Budsjetthefte Innhald

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Budsjetthefte Innhald"

Transkript

1 Budsjetthefte 2015 Innhald o Vedtaksnivå drift o Hovedoversikter drift o Utgreiing og vedtak: o Driftsbudsjett 2015 o Økonomiplan konsekvensjustert o 10 på topp o Investeringsplan 2015 o Verksemdplan 2015

2 Hovudoversikt vedtaksnivå drift Budsjett 2015 Teneste Teneste(T) Budsjett 2015 Budsjett 2014 Rekneskap Politisk styring , , , Politisk styring , , , Stortings-/kommuneval 0,00 0, , Stortings-/kommuneval 0,00 0, , Kontroll og revisjon 0,00 0, , Kontroll og revisjon 0,00 0, , Administrasjon 0,00 0, , Administrasjon 0,00 0, , Administrativ leiing , , , Administrativ leiing , , , Økonomiforvaltning , , , Økonomiforvaltning , , , Tillitsvalde , , , Tillitsvalde , , , Fellesfunksjonar og fellesutgifter , , , Fellesfunksjonar og fellesutgifter , , , Servicekontor , , , Servicekontor , , , Årets premieavvik 0,00 0, , Årets premieavvik 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Legesenter 0,00 0,00-130, Legesenter 0,00 0,00-130, Kommunal næringsverksemd 0,00 0,00 0, Kommunal næringsverksemd 0,00 0,00 0, Museum 0,00 0, , Museum 0,00 0, , Kunstformidling 0,00 0, , Kunstformidling 0,00 0, , Andre kulturakt.&tilskot til andre sine kulturbygg 0,00 0, , Andre kulturakt.&tilskot til andre sine kulturbygg 0,00 0, , Bygdebøker m.m. 0,00 0, , Bygdebøker m.m. 0,00 0, , Andre religiøse føremål 0,00 0, , Andre religiøse føremål 0,00 0, , Sentraladministrasjon , , , Den norske kyrkja , , , Den norske kyrkja , , , Kyrkja , , , Førskule , , , Førskule , , , Grunnskule , , , Grunnskule , , , Styrka tilbod til førskuleborn ,00 0, , Styrka tilbod til førskuleborn ,00 0, , Skulelokale , , , Skulelokale , , , Aktivitetstilbod born og unge 0,00 0, , Aktivitetstilbod born og unge 0,00 0, , Andre kulturakt.&tilskot til andre sine kulturbygg 0, ,00 0, Andre kulturakt.&tilskot til andre sine kulturbygg 0, ,00 0, Oppvekst og kultur felles , , , Fellesfunksjonar og fellesutgifter 0,00 0, , Fellesfunksjonar og fellesutgifter 0,00 0, , Årets premieavvik 0,00 0, , Årets premieavvik 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Grunnskule , , , Grunnskule , , , Skulefritidstilbod , , , Skulefritidstilbod , , , Skulelokale , , , Skulelokale , , , Skei skule , , , Årets premieavvik 0,00 0, , Årets premieavvik 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Grunnskule , , , Grunnskule , , , Skulefritidstilbod , , , Skulefritidstilbod , , , Skulelokale , , , Skulelokale , , , Vassenden skule , , , Årets premieavvik 0,00 0, ,04

3 17000 Årets premieavvik 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Barnevernstiltak når barnet ikkje er plassert av barnevernet 0,00 0,00 500, Barnevernstiltak når barnet ikkje er plassert av barnevernet 0,00 0,00 500, Musikk- og kulturskular , , , Musikk- og kulturskular , , , Kulturskulen , , , Årets premieavvik 0,00 0, , Årets premieavvik 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Førskule , , , Førskule , , , Leirskule 1000, ,00 606, Leirskule 1000, ,00 606, Styrka tilbod til førskuleborn 0,00 0, , Styrka tilbod til førskuleborn 0,00 0, , Førskulelokale og skyss , , , Førskulelokale og skyss , , , Skei barnehage , , , Årets premieavvik 0,00 0, , Årets premieavvik 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Førskule , , , Førskule , , , Styrka tilbod til førskuleborn 0,00 0, , Styrka tilbod til førskuleborn 0,00 0, , Førskulelokale og skyss , , , Førskulelokale og skyss , , , Langhaugane barnehage , , , Administrativ leiing , , , Administrativ leiing , , , Årets premieavvik 0,00 0, , Årets premieavvik 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Anna førebyggande helsearbeid 0,00 0,00 750, Anna førebyggande helsearbeid 0,00 0,00 750, Miljøretta helsevern 0,00 0, , Miljøretta helsevern 0,00 0, , Frivilligheits-/nærmiljøsentral , , , Frivilligheits-/nærmiljøsentral , , , Diagnose, behandling, re-/habilitering , , , Diagnose, behandling, re-/habilitering , , , Legesenter , , , Legesenter , , , Psykiatri 0,00 0, , Psykiatri 0,00 0, , Helse- og omsorgstenester til heimebuande 0, , , Helse- og omsorgstenester til heimebuande 0, , , Medfinansiering somtatiske pasientar 0, , , Medfinansiering somtatiske pasientar 0, , , Helse og sosial felles , , , Årets premieavvik 0,00 0, , Årets premieavvik 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Helsestasjon/skulehelseteneste , , , Helsestasjon/skulehelseteneste , , , Helsestasjonsteneste ved asylmottak , , , Helsestasjonsteneste ved asylmottak , , , Anna førebyggande helsearbeid 45000, , , Anna førebyggande helsearbeid 45000, , , Helsestasjon , , , Årets premieavvik 0,00 0, , Årets premieavvik 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Fysioterapi , , , Fysioterapi , , , Fysioterapi , , , Årets premieavvik 0,00 0, , Årets premieavvik 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Helsestasjonsteneste ved asylmottak 0,00 0, , Helsestasjonsteneste ved asylmottak 0,00 0, , Diagnose, behandling, re-/habilitering , , , Diagnose, behandling, re-/habilitering , , , Legesenter , , ,88

4 24110 Legesenter , , , Legetenesta , , , Årets premieavvik 0,00 0, , Årets premieavvik 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Aktiviserigs- og servicetenester ovanfor eldre og personar med funksjonsnedse 0,00 0, , Aktiviserigs- og servicetenester ovanfor eldre og personar med funksjonsnedse 0,00 0, , Dagsenter - psykiatri , , , Dagsenter - psykiatri , , , Legesenter 0,00 0,00-340, Legesenter 0,00 0,00-340, Psykiatri , , , Psykiatri , , , Helse- og omsorgstenester til heimebuande , , , Helse- og omsorgstenester til heimebuande , , , Kommunalt disponerte bustadar 0, , , Kommunalt disponerte bustadar 0, , , Psykisk helsevern , , , Årets premieavvik 0,00 0, , Årets premieavvik 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Aktiviserigs- og servicetenester ovanfor eldre og personar med funksjonsnedse 0,00 0, , Aktiviserigs- og servicetenester ovanfor eldre og personar med funksjonsnedse 0,00 0, , Avlasting, støttekontakt, ferietilbud , , , Avlasting, støttekontakt, ferietilbud , , , Aktivitetssenter for funksjonshemma , , , Aktivitetssenter for funksjonshemma , , , Flyktningeadministrasjon 0,00 0, , Flyktningeadministrasjon 0,00 0, , Krisesenter , , , Krisesenter , , , Sosialkontor , , , Sosialkontor , , , Førebyggjande edruskapsarbeid 0, , , Førebyggjande edruskapsarbeid 0, , , Barneverntenesta , , , Barneverntenesta , , , Barnevernstiltak når barnet ikkje er plassert av barnevernet , , , Barnevernstiltak når barnet ikkje er plassert av barnevernet , , , Barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet , , , Barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet , , , Helse- og omsorgstenester til heimebuande , , , Helse- og omsorgstenester til heimebuande , , , Omsorgsløn 0,00 0,00 424, Omsorgsløn 0,00 0,00 424, Kommunalt disponerte bustadar 52000, , , Kommunalt disponerte bustadar 52000, , , Kvalifiseringsordninga 0, , , Kvalifiseringsordninga 0, , , Økonomisk sosialhjelp , , , Økonomisk sosialhjelp , , , Bustønad 0,00 0,00 0, Bustønad 0,00 0,00 0, NAV sosialtenesta , , , Årets premieavvik 0,00 0, , Årets premieavvik 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Flyktningeadministrasjon , , , Flyktningeadministrasjon , , , Sosialkontor 0,00 0, , Sosialkontor 0,00 0, , Kommunalt disponerte bustadar , , , Kommunalt disponerte bustadar , , , Introduksjonsordninga , , , Introduksjonsordninga , , , Kvalifiseringsordninga 0,00 0, , Kvalifiseringsordninga 0,00 0, , Flyktningbusetjing , , , Årets premieavvik 0,00 0, , Årets premieavvik 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Helse- og omsorgstenester til heimebuande , , , Helse- og omsorgstenester til heimebuande , , , Kommunalt disponerte bustadar , , , Kommunalt disponerte bustadar , , , Heimetenesta Skei , , , Årets premieavvik 0,00 0, , Årets premieavvik 0,00 0, ,40

5 17100 Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Helse- og omsorgstenester i institusjon 0,00 0,00 168, Helse- og omsorgstenester i institusjon 0,00 0,00 168, Helse- og omsorgstenester til heimebuande , , , Helse- og omsorgstenester til heimebuande , , , Kommunalt disponerte bustadar , , , Kommunalt disponerte bustadar , , , Skei bufellesskap , , , Årets premieavvik 0,00 0, , Årets premieavvik 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Helse- og omsorgstenester til heimebuande , , , Helse- og omsorgstenester til heimebuande , , , Heimly bufellesskap , , , Årets premieavvik 0,00 0, , Årets premieavvik 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Helse- og omsorgstenester i institusjon 0,00 0, , Helse- og omsorgstenester i institusjon 0,00 0, , Helse- og omsorgstenester til heimebuande , , , Helse- og omsorgstenester til heimebuande , , , Heimesjukepleie 0,00 0,00 376, Heimesjukepleie 0,00 0,00 376, Omsorgsløn 83000,00 0, , Omsorgsløn 83000,00 0, , Kommunalt disponerte bustadar , , , Kommunalt disponerte bustadar , , , Heimetenesta Vassenden , , , Årets premieavvik 0,00 0, , Årets premieavvik 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Helse- og omsorgstenester i institusjon , , , Helse- og omsorgstenester i institusjon , , , Helse- og omsorgstenester til heimebuande 0,00 0, , Helse- og omsorgstenester til heimebuande 0,00 0, , Institusjonslokale , , , Institusjonslokale , , , Kommunalt disponerte bustadar , , , Kommunalt disponerte bustadar , , , Vassenden busenter , , , Fellesfunksjonar og fellesutgifter 0,00 0,00-423, Fellesfunksjonar og fellesutgifter 0,00 0,00-423, IKT 0,00 0,00-223, IKT 0,00 0,00-223, Administrasjonslokale 0,00 0, , Administrasjonslokale 0,00 0, , Årets premieavvik 0,00 0, , Årets premieavvik 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Grunnskule 0,00 0, , Grunnskule 0,00 0, , Førskulelokale og skyss 0,00 0, , Førskulelokale og skyss 0,00 0, , Drift og vedlikehald av barnehagar 0,00 0, , Drift og vedlikehald av barnehagar 0,00 0, , Skulelokale 0,00 0, , Skulelokale 0,00 0, , Drift og vedlikehald av skulelokale 0,00 0, , Drift og vedlikehald av skulelokale 0,00 0, , Helse- og omsorgstenester i institusjon 0,00 0, , Helse- og omsorgstenester i institusjon 0,00 0, , Helse- og omsorgstenester til heimebuande 0,00 0, , Helse- og omsorgstenester til heimebuande 0,00 0, , Kommunalt disponerte bustadar 0,00 0, , Kommunalt disponerte bustadar 0,00 0, , Drift og vedlikehald kom. disp. bustader 0,00 0, , Drift og vedlikehald kom. disp. bustader 0,00 0, , Plansaksbehandling 0, , , Plansaksbehandling 0, , , Kommunal næringsverksemd 0,00 0,00-194, Kommunal næringsverksemd 0,00 0,00-194, Tilrettelegging og bistand for næringslivet 0, , , Tilrettelegging og bistand for næringslivet 0, , , Komm.vegar, miljø- og trafikktrygl.tiltak og parkering 0,00 0, , Komm.vegar, miljø- og trafikktrygl.tiltak og parkering 0,00 0, , Gang- og sykkelvegar 0,00 0, , Gang- og sykkelvegar 0,00 0, ,00

6 33250 Trafikktryggleik 0,00 0,00-172, Trafikktryggleik 0,00 0,00-172, Rekreasjon i tettstad 0,00 0, , Rekreasjon i tettstad 0,00 0, , Parkar og grøntanlegg 0,00 0, , Parkar og grøntanlegg 0,00 0, , Kommunale kulturbygg 0,00 0, , Kommunale kulturbygg 0,00 0, , Plan, næring, drift felles 0, , , Årets premieavvik 0,00 0, , Årets premieavvik 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Ungdomsatsing 25000, , , Ungdomsatsing 25000, , , Bibliotek , , , Bibliotek , , , Museum 90000, , , Museum 90000, , , Kunstformidling 0,00 0, , Kunstformidling 0,00 0, , Idrett og tilskot til andre sine idrettsanlegg 36000, , , Idrett og tilskot til andre sine idrettsanlegg 36000, , , Andre kulturakt.&tilskot til andre sine kulturbygg 0,00 0, , Andre kulturakt.&tilskot til andre sine kulturbygg 0,00 0, , Støtte til frivillege lag og organisasjonar , , , Støtte til frivillege lag og organisasjonar , , , Biblioteket , , , Årets premieavvik 0,00 0, , Årets premieavvik 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Plansaksbehandling , , , Plansaksbehandling , , , Byggesaksbehansling og seksjonering , , , Byggesaksbehansling og seksjonering , , , Kart og oppmåling , , , Kart og oppmåling , , , Tilrettelegging og bistand for næringslivet 0,00 0,00 0, Tilrettelegging og bistand for næringslivet 0,00 0,00 0, Plan og bygg , , , Årets premieavvik 0,00 0, , Årets premieavvik 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Interne serviceiningar 0,00 0,00 216, Interne serviceiningar 0,00 0,00 216, Feiarvesen 0,00 0,00-0, Feiarvesen 0,00 0,00-0, Brannvesen 0,00 0, , Brannvesen 0,00 0, , Distribusjon av vatn 0,00 0,00-0, Distribusjon av vatn 0,00 0,00-0, Avløpsreinsing 0,00 0,00 0, Avløpsreinsing 0,00 0,00 0, Innsamling, gjenvinning og sluttbehandling av hushaldningsavfall 0,00 0,00-0, Innsamling, gjenvinning og sluttbehandling av hushaldningsavfall 0,00 0,00-0, Drift/komtek avigftsområda 0,00 0, , Administrasjonslokale , , , Administrasjonslokale , , , Årets premieavvik 0,00 0, , Årets premieavvik 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Interne serviceiningar , ,00 0, Interne serviceiningar , ,00 0, Førskulelokale og skyss 0,00 0, , Førskulelokale og skyss 0,00 0, , Skulelokale 0,00 0, , Skulelokale 0,00 0, , Legesenter 0,00 0, , Legesenter 0,00 0, , Barnehageopphald/SFO 0,00 0,00 896, Barnehageopphald/SFO 0,00 0,00 896, Helse- og omsorgstenester i institusjon 0,00 0, , Helse- og omsorgstenester i institusjon 0,00 0, , Helse- og omsorgstenester til heimebuande 0,00 0, , Helse- og omsorgstenester til heimebuande 0,00 0, , Kommunalt disponerte bustadar , , , Kommunalt disponerte bustadar , , , Bustadbyggjing og fysiske bumiljøtiltak 21000, , , Bustadbyggjing og fysiske bumiljøtiltak 21000, , ,00

7 33200 Komm.vegar, miljø- og trafikktrygl.tiltak og parkering , , , Komm.vegar, miljø- og trafikktrygl.tiltak og parkering , , , Vintervedlikehald , , , Vintervedlikehald , , , Veglys , , , Veglys , , , Kommunale vegar, nyanlegg, drift og vedlikehald 0,00 0,00 0, Kommunale vegar, nyanlegg, drift og vedlikehald 0,00 0,00 0, Veglys 0,00 0,00 0, Veglys 0,00 0,00 0, Feiarvesen 0,00 0,00-600, Feiarvesen 0,00 0,00-600, Brannvesen , , , Brannvesen , , , Avløpsreinsing 0,00 0, , Avløpsreinsing 0,00 0, , Museum 0,00 0, , Museum 0,00 0, , Kunstformidling 0,00 0, , Kunstformidling 0,00 0, , Drift og kommunalteknikk , , , Årets premieavvik 0,00 0, , Årets premieavvik 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Amortisering premieavvik tidlegare år 0,00 0, , Veterinærteneste 73000, , , Veterinærteneste 73000, , , Kommunale jorbrukseigedomar 0,00 0, , Kommunale jorbrukseigedomar 0,00 0, , Tilrettelegging og bistand for næringslivet 0, , , Tilrettelegging og bistand for næringslivet 0, , , Landbruksforv. og landbruksbasert næringsutv , , , Landbruksforv. og landbruksbasert næringsutv , , , Landbrukskontor 0,00 0, , Landbrukskontor 0,00 0, , Skogbrukskontor 0, ,00 0, Skogbrukskontor 0, ,00 0, Veterinærvakt , , , Veterinærvakt , , , Naturforvaltning og friluftsliv , ,00-386, Naturforvaltning og friluftsliv , ,00-386, Fisk- og viltforvaltning 0,00 0,00 0, Fisk- og viltforvaltning 0,00 0,00 0, Næring og miljø , , , Administrasjon 0,00 0, , Administrasjon 0,00 0, , Fellesfunksjonar og fellesutgifter 0,00 0, , Fellesfunksjonar og fellesutgifter 0,00 0, , Administrasjonslokale 0,00 0, , Administrasjonslokale 0,00 0, , Interne serviceiningar 0,00 0, , Interne serviceiningar 0,00 0, , Grunnskule 0,00 0, , Grunnskule 0,00 0, , Førskulelokale og skyss 0,00 0, , Førskulelokale og skyss 0,00 0, , Skulelokale 0,00 0, , Skulelokale 0,00 0, , Drift og vedlikehald av skulelokale 0,00 0, , Drift og vedlikehald av skulelokale 0,00 0, , Helse- og omsorgstenester i institusjon 0,00 0, , Helse- og omsorgstenester i institusjon 0,00 0, , Helse- og omsorgstenester til heimebuande 0,00 0, , Helse- og omsorgstenester til heimebuande 0,00 0, , Institusjonslokale 0,00 0, , Institusjonslokale 0,00 0, , Kommunalt disponerte bustadar 0,00 0, , Kommunalt disponerte bustadar 0,00 0, , Kart og oppmåling 0,00 0, , Kart og oppmåling 0,00 0, , Kommunal næringsverksemd , , , Kommunal næringsverksemd , , , Tilrettelegging og bistand for næringslivet 0,00 0, , Tilrettelegging og bistand for næringslivet 0,00 0, , Komm.vegar, miljø- og trafikktrygl.tiltak og parkering 0,00 0, , Komm.vegar, miljø- og trafikktrygl.tiltak og parkering 0,00 0, , Feiarvesen 0,00 0, , Feiarvesen 0,00 0, , Brannvesen 0,00 0, , Brannvesen 0,00 0, , Distribusjon av vatn 0,00 0, , Distribusjon av vatn 0,00 0, ,39

8 35000 Avløpsreinsing 0,00 0, , Avløpsreinsing 0,00 0, , Museum 0,00 0, , Museum 0,00 0, , Kunstformidling 0,00 0, , Kunstformidling 0,00 0, , Idrett og tilskot til andre sine idrettsanlegg 0,00 0, , Idrett og tilskot til andre sine idrettsanlegg 0,00 0, , Den norske kyrkja 0,00 0, , Den norske kyrkja 0,00 0, , Skatt på inntekt og formue , , , Skatt på inntekt og formue , , , Statleg rammetilskot, andre generelle statstilskot , , , Statleg rammetilskot, andre generelle statstilskot , , , Generelle statstilskot vedrørande flyktningar m.m , , , Generelle statstilskot vedrørande flyktningar m.m , , , Motpost avskrivingar 0,00 0, , Motpost avskrivingar 0,00 0, , Renter/utbytte og lån , , , Renter/utbytte og lån , , , Interne finansieringstransaksjonar ,00 0, , Interne finansieringstransaksjonar ,00 0, , Årets rekneskapsmessige resultat 0,00 0, , Årets rekneskapsmessige resultat 0,00 0, , Finansielle føremål , , , ,00 0,00 0,00

9 Hovudoversikt 1 A Budsjett 2015 Tekst B 2015 B 2014 LN01 Skatt på inntekt og formue LN02 Ordinært rammetilskot LN03 Skatt på eigedom LN04 Andre direkte eller indirekte skattar 0 0 LN05 Andre generelle statstilskot LN06 Sum frie disponible inntekter LN07 Renteinntekter og utbytte LN08 Renteutg., provisjon o.a. finansutg LN09 Avdrag på lån LN10 Netto finansinntekter/-utgifter LN12 Til ubundne avsetningar 0 0 LN13 Til bundne avsetningar LN14 Bruk av tidl. å. rekn.m. mindreforbr 0 0 LN15 Bruk av ubundne avsetningar LN16 Bruk av bundne avsetningar LN17 Netto avsetningar LN18 Overført til investeringsbudsjettet LN19 Til fordeling drift LN20 Sum fordelt til drift (frå skjema 1B) LN21 Rekneskapsmessig meir-/mindreforbr

10 R

11 Hovudoversikt 1B Budsjett 2015 Ansvar Ansvar(T) B 2015 B2014 R Sentraladministrasjon , , , Kyrkja , , , Oppvekst og kultur felles , , , Skei skule , , , Vassenden skule , , , Kulturskulen , , , Skei barnehage , , , Langhaugane barnehage , , , Helse og sosial felles , , , Helsestasjon , , , Fysioterapi , , , Legetenesta , , , Psykisk helsevern , , , NAV sosialtenesta , , , Flyktningbusetjing , , , Heimetenesta Skei , , , Skei bufellesskap , , , Heimly bufellesskap , , , Heimetenesta Vassenden , , , Vassenden busenter , , , Plan, næring, drift felles 0, , , Biblioteket , , , Plan og bygg , , , Drift/komtek avigftsområda 0,00 0, , Drift og kommunalteknikk , , , Næring og miljø , , , Finansielle føremål , , ,74

12 Hovudoversikt økonomisk drift Budsjett 2015 Kosthd Tekst B 2015 B 2014 R 2013 LN03 Brukarbetalingar , , ,16 LN04 Andre sals- og leigeinntekter , , ,47 LN05 Overføringar med krav til motytingar , , ,27 LN06 Rammetilskot frå staten , , ,00 LN07 Andre statlege overføringar , , ,00 LN08 Andre overføringar 0, , ,03 LN09 Skatt på inntekt og formue , , ,79 LN10 Eigedomsskatt , , ,27 LN11 Andre direkte og indirekte skattar 0,00 0, ,00 LN12 B. SUM DRIFTSINNTEKTER , , ,99 LN14 Lønsutgifter , , ,52 LN15 Sosiale utgifter , , ,01 LN16 Kjøp som inngår i kommunal prod , , ,17 LN17 Kjøp som erstattar kommunal prod , , ,61 LN18 Overføringar , , ,04 LN19 Avskrivningar 0,00 0, ,54 LN20 Fordelte utgifter , , ,00 LN21 C. SUM DRIFTSUTGIFTER , , ,89 LN23 D. BRUTTO DRIFTSRESULTAT (B-C) , , ,10 LN25 Renteinntekter, utbytte og eigaruttak , , ,82 LN26 Mottekne avdrag på lån , , ,00 LN27 E. SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER , , ,82 LN29 Renteutg., provisjon o.a. finansutg , , ,91 LN30 Avdragsutgifter , , ,00 LN31 Utlån 40000, , ,28 LN32 F. SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER , , ,19 LN34 G. RESULTAT EKST. FINANS.TRANS. (E-F) , , ,37 LN35 Motpost avskrivningar 0,00 0, ,54 LN36 I. NETTO DRIFTSRESULTAT , , ,27 LN38 Bruk av tidl. års rekn.messige mindreforbr. 0,00 0, ,34 LN39 Bruk av disposisjonsfond 0, ,00 0,00 LN40 Bruk av bundne fond , , ,63 LN42 J. SUM BRUK AV AVSETNINGAR , , ,97 LN44 Overført til investeringsrekneskapen 0, , ,58 LN46 Avsetningar disposisjonsfond 0,00 0, ,34 LN47 Avsetningar til bundne fond , , ,00 LN49 K. SUM AVSETNINGAR , , ,92 LN51 L. REKN.MESS. MEIR-/MINDREFORBR. (I+J-K) ,00 0, ,32

13 Hovudoversikt 2A Budsjett 2015 Kosts2a Tekst Beløp DA neste år Beløp DA Totalt i år Beløp forrige år LN01 Investeringar i anleggsmidlar , , ,05 LN02 Utlån og forskotteringar 0,00 0, ,00 LN03 Avdrag på lån 0,00 0, ,00 LN04 Avsetningar 0,00 0, ,21 LN05 Årets finansieringsbehov , , ,26 LN07 Bruk av lånemidlar , , ,22 LN08 Inntekter frå sal av anleggsmidlar 0,00 0, ,00 LN10 Mottekne avdrag på utlån og refusjonar ,00 0, ,10 LN11 Andre inntekter 0,00 0, ,00 LN12 Sum ekstern finansiering , , ,32 LN13 Overført frå driftsbudsjettet 0, , ,58 LN14 Bruk av avsetningar , , ,36 LN15 Sum finansiering , , ,26 LN16 Udekka/udisponert 0,00 0, ,00

14 Hovudoversikt 2B budsjett 2015 T Prosj Prosj(T) Konto B 2015 B 2014 R 2013 A 1000 Finansposteringar , , ,62 A 1370 Skei vassverk, vassbehandling 0,00 0, ,00 A 1720 Barnehage, Vassenden 0,00 0, ,25 A 1970 Jølster Skisenter, kapitalutviding 0,00 0, ,00 A 2030 Breibandutbygging ,00 0, ,00 A 2140 Moskog næringsareal 0,00 0, ,00 A 2150 Stadutvikling ,00 0, ,00 A 2200 Rehab bygg og anlegg ,00 0, ,00 A 2240 Tilbygg Skei barnehage ,00 0, ,16 A 2293 Enøktiltak 2011/12 0,00 0, ,75 A 2296 Stadutvikling ,00 0, ,78 A 2302 Kvitevarer pleie og omsorg ,00 0, ,90 A 2310 Omsorgsbustader/rehab Skei , , ,00 A 2316 Ressursstyringsprogram 2012/2013 0,00 0, ,40 A 2317 IKT/Utstyr ,00 0, ,00 A 2318 Bustadfelt ,00 0, ,40 A 2319 ENØK ,00 0, ,75 A 2320 Hovudplan avlaup ,00 0, ,04 A 2321 Hovudplan vatn ,00 0, ,02 A 2324 Skei barnehage ,00 0, ,79 A 2328 Rehab bygg og anlegg UPU ,00 0, ,82 A 2329 Skei skule, brannalarm ,00 0, ,50 A 2331 Stadutvikling 0,00 0, ,63 A 2332 IKT-utstyr i skulane ,00 0, ,00 A 2334 Vassenden skule funksj.hemma ,00 0, ,00 A 2335 Jølster skyttarstadion 0,00 0, ,00 A 2336 Utviding Helgheim kyrkjegard/parkering 0,00 0, ,50 A 2337 Gang- og sykkelveg Vass.skule 2012/2013 0,00 0, ,73 A 2338 Viken 1 Sør ,00 0, ,00 A 2339 Astrupbauta - Ålhus 0,00 0, ,00 A 2340 Infrastruktur Fossheim Næringsareal 0,00 0, ,50 A 2341 Trafikktryggingsplan ,00 0, ,00 A 2342 Vegar 2013, asfaltering 0,00 0, ,45 A 2343 Fiberbasert breiband Skei 0,00 0, ,00 A 2344 IKT/Utstyr , ,00 0,00 A 2345 Bustadfelt , ,00 0,00 A 2346 ENØK-tiltak , ,00 0,00 A 2347 Investering vatn , ,00 0,00 A 2348 Investering avløp , ,00 0,00 A 2349 Naudnett , ,00 0,00 A 2350 Kvalitetssystem , ,00 0,00 A 2351 E-handel , ,00 0,00 A 2352 Vegar, oppgradering , ,00 0,00 A 2353 Skular/idrett , ,00 0,00 A 2354 Bygg og anlegg, pri ved UPU , ,00 0,00 A 2355 Sunnfjord Næringspark , ,00 0,00 A 2356 Trafikktrygging , ,00 0,00 A 2357 IKT-utstyr skular , ,00 0,00 A 2358 Vegadresseprosjekt , ,00 0,00 A 2359 Næringsareal , ,00 0,00 A 2360 Vegprosjekt til Tverrfjellet 0,00 0, ,00 A 2368 Bustadfelt, oppgradering/tilrettelegging ,00 0,00 0,00 A 2369 Enøk-tiltak kommunale bygg ,00 0,00 0,00 A 2370 Hovudplan avlaup ,00 0,00 0,00 A 2371 Hovudplan vatn ,00 0,00 0,00 A 2372 Samhandlingsreforma ,00 0,00 0,00 A 2373 Rehabilitering bygg og anlegg ,00 0,00 0,00 A 2374 Heimly, 3 nye omsorgbustader ,00 0,00 0,00 A 2375 Velferdsteknologi ,00 0,00 0,00 A 2376 Utskifting av kvitevarer, omsorgbustader ,00 0,00 0,00 A 2377 Telemedisin ,00 0,00 0,00 A 2378 Trafikktryggingsplan ,00 0,00 0,00 A 2379 Asfalteringsprogram ,00 0,00 0,00 A 2380 Skulane, IT-utstyr ,00 0,00 0,00 A 2381 Vegadresseprosjekt (skilting mm) ,00 0,00 0,00 A 2382 Heimetenesta, 2 bilar ,00 0,00 0,00 A 2383 Bustadfelt - infrastruktur ,00 0,00 0,00 A 2384 Tettstadutvikling ,00 0,00 0,00 A 2385 Lastebil ,00 0,00 0,00 A 2386 Vassenden skule ombygging/rehab (MOJO) ,00 0,00 0,00

15 A 2387 Utstyr/IKT inkl.fellestiltak i SYS IKT ,00 0,00 0,00 A 7030 Formidlings-/startlån 0,00 0, ,27

16 Økonomisk oversikt Investering Budsjett 2015 Kosthinv Tekst Budsjett 2015 Revidert budsjett 2014 Rekneskap 2013 LN03 Sal av driftsmidlar og fast eigedom 0,00 0, ,00 LN05 Overføringar med krav til motyting ,00 0, ,70 LN08 Renteinntekter og utbytte 0,00 0, ,00 LN09 L. SUM INNTEKTER ,00 0, ,70 LN11 Lønsutgifter 0,00 0, ,40 LN12 Sosiale utgifter 0,00 0, ,00 LN13 Kjøp som inngår i kommunal prod , , ,10 LN14 Kjøp som erstattar kommunal prod. 0, , ,60 LN15 Overføringar ,00 0, ,95 LN18 M. SUM UTGIFTER , , ,05 LN20 Avdragsutgifter 0,00 0, ,00 LN21 Utlån 0,00 0, ,00 LN22 Kjøp av aksjar og andelar , , ,00 LN24 Avsetn. til ubundne inv.fond 0,00 0, ,62 LN25 Avsetn. til bundne fond 0,00 0, ,59 LN27 N. SUM FINANS.TRANS , , ,21 LN28 O. FINANS.BEHOV (M+N-L) , , ,56 LN30 Bruk av lån , , ,22 LN31 Mottekne avdrag på utlån 0,00 0, ,40 LN34 Overføringar frå driftsrekn. 0, , ,58 LN35 Bruk av disposisjonsfond 0,00 0, ,00 LN36 Bruk av ubundne inv.fond , ,00 0,00 LN37 Bruk av bundne fond 0,00 0, ,36 LN39 R. SUM FINANSIERING , , ,56 LN40 S. UDEKKA/UDISP. (O-R) 0,00 0, ,00

17 SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Ungdomsrådet /14 Arbeidsmiljøutvalet /14 Formannskapet /14 Kommunal råd for funksjonshemma /14 Eldrerådet /14 Kommunestyret /14 Saksutgreiing Sakshandsamar: Børge Tvedt Arkiv: FE-150 Arkivsaknr 14/551 Budsjett driftsbudsjett Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Budjsettoversikt Presentasjonar budsjettmøte Verksemdplan Kommuneøkonomi - budsjettåret Uverdige kutt foreslått i statsbudsjettet B2015 FSK vedtak

18 Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Driftsbudsjett for 2015 vert vedteke i samsvar med tabell, «driftsoversikt» datert For eigedomsskatteåret 2014 vert det skrive ut eigedomsskatt i heile kommunen, jf eigedomsskattelova 3 første ledd bokstav a. a. Den alminnelege skattesatsen for skatteåret 2014 er 7 promille jf. Eigedomsskattelova 11 første ledd. b. Differensiert skattesats for landbruk-, bustad- og fritidseigedomar for skatteåret 2014 er 5 promille, jf. Eigedomsskattelova 12 bokstav A. c. «Vedtekter for fastsetjing av eigedomsskatt i Jølster kommune», vedtekne i kommunestyret KST-066/12 skal gjelde for eigedomsskatteåret 2014, jfr. Esktl. 10. Handsaming i Formannskapet : Ordførar/rådmann orienterte om saka Jan Ove Flaten SP: ber om gruppemøte Etter gruppemøte SP: 1. Driftsbudsjett for 2015 vert vedteke i samsvar med tabell, «driftsoversikt» datert med følgjande endring: a. Kulturmidlane vert auka med ,- til nivå som for 2014 og tilskot til dirigent vert foreslått redusert med ,- frå 2014 nivå. Auken på kr ,- skal dekkast med bruk av bufferfond Formannskapet drøfta framlegget frå SP og samla seg om nytt framlegg: 1. Driftsbudsjett for 2015 vert vedteke i samsvar med tabell, «driftsoversikt» datert med følgjande endring: a. Kulturmidlane vert auka med ,- til nivå som for 2014 og tilskot til dirigent vert på 2014 nivå. Auken på kr ,- skal dekkast med bruk av bufferfond Det vart først røysta over endringsframlegget frå formannskapet i punkt 1 Rådmannen sitt framlegg til vedtak med formannskapet sitt framlegg til endring i underpunkt a vart samrøystes vedteke Det vart røysta over rådmannen sitt framlegg i punkt 2 med underpunkt. Rådmannen sitt framlegg til vedtak i punkt 2 med underpunkt vart samrøystes vedteke

19 FSK-054/14 Vedtak: 1. Driftsbudsjett for 2015 vert vedteke i samsvar med tabell, «driftsoversikt» datert med følgjande endring: b. Kulturmidlane vert auka med ,- til nivå som for 2014 og tilskot til dirigent vert på 2014 nivå. Auken på kr ,- skal dekkast med bruk av bufferfond 2. For eigedomsskatteåret 2014 vert det skrive ut eigedomsskatt i heile kommunen, jf eigedomsskattelova 3 første ledd bokstav a. a. Den alminnelege skattesatsen for skatteåret 2014 er 7 promille jf. Eigedomsskattelova 11 første ledd. b. Differensiert skattesats for landbruk-, bustad- og fritidseigedomar for skatteåret 2014 er 5 promille, jf. Eigedomsskattelova 12 bokstav A. c. «Vedtekter for fastsetjing av eigedomsskatt i Jølster kommune», vedtekne i kommunestyret KST-066/12 skal gjelde for eigedomsskatteåret 2014, jfr. Esktl. 10. Handsaming i Ungdomsrådet : Rådmann Børge Tvedt var tilstades og gav ei orientering om Budsjett 2015 driftsbudsjett. Jølster ungdomsråd har ingen merknad til rådmannen sitt framlegg. UNGD-026/14 Vedtak: Jølster ungdomsråd har ingen merknad til rådmannen sitt framlegg til driftsbudsjett Handsaming i Kommunal råd for funksjonshemma : Orientering ved rådmann. Krff meinar at det hadde vore ei føremon å opprette stilling som ergoterapeut i 2016, spesielt med tanke på etablering av rehabiliteringsavdeling ved Skei omsorgssenter. KRFF-016/14 Vedtak: 1. Driftsbudsjett for 2015 vert vedteke i samsvar med tabell, «driftsoversikt» datert For eigedomsskatteåret 2014 vert det skrive ut eigedomsskatt i heile kommunen, jf eigedomsskattelova 3 første ledd bokstav a. a. Den alminnelege skattesatsen for skatteåret 2014 er 7 promille jf. Eigedomsskattelova 11 første ledd. b. Differensiert skattesats for landbruk-, bustad- og fritidseigedomar for skatteåret 2014 er 5 promille, jf. Eigedomsskattelova 12 bokstav A.

20 c. «Vedtekter for fastsetjing av eigedomsskatt i Jølster kommune», vedtekne i kommunestyret KST-066/12 skal gjelde for eigedomsskatteåret 2014, jfr. Esktl Handsaming i Eldrerådet : Orientering ved rådmann. Eldrerådet tilrår samrøystes at Jølster kommune vedtek rådmannen sitt framlegg til budsjett ELD-014/14 Vedtak: 1. Driftsbudsjett for 2015 vert vedteke i samsvar med tabell, «driftsoversikt» datert For eigedomsskatteåret 2014 vert det skrive ut eigedomsskatt i heile kommunen, jf eigedomsskattelova 3 første ledd bokstav a. a. Den alminnelege skattesatsen for skatteåret 2014 er 7 promille jf. Eigedomsskattelova 11 første ledd. b. Differensiert skattesats for landbruk-, bustad- og fritidseigedomar for skatteåret 2014 er 5 promille, jf. Eigedomsskattelova 12 bokstav A. c. «Vedtekter for fastsetjing av eigedomsskatt i Jølster kommune», vedtekne i kommunestyret KST-066/12 skal gjelde for eigedomsskatteåret 2014, jfr. Esktl Handsaming i Kommunestyret : Nytt felles framlegg frå Sp, V, Krf og SV: 1. Punkt 1 b: Setninga skal dekkast med bruk av bufferfond skal ut 2. Nytt punkt 1 c : Det skal settast av kr ,- årleg i 2015 og 2016 til lansering av kunstnaren Astrup 3. Nytt punkt 1 d : Delpunkt b og c med samla kostnad på kr , blir finansiert ved bruk av bufferfond 4. Tillegg til punkt 2: Nytt punkt c. : Det vert fastsett botnfrådrag på kr , for kvar sjølvstendig bu eining for eigendomsskatteåret Bortfall av inntekter til budsjettet for 2015 skal finansierast med krav om auka utbytte frå Sunnfjord energi AS tilsvarande 2011 nivå 5. Noverande punkt c vert endra til punkt d Anders Kristian Sægrov H: endringsframlegg frå Ap og H:

21 Punkt 2 b: Eigendomsskatten vert uendra på 4 promille og uendra bunnfrådrag. Beløp tilsvarande framlegg til auka eigendomsskatt 2,4 mill skal takast inn på reduserte lønskostnader, fortrinnsvis på administrative stillinger. Rådmann skal vurdere korleis dette skal gjennomførast vakanse, omdisponering, naturleg avgang mm. Ansvarsomåde 120 Johannes Juklestad uavh: framlegg: a. Kulturmidlane vert auka med ,- til nivå som for 2014 og tilskot til dirigent vert på 2014 nivå. Kommunale veglys heile natta ca , Auken på kr ,- skal dekkast med bruk av bufferfond. Det vart først røysta over Johannes juklestad uav sitt endringsframlegg tillegg, punkt 1 a: a. Kulturmidlane vert auka med ,- til nivå som for 2014 og tilskot til dirigent vert på 2014 nivå. Kommunale veglys heile natta ca , Auken på kr ,- skal dekkast med bruk av bufferfond. Johnannes juklestad uav sitt framlegg, fall mot 6 røyster Det vart røysta over formannskapet si tilråding i punkt 1 Formannskapet si tilråding i punkt 1 vart samrøystes vedteke Det vart røysta over Sp, V, Krf og SV sitt framlegg til nytt punkt 1 a: Kulturmidlane vert auka med ,- til nivå som for 2014 og tilskot til dirigent vert på 2014 nivå. Auke på kr ,-. Framlegget frå Sp, V, Krf og SV til nytt punkt 1 a vart vedteke med 19 røyster mot 6 røyster Det vart røysta over Sp, V, Krf og SV sitt framlegg til nytt punkt 1 b: Det skal settast av kr ,- i 2015 til lansering av kunstnaren Nikolai Astrup i 2016 Sp, V, Krf og SV sitt framlegg til nytt punkt 1 b vart samrøystes vedteke Det vart røysta over Sp, V, Krf og SV sitt framlegg til nytt Ny punkt 1 c: Delpunkt a og b med samla kostnad på kr , blir finansiert ved bruk av bufferfond Det vart røysta over formannskapet si tilråding i 2 a: For eigedomsskatteåret 2014 vert det skrive ut eigedomsskatt i heile kommunen, jf eigedomsskattelova 3 første ledd bokstav a.

22 a, Den alminnelege skattesatsen for skatteåret 2014 er 7 promille jf. Eigedomsskattelova 11 første ledd bokstav a Formannskapet si tilråding i punkt 2 a, vart samrøystes vedteke Det vart røysta over nytt framlegg frå H og AP til punkt 2 b Eigendomsskatten vert uendra på 4 promille og uendra bunnfrådrag. Beløp tilsvarande framlegg til auka eigendomsskatt 2,4 mill skal takast inn på reduserte lønskostnader, fortrinnsvis på administrative stillinger. Rådmann skal vurdere korleis dette skal gjennomførast vakanse, omdisponering, naturleg avgang mm. Ansvarsomåde 120 Framlegget frå H og Ap fall mot 9 røyster Det vart røysta over formannskapet si tilråding i 2 b: Differensiert skattesats for landbruk-, bustad- og fritidseigedomar for skatteåret 2014 er 5 promille, jf. Eigedomsskattelova 12 bokstav a. Formannskapet si tilråding vart vedteke med 16 mot 9 røyster Det vart røysta over Sp, V, Krf og SV sitt framlegg til nytt punkt 2 c Det vert fastsett botnfrådrag på kr , for kvar sjølvstendig bu eining for eigendomsskatteåret Bortfall av inntekter til budsjettet for 2015 skal finansierast med krav om auka utbytte frå Sunnfjord energi Sp, V, Krf og SV sitt framlegg til nytt punkt 2 c vart vedteke med 16 mot 9 røyster Det vart røysta over Formannskapet si tilråding til punkt 2 c, flytta til 2 d: «Vedtekter for fastsetting av eigendomsskatt i Jølster kommune», vedtekne i kommunestyret KST-066/12 skal gjelde for eigedomsskatteåret 2014, jfr. Esktl. 10. Formannskapet si tilråding i 2 c flytta til 2 d vart samrøystes vedteke (Inkurie i formannskapet si tilråding stå 1 b, i staden for 1 a, er retta av administrasjonen med rett rekkjefølgje) KST-091/14 Vedtak: 1. Driftsbudsjett for 2015 vert vedteke i samsvar med tabell, «driftsoversikt» fsk datert med følgjande endring: a. Kulturmidlane vert auka med ,- til nivå som for 2014 og tilskot til dirigent vert på 2014 nivå. Auke på kr ,-. b. Det skal settast av kr ,- i 2015 til lansering av kunstnaren Nikolai Astrup i 2016

23 c. Delpunkt b og c med samla kostnad på kr , blir finansiert ved bruk av bufferfond 2. For eigedomsskatteåret 2015 vert det skrive ut eigedomsskatt i heile kommunen, jf eigedomsskattelova 3 første ledd bokstav a. a. Den alminnelege skattesatsen for skatteåret 2015 er 7 promille jf. Eigedomsskattelova 11 første ledd. b. Differensiert skattesats for landbruk-, bustad- og fritidseigedomar for skatteåret 2015 er 5 promille, jf. Eigedomsskattelova 12 bokstav A. c. Det vert fastsett botnfrådrag på kr , for kvar sjølvstendig bu eining for eigendomsskatteåret Bortfall av inntekter til budsjettet for 2015 skal finansierast med krav om auka utbytte frå Sunnfjord energi d. «Vedtekter for fastsetjing av eigedomsskatt i Jølster kommune», vedtekne i kommunestyret KST-066/12 skal gjelde for eigedomsskatteåret 2015, jfr. Esktl. 10. Handsaming i Arbeidsmiljøutvalet : Rådmannen sitt framlegg til vedtak vart lagt fram for AMU. AMU-013/14 Vedtak: Rådmannen sitt vedtak var tatt til orientering, og AMU hadde ingen merknadar. Saksutgreiing: KOMMUNEPLAN - SAMFUNNSDEL Den 5. november 2013 vedtok kommunestyret samfunnsdelen i Kommuneplanen. Denne legg viktige føringar og råmer får arbeidet framover. Innleiingsvis i planen er visjon, verdiar og hovudmål formulerte slik: Visjon Skaparkraft - i verdas vakraste ramme Kjerneverdiar Raus Inkluderande Modig Løfte til omverda Reindyrka Ekte Innhaldsrik - Skapande Hovudmål 1.I 2025 skal Jølster vere ein attraktiv arbeids- og bukommune med eit folketal på 3500.

24 2.I 2025 skal Jølster kommune framleis vere ein aktiv samfunnsutviklar og attraktiv arbeidsgjevar med relevant kompetanse, tilstrekkeleg kapasitet og gode tenester. 3.I 2025 skal Jølster ha eit effektivt og allsidig landbruk med god utnytting av ressursane og god ivaretaking av natur- og kulturlandskapet. 4.I 2025 skal Jølster utnytte si sentrale plassering i fylket i utvikling av eksisterande, og etablering av nye næringar. 5.I 2025 skal Jølster vere ein av dei leiande kulturkommunane i Sogn og Fjordane. 6.I 2025 skal Jølster ha fått fram sitt potensiale som natur- og kulturbasert reisemål. FØRESETNADER, ØKONOMISKE RAMMER, PRIORITERING OG SALDERING Lovgrunnlaget for kommunestyret sitt vedtak om budsjett og krav til budsjett finn ein i kommunelova Budsjett og verksemdsplan er ein del av kommune sitt styringssystem, og skal henge saman med overordna planverk. Budsjettet bygger på økonomiplan for som kommunetyret vedtok i juni Tenesteeiningane sine rammer er henta frå økonomiplanen. Nye tiltak økonomiplan Nye tiltak Pri Samband abonnement

25 Nytt samband opplæring Vegadresse Vegvedlikehald Vintervedlikehald Eigedomsskatt retaksering ØHD/KAD Ergoterapeut, 50 % Auke heimeteneste, 60% % auke folkehelsekoordinator Dagtilbod eldre/demensråka auke Kommunal medfinansiering spes. helsetenesta, går ut frå Rammetilskot vert tilsvarande redusert Innsparingstiltak, KST sak 072/13 Eigedomsskatt 0,5 promille Sal av tenester, ansv Auke råmetilskot, utviklingshemma Reduksjon nattevakt sone Vassenden Kortvakt ved fråvær helse og omsorg Svømmeopplæring Transport, symjing Reduksjon rammetimetal 22 t Administrasjonsressurs Skei Skule 25 % Frivilligsentralen kontor? x x x x Innsparing Innsparing Innsparing Netto Ikkje prioritert Psykisk helsevern, 50 % fagstilling Barnevern, 50 % stilling Flykningetenesta, 20 % auke Kulturstilling Alle prioriterte tiltak er innarbeid i budsjett for 2015 og konsekvensjustert økonomiplan for Unnatak er sal av tenester frå ansvar 650, Næring om miljø, som rådmannen ikkje vurderer er realistisk å gjennomføre. Føresetnader Jølster kommune fekk i framlegg til statsbudsjett nominell vekst i frie inntekter på 4,4 %. Dette er over gjennomsnittet for kommunane i Sogn og Fjordane som ligg på 4,3 %, men

26 under landet som ligg på 4,8 %. Realvekst i frie inntekter ligg på 1,4 % når ein korrigerer for lønsauke. Skatt og rammetilskot er likevel kr. 1,5 mill. lågare enn i vedteken økonomiplan. Det er nytta deflator (løns- og prisvekst) på 3 %. Dette er i samsvar med statsbudsjettet. Løns- og prisauke: Lønsvekst i året 3 % (4,8 % datovekst pr ) Pensjon (KLP) 16 % Pensjon (SPK- undervisning) 12,5% Arbeidsgjevaravgift 10,6% Prisstigning 1,7 % (SSB Prognose) Det har vore naudsynt med krevjande og omfattande prioritering for å få budsjett i balanse. Ved oppstart av budsjettarbeidet hausten 201 var status slik: 6,6 millionar i «manko». Redusert inntekt: - 1,5 mill kr. skatt og rammetilskot - 1 mill. kr. Redusert utbytte Sunnfjord Energi AS - 0,5 mill. kr redusert inntekt konsesjonskraft Auke behov innmeld frå einingane: 3,6 mill kr. For å levere eit budsjett i balanse, har det vore naudsynt med betydeleg kutt i utgifter, og dermed og tenestetilbod som kommunen yter. Budsjettframlegget baserer seg på framlegg frå einingane, der det er teke inn kuttforslag for å kome ned på tildelt ramme, og i nokre tilfelle og ytterlegare kutt. Nokre einingar har fått auka ramme som følgje av kjent kostnadsauke. Salderingstiltak har ikkje vore delt jamt på tenesteeiningane, men etter grundig gjennomgang i dialog mellom rådmannen, kommunalsjefar og tenesteleiarar. Samla oversyn over salderingstiltak er sett opp i eigen tabell. For å kome i balanse legg rådmannen fram forslag om auka inntekt frå eigedomsskatt. Rådmannen vurderer ikkje at det er føremålstenleg å nytte disposisjonsfond til å finansiere driftstiltak i budsjett for Risiko Budsjettet er lagt fram i balanse, men det er ikkje budsjettert med overskot. Staten og KS har tidlegare tilrådd eit netto driftsresultat på 3 % i kommunane. Teknisk berekningsutval har nyleg uttalt at kommunane forsvarleg kan budsjettere med netto driftsresultat på 1,75 %. For Jølster kommune vil dette sei ca. 4 mill. kr. Når det ikkje er budsjettert med positivt driftsresultat og heller ikkje sett av reservepott på nokre tenesteområde, er det ikkje buffer for ikkje føreseielege utgifter eller reduksjon i kommunen sine inntekter. Når mange tenesteeiningar sine råmer og er reelt sett redusert i høve driftsnivå for 2014, er risiko for budsjettunderskot høg. Eigedomsskatt

27 Jølster kommune har eigedomsskatt på verk og bruk, næringseigedommar, bustad- og fritidseigedommar. Inntekta frå eigedomsskatt for verk og bruk vil auke noko i Inntekta frå kraftverk går noko ned, men taksering av Statnett sitt anlegg med 420 kv. linje gjev samla auke. På verk og bruk og næringseigedommar har Jølster kommune maksimal skattesats med 7. På bustad og fritidseigedommar er skattesatsen i , ei auke på 1 frå Med fall i inntekt på andre område, meiner rådmannen det er naudsynt å auke eigedomsskattesatsen på bustad- og fritidseigedom til 5, samt fjerne botnfrådrag på kr ,- pr. bueining. Jølster kommune har relativt låg takstgrunnlag for eigedomsskatt på bustad, og fritidseigedom, og har 0,9 % av brutto driftsinntekt frå eigedomskatt på bustad- og fritidseigedom (Kostra 2013). Gjennomsnittet for Sogn og Fjordane ligg på 1,5. Rådmannen vurderer tiltaket som lite ønskeleg i høve den økonomiske belastninga på innbyggarane, men meiner dette må sjåast opp mot ytterlegare tenestekutt. Tiltaket vil auke inntekta frå eigedomsskatt frå bustad og fritidseigedommar med 2,4 mill. kr frå 2014 til Eigedomsskatt bustad, fritid, landbruk Eigedomsskatt Grunnlag 0,40 % 0,50 % 0,60 % Bustad, fritid, landbruk m/botnfrådrag Bustad, fritid, landbruk u/botnfrådrag Bustad,fritid, landbruk m/redusert botnfrådrag Botnfrådrag kr ,- pr.bueining: Redusert botnfrådrag kr ,- pr.bueining: Eigedomsskatt samla Samla verk og bruk og bustad/fritid 0,40 % 0,50 % 0,60 % Samla med botnfrådrag Samla utan botnfrådrag Samla, botnfrådrag , Eksempel eigedomsskatt bustad, fritid, landbruk Auke i Type bustad Bruksareal bustad Takst Botnfrådrag Skattegrunnlag eskatt 0,40 % 0,50 % v/0,5% Stor einebustad m/garasje og sokkelleil. i sentrum Redusert botnfrådrag kr pr bueining Utan botnfrådrag Einebustad Redusert botnfrådrag kr pr bueining Utan botnfrådrag Liten einebustad m/loft og kjellar og garasje Redusert botnfrådrag kr pr bueining Utan botnfrådrag Leilegheit på ei flate m/carport Redusert botnfrådrag kr pr bueining Utan botnfrådrag Rente- og avdragsutgifter Låna til Jølster kommune har følgjande rente: Løpande rente: 2,250% 2,350% Fastrente: 3,030% -3,9%

28 Av Jølster kommune sine låneopptak til investering er pt 37,1 % fasterentelån, og 62,9 % løn med flytande rente. I budsjettframlegget føreset vi same rentenivå som i dag. Renteutgifter er budsjettert med kr ,-Det er ikkje signal som tyder på vesentleg renteauke i Avdrag er budsjettert med kr ,- i framlegget. Dette er nær minsteavdrag, men innanfor regelverket. Gjelda til Jølster kommune aukar vesentleg, og langsiktig gjeld i høve brutto driftsinntekter har auke mykje dei siste år, jfr. kapittel om kostratal. Budsjettet inneheld ingen buffer for renteauke, og på sikt er det risiko for auka renteutgifter. Dette kan gje økonomiske utfordringar utover i økonomiplanperioden. Norges bank har i dag styringsrente på 1,5 %. Det er anslått at den kan auke opp mot 2,5 % i Låneopptak og investering Det vert vist til eiga sak om investeringsbudsjett. Rådmannen legg fram forslag om samla investering i 2014 med kr ,- i Låneopptaket er vesentleg lågare grunn finansiering med momskompensasjon og tilskot frå husbanken. Investeringane følgjer prioriteringar i økonomiplanen. Dette er svært høgt, og syner prioritering av viktig infrastruktur. Største investeringar er ved Skei omsorgssenter, omsorgsbustader Heimly, hovudplan vatn og avlaup, samt utvikling av bustadfelt Sum Bruk av lån Avdrag Auke lånegjeld Auka lånegjeld pr innbyggar -2,03

29 Tal i 1000 kr. 5,26 7,40 3,87 14,51 Administrasjon og administrative ressursar interkommunalt samarbeid Det er ikkje gjennomført ekstraordinære kutt i sentraladministrasjon eller administrative ressursar på tenesteeiningane. Kostratal syner at Jølster kommune nyttar 9,2 % av netto driftsutgifter til administrasjon. Gjennomsnittet for Sogn og Fjordane er på 9,6 %, kostragruppe 2 har gjennomsnitt 10,6%. For landet utanom Oslo ligg gjennomsnittet på 8,1 %. Rådmannen vurderer at Jølster kommune ikkje nyttar for stor del av driftsråmene til administrasjon. Sentraladministrasjonen har avgrensa ressursar til å gjennomføre oppgåver for tenesteeiningar og innbyggarar, men løyser oppgåver fleksibelt etter prioritering. Det er budsjettert med auke i utgifter til gebyr, lisensar, avgifter og interkommunalt samarbeid. Auka er budsjettert ut frå kjent nivå på utgiftene. Helse- og omsorg Jølster kommune arbeidar aktivt for å tilpasse seg endringane som følgje av samhandlingsreforma. Medfinansieringsordninga med helseforetaka i høve medfinansiering av forbrukte helesetenester vert avvikla i statsbudsjettet i Ordninga med betaling for utskrivingsklare pasientar vert ikkje avvikla, men gjev ikkje handlingsrom for å prioritere førebyggande helsearbeid, slik intensjonen med reforma var. Endringane som følgje av reforma legg eit betydeleg press på Jølster kommune sine tenester innan helse og omsorg. Det er i 2014 gjennomført omorganisering av tenestene innanfor helse og omsorg. For å møte utfordringane er det naudsynt med auka fokus på folkehelse, rehabilitering og heimetenester. Det er ikkje mogeleg å oppnå dette fullt ut i budsjett for Det er vidareført stillingsauke vedteke i budsjett for 2014 med samla 60 % i heimetenesta, samt lagt inn heilårsverknad for demensteam med 40% stillingsressurs. Vedteken endring i kjøkkenteneste er gjennomført, med reduksjon av 100% stilling. Innanfor institusjonstenesta er brukarratta ressursar redusert ved at ein redusert frå 3 til to nattevakter samla ved Vassenden omsorgssenter og avdeling for Psykisk helsevern. Vaskeri er nedlagt, og vaskeritenesta vert no levert av Mona Vekst etter anbodskonkurranse. Stillingar ved vaskeriet er redusert med 1,4 årsverk frå Rådmannen har så langt som mogeleg prøvd å skjerma direkte brukarretta tenester, men budsjettframlegget og pågåande innsparingsprosjekt har verknad for tenester til brukarane. Barnehage Frå 2015 vert det endringar i grunnlaget for berekningane av tilskot til dei private barnehagane. Frå har tilskotet blitt rekna ut i forhold til budsjettet for kommunale barnehagar, frå 2015 vert grunnlaget rekneskapstala for kommunale barnehagane frå Dei private får deflator for 2014 og 2015 som dekkjer pris- og lønsvekst. Deflatoren er på 3 % for begge åra.

30 Påbygget i Skei barnehage var ferdig hausten Den mellombelse avdelinga som vart drifta av Skei barnehage er avvikla og frå januar 2015 driftar Skei barnehage 3 fulle avdelingar i eigne lokal. Skei barnehage har 4 avdelingar som kan driftast, Langhaugane har 8 avdelingar og driftar i dag 6 av dei. Skule Budsjett for skule er samla sett redusert. Rammetimetalet er redusert som følgje av innsparingstiltak vedteke i økonomiplanen. Det vert ikkje endringar i tal klassar i grunnskulen for neste år. Det går ut like mange klassar som det kjem til frå hausten Det er stramme budsjettrammer, men det er likevel grunnlag for fortsatt god skuledrift med gode skuleresultat. Kyrkja Vi legg opp til same driftstilskot som i 2014, utan auke med deflator på 3 %. Dette inneber reelt eit redusert driftstilskot til kyrkja, og tilskotet i rådmannen sitt framlegg er kr under vedteke økonomplan.. I møte med kyrkjeverje og leiar for kyrkjeleg fellesråd opplyste dei at kyrkja i 2014 vil gå i balanse eller med overskot, men at dette skuldast noko sjukmelding og vakanse i stilling. Det vil vere utfordrande for kyrkja med realnedgang i inntekta. Kostratal syner at Jølster kommune bruker 1,3% av netto driftsinntekter til kyrkjeføremål. Gjennomsnitt for Sogn og Fjordane er på 1,5 %. Kyrkja i Jølster har høg aktivitet og oppslutnad i befolkninga, og redusert realinntekt kan gå ut over aktivitetsnivået. Kultur Bibliotek og kulturskule vert foreslått vidareført med same tenestenivå som nivå som før. Det er budsjettet foreslått å redusere tilskot til dirigent ved skulekorpsa. Det vart i 2014 ytt eit samla tilskot til dirigent med kr ,- til skulekorpsa, likt fordelt. Tilskotet er foreslått redusert med kr ,-. I 2014 har Jølster kommune sett av kr ,- i kulturmidlar. Kulturmidlane vert tildelt lagog organisasjonar av Utval for oppvekst. Kultur og helse. Kulturmidlane er foreslått redusert med kr ,- i framlegg til budsjett for Samla sett har kulturområdet låg prioritet i budsjettframlegget, og støtter i liten grad hovudmål 5 i kommuneplanen om at Jølster kommune skal vere ein av dei leiande kulturkommunane i Sogn og Fjordane. Jølster har likevel eit rikt kulturtilbod takka vere stor frivillig innsats. Plan, Næring og drift Kommunalsjef har ansvaret for investeringsbudsjettet, og følgjer opp store og komplekse investeringsprosjekt. Rådmannen vurderer at vi har god kontroll på byggeprosjekta, men oppfølginga krev mykje ressursar frå kommunalsjef og tenesteeiningane. Det vil vere fokus på gjennomføring av adresseprosjekt, som sikrar alle husstandar adresse. Næringsstilling er frå lagt inn under tenesteeining Plan og bygg. Drift- og kommunalteknikk har m.a. ansvar for drift av kommunale bygg. Med utbygging av Skei omsorgssenter, Heimly og kjøp av tidlegare Mo- og Jølster vidaregåande skule aukar

31 bygningsmassen vesentleg. Budsjettet tek ikkje i tilstrekkeleg grad høgde for auka FDVkostnader som følgje av dette. Konkrete tiltak som ligg inne i framlegget. Ansvar Tiltak innsparing Sum Auke/underbudsjettering lisensar og kjøp av 120 Sentraladministrasjonen interkommunale tenester Oppvekst og kultur Ungdomsskulesatsing Oppvekst og kultur PPT auke Oppvekst og kultur Auke tilskot til private barnehagar Oppvekst og kultur Styrking/spes.ped i barnehage Skei skule Reinhald 20 % Skei skule Løn Skei skule Kjøp/finansiell leasing + leasing av maskin Skei skule Straum Skei skule Samlepost Vassenden skule Pedagogstilling 24% Vassenden skule Assistent SFO 50 % Kulturskule Auka brukarbetaling Kulturskule Kutt dirigentstøtte skulemusikk Skei Barnehage Vikar Skei Barnehage Bruk av bundne fond Skei Barnehage Driftsutgifter til nybygg, reinhald 271 Langhaugane Løn Helse og omsorg felles Buffer utskrivingsklare pasientar Helse og omsorg felles Nye samabeidsavtaler Helse Førde Helse og omsorg felles Lisens telemedisin Fysioterapi Redusert lønskost, redusert av kjøp av tenester Legetenesta Auke kostnad løn Psykisk helsevern Kjøp av teneste vikarbyrå Psykisk helsevern diverse poster Psykisk helsevern Vikarpost NAV Kutt støttekontakt Flytningetenesta Auka inntekt busetting flyktning Flytningetenesta Auke 50 % stilling frå NAV Redusert forbruk sosialhjelp 371 Heimetenesta Skei Auka inntekt brukarbetaling Heimetenesta Skei Auka husleige Heimetenesta Skei Arbeidstøy Diverse driftskostnad, mat, kurs, leasing 372 Skei bufelleskap vaskemaskin Skei bufelleskap Diverse drift Skei bufelleskap Matkøyring, internsal Heimly Diverse poster

32 381 Heimetenesta Vassenden Omsorsgsløn Heimetenesta Vassenden Auke inntekt omsorgsbustad 3 % Heimetenesta Vassenden 10 % stiling heimehjelp Heimetenesta Vassenden 20% stilling BPA Heimetenesta Vassenden Fossheimtunet, flytta frå Vassenden busenter Reduksjon nattevakt Bibliotek Leige av ballbinge, redusert lisenskostnad Bibliotek Reduksjon kulturmidlar Plan og næring felles Råma flytta til ansvar Plan og bygg Tilpassing adresseprosjekt og budsjettposter Plan og bygg Gebyra auka med 3% Plan og bygg Permisjon men forlenging av engasjement Drift og kommunalteknikk Auke husleige Drift og kommunalteknikk Reduksjon i vaktmestertenesta Drift og kommunalteknikk Vakant stilling 3 mnd ingeniør Drift og kommunalteknikk Vakant 20% av stilling Drift og kommunalteknikk Overføring frå byggeprosjekt auka med Drift og kommunalteknikk Satelitttelefon Drift og kommunalteknikk Sal av teneste - Matkøyring Næring og miljø Gebyr på det tenester Næring og miljø Tilført råme frå ansvar Næring og miljø Vakant stilling 2 mnd + permisjon 4 mnd Næring og miljø Inntekt ,- 650 Næring og miljø Forventa inntekt som sal av teneste mm er teke ut av budsjett Sum Betalingssatsar Sakene om endring av betalingssatsar for 2015 vert handsama av utvala og kjem til kommunestyret derifrå. Kort oversyn over utviklinga. Gebyrendringane på vatn, avløp, renovasjon og feiing: Område (årsgebyr) Auke % Feiing 6 % Tilsyn (feiing) 80 % Vatn 8 % Avløp 0 % Renovasjon 0 % Plan- og bygningslova 3 % Matrikkellova 3 % For pleie- og omsorgstenester er gebyra auke tilsvarande deflator med 3 %. Det vert ikkje lagt inn auke i brukarbetaling for skulefritidsordning, men det vert ei auke i brukarbetaling for kulturskulen i BAKGRUNNSINFORMASJON

33 Trass i trong budsjettråme, leverer Jølster kommune gode tenester på mange område. 70, 2 % av brutto driftsutgifter går til dei store tenesteområde barnehage, skule, helse og omsorg. Folketal Folkemengde 1. januar, etter region, alder, tid og statistikkvariabel Personer Personer Personer Personer Personer Personer Personer Personer Personer Personer 1431 Jølster 0 år år år år år år år år år år eller Sum SSB lagar standardiserte folketalsframskrivingar. Her er «mellomalternativet» i deira framskriving. Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid Middels nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Middels nasjonal vekst 1431 Jølster 0 år år år år år år år år år år eller eldre Sum

34 Bak auken i det samla folketalet i kommunen, ligg det store interne forskyvningar. Folketalet i Jølster har vakse frå 2008 og var ved nyttår 2014 på 3070 innbyggarar. I 2014 har folketalet gått ned dei tre første kvartala, og var ved utgangen av 3. kvartal 2014 på Vi har vore på rett veg i høve målsetjinga, men om nedgangen i 2014 ikkje snur vil vi få folketalsnedgang i SSB sine framskrivingar tilseier auke dei kommande åra. I kommuneplanen er det ei målsetjing å nå innbyggarar i Folketalet er ein svært viktig faktor i kommunen. Eit levande samfunn med nyetableringar er viktig for dei som bur og oppheld seg her. Folketalet er også ein viktig faktor for kommunen sine inntekter. Trass auke i folketalet ca som landssnittet, har innbyggartilskotet gått ein god del ned dei siste åra. Dette skuldast i hovudsak endra samansetjing av folketalet. Mellom anna har tal eldre over 90 år gått ned dei 3 siste åra.

35 Nøkkeltal (KOSTRA) Prioritering netto driftsutgifter Prioritering i % (netto driftsutgifter) 1431-Jølster 1431-Jølster 1432-Førde 1430-Gaular 1433-Naustdal EKG02- Kostragruppe 02 EKA14-Sogn og Fjordane EAKUO-Landet uten Oslo Administrasjon og styring (F 10,0 9,2 7,3 10,4 13,3 10,6 9,6 8,1 Barnehage 13,7 13,4 18,8 13,6 13,6 11,7 12,0 14,4 Grunnskole 28,6 27,8 26,5 28,8 24,9 24,9 25,3 24,5 Kommunehelse Helse og omsorg 45,7 43,6 32,3 35,3 38,1 39,2 39,7 37,0 Sosialtjenesten -0,2-1,2 4,5 1,9 2,1 3,0 3,4 4,9 Barnevern -0,4 0,2 2,6 3,1 2,0 2,9 2,3 3,2 Annet 2,6 7,0 8,0 6,9 6,0 7,7 7,7 7,9 Summer 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Årstall for modellen EKG02- EKA14- EAKUO- Oppslagsnr (Velg koden fra meny i Kostragr Sogn og Landet gule celler) Jølster Jølster Jølster Jølster Jølster uppe 02 Fjordane uten Diagram A, hjelpetabell Prioritering i % (netto driftsutgifter) Administrasjon og styring (F ) 11,7 11,2 10,1 10,0 9,2 10,6 9,6 8,1 Barnehage 1,2 1,7 13,0 13,7 13,4 11,7 12,0 14,4 Grunnskole 32,1 32,2 28,5 28,6 27,8 24,9 25,3 24,5 Kommunehelse 6,1 5,8 5, Helse og omsorg 42,4 42,9 40,9 45,7 43,6 39,2 39,7 37,0 Sosialtjenesten 1,8 1,9 0,5-0,2-1,2 3,0 3,4 4,9 Barnevern 2,3 2,5-0,2-0,4 0,2 2,9 2,3 3,2 Annet 2,4 1,8 1,4 2,6 7,0 7,7 7,7 7,9 Summer 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Som ein ser av tabellen har administrasjon blitt noko lågare prioritert dei siste åra. Barnehage står for ein aukande del av driftsutgiftene, med liten nedgang i Dette skuldast medvite satsing på barnehage både lokalt og frå stortinget. Grunnskule har og blitt noko lågare prioritert dei siste åra, men må sjåast i samanheng med tal skuleelevar. Helseog omsorg har høg prioritet i Jølster om ein ser på økonomisk prioritering opp mot andre område. Sektoren har likevel gjennomført strenge prioriteringar og omorganisering for å effektiviserer drifta. Driftsresultat samanlikning med andre Diagram C Finansielle nøkkeltall (driftsbalanse) Jølster 2012 Jølster 2013 Førde 2013 Gaular 2013 Naustdal 2013 Kostragruppe Regnet i % av brutto driftsinntekter Sogn og Fjordane 2013 Landet uten Oslo 2013 Netto driftsresultat 4,2 1,9 3,8 1,9-1,6 2,4 2,4 2,7 Akkumulert regnskapsresultat 1,5 0,4 0,8-1,4-2,5 0,3-2,0 0,4 Mva-kompensasjon fra investeringer, inntektsført i drift 1,6 2,0 1,9 2,0 1,8 2,1 2,1 1,9 Driftsresultat utvikling over tid Diagram C Finansielle nøkkeltall (driftsbalanse) Jølster 2009 Jølster 2010 Jølster 2011 Jølster 2012 Jølster 2013 Kostragruppe Regnet i % av brutto driftsinntekter Sogn og Fjordane 2013 Landet uten Oslo 2013 Netto driftsresultat 4,6 2,2 2,2 4,2 1,9 2,4 2,4 2,7 Akkumulert regnskapsresultat 2,2 3,6 0,6 1,5 0,4 0,3-2,0 0,4 Mva-kompensasjon fra investeringer, inntektsført i drift 1,6 1,7 1,5 1,6 2,0 2,1 2,1 1,9

36 Jølster kommune har hatt positive driftsresultat over tid, og positivt driftsresultat er overført disposisjonsfond. Gjeld - samanlikning Diagram F Gjeldstall i % av brutto driftsinntekter Jølster 2012 Jølster 2013 Førde 2013 Gaular 2013 Naustdal 2013 Kostragruppe Sogn og Fjordane 2013 Landet uten Oslo 2013 Netto lånegjeld 71,3 69,4 114,8 48,7 73,6 66,2 71,8 75,9 Langsiktig gjeld ekskl pensjonsforpliktelser 90,7 94,9 138,1 71,8 86,3 83,3 87,7 94,1 Rente- avdrags- andre finansutgifter 3,9 3,7 4,6 3,4 4,4 3,5 3,8 3,6 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 196,0 203,3 231,7 196,4 213,1 204,3 207,1 208,0 - herav pensjonsforpliktelse 105,3 108,4 93,6 124,6 126,8 121,0 119,4 113,9 Sum ekskl pensjonsforpliktelser 90,7 94,9 138,1 71,8 86,3 83,3 87,7 94,1 Gjeld - utvikling over tid Diagram F Gjeldstall i % av brutto driftsinntekter Jølster 2009 Jølster 2010 Jølster 2011 Jølster 2012 Jølster 2013 Kostragruppe Sogn og Fjordane 2013 Landet uten Oslo 2013 Netto lånegjeld 68,4 70,8 69,5 71,3 69,4 66,2 71,8 75,9 Langsiktig gjeld ekskl pensjonsforpliktelser 76,0 86,9 91,4 90,7 94,9 83,3 87,7 94,1 Rente- avdrags- andre finansutgifter 4,3 4,3 4,2 3,9 3,7 3,5 3,8 3,6 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 171,9 194,3 197,8 196,0 203,3 204,3 207,1 208,0 - herav pensjonsforpliktelse 95,9 107,4 106,4 105,3 108,4 121,0 119,4 113,9 Sum ekskl pensjonsforpliktelser 76,0 86,9 91,4 90,7 94,9 83,3 87,7 94,1 Eigedomsskatt samanlikna med andre Diagram I Eiendomsskatt - i % av driftsinntekter Jølster 2012 Jølster 2013 Førde 2013 Gaular 2013 Naustdal 2013 Kostragruppe Sogn og Fjordane 2013 Landet uten Oslo 2013 Boliger og fritidseiendommer 0,9 0,9 1,4 1,3 2,4 0,8 1,5 1,1 Annen eiendom (verker og bruk) 3,0 3,6 1,5 0,4 0,4 2,0 3,6 1,6 Eigedomsskatt utvikling over tid Diagram I Eiendomsskatt - i % av driftsinntekter Jølster 2009 Jølster 2010 Jølster 2011 Jølster 2012 Jølster 2013 Kostragruppe Sogn og Fjordane 2013 Landet uten Oslo 2013 Boliger og fritidseiendommer 0,7 1,0 0,9 0,9 0,9 0,8 1,5 1,1 Annen eiendom (verker og bruk) 2,6 3,4 3,8 3,0 3,6 2,0 3,6 1,6 Disponible midlar Etter mange år med oppsamla underskot, har Jølster kommune gradvis opparbeidd eit «bufferfond». Bufferfondet er pr. oktober 2014 på kr. 16,9 mill. Bufferfondet bør ikkje nyttast til å investere drift eller investering. Dersom det kjem uventa kostnader i drift eller renteauke, vil bufferfondet måtte nyttast til dette. Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Kommunal- og moderniseringsdepartement 2 I Kommunal- og Moderniseringsdepartemente t Rundskriv H-5/14 - Beregningsforutsetninger for pensjonskostnadene regnskapsåret 2015 Kriteriedata inntektssystemet kommuner

37 4 I Audhild Ragni Vie SEKOMsekretariat v/alme Sak 019/14 Budsjett for kontrollutvalet I Kommunal- og Moderniseringsdepartemente Kriteriedata for kommunene - befolkningstall per m.m. t 6 I SEKOM- sekretariat Budsjett SEKOM-sekretariat 7 I SYSIKT Framlegg budsjett I Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Kommuneøkonomi - budsjettåret I Kommunenes Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Konsekvenser av statsbudsjettet for kommunesektoren 11 I Kryssrevisjon Revisjonshonorar I Grete Apelseth Uverdige kutt foreslått i statsbudsjettet 12 I Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Handsaming av budsjett og økonomiplan hjå Fylkesmannen 17 I Jølster Postmottak VS: Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

38 Budsjett 2015 Rådmannen (Tal i 1000 kr) B2014 B2015 ramme øk. plan B2015 Diff (i høve økonomiplan) Skatt på inntekt og formue Rammetilskot Eigedomsskatt Konsesjonskraft Rentekompensasjon eldreomsorg / skule Vertskommunetilskot, asylmottak SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter Utbytte Overføring frå avgiftsområda Rente fakturering og purregebyr Renteutgifter eksisterande lån Rente og avdrag på nye lån Netto renteutgifter/-inntekter Mottekne avdrag på lån Avdragsutgifter eksisterande lån Avdragsutgifter - nye lån Netto avdragsutgifter NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER TIL FORDELING Til driftsrammer: B2015 ramme øk. plan B 2015 Sentraladministrasjon og fellesutgifter Kyrkja, driftstilskot Kultur, oppvekst Skei skule Vassenden skule Kulturskule Skei barnehage Langhaugane barnehage Helse og sosial felles Helsestasjon Fysioterapi Legetenesta Psykisk helsevern Sosialkontor Flyktning Heimetenesta Skei Skei bufellesskap Heimly Heimetenesta Vassenden Vassenden busenter Plan, næring, drift Bibliotek Plan og bygg Avgiftsområda 0 0 Drift og kommunalteknikk Næring og miljø Sum fordelt til driftsråmer Disposisjonar: Auke eigedomsskatt Konsesjonskraft -500 Bruk av disposisjonsfond Til disposisjonsfond 0 Netto disposisjonar Balanse 0 0

39 Budsjett 2015 Rådmannen (Tal i 1000 kr) B2014 B2015 ramme øk. plan B2015 Diff (i høve økonomiplan) Skatt på inntekt og formue Rammetilskot Eigedomsskatt Konsesjonskraft Rentekompensasjon eldreomsorg / skule Vertskommunetilskot, asylmottak SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter Utbytte Overføring frå avgiftsområda Rente fakturering og purregebyr Renteutgifter eksisterande lån Rente og avdrag på nye lån Netto renteutgifter/-inntekter Mottekne avdrag på lån Avdragsutgifter eksisterande lån Avdragsutgifter - nye lån Netto avdragsutgifter NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER TIL FORDELING Til driftsrammer: B2015 ramme øk. plan B 2015 Sentraladministrasjon og fellesutgifter Kyrkja, driftstilskot Kultur, oppvekst Skei skule Vassenden skule Kulturskule Skei barnehage Langhaugane barnehage Helse og sosial felles Helsestasjon Fysioterapi Legetenesta Psykisk helsevern Sosialkontor Flyktning Heimetenesta Skei Skei bufellesskap Heimly Heimetenesta Vassenden Vassenden busenter Plan, næring, drift Bibliotek Plan og bygg Avgiftsområda 0 0 Drift og kommunalteknikk Næring og miljø Sum fordelt til driftsråmer Disposisjonar: Auke eigedomsskatt Konsesjonskraft -500 Bruk av disposisjonsfond Til disposisjonsfond 0 Netto disposisjonar Balanse 0 0

40 Budsjett 2015 (Tal i 1000 kr) B2014 B2015 ramme øk. plan B2015 Diff (i høve økonomiplan) B2016 B2017 B2018 Skatt på inntekt og formue Rammetilskot Eigedomsskatt Konsesjonskraft Rentekompensasjon eldreomsorg / skule Vertskommunetilskot, asylmottak SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter Utbytte Overføring frå avgiftsområda Rente fakturering og purregebyr Renteutgifter eksisterande lån Rente og avdrag på nye lån Netto renteutgifter/-inntekter Mottekne avdrag på lån Avdragsutgifter eksisterande lån Avdragsutgifter - nye lån Netto avdragsutgifter NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER TIL FORDELING Til driftsrammer: B2015 ramme øk. plan B 2015 Sentraladministrasjon og fellesutgifter Kyrkja, driftstilskot Kultur, oppvekst Skei skule Vassenden skule Kulturskule Skei barnehage Langhaugane barnehage Helse og sosial felles Helsestasjon Fysioterapi Legetenesta Psykisk helsevern Sosialkontor Flyktning Heimetenesta Skei Skei bufellesskap Heimly Heimetenesta Vassenden Vassenden busenter Plan, næring, drift Bibliotek Plan og bygg Avgiftsområda Drift og kommunalteknikk Næring og miljø Sum fordelt til driftsråmer Disposisjonar: Bruk av disposisjonsfond Til disposisjonsfond Netto disposisjonar Balanse

41 INVESTERING Endra i høve økonomiplan Prosjekt B2015 B2016 B2017 B2018 Utstyr / IKT inkl fellestiltak i SYS IKT Momskompensasjon Bustadfelt, oppgradering og tilrettelegging Momskompensasjon ENØK-tiltak kommunale bygg Momskompensasjon Hovudplan, avlaup. Etter revidert plan Momskompensasjon Hovudplan, vatn. Revisjon av planen er i gang Momskompensasjon Samhandlingsreforma, lokale tiltak jf eiga sak 2012 og kst sak 006/14 Kr er finansiert i budsjett for 2012 og er fiansiert i budsjett for Momskompensasjon Investeringstilskot KLP: Eigenkapitalinnskot Bruk av investeringsfond Vassenden skule: Ombygging/rehabilitering og utvkling av MOJO, trafikktrygging Vassenden skule. NB! Svært usikker kostnad Momskompensasjon Breiband. Bruke av konsesjonsfond jf "10 på topp". Evt eiga sak om finansiering. x x x x Rehabilitering av bygg og anlegg. Prioritering ved UPU Momskompensasjon Heimly, 3 nye omsorgsbustader Momskompensasjon Investeringstilskot Velferdsteknologi Momskompensasjon Utskifting av kvitevarar, omsorgsbustad 100 Telemedisin 150 Momskompensasjon -30 Sunnfjord Næringspark, Moskog. Jf 10 på topp. Finansiering x x x x Trafikktryggingsplan Momskompensasjon Asfalteringsprogram pri ved UPU (årleg beløp) Momskompensasjon Skulane, IKT-utstyr Momskompensasjon Vegadresseprosjekt (skilting mm) 100 Momskompensasjon Tilrettelegging av nytt næringsareal 0 0 0

42 Momskompensasjon Brannmannskap, klede 250 Momskompensasjon -50 Heimetenesta bilar 2 stk 600 Momskompensasjon -120 Bustadfelt - infrastruktur Momskompensasjon Tettstadutvikling Momskompensasjon Sum investering Sum, lånebehov Ikkje prioritert i perioden Lastebil 1,0 mill 1000 Traktor 1200 Brannstasjon, verkstad, lager Vassenden 4 mill 4000 Gravemaskin x Beredskapsløysing aggregat kommunehuset x "Grushola" Sandalen utescene x Midttunet x Kunstgrasbane. Bygge om helsestasjon til 2 kontor 100 NAV, programvare 100 Totalstasjon kikkert (målekikkert) 100 Bruer (årleg løyving på 1.000') 1000 Brannstasjon Skei 400 Brannbil: Redningsutstyr 250 Rehabilitering bygg/anlegg: Auke årleg beløp Nye bustadfelt - kommunal utbyggimg x x x x Astruptunet / Eikaasgalleriet. Kommunal andel i større prosjekt (?) x Kvalitetssystem, interkommunalt samarbeid

43 Drøftingsmøte budsjett Formannskap og gruppeleiarar

44 Økonomiplan, repetisjon.. Var i balanse «på eit vis». Det var lagt inn innsparing på ca2,1 millionar i økonomiplan for Fordelt i samsvar med innsparingsprosjekt Ingen sentrale «bufferar» som vi kan tære på ved saldering av budsjettet Ikkje rom for nye tiltak. Berre justeringar som følgje av kjente kostnader

45

46 Statsbudsjettet Tiltak som ligg inne i rammetilskotet og er medrekna for veksten i frie inntekter: behov for å styrke helsestasjons-og skulehelsetenesta er innlagt med 200 mill. kroner (tabell C-k i Grønt hefte) styrking av kommunale tenester til rusavhengige og personer med psykiske lidingar er innlagt med 200 mill. kroner 100 mill. kroner av veksten er begrunnaut frasatsing på eit meir fleksibelt barnehageopptak.

47 Stasbudsjettet Helse og omsorg: Ei auke i investeringstilskotet til heildøgns omsorgsplassar med ei tilsegnsramme på om lag 4 mrd. kroner. (2 500 heildøgns omsorgsplassar i sjukeheim og omsorgsbustader). Bevilgningtil dagaktivitetstilbodtil demente vert auka med 130 mill. kroner. Dette legg til rette for nye dagaktivitetsplassarfor heimebuande personer med demens i Rett til brukerstyrtpersonleg assistanse (BPA) for personar under 67 år med langvarig og stort behov for personleg assistanse trer i kraft frå 1. januar Kommunesektoren vert kompensert med 300 mill. kroner i 2015 gjennom rammetilskotet. Øyeblikkelighjelp døgntilbod i kommunane vert vidare utbygd i Tilskotet i 2015 utgjer om lag 300 mill. kroner. Kommunal medfinansieringav spesialisthelsetenesta (KMF) vert avvikla i Som det vart varsla i kommuneproposisjonen skal uttrekket frakommuneramma no baserast på beste anslag for faktiske KMF-utgifter i Kommuneramma vert redusert med om lag 5,7 mrd. kroner i I tillegg vert kommuneramma justert ned med 89 mill. kroner for å unngå dobbeltfinansiering ved oppbygging av tilbodet om øyeblikkelig hjelp.

48 Statsbudsjettet Ressurskrevjande tenester: Innslagspunktet vert auka til kroner, ei auke med kroner utover prisjustering. Uendra kompensasjonsgrad på 80 %. Bevilgingavert auka med 975. mill. kroner frå 2014 til 2015.

49 Statsbudsjettet Barnehage og skule: 100 mill. kroner av veksten i frie inntekter begrunna med ein auka fleksibilitet i barnehageopptaket. Det skal gjennomførast eit lærarløft og ein føreslår å styrke satsinga på videreutdanningfor lærarar med 144 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett i Styrkinga innebærei auke på 1500 nye studieplasser til videreutdanning. Regjeringa ønskjer ei styrka satsing på kompetanseheving for barnehagetilsette i 2015, og føreslår å auke løyvingane til dette føremålet med om lag 60 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett. Det er eit ønskje om å innføre ein betre sosial profil på foreldrebetalinga i barnehagane, ved å føreslå eit nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling frå Rammetilskotet til kommunane vert auka med 112 mill. kroner til dette. Maksimal foreldrebetaling i barnehagen øker fra 1. januar 2015 med reelt 100 kroner, til kroner i måneden. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunenemed 312 mill. kroner. Investeringsramma i rentekompensasjonsordninga for skule-og symjeanlegg vertauka med 3 mrd. Kroner i 2015.

50 Kostra Årstall for modellen Oppslagsnr (Velg koden fra meny i gule celler) 1431-Jølster 1431-Jølster 1432-Førde 1430-Gaular 1433-Naustdal Funnet kommunenavn/fylke/gruppe Jølster 2012 Jølster 2013 Førde 2013 Gaular 2013 EKG02- Kostragruppe 02 Naustdal 2013 Kostragrupp e EKA14-Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane 2013 EAKUO-Landet uten Oslo Landet uten Oslo 2013 Diagram A, fordeling av frie inntekter (netto driftsutgifter) Jølster 2012 Jølster 2013 Førde 2013 Gaular 2013 Naustdal 2013 Kostragruppe Prioritering i % (netto driftsutgifter) Sogn og Fjordane 2013 Landet uten Oslo 2013 Administrasjon og styring (F ) 10,0 9,2 7,3 10,4 13,3 10,6 9,6 8,1 Oppvekst (skole + barnehage) 42,3 41,2 45,3 42,4 38,5 36,6 37,3 38,9 Helse, omsorg, helsestasjon 45,7 43,6 32,3 35,3 38,1 39,2 39,7 37,0 Sosialtjeneste og barnevern -0,6-1,0 7,1 5,0 4,1 5,9 5,7 8,1 Annet 2,6 7,0 8,0 6,9 6,0 7,7 7,7 7,9 Summer 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

51

52

53 Kostra

54 Kostra

55

56 Kostra

57

58

59 Velg tabell 4937-Finans, kostra nivå 2 Trykk i gul celle for å aktivere nedtrekksmeny. Velg deretter ønsket tabell Velg indikator Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Trykk i gul celle for å aktivere nedtrekksmeny. Velg deretter ønsket statistikkindikator 1431-Jølster 1430-Gaular 1433-Naustdal EKG02-Kostragruppe 02 Jølster Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Gaular Naustdal Kostragruppe ,5 71,3 69,4 55,5 47,6 48,7 71,9 69,2 73,6 69,9 66,4 66,2 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4937-Finans, kostra nivå 2 80,0 70,0 69,5 71,3 69,4 71,9 69,2 73,6 69,9 66,4 66,2 60,0 55,5 50,0 47,6 48,7 40,0 30,0 20,0 10, Jølster Gaular Naustdal Kostragruppe 02

60

61 Status pr i dag Vi mangla ca6,6 millionar på å vere i balanse for 2015 ved oppstart av budsjettarbeidet. Redusert skatt og rammetilskot 1,5 mill Redusert inntekt konsejosnkraft 0,5 mill Redusert utbytte Sunnfjord Energi 1 mill Auka behov einingane ca3,6 mill

62 Saldering Gjennomgang kvart einskild tenesteområde Ikkje flat saldering kutt er gjennomført der vi vurderer det mogeleg Auke eigedomsskatt Auka overføring avgiftsområda

63 Driftsbudsjett Kvit kolonne budsjett 2014 Gul kolonne økonomiplan Grå kolonne budsjett 2015 pr

64 Driftsbudsjett (Tal i 1000 kr) B2014 B2015 Statsbudsjett Diff (i høve økonomiplan) Skatt på inntekt og formue Rammetilskot Eigedomsskatt Konsesjonskraft Rentekompensasjon eldreomsorg / skule Vertskommunetilskot, asylmottak SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter Utbytte Overføring frå avgiftsområda Rente fakturering og purregebyr Renteutgifter eksisterande lån Rente og avdrag på nye lån Netto renteutgifter/-inntekter Mottekne avdrag på lån Avdragsutgifter eksisterande lån Avdragsutgifter - nye lån Netto avdragsutgifter NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER TIL FORDELING

65 Driftsbudsjett Til driftsrammer: B2014 B2015 ramme B2015 Sentraladministrasjon og fellesutgifter Kyrkja, driftstilskot Kultur, oppvekst Skei skule Vassenden skule Kulturskule Skei barnehage Langhaugane barnehage Helse og sosial felles Helsestasjon Fysioterapi Legetenesta Psykisk helsevern Sosialkontor Flyktning Heimetenesta Skei Skei bufellesskap Heimly

66 Driftsbudsjett Heimetenesta Vassenden Vassenden busenter Plan, næring, drift Bibliotek Plan og bygg Avgiftsområda 0 Drift og kommunalteknikk Næring og miljø Sum fordelt til driftsråmer Disposisjonar: Bruk av disposisjonsfond Til disposisjonsfond Netto disposisjonar Balanse 0-80

67 Investeringsbudsjett Endra i høve økonomiplan Prosjekt B2015 B2016 B2017 B2018 Utstyr / IKT inkl fellestiltak i SYS IKT Momskompensasjon Bustadfelt, oppgradering og tilrettelegging Momskompensasjon ENØK-tiltak kommunale bygg Momskompensasjon Hovudplan, avlaup. Etter revidert plan Momskompensasjon Hovudplan, vatn. Revisjon av planen er i gang Momskompensasjon Samhandlingsreforma, lokale tiltak jf eiga sak 2012 og kst sak 006/14 Kr er finansiert i budsjett for 2012 og er fiansiert i budsjett for Momskompensasjon Investeringstilskot KLP: Eigenkapitalinnskot Bruk av investeringsfond

68 Investeringsbudsjett Vassenden skule: Ombygging/rehabilitering og utvkling av MOJO, trafikktrygging Vassenden skule. NB! Svært usikker kostnad Momskompensasjon Breiband. Bruke av konsesjonsfond jf "10 på topp". Evt eiga sak om finansiering. x x x x Rehabilitering av bygg og anlegg. Prioritering ved UPU Momskompensasjon Heimly, 3 nye omsorgsbustader Momskompensasjon Investeringstilskot Velferdsteknologi Momskompensasjon Utskifting av kvitevarar, omsorgsbustad 100 Telemedisin 150 Momskompensasjon -30 Sunnfjord Næringspark, Moskog. Jf 10 på topp. Finansiering x x x x Trafikktryggingsplan Momskompensasjon

69 Investeringsbudsjett Asfalteringsprogram pri ved UPU (årleg beløp) Momskompensasjon Skulane, IKT-utstyr Momskompensasjon Vegadresseprosjekt (skilting mm) 100 Momskompensasjon Tilrettelegging av nytt næringsareal Momskompensasjon Brannmannskap, klede 250 Momskompensasjon -50 Heimetenesta bilar 2 stk 600 Momskompensasjon -120 Bustadfelt - infrastruktur Momskompensasjon Tettstadutvikling Momskompensasjon Sum investering Sum, lånebehov

70 Investeringsbudsjett Ikkje prioritert i perioden Lastebil 1,0 mill 1000 Traktor 1200 Brannstasjon, verkstad, lager Vassenden 4 mill 4000 Gravemaskin x Beredskapsløysing aggregat kommunehuset x "Grushola" Sandalen utescene x Midttunet x Kunstgrasbane. Bygge om helsestasjon til 2 kontor 100 NAV, programvare 100 Totalstasjon kikkert (målekikkert) 100 Bruer (årleg løyving på 1.000') 1000 Brannstasjon Skei 400 Brannbil: Redningsutstyr 250 Rehabilitering bygg/anlegg: Auke årleg beløp Nye bustadfelt - kommunal utbyggimg x x x x Astruptunet / Eikaasgalleriet. Kommunal andel i større prosjekt (?) x Kvalitetssystem, interkommunalt samarbeid

71 Investeringsbudsjett Svært høg investering Stor auke i lånegjeld Risiko auka utgifter må takast av drift Sum Bruk av lån Avdrag Auke lånegjeld Auke gjeld pr innbygger 5,0 8,4 4,6-1,3 16,7

72 Eigedomsskatt Bustad og fritidseigedom Eksempel på auka eigedomsskatt 2015 Eigedomsskatt Grunnlag 0,40 % 0,50 % 0,60 % Bustad, fritid, landbruk m/botnfrådrag Bustad, fritid, landbruk u/botnfrådrag Bustad,fritid, landbruk m/redusert botnfrådrag Botnfrådrag kr ,- pr.bueining: Redusert botnfrådrag kr ,- pr.bueining:

73 Eigedomskatt -Verk og bruk Grunnlag 0,70 % Næring eks. verk og bruk 0,7% Verk og bruk eks. Kjøsnesfjorden og statnett Kjøsnesfjorden kraftverk Statnett kv. Lina Ørskog-Sogndal m.m Sum næring, verk og bruk

74 Eigedomsskatt Rådmannen foreslår å auke e-skatt til 5 Fjerne botnfrådrag Samla verk og bruk og bustad/fritid 0,40 % 0,50 % 0,60 % Samla med botnfrådrag Samla utan botnfrådrag Samla, botnfrådrag ,

75 Ti på topp Punkt 10 på topp Helse og omsorgstenester Vi skal følgje opp samhandlingsreforma ved å ta del i interkommunalt samarbeid om kartlegging og vurdering av tenestetilbodet. Vi skal følgje opp interkommunalt samarbeid i høve øyeblikkeleg hjelp døgn. Vi skal fullføre utbygging ved Skei omsorgssenter. Vi skal starte ombygging ved Vassenden bufellesskap. Vi skal starte utbygging ved Heimly Vi skal avklare fullføre personalprosess som følgje av ombygging, teneste-endring og omorganisering. Vassenden skule Vi skal avklare bruk av grunneigedom og bygg til skuleføremål, idrett og friluftsliv ved Vassenden skule og tidlegare Mo- og Jølster Vidaregåande skule. Fornyingsarbeid. Vi skal arbeide aktivt med fornyingsarbeid med særleg fokus på: Innkjøp e-handel Kommunikasjonsstrategi Digitalt arkiv Velferdsteknologi Telemedisin Tiltak og framdrift Følgje opp utbygging Skei omsorgssenter Gjere vedtak og lyse ut anbod for ombygging til omsorgsbustader Vassenden Gjennomføre utbygging ved Heimly Gjennomføre personalprosess og innplassering i nye stillingar for tilsette som får endra stilling som følgje av ny organisering Prosjekt 1. Avklare korleis undervisning skal organiserast og lokalisertast. Kommunestyrebehandling i april Prosjekt 2. Avklare rehabiliterings- og ombyggingsbehov, samt bruk av grunneigedom til skule-, idretts og friluftslivsføremål. Fortsatt fokus på nettside og sosiale media Deltaking i interkommunalt prosjekt om e-handel Vedta kommunikasjonsstrategi Fullføre digital arkiv Nytte telemedisin føremålstenleg og ta i bruk velferdsteknologi

76 Ti på topp Fiberutbygging Vi skal sette i verk utbygging i sentrale delar av kommunen. Vi skal legge til rette for utbygging i grendene og samarbeid med grendelag om utbygging. Overordna ROS-analyse og beredskapsarbeid Vi skal utarbeide sektor-ros for Jølster kommune og oppdatere beredskapsplan for Jølster kommune. Sunnfjord Næringspark Moskog Vi skal starte vidare planlegging og gjere vedtak om organisering av utbygging og utvikling. Vi skal gjennomføre grunnerverv for å realisere Sunnfjord næringspark Fullføre vedteke utbygging Vassenden og omegn Vurdere nye område for utbygging med søknad til post- og teletilsynet. Møte med akteulle grendelag Implementere overordna ROS-analyse i kommunen Utarbeide sektor-ros på aktuelle område Oppdatere beredskapsplan på grunnlag av overordna- og sektor-ros Forprosjekt for utbygging og kostnadsoverslag klart januar Møte grunneigarar mars

77 Ti på topp Reduksjon av driftsnivået i Jølster kommune. Vi skal finne tiltak for å redusere drifsnivå frå 2014-nivå med: Kr. 3. mill. i 2015 Kr. 6 mill. i 2017 Kr. 7 mill. i 2018 Reduksjon av driftsnivå skal omfatte gjennomgang av inntekter og utgifter i drift og investeringsnivå. Arbeidsgjevarstrategi Vi skal utarbeide arbeidsgjevarstrategi for Jølster kommune Kommunereform Vi skal gjennomføre vedteke utgreiing for kommunereform i SiS. Folkehelse Vi skal integrere folkehelsearbeidet i den kommunale drifta. Følgje opp prosjektdirektiv Utarbeide kompetanseplan Oppdatere regelverk for tilsetting og permisjon Følgje opp medarbeidarundersøking utført haust 2014 Gjennomføre utgreiing i samsvar med mandat vedteke Følgje opp vedteke folkehelseplan Utarbeide helseoversikt i samsvar med krav Gjennomføre faste møte i folkehelseråd og folkehelseteam

78 Kva har vi drøfta elles? Omorganisering reinhald eller anbod reinhald. Ikkje gått vidare med. Gjev truleg ikkje innsparing. Ikkje tilrådd pr. no. Bibliotek. Treng vi to bibliotek? Truleg liten innsparing i drift. Ikkje tilrådd pr. no.

79 Administrasjon Budsjett 16 millionar 10,7 millionar lønskostnadar 3,5 millionar kjøp av tenester frå interkommunale einingar og lisensar/avgifter/gebyr. 1,8 millionar diverse (telefon, annonsar, porto, kurs, representasjon, transport med meir)

80 Framlegg til budsjett 2015 Helse og omsorg

81 300 Helse og omsorg felles Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Framlegg til budsjett i høve økonomiplan Endringar Medfinansieringsordninga vert fjerna, betaling for utskrivingsklare pas. held fram Reserverte løyvingar er fjerna Lisens telemedisin Interkommunale samarbeid: Smiso, Miljøretta helsevern, Overgrepsmottak Nye samarbeidsavtalar med Helse Førde Utfordringar / Ikkje løyste oppgåver Samhandlingsreforma lokal prosess Innsparingskrav til sektoren Interkommunalt samarbeid som vert arbeidd vidare med ØHD, legevakt/legevaktsentral, overgrepsmottak samordning og lokalisering

82 312 Helsestasjon Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Framlegg til budsjett Helsestasjon, skulehelseteneste, folkehelse, asylmottak Endringar Organisert saman i felles tenesteeining; Helse tenesteleiar, fagleiar Vidarefører nivå 2014 Utfordringar / Ikkje løyste oppgåver Behov for å styrke helsestasjonen med 0,2 årsverk leiande helsesøster Behov for å styrke folkehelsearbeidet med 0,2 årsverk folkehelsekoordinator For å arbeide systematisk med forventningar/krav i Samhandlingsreforma, «folkehelse i alt vi gjer», frisklivstilbod, førebyggande tiltak

83 313 Fysioterapi Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Framlegg til budsjett Endringar Organisert saman i felles tenesteeining; Helse tenesteleiar, fagleiar Vidarefører nivå 2014 Utfordringar / Ikkje løyste oppgåver Ergoterapeut, i økonomiplan i 2017

84 320 Legetenesta Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Framlegg til budsjett i høve råme Endringar Organisert saman i felles tenesteeining; Helse tenesteleiar, fagleiarar Auka stillingsressurs 10% kommunelege 1 / tenesteleiar 10% helsesekretær Utfordringar / Ikkje løyste oppgåver For å komme på råme: redusere tal årsverk hjelpepersonell kutte arbeidsoppgåver ved Jølster mottak NB! konsekvensar

85 340 Psykisk helsevern Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Framlegg til budsjett Endringar Organisert saman med Vassenden heimeteneste tenesteleiar, arbeidsleiar Vurderer bemanning enkelttiltak Samarbeid med busenteret på natt reduserer tal nattevakter i sona Reduserer vikarutgifter Reduserer sosiale aktivitetar for brukarane, samt kjøp av «Inn på tunet» Utfordringar / Ikkje løyste oppgåver Marginal bemanning i ambulant teneste Aktivitetssenteret redusert bemanning

86 350 NAV sosialtenesta Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Framlegg til budsjett Endringar Reduserer budsjett for utgiftsdekking støttekontakt Utfordringar / Ikkje løyste oppgåver Avlastning for t.d. funksjonshemma born kan komme Ikkje auke i bruk av tiltak/nye fosterheimar kan komme Sosialhjelp usikker post

87 351 Flyktningtenesta Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Framlegg til budsjett Endringar Auka busetting, auka tilskot, auka ressursbehov Auke 0,5 årsverk i 6 mnd Utfordringar / Ikkje løyste oppgåver Bustadar Praksisplass for busette flyktningar Treng støtte også etter introduksjonsprogram

88 371 Heimetenesta Skei Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Framlegg til budsjett Endringar Organisert saman med Heimly bufellesskap tenesteleiar, arbeidsleiar Demensteam 40% - heilårsdrift Ny stilling 30%, styrking av tenesta - heilårsdrift Aukar husleige og eigenbetaling 3% Utfordringar / Ikkje løyste oppgåver Budsjetterer med full utleige av alle leilegheitene til ei kvar tid Konsekvens: lite rom for oppussing og vurdering av tildeling til «rett person»

89 372 Skei bufellesskap Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Framlegg til budsjett Endringar Organisert saman med Vassenden busenter tenesteleiar, arbeidsleiarar Redusert 1,0 årsverk i pleieavdeling - heilårseffekt Kjøp vaskeriteneste, men beheld vask av privattøy. Reduserer 1,4 årsverk Reduserer kjøkkendrifta, 1,0 årsverk, heilårseffekt Aukar reinhaldsstilling 0,1 årsverk Aukar husleige og eigenbetaling 3 % Utfordringar / Ikkje løyste oppgåver Nybygg ferdig og samling av institusjonsdrifta hausten 2015 Flytte personalressursar Flytte brukarar frå Vassenden til Skei

90 373 Heimly bufellesskap Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Framlegg til budsjett Endringar Organisert saman med Skei heimeteneste tenesteleiar, arbeidsleiar Ressurskrevjande brukar Innslagspunkt for refusjon frå staten er auka til kr Utfordringar / Ikkje løyste oppgåver Marginale stillingsressursar Bygging av tre nye husvære Ny bemanningsplan etter nybygg er tatt i bruk

91 381 Heimetenesta Vassenden Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Framlegg til budsjett Endringar Organisert saman med Psykisk helsevern tenesteleiar, arbeidsleiar Ny 30% stilling styrking av heimetenesta Reduserer omsorgsløn Reduserer 10% stilling heimehjelp Reduserer 20% stilling BPA (brukarstyrt personleg assistent) Inntekt omsorgsbustadar psykisk helsevern Aukar husleige og eigenbetaling 3 % Utfordringar / Ikkje løyste oppgåver 0,1 årsverk reinhald i fellesareal nye omsorgsbustadar

92 382 Vassenden busenter Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Framlegg til budsjett Endringar Organisert saman med Skei bufellesskap felles tenesteleiar, arbeidsleiar Ikkje kjøkkendrift all mat produsert ved kjøkken Skei Reduserer med ei nattevakt, 1,9 årsverk Samarbeid med psykisk helsevern Reduserer uniformsgodtgjersle går inn i vaskeriavtalen Aukar husleige og eigenbetaling 3 % Utfordringar / Ikkje løyste oppgåver Dagsenter - ikkje auka dagaktivitetstilbod Nybygg ved Skei omsorgssenter ferdig hausten 2015 samla institusjonsteneste Flytte personalressursar Flytte brukarar frå Vassenden til Skei Oppstart ombygging ved Vassenden busenter

93 Helse og omsorg Marginale ressursar risiko for budsjettsprekk. Reduserer stillingar - NB! Personalprosess Mange parallelle prosessar ressurskrevjande Utfordrande å førebu og motivere organisasjonen til omstilling, NB! Informasjonsbehov Samhandlingsreforma; Lokal prosess interkommunalt samarbeid Vriding av tenesteytinga er nødvendig, men vanskeleg med marginale ressursar tilgjengeleg Leiarane nøkkelpersonar i omstillingsprosessane Velferdsteknologi Auka press på tenestene risiko for auka sjukefråvær Rekruttering Samarbeid på tvers endå meir i fokus, men meir utfordrande grunna knappe ressursar Frivillig sektor Jølster Frivilligsentral - godt samarbeid KS Effektiviseringsnettverk Brukarundersøking Medarbeidarundersøking Kartlegging av kvalitetsindikatorar: sår, medikament, fall, tal personell innom brukar

94 Kommuneplan - utdrag Helse og omsorg: Samhandlingsreforma gir nye utfordringar og muligheiter for kommunen. Reforma inneber at innsatsen skal dreiast mot folkehelse, førebygging og eigenmestring, og det er behov for større innsats på habiliteringog rehabilitering.kommunen må yte ein større del av helsetenestene og folk skal få helse-og omsorgstenester nærare der dei bur. Jølster kommune møter desse utfordringane gjennom ei omorganisering av helse-og omsorgstenestene og investerer i institusjonsplassar og omsorgsbustadar. Sjukeheimsplassane er vedtekne lokalisert til Skei. Vassenden og Skei skal ha omsorgsbustader. Det er eit mål at brukarane får bu heime lengst mogleg. Det skal opprettast natteneste i heimetenesta. Personalressursane skal omdisponerast og samordnast. Fagkompetansen vert meir samla, og vi byggjer opp eit styrka fagmiljø som sikrar rett kompetanse på rett plass.

95 Budsjett Formannskapet

96 Statsbudsjettet Kommunane i fylket får ein vekst i frie inntekter som ligg under landsgjennomsnittet. Sju kommunar ligg over landsgjennomsnittet, medan 19 ligg under.

97 Statsbudsjettet Veksten i dei frie inntektene i 2014 blir etter dette på 4,4 mrd. kroner, tilsvarande 1,1 prosent. Realveksten i dei frie inntektene vert anslagsvis 2,3 mrd. kroner, tilsvarande 0,7 prosent.

98 Statsbudsjettet

99

100

101 Statsbudsjettet Tiltak som ligg inne i rammetilskotet og er medrekna for veksten i frie inntekter: behov for å styrke helsestasjons- og skulehelsetenesta er innlagt med 200 mill. kroner (tabell C-k i Grønt hefte) styrking av kommunale tenester til rusavhengige og personer med psykiske lidingar er innlagt med 200 mill. kroner 100 mill. kroner av veksten er begrunna ut fra satsing på eit meir fleksibelt barnehageopptak.

102 Stasbudsjettet Helse og omsorg: Ei auke i investeringstilskotet til heildøgns omsorgsplassar med ei tilsegnsramme på om lag 4 mrd. kroner. (2 500 heildøgns omsorgsplassar i sjukeheim og omsorgsbustader). Bevilgning til dagaktivitetstilbod til demente vert auka med 130 mill. kroner. Dette legg til rette for nye dagaktivitetsplassar for heimebuande personer med demens i Rett til brukerstyrt personleg assistanse (BPA) for personar under 67 år med langvarig og stort behov for personleg assistanse trer i kraft frå 1. januar Kommunesektoren vert kompensert med 300 mill. kroner i 2015 gjennom rammetilskotet. Øyeblikkelig hjelp døgntilbod i kommunane vert vidare utbygd i Tilskotet i 2015 utgjer om lag 300 mill. kroner. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetenesta (KMF) vert avvikla i Som det vart varsla i kommuneproposisjonen skal uttrekket fra kommuneramma no baserast på beste anslag for faktiske KMF-utgifter i Kommuneramma vert redusert med om lag 5,7 mrd. kroner i I tillegg vert kommuneramma justert ned med 89 mill. kroner for å unngå dobbeltfinansiering ved oppbygging av tilbodet om øyeblikkelig hjelp.

103 Statsbudsjettet Ressurskrevjande tenester: Innslagspunktet vert auka til kroner, ei auke med kroner utover prisjustering. Uendra kompensasjonsgrad på 80 %. Bevilginga vert auka med 975. mill. kroner frå 2014 til 2015.

104 Statsbudsjettet Barnehage og skule: 100 mill. kroner av veksten i frie inntekter begrunna med ein auka fleksibilitet i barnehageopptaket. Det skal gjennomførast eit lærarløft og ein føreslår å styrke satsinga på videreutdanning for lærarar med 144 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett i Styrkinga innebær ei auke på 1500 nye studieplasser til videreutdanning. Regjeringa ønskjer ei styrka satsing på kompetanseheving for barnehagetilsette i 2015, og føreslår å auke løyvingane til dette føremålet med om lag 60 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett. Det er eit ønskje om å innføre ein betre sosial profil på foreldrebetalinga i barnehagane, ved å føreslå eit nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling frå Rammetilskotet til kommunane vert auka med 112 mill. kroner til dette. Maksimal foreldrebetaling i barnehagen øker fra 1. januar 2015 med reelt 100 kroner, til kroner i måneden. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene med 312 mill. kroner. Investeringsramma i rentekompensasjonsordninga for skule- og symjeanlegg vertauka med 3 mrd. Kroner i 2015.

105 Budsjett 2015 Skatt og rammetilskot: 1,5 mill kr. lågare enn i økonomiplan Konsejonskraft: ,- lågare enn i økonomiplan Utbytte Sunnfjord Energi AS, ,- lågare enn i økonomiplan Samla inntekt ,-

106 Ramme (Tal i 1000 kr) B2014 B2015 Statsbudsjett Diff (i høve økonomiplan) Skatt på inntekt og formue Rammetilskot Eigedomsskatt Konsesjonskraft Rentekompensasjon eldreomsorg / skule Vertskommunetilskot, asylmottak SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter Utbytte Overføring frå avgiftsområda Rente fakturering og purregebyr Renteutgifter eksisterande lån Rente og avdrag på nye lån Netto renteutgifter/-inntekter Mottekne avdrag på lån Avdragsutgifter eksisterande lån Avdragsutgifter - nye lån Netto avdragsutgifter NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER TIL FORDELING Til driftsrammer: B2015 ramme

107 Budsjett Manglar no kr. 2,8 mill kr. Vi har alt gjort harde prioriteringar Alle må vurdere tiltak og dei som synast umogeleg no. Må sjå på stillingar og tenestenivå

108 Til driftsrammer: B2015 ramme B2015 Sentraladministrasjon og fellesutgifter Kyrkja, driftstilskot Kultur, oppvekst Skei skule Vassenden skule Kulturskule Skei barnehage Langhaugane barnehage Helse og sosial felles Helsestasjon Fysioterapi Legetenesta Psykisk helsevern Sosialkontor Flyktning Heimetenesta Skei Skei bufellesskap Heimly Heimetenesta Vassenden Vassenden busenter Plan, næring, drift Bibliotek Plan og bygg Avgiftsområda 0 Drift og kommunalteknikk Næring og miljø Sum fordelt til driftsråmer

109 Ytterlegare saldering prosent av total Innsparing sektor * Sentraladministrasjon 7,92 % 219 Kyrkje 1,26 % 35 Helse og omsorg 41,23 % 1139 Skule, kultur, Barnehage 41,04 % 1134 Plan, næring drift 8,54 % ,00 % 2763 * heile tusen

110 Framlegg til budsjett Oppvekst og kultur

111 200 Oppvekst og kultur Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Framlegg til budsjett Endringar Redusere styrking/spes.ped i bhg Auke PPT/UIU Utfordringar/ikkje løyste oppgåver -48 Usikkerheit i forhold til tilskot til private bhg

112 210Skei skule Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Framlegg til budsjett Endringar Redusert på driftspostar

113 211 Vassenden skule Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Framlegg til budsjett Endringar Reduserer stilling på SFO Reduserer pedagogstilling Utfordringar/ikkje løyste oppgåver Enkeltelevar vil få redusert tilbod på SFO 0

114 250 Kulturskulen Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Framlegg til budsjett Endringar Lønsutgifter Redusere tilskotet til korpsa Auka inntekter + 56

115 270 Skei barnehage Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Framlegg til budsjett Endringar Auka personalressurs Har 3 fulle avdelingar auka barnegruppa. Meir inntekter Brukar bundne driftsfond Auka foreldrebetaling Utfordringar/ikkje løyste oppgåver Driftsutgifter - nybygg 0

116 271 Langhaugane barnehage Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Framlegg til budsjett Endringar Auka lønskostnadar Auka inntekter + 573

117 510 Bibliotek Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Framlegg til budsjett Endringar Redusere kulturmidlar Redusere driftspostar -77

118 Oppvekst og kultur Mogelege tiltak -755 Reinhald ved Skei skule Andre tiltak Redusere stillingar i sektoren

119 Framlegg til budsjett 2015 Plan og næring FSK

120 400 Plan og næring «felles» Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Framlegg til budsjett Endringar: -kr Organisatoriske endringar: Teneste 325 «Næring» vert flytta til ansvar 610 Plan og bygg. Investeringar er på eige budsjett ca 70 mill. Ikkje lenger grunnlag for ansvarsområdet? kr er føreslege lagt til råma for ansvar 650 næring og miljø.

121 610 Plan og bygg Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Framlegg til budsjett Endringar: -kr Råma inneheld kr til adresseprosjektet. Interne justeringar inkludert løns- og prisendringar for å tilpasse budsjett til råma. Kommuneplanleggar: Permisjon 7mnd+ Planstilling ligg inne med 50% -nyttast som vikariat resten av året som følgje av permisjon. Alle gebyra vert føreslege auka i samsvar med løns- og prisvekst på 3,0%. Næringsarbeid finansiert ved bruk av kraft/konsesjonsfond med kr

122 610 Plan og bygg Utfordringar/ikkje løyste oppgåver: Gebyrinntekter; utfordrande å finne balanse mellom budsjett og rekneskap saksmengde avgjerande. Adresseprosjekt; Redusert kapasitet til andre oppgåver Tek over brannsjef funksjonen. Redusert kapasitet til andre tenester/oppgåver. Brannvakt; Auka belastning på brannbefal. Brann; Drøfte samarbeid med andre kommunar. Kommuneplanen sin arealdel - forventningar

123 620 Drift og kommunalteknikk VARF Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Framlegg til budsjett Endringar: 0 Hovudplan vatn ligg til grunn underskot på kr prognosen gjev årleg auke i gebyra på 8% (572 abb) Hovudplan avløp ligg til grunn saldo fond kr prognosen gjev ikkje endring i gebyra i planperioden (589 abb) Lagt inn lik fordeling samt ein auke på 20% i indirekte kostnader: Sum kr til A 120 Auka overføring som følgje av investering (kapitalkostnader) kr Feiing og tilsyn underskot på kr Balanse i 2015 føreset auke i gebyra med 13% (988 abb) Utfordringar/ikkje løyste oppgåver: Resursar - sårbare Utbyggingsavtaler kommunal deltaking i infrastruktur-del av gebyrgrunnlaget?

124 621 Drift og kommunalteknikk Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Framlegg til budsjett Endringar: -kr Råma inneheld kr til nødnett. Interne justeringar inkludert løns- og prisendringar for å tilpasse budsjett til råma. Redusere reinhald på kommunehuset kr Auke i husleige med kr Vaktmeistertenesta redusert med om lag kr Vakant ingeniørstilling i 3 mnd., Innsparing kr Vakant del av stilling, innsparing kr (EB 80%) Sal av teneste køyring mat Skei/Vassenden, inntekt kr Overføring frå prosjekt auka med kr ( )

125 621 Drift og kommunalteknikk Utfordringar/Ikkje løyste oppgåver: Lite midlar til vedlikehald av kommunale bygg og eigedomar (noko over investering) Maskiner og utstyr av eldre dato gjev store driftskostnader. Kan bli meir effektive med nytt tilpassa utstyr (Investering?) Rekruttering til ingeniørstilling kan gje utfordringar/auka belastning. Brannvakt -auka belastning. Nye tiltak: Skei bufellesskap nye 2300 m2 bygg Vassenden skule nye 4000 m2 bygg Heimly nye 230 m2 bygg 31% auke i bygningsmasseninkludert tekniske installasjonar til drift og vedlikehald.

126 650 Næring og miljø Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Framlegg til budsjett Endringar: Interne justeringar inkludert løns-og prisendringar for å tilpasse budsjett og råme. Rydda i tenesteoppsettet i budsjettet. Kr er overført frå ansvar 400. Vakant stilling i 2 mnd + permisjon 4 mnd (ca kr ) Framlegg om gebyr på det meste? (ca kr ) Forventa inntekter på kr mellom anna som sal av teneste er teke ut av budsjettet (urealistisk)

127 650 Næring og miljø Utfordringar/Ikkje løyste oppgåver Vertskommune for veterinærvaktdistriktet (5 år)? ( adm.) Veterinærvakt på anbod? SNU ( over råma + fond)?

128 Felles utfordringar Marginale ressursar --kr i høve økonomiplanen - stor risiko for budsjettsprekk. Kommuneplan samfunnsdel og no arealdel med auka forventningar og nye utfordringar. Ti på topp store og omfattande tiltak! Har vi nok ressursar og kompetanse? Rekruttering særskilt knytt til ingeniørstillingar. Auka press på tenestene (internt) kan gje auka sjukefråvær. Nye tiltak til mellom anna drift om vedlikehald.

129 Felles utfordringar Kommuneplanen: Jølster kommune ønskjer å vere ein attraktiv arbeids-og bukommune, og målet er at folketalet skal stige til 3500 innbyggjarar innan Kommunen vil halde fram med å vere ein aktiv samfunnsutviklarog ein attraktiv arbeidsgjevar. Landbruket i Jølster er sterkt og kommunen vil satse vidare på landbruket. Kommunen har ei sentral plassering i fylket - arbeide for etablering av nye næringar i kommunen. Jølster kommune ønskjer å vere mellom dei leiande kulturkommunane i Sogn og Fjordande innan 2025, og dei vil arbeide for å få fram potensialet sitt som natur-og kulturbasert reisemål.

130 Innhold Innleiing : Sentraladministrasjon og fellesutgifter : Oppvekst og kultur Skei skule : Vassenden skule : Jølster kulturskule : Skei barnehage : Langhaugane barnehage : Helse og sosial felles : Helsestasjonen : Fysioterapitenesta LEGETENESTA I JØLSTER : Psykisk helsevern : NAV Sosialtenesta og 351: Flyktningtenesta og 373 Heimetenester Skei : Skei bufellesskap : Heimetenesta, sone Vassenden : Vassenden busenter : Kommunalsjef plan, næring, drift Tenesteeining 510 bibliotek : Plan og Bygg Verksemdplan : Drift og kommunalteknikk : Næring og miljø Innleiing Verksemdplan vart innført frå og med budsjettåret Målet er å få fram andre målsetjingar og planar enn dei reint økonomiske. Meininga er at dokumentet både skal tene som utgreiing i budsjettsaka, som oppslagsverk gjennom året og som utgangspunkt for årsmelding. Einingane er sortert i same rekkefølgje som ansvarsområda i budsjettet. Politisk organisering Administrativ organisering

131 Rådmannen har ei sentral leiargruppe med 3 kommunalsjefar og 1 økonomi- og personalleiar. Kommunen har 2 stabseiningar (kommunekasse og tenestekontor) og 14 tenesteeiningar. Kommunalsjefane utøver rådmannen sitt mynde for dei områda dei har ansvar for. Kvar av tenesteeiningane rapporterer til ein av kommunalsjefane. Tenesteleiarane har det samla ansvaret innanfor sine område. Dette gjeld både i forhold til tenesteyting, økonomi og personalleiing. Leiarane for kommunekasse og tenestekontor rapporterer direkte til rådmannen. Stabseiningar Tenesteeinigar Interkommunalt samarbeid SIS-samarbeidet Samarbeidsforum for ordførar og rådmenn (regionråd) for kommunane Jølster, Førde, Florø, Gaular og Naustdal. Leiarvervet går på omgang mellom ordførarane, med 2 års funksjonstid. Sekretariatet er lagt til Førde kommune. Arbeidsgjevarkontroll Kommunane Førde, Jølster, Gaular og Naustdal deler på stilling som interkommunal

132 arbeidsgjevarkontrollør. Denne delen av skatteoppkrevjaren sitt område vert altså løyst saman med andre kommunar. Regjeringa har sendt på høyring om at arbeidsgjevarkontroll frå 2016 skal leggjast til Skatteetaten. SYS IKT 9 kommunar samarbeider innan IKT, dette er: Førde, Naustdal, Gaular, Fjaler, Askvoll, Hyllestad, Solund, Høyanger og Jølster. Gulen og Flora er med i deler av samarbeidet. SYS IKT har kontor i Førdekommune sine lokale. Næringsutvikling SNU: Jølster, Førde, Gaular og Naustdal samarbeider om næringsutvikling i Sunnfjord gjennom SNU (Sunnfjord NæringsUtvikling). SNU er også kommunane sitt reiselivsressurs mellom anna med ansvar for turistinformasjon. PPT Samarbeidet er organisert gjennom vertskommunemodellen der Førde er vertskommune og Jølster, Naustdal, Gaular, Bremanger og Fylkeskommunen kjøper tenester. Veterinærvakt Samarbeid mellom Jølster, Førde og Gaular. Ordninga er administrert av næring- og miljøeininga i Jølster kommune. SYS IKL. (Interkommunal legevaktsentral) Interkommunal legevaktsentral vart starta 1.april 2009, dette er eit samarbeid mellom kommunane: Askvoll, Balestrand, Fjaler, Førde, Gaular, Hyllestad, Høyanger, Jølster og Naustdal. SYS IKL er lokalisert i Sentralsjukehuset i Førde (Helse Førde). SUM (Sunnfjord Miljøverk) Renovasjonstenester er lagt til Sunnfjord Miljøverk, SUM, som er organisert som eit interkommunalt selskap. Revisjon og kontrollutval Revisjonstenesta vert utført av KRYSS-revisjon. Sekretariatfunksjonen for kontrollutvalet vert utført av SEKOM sekretariat. Begge desse er interkommunale selskap innan sine område og desse funksjonane må vere åtskilte. Eigarskapsstrategi Vi viser til kommunestyresak 61/12 den 2. oktober I denne saka er eigarskapsmelding med strategiar og råmer for kommunalt eigarskap handsama. Tenester som vert løyst av andre Private barnehagar Det er 4 private barnehagar i Jølster. Kommunen overfører tilskot i samsvar med vedtekne satsar for tilskot pr barn. Kyrkjeleg fellesråd Kommunen har eit finansieringsansvar for kyrkjeleg aktivitet og kyrkja sine bygg og anlegg. Noverande avtale er frå 2002 og definerer mellom anna kva for stillingar Jølster kommune har finansieringsansvar for.

133 120: Sentraladministrasjon og fellesutgifter Organisering Leiargruppa Rådmannen er den øvste administrative leiaren for Jølster kommune. Den øvste leiinga er elles organisert med ei leiargruppe der dei 3 kommunalsjefane og økonomi- og personalleiar deltek. Ansvaret for tenesteeiningane er delt på dei 3 kommunalsjefane. Det er 2 stabseiningar (kommunekasse og tenestekontor) som er direkte underlagt rådmannen. Tenestekontoret Økonomi- og personalleiar er leiar for tenestekontoret. Ved kontoret er det 6 stillingar fordelt på 7 tilsette. Kontoret har ansvar for fellesfunksjonar for heile kommunen som arkiv, post, IKT, telefon, personalarbeid og budsjett. Tilsette ved kontoret utfører saksarbeid og oppfølgingsarbeid knytt til dei ulike tenesteeiningane. Døme: sekretær for vedtaksnemnda, IKT-konsulent, oppfølging av tilsette, samarbeid med NAV med meir. Kommunekassen Tenesteleiar rekneskap er leiar for kommunekassen Kommunekassa har ansvar for rekneskap, løn, skatt og innkrevjing med oppgåvene fordelt på 3 heile stillingar. Kommunekassen og tenestekontoret samarbeider om registrering, scanning og vidareformidling av innkomne rekningar. Mål Vi syner til eiga sak med «10 på topp». Leiargruppa sine oppgåver og mål er knytt til gjennomføring av desse tiltaka. Her viser vi også til eiga rapportering. Mål for kommunekassen og tenestekontoret: Hovudmål (4 år) Delmål (1 år) Måling av resultat Støtte til alle delar av kommunen sin organisasjon Sikre ei god handsaming av tilsette i Jølster kommune. Utarbeide ny arbeidsgjevarstrategi for Jølster kommune. Gjennomgang av rutinar og regelverk. Utarbeide kompetanseplanar. Følgje opp medarbeidarundersøking. Bidra til god informasjonsflyt både internt og eksternt i tråd med ny kommunikasjonsstrategi. Sikre funksjonelle IKT system. Gjennomgang av rutinar for informasjonssikkerhet. Sikker post og arkivhandtering i tråd med arkivplan. Nytte Medarbeidarundersøking. Intern evaluering. Ferdigstilling av rutinar, planar og strategiar. Overgang til nye system.

134 Sikker rekneskapsinformasjon til rett tid fullelektronisk arkiv i løp av Levere rekneskap (også for kyrkjeleg fellesråd) ved årsslutt til rett tid og etter lover og reglar. Innkrevjing av kommunale krav. Målet er å vere ajour følgje opp alle restansar til ei kvar tid. Lønsutbetalingar til rett tid. Revisjonsrapportar Årsrekneskap Tertialrapportar Tenester og oppgåver Leiargruppa består av rådmannen, 3 kommunalsjefar og økonomi- og personalleiar. Tenestekontoret og kommunekassen er stabseiningar under rådmannen. Rådmannen er leiar for leiargruppa. Økonomi- og personalleiar er leiar for tenestekontoret og har budsjettansvar for alle postar under sentraladministrasjon og fellesutgifter. Tenesteleiar rekneskap er leiar for kommunekassen. Ho har fullmakt til å disponere kommunale bankkontoar og kan difor ikkje ha tilvisingsrett. Rådmannen si leiargruppe utgjer saman med ordførar den sentrale kriseleiinga i beredskapssamanheng. Økonomi Leiing og administrasjon har begrensa ressursar. Budsjettet er svært stramt og det er ikkje lagt opp til vesentlege endringar frå tidlegare år. Trass stram økonomi ønskjer vi å vere aktive med utvikling og nye oppgåver samstundes som dagleg drift krev sine ressursar. Jølster Gaular Førde Naustdal Fylket Gruppe 2 Alle Eks Oslo 200: Oppvekst og kultur Organisering Rådmann Kommunalsjef Skei skule Vassenden skule Kulturskulen Skei barnehage Langhaugane barnehage Bibliotek 29,18 årsverk 48,35 årsverk 1,81 årsverk 10,46 årsverk 21,2 årsverk 0,98 årsverk

135 Mål Hovudmål (4 år) Delmål (1 år) Måling av resultat 1. Innan barnehage, skule og Barnehage kultur skal ein gje tilbod om tenester med høg kvalitet. Ein jobbar heilskapleg med mål om å ha: Barn og unge i sentrum Den gode vaksenrolla Godt samarbeid Modellkommuneprosjektet. Arbeide vidare med prosjektet for å implementere det i barnehagekvardagen. Gjennomføre felles plandag for alle barnehagane. Sjå att i årsplanar at det vert arbeida med prosjektet. Felles kompetanseheving 2. Barn og unge skal ha gode læringsmiljø som fremjar trivsel, utvikling og læring. 3. Jølster kommune skal ha faglige resultat i skule som er betre enn fylke og landsgjennomsnittet. 4. Barn og unge skal i oppveksten i Jølster få kjennskap til eiga bygd, delta i ulike kulturaktivitetar og oppleve utfordringar og meistring. Skule Deltaking i ungdomssteg i utvikling som er ei nasjonal satsing frå Vidare satsing på skulane etter at kompetansehevinga er gjennomført. Satsingsområde vert lesing og skriving. Gjennomgang av organisering av spesialundervisning i skulen. Sett ned ei prosjektgruppe som skal arbeide med dette. Ombygging og rehabilitering av Vassenden skule og tidlegare Mo og Vassenden vgs, avd Vassenden, og organisering av skulen. Gjennomføre ståstadsanalyse Kultur Kulturminneplan Iverksette arbeid med kulturminneplanen med Asrupfokus Vegadresser Måle resultat ved kartleggingsprøver innanfor satsingsområda. Ha klar ei ny organisering av spesialundervisning og tilpassa opplæring. Lage ein rapport om dei ulike alternativa til organisering av Vassenden skule. Starte prosessen med ombygging og rehabilitering Få ein status på kor skulane er i dag. Kva skal vere fokusområde framover for skulen? Starte arbeidet med kulturminneplan Starte namnsetting på vegar i kommunen

136 Tenester og oppgåver Jølster kommune har 2 skular, 2 kommunale barnehagar og 4 private barnehagar. Innanfor kulturfeltet er det 1 kulturskule, 2 bibliotek og kommunen er eigar av Astruptunet og Eikaasgalleriet som vert drifta av Sogn og Fjordane kunstmuseum. Det er ulike lovverk og føreskrifter som regulerer tenestene. Hovudlovverket er opplæringslova med føreskrifter og barnehagelova med føreskrifter. Lokale planar kjem i tillegg. Barnetal og elevtal i kommunen er stabile. Det har dei siste åra vore ein auke i tal born i årskulla i Vassendenområdet og reduksjon i tal born i årskulla i Skeiområdet. Det er fortsatt ei auke i barnetalet i Vassendenområdet og barnetalet har vore stabilt i Skeiområdet dei 2 siste åra. Jølster kommune har god barnehagedekning. Økonomi Budsjett for ansvar 200 inneheld utgifter til barnehage, skule, kjøp av tenester PPT, medfinansiering av utviklingsrettleiar i ungdomssteg i utvikling, lisensar og transport. Barnehage I frå 2011 har det vore rammefinansiering av barnehagar. Jølster kommune har hatt dialog med både kommunale og private barnehagar for å få eit oversiktleg og føreseieleg system for finansieringa av barnehagesektoren. Private barnehagar får tilskot ut frå tal born, opp til det tal born som barnehagen er godkjent for. Det har dei siste åra vore ei opptrapping mot likeverdig handsaming av kommunale og private barnehagar og i 2014 fekk private barnehagar 98 % av gjennomsnittskostnadane kommunale barnehagar brukar som tilskot til eiga drift. Satsen for likeverdig behandling av kommunale og private barnehagar er uendra i Frå 2015 vert det endringar i grunnlaget for berekningane av tilskot til dei private barnehagane. Frå har tilskotet blitt rekna ut i forhold til budsjettet for kommunale barnehagar, frå 2015 vert grunnlaget rekneskapstala for kommunale barnehagane frå Dei private får deflator for 2014 og 2015 som dekkjer pris- og lønsvekst. Deflatoren er på 3 % for begge åra. Tilskotssatsar for 2015 Alder Satsar for kommunale barnehagar Satsar for private barnehagar kapitalkostnadar 0 2 år år Påbygget i Skei barnehage var ferdig hausten Den mellombelse avdelinga som vart drifta av Skei barnehage er avvikla og frå januar 2015 driftar Skei barnehage 3 fulle avdelingar i eigne lokal. Skei barnehage har 4 avdelingar som kan driftast, Langhaugane har 8 avdelingar og driftar i dag 6 av dei. Om det er behov for å auke kapasiteten i barnehagane ytlegare veit vi først etter at søknadsfristen til hovudopptaket er ute. Skule

137 Det vert ikkje endringar i tal klassar i grunnskulen for neste år. Det går ut like mange klassar som det kjem til frå hausten Skulane har ikkje full oversikt over kvar behov som følgjer med dei elevane som kjem til. Er det store endringar i forhold til klassane som går ut av grunnskulen kan det verte utfordringar i forhold til meir spesialundervisning eller at det vert redusert. Budsjettramma for skulane er basert på situasjonen som er kjent ved skulane i dag og det er difor ikkje tatt høgde for eventuelt endringar om det er større behov for spesialundervisning. Det er behov for ein gjennomgang av organiseringa av spesialundervisning i skulen. Det er lenge sidan praksisen som er i dag har blitt evaluert. Det er sett ned ei prosjektgruppe som skal sjå på organiseringa vi har i dag og om det er mogeleg å gjere nokre endringar. Eit av måla er å sjå på tilpassa opplæring i forhold til spesialundervisning. Målet er å ha ein ny organisering til hausten Det vert ikkje lagt inn auke i brukarbetaling for skulefritidsordning, men det vert ei auke i brukarbetaling for kulturskulen i Pedagogisk psykologisk teneste, PPT Jølster kommune betalar for 1 årsverk i felles PPT kontor med Førde, Gaular og Naustdal. Dette årsverket kan nyttast til tenester i eigen kommune. PPT kontoret har gjort ei endring i eigen organisering som gjer at dei har kontordagar på dei ulike einingane i kommunen, både skule, kommunale og private barnehagar. Einingane opplever dette som ei positiv endring og at fagkompetansen er meir tilgjengeleg. Ungdomssteg i utvikling I 2013 starta utdanningsdirektoratet ei nasjonal satsing for ungdomskulesteget som skal vare fram til I forbindelse med satsingar har utdanningsdirektoratet tilsett fleire utviklingsrettleiarar som skal følgje opp satsinga i kommunane. I SIS kommunane vart det tilsett ein utviklingsrettleiar i mars 2014 som skal arbeide med satsingar fram til utdanningsdirektoratet dekkjer 75 % av stillinga, medan 25 % vert fordelt på dei fem SIS kommunane etter ein fordelingsnøkkel. Dette vert ein ny utgiftspost for ansvar 200. Kompetansemidlar Det er søkt om midlar til kompetansemidlar for tilsette i barnehagen. Desse midlane vert nytta til felles plandag for alle tilsette i barnehagar i Jølster kommune med fagleg innhald. Det vert leigd inn fagkompetanse innanfor eit tema ein ønskjer kompetanseheving. Kulturfeltet Frivillige lag og organisasjonar i kommunen har stor aktivitet og det er behov for kulturmidlar for å halde oppe aktivitetsnivået. Kulturmidlane blei auka til kr ,- i 2011, men vert foreslått å reduserast til ,- i Jølster kommune har mange anlegg til idrett og fysisk aktivitet der det er stort engasjement og mykje dugnad. Kommuneplan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og folkehelse er gjeldande for 4 år og anlegg som skal få del i spelemidlar må vere ein del av planen. 4 års perioden for kommuneplanen for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og folkehelse er gått ut. Planen er revidert og vert gjeldande for 4 nye år. Anlegg som ønskjer spelemidlar er ein del av den nye planen. Kommunen har ikkje sett av

138 kommunale midlar i 2015 til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Kommunen får midlar til den kulturelle skulesekken og den kulturelle spaserstokken der ein samarbeider på tvers av etatar for å gjennomføre tiltak for born, unge og eldre i kommunen. Regjeringa ønskjer å avvikle den kulturelle spaserstokken frå Regjeringa ønskjer å midlane til krafttak for song der mellom anna song i eldreomsorga er eit viktig programområde. Astruptunet og Eikaasgalleriet er drifta av Sogn og Fjordane kunstmuseum og Jølster kommune har som eigar ansvar for vedlikehald. Det er ikkje sett av midlar utanom ordinært vedlikehald i Det er eit godt samarbeid mellom Jølster kulturforum, bibliotek, kulturskule, barnehage og skule om kulturtiltak for barn og unge i kommunen. Skule- og idrettsbygg Kommunen har kjøpt tidlegare Mo og Vassenden vidaregåande skule, avdeling Vassenden. I 2015 startar prosessen for å sjå på korleis ein skal nytte tidlegare vidaregåande skule som ein del av Vassenden skule. Det vert set ned 2 prosjektgrupper, ei som skal sjå på bruk av vidaregåande til skuleføremål og ei som skal sjå på ombygging og rehabilitering. 210 Skei skule Organisering Leiing: Rektor: 0,75 Inspektør: 0,75 Kontor: 0,75 Skule diverse: Rådgjevar: 0,18 Elevrådsansv: 0,04 IKT-ansv: 0,12 Skule: Ped.undervisning: 22,3 Assistent: 0,56 SFO: Leiing: 0,28 Assistent: 0,95 Reinhald: 2,29 Tenester og oppgåver i eininga

139 Skuleåret har Skei skule 139 elevar frå klasse. Skulen har som mål å skape eit trygt og godt skulemiljø, der kvar enkelt elev får utvikle seg både fagleg og sosialt i eit tilpassa og motiverande læringsmiljø. Visjon: Sjå, omfamne og utfordre. Tilsette: Det er bortimot 22 heile pedagogstillingar, desse er fordelt på 27 tilsette. Skulen har ein del som går i reduserte postar. Det er 3 reinhaldsstillingar. Skulen har 2 assistentar som også går i reduserte stillingar. Lov og forskrift: Opplæringslova med forskrift til opplæringslova, Kunnskapsløftet; læreplanar for grunnskulen, arbeidsmiljølova, forvaltningslova, skulen sitt ordensreglement og tiltaksplan mot mobbing. Planar og handlingsrom for området: Lokale læreplanar i alle undervisningsfag Sosial kompetanseplan for Skei skule Utviklingsplan for Skei skule Kvalitetsutviklingssystem for Jølster kommune og Skei skule Samarbeidspartnarar: Vassenden skule, PPT, BUP, skulehelsetenesta v/ helestasjon, fysioterapitenesta, barnevern, kulturskule, politi, kyrkjekontor, barnehagane, Skei kvinne og familielag, Sunnfjord energi, Frivilligsentralen, Den kulturelle skulesekken, arbeidstakarorganisasjonane Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Satsingsområder , jamfør utviklingsplanen: Område: Delmål: Vurdering av nådd mål: Vurdering Vidareutvikle kompetansen på undervegsvurdering og framovermeldingar, individuelle utviklingsplaner og halvårsvurdering med og utan karakterar. Evaluering av vurderingspraksisen til skulen kvart år. Evaluering av IUP-bruk, der også foreldre og elevar deltek i evalueringsarbeidet. Legge til rette for elevmedverknad i vurderingsarbeidet. Styrke elevsamtalane, bygge relasjonar. Tilpassa opplæring Korleis handtere uønska elevåtferd? Betra resultat på elevundersøkinga neste år i høve medverknad. Engasjere elevane meir i val av «nivå» på vekeplanen m.m. Gjennomføring av samtaler: heller fleire korte samtaler jamleg enn ein i halvåret. Evaluere rutinane årleg, avviksmeldingar, enkeltvedtak, åtferdskarakterar, evaluere kvar enkelt sak og vurdere

140 Prosjekt Vidareutvikle og dele erfaringar med varierte undervisningsmetodar og faglege opplegg. Sikre at undervisninga byggjer på dei fem ferdigheitene: digitale ferdigheter, munnlege ferdigheter, kunne lese, kunne skrive og å kunne rekne. Entreprenørskap: vidareføre og styrke samarbeidet med Ungt Entreprenørskap Skulebasert kompetanseutvikling: klasseleiing måloppnåing. Faglege overføringsmøter. Vurdering gjennom kartleggingsprøver, nasjonale prøver, IUP, undervegsvurdering, IOP. Implementere IKT-plan på alle steg. Evaluering av prosjekta: årsrapport, årsmelding. Innføre system for støtte og rettleiing av kollegaer, praksisendring, samarbeid med høgskulen og gjennomføre storforeldremøte. Økonomisk råme Den økonomiske råma for 2015 var i utgangspunktet på kr. Etter fleire rundar med kutt, er no budsjettet for Skei skule nede i kr. Ostehøvelen er brukt, og det er lite eller ingenting å gå på om uføreseielege utgifter dukkar opp i løpet av året. Dette betyr at det kan vere fare for budsjettsprekk. Det lagt inn dei ressursane i høve enkeltelevar som vi kjenner til i dag, men ein ser at nye behov truleg vil dukke opp i løpet av Dette er det ikkje teke høgde for i budsjettet. Vikarsituasjonen er ei utfordring, spesielt sidan ein ikkje skal budsjettere med utgifter for vikar. Alt korttidsfråvær som ikkje utløyser refusjon ( mindre enn 14 dagar), lyt dekkast inn av ressursar internt på huset. Det er behov for å fornye ein del lærebøker, spesielt på ungdomssteget. Med ny læreplan i 2006 byrja ein gradvis å kjøpe inn nye bøker over ein 3-4 års periode. Dei bøkene som blei kjøpt inn først, er no så slitne at dei må fornyast. Det er budsjettert med noko midlar her. Det er budsjettert med lite midlar til kurs for tilsette. Når ein driv i utdanningsbransjen er det viktig med oppdatering, motivasjon og fornying, og tronge rammer er utfordrande for den faglege utviklinga av undervisningspersonalet på skulen. Vi har fått innspel frå elevrådet om at ein del inventar er så gamalt og slitt at det går ut over trivsel og konsentrasjon. Eit døme er stolane som elevane nyttar på ungdomskulen, som både vippar og riv sund kleda deira. Eit anna døme er hyller som dett saman og vindauge som ein ikkje kan late opp. Det er sett av noko midlar til vedlikehald av inventar og utstyr, men skuleeigar bør vite om stoda og korleis elevane opplev dette i skulekvardagen sin. Minner om at vi framleis manglar velfungerande ventilasjonsanlegg på ungdomskulen, og at dette manglar heilt i klasseromma på barneskulen. Skulen har dei siste tre åra vore med på eit pilotprosjekt og 1 pulje i ungdomsskulesatsinga i regi av Utdanningsdirektoratet. Gjennom desse 3 åra har lærarane fått kompetanseheving

141 gjennom Høgskulen i Sogn og Fjordane, der tema har vore klasseleiing og rekning. Samarbeidet med høgskulen vert avslutta jan 2015 og skulen skal drive vidare med satsinga på eiga hand. Fram til no har dei fleste utgiftene blitt dekt gjennom midlar frå utdanningsdirektoratet. Det er ikkje midlar til å setje av til ressurslærarressursen på same måte som ein har hatt gjennom kompetansehevinga. Det er ikkje teke høgde for nemneverdige innkjøp som kan dukke opp i løpet av året. Når det gjeld oppgradering av IKT-utstyret, vert det nytta pengar frå fond hausten 2014, dessutan midlar frå politisk vedteken økonomiplan for Det er difor ikkje budsjettert med noko til ikt-innkjøp i skulen sitt budsjett for Alle avtaler og lisensar, fagtidsskrifter og undervisningsrettleiarar vert nøye vurdert og sagt opp om det ikkje er absolutt nødvendig. Det er budsjettert marginalt i høve kommunale avgifter. I stillingsbudsjettet går vi i sum ned ca 50 % stilling frå Stillingsbudsjettet vil variere frå år til år, alt etter kva elevmasse vi har. Skulen er open for å slå saman små klassar i enkelte timar for å spare ressursar, så lenge ein kan forsvare dette fagleg. Reinhaldsressursen på skulen er redusert med 20 %. Dette vil føre til at det vert mindre reinhald ved skulen. 211: Vassenden skule Organisering Leiing & adm. : Rektor: 1 Inspektør: 0,6 Hovudstegsleiarar: 0,6 (3stk) Kontor: 1 Ikt-ass: 0,25 Skule undervisning: Pedagogar: 35,5 Assistent: 2,7 Kontaktlærar: 21 stk SFO: Dagleg leiar: 1 Assistent: 2,7 Vedlikehald & reinhald: Reinhald: 3 Kart syner stillingar pr. nov Skuleåret 14/15 er det til saman 57 fast tilsette og 6 vikarar i langtidsvikariat. Alle pedagogar er tilsett i 100 % faste stillingar utanom seniorar, som har ønskjer å arbeide redusert. Deltidsstillingar er hovudsaklig knytt til assistent. Alderssnitt i personalgruppe er 41 år. Mål Hovudmål (4 år) Delmål (1 år) Organisasjon Delta aktivt i kommunal prosjektgruppe som skal arbeide Måling av resultat Innlevert framlegg til rådmann ( )

142 PALS- ansvar, omsorg, respekt (skulemiljø) Grunnleggande ferdigheiter i alle fag Uteområde og friminutt fram nye system for spes.ped, tilpassa opplæring, rutinar for ressurstildeling og malar Organisasjonsutvikling, informasjonsflyt, ståstadsanalyse Ny dagsplan, midttime, ASK Halde «PALS-trykket» oppe, evaluere, justere og vidareutvikle eksisterande system og knyte PALS tettare til skulen sitt faglige arbeid Styrka satsing på individuelle støttesystem for enkeltelevar Vidareføre mobbeførebyggande arbeid (t.d. bruk av «Bry deg», nettvett, regeløving, Snakk med meg Styrke tilpassa opplæring og vurderingsarbeid Lesing i alle fag er fellesansvar Lokale læreplanar i grunnleggande ferdigheiter (lesing, rekning, skriving, digital kompetanse Friminutt Aktiv (elevstyrte friminuttsaktivitetar) Jungelpark Resultat etter gjennomført ståstadsanalyse (Udir) Evalueringar, møtereferat, tilbakemeldingar HISF Årsplan, evalueringar og revisjon PALS hefte SWIS, sjekklister og elevundersøking (Udir) Kartleggingar Tal gjennomførte tiltak Evalueringar Årsplanar, arbeidsplanar Lokale læreplanar Kartleggingsresultat (innføring av Vokal?) Evalueringar Elevundersøking Gjennomføring av planar Ferdig jungelpark Merk at delmål i verksemdsplan er basert på skulen sin utviklingsplan for 14/15. Nokre delmål kan endre seg for 15/16 pga. at delmål 14/15 er fullført og ikkje vidareførast i ny utviklingsplan. Denne skal lagast ved bruk av bla. ståstadsanalyseverktøyet til Udir. Tenester og oppgåver Opplæringslova med føreskrifter, og læreplanen Kunnskapsløftet, er dei grunnleggande lovverka, saman med årlege rundskriv og brev frå departementet. Overordna tenesteoppgåve er å gje eit godt skule- og skulefritidstilbod til barn mellom 6 og 16 år. Kring 300 elevar soknar til Vassenden skule skuleåret 14/15 til skulen. Minste årskull er på 23 elevar, og det største er på 40. Elevane er organisert i 15 klassar, og 3 hovudsteg. Det er i overkant av 70 brukarar av SFO, som har opningstid kl Skulen har ei godt kvalifisert personalsamansetting, og har hatt god søknad til ledige pedagogstillingar i Gjennom PALS-modellen (verkty for å førebygge mobbeåtferd) har Vassenden skule arbeidd mykje med tiltak for betring av skule- og klassemiljø, for å redusere mobbing. Dette utviklingsarbeidet skal vidareførast i Målet er at alle elevar skal vere trygge og like seg på skulen. Mobbing skal snarleg takast tak i og følgjast tett opp. Våren 2015 avsluttar skulen kompetansehevinga for lærarar til ungdomsskulesatsinga (GNIST) der vi er deltakarar i pulje 1. Lesing er utviklingsområdet for skulen. Skulen har ein lærar som deltek på vidareutdanning gjennom nasjonal tilskotsordning ved UiO i faget «leserettleiing». HISF har plukka ut årets 5. klasse til å delta på ASK. Tre lærarar har, på bakgrunn av dette, fått opplæring i ASK- metoden denne hausten og skal utøve metoden i 5. klasse våren 15. Kunnskap frå ASK skal knytast opp mot innføringa av midttimar og auka fysisk aktivitetstilbod, og dette gjeld alle klassar. Leiinga har inntrykk av at arbeidsmiljøet på skulen generelt er godt. Leiinga vil oppsummere tilbakemeldingane med at det er god stemning og samhald blant dei tilsette, men at

143 arbeidsbyrda i periodar er stor. Dette medfører ei oppleving av mangel på tid og tilsvarande stress. Dette er ei generell utfordring for skuleverket, og vi trur at tilsette ved Vassenden skule kjenner ekstra på dette. Både på grunn av at vi er «tett på» enkeltelevane i vårt proaktive skulemiljøarbeid, samt at vi har store praktiske utfordringar på grunn av skulen sin plassmangel. Signala vert tatt på alvor. I 2015 vil skulen vidareutvikle tiltak frå 2014, der både leiing, verneombod og tillitsvalt har delteke på opplæring i emne innanfor IA og arbeidsmiljø. Tre frå leiinga ved skulen skal delta i ei kommunal prosjektgruppe, som våren 2015 skal vurdere bruk av skulebygga som kommunen har kjøpt av fylkeskommunen. Det er viktig at leiinga frå Vassenden skule er med på dette arbeidet, men deltakinga vil gje skulen ressursutfordringar i leiargruppa. Leiinga har stort ansvar for den daglige drifta og utviklingsarbeidet kring Vassenden skule. Ambisjonsnivået for utviklingsarbeid ved skulen må såleis takast noko ned. Økonomi I B15 fekk skulen auka råme med utgangspunkt i løns- og prisvekst, utan at det er tatt omsyn til endringar i organisasjon og skulen sitt ansvarsområde. I B2014 måtte skulen budsjettere vekk midlar til mykje opplæring, vedlikehald og serviceavtalar. Dette medfører eit stort etterslep inn i B2015. Som innsparingstiltak vart det kutta 24% pedagogstilling hausten I framlegg til B2015 er postane til vedlikehald og opplæring tekne inn att. Vidare har skulen auka opp driftspostar til bla. undervisningsmateriell, forbruksmateriell, læreverk og kommunale avgifter. Dette er budsjettpostar som skulen ikkje har klart å auke opp dei siste åra, sjølv om tal elevar og tilsette parallelt har auka. Skulen har store behov for utskifting av læreverk og det er det ikkje budsjettråmer for. Det er starta delvis utbyting på småskulen (eingongsbøker), men innan 3-4 år må skulen starte utskifting av læreverk i høgare klassar. I høve B2014 er det i B2015 tatt reduksjonar på postar med bakgrunn i forventa resultat for Vidare er skulefukta tatt ut, kjøp av tenester frå private (elevtilbod som går ut) og forbruksmateriell for reingjering. Refusjonane er auka noko med bakgrunn i forventa høgre refusjonar pga. elevar frå mottak og gjesteelevar frå andre kommunar. Det er ikkje venta stor elevtalsendring mellom skuleår 14/15 og 15/16, men informasjon tilseier behov for auke i skulen sine ressursar, m.a. til ny 1. klasse og oppfølging på SFO. Dette er det ikkje budsjettråmer for. For å kome ned på tildelt råme er det gjort kutt på ,- kroner, samt at det ikkje har vore rom for å legge inn auke til råmetimetal for ny 1. klasse, eller auka vaksentettleik jf. vedtekter på SFO. I framlegget er det; vidareføring av kutt med 24% pedagogstilling ( kr). Konsekvensen er redusert opplæringstilbod haust 15. Særleg delingstimar og tilpassa opplæring vil bli råka. Spesielt uheldig sidan det er venta auka ressursbehov i småskulen neste skuleår kutt i forbruksmateriell skule ( kr). Ostehøvelkutt. Kutt på energi/straum ( kr). Håpar på redusert energiforbruk og rimelige straumprisar. Ev. stenge av gamle avdelingar på kaldaste periode på året. Vil råke gymsal og spesialavdelingar. Kutt på 51,5% assistentstilling knytt til SFO ( kr). SFO avdeling har i haust omlag 300% assistentstilling og 100% leiing for å dekke opp drift i skuleåret, ferieopning, følgje avtaleverk og kommunale vedtekter. Kutt medfører at tal assistentar går ned til omlag 250% stilling. Konsekvensen vert at SFO-avdelinga ikkje vil følgje vedtektene til kommunen, dvs. meir enn 15 barn pr. vaksen. Barn som treng ekstra vaksentettleik for å ha eit trygt og forsvarleg tilbod vil få kraftig redusert

144 teneste. Det vert for eksempel ikkje rom for «1 til 1» på enkeltbrukarar som treng dette, og SFO har nokre barn med slikt behov. Pedagogisk leiar må meir ut som assistentvikar i avdeling, og dette vil råke planlegging og drift av SFO, samt oppfølging av PALS og enkeltbarn. Kvaliteten på tilbodet vil samla sett gå mykje ned i høve B2014, og avdelinga vil ikkje kunne følgje opp målsetjingar. Brukarbetalinga er ikkje justert ned i budsjettframlegget. Det går difor ikkje å redusere i tal opningsdagar og i ferieopningstilbodet. Kutt med 51,5 assistentstilling vil medføre oppseiing av tilsette. Rektor og leiar ved SFO finn ikkje SFO tilbodet med 51,5 % stillingskutt forsvarleg. Skuleeigar vil med kutt i SFO-tenesta ha utfordringar med å følgje 9a i opplæringslova (trygt skulemiljø), samt følje føreskriftene til opplæringslova 12-1a (tilsyn skal vere forsvarleg i høve risiko for skade og ulukke). 250: Jølster kulturskule Organisering Rektor 1,0 årsverk adm. 0,40, underv. 0,60 Kulturskulelærar bildekunst 0,15 årsverk Kulturskulelærar gitar 0,14 årsverk Kulturskulelærar dans 0,10 årsverk Organist piano/gitar 0,20 årsverk K Ekstrahjelp leikarring/fele 0,06 årsverk Avløning korps 2 dirigentar 0,16 årsverk Hovudmål (4 år) Delmål (1 år) Måling av resultat Utvikle kulturskulen som ressurssenter. Ferdigstille handlingsplan. Opprette foreldregruppe ved kulturskulen. Handlingsplan. Møtereferat. Utvikle tilbod for born under Nytt tilbod på Promotere kulturskule. Auke og deretter stabilisere elevtalet. Kompetanseheving skulealder. Den plutselege scene, tilbod til ungdomsskuleelevar i Jølster som vil spele i band; samarbeid med Jølster bibliotek. Arrangement, konsertar, eigne rekrutteringskonsertar på skulane. Mål: 100 elevar. Delta på aktuelle kurs, vidareutdanning. (120 påmeldingsskjemaet. Deltakarliste. GSI-statistikk. Deltakarliste. Pr i dag 141 elevplassar, 123 av desse er på Vassenden. Utdanning; eksamen.

145 Delta i samarbeidsprosjekt Ferdigstille Grushola som uteamfi studiepoeng, mastergrad i Kulturleiing, Norges Musikkhøgskole) Sitte i styringsgruppe for Den kulturelle skulesekken,ukm. Finne nye pottar å søkje midlar frå. Etablere kontakt med landskapsarkitekt. Evaluering/brukarundersøking. Pengar, i form av positivt søknadssvar, vil vere god nok måling av resultat. Det er viktig å halde prisen på brukarbetaling så låg som mogeleg for å sikre stabilt elevtal og stabil drift. Av dagens 141 elevplassar er 123 av dei i Vassenden-området, og kun 18 i Skei-området. Same type rekrutteringskonsert som vi gjennomførte på Vassenden i 2012 vil nok kunne hjelpe noko, men det faktum at elevtalet vert mindre og mindre på Skei skule vert nok ikkje utan verknad for kulturskulen i framtida. Det er likevel slik at vi må sette i verk tiltak for å gjere kulturskulen meir kjend for elevane på Skei. Det har vore eit generasjonsskifte som gjer at færre av Skei-elevane i dag har eldre søsken som har gått på kulturskulen, og dermed må introduserast for tilboda våre. Tenester og oppgåver Det er lovpålagt å ha kulturskuletilbod i alle kommunar. I tillegg har kulturskulen ein del dokument som er retningsgjevande for arbeidet. Dette er mellom anna: St.meld. nr. 38( ), Den kulturelle skulesekken St.meld. nr. 39( ), «Ei blot til Lys» Om kunst og kultur i og i tilknyting til grunnskolen. St.meld. nr 30( ), Kultur for læring Kunnskapsløfte 2006 St.meld. nr. 8( ), Kulturell skulesekk for framtida Strategiplan( ), Skapande læring, Strategiplan for kunst og kultur i opplæring. Ny rammeplan for kulturskular vert ferdigstilt i løpet av 2015, difor avventar vi oppretting av foreldregruppe og eigen handlingsplan til dette er på plass. Kulturskulen skal gje opplæring over eit breitt spekter både m.h.p. ulike uttrykk, og til svært ulike elevar. Kulturskulen har mange ulike underhaldningsoppdrag i og utanfor kommunen. Kulturskulen har mellom anna underholdningsoppdrag på møter, jubileum, 17.mai, tilstellingar på kommunehuset, ulike arr. i grendehusa, eigne elevkonsertar og prosjektframsyningar. Vi er heldige å får svært mange underhaldningsoppdrag på Skei Hotel, ein viktig arena for oss, som gir våre elevar høvesvis mykje trening på å opptre for publikum. Jølster kulturforum og Den Kulturelle Skulesekken (DKS) Kulturskulen er medbyggjar i den lokale, kulturelle skulesekken, og f.o.m gjennomfører vi årleg mellom anna breprosjekt i 9.klassane ved begge skulane, kurs i tretrykk på Eikaasgalleriet for 7. klassane, samt vatn-prosjekt for 3. klassane. Kontakt med heimane

146 Skuleåret 06/07 innførte kulturskulen tilbod om foreldresamtalar til alle elevar, og dette har vi hatt kvart år sidan. Økonomi Råma er ,-. Ein legg ikkje opp til nokon store endringar i budsjettet for Rekneskapen frå i fjor syner kun små avvik, og neste års budsjett er difor lagt opp etter same mal, men med ei lita auke. Det må likevel påpeikast at det år for år går prosentvis meir til løn, og dermed mindre til elevtilbod, og budsjettet er svært stramt. Kostra-tal syner også i år at vi ligg lågt på driftsutgifter i forhold til andre samanliknbare kommunar, slik vi alltid har gjort. Jølster kulturskule har kapasitet til å etablere nye tilbod under føresetnad av at tilboda går til sjølvkost. Dette inneber at alle nye tilbod om undervisning må vere i større grupper, slik at løn og brukarbetaling går i balanse. Norsk kulturskuleråd har målsetjing om at kommunane skal sette av 1 % av kommunebudsjettet til kulturskule. Gjennomsnittet i Sogn og Fjordane ligg i dag på 0,8 % av kommunebudsjettet. Jølster ligg godt under dette med 0,5 %. Det er såleis eit ønskje om å auke denne prosentsatsen i vår kommune. 270: Skei barnehage Organisering Leiing Styrar 1 årsverk Blåklokke Pedagogisk leiar Solsikke Pedagogisk leiar Skogstjerne Pedagogiske leiar Reinhald 1 årsverk 1 årsverk 1 årsverk 0,46 årsverk Fagarbeidar/assistent Fagarbeidar/assistent Fagarbeidar/assistent 2 årsverk 2 årsverk 2 årsverk Stillingane er fordelt på personar frå januar Mål Hovudmål (4 år) Delmål (1 år) Måling av resultat Barna skal stå i sentrum 1. Barna skal føle seg trygg, Observasjonar få omsorg og ha vener. Barnesamtalar

147 Den gode vaksenrolla Godt samarbeid 2. Barna i lag med vaksne må lage nye prosedyrar i samarbeidet mellom avdelingane inne- og i uteleiken 3. Barna skal gje glede og gode augneblikk, ved Skei bufellesskap, ein gong pr. månad. 1. Vaksne skal vere bevisste på korleis dei samhandlar med barn og vaksne. 2. Vaksne skal gje tryggleik, nærleik, støtte og hjelp. 3. Vaksne skal legge til rette for aktivitetar så barna får utfordringar og opplev meistring. 1. Alle skal tørre å seie i frå, utrykke eigne ønskjer og gje tilbakemelding. 2. Personalet må lage nye planar for arbeidsfordeling og dele inn i ansvarsområder. 3. Samarbeid med høgskulen i Forskingsprosjekt og som øvingsbarnehage. Foreldresamtalar Nye prosedyrar Dokumentere med bildar. Kollegaobservasjonar, med tilbakemeldingar Medarbeidarsamtalar Foreldresamtalar Intern evaluering av plandokument og gjennomførte aktivitetar. Informasjon og drøfting i personalmøte. Medarbeidarsamtalar Foreldresamtalar og foreldremøter Besøk av og møter med HISF Tenester og oppgåver Barnehagen skal vere ei pedagogisk verksemd. Vi skal gje barn moglegheit for leik, meiningsfulle opplevingar og aktivitetar ut frå deira alder og funksjonsnivå. Vi skal formidle verdiar og kultur, alt i nær forståing og samarbeid med barnas heim. Styringsdokumenta er barnehagelova, rammeplanen for barnehagar, kommuneplan og delplanar. Ut frå desse dokumenta vert det laga årshjul og månadsplanar for det pedagogiske arbeidet. Skei barnehage var ferdig utbygd hausten 2014 og fekk 2 nye avdelingar og har totalt 84 plasser. Frå januar 2015 vert 3 av avdelingane tatt i bruk og ein brukar 54 plassar. Alle som har stått på venteliste i løpet av hausten 2014 får plass i barnehagen frå januar Visjon: «Skaparkraft i verdas vakraste ramme» vårt motto er: Gjer mot andre det du vil at dei skal gjere mot deg. Personalet skal vere gode rollemodellar, positive, gi tryggleik, sjå den einskilde, syne respekt, toleranse og likeverd i møte med menneske. Barnehagen skal vere ein god arena for leik, omsorg, læring og danning. Barnehagen vil halde fram med kompetanseheving for tilsette. 2 assistentar skal gjennomføre fagprøva i løpet av I tillegg vil ein halde fram med kompetanseheving for heile personalgruppa i forhold til opplæringspakka og modellkommuneprosjektet. Dette vert gjort for å få heve kunnskap i barnehagen og å implementere kunnskapen i barnehagekvardagen. Skei barnehage er også med Høgskulen i Sogn og Fjordane i deira

148 forskingsprosjekt «Språkintervensjon i barnehagen». Gjennom prosjektet får ein prøve ut eit verktøy som vert kalla BRAVO. Barnehagen vert også øvingsbarnehage for HISF. Eit anna fokusområdet vil vere å justere prosedyrar og reglar i forhold til ny organisering, nye lokal og uteareal. Det er om lag 9 plassar i barnehagen som har anna morsmål enn norsk, dei har status som arbeidsinnvandrarar. Det er 3 ulike nasjonar som er representert i barnehagen. Økonomi Budsjettet er i hovudsak vidareført frå budsjettet i Det er noko høgare lønsutgifter for dette budsjettet, mellom anna er stillingsressursen auka med 60 %. Dette har ført til at ein kan ha 3 heile avdelingar og kan ta inn barn som står på venteliste. Foreldrebetalinga aukar både på grunn av fleire barn i barnehagen, men og fordi satsane pr. plass aukar. Dei andre driftsutgiftene er i stor grad vidareført frå Dette fører til at det ikkje er lagt inn auka driftsutgifter på grunn av påbygging, som i hovudsak er straum og reinhald. 271: Langhaugane barnehage Organisering Leiing Styrar: 1 Ass.styrar: 0,20 Konsulent: 1 Kube 1 Kube 2 Kube 3 Reinhald Pedagogisk leiar: 2 Pedagogisk leiar: 2 Pedagogisk leiar: 2,6 1 årsverk Fagarbeidar: 0,6 Assistent: 2,4 Pedagog: 1 Fagarbeidar: 2 Assistent: 2 Fagarbeidar: 3,4 Mål Hovudmål (4 år) Delmål (1 år) Barnet i sentrum Halde fram med ny utfluktsplan, kjennskap til eiga bygd Arbeide vidare med mindreentreprenørskap Godt samarbeid Arbeide med resultat frå medarbeidarundersøking Halde fram godt samarbeid med Måling av resultat Evaluering av gjennomførte planar Evaluering av prosjekt i avdelingsmøte Ny undersøking Evaluering av samarbeid

149 Den gode vaksenrolla Høgskulen Samarbeide med dei andre barnehagane i kommunen om nye rettleiingsgrupper i modellkommuneprosjektet Implementere modellkommune prosjektet i heile organisasjonen Psykologisk førstehjelp, få dette verktøyet implementert i organisasjonen Intern kompetanseheving: «Egenledelse i lek» At alle pedagogar har vore i rettleiingsgruppe At alle tilsette har vore på rettleiing i dei 5 ulike tamane i prosjektet Observasjonar før og etter Tydlegare observasjonar av barn sine ferdigheiter Tenester og oppgåver Styringsdokumenta som barnehagen skal drive etter er barnehagelova, forskrifter, stortingsmeldingar og rammeplanen. Eit av dei viktigaste stortingsmeldingane er st.meld 41, kvalitet i barnehagen. I denne meldinga vart kvaliteten på innhaldet i barnehagekvardagen løfta fram. Gjennom desse dokumenta skal barnehagen vere ei god pedagogisk verksemd som har barna i fokus. Langhaugane barnehage er ein heilårsopen barnehage med opningstid frå 0700 til 1645, vi har areal til 144 plassar i det nye flotte bygget vårt, men i dag har vi bemanning og barnetal tilsvarande 108 plassar. I barnehagen er det ein god kombinasjon av ulike faggrupper, der 1/3 har pedagogisk kompetanse, 1/3 er fagarbeidarar og 1/3 er assistentar. Både at det er ein ny barnehage og personar som har tatt utdanning fører til at det har vore god rekruttering av tilsette dei siste åra. Barnehagen har vore med i eit prosjekt som handlar om likestilling i barnehagen der ein har arbeida for å få fleire menn til å velje barnehage som arbeidsstad. Dette er ein av faktorane til at ein har fått fleire mannlege tilsette i barnehagen, i dag er 1/3 av dei som arbeidar i barnehagen menn. Det er ei stabil arbeidsgruppe i barnehagen som gjer at kan drive utvikling av både verksemda og tilsette. Det er om lag 20 plassar pr. år som har anna morsmål enn norsk, dei har status som arbeidsinnvandrarar, flyktningar og asylantar. Det er 6-7 ulike nasjonar som er representert i barnehagen til ei kvar tid. Økonomi Det er gjort store endringar i budsjettrammene til barnehagen dei siste åra etter at ein har fått ny barnehage. Grunnen til desse endringane er at det er ein stor barnehage under same tak og ein har fordelar av stordriftsfordelar. Det har i årets budsjettframlegg vore ei utfordring å kome ned på tildelt ramme for budsjettet Ein av grunnane til at det er vanskeleg er lønsauke hos tilsette. Det er tilsette som gjer eit lønshopp på lønsstigen og det er nytilsette som har høgare løn enn den som hadde hatt stillinga tidlegare. For å kome nærare tildelt ramme er det gjort kutt på ulike driftspostar. Det er gjort vurdering i forhold til kutta i driftspostane og dei kutta som er gjort er forsvarlege i forhold til vidare drift.

150 300: Helse og sosial felles Organisering Mål Hovudmål (4 år) Delmål (1 år) Måling av resultat Tilby innbyggjarane i Jølster kommune kvalitetsmessige gode teneste etter gjeldande lovverk, lokale vedtak og i tråd med LEON- prinsippet - lågaste effektive omsorgsnivå. Organisere tenestetilbodet slik at det sikrar effektivitet og eit sterkt fagmiljø. Følgje opp «10 på topp» Sikre høg kvalitet i tenestetilbodet gjennom rett kompetanse på rett plass. Sikre at tenestene er i tråd med gjeldande lovverk og retningsliner. Legge til rette for brukarmedverknad Sikre gjennomføring av politiske strategiar og vedtak. Ha fokus på fag, kvalitet og kompetanse. Utvikle gode interne prosessar som sikrar involvering og god utnytting av ressursane på tvers av einingar. Implementere samhandlingsreforma, med særskilt fokus på: Kvalitetssystemet Avvikssystem Kompetanseplan Rapportering Brukarundersøking Samhandlingsbarometeret Brukarmedverknad; o Kommunalt råd for funksjonshemma o Eldrerådet o Brukar og pårørandemøter Kompetanseplan Leiarmøte Personalmøter Prosjektgruppe Rapportering Plan for folkehelsearbeid Plan for dagaktivitet

151 Jobbe fram eit arbeidsmiljø som fremjar rekruttering og at tilsette ønskjer å halde fram i tenesta. Implementere i organisasjonen ei felles haldning som sikrar god samhandling på tvers av einingar og sektorar, internt og eksternt, samt interkommunalt. o Rehabilitering / kvardagsrehabiliterin g o Folkehelse o Bygge omsorgsbustadar, rehabiliteringseining, korttidsplassar Ha fokus på rekruttering og kompetanse. Ha fokus på eit arbeidsmiljø som er prega av respekt for den einskilde. Sikre generell oppfølging av tenesteiningane. Rett person på rett plass Administrativ forankring Tverrfaglege team Tverrfaglege og tverrsektorielle prosjekt Styrke kompetanse Ta del i interkommunalt samarbeid Kompetanseplan Medarbeidarsamtale Leiarmøte Personalmøte / Informasjonsmøte Personalkartlegging Leiarmøte Prosjekt Rapportering Medarbeidarsamtale Planar Tenester og oppgåver Samhandlingsreforma vart innført Det er særleg to nye lover som regulerar kommunen sitt ansvar: Lov nr. 30: Lov om kommunale helse- og omsorgstenester m.m. Helse- og omsorgstjenesteloven. Lov nr. 29 Lov om folkehelsearbeid. Folkehelseloven. I kommunane skal det skje ei gradvis innføring av oppgåver og ansvar som følgjer samhandlingsreforma. Arbeidet med å få på plass samarbeid lokalt og interkommunalt for å komme fram til ei fornuftig organisering av nye og endra oppgåver held fram i Det er utarbeidd ei rekkje avtalar mellom kommunen og Helse Førde. Fleire av desse skal evaluerast i Målet er at brukarane skal oppleve «saumlause tenester». Interkommunalt prosjektsamarbeid innan augeblikkeleg hjelp - døgntilbod i kommunane, legevaktstenester, samt endring i ansvar for tenester i overgrepsmottak er arbeid som vert vidareført i Samhandlingsreforma og lokale vedtak i høve rehabilitering, bygging av omsorgsbustadar, rehabiliteringseining og korttidsplassar vil framleis ha stort fokus i Utbygginga ved Skei omsorgssenter skal vere ferdig hausten Då vil ombygginga ved Vassenden omsorgssenter starte. Bebuarar ved Vassenden busenter vert i byggeperioden flytta til Skei omsorgssenter. Det er behov for å vri tenesteytinga meir mot heimebaserte tenester, både med tanke på at framtidig organisering er i tråd med politiske vedtak, men også for å klare dei økonomiske utfordringane sektoren har i åra framover.

152 Folkehelse er eit viktig fokusområde i heile organisasjonen. Det er vedtatt ein plan for korleis folkehelsearbeidet skal organiserast i kommunen. Planen skal ligge til grunn for planlegging av folkehelsearbeidet i sektoren. Lov om folkehelse viktige presiseringar: Krav om at kommunane skal ha oversikt over helsetilstanden hos innbyggarane og påverknadsfaktorar Krav til politisk forankring av mål og strategiar Krav om involvering av alle kommunale sektorar Tiltaksplikt;.. skal sette i verk naudsynte tiltak for å møte kommunen sine helseutfordringar Helse i alt vi gjer er lovfesta Lov om helse- og omsorgstenester viktige presiseringar: Kommunane har eit klarare syte for -ansvar. Plikt til å drive helsefremjande og førebyggande arbeid Plikt til samhandling og samarbeid Plikt til augeblikkleg hjelp med tilbod om døgnopphald (frå 2016) Plikt til pasient- og brukarmedverknad Krav om systematisk arbeid for kvalitetsforbetring og pasient- og brukartryggleik Krav til lokale samarbeidsavtalar Plikt til å medverke / legge til rette for forsking Finansieringsansvar for utskrivingsklare pasientar. Økonomi Sektoren har økonomiske utfordringar i Økonomisk råme er ikkje i tråd med behova i einingane. Det er naudsynt å finne tiltak for å ta ned utgiftene innan fleire einingar. Tiltak som vart iverksette i 2014 er vidareført, men det er behov for å finne ytterlegare innsparingstiltak. Einingane har hatt fokus på sparing i mange år og det vil vere nødvendig å sette i verk større tiltak for å klare kravet som ligg til sektoren dei komande åra. Kommunen sitt ansvar til medfinansiering av somatisk behandling i spesialisthelsetenesta opphøyrer i Betalingsordninga for utskrivingsklare pasientar held fram. Kommunen tek imot alle utskrivingsklare pasientar og har ikkje utgifter på dette. 312: Helsestasjonen Helsestasjon og skulehelseteneste Helseteneste ved asylmottak - Folkehelse

153 Organisering Fagleiar helsestasjon 80% Helsesøster 80% Jordmor 30% Psykiatrisk sjukepleiar 50% Sjukepleiar ved asylmottak 50% Folkehelse koordinator 30% Mål Hovudmål (4 år) Delmål (1 år) Måling av resultat Vere ein sentral aktør i å sikre barn og unge best mogleg oppvekstvilkår. Sikre nødvendig helsehjelp til flyktningar og asylsøkjarar. Vere ein sentral aktør innan førebyggande arbeid for å fremje folkehelsa. Gje god svangerskapsomsorg. Følgje opp helsestasjonsprogrammet for alle barn og unge. Sikre barn og unge si psykiske helse gjennom tidleg intervensjon. Få status som ammekyndig helsestasjon. Tidleg heimebesøk til alle nyfødde. Oppfølging av overvekt. Helsesamtale og helsestatus av alle nytilflytta asylsøkjarar. Sikre eit tilpassa helsetilbod vidare. Sikre at desse gruppene har kunnskap om eiga helse. Vere ein ressurs i høve til rettleiing av barn og unge og også andre grupper. Kostra. Ungdomsundersøking. Intern evaluering. Brukarundersøking. Statistikk over utført arbeid. Intern evaluering. Intern evaluering. Brukarundersøking. Tenester og oppgåver Helsestasjonen sitt arbeid er styrt av Helse- og omsorgstenestelova og Folkehelselova. Sentralt står også Samhandlingsreforma. Dei ulike tenestene våre har også ei rekkje føreskrifter og rettleiarar som vi følgjer.

154 Barnetalet i kommunen er rimeleg stabilt med eit fødselstal kring 40 i året. Fordelinga er opp imot 2/3 av barnetalet i Vassenden skulekrins og 1/3 i Skei skulekrins. Vi har helsestasjonslokale både på Skei og Vassenden. Helsetenesta ved asylmottaket vert utført i helsestasjonen sine lokale på Vassenden. Oppfølging kring overvekt har nye og sterke faglege føringar, men er ei krevjande tverrfagleg oppgåve som er utfordrande å løyse med dagens ressursar. Den interkommunale helseundersøkinga har gjeve signal om ungdom i Jølster si helse, og viser at psykisk helse er noko som framleis må prioriterast. Ammekyndig helsestasjon er eit kompetanse- og kvalitetssikringsprosjekt som vi har arbeidd med sidan Målet var å fullføre dette prosjektet innan Dette vert utsett til 2015 då vi av ulike grunnar ikkje kjem i hamn med dette som tenkt. Folkehelse skal implementerast i den nye kommuneplanen. Helsestasjonen har kompetanse på mange felt innan førebygging og vil vere ein viktig aktør for folkehelsa. Økonomi Økonomien for alle tenesteområda er stabil i høve dei tildelte stillingane vi rår over. Driftsbudsjettet er marginalt. Det helsefremjande og førebyggande arbeidet er satsingsområde i samhandlingsreforma, og folkehelsearbeidet er no lovfesta og fører til at dagens helsestasjonsdrift byr på mange og krevjande oppgåver. Tidlegare oppfølging av nyfødde, overvektsproblematikk og auka fokus på skulehelseteneste og psykisk helse er sentralt. 313: Fysioterapitenesta Fagleiar Fysioterapeut med spesielt ansvar for rehabilitering og hjelpemiddelhandsaming, 1 årsverk Fysioterapeut Spesielt ansvar for somatisk /klinisk verksemd, 1 årsverk Fysioterapeut Spesielt ansvar for born og unge, 1 årsverk Mål Hovudmål (4 år) Delmål (1 år) Måling av resultat 1. Utvikle tenesta i tråd med 1.1.Vidareutvikle tenesta i tråd Kvalitetsutviklingssyste nasjonale føringar og lokale behov med kommunen si verdiplattform met og vedtekne planer 1.2. Delta i etablering av rehabiliteringsavd. 1.3 Delta i prosjektarbeid innan Tiltaksplan i tenesta kvardagsrehab., etablere tverrfagleg innsatsteam og

155 2. Følgje kommunen sine budsjett og rammer for drift av tenesta. Samordne økonomiplan, verksemdsplan og Kommuneplan samfunnsdelen( ) 3. Utvikle gode samarbeidsarenaer og rutinar med andre tenester internt og eksternt 4. Sikre kompetanseutvikling i tråd med kommunen sine behov folkehelse 2.1.Finne rasjonelle driftsformer og tilbod som samstundes sikrar høg fagleg kvalitet Opprette gruppebaserte tilbod til prioriterte pasientgrupper. Vidareføre gruppetilbod innan reumatologi, nevrologi og bassengtrening. 3.1.Synleggjere tenesta og vår kompetanse opp mot andre einingar i kommunen og mot statlege org./spesialisttenesta 3.2.Delta i Koordinerande Eining og med Individuell Plan 3.3.Vere deltakande i utarbeiding av koordinerte teneste til barn/unge. 4.1.Sikre fagspesifikk kompetanse innafor geriatri og fysioterapi for barn og unge 4.2.Sikre tverrfagleg kompetanseutvikling i forhold til oppstart av rehabiliteringsavdeling. Tiltaksplan i tenesta Statistikk IP Kompetanseplan Sentrale føresetnader: Lov nr.30: Lov om kommunale helse- og omsorgstenester m.m. Lov nr.29: Lov om folkehelsearbeid(folkehelselov) IS-1/20114:Nasjonale mål og prioriterte områder for 2014 St.meld.16: Nasjonal helse og omsorgsplan ( ) Lokale føresetnader: Rehabiliteringsrapport 2010, Kommuneplan( )samfunnsdel, ventelisteprosedyre. Dreie tenestetilbodet i tråd med lover og forskrifter, fokus på re/-habilitering, førebyggjande folkehelsearbeid folkehelseperspektivet skal ha fokus i alle sektorar. Følgje nasjonale satsingsområde jfr. Omsorgsplan 2015, Demensplan 2015 og Nevroplan Fakta om tenesta: Kurativ behandling, gruppetrening, hjelpemiddelhandsaming, IP, Koordinerande Eining. Samarbeid og samhandling med alle kommunale tenester. Det vert ytt teneste til Vassenden og Skei Skule, alle barnehagane, Vassenden og Skei Omsorgssenter og bufellesskapa, heimebehandlingstilbod ved behov. Økonomi: Tenesta har marginale ressursar. Det er ikkje rom for investeringar av nytt utstyr. Dreiing av tenestetilbodet for å gje nyopererte/utskrivingsklare pasientar/barn og unge nødvendige tilbod er ikkje inntektsgjevande verksemd, det kan difor vere vanskeleg å nå inntektsmålet. Dette arbeidet er førebyggjande og gjev innsparing/helsegevinst på sikt, som er vanskeleg å måle.

156 Personal: Tenesta har minimumsbemanning 1 terapeut pr.1000 innbyggjar. Tenesta er sårbar for endring i bemanning ved sjukdom og vakansar. Tenesteytinga går då ned og inntektene vert reduserte. Det er utfordrande for tenesta å imøtekome utfordringane framover med prosjektarbeid og etablere nye tilbod innan rehabilitering, demens og folkehelse med dagens ressursar. Kompetanse: På bakgrunn av omorganisering med eiga rehabiliteringsavdeling og fokus på kvardagsrehabilitering i heimen er det trong for meir spissa kompetanse innan geriatri både fagspesifikt og tverrfagleg Kapasitet: Kort ventetid for pasientgrupper i 1. prioritet, jfr. ventelisteprosedyre. Større rullering av 2. og 3. prioritet, men framleis noko lang venteliste for enkelte pasientgrupper. Utfordringar: Fysioterapitenesta må endre fokus i tråd med nasjonale føringar og lokale behov. Nye satsingsområde; folkehelse, demens, rehabilitering og skulehelseteneste er ikkje inntektsgjevande for tenesta og det er utfordrande å nå budsjetterte inntektskrav. Dette førebyggjande arbeidet har likevel stor framtidig helsegevinst og reduserte utgifter for kommunen og samfunnet på sikt. 320 LEGETENESTA I JØLSTER 1. Organisering Kommuneoverlege/Helsesjef 0,5 stilling Hjelpepersonell 2,8 stilling Legar 3,64 stilling Kommuneoverlegen er fagleg og administrativ leiar av legetenesta. Legetenesta i Jølster har 3 fastlegar, av desse har to 100% stilling og ein 64% stilling. Første halvår 2015 vil den eine fastlegen ha permisjon for vidareutdanning, og det vil då bli leigd inn vikar. Kommuneoverlegen, som og er fastlege, er tilsett 50% i administrativ stilling. Dei andre legane har 13% og 15% offentlege oppgåver. Legetenesta har ein turnuslege i 100% stilling. Hjelpepersonell er tilsett i 2,8 stilling, fordelt på 4 hjelpepersonell (helsesekretær/hjelpepleiar). 2. Mål

157 Hovudmål (4 år) Delmål (1 år) Måling av resultat Vidareføre det medisinske arbeidet på eit høgt kvalitativt nivå Vere ein god og aktiv støttespelar for dei andre einingane i Jølster Brukarundersøkingar Rekneskapsgjennomgang Kommune. Kostra Halde budsjettråma. Vere eit godt lågterskeltilbod for alle innbyggjarane i Jølster Kommune. Auke talet listepasientar ved Jølster legekontor. 3. Tenester og oppgåver Sentrale føresetnader: felles for fleire einingar i kommunen. Viktige for legetenesta er fastlegeforskriften av 2012, pasientrettigheitslova og helsepersonellova. Legetenesta utfører kurativt arbeid for pasientar tilknytt fastlege i Jølster kommune. Per er dette 2266 pasientar. Legekontoret har ope , måndag til fredag. Tysdagar er det langdag med opningstid Legekontoret har øyeblikkeleg-hjelp/legevakt-funksjon for Jølster kommune kvardagar Jølster kommune er med i interkommunalt legevaktsamarbeid (SYS-IKL) som har ansvar for legevaktstilbodet i kommunen i tidsrommet på kvardagar, samt i helgar og på særskilde heilagdagar. Legetenesta har ei rekkje samfunnsmedisinske oppgåver som; - medisinskfagleg rådgjeving overfor kommunen si leiing samt andre kommunale einingar - legetilsyn ved helsestasjonar - legetilsyn ved sjukeheimar - smittevern - førebyggjande helsearbeid, miljøretta helsearbeid med meir. 4. Økonomi Legetenesta har eit stramt budsjett for Det er lite rom for kompetanseheving hjå hjelpepersonell eller investeringar i nytt utstyr. Storparten av utgiftene går til løn. Det relativt låge talet på listepasientar tilknytt Jølster Legekontor utgjer ei økonomisk utfordring for legetenesta, då dette genererer lite tilskot frå staten. Ein auke i talet på listepasientar er derfor eit viktig mål for å sikre sysselsetting samt sunn økonomisk drift.

158 340: Psykisk helsevern Organisering Tenesteleiar og Arbeidsleiar 1,0 årsverk Ambulant teneste, rehabilitering Psyk.sjukepleiar 1,0 årsverk Psyk. hjelpepleiar 0,5 årsverk Fast sjukepleiarvikar Bakkane dagsenter Aktivitør 0,4 årsverk Assistent 0,2 årsverk Enkelttiltak / Ungdomsbustad Totalt 7,93 årsverk 4 hjelpepleiarar, 6 assistentar, 1 miljøterapeut, 3 vakante helg 1 miljøterapeut Mål Hovudmål (4 år) Delmål (1 år) Måling av resultat Fagleg forsvarleg teneste etter gjeldande lovverk med tilstrekkeleg kvalifiserte personalressursar -Forsvarleg drift utifrå gjeldande lovar, krav og planverk. -Vidareutvikla kvalitetssystem -Konkrete vedtak, informasjon om teneste og omfang. -Behalde kvalifisert personell og legge til rette for utdanning og Brukarundersøking Interne evalueringar Årsmeldingar Verksemdsplan Godt arbeidsmiljø i tilfredsstillande arbeidslokale Tett samarbeid med NAV God økonomistyring med drift innafor tildelte råmer internundervisning/rettleiing -Faste personalmøter med heile tenesta og den enkelte avdeling -Årlege medarbeidarsamtaler -Følgje opp IA-avtalen -God intern kommunikasjon -Månadlege samarbeidsmøter -Fordeling av ansvar. -Realistiske budsjett. -Tydelege rapportar på konsekvensar og avvik Arbeidsmiljøundersøking Interne evalueringar Årsmeldingar Kalender og arbeidsplan Verksemdsplan Årsmelding og rapportar Kalender og arbeidsplan Årsmelding og rapportar Sentrale føresetnader og lovgrunnlaget som regulerer tenestene: Samhandlingsreforma, Stortingsmelding 47, Rett behandling på rett stad til rett tid. Helse og omsorgstenestelova, Opptrappingsplan for rusfeltet, Lov om psykisk helsevern, Lov om folkehelsearbeid. Rundskriv om (LAR) Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk, Oppfølging av barn til psykisk sjuke og /eller rusavhengige foreldre. Oppfølging av pårørande. ROP retningslinjene, eit viktig område som kommunane vil komme til å få tilsyn på i nær framtid. Desse skal sikre eit heilskapleg og koordinert tilbod til menneske med både rus,- og psykisk liding. Innunder her kjem rusomsorg og bustadsosialt arbeid. Tenesta bør ha tverrfaglege samansette team, tett samarbeid og lågterskeltilbod. Lokale føresetnader: Kommuneplan samfunnsdel, Dagaktivitetstilbod for eldre og hjelpetrengande. Plan for psykisk helsevern. Ruspolitisk handlingsplan av 2012 til 2016 og Interkommunal ruspolitisk handlingsplan. Bustadsosial handlingsplan av Tenester og oppgåver Psykisk helsevern yter hjelp til menneske med psykisk liding og / eller rusproblem. Vi skal førebygge, behandle og ha eit lågterskeltilbod. Tenester vert tildelt i kommunen si vedtaksnemnd. Tenesta har kontakt med kring 40 stadig yngre brukarar. Opningstida er frå kl til To bustader er døgnbemanna. Totalt 16 tilsette fordelt på 9,4 årsverk. Arbeidsleiar deltek i psykososial støttegruppe og KE (Koordinerande eining).

159 Ambulant teneste, rehabilitering, samarbeider tett med NAV, legekontor og heimetenestene internt, men har og eksterne samarbeidspartar ved klinikkar, rusinstitusjonar, fengsel og arbeidsmarknadsbedrifter, samt Inn på tunet. Bustader psykisk helsevern er flytta til omsorgssenterets nye omsorgsbustader. Totalt 7,93 årsverk gjev etter enkeltvedtak heildøgns omsorg til to ressurskrevjande brukarar samt til andre bebuarar ved bustadane som treng personalet sin kompetanse. Det er tett samarbeid med ambulerande team og heimetenesta. Nattevaktene gjev ekstra tryggleik for 10 bustader. Bakkane senter er eit aktivitetstilbod som gjennom tilrettelagte meistringsopplevingar, både fysisk og sosialt, lindrar symptom og reduserer konsekvensar av psykisk liding. Tilbodet er viktig for å lukkast med rehabiliteringa. Opningstida er 3 dagar i veka. Kommunalt rusarbeid Kommunen har i seks år motteke statleg tilskot til kommunalt rusarbeid, fordelt på rusførebygging til barn og unge, samt vaksne med rusrelaterte problem. Frå 2013 gjekk midlane inn i dei totale rammeoverføringane til kommunen. Prosjektstillingane vart vidareført i 2013 og 2014 med hjelp av restmidlar og nytt tilskot. Det er ikkje avsett midlar til vidareføring av prosjektstillingar i Terskelen for å få hjelp vert høgare, men tenesta skal styrke oppfølginga av pasientgruppa med rusproblem og/eller psykisk liding (ROP). Nye lover styrker retten til helsehjelp. Bustadsosialt arbeid har vore retta mot brukarar som treng hjelp til å ivareta eigen bustad, opne post, betale rekningar, lage mat, vaske klede og hus, og å halde viktige avtaler. Stillinga har delteke i ansvarsgrupper. Prosjektet gjekk frå 2010 og ut Tenesta vidarefører tilbodet i tett samarbeid med NAV. Økonomi Tenesta har fått tildelt eit budsjett som er kr ,- under råma i økonomiplanen. Kapasitet/ kompetanse/utfordringar: Talet på søknader om tenester aukar og det er behov for auka kompetanse og styrking av tenestetilbodet. Samhandlingsreforma inneber at innsatsen skal dreiast mot folkehelse, førebygging og eigenmestring, og det er behov for større innsats på habilitering og rehabilitering. Kompetansen i eininga er: vidareutdanning innan psykiatri, utdanning innan rusarbeid, kurs i bruk av kognitiv teori for mestring av nedstemt kjensle og depresjon, utdanning innan kognitiv åtferdsterapi. I tenestetilbodet er det ei satsing på motiverande intervju og kognitive teoriar. Tenesta skal tilby saumlause tenester og meir effektiv rehabilitering i form av betre samhandling mellom tenestene. 350: NAV Sosialtenesta og 351: Flyktningtenesta

160 Organisering Nav leiar 100% Barneverntenesta 250 % Flyktningtenesta 100% Lov om sosiale tenester i NAV 80% Statlege tenester 250% 2. Mål Hovudmål (4 år) Delmål (1 år) Måling av resultat Rett hjelp til rett tid. Barnevernstenesta sine Kvartalsrapportar og Barnevernstenesta skal vere vurderingar skal skrivast ned halvårsstatistikk til kjend og verte brukt av born, etter kvart som vi set inn og Fylkesmannen og SSB ungdom, foreldre og samarbeidspartnarar. evaluerer hjelpetiltak og plasseringar. Bakgrunn for grunngjeving for/vurdering av tiltak må klart med. -både born og foreldre skal fylgjast opp og medverke aktivt i eiga sak. -Tett samarbeid kring born, for førebygging, tidleg innsats og rette tiltak. Bruke og fornye rutinane vi har for sakshandsaming og Busetjing av flyktningar jf. vedtak kommunestyret 2013 og 2014 Yte tenester etter lov og forskrifter Ingen langtidsmotakarar av sosialhjelp som einaste yting. internkontroll Halde fram med eit heimebesøk i månaden for dei i introduksjonsprogram. Arbeide vidare med utarbeiding av rutinar på flyktningarbeidet. Betre bruk av socioflyktning, kjøpe opplæring av Tieto. Sikre gode brukarmøte ved kontinuerleg bruk av kollegarettleiing. Gjennomgang av rutinane på KVP Alle brukarar med sosialhjelp som einaste økonomisk yting skal kartleggjast og få tilbod Manuell teljing Socio Rutineperm/fellesområdet Enkelt å rapportere via socio og enkelt å ta ut rapportar og tal frå socio. Brukarundersøkingar. Direkte tilbakemeldingar. Ser dokumentasjon i socio. Kostra Socio- vedtak etter 17 i STL

161 om arbeidsretta tiltak. Framleis sterkt fokus på økonomisk rettleiing og frivillig og tvungen forvaltning for brukarar med økonomiske utfordringar. 3. Tenester og oppgåver NAV kontoret er eit partnarskap mellom Jølster kommune og NAV fylket. Tenestemenyen er stor og dei tilsette må kunne handsame både kommunalt- og stateleg regelverk. Hovudoppgåva til NAV kontoret er å syte for at innbyggjarane ved hjelp av tett oppfølging, råd og rettleiing klarar seg på eiga hand. Sentrale føresetnader: Lov om sosiale tjenester i NAV Helse- og omsorgstjenesteloven Lov om introduksjonsordninga Barnevernslova Folketrygdlova Avlasting, støttekontakt og ferietilbod: Stramt budsjett. Lagt inn i gjennomsnitt to timar støttekontakt teneste pr. brukar, det er ikkje teke høgde for fleire brukarar. Det er ikkje lagt inn kjøp av tenester «inn på tunet» eller andre avlastningstiltak. Aktivitetssenteret: Senteret held fram som tidlegare med ulike aktivitetar som handarbeid, fysisk aktivitet, matlaging og tek brukarar med på tur. For at senteret skal kunne halde ope heile året er det lagt inn midlar til ferievikarar. Krisesenter: Jølster kommune held fram med kjøp av krisesentertilbod frå «Krisesenteret i Sogn og Fjordane». Førebyggande edruskapsarbeid: Overskotet frå avgift sal og skjenking skal nyttast til tilskot til frivillige lag og organisasjonar etter søknad. Barnevern: I budsjettet er det lagt inn dagens tal fosterheimar og alle tiltak som er sette i verk. Det er lagt inn ein svært nøktern bruk av nye tiltak og kjøp av tenester frå andre. Kjem det nye saker som krev store tiltak, vil det krevje ekstra ressursar. Butiltak Førde: Jølster kommune kjøper eit heildøgns bu tiltak hos Førde kommunen. Same pris som i 2014 justert for lønsauke.

162 Sosialhjelp: NAV har budsjettert med kroner mindre i sosialhjelp i 2015 enn i Dette er svært knapt og kjem det til fleire brukarar vil ikkje budsjettet halde. Kvalifiseringsprogrammet: NAV kontoret har budsjettert med to nye brukarar i program, i tillegg til desse har vi fem som i løpet av 2015 er ferdig i programmet. Erfaringane våre er at flyktningane har behov for meir kvalifisering etter at dei er ferdig i introduksjonsprogrammet. Det er difor budsjettert med bruk av flyktningfondsmidlar på kroner Flyktningtenesta: Det er lagt inn at NAV skal busette 5 flyktningar i løpet av siste del av Det er vedteke å lyse ut anbod på bygging av flyktningbustadar, viss desse er ferdig i løpet av 2015 vil vi klare å busette, om ikkje er vi avhengige av den private utleigemarknaden. Kommunestyret har vedteke at det skal busettast 20 personar i perioden Nøkkelen til suksess i busettingsarbeidet er at flyktningane kjem seg i løna arbeid. Frå NAV si side krev dette tett og langvarig oppfølging av flyktningar og bedrifter som tek personar inn på tiltak. Det siste året har vi merka auka press på kontoret i høve oppfølging av flyktningar som er ferdig med introduksjonsprogrammet, men som framleis står utan arbeid. Vi ser difor behov for å auke ressursen i flyktningtenesta. I budsjettet er det lagt inn ei ny 50% stilling frå hausten Økonomi Budsjettet i år gjev ikkje rom for noko auke i tenestetilbodet. Vi har lagt inn same nivå i 2015 som i Dette betyr at vi risikerer å få overskridingar dersom det vert behov for store barnevernstiltak, barn som treng avlastningstiltak eller auka behov for sosialhjelp. Sidan kommunen har bestemt å auke tal busettingar i perioden 2014 til 2016 har vi funne rom for å auke opp stillingsprosenten på flyktningkonsulentane med 50% frå hausten av. Dette er heilt naudsynt for å sikre god oppfølging og overgang til arbeid for dei busette. NAV kontoret har framleis ei stabil personalgruppe med god fagkompetanse innan alle tenesteområda. Sjukefråværet er lågt og arbeidsmiljøet godt. Vi har framleis som målsetting å vere ein god samarbeidspart. Første del av neste arbeidsår vil vi bruke på å få planar og system på helse- miljø- og tryggleiksarbeid. Den viktigaste ressursen er medarbeidarane våre. 371 og 373 Heimetenester Skei 1. Organisering:

163 Tenesteleiar 100% Arbeidsleiar 100% Heimesjukepleie Heimehjelp Sjukepleiar 580% Helsefagarbeidar 200% Heimly Vernepleiar 82% Helsefagarbeidar 140% Assistent 275% Bustad 1 Vernepleiar 100% Helsefagarbeidar 140% Assistent 146% Bustad 2 Vernepleiar 126% Høgskuleutd. 100% Helsefagarbeidar 106% Ny organisering frå oktober Heimly bufelleskap og Skei heimetenester er slått saman under felles leiing. Demensteam på 40 % som er organisert under avdelinga 371 har heile kommunen som arbeidsområde. 2. Mål: Hovudmål (4 år) Delmål (1 år) Måling av resultat - Yte gode tenester etter gjeldande lovverk -Drifte tenesta etter gjeldande lovverk og planar -Ha fagleg forsvarleg drift gjennom heile året -Ha fokus på kvalitet på tenestene -Evaluere enkeltvedtak på tenester og implementere tenestestandardar -Ivareta brukarane sine behov og arbeide for auka funksjonsnivå og sjølvstende, rehabilitering. -Brukarundersøking -Intern evaluering -IPLOS/Kostra -Evaluering av individuell plan -Avvik -Vere ein god og attraktiv arbeidsplass -Drifte tenesta innanfor tildelte økonomiske råmer -Ha eit godt arbeidsmiljø -Følgje opp IA-avtalen -Samarbeid med verneombod og tillitsvalde -Ha fokus på kompetanseutvikling i avdelingane -Rekruttere studentar og fagpersonell -Realistisk budsjett -Ha god oversikt over budsjett og rekneskap i avdelingane. -Medarbeidarundersøking -Medarbeidarsamtale -Intern evaluering -Sjukefråværsstatestikk -Vernerundar med evaluering av tiltak -Rekneskapsrapportar, med fokus på avvik. -Årsmelding 3. Tenester og oppgåver:

164 Sentrale føresetnader: Stortingsmelding nr. 25: Omsorgsplan 2015 Stortingsmelding nr. 29. Morgendagens omsorg Kompetanseløftet 2015 Samhandlingsreforma Lov om folkehelse Kommunal helse og omsorgslov Lov om pasientrettar Helsepersonellova Arbeidsmiljølova Lokale føresetnader: Politiske vedtak Budsjett Plandokument Fakta om avdelingane: Jølster kommune har som mål at brukarane skal få bu i eigen heim så lenge han/ho ynskjer det og det er fagleg forsvarleg. Det betyr at ein må ha fokus på individuelt tilrettelagde tenester til kvar einskild brukar. Tenester vert tildelt brukar etter fagleg vurdering og enkeltvedtak. Heimesjukepleie har arbeidstid frå 7.30 til 22 alle dagar heile året. Heimehjelp vert gjeve på dagtid yrkedagar. Det er 16 omsorgsbustader og 12 til er under bygging. Skei bufellesskap yter nattenester ved behov i omsorgsbustadar. Tenester som vert gjeve er heimesjukepleie, heimehjelp, tryggleiksalarm, omsorgsbustad, omsorgsløn og middagslevering. Avdelinga har tett og god samarbeid med dei andre avdelingane i pleie og omsorg, fysioterapi og legekontor. Heimly Bufellesskap er bustad for 6 personar. Tenesta har heildøgns bemanning, og er delt i 3 einingar, med 2 enkelttiltak. Alle brukarane har enkeltvedtak på tenester: Praktisk bistand, opplæring, heimehjelp, heimesjukepleie, tilrettelagt arbeid og dagopphald. Dagtilbod / arbeid er på Aktivitetssenteret, Coop Jølster, Mona Vekst på Sandane, Inn på tunet i Årdalen og på Kommunehuset. 5 brukarar har individuell plan. Arbeidsmetode er målretta miljøarbeid. Gjennom kartlegging, målval, tiltak og evaluering skal ein gje best muleg hjelp, tilrettelegging og opplæring til sjølvhjelp. Tilsette på Heimly samarbeider tett med Aktivitetssenteret. Det er vedteke utbygging av 3 leilegheiter. Det er planlagd oppstart bygging november/desember Dette vil føre til betre utnytting av personalressursane, og skape eit samlande miljø for brukarane og dei tilsette. Det er oppretta eiga bakvaktsordning på Heimly frå Dette utløyser ein personalressurs på 31 % stilling. Ordninga gjeld til alle bustadane er samlokalisert. Største utfordringar for avdelingane i 2015: - Å ta i vare brukarane og tilsette, levere gode tenester på to arbeids- og bu-plassar, som også er ein byggeplass. - Starte med å snu pleie og omsorgstenesta til ei meir heimebasert teneste, med auka fokus på førebygging, rehabilitering, brukarmedverknad og kvalitet. - Ha nok og rett kompetanse til å kunne utføre tenester som brukarane etter lova og faglege vurderingar, har behov for og krav på. - Ta i mot brukarane etter tidlegare utskriving frå spesialisthelsetenesta og ha ressursar til veksande gruppe eldre i kommunen.

165 - Ha nok omsorgsbustadar, avlastnings- og korttidsplassar. - Tal brukarar og kompleksiteten i tenester som skal gjevast, er ikkje stabil og set krav til kompetanse og fordeling av ressursar. Dette er ei stor utfordring for avdelinga. 4. Økonomi: Ansvar 371 heimesjukepleie og heimehjelp Skei: Økonomisk råme er auka med frå Auken er lønsutgifter. Ansvar 373 Heimly bufellesskap: Økonomisk råme er auka med frå Det er endringar i refusjonsordninga frå staten, der innslagspunktet er auka med pr. brukar. Det betyr auka kostnader på Resterande auke er lønsutgifter. 372: Skei bufellesskap Organisering Tenesteleiar 50% Arbeidsleiar 50% Sekretær 100% Kjøkkensjef 100% Arbeidsstova Aktivitør 50% Bufellesskap: Sjukepleiar 720% Hjelpepleiar 990%, Assistent 270% Kjøkken 280% Reinhald 180% 27,5 årsverk fordelt på kring 45 tilsette, dvs mange deltidsstillingar. Eininga inneheld desse avdelingane; Bufellesskap, arbeidsstove, reinhald, produksjonskjøkken Skei. Kjøkkensjefen er mellomleiar for kjøkken og reinhald. Mål Hovudmål (4 år) Delmål (1 år) Måling av resultat Yte forsvarleg teneste etter gjeldande lovverk. Behalde tilsette og rekruttere fagpersonell. Sikre oppdatering jfr samhandlingsreforma og nytt lovverk. Oppdatere kvalitetsutviklingssyste met. Sikre fagleg forsvarleg drift Utviklande fagmiljø og kompetanseutvikling Kostra Brukarundersøking, felles med resten av kommunen. Intern evaluering Medarbeidarsamtale

166 Drifte tenesta innafor tildelt økonomisk råme. Sikre IA og redusering av fråvær. Fokus på arbeidsmiljø Sikre godt samarbeid med tillitsvald og verneombud Realistisk budsjett Sikre god økonomistyring Evaluere og tidsavgrense vedtak Sjukefråværsstatistikk og evaluering av gjennomførte tiltak Gjennomført utdanning/ kurs Rekneskapsrapport Årsrekneskap Årsmelding Tenester og oppgåver Sentrale føresetnader: Samhandlingsreforma vil bli styrande for oss i kommande år. Vi har ny folkehelselov og Lov om kommunale helse- og omsorgstenester og i tillegg pasientrettslova og Lov om helsepersonell. Kompetanseløftet 2015 og Demensplan 2015 vil bli spesielt gjeldande for drift av eininga. Lokale føresetnader: Samhandlingsreforma har ført med seg nye krav om samhandling på tvers av struktur og nivå av helsetenester i Jølster Kommune. Førebygging, tidleg intervensjon, behandling og oppfølging skal sikre at pasienten i størst mogleg grad kan ivaretakast internt i kommunen. Det er ein ambisjon at kommunen skal tenkje heilskapleg. Dette vil føre til strukturendring i tenesta og har difor stor innverknad. Utbygging av Skei omsorgssenter er i gang, og vil ferdigstillast hausten Med dette vil ein samle institusjonsdrifta i kommunen under eit tak. Institusjonsbebuarane vil flytte til Skei omsorgssenter, og Vassenden sjukeheim vil bli bygd om til omsorgsbustader. Fakta om tenesta; Skei bufellesskap har vedtak på 25 bebuarar. Hovudtyngda av tilsette jobbar i pleieavdelinga. Kjøkkenet produserer mat og middag til brukarar i heile kommunen. Mottakskjøkkenet på Vassenden vart avvikla 1. november Vaskeriet vart avvikla i oktober 2014 og ein kjøper desse tenestene hos Mona Vekst. Reinhaldsavdeling er organisert saman med kjøkkenet. Sekretær er delt mellom Skei bufellesskap og heimetenesta Skei. Aktivitetssenteret har opningstid, 2-3 dagar i veka. Utfordringar komande år vert i hovudsak samhandlingsreforma; å imøtekomme kravet om utvikling og kompetanseheving samtidig som ein skal ivareta dagleg drift innafor same økonomiske råmer. Det vert ei stor omstilling å endre strukturen på tenesta. Dette vil bli ressurskrevjande både økonomisk og bemannings messig. Ein ser at det er utfordrande å rekruttere helsepersonell. Kompetansen er likevel høg ved Skei Bufellesskap. Vi har god sjukepleiardekning og mange har vidareutdanning t.d. i akuttsjukepleie, geriatri og lindrande behandling. Økonomi Det har i mange år vore ei stor utfordring å balansere mellom økonomiske tronge råmer, samtidig som vi skal halde oss innanfor lovpålagde kvalitetsstandardar på tenesta. I budsjett 2015 var utfordringane store, noko som medførte sparetiltak. Det er ikkje rom for å auke opp att opningstidene ved aktivitetssenteret til full opningstid. I arbeidet med menneske er kostnadane uføreseielege. Brukar skal ha dekka sitt behov for nødvendige helsetenester sjølv om budsjettposten er oppbrukt. Dei største utgiftene er lønnskostnader og drift. Vi har i

167 årets budsjett lagt opp til ei inntektsauke på 3% på husleige og mat. Vårt budsjettområde dekkjer i tillegg fellesutgifter som straum, telefon, kommunale avgifter og personalutgifter som også går på andre budsjettområder. Det høge sjukefråværet vert teke på alvor og ein må fortsette å ha fokus på det. I den samanheng bør ein vurdere bemanninga opp mot pasienttal og pleietyngde. Oppgåver må forskyvast grunna marginal bemanning. Bufellesskapet har ein eldre bygningsmasse med smale dører, tronge og tildels lite funksjonelle bad. I tillegg har vi ein stor byggeprosess på gang, noko som medfører logistikk utfordringar og meir tungvinte løysingar i kvardagen. Dette kan føre til ei auka belastning og større slitasje på personalet. Sjukefråværet er framleis ei stor utfordring og har stige jamt siste åra til tross for iverksetting av tiltak. Fråværet viser mykje muskel- og skjelettproblematikk. 381: Heimetenesta, sone Vassenden Organisering Tenesteleiar 1,0 % stilling Sjukepleiar 5,21 % stilling Hjelpepleiar 2,73 % stilling Assistent 1,10 % stilling Ny organisering frå oktober Psykisk helsevern og heimetenesta Vassenden er slått saman under felles leiing. Verksemdsplanane vert slått saman frå Mål. Hovudmål (4 år) Delmål (1 år) Måling av resultat -Yte fagleg forsvarleg teneste etter gjeldande lovverk - Drifte tenesta etter gjeldande lovverk og planar - Nytte kvalitetssystemet i det daglege arbeidet. - Evaluere enkeltvedatak og implementere tenestestandar inn i vedtaka. Ha fagleg forsvarlig drift gjennom heile året. -Brukarundersøking -Intern evaluering. -Avvik - Behalde tilsette og rekruttere fagpersonell og Vere ein attraktiv arbeidsplass - Behalde eit godt arbeidsmiljøet. - Følgje opp IA avtalen. - Implementere kompetanse plan når den er på plass. - utvikle større samarbeid med psykisk helsevern og busenteret. - Arbeidsmiljøundersøking - Intern evaluering - Sjukefråvær statistikk - Kostra. -Medarbeidersamtale -Vernerunde

168 - Drifte tenesta innanfor tildelte økonomiske rammer. - Sikre god samhandling med vidaregåande skular og høgskulen for å få studentar i praksis. -Samarbeide med verneombod og tillitsvalde. -Fokus på kompetanseutvikling i avdelingane - Lage realistiske budsjett - Rapportere konsekvensar og avvik. - Rekneskaps rapportar - Tertialrapportar. - Årsmelding Tenester og oppgåver. Heimesjukepleien yter hjelp til eldre, funksjonshemma og andre som er sjuke og treng pleie i heimen. Målet i kommunen er at brukarane skal få bu i eigen heim så lenge han/ho ønskjer det og det er fagleg forsvarlig. Hjelpa blir gjeven individuelt ut frå helsetilstand og behov. Tenesta blir tildelt etter fagleg vurdering og enkeltvedtak. Tenesta har mellom brukarar til ei kvar tid. Avdelinga har ansvar for 25 omsorgsbustadar, 10 av desse har eige varslingsanlegg og er bygt inntil sjukeheimen. Brukarar med stort hjelpebehov får tildelt desse bustadane. Heimetenesta yter hjelp alle dagar heile året frå klokka Tenester som vert gjeve er heimesjukepleie, heimehjelp, tryggleiksalarm, omsorgsbustad, omsorgsløn og middagsombringing. Jølster kommune er i gong med ei stor omorganisering og i løpet av 2015 startar ombygging av Vassenden busenter til omsorgsbustadar. Dette betyr at heimetenesta i denne sona blir utvida. Ein skal i gong med ei stor omorganisering av tenestene, noko som medfører omstilling både for brukarar og tilsette. Det vil i 2015 bli utfordrande å ivareta tilsette og levere gode tenester i denne perioden. Lokale politiske føringar: Vedtatt kommuneplan-samfunnsdel, dagaktivitetstilbod for eldre og andre hjelpetrengande, demensplan, rehabiliterings rapport 2010 Sentrale føresetnader Helse og omsorgstenestelova Lov om folkehelsearbeid St.meld.nr.47, Samhandlingsreforma. Rett behandling på rett stad til rett tid. St.meld. nr. 25. Framtidas omsorgsutfordringer. St.meld. nr 20, kompetanseløftet Ein kompetanse- og rekrutteringsplan. Skal sikre god rekruttering, kompetanse og stabil bemanning. Demensplan Det vil dei nærmaste åra vere nødvendig med endringar, både i forhold til organisering og fysiske utforming for å møte denne gruppa på ein tilfredstillande måte. Økonomi Det er ei stor utfordring å balansere mellom tildelte råme og lovpålagt standar på tenesta.

169 Kapasitet/økonomiske utfordringar: Auka tal eldre og tidlegare utskriving frå sjukhusa har ført til eit auka trykk på tenesta. Oppgåver som skal utførast set stadig auka krav til kompetanse. Det er eit stort behov for styrking av tenesta. Stadig fleire treng tilrettelagt omsorgsbustad. Tenesta har i dag eit tett samarbeid med dei andre einingane i pleie og omsorg, fysioterapi og legekontor. Vi har i dag stadig fleire brukarar med demenssjukdom og det er ei stor utfordring å gje dei det tilbodet dei har krav på i eigen heim. Dagsenteret er eit viktig tilbod til heimebuande. Det gir trivsel, hindrar einsemd, styrker og bevarer ressursar, avlasting for pårørande og kan vere med å utsetje behov for institusjonsplass. Dagsenteret held ope tre dagar pr. veke. Heimetenesta ser eit klart behov for at dagsenteret held ope alle yrkedagar. 382 : Vassenden busenter 1. Organisering Tenesteleiar 50% Arbeidsleiar 50% Sjukepleiar 7,0 stilling Hjelpepleiar 8,6 stilling Assistent 1,3stilling Sekretær 1,0 stilling Aktivitetsenter 0,5 stilling Reinhald 1,0 stilling Vassenden busenter/sjukeheim vil i løpet av hausten 2015 bli slått saman med bufellesskap på Skei, og vi vil frå september 2015 få ein lokalitet med institusjonsdrift. I samband med dette har ein omorganisert leiarstrukturen ved sentera. Vassenden og Skei bufellesskap/sjukeheim har felles tenesteleiar, med 50% arbeidsleiar ved kvar av institusjonane. Vassenden busenter har til saman 34 fast tilsette, fordelt på 21 årsverk. I tillegg til dette er det ca 10 personar som er tilkallingshjelp og vikarar. Organisasjonskartet er basert på dagens drift. 2. Mål Hovudmål (4 år) Delmål (1 år) Måling av resultat Yte fagleg forsvarleg teneste -Sikre avdelinga sin -Intern evaluering etter gjeldande lovverk og avtaler kjennskap til gjeldande lovverk, og lokale føresetnader -Sikre fagleg forsvarleg teneste -Sikre oppdatert -Brukarundersøking -Medarbeidarsamtale Behalde og rekruttere fagpersonell kvalitetssystem -Sikre oppfølging av IA avtalen -Behalde eit godt arbeidsmiljø -Jobbe for å få eit tettare -Sjukefråvær -Gjennomført utdanning/kurs - Medarbeidarsamtale

170 Drifte tenesta innanfor tildelt råme samarbeid med heimetenesta -Realistisk budsjett -Sikre god økonomistyring -Rekneskapsrapport - Intern evaluering Tenester og oppgåver Samhandlingsreforma og pasientflyten med den, samt statlige føringar om auka fokus på omsorg til personar med demens, vil vere den største utfordringa i Pasientar med ulike demensdiagnosar, alvorlege diagnosar og pasientar med eit omfattande rehabiliteringsbehov aukar i tal. Kommunane har eit ansvar å følgje opp desse gruppene. Dette krev god organisering og meir fagpersonell. Periodevis stor pågang av pasientar utløyser kapasitetsproblem i høve tilgjengelege rom, personale og kompetanse. Store krav til personalet i høve til nye pasientar, dokumentering og opptrening sett i system. Nye pasientgrupper gjev oss nye utfordringar. Vi må ha fokus på fag, kvalitet og rett kompetanse i tenestene. Eininga har sjukepleiarar med vidareutdanning i ; akutt sjukepleie, geriatri, lindrande behandling og rettleiing. Desse treng vedlikehald og styrking av kompetansen. Ein sjukepleiar tek vidareutdanning innanfor rehabilitering og er ferdig våren Fire hjelpepleiarar fortset med demensomsorgas ABC for å styrke avdelingas kompetanse i arbeid med personar med demens. Eininga samarbeider med høgskule og vidaregåande skule og har sjukepleiestudentar og helsefagarbeidarar i praksis, for å imøtekomme kompetanseplan og kompetanseløftet. Dei viktigaste lover og føreskrifter: -Stortingsmelding nr 47, samhandlingsreforma. -Omsorgsplan 2015 demensplan2015/kompetanseløftet2015 -Lov om helse og omsorgtjenester -Lov om sosiale tjenester 1991 (avlastning) -Forskrift om boform og heldøgns omsorg og pleie av 14 nov Forskrift om vederlag for opphold i institusjon av 26 april Nasjonale rettningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag -Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen Lokale føresetnader: -Demensplan -Plan for dagaktivitet -Kompetanseplan -Kommuneplan, samfunnsdel -Samhandlingsreforma, lokale tiltak. Særskilt fokus på systematisk rehabilitering. -Samanslåing av institusjonane hausten ein sentral del i høve tilpassing til samhandlingsreforma. 3. Tenester og oppgåver Vassenden busenter har 19 pasientrom. Dette er i dag fordelt på 10 omsorgsbustader i bufellesskap og 9-10 sjukeheimsplassar; 5 langtids- og 4-5 korttidsplassar. Omsorgssenteret har dagsenter med brukarar som er ope 3 dagar i veka frå kl.10 til 14.

171 Viktige oppgåver for avdelinga er demensomsorg, førebygging, rehabilitering og omsorg ved livets slutt. Førebygging: Fleire pasientar har faste avlastingsopphald, det gir og avlastning for pårørande. Dagopphald blir gitt på dagsenter og i avdeling. På denne måten kan dei bu lenger heime før det vert behov for eit institusjonsopphald. Rehabilitering: Auke i pasientar frå sjukehus som treng opphald før dei kan tilbake i eigen bustad. Dette krev god organisering til opptrening, godt samarbeid og rettleiing frå fysioterapitenesta. Tett samarbeid med m.a. heimesjukepleie og pårørande for planlegging av utskriving frå sjukeheim. Omsorg ved livets slutt: Pleie og omsorg til pasientar med uhelbredeleg sjukdom og avgrensa levetid. Pårørande treng støtte i sjukdomsperioden og sorgprosessen. Det krev spesiell kompetanse i lindring av smerter og andre symptom siste levemånader. Demensomsorg: Sju av bustadane er i skjerma eining for personar med demens. 4. Økonomi Tildelt råme vil by på store utfordringar med tanke på dei oppgåvene som skal løysast. Etter iverksetting av samhandlingsreforma er det større pågang av pasientar med alvorlige og omfattande diagnosar, og fleire pasientar som skal rehabiliterast tilbake til heimen. Det er og ein auke i pasientgruppa med ulike former for demens. Dette er ressurskrevjande pasientgrupper. Stor arbeidsbelasting og høgt sjukefråvær gjer at vi må ha fokus på IA. Det må vere nok personale på jobb og eit minimum med fagpersonell. Dette er både kostbart og arbeidskrevjande. Eininga nyttar kortvakter fast i turnus og ved innleige av ekstra vakter. Dette kan medføre auka belastning og høgre sjukefråvær, men er nødvendig for å få budsjett i balanse. Grunnbemanninga er basert på pasientar. I realiteten er det som regel fleire inneliggande pasientar. Dagsenteret har brukarar, og er ope 3 dagar i veka, 50% stilling dekkjer dette. Brukarbehovet er større - spesielt manglar eininga eit tilbod til heimebuande personar med demens, jfr vedteken demensplan.

172 400: Kommunalsjef plan, næring, drift Organisering Rådmann Kommunalsjef Plan og bygg 3,2 årsverk + 0,5 årsverk prosjekt Drift- og kommunalteknikk 12,5 årsverk Næring og miljø 3,0 årsverk Mål Kommunestyre har i kommuneplanen sin samfunnsdel vedteke seks hovudmål for vidare utvikling av Jølster kommune. Måla femner om ei breidde av tema, samstundes som det er gjort klare prioriteringar av kva kommunen skal konsentrere seg om fram mot For plan, næring og drift er dei 4 første måla dei mest sentrale i utviklinga av tenestetilbodet. Hovudmål (4 år) Delmål (1 år) Måling av resultat Tilby innbyggarane i Jølster kommune gode tenester Sikre kvalitet i tenestetilbodet ved å ha rett kompetanse på rett plass. Brukarundersøking. innan fagområda. Sikre at tenestene er i Intern evaluering. tråd med gjeldande lovverk og retningslinjer. KOSTRA Ferdigstille/implementere kvalitetssystemet i einingane. Sikre gjennomføring av politiske strategiar og tiltak jamfør mellom anna vedtekne handlingsplanar. Bidra til av Jølster er eit aktivt samfunn i endring og vekst. Utvikle tenestetilbodet slik at det kan bidra til eit Bidra gjennom arealplanen til nye attraktive oppvekst og buområde. Gjennomføre tiltak etter investeringsbudsjettet til rett tid og i samsvar med godkjent kostnad. Gjennomføre tiltak i samsvar med «10 på topp» Delta i fellestiltak i regi av SIS. Etablere faste møteplassar og dialog Statistikk. Intern evaluering. KOSTRA Brukarundersøking.

173 effektivt og allsidig landbruk. Bidra til vekst i næringsetableringa. med landbruksnæringa. Bidra gjennom arealplanen til eit allsidig landbruk og landbruk +. Sikre tradisjonelt betebruk gjennom prioritering av virkemiddelbruken. Bidra gjennom arealplanen til større samanhengande og attraktive næringsareal. Utnytte potensiale som ligg i allereie nye etableringar på Skei. Nytte potensiale som ligg i oppgradering av E39 og rassikring av RV5. Intern evaluering. KOSTRA Intern evaluering. KOSTRA Tenester og oppgåver Oppfølging og gjennomføring av tiltak i samsvar med mål og strategiar i kommuneplanen sin samfunnsdel og arealdel samt tilhøyrande hovudplanar vil vere ei sentral oppgåve. Vidare følgjer eit ansvar for oppfølging av politisk utval for plan og utvikling (UPU) samt å sikre at politiske vedtak blir følgt opp og gjennomført. I tillegg vil retningsliner og pålegg frå statleg og regional mynde gje føringar for verksemda. Arbeid med overordna planar og strategiar vil og gje premissar for vidare utvikling av tenestene samtidig som dei vil gje økonomiske føresetnader for gjennomføring av ulike tiltak. Her vil kommunen sine handlingsplanar og økonomplan vere sentral. Jølster kommune ønskjer å vere ein attraktiv arbeids- og bukommune, og målet er at folketalet skal stige til 3500 innbyggjarar innan Dette føreset at kommunen som ein aktiv samfunnsutviklar mellom anna må ha større fokus på å legge til rette for bustadbygging samt tilhøyrande bukvalitetar. Landbruket i Jølster er sterkt og kommunen vil satse vidare på landbruket. Framleis vil det vere utfordringar knytt til resursar på område. Med allereie nye etableringar på Skei samt utvida næringsareal i arealplanen er det gode moglegheiter for auka næringsaktivitet på Skei. Ut over dei ordinere tiltaka som ligg til ansvarsområda og tenestene vil einingane bli engasjert i fleire viktige tiltak vedteke og prioritert i kommunen si reviderte «10 på topp liste» jamfør og investeringsplanen. Investeringsbudsjett tiltak Det ligg inne investeringar på vel kr. 77 mill i 2015 med eit samla lånebehov på vel kr. 24 mill. Det største tiltaket i investeringsprogrammet er ferdigstilling av omsorgsbustader, sjukeheimsplassar og rehabiliteringseininga, ved Skei bufellesskap, som er ein del av

174 samhandlingsreforma. I tillegg skal det investerast vel kr. 11 millionar i nye omsorgsbustader ved Heimly busenter. I tabellen som følgjer er det gjeve ei oversikt over tiltaka. Investeringsbudsjett 2015 Tiltak Omtale Sum Utstyr/IKT inkludert fellestiltak i SYS IKT og Geodata I investeringsbudsjettet ligg det inne midlar til fonying av utstyr/ikt og Geovekstsamarbeidet Bustadfelt, oppgradering og tilrettelegging. ENØK tiltak kommunale bygg. Desse midlane er føresett nytta til oppgradering av eksisterande bustadfelt eller som delfinansiering til utviding av bustadfelt. Dette kan vere asfaltering, bygging av infrastruktur mm. I økonomiplanen ligg dei inne til enøktiltak. Desse er tenkt nytta til tiltak på kommunle bygg som eit ledd i å redusere energiforbruket, jamfør melloma anna energi og klimaplanen Hovudplan, avløp. Dette er til gjennomføring av tiltak i samsvar med hovudplan avløp Hovudplan, vatn. Dette er til gjennomføring av tiltak i samsvar med hovudplan vatn Samhandlingsreforma, lokale tiltak. Det vart sett av 20 mill i 2012 til oppstart av arbeidet med planlegging og bygging av 12 nye omsorgsbustader, kortidsplassar og ei rehabliteringseining på Skei. Resterande løvingar i 2014 (21 mill) og Tiltaket omfattar og ombygging på Vassenden. KLP: Eigenkapitalinnskot I samsvar med budsjett Vassenden skule Kjøp av "MOJO" i tillegg planlegging av tiltak Rehab bygg og anlegg Tiltak vert prioritert av UPU med grunnlag i handlingsplan Heimly Velferdsteknologi Bygging av 3 nye omsorgsbustader, carport og uteområdet Kvitevarer Telemedisin Kommunedelplan trafikktrygging Utskifting av kvitevrer i pleie og omsorgstenesta I investeringsbudsjettet skal det leggast inn kommunal eigendel til gjennomføring av tiltak i samsvar med revidert plan. Føreset 70% tilskot frå fylkeskommunale trafikktryggingsmidlar og 30% eigenfinansiering Skulane IKT utstyr ved skulane Vegadresseprosjektet Investering i utstyr/skilt mm i samband med adresseprosjektet. Sjølve prosjektet er utsett til 2015, jamfør drift Bilar To nye bilar til heimetenesta Bustadfelt infrastruktur Utvikling av bustadfelt i for å ivareta behov fopr bustad i planperioden Tettstadutvikling Lastebil Bidra til vidare prosjekt knytt til tettstadutvikling på Vassenden og Skei. Kommunal eigendel i samband med søknad om eksterne midlar. Ny lastebil til PLN. Nytt moderne og tilpassa utstyr bidreg til større effektivitet i tenesta Sum tiltak Økonomi Ansvar Tenesteeining B2014 B2015 Revidert Økonomiplan Framlegg Endring 400 Plan, næring, drift * Plan og bygg Drift og kommunalteknikk (VARF) * "" Næring og miljø Sum alle:

175 *I økonomiplanen ligg det inne kr til adresseprosjektet, kr til naudnett. Ved utarbeiding av budsjetta er det lagt vekt på føringane gitt i økonomiplanen og drøftingar i budsjettprosessen. Det er ikkje funne rom for alle tiltak skissert i gjeldande økonomiplan og det er i tillegg fordelt ytterlegare innsparingskrav. Samla gjev dette ein reell nedgang i råmene og stor fare for overskriding. Framlegget er samla kr mindre enn økonomiplanen. Fleire av ansvarsområda har synleggjort eit reelt behov for fleire resursar for å kunne nå måla i samfunnsdelen samt møte krav og forventningar hjå brukarane. Gjennomføring av tenestene til rett tid og med tilfredsstillande kvalitet vil og kunne påverke kommunen sitt omdømme i positiv retning. Gebyr på tenester Det har og vore naudsynt å auke dei fleste gebyr og avgifter som følgje av løns- og prisendringar og føringar gitt i hovudplanar. I tabellen under følgjer endringa i gebyra i %. Den største % vise endringa er det i gebyra for tilsyn. Her er det gjort ei vurdering av kostnad i høve sjølvkostprinsippet og det er dette som er grunnlag for endringa. Område (årsgebyr) Auke % Feiing 6 % Tilsyn (feiing) 80 % Vatn 8 % Avløp 0 % Renovasjon 0 % Plan- og bygningslova 3 % Matrikkellova 3 % Næringsarbeid Næringsarbeidet er etter organisatoriske endringar lagt til ansvar 610. Tenesta er vidareført og finansiert ved bruk av konsesjonsfond med kr Kommuneplan Samfunnsdelen er vedteken og arealdelen er ferdigstilt og skal vedtakast i desember Det er sett av midlar til investering i infrastruktur som følgje av dette. Plan og bygg Her har vi måtta utsette adresseprosjektet for å få ned utgiftene med kr Det ligg inne auka resursar til oppfølging av tiltak i kommuneplanen samt deltaking i større reguleringssaker mellom anna Rv5. Som følgje av permisjon vil eininga få auka belastning for å ivareta brannsjeffunksjonen samt auka brannvaktbelastning. Gebyra er auka med 3%. Drift og kommunalteknikk Hovudplanane for vatn og avløp er vedteke og ligg til grunn for nye tiltak i perioden. Med underskot på vatn med kr gjev prognosen årleg auke i gebyra på 8%. For avløp har vi eit underskot på kr men prognosen gjev ikkje endringar i gebyra i perioden. For feiing har vi lagt til grunn 10% auke. Auken til vegvedlikehald er teke ut av budsjettet og gjev ein reduksjon på kr Dei andre endringane i økonomiplanen er innarbeidd i budsjettet. Maskiner og utstyr er av eldre dato kan gje auka driftskostnader. Det er ikkje funne rom for å ha gatelys på heile natta (ca

176 40 000). Rekruttering til ingeniørstillingar er og ei utfordring som vil gje utfordringar med redusert bemanning og kompetanse. Næring og miljø Det er lagt inn heilårsverknad av redusert stilling som kommuneveterinær. Som ein del av samla stillingsauke ved avdelinga vart det lagt til grunn delfinansiering av ei stilling med prosjektmidlar. Dette er ikkje avklara per no og kan vere vanskeleg å få på plass med heilårsverknad. Jølster er framleis ein del av SNU og drifta her vert finansiert med kr over råma pluss fondsmidlar. 510: Bibliotek. Organisering Biblioteksjef 0,73 Årsverk Avdelingsleiar 0,25 Årsverk Jølster bibliotek har to avdelingar, hovudbiblioteket på Skei og kombinasjonsbiblioteket på Vassenden skule. Mål : Hovudmål (4 år) Delmål (1 år) Måling av resultat Biblioteket som møteplass. Barn og unge i sentrum. Arrangement, eit forfattarbesøk for vaksne om våren og eit for barn om hausten Ambulerande bokkafear/debattar med dei andre BIS-biblioteka. «Litteraturhus i grendahusa» Fortsette med lesesirkel for vaksne, 8 treff pr. år. Fortsette og vidareutvikle bokkafear og småbarnstreff. Samarbeide med frivilligsentralen. Den plutselege scene, tilbod til ungdomsskuleelevar i Jølster som vil spele i band. Samarbeid med Jølster kulturskule. Sommarles. Lesekonkurranse for barn 6 13 år. Samarbeid med BIS-biblioteka Deltakarar. Deltakarlister

177 Prosjekt med nynorske bøker til barnehagane i Jølster. Samarbeid med Skei og Ålhus barnehage og nynorsksenteret. Barnehagefilial i alle barnehagane som ynskjer det. Samlingsutvikling Formalisere BIS-samarbeidet vidare med felles utstillingar og felles møter om innkjøp. Felles purrerutinar. Fornye fagbokstamma for barn og unge, spesielt på Vassenden. Samarbeid med Vassenden skule. Fornye og utvide lydboksamlinga spesielt på Skei - sirkulasjonsordning mellom Skei og Vassenden Kassere bøker. Kompetanseheving Delta på fagrelaterte kurs som skjer i nærområde (fylkesbiblioteket) Evaluering. Utlånsstatistikk Utlånsstatistikk Statistikk Tenester og oppgåver Folkebiblioteket vert styrt av folkebiblioteklova. Formålet til folkebiblioteket er å fremme opplysning, utdanning og anna kulturell verksemd gjennom informasjonsformidling, og ved å stille ut bøker og anna eigna materiale gratis til disposisjon for alle. Folkebiblioteket skal vere ein uavhengig møteplass og arena for offentleg samtale og debatt. Opningstider: Skei Måndag Torsdag Fredag Vassenden Måndag Tysdag Onsdag Jølster bibliotek har 1210 registrerte lånarar. Av desse er 601 barn og unge. Barn og unge låner meir enn dobbelt så mange bøker som vaksne og samlingane blir tilpassa brukarane. Økonomi Biblioteket har få frie midlar, dei fleste midlane innanfor området går til faste utgifter. Det vert budsjettert med kr i frie midlar som vert nytta til kjøp av bøker og andre mediar. Av faste utgifter har mellom anna biblioteket ansvar for kulturmidlar, ungdomssatsing og museum. Kulturmidlane er foreslått å reduserast til kr. I Jølster kommune nyttar biblioteket 0,31 årsverk pr innbyggjarar. Gjennomsnittet for fylket er 0, 52 årsverk pr innbyggjar. Biblioteket har ei opningstid på 24 timar i veka og dette fører til at det er utfordrande å finne tid til organisering, vidareutvikling og indre bibliotekarbeid.

178 610: Plan og Bygg Organisering Avdelingsleiar Plan og Bygg 100% stilling Byggesak Næringskonsulent Plansak Prosjektstilling 80% stilling 50% stilling 35% stilling (permisjon 65% ) 100% stilling (utvida 50% pga permisjon) Mål: Hovudmål (4 år) Delmål (1 år) Måling av resultat 3 5 hovudmål Maks 3 delmål pr hovudmål Gjennomføre kommuneplanen sin Ferdigstille kommuneplanen Vedteken plan sin arealdel. arealdelen i trå med politiske Følje opp krav stilt i plan og Intern evaluering. vedtak. der resursar er stilt til rådvelde. Intern evaluering. Oppstart av reguleringsplaner nedfelt i Innføre vegadresser i kommunen Revidering av geodataplanen som kjem av krav i kommunepanen. Reguleringsplanar som konsekvens av kommuneplan/ handlingsplan. Revidere eldre planar etter endringsvedtak kommuneplanen. Organisering av arbeidet. Starte med inndeling i vegparsellar. Tildeling av husnummer Vurdere og revidere geodataplanen med tanke på å få på plass tilfredstillande kvalitet på geodata for regulering/ utbygging. Revidering av reguleringsplan for Hegrenes bustadområde, Helgheim gravplass, Rv 5 Kjøsnesfjorden Revidering av eldre planar samt generelt planarbeid. Intern evaluering. Starta arbeid. Intern evaluering. Revideret plan Intern evaluering. Vedteken plan

179 Sakshandsamingstid for Plblov og Matrikkelsaker. Sakshandsamingstid innanfor dei krav som er stilte i lovverket Intern evaluering. Kostra. Tenester og oppgåver: Plan: Vedteken kommuneplan inneber ein del etterarbeid med innarbeiding av endringar og ajourføring, td utarbeiding av endeleg kartdel. Planavdelinga vil få redusert bemanning pga permisjon (ca 65% på årsbasis) i Det er lagt opp til å kompensere dette med ei lenging av prosjektstillinga som i utgangspunktet vert avslutta Ajourføringa planlegg vi ferdig før permisjon sartar. Plan for E39 Bjørset-Skei er vedteken med eit mindre unnatak (del av kartblad 5) dette må ferdigstillast. I skrivande stund er det noko usikkert om det vert godkjenning av planen før årsskiftet, klagehadsaminga har drege ut i tid. Planarbeidet for Kjøsnesfjorden, Rv 5, er i gang. SVV har som mål at denne planen skal verte ferdig i Dette planarbeidet hastar sett i lys av massedeponering/ utnytting ved andre veganlegg. Arbeidet med revidering av planen for Hegrenes bustadfelt må halde fram, plan for utviding av Helgheim gravplass er i startgropa og er planlagt som eit prosjektarbeid for DH-student i samarbeid med vår planavdeling. Vegadresse: Vår plan var stort fokus på vegadressearbeid i 2014, pga innsparingskrav vart dette nedprioritert. Der er gjort ein del førebuande arbeid med avklaring av intern organisering. Så langt vi har kapasitet vil arbeidet med adresseparsellar og anna vegadressearbeid verte utført. Det er og avklart at namsetjing og alt arbeid etter Namnelova vert gjort av Kulturavdelinga. Vi ser likevel at 2015 vert særs krevjande, byggingeniøren er tillagt stillinga som brannsjef då denne vart ledig. Den 20% stillinga som er avsett til dette arbeidet opprinneleg, er ikkje nok til å dekke desse oppgåvene. Det er og andre vakante stillingar i tilliggande avdelingar som gjev til dels store utfordringar ved at oppgåver vert pålagt denne avdelinga. Kart/geodata/oppmåling. Når kommuneplan og handlingsplan er vedtekne vil vi måtte gjere ei vurderig av om trongen for oppdatering/nykartlegging av område som er planlagt regulert/utbygde. Det er og trong for å ajourføre kartbasar for kommunaltekniske anlegg og løpande ajourhald av bygnings og tiltaksbasar. Ordinære saker etter Matrikkellov, Plan og bygningslov og Seksjoneringslov vil som naturleg er ta mestedelen av kapasiteten til denne avdelinga og ogso for Byggavdelinga Som vil verte sentral i arbeidet med vegadresse. Byggavdelinga har etter kvart tileigna seg stor lokalkunnskap som er veldig nyttig i dette arbeidet. Det er ogso for 2015 eit mål at byggesaker skal handsamast så rask som råd er, og innanfor dei tidskrav som lova set. Det er med dei oppgåvene vi no ser skal løysat ikkje kapasitet til å ta på seg anna prosjektarbeid. Organisatoriske endringar:

180 Med verknad frå er Næringskonsulentstillinga plassert på denne avdelinga, tidlegare plassert direkte ved Rådmannsstaben. Dette har mindre praktisk verknad då det ikkje inneber endringar i arbeidsoppgåver eller økonomi, kraft/konsesjonsfondet finansierer med kr ,- Som nemt over er byggingeniør tillagt brannsjefstilinga, den 20% som er avsett til dette er ikkje nok til å dekke dei oppgåvne dette inneber, dette og sett i lys av at varabrannsjefstillinga no er ubemanna. Arealplanleggaren vår skal ha permisjon frå 15.03, frå ca er ho tilbake i 50%. Dette inneber ei vesentleg svekking av avdelinga. Vi legg opp til å få forlenga engasjemanget til prosjektstiilinga ut året, det vi i så fall bety ein 50% stiiling på årsbasis og vere ei vesentleg betring av situasjonen då ho er innarbeidd i mange av saken allereie. Økonomi Lønsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Netto for ansvar Avdelinga er tilført til prosjektet med adressearbeid, samstundes er det skore ned på andre område. Alle gebyrsatsane vert auka med 3%. Som tidlegare er det stor uvisse knytt til gebyrinntektetne då dei er avhengige av både antall saker og type saker. Slik sett må det «bli som det blir». Det er og uvisse med adresseprosjektet, utgifter her er basert på erfaringstal frå ma Statens kartverk. Alle andre postar er på eit absolutt mininmumsnivå.

181 621: Drift og kommunalteknikk. Gjeld også ansvar 620: Avgiftsområda 1. Organisering Tenesteleiar 80% Ingeniør 80% Brann - Feiing 110% Vaktmeister/reinhald 560% Veg, vatn og avlaup 300% 2. Mål Avdelinga sine ulike fagområder har stor variasjon. Tenestene som vert utført i avdelinga sitt ansvarsområde er knytt opp mot innbyggjarane og tenesteområder innafor oppvekst, helse, kultur m.m. Oppgåvene er mange og krevjande, som krev både fagleg kunnskap og resursar til tenestene noko ein har noko manglande tilgang til. Hovudmål (4 år) Delmål (1 år) Måling av resultat Arbeide med internkontroll Gjennomgang av Intern evaluering innafor forvaltning og organisering av avdelinga. internkontrollsystemet innafor VA og vidare dei andre tenesteområda. Gjennomføre/ferdigstille IK for dei ulike Auke innsats for å behalde kvalitet på tenester og verdiar på det vi har forvaltar. Ferdigstille/gjennomføre krav til brannordning i Jølster. tenestene. Rehabilitere/styrke samferdsel i kommunen. Forvalte og styrke vedlikehald av bygningar ved å prioritere vedlikehaldstiltak som er med på å sikre verdiar på kommunale bygg/anlegg. Gjennomføre ENØK-tiltak for innsparing av energikostnader. Halde fram opplæring av brannmannskap (deltidsreforma) Auke innsats innafor førebyggjande arbeid. Gjennomføre/ferdigstille brannordning. Etablering av nytt Intern evaluering. Intern evaluering.

182 samband for brannvernet. 3. Tenester og oppgåver Avdelinga har tenesteproduksjon innafor veg, vatn, avlaup, renovasjon, vedlikehald av kommunale eigedomar, brann og feiarteneste. Avdelinga forvaltar lover og føreskrifter innafor dei nemnde områda. Vaktmeistertenesta. Felles vaktmeisterteneste vart etablert for å oppnå effektivisering, brukarorientering og kvalitetsutvikling. I dei føregåande åra har ein fått auka tilgang på resursar, Dette har vidare gjort det mogeleg å gjennomføre tiltak der vi har oppnådd betre effektivitet og eit meir tilfredsstillande vedlikehald. Det er behov for investeringar innafor kommunale bygg for å halde desse opp mot dei brukarbehov, inneklima, energiøkonomisering (ENØK) og andre krav som vert stilt for bygningsmassen. Ein har utarbeid ENØK-plan for eigedomsmassen vi forvaltar. Mange av dei investeringane vi har, vil ha ei nedbetalingstid på mindre enn fem år, noko som syner at vi bør ha tilgang på meir kapital. Bygningsmassen auker med 31% (21165m2 => 27695m2 = 24%). Det betyr at drift og vedlikehald på tekniske installasjonar skal auke også. Samferdsel: Innafor vegsektoren ynskjer vi å halde fokus på vegdikehald av fast dekke, gjere vegane tryggare og utbetre vegstrekningar elles. Auka kostnader ved vintervedlikehald er stor. Ustabile føreforhold i nokre områder og med dårleg vegdekke, er med på å forsterke ulemper for andre og eit auka behov for strøing. Enkelte anlegg på gatelys har ein behov for og opp gradere, då spesielt på styreskåp. I tillegg skal styreskåp som er plassert i en trafo flyttast ut for å ha tilgang til skåpane. Vatn, Avlaup og Renovasjon (VAR) Tenesteområde innafor: vatn, avlaup og renovasjon skal være sjølvfinansierande. Vi må utvikle vatn og avlaupsanlegga slik at dei funger optimalt og effektive. Lekkasjar inn/ut, vassbehandling, spyling og reingjering kan nemnast som hovudstikkord. Den faste bemanninga vi har i dag er noko sårbar. Vi ser at det er behov for meir arbeidskapasitet på å drifte våre anlegg. Dette er kommentert i hovudplanane for VA. I kombinasjon med andre tenesteområde, kan det være rett å få auka den faste bemanninga. Vi bruker fond for å regulere overskot/underskot. I dag har vi underskot på nokre av desse fonda. Vanskelege driftsforhold gjer til vi kan få unødig store kostnader på slamavvatning. Tilrettelegging/investering må gjennomførast, dette vert teke med i hovudplanarbeidet. Med dagens situasjon og bemanning vert det er lagt til grunn ei auke i gebyrsatsane for Vatn med 8% medan Avlaup ikkje får auke. Renovasjonsordninga og Miljøstasjon vert utført av SUM og gebyrsatsar vert følgde etter vedtekne satsar. Brann - Feiing For å tilfredsstille krav vi har fått av DSB vert arbeidsoppgåver styrka på denne tenesta. For å ivareta krav om bemanning på samla 75 % stilling, etter og forskrift om organisering og dimensjonering av brannvern. Ein føreset full bemanning av avdelinga for at ein klarer å fylle krav til gjennomføring brannvern arbeidet.

183 Vi har fullført deltidsutdanning av 5 personar i Vi vil oppsøke samarbeid med lokale brannvesen for utdanning av resterande mannskap. I førebyggjande arbeid har ein i tillegg til brannsyn på særskilde brannobjekt, også gått tilsyn på fyringsanlegg i bustader. Førebyggjande arbeid er viktig med omsyn til tryggleik for innbyggjarane. Vi har behov for å halde fokus på tryggleik for feiartenesta, der tilkomst på tak er eit viktig tiltak. Vi prioriterer øving av personell i dei store Særskilde brannobjekt som hotell, skular og omsorgssenter, samt den årlege opplæringa av 6 klasse. Feiing og tilsyn på bustader er sjølvfinansierande. Det er sett i gang arbeid med evaluering av brannordninga. Vi har ikkje fått ferdigstilt dette arbeidet, men ser føre oss at denne skal ferdigstillast i første halvår Økonomi ( ) Lønsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Netto for ansvar Med grunnlag i økonomiplanskissa vedteken av kommunestyret og drøftingar i budsjettprosessen er eininga si råme på kr for Då er budsjettet styrka noko meir enn normal vekst for å dekke inn auka utgifter til tekniske anlegg på bygg samt auka godtgjersle for brannmannskap. For å oppretthalde drifta med dei krav vi har til innsparing, har ein budsjettert med inntekter frå prosjektleiing. Med dagens drift, er lagt til grunn ei auke i gebyrsatsane for Vatn 8% og for Avløp vert det ingen endring i gebyret.

184 650: Næring og miljø Organisering av eininga næring og miljø Avdelingsleiar / landbrukssjef 1,0 stilling Ansvar sakshandsamar jordlova, Bu- ordningane, landbruksforvaltninga Naturforvaltar 1,0 stilling Ansvar skog, vilt, fisk, miljø, ureining og renovasjon Fagkonsulent jord 1.0 stillng Ansvar tilskotsforvaltning i landbruket og gardskart 2. Mål Hovudmål Delmål Måling av resultat 1. Utvikle det tradisjonelle landbruket som basis for all landbruksproduksjon i kommunen. 2. Jobbe for å sikre regional næringsindustri tilgang på gode råvarer 3. Utvikle skogbruket for uttak av m3 1.1 Halde fram arbeidet med å fornye driftsopplegget for all produksjon av mjølk i kommunen gjennom fornying og nybygg av samdriftsløysingar og einskildprodusentar 1.2 Betre arronderinga gjennom kanalisering, grøfting og aktiv nydyrking 1.3 Kultur og jordbruksareal som ikkje kan driftast med rasjonell hausting skal skjøttast gjennom aktiv beitebruk 1.4 Oppretthalde naudsynt kvalitet på tilskotsforvaltninga 2.1 Auke produksjonen av mjølk 2.2 Auke produksjonskvotane frå liter til liter per produsent 2.3 Utvikle sau og geitehaldet gjennom stimulering av produsentmiljøet og nyinvesteringar i driftsmåtar og driftsbygningar 2.4 Utvikle nye landbruksproduksjonar innan kjøtproduksjon av storfe, svineproduksjon og eggproduksjon 3.1 Nybygging av 5 km skogsveg - Gjennom produksjonsstatistikkar i landbrukssamvirke - Gjennom søknadsmengde på produksjonstilskot - Gjennom produksjonsstatistikkar i landbrukssamvirke - Gjennom søknadsmengde på produksjonstilskot - Gjennom søknadsmengde og tilskotsforvaltning

185 4. Utvikle sports og næringsfiske i kommunen 5. Utvikle hjorteforvaltninga til gode for jord og skogbruket og som ein resurs for grunneigar gjennom rekreasjon og auka jaktsal 6. Utnytte og utvikle småkraftpotensialet i kommunen 3.2 Auke årleg utplanting og stimulere til bruk av tilskotssystemet 4.1 Legge til rette for vidareforedling av jølstraauren. 4.2 Legge til rette for god infrastruktur rundt sportsfiske i vassdraget 4.3 Auke sal av fiskekort og andre produkt knytt til fiske 5.1 Sikre ei bestandsretta forvaltning av hjorten i tråd med kommunalt måldokument 5.2 Minke påkøyrsleproblematikken 6.1 Stimulere til etablering av småkraftevrk - Gjennom tilbakemeldingar frå produsentane og jakt og fiskelaget - Sett hjort, vårteljing og fellingsdata - Fallviltstatistikk - Søknadsmengde 3. Tenester og oppgåver Eininga skal i tillegg til dette forvalte verkemiddel- bruken i landbruket, forvalte Jord- og konsesjonslova, skogbrukslova, vilt- og innlandsfiskelova, friluftslova, lov om motorferdsel i utmark samt ein del særlover retta mot miljøforvaltning i kommunen. I tillegg skal eininga gje uttalar til sentrale myndigheiter i høve all arealbruk i Jølster utan for regulert område. Eininga skal vere kommunens kontaktpunkt i sakar knytt til EU sitt Vassrammedirektiv. Jølster kommune er med i både Vassområde Nordfjord og Vassområde Sunnfjord Eininga skal og stimulere til ei føremålstenleg utvikling av landbruket i Jølster kommune som sikrar og utviklar busetnad og verdiskaping i heile kommunen. For og lukkast i dette arbeidet må eininga samarbeide med bankar, næringsorganisasjonane i landbruket, grunneigarorganisasjonane, samvirkeorganisasjonane i landbruket, avløysarlaget, rekneskapslaga, kontrollinstansane i landbruket og veterinærordninga i landbruket. I tillegg er det avgjerande med eit godt samarbeid med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, NVE og Fylkeskommunen. For støtteordningar i landbruket er vi avhengige av eit godt samarbeid med Fylkesmannen si landbruksforvaltning og SLF - Statens Landbruksforvaltning. 3. Økonomi og drift Status per er at Finn Olav Myhren har gått over i anna stilling i Skogsamvirket, og Solfrid Trå er ute i permisjon. Joar Helgheim er tilsett som ny tenesteleiar, startar i jobben 2. Februar For Solfrid Trå er Jonny Lofnes leigd inn to dagar i veka til Solfrid er tilbake frå permisjon. Ein er igjen i ein situasjon med lite mannskap som gjer det krevjande å nå alle måla i verksemdsplanen og drifta elles. Avdelinga har likevel fokus på ei så god tenesteyting som mogeleg. Det er alt sett i verk tiltak i høve mange av målsettingane, og det vil vere naudsynt, med tanke på framdrifta og halde trykk på dette også i denne perioden. Avdelinga er vidare engasjert i arbeidet med EU- sitt vassdirektiv. Jølster kommune er med i to vassområde (Vassområde Nordfjord og Vassområde Sunnfjord) Det skal gjennom dette lagas forvaltningsplan for vatn i begge områda.

186 Tenesteeining landbruk og miljø forvaltar tilskotsordningar for meir ein 50 millionar kroner årleg, noko som krev kontinuerleg oppfølging av tilskotssystema. Samstundes som landbruket står ovanfor store utfordringar i åra som kjem i høve omlegging av produksjonsstrukturen i næringa. Budsjettråma som noe er lagd gjer til at eininga i 2015 må drive utelukkande etter råma til dekning av kostnadar til løn, mindre driftsutgiftar til telefon, køyregodtgjersle og betaling for merkantile utlegg. Likevel ligg det inne eit meirforbruk på ,-. Årsaka til dette er at tenestesalet er tatt ut av budsjettet.

187 Sakshandsamar: Marit Lunde Vår dato Vår referanse Telefon: / E-post: fmsfmlu@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse Kommunane i Sogn og Fjordane Kommuneøkonomi - budsjettåret 2015 I dag presenterer regjeringa framlegg til statsbudsjett for Fylkesmannen vil her gje eit samandrag som kan vere nyttig for kommunane i samband med budsjettarbeidet i haust. Kommunane i fylket får ein vekst i frie inntekter som ligg under landsgjennomsnittet. Sju kommunar ligg over landsgjennomsnittet, medan 19 ligg under. Vi tek innleiingsvis med vesentlege endringar for inneverande år. Endringar i år 2014 I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2014 vart skatteanslaget samla for kommunesektoren justert ned med 1,2 mrd. kroner. Ny informasjon i framlegging av statsbudsjettet 2015 om skatteinngangen, tilseier at kommunesektoren sine skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lågare i 2014 enn lagt til grunn i RNB Av dette gjeld primærkommunane 750 mill. kroner. Denne nedjusteringa vil ikkje påverke inntektsnivået i sektoren i Anslag på lønnsvekst vart justert ned frå 3,5 til 3,3 prosent i revidert nasjonalbudsjett, og som følgje av dette vart også anslaget på kostnadsvekst, deflator i kommunesektoren, samla justert ned frå 3,1 til 3 prosent. Veksten i dei frie inntektene i 2014 blir etter dette på 4,4 mrd. kroner, tilsvarande 1,1 prosent. Realveksten i dei frie inntektene vert anslagsvis 2,3 mrd. kroner, tilsvarande 0,7 prosent. Lågare folketalsvekst fører til at utgiftene til kommunesektoren og vert justert ned. Det tekniske berekningsutvalet (TBU) berekna dette til å bli 0,5 mrd. kroner lågare enn det som vart lagt til grunn i statsbudsjettet for Frå 2015 blir det ei innstramming i ordninga for ressurskrevjande tenester, gjennom at innslagspunktet blir auka frå kr til kr , ei auke på kr utover lønsjustering. For kommunane får framlegget verknad alt frå Regjeringa sitt framlegg for budsjettåret 2015 I tråd med det som vart varsla i kommuneproposisjonen, held inntektsveksten fram i Det vart då varsla vekst i samla inntekter på mellom 4,5 til 5 mrd. kroner, av dette vekst i frie inntekter på mellom 4,2 og 4,5 mrd. kroner. I statsbudsjettet 2015 ligg det no inne ein reell vekst i kommunesektoren sine samla inntekter i 2015 på 6,2 mrd. kroner (1,5 %) i samla inntekter. Av veksten er 4,4 mrd. kroner (1,4 %) frie inntekter, fordelt med 3,9 mrd. kroner til kommunane og 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunane. Hovudkontor Landbruksavdelinga E-post: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Fjellvegen 11, 6800 Førde fmsfpost@fylkesmannen.no Telefon: Postboks 14, 6801 Førde Internett: Telefaks: Telefon: Org.nr Telefaks:

188 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 2/7 Prognose for skatt og rammetilskot (frie inntekter til kommunesektoren) Diagrammet under viser utviklinga i frie inntekter frå 2014 til Dette gjev slik vekst i dei frie inntektene etter anslag rekneskap 2014: Nominell vekst: 4,8 % For Sogn og Fjordane samla: 4,3 % Prisvekst (deflator): 3,0 % 3,0 % = Realvekst i frie inntekter 1,8 % 1,3 % Veksttala frå 2014 til 2015 varierar mellom kommunane (sjå tabell og grafisk framstilling). Generelt er at følgjande punkt påverkar kommunane ulikt: endringar i inntektssystemet endringar i folketalet og alderssamansetjinga endringar i regionalpolitiske tilskot endring i tildelt skjønn endra kriteriedata endringar på skatt (skattedel og inntektsutjamninga) I budsjettet for 2015 kan kommunane ta utgangspunkt i prognosen for frie inntekter, men må sjølve justere for lokale tilhøve. For 2015 gjeld folketal per 1. juli 2014 for innbyggjartilskotet (inkludert inntektsgarantitilskotet) og kriteria som går på aldersgrupper i utgiftsutjamninga. Andre kriteriedata er frå 1. januar Oppdaterting av folketal i inntektsutjamninga blir vidareført med teljedato 1. januar i budsjettåret.

189 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 3/7 Tabell for overslag på nominell vekst i frie inntekter i 2015 for kommunane: Kommune Anslag på frie inntekter 2014 Anslag på oppgåvekorrigerte frie inntekter 2014 Anslag på frie inntekter 2015 Anslag på oppgåvekorrigert vekst Vekst rekneskap (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (prosent) Flora , Gulen , Solund , Hyllestad , Høyanger , Vik , Balestrand , Leikanger , Sogndal , Aurland , Lærdal , Årdal , Luster , Askvoll , Fjaler , Gaular , Jølster , Førde , Naustdal , Bremanger , Vågsøy , Selje , Eid , Hornindal , Gloppen , Stryn ,7 Fordelast gjennom Sogn og Fjordane ,3 Heile landet ,8

190 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 4/7 Grafisk framstilling av tabellen over, prosentvis nominell vekst i frie inntekter. Lønns- og prisauken (deflator) er 3 %. Pris- og kostnadsvekst på kommunal tenesteyting Ved utrekning av realvekst i kommunesektoren sine inntekter for 2015, blir det lagt til grunn ein vekta lønn- og prisvekst (deflator) på 3 % på kommunal tenesteyting, herav lønsvekst på 3,3 %. Løn tel om lag 2/3 av deflatoren. Skattøyre Skattøyren skal fastsetjast ut frå ei målsetjing om at skatteinntektene for kommunane skal utgjere 40 % av dei samla inntektene. For å tilpasse dette vert skattøyren redusert med 0,15 % til 11,25 %. Bakgrunn for dette er avvikling av kommunal medfinansiering i samhandlingsreforma, og nye reglar for skattelegging av uførepensjon. Folketalsvekst og pensjon Veksten i dei frie inntektene må m.a. sjåast i samanheng med auka utgifter for kommunesektoren knytt til folketalsutvikling og pensjon. I kommuneproposisjonen 2015 vart meirutgifter som følgje av folketalsvekst og endring i aldersamansetjing berekna til 3,1 mrd. kroner. Av dette måtte om lag 2,7 mrd. kroner finansierast innanfor veksten i frie inntekter. Nye befolkningsframskrivingar vart publisert av

191 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 5/7 SSB i juni Berekningar utført av departementet tyder på at anslaget for 2015 blir redusert med 0,6 mrd. kroner, til 2,5 mrd. kroner. Av dette må 2,1 mrd. kroner belastast dei frie inntektene. For 2015 har departementet berekna at pensjonsutgiftene vil auke med 0,5 mrd. kroner utover det som vert kompensert gjennom deflatoren. Dei auka kostnadene må dekkast av dei frie inntektene. Anslaget inkluderer kostnadsauken som følgje av nye levealdersforutsetningar, og innsparingar for kommunesektoren som følgje av pensjonsreforma og ny uførepensjon. Til saman utgjer demografi- og pensjonskostnader 2,6 mrd. kroner. Andre punkt i kommuneøkonomien Tiltak som ligg inne i rammetilskotet og er medrekna for veksten i frie inntekter: behov for å styrke helsestasjons- og skulehelsetenesta er innlagt med 200 mill. kroner (tabell C-k i Grønt hefte) styrking av kommunale tenester til rusavhengige og personer med psykiske lidingar er innlagt med 200 mill. kroner 100 mill. kroner av veksten er begrunna ut fra satsing på eit meir fleksibelt barnehageopptak. I tillegg til satsinga på psykisk helse og rusarbeid, og helsestasjons- og skulehelsetenesta gjennom kommunenes frie inntekter er det i 2015 følgjande endringar og nye satsingar: Helse og omsorg: Ei auke i investeringstilskotet til heildøgns omsorgsplassar med ei tilsegnsramme på om lag 4 mrd. kroner. (2 500 heildøgns omsorgsplassar i sjukeheim og omsorgsbustader). Bevilgning til dagaktivitetstilbod til demente vert auka med 130 mill. kroner. Dette legg til rette for nye dagaktivitetsplassar for heimebuande personer med demens i Rett til brukerstyrt personleg assistanse (BPA) for personar under 67 år med langvarig og stort behov for personleg assistanse trer i kraft frå 1. januar Kommunesektoren vert kompensert med 300 mill. kroner i 2015 gjennom rammetilskotet. Øyeblikkelig hjelp døgntilbod i kommunane vert vidare utbygd i Tilskotet i 2015 utgjer om lag 300 mill. kroner. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetenesta (KMF) vert avvikla i Som det vart varsla i kommuneproposisjonen skal uttrekket fra kommuneramma no baserast på beste anslag for faktiske KMF-utgifter i Kommuneramma vert redusert med om lag 5,7 mrd. kroner i I tillegg vert kommuneramma justert ned med 89 mill. kroner for å unngå dobbeltfinansiering ved oppbygging av tilbodet om øyeblikkelig hjelp. Ressurskrevjande tenester: Innslagspunktet vert auka til kroner, ei auke med kroner utover prisjustering. Uendra kompensasjonsgrad på 80 %. Bevilginga vert auka med 975. mill. kroner frå 2014 til Barnehage og skule: Som nemnt ovanfor er 100 mill. kroner av veksten i frie inntekter begrunna med ein auka fleksibilitet i barnehageopptaket.

192 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 6/7 Det skal gjennomførast eit lærarløft og ein føreslår å styrke satsinga på videreutdanning for lærarar med 144 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett i Styrkinga innebær ei auke på 1500 nye studieplasser til videreutdanning. Regjeringa ønskjer ei styrka satsing på kompetanseheving for barnehagetilsette i 2015, og føreslår å auke løyvingane til dette føremålet med om lag 60 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett. Det er eit ønskje om å innføre ein betre sosial profil på foreldrebetalinga i barnehagane, ved å føreslå eit nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling frå Rammetilskotet til kommunane vert auka med 112 mill. kroner til dette. Maksimal foreldrebetaling i barnehagen øker fra 1. januar 2015 med reelt 100 kroner, til kroner i måneden. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene med 312 mill. kroner. Investeringsramma i rentekompensasjonsordninga for skule- og symjeanlegg vert auka med 3 mrd. Kroner i For nokre av desse endringane kjem det nærmare omtale på nettstaden vår. Skjønn for Vi viser til eige brev med fordeling av skjønnstilskot til kommunane, sendt Kommunal- og moderniseringsdepartementet , og brevet om fylkesrammer frå KMD av Jf. og eigen artikkel på vår nettside. Samanlikna med 2014 er fylkesramma for skjønnsmidlar totalt sett redusert med 4,6 mill. kroner, til 73,3 mill. kroner. Endringa skuldast ein generell reduksjon på 100 mill. kroner i nasjonal ramme, som blir overført til innbyggjartilskotet. Kompensasjon for auka sats på differensiert arbeidsgivaravgift (DAA) vil frå og med 2015 bli lagt inn i basisramma. Kommunar i vårt fylke som har arbeidsgjevaravgift med høgare sats (DAA) er Flora, Sogndal og Førde. Frå 2011 vart det sett av 400 mill. kroner av skjønnsramma til kommunar som tapar på endringane i inntektssystemet. Midlane vart fordelte direkte frå departementet til kommunar som tapte meir enn kr 100 per innbyggjar på totale verknader av endringane i inntektssystemet i Kommunane vart kompensert med om lag halvparten av tapet utover kr 100 per innbyggjar. Tilskotet skal liggje fast inntil neste revisjon av kostnadsnøklane. Åtte kommunar i Sogn og Fjordane får i 2015 samla tildelt 6,8 mill. kroner som kompensasjon for endringar i inntektssystemet i Inntektssystemet INGAR (inntektsgarantitilskotet) Tilskotet skjermar kommunar mot brå nedgang i rammetilskotet frå eit år til eit anna. Det sikrar at ingen kommunar har ein berekna vekst i rammetilskotet frå eit år til det neste som er lågare enn kr 300 per innbyggjar under berekna vekst på landsbasis (kr per innbyggjar). Tilskotet fungerer slik at det tek lang tid før større endringar får fullt gjennomslag i inntektssystemet, medan det tek kortare tid for mindre endringar. Sidan INGAR er ei ordning for omfordeling, er alle kommunane med på å finansiere tilskotet med eit likt beløp per innbyggjar. I 2015 er finansieringa kr 63 per innbyggjar. Kommunane Flora, Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Lærdal, Årdal, Selje, Eid, Hornindal og Gloppen får INGAR-kompensasjon etter at finansieringa er trekt i frå. Distriktstilskot Sør-Noreg, veksttilskotet og småkommunetilskotet Følgjande kommunar får distriktstilskotet: Høyanger, Årdal, Luster, Bremanger, Vågsøy, Eid, Gloppen og Stryn. Det er kun Sogndal kommunane i vårt fylke som har hatt ein vekst i

193 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 7/7 folketalet dei tre siste åra på over 1,6 prosent, som gjer at dei får veksttilskotet. Småkommunetilskotet blir gitt til kommunar som har færre enn 3200 innbyggjarar. For å få tilskotet må kommunen i tillegg ha ei gjennomsnittleg skatteinntekt dei tre siste år som er lågare enn 120 prosent av landsgjennomsnittet. Tilskotet er prisjustert, og utgjer per kommune i 2015 kr Med unntak av Aurland får alle kommunar i fylket med innbyggjartal under småkommunetilskotet. Dersom det er spørsmål knytt til innhaldet i brevet, ber vi om at kommunen tek kontakt med Kåre Træen, tlf / , e-post: fmsfktr@fykesmannen.no eller Marit Lunde tlf , e-post: fmsfmlu@fylkesmannen.no Med helsing Anne Karin Hamre Marit Lunde rådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikkje underskrift.

194 Jølster Postmottak Fra: Sendt: Til: Emne: Norsk Folkehjelp 8. oktober :33 Julie Offerdal Uverdige kutt rammer asylbarna Kan du ikke lese eposten? Vis det i en nettleser. Norsk Folkehjelp Eli? Uverdige kutt rammer asylbarna Norsk Folkehjelp ~«08~ ig»»zo i412:32 CEST Uverdige økonomiske forhold for asylsøkere i mottak blir bare verre med dette budsjettet. Verst rammet blir barna. - Veien til integrering er lang, regjeringen har i dag gjort den enda lenger,sier Ieder for flyktning- og integreringsenheten i Norsk Folkehjelp, Tom Hjertholm. l forslaget til statsbudsjett kutter regjeringen i barnehagetilskuddet til vertskommuner. Dette betyr at asylbarn mellom 4 og 5år mister barnehageplassen. Barnehagetilbudet er et av de viktigste integreringstiltakene og når regjeringen velger å fjerne dette tilskuddet velger de ekskludering framfor integrering. Regjeringen foreslår i tillegg å redusere satsene for asylsøkere i mottak. Det rammer de som venter på svar i mottak og de som allerede har opphold. Allerede i dag er satsene for økonomiske ytelser uverdig lave. Dette tilsvarer omtrent halvparten av satsene til sosial nødhjelp. Dette betyr at beboere som har det vanskelig i dag, vil få det enda verreog havner utenforsamfunnetde er en del av. Til sammen utgjør disse kuttene nesten 90 millioner kroner. Regjeringen prioriterer å sende folk ut framfor å legge til rette for en god integrering av folk som allerede har fått opphold. Budsjettet for retur økes med 100 millioner, noe som betyr 1300 flere utsendelser i året. - Fine ord om integrering fører i praktisk politikk til utstøting fra samfunnet,sier leder for flyktning- og integreringsenheten i Norsk Folkehjelp, Tom Hjertholm. Det viktigste et samfunn kan gjøre for å unngå ekstremisme, er å skape et inkluderende samfunn. Nå gjør de det motsatte. Det er ikke mulig å kunne delta i ordinært hverdagsliv innenfor de økonomiske rammene som er foreslått. Det settes ikke av noen midler til å følge opp regjeringens handlingsplan mot ekstremisme. Hverken hos justisdepartementet eller BLD. Mer informasjon: Leder for flyktning- og integreringsenheten i Norsk Folkehjelp, Tom Hjertholm Fakta: Norsk Folkehjelp driver i dag 9 flyktningmottak med plass til 1500mennesker o Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Vår visjon er solidariet 1

195 i praksis. o Facebookcom/folkeh'elQ o TWitter.com/norskfolkehielp Les på Mynewsdesk Uverdide kutt rammer asvlbarna Relatert materiale Kontaktpersoner Tom Hjertholm - Leder for flyktning- og integreringsenheten i Norsk Folkehjelp, Tom Hjertholm Om Norsk Folkehjelp Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Vår visjon er Solidaritet i praksis. Arbeidet vårt er organisert omkring fire hovedaktiviteter: Langsiktig utviklingssamarbeid (internasjonalt), humanitær nedrustning (int... Besøk nyhetsrommet» Hold deg oppdatert Ved åfølge Norsk Folkehjelppå Mynewsdeskvil du motta nyheterpå din oversiktsside. Hersamles nyheter fra alle bedrifter du velger å følge. Du kan også velge å motta dem via e-post i realtid. Tjenesten er helt gratis! Norsk Folkehjelp har identifisert deg som en interessent av denne informasjonen. Ønsker du ikke lenger ta imot informasjon fra Norsk Folkehjelp, trykk på linken nedenfor for àavregistrere. Avreqistrer deg fra Norsk Folkehielps nvhetsutsendelser Mynewsdesk er Nordens ledende plattform for bedrifter som ønsker å samle alt av multimedia og PR-materiale i ett nyhetsrom. Bedrifter i alle kategorier, blandt annet Coca Cola, Canon og UNICEF, bruker deres nyhetsrom hos Mynewsdesk til à publisere og distribuere innhold, og for å oppnå bedre synlighet. 2

196 Budsjett 2015 FSK (Tal i 1000 kr) B2014 B2015 ramme øk. plan B2015 Diff (i høve økonomiplan) Skatt på inntekt og formue Rammetilskot Eigedomsskatt Konsesjonskraft Rentekompensasjon eldreomsorg / skule Vertskommunetilskot, asylmottak SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter Utbytte Overføring frå avgiftsområda Rente fakturering og purregebyr Renteutgifter eksisterande lån Rente og avdrag på nye lån Netto renteutgifter/-inntekter Mottekne avdrag på lån Avdragsutgifter eksisterande lån Avdragsutgifter - nye lån Netto avdragsutgifter NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER TIL FORDELING Til driftsrammer: B2015 ramme øk. plan B 2015 Sentraladministrasjon og fellesutgifter Kyrkja, driftstilskot Kultur, oppvekst Skei skule Vassenden skule Kulturskule Skei barnehage Langhaugane barnehage Helse og sosial felles Helsestasjon Fysioterapi Legetenesta Psykisk helsevern Sosialkontor Flyktning Heimetenesta Skei Skei bufellesskap Heimly Heimetenesta Vassenden Vassenden busenter Plan, næring, drift Bibliotek Plan og bygg Avgiftsområda 0 0 Drift og kommunalteknikk Næring og miljø Sum fordelt til driftsråmer Disposisjonar: Auke eigedomsskatt Konsesjonskraft -500 Bruk av disposisjonsfond Til disposisjonsfond 0 Netto disposisjonar Balanse 0 0

197 SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Ungdomsrådet /14 Arbeidsmiljøutvalet /14 Formannskapet /14 Eldrerådet /14 Kommunal råd for funksjonshemma /14 Kommunestyret /14 Saksutgreiing Sakshandsamar: Børge Tvedt Arkiv: FE-150 Arkivsaknr 14/946 Budsjett investeringsplan Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Investeringsplan Investeringsplan FSK vedtak

198 Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Investeringsplan for vert vedteke slik den ligg føre i vedlegg datert Det vert teke opp lån med kr ,- for å finansiere investeringstiltak i budsjett for Rådmannen får fullmakt til å overføre unytta budsjettløyvingar for i investeringsbudsjett for 2014 til investeringsbudsjett for Handsaming i Formannskapet : Jan Ove Flaten SP: ber om gruppemøte, etter gruppemøte Jan Ove Flaten SP Endringsframlegg i punkt 1 og 2 1. Investeringsplan for vert vedteke slik den ligg føre i vedlegg datert , med desse endringane, asfalteringsprogram blir starta i 2015 med investering 2 mill årleg i heile planperioden. 2. Det vert teke opp lån med kr ,- for å finansiere investeringstiltak i budsjett for 2015 Rådmannen sitt framlegg til vedtak med endingar frå SP i punkt 1 og 2 vart samrøystes vedteke. FSK-055/14 Vedtak: 1. Investeringsplan for vert vedteke slik den ligg føre i vedlegg datert , med desse endringane, asfalteringsprogram blir starta i 2015 med investering 2 mill årleg i heile planperioden. 2. Det vert teke opp lån med kr ,- for å finansiere investeringstiltak i budsjett for Rådmannen får fullmakt til å overføre unytta budsjettløyvingar for i investeringsbudsjett for 2014 til investeringsbudsjett for Handsaming i Ungdomsrådet : Rådmann Børge Tvedt var tilstades og gav ei orientering om Busjett 2015 investeringsplan. Ungdomsrådet ønskjer at arbeidet med planlegging av fleirbrukshall skal prioriterast i investeringsplanen for og ber om at følgjande merknad blir teken med til punkt 1 i framlegget: «Jølster ungdomsråd ber om at fleirbrukshall blir prioritert». UNGD-025/14 Vedtak: Jølster ungdomsråd rår Jølster kommune til å vedta rådmannen sitt framlegg til investeringsplan slik det ligg føre, men med slik merknad til punkt 1; Jølster ungdomsråd ber om at arbeid med fleirbrukshall blir prioritert.

199 . Handsaming i Kommunal råd for funksjonshemma : Orientering ved rådmann. KRFF-017/14 Vedtak: 1. Investeringsplan for vert vedteke slik den ligg føre i vedlegg datert Det vert teke opp lån med kr ,- for å finansiere investeringstiltak i budsjett for Rådmannen får fullmakt til å overføre unytta budsjettløyvingar for i investeringsbudsjett for 2014 til investeringsbudsjett for Handsaming i Eldrerådet : Orientering ved rådmann. Eldrerådet drøfta tomtesituasjonen i kommunen. Leiar i eldrerådet kom med framlegg til nytt punkt: Kommunen må til ei kvar tid ha attraktive, byggeklare tomtar, for å snu den negative utviklinga av folketalet. Kommuneøkonomien er avhengig av folketalsutvikling. Framlegget fekk eldrerådet si tilslutning. ELD-016/14 Vedtak: Eldrerådet rår Jølster kommune til å vedta rådmannen sitt framlegg til investeringsplan med følgjande nytt punkt: Kommunen må til ei kvar tid ha attraktive, byggeklare tomtar, for å snu den negative utviklinga av folketalet. Kommuneøkonomien er avhengig av folketalsutvikling. Handsaming i Kommunestyret : Rådmannen la fram endringsframlegg i høve tabell 1. Investeringsplan for vert vedteke slik den ligg føre i vedlegg datert fsk , med desse endringane, asfalteringsprogram blir starta i 2015 med investering 2 mill årleg i heile planperioden.

200 2. Det vert teke opp lån med kr ,- for å finansiere investeringstiltak i budsjett for Rådmannen får fullmakt til å overføre unytta budsjettløyvingar for i investeringsbudsjett for 2014 til investeringsbudsjett for 2015 Gerd Sunde Førde SP stilte spørsmål om ugildskap i høve handsaminga av budsjettsakene sak 90/14, 91/14 grunngjeving: Tenesteleiar Skei skule Rådmannen la fram vurdering jf. kommunelova Kommunestyrer vedtok samrøystes at Gerd Sunde Førde er gild i handsaming av budsjettsakene sak: 90/14, 91/14, 92/14 Formannskapet si tilråding med endringar frå Rådmannen vart samrøystes vedteke KST-090/14 Vedtak: 1. Investeringsplan for vert vedteke slik den ligg føre i vedlegg fsk datert Det vert teke opp lån med kr ,- for å finansiere investeringstiltak i budsjett for Rådmannen får fullmakt til å overføre unytta budsjettløyvingar for i investeringsbudsjett for 2014 til investeringsbudsjett for Handsaming i Arbeidsmiljøutvalet : Rådmannen sitt framlegg til vedtak vart lagt fram for AMU. AMU-014/14 Vedtak: Rådmannen sitt vedtak var tatt til orientering, og AMU hadde ingen merknadar. Saksutgreiing: Vi viser til generell omtale av økonomiske utfordringar og prioriteringar i sak om driftsbudsjett Rådmannen vurderer at ein i samband med framtidig handsaming av økonomiplan må vurdere investeringsnivået. Framlegget til investeringsplan er i hovudsak likt det som er vedteke i økonomiplan. Postar som er endra er merkt med gult. Endringar som er gjort er som følgje av kjente endringar i kostnader eller forskyving i investeringstidspunkt. Samla i konsekvensjustert investeringsplan er investering auka med 2,7 mill kr. samanlikna med gjeldande økonomiplan. Låneopptaket er auka med 1,6 mill.kr. Med det framlagde investeringsbudsjettet vil lånegjelda auke i samsvar med tabell under. Låneopptak

201 Sum Bruk av lån Avdrag Auke lånegjeld INVESTERING Endra i høve økonomiplan Prosjekt B2015 Utstyr / IKT inkl fellestiltak i SYS IKT 450 Momskompensasjon -90 Bustadfelt, oppgradering og tilrettelegging 500 Momskompensasjon -100 ENØK-tiltak kommunale bygg 400 Momskompensasjon -80 Hovudplan, avlaup. Etter revidert plan Momskompensasjon -980 Hovudplan, vatn. Revisjon av planen er i gang Momskompensasjon -720 Samhandlingsreforma, lokale tiltak jf eiga sak 2012 og kst sak 006/14 Kr er finansiert i budsjett for 2012 og er fiansiert i budsjett for Momskompensasjon Investeringstilskot KLP: Eigenkapitalinnskot 400 Bruk av investeringsfond -400 Vassenden skule: Ombygging/rehabilitering og utvkling av MOJO, trafikktrygging Vassenden skule. NB! Svært usikker kostnad Momskompensasjon Breiband. Bruke av konsesjonsfond jf "10 på topp". Evt eiga sak om finansiering. x Rehabilitering av bygg og anlegg. Prioritering ved UPU Momskompensasjon -200 Heimly, 3 nye omsorgsbustader Momskompensasjon Investeringstilskot Refusjon carport -400 Velferdsteknologi 350 Momskompensasjon -70 Utskifting av kvitevarar, omsorgsbustad 100 Telemedisin 150 Momskompensasjon -30

202 Sunnfjord Næringspark, Moskog. Jf 10 på topp. Finansiering x Trafikktryggingsplan 275 Momskompensasjon -55 Asfalteringsprogram pri ved UPU (årleg beløp) Momskompensasjon Skulane, IKT-utstyr 250 Momskompensasjon -50 Vegadresseprosjekt (skilting mm) 100 Momskompensasjon -20 Tilrettelegging av nytt næringsareal 0 Momskompensasjon 0 Brannmannskap, klede Momskompensasjon Heimetenesta bilar 2 stk 600 Momskompensasjon -120 Bustadfelt - infrastruktur Momskompensasjon -900 Tettstadutvikling 500 Momskompensasjon -100 Lastebil 1,0 mill Bruk av investeringsfond -200 Momskompensasjon -200 Sum investering Jølster kommune har store investeringar og i Vesentlege investeringar som oppfølging av hovudplan for vatn og avlaup Fullføring av utviding Skei omsorgssenter med sjukeheimsplassar og nye omsorgsbustader Tre nye omsorgsbustader Heimly Oppstart av prosjekt Vassenden skule Bustadelt infrastruktur Samtlege store investeringar er viktige for å nå måla i kommuneplanen i høve tenesteutøving og folketalsvekst. Endringar Vassenden skule Investering i 2015 var opphavleg på kr. 24 mill, med tilsvarande sum i Investering i 2015 er redusert til kr. 7. mill. Dette dekkjer kjøp av eigedommen, samt planlegging av ombygging og rehabilitering ved Vassenden skule og tidlegare Mo- og Jølster avd. Vassenden. Øvrig investering i prosjektet er fordelt på 2016 og Totalsummen for prosjektet er ikkje endra. Heimly Hovudinvestering låg i økonomiplan fordelt på 2015 og Heile investeringa er no flytta til budsjettåret Investeringa er oppdatert med nye tal. Investeringa vert lagt fram som eiga sak for kommunestyret.

203 Heimly Finansiering Finanspost Sum kr. Ny sum kr. Investering Investeringskompensasjon Momskompensasjon Refusjon Carport Finansieringsbehov Differanse: Bruk av lån (revidert 2014) Budsjettår Lånebeløp kr. Revidert lån kr. B B Samla lånefinansiering: Differanse: Trafikktryggingsplan Investering er endra i samsvar med trafikktryggingsplan vedteken av kommunestyret Bustadfelt infrastruktur tettstadutvikling Investeringa er i økonomiplan sett opp med investering på kr. 10 mill. i Rådmannen foreslår å fordele investeringa over 2 år i 2015 og 2016, samt at kr. 1 mill. av denne investeringa vert omprioritert til tettstadutvikling. Ved å ha noko midlar til tettstadsutvikling, kan kommunen søkje ekstern finansiering til utviklingsprosjekt som gje viktige bidrag til gode bumiljø. Lastebil Lastebil som drift og kommunalteknikk nyttar til m.a. vegvedlikehald er gamal, og lite tilpassa behova i drift. Dersom ein skal nytte bilen vidare, er det høg risiko for høge vedlikehaldsutgifter. Investeringa har tidlegare vore uprioritert. Rådmannen tilrår å prioritere investering i ny lastebil med kr 1. mill. Investeringa er delvis finansiert ved å redusere investering i velferdsteknologi i konsekvensjustert økonomiplan med kr ,-, samt kr ,- frå investeringsfond. Velferdsteknologi Investeringa er redusert med kr ,- i 2015 som delvis finansiering av investering i lastebil. Samla i konsekvensjustert økonomiplan er investering i telemedisin redusert med kr ,-. Dokumentliste:

204 INVESTERING Endra i høve økonomiplan Prosjekt B2015 B2016 B2017 B2018 Utstyr / IKT inkl fellestiltak i SYS IKT Momskompensasjon Bustadfelt, oppgradering og tilrettelegging Momskompensasjon ENØK-tiltak kommunale bygg Momskompensasjon Hovudplan, avlaup. Etter revidert plan Momskompensasjon Hovudplan, vatn. Revisjon av planen er i gang Momskompensasjon Samhandlingsreforma, lokale tiltak jf eiga sak 2012 og kst sak 006/14 Kr er finansiert i budsjett for 2012 og er fiansiert i budsjett for Momskompensasjon Investeringstilskot KLP: Eigenkapitalinnskot Bruk av investeringsfond Vassenden skule: Ombygging/rehabilitering og utvkling av MOJO, trafikktrygging Vassenden skule. NB! Svært usikker kostnad Momskompensasjon Breiband. Bruke av konsesjonsfond jf "10 på topp". Evt eiga sak om finansiering. x x x x Rehabilitering av bygg og anlegg. Prioritering ved UPU Momskompensasjon Heimly, 3 nye omsorgsbustader Momskompensasjon Investeringstilskot Refusjon carport -400 Velferdsteknologi Momskompensasjon Utskifting av kvitevarar, omsorgsbustad 100 Telemedisin 150 Momskompensasjon -30 Sunnfjord Næringspark, Moskog. Jf 10 på topp. Finansiering x x x x Trafikktryggingsplan Momskompensasjon Asfalteringsprogram pri ved UPU (årleg beløp) Momskompensasjon Skulane, IKT-utstyr Momskompensasjon Vegadresseprosjekt (skilting mm) 100

205 Momskompensasjon Tilrettelegging av nytt næringsareal Momskompensasjon Brannmannskap, klede 250 Momskompensasjon -50 Heimetenesta bilar 2 stk 600 Momskompensasjon -120 Bustadfelt - infrastruktur Momskompensasjon Tettstadutvikling Momskompensasjon Lastebil 1,0 mill 1000 Bruk av investeringsfond -200 Momskompensasjon -200 Sum investering Sum, lånebehov Ikkje prioritert i perioden Traktor 1200 Brannstasjon, verkstad, lager Vassenden 4 mill 4000 Gravemaskin x Beredskapsløysing aggregat kommunehuset x "Grushola" Sandalen utescene x Midttunet x Kunstgrasbane. Bygge om helsestasjon til 2 kontor 100 NAV, programvare 100 Totalstasjon kikkert (målekikkert) 100 Bruer (årleg løyving på 1.000') 1000 Brannstasjon Skei 400 Brannbil: Redningsutstyr 250 Rehabilitering bygg/anlegg: Auke årleg beløp Nye bustadfelt - kommunal utbyggimg x x x x Astruptunet / Eikaasgalleriet. Kommunal andel i større prosjekt (?) x Kvalitetssystem, interkommunalt samarbeid

206 INVESTERING FSK Endra i høve økonomiplan Prosjekt B2015 B2016 B2017 B2018 Utstyr / IKT inkl fellestiltak i SYS IKT Momskompensasjon Bustadfelt, oppgradering og tilrettelegging Momskompensasjon ENØK-tiltak kommunale bygg Momskompensasjon Hovudplan, avlaup. Etter revidert plan Momskompensasjon Hovudplan, vatn. Revisjon av planen er i gang Momskompensasjon Samhandlingsreforma, lokale tiltak jf eiga sak 2012 og kst sak 006/14 Kr er finansiert i budsjett for 2012 og er fiansiert i budsjett for Momskompensasjon Investeringstilskot KLP: Eigenkapitalinnskot Bruk av investeringsfond Vassenden skule: Ombygging/rehabilitering og utvkling av MOJO, trafikktrygging Vassenden skule. NB! Svært usikker kostnad Momskompensasjon Breiband. Bruke av konsesjonsfond jf "10 på topp". Evt eiga sak om finansiering. x x x x Rehabilitering av bygg og anlegg. Prioritering ved UPU Momskompensasjon Heimly, 3 nye omsorgsbustader Momskompensasjon Investeringstilskot Refusjon carport -400 Velferdsteknologi Momskompensasjon Utskifting av kvitevarar, omsorgsbustad 100 Telemedisin 150 Momskompensasjon -30 Sunnfjord Næringspark, Moskog. Jf 10 på topp. Finansiering x x x x Trafikktryggingsplan Momskompensasjon Asfalteringsprogram pri ved UPU (årleg beløp) Momskompensasjon Skulane, IKT-utstyr Momskompensasjon Vegadresseprosjekt (skilting mm) 100 Momskompensasjon

207 Tilrettelegging av nytt næringsareal Momskompensasjon Brannmannskap, klede 250 Momskompensasjon -50 Heimetenesta bilar 2 stk 600 Momskompensasjon -120 Bustadfelt - infrastruktur Momskompensasjon Tettstadutvikling Momskompensasjon Lastebil 1,0 mill 1000 Bruk av investeringsfond -200 Momskompensasjon -200 Sum investering Sum, lånebehov Ikkje prioritert i perioden Traktor 1200 Brannstasjon, verkstad, lager Vassenden 4 mill 4000 Gravemaskin x Beredskapsløysing aggregat kommunehuset x "Grushola" Sandalen utescene x Midttunet x Kunstgrasbane. Bygge om helsestasjon til 2 kontor 100 NAV, programvare 100 Totalstasjon kikkert (målekikkert) 100 Bruer (årleg løyving på 1.000') 1000 Brannstasjon Skei 400 Brannbil: Redningsutstyr 250 Rehabilitering bygg/anlegg: Auke årleg beløp Nye bustadfelt - kommunal utbyggimg x x x x Astruptunet / Eikaasgalleriet. Kommunal andel i større prosjekt (?) x Kvalitetssystem, interkommunalt samarbeid Sum Bruk av lån Avdrag Auke lånegjeld Auka lånegjeld pr innbyggar 5,78 7,92 3,87-2,03 15,55

208 SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /14 Eldrerådet /14 Kommunestyret /14 Saksutgreiing Sakshandsamar: Børge Tvedt Arkiv: FE-150 Arkivsaknr 14/951 Økonomiplan konsekvensjustert Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Konsekvensjusert økonomiplan Konsekvensjustert økonomiplan FSK vedtak Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Den konsekvensjusterte økonomiplanen vert vedteken som grunnlag for arbeidet med økonomiplan

209 Handsaming i Formannskapet : Rådmannen sitt framlegg til vedtak med tilleggspunkt : Økonomiplan vert konsekvensvurdert i høve til vedtak gjort sak 55/14 vart samrøystes vedteke FSK-056/14 Vedtak: Den konsekvensjusterte økonomiplanen vert vedteken som grunnlag for arbeidet med økonomiplan Investeringsplanen vedteke i sak 55/14 skal innarbeidast Handsaming i Eldrerådet : ELD-015/14 Vedtak:. Handsaming i Kommunestyret : Jan Ove Flaten SP. Framlegg om at kr ,- skal innarbeidast for 2016 Det vart først røysting over formannskapet si tilråding, i punkt 1 Tilrådinga frå formannskapet i punkt 1 vart samrøystes vedteke Redaksjonell endring i høve vedtaket i formannskapet : a) Investeringsplanen vedteke i Ksak 90/14 skal innarbeidast, samrøystes vedteke Framlegg frå V og SP : b) Driftsbudsjett i ksak 91/14 skal innarbeidast i økonomiplanen, samrøystes vedteke KST-092/14 Vedtak: Den konsekvensjusterte økonomiplanen vert vedteken som grunnlag for arbeidet med økonomiplan a) Investeringsplanen vedteke i sak 90/14 skal innarbeidast

210 b) Driftsbudsjett i ksak 91/14 skal innarbeidast i økonomiplanen Saksutgreiing: Kommunestyret skal vedta konsekvensjustert økonomiplan i samband med handsaminga av budsjett. Sjølve revideringa av økonomiplanen skjer på vårparten. Den konsekvensjusterte økonomplanen bygger på vedteken økonomiplan for , og er justert i høve rådmannen sitt budsjettforlag for Rådmannen viser til saksutgreiing for driftsbudsjett Risiko Budsjettet er lagt fram i balanse, men det er ikkje budsjettert med overskot. Staten og KS har tidlegare tilrådd eit netto driftsresultat på 3 % i kommunane. Teknisk berekningsutval har nyleg uttalt at kommunane forsvarleg kan budsjettere med netto driftsresultat på 1,75 %. For Jølster kommune vil dette sei ca. 4 mill. kr. Når det ikkje er budsjettert med positivt driftsresultat og heller ikkje sett av reservepott på nokre tenesteområde, er det ikkje buffer for ikkje føreseielege utgifter eller reduksjon i kommunen sine inntekter. Når mange tenesteeiningar sine råmer og er reelt sett redusert i høve driftsnivå for 2014, er risiko for budsjettunderskot høg. Rente- og avdragsutgifter I budsjettframlegget føreset vi same rentenivå som i dag. Renteutgifter er budsjettert med kr ,-Det er ikkje signal som tyder på vesentleg renteauke i Avdrag er budsjettert med kr ,- i framlegget. Dette er nær minsteavdrag, men innanfor regelverket. Gjelda til Jølster kommune aukar vesentleg, og langsiktig gjeld i høve brutto driftsinntekter har auke mykje dei siste år, jfr. kapittel om kostratal. Budsjettet inneheld ingen buffer for renteauke, og på sikt er det risiko for auka renteutgifter. Dette kan gje økonomiske utfordringar utover i økonomiplanperioden. Netto rente og avdragsutgifter aukar frå ,- i 2015 til ,- i Dette gjev utfordringar i høve balanse i økonomiplanen, når vi veit at det er utfordrande redusere driftsbudsjettet i tenesteeiningane. Konsekvensjustert økonomiplan er lagt fram i balanse, men det er då teke inn full effekt av: Vedtekne innsparingstiltak i drifta med kr. 7 mill. i 2018 Auke eigedomsskatt med kr. 1,8 mill. årleg Bruk av disposisjonsfond i perioden med samla kr. 4 mill. Rådmannen vurderer at ein i samband med handsaming av økonomiplan for må vurdere ytterlegare reduksjon i drifta eller utsetting og reduksjon i planlagde investeringar for å kome i balanse utan bruk av disposisjonsfond. Dokumentliste:

211 Konsekvensjustert økonomiplan FSK (Tal i 1000 kr) B2015 ramme øk. plan B2015 B2016 B2017 B2018 Skatt på inntekt og formue Rammetilskot Eigedomsskatt Konsesjonskraft Rentekompensasjon eldreomsorg / skule Vertskommunetilskot, asylmottak SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter Utbytte Overføring frå avgiftsområda Rente fakturering og purregebyr Renteutgifter eksisterande lån Rente og avdrag på nye lån Netto renteutgifter/-inntekter Mottekne avdrag på lån Avdragsutgifter eksisterande lån Avdragsutgifter - nye lån Netto avdragsutgifter NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER TIL FORDELING Til driftsrammer: B2015 ramme øk. plan B 2015 Sentraladministrasjon og fellesutgifter Kyrkja, driftstilskot Kultur, oppvekst Skei skule Vassenden skule Kulturskule Skei barnehage Langhaugane barnehage Helse og sosial felles Helsestasjon Fysioterapi Legetenesta Psykisk helsevern Sosialkontor Flyktning Heimetenesta Skei Skei bufellesskap Heimly Heimetenesta Vassenden Vassenden busenter Plan, næring, drift Bibliotek Plan og bygg Avgiftsområda Drift og kommunalteknikk Næring og miljø Sum fordelt til driftsråmer Disposisjonar: Auke eigedomsskatt Konsesjonskraft Bruk av disposisjonsfond Til disposisjonsfond 0 Netto disposisjonar Balanse

212 Budsjett 2015 Rådmannen (Tal i 1000 kr) B2015 ramme øk. plan B2015 B2016 B2017 B2018 Skatt på inntekt og formue Rammetilskot Eigedomsskatt Konsesjonskraft Rentekompensasjon eldreomsorg / skule Vertskommunetilskot, asylmottak SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter Utbytte Overføring frå avgiftsområda Rente fakturering og purregebyr Renteutgifter eksisterande lån Rente og avdrag på nye lån Netto renteutgifter/-inntekter Mottekne avdrag på lån Avdragsutgifter eksisterande lån Avdragsutgifter - nye lån Netto avdragsutgifter NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER TIL FORDELING Til driftsrammer: B2015 ramme øk. plan B 2015 Sentraladministrasjon og fellesutgifter Kyrkja, driftstilskot Kultur, oppvekst Skei skule Vassenden skule Kulturskule Skei barnehage Langhaugane barnehage Helse og sosial felles Helsestasjon Fysioterapi Legetenesta Psykisk helsevern Sosialkontor Flyktning Heimetenesta Skei Skei bufellesskap Heimly Heimetenesta Vassenden Vassenden busenter Plan, næring, drift Bibliotek Plan og bygg Avgiftsområda Drift og kommunalteknikk Næring og miljø Sum fordelt til driftsråmer Disposisjonar: Auke eigedomsskatt Konsesjonskraft Bruk av disposisjonsfond Til disposisjonsfond 0 Netto disposisjonar Balanse

213 Konsekvensjustert økonomiplan FSK (Tal i 1000 kr) B2015 ramme øk. plan B2015 B2016 B2017 B2018 Skatt på inntekt og formue Rammetilskot Eigedomsskatt Konsesjonskraft Rentekompensasjon eldreomsorg / skule Vertskommunetilskot, asylmottak SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter Utbytte Overføring frå avgiftsområda Rente fakturering og purregebyr Renteutgifter eksisterande lån Rente og avdrag på nye lån Netto renteutgifter/-inntekter Mottekne avdrag på lån Avdragsutgifter eksisterande lån Avdragsutgifter - nye lån Netto avdragsutgifter NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER TIL FORDELING Til driftsrammer: B2015 ramme øk. plan B 2015 Sentraladministrasjon og fellesutgifter Kyrkja, driftstilskot Kultur, oppvekst Skei skule Vassenden skule Kulturskule Skei barnehage Langhaugane barnehage Helse og sosial felles Helsestasjon Fysioterapi Legetenesta Psykisk helsevern Sosialkontor Flyktning Heimetenesta Skei Skei bufellesskap Heimly Heimetenesta Vassenden Vassenden busenter Plan, næring, drift Bibliotek Plan og bygg Avgiftsområda Drift og kommunalteknikk Næring og miljø Sum fordelt til driftsråmer Disposisjonar: Auke eigedomsskatt Konsesjonskraft Bruk av disposisjonsfond Til disposisjonsfond 0 Netto disposisjonar Balanse

214 SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Ungdomsrådet Arbeidsmiljøutvalet /14 Formannskapet /14 Utval for Oppvekst, Kultur og Helse /14 Kommunal råd for funksjonshemma /14 Eldrerådet /14 Kommunestyret /14 Saksutgreiing Sakshandsamar: Børge Tvedt Arkiv: FE-150, FA- Arkivsaknr 14/ på topp Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID på topp Rådmannen sitt framlegg til vedtak: «10 på topp» vert vedteken i samsvar med vedlegg datert

215 Handsaming i Formannskapet : Rådmannen sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke FSK-057/14 Vedtak: «10 på topp» vert vedteken i samsvar med vedlegg datert Handsaming i Utval for Oppvekst, Kultur og Helse : Rådmannen sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke. Merknad: Utval for oppvekst, kultur og helse oppmodar administrasjonen om at «10 på topp» kjem opp til handsaming i utvala før saka vert lagd fram i formannskapet. OKH-027/14 Vedtak: Jølster kommune vedtek «10 på topp» i samsvar med vedlegg datert Handsaming i Kommunal råd for funksjonshemma : Orientering ved rådmann. KRFF-018/14 Vedtak: «10 på topp» vert vedteken i samsvar med vedlegg datert Handsaming i Eldrerådet : Orientering ved rådmann. Eldrerådet vedtek samrøystes rådmannen sitt framlegg til «10 på topp». ELD-017/14 Vedtak: Eldrerådet vedtek «10 på topp» i samsvar med vedlegg datert

216 Handsaming i Kommunestyret : Arve Dvergsdal Ap: endringsframlegg 1. Folkehelse(punkt 10 ) vert lagt under Helse- og omsorgstenester (punkt 1) 2. Astrup blir lagt inn som nytt punkt Vassenden skule (punkt 2) skal heite skulane i Jølster Jan Ove Flaten SP: Gruppemøte, etter gruppemøte Det vart røysta over Ap sitt endringsframlegg i 3 punkt: 1. Folkehelse(punkt 10 ) vert lagt under Helse- og omsorgstenester (punkt 1) 2. Astrup blir lagt inn som nytt punkt Vassenden skule (punkt 2) skal heite skulane i Jølster Ap sitt endringsframlegg vart samrøystes vedteke Det vart røysta over formannskapet si tilråding Formannskapet si tilråding med endringar vart samrøystes vedteke KST-089/14 Vedtak: Jølster kommune vedtek «10 på topp» i samsvar med vedlegg datert Med følgjande endringar: 1. Folkehelse (punkt 10 ) vert lagt under Helse- og omsorgstenester (punkt 1) 2. Astrup blir lagt inn som nytt punkt Vassenden skule (punkt 2) skal heite skulane i Jølster Handsaming i Arbeidsmiljøutvalet : Rådmannen sitt framlegg til vedtak vart lagt fram for AMU. AMU-015/14 Vedtak: Rådmannen sitt vedtak var tatt til orientering, og AMU hadde ingen merknadar.

217 Handsaming i Ungdomsrådet : Saka har ved ein feil kome med på sakskartet til møtet den Rådmannen orienterte om «10 på Topp 2015» på ungdomsrådsmøtet den , utan at «10 på Topp 2015» var oppe som eiga sak då. Tanken er at «10 på topp 2016» skal kome med som eiga sak på haustmøtet i ungdomsrådet den 25. nov. 2015, slik at ungdomsrådet har høve til å kome med merknader til rådmannen sitt framlegg då. UNGD-002/15 Vedtak: Saka vart trekt.. Saksutgreiing: 10 på topp har dei siste åra vore nytta som eit styringsverktøy for å sikre fokus på viktige arbeidsoppgåver, milepælar og utviklingsområde i Jølster kommune. Dokumentet set fokus på område som elles er omtalt i budsjett og verksemdsplanar, og forpliktar både kommunestyret og administrasjonen i høve kva arbeidsoppgåver som skal prioriterast. 10 på topp skal vere det viktigaste dokumentet administrasjonen vert målt på i høve måloppnåing. Rådmannen vurderer at det er viktig at målsettingane i 10 på topp er realistiske, samstundes som dei skal setje ambisiøse mål for kva vi skal oppnå. I framlegg til 10 på topp for 2015 nokre fokusområde frå 2014 teken ut. Astrupfokus: Har vore fokus på Astrup i 2013 med prosjektstilling i første halvår. Astrup-App er utvikla i samarbeid med KODE (tidl. Bergen Kunstmuseum), det har vore gjennomført arbeid med hagen i Astruptunet, og det er søkt prosjektmidlar til tiltak i Astruptunet. Rådmannen vurderer at det ikkje er grunnlag for å vidareføre dette punktet i 10 på topp grunna prioriteringar i budsjett 2015, der det ikkje er sett av midlar til føremålet. Planrevisjon: Arealdelen av kommuneplanen vert venteleg vedteken av kommunestyret i desember Samfunnsdelen vart vedteken i 2013, og interkommunal næringsplan vert lagt fram for handsaming i kommunestyret desember Rådmannen vurderer at det er tenleg å ta punktet ut, sjølv om mykje oppfølgingsarbeid står att i vedtekne planar. Nye mål er teken inn i 10 på topp. Arbeidsgjevarstrategi: Målsetting om å utarbeide overordna arbeidsgjevarstrategi som skal verte vedtatt av kommunestyret. Kommunereform: Kommunereform vil vere eit viktig tema i heile 2015, med store krav til utgreiing i samband med reforma, og viktige politiske avklaringar. Folkehelse: Folkehelse er skilt ut som eige punkt. Det viktigaste tiltaket i 2015 vil vere å utarbeide helseoversikt for Jølster kommune

218 Punkt som 2014 vart nemnd «samhandlingsreform» er no nemnd «Helse- og omsorg». Omtale og tiltak er oppdatert. Punkt som i 2014 var nemnd som «plassbehov ved skulane og gymsal/treningshall» er no nemnd «Vassenden skule». Omtale og tiltak er oppdatert. Dokumentliste:

219 Punkt 10 på topp Helse og omsorgstenester Vi skal følgje opp samhandlingsreforma ved å ta del i interkommunalt samarbeid om kartlegging og vurdering av tenestetilbodet. Vi skal følgje opp interkommunalt samarbeid i høve øyeblikkeleg hjelp døgn. Vi skal fullføre utbygging ved Skei omsorgssenter. Vi skal starte ombygging ved Vassenden bufellesskap. Vi skal starte utbygging ved Heimly Vi skal avklare fullføre personalprosess som følgje av ombygging, teneste-endring og omorganisering. Vassenden skule Vi skal avklare bruk av grunneigedom og bygg til skuleføremål, idrett og friluftsliv ved Vassenden skule og tidlegare Mo- og Jølster Vidaregåande skule. Fornyingsarbeid. Vi skal arbeide aktivt med fornyingsarbeid med særleg fokus på: Innkjøp e-handel Kommunikasjonsstrategi Digitalt arkiv Velferdsteknologi Telemedisin Fiberutbygging Vi skal sette i verk utbygging i sentrale delar av kommunen. Vi skal legge til rette for utbygging i grendene og samarbeid med grendelag om utbygging. Overordna ROS-analyse og beredskapsarbeid Vi skal utarbeide sektor-ros for Jølster kommune og oppdatere beredskapsplan for Jølster kommune. Sunnfjord Næringspark Moskog Vi skal starte vidare planlegging og gjere vedtak om organisering av utbygging og utvikling. Vi skal gjennomføre grunnerverv for å realisere Sunnfjord næringspark Reduksjon av driftsnivået i Jølster kommune. Vi skal finne tiltak for å redusere drifsnivå frå 2014-nivå med: Kr. 3. mill. i 2015 Kr. 6 mill. i 2017 Kr. 7 mill. i 2018 Reduksjon av driftsnivå skal omfatte gjennomgang av inntekter og utgifter i drift og investeringsnivå. Tiltak og framdrift Følgje opp utbygging Skei omsorgssenter Gjere vedtak og lyse ut anbod for ombygging til omsorgsbustader Vassenden Gjennomføre utbygging ved Heimly Gjennomføre personalprosess og innplassering i nye stillingar for tilsette som får endra stilling som følgje av ny organisering Prosjekt 1. Avklare korleis undervisning skal organiserast og lokalisertast. Kommunestyrebehandling i april Prosjekt 2. Avklare rehabiliterings- og ombyggingsbehov, samt bruk av grunneigedom til skule-, idretts og friluftslivsføremål. Fortsatt fokus på nettside og sosiale media Deltaking i interkommunalt prosjekt om e-handel Vedta kommunikasjonsstrategi Fullføre digital arkiv Nytte telemedisin føremålstenleg og ta i bruk velferdsteknologi Fullføre vedteke utbygging Vassenden og omegn Vurdere nye område for utbygging med søknad til post- og teletilsynet. Møte med akteulle grendelag Implementere overordna ROS-analyse i kommunen Utarbeide sektor-ros på aktuelle område Oppdatere beredskapsplan på grunnlag av overordna- og sektor-ros Forprosjekt for utbygging og kostnadsoverslag klart januar Møte grunneigarar mars Følgje opp prosjektdirektiv

220 Arbeidsgjevarstrategi Vi skal utarbeide arbeidsgjevarstrategi for Jølster kommune Kommunereform Vi skal gjennomføre vedteke utgreiing for kommunereform i SiS. Folkehelse Vi skal integrere folkehelsearbeidet i den kommunale drifta. Utarbeide kompetanseplan Oppdatere regelverk for tilsetting og permisjon Følgje opp medarbeidarundersøking utført haust 2014 Gjennomføre utgreiing i samsvar med mandat vedteke Følgje opp vedteke folkehelseplan Utarbeide helseoversikt i samsvar med krav Gjennomføre faste møte i folkehelseråd og folkehelseteam

221 10 på topp 2015 Vedteke KST Punkt 10 på topp Helse og omsorgstenester Vi skal følgje opp samhandlingsreforma ved å ta del i interkommunalt samarbeid om kartlegging og vurdering av tenestetilbodet. Vi skal følgje opp interkommunalt samarbeid i høve øyeblikkeleg hjelp døgn. Vi skal fullføre utbygging ved Skei omsorgssenter. Vi skal starte ombygging ved Vassenden bufellesskap. Vi skal starte utbygging ved Heimly Vi skal avklare fullføre personalprosess som følgje av ombygging, teneste-endring og omorganisering. Folkehelse Vi skal integrere folkehelsearbeidet i den kommunale drifta. Skulane i Jølster Vi skal avklare bruk av grunneigedom og bygg til skuleføremål, idrett og friluftsliv ved Vassenden skule og tidlegare Mo- og Jølster Vidaregåande skule. Fornyingsarbeid. Vi skal arbeide aktivt med fornyingsarbeid med særleg fokus på: Innkjøp e-handel Kommunikasjonsstrategi Digitalt arkiv Velferdsteknologi Telemedisin Fiberutbygging Vi skal sette i verk utbygging i sentrale delar av kommunen. Vi skal legge til rette for utbygging i grendene og samarbeid med grendelag om utbygging. Overordna ROS-analyse og beredskapsarbeid Vi skal utarbeide sektor-ros for Jølster kommune og oppdatere beredskapsplan for Jølster kommune. Sunnfjord Næringspark Moskog Vi skal starte vidare planlegging og gjere vedtak om organisering av utbygging og utvikling. Vi skal gjennomføre grunnerverv for å realisere Sunnfjord næringspark Tiltak og framdrift Følgje opp utbygging Skei omsorgssenter Gjere vedtak og lyse ut anbod for ombygging til omsorgsbustader Vassenden Gjennomføre utbygging ved Heimly Gjennomføre personalprosess og innplassering i nye stillingar for tilsette som får endra stilling som følgje av ny organisering Følgje opp vedteke folkehelseplan Utarbeide helseoversikt i samsvar med krav Gjennomføre faste møte i folkehelseråd og folkehelseteam Prosjekt 1. Avklare korleis undervisning skal organiserast og lokalisertast. Kommunestyrebehandling i april Prosjekt 2. Avklare rehabiliterings- og ombyggingsbehov, samt bruk av grunneigedom til skule-, idretts og friluftslivsføremål. Fortsatt fokus på nettside og sosiale media. Hovudfokus innhald Ny nettside Deltaking i interkommunalt prosjekt om e-handel Vedta kommunikasjonsstrategi Fullføre digitalt arkiv Nytte telemedisin føremålstenleg og ta i bruk velferdsteknologi Fullføre vedteke utbygging Vassenden og omegn Vurdere nye område for utbygging med søknad til post- og teletilsynet. Møte med aktuelle grendelag Implementere overordna ROS-analyse i kommunen Utarbeide sektor-ros på aktuelle område Oppdatere beredskapsplan på grunnlag av overordna- og sektor-ros Forprosjekt for utbygging og kostnadsoverslag klart januar Møte grunneigarar mars

222 Reduksjon av driftsnivået i Jølster kommune. Vi skal finne tiltak for å redusere drifsnivå frå 2014-nivå med: Kr. 3. mill. i 2015 Kr. 6 mill. i 2017 Kr. 7 mill. i 2018 Reduksjon av driftsnivå skal omfatte gjennomgang av inntekter og utgifter i drift og investeringsnivå. Arbeidsgjevarstrategi Vi skal utarbeide arbeidsgjevarstrategi for Jølster kommune Kommunereform Vi skal gjennomføre vedteke utgreiing for kommunereform i SiS. Følgje opp prosjektdirektiv Utarbeide kompetanseplan Oppdatere regelverk for tilsetting og permisjon Følgje opp medarbeidarundersøking utført haust 2014 Gjennomføre utgreiing i samsvar med mandat vedteke Felles formannskapsmøte Vedtak utgreiingsprogram Utgreiing og intensjonavtalar våren 2015 Astrup Delta i planlegging av internasjonal lansering av Astrup i regi av Sparebankstiftinga DNB NOR/Dextra Atres

223 INVESTERING FSK Endra i høve økonomiplan Prosjekt B2015 B2016 B2017 B2018 Utstyr / IKT inkl fellestiltak i SYS IKT Momskompensasjon Bustadfelt, oppgradering og tilrettelegging Momskompensasjon ENØK-tiltak kommunale bygg Momskompensasjon Hovudplan, avlaup. Etter revidert plan Momskompensasjon Hovudplan, vatn. Revisjon av planen er i gang Momskompensasjon Samhandlingsreforma, lokale tiltak jf eiga sak 2012 og kst sak 006/14 Kr er finansiert i budsjett for 2012 og er fiansiert i budsjett for Momskompensasjon Investeringstilskot KLP: Eigenkapitalinnskot Bruk av investeringsfond Vassenden skule: Ombygging/rehabilitering og utvkling av MOJO, trafikktrygging Vassenden skule. NB! Svært usikker kostnad Momskompensasjon Breiband. Bruke av konsesjonsfond jf "10 på topp". Evt eiga sak om finansiering. x x x x Rehabilitering av bygg og anlegg. Prioritering ved UPU Momskompensasjon Heimly, 3 nye omsorgsbustader Momskompensasjon Investeringstilskot Refusjon carport -400 Velferdsteknologi Momskompensasjon Utskifting av kvitevarar, omsorgsbustad 100 Telemedisin 150 Momskompensasjon -30 Sunnfjord Næringspark, Moskog. Jf 10 på topp. Finansiering x x x x Trafikktryggingsplan Momskompensasjon Asfalteringsprogram pri ved UPU (årleg beløp) Momskompensasjon Skulane, IKT-utstyr Momskompensasjon Vegadresseprosjekt (skilting mm) 100 Momskompensasjon

224 Tilrettelegging av nytt næringsareal Momskompensasjon Brannmannskap, klede 250 Momskompensasjon -50 Heimetenesta bilar 2 stk 600 Momskompensasjon -120 Bustadfelt - infrastruktur Momskompensasjon Tettstadutvikling Momskompensasjon Lastebil 1,0 mill 1000 Bruk av investeringsfond -200 Momskompensasjon -200 Sum investering Sum, lånebehov Ikkje prioritert i perioden Traktor 1200 Brannstasjon, verkstad, lager Vassenden 4 mill 4000 Gravemaskin x Beredskapsløysing aggregat kommunehuset x "Grushola" Sandalen utescene x Midttunet x Kunstgrasbane. Bygge om helsestasjon til 2 kontor 100 NAV, programvare 100 Totalstasjon kikkert (målekikkert) 100 Bruer (årleg løyving på 1.000') 1000 Brannstasjon Skei 400 Brannbil: Redningsutstyr 250 Rehabilitering bygg/anlegg: Auke årleg beløp Nye bustadfelt - kommunal utbyggimg x x x x Astruptunet / Eikaasgalleriet. Kommunal andel i større prosjekt (?) x Kvalitetssystem, interkommunalt samarbeid Sum Bruk av lån Avdrag Auke lånegjeld Auka lånegjeld pr innbyggar 5,78 7,92 3,87-2,03 15,55

225 Innhold Innleiing : Sentraladministrasjon og fellesutgifter : Oppvekst og kultur Skei skule : Vassenden skule : Jølster kulturskule : Skei barnehage : Langhaugane barnehage : Helse og sosial felles : Helsestasjonen : Fysioterapitenesta LEGETENESTA I JØLSTER : Psykisk helsevern : NAV Sosialtenesta og 351: Flyktningtenesta og 373 Heimetenester Skei : Skei bufellesskap : Heimetenesta, sone Vassenden : Vassenden busenter : Kommunalsjef plan, næring, drift Tenesteeining 510 bibliotek : Plan og Bygg Verksemdplan : Drift og kommunalteknikk : Næring og miljø Innleiing Verksemdplan vart innført frå og med budsjettåret Målet er å få fram andre målsetjingar og planar enn dei reint økonomiske. Meininga er at dokumentet både skal tene som utgreiing i budsjettsaka, som oppslagsverk gjennom året og som utgangspunkt for årsmelding. Einingane er sortert i same rekkefølgje som ansvarsområda i budsjettet. Politisk organisering Administrativ organisering

Budsjettskjema 1A - drift

Budsjettskjema 1A - drift Budsjettskjema 1A - drift R 2016 B 2017 B2018 Skatt på inntekt og formue 68 042 131 75 295 000 74 336 000 Ordinært rammetilskudd 114 506 732 114 026 000 117 226 000 Skatt på eiendom 15 027 311 14 570 000

Detaljer

Rekneskap Jølster kommune. (revidert)

Rekneskap Jølster kommune. (revidert) Rekneskap 2014 Jølster kommune (revidert) UTTALE FRÅ LEIINGA VEDKOMANDE ÅRSREKNESKAPEN TIL JØLSTER KOMMUNE FOR 2014 FULLSTENDIGHEITSERKÆRING Vedlagt oversender vi endeleg, fullstendig og avstemt årsrekneskap

Detaljer

REKNESKAP 2016 JØLSTER KOMMUNE. (ikkje revidert)

REKNESKAP 2016 JØLSTER KOMMUNE. (ikkje revidert) REKNESKAP 216 JØLSTER KOMMUNE (ikkje revidert) Hovudoversikt 1A - Driftrekneskap R216 Rev.B216 B216 R215 LN1 Skatt på inntekt og formue -68 42 131-75 2-75 2-63 493 24 LN2 Ordinært rammetilskot -19 462

Detaljer

SAKNR. 064/12 BUDSJETT FORMANNSKAPET Handsaming i møtet:

SAKNR. 064/12 BUDSJETT FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: SAKNR. 064/12 BUDSJETT 2013 06.11.2012 FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: Utvalet handsama budsjettet 2013 over to dagar. Utvalet gjekk igjennom rådmannen sitt framlegg til budsjett for 2013. Utvalet ønskja

Detaljer

FORMANNSKAPET

FORMANNSKAPET Saknr. 065/12 ØKONOMIPLAN 2013-2016 06.11.2012 FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: Økonomisjefen gjekk igjennom Budsjettskjema A1, A2 og drifts- og investeringsoversikten for økonomiplanperioden 2013-2016.

Detaljer

Foto: Wingsternes Budsjetthefte 2017

Foto: Wingsternes Budsjetthefte 2017 Foto: Wingsternes Budsjetthefte 2017 Innhald Vedtaksnivå drift Hovudoversikter Utgreiingar og vedtak o Driftsbudsjett 2017 o Oppdatert tabell o Økonomiplan 2017-20 konsekvensjustert o Oppdatert tabell

Detaljer

PØ-049/10 VEDTAK: Budsjettet for Samnanger kommune for 2011 vert som fylgjer:

PØ-049/10 VEDTAK: Budsjettet for Samnanger kommune for 2011 vert som fylgjer: PØ049/10 VEDTAK: Budsjettet for Samnanger kommune for 2011 vert som fylgjer: Hovudoversikt driftsbudsjettet 2011 Samnanger Brukarbetalingar 6 194 637 6 183 000 6 772 000 Andre sals og leigeinntekter 8

Detaljer

Jølster kommune Saksutgreiing

Jølster kommune Saksutgreiing Jølster kommune Saksutgreiing SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Formannskapet 30.11.2009 069/09 AHE Kommunestyret 15.12.2009 078/09 AHE Sakshandsamar: Arnar Helgheim Økonomiplan

Detaljer

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 Budsjettskjema 1A, 2A, 1B drift, hovudoversikt drift, hovudoversikt investering og detaljar investering KSvedtak 65/15, driftsbudsjett

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE Formannskapet HOVUDUTSKRIFT

JØLSTER KOMMUNE Formannskapet HOVUDUTSKRIFT JØLSTER KOMMUNE Formannskapet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 27.11.2012 Møtetid: Kl. 13:00 16:20 Møtestad: Kommunehuset Saksnr.: 053/12-056/12 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer

Hovudoversikt vedtaksnivå drift 2016 Budsjett 2016 Rev. bud Budsjett 2015 Rekneskap 2014

Hovudoversikt vedtaksnivå drift 2016 Budsjett 2016 Rev. bud Budsjett 2015 Rekneskap 2014 Budsjetthefte 2016 Innhald Vedtaksnivå drift Hovudoversikter Utgreiingar og vedtak o Driftsbudsjett 2016 o Økonomiplan 2016-19 konsekvensjustert o 10 på topp o Investeringsplan 2016 o Verksemdsplan 2016

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Vedlegg til protokoll frå møte i Samnanger kommunestyret 18.12.2013 Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Budsjettskjema 1 A Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Skatt på inntekt

Detaljer

Budsjett 2010 Jølster kommune

Budsjett 2010 Jølster kommune Budsjett 2010 Jølster kommune Innhald: Hovudoversyn Avskriving og avdragstid Økonomiplan 2010 2013 (råmer) Investeringsplan 2010-2013 Driftsbudsjettet vedtaksnivå (teneste) Driftsbudsjettet detaljar Saksutgreiingar

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Forsand kommune Saksframlegg

Forsand kommune Saksframlegg Rådmannen Forsand kommune Saksframlegg SAKSGANG Saksnr Utval Dato 045/16 Formannskapet 02.11.2016 051/16 Formannskapet 23.11.2016 Kommunestyret Arkivkode Saksbehandlar Arkivsak/j.post K1-150 Søren Jensen

Detaljer

3. tertial Økonomistatus for Kvam herad per 3. tertial 2016

3. tertial Økonomistatus for Kvam herad per 3. tertial 2016 3. tertial Økonomistatus for Kvam herad per 3. tertial Kommunelova 47 omhandlar årsbudsjettet si binding for underordna organ i 1. ledd. 2. ledd seier at dersom det skjer endringar i løpet av budsjettåret

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000

Detaljer

Hovedoversikter. Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter

Hovedoversikter. Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Hovedoversikter Driftsbudsjett Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Driftsinntekter Brukerbetalinger 5 955 5 928 5 698 5 698 5 698 5 698 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000

Detaljer

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet

Detaljer

SUND KOMMUNE BUDSJETT FOR 2016 ØKONOMIPLAN FORMANNSKAPET SITT BUDSJETT

SUND KOMMUNE BUDSJETT FOR 2016 ØKONOMIPLAN FORMANNSKAPET SITT BUDSJETT SUND KOMMUNE BUDSJETT FOR 2016 ØKONOMIPLAN 20162019 FORMANNSKAPET SITT BUDSJETT AV 09.11.2015 INNHALD BUDSJETT FOR DRIFT SUND KOMMUNE 2016 DRIFTSRAPPORT (SAMLA) BUDSJETTSKJEMA 1 A 3 DRIFTSRAPPORT (SAMLA)

Detaljer

2 av 18 Desse sakene vart handsama: SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 063/12 12/647 Faste saker 064/12 12/387

2 av 18 Desse sakene vart handsama: SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 063/12 12/647 Faste saker 064/12 12/387 SAMNANGER KOMMUNE 1 av 18 MØTEPROTOKOLL Utval: Formannskapet Møtedato: 06-07.11.2012 Møtetid: 08.30.16.00-08.30-13.30 Møtestad: Kommunehuset Av7 medlemmer møtte 7, inkludert varamedlemmer. Desse medlemene

Detaljer

Tittel: Budsjett 2018 / økonomiplan

Tittel: Budsjett 2018 / økonomiplan Saksprotokoll Organ: Fylkestinget Møtedato: 05.12.2017 Sak nr.: 17 / 998-31 Internt l.nr. 46743 / 17 Sak: 59 / 17 Tittel: Budsjett 2018 / økonomiplan 2018-2021 Behandling: Frå fylkesutvalet låg det føre

Detaljer

Jens Harald Abotnes Krf sette fram følgjande framlegg til vedtak: vert auka med 3,5 mill finansierast med låneopptak.

Jens Harald Abotnes Krf sette fram følgjande framlegg til vedtak: vert auka med 3,5 mill finansierast med låneopptak. SAKNR. 064/10 ØKONOMIPLAN 2014 16.12.2010 KOMMUNESTYRET Handsaming i møtet: Ordførar Marit A. Aase Krf sette fram følgjande framlegg til vedtak: Økonomiplan 2014 I samband med rulleringa av økonomiplan

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158

Detaljer

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr Skjema 1A Hovedoversikt drift Skatt på inntekt og formue -97 858-98 342-104 535-105 695-106 866-108 049 Ordinært rammetilskudd -123 190-123 395-123 113-121 977-121 090-119 834 Skatt på eiendom -28 020-19

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -752 571 446-748 703 000-795 255 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -919 307 146-948 538 000-958 463 000 3 Skatt på eiendom -105 913

Detaljer

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling Inderøy kommune Formannskapets innstilling 22.11.17 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -148 070-148 350-149 134-149 134-149 134-149

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -640 456 338-648 606 000-679 866 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -855 343 019-921 926 000-904 883 000 3 Skatt på eiendom -71 661

Detaljer

Verdier Regnskap Busjett 2012

Verdier Regnskap Busjett 2012 Beløp er oppgitt i faste -kroner for perioden -16 100 POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER 6 782 10 754 7 157 6 087 7 157 6 087 Inntekter -232-36 -239-39 -239-39 Utgifter 7 015 10 790 7 396 6 126 7 396

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -679 590 739-713 199 000-748 703 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -911 998 905-931 207 000-948 538 000 3 Skatt på eiendom -100 061

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -594 965 855-613 491 000-648 606 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -828 779 877-879 576 000-921 926 000 3 Skatt på eiendom -60 776

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 101/17 Formannskapet Kommunestyret 012/17 Administrasjonsutvalet

Saksnr. Utval Møtedato 101/17 Formannskapet Kommunestyret 012/17 Administrasjonsutvalet Selje kommune Arkiv: FE - 150 JournalpostID: 17/6052 Saksbehandlar: Ole Starheim Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 101/17 Formannskapet 23.11.2017 Kommunestyret 012/17 Administrasjonsutvalet 23.11.2017

Detaljer

Kristian Jørgensen Krf gjekk frå møtet før handsaming av sak 63/10 - Kommunestyret talde etter dette 20 medlemmer

Kristian Jørgensen Krf gjekk frå møtet før handsaming av sak 63/10 - Kommunestyret talde etter dette 20 medlemmer SAKNR. 063/10 BUDSJETT 2011 16.12.2010 KOMMUNESTYRET Handsaming i møtet: Kristian Jørgensen Krf gjekk frå møtet før handsaming av sak 63/10 Kommunestyret talde etter dette 20 medlemmer Jon Magne Bogevik

Detaljer

Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue Skatt

Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue Skatt 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 32 666 269 34 690 000 33 000 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 32 666 269 34 690 000 33 000 000

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -639 220 171-679 866 000-713 199 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -906 375 606-904 883 000-931 207 000 3 Skatt på eiendom -93 889

Detaljer

1.1 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFTSBUDSJETTET

1.1 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFTSBUDSJETTET 1.1 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFTSBUDSJETTET 1 Skatt på inntekt og formue 1) -607 628 186-554 963 000-602 552 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -490 050 492-734 796 000-798 308 000 3 Skatt på eiendom -36 926

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Rekneskapsrapport - 2008 - Funksjonar og tenester

Rekneskapsrapport - 2008 - Funksjonar og tenester 1:22 Politisk verksemd Funksjon 11 Politiske organ 3 72-62 3 1 3 685-674 111 Kommune- og stortingsval 9 9 6 3 12 Kontroll, tilsyn og revisjon 1 Politisk styring og kontrollorgan 3 35 3 81-62 3 2 3 691-671

Detaljer

Jølster kommune Saksutgreiing

Jølster kommune Saksutgreiing Jølster kommune Saksutgreiing SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Formannskapet 26.05.2010 020/10 AHE Kommunestyret 15.06.2010 AHE Sakshandsamar: Arnar Helgheim Økonomiplan 2011-2014

Detaljer

SAMNANGER KOMMUNE Økonomiplan

SAMNANGER KOMMUNE Økonomiplan SAMNANGER KOMMUNE Økonomiplan 2012 2015 Formannskapet sitt framlegg etter møte 11.11.2011, sak 048/11 Vedtak i Formannskapet 11.11.2011. Økonomiplanperiode 2012 2015 Budsjettskjema 1 A Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

RAMMEREDUKSJONER. prioritering

RAMMEREDUKSJONER. prioritering RAMMEREDUKSJONER Grunnlagsmateriale - talldel med forslag- (avdeling funksjon) for videre bearbeiding og prioritering -3 10 SENTRALE STØTTETJENESTER 66 765 66 669 68 204 77 964 4 000-700 71 181 0 71 181-4

Detaljer

Møteinnkalling SAKLISTE 19/13 08/864 GODKJENNING AV SAKLISTE OG PROTOKOLL FRÅ MØTE I ELDRERÅDET

Møteinnkalling SAKLISTE 19/13 08/864 GODKJENNING AV SAKLISTE OG PROTOKOLL FRÅ MØTE I ELDRERÅDET SKODJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval: ELDRERÅDET I SKODJE Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.12.2013 Tid: 10.00 Eventuelt forfall kan meldast til telefon 70 24 40 00. Varamedlemmar møter etter nærare avtale.

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Hovudoversikter. Hovudoversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett

Hovudoversikter. Hovudoversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Hovudoversikter Hovudoversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Driftsinntekter Brukerbetalinger 5 574 5 528 5 789 5 789 5 789 5 789 Andre salgs-

Detaljer

ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT 2018

ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT 2018 Økonomisk oversikt ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT 2018 Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Driftsinntekter Brukerbetalinger 5 898 5 500 4 710 Andre salgs- og leieinntekter 9 014 8 265 8 617 Overføringer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2015/1152 Løpenr.: 14433/2015

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2015/1152 Løpenr.: 14433/2015 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2015/1152 Løpenr.: 14433/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap 24.11.2015 Ørsta kommunestyre Saka gjeld: BUDSJETT 2016

Detaljer

Brutto driftsresultat ,

Brutto driftsresultat , Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Noter Regnskap 2012 Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2011 Brukerbetalinger 30 078 885,77 29 076 860,00 28 669 920,00 28 758 389,22 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Vågsøy kommune. Saksframlegg. Årsbudsjett Økonomiplan JournalpostID: 17/15053 Saksbehandlar: Henrik Skovly Dato:

Vågsøy kommune. Saksframlegg. Årsbudsjett Økonomiplan JournalpostID: 17/15053 Saksbehandlar: Henrik Skovly Dato: Vågsøy kommune Arkiv: FE - 124, FE - 10, FE - 056 JournalpostID: 17/15053 Saksbehandlar: Henrik Skovly Dato: 16.11.2017 Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 027/17 Eldrerådet 27.11.2017 021/17 Råd for funksjonshemmede

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Tittel: Budsjett / økonomiplan

Tittel: Budsjett / økonomiplan Saksprotokoll Organ: Hovudutval for samferdsle Møtedato: 22.11.2016 Sak nr.: 16 / 296-25 Internt l.nr. 39851 / 16 Sak: 55 / 16 Tittel: Budsjett / økonomiplan 2017-2020 Behandling: Frå fylkesrådmannen låg

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

AURLAND KOMMUNE. Budsjett. Budsjett 2018 Vedteke i kommunestyret , ;...I'. .:-

AURLAND KOMMUNE. Budsjett. Budsjett 2018 Vedteke i kommunestyret , ;...I'. .:- AURLAND KOMMUNE Budsjett Budsjett Vedteke i kommunestyret 14.12.2017 ;...I'..:-...-5, Innhaldsliste Overordna kommentarar og inntektsføresetnadar Drif'tsoversikt Budsjettskjema Budsjettskjema 1A og 1B

Detaljer

Vedlegg 1 skjema 1A, 1B, 2A, 2B og årsverksplan

Vedlegg 1 skjema 1A, 1B, 2A, 2B og årsverksplan Vedlegg 1 skjema 1A, 1B, 2A, 2B og årsverksplan Budsjettskjema 1A budsjett 2015 Budsjett 2016 Skatt på inntekt og formue -33 062 375-34 017 000-35 627 000-35 627 000-35 627 000-35 627 000 Naturressursskatt

Detaljer

1. Rådmann sitt framlegg til økonomiplan og budsjett 2014 vert vedteke slik det framgår av heftet med følgjande endringar:

1. Rådmann sitt framlegg til økonomiplan og budsjett 2014 vert vedteke slik det framgår av heftet med følgjande endringar: Vedtak i Ulstein kommunestyre, 12.12.2013: 1. Rådmann sitt framlegg til økonomiplan 2014 2017 og budsjett 2014 vert vedteke slik det framgår av heftet med følgjande endringar: Driftstiltak: Tiltak 2014

Detaljer

Økonomiske oversikter budsjett 2016 Meland kommune

Økonomiske oversikter budsjett 2016 Meland kommune Økonomiske oversikter budsjett Meland kommune Side Driftsregnskap V3-2 Investeringsregnskap V3-3 Anskaffing og bruk av midlar V3-4 skjema 1 A - Drift V3-5 skjema 2 A Investering V3-5 skjema 1 B - Drift

Detaljer

Obligatoriske budsjettskjemaer

Obligatoriske budsjettskjemaer Obligatoriske budsjettskjemaer Budsjettskjema 1A - drift - felles inntekter og felles utg. Form.sk. Justert Opprinn. Regnskap 2018 budsjett 2017 budsj. 2017 2016 i 1000 kr i 1000 kr i 1000 kr i 1000 kr

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

Økonomiske oversikter budsjett 2017 Meland kommune Rådmannen sitt framlegg

Økonomiske oversikter budsjett 2017 Meland kommune Rådmannen sitt framlegg Økonomiske oversikter budsjett Meland kommune Rådmannen sitt framlegg Side Driftsregnskap V3-2 Investeringsregnskap V3-3 Anskaffing og bruk av midlar V3-4 skjema 1 A - Drift V3-5 skjema 2 A Investering

Detaljer

Vedlegg: Investering 201 8

Vedlegg: Investering 201 8 1 BALESTRAND KOMMUNE (2018) - År/Periode 2018 1-12 02.01.2018 Bruker: 18SVEFEI Klokken: 14:49 Program: XKOST-A1 Versjon: 16 1 Prosjekt: 100 IKT INVESTERINGAR Ansvar: 120 RÅDMANN/FELLESTENESTER Teneste:

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Økonomiplan Årsbudsjett 2019 Økonomiplan 2019 2022 Årsbudsjett 2019 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Skatt på

Detaljer

Investeringsrekneskapen 2013 - Naustdal kommune Prosjekt Teneste/Konto Rekneskap 12 Budsjett 13 1000 Naustdal kyrkjegard. Reidskapshus, 2010 39000 Den norske kyrkja 2302 Byggetenester 292 357,60 21 698

Detaljer

Budsjett 2018 Økonomiplan Forpliktande plan

Budsjett 2018 Økonomiplan Forpliktande plan Giske kommune 2018 Økonomiplan 2019-2021 Forpliktande plan 2018-2019 Kommunestyret sitt vedtak nye tabellar Vedlegg nr 1 0 Kommunestyret sitt vedtak (K-062/17): K- 062/17 Vedtak: 1. Giske kommunestyre

Detaljer

Saksnr. utval Utval Møtedato 184/17 Formannskapet Kommunestyret

Saksnr. utval Utval Møtedato 184/17 Formannskapet Kommunestyret Arkiv: K1-151 JournalpostID: 17/9988 Sakshandsamar: Haugstad, Nina Dato: 20.11.2017 Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 184/17 Formannskapet 27.11.2017 Kommunestyret Budsjett 2018 og økonomiplan

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Personal- og økonomiutvalet drøfta moglege framtidige inntekter for å sjå kva evt. handlingsrom kommunen har utover i perioden.

Personal- og økonomiutvalet drøfta moglege framtidige inntekter for å sjå kva evt. handlingsrom kommunen har utover i perioden. 08.11.2010 PERSONAL OG ØKONOMIUTVALET Handsaming i møtet: Utgangspunktet for arbeidet er ei justering av gjeldande plan 2014 som vart vedteken i juni 2010. Fleire store investeringstiltak vert dyrare enn

Detaljer

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 og slønn pr.. Vekst i fra 1.12.2012 til 1.12.. pr. 1.12.. gruppe svekst Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 100 Politisk styring 179

Detaljer

Vedlegg 1-Årsrekneskap 2014 investering

Vedlegg 1-Årsrekneskap 2014 investering Bruker: 18SVEFEI Klokken: 21:59 Program: XKOST-A1 Versjon: 15 1 Prosjekt: 100 IKT INVESTERINGAR Ansvar: 120 RÅDMANN/FELLESTENESTER Teneste: 12011 ADMINISTRATIV LEIING 31950 DATAPROGRAM 157.138,80 750.000-21.741,80

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Budsjett 2019 og økonomiplan

Budsjett 2019 og økonomiplan Ål kommune SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 18/02736-3 Saksbehandler Erika Maria Braaten Budsjett 2019 og økonomiplan 2019-2022 Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 12.11.2018 67/18 2 Formannskapet 3 Kommunestyret

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet SAKLISTE: Møtestad: Sognefjord Hotel Møtedato: Tid: Tittel

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet SAKLISTE: Møtestad: Sognefjord Hotel Møtedato: Tid: Tittel Møtestad: Sognefjord Hotel Møtedato: 10.12.2015 Tid: 0830 MØTEPROTOKOLL Formannskapet SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 104/15 15/1254 Interkommunal avtale om krisesentertilbod - rullering 105/15 15/1334

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter I hht. forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2017/275-14 Grethe Lassemo,35067109 200 05.04.2017 Kostra tal - vedlegg til årsmelding 2016 KOSTRA - KOmmune

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT DRIFT OG INVESTERING - ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING

LEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT DRIFT OG INVESTERING - ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING LEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT 2018 DRIFT OG INVESTERING ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING Administrasjonssjefens innstilling budsjett 2018 drift og investering 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Drift Hovedoversikt pr

Detaljer

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2. Ansatte, årsverk, lønn og svekst per kostra funksjonskode Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.814 843 102,1-1,0 Administrasjon. Totalt i sektoren 27.661 24.107 41.342 551 595 114,1

Detaljer

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter Intern hovedoversikt I henhold til forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde Vedlegg

Detaljer

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune ÅRSREKNESKAP Norddal kommune Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. Oppr. Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 7.456.313,93 7.150.000,00 7.150.000,00 7.070.587,77 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

1. Vågsøy kommunestyre vedtek framlegg til årsbudsjett 2019 og økonomiplan slik det ligg føre.

1. Vågsøy kommunestyre vedtek framlegg til årsbudsjett 2019 og økonomiplan slik det ligg føre. Vågsøy kommune Arkiv: FE-124, FE-10 JournalpostID: 18/15128 Saksbehandlar: Henrik Skovly Dato: 03.10.2018 Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 030/18 Eldrerådet 26.11.2018 020/18 Råd for funksjonshemmede

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 15.06.2010 Kl. 14:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor. Varamedlemar

Detaljer

Skodje arbeiderparti. Side 1 av 5. Endrings forslag til vedtak i Sak 104/12 Formannskapet

Skodje arbeiderparti. Side 1 av 5. Endrings forslag til vedtak i Sak 104/12 Formannskapet Side 1 av 5 Skodje arbeiderparti Endrings forslag til vedtak i Sak 104/12 Formannskapet 1. Skodje kommunstyre vedtek slik inntekts og finansside for 2013, samt økonomiplan for 2014 2016: Side 2 av 5 REKNESKAP

Detaljer

ÅRSREKNESKAP 2018 Norddal kommune

ÅRSREKNESKAP 2018 Norddal kommune ÅRSREKNESKAP Norddal kommune 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. Oppr. Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 7.910.697,06 7.509.900,00 7.509.900,00 7.456.313,93 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer