JURISTkontakt. Møt eneste norske dommer i Jugoslaviatribunalet Forsvaret satser sterkt på jurister. Tolljuristene håvet inn 193 milliarder

Transkript

1 Magasinet for hele jus-norge NR ÅRGANG JURISTkontakt Møt eneste norske dommer i Jugoslaviatribunalet Forsvaret satser sterkt på jurister Tolljuristene håvet inn 193 milliarder Statsadvokat: Jeg fikk en depressiv reaksjon Sjefsjurist Cecilie Ask Holder øye med finans-norge

2 kontorlokaler Paléet kvm 2010 Representative lokaleradvokatkontor Kort avstand til Tinghuset, KLP EIENDOM OSLO AS

3 Innhold 5 Leder 6 Cecilie Ask 6 Cecilie Ask Sjefsjuristen i Kredittilsynet har travle dager. 12 Siden sist 14 Depresjoner Jurister i Forsvaret Psykologer i retten Norsk dommer i Haag 14 Depresjoner Statsadvokat Erik Førde er tilbake i jobb etter en psykisk knekk. 30 Juristkontaktåret Lønn i privat sektor Tolljuristene Min arbeidsplass: Post- og teletilsynet 22 Krig med paragrafer I forsvaret utkjempes kriger også med lovbøker. 40 Lov og rett i Russland Juristhelter Erik Graff mener Innspill: Stein Morten Lier 26 Nordmann i Haag Høyesterettsdommer Ole Bjørn Støle dømmer i Jugoslaviatribunalet Fag / Meninger / Debatt Anette Fjeld Merethe Sunde Bernhard Halvorsen Jr. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Stilling ledig Nytt om navn 34 Tolljuristene I flere hundre år har landets tolljurister sørget for penger til statskassa.. Erik Ved å stå åpent frem med min historie, håper jeg at andre som er i samme situasjon kan se at man ikke er alene om dette Førde, på side 19

4 Lasse Qvigstad Ann Kristin Olsen var: Rettshjelp på finsk Magasinet for hele jus-norge Bjørn Kjos er juristen som «tok av» NR ÅRGANG Juristene på Stortinget Juristkontakt Utgiver: Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo Tlf , faks Annonsesjef Dagfrid Hammersvik vinner av Fagpressens Markedspris 2008 MediaFokus AS, Postboks 85, 1541 Vestby E-post: dhamme@online.no Tlf Mobil: Faks: Utgivelsesplan 2009 Annonser på nett den nye og alltid ferske nettavisen for juristmiljøet tilbyr et begrenset antall annonseplasser. Stillingsannonser: Annonseprisene (unntatt side 2 og bakside) dekker en kombinasjonspakke av bladet Juristkontakt og nettstedene juristkontakt.no/juristforbundet.no/jus.no. JURIST JURISTkontakt Nr Materiellfrist Utgivelse Reklamasjonsretten bortfaller hvis materiellfrist ikke overholdes. Reklamasjoner, rettelser og stoppordre må gis skriftlig. Pristillegg for sats/uttegning av annonsemanus tom. ½ side kr 500,-, over ½ side kr 900,-. Annonsebilag: Løst/stiftet etter avtale. Løse bilag må påtrykkes: Bilag til Juristkontakt Tekniske data Bladformat: A4 Satsflate: 180 x 251 Antall spalter: 2/3 Spaltebredde: 87/53 Ferdiggjøring: Stiftet Utfallende trykk: Ja Raster omslag: 60 Raster innmat: 54 Papirkvalitet: 80 g Holmen Ideal matt (omslag 150 g Galerie Art Silk) JUR IST Magasinet for hele jus-norge JURISTkontakt Ingelin Killengreen: Lovens lange arm Rettssikkerhetsprisen 2008 til Gatejuristen JURIST JURISTkontakt skal Magasinet for hele jus-norge Harald Stabell Juss i sirkusmanesjen Jens Chr. Hauge var juristen som ledet «Gutta på skauen» NR ÅRGANG Helge Ingstad jurist og helt Norges første politimester i skjørt Advokatene frykter A- og B-lag innen rettshjelp NR ÅRGANG Hvis en klient spør meg om hva han forklare, svarer jeg sannheten Brudd i lønnsforhandlingene Rettssak på timeplanen Annonsepriser 2009 Format 4 farger Sort/hvitt Side Bakside /1 side /3 side ½ side /3 side ¼ side /6 side /8 side Annonsemateriell: Digitalt som høyoppløselig pdf, TIFF- eller EPS-format Stiftet bilag leveres i råformat 215 x 307 mm Stillingsannonser også som renskrevet manus. Tillegg for sats/uttegning tom. ½ side kr 500,-, over ½ side kr 900,-. Teknisk produksjon: 07 Gruppen, Aurskog JURIST Magasinet for hele jus-norge NR ÅRGANG JURISTkontakt En reise inn i det russiske rettsvesenet Statsråd vil diskutere lederlønninger Høyesterett på sightseeing Møt Birkebeinerjuristen på Lillehammer En dag på jobben med sorenskriveren i Oslo JURIST Magasinet for hele jus-norge Høyesterettsdommer Ketil Lund snart pensjonist JURIST Magasinet for hele jus-norge JURISTkontakt NR ÅRGANG JURISTkontakt Interpols Kristin Kvigne jakter på overgripere Karadzic tatt nå venter rettssaken Jurist tilbrakte tre uker i Svalbardgruve Norske jurister måtte rømme fra krig i Georgia Vurderer å bli «bestefarsdemonstrant» Lasse Qvigstad Hvis sjeg selv er det minste i tvil om skyldspørsmålet, smålet reiser jeg ikke tiltale NR ÅRGANG Meklingsmaraton hindret streik Nede på stasjonensjo Jusstudentene drømmer om UD Møt juristene i NSB Andre formater/priser etter avtale. Byråprovisjon: 3,5 %. Annonseformater Berit Reiss-Andersen Advokatenes nye leder 1/1 side ½ side 1/3 side ¼ side Stående Liggende Stående Liggende Stående Liggende 180 x x x x x x x 60 Produktannonser 2 spalter (87 mm) 3 spalter (53 mm) Stillingsannonser 2 spalter (93 mm) For andre formater, ta kontakt.

5 Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes Journalist: Henrik Pryser Libell Design/layout: Inge Martinsen, Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Abonnement: Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 12. januar Teknisk produksjon: Redaksjonen avsluttet 2. desember 2008 Forsidefoto: Stig M. Weston Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: Tips redaksjonen: omg@jus.no For annonser: dhamme@online.no Mot Det skal mot til, for å fortelle omverdenen at man har hatt en depressiv reaksjon. Det er vel også derfor det gjerne brukes betegnelser som «å møte veggen», «utbrent» osv. Men Erik Førde har det motet som skal til. I denne utgaven av Juristkontakt forteller han om hvor tungt det er å være mentalt og fysisk utslitt. For statsadvokat Førde endte det med å være sykmeldt i nesten ett år. Og da han begynte på arbeid igjen, fikk han enda en nedtur. Han er opptatt av åpenhet. Det blir mye enklere å takle tingene hvis en kaller en spade for en spade. Hvis man prøver å finne på andre ting, blir det etter vært vanskelig å huske hvem man har forklart hva til, sier han. Men hva var det som skjedde? Selv sier han at han opplever at det er knyttet til arbeidet, selv om han også understreker at det aldri er hele bildet ved en depresjon. I forkant merket han gjennom et halvt års tid at han gruet seg mer og mer til å gå på jobb. Og en dag, da han stod i retten, var spenningen og nerven ved det å stå i rettssalen borte. Alt var helt flatt, han følte ikke noe. Det samme da han skulle delta i et direktesendt debattprogram på TV. Han følte seg likegyldig i forhold til det å skulle prestere. Han var på full fart rett inn i en depresjon der det «gikk i svart». Førde forteller om stort arbeidspress i forkant, mye av det på grunn av oppgaver han selv påtok seg. Trykket ble for stort. Jeg hadde for mye fokus på jobb og for lite fokus på andre ting. Dette handler også om hvordan man bearbeider ting, stenger ting inne osv, sier han. Forskere har lenge pekt på sammenhenger mellom stort press på arbeidet og den psykiske helsen. En undersøkelse utført av forskere ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen viser at både menn og kvinner som jobbet mye overtid hadde mer angst og depresjoner. For dem steg sjansene ekstra mye. Vi vet at mange jurister jobber mye. Det viser en undersøkelse utført av Juristforbundet blant advokatfullmektiger. Nesten en uken. Leder av Juristforbundets privatgruppe fortalte i Juristkontakt om at de fikk meldinger om utbrenthet. Mange jobber så mye det går utover helse, trivsel og familieliv, sa han. Og i beidspress ved Oslo statsadvokatembeter og sa den gang at han fryktet konsekvenser av råkjøret. Det er klart at det må ryddes opp i arbeidsforhold av den typen advokatfullmektigene forteller om. Det er også klart at det er viktig med personer som har mot nok til å fortelle andre om hva «utbrenthet» kan handle om. For Erik Førde er ikke den eneste som har en slik historie. Selv om mye er annerledes enn før, er fortsatt denne form for problemer noe tabubelagt. Ved å stå åpent frem med min historie, håper jeg at andre som er i samme situasjon kan se at man ikke er alene om dette, sier han. Statsadvokatens råd er å være ærlig med seg selv. Erkjenne problemet i stedet for å bare bite tennene sammen. Også råder han om å si ifra til de rundt seg. Å skjule problemet vil bare utsette mulighetene til å finne en løsning, sier han. Erik Førde er tilbake i arbeid igjen om enn ikke for full maskin foreløpig. Mye takket være at han har mulighet for å bruke et privat terapeutisk tilbud. Det offentlige tilbudet har lange ventelister, og det er svært usikkert om og når man kan få hjelp. Det at behandlingen skjer utenom det offentlige, betyr at han må dekke utgiftene selv. Så dette problemet har mange sider: Det jobbes veldig mye, det er lite åpenhet om psykiske plager og det er store mangler i det offentlige tilbudet. Alt kan ikke løses på en gang, men la oss i alle fall følge oppfordringen fra Erik Førde og gjøre noe med tausheten rundt temaet. D ette er siste utgave av Juristkontakt dette året, og vi ønsker alle våre lesere en riktig god jul. På papir ses vi på nyåret men vi er som vanlig på juristkontakt.no hver eneste dag i tillegg. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no 5

6 Sjefsjurist i Kredittilsynet: «Finanspoliti» i krisetid 6

7 Det smaker litt støv av tittelen, men det er ikke mye museumslukt på kontoret til sjefsjuristen i Kredittilsynet. Særlig ikke i disse dager, da grådighet og dårlig finanshåndverk har sendt verdensøkonomien inn i en nedadgående virveldans. Selv er Cecilie Ask godt fornøyd med både tittel og arbeidsoppgaver, selv om hun innrømmer at det har vært hektisk den siste tiden. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston Det er ikke mange i Norge som har tittelen sjefsjurist lenger. Det er Forsvaret og noen få private selskaper også Kredittilsynet da. Årsaken til at institusjonen opererer med en egen sjefsjurist, er at Kredittilsynet ikke har noen egen juridisk avdeling. I stedet er juristene fordelt og plassert i de tre fagavdelingene; finans og forsikring markedsavdelingen og regnskapsavdelingen. Som sjefsjurist er Cecilie Ask plassert i stab til direktør Bjørn Skogstad Aamo. Kontoret hennes i toppetasjen i Kredittilsynets bygg på Brynseng i Oslo har felles vegg med sjefen. Men mens Aamo blir opplyst av en lav novembersol, og kan stirre mot Oslofjorden i sør når livet går ham i mot, har Ask vindu mot øst i retning Bryn. Så pass forskjell må det vel være mellom en sjef og en sjefsjurist. Til neste år skal forøvrig Kredittilsynet flytte ned til området ved Norges Bank i Oslo sentrum. Mange lover Hadde det ikke vært naturlig å ha en egen juridisk avdeling i Kredittilsynet, slik de fleste offentlige etater med respekt for seg selv later til å være organisert? Noen avdelinger hadde egne juridiske seksjoner da jeg var i Kredittilsynet første gang, men man fant ut at det var mer hensiktsmessig å organisere arbeidet med tverrfaglighet i hver avdeling og seksjon. Første gang i denne sammenheng vil si i perioden , da Cecilie Ask som fersk Cand. jur. var ansatt i tilsynet som konsulent og inspektør med ansvar for verdipapirer. Hun er altså så heldig at hun sitter på den riktige siden av bordet når hun får med seg tilbakeslagene i økonomien. Bedre det enn å bli hengt ut til spott og spe med påstander om frynsete moral slik mange blir i disse dager. Men hva gjør egentlig en sjefsjurist i Kredittilsynet? Alle regelverksaker og alle styresaker skal gå gjennom meg. Dette innebærer også alle regelendringsforslag som sendes til departementet. Det må da bli ganske mange lover å forholde seg til? Det er en del, innrømmer Ask, og nevner blant annet finansieringsvirksomhetsloven, forretningsbankloven, sparebankloven, verdipapirhandelloven, forsikringsloven, regnskapsloven og loven om verdipapirfond. Da den såkalte vannverkssaken ble avdekket, var det ganske naturlig at vi ønsket å se nærmere på revisorens arbeide Ikke i andres bed Er kontrollapparatet på dette området hensiktsmessig organisert? Tja, vi har vel fått tilsyn med mer enn vi synes vi skulle ha, men slik er det nå en gang bestemt, så den ballen er lagt død. Hva skulle dere gjerne vært foruten? Vi har tidligere ment at kontrollen med regnskapsførere kunne vært utført av andre. Klager på forsinkelsesgebyr ved for sent innsend årsregnskap er ingen favoritt, men en oppgave vi håper vil overføres til andre. Så det er ikke det at Kredittilsynet tråkker i andres bed? Egentlig ikke, men det kan være litt uklart hvem som skal forholde seg til hva når det gjelder forsikringsavtaleloven og finansavtaleloven. Her har både Justisdepartementet og vi et mandat. Kredittilsynet, Forbrukerombudet, finansdepartementet, Økokrim Det er mange kokker på dette tilsynskjøkkenet. Kan det ikke lett bli mye søl ved at man sprer kompetansen og ressursene på mange instanser? Jeg opplever ikke dette som noe samrøre eller som noe problem. Vi har jevnlige møter med både Forbrukerombudet og Forbrukerrådet, og hvis det i det hele tatt kan kalles et problem, må det være at forventningene er større enn det vi faktisk kan bidra med i forbrukerspørsmål. Kunne ikke Kredittilsynet like gjerne vært en del av Økokrim? Når det gjelder «verdipapirkriminalitet» er trenden internasjonalt tvert i mot at tilsynet gis økte oppgaver og sterkere virkemidler. Alt er mulig, men jeg er redd vi ved en sammenslåing i større grad ville konkurrert med døde ulver og annen faunakriminalitet, sier Ask. Ikke mye vingling Og faunakriminalitet er åpenbart ikke Cecilie Ask sitt gebet. Hun har holdt det gående i forretningsjuss siden hun tok sin juridiske embetseksamen ved Universitetet i Oslo i Etter Kredittilsynet under forrige bankkrise, ble det advokatfullmektigstilling i Arntzen, Underland & Co i , hele seks år som henholdsvis rådgiver, underdirektør og avdelingsdirektør i Finansdepartementet og dets avdelinger for økonomi og finansmarkeder, før hun ble ansatt som ansvarlig advokat i Arntzen, Underland og Co i Så ble hun, 39 år gammel, partner i Arntzen de Besche as i 2001, før hun i november 2004 ble tilsynsrådgiver i Markedstilsynsavdelingen i Kredittilsynet. Ti måneder seinere hadde hun avansert til sjefsjurist. Dessuten har Ask vært medlem av Aksjelovutvalget og Verdipapirsentrallovutvalget, og vært sekretær for Verdipapirhandellovutvalget. Her har det altså ikke vært mye slinger i valsen. På spørsmål om det er noe annet felt innen jussen som kunne vekket engasjementet hennes, nevnes selskapsrett som det også er mye av i jobben i Kredittilsynet. Hun kommer også trekkende med kontraktsrett, men det skjer nølende, og hun gir definitivt inntrykk av å ha havnet på rett hylle. 7

8 Støtter seg på Økokrim Hvordan kan Kredittilsynets 220 ansatte greie å kontrollere hele det finansielle miljøet i Norge? Bare når det gjelder revisorer oppgir tilsynet at man i fjor førte tilsyn med 789 selskaper og 5670 enkeltpersoner? I samarbeid med Revisorforeningen har vi periodisk kvalitetskontroll med alle revisorer hvert sjette år. I tillegg har vi løpende tilsyn med selskaper der det kan være «problemer». Når dere går inn i et revisjonsselskap, skjer det på grunnlag av tips, eller på eget initiativ? Vi får en hel del tips fra skattemyndighetene og bobestyrere, men vi leser også aviser, så da den såkalte vannverkssaken ble avdekket i Aftenposten, var det ganske naturlig at vi ønsket å se nærmere på revisorens arbeide. I hvilken grad etterforsker Kredittilsynet mulige lovbrudd på selvstendig grunnlag? Det gjør vi, men der vi har en berettiget mistanke om for eksempel innsidehandel, anmelder vi saken til Økokrim. Selv om alle har opplysningsplikt i forhold til Kredittilsynet, har vi ikke de samme bevissikringsmulighetene som påtalemyndigheten, blant annet kan vi ikke kreve telefonlogg. Bevissituasjonen i innsidehandel er ofte problematisk Fordi dere ikke har hjemmel til det? Fordi vi ikke kan bruke den hjemmelen vi i og for seg har. Post- og teletilsynet har sagt nei til at vi kan få slikt materiale. Vi ble overprøvd i en sak, som for øvrig endte i domfellelse av den personen vi ville granske. Da måtte vi altså bruke Økokrim for å få telefonloggene. Stor ekspertise på innsidehandel Hvordan er samarbeidet med Økokrim? Jeg oppfatter det som godt. For igjen å ta problemet med innsidehandel. Der er vi avhengig av at Økokrim ikke har for stor utskifting av ansatte. Hos oss har vi stor ekspertise på dette feltet ettersom våre medarbeidere kan konsentrere seg om bare tre, fire forskjellige typer av «verdipapirkriminalitet, og siden vi har en kjerne av svært erfarne ansatte. Det har vært en del omtale i mediene om innsidehandel det siste året. Er dette et utbredt fenomen? Det er vanskelig å svare på. Bevissituasjonen i innsidehandel er ofte problematisk. Da blir det å følge pengestrømmer, bevegelsene på bankkonti, telefonlogger når det er brukt andre telefoner enn de som står på meklerbordene, og der samtalene blir tatt opp på bånd. Jeg vil påstå vi gjør en betydelig egeninnsats i å etterforske dette her i Kredittilsynet, men det er Økokrim som må granske videre, og eventuelt reise straffesak mot de involverte. Hvilke sanksjonsmuligheter har så Kredittilsynet hvis det skal kjøre en sak på egenhånd? Vi kan ilegge såkalt vinningsavståelse, men vi har ikke anledning til å ilegge bøter. Da må saken gå til retten. Ved brudd på flaggeplikten, kan vi imidlertid 8

9 ilegge overtredelsesgebyr. Hvis den flaggepliktige nekter å vedta dette gebyret, må vi trekke selskapet for retten, og da vil saken gå som en sivilsak og ikke straffesak. Omfattende EØS-regelverk Er ikke dette litt puslete da? Burde ikke Kredittilsynet ha mer krutt i nevene? Vi har bedt om å få anledning til å ilegge bøter ved brudd på meldeplikten for såkalte primærinnsidere, altså styremedlemmer og ledende ansatte. Utfallet er opp til politikerne. I tilsynet med institusjonene kan vi trekke tilbake konsesjoner, og det svir nok mer å miste konsesjonen enn å få en bot, sier Ask. Etter at børsene ble privatisert, har Kredittilsynet også fått det ansvaret som børsen tidligere hadde med regnskapskontrollen På spørsmål om hvordan samarbeidet mellom de ulike kredittilsynene rundt om i Europa fungerer, både i forhold til å avdekke økonomisk snusk og kriminalitet, men også når det gjelder finansforetak generelt, svarer Ask: EU-regelverket er svært omfattende, og det er en sterkt medvirkende årsak til at Kredittilsynet i dag har dobbelt så mange medarbeidere som på begynnelsen av 90-tallet. For øvrig er finansindustrien helt forskjellig i de store Europeiske landene som Storbritannia, Tyskland og Frankrike. De har forskjellig historie og ulik kultur, og selv om oppfatningene i Europa skal være like, så er dette mer politisk ønsketenkning enn reelt. Hvordan man følger opp EUs regelverk, og hva man legger vekt på innenfor de ulike reglene, varierer. Hun kan for øvrig fortelle om en tilsynssjef fra et søreuropeisk land som ble banket opp da han satte i verk innsideetterforskning av et politisk miljø. Så langt har den slags håndgripeligheter ikke rammet noen av Kredittilsynets ansatte. Forsvarstiltak strider mot EØS For det andre har den nåværende finanskrisen vist at hvert land innfører egne forsvarstiltak som i utgangspunktet strider mot EØS-avtalen. Et av de tydeligste eksemplene er den islandske regjeringens håndtering av Kauphting. Her tok Vi har bedt om å få anledning til å ilegge bøter ved brudd på meldeplikten for såkalte primærinnsidere ikke Island ansvar for innskytere i andre land, men konsentrerte seg utlukkende om de islandske kundene. Norske myndigheter måtte altså inn å garantere for kundene i den norske filialen av Kaupting, og det til tross for at EØS-reglene er helt klare på at de skal være likebehandling av kreditorene i hele EØS-området. Det vi ser her er altså en slags nødrett fra islandske myndigheters side, og de er ikke alene. Dette skjer i nesten hele Europa. I motsetning til i USA og i enkelte Europeiske land, tror Cecilie Ask at bankhåndverket i Norge har vært ganske godt. 9

10 Norske banker har nesten ikke hatt tap de siste årene. Det er altså ikke soliditeten som er problemet for norske banker, men likviditeten. Hvordan bildet utvikler seg fremover, blir imidlertid spennende, mener Ask. Selv om opp- fatningene i Europa skal være like, så er dette mer politisk ønsketenkning enn reelt Nedgangstider styrker Kredittilsynet På spørsmål om finanskrisen har avdekket mer fusk og fanteri enn det som er vanlig i normale tider, svarer Ask at det i oppgangstider alltid er noen som er mindre seriøse enn andre, men at de minst seriøse også gjerne er de første som skalles av når markedet snur. Det er teorien, og forhåpentligvis er det slik, legger hun til. I kjølvannet av Terra-skandalen har Kredittilsynet sett nærmere på finansmekleres praksis med å sette sammen ulike produkter i en pakke, som så tilbys kundene som ett produkt. Det kan nok tenkes at det finnes flere Terra-liknende saker i det norske markedet, men jeg tror nok også Kredittilsynets praksis med å kontrollere slike produkter har lagt en demper på de verste utslagene. Slike finansielle instrumenter, som det kan være svært vanskelig å forstå innholdet i, skal bare kunne selges til profesjonelle investorer. Er det noe som peker seg ut som en trend i det finansielle miljøet akkurat nå? Det er nok ikke noe som blir trend i nedgangstider, annet enn forsiktighet. Til det er usikkerheten for stor. Cecilie Ask viser til at det er større politisk oppslutning om et sterkt tilsyn i dårlige tider, men at Kredittilsynet for lengst har befestet sin rolle som overvåkningsorgan. Mens norske medier tidligere uttalte at Kredittilsynet tilsvarer det britiske FSA (Financial Supervisory Authority), er det nå blitt til at FSA blir forklart som det tilsvarende til vårt Kredittilsyn. Strengt med årlig rentegaranti Er det områder hvor dere ser at lovreguleringen er svak? Eiendomsmarkedet for næring er ikke særlig regulert, uten at det dermed er sagt at dette er en mangel. Det et jo ikke sikkert det trenger å være regulert. Kredittilsynet kontrollerer eiendomsmeklere, men ikke alle typer eiendomsprodukter. Jeg prøver igjen er det regler dere i Kredittilsynet vurderer som lite hensiktsmessig i forhold til hva dere ønsker å oppnå? Det finnes regler som er gode, og det finnes regler som er mindre gode. Hva angår de langsiktige forpliktelsene som forsikringsselskapene har i forhold til årlig rentegaranti for sine kunder, så må 10

11 enkelte livselskap i dagens situasjon, med fallene aksjekurser, dekke inn dette fra egenkapitalen. Meningen er jo at pensjonene skal utbetales om 20 og 30 år, så jeg ser selskapenes argumentasjon om at garantiforpliktelsene også burde være mer langsiktige. Formålet med Kredittilsynet er å tilstrebe finansiell stabilitet og et velfungerende marked. Når alt klapper sammen er det selvfølgelig begrenset hva vi kan bidra med i forhold til velfungerende børsmarkeder, sier Ask. Vanligvis har tilsynet og de største bankene og forsikringsselskapene hatt møter hvert halvår, men denne kontakten er nå blitt hyppigere. Vi har en betydelig veilederrolle i forhold til markedet, så vi sender jevnlig ut rundskriv med Kredittilsynets oppfatning av hvordan regelverket skal forstås. Videre har vi en nettside der vi legger ut alle relevante vedtak, og har kontakt med bransjer under tilsyn blant annet ved deltakelse på seminarer innenfor ulike tema. Tips fra utlandet For å ta opp igjen tråden med samarbeidet i Europa. Får dere informasjon fra tilsynsmyndigheter i utlandet hvis de oppdager at norske selskaper kan være innblandet i uregelmessigheter? Vi utveksler alltid opplysninger om slike forhold. Er det fortsatt mulig å gjemme penger på hemmelige nummerkonti i Sveits og Lichtenstein? Sveits er ikke med i EØS-samarbeidet, men har vært utsatt for betydelig press fra resten av Europa i forhold til praksisen med å hemmeligholde utenlandske bankkontoholdere. Lichtenstein Den nåværende finanskrisen har vist at hvert land innfører egne forsvarstiltak som i utgangspunktet strider mot EØS-avtalen er med i EØS, og er omfattet av EØSavtalen, noe som bør gjøre innsyn fra andre europeiske tilsynsmyndigheter enklere. Så mellom oss, Cecilie Ask, hvor ville du plassert pengene hvis du hadde ti millioner kroner du helst ikke ville skatte av? Det har jeg sannelig ikke tenkt på, bedyrer sjefsjuristen med sitt mest uskyldige smil. IKKE BLI EN LETT- VEKTER BI Forsikring tilbyr verdifull kunnskap som gir deg den faglige tyngden du trenger og som kundene etterspør. Vi tilbyr kurs, autorisasjoner og spesialseminarer. Alle våre kurs gir studiepoeng. Nye kurs starter i februar, med påmeldingsfrist i desember. Mer informasjon og påmelding på BI Forsikring Telefon forsikring@bi.no TYNGDEN DU TRENGER 11

12 Siden sist FN-angrep på ytringsfriheten FNs rasismekonferanse, den såkalte Durban II, skal arrangeres til våren. En rekke land, organisert av The Organisation of the Islamic Conference (OIC), forsøker å få konferansen til å fatte vedtak om å begrense ytringsfrihet når det kommer til kritikk av religion. Av Ole-Martin Gangnes OIC er en internasjonal organisasjon med en permanent delegasjon i FN. Den består av 57 medlemsland fra Midt-Østen, Afrika. Sentral-Asia, Kaukasus, Balkan, Sørøst-Asia og Søramerika. Det er det såkalte menneskerettighetsrådet i FN som skal arrangere konferansen. Men kamp mellom ytringsfrihet og religion foregår ikke bare her, men også i andre deler av FN-systemet. I FNs generalforsamling forberedes en resolusjon for «Bekjempelse av bakvaskelse av religioner». Den danske juristen Jacob Mchangama sier at det nåværende utkastet, hvis forgjenger var enda verre, er et frontalangrep på ytringsfriheten. Utkastet viser med all tydelighet at IOC-landene anser det som maktpåliggende å få beskyttet religion, særlig islam, mot kritikk. I utkastet understrekes viktigheten av «på effektivt vis å bekjempe ærekrenkelser av religion» og det utrykkes «dyp bekymring over intensiveringen av kampanjer for ærekrenkelse av religioner». Ytringsfrihet nevnes kun en gang og da for å understreke at den må begrenses av en rekke hensyn. Dermed snus menneskerettighetens hensikt og formål på hodet. Det er ifølge denne logikken en krenkelse av menneskers verdighet å kritisere en abstrakt størrelse som religion. Det er derimot ikke en krenkelse av menneskers verdighet å straffe det enkelte menneske som av samvittighetsgrunner bruker ytringsfriheten sin til å kritisere religiøse dogmer. Uansett hvor undertrykkende og diskriminerende religionen håndheves, skriver Mchangama i Berlingske Tidende. Ordlyden i utkastet ventes å være retningsgivende for hva som kan forventes av Durban II, som arrangeres i Genève. Canada og Israel har allerede kunngjort at de kan boikotte konferansen. Norge kommer neppe til å gjennomføre noen boikott. Stortingspresident Thorbjørn Jagland, som i begynnelsen av november deltok på et seminar hos den norske PEN-klubben, var kritisk til hvordan «FN-organer blir fiender av ytringsfrihet». En gruppe land, først og fremst i den islamske verden, er i ferd med å snu menneskerettighetserklæringen på hodet. Fra å være en garanti for enkeltmenneskets rett til å ytre seg, ønsker disse landene å bruke menneskerettighetene til å legitimere statens rett til å kontrollere sine borgere, sa Jagland. Den forrige rasismekonferansen, i Durban i Sør-Afrika i 2001, ble en festival i kritikk av vestlige verdier. Det må aldri tillates at oppfølgerkonferansen i Genève i april neste år blir en gjentagelse av dette, sa han. Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, mente det var positivt at Thorbjørn Jagland uttrykte seg så tydelig. I resolusjonen fra FNs menneskerettighetsråd, som er dominert av de muslimske land med Russland, Cuba og Kina på slep, blir ytringsfriheten fremstilt som en hindring i kampen mot rasismen. Hva For FN er dette livsfarlig. Verdensorganisasjonen sliter allerede med å være relevant i dagens verden. Hvis dette blir FN-politikk, vil det svekke FNs legitimitet, sier stortingspresident Thorbjørn Jagland. det dreier seg om, er å nedfelle i FN-systemet at kritikk av religioner, og i særdeleshet kritikk av islam, skal være forbudt, sa Kokkvold. Han fremholdt at den utviklingen vi nå ser i deler av FN-systemet, allerede er tydelig også i Europa Representanter for det offisielle Norge hevder i fullt alvor at ytringsfriheten må tilpasses nye medlemmer av det norske fellesskapet. Dette er rett og slett livsfarlig, sa Kokkvold. Canada har allerede trukket seg fra konferansen og Danmark truer med det samme, men Norge gjør det neppe. Det er riktig at det har vært forsøk knyttet til å introdusere nye initiativ for beskyttelse av religioner under forberedelsesarbeidet til denne revisjonskonferansen. Dette gjaldt imidlertid i en tidlig fase av forberedelsesarbeidet. Norge har sammen med EU, andre vestlige land og en rekke latinamerikanske land arbeidet aktivt for å unngå at revisjonskonferansen blir en arena for disse initiativene, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. Juristen Jacob Mchangama er mindre optimistisk. At det nåværende utkastet til resolusjon inneholder så eklatante eksempler på begrensninger av ytringsfriheten demonstrerer at den dialogen som EUlandene håper vil føre til et felles forslag i FN-regi, er en illusjon, mener han. 12

13 Rafto-prisen delt ut i Bergen Årets Rafto-pris ble i år, som alltid, delt ut på Den Nationale Scene i Bergen. Juristkontakt skrev at prisen ble delt ut i Oslo det er selvfølgelig feil. Raftoprisen har vært delt ut hvert - Vil ha ny vurdering av politiutdanning nal oppmerksomhet og prestisje. Flere av vinnerne eller sakene som har fått Raftoprisen, er senere blitt tildelt Nobels fredspris. Årets vinner var kirkelederen Bulambo Lembelembe Josué fra Øst-Kongo. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Politijuristene foreslår nå en modul, fikk mulighet til å gå ut i praksis en at det vurderes andre måter tid. Deretter kunne de komme tilbake å bygge å organisere politiut- på studiet til de oppnådde en bachelor eller en danningen på. Kanskje er master? En slik modell ville både gi bedre kapasitet det ikke nødvendig med tre til å bygge opp en mer differensiert ut- års utdanning for å utføre danning, samt gitt politiske myndigheter ordenstjeneste, sier de. mulighet til å reagere raskere hvis de ønsket å Leder for politijuristene, Curt A. Lier, tok i sin øke antall polititjenestemenn, sier Lier. Politijuristene årstale for seg hvordan politiutdanningen i mener også at politiet må tiltrekke Norge er organisert. Bakteppet er bemanningssituasjonen seg mer utradisjonell kompetanse blant an- i norsk politi. Kunne man net flere akademikere. tenke seg at studentene etter å ha gjennomført Ønsker kontroll av privat etterforskning Det er ønskelig med en ekstern kvalitetssikring ker føre til an- av forsikrings selskapenes utredere og meldelse og bruk av sakkyndige, sier Advokatforeningens straff, sier hun. leder Berit Reiss-Andersen. Hun etterlyser et Bekymring forsterkes organ tilsvarende den rettsmedisinske kommisjon, av at sa- for å kvalitetssikre slik etterforskning. ken ofte leveres Det var i Advokatforeningens tradisjonelle årstale politiet ferdig fra lederen, Reiss-Andersen tok opp forsi- anrettet med en kringsbransjens private etterforskning særlig bevismappe. An- i brannsaker. Forsikringsselskapene har meldelsen vil renheter inneholde selsvik som skal avdekke mulig forsikringsskapets rapport med både bevisvurderinger og i slike saker. Flere har i brannsaker opplevd rettslige vurderinger. Forutsatt at politiet ikke å ha blitt utsatt for avhørslignende har ressurser til å etterforske denne typen sa- intervjuer og åstedsgranskninger fra forsikringsselskapets ker, vil det ikke bli gjennomført en selvstendig side. Dette kan i alvorlige sa- etterforskning fra politiets side. Krever skattelette i 2009 Akademikerne, som Juristforbundet te år. Den økonomiske krisen har kommet er en del av, raskere og vil ramme oss hardere enn vi trodde krever skattelette neste bare for noen uker siden. Derfor må det nå tas år. Årsak: Den økonomiske offensive grep for å styrke etterspørselen. En krisen. Den vil ramme - oss hardere enn vi trodde ten, sier Knut Aarbakke, leder i Akademikerne. bare for noen uker siden, Akkurat nå er vi i en situasjon hvor privatpersonene sier Akademikernes leder. Arbeidstakerorganisasjonen trenger pengene bedre enn staten. Da går inn for at minstefradraget på er dette et riktig grep for å stimulere etterspørselen - slik at økonomien kommer på fote igjen, sier Aarbakke, som mener hevingen av minste- - - Juristkontakt for 40 år siden «Banksjef Bergh-Jacobsen tok for seg den store mengde små kredittinstitusjoner og sa at i Norge kan hvem som helst drive bankvirksomhet bare man ikke kaller det bank. Han mente at alle disse instituttene burde underkastes omtrent de samme regler som gjelder for bankvesenet for øvrig.» (Fra debatten «Det norske kapitalmarked et underutviklet område?») Juristkontakt for 30 år siden «Etter meget interessant foredrag av avdelingsdirektør Kjell Woldseth fra Skattedirektoratet var det servering i Oljedirektoratets kantine. Philips stod for serveringen. Det prisverdige bidrag fra operatøren på Ekofisk ble behørig verdsatt, og måltidet ble inntatt mer langt åpent forum, hvor Woldseth svarte vennlig og opplysende på de mest direkte spørsmål.» (Rapport fra kveldsmøte om petroleumsbeskatning i Stavanger) Juristkontakt for 20 år siden «Norsk Sykepleierforbund ble tatt opp som medlem av Akademikernes Fellesorganisasjon. Norges Juristforbund har ment at interessefellesskapet mellom sykepleierne og AF ikke er sterkt nok til en slik løsning. Derfor stemte vi nei til medlemskapet. Men vi tar avstemningsresultatet til etterretning.» (Juristforbundet om utvidelse av AF) Juristkontakt for 10 år siden «Det er domstolen og ikke enkeltpersonen som treffer avgjørelser. Derfor liker jeg ikke personfokuseringen. Jeg synes det er vel drøyt når advokater offentlig navngir dommere som har truffet avgjørelser de ikke liker.» (Styreleder i Den norske Dommerforening Erik Elstad) 13

14 14

15 Mange jurister jobber mye resultatet kan bli depresjon Ved et stort antall timer overtidsarbeid, øker sjansen for å få angst- og depresjonslidelser advarer forskere. Mange jurister arbeider mye noen så mye som femti timer overtid i uken. Statsadvokat Erik Førde fikk en depressiv reaksjon. Nå velger han å fortelle sin historie i Juristkontakt. Jeg tror åpenhet kan hjelpe andre, sier han. Av Ole-Martin Gangnes Foto Thomas Haugersveen 15

16 Det er en undersøkelse utført av forskere ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen som viser en sammenheng med stort jobbpress og depresjoner. Også tidligere studier har pekt på at det kan være en sammenheng mellom lange arbeidsdager og dårligere helse. Forskerne delte overtidsarbeidende i to grupper; dem som jobbet mellom 41 og 48 timer, og dem som oppga at de jobbet mellom 49 og 100 timer i uken. De som jobbet mest viste seg å ha høyest risiko for angst og depresjoner, skriver universitetets nettavis På Høyden. Bergensforskerne har brukt materiale fra Helseundersøkelsen i Hordaland der hordalendinger deltok i årene 1997 og Undersøkelsen viser at både menn og kvinner som jobbet overtid hadde mer angst og depresjoner. For menn som jobbet overtid steg risikoen fra 9 til 12,5 prosent for å utvikle depresjon, sammenlignet med menn som ikke hadde overtidsarbeid. For kvinner steg risikoen for å utvikle depresjon fra 7 til 11 prosent sammenlignet med kvinner som ikke hadde overtidsarbeid. Groteske eksempler Undersøkelser utført av Juristforbundet viser at mange jurister har et stort jobbpress med mange timer overtid. En undersøkelse blant advokatfullmektiger, viser at nesten en fjerdedel av norske advokatfullmektiger jobber 50 timer overtid i uken. Undersøkelsen ble presen- Individet blir mentalt og fysisk utslitt tert for et år siden, og Juristforbundet karakteriserte det den gang som «groteske eksempler på stort arbeidspress». Mange advokatfullmektiger jobber så mye at det går utover helse, trivsel og familieliv. Vi får meldinger om utbrenthet, sa Henry Tengelsen, leder av Juristforbundets privatgruppe til Juristkontakt. Han krevde en opprydding i jobbpresset. På grunn av overtidsarbeid kan tid til avslapning bli redusert. Dette kan potensielt forårsake at individet blir mentalt og fysisk utslitt, forklarer professor Grethe S. Tell til Bergens Tidende. Statsadvokat fikk psykisk knekk Statsadvokat Erik Førde er tilbake i jobb etter en depressiv reaksjon. I 2002 fortalte statsadvokat Erik Førde om voldsomt arbeidspress ved Oslo statsadvokatembeter. Han fortalte om mange overtidstimer som det aldri ble tid til å ta ut og jurister som valgte å jobbe selv om de var syke fordi de følte at de ikke kunne utebli. Førde sa den gang at han fryktet konsekvenser av råkjøret. Utbrenthet blir resultatet, advarte han om i Juristkontakt. Når vi treffer Førde igjen seks år etter er han fortsatt statsadvokat. Nå har han opplevd nettopp det mange kaller utbrenthet. Men det er ikke betegnelsen han vil pakke det inn i selv. Det brukes ofte begreper som sliten, utbrent osv, men diagnosen er depresjon, sier han. Førde stod i retten da han merket det for fullt. Spenningen og nerven ved det å stå i rettssalen var borte. Alt var helt flatt, jeg følte ikke noe. Det samme opplevde jeg da jeg skulle delta i et direktesendt debattprogram på TV. Jeg følte meg likegyldig i forhold til det å skulle prestere. Konsentrasjon og hukommelse Når Juristkontakt møter Førde har han nettopp prosedert i Høyesterett. Han er tilbake på jobb. Men det er ikke lenge siden han var sykmeldt grunnet den depressive reaksjonen. Førde var helt eller delvis sykmeldt i nesten ett år fram til i vår. Han begynte da på arbeid igjen, men i august merket han at han ikke var så sterk som han trodde, og han måtte si fra seg en større sak han skulle prosedere i retten. Men du går for eksempel i Høyesterett nå. Har nerven og gnisten kommet tilbake mer? Ja, en del er tilbake, men jeg er fortsatt ikke helt der jeg var. Jeg imidlertid flinkere til å lytte til kroppens signaler. Når han begynte å jobbe igjen etter den første sykemeldingsperioden var han ikke så robust som han trodde. I august var jeg veldig dårlig. Jeg måtte gjøre noe, og ble møtt med forståelse her på arbeidsplassen. Hvordan har det vært å fortelle om det på jobben? Jeg har vært åpen overfor alle det har vært naturlig å være åpen med. Jeg føler at arbeidsgiver har tatt vare på meg, kanskje særlig i den siste perioden. Men det er klart det er vanskelig, jeg måtte gjennom to nedfaser før jeg skjønte dybden i det jeg slet med. Jeg er fornøyd med den oppfølgingen jeg har fått. Det er viktig at man tar et ansvar selv ved å ikke påta seg for mye jobb i en slik situasjon. Jeg har som de fleste et ønske om å prestere, man tar seg gjerne sammen og går på, selv om man ikke skulle gjort det. Det har antakelig forlenget tiden det tar å bli frisk igjen. Du er opptatt av at det skal være åpenhet om at det dreier seg om en depresjon. Hvorfor er det viktig? Det blir mye enklere å takle tingene hvis en kaller en spade for en spade. Hvis man prøver å finne på andre ting, blir det etter vært vanskelig å huske hvem man har forklart hva til. 16

17 Dybden av fortvilelse Hvordan opplevde du sykemeldingsperioden? Det var en lettelse å bli koblet av, slippe unna alle oppgavene. En del av dagene forsvant bare ut i ingenting. Det er perioder fra den tiden jeg ikke kan redegjøre for hva tiden gikk med til. Det var en periode da det var vanskelig å fokusere og vanskelig med hukommelse. Det var også perioder med veldig mye hvile. I perioder var det vanskelig å delta i sosiale sammenhenger, både på jobben og privat. Bare det å være i samme rom som mange gode kollegaer kunne i seg selv være skremmende. På samme måte kunne det å delta i større familiesammenkomster være utmattende og nærmest lammende. Ble du overrasket da du fikk en ny nedtur etter at du kom tilbake? Ja, jeg ble det. Det opplevdes også mer dramatisk. Jeg kjente at det gikk den gale veien. Jeg hadde store problemer med søvn. Jeg kjente en veldig nedstemthet, tristhet og følelse av å ikke strekke til. Alt gikk på en måte i svart, og jeg fikk tilbake selvmordstankene jeg hadde slitt med tidligere. Det må ha vært skremmende? Det er klart det er slitsomt. Jeg vil understreke at jeg aldri har vært i nærheten av å gjøre alvor av tankene, men det at tankene fylte hodet tok på. Det kretset mye om at man så en muligheten til å få slutt på situasjonen. Hvis jeg gjør sånn og sånn, vil alle problemer være løst for godt. Det forteller noe om dybden av fortvilelse. Hvordan var møtet med helsevesenet? Fastlegen henviste meg til en terapeut som har gitt meg god hjelp. Dette er et privat tilbud. Det offentlige tilbudet har lange ventelister, og det er svært usikkert om og når man kan få hjelp. Det at behandlingen skjer utenom det offentlige, betyr at en må dekke utgiftene selv. En måneds behandling koster mer enn det som ellers ville gitt grunnlag for frikort. I motsetning til en del andre, har jeg mulighet til å betale for den hjelpen jeg trenger. I tillegg fikk jeg antidepressive medisiner. Hva var utløsende faktor? Jeg opplever at det er knyttet til arbeidet, selv om det aldri er hele bildet ved en depresjon. I forkant merket jeg gjennom et halvt års tid at jeg gruet meg mer og mer til å gå på jobb. Jeg trodde at et jobbskifte var redningen. Jeg begynte å søke jobber, men uten å få noen av dem. Det opplevdes som en nedtur og forsterket opplevelsen av å komme til kort. Jeg trodde etter hvert at jeg var den mest inkompetente statsadvokaten i landet, siden jeg ikke fikk meg en annen jobb. Familielivet Midt oppe i dette var du tillitsvalgt for statsadvokatene, som leder av Statsadvokatenes forening. Hvordan gikk det? Det var fortvilende utad å skulle representere en yrkesgruppe samtidig som jeg så på meg selv som totalt mislykket. Jeg husker at jeg skulle delta i Redaksjon En, i en debatt om jurysystemet, og sekunder før sending følte jeg en likegyldighet i forhold til det å være direkte på TV. Det begynte også å bli på den måten i yrkessammenheng. Også kom en veldig nedstemthet, tristhet og til tider bunnløs fortvilelse. Er mye av selvbildet ditt knyttet til jobben som statsadvokat? Ekspertrådene Spenningen og nerven ved det å stå i rettssalen var borte Jeg har alltid likt jobben min og føler at jeg jobber for rett og rettferdighet. Jobben er meningsfylt, utrolig variert, innebærer stort ansvar og frihet til å påvirke innholdet. Hvorfor gruet du deg da til å gå på jobb? Det er ikke lett å forklare. Det var et ikke ubetydelig arbeidspress, mye av det på grunn av oppgaver jeg selv påtok meg. Videre må man være «på» hele tiden. Til slutt ble trykket for stort og det kom gradvis krypende dette at jeg begynte å grue meg for jobben. Så det handler om arbeidspress? Ja, men ikke bare. Jeg hadde mange jern i ilden, og så var fokuset mitt blitt galt. Jeg hadde for mye fokus på jobb og for lite fokus på andre ting. Jeg opplever Ta vare på deg selv. Ingen andre kan ta ansvar for deg. I mange yrker er det viktig å tenke på at det er vanskelig å ta vare på andre dersom man blir utslitt som følge av overarbeid. Kjenn dine grenser. Ikke ta på deg mer enn du kan bære. Ha realistiske mål. Det er godt å strekke seg etter noe, men ikke legg listen for høyt målet må være oppnåelig. Si nei. Hvis sjefen ber deg gjøre en jobb, og du vet at du ikke har forutsetning for å klare det, si nei. Ta vare på familien. Jobber du for mye overtid, kan det gå ut over dem. Å opprettholde et velfungerende familieliv er krevende, så ikke la jobben ta all energi og tid. Kjenn kroppen din. Etter hvert som du får erfaring, må du være bevisst på signaler fra kroppen. Dersom du har spenninger i muskulaturen, smerter i nakke og hode og/eller blir liggende våken om natten, må du reagere. Vær aktiv. Prioriter fysisk trening og aktivitet. Dette viser seg å virke positivt mot depresjon. Forskning har vist at det faktisk også kan være aktuelt med trening som behandling mot depresjon. (Råd fra boken «Utbrent. Krevende jobber Gode liv?», av professor Atle Roness og professor Stig Berge Mathiesen) 17

18 å Jeg gruet meg mer og mer til gå på jobb 18

19 som sagt at det har sammenheng med jobb, men det handler også om hvordan man bearbeider ting, stenger ting inne osv. Hva sa familien? De merket at jeg var ukonsentrert, uopplagt, fjern og til tider irritabel. Det å delta i familiesamlinger som jul, bursdag og konfirmasjoner ble vanskelig. Utad forsøker en å holde en fasade, men hjemme faller forsvarsverket og en faller mer sammen. Det er selvfølgelig ikke bra for familien. Å leve med en deprimert person i huset er ikke lett. Heldigvis har jeg en meget snill og forståelsesfull kone som har tatt godt vare på meg. I perioder, når man glemmer mye, oppleves det som begynnende demens. Man merker at man glemmer, men man husker ikke hva man har glemt. Bare det å sjekke e-post, kan gjøre at man må logge seg av og på mailen opptil flere ganger fordi en ikke husker hva en skulle. Jeg merker at konsentrasjonen kommer tilbake nå, men jeg er fortsatt ikke så robust som før sykdommen. Hva er ditt råd til andre som opplever dette? Vær ærlig med deg selv. Erkjenn problemet i stedet for å bare bite tennene sammen. Man må lytte til kroppes signaler, som når man aldri får sove skikkelig, eller mister konsentrasjon og hukommelse. En må også si ifra til de rundt seg. Å skjule problemet vil bare utsette mulighetene til å finne en løsning. Hvis man ikke sier noe til omgivelsene blir det vanskelig for dem rundt en å bidra til å hjelpe. De kan jo ikke vite hvordan du har det. Snakk med ektefelle eller samboer. Bruk venner og bekjente til fortrolige samtaler. På arbeidsplassen må man være åpen overfor sine foresatte, de må få vite hva som er problemet. Jeg har gode erfaringer med å snakke med tillitsvalgte om hvordan det sto til. Negative sirkler Hva er ditt råd til arbeidsgivere som opplever en medarbeider som får problemer? Vær imøtekommende, støttende og positiv. Fokuser på løsninger. Ikke la medarbeideren få føle at hans eller hennes problemer er en belastning for arbeidsgiver, selv om så er tilfelle. Det er nok arbeidstakeren klar over selv allerede. Tenk langsiktig. Å få bukt med probleme- ne tar ofte lenger tid enn både arbeidsgiver og en selv ønsker. Hva har du lært? Jeg har fått mer bevissthet om egne reaksjoner og eget handlingsmønster. Jeg forsøker å bygge en hverdag som gjør at det ikke skjer igjen. I forkant av den store smellen merket jeg hvordan negative tankemønstre fikk stor plass. De går i sirkler og hele hodet fylles av negative tanker som nærmest fortrenger alt annet. Hva nå? Etter knekken i høst går jeg fortsatt i terapi og har begynt på medisiner igjen. Jeg er fortsatt sårbar, og merker at jeg ikke er der jeg var når det gjelder å konsentrere seg over lang tid. Noen dager er fortsatt forferdelig tunge, der jeg sover mye. Kroppen sliter og trenger mer hvile. Jeg regner med å være tilbake for fullt om ikke alt for lang tid. Hvorfor velger du å stå frem med dine problemer? Det er vel den gamle tillitsmannen som stikker frem igjen. Som sagt så tror jeg at åpenhet er viktig for å få hjelp til å hanskes med psykiske problemer. Selv om mye er annerledes enn før, er fortsatt denne form for problemer noe tabubelagt. Ved å stå åpent frem med min historie, håper jeg at andre som er i samme situasjon kan se at man ikke er alene om dette. Er det typisk for mange jurister å være så pliktoppfyllende at det kan gå utover helse? Jurister er nok mer pliktoppfyllende enn de fleste og mange vil strekke seg langt før de sier i fra. Man skal liksom ikke klage. Det ligger kanskje i den juridiske væremåten. 19

20 Forsvars Antallet folkerettsjurister i Forsvarsdepartementet og Forsvaret er mangedoblet på få år. Forsvarets stabskole rekrutterer jurister og advokater for å undervise offiserer og soldater i krigens rett. Heimevernet er reorganisert med eget juristkorps. Nå utkjempes ikke krigene med bare våpen men også med lovbøker og konvensjonssamlinger. Av Henrik Pryser Libell Foto Thomas Haugersveen Da Jarl Eirik Hemmer begynte i Forsvarsdepartementet i 1990 var det bare to folkerettsjurister der. I 2008 er det 23. Årsaken til veksten er både de mange nye internasjonale operasjonene, slutten av kald krig, krigen mot terror, den nye mengden internasjonale konvensjoner, norsk lovregulering av det militære og økt søkelys fra politikere, opinion og media om grensene for legitim bruk av militærmakt. Forsvaret satser sterkt på jurister. En stund var det så stort behov at vi måtte jusutdanne våre egne offiserer, men de senere årene har det ikke vært mangel på jurister med spesialkompetanse på krigens rett, sier Hemmer, jurist, spesialrådgiver og øverste leder for militærjuristene i Forsvarsdepartementet. Da han startet i Forsvarets overkommando i 1990, fersk som jurist og fersk fra førstegangstjenesten, var de to jurister. Hemmer var der som vernepliktig. Oppgavene var for det meste disiplinærsaker, erstatningssaker og forberedelser til å rekvirere kjøretøy i krigstid. Atten år etter er fokuset er på krigens rett og folkeretten. Hemmer leder OPLAW, seksjonen for internasjonal og operasjonell rett, i FDs avdeling for sikkerhetspolitikk. Seksjonen arbeider med hvordan nasjonale og inter- nasjonale rettsforhold virker inn på militære styrkers aktiviteter i hele operasjonsspekteret. Det dekker også rettsrammer på strategisk og internasjonalt nivå vedrørende bruk av militærmakt: Alminnelig folkerett, jus ad bellum, menneskerettigheter og krigens folkerett, havrett, luftrett og jurisdiksjonsspørsmål. I tillegg kommer folkerettslige og internrettslige aspekter vedrørende forholdet mellom militære styrker og andre aktører som politi, andre sivile myndigheter og organisasjoner, forklarer Hemmer. En mengde gråsoner Seksjonen arbeider blant annet med biog multilaterale avtaler, utvikling og anvendelse av krigens folkerett, juridiske spørsmål som oppstår i forbindelse med norsk deltakelse i internasjonale operasjoner, beredskapsregelverket, det juridiske aspektet med blant annet etterretning, Kystvakten og grensevakten og militærets F.v. Oberstløytnant og juridisk rådgiver i forsvarsdepartementet, Mette Birkelund O Connor, leder av OPLAW seksjonen Jarl Eirik Hemmer og seniorrådgiverne i forsvarsdepartementet, Anette Bjørseth og Ianneke Borgersen Karlsen. 20