: I løpet av 2014 har en kommunelege sammenstilt denne rapporten. Hun har sett på viktige fakta som har betydning for fallskader, forebyggende tiltak som gjøres og hva som kan struktureres ytterligere for å forbygge skader hos kommunens innbyggere. St.meld 29, ( ), Morgendagens omsorg, var ment å være en mulighetsmelding innen helse- og omsorgsfeltet. St. meld 29, Morgendagens omsorg, viser at kunnskap, systematikk og fakta er nødvendig for å belyse behovet for endringer slik at tildelte ressurser benyttes optimalt. Rapporten Fallforebygging i Ski kommune viser at det gjøres allerede mye godt forebyggende arbeid. Andelen eldre øker i befolkningen. I Ski kommune forventes at aldersgruppen år vil øke med cirka 30 % frem til 2025 og cirka 80 % i Risiko for sykdom og funksjonshemminger øker med alderen og med en forventet økning i eldre over 80 år vil man også forvente en økt risiko for sykdom og funksjonshemminger. Dette vil igjen føre til økonomiske utfordringer for kommunen. Alder er en signifikant risiko for fall. 30 % av personer over 65 år som bor hjemme faller hvert år. Frekvensen for fall minst en gang pr år er over 40 % for de over 75 år, og 50 % over 80 år. Siden 2002 har Ski kommune vært en del av det internasjonale nettverket Safe Community (Trygge lokalsamfunn). Med denne godkjenningen har kommunen forpliktet seg til å arbeide systematisk, tverrfaglig og langsiktig med forebygging av skader og ulykker. Rapporten viser alle de tiltak som er iverksatt forebyggende arbeid mot fall. Side 15

16 16 Ved gjennomgang av tiltakene som gjennomføres per i dag kommer det fram at det gjøres mange god fallforebyggende tiltak i kommunen. Det er allikevel rom for utvikling, bedre koordinering og styrking av fallforebyggingen hos de eksisterende tiltak og igangsetting av nye. Vurdering: Fordeling av innbyggere etter sykehusoppholdet på grunn av alvorlig fall, kan deles inn i 3 grupper. 1. Utskrevet til hjemmet 14 % 2. Utskrevet til rehabilitering 62 % 3. Fikk permanent sykehjemsplass i løpet av det første året 24 %. Årsakene til fall blant eldre viser seg å være sammensatte. De fall forebyggende intervensjoner kan deles inn i fire hovedgrupper: Holdningsendrende tiltak der målet er å endre holdninger til sikkerhet hos ulike målgrupper av eldre og/eller pårørende. Eksempler: foredrag, undervisning, temadag/inspirasjonsdag, brosjyrer, tipstelefon, kampanjer, sikkerhetsuke, informasjon i hjemmebesøk, med mer. Atferds endrende tiltak der målet er å endre adferd hos målgruppene, for eksempel gjennom tilbud om trening, turgrupper, bassengtrening, tilbud om Aktiv på dagtid 60+, osv. Strukturelle tiltak der målet er å endre miljøet, strukturer og organisasjoner med hensyn til fall sikkerhet. Eksempler: tilrettelagte turstier, system for strøing, nye telefontjenester som tar imot henvendelser som dårlig belysning, hull i veien, osv. Kombinerte tiltak der man kombinerer to eller tre av tiltaksgruppene, muligens det tiltaket som vil gi størst effekt i dette arbeidet. Det som gjøres videre i Ski kommune nå er å involvere aktuelle virksomheter for å holde fokus og bevissthet på fallforebygging hos kommunens innbyggere. Dette arbeidet må gjøres innenfor tildelte ressurser. Tiltak som allerede er iverksatt er; o De som har falt eller har falltendens skal det gjøres systematisk registrering av fall. Da vil bør både fastlege og primærforebyggende team kontaktes for videre fallforebyggende arbeid. Årets 75 åringer som mottar hjemmebesøk av seniorkontakten og rapporterer om fall siste året, får de tilbud om vurdering av primærforebyggende team. o For førstegangssøkere for trygghetsalarm eller rullator som får tilbud om vurdering av primærforebyggende team. o Ulike treningsgrupper og timer pr uke er allerede etablert i Ski kommune. De er gode tilbud for innbyggere som har behov for styrke, balanse og fallforebyggende trening Tiltak som vurderes iverksatt er; Alltid bruk av skaderegistreringsskjema ved fall vil sikre tydelig informasjonsveier og igangsetting av tiltak. Det vil da bli en gjennomgang og evaluering av årsak til fall. Årlig gjennomgang av legemiddelordinasjoner til beboere på sykehjem. Bruk av hoftebeskytter ved falltendens. Ved førstegangskontakt for tildeling av hjemmesykepleie, bør innbyggeren få en startpakke med brosjyrer om ernæring, øvelser og hvilke tilbud det finnes i Ski kommune. Økonomiske konsekvenser: De anbefalte tiltakene gjennomføres innenfor dagens budsjettramme. Sentralt i saken er beregninger på hva som kan spares av kommende utgifter, dersom kommunen lykkes med de forebyggende tiltakene. Rapporten konkluderer med at det første året utgjør gjennomsnittskostnaden som følge av hoftebrudd vel kr, hvorav 38 % er statens kostnader, 50 % kostnader dekkes av kommunen og resterende 12 % er delte kostnader stat/kommune (rehabilitering). Etter 2 år er 29 % av pasientene døde. Med sannsynlige forutsetninger øker totalkostnaden for hoftebrudd for de gjenlevende til minimum kroner.

17 17 Liv Faksvåg Hektoen i regi Høgskolen i Oslo og Akershus kom i mars 2014 ut med en rapport om kostnader ved hoftebrudd hos eldre. Årlig rammes om lag 9000 personer av hoftebrudd med en gjennomsnittsalder på 80 år der 7 av 10 er kvinner. 25 % av disse skjer på sykehjem. I deres rapport kom det frem at ett år etter sykehusoppholdet var 17 % av de hjemmeboende pasientene døde, og etter to år var 29 % døde. Dette viser at kommunene årlig betaler vel kr per hoftebrudd, som igjen blir store summer per kommune. Et estimert mål i rapporten er å forhindre 20 alvorlige hoftebrudd pr år i Ski kommune noe som ut fra disse beregningene utgjør 5 millioner kroner. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Skader og ulykker gir både personlige og samfunnsmessige belastninger økonomisk. Enkeltmennesket som pådrar seg skade ved fall, påføres en merbelastning som ofte vil true livskvaliteten og egen selvstendighet. Samfunnet får en økt ressursbruk for å behandle, rehabiliterte og yte ulike tjenester til personen som har fått en alvorlig funksjonssvekkelse etter en fallskade. Konklusjon: Helsedirektoratets anbefalinger viser at årsakene til fall er sammensatte og at sannsynligheten for å lykkes med fallforebygging er størst ved å kombinere tiltak. Ved gjennomgang av tiltakene som gjøres per i dag kommer det fram at det gjøres mange god fallforebyggende tiltak i kommunen. Det er allikevel nødvendig med tidligere struktur på det som gjøres. En bedre koordinering og styrking av fallforebyggingen er nødvendig. Eksisterende tiltak må benyttes og følges opp. Igangsetting av nye tiltak ut fra hva rapporten og forskningen viser er effektfullt, vil bli vurdert videre. For å sikre koordineringen mellom de forskjellige virksomhetene, anbefales etablering av gode rutiner og klare informasjonsveier. Dette vises i rapportens flytskjemaer. Det å benytte de fire forebyggende intervensjoner som er beskrevet, er også å anbefale. Ansvarlig fagperson er muligens nødvendig for å få ønsket effekt og dette vil bli fulgt opp videre. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Rapport Fallforebygging Ski kommune, høst 2014 b) Skaderegistreringsskjema for sykehjem og hjemmetjeneste i Ski kommune c) Fallutredning av tilsynslege i sykehjem i Ski kommune d) Flytskjema fallregistrering i sykehjem i Ski kommune e) Flytskjema fallregistrering i hjemmetjenesten i Ski kommune

18 Saksbehandler: Nina Ansethmoen Arkiv: F03 Arkivsaksnr.: 15/221-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 7/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse / Utvalg for oppvekst og kultur / Utvalg for teknikk og miljø 5/ Kommunestyret / KUNNSKAPSDOKUMENT I HENHOLD TIL FOLKEHELSELOVEN Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Alle kommuner er etter Folkehelseloven pålagt å ha en skriftlig oversikt over folkehelsetilstanden i sin kommune. Denne saken omhandler Ski kommunes sin oversikt på området, og er kalt Kunnskapsdokumentet. Saksopplysninger: Dette er første samlede faktaoversikt over folkehelsetilstanden i Ski kommune. Det er viktig å huske på at folkehelse ikke er avgrenset til helsetjenestene i kommunen. Folkehelse er summen av alle variabler og påvirkningsfaktorer i et nærmiljø som spiller direkte og indirekte inn på folkehelsen. Folkehelseinstituttet utarbeider årlige folkehelsebarometre for alle landets kommuner, og Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder på området. Det er samlet mange nasjonale statistikker som kan brytes ned på kommunenivå. Målet fra sentrale myndigheter er at en slik oversikt skal være til hjelp for kommunene i arbeidet med bl.a. prioriteringer for å bedre folkehelsen. Vurdering: Kunnskapsdokumentet for Ski kommune bør betraktes som et prosessdokument som skal rulleres jevnlig. Det er viktig at det kommer inn ønsker om endringer, fordypninger, vinklinger eller annet, slik at kommunen får et stadig mer ønsket og eget Kunnskapsdokument. Kunnskapsdokumentet skal være et nyttig grunnlagsdokument i kommunens planprosesser, og dokumentet skal belyse nasjonale og kommunale funn. Sammenlikningskommuner i dokumentet er Ås, Frogn og Oppegård. Kunnskapsdokumentet viser at folkehelsetilstanden i Ski kommune er jevnt over god. Det er tre områder på helse- og sykdom hvor Ski kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet, og det er på diagnosene; Hjerte- og karsykdommer behandlet i primærhelsetjenesten, KOLS og astma, legemiddelbrukere og muskel- og skjellet behandlet i primærhelsetjenesten. Økonomiske konsekvenser: Ingen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Det å ha god oversikt over folkehelseutfordringer letter arbeidet med målrettet innsats, og gir et bedre grunnlag for å planlegge en bærekraftig utvikling. Side 18

19 19 Konklusjon: Kunnskapsdokumentet skal gi mulighet til å sette inn tiltak og styrke innsatsen på ønskede områder og underlette prioriteringer i kommunens planstrategi. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Kunnskapsdokument en oversikt over helsetilstanden i befolkningen i Ski Vedlegg som ligger i saksmappen: Helsedirektoratet veileder IS-2110, God oversikt en forutsetning for god folkehelse

20 Saksbehandler: Nina Ansethmoen Arkiv: G00 &13 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 8/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse / HØRING - ÅPENT OG RETTFERDIG - PRIORITERINGER I HELSETJENESTEN Forslag til vedtak: 1. NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten tas til orientering. 2. Ski kommunes innspill som fremkommer i høringssvaret sendes Helse- og omsorgsdepartementet Ingress/hovedbudskap: NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten, er en utredning om prioriteringer og grunnlag for prioriteringer inn i framtidens helsetjenester. Utredningen er nå på høring med svarfrist til Helse- og omsorgsdepartementet 20. februar. Saksopplysninger: NOU 2014:12 kommer med forslag og en rekke vurderinger og anbefalinger knyttet til prioriteringer i helsetjenesten. Denne utredningen har hovedfokus på spesialisthelsetjenesten. Prioritering har store konsekvenser og angår mange ulike interesser. Prioritering handler om liv og død, sykdom og lindring, enkeltmenneskers historier og befolkningens helse. Prioritering handler også om kompliserte, medisinske beslutninger, faglig prestisje, sterke økonomiske interesser og politisk styring. Prioritering vekker derfor følelser og debatt (s.16). Hovedmålsetningen for utvalgets arbeid er å få til en reell endring i praktisk prioriteringsarbeid. Utvalget drøfter og foreslår at dagens prioriteringskriterier: nyttekriteriet, alvorlighetskriteriet og kostnads-effektivitetskriteriet erstattes av: Helsegevinstkriteriet Ressurskriteriet Helsetapskriteriet Utvalget mener at det fremtidige prioriteringsarbeidet i norsk helsetjeneste kan styrkes gjennom å etablere ny terminologi og inndeling av kriteriene. I tillegg foreslår utvalget noe endret innhold og mye større grad av konkretisering av hva kriteriene bør bety i praksis. Kriteriene er ment å dekke de relevante hensyn i de fleste beslutningssituasjoner. Kriteriene bør alltid ses i sammenheng med hverandre og er ment å gjelde for hele helsetjenesten. Helsetjenester og omsorgstjenester er ofte knyttet sammen. Prioriteringskriteriene kan gi veiledning til prioritering av omsorgstjenester også, men bør da antagelig konkretiseres på andre måter enn det som er drøftet i denne utredningen. Måling av helsegevinst, ressurser og helsetap er beskrevet i kap. 10 s. 132 og utover. Målsettingen er flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt. Side 20

21 Det vises til metoden QUALY (Quality Adjusted Life Years) som er en måleenhet for helsegevinster som benyttes ved kost-nytte vurderinger. 21 Utvalget foreslår ulike virkemidler av juridisk, pedagogisk, organisatorisk og økonomiske art. En gjennomføring av de nye prioriteringskriteriene vil kunne endre hvilket tilbud den enkelte pasient vil få. Noen pasienter vil få et styrket tilbud, mens tilbudet til andre pasienter vil få noe lavere prioritet (s. 186) Utvalget foreslår endringer i egenbetalingsordningene. For å begrense bruk av lavt prioriterte tjenester kan det være riktig å øke bruken av egenbetaling. For høyt prioriterte tjenester bør egenbetaling reduseres eller fjernes. Hensikten med tilrådingene er ikke å øke omfanget av egenbetaling, men innrette egenbetalingsordningene slik at de bidrar til riktigere prioriteringer (s. 187). Utredningen drøfter overordnet organisering av prioriteringsarbeidet. Det er behov for et nasjonalt rådgivende organ for prioritering, og utvalget foreslår en nyorganisering av det nåværende nasjonale rådet for kvalitet og prioritering i helse-og omsorgssektoren. ( ). Det er videre behov for å styrke arbeidet til kliniske etikk-komiteer i helseforetakene og samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ved utvidelser av mandat knyttet til prioritering (s. 187). Et sentralt krav i åpne demokratier er at politiske spørsmål må underkastes åpen, kollektiv debatt for å sikre at saken blir tilstrekkelig opplyst fra alle relevante perspektiver (s. 145). Utvalget mener at brukermedvirkning er en demokratisk rettighet, i tråd med verdigrunnlaget i helsetjenesten, jfr. kapittel 3. Involvering og opplæring av pasienter, brukere og pårørende til å mestre livet med sykdom og til å delta i utviklingsarbeidet i helsetjenesten er viktig. Brukermedvirkning på alle nivå vil styrke prioriteringsarbeidet og bidra til økt legitimitet og aksept (s. 155). Vurdering: I lys av at utredningen har sitt hovedfokus på spesialisthelsetjenesten har kommunen to hovedinnretninger hva gjelder høringen. 1. Spesialisthelsetjenestens prioriteringer gjelder kommunens innbyggere og er viktig for deres opplevelse av rettferdighet og trygghet. 2. Endret prioritering i spesialisthelsetjenesten vil påvirke kommunens tjenesteytelser og økonomi. Helsetjenesten har i alle år foretatt prioriteringer og i fremtiden vil behovet for prioriteringer bli stadig større. Demografiske forhold parallelt med medisinske og teknologiske nyvinninger, vil medføre behov for styrte og forutsigbare prioriteringer. Ski kommune er i all hovedsak enig i anbefalingene som gis i utredningen og ønsker å bidra til prioritering i helsetjenesten basert på medisinsk etikk, faglige vurderinger av forsvarlighet og nødvendighet samt kost- nytte betraktninger. Dette i kombinasjon med de tre nye kriteriene: helsegevinst, ressurser og helsetap. Imidlertid stilles det spørsmål ved hva defineringen av 80 år som grense for «gode leveår» vil bety for eldre pasienter. Det er viktig at den eldre pasient opplever trygghet for en god helsetjeneste, og ikke en indirekte nedprioritering som følge av høy alder. I prioriteringer i helsetjenesten må det alltid være rom for faglig og etisk skjønn. Utredningen kalles Åpen og Rettferdig. Dette forutsetter at prioriteringer må bli forstått i bred forstand, og at utredningen og videre arbeid må kommuniseres på en tydelig og forståelig måte. Tilliten til offentlige helsetjenester er en viktig kapital som ikke er en naturgitt tilstand. I utredningen på s. 155 står det følgende: Åpenhet krever ikke nødvendigvis at allmennheten og media skal kunne delta direkte i alle beslutningsfora der enkeltbeslutninger tas, men det skal være åpenhet om begrunnelser. Begrunnelsene for prioriteringsbeslutningene skal være relevante.

22 22 Det vil si at beslutningene må hvile på faglig dokumentasjon, grunner og prinsipper som alle parter, politikere, forvaltning, administratorer, klinikere, pasienter og medborgere, kan akseptere som relevante for å avgjøre hvordan forskjellige behov for helsetjenester kan tilfredsstilles for hele befolkningen, gitt ressursknapphet. Rammeverket fremhever også betydningen av mekanismer for klageadgang og korreksjon med mulighet for å revidere beslutninger i lys av ny dokumentasjon eller nye argumenter. Der spesialisthelsetjenesten jobber med akutte og kortvarige tilbud, ivaretar kommunene det mer langsiktige behovet. Nye kriterier og prioriteringer vil ha konsekvenser for oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, og det kan medføre en glidning i oppgaver. Dette ansees ikke å være tilstrekkelig belyst og utredet, og konsekvensene må vurderes nærmere. I fremtiden vil kommunene få flere oppgaver både som følge av en villet utvikling i samsvar med samhandlingsreformen, men også som følge av prioriteringer i spesialisthelsetjenesten. Hvordan dette skal løses og finansieres må vurderes nærmere og kommunen imøteser derfor den varslede stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten. Ski kommune slutter seg for øvrig til uttalelser som er gitt av KS og som fremkommer av vedlagte notat av Økonomiske konsekvenser: Det er rimelig å anta at prioriteringer i spesialisthelsetjenesten vil få økonomiske konsekvenser for kommunene. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Prioriteringer i helsetjenesten er nødvendige tiltak for å sikre en fremtidig bærekraftig utvikling på disse områdene. Konklusjon: Ski kommune slutter seg til NOU 2014:12 med de innspillene som fremkommer i saken. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Brev fra KS av NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten. Vedlegg som ligger i saksmappen: NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten - Kan leses og lastes ned på:

23 Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: 216 G00 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 9/ Utvalg for omsorg og helse / REVISJONEN - SAMHANDLINGSREFORMEN I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: Utvalg for omsorg og helse tar forvaltningsrevisjonsrapport Samhandlingsreformen til orientering. Saksopplysninger: Kommunestyret behandlet forvaltningsrevisjonsrapport Samhandlingsreformen i sitt møte og fattet følgende vedtak: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten Samhandlingsreformen til orientering. 2. Rådmannen bes følge opp rapportens anbefalinger og melde tilbake til kontrollutvalget om resultatet innen seks måneder. I samsvar med opplysninger gitt i saken, legges saken frem for Utvalg for omsorg og helse til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Forvaltningsrevisjonsrapporten Side 23

24 Saksbehandler: Roar Sivertsen Arkiv: 030 &34 Arkivsaksnr.: 15/236-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 10/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse / Kommunestyret / ORIENTERING OM GJENNOMFØRT BRUKERUNDERSØKELSE VED NAV SKI 2014 Forslag til vedtak: Brukerundersøkelsen ved NAV Ski 2014 tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Det har vært gjennomført brukerundersøkelse blant brukerne ved NAV Ski i oktober Resultatet fra undersøkelsen er noe bedre enn resultatet fra tilsvarende undersøkelse i Sammenlignet med gjennomsnittsresultatet fra alle undersøkelsene i Akershus, kommer Ski gjennomgående ut med et bedre resultat enn fylket totalt. Saksopplysninger: Det har vært gjennomført årlige brukerundersøkelser ved NAV Ski siden Undersøkelsene har vært en del av landsomfattende undersøkelse ved alle NAV-kontorene. I 2014 har undersøkelsen vært gjennomført ved 430 NAV-kontorer med til sammen brukere som har deltatt. 6 fylker gjennomførte undersøkelsen i mai og 12 fylker i oktober. Oslo gjennomførte egen undersøkelse sammen med kommunen. I Ski ble undersøkelsen gjennomført over to uker fra 13. oktober. Undersøkelsen ble gjennomført som en questback ved at to av bruker-pcene i publikumsmottaket var satt av til dette formålet. Alle som var innom mottaket i løpet av perioden undersøkelsen ble gjennomført ble oppfordret til å delta. Det ble levert besvarelser for 231 brukere i Ski. For 2013 var antallet besvarelser 163 i Ski. Antall svar på hvert spørsmål varierer. Undersøkelsen ble gjennomført ved at brukeren fikk en del utsagn som han eller hun skulle plassere grad av enighet på en skala fra 1 til 6. Besvarte brukeren med alternativ 1 var det helt uenig i utsagnet og alternativ 6 var helt enig. I rapporten fra undersøkelsen vises både prosentvis fordeling av besvarelsene på hvert svaralternativ og ved en gjennomsnittscore. Sammenlignet med undersøkelsen fra 2013 er resultatet for 2014 ganske stabilt. Av 16 spørsmål har 6 av disse samme gjennomsnittscore. 6 spørsmål har høyere score i 2014 og 4 spørsmål har lavere score. Spørsmålet som har gitt størst nedgang er «Jeg har fått den oppfølgingen fra NAV som jeg har hatt behov for i forbindelse med jobbsøking» med 0,4 i lavere score. Høyest økning fra 2013 til 2014 er det på «Veileder la vekt på det jeg hadde å si» og «Ventetid for å få kontakt med rett person når du møter opp ved NAV-kontoret». Økning på begge disse spørsmålene er på 0,3. Side 24

25 25 Sammenlignet med resultatene samlet fra Akershus kommer Ski gjennomgående bedre ut. Av 16 spørsmål har 2 samme gjennomsnittscore som fylket, mens på 14 av spørsmålene kommer Ski ut med bedre resultat. Størst forskjell var det på spørsmålet «Ventetid for å få kontakt med rett person når du møter opp ved NAV-kontoret» med en forskjell på 0,4. Nesten like stor forskjell var det på spørsmålene «Jeg er trygg på at mine rettigheter blir ivaretatt på NAV-kontoret», «NAVs selvbetjeningsløsninger på internett» og «Måten du ble tatt i mot på NAV-kontoret» der forskjellen var 0,3 på alle 3. Tabellen viser de viktigste spørsmålene med resultater for Ski i 2013 og 2014 sammenlignet med resultatene for Akershus og Norge Vurdering: Resultatet fra brukerundersøkelsen i 2014 er stabilt med en liten positiv tendens sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i To forhold som kan ha påvirket brukernes opplevelse av NAV er at en fra 1. mars fikk de første brukerne som hadde nådd grensen for ordinære arbeidsavklaringspenger etter 4 år og at NAV fra våren foretok en vesentlig innstramming i bruk av arbeidsmarkedstiltak. En viktig tendens i svarene er at flere brukere har brukt alternativ 1 og 6 sammenlignet med Det indikerer at vi har flere brukere som enten er svært fornøyde eller svært misfornøyde og færre på midten.

26 26 Ut fra besvarelsene på brukerundersøkelsen er det spesielt ett område som vil få spesielt fokus som forbedringsområde. Bistand ved jobbsøk og arbeidsrettede tiltak viser en tilbakegang fra NAV legger vekt på arbeidsrettet oppfølging av brukerne gjennom tydelige planer og individuell oppfølging. Implementering av markedsplattform vil være et viktig satsingsområde for NAV Ski i Undersøkelsen vurderes som nyttig tilbakemelding fra brukerne av NAV-kontoret i Ski. Det kommer fram en indikasjon på hva brukerne mener fungerer godt og mindre godt i NAV. For å utvikle bedre brukerrettede tjenester er dette viktig informasjon. Sammenlignet med gjennomsnittet i Akershus er vurderingen at NAV-kontoret i Ski har et godt omdømme og god brukerservice. Økonomiske konsekvenser: Resultatene fra brukerundersøkelsen gir ingen direkte økonomiske konsekvenser. Indirekte vil stor grad av tillit øke mulighetene for et godt samarbeid med brukerne om en arbeidsrettet oppfølging. Dette kan føre til kortere stønadsperiode for mange brukere og dermed gi lavere utbetalinger både for kommunale og folketrygdytelser. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Forslaget innebærer ingen konsekvenser for bærekraftig utvikling. Ski, Audun Fiskvik rådmann Vedlegg som følger saken: a) Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ski Eli Thomassen kommunalsjef

27

28

29 Ski svømmeklubb Postboks SKI Ski kommune Driftsavdelingen v/lasse Bakke Postboks SKI Langhus VEDRØRENDE DRIFTSAVTALE MELLOM SKI SVØMMEKLUBB OG SKI KOMMUNE Vi viser til møte mellom Ski svømmeklubb (klubben) og Driftsavdelingen i Ski kommune den , og sender som avtalt over søknad om: 1. endringer i åpningstider på Ski bad og Langhus bad 2. endring i driftstilskuddet Klubben har pr. i dag ca. 80 aktive svømmere og det er foreldrene deres som på dugnad sitter vakt på folkebadene. Av disse er det 16 foreldre som har kompetanse til å greie livredderprøven, og således kan ta ansvarlig-vakter (A-vakt/tilsynsvakt). De har vakt hver 14 dag. De øvrige foreldrene tar kassevakter (K-vakt), og har kun 2 vakter hver seg på et halvt år. Det sier seg selv at dette er en svært ujevn fordeling på dugnadsinnsatsen blant foreldrene. Den største bekymringen for klubben er at den store dugnadsinnsatsen hemmer rekrutteringen av nye medlemmer og bidrar til større frafall. Klubben har også ønske om å være en aktør som kan gi et bredere idrettstilbud til kommunens innbyggere. Det har derfor de siste par årene blitt satset på klubbutvikling, utvikling av svømmeskoletilbudet og tilsatt hovedtrener i 100 % fast stilling. Dette medfører at klubben står overfor flere utfordringer, og nedenfor følger forslag til konkrete løsninger. 1 Endringer i åpningstider på Ski bad og Langhus bad I forbindelse med åpent folkebad stiller klubben med A-vakt, K-vakt og livredder-vakt (L-vakt). L- vaktene lønnes i dag av klubben. Folkebadene er åpne fra mandag til og med lørdag til sammen utgjør dette 20,5 timer pr. uke ekskl. klargjøring og opprydning. Klubben ønsker å stenge folkebadet på Ski bad. Hovedgrunnen er dårlig besøkstall. Gjennomsnittlig besøkende for mandag og torsdag er 8 besøkende pr. dag. Pr. oktober har Ski bad en reduksjon på 348 besøkende sammenlignet med fjoråret. Det sier seg selv at det ikke «bærer seg» økonomisk å holde Ski bad åpent. Se vedlagte statistikk over utviklingen i besøkstall. I stedet for å tilby folkebad på Ski, vil klubben kunne utvide dagens svømmeskoletilbud for voksne og barn. En stengning av Ski bad vil gi mulighet til å øke utleieomfanget til andre idrettslag og organisasjoner, i tillegg til å åpne opp for andre type vannaktiviteter.

30 Klubben ønsker videre å endre åpningstidene ved Langhus bad fra kl til kl Dette fordi det er vanskelig for de foreldre som har vakt å rekke frem til kl på grunn av eget arbeid og reisetid. 2 Endringer i driftstilskuddet På bakgrunn av de utfordringer klubben har knyttet til drift av folkebadene, ser klubben seg nå nødt til å tilsette egen A-vakt. Målet er å redusere dugnadsbelastningen på foreldrene, opprettholde og øke medlemsmassen, samt opprettholde publikums tilgang til folkebadet på et akseptabelt nivå. 79 % av dagens driftstilskudd går allerede til å lønne L-vaktene. Når klubben nå i tillegg må lønne A- vakt, vil dette få konsekvenser for klubbens økonomiske situasjon og drift av folkebadet på vegne av kommunen. Klubben søker derfor om å få økt driftstilskuddet med kr ,- slik at totalt driftstilskudd utgjør kr ,-, jfr. vedlagte kalkyle. Klubben har behov for en rask avklaring og tilbakemelding, ettersom det er nødvendig å finne en løsning for klubbens utfordringer innen årsskiftet. Til slutt ønsker klubben å takke for et godt samarbeid så langt, og håper kommunen kan imøtekomme våre ønsker. Med vennlig hilsen Aina D. Gilje styreleder Ski svømmeklubb Vedlegg: Besøksstatistikk Økonomikalkyle

31

32

33

34 Rapport Fallforebygging i Ski kommune høst 2014 Ellen Hager Kommunelege 1

35 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 3 BAKGRUNN... 4 MÅL... 6 NÅSITUASJON I SKI KOMMUNE... 7 NASJONALE ANBEFALINGER... 9 Risikofaktorer... 9 Fallforebyggende tiltak Fallforebygging i sykehjem og sykehus Anbefalinger til kommunene VURDERING TILTAK/ANBEFALINGER Anbefalte tiltak på sykehjemmene i Ski kommune Anbefalte tiltak i hjemmetjeneste i Ski kommune Anbefalte tiltak for 75 åringene som får hjemmebesøk av seniorkontakten Anbefalte tiltak for førstegangssøkere for trygghetsalarm eller rullator VEDLEGG 1 Skaderegistreringskjema VEDLEGG 2 Fallutredning av tilsynslege på sykehjem i Ski kommune VEDLEGG 3 Flytskjema for fallregistrering i sykehjem i Ski kommune VEDLEGG 4 Flytskjema for fallregistrering i hjemmetjenesten i Ski kommune REFERANSER

36 SAMMENDRAG Andelen eldre øker i befolkningen og for helsehjelp øker særlig fra 80 år. Liv Faksvåg Hektoen i regi Høgskolen i Oslo og Akershus kom i mars 2014 ut med en rapport om kostnader ved hoftebrudd hos eldre. Årlig rammes om lag 9000 personer av hoftebrudd, ca. 50 av de i Ski kommune. Rapporten konkluderer med at det første året utgjør gjennomsnittskostnaden som følge av hoftebrudd vel hvorav 38 % er statens kostnader, 50 % kostnader dekkes av kommunen og resterende 12 % er delte kostnader stat/kommune (rehabilitering). Målet med denne rapporten er å synligjøre de forbyggende tiltak Ski kommunen har for å forebygge fall hos eldre samt å foreslå tiltak/anbefalinger til ytterligere fallforebyggende arbeid i kommunen. I Ski kommune gjøres i dag allerede en rekke folkehelse- og fallforebyggende arbeid som faller innenfor helsedirektoratets anbefalinger. Allikevel faller de eldre og brekker hoftene i kommunen. I følge Hektoens rapport vil man ved å forhindre 20 hoftebrudd i året, kunne omfordele 5 millioner kroner i kommunen. Dette er midler som kan brukes til annet forbyggende og folkehelsefremmede arbeid. Helsedirektoratet kom i år ut med en rapport med kunnskap og anbefalinger for fallforebygging i kommunen. Helsedirektoratets anbefalinger viser at årsakene til fall er sammensatte og at sannsynligheten for å lykkes med fallforebygging er størst ved å kombinere tiltak. Ved gjennomgang av tiltakene som gjøres per i dag kommer det fram at det gjøres mange god fallforebyggende tiltak i kommunen. Det er allikevel rom for utvikling, bedre koordinering og styrking av fallforebygging hos de eksisterende tiltak og igangsetting av nye. Rapporten deler anbefalingene utfra målgrupper for å muliggjøre systematisk fallforebyggende arbeid. For de som har falt eller har falltendens som bor på sykehjem anbefales revidert skaderegistreringsskjema, gjennomgang av skjema med visittgående lege og sykepleier, individuelle fallforebyggende tiltak settes i gang og fallet registreres i database. Det anbefales utføring av årlige legemiddelgjennomganger, trening for å opprettholde funksjonsnivå samt bruk av hoftebeskytter hos de med økt risiko. For de som har falt eller har falltendens og mottar somatisk hjemmesykepleie anbefales bruk av skaderegistreringsskjema, der registrering av fall vil involvere kontakt både med primærforebyggende team og fastlege for videre fallforebyggende arbeid. Det vil kunne være nyttig at man ved førstegangskontakt for hjemmesykepleie får en startpakke med brosjyrer om ernæring, øvelser og hvilke tilbud det finnes i Ski kommune. For syttifemåringene som mottar hjemmebesøk av seniorkontakten og rapporterer om fall siste året anbefales tilbud om vurdering av primærforebyggende team, og dette er allerede satt i gang. For førstegangssøkere for trygghetsalarm eller rullator som får tilbud om vurdering av primærforebyggende team anbefales gode rutiner og rapportering mellom bestillerkontoret og teamet. 3

37 BAKGRUNN Andelen eldre øker i befolkningen. Fram til 2020 øker andelen åringer, deretter stiger andelen over 75 år. Størrelsen på de ulike aldersgruppene i befolkningen har betydning for planlegging av framtidige helsetilbud. Behovet for helsehjelp øker særlig fra 80 år. I 2011 er cirka personer, 4,5 %, 80 år eller eldre. Totalt sett er vel 15 % av befolkningen 65 år og eldre. Statistisk sentralbyrå har gjort framskrivninger på landsnivå fram til I 2100 vil antall personer over 65 år være om lag dobbelt så høyt som i dag. Andelen som er 80 år og eldre vil øke fra 4,5 til 11,7 % og fra til personer. I Akershus forventes det at antall 80+ år øker fra 3,7 % i 2012 til 6,6 % i I Ski kommune forventes at aldersgruppen år å øke med cirka 30 % frem til 2025 og cirka 80 % i Befolkningsframskriving (LHF) kjønn samlet, antall personer, hele landet Figur. Befolkningsframskriving Basert på middels nasjonal vekst. Hele landet. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Diagram: norgeshelsa.no Risiko for sykdom og funksjonshemminger øker med alderen og med en forventet økning i eldre over 80 år vil man også forvente en økt risiko for sykdom og funksjonshemminger. Dette vil igjen føre til økonomiske utfordringer for kommunene. Liv Faksvåg Hektoen i regi Høgskolen i Oslo og Akershus kom i mars 2014 ut med en rapport om kostnader ved hoftebrudd hos eldre. Årlig rammes om lag 9000 personer av hoftebrudd med en gjennomsnittsalder på 80 år der 7 av 10 er kvinner. 25 % av disse skjer på sykehjem. I deres rapport kom det frem at ett år etter sykehusoppholdet var 17 % av de hjemmeboende pasienten døde, og etter to år var 29 % døde. 4

38 De gjenlevende pasientene etter sykehusoppholdet ble det inn i 3 grupper. 1. Utskrevet til hjemmet 14 % 2. Utskrevet til rehabilitering 62 % 3. Fikk permanent sykehjemsplass i løpet av det første året 24 %. Rapporten konkluderer med at det første året utgjør gjennomsnittskostnaden som følge av hoftebrudd vel hvorav 38 % er statens kostnader, 50 % kostnader dekkes av kommunen og resterende 12 % er delte kostnader stat/kommune (rehabilitering). Etter 2 år er 29 % av pasienten døde. Med sannsynlige forutsetninger øker totalkostnaden for hoftebrudd for de gjenlevende til minimum kroner. Dette viser at kommunene årlig betaler vel kr per hoftebrudd, som igjen blir store summer per kommune. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det var 1138 innleggelser grunnet hoftebrudd i Akershus i 2013, tilsvarende 2 pr 1000 innbyggerne. Av disse var 663 av de 80 år eller eldre, altså hele 58 prosent. I perioden var det 2,1 pr 1000 innbyggere som ble behandlet for hoftebrudd i sykehus fra Ski kommune i følge folkehelseprofilen for Ski Til sammenligning var den på 2,4 pr 1000 innbyggere i Ski kommune i perioden I tillegg til belastning for kommunene opplever pasientene også økt lidelse. Å forebygge fall vil gi kommunen muligheter til å omfordele de økonomiske midlene til andre helsebringende tiltak samt også bevare god livskvalitet for pasienten. 5

39 MÅL Målet med denne rapporten er å synligjøre de forbyggende tiltak Ski kommune har for å forebygge fall hos eldre samt å komme med anbefalinger til ytterligere fallforebyggende arbeid i kommunen. Dette er i tråd med Samhandlingsreformen, Omsorgsplan 20115, Omsorgsplan 2020 og den nye Folkehelsemeldingen som gir føringer for at kommunens folkehelsearbeid og forebyggende arbeid blant eldre skal styrkes. Det er også en viktig del av arbeidet etter kriteriene som Trygt lokalsamfunn. 6

40 NÅSITUASJON I SKI KOMMUNE Siden 2002 har Ski kommune vært en del av det internasjonale nettverket Safe community (Trygge lokalsamfunn). Med dette har kommunen forpliktet seg til å arbeide systematisk, tverrfaglig og langsiktig med forebygging av skader og ulykker. Her er en oversikt over kommunens folkehelse- og forebyggende arbeid for eldre. Seniorkontakten Seniorkontakten utvikler/driver forebyggende og helsefremmende arbeid for seniorer i kommunen, og fungerer som et bindeledd mellom kommunale tilbud/tjenester og lokale lag og foreninger. Seniorkontakten foretar frivillig hjemmebesøk med råd og veiledning til alle 75 åringer, med oppfølgingsbesøk ved 78 år. Innholdet i hjemmebesøket: Bruk av kartleggingsskjema (helse/trivsel, fysisk aktivitet, kosthold), med videre henvisning/oppfølgning ved behov, informasjon om tilbud i kommunen/utdeling av diverse informasjonsmateriell, gjennomgang brann/sikkerhet i hjemmet og fallforebyggende tiltak. Frisklivssentralen Frisklivssentralen gir årlig ut en oversikt over aktiviteter i Ski kommune i regi av kommunen, lag, foreninger og private aktører. Frisklivsentralen arrangerer også blant annet Aktiv på dagtid 60 + som er et aktivitetstilbud for innbyggerne fra 60 år og oppover i Ski. Der kan man flere ganger i uken benytte seg av ulike treningstilbud. Frisklivssentralen kan også tilby frisklivsresept der lege, NAV, helsepersonell eller personen selv kan ta kontakt med Frisklivssentralen dersom det er ønske om endring av levevaner knyttet til fysisk aktivitet, kosthold eller røykeslutt. Skaderegistrering Både i sykehjem og hjemmetjenesten registreres skader for kartlegging av omfang og mulige årsaker til den enkelte hendelse. Demenskonsulent Demenskonsulent gir informasjon, veiledning og støtte i ulike faser av sykdommer. Det gis støttesamtaler individuelt, samtalegrupper og Pårørendeskole. En gang pr år arrangeres demensforum for ansatte, kommunen og pårørende. Sikkerhetsuka Sikkerhetsuka er et årlig arrangement for unge og eldre med nye temaer hvert år. Frivillighetssentralen Frivillighetssentralen hjelper til med strøing og bytting av batteri i brannvarslere. Årskontroll på sykehjem Årskontroll på sykehjem utføres på langtidspasienter en gang årlig der man blant annet utfører en legemiddelgjennomgang. Primærforebyggende team for eldre Primærforebyggende team for eldre tilbyr hjemmebesøk til førstegangssøkere av trygghetsalarm eller rullator. De utfører Berg balanseskala, Canadian Occupational 7

41 Performance Measure (COPM), boligvurdering ved anledning og gir informasjon om tilbud i kommunen. Fallforebyggende gruppe Høsten 2014 startet rehabiliteringsavdelingen en styrke- og balansegruppe som fallforebyggende. Gruppetreningen gjennomføres på Finstadtunet under ledelse av to fysioterapeuter. Tilbudet varer i åtte uker, med styrke- og balansetrening to ganger i uken. I løpet av perioden vil det gis nyttig informasjon angående fallforebygging, og hvilke trenings/aktivitetstilbud deltakerne kan benytte seg av etter dette tilbudet. Denne gruppen kan hvem som helst melde seg på. Deltakere som får tilbud gjennomfører samme test før og etter treningsperiodens slutt for å evaluere effekten. Artroseskole i ski kommune Høsten 2014 startet første gruppe med artroseskole for personer med artrose henvist av fastlege. Skolen består av en teoretisk del og en treningsdel og strekker seg totalt over 12 uker. Både før skolen og 3 måneder etter vil deltagerne blir kartlagt av fysioterapeut for å evaluere effekten. Disse tiltakene er med på å avdekke personer med risiko for fall, synliggjøre mulige årsaker eller risikofaktorer for fall, gi informasjon til eldre, og utfører fallforbyggende tiltak. Ski kommune gjør med dette en rekke fallforebyggende tiltak, men er tiltakene gode og mange nok? Årsakene til et fall er som regel komplekse, og det vil som regel være behov for å sette i gang flere tiltak for å redusere fall. Rundt omkring i de norske kommuner finnes det flere ulike tiltak som tas i bruk. For å hjelpe og veilede i dette arbeidet publiserte Helsedirektoratet i 2013 en rapport for fallforebygging i kommunen med formål å gi kunnskap, erfaringer og anbefalinger for fallforebygging hos eldre. Ved å bruke denne rapporten vil man lettere se om kommunen bedriver god og flerfoldig fallforebygging. 8

42 NASJONALE ANBEFALINGER Utdrag fra Helsedirektoratet (HD) rapport i 2013 om fallforebygging i kommunen Ulykker og skader er en stor folkehelseutfordring og den hyppigste ulykkestypen hos eldre er fall. Opptil 30 % av personer over 65 år som bor hjemme faller hvert år og etter fylte 75 år er andelen som faller enda større. Skader etter fallulykker har større personlige omkostninger for den enkelte og store økonomiske konsekvenser for det norske samfunnet. Økende alder øker alvorlighetsgraden til skaden. Skader grunnet fall kan forebygges. Til dette må mange aktører samarbeide for å få til flere ulike forebyggende tiltak slik at man når de ulike målgruppene av aldre. Risikofaktorer Årsakene til fall blant eldre er sammensatte. Man kan dele risikofaktorene inn i indre og ytre faktorer. Indre faktorer: Alder, kjønn Alder er en signifikant predikator for fall. 30 % av personer over 65 år som bor hjemme faller hvert år. Frekvensen for fall minst en gang pr år er over 40 % for de over 75 år, og 50 % over 80 år. Sykdom/tilstander/ Ernæring/mangelsykdommer Fysiske lidelse øker med økende alder og mange lidelser gir risiko for fall. Rapporten nevner osteoporose, synshemming, nedsatt syn, tap av muskelmasse og styrke grunnet aldring, svikt i balanseorgan, nevrologiske problemer, kognitiv svikt, inkontinens og underernæring som årsaker forbundet med risiko for fall. Emosjonelle tilstander som depresjon og angst kan øke risiko for fall. Psykologiske faktorer som frykt for å falle og manglende tiltro til egen mestring kan også bidra til endring i balansekontroll hos eldre med at de begrenser egen aktivitet. Bruk av legemidler Legemidler kan føre til fall blant annet som følge av: - Bivirkninger av legemidler - Uheldige kombinasjoner av legemidler - Feil bruk av legemidler Risikoen for legemiddelrelaterte problemer som fall øker lineært med antall legemidler. Riktig legemiddelbehandling kan imidlertid beskytte mot fall. Alkoholforbruk Dagens eldre har et annet forhold til alkohol enn tidligere generasjoner og det er grunn til å tro at de som nå nærmer seg pensjonsalder vil ha et høyere alkoholforbruk. Bruk og misbruk av alkohol i kombinasjon med medisiner er en avgjørende faktor for ulykker i hjemmet til eldre, som fall. Alkohol i kombinasjon med dårlig syn, flere kroniske lidelser og bruk av flere legemidler er viktige risikofaktorer for fall, spesielt for de over 80 år. 9

43 Aktivitetsnivå Manglende evne til å utføre dagliglivets aktiviteter og begrensninger i mobilitet forbindes med en doblet eller tredoblet risiko for å falle. Epidemiologiske studier har vist at de fleste fall skjer ved gange. Omtrent halvparten av eldre menneskers fall skyldes at de trår feil, glir, eller snubler mens de går. Ytre faktorer: Forhold i boligen eller utemiljøet Miljøet i seg selv forårsaker ikke fall, men samspillet mellom personens ressurser og miljøfaktorene forårsaker fall. Is og glatte veier gir en naturlig økt risiko. Kulde fører til hypotermi som igjen forlenger reaksjonsevnene. Kulde kan også være en indirekte årsak til fall ved at eldre holder seg inn, er mer inaktive, kommer i dårligere form som igjen øker risikoen. Andre ytre faktorer Dårlig fottøy eller uhensiktsmessig bekledning. Miljøfaktorer i bolig/hjem/institusjon: Terskler, glatte gulv og trapper, trapper uten rekkverk, utilstrekkelig belysning, ujevne flater, løse ledninger og tepper, møbler som står i veien/ustabile møbler, uhensiktsmessige hjelpemidler, manglende støttehåndtak på badet, klatring på stoler og krakker. Miljøfaktorer i uteområdet: Rot og hindringer på gangstier, glatte bakker og fortau, flater og blinkende lamper. Fallforebyggende tiltak Forebyggende intervensjoner kan deles inn i fire hovedgrupper: Holdningsendrende tiltak der målet er å endre holdninger til sikkerhet hos ulike målgrupper av eldre og/eller pårørende. Eksempler: foredrag, undervisning, temadag/inspirasjonsdag, brosjyrer, tipstelefon, kampanjer, sikkerhetsuke, informasjon i hjemmebesøk, med mer. Atferdsendrende tiltak der målet er å endre adferd hos målgruppene, for eksempel gjennom tilbud om trening, turgrupper, bassengtrening, osv. Strukturelle tiltak der målet er å endre miljøet, strukturer og organisasjoner med hensyn til fallsikkerhet. Eksempler: tilrettelagte turstier, system for strøing, nye telefontjenester som tar imot henvendelser som dårlig belysning, hull i veien, osv. Kombinerte tiltak der man kombinerer to eller tre av tiltaksgruppene. Studier viser at holdningsendrende tiltak har liten effekt isolert sett, men skal ha effekt i kombinerte intervensjoner, f. eks sammen med trening eller hjemmebesøk. Det er og gjort analyse av ulike studier som omhandler ulykkesforebyggende tiltak som viser at best effekt oppnås ved strukturelle tiltak, særlig når man kombinerer holdningsendrende, atferdsendrende og strukturelle tiltak i samme opplegg. 10

44 Aktivitet og fallforebyggende trening Internasjonal forskning viser at trening spiller en viktig rolle i fallforebyggende arbeid. Trening i form av gange, balanse og funksjonell trening har vist effekt i form av redusert antall fall. Balanseøvelser ser ut til å være en viktig komponent, sammen med motstand-, utholdenhets- og bevegelighetstrening. De fallforebyggende treningsformene som har vist effekt har gått over minst 12 uker med en til tre treninger per uke. Flere rapporter viser også viktigheten av å motivere og rekruttere eldre til trening og tilby transportordning. Tilbudet bør være lokalt, tilpasset den enkelte, med en meningsfull målsetning og med kontinuitet i opplegget. Eldre trekker frem at treningen styrker mulighetene til sosial deltagelse, og for mange er det sosiale aspektet det viktigste ved gruppetreningen. Treningen kan forgå som hjemmeøvelser, individuell trening i ulike settinger, gruppetreninger, med mer. Ernæringstiltak Viktige forutsetninger for å lykkes med ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten er tilstrekkelig ernæringskompetanse, definerte ansvarsforhold, ledelsesforankring, samt at dokumentasjonen om næringsstatus og tiltak er integrert i journal og følger pasienten når han/hun flytter til et annet omsorgsledd. Målrettet kosttilpasning og næringsdrikker til underernærte eldre gir lavere komplikasjonsrisiko og sykelighet, samt bedre overlevelse. Proteinkvalitet og mengde, og tilskudd av vitamin D, dersom man har lav vitamin D status bidrar sammen med fysisk trening til å forhindre aldersrelatert muskelfunksjonstap. Legemiddelgjennomgang Legemiddelgjennomgang er en systematisk fremgangsmåte for å kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk for å ivareta effekt og sikkerhet. Dette kan gjøres av behandlende lege alene, eller i tverrfaglige team der behandlende lege er en del av teamet. Motivere til redusert bruk av alkohol Intervensjoner i forhold til fallskader og andre skader som skyldes alkohol og andre rusmidler vil variere med målgruppen av eldre. Tiltakene kan være rettet mot alle eldre eller mot risikogrupper eller individuelle. Tryggingstiltak i boligen og utemiljøet Strøing på glatte fortau forebygger hofte og håndleddsbrudd. Gratis hjemkjøring av sandsekker. Andre tiltak er: Godt skotøy og brodder på sko. Fjerning av terskler, forbedre glatte gulv og trapper, montere rekkverk, forbedre belysning, sikre ujevne flater, løse ledninger, løse ledninger og tepper, møblere hensiktsmessig, gå gjennom hjelpemidler, montere støttehåndtak ved behov. Hoftebeskyttere. Studier på sykehjem med bruk at hoftebeskyttere viste en reduksjon av hoftebrudd på 56 %. Miljøtiltak i uteområdet som rydding av gangstier, strøing, gjennomgang av utebelysning. 11

45 Forebyggende hjemmebesøk Forebyggende hjemmebesøk til definerte målgrupper gir mulighet for systematisk fallforebyggende arbeid. Besøket kan inneholde: Informasjon om f. eks trygghet/sikkerhet i hjemmet, helsefremmede tilbud i kommunen, og tjenestetilbudet. Utdeling av sikkerhetspakker. Individuell vurdering av behovet for tryggingstiltak, hjelpemidler/tjenester. Individuell rådgivning/veiledning. Generell kartlegging av helsetilstand og risikofaktorer. Studier fra Australia, Tyskland og Frankrike har vist at hjemmebesøk med vurdering av fallfarer og utbedring av farene reduserte fall med 34 %. Helsestasjon for eldre Helsestasjon for eldre tilbyr forbyggende og helsefremmende arbeid og er et sted å henvende seg når det oppstår et behov for rådgivning og veiledning. Helsestasjonen er et supplement til kommunens øvrige helsetjeneste og omsorgstjeneste. Her utføres ikke oppgaver som ivaretas av den enkeltes fastlege eller hjemmesykepleie. Det kan f. eks tilbys samtale rundt bolig og tilrettelegging og forebygging av fallulykker. Tverrfaglige team eller fallklinikker Tverrfaglige team eller fallklinikker kan opprettes i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Målet er å fange opp eldre brukere med fallhistorie og/eller høy risiko for å falle og pasienter innlagt på grunn av fall. Fallteam eller klinikk kan bestå av faggrupper som leger, fysioterapeuter, sykepleiere og ergoterapeuter er med rundt. Medisinsk eller ortopedisk avdeling er ofte inkludert. Fallforebygging i sykehjem og sykehus Fall forekommer tre ganger så ofte på sykehjem som i samfunnet ellers. Omtrent 50 % av eldre i sykehjemmene faller en gang i året, 40 % faller flere ganger. Mellom 10 og 20 % av fallende i sykehjem gir alvorlig skade. Hoftebruddsraten er ti ganger høyere for sykehjemsbeboere enn for hjemmeboende eldre. En kunnskapsoppsummering om fall i sykehjem og sykehus viser at: - Trening gir trolig ikke reduksjon i antall fall blant eldre på sykehus eller sykehjem, eller reduksjon i antall eldre som faller. - Legemiddelgjennomgang kan redusere antall fall blant eldre, men trolig ikke antall eldre som faller - Hoftebeskyttere kan forhindre antall hoftebrudd Eksempler på forebyggende tiltak er: Informasjon til alle nye beboere om forebygging av fall, årlig legemiddelgjennomgang, trening med gå-hjelpemidler for å vedlikeholde gåfunksjon, registrere fall, kursing av staben. Anbefalinger til kommunene Helsedirektoratet anbefaler at kommunene etablerer en infrastruktur for systematisk og tverrsektorielt samarbeid om forebygging. Kommunene velger selv lokal organisering av det fallforebyggende arbeidet og samarbeidsløsninger, men erfaringene viser at for å få til et godt resultat er det viktig at helse- og omsorgstjenesten samarbeider med andre sektorer om fallforebygging. Disse kan inkludere boligetaten, plan og bygg, teknisk etat, kulturetaten, friluftsetaten, miljøetaten, m.fl., f. eks, gjennom en tverrsektoriell arbeidsgruppe. 12

46 Når det gjelder fall i sykehjem henviser Helsedirektoratet til pasientsikkerhetskampanjen. Denne kampanjen og tiltakene i denne kan også danne utgangspunkt i fallforebyggende tiltak hos eldre med hjemmetjenester. Det anbefales samarbeid med frivillige organisasjoner for eksempel i forbindelse med besøkstjeneste med sikkerhetssjekk av bolig, vedlikeholdsarbeid med strøing, trimgrupper, med mer. Helsedirektoratet anbefaler jevnlig systematisk opplæring om fallrisiko og forebygging av fall og fallskader for alt helse- og omsorgspersonell. I en prosjektperiode kan det være nyttig å følge med på alle fall, eller alle fall med skader. Fallregistrering er mer komplisert hos hjemmeboende enn i sykehjem. Helsedirektoratet anbefaler at kommunen vurderer å registrere fall hos de som får tjenester. Det anbefaler at kommunene definerer og av grenser ulike målgrupper for ulike tiltak. Målgruppen kan f. eks være alle personer over en viss alder, alle hjemmeboende enslige over en viss alder, alle med helse- og omsorgstjenester, alle med trygghetsalarm, bestemte risikogrupper, eller liknende. Noen tiltak vil gjelde alle, som for eksempel strøing. HD anbefaler kommunene å utvikle kommunikasjonstiltak som f. eks brosjyrer og foredrag til ulike målgrupper av eldre. Aktuelle tema er sikkerhet, fallforebygging, alkohol og fall, med mer. Konkrete tiltak på individ, gruppe og systemnivå For brukere av hjemmetjenester og beboere på sykehjem som har forhøyet fallrisiko bør tilpassende tiltak planlegges, iverksettes og dokumenteres i pleieplan/ individuell plan. Risikovurderinger av f. eks av alle brukere av hjemmetjenester, alle over 65 eller de med nevrologiske eller kognitive sykdomstilstander eller betydeligere synshemninger er et godt tiltak både i sykehjem og hjemmetjeneste. 13

47 VURDERING Statikken viser at det årlige skjer mange fall i Norge som igjen kan resultere i hoftebrudd hos de eldre. Rapporten til Hektoen viser hvilke betydelige kostnader av hoftebrudd som dekkes av kommunen. Det forventes at andelen eldre vil stadig øke i fremtiden. På grunnlag av dette er det grunn til å tro at det vil føre til økte kostnader for kommunen. En del av denne kostnaden vil være grunnet hoftebrudd. Mange fall kan forhindres og det er på nasjonalt nivå satt fokus på dette og i helsedirektoratets veileder finnes flere gode tiltak for å forebygge fall i kommunen. I Ski kommune gjøres i dag allerede en rekke folkehelse- og fallforebyggende arbeid som faller innenfor helsedirektoratets anbefalinger. Seniorkontakten kartlegger 75åringene og i dette besøket kommer også spørsmålet om de har falt i hjemmet siste året. Utfra dette kan man sette i gang tiltak til å forhindre nye fall i hjemmet. Skaderegistrering er med på å kartlegge antall fall i kommunen, man kan se etter mulige årsaker og sette i gang individuelle tiltak til hver enkelt. Ved en slik registrering kan man også lettere se om de tiltak som blir gjort endrer antall fall. Primærforebyggende team har rettet seg inn på førstegangssøkere for trygghetsalarm eller rullator og har ut ifra dette valgt ut en målgruppe som er i økt risiko for å falle i hjemmet. Det er i helt i tråd med de nasjonale anbefalingene. I tillegg har man organisert trim hver uke i kommunen i regi av Frisklivssentralen og årlig tilbys informasjon i forbindelse med sikkerhetsuka. Allikevel faller de eldre og brekker hoftene i kommunen. Når Hektoens rapport viser hvor stor kostnad det blir for kommunen for hvert hoftebrudd, så er det viktig å sette fokus på fallforebygging. I følge Hektoens rapport vil man ved å forhindre 20 hoftebrudd i året, kunne omfordele 5 millioner kroner i kommunen. Dette er midler som kan brukes til andre forbyggende og folkehelsefremmede arbeid i kommunen. De eldre er spredt rundt i kommunen, alt fra å være på fast sykehjemsplass, rullerende sykehjemsplass, hjemmesykepleie varierende antall ganger pr uke, til de som ikke har kontakt med kommunale tjenester. De eldre er ingen uniform gruppe, men vil ha behov forskjellige behov og tiltak ut i fra deres individuelle behov. Det vil derfor kunne være nyttig å dele de inn i forskjellige målgrupper og sette i gang tiltak ut ifra hva de trenger. Jo eldre man blir, desto større risiko er det for at de faller, og for at fallet fører til hoftebrudd. På sykehjemmet får de eldre kontinuerlig pleie og omsorg. Å tilrettelegge for nye tiltak, kvalitetssikre og utvide tilbud, vil lettere kunne utføres når man allerede har ressurser på stedet. Omgivelsene er også tilrettelagt for å hindre fall. De som mottar hjemmesykepleie er i en annen situasjon. De fleste bor hjemme i sin egen bolig som funksjonsmessig kan være utfordrende for en aldrende kropp. De kan ofte bo alene og det kan være vanskelig å oppdage et fall i hjemmet. Hjemmesykepleien eller pårørende vil kunne være de første til å oppdage eller få vite om et fall. Det en overvekt av folk fra 80 år og 14

48 oppover som mottar hjemmesykepleie i Ski kommune. Dette er også de med størst risiko for å få hoftebrudd. De er en gruppe som absolutt vil ha nytte av fallforbyggende tiltak. Det skjer nok allerede for noen av disse menneskene. De benytter seg av de eksisterende fallforebyggende tiltakene hvis de allerede er fanget opp i kommunen eller har oppsøkt det selv. Mange eldre er kanskje ikke bevisste på muligheter i forhold til fallforebyggende tiltak i kommunen. Det er per i dag ingen sikkerhet om at de som har behov fallforebyggende tiltak får de. Det anbefales derfor vi går igjennom de fallforbyggende tiltak som er tilstede, forbedrer der det trenges, sikrer at kvaliteten er på et godt nivå samt iverksetter nye tiltak der vi ser det nødvendig. En viktig del av det fallforebyggende arbeidet i kommunen vil også være god koordinering av de ulike aktørene. Dette vil sikre at fallforebyggende tiltak settes i gang der behovet oppstår. 15

49 TILTAK/ANBEFALINGER Ved gjennomgang av tiltakene som gjøres per i dag kommer det fram at det gjøres mange god fallforebyggende tiltak i kommunen. Det er allikevel rom for utvikling, bedre koordinering og styrking av fallforebyggingen hos de eksisterende tiltak og igangsetting av nye. Helsedirektoratets anbefalinger viser at årsakene til fall er sammensatte og at sannsynligheten for å lykkes med fallforebygging er størst ved å kombinere tiltak. De anbefaler også å dele opp i ulike målgrupper for muliggjøre systematisk fallforebyggende arbeid. Det vil da kunne være naturlig å dele de forskjellige målgruppene i Ski kommune i: De som har falt eller har falltendens som bor på sykehjem De som har falt eller har falltendens og mottar somatisk hjemmesykepleie De 75åringene som mottar hjemmebesøk av seniorkontakten og rapporterer om fall siste året. Førstegangssøkere for trygghetsalarm eller rullator For å sikre koordineringen mellom de forskjellige aktørene anbefales etablering av gode rutiner og klare informasjonsveier, som for eksempel flytskjema. Anbefalte tiltak på sykehjemmene i Ski kommune I denne målgruppe er alle under kontinuerlig pleie og omsorg og det vil være lettere observere fall eller falltendens. Tiltak vil også være lettere å følge opp da man har faste pleiere på jobb samt en tilsynslege som tilser avdelingene ukentlig. Skade-/ hendelesregistrering Skade-/ hendelsesregistrering ble startet opp i Ski kommune i 2001 og i løpet av noen år ble samtlige sykehjem, samt hjemmetjeneste kjent med registreringen. Ved gjennomgang av databasens registreringer kommer det frem at skjemaene ofte er utfylt for mangelfullt. Det er heller ingen rutiner for gjennomgang av hendelsen med tanke på å gå igjennom mulighet årsaker til hendelsen for deretter å kunne forebygge en lik hendelse. Det er gjort en gjennomgang av skaderegistreringskjemaet som er revidert, se vedlegg 1. I dette arbeidet har man sett igjennom andre kommuners ulike skjemaer samt norske veiledere og rapporter med anbefalinger om hva skjemaet bør inneholde. Det er lagt til flere svaralternativer for at den som fyller ut vil lettere finne rett svaralternativ. Det er lagt til spørsmålet om utløsende faktorer slik at man kan i større grad kan se hvilke tiltak som eventuelt må gjøres for å unngå fallet. Et nytt punkt på skjemaet er at det etter et fall skal tas blodtrykk og puls for å avdekke en eventuell arytmi eller blodtrykksfall. Per nå har det vært ulike rutiner på sykehjem i forhold til gjennomgang og vurdering av fall. For å kvalitetssikre at skjemaet blir godt utfylt anbefales det gjøres som rutine at tilsynslege for avdelingen skal gå igjennom skjemaet med sykepleier etter det er utfylt. De vil da på avdelingsnivå kunne gjøre en vurdering om mulig årsak til fallet og deretter gjøre tiltak direkte. Tilsynslegen vil måtte sørge for korrekt utfylling av skjemaet slik at det blir god validitet for de samlede data fra hele kommunen når det registreres i databasen. 16

50 For å kvalitetssikre den enkelte tilsynsleges gjennomgang av hendelsen/fallet anbefales det at man tar utgangspunkt i en utredningsmal, se vedlegg 2 som forslag til dette. Det vil sikre at det er blir gjort en helhetlig vurdering av de eventuelle indre risikofaktorene og igangsette tiltak der det er behov. En slik mal kan for eksempel legges inn i Gerica slik at hver enkelt lege kan hente fram malen og fylle ut deretter. For å opprettholde god kvalitet på utfylling av skjemaet, samtidig som man unngår underrapportering av skader, vil det være viktig med en kontinuerlig oppfølging av registreringen. Det anbefales at det for eksempel hver fjerde til sjette måned gis informasjon om status av utfylling, at det gås igjennom foreløpig data, samt minnes om viktigheten med å fortsette registreringen. Dette kan også virke inspirerende for avdelingen og bidra til at fallforebyggende tiltak fortsetter og stadig forbedres. Like rutiner på de ulike avdelingene og sykehjemmene vil også gjøre det mulige å sammenligne hendelsene. På nyåret anbefales at en årlig rapport med status om siste års fall kommer og at man ut ifra dette vurderer siste års tiltak og utfordringer før å forbedre det fallforebyggende arbeidet. Før oppstart av revidert skjema og nye rutiner omkring bruk av skjema settes i gang vil det være fordelaktig om de ansatte får opplæring i utfylling og deres oppgaver i forbindelse med registreringen. Anbefaler at oppstart av oppdatert registreringsskjema registreringen startes 1. november 2014, slik at man ved 1.januar 2015 er godt i gang med de nye rutinene. På sikt vil det være ønskelig at denne registeringen skjer elektronisk da det vil komme rett inn i en database uten at noen fysisk trenger å legge inn tallene i databasen, det vil og være enkelt og raskt å fylle ut for den enkelte. Hvor raskt kan vi få til dette? Ernæring D-vitamintilskudd til de boende med lave vitamin D verdier i blodet, kan redusere risikoen for beinbrudd hos de eldre. I vår sjekket kommunelegene i Ski D-vitaminnivået på langtids- og kortidsplassbeboeren. Endelige data er ikke ferdig, heller ikke tiltak, men man så en tendens til at vitamin D-mangel var nokså vanlig hos beboerne og eventuelle systematiske tiltak vurderes. Årlig legemiddelgjennomgang Legemiddelgjennomgang gjøres allerede som en del av årskontrollen som skal gjøres minst en gang årlig hos alle faste beboere. Det finnes i dag en mal i kommunen for hva årskontrollen skal inneholde. Det vil der være viktig å bruke tid på legemiddelgjennomgangen. Kan det være aktuelt å innføre to faste uker i året der legene tar for seg sine faste avdelinger og foretar en legemiddelgjennomgang? Trening Trening er viktig for de eldre for å forsøke å opprettholde sitt funksjonsnivå så lenge som mulig. Trening med og uten gå-hjelpemidler utfra funksjonsnivå for å vedlikeholde gåfunksjon gjøres i dag sammen med ansatte, og anbefaler at man forsetter å sette fokus på dette. Fysioterapeut kan kontaktes for råd om øvelser dersom man er i tvil om hva som kan gjøres. Hoftebeskytter Hoftebeskytter bør vurderes til beboere med økt risiko for fall da disse har vist at de kan forebygge hoftebrudd. De myke hoftebeskyttere foretrekkes av flere ved bruk gjennom hele 17

51 døgnet viser forskning av Folkehelseinstituttet. Hofteskytter kan lege forordne på blåresept eller e-resept etter Ved å utføre disse tiltakene på sykehjemmene i kommunen arbeider man variert og bredt for å forebygge fall, og ved bruk av skaderegisteringsskjemaet vil man også kunne måle om tiltakene man setter i gang vil gjøre en forskjell. Anbefalte tiltak i hjemmetjeneste i Ski kommune I mai måned 2014 fikk ca. 450 brukere hjelp fra somatisk hjemmesykepleie. I samme periode var hovedvekten av brukerne mellom 80 og 89 år. Graden av hjelp varierer, men hjemmesykepleien besøker bruker regelmessig og vil dermed ofte kunne være den som kontaktes ved et fall, eller er den første som får vite om det i etterkant. Fastlegen er deres primærlege, men det er ingen automatikk i at de får informasjon om fall eller falltendens hos den hjemmeboende. Skaderegistrering Det reviderte skadeskjemaet for sykehjem er også tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Det vil i hjemmetjenesten også være behov for opplæring av utfylling av skjemaet og gjennomgang av endring av rutiner. Det vil være fordelaktig å ha en person med hovedansvaret med å følge opp utfylling og at rett person blir kontaktet for videre fallforebyggende arbeid. Når hjemmesykepleien får rapportert et fall bør det være en utløsende faktor for at brukeren skal vurderes i forhold til årsak til fallet. Man kan for eksempel henvise til Primærforebyggende team til å komme og ta en vurdering, og kartlegge personens funksjon og mestring i hverdagslivet. Ved fall eller falltendens anbefales også at brukerens fastlege får informasjon om fallet slik at han/hun kan gjøre en vurdering av årsak til fallet. Det vil der være naturlig at det foretas en legemiddelgjennomgang, klinisk undersøkelse etter skjønn samt eventuelle blodprøver, for å avdekke en eventuell medisinsk årsak til fallet. Et nyttig verktøy vil være å sende med kopi av skaderegistreringskjemaet vil fastlegen. Kan det bli mulig å få til dette over e-link? Når det i denne rapporten kommer frem at hovedvekten av de som mottar hjemmesykepleier er 80 år og eldre, og dermed er i større risiko for å falle, er det kanskje nettopp her man bør sette inn ekstra ressurser. Det kan derfor være en mulighet at innsatsteamet heller blir kontaktet ved rapportering av fall. De har en større mulighet til å følge opp brukeren bredere enn Primærforbyggende team. Innsatsteamet består i dag av ergoterapeut, fysioterapeut og sykepleier, og tilbyr tverrfaglig samordnet innsats tilrettelagt i hjemmet. I dag tilbyr innsatsteamet tett oppfølging i overgang fra institusjon/sykehus til eget hjem, rehabilitering i hjemmet, trening i hverdagsaktiviteter, veiledning, informasjon og videreføring til andre tjenestetilbud. Skulle deres rolle også være primærforebyggende, enn kun sekundærforebyggende, slik det er nå? Det kan også være en mulighet at en kommunelege deltar i Innsatsteamet som rådgiver og se på mulige medisinske årsaker til fallet. 18

52 Aktivitet og fallforebyggende trening Aktivitet og trening er en viktig rolle i fallforebyggende arbeid. Dette kan foregå som hjemmeøvelser, individuell trening i ulike settinger, gruppetrening og mer. Å gi brukerne god informasjon om hvilke treningstilbud som finnes i kommunen er viktig. Informasjon i form av en brosjyre om ulike tilbud vil kunne være av nytte. Det vil også utdeling av enkle øvelser som kan gjøre i hjemmet. Startpakke Det vil kunne være nyttig at man ved førstegangskontakt for hjemmesykepleie får en startpakke med brosjyrer om ernæring, øvelser og hvilke tilbud det finnes i Ski kommune. Anbefalte tiltak for 75 åringene som får hjemmebesøk av seniorkontakten Seniorkontakten Seniorkontakten fyller ut en fallregistrering når hun er på hjemmebesøk. Der svarer de på om de har falt siste året, når på døgnet, inne eller ute samt frekvens på fall. De svarer også på om de er engstelige for å falle samt om endring i balansen. Per nå har man ikke samlet inne tallene for analysering. Da seniorkontakten har vært en heltidsstilling siden august 2013, har man nå data for over 1 år. Det anbefales at kommunen i nærmere fremtid tar for seg disse dataene for å avdekke hvor stor andel av de eldre som faller/frekvensen og ikke minst engsteligheten for å falle. Kan dette være en oppgave for folkehelserådgiveren? Etter møte med Seniorkontakten og Primærforebyggende team for eldre i mai 2014 ble det allerede satt i gang tiltak om at seniorkontakten henviser til Primærforebyggende team der det blir registrert fall slik at de kan kontakte bruker for en vurdering i hjemmet. De tar da også stilling om det er behov for videre oppfølging/trening. Anbefalte tiltak for førstegangssøkere for trygghetsalarm eller rullator Førstegangssøkere for trygghets alarm eller rullator får i dag tilbud om vurdering av Primærforebyggende team. Dette er et nokså nytt og godt tiltak som er startet opp i kommunen. Her vil det være viktig å opprettholde kontakten mellom bestillerkontoret og Primærforebyggende team slik at alle får dette tilbudet. 19

53 REFERANSER Helsedirektoratets Rapport Fallforebygging i kommunen IS-2114, 11/2013. Helsedirektoratets veileder om legemiddelgjennomganger IS-1998, 06/2012 Legehandboka.no Fall og falltendens hos eldre. Sist revidert Folkehelseinsituttet.no Statistisk sentralbyrå Oversikt over kommunens folkehelse- og forbyggende arbeid, Ski kommune, Arkivsaksnr 14/ Forebygging av fall blant eldre, Arbeidsbok for deltakere i nettverksgruppen. Redaktør Anne Loftshus prosjektmedarbeider i TRUST, vedlegg 4. Fallutreiing hos fastlege, skrevet av Bjarte Hitland mai

54 Skaderegistreringskjema for sykehjem og hjemmetjeneste i Ski kommune Unntatt offentlighet i følge offentligloven 13 og forvaltningsloven Bolig status: eget hjem sykehjem omsorgsbolig utenfor boligens/virksomhetens adresse Navn på omsorgsbolig/sykehjem: 2. Alder: år mann kvinne Fra 00:00 til 23:59 3. Når skjedde hendelsen: (dag/mnd/år) klokkeslett: : 4. Var beboeren alene: ja nei 5. Type hendelse: kun ett kryss uhell/ulykke villet egenskade vold ukjent 6. Hvor skjedde hendelsen: kun ett kryss eget rom / soverom gang / korridor hage, gårdsplass, trapp ute oppholdsrom / fellesrom trapp inne fortau, vei, gate bad / WC kjøkken annet uteområde annet spesifiser: ukjent 7. Utløsende faktorer: dårlig belysning Ett eller flere kryss løse tepper / ledninger /overmøblering glatt underlag hjelpemidler involvert mangel på hjelp / tilsyn annet spesifiser: forvirret / uklar / nedsatt vurderingsevne svimmelhet / bevegelsesvansker / dårlig syn / sykdom medisinering alkohol evt. andre rusmidler ukjent 8. Hendelsesmekanisme: kun ett kryss fall fra samme nivå eks. snublet på gulvet forgiftning slag / støt eks møbel, person fall fra høyere nivå eks. fra stol/krakk(stående) forbrenning ukjent 9. Skadet legemsdel: Ett eller flere kryss 10. Konsekvens: Ett eller flere kryss 11. Behandling: fall fra lavere nivå eks. fra stol, seng annet spesifiser: forfrysning Hode/ansikt/tann/øye bryst/mage/rygg bein/fot/hofte hals/nakke arm/hånd/skulder ukjent ingen (synlig) skade brudd/mulig brudd dødsfall kutt/sår hjernerystelse/ mulig hjernerystelse annet spesifiser: forstuing/blåmerke innleggelse på sykehus kun ett kryss Ingen tannlege/legebehandling medisinsk behandling av sykehjem/hjemmetjeneste lege, fast-/tilsynslege legevakt/poliklinikk innleggelse sykehus annet spesifiser: tannlege ukjent 12. Vitale målinger etter skade/fall: blodtrykk: puls: regelmessig/uregelmessig(strek under rett alternativ) Fra 00:00 til 23:59 klokkeslett for målinger tatt: : Revidert: Oktober 2014 av kommunelege Ellen Hager Kommunelege Ellen Hager,

55 Skaderegistreringskjema for sykehjem og hjemmetjeneste i Ski kommune side 2 Fritekst for internt bruk ved enheten Beskriv hendelsen så detaljert som mulig Hva holdt vedkommende på med? (aktitivtet) Hva gikk galt? ( hva utløste hendelsen/skaden) Hva skadet vedkommende seg på? (gjenstand, møbel m.v) Hvor skjedde hendelsen? Spesifiser (Konkretisering av sted for å finne risikopunkter) Kunne hendelsen vært unngått? ja nei vet ikke Hvordan? Hva er gjort i forhold til pårørende? Skadedes navn Avdeling: Utfylt av: Sted/dato: SJEKKLISTE JA NEI HVA MÅ GJØRES? UTFØRT? LYSFORHOLD Er belysningen god? ELEKTRISKE LEDNINGER Er det løse ledninger som kan være en snublefare? TEPPER Finnes det løse tepper/matter som en kan snuble i? BAD/DUSJROM Er det badematte eller antisklistrips i badekaret og/eller dusjmatte? Er det støttehåndtak ved badekar/dusj? KLATRING I HØYDEN Er det vurdert å plassere bruksting lavere? Finnes det en god gardintrapp med støttehåndtak? UTE/NÆRMILJØ Er det skaffet isbrodder til skoene? Er det ispigg på stokken? Er inngangspartiet måkt og strødd? Er det montert tilstrekkelig med rekkverk? Revidert: Oktober 2014 av kommunelege Ellen Hager Kommunelege Ellen Hager,

56 Fallutredning av tilsynslege på sykehjem i Ski kommune Årsaken til fall er sammensatte. Ofte er det en kombinasjon av årsaker hos pasienten(indre faktorer) og omgivelsene(ytre faktorer). De ytre faktorene kan man via god utfylling av skaderegistreringskjemaet kunne registrere og tiltak utføres der det ved behov. De indre faktorene er og i seg selv sammensatte, men som en del av vurderingen bør lege foreta en utredning for å se etter utløsende faktorer til fallet. Utredningen bør tilpasses hver enkelt, men anbefaler at man tar i bruk utredningsmalen under som et utgangspunkt. Utredningen oppsummeres i legejournal på Gerica med overskrift. Fallutredning. Anamnese: Hvordan skjedde fallet? Tidligere fall? Ledsagende symptomer? (svimmelhet, lammelser, brystsmerter) Bevissthetstap? (cerebral eller kardiell årsak?) Sanseorganene? (hørsel og syn) Andre helseproblem? Forhold i hjemmet? Fottøy? Klinisk undersøkelse: Etter fall: avklar eventuell skade, vurder underliggende årsak som infeksjon, slag, hjertearytmi Vurdering av syn. Behov for vurdering av øyelege? Auskultasjon av cor og pulm. Ortostatisk blodtrykk, puls, hjerterytme. Orienterende nevrologisk undersøkelse. Vurder: Bevissthet/mental status, hjernenerver, tale/språk, Motilitet (tremor, tonus, kraft, tempo), sensibilitet, reflekser, koordinasjon(dysdiadokokinesi, finger-neseprøve, rombergs test), stående stilling/gange. Nevrologisk sykdom som årsak til fall/falltendens? Andre undersøkelser etter klinisk bilde Medikamentgjennomgang: Kan fallet være grunnet medikamentell? Nylig oppstart/seponering av medisiner? Etter anbefaling fra Hdir Rapport Fallforebygging i kommunen benyttes Hdirs legemiddelgjennomgangstabell fra Veileder om legemiddelgjennomganger. Legemiddelvalg: Er det fortsatt indikasjon for legemidlet? Har pasienten tilstrekkelig effekt av legemidlet? Bruker pasient kurlegemiddel. For eksempel: DVT-profylakse, antibiotika, steroider, annet. Mangler pasienten legemiddel for diagnoser/ tilstand? For eksempel: Jern, vitamin B12, folsyre, protonpumpe-hemmere, analgetika, antidepressiva og antikoagulantia. Er legemidlet hensiktsmessig for denne pasienten? Bruk beslutningsstøtteverktøy og oppslagsverktøy. Kontroller at pasienten ikke er satt på legemiddel som er registrert under CAVE/legemiddel-følsomhet. Har pasienten ubehandlet indikasjon/tilstand (mangler legemiddel)? Kommunelege Ellen Hager, desember 2014

57 Dosering: Er dosen, doserings-tidspunkt og administrasjon i samsvar med pasientens nåværende situasjon? Kontroller om legemiddel og doser er tilpasset den enkelte pasient med hensyn til bl.a. nyrefunksjon, leverfunksjon, kontraindikasjoner og andre sykdommer. Bivirkning: Tolererer pasienten legemidlet? Har pasienten bivirkninger? Er pasienten/ pårørende kjent med hva hun/han selv må være oppmerksom på når det gjelder administrering, kost, alkohol, interaksjoner med ikkeregistrerte legemidler (naturpreparater). Kontroller om legemiddel kan være årsak til bivirkninger, symptom eller forandrede laboratorieverdier. Interaksjon: Er det interaksjoner av klinisk betydning mellom legemiddel-legemiddel eller mellom legemiddel-sykdom eller legemiddel-mat/helsekost og Avvikende legemiddelbruk: Manglende monitorering: Andre problemstillinger: liknende? Håndterer og bruker pasienten legemiddelet slik angitt i kurve/journal, og dersom ikke hvordan gjør/bruker pasienten det? Er det praktiske håndteringsproblem? - Kontroller om det er behov for knusing av tabletter/ åpning av kapsler pga. svelgeproblemer/ sonde. - Hvis pasienten bruker øyendråper, inhalatorer eller lignende sjekk teknikk. Mangler det monitorering med hensyn til legemiddeloppfølging, for eksempel serumkonsentrasjoner, CYP-tester, genetiske tester, blodtrykk og liknende? - Kontroller om pasienten bruker legemidler med smalt terapeutisk område og/eller høy toksisitet. Er det eventuelle andre momenter å diskutere når det gjelder legemiddelregimet? Avvik i legemiddelliste. Tips: Bruk interaksjoner.no eller legemiddelverket.no for gjennomgang av mulige interaksjoner. Ha særlig fokus på disse medikamentene: Nevroleptika, benzodiasepiner, antidepressiva, hjertemedisiner (ortostatisme, bradykardi) samt de med antikolinerg effekt. Laboratorieundersøkelser: 1. Hb, fastende bl.sukker, HbA1c, Na, ka, kreat, TSH, T4, vitamin D 2. Status av serumkonsentrasjon av medikamenter som krever måling. F.eks, Antiepeilptika, antidepressiva, Litium, Digitoksin/digoxin. 3. Mangeltilstand som årsak til perifer nevropati 4. Utvidede laboratorieprøver på indikasjon Referanser: Helsedirektoratets veileder om legemiddelgjennomganger IS-1998, 06/2012 Helsedirektoratets Rapport Fallforebygging i kommunen IS-2114, 11/2013. Legehandboka.no Fall og falltendens hos eldre. Sist revidert Forebygging av fall blant eldre, Arbeidsbok for deltakere i nettverksgruppen. Redaktør Anne Loftshus prosjektmedarbeider i TRUST, vedlegg 4. Fallutreiing hos fastlege, skrevet av Bjarte Hitland mai Kommunelege Ellen Hager, desember 2014

58 FLYTSKJEMA FALLREGISTRERING I SYKEHJEM SKI KOMMUNE Fallregistreringsskjema fylles ut av ansatt som ser eller er den første som får vite om ett fall Visittgående lege og sykepleier går igjennom skjemaet og ser til at det er godt utfylt Dersom utfyllingen er mangelfull sendes den tilbake til den ansatte som registrerte fallet for ytterligere utfylling før den vurderes på ny Fallforebyggende tiltak settes i gang etter vurdering visittgående lege og sykepleier Registreringsskjemaet sendes til Folkehelserådgiver som registrerer fallet i databasen Kommunelege Ellen Hager, desember 2014

59 FLYTSKJEMA FALLREGISTRERING I HJEMMESYKEPLEIEN SKI KOMMUNE Fallregistreringsskjema fylles ut av hjemmesykepleier som ser eller er den første som får vite om ett fall Leder av hjemmesykepleier går igjennom skjemaet og ser til at det er godt utfylt Dersom utfyllingen er mangelfull sendes den tilbake til den ansatte som registrerte fallet for ytterligere utfylling før den vurderes på ny Innsatsteam kontaktes av hjemmesykepleie for vurdering av bruker Fastlege til bruker informeres om fall med omstendighetene rundt fallet Registreringsskjemaet sendes til Folkehelserådgiver som registrerer fallet i databasen Innsatsteam følger opp bruker og setter i gang tiltak utfra behov Fastlege foretar medisinsk vurdering og setter i gang tiltak utfra behov Kommunelege Ellen Hager, desember 2014

60 Kunnskapsdokument en oversikt over helsetilstanden i befolkningen i Ski

61 Innhold INNLEDNING... 5 Oppsummering FOLKEHELSEBAROMETER FOR SKI KOMMUNE Kort forklaring om folkehelsebarometeret Status over folkehelsebarometer for Ski kommune ressurser og utfordringer BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Folkemengde Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre De største innvandrergruppene i Ski Om flyttinger og flyttemobilitet Befolkningsframskriving Forventet levealder OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Husholdningstyper Utdanningsnivå i Ski Andel av husholdningene med lav inntekt Husholdningsinntekt Antall sosialhjelpsmottakere Type boliger i Ski Tilgjengelighet til boliger for ulike grupper Antall boliger som kommunen disponerer Antall innvilgede startlån Sysselsatte Uførepensjonister Sykefravær Arbeidsledighet Antall sysselsatte etter bosted fordelt på næring og sektor Antall sysselsatte personer etter arbeidssted fordelt på næring og sektor Pendlerstatistikk for Ski per 4. kvartal i perioden Skole Nasjonale prøver Trivselsmålinger i skolen Ski

62 3.20 Spesialundervisning, antall utvikling Særskilt språkopplæring Fullført videregående skole på ordinær tid Barnehagedekning og barnehagemiljø Barnevernstiltak Kriminalitet anmeldte lovbrudd i Ski Vold i nære relasjoner Overdosedødsfall i Akershus FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ Omfang av smittsomme sykdommer Drikkevannskvalitet Forekomst av radon Avfall og renovasjon fra privathusholdninger Rekreasjon og friluftsliv Fiskeforvaltningen Tilbud og tilgjengelighet til kollektivtransport Frivilligsentral Frisklivssentral Aktiv på Dagtid Valgdeltakelse Omfang av kultur- og idrettstilbud Bruk av bibliotek Besøk på klubbene Bruk av Rådhusteatret Idrettsanlegg Arealressurs SKADER OG ULYKKER Skader og ulykker i veitrafikken Skoleveier Antall hoftebrudd behandlet i sykehus Antall fallulykker i sykehjem Skadeforekomst i skoler og barnehager

63 5.6 Drukningsulykker og hjemmeulykker Arbeidsulykker Branner og omkomne i brann HELSERELATERT ATFERD Serverings- og åpningstider for alkoholsalg Tannhelse barn- og unge HELSETILSTAND Forekomst av forebyggbare sykdommer Selvopplevd helsetilstand på fylkes- og landsnivå Antall sykehusinnleggelser fordelt på diagnosegrupper Psykisk helsetjeneste Fedme voksne Dødsårsaker

64 INNLEDNING Kunnskapsdokumentet er utarbeidet på bakgrunn av Folkehelseloven 5, der det står at kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Etter Folkehelseloven 6 skal oversikten inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet, med utgangspunkt i oversikten. Kunnskapsdokumentets innhold er i tråd med Forskrift om oversikt over folkehelsen 3, der det står at oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: 1. Befolkningssammensetning 2. Oppvekst- og levekårsforhold 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 4. Skader og ulykker 5. Helserelatert atferd 6. Helsetilstand I all planlegging bør valg av mål, strategier, tiltak og beslutninger baseres på kunnskap. Slik kunnskap bør ideelt sett være sikker og uangripelig. I kommunal virksomhet består beslutningstakerne av mange personer på ulike nivåer med ulik kunnskap og erfaring. Disse beslutningstakerne vil bl.a. representere politiske partier, kommunens administrative ledelse, tillitsvalgte og ansatte. Saksområdene er komplekse. I kunnskapsdokumentet har vi samlet informasjon og opplysninger fra forskjellige pålitelige kilder som vurderes å være viktige for utarbeidelse av overordnede kommunale planer. Det har vært et mål at den kunnskapen som fremkommer i dokumentet, skal være objektiv og sann. Kunnskapsdokumentet er basert på tilgjengelige opplysninger fra statlige myndigheter, Akershus fylkeskommune, kunnskap om kommunale tjenester, samt faktorer og utviklingstrekk i nærmiljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Det er satt fokus på å identifisere viktige folkehelseutfordringer, og samtidig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller for befolkningen i Ski. Ved henting av statistikk fra SSB er det gjennomgående valgt middels nasjonal vekst MMMM. Et gjennomgående trekk i Samhandlingsreformen er faglig forskyvning fra sykdomsperspektiv (behandling) til påvirkningsperspektiv (forebygging). I tillegg er det satt fokus på bruk av planer, spesielt kommuneplanen, som verktøy i det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Gjennom lovgivning som Helse- og omsorgstjenesteloven og Folkehelseloven, bygger disse opp under Samhandlingsreformens intensjoner. Folkehelseloven 1 definerer lovens formål som å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. 5

65 Folkehelse er en viktig del av samfunnsutviklingen vi må tenke helse i alt vi gjør. Å styrke folkehelsen i kommunen handler om å rette innsatsen mot de områder hvor virkningen kan ha størst forebyggende effekt. Det er viktig å være klar over at gevinster ved forebyggende arbeid sees over tid, noe som fordrer at forebyggende tiltak må iverksettes i et lengre tidsperspektiv. Kunnskapsdokumentet er ikke fullstendig og utdypende. Det skal være et levende dokument, hvor det er tilrettelagt for å justere innholdet ved årlige rulleringer. I kunnskapsdokumentet er kommunene Oppegård, Frogn og Ås valgt som referansekommuner. Ski kommune, januar 2015 Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef 6

66 Oppsummering Ski kommune står overfor store endringer de neste årene. Hele regionen har en forventet vekst og Ski er utpekt som by i regionen. Med vår rolle, som regionalt knutepunkt er det ventet at boligbyggingen hos oss vil øke spesielt i Ski tettsted. Kommunen har høy sysselsetting, god infrastruktur, gode barnehage og skoletilbud, helse- og kulturtilbud. Innbyggere i Ski har tilgang til store utmarksarealer og friluftsområder med svært god tilgjengelighet fra alle boområder i kommunen. Folkehelsebarometeret viser at kommunen har gjennomgående gode skår på områdene befolkning, levekår, miljø, skole og levevaner, men har utfordringer på området for helse og sykdom sammenlignet med fylkes- og landstall. Det er viktig å være klar over at landsnivået på de ulike indikatorene ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå, og innebærer en viktig helseutfordring for kommunen selv med gode score. Befolkningssammensetning Utviklingen av folketallet i Ski viser en stabil og positiv vekst. Det er forventet at befolkningen vil øke med 26,8 % i perioden Befolkningen er yngre enn landsgjennomsnitt. Den største økningen i befolkningen er i aldersgruppen over 67 år. Forventet levealder i regionen øker for begge kjønn, men mest hos menn. Forskjellen mellom forventet levealder hos menn og forventet levealder hos kvinner blir mindre. Befolkningsveksten de siste tre årene skyldes innflytting fra utlandet og fødselsoverskudd. Det har vært negativ nettoinnflytting fra innlandet. I 2013 kom det flest innflyttere fra Oslo og det var flest utflyttinger til andre kommuner i Akershus. Den største innvandrergruppen er fra Polen, men innvandrergrupper fra Pakistan, Somalia og Litauen har hatt størst prosentvis vekst Oppvekst- og levekårsforhold Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Det bor flest barnefamilier i kommunen, men antallet aleneboende øker. Andelen som bor alene og enslig forsørger med barn er lavere enn landet som helhet. Utdannelsesnivået er høyere enn landet som helhet. Det er ca. 75 % av befolkningen i Ski som har videregående eller høyere utdannelse. Utdannelsesnivået øker i den yngre gruppen av befolkningen og i gruppen år har 84 % videregående skole eller høyere utdannelse. Samme utvikling ses i landet som helhet. Inntektsnivået skiller seg ikke nevneverdig ut fra de andre sammenlignbare kommuner. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Ski kommune skiller seg ikke ut, men har en høyere andel husholdninger med lav inntekt i forhold til Oppegård og Frogn. På landsbasis er det gruppen 67+ som har lavest inntekt, men her er det en endring. Eldre får høyere inntekt og flere unge defineres som lavinntekt. Den største gruppen av sosialhjelpsmottakere i Ski finner vi i aldersgruppen år. Bebyggelsen i Ski kommune består mest av småhus. Det har vært vekst i alle typer boliger i fra , men økningen har vært størst for leiligheter. Ski kommune har hatt en økning i antall kommunale boliger. Kommunen har høyeste andel disponerte boliger pr innbyggere, sammenlignet med kommunene Ås, Frogn og Oppegård. Av kommunens 440 tilgjengelige boliger 7

67 er 182 tilgjengelige for rullestolbrukere (41 %). Det var færre søkere som fikk innvilget startlån i 2013 til å finansiere kjøp av bolig, sammenlignet med Det har vært en svak nedgang i sysselsettingen. Nedgangen er størst hos menn. Det er en økning i sysselsettingen i aldersgruppen år og en nedgang i sysselsettingen i aldersgruppen15-19 år. Det har vært en nedgang i antall helt ledige arbeidssøkere i Ski kommune i perioden fra 448 til 402, men antallet fordeler seg ulikt i forhold til kjønn og alder. Andelen arbeidssøkere under 30 år utgjør 35 % og det er flere menn enn kvinner. Spesielt i gruppen menn i aldergruppen år har andelen helt arbeidsledige økt. Andel uførepensjonister ligger omtrent på gjennomsnittet sammenlignet med sammenlignbare kommuner. Det har vært nedgang i andel uførepensjonister fra , men deretter en betydelig økning i Sykefraværet i Ski kommune har hatt en nedgang fra 2010, men ser ut til å ha stabilisert seg siste to år. Det er i sykeværet blant kvinner som viser nedgang, mens sykefraværet hos menn har holdt seg relativt stabilt. Privat sektor og offentlige foretak sysselsetter flest. Flest er ansatt i gruppen varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjenester, forretningsmessige tjenester, eiendom. Det er flere som pendler ut av kommunen enn inn, men forskjellen blir stadig mindre. Tallet på elever i grunnskolen øker årlig. Elevenes grunnskolepoeng skårer bedre enn landet for øvrig, men er noe lavere enn gjennomsnittet i Akershus. Trivselsmålinger for elever inneværende skoleår viser at hovedområdene trivsel, trygt miljø og mobbing på skolen holder seg positivt stabile over tid. Kommunen ligger bedre an enn landsgjennomsnittet i forhold til mobbing. Resultater fra nasjonale prøver viser gode resultater og elevene er blant den beste tredjedelen av landets kommuner kommunene i landet i lesing og regning for inneværende skoleår. Det er reduksjon i elever som får særskilt norskopplæring. Det er nå flere elever som følger lærerplan i grunnleggende norsk. PPT melder om flere elever med lærevansker, stort skolefravær og skolevegring. 97,8 % har begynt på offentlig videregående skole eller fagopplæring. Det har vært en jevn nedgang de siste fem år på hvor mange elever som fullfører og består videregående opplæring på normert tid. Frafallet i videregåendeskole i var på 20 %. Det er lavere enn fylkesgjennomsnittet på 22 % og landsgjennomsnittet på 25 %. Kommunen har full barnehagedekning i henhold til dagens regelverk. Undersøkelsessaker i barneverntjenesten har vært økende i perioden Men det er færre undersøkelsessaker enn i kommunene Ås, Frogn og Oppegård. Det har vært nedgang i antall barnevernstiltak. I 2012 var det en økning i hjelpetiltak og reduksjon i omsorgstiltak. Det er færre barnevernstiltak i Ski enn i Frogn og Oppegård, men flere enn i Ås. Politiet melder om nedgang i vinningskriminalitet, men økning i voldskriminalitet og trafikkriminalitet. Narkotikakriminalitet er uendret i perioden Antall dødsfall i Akershus, som skyldes bruk av narkotika, har holdt seg stabilt med årlige variasjoner. Vold i nære relasjoner er et område hvor det må antas mørketall. Det var 62 anmeldelser i Barnevernet mottok 253 bekymringsmeldinger i forhold til vold i nære relasjoner i samme periode. 44 personer, hvor 23 er barn, er registrert på Krise og incestsenteret i Follo. 8

68 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Ski har store ressurser i skog, vann og landbruksområde. Innen kommunen er det ca 170 km rødmerkede skiløyper, ett stort antall umerkede stier, rasteplasser, utsiktspunkt, ca 100 km merkede sykkelstier med utgangspunkt i boligområdene, 10 barnevognturer til skogs, 30 vann med tilhørende vassdrag. 13 ulike fiskearter med svært god matkvalitet. Aktivt fiskestell i Krokholmarka har resultert i flere gode ørretvann. Ski kommune arrangerer hvert år flere guidede turer i skog og mark. Ski kommune har etablert frivilligsentral, frisklivssentral og tilbud om Aktiv på Dagtid. Genital Clamydiainfeksjon er den vanligste smittsomme sykdommen innenfor gruppe A, B og C sykdommer. Tilsvarende tall finnes på fylkesnivå og landsbasis. Valgdeltakelsen ved kommunestyrevalg har økt. Det er noe lavere deltakelse ved fylkesvalget. Kulturtilbud: Kulturskole har tilbud til 500 elever og har eget tilbud til personer med spesielle behov. I 2012 brukte 9,8 % av elevene i grunnskolen tilbudet. Kulturskolen har færrest andel elever sammenlignet med nabokommunene. Til sammenligning brukte 25,6 % av elevene i grunnskolen i Ås kulturskolen. Ventelistene i Ski for plass på kulturskolen er økende til tross for at egenandelene er blant de høyeste i landet. Biblioteket har sentral beliggenhet og er lett tilgjengelig for innbyggere. Besøk og utlån har hatt en svak nedgang i en 5-års periode. Det samme gjelder antall årsverk i biblioteket. Ungdomsklubben har nesten uforandrede besøkstall. Juniortilbudet er mest besøkt. Rådhusteateret viser jevn økning i antall besøkende helt siden kulturavdelingen tok over driften. Det brukes mest av lokale aktører. Ski har 9 fotballbaner og 6 idrettsanlegg i kommunen. Kommunen har 3 svømmehaller. Ski har den beste dekningen av svømmehaller og idrettsanlegg i kommunen sammenlignet med nabokommunene, i Follo og Akershus. Det er færre fotballbaner per antall innbygger sammenlignet med nabokommunene. Skader og ulykker Det er færre innleggelser i sykehus blant befolkningen i Ski enn landsgjennomsnittet. Biltrafikken er største risikoområde for ulykker. På landsbasis har antall omkomne og skadde i veitrafikken gått ned for alle aldersgrupper blant både kvinner og menn. Kommunen har i flere år jobbet systematisk og langsiktig med å forebygge skader og ulykker. Ski kommune har mye gjennomgangstrafikk på fylkesvei og har flest ulykker og flere ulykker hvor myke trafikanter er involvert, sammenlignet med Ås Frogn og Oppegård. I Ski skjer de fleste ulykker langs europaveier og fylkesveier. Ski kommune har definert hvilke veier som er særlig trafikkfarlige og har vedtatt egne retningslinjer for ekstra skoleskyss utover de nasjonale retningslinjene. Ski fremstår som mindre attraktiv og har dårligere tilrettelegging for syklister enn landsgjennomsnittet.. Det har vært en nedgang i antall hoftebrudd i kommunen behandlet i sykehus. I perioden ble det behandlet 2,1 lårbensbrudd per 1000 innbygger i sykehus. Tallet skiller seg ikke nevneverdig ut fra sine nabokommuner. Ski har flere branner i ulike bygninger enn sine nabokommuner. 9

69 Helserelatert atferd Tannhelsen i Follo er blant de beste i landet. 77,2 av alle 5-åringer som var til tannlegekontroll hadde kariesfrie tenner. Helsetilstand 82 % av befolkningen i Akershus i alderen år vurderte sin egen helse til meget god. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet. Av antall sykehusinnleggelser i av somatiske lidelser for befolkningen i Ski, var 8 % hjerte-kar lidelser, 0,7 % KOLS, 10 % personskader og 17,5 % sykdom i muskel- skjellet. Største dødsårsak i var kreft. Ski kommune skårer dårligere enn landet som helhet med sykdom knyttet til hjerte-karsystemet behandlet hos fastlege og legevakt, legemiddelbrukere for KOLS og astma og sykdom knyttet til muskel og skjelett systemet. I forhold til dødelighet av lungekreft og KOLS ligger kommunen bedre an enn landet som helhet. Det er ikke mulig å si om kommunen ligger dårligere an enn landet som helhet i forhold til Diabetes 2 legemiddelbrukere. Sammenlignet med nabokommunene er det flere legemiddelbrukere med diabetes 2. Det er færre personer i Ski kommune enn landet som helhet med psykiske symptomer og lidelser. I forhold til fedme hadde Ski en lavere andel menn på sesjon i perioden enn i landet som helhet. Det var flere med fedme i Ski enn i Ås og Oppegård. Hva er positivt for Ski? Tilgang til store utmarksarealer og friluftsområder med svært god tilgjengelighet fra alle boområder i kommunen. Utviklingen av folketallet i Ski viser en stabil og positiv vekst. Forventet levealder i regionen øker for begge kjønn, men mest hos menn. Ski kommune har en yngre befolkning enn i landsgjennomsnittet. Andelen som bor alene og barn med enslig forsørger er lavere enn landet som helhet. Utdannelsesnivået er høyere enn landsgjennomsnittet. Det er en økning i sysselsettingen i aldersgruppen år. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Sykefraværet i Ski kommune har hatt en nedgang. Det har vært en nedgang i antall helt ledige arbeidssøkere. Kommunen har full barnehagedekning i henhold til dagens regelverk. Tallet på elever i grunnskolen øker årlig. Elevenes grunnskolepoeng skårer bedre enn landet for øvrig. Trivselsmålinger i Elevundersøkelsen er gode. for inneværende skoleår viser at skolene generelt skårer likt eller bedre enn de Ski Kommunen ligger bedre an enn landsgjennomsnittet i forhold til mobbing Elevene er blant den beste tredjedelen av landets kommuner kommunene i landet i lesing og regning. Det er nå flere elever som følger lærerplan i grunnleggende norsk. Det har vært nedgang i antall barnevernstiltak. Narkotikakriminalitet er uendret i perioden

70 Bibliotek, kulturhus og ungdomsklubb. Ski har den beste dekningen av svømmehaller og idrettsanlegg sammenlignet med nabokommunene, i Follo og Akershus. Ski kommune har etablert frivilligsentral, frisklivssentral og finansierer Aktiv på Dagtid i samarbeid med Akershus idrettskrets. Valgdeltakelsen kommunestyrevalg har økt. Det er færre innleggelser i sykehus blant befolkningen i Ski enn landsgjennomsnittet på grunn av personskader. Ski kommune har definert hvilke veier som er særlig trafikkfarlige og har vedtatt egne retningslinjer for ekstra skoleskyss utover de nasjonale retningslinjene. Det har vært en nedgang i antall hoftebrudd behandlet i sykehus. God tannhelse. Hva er utfordringene for Ski? Boligutbygging og tjenesteutbygging på grunn av forventet befolkningsvekst. Mange utflyttinger til andre kommuner i Akershus. Det er negativ innflytting fra innlandet. Aldersgruppen over 67 år øker. Andelen aleneboende øker. Andel unge med lav inntekt øker. Ski kommune har hatt en økning i antall kommunale boliger. Det er færre søkere som får innvilget startlån til å finansiere kjøp av bolig. Det har vært en betydelig økning i andel uførepensjonister i Andelen arbeidssøkere under 30 år utgjør 35 % og det er flere menn enn kvinner. Spesielt i gruppen menn i aldergruppen har andelen helt arbeidsledige økt. PPT melder om flere elever med lærevansker, stort skolefravær og skolevegring. Elever som ikke fullfører og består videregående opplæring på normert tid øker. Frafallet i videregåendeskole i var på 20%. Voldskriminalitet og trafikkriminalitet øker. Vold i nære relasjoner. Genital Clamydiainfeksjon. Ventelistene for plass på kulturskolen er økende. Besøk og utlån på biblioteket har hatt en svak nedgang i en 5-års periode. Flest ulykker og flere ulykker hvor myke trafikanter er involvert, sammenlignet med Ås Frogn og Oppegård. Har dårligere tilrettelegging for syklister enn landsgjennomsnittet. Hoftebrudd hyppigste ulykkestype hos eldre Ski har flere branner i ulike bygninger enn sine nabokommuner. Diabetes 2, hjerte- og karlidelser, muskel-skjellet sykdommer, kreft, KOLS og astma. 11

71 1. FOLKEHELSEBAROMETER FOR SKI KOMMUNE

72 1.1 Kort forklaring om folkehelsebarometeret Folkehelseinstituttet utarbeider årlige folkehelsebarometre for hver kommune i landet. Folkehelseprofilene inneholder data om befolkning og levekår i tillegg til områdene miljø, skole, levevaner, helse og sykdom. Disse viser data på over 30 statistikkemner, såkalte indikatorer. Kommunen blir sammenliknet med landet som helhet. I første omgang kan kommunen se på spredningen blant kommunene i fylket. Den liggende grå søylen viser avstanden mellom kommunene som har høyest og lavest verdi. Hvis det er stor avstand, kan det være grunn til å undersøke hva som ligger bak forskjellene. Generelt i alle folkehelsebarometre, er røde symboler først og fremst et signal om at dette temaet bør undersøkes nærmere. Det kan være uttrykk for en uheldig utvikling. Selv om verdien for kommunen er "grønn", og dermed viser at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet, kan det likevel være grunn til å se nærmere på tallene. Det kan for eksempel være at hele landet har et folkehelseproblem på et område. Folkehelseinstituttet har valgt temaområdene med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning, men all statistikk må også tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. 1.2 Status over folkehelsebarometer for Ski kommune ressurser og utfordringer Folkehelsebarometeret gir et utgangspunkt for identifisering av ressurser og folkehelseutfordringer i Ski kommune. Folkehelsebarometeret for Ski i 2014 viser overveiende grønne og gule skår. En grønn verdi skal forstås som en positiv faktor, enten av økonomisk, fysisk eller av menneskelig art. Gul verdi forteller at det ikke med sikkerhet kan sies at kommunen ligger dårligere an enn resten av landet. En rød verdi indikerer utfordringer innenfor et område, og/eller et problemkompleks. Ski kommune har gjennomgående gode skår på områdene befolkning, levekår, miljø, skole og levevaner, men har utfordringer på området for helse og sykdom. Røde skår viser at kommunen med høy sannsynlighet ligger dårligere an enn resten av landet som helhet, og at dette er forhold som kommunen må se nærmere på. Om befolkningen Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være lavere enn i landet som helhet. Andelen som bor alene er lavere enn andelen i landet. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med enslig forsørger er lavere enn i landet som helhet. Miljø Andelen med skader er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er lavere enn i landet som helhet. Frafallet i videregående skole er lavere enn i landet som helhet. 13

73 Levevaner Overvekt ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Forventet levealder for menn er høyere enn i landet som helhet. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Utbredelsen av hjerte- og karsykdommer er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Tykk- og endetarmskreft ser ikke ut til å være entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter antall nye tilfeller. Hjerte- og karsykdommer behandlet i primærhelsetjenesten. KOLS og astma, legemiddelbrukere. Muskel- og skjellet behandlet i primærhelsetjenesten. Kilde: Folkehelseinstituttet 2. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som kan omfatte antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv. Denne type informasjon er viktig i vurderingen av øvrig informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som del av utfordringsbildet for folkehelsen i kommunen/fylket. Ikke minst vil utviklingen i befolkningssammensetningen kunne påvirke strategiske veivalg, som inkluderer folkehelse. 2.1 Folkemengde Utviklingen av folketallet i Ski viser en stabil og positiv vekst. Per 1. januar 2014 hadde Ski kommune innbyggere. Kilde: SSB tabell Folkemengde i Ski, i ti aldersgrupper, år år år år år år år år år år og eldre Alle aldersgrupper

74 Folkemengde i Ski fordelt på alder, endringer fra 2004 til 2014 Diagrammene viser at det har skjedd endringer i alderssammensetningen i befolkningen. Andelen innbyggere mellom 0-19 år har gått noe ned fra 29 prosent i 2004 til 28 prosent i Andelen innbyggere år har sunket fra 35 prosent til 32 prosent. Aldersgruppene år og eldre over 67 år er blitt noe større i løpet av de siste ti årene så befolkningen er blitt «noe eldre». Kilde: SSB tabell % 19 % 26 % 10 % 35 % % 18 % 10 % 27 % 32 % 0-12 år år år år over 67 år 0-12 år år år år over 67 år Fordelingen mellom antall kvinner og menn er relativ stabil. Det er noen flere eldre kvinner enn menn. Relativ fordeling av kvinner og menn i 2014 over 67 år år år år Kvinner Menn 0-12 år 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 15

75 Folkemengde i Ski, Ås, Frogn og Oppegård, begge kjønn, alle aldersgrupper, endringer fra 1986 til 2014 Ski, Ås, Frogn og Oppegård har hatt en positiv befolkningsvekst. Ski har hatt en vekst på 37,1 prosent, Ås på 58,3 prosent, Frogn på 64,9 prosent og Oppegård på 38,0 prosent. Kilde: SSB tabell Ski Ås Frogn Oppegård Årsaker til befolkningsveksten i Ski i løpet av de siste 14 årene har variert en del. De siste tre årene har veksten kommet på grunn av flyttingen fra utlandet har vært større en utvandringen. Fødselsoverskuddet (differansen mellom de døde og de fødte) har også variert noe årlig. Netto innflytting fra innlandet har vært negativ i flere år, med noen større unntak i 2003, 2004 og Netto innenlands flytting Netto innvandring Fødselsoverskudd

76 2.2 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Diagrammet gir oversikt over andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Ski, Ås, Frogn og Oppegård - endringer fra 2004 til Innvandrerandel i Akershus samlet er nå på 17,0 prosent.det er i midlertidig store forskjeller innad i fylket ,6 15,4 10,7 19,4 6,3 10,6 8,1 13, Kilde: SSB, tabell Ski Ås Frogn Oppegård 2.3 De største innvandrergruppene i Ski Tabell: De 10 største innvandrergruppene etter landbakgrunn; år For Ski. Kilde: Akershus Fylkeskommune Prosentvis vekst Polen ,7 Sverige ,1 Irak ,6 Kosovo ,6 Pakistan ,3 Danmark ,0 Litauen ,8 Iran ,2 Vietnam ,0 Somalia ,4 17

77 2.4 Om flyttinger og flyttemobilitet Tabellen viser antallet inn- og utflyttinger til og fra Ski. I 2013 kom det flest innflyttere fra Oslo, 793 personer av totalt I 2013 var det flest utflyttinger til andre kommuner i Akershus (674 personer). Innflyttinger fra og til Ski fra andre kommuner, andre fylker og utlandet i Flytting til Ski Flytting fra Ski Fra kommuner i 539 Til kommuner i 674 Akershus Akershus Fra Oslo 793 Til Oslo 538 Fra andre fylker 442 Til andre fylker 583 Sum fra innlandet 1774 Sum til innlandet 1795 Fra utlandet 313 Til utlandet 173 Sum innflyttere 2087 Sum utflyttere 1968 Kilde: Akershus fylkeskommune Innflyttinger, utflyttinger: Som flytting regnes flytting for en person mellom to norske kommuner eller mellom en norsk kommune og utlandet. Dersom en person flytter flere ganger i det samme kalenderåret, teller hver gang som en flytting. I flyttetallene for fylker og landsdeler er flyttinger mellom kommunene i fylket/landsdelen ikke regnet med. Nettoflytting: Differansen mellom innflyttinger og utflyttinger. Nettoflytting per 1000 middelfolkemengde Nettoinnflytting totalt per middelfolkemengde Innenlandsk nettoinnflytting per middelfolkemengde Netto inn- og utvandring per middelfolkemengde Ski Ås Frogn Oppegård Middelfolkemengde: Gjennomsnittet av folkemengden i begynnelsen og slutten av året Kilde: Statistisk Sentralbyrå, statistikkbanktabell

78 2.5 Befolkningsframskriving SSB har utarbeidet en befolkningsframskriving for Ski per juni SSB i sin middelalternativ MMMM forventer at befolkningstallet totalt vil øke fra til Dette tilsvarer en økning på 26,8 prosent. SSB forventer at den største økningen skjer i aldersgruppene over 67 år. Denne framskrivningen tar ikke høyde for lokale planer for boligbygging slik det fremkommer i kommuneplanen for Kilde: SSB, tabell Framskrevet folkemengde , alle aldersgrupper, begge kjønn for Ski år år år år år år år år år år eller eldre Alle aldersgrupper Framskrevet folkemengde 1.januar for Ski år 1-5 år 6-12 år år år år år år år 90 år eller eldre Kilde: SSB statistikkbanken tabell 10213, juni MMMM. 19

79 Framskrevet folkemengde 1.januar for Ski, Ås, Frogn og Oppegård Ski Ås Frogn Oppegård Kilde: SSB statistikkbanken tabell 10213, juni MMMM. 2.6 Forventet levealder Forventet levealder, delt på kjønn Akershus fra Forventet levealder, eller middellevetid, er det antall år en nyfødt kan forvente å leve under gjeldende forhold (her som alder i aktuelt tidsrom 0 år). Forventet levealder beregnes ut fra de aldersavhengige dødssannsynlighetene i perioden. I denne tabellen brukes 5-årige gjennomsnitt. I perioden var forventet levealder for nyfødte jenter i Akershus 83,3 år. Dette var en økning på 0,9 år i forhold til forrige 5-årsperiode. Forventet levealder for nyfødte gutter i perioden var 79,4 år, en økning på 1,5 år. I var forventet levealder for nyfødte gutter 72,3 år. Nyfødte gutter i kan altså forvente å leve 7,1 år lengre enn i første halvdel av 70-tallet. Den forventete levealderen for nyfødte jenter har økt med 5,8 år i samme periode Akershus Menn Akershus Kvinner Kilde: SSB, tabell

80 3. OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold, og utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med lavinntekt og inntektsforskjeller. Arbeid omfatter bl.a. tilknytning til arbeidslivet, sykefravær og uføretrygding. Utdanningsforhold omfatter f.eks. andel med høyere utdanning og frafall fra videregående skole. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som skole, arbeid osv. 3.1 Husholdningstyper Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme privatbolig eller institusjon. Ugifte, borteboende studenter som er registrert på foreldrenes adresse, regnes med i foreldrenes husholdning. Mange personer som faktisk bor på institusjoner, f. eks. aldersog sykehjem, er registrerte som bosatte i privatbolig (sammen med ektefelle). Husholdningstyper 2005 til 2012, andeler i prosent for Ski Ski 2005 Ski 2012 Kilde: SSB, tabell Husholdningstyper, andeler i prosent Ski, Ås, Frogn og Oppegård. Kilde: SSB, tabell Ski Ås Frogn Oppegård Aleneboende Par uten hjemmeboende barn Mor/Far eller par med barn Flerfamiliehusholdninger 21

81 3.2 Utdanningsnivå i Ski Statistikken gjelder personer over 16 år og gjelder utdanningsaktiviteter som er fullført per 1.oktober. Utdanningsnivå i Ski andel 2013 Utdanningen er klassifisert etter standarden NUS2000. Kort utdanning på universitets- og høyskolenivå betyr fullført en utdanning med varighet på inntil 4 år frem til 1997/1998. Fra og med 1998/1999 gjelder det tilsvarende utdanning på minst 120 studiepoeng, men uten å ha fullført en høyere gradsutdanning. Lang utdanning på universitets- og høyskolenivå betyr fullført en utdanning med varighet på mer enn 4 år. Tabellen inneholder informasjon om både antall personer og andel av befolkningen på hvert utdanningsnivå. Tallene som gjelder andeler (prosent) omfatter ikke personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning. 24,8 8,6 Grunnskolenivå 41,7 24,9 Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang Kilde: SSB, tabell Andel av husholdningene med lav inntekt Figuren viser andel av husholdninger med lav inntekt målt etter OECD-skala 60-prosent, år Ski kommune skiller seg ikke noe sterkt ut i forhold til gjennomsnittet av de andre kommunene Kilde: Akershus Fylkeskommune Husholdninger med lav inntekt målt etter OECD-skala 60-prosent, år Ski Ås Frogn Oppegård 22

82 Alder i alt 67 år eller eldre år år år år år år Alder i alt 67 år eller eldre år år år år år år Alder i alt 67 år eller eldre år år år år år år Alder i alt 67 år eller eldre år år år år år år 3.4 Husholdningsinntekt Andel husholdninger etter ulike inntekts-grupper i Inntektsgruppene inneholder tall etter at skatten er trukket. Ski kommune Skiller seg ikke nevneverdig ut fra de andre kommunene Ski Ås Frogn Oppegård 0 Under kr og over Kilde: Akershus Fylkeskommune 3.5 Antall sosialhjelpsmottakere Den største aldersgruppen av sosialhjelpsmottakere finner vi i aldersgruppen år i alle kommuner. Antall sosialhjelpsmottakere pr innbyggere, år 2011 Kilde: Akershus Fylkeskommune Ski Ås Frogn Oppegård 23

83 3.6 Type boliger i Ski Per oktober 2014 er det boliger i kommunen (Kilde: Virksomhet Plan-bygg og geodata) Boligmassen består av 73 prosent småhusbebyggelse og 27 prosent leiligheter (Kilde: kommuneplanen ). Det har vært vekst i antall eneboliger, tomannsboliger og leiligheter i boligblokk fra 2001 til Kilde: SSB, tabell Bebodde boliger 2011 Bebodde boliger 3.7 Tilgjengelighet til boliger for ulike grupper Av 440 boliger er 182 boliger tilgjengelig for rullestolbrukere Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere 2013 Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0217 Oppegård 24

84 3.8 Antall boliger som kommunen disponerer Ski kommune disponerer 440 boliger for utleie. Av disse eier kommunen 385 boliger selv, samt 13 personalboliger i Stiftelsen Kontra (rapportert som leid inn til framleie) Kommunen har 38 boliger leid inn til framleie. Kommunen disponerer 17 privat eide boliger, der kommunen regulerer hvem som får leie boligen. Ski kommune har høyeste andel disponerte boliger per 1000 innbyggere, sammenliknet med kommunene Ås, Frogn og Oppegård. Kilde: Virksomhet Eiendom, boligkontoret, Kostra 2013 Kilde: SSB, tabell Ski Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 0214 Ås Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 0215 Frogn Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 0217 Oppegård Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Antall innvilgede startlån I 2013 ble det utbetalt startlån i 43 saker, av totalt 203 saker. I 2012 ble det utbetalt startlån i 68 saker, av totalt 240 behandlede saker. Kilde: Virksomhet Eiendom, Boligkontoret 3.10 Sysselsatte Sysselsettingen øker når det gjelder faktiske tall men reduseres når det gjelder andel sysselsatte av befolkningen. 25

85 Antall sysselsatte - faktiske tall per 4. kvartal fordelt på kjønn Menn Kvinner Til sammen Kilde: SSB Andel sysselsatte av befolkningen per 4. kvartal etter kjønn og alder i forhold til folketallet Menn Kvinner Begge kjønn Kilde: SSB 26

86 Andel sysselsatte per 4. kvartal fordelt på alder. Andel sysselsatte i alderen år øker. Andel sysselsatte i alderen år reduseres år år år år år år år Kilde: SSB 3.11 Uførepensjonister Andel uførepensjonister i % av befolkningen år per Andel uførepensjonister i Ski kommune ligger omtrent på gjennomsnittet sammenlignet med de andre kommunene. 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Ski Ås Frogn Oppegård 27

87 Antall mottakere av uførepensjon fra Antall mottakere av uførepensjon har økt fra Ski Ås Frogn Oppegård Antall mottakere Antall mottakere Andel uførepensjonister i Ski i % av befolkningen år fra Andel uførepensjonister i Ski kommune hadde en nedgang fram til 2013, men har hatt en økning i ,7 % 6,6 % 6,5 % 6,4 % 6,3 % 6,2 % 6,1 %

88 3.12 Sykefravær Totalt sykefravær Sykefraværet i Ski kommune har hatt en nedgang fra 2010, men ser ut til å ha stabilisert seg siste to år. 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 Ski Ås Frogn Oppegård Akershus 4, Sykefravær i Ski etter kjønn Sykefraværet for kvinner i Ski kommune har hatt en nedgang, sammenlignet med sykefraværet for menn som har holdt seg relativt stabilt. 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 Kvinner Menn 2,0 1,0 0,

89 3.13 Arbeidsledighet Antall arbeidsledige totalt, samt andel under 30 år, fordelt på kjønn. Helt ledige arbeidssøkere Ski kommune i alt Det har vært en nedgang i antall helt ledige arbeidssøkere i Ski kommune i perioden fra 448 til Kilde: NAV Arbeidsledige fordelt på kjønn Andelen arbeidssøkere under 30 år utgjør 35 % (32 % for kvinner og 38 % for menn). Antall arbeidsledige kvinner fordelt på aldersgrupper år og under år år år år år 60 år og over 30

90 Antall arbeidsledige menn fordelt på aldersgrupper år og under år år år år år 60 år og over 3.14 Antall sysselsatte etter bosted fordelt på næring og sektor Sysselsatte er definert som personer i alderen år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet. Tallene er for 4.kvartal. Kilde: Statistisk sentralbyrå, statistikkbanktabell 07979, Akershus fylkeskommune Ski Ås Frogn Oppegård Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning 31

91 3.15 Antall sysselsatte personer etter arbeidssted fordelt på næring og sektor Ski Ås Frogn Oppegård Tallene er for 4.kvartal 2013 Kilde: Statistisk sentralbyrå, statistikkbanktabell 07979, Akershus fylkeskommune 3.16 Pendlerstatistikk for Ski per 4. kvartal i perioden Andel pendlere ut og inn i kommunen. Kort oppsummert er det en større andel av befolkningen som pendler ut av kommunen enn inn, men forskjellen blir stadig mindre. Kilde: SSB 36% 34% 32% 30% 28% 26% 24% 22% 20% Pendlere ut av kommunen Pendlere inn i kommunen 32

92 3.17 Skole Skolestrukturen (antall, geografisk spredning), elevtall Ski kommune har 10 ordinære grunnskoler og voksenopplæring, i tillegg en interkommunal spesialskole hvor Ski kommune er vertskommune. Kommunen har seks barneskoler, to ungdomsskoler, to 1-10 skoler og en fådelt skole for trinn. I tillegg omfatter tjenesteområdet åtte skolefritidsordninger og én spesialskole (Follo barne- og ungdomsskole). Pedagogisk virksomhet består av skole- og barnehageavdeling, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og voksenopplæring. En alternativ opplæringsarena (Verkstedvegen) er organisert til Pedagogisk virksomhet. Ski kommune har ved skolestart høsten 2014 ansvar for ca grunnskoleelever. SFO gir tilbud til ca barn. Se nedenfor for elevtallutvikling de siste skoleårene. Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten Elevtall Trekk ved læringsmiljø og elevprestasjoner Nasjonale prøver gjennomføres på 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk. På 9. trinn i lesing og regning. På 9. trinn gjennomføres samme prøve som elevene hadde på 8. trinn. Målsetningen om å være blant den beste tredjedelen av landets kommuner er oppnådd i alle ferdighetene elevene er testet i, på alle trinn. Skolene i Ski kommune har en lav andel av elever som har fritak fra å gjennomføre prøvene, eller som ikke har deltatt. Dermed får de aller fleste elevene nyte godt av det grundige analysearbeidet som gjennomføres etter prøvene, som grunnlag for å justere og forbedre opplæringstilbudet. Når det gjelder området Læringsmiljø baserer parameterne seg på Elevundersøkelsen. Da tidspunktet for gjennomføringen av undersøkelsen i år er endret fra vårsemesteret til høstsemesteret, foreligger det ikke et bearbeidet resultat på dette tema i den årets Tilstandsrapport. Resultatene skulle ha vært tilgjengelig 28.2., men Udir har utsatt publiseringsdatoen. Skolene har imidlertid vurdert og kommentert rådataene. Eksamenskarakterene på 10. trinn viser at elevene i Ski kommune ligger noe under kommunene vi sammenligner oss med i norsk og engelsk, men noe over i matematikk. Oversikten over standpunktkarakterene viser at vi er på likt nivå eller marginalt under. 33

93 Elevenes grunnskolepoeng har vært relativt stabile de siste årene, men med en svak nedgang (0,3 poeng) fra skoleåret 2011/2012 til 2012/2013. Ski er allikevel blant den beste tredjedelen av kommunene i landet. Ski kommune skårer bedre enn landet for øvrig, noe bedre enn kommunegruppe 13, men noe lavere enn Akershus. 97,8 % av elevene som gikk ut av 10. klasse, har begynt på videregående skole eller fagopplæring. Noen elever begynner på private skoler eller folkehøyskoler og omfattes ikke av denne prosentandelen Nasjonale prøver Nasjonale prøver 5. trinn i Ski 5.trinn: I engelsk skårer årets kull 0,1 poeng høyere enn 2012 og i lesing og regning likt som de to foregående år. Generelt ser vi at resultatene er stabile. Vi skårer høyere enn sammenlignbare kommuner (kommunegruppe 13) og landet for øvrig og likt med Akershus fylke. Endringene på kommunenivå er ikke signifikante. Vi ser imidlertid at det er forskjeller mellom skolene. I Ski kommune hadde i gjennomsnitt 1 % av elevene fritak fra de nasjonale prøvene på 5. trinn. Landsgjennomsnittet ligger på 4,2 % og Akershus 2,9 % fritak. Resultatene viser at lokale målsetninger om å være blant den beste tredjedelen av landets kommuner er oppnådd i lesing, regning og engelsk i inneværende skoleår. Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten Nasjonale prøver - 5.trinn: 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Engelsk Lesing Regning Nasjonale prøver 8. trinn i Ski 8.trinn: Resultatene på 8. trinn i engelsk og lesing er likt eller viser ingen signifikant endring fra tidligere år. Det samme gjelder regning, selv om det er en nedgang på 0,2 poeng, regnes dette ikke som signifikant. Vi ligger på samme nivå eller over sammenlignbare kommuner og nasjonalt. Vi skårer noe under Akershus fylke. I Ski kommune hadde i gjennomsnitt 1 % av elevene fritak fra de nasjonale prøvene. Landsgjennomsnittet ligger på 2,5 % og Akershus 4,2 % fritak. Resultatene viser at lokale målsetninger om å være blant den beste tredjedelen av landets kommuner er oppnådd i lesing, regning og engelsk. Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten Nasjonale prøver 8.trinn: 3,4 3,3 3,2 3,1 3 2,9 2,8 2,7 34 Engelsk Lesing Regning

94 Nasjonale prøver 9. trinn i Ski 9.trinn: Resultatene på 9. trinn, lesing og engelsk, viser noe bedre resultater enn tidligere år, men heller ikke her er endringen signifikant. Vi ligger over sammenlignbare kommuner og landet for øvrig, og likt med Akershus fylke. I Ski kommune hadde i gjennomsnitt 0,7 % fritak fra de nasjonale prøvene. Landsgjennomsnittet ligger på 2,8 % og Akershus 1,8% fritak. Resultatene viser at lokale målsetninger om å være blant den beste tredjedelen av landets kommuner er oppnådd i lesing og regning i inneværende skoleår. Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten Nasjonale prøver 9.trinn 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Engelsk Lesing Regning 3.19 Trivselsmålinger i skolen Ski Elevundersøkelsen som ble gjennomført forrige skoleår (2013/2014) er en ny og forbedret versjon av elevundersøkelsen og resultatene kan derfor ikke sammenlignes med tidligere tilsvarende undersøkelse. Resultatene på kommunenivå presenteres på 7.trinn og 10.trinn. Generelt skårer Ski kommune likt eller bedre enn de vi normalt sammenligner oss med. Skalaen samsvarer med tallene på Skoleporten, =lavest skår, 5 høyest. På mobbing er det altså positivt med lav skår, og hvis skoler skårer 1, er det ingen forekomst av mobbing. Skalaen går til 7 fordi parameteret «Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller mer» viser prosentandel av elevene som har svart at de har opplevd dette. Skolene har jobbet bevisst med læringsmiljø og klasseledelse gjennom flere år, jf også satsingsområdet i Handlingsplanen for barnehage, skole og SFO. Mange skoler jobber med PALS og en skole jobber med EQ. På kommunenivå ser vi at hovedområdene trivsel, trygt miljø og mobbing på skolen holder seg positivt stabile over tid. Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten 35

95 Elevundersøkelsen 13-14, 7.trinn: Ski Ås Frogn Oppegård Elevundersøkelsen 13-14, 10. trinn Ski Ås Frogn Oppegård 36

96 3.20 Spesialundervisning, antall utvikling Høsten 2014 har noe over 300 elever enkeltvedtak om spesialundervisning i grunnskolealder. Dette utgjør om lag 7,4 prosent av grunnskoleelevene i Ski. Dette er en nedgang fra tidligere år. Nedgangen er et resultat av et langsiktig utviklingsarbeid som startet skoleåret 2009/2010 Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring hvor målsetningen har vært bedre tilpasset opplæring og derav redusert behov for spesialundervisning. De aller fleste av elevene får spesialundervisning på sin nærskole. Høsten 2014får om lag 35 av de om lag 300 elevene spesialundervisning i separate opplæringstilbud eksempelvis Follo barne- og ungdomsskole, Verkstedvegen, Toppen eller skoler i andre kommuner (spesialtilbud eller privatskoler). Skoleåret 2013/2014 ble det mottatt om lag 240 henvendelser til PPT og dette er en økning fra 2012/2013 hvor antallet var noe lavere. Dette er ikke en relativ økning, men resultat av nye tilmeldingsrutiner for bedre oppfølging og dokumentasjon ved å skille mellom nytimeldinger og retilmeldinger. PPT har om lag 750 aktive saker innenfor førskole-, grunnskole- og voksenopplæring. PPT vurderer at det er tiltakende utfordringer knyttet til store og sammensatte lærevansker og stort skolefravær. PPT samarbeider med barnehagene og spesialpedagogisk team (SPT) omkring kvalitet i barnehage. PPT har veiledere som i tett dialog med sju skoler implementerer skoleutviklingsmodellen Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) i tråd med gjeldende handlingsplan. PPT er i tett dialog med barnehagene og skolene via skolens ressursteam, bidrar med nettverksarbeid og tilbyr kurs og veiledning til skoler og barnehager. 12 Spesialundervisningsprosent av 350 av 338 av 312 av 4125 elever 4144 elever 4166 elever 4207 elever 2011/ / / /2015 Kilde: GSI og kommunens egne tall 37

97 3.21 Særskilt språkopplæring Elever med særskilt norskopplæring Særskilt språkopplæring; innføringsklasse, morsmålsundervisning, tospråklig fagopplæring og særskilt norskopplæring? Ski kommune har to innføringsklasser; en innføringsklasse for barnetrinnet organisert til Vevelstadåsen skole og en innføringsklasse for ungdomstrinnet organisert til Haugjordet ungdomsskole. Elevtallene varierer i stor grad. Elever som har behov for særskilt språkopplæring i tråd med 2-8 i opplæringsloven får dette tilbudet tilrettelagt til sin hjemskole dersom eleven ikke får tilbud ved nevnte innføringsklasser. Elevtallet varierer i stor grad og det er gjennomført et endringsarbeid knyttet til dette i Elevtallet med tiltak innenfor særskilt språkopplæring er redusert og målsetningen er at flere elever får tiltak innenfor særskilt norskopplæring og tilpasset opplæring. Se nedenfor med tanke på utviklingstrekk. Kilde: GSI Hvor mange elever får særskilt norskopplæring Hvor mange av elevene som får slik opplæring følger læreplan i grunnleggende norsk 38

98 3.22 Fullført videregående skole på ordinær tid Skoleåret 2013/2014 fullførte og besto 54,38 % av elevene fra Ski kommune videregående opplæring i fom av VG3. Det har vært en jevn nedgang de siste fem år på hvor mange elever som fullfører og består videregående opplæring på normert tid. Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten Fullført og bestått Vg1 Fullført og bestått Vg2 Fullført og bestått Vg Barnehagedekning og barnehagemiljø Kommunen har full barnehagedekning i henhold til dagens regelverk. Pr. oktober 2014 er det noe ledig barnehagekapasitet. Kommunen har 20 kommunale barnehager, mens det i kommunen i dag er 9 private barnehager og tre private familiebarnehager. Pr. i dag gjennomføres det ikke kartlegginger eller undersøkelser omkring barns eller foresattes tilfredshet med barnehagene (jf. foreldreundersøkelse). Kilde: KOSTRA Andel barn 1-5 med barnehageplass 92,50% 92,00% 91,50% 91,00% 90,50% 90,00% 89,50% 89,00% 88,50% 88,00%

99 tid Barnevernstiltak Et barn kan ha både hjelpetiltak og omsorgstiltak, men per telledato, , har barnet enten et hjelpetiltak eller omsorgstiltak. Et barn med omsorgstiltak kan i tillegg, og samtidig, ha alle former for tiltak nevnt under "hjelpetiltak". Så lenge barnet er under barnevernets omsorg vil imidlertid slike tiltak registreres som omsorgstiltak og ikke hjelpetiltak. Ingen av barna kan derfor ha både omsorgstiltak og hjelpetiltak samtidig. Statistikken dekker barn og unge mellom 0 og 22 år. Alder ved første tiltak i barnevernet vil alltid være under 18 år, men for barn som allerede er på tiltak kan barnevernet forlenge tiltaksperioden (og sette inn nye tiltak) frem til barnet fyller 23 år. Hjelpetiltak: Hjelpetiltak er det vanligste tiltaket i barnevernet. Hjelpetiltak kan være f.eks økonomisk stønad, barnehage, støttekontakt, tilsyn, råd og veiledning, besøkshjem/avlastningshjem, poliklinisk behandling i psykisk helsevern for barn og unge eller hjelp til bolig. I enkelte tilfeller vil et hjelpetiltak innebære plassering utenfor hjemmet (fosterhjem eller institusjon). I slike tilfeller har ikke barnevernet overtatt omsorgen for barnet selv om barnet ikke bor hjemme hos foreldrene. Hjelpetiltak er frivillige tiltak og et høyt antall barn på hjelpetiltak trenger ikke å bety at det er mange barn som har svært problematiske oppvekstvilkår. Det kan også tyde på at kommunen det gjelder satser mer på barnevernets rolle som forebyggende aktør enn andre kommuner. Omsorgstiltak: Når et barn er på omsorgstiltak betyr dette at barnevernet har overtatt omsorgen for barnet. Omsorgsovertagelse avgjøres alltid i fylkesnemda for barnevern og sosiale saker. I fylkesnemda møter alle parter i saken, som regel representert med egne advokater. Omsorgsovertakelse innebærer at barnet blir plassert utenfor foreldrehjemmet. Per var 2,3 barn per 1000 barn plassert på omsorgstiltak i Ski og 17 barn per 1000 barn hadde et hjelpetilbud fra kommunen. Barn 0-22 år med barnevernstiltak per 31.12, etter type tiltak for perioden Hjelpetiltak Omsorgstiltak 0 Kilde: SSB, tabell region Ski 40

100 Barn 0-22 år med barnevernstiltak per 31.12, tiltak i alt for Ski, Ås, Frogn og Oppegård per 1000 barn for perioden Ski Ås Frogn Oppegård Kilde: SSB, tabell Undersøkelsessaker ift. antall innbyggere 0-17 år for perioden Barnevernstjenesten har rett og plikt til å starte undersøkelse når det er rimelig grunn til å tro at barn lever under forhold som gjør det aktuelt med tiltak etter lov om barnevernstjenester. Loven sier videre at undersøkelser skal skje snarest mulig, og senest innen 3 måneder. Kilde: Statistisk Sentralbyrå, statistikkbanktabell ,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2,9 2,6 2,6 2,7 2,6 2,4 2,4 2,2 1,9 1,

101 Ski Undersøkelsessaker ift. antall innbyggere 0-17 år for Ski, Ås, Frogn og Oppegård for perioden ,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Ski Ås Frogn Oppegård Kilde: SSB statistikkbanktabell Kriminalitet anmeldte lovbrudd i Ski Anmeldte lovbrudd (gjennomsnitt av to år) etter gjerningssted, målt per 1000 innbygger for Ski Annen kriminalitet (inkl. Økonomisk, Seksual, Skadeverk, Miljø, Arbeidsmiljø) Annen vinningskriminalitet Trafikkriminalitet Narkotikakriminalitet Voldskriminalitet Kilde: Statistisk Sentralbyrå, statistikkbanktabell

102 Vold i nære relasjoner Nedenfor følger statistikk over tall fra barnevernet i Ski kommune i 2013, tall over registrerte anmeldelser ved Follo politidistrikt som gjelder vold i nære relasjoner for bosatte i Ski kommune, samt antall kvinner og barn ved Krise og incestsenteret i Follo i 2013 som er bosatt i Ski kommune. Vold i nære relasjoner i Ski kommune Barnevernet Totalt antall bekymringsmeldinger 253 Vold mot barn eller mellom foreldre 60 Høy grad av konflikt hjemme 37 Psykisk mishandling 4 Tvangsekteskap 1 Seksuelle overgrep 1 Follo Politidistrikt Registrerte anmeldelser i Ski kommune 62 Krise og incestsenteret i Follo Kvinner fra Ski kommune 21 Barn fra Ski kommune 23 Overgrepsmottaket i Oslo (personer tilhørende Ski) Antall personer 8 Kilde: Follo politidistrikt, barnevern og krisesenter 3.27 Overdosedødsfall i Akershus Antall dødsfall som skyldes bruk av narkotika. Akershus fylke Akershus Kilde: Sirus

103 4. FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ En rekke miljøforhold har effekt på helsen. Eksempler er drikkevannskvalitet, luftkvalitet, grad av støy, sykkelvegnett og kvaliteter ved nærmiljøet som tilgang til friområder, friluftsområder osv. Oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i kommunen etter smittevernloven 7-1 og 7-2 bør samordnes med oversikt etter folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen og komme inn under biologiske faktorer. Sosialt miljø kan omfatte organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser osv. Med begrepene fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø refereres det til kap. 3 i folkehelseloven. 4.1 Omfang av smittsomme sykdommer Folkehelseinstituttet har et meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS) som årlig kommer med årsstatisikk for gruppe A, B og C sykdommer. Hovedvekten av smittsomme sykdommer i Ski kommune var genital Chamydiainfeksjon med 92 tilfeller, som også er den klart vanligste smittsomme sykdommen innenfor gruppe A, B og C sykdommer på fylkes nivå og landsbasis med smittede Ski Oppegård Ås Frogn Akershus fylke Antall sykdomstilfeller meldt MSIS med diagnosetidspunkt (prøvetaking) i 2013 etter bostedskommune. For prionsykdommer dødsår Aids, hivinfeksjon, prionsykdommer og tuberkulose kun på kommunenivå for kommuner med mer enn innbyggere. Kilde: MSIS årsstatisikk 2013, folkehelseinstituttet 44

104 4.2 Drikkevannskvalitet Drikkevann til Ski kommune kjøpes fra Oslo. Ski kommune utfør regelmessig kontroll av drikkevannskvaliteten. Tabellen nedenfor viser gjennomsnitt resultatet av denne kontrollen for Gjennomsnitt Grenseverdier Farge 3, Turbiditet 0,123 1 Clostridium perfringens 0 0 E. coli 0 0 Intestinale enterokokker 0 0 Kimtall 22C 13, Koliforme bakterier 0 0 Ammonium 0,005 0,5 Konduktivitet 11, ph 7,7 6,5-9,5 Aluminium 0,036 0,2 Jern 0,024 0,2 Cyanid 1 10 Kadmium 0,01 5 Kobber 0,026 1 Krom 0, Kvikksølv 0,001 0,5 Mangan 0,001 0,05 Natrium 1,8 200 Nikkel 5,8 20 Selen 0,06 10 Arsen 0,1 10 Bly 0,34 10 Bor 0,2 1 45

105 4.3 Forekomst av radon Radon (Rn) er en radioaktiv edelgass, radon finns i grunn. Figuren nedenfor viser på radonintensitet i grunn for Ski kommune. Kilde: Kart over radonintensitet, Ski Kommune ( 46

106 4.4 Avfall og renovasjon fra privathusholdninger Figuren nedenfor viser på total avfallsutvikling og fordelingen av dette avfall. Figur 1 Antall kg avfall per innbygger de siste år. 47

107 4.5 Rekreasjon og friluftsliv Kommunens satsing på helsebringende friluftsliv blir ivaretatt bl.a. gjennom vedlikehold og supplering av friluftslivsanleggene, informasjon og guidede turer. Hensynet til friluftslivet blir vurdert i alle arealsaker som blir behandlet. Det må fremheves de mange lag, foreninger og enkeltpersoner som gjør en stor innsats for friluftslivet i kommunen. Ski kommune har store utmarksarealer og prisbelønte friluftsområder med svært god tilgjengelighet fra alle boområder i kommunen. Målsettinger Nasjonalt strategisk mål: Alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles. Allemannsretten skal holdes i hevd Planlegging i kommuner, fylker og regioner skal bidra til å fremme et aktivt friluftsliv og skape helsefremmende, trivselskapande og miljøvennlige nærmiljø Mål i kommuneplanen: Alle innbyggere i Ski skal ha lett og sikker tilgang til grøntstruktur for rekreasjon, naturopplevelser og friluftsliv. Frilufts- og verneinteressene skal være det bærende grunnlag i forvaltningen av Ski kommuneskoger. Delmål: Enkel, naturvennlig tilrettelegging med høy standard på merking, skilting, informasjon, framkommelighet og skånsom skogbehandling. Ski kommune utgjør de største og sentrale deler av friluftsområdet sør for Oslo som kalles Sørmarka. Sørmarka er det nærmeste turområdet for ca mennesker sør i Oslo og nord i Follo. Innen kommunen har vi: Ca. 170 km rødmerkede skiløyper (ca. 150 km blir preparert). Føremelding på telefon og Web. Ca. 100 km merkede sykkelstier starter i boligområdene og går langt til skogs Et stort antall umerkede stier, rasteplasser, utsiktspunkt, P-plasser, kanovann mm. Over 30 vann med tilhørende vassdrag 13 fiskeslag innen kommunen Kart: Fiskekart, flere turkart for Sør og Østmarka tilgjengelig på bokhandel, Lokale turkart for fire boligområder i Ski, 10 barnevognturer til skogs kart tilgjengelig på Frivillighetssentralen Tilrettelegging av friluftsliv i Ski kommune foregår i nært samarbeid mellom offentlige og private organisasjoner. Mye av den fysiske tilretteleggingen i form av skiløyper, sykkelstier, skilting, snøproduksjon med mer gjennomføres som en del av flerårige driftsavtaler med Skiforeningen (over 30 års samarbeid). Ny avtale ble inngått i Ellers er også mange andre aktører aktive innen fysisk tilrettelegging, for eksempel humanitære organisasjoner(lions, Kiwanis, Rotary), idrettslag, DNT Oslo og omegn, Ski JFF, Oslomarka fiskeadministrasjon, Foreningen ØX m.fl. Fra kommunen bidrar kommuneskogens medarbeidere, skolene, barnehagene og flere virksomheter for å oppnå målsettingene. De lovene som har størst betydning for å ivareta friluftsinteressene er Planog bygningsloven, Friluftsloven og Markaloven. Kommuneskogene gjennomfører hvert år flere guidede turer, der informasjon om natur, miljø, kulturminner, skogbruk og friluftsliv var tema. Hvert år vedlikeholdes eksisterende friluftsanlegg i form av restaurering av rasteplasser, rydding, skilting/merking av stier og løyper, legging av nye klopper over fuktige partier, informasjon, med mer. Flere områder får nesten årlig en ansiktsløftning, med gode tilbakemeldinger fra publikum. 48

108 Nesten halve Ski ligger innenfor Markagrensa, og her er det byggeforbud og vektlegging av friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Ski kommune og Statens Naturoppsyn gjennomfører årlig flere tilsyn etter markalovens bestemmelser, bl.a. oppsyn/registrering/ rydding på Langen. Ivaretakelse av friluftslivet er en svært viktig premiss i alle saksfremlegg og i den politiske prosessen. 4.6 Fiskeforvaltningen Tiltak i fiskeforvaltningen er i hovedsak knyttet til oppsyn, informasjon, kalking, utsetting av ørret og betjening av henvendelser fra publikum. Fisken blir også ivaretatt i flere arealsaker, bl.a. Ny Follobane, ny E 18. Fiskeforvaltningen i Ski bygger på god kunnskap om fisken i de over 30 innsjøene med tilhørende bekkesystemer. Fiskeressursene, som kunne vært mye bedre utnyttet, består av 13 ulike fiskearter (ørret, abbor, gjedde, mort, sørv, laue, ørekyt, flire, brasme, karuss, lake, ål og gjørs). Undersøkelser har vist at fisken i Ski har svært god matkvalitet. De fleste vannene steller seg selv, men i Krokholmarka er det et aktivt fiskestell. Her er det Oslomarka fiskeadministrasjon (OFA) i samarbeid med Ski jeger- og fiskerforening som i mange år har jobbet for å bedre fritidsfisket etter ørret. I dag har vi flere gode ørretvann i Krokholmarka. Barn under 16 år slipper fiskekort i Norge (håndsnøre). Innen OFAs fiskekortområder slipper ungdom under 18 år fiskekort! Utenom Østmarka er det såkalt tålt stangfiske, dvs. ikke fiskekort. OFA`s fiskekort for Østmarka kan kjøpes via Inatur eller via SMS. Hvert år blir det satt ut mange ørretyngel og flere vann i Krokholmarka blir kalket med helikopter alt for å gjøre fiskevannene attraktive. Det populære Fiskekart for Ski kan fortsatt fås gratis i rådhusets resepsjon. Her får du full oversikt over tilbudet i Ski. Fiskekart for Ski ligger også på kommunens hjemmesider. 4.7 Tilbud og tilgjengelighet til kollektivtransport Busstilbudet i Ski kommune har økt de siste årene. Det har blitt flere bussruter og flere passasjerer. Tabellene nedenfor viser antall bussruter i 2010 og Til tross for at det var en nedgang i antall busspassasjerer på nær samtlige ruter fra 2013 til 2014, er det likevel en stor økning i antall passasjerer fra 2010 til Kilde: Ruter Pass. Sum Året /2014 LinjeNr Året Året Endr. Endr. % 902 Tusenfryd - Vinterbro - Ski ,0 % 902x TusenFryd - Ski ,0 % 903 Bjastad - Kråkstad - Ski ,1 % 904 Sværsvann - Siggerud - Ski ,1 % 905 Vinterbro - Nordby - Ski ,0 % 906 Drøbak - Ås - Ski - Bøleråsen ,5 % 911 Enebakk - Vik -Ski ,5 % 49

109 Pass. Sum Året /2011 LinjeNr Året Året Endr. Endr. % 905 Vinterbro - Nordby - Ski ,0 % 906 Drøbak - Ås - Ski - Bøleråsen ,2 % 911 Enebakk - Vik -Ski ,9 % Togpassasjerer per time over bygrensen, retning Oslo Det har vært en vekst i antall passasjerer på Østfoldbanen fra 2010 til Klokkeslett Sum hele døgnet Drammenbanen Gjøvikbanen Hovedbanen Østfoldbanen Kilde: Akershus fylkeskommune, PROSAM rapport 204 av juni 2013 Pendlingsstrømmer mellom kommuner Antall pendlere i innbyggere i Ski kommune har Ski som arbeidssted, mens 5819 innbyggere pendler fra Ski til Oslo. Kilde: SSB, statistikkbanktabell Arbeidssted Ski Ås Frogn Oppegård Oslo Bosted Ski Ås Frogn Oppegård Oslo

110 4.8 Frivilligsentral Frivilligsentralen i Ski driftes aktivt med Møteplass Waldemarhøy 4 dager/uke ved siden av mange 1-1 oppdrag og mange forskjellige tjenester. Har ca 100 faste frivillige noe som utgjør ca. 6-7 årsverk. Frivilligsentralen har en fast ansatt daglig leder i 0,7 % stilling. 60 elever fra vgs hvert år (IKT-fag og HO-fag) er med som veiledere på Datakafè hver uke. Helseog omsorgsfagselever er med ved forskjellige opplegg som bl.a. Sikkerhetsuka, Sommerfest og ved andre turopplegg elever fra 2 ungdomsskoleklasser Ski og Langhus er deltagende ved gitte opplegg (som ved prosjekt «innsats for andre» og ved hygge i institusjoner før jul/sommer og som barnevakter). Frivilligsentralen har ca. 450 brukere gjennom året. 4.9 Frisklivssentral I april 2011 ble Frisklivssentralen startet opp som en del av prosjekt fysisk aktivitet med en ansatt i 100% stilling til å utvikle tilbudet starter Frisklivssentralen i ordinær drift. I 2013 flyttes Frisklivssentralen fra Ski rådhus til Waldermarhøy. Sentralen bestod i 2013 av leder i 100% stilling og frisklivskonsulent i 20% stilling. Høsten 2014 utvides antall stillinger til 3 ansatte i 100% stilling. Friklivssentralen startet opp med frisklivsresept der leger og NAV kunne henvise voksne over 18 år med livsstilssykdom/fare for å utvikle livsstilssykdom. Årsaker til henvisning med frisklivsresept er oftest overvekt, psykiske lidelser, muskel-og skjelettlidelser, diabetes type 2, men personene som blir henvist har ofte sammensatte problemer. I 2014 startet Frisklivssentralen med tilbud til barn i Klasse med overvekt. Barna må ha en iso-kmi over 25. Frisklivsresept: 2011 ble det henvist 79 personer. I 2012 ble det henvist 43 personer. Nedgangen i henvisninger ses i sammenheng med at leder av frisklivssentralen var i svangerskapspermisjon og vikar var delvis sykmeldt. I 2013 ble det henvist 54 personer, i 2014 fram til november er det henvist 83 personer Frisklivssentralen tilbyr kurs i samarbeid med Friskliv Follo. FRISKLIVSENTRAL KURS I 2013 FRISKLIVSSENTRAL KURS I 2014 Bra mat kostholdskurs Ski: Røykesluttkurs for ansatte. Snus og røykesluttkurs Alkoholkurs, Alkohol: Kutt ned, kutt ut Søvnkurs, KIB- kurs (mestring av belastning) Røykesluttkurs, Diabetesforebyggende kurs Kostholdskurs, KID-kurs i mestring av depresjon, KIB-kurs i mestring av belastning, Livslyst (for kreftrammede), Livsstilskurs Liv og Røre 51

111 4.10 Aktiv på Dagtid Tiltaket er for personer over 18 år, som bor i Ski og mottar stønad fra NAV. I Ski har vi også åpent for kommunes pensjonister. Tiltaket eies av Akershus Idrettskrets, det driftes av Ski IL alliansen og finansieres av Ski kommune og Akershus idrettskrets. I 2012 var det 159 deltakere. I 2013 var det 140 deltakere. I 2014 var det 310 deltakere 4.11 Valgdeltakelse Valgdeltakelse i (prosent) ved siste fire kommunestyrevalg. Valgdeltakelsen i Ski i 2011 var de den høyeste valgdeltakelsen f.o.m med 66,9 %. Ski har hatt den laveste valgdeltakelsen de siste fire kommunestyrevalg når vi sammenlikner med Ås, Frogn og Oppegård, med unntak av årene2007 og 2011 da Ås hadde marginalt lavere valgdeltakelse. Kommunestyrevalg Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0217 Oppegård 1999 Valgdeltakelse i prosent 2003 Valgdeltakelse i prosent 2007 Valgdeltakelse i prosent 2011 Valgdeltakelse i prosent Kilde: Tabell Kommunestyrevalget. Stemmer og valgdeltakelse (K) Fylkestingsvalg Valgdeltakelse (i prosent) ved siste fire fylkestingsvalg. Valgdeltakelsen i Ski i 2011 var den høyeste valgdeltakelsen f.o.m med 63,8 % Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0217 Oppegård 1999 Valgdeltakelse i prosent 2003 Valgdeltakelse i prosent 2007 Valgdeltakelse i prosent 2011 Valgdeltakelse i prosent Kilde: Tabell 09476: Fylkestingsvalget. Stemmer og valgdeltakelse (K) 52

112 Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste 4.12 Omfang av kultur- og idrettstilbud Kontra Kulturskole Kontra Kulturskole er Ski kommunes kulturskole og har nær 500 elever og over 30 ansatte. Det arrangeres mer enn 30 konserter i løpet av året og man opptrer ofte på institusjoner i Ski. Det drives også tiltak for mennesker med spesielle behov, Noas Ark. Skolen har en musikkterapeut ansatt. Ski kommune er blant de dyreste kulturskolene i landet med en årspris på 4000 kr pr elevplass. Ski har desidert færrest elever i kulturskolen sammenlignet med nabokommunene. Ås kommune stiller i en særklasse da de i 2009 innlemmet dans og teater i kulturskolen. Tallene fra Frogn og Oppegård er sammenlignbare. I 2012 var tallene i prosent av elevtallet i grunnskolen: Oppegård: 19,1%, Frogn 16% og Ski 9,8% (Ås 25,6%) Kilde: SSB, tabell Andel elever i kulturskolen i forhold til antallet grunnskoleelever i Ski, Ås, Frogn og Oppegård Ski Ås Frogn Oppegård Andel elever på venteliste til kulturskole Ski, Ås, Frogn og Oppegård. Vi ser at ventelistene har øket betydelig i Ås og Ski. Dette tyder på et øket behov og bra drevet skoler med liten gjennomstrømming. Kilde: SSB, tabell Ski Ås Frogn Oppegård

113 Det er lett å se sammenhengen mellom kommunens bidrag og kulturskolenes aktivitet. I 2012 brukte Ås kommune dobbelt så mye på kulturskolen som Ski kommune, noe skyldes at kommunen driver egne kulturell skolesekk tiltak gjennom kulturskolen. Statistikken viser at Oppegård brukte 0,6%, Frogn 0,7%, Ås brukte 0,8% og Ski brukte 0,4% av kommunens netto driftsbudsjett. Kulturskolens andel av kommunens netto driftsutgift for Ski, Ås, Frogn og Oppegård ,6 0,7 0,4 0,8 Ski Ås Frogn Oppegård Kilde: SSB, tabell Bruk av bibliotek Biblioteket skal være en uavhengig møteplass. Dette er nedfelt i Lov om folkebibliotek. Folkebibliotekenes formål og virksomhet. 1. Målsetting. «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». Ski Bibliotek utgjør den største uformelle møteplassen i kommunen. Tilbudet er gratis og derfor et lavterskeltilbud. Biblioteket er plassert der folk ferdes i dagliglivet, sentralt og lett tilgjengelig. Tabellene viser at besøk og utlån har hatt en svak nedgang i en 5-årsperiode. Det samme gjelder antall årsverk i biblioteket. Selvbetjening av inn- og utlån er implementert, og dette gjør at biblioteket kan utvide åpningstidene med 10 timer per uke fra 1. februar. Gode åpningstider er avgjørende for at for at biblioteket skal videreutvikles som en attraktiv kultur- og kunnskapsarena. Kilde: Nasjonalbibliotekets folkebibliotekstatistikk Utlån per innbygger i Ski fra Ski Oppegård Frogn Ås

114 Besøk per innbygger Ski Oppegård Frogn* Ås *= statistikk for 2011 og 2013 ikke tilgjengelig. Årsverk per 1000 innbyggere ,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Ski Oppegård Frogn Ås Besøk på klubbene Antall brukere 2009: Antall brukere 2013: Besøket totalt er nesten uforandret, men besøket har dreid fra ordinær klubbvirksomhet til ulike turer og arrangementer. Dette kan være Lan, Nattåpent, ulike ball og fester arrangert i samarbeid med skole/foresatte. Juniortilbudet er fortsatt det best besøkte sett i forhold til antall åpningsdager. 55

115 Bandvirksomheten har gått en del tilbake, noe som reduserer antall øvinger og konserter. Antall fellesturer og egne turer har økt. Våre brukere krever mer og bedre kvalitet i Bruk av Rådhusteatret Antall besøkende: Det har vært en jevn økning i besøket på Rådhusteatret helt siden kulturavdelingen fikk overlevert nøkkelen i De siste årene har aktivitetsnivået vært svært høyt og helt på grensen av hva som er mulig med dagens ressurser. Det er i hovedsak lokale aktører som bruker huset og det skal også være profilen i framtiden. Sammenlignbare tall fra andre kulturhus er ikke helt enkelt da kulturhusene i regionen er veldig forskjellige både i måten det telles på, men også med tanke på hvilke funksjoner kulturhusene inneholder. Antall besøkende kan for eksempel baserer seg på telling i døra. Med et hus hvor kino, bibliotek, kulturskole og kulturhus er samlet om samme inngangsdør, vil tallene bli mye høyere Idrettsanlegg Fotballbaner Antall anlegg i kommunene: Ski har 9 Ås har 10 Frogn har 5 Oppegård 10 Akershus har samlet 247 Follo har samlet 49 56

116 Idrettshaller, spilleflater Antall anlegg i kommunene: Ski har 6 Ås har 3 Frogn har 3 Oppegård 3 Akershus har samlet 82 Follo har samlet 19 Svømmehaller 12,5 m Antall anlegg i kommunene: Ski har 3 Ås har 1 Frogn har 1 Oppegård 1 Akershus har samlet 35 Follo har samlet 8 Svømmehaller 16,6 m og større Antall anlegg i kommunene: Ski har 1 Ås har 1 Frogn har 0 Oppegård 1 Akershus har samlet 34 Follo har samlet 5 Ishaller Antall anlegg i kommunene: Ski har 1 Ås har 0 Frogn har 0 Oppegård 0 Akershus har samlet 7 Follo har samlet 1 57

117 4.17 Arealressurs Kartet viser hvordan arealene i Ski kommune er disponert. Mest synlig er fulldyrka jord (oransje), skog (grønn), bebygd areal (rosa), myr og vann (blå) og veier (brun). Kilde: Skog og Landskap og Virksomhet plan, byggesak og geodata 58

118 5. SKADER OG ULYKKER For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken i Norge. Ulykkene har ofte store helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvenser for dem som rammes. De medfører også betydelige kostnader for samfunnet, både nasjonalt og lokalt. Basert på data fra tidligere skaderegistreringer, kan en gi et tenkt eksempel fra en fiktiv norsk kommune. En kommune med innbyggere vil gjennomsnittlig ha 80 personer hver måned til legebesøk på grunn av skader etter en ulykke. Av de 80 skadde, vil 8 bli lagt inn på sykehus. Hver tredje måned vil en av ulykkene ende i dødsfall. I samme kommune vil 22 eldre rammes av hoftebrudd hvert år Kilde: Helsedirektoratet m.flere (2014:4). Lokal ulykkesforebygging. Systematisk og tverrfaglig arbeid. I følge Folkehelseprofilen for Ski kommune (2014) var det i perioden pr innbygger som ble lagt inn på sykehus på grunn av personskader. Dette er lavere enn i landet for øvrig. Ski kommune har over mange år satset på ulykkesforebyggende arbeid og er godkjent som et Trygt lokalsamfunn fra 2002 og re-godkjent i Dette forplikter kommunen til å arbeide systematisk og langsiktig med å forebygge skader og ulykker. 5.1 Skader og ulykker i veitrafikken Det er utarbeidet en egen trafikksikkerhetsplan med tiltaksplan for perioden I hovedsak er informasjonen om veitrafikk og skader hentet fra planen. Ski kommune har 30 km som fartssone i boligområder og er med i nasjonalt nettverk av sykkelkommuner. Lokale tall: Kommunen skårer lavt på nasjonale oversikter om målinger over kommuner med høy attraktivitet og god tilrettelegging for syklister. Veilengder i Ski kommune, lengde gangveier og fortau for de ulike veityper. Veitype Samlet veilengde Lengde gangvei Lengde fortau Kommunale veier 239,1 km 15,8 km 22,2 km Fylkesveier 89,6 km 61,9 km 6,3 km Europaveier 13,5 km 0,9 km - Antall personer drept eller skadd i veitrafikkulykker Nasjonale tall: Antall omkomne og skadde i veitrafikken har sunket for alle aldersgrupper og begge kjønn i perioden I Ski har de fleste ulykker med personskade skjedd langs europaveier og fylkesveier. Dette er også veier med størst trafikktetthet og høyest kjørehastighet. Uten å trekke for bastant konklusjon viser tabellen også at det sikringsarbeidet som gjennom år er blitt utført langs kommunale veier, har hatt en positiv effekt. 59

119 Antall skadede fordeler seg på skadegrad og de ulike veityper. I perioden 2003 til 2012 har det til sammen skjedd 288 personskadeulykker med til sammen 6 drepte og 387 skadede i Ski kommune. Veitype Drepte Meget Alvorlig Lettere Totalt alvorlig Fylkesveier E E Private veier Kommunale veier sum Trafikkulykker fordelt på ulike trafikanter 2013 og 2014 Diagrammet viser hvilke trafikanter som var involvert i ulykker, fordelt på sammenliknende Follokommuner. Ski har flest ulykker, sammenlignet med Ås, Frogn og Oppegård og har flere ulykker hvor myke ulykker trafikanter er involvert. Diagrammet viser hvilke trafikanter som var involvert i registrerte ulykker.i Ski og Ås kommune har mye gjennomgangstrafikk, men Ski har flere uhell hvor myke trafikanter er involvert Ski Ås Frogn Oppegård Kilde: Follo politidistrikt Spesielle ulykkespunkter Biltrafikken er største risikoområde for ulykker. Til sammen er det rapportert 173 personskadeulykker i perioden langs fylkesveier i Ski kommune. 51 % av personskadeulykkene har skjedd langs 3 fylkesveier, henholdsvis 21 % langs FV152 Åsveien Jernbaneveien - Kirkeveien - Langhusveien, 17 % langs FV30 Vevelstadveien og 13 % langs FV155 Enebakkveien. Av ulykkene langs FV152 har 65 % skjedd langs Langhusveien. Tilsvarende har 58 % av ulykkene langs FV30 skjedd langs Tomterveien, hovedsakelig ulykker der enslig kjøretøy har kjørt utfor veien. Til sammen er det rapportert 22 personskadeulykker i perioden langs kommunale veier i Ski kommune. Jernbanesvingen peker seg ut som mest ulykkesbelastet. De fleste ulykker her er uhell der fotgjenger krysser kjørebanen. Kilde: Kommunal trafikksikkerhetsplan Ski kommune 60

120 5.2 Skoleveier Trygge skoleveier Ski kommune har definert hvilke veier som er særlig trafikkfarlige. Trygge skoleveier skal prioriteres både i den lokale trafikksikkerhetsplanen og i kommunens innspill til prioriteringer knyttet til fylkesveier. Dette er et arbeid som tar tid og mye arbeid gjenstår. Det er lærerkontakt for trafikk, som tilrettelegger arbeidet med trafikksikkerhet i den enkelte skole. Arbeidet vektlegger opplæring teoretisk og praktisk, holdningsskapende tiltak og praktiske ferdigheter. I 2014 gjennomføres «Barnetråkk» i Ski kommune. «Barnetråkk» er en digital registreringsmetode som viser hvordan barn- og unge beveger seg i sitt nærmiljø, deriblant skoleveien. Registreringen skal blant annet brukes planarbeid knyttet til regulering. Utsatte skoleveier Trafikksikkerhet skal ha høy prioritet (Ski kommuneplan ( ), både på kommunale og fylkeskommunale veier. Trygge skoleveier skal prioriteres (i kommunal trafikksikkerhetsplan med tiltaksplan ). Den tverrfaglige gruppen Barn på skolevei vurderer jevnlig tiltak for å sikre trafikksikkerheten til skoleelever, herunder behov for skyss. Gruppen ledes av skolefaglig rådgiver i Skole- og barnehageavdelingen, og består videre av representant for politiet i Follo, rådgiver i kommunalteknisk avdeling, representant for rektorene og folkehelserådgiver i Ski kommune. Ski kommune har definert hvilke veier som er særlig trafikkfarlige og har vedtatt egne retningslinjer for ekstra skoleskyss utover de nasjonale retningslinjene. 61

121 62

122 Antall hoftebrudd behandlet i sykehus Nasjonale tall viser at fall er den hyppigste ulykkestypen hos eldre. Opp til 30% av personer 65 år som bor hjemme faller hvert år og en enda større andel etter fylte 75 år. Hvert år behandles i overkant av 9000 personer over 50 år for hoftebrudd i Norge. Studier viser at investeringer i fallforebygging blant eldre er god helseøkonomi. Nye tall viser at gjennomsnittskostnadene som følge av et hoftebrudd utgjør vel kr, hvorav 38% er statens kostnader, 50% kostnader dekkes av kommunen og resterende 12% er delte kostnader stat/kommune (rehabilitering) Kilde: Helsedirektoratet (2013). Fallforebygging i kommunen. Kunnskap og anbefalinger. Helsedirektoratet (2014:4). Lokal ulykkesforebygging. Systematisk og tverrfaglig arbeid 3 2,5 2 2,4 2,3 2,1 1,9 1,7 1,7 2,2 2,2 2,1 2,1 2 1,9 1,5 1 0,5 0 Ski Ås Frogn Oppegård Tabellen viser antall lårbensbrudd (inklusive hoftebrudd)behandlet i sykehus, fordelt på kjønn, per 1000 innbyggere per år (andel) angitt som gjennomsnitt over 3-årsperioder. Tallene er fra perioden Ski kommune hadde 2,1 lårbensbrudd per 1000 innbyggere behandlet i sykehus i perioden Tabellen viser at det har vært en nedgang i antall lårbensbrudd behandlet i sykehus. Det ca. 50% flere kvinner enn menn som er behandlet for hoftebrudd. Kilde: Norsk folkehelseinstitutt 5.4 Antall fallulykker i sykehjem Nasjonale tall viser at fall forekommer tre ganger så ofte på sykehjem som i samfunnet ellers. Omtrent 50 % av eldre i sykehjemmene faller en gang i året, 40 % faller flere ganger. Mellom 10 og 20 % av fallene i sykehjem gir alvorlig skade. Kilde: Helsedirektoratet (Sykepleien forskning 2010) I Ski kommune er det et registreringssystem for fallulykker i sykehjem. Kvaliteten er ikke god nok og derfor ble det i første halvår 2014 gjennomgang av lokal fallregistrering. Prosedyrer og rutiner for registrering av fallulykker blir revidert og nye rutiner og tiltak utarbeides. Seniorkontakt i Ski kommune tilbyr hjemmebesøk til alle som fyller 75 år. Det var 178 personer født i 1938 som var bostedsregistrert i Ski kommune pr personer ønsket hjemmebesøk (56%). Alle får utdelt informasjon om både kommunale/ikke kommunale tjenester/tilbud. Ved hjemmebesøket er blant annet sikkerhet/fall og brannforebyggende tiltak og utforming av bolig sentrale temaer. 63

123 5.5 Skadeforekomst i skoler og barnehager Det er ikke gode nok datakilder for å kunne si noen om ulykker/skader i hjem skole og fritid. Ski kommune har et registreringssystem for barnehage og skole. Registreringene har pr. i dag ikke god nok kvalitet og tallene kan ikke sammenlignes og brukes i dette kunnskapsdokumentet. Men den enkelte virksomhet kan evaluere seg selv utfra registreringen. 5.6 Drukningsulykker og hjemmeulykker Det er Norsk folkehjelp som har den beste oversikt over tallene for drukning i Norge. Det er ikke et system for å registrere drukningsulykker, men Norsk folkehjelp lager statistikk ut fra søk på relevante ord i alt som publiseres i media. Statistikken er satt sammen på fylkesnivå og den er ikke tilgjengelig på kommunenivå. I 2012 var det 6 personer som druknet i Akershus og i 2013 var det 2 personer. Kilde: Norsk folkehjelp 5.7 Arbeidsulykker I Akershus og Østfold var det 3 arbeidsulykker som førte til død i Arbeidsulykkene skyldtes sammenstøt/påkjørsel (1) og klemt/fanget (2) Lite tallmateriell medfører at arbeidsulykker oppgis for region (Arbeidstilsynet). Det er ikke kommunale data på arbeidsskader, samtidig som arbeidsskader er et område med betydelig underrapportering (Statens arbeidsmiljøinstitutt). Selvstendig næringsdrivende har ikke plikt til å tegne yrkesskadeforsikring hverken for seg selv eller andre familiemedlemmer som arbeider uten å være ansatt (gjelder bl. bønder med familie). Arbeidstilsynet mottar derfor i praksis få meldinger om yrkesskader fra landbruk og enkeltpersonforetak. Oversikt over yrkesskader basert på yrkesskademeldinger til NAV er midlertidig fjernet fra Arbeidstilsynets nettsider. Dette på grunn av at kvaliteten på statistikken har vært så mangelfull at den kan gi et misvisende bilde av skadesituasjonen og utviklingen inne yrkesskader Kilde: Arbeidsdirektoratet 64

124 5.8 Branner og omkomne i brann Ski hadde 3 omkomne i brann, Frogn 1. Ås og Oppegård ingen. Kilde: DSB Antall omkomne i brann for Ski, Ås, Frogn og Oppegård Oppegård Frogn Ås Ski Ski har flere branner i ulike bygninger enn sine nabokommuner. I 2010 var antallet 39 som var høyere enn i våre nabokommuner. Kilde: DSB Antall bygningsbranner i Ski, Ås, Frogn og Oppegård Ski Ås Frogn Oppegård 65

125 6. HELSERELATERT ATFERD Med helserelatert atferd menes helseatferd som har vist seg å ha innvirkning på et helseutfall. Dette kan være for eksempel fysisk aktivitet, ernæring og bruk av tobakk og rusmidler. Helserelatert atferd kan også omfatte seksualatferd og risikoatferd som kan føre til skader og ulykker. 6.1 Serverings- og åpningstider for alkoholsalg Antall skjenkesteder i Ski kommune: 26 Serveringstider for alkoholsalg: Alkoholgruppe 1 og 2 (dvs mindre enn 22%): kl 06:00 03:00 Alkoholgruppe 3 (brennevin) : kl 13:00 03:00 Serveringstidene følger nå lovens maksimumsgrense, gjeldene fra september Tannhelse barn- og unge Tannhelsen i Follo er blant de beste i landet. Når tannhelsen ses under ett i Follo var det 85,9 % av alle 5 åringer som var til tannlege-kontroll som hadde karisfrie tenner. Tilsvarende for 18-åringene hadde sunket til 26,0 % ,5 86,2 77,2 76,5 72,4 59,7 53,7 39,7 41,8 42,2 35,5 40,3 22,7 27,5 14,9 23, Tilsvarende tall for Ski, Ås, Frogn og Oppegård ses i tabellen Ski Ås Frogn Oppegård 7. HELSETILSTAND Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved ulike mål, for eksempel risikofaktorer, forrebyggbare sykdommer, trivsel og mestringsressurser eller mer indirekte mål som sykefravær o.l. 66

126 Pr. 1000, standarisert Pr. 1000, standardisert 7.1 Forekomst av forebyggbare sykdommer Figuren omfatter antall personer i kontakt med fastlege eller legevakt. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt Kontakter med primærhelsetjenesten er klassifisert etter ICPC-kodeverket. Data fra primærhelsetjenesten omfatter flere indikatorer. Beskrivelsen av dataene vil derfor gjelde flere sykdomsgrupper ,3 Brukere med hjerte- og karsykdommer i primærhelsetjenesten 99,2 107,2 112,4 Ski 0 til 74 år Ås 0 til 74 år Frogn 0 til 74 år Oppegård 0 til 74 år Kilde: Tallene er hentet fra Kommunehelsas statistikkbank (se ), som igjen har hentet tallene fra Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon(KUHR)-databasen i HELFO, Helsedirektoratet. Om lag nordmenn har trolig KOLS, og av disse har mer enn halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking som forklarer to av tre tilfeller, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. Forekomst av KOLS øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår, og kan si noe om befolkningens røykevaner. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst én resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3- årsperioder). KOLS og astma - legemiddelbrukere (45-74 år) Ski Ås Frogn Oppegård Kilde: Reseptregistret, Folkehelseinstituttet 67

127 Pr. 1000, standardisert Pr innbyggere, standardisert Antall personer i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3- årsperioder) i perioden Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt i Ski enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt Muskel- og skjelettsykdommer og plager i primærhelsetjenesten i alderen 0 til 74 år Muskel og skjelett (ekskl. brudd og skader ) Hele landet 269,1 Muskel og skjelett (ekskl. brudd og skader ) 249,1 Muskel og skjelett (ekskl. brudd og skader ) 269,7 Muskel og skjelett (ekskl. brudd og skader ) 236,5 Muskel og skjelett (ekskl. brudd og skader ) Ski Ås Frogn Oppegård Kilde: Folkehelseprofil for 0213 SKI, januar 2014, folkehelseinstituttet, Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon (KUHR)-databasen i HELFO, Helsedirektoratet. Forekomsten av type 2-diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret og bruk av midler til behandling av type 2-diabetes kan brukes som en indikator på forekomst av type 2- diabetes i befolkningen. Med årene kan imidlertid insulinproduksjonen reduseres, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på samme måte som ved type 1- diabetes. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner. Tabellen inkluderer brukere av legemidler utlevert på resept til personer år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Diabetes type 2 - Brukere som behandles med legemidler (30-74 år) ,7 28,9 29,8 28,9 Ski Ås Frogn Oppegård

128 7. 2 Selvopplevd helsetilstand på fylkes- og landsnivå Figuren tar for seg andel(prosent), standardisert, som vurderer egen helse som 1) god eller meget god, 2) verken god eller dårlig og 3) dårlig eller meget dårlig. Standardisert for alders- og kjønnssammensetning. Helse- og levekårsundersøkelsene gjennomføres av Statistisk sentralbyrå hvert tredje år, og statistikken er kun på fylkesnivå. Egenvurdert helse i alderen år hele landet Akershus hele landet Akershus hele landet Akershus meget god/god verken god eller dårlig dårlig/meget dårlig Kilde: Folkehelseinsituttet, som igjen har hentet data fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt 7.3 Antall sykehusinnleggelser fordelt på diagnosegrupper Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt fra Tallene omfatter ikke opphold av friske nyfødte eller keisersnitt/forløsning. I tabellen finnes antall og antall per 1000 innbygger, standardisert. Standardiserte tall anbefales ved sammenligning mellom geografiske områder, og når du ser på utvikling over tid. Hensikten med standardisering er å redusere påvirkning av ulik alders- og kjønnssammensetning når man sammenligner grupper i tid og rom. Metoden som er benyttet er indirekte standardisering med løpende år som referanse. 69

129 Pr. 1000, standardisert Sykdom i muskel- skjelettsystemet og bindevev 17,5 Hoftebrudd 2,1 Personskader KOLS 0,7 10,9 Ski Sykehusinnleggelser, somatiske lidelser Iskemisk hjertesykdom 5,6 Hjerte- og karsykdommer 17, Kilde: Akershus fylkeskommune statistikkbank som igjen har hentet tallene fra Kommunehelsas statistikkbank (se ) 7.4 Psykisk helsetjeneste Figuren viser antall personer i kontakt med fastlege eller legevakt. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder), og gjelder for perioden Tallene inkluderer begge kjønn i alderen 0 til 74 år Brukere med psykiske symptomer og lidelser i primærhelsetjenesten 130,8 123,9 142,4 119,7 Ski Ås Frogn Oppegård Kilde: Tallene er hentet fra Kommunehelsas statistikkbank (se ), som igjen har hentet tallene fra Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon(KUHR)-databasen i HELFO, Helsedirektoratet. 70

130 7.5 Fedme voksne Helse- og levekårsundersøkelsen fra 2005 for hele landet viser at hver ellevte nordmann i alderen 16 år og eldre har fedme. Denne andelen har økt fra 6 prosent i 1998 til 9 prosent i Andel menn på sesjon med overvekt eller fedme (dvs. KMI = 25(kg/m²)) i prosent av alle menn på sesjon. Statistikken viser 7 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 7-årsperioder). Ski har en lavere andel (prosent) menn med KMI over 25 enn landet for øvrig, men Ski ligger høyere enn Ås og Oppegård. Overvekt og fedme, menn ved sesjon ,5 22,3 19,2 22,9 18,7 Kroppsmasseindeks gir for de fleste et godt mål for mengden kroppsfett. KMI : normalvekt KMI 25: overvekt KMI 30: fedme KMI 35: alvorlig fedme KMI 40: svært alvorlig fedme Kilde: Forsvarets helseregister 7.6 Dødsårsaker Dødsårsaker Ski, Ås, Frogn og Oppegård. Begge kjønn, indikator per Ski Dødsårsaker Ås Dødsårsaker Frogn Dødsårsaker Oppegård Dødsårsaker 20 0 Hjerte- og karsykdommer KOLS Kreft Voldsomme dødsfall Kilde: Tallene er hentet fra Kommunehelsas statistikkbank (se < ), som igjen baserer seg på Dødsårsakregisteret. 71

131 72

132 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Rådmann/kommunalsjef helse- og omsorgstjenesten NOU 2014:12 Åpent og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten KS har fått en del henvendelser fra kommuner med ønske om råd til kommunens arbeid med høringsuttalelsen. Utredningen henvender seg til helse- og omsorgssektoren. KS har utarbeidet et notat til hjelp for kommuner og fylkeskommuner i deres arbeid med høringsuttalelsen. Notatet omfatter; kort historikk for arbeidet med prioritering i helsetjenesten kortversjon, sammendrag av selve utredningen synliggjøring av noen viktige områder KS sin høringsuttalelse vil bli behandlet i Hovedstyret onsdag 18.februar KS har valgt ut og synliggjør noen viktige områder i utredningen. Det er også andre områder som KS vil komme tilbake til i sin høringsuttalelse, som det av tidsmessige grunner må arbeides mer med. Det tas forbehold om at arbeidet med KS sin høringsuttalelse vil kunne ta opp nye områder og eventuelt endre noe ved behandling i Hovedstyret. KS ønsker med dette lykke til i arbeidet med høringsuttalelsen. Med vennlig hilsen Tone Marie Nybø Solheim Avdelingsdirektør Avdeling helse og velferd, KS Haakon VIIs gate 9 T: ks@ks.no Bankgiro Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo F: Org. nr Iban: NO

133 Kort historikk for arbeidet med prioritering i helsetjenesten I Norge ble det tidlig, sett i internasjonal sammenheng, nedsatt et offentlig utvalg (Lønning I) for å utrede prioritering i helsetjenesten (NOU 1987:23). I 1990 kom forskrift om ventelisteregister i spesialisthelsetjenesten. Et nytt utvalg (Lønning II) leverte sin utredning Prioritering på ny: Gjennomgang av retningslinjer for prioriteringer innen norsk helsetjeneste i 1997 (NOU 1997: 18). En del av mandatet var å utarbeide retningslinjer for prioriteringer i helsetjenesten som en videreføring av det tidligere arbeidet. Retningslinjen skulle danne grunnlag for ordningen med ventetidsgaranti og nye lovfestede pasientrettigheter, for eksempel rett til nødvendig spesialisthelsehjelp og rett til fritt sykehusvalg. Det har siden vært et vedvarende fokus på prioritering i helsetjenesten. Nasjonalt råd for prioritering i helsetjenesten ble etablert i år Den første lov om pasientrettigheter trådte i kraft i 1999 med endringer som styrket pasientrettighetene ytterligere fra Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) skal bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten ( 1-1). Loven fastslår at pasienten har rett til øyeblikkelig hjelp og rett til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten ( 2-1). Bestemmelsene i pasientrettighetsloven er presisert i prioriteringsforskriften som sist ble endret i 2004, men den gjelder kun for spesialisthelsetjenesten. Kommunehelsetjenesten er ikke omfattet av prioriteringsforskriften og er foreløpig stort sett lite fokusert i prioriteringssammenheng. Dette til tross for at kommunehelsetjenesten og pleie- og omsorgssektoren i kommunene til sammen er omtrent like stor som spesialisthelsetjenesten, og til tross for at beslutninger foretatt i ett nivå av helsetjenesten påvirker ressursbruken i det andre nivået. «NOU 2014:12 Åpent og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten» handler om et komplisert og vanskelig tema som bare i begrenset grad lar seg operasjonalisere i tydelige og omforente retningslinjer. Utredningen er likevel viktig fordi samfunnet til enhver tid bør holde diskusjonen om prioritering i helsetjenesten levende fordi den vil endre seg over tid og fordi prioritering i helsetjenesten må ses som en del av samfunnets totale prioritering og fordeling av ressurser mellom samfunnsektorer. Prioritering er slik sett en politisk prosess som krever oppslutning og legitimitet i befolkningen. 2

134 NOU 2014:12 Åpent og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten Kortversjon, sammendrag av selve utredningen Hver eneste dag tas det tusenvis av prioriteringsbeslutninger i norsk helsetjeneste. Selv i vårt rike land må vi av og til si nei til tilbud med liten helsegevinst og stor ressursbruk til fordel for tilbud til andre pasienter som trenger det mer. I andre tilfeller kan lav prioritet innebære at pasienter må vente lenger eller betale noe eller alt selv. Prioritering har store konsekvenser og angår mange ulike interesser. Prioritering handler om liv og død, sykdom og lindring, enkeltmenneskers historier og befolkningens helse. Prioritering handler også om kompliserte, medisinske beslutninger, faglig prestisje, sterke økonomiske interesser og politisk styring. Prioritering vekker derfor følelser og debatt. Med så mye på spill er riktig prioritering helt avgjørende. Vi prioriterer aktivt fordi vi ønsker en god og rettferdig fordeling av helse og helsetjenester. For å oppnå dette er åpen og rettferdig prioritering grunnleggende. Idealet om åpenhet tilsier at prioritering bør skje i åpne prosesser hvor all, kjent kunnskap blir vurdert, alle argumenter blir lagt fram, alle parter blir hørt, brukerne har innflytelse og relevante hensyn blir veid mot hverandre. Idealet om rettferdighet tilsier at prioritering må bygge på likebehandling og vektlegge dem vi kan hjelpe mest og som er dårligst stilt. God prioritering krever også forutsigbarhet. Vanskelige valg bør følge prinsipper, kriterier og prosedyrer vi på forhånd har kommet frem til i felleskap. Disse er mer enn veiledende. De binder beslutningstakeren til masten og bør følges, nettopp når det stormer som verst. Vi prioriterer fordi vi ønsker en bedre helsetjeneste og en rettferdig fordeling av helse og helsetjenester. Prioriteringsarbeidet i Norge står i dag foran fem utfordringer: 1. et gap mellom ressurser og behov 2. et gap mellom mål og resultater 3. underliggende drivere som motvirker god prioritering 4. mangler i dagens rammeverk for prioritering 5. uavklarte spørsmål om riktig prioritering En uttalt målsetning for den norske helsetjenesten er god befolkningshelse. Et samlemål for befolkningens helse er forventet levealder ved fødsel. Norge faller på rangeringer av verdens land etter høyest forventet levealder. Samtidig bruker Norge betydelig ressurser på helsetjenesten. Norge har for eksempel den nest største legetettheten og den femte største sykepleiertettheten per innbygger i OECD-sammenlikninger av land. Selv om det ikke er noe åpenbart svar, gir en slik sammenstilling av mål, resultater og ressursbruk grunn til å spørre om Norge får nok ut av sine helseressurser. Kriteriene som det i dag prioriteres etter, ble utformet for snart 20 år siden og er modne for revisjon. I løpet av disse årene har kriteriene vært forsøkt anvendt på flere områder. Mest systematisk er de brukt ved vurdering av om nye legemidler skal tas opp i blåreseptordningen og ved sykehusenes vurdering av om en pasient har rett til nødvendig helsehjelp eller ikke. Det underliggende hensyn bak alvorlighetskriteriet, at rettferdighet tilsier høyere vektlegging av helsegevinster som tilfaller de dårligst stilte, har derfor i for liten grad blitt vektlagt. Ved sykehusenes vurdering av om en pasient har rett til nødvendig helsehjelp eller ikke, har alvorlighetsgrad ofte blitt forstått som hastegrad, og kunnskapsgrunnlaget for vurderinger av nytte og kostnadseffektivitet har vært mangelfullt. Det finnes mange uavklarte spørsmål om hvordan man bør prioritere, og disse utgjør en utfordring for prioriteringsarbeidet. Dette gjelder generelle spørsmål som hvorvidt vi bruker for lite ressurser på forebyggende tiltak eller for mye på kostbare legemidler for langtkommet kreft. Ifølge nyere studier er 3

135 det forventet flere hundre nye legemidler og nye behandlingsformer. Det vil si ny og kostbar teknologi som kan gi relativt små, men viktige helsegevinster for enkeltpersoner. Norge kan ikke fortsette å behandle slike saker enkeltvis uten økt bevissthet om konsekvensene for hele helsesektoren. Manglende eller feil prioritering kan gi mange «tause tapere». Fire prinsipper for god prioritering Utfordringene for prioriteringsarbeidet er mange, men det er også mulighetene. Den norske helsetjenesten har en unik mulighet til å møte disse utfordringene og til å ta grep som vil gi bedre prioritering. Utvalget mener prioriteringsarbeidet i Norge bør bygge på fire hovedprinsipper for god prioritering: 1. Prioriteringer bør søke målet «flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt» 2. Prioriteringer bør følge av klare kriterier 3. Prioriteringer bør gjøres systematisk, åpent og med brukermedvirkning 4. Prioriteringer bør gjennomføres med et helhetlig sett med effektive virkemidler «Flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt» Klare mål er viktig for god prioritering. Målene bør være godt forankret i den norske velferdsstatens verdier. Sentralt blant disse er menneskeverd, solidaritet, rettferdighet, likebehandling, selvbestemmelse, valgfrihet, rettssikkerhet, forutsigbarhet og åpenhet. En rettferdig fordeling av gode leveår krever at fordelingen av helsegevinster og helsetjenester bygger på likebehandling og vektlegger gode leveår som tilfaller de dårligst stilte. Prioriteringer bør følge av klare kriterier God prioritering krever klare og velfunderte prioriteringskriterier, og at de brukes. Slike kriterier skal kunne hjelpe beslutningstakere i ulike situasjoner med å rangere tiltak. Utvalget mener dagens prioriteringskriterier i hovedsak er gode. Utvalget mener samtidig at prioriteringsarbeidet i norsk helsetjeneste kan styrkes av ny terminologi og inndeling, noe endret innhold og større grad av konkretisering av hva kriteriene betyr i praksis. Utvalget foreslår følgende overordnede kriterier: Helsegevinstkriteriet: Et tiltaks prioritet øker med forventet helsegevinst (og annen relevant velferdsgevinst fra tiltaket) Ressurskriteriet: Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på Helsetapskriteriet: Et tiltaks prioritet øker med forventet helsetap over livsløpet hos den eller de som får helsegevinst Kriteriene bør alltid ses i sammenheng med hverandre og bør gjelde i hele helsetjenesten. Det betyr at de er ment å danne utgangspunktet for prioritering i svært ulike beslutningssituasjoner. Blant annet er de ment å veilede beslutningstakere på nasjonalt ledelsesnivå og helsepersonell i deres kliniske arbeid, også i de tilfeller hvor det ikke foreligger fullstendige, økonomiske analyser. I prioritering og i bruken av kriteriene er like fullt god dokumentasjon helt sentralt. Helsegevinstkriteriet erstatter både det tidligere nyttekriteriet og deler av kostnadseffektivitetskriteriet. Helsegevinst fremstår som mindre teknisk enn nytte og som mer direkte relevant på klinisk nivå og for befolkningen. Helsegevinstkriteriet framhever helsegevinster i form av gode leveår, men åpner samtidig for at andre relevante velferdsgevinster kan ha betydning for prioritering. Slike gevinster kan være knyttet til redusert belastning for pårørende og bedret arbeidsevne for pasienten. Ressurskriteriet erstatter deler av kostnadseffektivitetskriteriet. Dette bidrar også til at kriteriene fremstår som mindre tekniske og fremhever at mange prioriteringsbeslutninger, særlig på klinisk nivå, handler om mye mer enn det som kan måles i kroner og ører. Helsepersonell fatter hver dag beslutninger hvor de vurderer ressursbruken i form av sengeplasser, teknisk utstyr, transportmiddel til nærmeste sykehus og ikke minst egen tid og oppmerksomhet. 4

136 Helsetapskriteriet erstatter alvorlighetskriteriet. Helsetapskriteriet er ment å fange opp det viktigste fordelingshensynet: at helsegevinster som tilfaller de dårligst stilte, skal gis ekstra vekt. De dårligst stilte er i denne sammenheng definert som de som har størst helsetap målt fra en norm om minst 80 gode leveår for alle. Denne referanseverdien er satt relativt høyt. Selv om forventet levealder i Norge ved fødsel er litt over 80 år, er antallet forventede gode leveår om lag 67 år. Normen er satt høyere ut fra en målsetting om flere gode leveår over livsløpet. Definisjonen av helsetap gjør det mulig å beregne og sammenlikne diagnosegrupper med ulik prognose for livsløpet med dagens behandling. For eksempel har pasienter med en alvorlig form for multippel sklerose i gjennomsnitt et helsetap over livsløpet på om lag 40 gode leveår. Pasienter med diagnosen atrieflimmer (hjerteflimmer) har i gjennomsnitt et helsetap på om lag ti gode leveår (for ytterligere detaljer, se kapittel 10). Fordelingshensyn, basert på størrelsen av helsetapet, tilsier at helsegevinster for pasienter med multippel sklerose bør gis en noe høyere verdi enn helsegevinster fra tiltak mot atrieflimmer. Et helsetap på ti gode leveår er like fullt av stor betydning. Tiltak rettet mot atrieflimmer kan derfor i mange tilfeller bli prioritert, men like effektive tiltak for MS-pasienter bør bli prioritert enda høyere. Prioriteringer bør gjøres systematisk, åpent og med brukermedvirkning Prioritering vekker følelser og debatt, og det oppstår ofte legitim uenighet om prioriteringsbeslutninger. Vårt demokratiske system er tuftet på en forståelse av at vi kan ha ulike oppfatninger om fordelingsspørsmål. Vi håndterer manglende konsensus ved å organisere politiske beslutningsprosesser som det er lettere å enes om. Et sentralt krav i åpne demokratier er at politiske spørsmål må underkastes åpen, offentlig debatt for å sikre at saken blir tilstrekkelig opplyst. Denne ideen er også grunnleggende for prioriteringsspørsmål. Åpne og legitime prosesser er avgjørende for rettferdige prioriteringer. Utvalget anbefaler at prioriteringsprosesser på overordnet nivå i større grad enn i dag aktivt utformes i tråd med det etiske rammeverket «Ansvar for rimelige beslutninger». Rammeverket løfter fram fire betingelser som sammen kan sikre en legitim prioriteringsprosess: åpenhet, relevante begrunnelser, klageadgang og mulighet for revisjon, regulering og institusjonalisering(utvalgets anbefalinger, se kp.11). Brukermedvirkning er en demokratisk rettighet og er i tråd med verdigrunnlaget i helsetjenesten. Opplæring av pasienter, andre brukere og pårørende til å mestre livet med sykdom og til å delta i utviklingen av helsetjenesten er viktig. Utvalget anbefaler at brukerne inkluderes i prioriteringsprosesser på alle nivåer. Samtidig som pasienter og andre brukere får innflytelse, bør det stilles krav om deltakelse og oppmøte. Utvalget mener at politikere og andre beslutningstakere har et særlig ansvar for ikke bare å lytte til de gruppene som har størst innflytelse eller roper høyest, men også nøye vurdere hvem som er eller kan bli de tause taperne. Prioriteringer bør gjennomføres med et helhetlig sett med effektive virkemidler Klare mål og kriterier og åpne prosesser er ikke tilstrekkelig for å sikre god prioritering. Det er også nødvendig med mange ulike virkemidler. Virkemidlene må være effektive og bidra til at de som helhet understøtter god prioritering. Det betyr at virkemidlene samlet bør bidra til at prioriteringer samsvarer med de foreslåtte mål og kriterier, og at de er del av en åpen prosess. Lov og forskrift Utvalget mener at dagens lov og forskriftsverk på prioriteringsområdet er fragmentert. Det er viktig at lovverket understøtter bruk av et gitt sett med overordnede prioriteringskriterier for hele helsetjenesten. Bare på den måten kan prioritering gjøres konsistent. På bakgrunn av forslaget om tre hovedkriterier for prioritering mener utvalget at kriteriene knyttet til helsegevinst, ressursbruk og helsetap alle bør framkomme tydelig i all relevant lov- og forskriftstekst. Det betyr blant annet at den vedtatte pasient og brukerrettighetsloven bør bringes i samsvar med de forslåtte hovedkriteriene, og at de tre hovedkriteriene tydelig bør framgå av både lov og prioriteringsforskrift. 5

137 Ledelse Utvalget mener bevisst og systematisk prioritering er en helt sentral del av lederes oppgaver og ansvar. De har en nøkkelrolle i å sette rammer for utredning og behandling på klinisk nivå, og stor innflytelse på hvilke tiltak som blir gjennomført. Alle ledere i helsetjenesten bør ha inngående kunnskap om prioriteringskriterier, prosesser og beslutningsverktøy. Prioriteringstematikken bør framover ha en sentral plass i de ulike lederutdanninger og kurs som tilbys. Organer med særlig ansvar for prioritering Utvalget mener at det på nasjonalt nivå bør finnes ett robust rådgivende organ innenfor prioriteringsområdet. Dette organet bør primært ha et overordnet rådgivningsansvar overfor sentrale helsemyndigheter, men bør også kunne rådgi øvrige deler av helsetjenesten. Et slikt rådgivende organ må ha et faglig sterkt sekretariat med relevant prioriteringskompetanse. Utvalget mener at dette best kan sikres ved å videreføre Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, samtidig som dagens ansvar for kvalitet overføres til andre organer. Det bør derfor gjøres tydelige endringer i rådets formål, mandat, arbeidsform, størrelse og sammensetning. Innhenting og bruk av bakgrunnsinformasjon Økt tilgjengelighet av prioriteringsrelevant informasjon er avgjørende for gode prioriteringer. For å sikre god informasjon bør det utarbeides en nasjonal informasjonsstrategi for prioriteringsområdet. Utvalget mener at en slik strategi bør forankres i eksisterende strategier innenfor IKT og ehelseområdet. Prioriteringsfeltets særskilte utfordringer og behov bør komme tydeligere fram enn det som er tilfelle i dag. Lokale praksisvariasjoner hører naturlig inn her. Det bør derfor etableres et nasjonalt fagmiljø med ansvar for informasjon på prioriteringsområdet. Primæroppgavene bør være rutinemessig å samle inn prioriteringsrelevante data, analysere dem og gjøre dem tilgjengelige for beslutningstakere i helsetjenesten, pasienter og befolkningen generelt. Utdanning og opplæring Det er viktig at helsepersonell og andre beslutningstakere i helsetjenesten har god kjennskap til prioriteringsarbeidet i Norge. Utvalget mener at opplæringen knyttet til prioritering i helsetjenesten i dag er begrenset og fragmentert. Utvalget anbefaler derfor at prioritering blir en del av pensum for helserelaterte utdanninger på alle nivåer. Retningslinjer og veiledere Gode prioriteringer krever god beslutningsstøtte. Utvalget mener det store potensialet for prioritering med støtte av faglige retningslinjer og prioriteringsveiledere ikke har vært tilstrekkelig erkjent og utnyttet. Nasjonale retningslinjer og veiledere er blant de viktigste virkemidlene vi har for systematisk å integrere verdier og mål for prioritering med oppdatert kunnskap og klare faglige anbefalinger. De kan også bidra til å redusere uønsket variasjon i behandlingspraksis mellom ulike behandlere og institusjoner. Utvalget har også merket seg at helsepersonell etterspør støtte fra ledelsesnivået for å kunne ta gode prioriteringsavgjørelser. Implementering er helt avgjørende for verdien av retningslinjer og veiledere. Retningslinjene må være enkle å ta i bruk og helst være en integrert del av journalsystemet eller andre beslutningsverktøy. Det bør settes av tilstrekkelige ressurser til implementering av retningslinjer. Faglige retningslinjer og prioriteringsveiledere bør utformes for både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er også behov for veiledere i kommunehelsetjenesten og for aktører som fastleger, helsesøstre og fysioterapeuter. En overflod av ukoordinerte retningslinjer og veiledere vil virke mot sin hensikt. Det er viktig at antallet retningslinjer og veiledere holdes på et håndterbart nivå. Valg av hvilke nasjonale retningslinjer som utvikles bør være basert på gjennomtenkte kriterier Det formelle ansvaret for utvikling av retningslinjer ligger hos Helsedirektoratet, men utvalget understreker at implementering og monitorering også er et generelt ledelsesansvar både i helseforetak og kommunehelsetjenesten. 6

138 Finansieringsordninger Utvikling og bruk av finansieringsordninger er et av flere virkemidler for å bidra til bedre prioritering innenfor helsetjenenesten. Ordningene bør utformes slik at de leder til beslutninger som samsvarer med de overordnede prioriteringskriteriene. Det er behov for mer kunnskap om hvordan innsatsstyrt finansiering (ISF) virker på prioriteringsbeslutninger i sykehusene, og det bør settes i gang et kontrollert forsøk for å få mer kunnskap om dette. Utvalget vil tilrå at Helse- og omsorgsdepartementet nøye vurderer og evaluerer hvordan den økte ISF-andelen påvirker behandlingstilbudet for de pasientgrupper som ikke omfattes av ISF. Det er også behov for mer kunnskap om hvordan finansieringsordningene påvirker allmennleger og spesialisters henvisningspraksis og prioriteringer. Henvisningspraksisen har stor betydning for spesialisthelsetjenestens ressursbruk og folketrygdens utgifter. Utvalget anbefaler at mer systematisk informasjon blir innhentet og gjort tilgjengelig for legene både omkring henvisningers kostnader og gevinster. For å redusere praksisvariasjon som ikke er medisinsk begrunnet, bør ansvarlige myndigheter utvikle ordninger for å følge med på, vurdere og om nødvendig følge opp uheldig variasjon i henvisningspraksis. En bør videre vurdere hvordan takstene i finansieringen av allmennleger og spesialister kan utformes slik at de kan påvirke prioritering i ønsket retning. Det er behov for mer åpenhet og mer inkluderende prosesser når takster og andre deler av finansieringen av allmennlegetjenesten og private avtalespesialister justeres. Utvalget foreslår endringer i egenbetalingsordningene. For å begrense bruk av lavt prioriterte tjenester kan det være riktig å øke bruken av egenbetaling. For høyt prioriterte tjenester bør egenbetaling reduseres eller fjernes. Hensikten med tilrådingene er ikke å øke omfanget av egenbetaling, men å innrette egenbetalingsordningene slik at de bidrar til riktigere prioriteringer. Utvalget har vurdert to typer tiltak hvor endret egenbetaling gradert etter prioritet kan være aktuelt. Det første er tiltak som gir store forventede helsegevinster i forhold til ressursbruken, og som er rettet mot tilstander med store helsetap. Her vil det være grunnlag for å redusere eller fjerne all egenbetaling. Det andre er tiltak som gir små eller usikre helsegevinster i forhold til ressursbruken, og som er rettet mot tilstander med små helsetap. Her vil det være grunnlag for å innføre gradert eller full egenbetaling. Utvalget gir i kapittel 12 eksempler på tilstandsgrupper og tiltak hvor egenbetaling kan vurderes fjernet, og eksempler på tilstandsgrupper og tiltak hvor gradert egenbetaling på grunn av lav prioritet kan vurderes. 7

139 NOU 2014:12 Åpent og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten Utvalgte områder KS peker på som tema for høringsuttalelse fra KS/ kommunene. Innledning Prioritering er en politisk og faglig prosess og prioritering innen helsetjenesten er og må være en del av en større samfunnsmessig prosess bygd på verdier som har oppslutning i befolkningen. Selvsagt må det prioriteres; en krone brukt på et tiltak, kan alternativt brukes på et annet tiltak der det kan gjøre mer nytte og bidra mer til måloppnåelse. Prioriteringene må hvile på verdier og mål som det er enighet om i samfunnet. Ressurser er begrenset og må brukes effektivt. Erfaring viser at prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten oppleves som særlig vanskelige både fordi trygghet for liv og helse oppleves som et helt vesentlig velferdsgode, men like mye fordi forholdet mellom befolkningens forventninger, teknologiske muligheter og økonomiens rammer utfordres nettopp i helsetjenesten. Regjeringen legger fram Norges tredje nasjonale utredning om prioritering i helsetjenesten, dette er et krevende område som til enhver tid krever oppmerksomhet og debatt. Forskjellen i målsettinger og oppgaver i helsetjenesten Målsettinger og oppgaver i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er forskjellige. Det innebærer at grunnlaget for å foreta prioriteringer også blir ulikt. Mens spesialisthelsetjenesten som regel har hovedfokus på diagnose og behandling for én diagnose om gangen, ivaretar kommunehelsetjenesten helheten. Det betyr ivaretakelse av pasientenes funksjonsevne og mulighetene til å greie seg selv som får stor betydning for livskvalitet først og fremst, men også overlevelse. Dette blir spesielt tydelig når utredningen gjør rede for krav til dokumentasjon som grunnlag for prioriteringer (se kap.10.4). Utredningen tar utgangpunkt i dokumentasjon i faglige retningslinjer som gjelder for enkeltdiagnoser. Pasienter som mottar pleie- og omsorgstjenester i kommunene har i gjennomsnitt 4-5 behandlingstrengende kroniske sykdommer. KS ser at utredningen i svært stor grad har fokus på prioriteringer innenfor spesialisthelsetjenesten. KS savner tydeligere drøftinger av prioriteringsdilemmaene kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunene får flere yngre brukere med omfattende behov, flere eldre og kompliserte oppgaver overføres fra sykehusene. Mange av disse har svært kompetanse- og ressurskrevende behov. Demografiske endringer med flere eldre, rask utvikling i medisinsk teknologi og folks økende forventninger til hva helsevesenet skal tilby, vil sette helsesektoren under konstant press i årene fremover. Prioritering i kommunehelsetjenesten Kommunehelsetjenesten og pleie- og omsorgssektoren i kommunene er omtrent like stor som spesialisthelsetjenesten. Utvalget skiller mellom kommunehelsetjenesten og omsorgssektoren. Utvalget har i hovedsak konsentrert seg om det som oppfattes å være helsetjenesten, men har likevel i noen tilfeller valgt å berøre omsorg. Utvalget sier at helsetjenester og omsorgstjenester ofte er knyttet sammen. Et eksempel er temaet omsorg ved livets slutt. Utvalget har lagt til grunn at disse spørsmålene ligger utenfor mandatet, men ønsker samtidig å peke på at prioritering i omsorgssektoren bør være tema for framtidig utredning. 19. mars 2012 ble det presentert en orienteringssak i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering om temaet prioritering i kommunal helse- og omsorgstjeneste. I diskusjonen ble det påpekt at det bør utredes om dagens prioriteringskriterier for spesialisthelsetjenesten bør suppleres med andre kriterier i kommunehelsetjenesten. Kommunal sektor står i små og store prioriteringsvalg hver dag, og valg handler om ofte uløselige dilemma. Valgene består ikke nødvendigvis av å sette grenser på et visst nivå, men å velge mellom 8

140 likeverdige og helt forskjellige formål. Det kan være nødvendig å kartlegge og å belyse prioriteringsutfordringene i kommunal sektor. Dette kan være et godt utgangspunkt for nasjonale diskusjoner om fremtidens utfordringer, om muligheter og begrensninger i ressurser, om etiske dilemma og om rettigheter og plikter. Det kan også være et utgangspunkt til å diskutere hva den enkelte ansatte har behov for som hjelp til de daglige prioriteringene. Samhandling og prioritering God samhandling mellom nivåer, linjer og aktører i helsetjenesten er en viktig forutsetning for et godt tjenestetilbud, god ressursutnyttelse og effektiv prioritering i helsetjenesten. Beslutninger i ett nivå av tjenesten kan påvirke ressursbruken i det andre nivået. Dette gjelder begge veier. Ett eksempel er hjemmerespiratorbehandling. Et annet eksempel er utskrivningspraksis fra sykehusene (pasientene er sykere og mer omsorgstrengende ved utskrivelse enn før). KS ønsker drøfting av i hvilken grad samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er nødvendig for å kunne foreta riktige prioriteringer for de pasienter som skal tilbake til kommunale tiltak. Det var og er bred politisk enighet om utfordringsbildet som ligger til grunn for samhandlingsreformen: 1. Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester 2. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forbygge sykdom 3. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Samhandlingsreformen ble innledet med at regjeringen ville, gjennom samhandlingsreformen, søke å sikre en fremtidig helse- og omsorgstjeneste som både svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester, og som også svarer på de store samfunnsøkonomiske utfordringene. Lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted, skal fortsatt være den viktigste bærebjelken i den norske velferdsmodellen. Lokaldemokrati og prioritering Lokaldemokrati bygger på prinsippet om at avgjørelser skal tas nær dem det gjelder. Demokratiet er avhengig av deltakelse fra borgerne. Muligheten for å bli hørt og for innflytelse er en viktig forutsetning for engasjement. Kommunene skal derfor i størst mulig grad ta avgjørelser i saker som angår innbyggerne. Lokale beslutninger, prioriteringer og preferanser kan føre til variasjoner i praksis mellom kommunene, noe som kan utfordre prinsippet om lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester uavhengig av bosted. På den annen side kan variasjon gjenspeile fleksible tjenester, ulike demografiske forhold og lokale prioriteringer og dermed hensiktsmessig tilpasning til lokale forhold. Kommunens hovedansvar er å arbeide for innbyggernes behov og interesser. Kommunestyret er den overordnede instans og har ansvaret for «sørge-for-ansvaret» og det handlingsrommet som til enhver tid finnes. Prioritering er en samfunnsmessig, politisk prosess der mange aktører deltar, men hvor det til syvende og sist er det politiske system, politikere valgt av borgerne som står ansvarlig. KS savner en nærmere drøfting av forholdet mellom lokale og nasjonale prioriteringer og hvordan lokaldemokrati og lokal myndighet kan være en del av nasjonale prioriteringsspørsmål. Det kan eksempelvis være vanskelige prioritering mellom helsefaglige og ledelsesfaglige prioriteringer og kommunenes begrensede faglige og økonomiske ressurser. KS er opptatt av at beslutninger tas nær innbyggerne, at innbyggerne kan få gode pasientforløp basert på fleksible og tilpassede tjenester og at statlige satsinger og lovverk understøtter likeverdige tjenester gjennom kommunens helsetjeneste 9

141 Retningslinjer og veiledere Selv om forskningen som kan legge et grunnlag for prioritering i kommunehelsetjenesten er sparsom, finnes det elementer som kan bidra i prioritering. Populasjonen i kommunehelsetjenesten er annerledes enn i sykehuset. I kommunehelsetjenesten er det sannsynlig at funksjonsforbedrende tiltak (hjelpemidler og rehabilitering) og forebygging av risikofaktorer (legemiddelinteraksjoner, depresjoner, underernæring, fall, brann, mm.) blant multisyke vil komme høyt generelt, men i kommunehelsetjenesten spesielt, hvis utredningens overordnede kriterier for prioriteringer legges til grunn. Det er derfor en vesentlig mangel ved utredningen når den bare ett sted gir en kort omtale om multisyke som en utfordring ved prioritering (vedlegg 4). Pasienter med multisykdom står for 2/3 av utgiftene til helsetjenestene, hvor hovedtyngden faller på kommunehelsetjenesten. Hvordan denne gruppen blir prioritert kan derfor få stor innvirkning på hele helsetjenesten. Det er denne gruppen som vil vokse mest i årene som kommer. Allmennleger i kommunehelsetjenesten har en sentral oppgave når det gjelder tilgangen til nødvendige spesialisthelsetjenester både i rollen som fastlege, legevaktslege, tilsynslege og flere andre roller. Utredningen kaller det for en portvaktfunksjon fordi reglene krever at det normalt skal foreligge en henvisning som begrunner behovet. Utredningen påpeker en stor variasjon mellom allmennlegene i antall henvisninger og antyder at det kan være et utrykk for mangelfull prioritering av pasienter som har behov for spesialisthelsetjenester. Årsakene til den store variasjonen er imidlertid mer sammensatt enn det som blir fremstilt, se vedlegg. Mandatet sier at utvalget skal vurdere behovet for prioriteringsveiledere for helsehjelp også utenfor spesialisthelsetjenesten, samt fastlegens rolle som portvakt for å sikre en rettferdig og rasjonell utnyttelse av ressursene. KS etterlyser en grundigere gjennomgang av årsaksforholdene for variasjoner i henvisningspraksis, slik det fremgår over. KS ønsker en diskusjon om det å definere 80 år som grense for «gode leveår» samtidig bidrar til ubevisste/indirekte nedprioriteringer av behov til pasienter/ brukere over 80 år? QUALY Utvalgets har ensidig valgt QALY som definator for «gode leveår». Det er ingen balansert beskrivelse av begrensningene ved QALY-verktøyet. Det nevnes kun at det ikke er ferdig utviklet og at det har noen mangler, men dette konkretiseres ikke. KS etterlyser at begrensningene med verktøyet belyses. Tilgjengelighet Tilgjengelighet til helsetjenester er et meget etterspurt gode som må veies opp mot andre goder. Kommunene prioriterer tilgangen til pleie- og omsorgstjenester innen stramme budsjettrammer og med knapphet på plasser, fagpersoner og kompetanse. Tilgangen varierer mellom kommunene. Fastlegene synes å være særlig utsatt for tilgjengelighetskrav. Det er hensiktsmessig å øke oppmerksomheten og ressurstilgangen, inkludert årsverk, til kommune- fremfor spesialisthelsetjenesten. Tilgjengelighet er et viktig redskap for prioritering og må brukes med forsiktighet og på grunnlag av konsekvensanalyser. Beslutningsgrunnlaget for prioritering I tillegg til analyser av helseøkonomi, statistikk og epidemiologi kan bedre innsikt vinnes ved å se på finansieringsordningene i helsesektoren, og de vridningseffekter disse kan ha i forhold til overordnede mål for helsesektoren. KS etterlyser et godt beslutningsgrunnlag- for de prioriteringsvalgene som gjøres både på faglig nivå og på det politisk- administrative nivå. Nasjonale råd og nasjonale strategier KS ønsker å diskutere hva som skal til for å styrke ansvarlige beslutningstakere i prioriteringsspørsmål, både sentrale og lokale beslutningstaker. 10

142 Vedlegg Det er to hovedveier inn i spesialisthelsetjenesten, enten som henvising fra allmennlegen om direkte øyeblikkelig innleggelse eller til poliklinikk konsultasjon. Det siste handler om elektiv behandling, hvorav halvparten blir ferdigbehandlet ved poliklinikken. Den andre halvparten henviser poliklinikklegen videre til innleggelse til dag- eller døgnbehandling. Grovt sett står allmennlegene slik for halvparten av innleggelsene i sykehus. For den andre halvparten er det spesialistene selv som har vurdert at innleggelse er nødvendig. Økningen i innleggelser for øyeblikkelig hjelp fra allmennleger har de siste 10 årene vært langt mindre (om lag 2% per år) enn økningen i innleggelse for døgn og dagbehandling effektuert av spesialisthelsetjenesten selv. Om lag 80 % av innleggelsene for øyeblikkelig hjelp kommer fra legevakten. I mindre kommuner er det i all hovedsak fastlegene som bemanner legevakten. I byer er det ofte andre og yngre leger på legevakt. Stabile og lett tilgjengelige fastleger på dagtid reduserer bruken av spesialisthelsetjenester. Det er funnet en 3-5 ganger variasjon i henvisninger mellom allmennleger. Variasjonen er minst når det gjelder øyeblikkelig hjelp. Den største variasjonen gjelder henvisning til elektiv behandling (poliklinikk). Internasjonale studier viser at bruken av spesialisthelsetjenesten i stor grad er en refleksjon av spesialisthelsetjenestens egen aktivitet. Variasjonen mellom sykehus er her like stor som mellom allmennlegene. Når det har vært en sterk økning i f.eks. henvisninger til operasjon for muskelsene betennelser i skulder de siste 10 årene, er ikke det noe som allmennlegene har funnet på, men en respons på praksis i spesialisthelsetjenesten. En av de viktigste grunnene til å henvise til spesialisthelsetjenesten er å få fastslått diagnose og vurdert om den er behandlingstrengende. Spesialisthelsetjenestens praksis har derfor også stor innflytelse på problemet med overdiagnostikk som utredningen nevner i samband med fastlegene. Det er her også viktig å peke på at pasienter informerer hverandre om hvilke undersøkelser og behandlinger som de har fått i spesialisthelsetjenesten og slik oppstår det et press på allmennleger om å henvise. Når man vurderer allmennlegenes henvisningspraksis, er det også helt sentralt at det skjer ut i fra karakteristika ved befolkningen som allmennlegene betjener enten som fastlege eller legevaktslege. Det gjelder spesielt kjønns- og aldersfordeling, yrke og inntekt. Det er i undersøkelser blitt hevdet at bare 10 % av variasjonen mellom allmennleger kan tilskrives personlige forhold ved legen, og for legene ser det ut til at den viktigste faktoren er villigheten til å tåle usikkerhet. 11

143 Sett kryss hvis saken skal til eldrerådet X Sett kryss hvis saken skal til rådet for likestilling av funksjonshemmede REVISJONEN - SAMHANDLINGSREFORMEN I SKI KOMMUNE Arkivsak 14/1873 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Utvalg for omsorg og helse tar forvaltningsrevisjonsrapport Samhandlingsreformen til orientering. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksopplysninger: Kommunestyret behandlet forvaltningsrevisjonsrapport Samhandlingsreformen i sitt møte og fattet følgende vedtak: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten Samhandlingsreformen til orientering. 2. Rådmannen bes følge opp rapportens anbefalinger og melde tilbake til kontrollutvalget om resultatet innen seks måneder. I samsvar med opplysninger gitt i saken, legges saken frem for Utvalg for omsorg og helse til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a)forvaltningsrevisjonsrapporten... Sett inn saksutredningen over denne linja

144 Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Samhandlingsreformen Ski kommune RAPPORT 1/14

145 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 2 SKI KOMMUNE

146 Forvaltningsrevisjon Forord Samhandlingsreformen Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for kommunene etter Kommuneloven av 25. september 1992 med endringer av 12. desember Formålet med forvaltningsrevisjon er nedfelt i lovens 77 nr. 4 som har følgende ordlyd: Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). I denne forvaltningsrevisjonen har Follo distriktsrevisjon, etter oppdrag fra kontrollutvalget, vurdert samhandlingsreformen med fokus på utskrivningsklare pasienter, kapasitet og kompetanse og økonomisk kontroll i Ski kommune. Prosjektets datainnhenting er gjennomført i perioden februar 2014 til september Follo distriktsrevisjon vil benytte anledningen til å takke kommunens kontaktperson og øvrige ansatte i Ski kommune som har bistått revisjonen i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet. Steinar Neby Revisjonssjef Rune Gran Prosjektleder FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 3 SKI KOMMUNE

147 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Innhold 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN Formål og problemstillinger METODISK GJENNOMFØRING GENERELT OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER Kriterier Faktabeskrivelse Samarbeid med AHUS Kommunens mottakskapasitet Er pasientene fornøyde? Reinnleggelser Vurderinger Konklusjon BEMANNING OG KOMPETANSE Kriterier Faktabeskrivelse Vurderinger Konklusjon ØKONOMISTYRING Kriterier Faktabeskrivelse Vurderinger Konklusjon ANBEFALINGER RÅDMANNENS UTTALELSE REVISJONENS KOMMENTARER TIL RÅDMANNENS UTTALELSE LITTERATURLISTE FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 4 SKI KOMMUNE

148 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen 1. Sammendrag Formålet med prosjektet er å undersøke om Ski kommune har styring og kontroll med innføringen av samhandlingsreformen og om de delene av reformen som er satt ut i livet, virker etter hensikten. Undersøkelsen har blant annet vist at: Tilbakemeldinger tyder på at dokumentasjonsrutinene mellom AHUS og Ski kommune generelt sett fungerer bra. Kommunens kapasitet på akutte døgnplasser og sykehjemsplasser for fleksibel bruk, økes som følge av reformen og et økende antall eldre i kommunen i årene fremover. Antallet reinnleggelser fremstår ikke som et stort problem. Kommunen har kompetanseplaner på enhetsnivå som er rettet inn mot utfordringene. Kommunen mener kostnadene ved samhandlingsreformen er ca. 10,5 mill. kr. høyere enn hva kommunen får i tilskudd. Kostnadene til overliggerdøgn ligger lavere enn tilskuddet. Kostnadene til overliggerdøgn utgjør relativt sett begrensede beløp så langt. På den annen side mener revisjonen at: Avviksregistrering ikke fungerer som forutsatt. Kommunen har ikke oversikt over reinnleggelser. Kompetanseplanene er i liten grad koordinerte. Kommunen har ingen dokumenterte analyser som underbygger hvilke behov utskrivningsklare pasienter har og som viser konsekvensene av dette for kompetanseplanlegging, kapasitet og annen tilrettelegging. Avslutningsvis foreslår revisjonen enkelte tiltak vi mener er viktige for kommunens videre oppfølging av samhandlingsreformen. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 5 SKI KOMMUNE

149 Forvaltningsrevisjon 2. Bakgrunn Samhandlingsreformen Kontrollutvalget i Ski vedtok i sitt møte 29. oktober 2013 (sak 32/13), Samhandlingsreformen som tema for forvaltningsrevisjon i Prosjektplanen ble godkjent i møte 28. januar 2014 (Sak 3/14). Temaet er i tråd med planen for forvaltningsrevisjon som kommunestyret i Ski har vedtatt for perioden Formål og problemstillinger Formål og problemstillinger er vedtatt av kontrollutvalget. Formål Formålet med prosjektet er å undersøke om Ski kommune har styring og kontroll med innføringen av samhandlingsreformen og om de delene av reformen som er satt ut i livet, virker etter hensikten. Problemstillinger 1. Hvordan håndterer kommunen de utskrivningsklare pasientene? Hvordan fungerer samarbeidet med Akershus Universitetssykehus, AHUS? Har kommunen kapasitet til å ta i mot de utskrivningsklare pasientene, herunder kapasitet for rehabiliteringsplasser? Hvordan er de utskrivningsklare pasientene fornøyd med behandlingen de har fått? Utviklingen i antall reinnleggelser til sykehus, årsak og konsekvenser? 2. Hvordan har kommunen innrettet seg for å ivareta nye og økte krav til bemanning og kompetanse? 3. Har kommunen rutiner og systemer for kontroll av økonomien i forbindelse med reformen? Avgrensninger og presiseringer 1 Reformen innføres gradvis. De elementene som allerede er innført, knytter seg i stor grad til kommunal medfinansiering, avtaleverk og ansvar for forebygging. Under kontrollutvalgets behandling av problemstillingene, ble det presisert av Kontrollutvalget at aktiv forebygging er avgjørende for at kommunen skal lykkes med samhandlingsreformen. Kontrollutvalget har derfor gitt uttrykk for at dette temaet vil bli tatt opp som en egen forvaltningsrevisjon senere. 1 Protokoll fra møte i Kontrollutvalget i Ski kommune 28. januar 2014 FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 6 SKI KOMMUNE

150 Forvaltningsrevisjon 3. Metodisk gjennomføring Samhandlingsreformen Problemstillingene i prosjektet er i all hovedsak belyst gjennom dokumentanalyse og intervjuer med kommunalsjef og ledelsene ved Samhandlingsenheten, Hjemmetjenesten, Langhus Bo- og Servicesenter (heretter LBS), Mottaksavdelingen på LBS og Bestillerkontoret. Revisjonen har også gjennomført møte med Samhandlingsavdelingen ved AHUS for å bli informert om AHUS sitt syn på problemstillingene. Vi har også vært i kontakt med pasientombudet for Akershus for å få et inntrykk av virkninger av reformen ut fra den informasjonen som pasientombudet har. Det er innhentet kommentarer til faktadelen av rapporten koordinert av kommunens kontaktperson. Den fullstendige rapporten er deretter sendt rådmannen på formell høring. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 7 SKI KOMMUNE

151 Forvaltningsrevisjon 4. Generelt om samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Reformen er presentert i St.meld. nr. 47 ( ). Reformen ble begrunnet med at: Pasientenes behov for koordinerte tjenester ble ikke møtt Det var for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Situasjonen med flere å forsørge og færre i jobb, truet den økonomiske bæreevnen i systemet Meldingen viste til at vi i liten grad hadde systemer som understøttet pasientens behov for helhet i pasientforløpet 2. Derimot hadde vi mange systemer som er rettet inn mot deltjenestene. Ansvar og oppgaver var fordelt på to forvaltningsnivå; kommunene forvaltet primærhelsetjenesten og omsorgstjenestene, og stat/helseforetak forvaltet spesialisthelsetjenesten. I tillegg var det mange organisatoriske oppsplittinger både innad i kommunen og innad i helseforetakene. Mangelen på en helhetlig tilnærming til pasientforløp ble beskrevet som et problem for den enkelte pasient ved at pasienten ikke mottok godt nok koordinerte tjenester. Det var også et problem i forhold til utfordringene med bærekraftig utvikling dersom det ikke ble lagt til rette for å sette inn helhetlige tiltak mot de samlede pasientforløpene. Meldingen viste blant annet til at strukturen i helsetjenesten i for liten grad var tilpasset kroniske sykdommer og også framveksten av de kroniske sykdommene. Helsetjenesten hadde et sterkt fokus på behandling av sykdom og senkomplikasjoner, og lite på å fremme helse og å forebygge helseproblemer. Som en konsekvens av denne skjedde behandlingen i spesialisthelsetjenesten når de kroniske sykdommene var kommet langt, i stedet for at disse ble forebygget og begrenset gjennom primærforebygging og tidlig intervensjon. Dernest påpekte meldingen de utfordringer som fulgte av at Norge fram mot 2050 ville få en betydelig økning i antall eldre. Antall personer over 80 år kan komme til å øke fra i 2000 til over i Forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkingen er av vesentlig betydning for finansieringen av bl.a. helse- og omsorgstjenester. I 2000 var det 4,7 personer i yrkesaktiv alder per eldre, mens koeffisienten reduseres til 2,9 i Regjeringen mente at dersom det ikke settes inn tiltak, vil utviklingen bli en trussel mot samfunnets bæreevne, både med hensyn til tilgang på arbeidskraft og samfunnsøkonomi. For å møte disse utfordringene fokuserer reformen på fem hovedgrep: Klarere pasientrolle rett behandling på rett nivå, sterkere brukermedvirkning og rett til koordinator. Pasientene og deres organisasjoner skal i større grad delta i arbeidet med å utvikle bedre helhetlige pasientforløp. Regjeringen vil etablere lovpålagt plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får én person som kontaktpunkt i tjenestene. 2 Forløp er den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientenes møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenestene (St.meld. nr. 47 ( )). FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 8 SKI KOMMUNE

152 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Ny fremtidig kommunerolle mellom sykehus og lokalsamfunn nærhet til folk kombinert med strategisk analyse, kompetanse og langsiktig planlegging. Den forventede veksten i behov i helsetjenesten, må i størst mulig grad finne sin løsning i kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging. Nytt økonomisystem kommunal medfinansiering 3. De økonomiske insentivene skal understøtte og gi grunnlag for gode pasienttilbud og kostnadseffektive løsninger. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunalt økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter er de viktigste virkemidlene på dette området. De økonomiske ordningene skal stimulere til å vurdere om det kan oppnås bedre effekter gjennom annen bruk av ressursene, herunder riktigere bruk av sykehusene. Spesialisthelsetjenesten rett spesialist på rett nivå, samarbeid med kommunene og redusert vekst i antallet leger. Spesialisthelsetjenesten skal styrkes gjennom riktigere oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal i større grad konsentrere seg de spesialiserte helsetjenestene. Et sterkere søkelys på helhetlige pasientforløpene skal legge bedre til rette for at pasienter med behov for spesialiserte tjenester finner fram til tjenestestedene som har den aktuelle kompetansen. Tydeligere prioriteringer på tvers. Myndighetene har ikke et tilstrekkelig koordinert beslutningssystem for helse- og omsorgstjenestene. Framtidige prioriteringsbeslutninger må rettes inn mot helheten i de pasientforløp som svarer på de aktuelle behovene. Regjeringen ønsker å supplere de fem hovedgrepene med tiltak på flere områder. Tiltak som vurderes er knyttet til utvikling av IKT-systemer, utvikling av en forsknings- og utdanningspolitikk og personalpolitikk som understøtter målene i reformen og samarbeid mellom helsemyndighetene og andre sektorer. En sentral ambisjon i reformen er å endre ressursinnsatsen mot forebygging: 4 3 Regjeringen har forslått å avvikle kommunal medfinansiering fra Presentasjon gitt om Samhandlingsreformen, Helse- og omsorgsdepartementet FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 9 SKI KOMMUNE

153 Forvaltningsrevisjon 5. Utskrivningsklare pasienter Samhandlingsreformen Hvordan håndterer kommunen de utskrivningsklare pasientene? Hvordan fungerer samarbeidet med Akershus Universitetssykehus, AHUS? Har kommunen kapasitet til å ta i mot de utskrivningsklare pasientene, herunder kapasitet for rehabiliteringsplasser? Hvordan er de utskrivningsklare pasientene fornøyd med behandlingen de har fått? Utviklingen i antall reinnleggelser til sykehus, årsak og konsekvenser? 5.1 Kriterier Helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 og 6-2 stiller krav om at kommunen skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. I henhold til 6-2 skal avtalen inneholde retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon. Follo-kommunene har sammen med kommunene på Øvre- og Nedre Romerike inngått samarbeidsavtale med AHUS, Samarbeidsavtale om helhetlige pasientforløp ansvars- og oppgavefordeling mellom (NN) Ski kommune og Akershus universitetssykehus HF. Pkt. 4 i delavtalen omhandler utskriving av pasienter. Avtalen fastslår innledningsvis at en pasient er utskrivningsklar når lege på sykehus vurderer at pasienten ikke har behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten. Det ligger m.a.o. til AHUS å beslutte dette. AHUS skal i denne forbindelse gjøre en individuell helsefaglig vurdering som skal være dokumentert i pasientens journal. Revisjonen har trukket ut enkelte hovedpunkter fra avtalen 5 : Ved utskrivning skal AHUS: Sende skriftlig melding om utskrivningsklar pasient til kommunen når utskrivingstidspunkt er satt. Denne skal dokumenteres i pasientjournal 6. Meldingen skal inneholde nødvendig informasjon for videre behandling/oppfølging av pasienten. Epikrise/tilsvarende skal følge pasienten og sendes det helsepersonell som trenger opplysningene. Epikrise skal fortrinnsvis sendes elektronisk. Epikrisen må inneholde plan for videre behandling og kontroll, med angivelse av ansvarsplassering. Fristen for melding fra AHUS mandag til fredag/virkedag før helligdag, er senest kl den dagen pasienten er utskrivningsklar. 5 Ikke alle forhold i avtaleteksten er omhandlet. Punktene er forkortet ift teksten i avtalen. 6 Ved opphold under 24 timer eller inn- og utskrivning i helg benyttes telefonkontakt forutsatt at ikke omsorgsnivået er vesentlig endret. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 10 SKI KOMMUNE

154 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Samme frist gjelder lørdag, søndag eller helligdag når pasienten allerede har et tilbud på institusjon eller i hjemmet og hjelpebehovet er tilnærmet uendret. Tilsvarende gjelder også pasient som tidligere i uka er varslet til kommunen med antydning om at vedkommende vil bli utskrivningsklar i løpet av helgen. Ved behov for nytt eller endret tjenestetilbud og pasienten meldes utskrivningsklar på lørdag, søndag eller helligdag, og dette ikke er kjent/meldt til kommunen senest kl fredag/virkedag før helligdag, er ikke kommunen forpliktet til å gi tilbakemelding på meldingen fra AHUS eller ta imot pasienten før første påfølgende virkedag. I disse tilfellene skal pasienten være vederlagsfritt i sykehus til mandag/første virkedag. AHUS kan ikke skrive ut en utskrivningsklar pasient med behov for kommunale tjenester, før kommunen har bekreftet at de kan ta imot pasienten. Avtalen regulerer også AHUS sitt ansvar for å sørge for: Resepter, liste over medisiner og legemidler frem til og med første virkedag. Å vurdere behovet for rask oppfølging av faste lege og/eller helsetjenesten. Å gi pasienten timeavtale når oppfølging ved AHUS er nødvendig. Rekvisisjoner, behandlingshjelpemidler m.m. som er nødvendige. Å skrive ut nødvendig sykemelding. Ski kommune har bl.a. følgende ansvar ved utskriving: Følge opp melding om utskrivningsklar pasient og eventuelle søknader fra pasienten for å kunne etablere helse- og omsorgstjenester innen varslet utskrivingstidspunkt. Gi melding til sykehuset om tidspunkt for hvor pasienten skal mottas, og med hvilke tjenestetilbud. Dersom tilbud ikke kan ytes fra den dagen pasienten er utskrivningsklar skal kommunen oppgi tidspunkt for når tjenestetilbudet kan iverksettes. Følge opp varslet behov for hjelpemidler, bistå pasient i kartlegging og vurdering av nødvendig tilrettelegging for best mulig funksjon. Ivareta oppfølging av pasientens behov inkl. behov for sykdomsforebyggende og helsefremmende tiltak iht. avtaler, planer og vedtak om tjenester. Hvis nødvendig, skal kommunen medvirke til at pasienten får nødvendig legetilsyn, gi medisinsk oppfølging hos pasientens faste lege eller annen legetjeneste. Ut fra ovenstående, legger revisjonen følgende kriterier til grunn for håndteringen av utskrivningsklare pasienter: Melding om utskriving skal sendes fra AHUS innen gitte frister. Kommunen skal bekrefte at den kan ta imot pasienten før pasienten blir sendt. Kommunen må sørge for at den har kapasitet som er tilstrekkelig til å ta imot de utskrivningsklare pasientene. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 11 SKI KOMMUNE

155 Antall pasientdøgn Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen 5.2 Faktabeskrivelse Generelt Administrasjonen rapporterer månedlig til politisk nivå om status for utskrivningsklare pasienter. Statuslister blir oppdatert og formidlet til Utvalg for omsorg og helse. Utviklingen i antallet utskrivningsklare pasienter er vist i tabellen under. Tallene for 2014 er for årets 7 første måneder. Utskrivningsklare pasienter - årlig Antall utskrivningsklare Betalingspliktige døgn Antall meldinger om utskrivningsklare pasienter økte med 50 % fra 2011 til Økningen fra 2012 til 2013 var 10 %. For 2011 gjaldt tallene utskriving fra AKER sykehus. Tabellen viser en markant økning i utskrivningsklare pasienter fra 2011 til 2012, som er før og etter innføringen av samhandlingsreformen. Kommunen mener økningen kan skyldes at pasienter skrives ut tidligere enn før, er i dårligere helsetilstand og med hyppigere reinnleggelser. Kommunen peker også på at den store økningen i antall overliggerdøgn i 2013, blant annet skyldes at AHUS var i grønn beredskap i 5 (6) perioder, hvorav den ene varte i ca. 1 uke. I denne perioden ble pasienter skrevet ut tidligere, og var dårligere enn de vanligvis er. Dette har resultert i at de har hatt behov for tidsbegrenset opphold i sykehjem lenger. Grønn beredskap omhandler akutt-situasjoner hvor sykehuset må prioritere kun de som er kritisk syke. Resten av pasientene må skrives ut i fra sykehuset. Det har vært en viss uenighet mellom Follo-kommunene og AHUS omkring praktiseringen av grønn beredskap ved en del tilfeller første halvår Dette ble tatt opp med AHUS medio Grønn beredskap har ikke vært iverksatt etter dette. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 12 SKI KOMMUNE

156 Antall pasientdøgn Forvaltningsrevisjon Antall utskrivningsklare pasienter fra sykehus : Samhandlingsreformen Utskrivningsklare pasienter - månedlig Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Økningen i antallet utskrivningsklare pasienter er markant i 1. kvartal det enkelte år. Resten av året har utviklingen vært mer stabil, med enkelte unntak. For 2013 samlet er tallene 662 utskrivningsklare pasienter og 145 betalingspliktige døgn. De foreløpige tallene for 2014 viser at økningen fra 2013 til 2014 ligger an til å bli betydelig. Ski kommune har foretatt en rekke organisasjonsmessige tilpasninger for å møte reformen. Den nye Samhandlingsenheten har ansvaret for et bredt spekter av tjenester, herunder tildeling av hjemmetjenester, tildeling av sykehjemsplasser, tildeling av boliger, fysioterapi, rehabilitering, ergoterapi, tekniske hjelpemidler, frisklivssentral, seniorkontakt, samt kommunens legeteam. Tverrfaglig innsatsteam og trygge lokalsamfunn SKAFOR, som jobber for at norske kommuner skal bli aktive skadeforebyggere, hører også inn under enheten. Samhandlingsenheten er dessuten ansvarlig for å administrere kontakttelefonen fra sykehuset og har ansvaret for å vurdere og fatte vedtak på alt av helse- og omsorgstjenester i kommunen. Kommunen har utarbeidet flere retningslinjer om pasientbehandling ved utskrivning fra sykehus med behov for oppfølging av kommunen. Retningslinjene skal dekke handlinger fra FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 13 SKI KOMMUNE

157 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen pasienten blir meldt lagt inn på sykehus, blir meldt utskrivningsklar fra sykehus, mottak av pasient fra sykehus og prosedyre ved utskrivning fra mottaksavdeling. 7 I tillegg finnes rutinebeskrivelser og veiledninger som bl.a. dekker: hvem som gjør hva i forbindelse med mottak av elektroniske meldinger, brukerveiledning for elink tilleggsmodul til Gerica sending og mottak av elektroniske meldinger 8, veileder for elektronisk meldingsutveksling i Gerica 9, retningslinjer for meldingstyper fra PLO (Pleie- og omsorgsmeldinger) til og fra legekontor 10 Før pasienten utskrives til LBS, skal det utarbeides en pasientjournal. LBS opplyser at Epikrise fra lege, sykepleierapport og medikamentliste følger med pasient ved overflytting fra AHUS til mottaksavdelingen ved LBS. Sykepleier tar i mot pasienten, sykepleierapport skrives samme dag. Sykepleier følger opp pasienten og behandling som er iverksatt på A-hus, og dokumenterer fortløpende. På tilsvarende måte skal det ved pasientens hjemreise skrives utnotat i Gerica, beskjed sendes til Bestillerkontoret og eventuelt hjemmesykepleien samt at IPLOS 11 skal oppdateres. Pasienten skal ha med seg resepter, medisinliste og dosett for en uke. Epikrise sendes fastlegen. Utskriving fra AHUS Samarbeid med AHUS Utgangspunktet for samarbeidet er den avtalen som er inngått mellom AHUS og kommunen. Den er for tiden under reforhandling etter initiativ fra AHUS. Reforhandlingen omfatter: Tidspunkt for varsling av utskriving. Dette er innen kl. 14:30 alle hverdager. AHUS ønsker tidspunktet fjernet og utskrivning alle dager, hele døgnet. Bruk av beredskapsprosedyrer ved AHUS som overstyrer avtalen når akuttfunksjonene og ressursene i akuttmottaket er truet. Revisjonen får opplyst at kommunens erfaring er at AHUS normalt sender melding innen tidsfristen slik avtalen sier. Samtidig blir det pekt på at det varierer i hvilken grad den 7 Pasientoppfølging mottaksavdelingen / Prosedyre mottak av pasient mottaksavdelingen / Prosedyre utskrivning fra mottaksavdelingen / Ansvarlig sykepleier / Innkomstjournal / Sjekkliste i forkant av LMG sykehjem og hjemmetjenester / Diverse veiledere vedr. elink (og Gerica) / adm. prosedyre journalføring, oppdatering og dokumentasjon / adm. prosedyre avvikshåndtering 8 Veileder 20.8 elink sluttbruker manual 9 Veileder elink meldingstyper og veileder 10 Veileder Meldingstyper fra PLO til legekontor 11 IPLOS Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk. Betegnelsen på et sentralt helseregister som danner grunnlag for blant annet nasjonal statistikk for pleie- og omsorgssektoren FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 14 SKI KOMMUNE

158 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen informasjonen som medfølger pasienten er i tråd med avtalen og av en kvalitet Ski kommune har behov for. Ut fra hva som meldes videre, fremstår dette imidlertid ikke som et vesentlig problem. Slik kommunen ser det, er den individuelle helsefaglige vurderingen 12 som skal gjøres, ikke alltid godt nok underbygget i meldinger fra AHUS. Informasjon som skal meddeles kommunen skal være dokumentert i pasientens sykehusjournal og skal være informasjon omkring medisinske problemstillinger, diagnose, oppfølging, funksjonsnivå og forventet utvikling. Det blir videre opplyst fra LBS at kun «spesielle» medisiner følger med fra AHUS, resten har LBS selv. AHUS sender med medisinene for en begrenset periode og sykehjemmet bestiller de medisinene som ikke er på lager. Epikriser og sykepleierapport følger stort sett med pasienten fra AHUS. LBS har imidlertid registrert at plan for videre behandling ikke alltid følger med pasienten ved utskrivning, spesielt på fredager. Dette har vært pasienter med behov for palliativ omsorg, ofte på ettermiddagen når sykehjemslegen ikke er til stede. Ved avdelingen er det ikke lege til stede i helgene, og sykepleier har vært nødt til å ringe legevakt som ikke kjenner pasienten fra før for å få dosert medisiner ved endring i helsetilstanden. I de tilfeller pasienten kommer uten skriftlig epikrise, er rutinen at sykehuset skal kontaktes. Det føres imidlertid ingen dokumentasjon eller statistikk rundt disse forholdene. Kommunens mottak av pasienter Når kommunen får melding fra AHUS om utskrivningsklare pasienter, gir kommunen normalt sett rask bekreftelse til AHUS om at kommunen kan ta i mot pasienten. Dette blir bekreftet i møte med AHUS. Det blir også vist til at kommunen selv mener at den normalt bekrefter at den kan ta imot pasientene i tråd med AHUS sitt vedtak, men at den også har noen overliggerdøgn. Fordelingen av de utskrivningsklare pasientene i perioden mellom hjemmet, mottaket og korttidsavdelingen, var som følger: 12 Ref. samarbeidsavtalen om helhetlige pasientforløp, kap. 4. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 15 SKI KOMMUNE

159 Antall utskrevne pasienter fra sykehus Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Oversikt over utviklingen Hjem Mottak Korttid (Tallene for utskrivningsklare pasienter varierte i 2013 fra 615 til 662 i ulike oversikter. Dette blir forklart med at utskrivingen noen ganger skjer til andre sykehus, meldinger endres og sendes flere ganger og at det er pasienter som dør før de skrives ut. Tall for 2014 er for årets 5 første måneder.) Korttidsplasser er belagt med brukere som venter på langtidsplasser og dermed låser disse plassene for inntak fra sykehus. Til enhver tid er en andel av korttidsplassene belagt med langtidsbeboere. Ski kommune v/ Bestillerkontoret er på AHUS en gang pr. uke for å planlegge utskrivningen og eventuelt å forberede tilpasning av pasientens hjem. Bestillerkontoret stiller ofte med både sykepleier og ergoterapeut ved disse besøkene. Kommunen opplever selv stor effekt av disse besøkene: Det gjennomføres flere undersøkelser vedrørende den enkelte pasient som gjør at pasienten lettere får den hjelp den behøver. Pasienten får en bedre tjeneste fra kommunen. Flere pasienter gis en tjeneste i hjemmet. Færre pasienter krever korttids- eller langtidsplass. Brukere blir bedre hørt og sett. Når en pasient blir meldt utskrivningsklar, skal kommunen gjøre en vurdering av hvilken oppfølging pasienten trenger. I den forbindelse gjøres også en vurdering om det er mer formålstjenlig å la pasienten bli på AHUS og heller ta kostnaden av overliggerdøgn. Årsak til dette kan for eksempel være kapasitet eller behov for spesialkompetanse. Kommunen ønsker å redusere pasientbehandling og rehabilitering på institusjon og drive mer pasientbehandling i hjemmet. Pasientbehandling og rehabilitering i hjemmet antas å være en bedre løsning ved å tilpasse hjemmet slik at brukeren skal kunne bo der videre, samtidig som FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 16 SKI KOMMUNE

160 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen kommunens kapasitet til pasientbehandling også økes på denne måten ved at institusjonsplasser frigjøres. Med etableringen av et innsatsteam håper man på å redusere belastningen på sykehjems- og institusjonsplasser. Hovedoppgavene er å legge til rette for rehabilitering i eget hjem, tilrettelegging og kartlegging av brukeren over tid. Innsatsteamet med sine 3 ansatte skal være et tillegg til hjemmetjenesten, ikke et alternativ. Revisjonen blir fra flere hold informert om at samarbeidet mellom kommunen og AHUS oppleves som stadig bedre etter hvert som tiden har gått. Oppstartsfasen var preget av utfordringer med å etablere en praksis som ville fungere bra for alle parter. I denne tiden ble det registrert flere mangler eller utfordringer enn tilfellet er dag. Registrerte avvik hos AHUS i 2012 bekrefter dette. Fra kommunens side blir dette forklart med at selv om innføringen av samhandlingsreformen var godt begrunnet i stortingsmeldingen, var ikke de praktiske løsningene for samarbeidet kommet helt på plass og derfor usikkerhet omkring hvordan de ulike oppgavene skulle utføres og meldes. Det er også antydet at en årsak til flere registrerte avvik kunne ligge i at det i en tidlig fase var et høyere fokus på å registrere avvik gjort av AHUS, mens fokuset nå i større grad er rettet mot et godt samarbeid med AHUS og alt det positive som gjøres i dette samarbeidet. Avvik Avvik skal meldes til virksomhetsleder på epost. Meldingen skal være anonymisert og skal inneholde en beskrivelse av avviket. Pasientens navn blir sendt pr. post til virksomhetsleder. LBS opplyser at avvik ikke har blitt meldt første halvår i Avvik som meldes til AHUS, skal registreres og følges opp av AHUS. Kommunen benytter det elektroniske kvalitetssystemet «Kvalitetslosen» for registrering av avvik meldt på kommunens egne tjenester. Det blir i flere sammenhenger vist til avvik fra avtalen og utviklingen av antallet avvik. Etter hva revisjonen kan se, har ikke kommunen etablert et system som dokumenterer antall og type avvik fra samarbeidsavtalen. Oversikten under viser registrerte avvik hos AHUS i forhold til samarbeidsavtalen om helhetlige pasientforløp: FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 17 SKI KOMMUNE

161 Antall avvik Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Avvik fra avtalen om pasientforløp Ski Oppegård Nesodden Ås Enebakk Frogn Revisjonen har fått opplyst at AHUS totalt for alle kommuner, registrerte 199 avvik i 2011, 329 avvik i 2012 og 209 avvik i Oppdaterte tall pr. 1. juli 2014 viser at det er registrert totalt 35 avvik i hele AHUS sitt opptaksområde. Det er ikke registrert avvik i 2014 når det gjelder Ski kommune. AHUS opplyser at det er de samme avvikene som går igjen. Omtrent halvparten av meldingene gjelder avvik knyttet til melding/kommunikasjon om utskrivning, for eksempel at pasienten er utskrevet uten tilstrekkelig dialog/beskjed til oppfølgende helsepersonell/instans. En annen hovedkategori, som utgjør 1/3 av alle avvikene, gjelder manglende dokumentasjon ved utskrivelse og da særlig epikrise og legemidler. Økningen i antallet avvik i 2012 mener AHUS har sammenheng med innføringen av ordning med betaling for utskrivningsklare pasienter. Etter hvert som AHUS sammen med kommunene fikk på plass nye gode rutiner for fakturering ble det også registrert færre samhandlingsavvik. Høsten 2013 ble elektroniske pleie- og omsorgsmeldinger tatt i bruk mellom AHUS og alle kommunene. Erfaringene etter innføringen av den elektroniske meldingsutvekslingen er at antall avvik for manglende dokumentasjon har gått ned. Avvik som gjelder fakturaer er omhandlet i kapittel 7. Administrativt Samarbeidsutvalg (ASU) mellom AHUS og kommunene og Direktørmøtet mellom AHUS og bydelene har gitt et oppdrag om å utvikle «System for overvåking av samarbeidsavtalen». Prosjektet skal utvikle Et system for overvåking av avtalen som bidrar til at AHUS og kommunene sikrer gode pasientforløp ved inn-/utskrivning av pasientene. Et system som fremmer godt samarbeidsklima og positiv læring hvor hovedfokuset rettes mot å ta lærdom av de gode pasientforløpene Prosjektbeskrivelse «System for overvåking av samarbeidsavtalen» versjon II (23. januar 2014) FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 18 SKI KOMMUNE

162 Antall mennesker Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Resultatmålene for prosjektet er: Gjennomgang av avtalen for å finne ut og gi innspill på hva partenes internkontrollsystemer kan fokusere på. Vurdere ulike typer kontroller (løpende, intervall, stikkprøver, avvik). Utarbeide skjema e.l. for likeartet rapportering. Vurdere og foreslå hvordan fokuset kan rettes mot å ta lærdom av de gode pasientforløpene. Vurdere hyppighet og form på gjensidig utveksling av erfaringer: møte Sikre ivaretakelse av taushetsplikten. Vurdere hvordan pasienter, ansatte og media kan få innsikt i samarbeidet, internkontrollen og kvalitetsutviklingen. Prosjektet vil søke å avklare begge parters etterlevelse av samarbeidsavtalen og sette en standard for rapportering av eventuelle avvik. Prosjektet er pr. d.d. ikke ferdigstilt. Prosjektleder for prosjektet er kommunalsjef i Ski kommune, Eli Thomassen Kommunens mottakskapasitet Forventet befolkningsvekst 14,15 I vurderingen av forventet befolkningsvekst har Ski kommune blant annet tatt utgangspunkt i anslag gjort av Statistisk Sentralbyrå, SSB: Forventet befolkningsutvikling år år år år år 80 år og eldre Boligsosial handlingsplan Prosjektgruppe boligsosial handlingsplan SSB, middels anslag FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 19 SKI KOMMUNE

163 Forvaltningsrevisjon %-vis endring fra periode til periode år ,49 % 6,90 % år ,49 % -0,03 % år ,20 % 7,03 % år ,62 % 10,30 % år ,87 % 14,13 % 80 år og eldre ,96 % 68,49 % Sum totalt ,32 % 10,15 % Samhandlingsreformen Veksten i den eldre delen av befolkningen er betydelig større enn den yngre. Døgnbasert øyeblikkelig hjelp Prosjekt «Samhandlingsreformen i Follo» ble nedsatt av Follorådet høsten En av oppgavene for prosjektet, er et samarbeid om etablering av et felles Follo lokalmedisinske senter og legevakt 16. I samarbeid med AHUS har prosjektgruppen kommet med en anbefaling om å etablere et lokalmedisinsk senter i Follo med lokalisering ved Ski sykehus. Det er anslått et behov for døgnplasser for å ivareta plikten til øyeblikkelig hjelp, som inntrer fra Antallet plasser bygger på Helsedirektoratets beregninger (2012) for den enkelte kommune. I etterkant av rapporten har Vestby trukket seg ut av dette samarbeidet mens Enebakk kun delvis skal være med. Rådmennene i de resterende kommunene innstilte likevel på opprettholdelse av de 16 plassene og at det ville være mulig å drifte alle disse plassene innenfor de planlagte rammene. Helsedirektoratets beregning for behov for akutte døgnplasser Ski 3,62 Oppegård 3,35 Nesodden 2,21 Ås 2,10 Frogn 1,99 Enebakk 1,20 (0,7+0,5) Vestby 1,82 Sum 16,29 Antall plasser fullfinansieres gjennom økte statlige tilskudd. Prosjektgruppen anbefaler videre at den nye døgnenheten dimensjoneres for ytterligere 8 sengeplasser, slik at enheten til sammen får 24 plasser. Begrunnelsen for dette er blant annet en forventet befolkningsvekst, behov for å ta i mot utskrivningsklare pasienter og at utvidelsen vil gi rimeligere plasser enn ved opphold i sykehus. Ski kommune vedtok å delta i prosjektet i februar Det er Oppegård kommune som er valgt til lede det videre byggearbeidet. Forslag til detaljregulering i Ski kommune har vært 16 Prosjekt Samhandlingsreformen i Follo Sluttrapport utredning Prosjekt Samhandlingsreformen i Follo, Sluttrapport - utredning s. 13 FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 20 SKI KOMMUNE

164 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen lagt ut til offentlig ettersyn og det ble gjennomført et informasjonsmøte om planforslaget den 8. mai Endelig vedtak i reguleringssaken er pr. d.d. ikke fattet i Ski. Prosjektgruppen beskriver at løsningen med et felles senter gir flere fordeler i forhold til kompetansekrevende oppgaver, rekruttering, samlokalisering med legevakten som har personell med erfaring med behandling av akutte tilstander og lettere tilgang til spesialisert diagnostisk utstyr og spesialkompetanse. Prosjektgruppen har også anbefalt kommunalt samarbeid innen administrasjons- og systemarbeid, IKT, friskliv, og støttetjenester (radiologi- og laboratorietjenester). Utkast til selskapsavtale for Follo Lokalmedisinske senter og legevakt er behandlet i det enkelte kommunestyre. Kommunestyret i Ski kommune vedtok at utkast til avtale skal gjennomgås av en ekstern part og fremlegges for kommunestyret på nytt for godkjenning. Kapasitet til pasientbehandling Bestillerkontoret opplyser at kommunen ikke har dokumentasjon som viser hvordan pasientenes tilstand er endret ved utskrivning fra sykehus etter innføringen av samhandlingsreformen. Noen momenter trekkes imidlertid frem fra både bestillerkontoret og mottaksavdelingen: Mobilisering av pasientene etter operasjoner er ikke gjennomført. Tidligere ble dette gjort på sykehuset, mens det nå er regnet som en kommunal oppgave. KOLS-pasientene som blir skrevet ut er sykere. Flere infeksjonspasienter skrives ut til sykehjem eller hjemmet og må ha oppfølging fra en sykepleier. Pasienter med intravenøs behandling blir skrevet ut til videre behandling på sykehjem eller i hjemmet. Antallet utskrivningsklare pasienter har økt med 50 % fra 2011 til AHUS har registrert en gjennomsnittlig liggetid som har gått ned i fra 4,7 døgn til 3,9 døgn. I følge AHUS kan ikke denne reduksjonen tilskrives samhandlingsreformen i seg selv. AHUS viser til at samhandlingsreformen er innført i en tid da AHUS har fått utvidet sitt opptaksområdet og har hatt stort press på sengekapasiteten, noe som også har medvirket til at sykehuset har innført ulike tiltak for å redusere liggetiden. Endringene har dessuten kommet etter overgangen fra Aker til AHUS. AHUS viser til at Aker generelt hadde bedre økonomi. Ski kommune viser til at Follo kom inn under AHUS sitt opptaksområde 1. januar Antallet utskrivningsklare pasienter som var meldt i 2011 var dermed pasienter fra AHUS og økningen i 2012 var fra samme sykehus, men da etter innføringen av samhandlingsreformen. Follokommunene kom dermed inn under AHUS sitt opptaksområde året før samhandlingsreformen ble innført. Kommunen er derfor uenig i AHUS sin forklaring og mener at AHUS endret sin praksis for når en pasient er å definere som utskrivningsklar, etter at samhandlingsreformen ble innført. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 21 SKI KOMMUNE

165 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen LBS viser til at fordi pasientene blir utskrevet tidligere enn før er de i en fase hvor de har behov for en tettere oppfølging enn tidligere. Dette gjelder bl.a. behandling for ulike sykdommer, sykdomsforverringer og justering av medisinering. LBS gir også uttrykk for at pasientene oftere er under aktiv behandling ved utskrivelse. Dette fører til redusert kapasitet til å ta i mot nye pasienter. Kommunen har pr. i dag 6 rehabiliteringsplasser og 6 korttidsplasser på Finstadtun. Det er imidlertid kun 5 av plassene som benyttes til rehabilitering. Det opplyses videre at kommunen ikke har kapasitet eller økonomi til å ha senger stående tomme og at sengeplassene derfor benyttes til annet bruk. Kommunen ferdigstiller en utbygging av Finstadtunet, slik at det i september 2014 åpner en avdeling med 50 nye plasser. Gamle Finstadtunet hadde 40 plasser (hvorav 4 dobbeltrom). Gamle Finstadtunet er nå under oppussing og alle pasientene er flyttet over til de nye plassene. Det er ikke gjort et skarpt skille mellom rehabilitering og andre typer korttidsplasser. Kommunen har derfor valgt å omtale den nye avdelingen som en «opptreningsavdeling». Det betyr at det i perioder også vil være langtidspasienter ved avdelingen. På «opptreningsavdelingen» er 16 plasser tatt i bruk til de som måtte flytte over. På grunn av at eksisterende plasser skal oppgraderes /pusses opp, vil en økning av antall rehabiliteringsplasser ikke gi full effekt før også dette arbeidet er ferdigstilt Er pasientene fornøyde? Begrepet fornøyd, eller tilfreds, kan forstås som en opplevelse av å motta det man forventer. En utfordring i forhold til å analysere en slik problemstilling ligger i at forventningene til den enkelte pasient antagelig er ulike og blir bedømt ut fra ulike kriterier. Hvorvidt pasientene er fornøyde er derfor ikke nødvendigvis et godt mål på kvalitet. For en kommune er det likevel viktig at brukerne generelt er tilfredse med de tjenestene de mottar. Revisjonen har forsøkt å innhente synspunkter fra brukerrådene på spørsmålet om brukertilfredshet, men kan ut fra tilbakemeldingene ikke trekke frem særskilte vurderinger fra rådene omkring brukernes tilfredshet i lys av innføringen av samhandlingsreformen. Kommunen har imidlertid gjennomført 3 brukerundersøkelser i 2013 blant brukere av kommunale helsetjenester. Undersøkelsene ble gjennomført ved Solborg 18 bo- og aktiviseringssenter, Langhus bo- og servicesenter og brukere av hjemmetjenesten. 18 Solborg er med sine 113 beboere tre ganger så stort som LBS. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 22 SKI KOMMUNE

166 Forvaltningsrevisjon Solborg bo- og aktiviseringssenter: Samhandlingsreformen Tilbakemeldingen var mest positiv for områdene: får den hjelpen vedkommende trenger får nok mat trivsel med de ansatte de ansatte behandler beboerne med respekt Tilbakemeldingen var minst positiv for områdene: fysioterapi når jeg trenger det jeg vet hvem som er min kontaktperson (tilgjengelighet) tiltaksplan/ brukermedvirkning. Solborg opplyser at de har tilnærmet ingen klager fra verken beboere eller pårørende. Samlet for undersøkelsen skårer Solborg 4,9 mens landsgjennomsnittet ligger på 5,0 Skalaen går fra 1 til 6 hvor 6 er best. Langhus bo- og servicesenter: Tilbakemeldingen var mest positiv for områdene: tannlegetilbud respektfull behandling personlig oppfølgning smertelindring ved behov brukerne har noen å snakke med Tilbakemeldingen var minst positiv for områdene: utarbeidelsen av tiltaksplaner/individuell plan kommunikasjon mellom de ansatte og brukerne Samlet for undersøkelsen skårer LBS 4,8 mens landsgjennomsnittet ligger på 5,0. Revisjonen får opplyst fra kommunen at LBS har mottatt få klager. Disse tilbakemeldingene har i stor grad kommet fra de pårørende og ikke pasientene selv. De klager som er mottatt, har vært innen områdene for mye alenetid for pasientene og at det har blitt gitt for lite trening. Eksempler på alenetid kan være at pasienten er i fellesarealer og det ikke er andre pasienter til stede eller at det ikke er en sykepleier/hjelpepleier til stede til enhver tid. Hjemmetjenesten: Tilbakemelding var mest positiv for områdene: får den hjelpen de trenger (slik at de kan bo hjemme) blir behandlet med respekt personalet er omsorgsfulle FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 23 SKI KOMMUNE

167 Forvaltningsrevisjon Tilbakemelding var minst positiv for områdene: brukermedvirkning ved utarbeidelse av tiltaksplan/individuell plan informasjon Reinnleggelser Samhandlingsreformen Reinnleggelse er gjerne definert som en ny, ikke planlagt innleggelse som øyeblikkelig hjelp i løpet av 30 dager etter siste utskrivelse. Revisjonen har fått opplyst at Ski kommune ikke fører noen samlet oversikt over dette, da reinnleggelser skjer både fra sykehjemmene, legevakt og fastlege. Kommunen har derfor ikke tilstrekkelig informasjon til å føre slik statistikk. Det blir videre opplyst at Ski kommune og AHUS ikke benytter samme kode for innleggelsesårsak. Det medfører at sammenligninger av pasientdata blir vanskelig. AHUS har også opplyst at de ikke fører oversikt over dette. Nasjonale tall for andelen reinnleggelser for 2013 ligger rundt 15 %. 19. Et tema som har hatt et visst fokus, er om pasientene skrives ut for tidlig slik at de må legges inn på nytt fordi kommunene ikke har kompetanse til gi riktig behandling. Ved spørsmål om det finnes slike kasteballer i systemet, kan AHUS opplyse at det er registrert en svak økning i antall reinnleggelser for AHUS sine pasienter. Den generelle oppfatningen ved LBS, er imidlertid at det har vært få reinnleggelser fra mottaksavdelingen. LBS har imidlertid erfart enkelte tilfeller av reinnleggelser innenfor 24 timer. Eksempler på årsaker som er nevnt for revisjonen, er at pasienten var i dårligere forfatning enn tolket ut i fra epikrise fra sykehuset eller at pasienten var overmedisinert på sykehus. Kommunen har dessuten liten mulighet til å gi forebyggende korttidsopphold til hjemmeboende, noe som igjen kan medføre flere innleggelser enn tidligere. Mottaksavdelingen mener samtidig at reinnleggelser gir utfordringer, uten at virksomheten har data som bekrefter dette. Pasientenes tilstand krever mer ekspertise etter utskrivning fra sykehus. Det stiller høyere kompetansekrav til helsepersonell i kommunen. Kommunen har ingen statistikk som underbygger disse påstandene annet enn den økningen som er registrert i antall utskrivningsklare pasienter. Samtidig blir det overfor revisjonen gitt uttrykk for at dette ikke oppleves som et stort problem i Ski. Revisjonen har også vært i kontakt med Pasientombudet i Akershus som har rettet kritikk mot helsevesenet fordi sykehusene skriver ut pasienter for tidlig. Revisjonen får opplyst at ombudet ikke har spesiell dokumentasjon på dette som gjelder Ski kommune, men at ombudet mener at reinnleggelser generelt har økt. 19 Merk at det ikke opereres med én statistikk for reinnleggelser, men statistikker for flere grupper, bl.a. ut i fra alder, om pasienten ble skrevet ut samme dag han ble meldt utskrivningsklar eller senere FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 24 SKI KOMMUNE

168 Forvaltningsrevisjon 5.3 Vurderinger Samhandlingsreformen Samarbeid med AHUS Revisjonens hovedinntrykk er at informasjons- og dokumentasjonsutvekslingen mellom AHUS og kommunen fungerer bra når det gjelder utskrivningsklare pasienter. Dette gjelder både på kommunens side og på AHUS sin side. Revisjonen registrerer det også som positivt at den elektroniske informasjons- og meldingsutvekslingen omkring den enkelte pasient, i hovedsak ser ut til å fungere. Ut fra de tilbakemeldinger revisjonen har mottatt, sendes normalt også meldinger innenfor de frister som avtalen sier. Antallet utskrivningsklare pasienter har økt. Når det gjelder betalingspliktige døgn registrerer revisjonen at også disse er økende og at kommunen har tett oppfølging på begge områdene, bl.a. gjennom månedlige rapporteringer til politisk nivå. Kommunens praksis med ukentlige oppfølgingsmøter med AHUS og kommunens pasienter fremstår som nyttige. Dette bidrar til at kommunen er oppdatert om pasientenes behov og tidlig kan vurdere hvilke tjenester som vil være nødvendige for pasientene når de tilbakeføres til kommunen. Ut fra de avviksregistreringer revisjonen har mottatt fra AHUS, fremstår ikke antallet som urovekkende når det gjelder Ski kommune, sammenlignet med andre kommuner. Revisjonen har spesielt merket seg at det knapt er registrert avvik i 2013 og Revisjonen oppfatter dette isolert sett som positivt, men stiller samtidig spørsmål ved om dette skyldes at det ikke var flere avvik eller om avvikene ikke ble meldt til eller registrert ved AHUS. Manglende helsefaglig vurdering av pasientene ved utskrivning er et eksempel som trekkes frem av begge parter, men som ikke nødvendigvis blir meldt eller registrert. Det er etter revisjonens vurdering, ikke etablert gode rutiner for avviksregistrering. Slik avviksregistreringen fremstår, følges verken kommunens egne rutiner eller rutinene beskrevet i samarbeidsavtalen med AHUS. Revisjonen får muntlige orienteringer om antall og type av avvik, uten at dette kan dokumenteres. Revisjonen har liten forståelse for at kommunen eller AHUS unnlater å melde avvik fordi man derigjennom sikrer et godt samarbeid. Revisjonen mener oppfølging av avvik er viktig for å forbedre tjenestetilbudet. For å kunne arbeide målrettet med dette, er det derfor viktig å ha pålitelig informasjon om omfanget av avvik, hva avvikene gjelder og hvordan utviklingen er. Revisjonen vil hevde at registrering og dokumentasjon av avvik bidrar til et kvalitativt godt samarbeide. Det er derfor uheldig at kommunen og AHUS både mangler registreringer og har ulike registreringer av avvik. Revisjonen har derfor positive forventninger til det arbeid som pågår med å utvikle et nytt system for overvåkning av samarbeidsavtalen mellom AHUS og kommunene. Kapasitet Revisjonen registrerer at kommunen har prognoser for utviklingen av befolkningssammensetningen i kommunen. Økningen i antall eldre er et sentralt poeng i prognosene. Gjennom prosjekt «Samhandlingsreformen i Follo» tas det, etter hva revisjonen kan se, sikte på å etablere flere akutte døgnplasser enn hva beregnet behov tilsier ut i fra dagens behov. Revisjonen har ikke noe grunnlag til å vurdere om økningen på 8 plasser er tilstrekkelig for å dekke fremtidig behov, men registrerer at økningen er gjort i vurderingen av antall akutte døgnplasser som skal etableres. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 25 SKI KOMMUNE

169 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Revisjonen registrerer også at kommunen åpner en ny avdeling på Finstadtunet med 20 plasser tilrettelagt for fleksibel bruk. Dette bidrar til å øke kapasiteten både i antall plasser og som følge av fleksibel utnyttelse til både rehabilitering og andre formål. Revisjonen oppfatter derfor at utviklingen går i riktig retning i forhold til å møte fremtidige behov, men har imidlertid ikke fått seg forelagt beregninger som viser om antallet er tilstrekkelig. Revisjonen vil også peke på at når kommunen har identifisert at pasientene som utskrives har andre og mer alvorlige behov enn før, ville det være en styrke om kommunen også hadde analyser av hva disse behovene er og hva som kreves for å møte dem. Er pasientene fornøyde? Resultatet fra gjennomførte brukerundersøkelser, gir en overveiende positiv tilbakemelding fra brukerne av de tjenestene som mottas. Det ser samtidig ut til at kommunen ikke fullt ut møter forventningene når det gjelder tiltaksplaner og brukermedvirkning, samt kommunikasjon/informasjon. Revisjonen har ingen nærmere analyse som forklarer hva som ligger til grunn for disse tilbakemeldingene, men forutsetter at kommunen fortsatt følger dette opp. Reinnleggelser Ved innføringen av reformen, ble det fra flere hold gitt uttrykk for en frykt for at reformen skulle medføre at pasienter ble skrevet ut for tidlig fra sykehus. Antall reinnleggelser kan etter revisjonens vurdering være en indikasjon på dette. Fra flere hold blir det hevdet at problemet for Ski kommunes vedkommende ikke er stort. Samtidig har verken kommunen eller AHUS oversikt over antallet reinnleggelser. Derimot eksisterer det tall for dette på bl.a. nasjonalt nivå og for helseforetakene som nødvendigvis må være aggregert informasjon. Det er derfor overraskende at antall reinnleggelser på kommunenivå ikke er etterspurt og synliggjort. 5.4 Konklusjon Dokumentasjonsrutinene mellom AHUS og Ski kommune generelt sett fungerer bra. Revisjonen vil samtidig tilføye at avviksregistrering er viktig for å sikre at avtalen etterleves. Det er i så måte uheldig dersom kommunen og AHUS opererer med ulike tall for dette. Ski kommune bør derfor registrere avvik og tilstrebe at forståelsen av hva som er avvik, er lik mellom sykehuset og kommunen. Ut fra forventet vekst og sammensetning av befolkningen, er Ski kommune i ferd med å utvide kapasiteten på akutte døgnplasser og sykehjemsplasser tilrettelagt for fleksibel bruk. Kommunen er i ferd med å følge opp tilbakemeldingene fra gjennomførte brukerundersøkelser. Reinnleggelser fremstår ikke som et stort problem for Ski kommune. Kommunen har imidlertid ingen oppfølging av antall reinnleggelser. Ut fra det fokus som er på liggetid ved sykehusene og om sykehusene skriver ut pasientene for tidlig, mener revisjonen at kommunen bør ha et sterkere fokus på reinnleggelser og hvordan utviklingen av antall og type reinnleggelser er. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 26 SKI KOMMUNE

170 Forvaltningsrevisjon 6 Bemanning og kompetanse Samhandlingsreformen Hvordan har kommunen innrettet seg for å ivareta nye og utvidete krav til kompetanse? 6.2 Kriterier Kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester følger bl.a. av helse og omsorgstjenesteloven. Av 3-1 følger at: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper. I avtalen med AHUS heter det også at kommunen ved utskrivning skal: Ivareta oppfølging av pasientens behov inkl. behov for sykdomsforebyggende og helsefremmende tiltak iht. avtaler, planer og vedtak om tjenester. Hvis nødvendig, skal kommunen medvirke til at pasienten får nødvendig legetilsyn, gi medisinsk oppfølging hos pasientens faste lege eller annen legetjeneste. Fra forarbeidene til lov om kommunale helsetjenester 4.1 bokstav d, fremgår det at kommunens ansvar er å «sørge for» at kommunen innehar tilstrekkelig kompetanse til å løse sine arbeidsoppgaver. Revisjonen har derfor lagt følgende kriterium til grunn: Kommunen må sørge for at den har kompetanse som er tilstrekkelig til å ta imot de utskrivningsklare pasientene. 6.3 Faktabeskrivelse Behovsendringer Etter at samhandlingsreformen ble innført, har LBS erfart endringer i tilstanden til de utskrivningsklare pasientene som relaterer seg til følgende områder: KOLS-pasienter Hjertepasienter Ny-opererte pasienter Intravenøs behandling Pasienter med sentralt vene-kateter Pasienter med nyre-sykdommer Kreftpasienter Terminale pasienter Pasienter med demens som er utagerende Pasienter som er psykisk syke. Pasienter som er avhengige av rus og rusmidler. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 27 SKI KOMMUNE

171 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Revisjonen får opplyst at kommunen har spesielle utfordringer med å ta i mot demente pasienter, spesielt vandrende demente. I de tilfeller kommunen blir varslet om en utskrivningsklar pasient som har denne diagnosen, utsetter kommunen ofte å hente ut pasienten for å kunne tilrettelegge bedre for en forsvarlig tjeneste. Det blir videre opplyst at kommunen har kompetansemessige utfordringer i forhold til å ta i mot et økende antall pasienter som er terminale. Disse pasientene får ofte kun palliativ behandling. Ski kommune har ingen spesialplasser for palliative pasienter i dag, og kommunen har ingen løsning for dette pr. i dag. Det foregår et utredningsarbeid som ser på fremtidig lokalisering av avdelingen. Helsesjefene i follokommunene er referansegruppe for dette utredningsarbeidet. Follorådet har hatt møte med direktøren for AHUS og følger prosessen tett. LBS opplyser videre at samhandlingsreformen har ført til at det stilles strengere krav til kompetanse. Kommunen har bl.a. styrket bemanningen av sykepleiere. Skiftlistene er endret slik at det til enhver tid er en sykepleier på jobb. Det er satt inn en ekstra sykepleier på kvelden og flere stillinger er gjort om fra hjelpepleierstillinger til sykepleierstillinger. På dagtid skal det nå til enhver tid være minst 3 sykepleiere på jobb. LBS har også ansatt en lege som er spesialist innen sykehjemsmedisin. I tillegg er det ansatt en fysioterapeut i 60 % stilling og 2 sykepleiere. LBS opplyser at det blant annet er gjennomført undervisning om akutt kritiske (observasjoner/ oppfølging), slag, KOLS, hjertesykdommer, sårbehandling, kateter med mer. Virksomheten fokuserer på ny kompetanse innen følgende områder: Dårlige slagpasienter / pasienter med kreft Pasienter med kateter Observasjon / oppfølging av pasienter Oksygenbehandling spesielt i forhold til KOLS Hjertepasienter Akutte tilfeller Tekniske hjelpemidler Behandling av sår. Solborg bo- og aktiviseringssenter opplyser at senteret har pleiepersonell med spesialutdanning innen palliasjon, og gir god individuell palliativ behandling til alle beboere som har behov for dette. Solborg får gode tilbakemeldinger fra pårørende i forhold til den palliative behandlingen, og viser til at disse også sier at de som pårørende til beboere i livets siste fase, føler seg godt ivaretatt. I 2014 innledet Solborg et samarbeid med kommunens kreftsykepleier, noe senteret mener styrker det palliative tilbudet til beboerne. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 28 SKI KOMMUNE

172 Forvaltningsrevisjon Kompetanseplaner Samhandlingsreformen Kompetanseplanen til Samhandlingsenheten tar for seg de viktigste områdene for kompetansehevende tiltak som styrket kompetanse innen saksbehandling og vederlagsberegning, folkehelse og forebyggende arbeid, samhandlingskompetanse og planlegging. Det er videre satt opp en detaljert kurs- og videreutdanningsplan for den enkelte ansatte på enheten. LBS har etablert mål som dekker pasientene og deres pårørende, de ansatte og lederne ved enheten. Virksomhetens kompetanseplan beskriver virksomhetens mål og hvilke tiltak som må iverksettes for å nå målene. Kompetanseplanen til LBS tar utgangspunkt i enhetens behov for kompetanseheving for å løse sine oppgaver. Planen gjelder både for enkeltpersoner og grupper ved LBS. Kompetanseplanen for hjemmetjenesten redegjør for at tjenesten har behov for medarbeidere med høyere faglig kompetanse som høyskole, høyere og mer spesialisert kompetanse innen blant annet klinisk behandling, sårbehandling og rehabilitering, vikarer med grunnopplæring, kompetanse innen utvikling av nye verktøy og rutiner og ledelsesopplæring. Ut i fra disse behovene er det utarbeidet en prioritert kompetansehevende tiltaksliste med 5 hovedpunkter og budsjett for det enkelte punkt: Samtlige ansatte skal delta på 2 interne fagundervisninger pr. mnd. 1. Masterstudie spesialisering 1 stk. 2. Helseledelse bachelor 1 stk leder 3. Helsefag 3 stk assistenter/hjemmehjelp 4. Videreutdanning sår / andre fag 2 stk. Kompetanseplanene er ikke innrettet spesielt mot innføringen av samhandlingsreformen. Det er tatt utgangspunkt i enhetenes samlede behov for opplæring. Behov som følge av samhandlingsreformen blir derfor en del av dette. Revisjonen får opplyst at også Solborgs kompetanseplan for 2014 nevner at samhandlingsreformen gir sykehjemmet nye utfordringer. Samlet for de kompetanseplaner som er fremlagt er at de også inneholder forholdet til økonomi og hvordan dette skal finansieres. Om kompetansen må hentes inn ved hjelp av interne eller eksterne aktører blir også beskrevet. Støtte fra AHUS AHUS har et ambulerende team som bistår med opplæring, noe Ski kommune har benyttet seg av. I tillegg arrangerer AHUS kurs som kommunen sender deltagere til. Den kursvirksomheten AHUS driver er gratis for kommunen og er en del av avtalen mellom AHUS og kommunen. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 29 SKI KOMMUNE

173 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen AHUS har en veiledningstjeneste / døgnåpen telefon, som drives av akuttmottaket på AHUS. Denne kan kommunen benytte seg av dersom det skulle oppstå et behov for «akutt» bistand. Dette er en kjent tjeneste som kommunens ansatte benytter. Samarbeid Ski kommune er med i samarbeidet i Follo i forhold til kompetansehjulet. Dette samarbeidet går ut på at kommunene samarbeider på tvers av kommunegrensene i forhold til arrangering av kurs. Det vil si når en kommune holder et kurs om f. eks. røykeslutt, sender de andre kommunene deltagere til dette kurset i stedet for å arrangere et slikt kurs selv. Annet Kommunen har ansatt en kompetanserådgiver. Denne har vært ansatt i underkant av et år. Hovedoppgavene den første tiden nå har vært å avklare med lederne innen helse og omsorg hvordan de ønsker å benytte hennes rolle. De mest konkrete oppgavene kompetanserådgiveren har jobbet med er Kompetanseløftet 2015 og å være kommunens kontaktperson opp i mot Høyskolen i Oslo og Akershus. Det vises også til at kommunen har kjøpt inn systemet «Praktiske prosedyrer i sykepleiertjenester (PPS)». Dette er kunnskapsbaserte prosedyrer som skal integreres i Gerica det elektroniske pasientjournalsystem som kommunen benytter. Systemet er i ikke integrert enda da IKT i kommunen ønsker å flytte alle fagsystemene over på ny Citrix-plattform først. PPS som verktøy er imidlertid tilgjengelig og tatt i bruk. 6.3 Vurderinger Revisjonen registrerer at samhandlingsreformen har gitt kommunen kompetansemessige utfordringer. Revisjonen mener det er viktig å ha kunnskap som er mer konkret og dokumentert om disse forholdene. Revisjonen mener derfor at kommunen med fordel kunne ha gjennomført en analyse som er mer tydelig på sammenhengen mellom økt antall alvorlige diagnoser, hva slags diagnoser, hvordan kommunen skal møte dette og kompetanse- og kapasitetsbehov. Revisjonen finner det positivt at det er utviklet kompetanseplaner ved enhetene, men tror kommunen som helhet ville være tjent med om disse i større grad var koordinert og samordnet i kommunen. Ansettelsen av en kompetanserådgiver bør kunne bidra til dette. 6.4 Konklusjon Ski kommune har kompetanseplaner som er rettet inn mot utfordringene. Kompetanseplanene er utviklet for hver enhet og i liten grad koordinert. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 30 SKI KOMMUNE

174 Forvaltningsrevisjon 7 Økonomistyring Samhandlingsreformen Har kommunen rutiner og systemer for kontroll av økonomien i forbindelse med reformen 7.1 Kriterier Finansieringsordningen skal være et insitament for kommunene til å iverksette forebyggende tiltak som vil kunne redusere behovet for behandling i spesialisthelsetjenesten. Kommunen mottok i ,4 mill. kroner i tilskudd til kommunal medfinansiering. Kommune ble tilført 2 mill. kroner til dekning av samhandlingsreformens finansieringsordning for utskrivningsklare pasienter. Revisjonen legger til grunn følgende kriterier som relevante for undersøkelsene: Ski kommunes reelle kostnader til medfinansiering bør ikke overstige rammetilskuddet. Ski kommunes kostnader til utskrivningsklare pasienter bør ikke overstige tilskuddet. Ski kommune bør ha rutiner som sikrer at kommunens utbetalinger til AHUS følger kravene til økonomisk internkontroll i økonomireglementet 7.2 Faktabeskrivelse Ved oppstart av revisjonsprosjektet ble det fremhevet fra kommunen at kostnadene til samhandlingsreformen var betydelig større enn hva kommunen fikk overført. Samtidig ble det opplyst at kommunen ikke hadde rapporter eller statistikk som viser kommunens kostnader til samhandlingsreformen. Dette ønsket man imidlertid å utarbeide. Revisjonen har senere mottatt en oversikt organisatoriske og økonomiske endringer og konsekvenser som samhandlingsreformen har medført med utgangspunkt i kommunens regnskapstall for Oversikten kan oppsummeres slik: Det er opprettet 13 mottaksplasser på LBS. Dette er skjedd ved omgjøring av både kort- og langtidsplasser. Det har vært behov for å øke både kompetansen til de ansatte og øke kapasiteten på LBS. Økte kostnader for personell utgjorde 1,5 mill. kroner og medisinsk-teknisk utstyr på 0,2 mill. kroner. 100 % sykehjemslege stilling og 60 % fysioterapistilling ble opprettet. Ved omgjøring av langtidsplasser til korttidsplasser ble vederlagsinntektene redusert med ca. 0,8 mill. kroner. For å sikre forsvarlig mottak og videre behandling av pasienter som er skrevet ut fra sykehusene, er det opprettet en ny legestilling på mottaksavdelingen på LBS. Kostnad på ca. 1 mill. kroner. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 31 SKI KOMMUNE

175 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Mange av pasientene som skrives ut fra sykehus og til kommunens sykehjem, har behov for dyre medisiner og medisinsk forbruksmateriell. Det er registrert en markert økning i dette forbruket etter innføringen av samhandlingsreformen. Merutgifter til dette utgjør ca. 0,4 mill. kroner. Etableringen av et innsatsteam, med delvis omgjøring av stillinger, for å bistå etter hjemkomst, medfører en merutgift på kr. 0,85 mill. kroner. Økningen i utskrivningsklare pasienter gjennomsnittlig liggetid i kommunen er ca. 30 dager, men kommunen anslår at 7-8 dager utgjør en merutgift som følge av samhandlingsreformen. Økningen har medført at kommunen kjøper 6 sykehjemsplasser av en privat aktør i Ås. Merutgifter utgjør ca. 5 mill. kroner. Flere skrives ut til pleie i hjemmet og presset på hjemmetjenester har økt, og denne tjenesten har blitt styrket med til sammen 1,7 mill. kroner pr. år. For å hindre et økende antall innleggelser på sykehus, er Frisklivsentralen opprettet. Det skal bidra til å forebygge livsstilssykdommer hos innbyggerne. Opprettelsen medfører merutgifter på 0,7 mill. kroner pr. år. Medfinansieringen av sykehusene er kommunens største utgift. Kommunen mottok i ,4 mill. kroner i tilskudd til kommunal medfinansiering. Regnskapet for 2013 viser at den faktiske utgiften utgjorde 27,5 mill. kroner. Det gir et «overskudd» på medfinansieringen på 0,9 mill. kroner. Tilsvarende gjelder for overliggerdøgn på sykehus. Kommunen skal få tilskudd som i utgangspunktet dekker utgiften. Kommunen fikk tilført 2 mill. kroner til utskrivningsklare pasienter. Formålet var at kommunen ved hjelp av disse pengene skulle bygge opp egen kapasitet slik at pasientene ikke ble liggende i sykehus etter at de var meldt utskrivningsklare. Dersom pasientene likevel ble liggende i sykehus skulle kommunen betale for det enkelte døgn. For 2013 viser regnskapet en utgift for overliggerdøgn på ca. 0,6 mill. kroner og et tilskudd på 2 mill. kroner. Det gir et «overskudd» på overliggerdøgn på ca. 1,4 mill. kroner. Det er avsatt egen stilling på Bestillerkontoret i kommunen for å koordinere tilbudene til de utskrivningsklare pasientene og forhindre at pasientene blir værende på sykehus etter at de er definert som utskrivningsklare. Tiltaket har en utgift på 0,7 mill. kroner pr. år. Kommunen opplyser at sykehjemmene og hjemmetjenesten stadig har mer krevende oppgaver både med hensyn til pleietyngde og til medarbeidernes kompetanse, som det er vanskelig å tallfeste. Dette mener kommunen kan forklare en del av utgiftsøkningen i pleie- og omsorgstjenestene de siste to årene. Kommunens utgifter som følge av samhandlingsreformen har økt årlig. Tabellen under viser de konkrete utgiftene som følge av reformen for året 2013 (Beløp i 1000 kr). FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 32 SKI KOMMUNE

176 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Tilskudd til kommunal medfinansiering Tilskudd til utskrivningsklare pasienter Sum midler til finansiering av reformen Årlig nettoutgift for kommunen Beløp inntekter Beløp utgifter Kompetanse og kapasitetsheving sykehjem Omgjøring til korttidsplasser, lavere vederlagsinntekt Styrking av sykehjemslegestillinger Medisiner og medisinsk forbruksmateriell 850 Innsatsteam sykehjemsplasser Styrking av hjemmetjenesten 700 Frisklivssentral Medfinansiering spesialistbehandling 600 Overliggerdøgn 700 Stilling bestillerkontoret, koordinator Sum utgifter per år Kommunen opplyser at det er vanskelig å isolere merutgiftene som har tilkommet som en direkte konsekvens av samhandlingsreformen. Flere av oppgavene som følger av reformen også var der fra før. Mange nye oppgaver har blitt ivaretatt innenfor det ordinære tjenesteapparatet, men da med den konsekvens at det har gitt utilsiktede merutgifter og økt press på tjenestene. Kommunal medfinansiering Finansieringsordningen skal understøtte en arbeidsdeling som på en bedre måte legger til rette for pasientenes behov for helhetlige tjenester. Kommunal medfinansiering ble etablert fra 2012 som en økonomisk forbindelse mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Kommunene fikk da et økonomisk medansvar for medisinske innleggelser og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten, tilsvarende 20 prosent av gjennomsnittskostnadene i spesialisthelsetjenesten for disse gruppene. I en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet den opplyses det at regjeringen foreslår i kommuneproposisjonen å avvikle kommunal medfinansiering fra og med Bakgrunnen opplyses å være: «- Det er bred politisk tilslutning til målene i samhandlingsreformen. Regjeringen er opptatt av at den ikke svekkes. Men vi mener den økonomiske risikoen som følger av kommunal medfinansiering er for stor for kommunene, sier Høie.» FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 33 SKI KOMMUNE

177 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Medfinansiering er en utfordring for Ski kommune. I 2012 og 2013 var kommunen fakturert for hhv ca. 26,5 og 27,5 mill. kroner i kommunal medfinansiering. Kommunens andel ved medfinansiering er 20 % av behandlingskostnadene ved medisinsk behandling, og det gis tilskudd fra staten som skal dekke dette. Beregningen av tilskudd skjer på bakgrunn av innrapporterte data i fra sykehusene som blir registrert hos helsedirektoratet. Det blir opplyst fra kommunen at det ikke er mulig for kommunen å etterprøve riktigheten og grunnlaget for faktureringen for medfinansiering da den inneholder elementer som ligger utenfor kommunens kontroll. Kommunen har heller ingen påvirkning i å definere hva slags type behandling som skal utløse betalingsplikten, da dette er definert sentralt. Det er ikke meningen at medfinansieringen skal koste kommunene noe, da denne skal dekkes av tilskudd fra staten. Overliggerdøgn Ski kommune ble i 2013 tilført 2 mill. kroner til dekning av samhandlingsreformens finansieringsordning for utskrivningsklare pasienter. For 2014 er døgnsatsen satt til kr Betalingsplikten skal sikre at kommunene gis et økonomisk insentiv til å etablere et tilbud til pasienter som er ferdig behandlet i spesialisthelsetjenesten. Internkontroll Bestillerkontoret har ansvaret for å følge opp fakturaene fra AHUS og at grunnlaget for fakturaen er korrekt. Det er etablert en rutine ved kontoret at alle pasienter som blir innlagt ved AHUS og som man kan forvente kan trenge kommunale tjenester ved utskrivelse blir registrert i en oversikt i et Excel regneark. Grunnlaget finnes i skjemaet «Helseopplysninger ved søknad». Ved mistanke om feil i forbindelse med fakturering, «merkes» pasienten i regnearket. På den måten identifiseres områder med risiko for feil før kommunen mottar fakturaen. Dette gjør kontrollarbeidet mht. betaling for overliggerdøgn både raskere og enklere. Rutinen med registrering i Excel-arket med oversikten, er etablert på sikker sone i kommunens datasystem, og det er kun de ansatte ved avdeling for samhandling med tilgang til sikker sone som har tilgang på den. Alle fakturaer blir også kontrollert opp i mot hva som er registrert i kommunens systemer, både i Gerica og i regnearket. For 2013 ble det utstedt 5 fakturaer fra AHUS. Den siste fakturaen gjaldt for 4 måneder. Det er sendt regning for overliggerdøgn for 81 brukere i Dette representerer 186 betalingsdøgn på AHUS. Bestillerkontoret opplyser at det i 2013 ble inngitt innsigelse på 21 brukere, som utgjør ca. 25 % av det totale antallet brukere. Det er inngitt innsigelse på totalt 36 døgn, som utgjør ca. 19 % av det totale antallet overliggerdøgn kommunen har betalt for. Kommunen har i all hovedsak fått medhold i alle innsigelsene de har kommet med. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 34 SKI KOMMUNE

178 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Bestillerkontoret opplyser følgende årsaker til avvik ved fakturering som de som oftest er representert: Pasienten kommer ikke når er utskrevet eller skal utskrives. Endringsmeldinger (Pasienten meldes utskrivningsklar, men meldingen trekkes tilbake.) Tidspunkt for når betalingsplikt oppstår. Pasienten ble meldt utskrivningsklar etter kl. 14:30. Pasienten meldt utskrivningsklar på «røde dager». For eksempel de «røde dagene» i julen, hvor kommunen ble fakturert for disse «røde dagene». Når kommunen mottar faktura fra AHUS med betaling for overliggerdøgn, sender kommunen svar tilbake med eventuelle innsigelser. Det følger med underdokumentasjon som skal underbygge fakturaens riktighet. Brev med innsigelser underskrives av leder ved Bestillerkontoret. Leder ved bestillerkontoret attesterer på fakturaen før den blir betalt. Den første fakturaen som er utstedt av AHUS blir betalt i sin helhet, og en eventuell godkjenning av innsigelse på fakturaen blir refundert av AHUS i etterkant. Det opplyses fra Bestillerkontoret at kommunen har god kontroll på hva som skal betales eller ikke, og kommunen har god dokumentasjon som underbygger deres innsigelser. Det opplyses videre at slik Ski kommune ser det, har nok ikke AHUS tilsvarende kontroll og dokumentasjon, jfr. at kommunen får innvilges flesteparten av sine innsigelser på fakturaer. I perioden 1. januar 2012 til 31. desember 2012 hadde kommunen 35 betalingsdøgn for utskrivningsklare pasienter. For perioden 1. januar 2013 til 31. desember 2013 hadde kommunen 145 betalingsdøgn for utskrivningsklare pasienter. Det gir et snitt på drøyt 12 betalingsdøgn pr. måned. Ski kommune har færre innleggelser på sykehus sammenliknet med landet for øvrig. 7.3 Vurderinger Ski kommune har hevdet at samhandlingsreformen koster mer enn de tilskudd enn kommunen får overført. Kommunen hadde imidlertid ingen totaloversikt over kostnadene ved oppstarten av denne forvaltningsrevisjonen, men har i løpet av revisjonsprosessen utarbeidet en slik oversikt. Revisjonen mener denne oversikten er en styrke i diskusjoner om økonomi som knyttes til reformen og en styrke dersom kommunen velger å bruke merkostnader som et argument. Den økonomiske oversikten viser at kommunen selv mener den har en merkostnad på ca. 10,55 mill. kroner i forhold til tilskuddet fra staten. Kommunen fikk i 2013 et tilskudd på kr. 28,4 mill. kroner til kommunal medfinansiering. Tilskuddet skal dekke kostnader som det er vanskelig å ha presise tall for. Ordningen er foreslått fjernet. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 35 SKI KOMMUNE

179 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Antall overliggerdøgn har steget jevnt etter innføringen av samhandlingsreformen. I diskusjoner omkring reformens kostnader, har det vært stort fokus på denne delen av finansieringsordningen og døgnsatsen på kr (2014) som kommunen må betale for overliggerdøgn. Revisjonen viser til at kommunen har et betydelig mindreforbruk i forhold til det mottatte tilskuddet (ca. 2 m.kr.) som utgjør i underkant av 75 % av tilskuddet. Selv om denne døgnsatsen kan oppleves som høy, er det ikke på dette området de økonomiske utfordringene ligger, verken i totalbeløp eller når det gjelder merkostnader. Kommunen utarbeider og rapporterer månedlig for utviklingen av de overliggerdøgn kommunen betaler for. Revisjonen vurderer at kommunen har tilstrekkelig fokus på overliggerdøgn for å sikre at kommunen ikke betaler mer enn det tilskuddet skulle tilsi. Ut fra erfaringene fra gjennomførte fakturakontroller, mener Ski kommune at fakturaene fra AHUS inneholder enkelte svakheter: Ujevne faktureringstidspunkt Ujevne faktureringsperioder Kvalitet på innhold i faktura (fakturagrunnlag) Rutinen for fakturakontroll som er etablert er med på å sikre at det ikke blir betalt for mye til AHUS. Rutinen betinger imidlertid at Bestillerkontoret løpende klarer å holde oversikten. Selv om kommunen får godkjent innsigelsene, betales fakturaen slik den er for så på et senere tidspunkt og i en senere faktura blir korrigert. Dette er ikke en ideell løsning og medfører usikkerhet om hva som er betalt og hva som skulle vært betalt. Revisjonen vil også anføre at kommunen relativt sett bruker mye ressurser på fakturakontroll i forhold til beløpenes størrelse. 7.4 Konklusjon Kommunen har rutiner for kontroll med reformens finansieringsmodell og kommunens kostnader. Ski kommune mener selv at den for 2013 har et underskudd på driften på 10,5 mill.kr. Isolert sett har kommunen et mindreforbruk på overliggerdøgn. Ski kommune mener faktureringsrutinene til AHUS kan forbedres. Revisjonen har ikke avdekket svikt i kommunens kontroll av de beløpene kommunen er fakturert for fra AHUS. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 36 SKI KOMMUNE

180 Forvaltningsrevisjon 7 Anbefalinger Samhandlingsreformen Revisjonen foreslår følgende forbedringstiltak: Ski kommune bør dokumentere de avvik som registreres og tilstrebe at avviksregistreringen praktiseres likt mellom sykehuset og kommunen. Ski kommune bør ha analyser som underbygger hvilket behov utskrivningsklare pasienter har og som viser konsekvensene av dette for kompetanseplanlegging og annen tilrettelegging. Ski kommune bør ha oversikt og oppfølging av reinnleggelser og hvordan utviklingen er for reinnleggelser. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 37 SKI KOMMUNE

181 Forvaltningsrevisjon 8 Rådmannens uttalelse Samhandlingsreformen FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 38 SKI KOMMUNE

182 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 39 SKI KOMMUNE

183 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 40 SKI KOMMUNE

184 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen 9 Revisjonens kommentarer til rådmannens uttalelse Revisjonen er tilfreds med at: Kommunen vil innarbeide nye retningslinjer som sikrer at samarbeidsavtalen fungerer etter intensjonen. Kommunen vil jobbe for å sammenstille en mer helhetlig analyse for både enkeltbrukere og hele pasientgrunnlaget. Kommunen vil videreføre arbeidet med tettere samarbeide om felles kompetansebygging koordinert gjennom kompetanserådgiveren. Kommunen vil vurdere hvordan innhenting av dataene rundt reinnleggelser best kan gjøres. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 41 SKI KOMMUNE

185 Forvaltningsrevisjon 10 Litteraturliste Samhandlingsreformen Lov Lov om folkehelsearbeid, LOV Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., LOV Stortingsmelding: Avtale: Stortingsmelding nr. 47 ( ). Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Avtale AHUS - kommunene: Samarbeidsavtale om helhetlige pasientforløp pr 14. desember 2011 m/ vedlegg. Annet: Samhandlingsreformen i kortversjon. Helse- og omsorgsdepartementet, Status for samhandlingsreformen. Helsedirektoratet, 15. mars Samhandlingsstatistikk Helsedirektoratet, februar Kommuneplan Årsmelding 2013 Planstrategi Budsjett og handlingsplan , , Befolkningsprognose for Folloregionen hovedresultater. COWI/ Follorådet, juni Presentasjon gitt om Samhandlingsreformen, Helse- og omsorgsdepartementet Protokoll fra møte i Kontrollutvalget i Ski kommune 28. januar 2014 Pasientoppfølging mottaksavdelingen / Prosedyre mottak av pasient mottaksavdelingen / Prosedyre utskrivning fra mottaksavdelingen / Ansvarlig sykepleier / Innkomstjournal / Sjekkliste i forkant av LMG sykehjem og hjemmetjenester / Diverse veiledere vedr. elink (og Gerica) / adm. prosedyre journalføring, oppdatering og dokumentasjon / adm. prosedyre avvikshåndtering Veileder 20.8 elink sluttbruker manual Veileder elink meldingstyper og veileder Veileder Meldingstyper fra PLO til legekontor IPLOS Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk. Betegnelsen på et sentralt helseregister som danner grunnlag for blant annet nasjonal statistikk for pleie- og omsorgssektoren Boligsosial handlingsplan Prosjektgruppe boligsosial handlingsplan Prosjektbeskrivelse «System for overvåking av samarbeidsavtalen» versjon II (23. januar 2014) Statusnotater, utskrivningsklare pasienter. Fra rådmannen til politiske utvalg i Ski. Prosjekt Helsebygg - Presentasjon - informasjonsmøte Prosjekt Samhandlingsreformen i Follo Sluttrapport utredning Presentasjon fra seminar med Helsedirektoratet Samlet saksfremstilling Follo lokalmedisinske senter og legevakt kommunestyret sak 15/14 datert FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 42 SKI KOMMUNE

186 Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ski

187 Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon som brukes i utviklingen av de enkelte NAV-kontor. Vår erfaring er at fylkene og NAV-kontorene bruker undersøkelsene aktivt. Det er mange tilbakemeldinger om at undersøkelsene er nyttige for kontorene. Materialet brukes også i direktoratet til resultatoppfølging og analyser. Våren 2014 ble undersøkelsen gjennomført i 6 fylker: Østfold, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland, Troms og Finnmark. Høsten 2014 ble undersøkelsen gjennomført i Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Vest- Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oppland, Hedmark og Akershus. Undersøkelsen i vår ble gjennomført i perioden mai. Høstens undersøkelse ble gjennomført oktober. De fleste kontorene gjennomførte undersøkelsen i 2 uker, og noen kontor trengte 3 uker for å få nok svar. Undersøkelsen ble besvart av brukerne på publikumspc-er på det enkelte NAV-kontor. Undersøkelsen kunne besvares på følgende språk i tillegg til bokmål og nynorsk: nordsamisk, engelsk, polsk, litauisk og somali. Tilbakemeldingene er at oversettelsene bidro til at de med annet morsmål enn norsk i større grad svarte på undersøkelsen.

188 Resultater

189 Hovedspørsmålene i undersøkelsen Hovedspørsmålene i den lokale brukerundersøkelsen er: Jeg blir møtt med respekt når jeg henvender meg til NAV-kontoret Jeg får den service jeg trenger fra NAV-kontoret Jeg er trygg på at mine rettigheter blir ivaretatt på NAV-kontoret Jeg får den informasjon jeg har behov for Jeg har mulighet til å legge frem min sak uforstyrret ved NAV-kontorene Under omtalen av "jeg får den service jeg trenger fra NAV-kontoret, er det i tillegg til kontorets resultater tatt inn en sammenligning av snittscorene for NAV-kontorene i fylket.

190 "Jeg blir møtt med respekt når jeg henvender meg til NAV-kontoret" Gjennomsnittscore: * Delt på: Undersøkelse , , Prosentvis fordeling på de 6 svarkategoriene: * Krysset med: Undersøkelse % 25% 50% 75% 100% Helt uenig Helt enig 6

191 Snittscore for kontor i Akershus på spørsmålet "Jeg får den service jeg trenger fra NAV-kontoret", 2014.