SLUTTRAPPORT. Produsert av Colorbar AS i samarbeid med Sommerfugleffekten. Arb. tittel på dokumentaren Jenta bak diagnosen

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Arb. tittel på dokumentaren Jenta bak diagnosen Produsert av Colorbar AS i samarbeid med Sommerfugleffekten Søknad 2014/FBM9279 Søker organisasjon: We Shall Overcome Prosjekt: Dokumentar 1

2 Innhold Forord... 2 Sammendrag... 3 Bakgrunnen for prosjektet/målsetting. 4 Prosjektgjennomføring/metode... 5 Resultater og resultatvurdering 6 Oppsummering/konklusjon/videre planer 7/8 Forord I denne rapporten håper vi å få frem en helhetlig forståelse for hva som var intensjonen med å skape denne dokumentaren prosessen og gjennomføringen. Dokumentaren med arb. tittel Jenta bak diagnosen har vært en lang prosess, og teamet bak har vært på en indre og ytre reise sammen med hovedkarakter. Vi håper og tror filmen vil ha stor påvirkning innen systemet i dagens psykiatri, det enkelte menneske og pårørende i sårbare faser i livet. Filmen tar opp alvorlig og viktig tematikk som kan starte debatt og større innsikt også for fagfolk og politikere. Vi ønsker å takke Extrastiftelsen for støtten som ble starten på prosjektet. Vi ønsker også å takke Filmkraft, Bergesen legat og bruker organisasjonen WSO. Størst takk til Silje Marie Strandberg, filmens hovedkarakter. Hun har tatt oss med tilbake til hennes mest smertefulle erfaringer for at vi andre skal få lære av henne og resultatet er denne dokumentaren. 2

3 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet/målsetting Filmen skal skape debatt rundt medisinering, sykdoms- og diagnosetenkningen i psykiatrien. Silje Marie sine opplevelser argumenterer sterkt for reform: Hun ble fanget i et system som skulle hjelpe henne. Er måten vi velger å hjelpe psykisk syke på den beste for dem? Må man ha flaks for å bli frisk? Kan medisiner gjøre vondt verre for pasientene? Prosjektgjennomføring/Metode Å lage en dokumentarfilm av denne typen er en tidkrevende prosess. For oss var det viktig å gi hovedkarakteren Silje Marie og historien hennes rom til å utvikle seg naturlig, og heller tilpasse oss henne i stedet for å presse fortellingen inn i våre forventede rammer. Dette har ført til at prosjektet fikk en lenger tidshorisont enn det som først var planlagt. Dette mener vi var riktig og viktig, og setter stor pris på at Extrastiftelsen gav oss denne muligheten. Vi har fulgt Silje Marie gjennom en periode på ca fire år. Ca 50 timer råmateriale har nå blitt redigert ned til en film på ca 45 minutter tilpasset distribusjon på TV. Resultater og resultatvurdering Vi er nå i en prosess der vi jobber med å få en visningsavtale for filmen på TV/Nett- TV. I tillegg vil filmen bli brukt i arbeidet til Sommerfugleffekten i tiden fremover. Det er først når filmen har nådd et publikum vi kan måle resultatene, og vil derfor være noe vi må vurdere lenger frem i tid. Oppsummering/konklusjon/videre planer Vi er svært fornøyd med resultatet vi har klart å produsere. Vi får frem viktige poeng i forhold til medisinering, sykdoms- og diagnosetenkningen i psykiatrien. Vi har vært med Silje Marie på en spennende reise der hun selv innser at historien hennes ikke nødvendigvis er bare en suksesshistorie. Det er en historie både psykiatrien og samfunnet som helhet bør lære mye av. Planen videre er nå å jobbe for at flest mulig får muligheten til å se filmen på flere ulike arenaer. 3

4 Bakgrunnen for prosjektet/målsetting Når Silje Marie Strandberg var 24 år, var hun på sitt verste, innlagt på tvang i psykiatrien. Hun hadde fått diagnosen schizo affektiv, en uhelbredelig sinnslidelse. Hun hadde da vært ut og inn på tvang siden 16 års alderen. Enten bodde hun på psyk, eller i døgnbemannet bofellesskap. Hun var en veldig utagerende pasient, mye sinne, selvskading, spiseforstyrrelser, selvmordsforsøk, og har prøvd mye medisiner etc. De ansatte vegret seg for å ta henne med ut på tur fordi hun stadig vekk forsøkte å stikke av eller kastet seg foran biler. Hun var som et dyr i bur. Hun hadde ingen liv. I løpet av de 8 årene i psykiatrien, var det ingen som så jenta bak diagnosen. Og da har hun vært i kontakt med estimert antall fagfolk/ansatte på minst 200 personer. De prøvde, men ingen klarte knekke koden. Silje Marie hadde gitt opp alt. Det samme hadde de rundt henne. Men det var før psykiatrisk sykepleier Lone Viste Fagerland kom inn i Silje Maries liv. Hun ble hennes nye primærkontakt. Lone ble avvist, skjelt ut, Silje Marie ville ikke samarbeide, svarte uinteressert i lang tid. Men Lone ga seg aldri. Hun kom tilbake gang på gang. Hun hadde alltid troen på at Silje Marie en dag skulle bli frisk.hun gav henne tøff kjærlighet. Og det å gjøre det «lille ekstra» ble vendepunktet. Etter mange bekreftelser på at Lone brydde seg, gjennom å tørre å være nær fysisk, sprenge grenser og litt lovbrudd, begynte samarbeidet på å finne jenta bak diagnosen. I dag er Silje Marie frisk, og hun har selv vært med å laget en 15 min fiksjons film om hennes unike historie. Hun er lidenskapelig opptatt av å formidle essensen av hva som hjalp henne til å bli frisk. Med hennes erfaring, evne til innsikt, ressurs sterk, er hun en døråpner tilbake til psykiatri universet for å lage denne dokumentaren. Hun vil inn i kjernen, lytte, stille kritiske spørsmål, bidra til å bevisstgjøre gjennom hennes erfaring. Hvorfor var det kun 1 av ca. 200 mennesker som så jenta bak diagnosen? Når vi startet planleggingen av denne dokumentaren, var dette utgangspunktet. Silje Marie skulle ta en reise for å finne svar. Vi som filmskaperne ble med på denne oppdagelsesreisen og den avdekket mye mer enn vi noen gang kunne ha bestilt! Målet har vært å ferigstille en ca 50 minutters Tv-dokumentar av høy kvalitet, og få spre denne historien til verden via tv-kanaler og foredrag og undervisning. Filmen vil ha stor betydning i form av forebygging og opplysning. Den kan også få store ringvirkninger som kan føre til mer åpenhet og bevissthet, spare samfunnet for store beløp og redde liv! Bilde fra filmen: I løpet av 10 år som pasient gikk Silje Marie på 29 forskjellige medisiner. 4

5 Prosjektgjennomføring/metode Dokumentar prosesser er ofte lange prosesser. Det er først og fremst en tidkrevende prosess å skaffe finansiering. Helt fra starten har filmteamet vært på plass. Hovedkarakteren Silje Marie sitt utgangspunkt var også veldig godt gjennomarbeidet fra starten. Regissør Inger Lene Stordrange har brukt flere år på å bli kjent med henne og hennes historie, og på den måten skapte de et tillitsforhold som er alpha omega for å få tilgang til en slik sårbar del i et menneske. Filmen har blitt laget 100% på hennes premisser og sannhet. Silje Marie sin intensjon med å dele sin historie har hele tiden vært at hun håper hennes historie kan være til inspirasjon og hjelp for andre. Dette gir henne mening. Når en starter en prosess med å planlegge en dokumentar, skisserer en ned på forhånd hvilke opptak man trenger for at vi får fortalt den historien vi ønsker å fortelle. Innholdet i filmen er en kombinasjon av Silje Marie sin fortid og nåtid på en reise etter svar. Alle involverte bak kamera og hovedkarakteren selv har til enhver tid hatt god kommunikasjon og vært våken på at vi følger hovedkarakteren i nåtid. Noe som betyr at ting former seg på veien. Vi har filmet planlagte opptak de siste 4 årene. Basert på ca. 50 timers råmaterial har dette blitt redigert ned til en ca 45 minutters tv dokumentar. Colorbar AS står for filmens produksjon. Dette er de arbeidsoppgavene de har stått for; skaffe finansiering, bemanning på kamera, lyd, klipp, colorgrading og alt etterarbeid. De tilrettelegger og leier inn teknisk utstyr som kamera, lyd, redigerings suite og alt nødvendig ustyr. Organisasjonen Sommerfugleffekten står som co-produsent. De har vært med å skaffet delfinansiering, planlegging og regi. Sammen har de utarbeidet historien og innhold. Det som har vært mest utfordrende har vært finansieringsdelen. Det er dyrt å produsere dokumentar i høy kvalitet, og vi er avhengig av flere finansierings kilder. Noen gir ikke støtte dersom ikke en tv-avtale allerede er på plass ved søknadsstadiet. Til slutt klarte vi å finasiere full produksjon me den kvaliteten vi ønsket. I tillegg til støtten fra Extrastiftelsen; fikk vi fra Filmkraft, Bergesen legat og WSO. 5

6 Resultater og resultatvurdering Dokumentaren er tenkt vist på TV/web-TV i inn og utland, brukes i undervisning og i eventuelle andre sammenhenger. På dette stadige kan en ikke kommentere resultat eller ta en resultatvurdering da filmen ennå ikke har fått sin første visningsarena. Produsentene er i dialog med ulike aktører. Film format har evig levetid, og filmens tematikk vil over tid treffe og inspirere mange. Bilde fra filmen: Her er de 2000 sider med journalene til Silje Marie lagret. De avslører og gir svar. 6

7 Oppsummering/konklusjon/videre planer Silje Marie Strandberg var alvorlig psykisk syk. Hun hadde tunge diagnoser som schizoaffektiv- og dissosiativ lidelse. Hun hørte stemmer, hallusinerte, drev med alvorlig selvskading, hadde spiseforstyrrelser og prøvde gjentatte ganger å ta livet sitt. Hun var så syk at ingen trodde at hun noen gang kunne bli frisk. Men etter 10 år i psykiatrien, 10 år med tvangsinnleggelser, isolasjon, beltelegging, elektrosjokkbehandlinger og tung medisinering ble hun til slutt helt frisk. Den store forskjellen ble den psykiatriske sykepleieren Lone som strakk seg lengre enn det som var vanlig og akseptert med tanke på nærhet og egeninnsats. Det fremstår nærmest som et mirakel. Historien er unik, også utenfor landegrensene, og psykiatrien i Helse Stavanger soler seg gjerne i glansen. Silje Marie og Lone presenteres som en suksesshistorie. En historie om håp. En solskinnshistorie. Og historien er alt dette. Men det er også historien om ei ung jente med knust selvbilde som mistet 10 år av livet sitt. Hvorfor gikk det så galt? Hadde hun trengt å gjennomgå det som hun selv omtaler som 10 år med tortur? Det er disse spørsmålene Silje Marie leter etter svar på i dokumentarfilmen. Silje Marie gjennom en reise for å få svar. Hun oppsøker foreldrene på Vikeså og åpner dører til steder hun ikke har vågd å nærme seg siden hun var ung. Hun prater med en anerkjent forsker og oppsøker tidligere behandlere på jakt etter svar. Hun møter også lederen for psykiatrien ved Stavanger Universitetssykehus. Sakte men sikkert avdekkes lag på lag av historien for Silje Marie, og seeren. Når reisen er slutt er Silje Marie selv overbevist om at medisinene hadde mye av skylden for at det gikk så galt som det gikk. Hun ser på den enorme eskaleringen fra utgangspunktet, via start og opptrapping på medisiner til hvor alvorlig syk hun ble. Hun blir verre og verre, de prøver flere og flere medisiner. Hun ser tydelige mønster i forhold til symptomer og bivirkninger. Når hun var syk hørte hun stemmer, hun hallusinerte og drev alvorlig selvskading. Dette skjedde aldri før hun gikk på medisiner, og aldri etter at hun ble fri fra medisinene. Og ikke minst, når hun til slutt ble frisk hadde det overhode ingenting med medisiner å gjøre. Verken hun eller noen andre vil noen gang få et helt sikkert svar, men vi kan uansett lære mye av hennes historie. Den mobbede jenta med knust selvbilde ble fanget av et system som i for stor grad tenkte sykdom, diagnoser og medisiner. Men det som til slutt reddet henne var et trygt menneske som så henne. Et menneske som så jenta bak diagnosen. Vi er svært fornøyd med resultatet vi har klart å produsere. Vi får frem viktige poeng i forhold til medisinering, sykdoms- og diagnosetenkningen i psykiatrien. Vi har vært med Silje Marie på en spennende reise der hun selv innser at historien hennes ikke nødvendigvis er bare en suksesshistorie. Det er en historie både psykiatrien og samfunnet som helhet bør lære mye av. Planen videre er nå å jobbe for at flest mulig får muligheten til å se filmen på flere ulike arenaer. 7

8 Sommerfugleffekten kommer til å bruke sitt nettverk for å skape interesse og samarbeid hos andre interesseorganisasjoner innen psykisk helse slik at dette åpner dører for filmen. Vi jobber nå parallelt med å etablere en egen web side til filmen som skal tekstes på norsk og engelsk. Filmens tematikk er også aktuell i utlandet. Vi kommer til å stå for markedsføringen for å formidle filmen nasjonalt og internasjonalt kombinert med foredrag. Flere filmfestivaler er også aktuelle. Arbeidstittelen på prosjektet var fra starten Jenta bak diagnosen. Når vi nå nærmer oss visning vil vi vurdere hva som blir den endelige tittelen på filmen. Dette er ikke avgjort på det nåværende tidspunkt. Bilde fra filmen: Vi fulgte hovedkarakteren sammen med Lone til N.Y når de holdt foredrag på Manhattan. Vennlig hilsen Inger Lene Stordrange Prosjektleder/regissør ingerlenestordrange@gmail.com Mobil