Internprising erfaringer fra

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Internprising erfaringer fra"

Transkript

1 Internprising erfaringer fra Sentralskattekontoret storbedrifter for STEN FRODE OLSEN er født i 1970, cand.jur Olsen har praksis fra Skattefogden i Troms, og tre år som politiadjutant ved Sør-Varanger politidistrikt. Han har vært ansatt ved Sentralskattekontoret for storbedrifter siden 1998, hvor han nå arbeider som seniorskattejurist. E post; sten-frode.olsen@skatteetaten.no HANNE BEATE LØRSTAD MAGNUSSEN er født i 1974, cand.jur og MBA Magnussen har praksis som politifullmektig ved Follo politidistrikt og som skattejurist ved Østfold fylkesskattekontor / Skatt Øst, store foretak. Hun har vært ansatt som spesialrevisor ved Sentralskattekontoret for storbedrifter siden E-post: hanne.magnusseakatteetaienno STEN-FRODEOLSEN Sentralskattekontoretfor storbedrifter (SPS/kontoret) har de siste årene.n..., hatt et særlig fokus på prising av interntransaksjaner. I artikkelen redegjøres det for noen erfaringer knyttet til oppgaveplikten, prising av lån og garantier, samt et utvalg av andre aktuelle saker. -. HANNE BEATE LØRSTAD MAGNUSSEN 1 Innledning Ved lov av 29. juni 2007 ble det innført reg ler om oppgave- og dokumentasjonsplikt1 for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender. Reglene 'elder med virkning fra inntektsåret 2008, likevel slik at oppgaveplikten trådte ikraft allerede fra og med inntektsåret Det rettslige grunnlaget for en internpris kontroll er skatteloven (sktl.) Be stemmelsen gir på visse vilkår ligningsmyn dighetene hjemmel til å justere prisen og vil- kårene i kontrollerte transaksjoner. Ved SFS har prising av lån og garantier vært et særlig fokusområde.3 Generelt er er- faringene at norske konsern har beregnet seg en lånerente på lån ytet ovenfor datterselska per. For prising av garantier synes det mot satte å 'elde. I det følgende redegjøres det nærmere for kontorets erfaringer i forbindelse med oppgaveplikten fra inntektsåret 2007, Vilkårene i sktl. 13-1, samt prising av lån og garantier. 2 Oppgave- og dokumentasjons plikten 2.1 Generelt om opplysningsplikten Kartlegging av faktiske forhold er sentralt for å kunne ta stilling til hvorvidt en transaksjon UNIVERSITETSFORLAGET] PRAKTISK ØKONOMI & FINANS I VOL. 26 l

2 mellom to nærstående selskaper er i samsvar med armlengdeprinsippet. Skattyter er derfor iht. ligningsloven pålagt en omfattende opplysningsplikt. Svikt i opplysningsplikten vil kunne innebære ulike «sanksjoner» fra ligningsmyndighetenes side; typisk ileggelse av tilleggsskatt og lengre frister for endring av ligningen. Skattyters opplysningsplikt kommer blant annet til uttrykk i lignl I ligningsloven er det inntatt enkelte særbestem melser som supplerer skattyters opplysningsplikt. Dette.elder blant annet reglene om oppgave- og dokumentasjonsplikt4 med tilhørende forskrifter.5 Skattedirektoratet utga i desember 2007 retningslinjer for hva som skal til for å oppfylle dokumentasjonskravene. Opplysningsplikten innebærer at skattyter uoppfordret skal gi ligningsmyndighetene de opplysninger som er nødvendig for å klarlegge, og oppfylle vedkommendes skatteplikt i rett tid.6 Utfylling av pliktige skjema vil ikke nødvendigvis alene være tilstrekkelig for å oppfylle opplysningsplikten. Også i tilfeller hvor den skatterettslige løsningen kan være uklar, vil skattyter kunne ha plikt til å opplyse om de faktiske forhold rundt den aktuelle transaksjonen.7 Oppgaveplikten vedrørende interne transaksjoner er kommet til uttrykk gjennom skjema RF Skjemaet skal gi ligningsmyndighetene en summarisk fremstilling av omfanget av skattyters interne transaksjoner og mellomværende (også omtalt som kontrollerte transaksjoner), og derav danne grunnlaget for utplukk av kontrollobjekter. For å oppnå dette, er det viktig at skjemaet blir fylt ut fullstendig og korrekt. Skjemaet.elder både innenlandske og grenseoverskridende kontrollerte transaksjoner, og omfatter også rederiselskaper som lignes etter den særskilte rederibeskatningsordningen8 samt NOKUS selskaper.9 Fra og med inntektsåret 2009,10 omfatter oppgaveog dokumentasjonsplikten også transaksjoner og mellomværender som fylkeskommuner og kommuner har med sine selskaper og innretninger. 2.2 Erfaringer knyttet til RF-1123 fra inntektsåret 2007 Kontoret har fått relativt få henvendelser vedrørende utfylling av skjema for interne transaksjoner, RF Tilsvarende gjelder spørsmål knyttet til dokumentasjonsplikten. Erfaringer fra inntektsåret 2007 viser imidlertid at skjemaet i relativ stor utstrekning er utfylt uriktig og ufullstendig. Mange skattytere hadde for eksempel ikke opplyst navnet på ultimate morselskap i konsernet, eller hvor det var hjemmehørende. Av de skattyt erne som hadde transaksjoner med selskap utenfor EØS, hadde omlag 33 prosent unnlatt å fylle ut landkode. Videre hadde kun et fåtall av de skattyterne som hadde svart bekreftende på postene 10 13,11 inngitt nærmere tilleggopplysninger om dette i vedlegg. Oppsummert synes ikke selskapenes oppgaveplikt å være oppfylt. Dels fordi poster er unnlatt / mangelfullt utfylt, dels ved at enkelte opplysninger burde ha vært supplert med ytterligere opplysninger. 3 Sktl Generelt Sktl. 13-1gir ikke selvstendig hjemmel12 for skatteplikt. Bestemmelsen angir vilkår for når ligningsmyndighetene kan fastsette inntekt og formue ved skjønn, samt anvisning på kriterier for den skjønnsmessige fastsettelsen. Sktl. 13 1gir uttrykk for det såkalte arrnlengdeprinsippet. Formålet med bestemmelsen er først og fremst å hindre at inntekter overføres fra en skattyter til en annen ved skjev prissetting, typisk fra et skatteregime til et annet. TEMA l REGNSKAP OG SKATT 57

3 I praksis er det bestemmelsens vilkår om inntektsreduksjon som har vært gjenstand for flest saker, da vilkårene om interessefellesskap og årsakssammenheng ofte er oppfylt. Vilkåret om inntektsreduksjon vil imidlertid også være en sentral del av den skjønnsmessige inntektsfastsettelsen når vil kårene for skjønn er oppfylt. Gjennom tilføyelsen av fjerde ledd er det, med virkning fra inntektsåret 2008, lovfestet at OECDs retningslinjer skal tas hensyn til i nærmere angitte tilfeller. Dette gjelder både ved vurderingen av om det foreligger inn tektsreduksjon og ved selve skjønnsfastset telsen. Hovedformålet med tilføyelsen er å løre retningslinjene mer kjent, og gjennom dette oppnå en mer «ensartet praksis». Retningslinjene anses ikke som bindende regler, men er hjelpemidler og rammer for hvordan armlengdes priser bør fastsettes. 3.2 Justering av den faktiske transaksjon Armlengdeprinsippet forutsetter sammenlignbare transaksjoner. Det er således vik tig å kartlegge hva den enkelte part tilfører av innsatsfaktorer samt faktisk fordeling av risiko partene imellom. Vurderingstemaet er hva et uavhengig foretak ville ha betalt under ellers like vilkår. Prinsippet forutsetter altså at man må se bort fra interessefellesskapet ved fastsettelsen av armlengdeprisen. ' Utgangspunktet i sktl er at ligningsmyndighetene skal anerkjenne de transaksjoner som har funnet sted mellom partene. Bestemmelsen sammenholdt med OECDs retningslinjer åpner imidlertid for å fravike hovedregelen. Ifølge retningslinjene kan en transaksjon underkjennes både der den økonomiske realiteten i transaksjonen avviker fra dens form (typiske omgåelsestilfeller), og der hvor det foreligger forretningsmessig unaturlige transaksjoner. I forhold til den sistnevnte situasjonen, er det ikke helt klart hvilke tilfeller som omfattes. Spørsmålet om å justere partenes faktiske transaksjon har vært oppe til behandling i nemndene ved SFS. Nedenfor redegjør vi nærmere for to av sakene. 3.3 Tilsidesettelse av ansvarlighet og lengde på ansvarlig lån Sak LRDl3 (som er en av flere likeartede saker), gjaldt prising av et ansvarlig lån ytet fra kommune til heleid kraftselskap. Overligningsnemnda satt til side ansvarligheten og justerte lengden på lånet, som i henhold til avtalen var satt til 68 år. Fra nemndas begrunnelse: (...) Ansvarlige lån av den type det her er tale om, er helt uvanlig bortsett nettopp i forhold mellom kraftselskaper og deres offentlige eiere. Tilsvarende er løpetiden på lånet meget lang. Det er ikke observert lån i markedet med tilnærmelsesvis samme løpetid. Selskapet har argumentert med at kommunalt eierskap er tidkrevende og uforutsigbart. Selv om en slik premiss legges til grunn, kan det imidlertid etter nemn das mening ikke forsvare den lange løpetiden. (...) Ved vurderingen av om det forelå inntektsreduksjon, foretok nemnda en sammenligning med hva selskapet kunne ha oppnådd i markedet med en løpetid på ca. 30 år, men uten vilkår om ansvarlighet. Selskapet tok ut stevning, og i Borgarting lagmannsretts dom av 19. januar fikk selskapet medhold. Dommen er ikke påan ket. Lagmannsretten la til grunn at sktl. 13-1, jf. OECDs retningslinjer, gir adgang til å justere avtalevilkår mellom parter i interessefellesskap. Etter en konkret vurdering kom imidlertid retten til at ansvarligheten ikke kunne settes til side. Det var på det rene at kostnadene ved det ansvarlige lånet var høyere sammenlignet med rente på et lån uten ansvarlighet. Ved avgjørelsen la retten 58 PRAKTISK ØKONOMI & FINANS l1-2010

4 vekt på at selskapet hadde dokumentert å ha en «ekspansiv strategi», slik at selskapet av den grunn kunne være villig til å betale en viss «beredskapspremie».15 Fra rettens begrunnelse lengis: (...) 1 en slik situasjon kan det vanskelig anses bevist fra statens side at valget av et ansvarlig län er gjort ut fra skattemessige hensyn som følge av interessefelles skapet og er økonomisk uheldig for selskapet. Lagmannsretten kan ikke se annet enn at den internasjo nale finansielle krisesituasjonen viser at valg av an svarlig lån begrunnet i forutsigbarhet og fleksibilitet fremstår som økonomisk velbegrunnet. (...) 3.4 Tilsidesettelse av «resultatavhengig» rente I sak "RD16 som også gjaldt prising av ansvarlig lån ytet fra kommuner til heleid kraftselskap, aksepterte skatteklagenemnda selve ansvarligheten, men satte til side rentefastsettelsen som var «resultatavhengig». Lånerenten skulle avtales naermere mellom partene, og fastsettes etterskuddsvis hvert kalenderår innen 31. oktober. Avtalt rentesats skulle ligge mellom 2 og 8 prosent. I tillegg til det ansvarlige lånet var det også ytet et «markedslån» fra kommunene. Rente var her satt til NIBOR tillagt 0,3 prosent. Lånet var ikke gjenstand for prøving. Etter en konkret vurdering fant nemnda at det var grunnlag for å se bort fra vilkåret om «Åresultatavhengig» rentefastsettelse. Ved avgjørelsen la nemnda betydelig vekt på at det ikke var angitt nærmere hvordan den «resultatavhengige» renten skulle beregnes, og at rentefastsettelsen i prinsippet var opp til partenes frie skjønn. Nemnda foretok en sammenligning med hva som var markedsmessig ren te for et ansvarlig lån, uten føringer om at avkastningen var resultatavhengig. Basert på dette kom nemnda til at det forelå inn tektsreduksjon. Selskapet tok ut stevning, og fikk medhold i Oslo tingretts dom av 29. juni Tingretten ga imidlertid staten medhold i at sammenligningen ikke kunne basere seg på vilkår om resultatavhengighet. Etter en sam menligning over flere inntektsår (ikke kun de to som var tatt opp og som saken omhandlet), med NIBOR 12 måneder, tillagt en antatt margin mellom 1til 1,5 prosent, korn retten til at inntekten ikke var redusert. Retten la til grunn at «markedslånet» var priset lavere enn hva det ville vært i det uavhengige markedet. Etter rettens vurdering måtte de to lånene vurderes samlet. Derfor kom retten til at det samlet sett ikke forelå inntektsreduksj on. Dommen er påanket. Disse dommene kan tilsi at sktl kun unntaksvis gir ligningsmyndighetene hjemmel for å justere vilkårene i en kontrollert transaksjon. Der hvor skattyter kan underbygge forretningsmessige fornuftige avtalevilkår, vil vilkårene for tilsidesettelse normalt ikke være til stede.18 Det må imidlertid anses som sikker rett at justering av partenes transaksjon er til stede i tilfeller hvor prisfastsettelsen er fastsatt på tilnærmet fritt grunnlag.19 4 Prising av lån og garantier 4.1 Generelt om lån og garantier Mange av de selskapene som lignes ved SFS, er norske morselskap20 som yter konsernin terne lån og garantier overfor sine norske og utenlandske datterselskap. I intemasjonale konsern er ofte finansfunksjoner sentralisert i ett selskap, da gjerne i morselskapet. Ved en slik organisering innhenter morselskapet ekstern finansiering til konsernet, og låner disse videre til sine datterselskaper ved behov. Erfaringsmessig oppstår det i slike tilfel ler to problemstillinger: ' Ville datterselskapet fått et tilsvarende lån i det uavhengige markedet? Med andre TEMA l REGNSKAP OG SKATT 59

5 ord et spørsmål om datterselskapet har tilstrekkelig lånekapasitet, også omtalt som «lånekapasitetsvurderingen». ' Dersom det legges til grunn at dattersel skapet har lånekapasitet for hele eller deler av lånet, oppstår spørsmålet hvorvidt lånerenten er armlengdes. Ved å sentralisere finansfunksjonene i morselskapet, oppnår konsernet som sådan gunstigere finansiering sammenlignet med hva det ville ha oppnådd dersom hvert enkelt datterselskap skulle ordnet med ekstern finansiering. Morselskap stiller sikkerhet for sine eksterne lån på forskjellige måter. Ofte skjer det ved pantsettelse av aksjer i underliggende datterselskaper. Kontoret har også observert at morselskap benytter såkalt «negative pledge», også omtalt som «sikkerhetsstillel sesforbud». I slike tilfeller gis uavhengige finansieringsselskap en indirekte sikkerhet i datterselskapene, ved avtale om at datterselskapenes eiendeler ikke skal stilles som sikkerhet overfor andre långivere. I enkelte tilfeller fremstår det som mest hensiktsmessig at datterselskap låner direkte i det uavhengige markedet, ofte mot at morselskapet garanterer for lånet. Dette 'elder eksempelvis der datterselskapet er hjemmehørende i et land som trekker kildeskatt på renter. En slik garanti omtales 'eme som en finansiell garanti. Det eksisterer også andre ulike typer morselskapsgarantier. I tillegg til finansiell garanti foreligger det såkalte performanceeller paymentgarantier. Dette vil typisk gjelde situasjoner der datterselskapet foretar transaksjoner med uavhengige, og hvor morselskapet stiller garanti overfor den uavhengige parten, eksempelvis for at et datterselskap kan.me opp for innkjøpte varer, toll og skattegarantier. En annen garantitype er kontraktsgarantier, som innebærer at morsel skapet garanterer for oppfyllelse av en (entreprise)kontrakt. Et spørsmål som oppstår i denne forbindelse, er hvordan slike morselskapsgarantier skal prises. Enkelte uavhengige parter nøyer seg ikke med morselskapsgaranti, men krever bankgaranti. For å oppnå lavest mulig garantiprovisjon for konsernet som sådan, vil morselskapet ofte ha fremforhandlet garantirammer som datterselskapene kan benytte. Finansinstitusjoner som utsteder garantien til datterselskapet, krever at morselskapet garanterer for datterselskapets forpliktelser. Denne type garantier omtales ofte som kontragarantier. Også her oppstår spørsmålet om, og eventuell hvordan, slike kontragarantier skal prises. For å kunne ta stilling til hvorvidt en kontrollert finansiell transaksjon er fastsatt på armlengdes vilkår, må det foretas en sam menligning av den kontrollerte transaksjonen med sammenlignbar transaksjon mellom uavhengige parter. Forhold som bør kartlegges naermere er - sikring, herunder prioritet og type sikkerhet ' låne- eller garantibeløpets størrelse ' valuta ' sanksjoner ' tilbakebetalingsprofil, herunder løpetid ' type garanti og lengde 4.2 Lånekapasitetsvurderingen Før en tar stilling til hvorvidt renten på et konsemintemt lån er arrnlengdes, må det avgjøres hvorvidt datterselskapet i det hele tatt har lånekapasitet. Disse sakene omtales 'eme som «tynnkapitaliseringssaker». Vurderingen er om selskapet ville fått et tilsvarende lån i det uavhengige markedet. Dersom datterselskapet vurderes til ikke å ha lånekapasitet, vil sktl ikke hjemle 60 PRAKTISK ØKONOMI & FINANS l1-2010

6 skjønnsmessig renteberegning av hele eller deler av lånet. Hvorvidt et selskap har lånekapasitet, vil avhenge av en totalvurdering av en rekke momenter.21 Sentralt i vurderingen er selskapets fremtidsutsikter, herunder selskapets fremtidige kontantstrømmer. Selskapets egenkapitalandel vil også inngå i vurderingen, men er ikke av. ørende. Det vises her til sak LN22 (påklaget). Saken gjaldt prising av ansvarlig lån fra eierne til selskapet. Selskapet var et «prosjektselskap» som var stiftet for å bygge og drive et veianlegg i henhold til en OPS-kontrakt.23 Hovedfinan siering var gitt av et bankkonsortium som lånte selskapet 92 prosent av prosjektets kapitalbehov. Videre ble ca. 7 prosent av kapitalbehovet gitt fra eierne i form av et ansvarlig lån. Renten på det ansvarlige lånet var avtalt til 12 prosent. Etter OPS-kontrakten var Vegdirektoratet forpliktet til å betale selska pet årlige vederlag etter ferdigstillelse. Ligningsnemnda la til grunn at selskapet, på grunnlag av tilnærmet sikre fremtidige kon taktstrømmer fra det offentlige, hadde låne kapasitet til å betjene renter på det ansvarlige lånet. Etter en sammenligning av risikoer for banklånet i forhold til det ansvarlige lånet, kom imidlertid ligningsnemnda til at den avtalte renten på det ansvarlige lånet var for høy. Ved skjønnsfastsettelsen tok nemnda utgangspunkt i marginen på det eksterne banklånet og korrigerte 'skjønnmessig for forskjelleri risiko, herunder at det ansvarlige lånet sto tilbake for annen gjeld. 4.3 Prising av lån i praksis Innenfor finansnæringen eksisterer det et marked for prising av lån og garantier mellom uavhengige parter. Ved fastsettelse av rentemargin i kontrollerte finansielle transaksjoner, er det naturlig å sammenligne transaksjonen med prising i dette markedet. Dette omtales gjerne som markedsprismetoden eller SUP-metoden.24 I henhold til OECDs retningslinjer er markedsprismetoden anbefalt der den er anvendelig. Forutsetningen for bruk av metoden er at de to transaksjonene er sammenlignbare, herunder uten forskjeller som i vesentlig grad kan påvirke prisen. Metoden er likevel anvendelig dersom det kan foretas justeringer for å eliminere vesentlige påviste forskjeller. Ved rentefastsettelse etter markedsprismetoden, må to hovedkomponenter fastsettes; en basisrente (eksempel NlBOR/LIBOR 3, 6, 9 eller 12 måneder), samt et marginallegg. Margintilleggets størrelse vil være avhengig av kredittrisikoen. Med kredittrisiko menes risikoen for debitors betalingsevne og -vilje. Finansinstitusjoner har egne systemer for å beregne kredittrisiko. Det finnes også ratingselskaper som Standard &: Poor og Moody s som utarbeider kredittratinger av både enkeltselskaper og konsern. Kontoret har ikke foretatt egne kredittratinger av enkeltselskaper. Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for kontorets og nenmdenes tilnærming for prising av lån som er gitt til datterselskaper. Det er ikke tvilsomt at et datterselskaps tilknytning til et konsern blir vektlagt ved vurdering av datterselskapets kredittrisiko. Et grunnleggende og hittil ubesvart spørsmål, er imidlertid i hvilken grad konsemtilknyt ningen skal vektlegges når en skal finne arm lengdes pris på et lån Utgangspunket konsernets margin i det uavhengige markedet For å kartlegge et datterselskaps kredittrisiko, har kontoret tatt utgangspunkt i hva morselskapet betaler til uavhengige på det tidspunkt lånet ytes. Den uavhengige rentemarginen som morselskapet betaler, reflekterer en uavhengig kredittvurdering av konsernet som en enhet. Synergieffekter som TEMA l REGNSKAP OG SKATT 61

7 oppnås gjennom konsernets organisering, vil ofte være innbakt i den uavhengige marginen. Da konsernet som helhet normalt25 vil oppnå en lavere margin enn datterselskapet, vil konsernets kredittverdighet komme dat terselskapet til gode Selskapsspesifikke forhold Når en tar utgangspunkt i morselskapets innlånsmargin i det uavhengige markedet, vil fordelen for datterselskapene være for skjellige alt etter hvilket datterselskap lånet er ytet til. Et datterselskap med god kontant strøm og høy egenkapitalandel, ville oppnådd relativt lave rentemarginer i det uavhengige markedet sammenlignet med selskaper med høyere risiko. Datterselskapenes fordel vil derfor være forskjellige alt etter selskapenes individuelle kredittrisiko. Morselskapets margin må derfor korrigeres for selskapsspesifikke forhold som påvirker kredittrisikoen i datterselskapet. Selskapsspesifikke forhold vil blant annet være likviditet, soliditet og landrisiko. Utgangspunktet for den skjønnsmessige fastsettelsen av datterselskapets individuelle kredittrisiko, er som nevnt konsernets innlånsmargin. Fra dette utgangspunktet må det korrigeres for datterselskapets individuelle selskapsspesifikke kredittrisiko sett i sammenheng med konsernets kredittrisiko. Datterselskaper med relativ høy egenkapitalandel, og god soliditet, vil få et lavere selskapsspesifikt n'sikotillegg enn datterselskaper med høyere kredittrisiko. Beregningen knyttet til kredittrisikoen for et datterselskap kan være ulike forholdstall, eksempelvis regnskapsmessig egenkapitalan del i forhold til totalkapitalen, eller driftsre sultat (EBIT) i forhold til totale inntekter. Fra praksis kan nevnes økt margintillegg ved negativ egenkapital, egenkapitalandel under 30 prosent, og driftsresultat under 5 prosent av inntekten. Også andre forholdstall kan gi grunnlag for tillegg. Utgangspunktet for vurderingen er tidspunktet for opptak av lånet Landrisiko Landrisiko er risiko ved ustabile regimer, eksempelvis med fare for ekspropriasjon, konfiskasjon, krig og terror. Flere norske konsern har ytet lån til datterselskaper hvor det har vært grunnlag for å løre et tilleggi renten på grunnlag av landrisiko. I praksis har kontoret benyttet informasjon fra den svenske Eksportkreditnemndas premietabell.26 Klassifiseringen er ikke vesentlig forskjellig fra klassifiseringen til det norske Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK), men kontoret har benyttet den svenske klassifiseringen, da informasjonen der har vært lettere tilgjengelig Administrasjonstillegg og fortjeneste Et margintillegg skal også dekke långivers/ garantistillers administrasjonskostnader. Den margin som oppnås i det uavhengige markedet, vil ofte være gitt av store finansinstitusjoner. Et morselskaps administrasjonskostnader vil være høyere sammenlignet med en profesjonell finansinstitusjon. Kontoret har i flere saker fastsatt et slikt tillegg. I den grad konsernet har tatt hensyn til dette på andre måter, er det ikke grunnlag for å fastsette et administrasjonstillegg. Administrasjonstillegget kan fastsettes ved å ta utgangspunkt i morselskapets fi nansavdeling. Budsjettene kostnader knyttet til finansfunksjonen, tillagt et rimelig fortje nesteelement, fordeles på totalt utestående lån og garantier Oppsummering Kredittmarginen til morselskapet, med tillegg av selskapsspesifikke forhold, landrisiko og administrasjonstillegg, representerer datterselskapets rentemargin og den antas å 62 PRAKTISK ØKONOMI 8- FINANS l1-2010

8 ligge noe lavere enn hva datterselskapet ha oppnådd i det uavhengige markedet. ville 4.4 Særlig om prising av garantier Ved prising av garantier har kontoret benyttet samme tilnærming som for lån. Når det.elder kontraktsgarantier har kontoret få erfaringer, men det antas at slike garantier må prises noe annerledes Garantiens lengde Langsiktige garantier prises høyere enn kortsiktige garantier. I en sak27 som gjaldt prising av finansielle og payment-/performancegarantier, ble det skilt mellom garantier av varighet opp til 1 år, mellom 1 til 5 år og over 5 år. Saken er ikke påklaget. I en sak28 som gjaldt kontragarantier og ulike morselskapsgarantier, benyttet morsel skapet såkalt «negative pledge». Morselska pets rammeavtale skilte verken mellom leng den på garantiene eller type garantier. Kon toret fant derfor at dette risikoelementet var «innbakt» i garantiprovisjonen i rammeavtalen, og det ble derfor ikke beregnet noe margintillegg for garantiens lengde Kort om kontraktsgarantier Kontraktsgarantier kan i prinsippet prises på samme måte som øvrige garantier. Ofte benyttes kontraktssummen som beregningsgrunnlag for garantiprovisjonen. Spørsmålet er hvorvidt dette er riktig. De forpliktelser som datterselskapet gjennom (entreprise)kontrakten har påtatt seg, vil ofte ha en rekke ansvarsreguleringer. Risikoen til morselskapet vil derfor avhenge av vilkår i (en-' treprise)kontrakten, herunder oppfyllelsesansvar, mangler, forsinkelser og erstatninger. Morselskapers risiko vil derfor ikke lenspeiles 'ennom kontraktsverdien, men må vurderes konkret i forhold til den enkelte (entreprise)kontrakt. Det antas derfor at det ikke er riktig å beregne garantiprovisjonen på grunnlag av kontraktsverdien i slike saker. Hvilket grunnlag margintillegget skal beregnes av, må imidlertid av.øres konkret Kort om kontragarantier Kontragarantien oppstår som følge av at morselskapet bruker datterselskapenes eiendeler for å oppnå bedre betingelser på konsernnivå. Dette kommer datterselskapene til gode gjennom lavere låne- og garantikostna der. Etter kontorets oppfatning er det ikke urimelig at datterselskapene må betale mor selskapet en provisjon ved slike garantistil lelser. I ovennevnte sak29 ble garantiprovi sjonen beregnet på samme måte som øvrige garantier, men fratrukket den garantiprovisjon som datterselskapet betalte til den uavhengige finansinstitusjonen. 5 Avslutning Kontorets erfaring er at internpriskontroller ofte blir svært omfattende og tidkrevende. Mye ressurser går med til kartlegging av relevante fakta. Å komme frem til armlengdes pris er ingen eksakt vitenskap, og nye regler om dokumentasjonsplikt vil forhåpentligvis være et godt hjelpemiddel i disse sakene. Det er kontorets erfaring at norske konsern i det alt vesentlige er interessert i å finne armlengdes pris på konserninterne transaksjoner, men at dette bør skje ved bruk av enkle metoder som fungerer i praksis. For å oppnå en helhetlig og entydig praksis rundt internprissetting, er dialog og samspill både innad i skatteetaten og med skattyteme viktig. Innad i skatteetaten er det derfor opprettet et eget internprisnettverk som legger til rette for samarbeid og samspill innenfor skatteetaten i intemprissaker. I tillegg vil kontakt med utenlandske skattemyndigheter være avgjørende for å få et helhetlig system på tvers av landegrensene. TEMA l REGNSKAP OG SKATT 63

9 Noter 1 Jf. lignl og Ot.prp. nr. 62 ( ). 2 Bestemmelsens annet ledd ble endret og fjerde ledd tilføyd ved lov av 29. juni 2007 nr. 72 med virkning for inntektsåret Se Almvik og Kristiansen Bedriftsbeskatning i praksis, Fagbokforlaget 2006, 3. utgave (BIP 2006) s. 569 flg., hvor det er redelort for saker frem til Innført ved lov av 29. juni Forskrift av 7. desember 2007 om oppgaveog dokumentasjonsplikt. 6 Se for elgempel Harboe m.fl. Ligningsloven Kommentarutgave, 6 utgave, Universitetsforlaget 2005, s Se for eksempel Rt s. 813 Gaard (Utv s. 949). 8 Se sktl flg. 9 NOKUS = Norsk kontrollerte utenlandske sel skaper, jf. sktl flg. 10]f. Ot.prp. nr. 1 ( ) Postene 10 og 11lelder opplysninger om endringer i foretaksgruppens juridiske sel skapsstruktur, elgempelvis fusjon/fisjon, eller om det har vært vesentlige endringer i funksjoner og risikoer. I post 12 og 13 skal den oppgavepliktige opplyse om det er avgitt/mottatt tjenester, eiendeler, rettigheter, forpliktelser til nærstående vederlagsfritt eller hvor vederlaget er symbolsk. 12 I Rt s. 536 (Utv s. 819) Storhau gen Invest, synes imidlertid Høyesterett å ha et noe annet syn. Høyesterett synes å gi bestem melsen i sktl et betydelig større Virke område enn man tidligere har lagt til grunn. Idommen la Høyesterett til grunn at sktl. 13 1, som supplement til sktl. 5-2, kunne anvendes for å fastsette en høyere verdi enn markedsverdi, da en markedspris ville gitt en inntektsreduksjon for selskapet. Ved at verdsettelsesnormen i sktl. 5 2 ble fraveket, fikk sktl dermed nærmest materiell kraft som hjemmel for beskatning. 13 Overligningsnemndas vedtak er omtalt ialrnvik og Kristiansen, Bedriftsbeskatning i praksis, Fagbokforlaget 2006, 3. utgave (BIP 2006) s Referert/omtalti Utv s Merkostnaden ved det ansvarlige lånet ble av retten sett på som en form for «beredskapspremie», som selskapet ville kunne nyte godt av ved en senere anledning, eksempelvis ved en fremtidig ekspansjon. 16 Skatteklagenemndas vedtak er nærmere omtalt iutv s Foreløpig ikke publisert i Utv. 18 Se for eksempel sak LRD omtalt ovenfor. 19 Se for eksempel sak TRD omtalt ovenfor. 20 Se Almvik og Kristiansen, Bedn'ftsbeskaming i praksis, Fagbokforlaget 2006, 3. utgave (BIP 2006) s. 20 for nærmere oversikt over hvilke selskaper som lignes ved SPS 21 Vurderingstemaet har vært behandlet av nemndene ved kontoret en rekke anledninger. I Almvik og Kristiansens Bedriftsbeskatning i praksis 2000 (BIP 2000) s. 326 er overlig ningsnemndas generelle betraktninger knyttet til forhold som bør inngå i «lånekapasitetsvur deringen» nærmere omtalt. 22 Referert i Utv s. 218 punkt Offentlig Privat Samarbeid. 24 Sammenlignbar ukontrollert pris metoden. 25 Unntak kan tenkes, eksempelvis hvor et konsern blir kjøpt opp, og hvor internt lån benyttes til å innfri det oppkjøpte konsernets eksterne.eld. I den grad det oppkjøpte konsemet har lavere margin sammenliknet med hva det «nye konsernet» oppnår, kan det argumenteres for at rente på de nye konserninterne lånene må ligge lavere en det nye konsernets innlånsmargin. Dette må avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. 26 Se 27 Sak ZOOS-OIOLN, omtalt i Utv s. 320 (pkt ). 28 Sak KV, foreløpig ikke publisert. 29 Sak KV, foreløpig ikke publisert. 64 PRAKTISK ØKONOMI & FINANS [1-2010

Rettssaker med kontoret som part

Rettssaker med kontoret som part Rettssaker med kontoret som part - fastsettelse av armlengdes rente EBL 20. oktober 2009 Dom fra Borgarting lagmannsrett av 19. januar 2009 Saken gjelder spørsmål om fastsettelse av markedsmessig rente(-fradrag)

Detaljer

Armlengdeprinsippet. Gjør ingen forskjell på norske og utenlandske transaksjoner. 2008 Deloitte Advokatfirma DA

Armlengdeprinsippet. Gjør ingen forskjell på norske og utenlandske transaksjoner. 2008 Deloitte Advokatfirma DA Internprising Armlengdeprinsippet Armlengdeprinsippet er den internasjonale standard Sammenligning med transaksjoner mellom uavhengige Forankring i norsk rett gjennom skattelovens 13-1 og aksjeloven 3-8

Detaljer

Konserninterne garantier fradrag

Konserninterne garantier fradrag Konserninterne garantier fradrag Øystein Andal, Advokatfirmaet Harboe & Co AS Norsk olje og gass skatteseminar 2013 Introduksjon Avgrensning av problemstilling Fradrag for garantiprovisjoner overhodet

Detaljer

Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere

Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere Høringsnotat om oppgave- og dokumentasjonsplikt for

Detaljer

Etableringstidspunkt for lån og armlengdes vilkår

Etableringstidspunkt for lån og armlengdes vilkår Etableringstidspunkt for lån og armlengdes vilkår Jan Erik Greni Etableringstidspunkt for lån Generelt Sktl. 6-40 første ledd Det gis fradrag for renter av skattyters gjeld Fradragsberettiget rente: Ytelser

Detaljer

Faglege problemstillingar - status

Faglege problemstillingar - status Faglege problemstillingar - status Norsk olje og gass skatteseminar 2017 Sverre Vassbotn, 05.05.2017 Utredning av organisering i Skatteetaten Utredning av organisering i Skatteetaten Finansdepartementets

Detaljer

Vi viser til brev av 30. november 2006, hvor Skattedirektoratet innspill/kommentarer til ovennevnte høringsnotat.

Vi viser til brev av 30. november 2006, hvor Skattedirektoratet innspill/kommentarer til ovennevnte høringsnotat. Saksbehandler Deres dato Vår dato Sten-Frode Olsen 18. januar 2007 Telefon Deres referanse Vår referanse Skattedirektoratet Postboks 6300, Etterstad 0603 Oslo Att: Hanne E. Flood HØRINGSUTTALELSE - HØRINGSNOTAT

Detaljer

Høring om internprising mellom nærstående foretak

Høring om internprising mellom nærstående foretak MI, Finansdepartement Skattelovavdelingen Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO 9. februar 2007 Høring om internprising mellom nærstående foretak Vi viser til Finansdepartementets høringsbrev av 7. november 2006

Detaljer

Kommuners skatteplikt

Kommuners skatteplikt Kommuners skatteplikt Ulike spørsmål fra praksis EBL-seminaret 21.10.2008. Kommuners skatteplikt.. eller ikke skatteplikt. Salg av konsesjonskraft Hvor går grensen for unntak fra skatteplikt? Ansvarlig

Detaljer

FINANSDEPARTEMENTE. 2?. r""i'.,l Saksnr. 3 -N < Arkivnr, Høring om internprising mellom nærstående foretak

FINANSDEPARTEMENTE. 2?. ri'.,l Saksnr. 3 -N < Arkivnr, Høring om internprising mellom nærstående foretak Saksbehandler Deres dato Vår dato Hanne Flood 07.11.2006 16. februar 2007 Telefon Deres referanse Vår referanse 06/5310 SL AKR/RSL 2006/500908 Finansdepartementet v/stig Sollund Postboks 8008 Dep 0030

Detaljer

Ligningsmyndighetenes tillemping av OECDs retningslinjer

Ligningsmyndighetenes tillemping av OECDs retningslinjer Ligningsmyndighetenes tillemping av OECDs retningslinjer Anne-Ma Tostrup Smith Chief Tax Counsel Classification: Internal 2016-02-08 Et konkret eksempel Ligningsmyndighetenes syn: Kontrakter mellom uavhengige

Detaljer

Skatt. Dokumentasjonskrav for internprising i Norge

Skatt. Dokumentasjonskrav for internprising i Norge Skatt Dokumentasjonskrav for internprising i Norge 1 Skattelovens 13-1 OECDs retningslinjer får formell status i norsk rett... 1 2 Oppgaveplikten... 2 Regler om oppgaveplikt... 2 Hvem omfattes av oppgaveplikt...

Detaljer

Anonymisert klagekjennelse

Anonymisert klagekjennelse Oljeskattekontoret Anonymisert klagekjennelse Tittel Forsikring internpris, endringsadgang Ingress Kjennelsen gjelder for inntektsårene 2009 2010 Avsagt dato 30.09.2013 (søksmålfrist ikke utløpt) Lovhjemmel/rettsgrunnlag

Detaljer

Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn

Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn Norsk Olje og Gass Skatteseminar 2013 7. mai 2013 Advokat Andreas Bullen (Phd) Del A: Innledning Skatteloven

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten 1. Innledning Skattedirektoratet har mottatt spørsmål

Detaljer

Informasjon om regelverk ved investering i utenlandske DLS

Informasjon om regelverk ved investering i utenlandske DLS Skatteetaten Skatt Øst Sentralskattekontoret for Storbedrifter Postboks 1073 Valaskjold, 1705 Sarpsborg Vår dato 30.03.2012 Vår referanse 2012/172773 Informasjon om regelverk ved investering i utenlandske

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Besl. O. nr. 25. Jf. Innst. O. nr. 23 ( ) og Ot.prp. nr. 1 ( ) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 25. Jf. Innst. O. nr. 23 ( ) og Ot.prp. nr. 1 ( ) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 25 Jf. Innst. O. nr. 23 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lo v om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24

Detaljer

Finansdepartementet, Høringsnotat. Forslag til endringer i ligningsloven. \\fil1\brukere$\hkt\høringsnotat_mt_2011_

Finansdepartementet, Høringsnotat. Forslag til endringer i ligningsloven. \\fil1\brukere$\hkt\høringsnotat_mt_2011_ Finansdepartementet, 16.12.2011 Høringsnotat Forslag til endringer i ligningsloven Side 0 \\fil1\brukere$\hkt\høringsnotat_mt_2011_16122011.docx Høringsnotat om lovendringer i ligningsloven 1. Innledning

Detaljer

Inntektsreduksjon ved samansette transaksjonar

Inntektsreduksjon ved samansette transaksjonar Inntektsreduksjon ved samansette transaksjonar OLF Skatteseminar 2012 Adv. Jan B. Jansen Sktl 13-1 (1) Det kan foretas fastsettelse ved skjønn hvis skattyters formue eller inntekt er redusert på grunn

Detaljer

notat Rogaland fylkesskattekontor Høringsnotat om internprising mellom nærstående foretak - merknader

notat Rogaland fylkesskattekontor Høringsnotat om internprising mellom nærstående foretak - merknader Rogaland fylkesskattekontor notat Til Skattedirektoratet Seksjon for revisjon v/ seniorskattejurist Hanne Elisabeth Flood Dato Referanse 5. januar 2007 ehn Fra TP-nettverket i Rogaland v/ellen Heiland

Detaljer

NYE RENTEBEGRENSNINGSREGLER FOR SELSKAP I KONSERN OMFATTES NÅ OGSÅ EKSTERNE RENTER. 5. mai 2017

NYE RENTEBEGRENSNINGSREGLER FOR SELSKAP I KONSERN OMFATTES NÅ OGSÅ EKSTERNE RENTER. 5. mai 2017 NYE RENTEBEGRENSNINGSREGLER FOR SELSKAP I KONSERN OMFATTES NÅ OGSÅ EKSTERNE RENTER 5. mai 2017 Innholdsfortegnelse NYE RENTEBEGRENSNINGSREGLER FOR SELSKAP I KONSERN OMFATTES NÅ OGSÅ EKSTERNE RENTER...

Detaljer

EBL Seminar. Internprising

EBL Seminar. Internprising EBL Seminar. Internprising 22. oktober 2008 Advokat/Partner Hans-Martin Jørgensen: (hjorgensen@deloitte.no) Temaer Betydningen for medlemsbedrifter i EBL Opplysningsplikt Dokumentasjonskravene 2 2007 Deloitte

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011 Bytteforholdet ved fusjon (aksjeloven 13-2, jf. skatteloven 11-2 flg. og 10-34) To selskap med identisk eiersits ønsket å gjennomføre

Detaljer

Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar

Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar Lovfesting generell omgåelsesregel Utredning og lovforslag Zimmer NOU 2016: 5. Ment å avløse

Detaljer

Transfer Pricing Finansielle tjenester. Amsterdam, 8. mai 2014

Transfer Pricing Finansielle tjenester. Amsterdam, 8. mai 2014 Transfer Pricing Finansielle tjenester Amsterdam, 8. mai 2014 Finansielle tjenester Agenda Prising av lån Garantier Tynn kapitalisering Lik behandling i skatteetaten? Noen erfaringer/anbefalinger Side

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12. Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS. (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg.

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12. Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS. (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12 Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg.) Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Høringsnotat. Utfyllende forskrift om begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap sikkerhetsstillelse fra nærstående part

Høringsnotat. Utfyllende forskrift om begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap sikkerhetsstillelse fra nærstående part Finansdepartementet 20.12.2013 Saksnr. 13/5555 Høringsnotat Utfyllende forskrift om begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap sikkerhetsstillelse fra nærstående part Innhold 1 Innledning

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

Oljeskattekontoret ORS Prising av internlån. - enkelte saker og problemstillinger. Oljeskattekontoret v/geir F. Furøy.

Oljeskattekontoret ORS Prising av internlån. - enkelte saker og problemstillinger. Oljeskattekontoret v/geir F. Furøy. ORS 09.12.2004 Prising av internlån - enkelte saker og problemstillinger Oljeskattekontoret v/geir F. Furøy Side 1 Disposisjon: - Forhold som har betydning for prising av lån - Prisingssaker til vurdering

Detaljer

Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 18/1164 EIDSIVA ENERGI AS - INNFRIELSE AV ANSVARLIG LÅN

Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 18/1164 EIDSIVA ENERGI AS - INNFRIELSE AV ANSVARLIG LÅN Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 18/1164 EIDSIVA ENERGI AS - INNFRIELSE AV ANSVARLIG LÅN Vedlegg: 1. Vedtekter med markering av endringsforslag 2. Aksjonæravtalen med markering av endringsforslag

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

Som det fremgår nedenfor eier hvert av Aksjefondene aksjer. Aksjefondene er følgelig klassifisert som aksjefond for norske skatteformål.

Som det fremgår nedenfor eier hvert av Aksjefondene aksjer. Aksjefondene er følgelig klassifisert som aksjefond for norske skatteformål. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 2//12. Avgitt 14.02.2012 Fusjon av aksjefond (skatteloven 11-2) Saken gjelder fusjon av to aksjefond, som ifølge innsender har samme selskaps- og ansvarsform.

Detaljer

Løsningsforslag til kapittel 2 Skatterett for økonomistudenter oppgavesamling

Løsningsforslag til kapittel 2 Skatterett for økonomistudenter oppgavesamling 2016-09/Olsen og Vigdal Løsningsforslag til kapittel 2 Skatterett for økonomistudenter oppgavesamling Med mindre annet er opplyst, er det anvendt regler, satser og beløpsgrenser for inntektsåret 2016.

Detaljer

Saksnr. 13/ Høringsnotat

Saksnr. 13/ Høringsnotat Saksnr. 13/394 05.04.2013 Høringsnotat om tilordning av gjeldsrenter ved beregning av maksimalt kreditfradrag etter skatteloven 16-21 - forslag om endring av forskrift 19. november 1999 nr. 1158 (FSFIN)

Detaljer

Høringsnotat om utfyllende forskrift om skattlegging ved uttak av eiendel eller forpliktelse fra norsk beskatningsområde

Høringsnotat om utfyllende forskrift om skattlegging ved uttak av eiendel eller forpliktelse fra norsk beskatningsområde Finansdepartementet 25.03.2009 Høringsnotat om utfyllende forskrift om skattlegging ved uttak av eiendel eller forpliktelse fra norsk beskatningsområde 1. INNLEDNING Ved lov 12. desember 2008 nr. 99 ble

Detaljer

Torstein Fløystad. Aktuelle spørsmål i petroleumsbeskatningen ligningsbehandlingen for inntektsåret 2012

Torstein Fløystad. Aktuelle spørsmål i petroleumsbeskatningen ligningsbehandlingen for inntektsåret 2012 Torstein Fløystad Aktuelle spørsmål i petroleumsbeskatningen ligningsbehandlingen for inntektsåret 2012 DN 30.november 2013: «Den åndelige kraften og den handlekraften som utløses i embetsverket når det

Detaljer

EIDSIVA ENERGI AS - TILLEGGSAVTALE FOR ANSVARLIG LÅN SAMT JUSTERINGER OG TYDELIGGJØRING AV VEDTEKTER OG AKSJONÆRAVTALE

EIDSIVA ENERGI AS - TILLEGGSAVTALE FOR ANSVARLIG LÅN SAMT JUSTERINGER OG TYDELIGGJØRING AV VEDTEKTER OG AKSJONÆRAVTALE Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/493 EIDSIVA ENERGI AS - TILLEGGSAVTALE FOR ANSVARLIG LÅN SAMT JUSTERINGER OG TYDELIGGJØRING AV VEDTEKTER OG AKSJONÆRAVTALE Vedlegg: 1. Tilleggsavtale

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 24 /11. Avgitt 29.9.2011. (skatteloven 9-2 første ledd bokstav d)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 24 /11. Avgitt 29.9.2011. (skatteloven 9-2 første ledd bokstav d) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 24 /11. Avgitt 29.9.2011 Skifte av kreditor,- spørsmål om realisasjon (skatteloven 9-2 første ledd bokstav d) To norske selskap hadde lån i USD i et

Detaljer

ANBEFALING NR. 7 ANBEFALTE RETNINGSLINJER VED SALG AV WARRANTS

ANBEFALING NR. 7 ANBEFALTE RETNINGSLINJER VED SALG AV WARRANTS ANBEFALING NR. 7 ANBEFALTE RETNINGSLINJER VED SALG AV WARRANTS Anbefalingen er fastsatt av styret i Norges Fondsmeglerforbund 22. desember 2008. ANBEFALTE RETNINGSLINJER VED SALG AV WARRANTS 1 Innledning

Detaljer

Høyesterettsdom om skattemessig fradragsrett for forvaltningshonorar i Private Equity-fond

Høyesterettsdom om skattemessig fradragsrett for forvaltningshonorar i Private Equity-fond Mars 2018 Nyhetsbrev Skatt og avgift Høyesterettsdom om skattemessig fradragsrett for forvaltningshonorar i Private Equity-fond 1 Innledning Høyesterett avsa 28. februar 2018 dom i den såkalte Argentum-saken

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten.

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17 /12. Avgitt 22.06.2012 Fiskefartøy med kvoter, spørsmål om skattefri fisjon (skatteloven kapittel 11) Saken gjaldt spørsmålet om fiskerirettigheter

Detaljer

Konsernbelastninger. for teknisk og administrativ bistand. Grete Wallem. ved. seniorrådgiver. Oljeskattekontoret. Oljeskattekontoret.

Konsernbelastninger. for teknisk og administrativ bistand. Grete Wallem. ved. seniorrådgiver. Oljeskattekontoret. Oljeskattekontoret. Konsernbelastninger for teknisk og administrativ bistand ved Grete Wallem seniorrådgiver Side 1 Innhold 1. Tilbakeføringer - tre konkrete saker: A) Markedspristilpasning Belastning etter markedspriser,

Detaljer

Bilforhandleres formidling av lån - Merverdiavgift

Bilforhandleres formidling av lån - Merverdiavgift DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT fr5 Finansieringsselskapenes forening Postboks 2330, Solli 0201 OSLO uatt øsc OsLo, Deres ref JFH/TA Vår ref 08/6613 SL VSp/rla Dato k,.11.2009 Bilforhandleres formidling

Detaljer

Avtalevilkår for Aksjesparekonto hos Trac Services AS

Avtalevilkår for Aksjesparekonto hos Trac Services AS Side 1 av 5 Avtalevilkår for Aksjesparekonto hos I henhold til lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 10-21 og forskrift om endring i forskrift 19. november 1999 nr. 1158

Detaljer

Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering

Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jan Petter Monsen, 75 51 29 00 Bodø, 13.11.2015 Styresak 129-2015 Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering Formål Gjeldende finansreglement

Detaljer

Fastsettingen for inntektsåret 2018 Interne og eksterne lån og innskudd

Fastsettingen for inntektsåret 2018 Interne og eksterne lån og innskudd Vår dato Deres dato Saksbehandler Februar 2019 skatteetaten.no Deres referanse Telefon Org. nr: Vår referanse Postadresse 974 761 505 Postboks 9200, Grønland 0134 OSLO Fastsettingen for inntektsåret 2018

Detaljer

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597 Årsregnskap 2014 FORUM HOLDING AS Org. nr. : 992 434 597 Til Vest Revisjon AS Ytrebygdsveien 37, 5251 SØREIDGREND Erklæring fra ansvarlige i styret for Forum Holding AS, i forbindelse med årsoppgjøret

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 22. juli 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 22. juli 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 22. juli 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Kallerud i HR-2014-01530-U, (sak nr. 2014/1193), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

Avvisning av leverandør. Kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav. Evaluering.

Avvisning av leverandør. Kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav. Evaluering. Saken gjelder: Avvisning av leverandør. Kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav. Evaluering. Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for oppføring av 15 kommunale leiligheter med tilhørende personalavdeling.

Detaljer

Høringsuttalelse, jfr høringsnotat om internprising mellom nærstående foretak

Høringsuttalelse, jfr høringsnotat om internprising mellom nærstående foretak Sentralskattekontoret for utenlandssaker Saksbehandler Deres dato Vår dato Andreas Mariero, Are 11.01.2007 Herstad og Anders Hernes Telefon Deres referanse Vår referanse 51969683 2006/500908 /RR-RE/ AMA/

Detaljer

Eidsiva Energi AS - konvertering av ansvarlig lån

Eidsiva Energi AS - konvertering av ansvarlig lån SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Formannskap 26.09.2018 087/18 Kommunestyret Saksbeh.: Ann Kristin Vårdal Olsen Arkiv: 11/1133 Arkivsaknr.: K1-255 Eidsiva Energi AS - konvertering av ansvarlig lån

Detaljer

Skatteetatens satsning vedrørende Transfer Pricing Rapport for 2009 -

Skatteetatens satsning vedrørende Transfer Pricing Rapport for 2009 - Skatteetatens satsning vedrørende Transfer Pricing Rapport for 2009 - 1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Forord... 3 3 Oppsummering... 4 4 Trender på TP-området... 4 5 Organisasjon... 6

Detaljer

Kvartalsrapport Q4 2010

Kvartalsrapport Q4 2010 Kvartalsrapport Q4 2010 Resultatregnskap, balanse og noter -760906 KLP KOMMUNEKREDITT AS KVARTALSREGNSKAP 4/2010 FORMÅL OG EIERFORHOLD. Selskapets formål er langsiktig finansiering av kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

Spørsmål om kontinuitetskravet er oppfylt ved trekantfusjon, fisjon og aksjeklasser

Spørsmål om kontinuitetskravet er oppfylt ved trekantfusjon, fisjon og aksjeklasser Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 30 /11. Avgitt 16.12.2011 Spørsmål om kontinuitetskravet er oppfylt ved trekantfusjon, fisjon og aksjeklasser (skatteloven 11-7 og 11-8) Tre personlige

Detaljer

vil medføre konsernopphør etter skattelovforskriften («fsfin») med hensyn til tidligere skattefri konsernintern overføring.

vil medføre konsernopphør etter skattelovforskriften («fsfin») med hensyn til tidligere skattefri konsernintern overføring. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 6 /14. Avgitt 11.3.2014 Spørsmål om konsernbrudd etter konsernintern overføring (Fsfin 11-21-10) Spørsmålet var om salg av aksjene i Datterdatter (EU-land

Detaljer

Løsningsforslag til kapittel 2 Skatterett for økonomistudenter oppgavesamling

Løsningsforslag til kapittel 2 Skatterett for økonomistudenter oppgavesamling 201708/Olsen og Vigdal Løsningsforslag til kapittel 2 Skatterett for økonomistudenter oppgavesamling Med mindre annet er opplyst, er det anvendt regler, satser og beløpsgrenser for inntektsåret 2017. Ved

Detaljer

Veileder til forskrift 30. november 2007 nr om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10

Veileder til forskrift 30. november 2007 nr om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10 200703878-7 17.12.2007 Veileder til forskrift 30. november 2007 nr. 1336 om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10 Dette er en veiledning for å utdype innholdet i de enkelte bestemmelsene.

Detaljer

Indirekte kostnader og bruk av prosentsats i lisensavtaler

Indirekte kostnader og bruk av prosentsats i lisensavtaler Konserninterne transaksjoner: Indirekte kostnader og bruk av prosentsats i lisensavtaler Christian Grevstad, Advokatfirmaet Harboe & Co AS Norsk olje og gass skatteseminar 2013 Innledning Fordeling av

Detaljer

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 Side 1 av 5 Rettskilder Uttalelser Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER Publisert: 02.09.2015 Avgitt: 12.06.2015 Saken gjaldt spørsmål

Detaljer

Retningslinjer for utførelse av kundeordre. September 2007

Retningslinjer for utførelse av kundeordre. September 2007 Retningslinjer for utførelse av kundeordre September 2007 For SEB er Beste resultat mye mer enn et lovbestemt krav, det er en uunnværlig del av forretningsmodellen vår og en av hjørnesteinene i tjenestetilbudet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Kapitaleffektivisering Hva kan GIEK bidra med? 15. mars 2018 Jørn Erik Pedersen

Kapitaleffektivisering Hva kan GIEK bidra med? 15. mars 2018 Jørn Erik Pedersen Kapitaleffektivisering Hva kan GIEK bidra med? 15. mars 2018 Jørn Erik Pedersen GIEK er en integrert del av staten og tilbyr norske statsgarantier Nærings- og fiskeridepartementet 2 Hovedtall 2017* 91

Detaljer

Prinsipputtalelse - Skatteloven 2-32

Prinsipputtalelse - Skatteloven 2-32 Vår dato Din dato Saksbehandler 19.05.2017 05.04.2017 Anna Lie 800 80 000 Din referanse Telefon Skatteetaten.no 46055-501-5460393 22077350 Org.nr Vår referanse Postadresse 2017/418932 Postboks 9200 Grønland

Detaljer

Fradrag for kostnader i grunnrenteinntekten

Fradrag for kostnader i grunnrenteinntekten Premie til avbruddsforsikring Ligningsnemndssak Kraftverket mottok i 2005 ca kr 2,6 mill i erstatning ved havari Erstatningsbeløpet ble beregnet ut fra teoretisk kjøremønster multiplisert med aktuell spotpris

Detaljer

Kvartalsrapport Q3 2010

Kvartalsrapport Q3 2010 Kvartalsrapport Q3 2010 Resultatregnskap, balanse og noter -760906 KLP KOMMUNEKREDITT AS KVARTALSREGNSKAP 3/2010 FORMÅL OG EIERFORHOLD. Selskapets formål er langsiktig finansiering av kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS (advokat Tone Lillestøl til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS (advokat Tone Lillestøl til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 18. juni 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS B (advokat Tone Lillestøl til prøve) mot Staten v/skatt Midt-Norge (advokat

Detaljer

Høringsnotat. Rammer for overtredelsesgebyr etter kredittvurderingsbyråloven

Høringsnotat. Rammer for overtredelsesgebyr etter kredittvurderingsbyråloven Høringsnotat Rammer for overtredelsesgebyr etter kredittvurderingsbyråloven 1. Innledning I brev av 17. november 2016 ber Finansdepartementet om at Finanstilsynet vurderer om det er behov for lov og/eller

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr Note 1 - Regnskapsprinsipper SU Soft ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

En «normal forretningsmessig disposisjon» som vurderingstema ved anvendelse av skatteloven 13-1

En «normal forretningsmessig disposisjon» som vurderingstema ved anvendelse av skatteloven 13-1 En «normal forretningsmessig disposisjon» som vurderingstema ved anvendelse av skatteloven 13-1 Kandidatnummer: 591 Leveringsfrist: 25.11.2016 Antall ord: 16552 Innholdsfortegnelse 1 OPPGAVENS TEMA...

Detaljer

Lån til og fra eget selskap. i små og mellomstore bedrifter

Lån til og fra eget selskap. i små og mellomstore bedrifter Lån til og fra eget selskap i små og mellomstore bedrifter Aktualitet Lån til og fra eget selskap er i utgangspunktet praktisk, men er gjenstand for en rekke særregler. Viktig å ha kontroll på enkelthetene

Detaljer

VALG AV INTERNPRISINGSMETODE

VALG AV INTERNPRISINGSMETODE VALG AV INTERNPRISINGSMETODE Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 732 Leveringsfrist: 26.04.11 Til sammen 17 017 ord 25.04.2011 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Hva er internprising

Detaljer

Avtalevilkår for innskuddskonto i Aksjesparekonto

Avtalevilkår for innskuddskonto i Aksjesparekonto Avtalevilkår for innskuddskonto i Aksjesparekonto i henhold til lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 10-21 og forskrift om endring i forskrift 19. november 1999 nr. 1158

Detaljer

ØKONOMIFORSKRIFT FOR KOMMUNENS TILSYN PRIVATE BARNEHAGER OG. Barnehagesamling Bergen 3.desember 2014

ØKONOMIFORSKRIFT FOR KOMMUNENS TILSYN PRIVATE BARNEHAGER OG. Barnehagesamling Bergen 3.desember 2014 ØKONOMIFORSKRIFT FOR PRIVATE BARNEHAGER OG KOMMUNENS TILSYN Barnehagesamling Bergen 3.desember 2014 1 Endringer i barnehageloven fra 1.1.2013 Eksisterende 14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale

Detaljer

Utdrag fra lovforslaget i Prop 135 L ( ) om endringer i aksjelovgivningen mv. regler om avtaler med nærstående parter

Utdrag fra lovforslaget i Prop 135 L ( ) om endringer i aksjelovgivningen mv. regler om avtaler med nærstående parter Utdrag fra lovforslaget i Prop 135 L (2018-2019) om endringer i aksjelovgivningen mv. regler om avtaler med nærstående parter I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper gjøres følgende endringer: 3-8

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Fisjon med etterfølgende rettet emisjon, spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet rett) Saken gjelder spørsmålet

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004 Note 1 - Regnskapsprinsipper SU Soft ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd.

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 3/14. Avgitt 14.2.2014. Omdanning av IS, med NUF som stille deltaker, til AS. Skatteloven 11-20 og 9-14. Skattedirektoratet kom til at et indre selskap

Detaljer

ØvreVollgt.13,0158Oslo Postboks99 Sentrum,0101Oslo Telefon Telefax Internettwww.narTno

ØvreVollgt.13,0158Oslo Postboks99 Sentrum,0101Oslo Telefon Telefax Internettwww.narTno NARF Norges Autoriserte RegnskapsføreresForening ØvreVollgt.13,0158Oslo Postboks99 Sentrum,0101Oslo Telefon23 35 69 00 Telefax23 35 69 20 Internettwww.narTno E-post:post@narf.no Finansdepartementet Postboks

Detaljer

Kvartalsrapport Q1 2011

Kvartalsrapport Q1 2011 Kvartalsrapport Q1 2011 Resultatregnskap, balanse og noter -760906 KLP KOMMUNEKREDITT AS KVARTALSREGNSKAP 1/2011 FORMÅL OG EIERFORHOLD. Selskapets formål er langsiktig finansiering av kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

Reglement for finansforvaltning

Reglement for finansforvaltning Reglement for finansforvaltning Dyrøy kommune Vedtatt av kommunestyret 25.06.2012 1 Innholdsfortegnelse 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Hvem reglementet gjelder

Detaljer

Forslag til endringer i rentebegrensningsreglene

Forslag til endringer i rentebegrensningsreglene Forslag til endringer i rentebegrensningsreglene Finansdepartementet har foreslått endringer i reglene om begrensning av rentefradrag. For selskaper som inngår i konsern, vil reglene bli utvidet til å

Detaljer

- Frikraft behandling i grunnrenteinntekt - Kontorvedtak KV

- Frikraft behandling i grunnrenteinntekt - Kontorvedtak KV - Frikraft behandling i grunnrenteinntekt - Kontorvedtak 2007-017KV 20.10.2009 2007-017KV - Problemstilling En viss mengde kraft ble levert årlig, omtalt av skattyter som frikraft. I forhold til grunnrenteinntekten

Detaljer

Skatte- og avgiftsmessig klassifisering av OPS-avtaler for bygg

Skatte- og avgiftsmessig klassifisering av OPS-avtaler for bygg Skatte- og avgiftsmessig klassifisering av OPS-avtaler for bygg Radisson Blu Plaza Hotel, 11. september 2014 Advokat Kjell-Andre Honerud Advokat Christian O. Hartmann Advokatfirmaet Torkildsen & Co AS

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 5. mars 2010, 12.15 i Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelle

Detaljer

HUS B. Arkitektkontoret Haaland AS BKG AS Høyesteretts dom 7. november 2017 (HR ) Carport er ikke P-rom

HUS B. Arkitektkontoret Haaland AS BKG AS Høyesteretts dom 7. november 2017 (HR ) Carport er ikke P-rom Arkitektkontoret Haaland AS BKG AS Høyesteretts dom 7. november 2017 (HR-2017-2102) Harald Sjaastad Endre Nåmdal 1 2 HUS B Carport er ikke P-rom 3 1 Arealavviket Hus B Hus C Angitt P-rom 119 m 2 175 m

Detaljer

Høringsnotat - særskilt fristregel for endring av ligning når Sivilombudsmannen har uttalt seg med anmodning om endring

Høringsnotat - særskilt fristregel for endring av ligning når Sivilombudsmannen har uttalt seg med anmodning om endring 12.05. 2004 Høringsnotat - særskilt fristregel for endring av ligning når Sivilombudsmannen har uttalt seg med anmodning om endring Side 1 1. Innledning Finansdepartementet legger med dette frem forslag

Detaljer

Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Oslo Oslo, 1. februar 2019 Kopi: Medlemmer i Finanskomiteen

Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Oslo Oslo, 1. februar 2019 Kopi: Medlemmer i Finanskomiteen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Oslo, 1. februar 2019 Kopi: Medlemmer i Finanskomiteen Lik konkurranse gjennom mer rettferdig beskatning I Granavolden-plattformen som ble etablert i forbindelse

Detaljer

Saksnr. 13/1173. Høringsnotat -

Saksnr. 13/1173. Høringsnotat - Saksnr. 13/1173 Høringsnotat - Skatt ved uttak fra norsk beskatningsområde reduksjon av gevinst for fysiske driftsmidler som tidligere er tatt inn i beskatningsområdet Finansdepartementet 24.04.2013 1.

Detaljer

Utenlandsbeskatning - skatteavtaler

Utenlandsbeskatning - skatteavtaler Forside / Utenlandsbeskatning - skatteavtaler Utenlandsbeskatning - skatteavtaler Oppdatert: 29.05.2017 Skattemessig bosatt i Norge Bosatt i Norge Bosted etter skatteavtalen Beskatning etter skatteavtalene

Detaljer

Saksnr. 18/ Høringsnotat endring av skattepliktiges skattefastsetting som følge av myndighetenes søksmål mot en klagenemnd

Saksnr. 18/ Høringsnotat endring av skattepliktiges skattefastsetting som følge av myndighetenes søksmål mot en klagenemnd Saksnr. 18/4402 07.12.2018 Høringsnotat endring av skattepliktiges skattefastsetting som følge av myndighetenes søksmål mot en klagenemnd Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Departementets

Detaljer

AKSJEKJØPSAVTALE SIVA ØRLAND EIENDOM AS

AKSJEKJØPSAVTALE SIVA ØRLAND EIENDOM AS AKSJEKJØPSAVTALE SIVA ØRLAND EIENDOM AS Selger: SIVA Eiendom Holding AS org. nr 984 413 807 Ørland kommune org. nr 964 982 686 Ørland Sparebank org. nr 937 901 925 (heretter benevnt Selgerne) Kjøper: Grøntvedt

Detaljer

HØRING - OM BRUK AV OFFENTLIGE TILSKUDD OG FORELDREBETALING I IKKJE KOMMUNALE BARNEHAGER

HØRING - OM BRUK AV OFFENTLIGE TILSKUDD OG FORELDREBETALING I IKKJE KOMMUNALE BARNEHAGER Ordføraren Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep Dato: 19.01.2012 Arkiv: K1-223, K2-A10 Vår ref (saksnr.): 11/683-46 Journalpostid.: 12/1551 Dykkar ref.: 0032 OSLO HØRING - OM BRUK AV OFFENTLIGE TILSKUDD

Detaljer

Høringsuttalelse land-for-land-rapportering for skatteformål

Høringsuttalelse land-for-land-rapportering for skatteformål Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Att: Stig Sollund Oslo, 25. januar 2016 Vår ref.: Deres ref.: LHW/EFY 15/1829 Høringsuttalelse land-for-land-rapportering for skatteformål 1 Innledning Vi

Detaljer

Klassifisering og finansiering av OPS-avtaler for bygg

Klassifisering og finansiering av OPS-avtaler for bygg Klassifisering og finansiering av OPS-avtaler for bygg Holmsbu, 4. september 2014 Advokat Kjell-Andre Honerud Advokatfirmaet Torkildsen & Co AS En leieavtale er ikke nødvendigvis en leieavtale. Agenda

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01008-A, (sak nr. 2014/1968), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01008-A, (sak nr. 2014/1968), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. mai 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01008-A, (sak nr. 2014/1968), sivil sak, anke over dom, GE Healthcare AS (advokat Ståle R. Kristiansen) mot Staten v/sentralskattekontoret

Detaljer