Kommuneplan Sammenstilling av utredningsrapportene. Ansvarlig gruppe: Prosjektgruppa

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplan 2015 2026 Sammenstilling av utredningsrapportene. Ansvarlig gruppe: Prosjektgruppa"

Transkript

1 Kommuneplan Sammenstilling av utredningsrapportene Ansvarlig gruppe: Prosjektgruppa Dato:

2 Sammenstilling av utredningsrapportene Innhold Innledning... 3 Problemstillinger og ertepunkter fra utredningene... 4 Befolkningsutvikling... 4 Folkehelse... 4 Fortetting og byutvikling... 5 Overordnet arealbruk og miljø... 6 Næringsliv og sysselsetting... 7 Idrett, kultur og fritid... 8 Klima og samfunnssikkerhet... 8 Transport... 9 Oppvekst Helse og omsorg Regionalt samarbeid Kommunal infrastruktur og eiendom Ressurser Vedlegg Utredninger

3 Sammenstilling av utredningsrapportene Innledning Tema for Nedre Eikers kommuneplanarbeid ble bestemt da planprogrammet ble vedtatt i kommunestyret 19. juni Folkehelse og fortetting og byutvikling ble pekt ut som hovedtema og i ettertid har kommunen satt i gang visjonsarbeidet. En av hovedproblemstillingene i planarbeidet er å avklare hvilket ambisjonsnivå kommunen skal ha når det gjelder mål for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Med bakgrunn i hovedtemaene og 10 andre utpekte tema har kommunen utredet flere problemstillinger som er samla i følgende utredningsrapporter: Befolkningsutvikling Folkehelse Fortetting og byutvikling Overordnet arealbruk og miljø Næringsliv og sysselsetting Idrett, kultur og foreningsliv Klima og samfunnssikkerhet Transport Oppvekst Helse og omsorg Regionalt samarbeid Kommunal infrastruktur og eiendom Ressurser Denne sammenstillingsrapporten er en kort sammenstilling av problemstillingene og ertepunktene i utredningsrapportene nevnt over. Ertene utgjør viktige og/eller interessante punkter fra utredningen og gir et lite innblikk i hva som er tatt opp. Det er imidlertid viktig å være obs på at ertepunktene ikke gir et helhetlig bilde eller en fullverdig oppsummering. Det anbefales derfor at utredningene leses i sin helhet dersom man skal jobbe videre med temaene. Utredningene er lagt ved som vedlegg til denne rapporten. 3

4 Sammenstilling av utredningsrapportene Problemstillinger og ertepunkter fra utredningene Under følger en oversikt over problemstillingene som det er sett nærmere på i de enkelte utredningene. I tillegg er det trukket fram viktige og /eller interessante punkter som gir et lite innblikk i hva som er tatt opp. Disse ertepunktene gir ikke et helhetlig bilde eller en fullverdig oppsummering. For å få dette anbefales det å lese utredningene i sin helhet hvor hver enkelt problemstilling er utdypa og vurdert før det trekkes en konklusjon. Flere av utredningen utfyller også hverandre og bør derfor ses i sammenheng. Utredningene er i sin helhet lagt ved bakerst i denne rapporten som vedlegg. Framtidig befolkningsutvikling er avgjørende for hvordan Nedre Eiker vil utvikle seg. Befolkningsframskrivninger er et viktig redskap når man skal planlegge videre utvikling i kommunen og utredningen er derfor lagt til grunn ved utarbeidelse av flere av de andre utredningene. Befolkningsutvikling Problemstillinger og ertepunkter: Det ble sett nærmere på hvordan Nedre Eikers innbyggertall og sammensetning (alder, kjønn m.m.) vil kunne se ut i I tillegg ble flyttestrømmer analysert. Nedre Eiker vil få 8000 nye innbyggere innen 2040, med sterkest vekst tidlig i perioden. Befolkningsveksten skyldes fødselsoverskudd og vekst i innvandrerbefolkningen. Det er stor flytteaktivitet internt i kommunen, i tillegg til en betydelig tilflytting fra Drammen. Folkehelse Problemstillinger og ertepunkter: Hva er kommunens største folkehelseutfordringer? Nedre Eiker kommunes befolkning har utfordringer innen levekår, levevaner og fysiskog psykisk helse som er større enn landsgjennomsnittet til tross for at befolkningen er ganske ung. Utdanning er en viktig faktor i folkehelsesammenheng. Utdanning hindrer mange negative faktorer som belastningslidelser, arbeidsledighet, isolasjon og behov for offentlig støtte. Det er urovekkende for folkehelsa at frafallet i videregående skole for Nedre Eikers innbyggere er det høyeste i Buskerud og langt høyere enn landsgjennomsnittet. Hvordan kan kommunen dreie fokus og ressurser fra behandling og tiltak til forebygging og tidlig innsats? Kommunens samlede kompetanse innen folkehelse må kartlegges og samordnes for å kunne drive effektivt folkehelsearbeid. 4

5 Sammenstilling av utredningsrapportene Det må være politisk vilje til å sette av konkrete økonomiske midler til forebygging. Tiltak og måloppnåelse må rapporteres. Hvordan kan kommunen legge til rette for god fysisk og psykisk helse i befolkningen? Kommunen kan bidra til god fysisk og psykisk helse gjennom å legge føringer til grunn i kommuneplanens arealdel. Forutsetningen er at mange nok vet mye nok til at det ikke bare forblir en papirøvelse. Kommunen må arbeide mye tettere med privat og frivillig sektor for å få et godt aktivitetstilbud som passer alle. Hva kan gjøres for å få den enkelte til bedre å ivareta egen og barns helse? Den enkelte har ansvar for egen og barns helse. Kommunen har mange måter å støtte opp på, og bør gå foran som et godt eksempel. Enkeltmenneskets valg henger sammen med utenforliggende faktorer. Kommunen kan påvirke disse faktorene. Hvordan samarbeide med andre for å få til et godt, helhetlig aktivitetstilbud for innbyggerne? Den største leverandøren av aktivitetstilbud er frivillig sektor. Kommunen kan bidra til å utvikle tilbudet slik at alle finner noe de ønsker å være med på. Kommunen må spesielt se på de forskjeller som gjør at noen ikke kan delta i tilbud som finnes. Hvordan bidra til samhandling og inkludering mellom ulike grupper og sosiale lag i befolkningen for å oppnå større likhet i helse? Ensomhet og utenforskap er negative faktorer for folkehelse. De viktigste premissene for å få til inkludering for enkeltmennesket legges i barneårene. Inkludering handler også om å ha økonomiske og organisatoriske forutsetninger for å kunne delta i samfunnet. Kommunen er en viktig partner i dette. Fortetting og byutvikling Problemstillinger og ertepunkter: Hvordan utnytte potensialet til fortetting og transformering og hvor skal vi fortette først? Fortetting og transformasjon er komplekse prosesser der kommunen har en viktig rolle for å få gode resultater. Mye ligger til rette for å fortsette transformasjonen i sentrumsområdene. Hvordan styre befolkningsveksten mot sentrum av Mjøndalen/Krokstadelva? Tilrettelegging for konkurransedyktig utbygging som ivaretar både utbyggers økonomiske interesser og samfunnsinteressene. Begrensning av boligbyggingen utenfor sentrum av Mjøndalen og Krokstadelva må vurderes. 5

6 Sammenstilling av utredningsrapportene Hvordan få til en kvalitetsmessig god fortetting og transformering? Utforming av hensiktsmessige krav i kommuneplanens arealdel som hever kvaliteten i småskala fortettingen. Kommunen bør sikre egnet areal til fellesløsninger gjennom aktiv eiendomspolitikk. Hvilke funksjoner skal de tre sentrumsområdene Mjøndalen/Krokstadelva, Steinberg og Solbergelva ha? Konsentrasjon av boligbygging til Mjøndalen/Krokstadelva tilsier at disse sentrene må prioriteres. Det er behov for å videreutvikle Orkidehøyden i en egen utredning. Solbergelva sentrum skal betjene lokalsamfunnet i Solbergelva. I kommuneplanarbeidet bør det tas stilling til om Steinberg bør være et satsningsområde eller bør tas ut som sentrumsområde. Hvor skal det fortsatt kunne bygges ene og tomannsboliger? Ene og tomannsboliger bør ikke legge beslag på arealer som kan brukes til boligområder med høyere tetthet. Bilbaserte boligområder med utbyggingspotensial (Åsen, Øvre Solbergelva/Øvre Vinnes) bør forbeholdes ene og tomannsboliger. Hvordan kan folkehelseperspektivet være med å forme fortettingen? Utforming av hensiktsmessige krav i kommuneplanens arealdel som hever kvaliteten i småskala fortettingen Variasjon i boligtilbudet kan bidra positivt til folkehelsen. Overordnet arealbruk og miljø Problemstillinger og ertepunkter: Hvordan sikre en sammenhengende grønnstruktur fra sentrumsområdene til marka, og hva skal være målene for utvikling og forvaltning av grønnstrukturen? Kommuneplanens arealdel må sikre stier og smett inn til grønnstrukturen. Tydeliggjøre innad i kommunen hvem som skal forvalte grønnstrukturen. Hvilken funksjon skal markagrensa ha og hvor skal den gå? Ikke behov for en egen bestemmelsesgrense som angir grense mellom marka og byggesonen. Grensen for byggesonen bør settes på vanlig måte i formålsgrense for bebyggelseog anelgg, samferdselsanlegg o.l. Hvilke jordbruksområder skal ivaretas og hvilke kan vurderes omdisponert? Areal rundt jernbanestasjonene og langs tunge kollektivakser samt inneklemt jordbruksareal bør omdisponeres til bolig Ved et regionalt behov for næringsområder kan jordbruksarealer langs hovedveisystemet omdisponeres. 6

7 Sammenstilling av utredningsrapportene Rundt 70 utskilte tomtene innenfor LNF følges opp med landbrukssjefen med hensikt å reversere unødvendige utskillinger. Hvordan utvikle vannveiene positivt for befolkningen? Sammenhengende turveier langs elva og smett til elver og bekker. Sentrumsnære bekker bør vurderes åpnet for langsgående ferdsel. Oppholdsareal langs vannveiene må opparbeides. Hvilke områder og miljøverdier skal vernes? Behov for en bedre oversikt over områder og miljøverdier i kommunen. Arealdelen må sikre viktige områder/miljøverdier. Næringsliv og sysselsetting Problemstillinger og ertepunkter: Hvordan kan kommunen arbeide med næringsutvikling for å øke egendekningen av arbeidsplasser? Nedre Eiker har sin styrke som bostedskommune og har høy arbeidsmarkedsintegrasjon, og er derfor ikke så avhengig av høy egendekning av arbeidsplasser. Kommunen kan bare i begrenset grad påvirke hvor bedrifter etablerer seg, men en aktiv næringspolitikk og attraktive næringsarealer kan tippe vektskålen i riktig retning. Nedre Eiker er i dag lite attraktiv for kontorarbeidsplasser og bør legge til rette for bedrifter i mellomsjiktet. Det anbefales ikke å satse på svært arealkrevende næringer som lager/engros og transport. Hvilken type næringsarealer er det behov for? Selv om målet om høyere egendekning av arbeidsplasser ligger fast, vil behovet for nye næringsområder i planperioden være svært begrenset. Det anbefales at det fortrinnsvis settes av arealer i til virksomheter i mellomsjiktet mellom arbeidsplassintensive og arealkrevende, det vil si basisnæringer som industri og teknologiske tjenester. Kommunen har begrensede arealer å ta av, og det vil være viktig å sikre optimal utnyttelse også i næringsområdene. Hvordan få rett virksomhet på rett sted (ABC prinsippet)? Bestemmelsene i kommuneplanens arealdel egner seg til å styre lokaliseringen av ny næringsvirksomhet til rett sted. Både sentrumsområder og perifere næringsområder bør reguleres for å få frigjort sentrumsarealer til sentrumsnæringer. 7

8 Sammenstilling av utredningsrapportene Idrett, kultur og fritid Problemstillinger og ertepunkter: Hvilken rolle skal kommunen ha i tilrettelegging og utvikling av kultur, idrett og foreningsliv? Et tilstrekkelig bredt og variert kulturtilbud er avhengig av offentlig tilrettelegging, og kommunen vil særlig måtte ha en rolle i å nå alle deler av befolkningen. Kommunen vil også i framtiden måtte drifte basistilbud som bibliotek og kulturskole. Kommunen bør arbeide helhetlig og langsiktig med idrett, kulturtilbud, kulturminner og folkehelse, slik at ulike tilbud utfyller og styrker hverandre. Hvordan få til et aktivitetstilbud, herunder uorganiserte aktiviteter, som gjenspeiler mangfoldet i befolkningen og fremtidig vekst og behov? Det bør satses på tilrettelegging for fysisk aktivitet og friluftsliv i nærheten av boligområder. Turstier, skiløyper og enkle friluftsanlegg i nærmiljøene bør prioriteres. Det kan være spesielt viktig å øke tilgjengeligheten til kulturskoletilbud, slik at det benyttes av større deler av befolkningen, også ressurssvake. Hvilke muligheter ligger i eksisterende og planlagte arenaer, bygg og utearealer, og hvordan kan disse eventuelt gjøres mer tilgjengelige? Dagens arenaer for idrett og kulturaktiviteter har så å si ingen ledig kapasitet. For Nedre Eiker vil det trolig være mest formålstjenlig å utvikle mindre og i størst mulig grad fleksible kulturarenaer, som også gir rom for innbyggernes egne kulturuttrykk. For større idrettsanlegg bør interkommunale løsninger vurderes. Klima og samfunnssikkerhet Problemstillinger og ertepunkter: Hvordan kan kommunen bidra til å redusere lokalsamfunnets klimagassutslipp? Den ambisiøse målsettingen om 20 % reduksjonen i CO2 utslippene innen 2030 bør ses i sammenheng med antall innbygger i kommunen. Klimagassutslipp fra transport utgjør 68 % av totalutslippene i kommunen hvorav gjennomgangstrafikken alene utgjør 78 % av utslippene fra transport. Samarbeid på tvers av kommunegrensene i regionen vil være nødvendig for å kunne redusere utslipp fra gjennomgangstrafikken og styrke kollektivtrafikken. Videreutvikling med fortetting langs kollektivaksene er et sentralt element. Hva kan kommunen gjøre for å sikre vassdragene og håndtere flomproblematikk i eksisterende byggeområder og landbruksområder? Inntil flomsikringstiltak er gjennomført må innbyggere langs Drammenselva og sidebekker være forberedt på vann i kjellere, stengte veier og store erosjonsskader. Nedre Eiker kommune er i gang med en rekke tiltak i de mest flomutsatte bekkene ( ). Det gjennomføres en rekke plan og prosjekteringsarbeider i samarbeid med Statens Vegvesen og NVE, som skal gjennomføres i For eksempel vil reguleringsplan for Mjøndalen være ferdig i 2014 og danne grunnlag for omfattende flomsikringstiltak. 8

9 Sammenstilling av utredningsrapportene Hvordan gi tilstrekkelig sikkerhet mot flom og andre naturfarer ved ny utbygging og fortetting? Dersom kommunen skal følge sin visjon Trygghet og Sikkerhet, må store utfordringer løses, og betydelige investeringer gjennomføres. De utfordrende naturforholdene i Nedre Eiker må følges opp tett i all planbehandling og krav til å utarbeide risiko og sårbarhets analyser må følges opp. For å få sentrale føringer i utarbeidelse av ROS, må Nedre Eiker utarbeide en helhetlig ROS for hele kommunen. Hvordan knytte samfunnsdelen til kommunens helhetlige ROS analyse? Dersom ROS hadde foreligget, kunne en unngått å behandlet dette temaet i kommuneplanen. I praksis må det være et samspill mellom kommuneplanen og ROS, jfr figur under. Pga manglende ROS kan man ikke være sikker på at kommuneplanen i ønsket grad tar hensyn til alle risikoforhold. Transport Problemstillinger og ertepunkter: Hvordan kan kommunen styrke kollektivtrafikken gjennom arealbruk og samarbeid med andre? Nedre Eiker har høyest utpendling i Buskerudbyen (BB), samt bland de høyeste i landet Andel bilbruk på arbeids og skolereiser forholdsvis lik i kommunene i BB Parkeringspolitikk mer avgjørende enn arealpolitikk på bruk av kollektivtrafikk Hvor må gang og sykkelvegnettet styrkes? Syklisters og fotgjengeres behov er svært forskjellige og krever atskilt planlegging Mesteparten av vedtatt sykkelvegnett er opparbeidet, men utførelsen er ofte mangelfull Dårlige løsninger og arealkonflikt som regel der behovet for trafikksikkerhet er størst Hva må til for å knytte nord og sørsiden av elva tettere sammen? Flere bruer må til for å knytte Mjøndalen og Krokstadelva bedre sammen Ny bru (evt. flytting av gml. bru) kan også knytte Steinberg til Krokstad senterområde Mjøndalsbrua egner seg godt for gang og sykkeltrafikk dersom avlastet for biltrafikk Hva annet kan kommunen gjøre for å redusere bilbruken? Nedre Eiker har høyest parkeringsdekning ved arbeidsplass (107%) i Buskerudbyen Nedre Eiker har høy parkeringsdekning i sentrum i forhold til mange andre tettsteder Parkeringsbegrensninger er trolig det mest virkningsfulle for å minske bilbruk Det er i praksis ingen håndheving av parkeringsbegrensninger i Nedre Eiker 9

10 Sammenstilling av utredningsrapportene Oppvekst Problemstillinger og ertepunkter: Hva er kapasiteten og behovet i dagens skole og barnehagekretser? Hva skal til for å være i forkant av økt behov for skole og barnehageplasser? Skole: For enkelte skoler er det et akutt behov for økt kapasitet, og kortsiktige løsninger bør vurderes. For å kjøpe tid til planlegging av utvidelser og bygging av nye skoler, bør det vurderes å styre utbyggingsområder og elever til skolekretsene med ledig kapasitet. Utredningsarbeidet viser at det er behov for å utarbeide en langsiktig skolebehovsplan. Barnehage: Det bør utarbeides målsettinger for hva som skal kjennetegne kommunens barnehager, og det må avklares hvordan begrepene full barnehagedekning og mangfold i barnehagetilbudet skal forstås. Utredningsarbeidet viser at det er behov for å utarbeide en langsikitg barnehagebehovsplan. Hvordan effektivisere og optimalisere oppfølging av barn med spesielle behov? Kommunen bør gjøre strategiske valg når det gjelder oppfølgingen av barn med spesielle behov, slik at satsingsområder og tiltak prioriteres dit de får størst effekt. For å effektivisere og optimalisere oppfølgingen av barn med spesielle behov, er godt tverretatlig samarbeid nødvendig. Dette kan styrkes ved at tilbudet i den enkelte skole/barnehage suppleres med sentraliserte løsninger. Hvordan sikre at barn og unge får en trygg oppvekst? Det bør være et mål for kommunen at aktiviteter, tiltak og tilbud har en slik bredde at de når flest mulig. Det anbefales at det utarbeides en helhetlig oppvekstplan som definerer målsettinger, tiltak, tverretatlig samarbeid, ansvar og roller m.v. Hvordan kan skolen fungere som en nærmiljøfaktor? Skolene har potensial til å være en arena for sosial aktivitet både for barn/unge og andre grupper i samfunnet. Bruk av skolen som nærmiljøfaktor krever både fysisk og organisatorisk tilrettelegging. 10

11 Sammenstilling av utredningsrapportene Helse og omsorg Problemstillinger og ertepunkter: Hvordan skal kommunen arbeide for å øke arbeidsdeltakelsen og redusere veksten i antall innbyggere på velferdsytelser for å utligne sosiale forskjeller? I Nedre Eiker har høy andel av befolkningen lav utdanning, og det er høyt frafall fra videregående skole. Dette er faktorer som bidrar til at flere trenger velferdsytelser. Det er en utfordring at det for noen ikke er lønnsomt å jobbe. Hvordan skal kommunen imøtekomme økte og endrede behov som følge av samhandlingsreformen? Hjemmebaserte tjenester må prioriteres høyere for å kunne håndtere befolkningens behov. Det må satses bevisst på egenomsorg, rehabilitering og lavterskeltilbud for å hindre alvorlig helsesvikt i befolkningen. Rekruttering av nok personell vil bli en utfordring og det vil bli nødvendig å diskutere nærmere hvilket tilbud som er godt nok. Hvordan skal kommunen sikre tjenester som ivaretar utviklingshemmedes integritet (og organisere tjenestene på en måte som er tilpasset den enkeltes behov)? Utviklingshemmede er en mangfoldig gruppe som har rett til et selvstendig liv på lik linje som alle andre. Tjenester til utviklingshemmede må samordnes bedre. Kunnskap om utviklingshemming generelt og tilleggsdiagnoser spesielt må bli bedre for å imøtekomme behov hos aldrende utviklingshemmede. Det må satses på boliger. Hvordan sikre riktig tilbud, oppfølging og ettervern for rusavhengige og personer med psykisk lidelse? Rus og psykiatri må ses under ett: Mange mennesker sliter med begge deler, og det ene forsterker det andre. Rus og psykiatri er sammensatt problematikk som krever oppfølging av mange instanser. Kommunens ressurser på området bør gjennomgås for å vurdere en mer hensiktsmessig organisering Regionalt samarbeid Problemstillinger og ertepunkter: Hvem er ønskede og aktuelle samarbeidspartnere, og hva er det aktuelt å samarbeide med andre kommuner om? Nedre Eiker kommune deltar i over 40 ulike samarbeid, og det trengs detaljerte undersøkelser og analyser før det kan konkluderes med om samarbeidet virker etter hensikten. Det er større mulighet for å lykkes i konkrete samarbeidsprosjekter enn strategisk samarbeid, som trolig krever andre typer løsninger for å lykkes. 11

12 Sammenstilling av utredningsrapportene Endringer i kommunestruktur og regional forvaltning kan bli avgjørende for utviklingen av regionen fram mot Hvordan sikre at samarbeidsprosjekter ivaretar det lokale selvstyret godt nok, og gir tilstrekkelig handlingsrom? Deltagelse i samarbeidsprosjekter og valg av organisering må alltid veies opp mot det lokale selvstyret. Det må på forhånd avtales klare mål og strategier for å sikre at kommunens interesser ivaretas i samarbeidsprosjekter. Systematisk tilsyn med samarbeidsorganer er nødvendig for å sikre demokratisk kontroll. Hvordan kan kommunen sikre bedre styring og lokal forankring av komplekse prosesser som involverer flere samarbeidspartnere? Kommunen bør vurdere å etablere en egen politikk for kommuneoverskridende samarbeid. God styring av komplekse prosesser er avhengig av gode samarbeidsavtaler. Lokal forankring av samarbeidsprosjektet bør være en del av samarbeidsavtalen. Kommunal infrastruktur og eiendom Problemstillinger og ertepunkter: Hvordan sikre tilstrekkelig arealer til kommunale funksjoner i takt med befolkningsveksten? Befolkningsutviklingen setter alle arealer under press. For å sikre fremtidig arealbehov til kommunale funksjoner, må det gjennomføres en kartlegging med 30 årsperspektiv i alle etater og virksomheter. Endret bruk av kommunale tomter, strategisk eiendomskjøp og muligheter for fleksibel bruk av arealer vil være viktige virkemidler for å sikre kommunens arealbehov. For å sikre at kommunens befolkning aktivt bruker kommunen friluftsområder og derved oppnår en stor helsemessig effekt, er kommunens rolle som tilrettelegger for dette helt sentralt. Nedre Eiker kommune eier i dag store skogarealer samt parker og andre områder sentralt i kommunen. Dette eierskapet kan være med å sikre allmennhetens tilgang / korridorer til rekreasjonsområder. Hvordan skal kommunen møte fremtidige behov for kommunal bygningsmasse? Hvor stort er potensialet for arealeffektivisering og omdisponering av eksisterende bygg, og hvor mye nytt må bygges? Sentrale enheter for barne og ungdomsskole må vurderes. Det må vurderes å gjennomføre et prosjekt som tar for seg mulighetene for å bruke eksisterende bygningsmasse av alle typer mer effektivt, inkludert muligheter for ombygging. 12

13 Sammenstilling av utredningsrapportene Hvordan utvikle og drifte infrastruktur for vei, vann, avløp og overvann med hensyn til befolkningsvekst og planlagt utbygging og fortetting? Kommunen står overfor store utfordringer når det gjelder avløps og overvannshåndtering. Det må utarbeides en strategi for kommunal infrastruktur med klare føringer for fortettingsområder. Investeringskostnader og driftskostnader for kommunal infrastruktur samt mulighetene for renovering/oppgradering må tillegges vekt ved valg av utbyggingsstrategi. Hvordan skal kommunen møte behovet for boligtilbud til vanskeligstilte? Det er behov for en grundigere kartlegging av det langsiktige (30 år) behovet for boliger for vanskeligstilte, herunder hvilke grupper som vil øke og minke. Kommunen har for få midlertidige boliger for å dekke dagens behov. Det må vurderes nærmere hvilke virkemidler kommunen bør ta i bruk for å skaffe boliger til vanskeligstilte. Ressurser Problemstillinger og ertepunkter: Hvordan mobilisere og samordne lokalsamfunnets totale ressurser, herunder avklare samarbeidet og rollefordelingen mellom offentlig, privat og frivillig sektor? Det er et uutnyttet potensial i samarbeid mellom det private, offentlige og frivillige. Kommunen må ta et overordnet ansvar for å koordinere og koble disse. Kommunen bør vurdere å utvikle en lokal frivillighetspolitikk og en plattform for samarbeid med frivillig sektor. Mobilisering av bedrifter og privatpersoner kan bidra til gjennomføring av aksjoner og folkehelsetiltak. Hvilken bemanning og kompetanse trengs for å oppfylle kommunens målsettinger? Antallet barn i barnehage, barneskole og ungdomsskole er forventet å øke med 1040 personer innen år Samtidig er antallet eldre over 80 år forventet å øke med 140 % innen år Behovet for fremtidig bemanning og kompetanse er avhengig av hvilke mål kommunen vedtar. Satsingen på folkehelse og fortetting/byutvikling vil medføre behov for endret kompetanse og noe økt bemanning. Det bør etableres et prinsipp om at hver gang det foreslås en ny satsing, skal en vurdering av bemannings og kompetansebehov være en del av forslaget. Hvordan rekruttere, beholde og utvikle kompetent arbeidskraft på alle fagfelt? Antallet årsverk i kommunen må stige med vel 12 % fram til 2020, og det blir utfordrende å rekruttere nok allmennlærere, helsefagarbeidere, sykepleiere og leger. 13

14 Sammenstilling av utredningsrapportene Kommunen bør vurdere å utarbeide en strategisk kompetanseplan og rekrutteringspolitikk for å kunne rekruttere, beholde og utvikle kompetent arbeidskraft. Kompetent ledelse er en viktig faktor i arbeidet med å rekruttere, beholde og utvikle arbeidskraften. Hvordan få til en dynamisk organisasjon som kan endres i takt med befolkningens behov og samfunnets krav? For at kommunen skal være i stand til å endre seg i takt med befolkningens behov og samfunnets krav, må det stimuleres til samarbeid, utprøving av nye ideer og gode læringsprosesser. For å oppnå en dynamisk organisasjon, må det være gjennomgående tillit i organisasjonen og god kommunikasjon vertikalt og horisontalt. Hvordan sikre at vi benytter bygninger, personell og ny teknologi på en effektiv og hensiktsmessig måte? Effektiv og hensiktsmessig bruk av ny teknologi, bygninger og personell må sees i nær sammenheng med hverandre og brukerne av kommunens tjenester. Mer effektiv og hensiktsmessig bruk av bygninger, krever langsiktig kartlegging av behov og planlegging. Det bør vurderes om det skal utarbeides en egen eiendomsplan eller strategi for å ivareta dette. For at kommunen skal bli i stand til å benytte ny teknologi på en effektiv og hensiktsmessig måte, bør det vurderes en egen plan/strategi for ny teknologi, eventuelt at bruk av ny teknologi skal drøftes i alle relevante planer. Hva kan kommunen gjøre for å bedre de økonomiske rammebetingelsene? Kommunen har i liten grad mulighet til å påvirke sine inntekter, da det meste kommer gjennom skattesystemet og rammeoverføringer fra staten. Eneste reelle mulighet kommunen har for å bedre de økonomiske rammebetingelsene, er å redusere utgiftene gjennom mer effektiv drift. En analyse av årsakene til at kostnadene ved flere av tjenestene avviker fra beste praksis kan avdekke hvor det er potensial for effektivisering. 14

15 Sammenstilling av utredningsrapportene Vedlegg Utredninger Alle utredningene er lagt ved i følgende rekkefølge: Befolkningsutvikling Folkehelse Fortetting og byutvikling Overordnet arealbruk og miljø Næringsliv og sysselsetting Idrett, kultur og fritid Klima og samfunnssikkerhet Transport Oppvekst Helse og omsorg Regionalt samarbeid Kommunal infrastruktur og eiendom Ressurser 15

16 Utredning for kommuneplan Tema: Befolkningsutvikling Ansvarlig gruppe: Arbeidsgruppe for samfunnsdelen Dato:

17 Utredning for tema befolkningsutvikling Innhold 1 Befolkningsframskrivinger og flyttestrømmer

18 Utredning for tema befolkningsutvikling 1 Befolkningsframskrivinger og flyttestrømmer Ansvarlig person: Vigleik Stusdal Deltok i utredningen: Rune Bratlie Dato: Hovedpunkter Nedre Eiker vil få 8000 nye innbyggere innen 2040, med sterkest vekst tidlig i perioden. Befolkningsveksten skyldes fødselsoverskudd og vekst i innvandrerbefolkningen. Det er stor flytteaktivitet internt i kommunen, i tillegg til en betydelig tilflytting fra Drammen. Presisering av problemstillingen (oppgaveavgrensing) Befolkningens antall og sammensetning (alder, kjønn m.m.) skal framskrives til Det skal tas utgangspunkt i SSBs mellomalternativ (MMMM), men sannsynligheten for at andre alternativer slår til, skal også nevnes. Flyttestrømmer analyseres med utgangspunkt i kommunens fem postnummer. Flyttestrømmer internt mellom postnumrene og flyttestrømmer utenfra og inn til de enkelte postnummer skal beskrives (alder, antall personer, kjønn). Kilder/datagrunnlag SSB Statistikkbanken. Benyttede tabeller: 09482, 07459, 09486, 09485, 09487, 01222, 05471, 09590,09588, 05472, 07108, 09481, Geodataavdelingen, Nedre Eiker kommune, Egen bearbeiding av data bestilt fra SSB. Hovedfunn og vurdering Befolkningen i dag Ved utgangen av 2. kvartal 2013 var det mennesker bosatt i Nedre Eiker kommune. I tabell 1 under er befolkningssammensetningen i de ulike skolekretsene vist. Tabell 1: Dagens befolkningssammensetning, fordelt på skolekretsene (per 1. januar 2013). Skolekrets <1 år 1 5 år 6 15 år år år år år år år år Mjøndalen Ytterkollen Steinberg Åsen Solbergelva Stenseth Krokstadelva

19 Utredning for tema befolkningsutvikling Befolkningsframskriving For befolkningsframskrivingene er det tatt utgangspunkt i SSBs middelalternativ. Hvert framskrivingsalternativ er beskrevet med fire bokstaver, i følgende rekkefølge: fruktbarhet, levealder, innenlandsk mobilitet og nettoinnvandring. MMMM betyr middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands flyttenivå og middels nettoinnvandring, det vil si det midtre hovedalternativet. Lavnasjonalvekst (LLML) bygger på lav fruktbarhet, lav levealder og lav innvandring, mens høynasjonalvekst (HHMH) gjør det tilsvarende for høy fruktbarhet, høy levealder og høy innvandring. Det er imidlertid lite sannsynlig at alle de demografiske komponentene samtidig og over en lengre tidsperiode skal anta såpass ekstreme verdier som i lav og høyalternativene. SSB anser derfor mellomalternativet MMMM for det mest realistiske. Det anbefales likevel at brukere av framskrivingstall tar andre alternativer med i vurderingen, fordi det er stor usikkerhet om alle komponenter som inngår. Antall innbyggere Faktisk befolkningsutvikling og framskrevet utvikling NEK. Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) Lineær trendlinje for perioden , strekt fram til Figur 1: Faktisk befolkningsutvikling i Nedre Eiker for perioden og framskrevet utvikling i tre alternativer fram til Middelalternativet regnes som det mest sannsynlige. Kilde: SSB. I de 26 årene fra 1986 til 2012 er antallet innbyggere i kommunen vokst med Det tilsvarer en gjennomsnittlig vekst på 197 personer i året, eller 0,96 prosent. Som det går fram av figur 1, forventes det en høyere vekst fram til 2040 enn det som har vært trenden siste 26 år. SSBs middelalternativ (MMMM) for befolkningsframskriving, forespeiler en vekst på i gjennomsnitt 303 personer i året fram til 2040, tilsvarende 1,12 prosent årlig vekst. Det gir en befolkning på personer i 2040, en vekst på 8015 personer fra i dag. Veksten vil imidlertid ikke være jevnt fordelt over perioden. Fram til 2018 er befolkningsveksten spådd å ligge på ca. 1,5 i året, før den gradvis avtar mot 1 prosent i 2029 og videre ned til 0,6 i Dette gir en gradvis utflatende kurve, slik man ser av alternativ MMMM i figur 1. 4

20 Utredning for tema befolkningsutvikling Når det gjelder forholdet mellom kjønnene, viser ser vi at forskjellen i antall menn og kvinner vil være neglisjerbar. I 2040 antas det å være menn i kommunen og kvinner (MMMM). For å få et bedre bilde av den framtidige befolkningen i Nedre Eiker, er det hensiktsmessig også å se på befolkningens sammensetning. Det tas her utgangspunkt i SSBs middelalternativ (MMMM). I følge framskrivingen, vil alle grupper vokse i faktisk antall i perioden. Sterkest vekst er det i aldersgruppene år og 80 år og eldre, som vil vokse med henholdsvis 134 og 139 prosent, se tabell 2. Lavest vekst vil det bli i gruppen år, som også ventes å redusere sin relative andel av befolkningen med 5 prosent til like under 30 prosent. Framskrivingene av de ulike befolkningsgruppene går tydelig fram av tabell 2 og linjediagrammet i figur 2. Tabell 2: Befolkningsframskriving i Nedre Eiker etter aldersgrupper (MMMM). Tabellen viser antall personer for hver aldersgruppe og hvert år. Kilde: SSB. År 0 5 år 6 12 år år år år år år 80 år Endring + 21 % + 25 % + 26 % + 29 % + 17 % + 31 % % % Andel ,6 % 9,4 % 4,1 % 5,3 % 34,3 % 27,6 % 7,9 % 3,7 % Andel ,8 % 8,6 % 3,8 % 5,0 % 29,4 % 26,5 % 13,5 % 6,5 % 5

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag til planprogram

Kunnskapsgrunnlag til planprogram Kunnskapsgrunnlag til planprogram Grunnleggende statistikker for nye Asker kommune 0 Innholdsfortegnelse: Innledning... 2 Befolkning... 3 Boliger...17 Sysselsetting...19 Pendling...20 Kilder...22 1 Innledning

Detaljer

Folkehelseoversikten 2019

Folkehelseoversikten 2019 Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser

Detaljer

Den gode samfunnsdelen. - Tonje Rundbråten, kommuneplanlegger Nedre Eiker

Den gode samfunnsdelen. - Tonje Rundbråten, kommuneplanlegger Nedre Eiker Den gode samfunnsdelen - Tonje Rundbråten, kommuneplanlegger Nedre Eiker Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Den gode samfunnsdelen Hva er en samfunnsdel? Hvordan det starta Organisering og prosess Utfordringer

Detaljer

Handlings- og økonomiplan

Handlings- og økonomiplan Handlings- og økonomiplan 2018 2021 RÅDMANNENS FORSLAG 11 Befolkning Dette kapittelet redegjør for befolkningsframskrivingen som er lagt til grunn for HØP 2018-2021. Basert på forutsetningene i modellen

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 13.11.2013 Arkiv: :FA-F03, FA-G20, TI-&30 Arkivsaksnr.: 13/936 Journalpostløpenr.: 13/30132 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

Framskriving av antall innvandrere

Framskriving av antall innvandrere Framskriving av antall innvandrere Nico Keilman Demografi, videregående, I-land ECON 3720 Vår 2016 Pensum Brunborg: Hvor mange innvandrere er det og blir det i Norge? Samfunnsspeilet 3/2013 s. 2-9 Tønnessen:

Detaljer

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune Saknr. 16/17080-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse planstrategi 2016-2019 - Sør-Odal kommune Innstilling til vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon) KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid

Detaljer

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan: Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslofolk» Hvem er det? Oslofolk hvem er de? Fulgt fra de var 15 år 30 år 40

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

Notat om boligbygging vedlegg til kommuneplanens samfunnsdel

Notat om boligbygging vedlegg til kommuneplanens samfunnsdel Notat om boligbygging vedlegg til kommuneplanens samfunnsdel Oktober 2019. Dette notatet tar for seg et sammendrag av kommunens analyser og vurderinger om følgende temaer, i forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Befolkningsframskrivning : Nasjonale resultater

Befolkningsframskrivning : Nasjonale resultater Befolkningsframskrivning 211-21: Nasjonale resultater Økonomiske analyser 4/211 Befolkningsframskrivning 211-21: Nasjonale resultater Helge Brunborg og Inger Texmon Statistisk sentralbyrås siste befolkningsframskrivninger

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2019 2025 Innledning om kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Muligheter til å drive idrett og fysisk aktivitet herunder friluftsliv bidrar

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Regional analyse Drammen 2017

Regional analyse Drammen 2017 Regional analyse Drammen 2017 Kontaktutvalg for næringslivet 6. mars 2017 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1 2018K1

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Eldrebølgen eller er det en bølge?

Eldrebølgen eller er det en bølge? 1 Eldrebølgen eller er det en bølge? Ipsos MMI Fagdag Oslo 30. august 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen Statstisk sentralbyrå Hva preger befolkningsutviklingen i

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

ERFARINGER FRA TRE GENERASJONER MED REGIONALE PLANSTRATEGIER. ER DE FORTSATT NYTTIGE?

ERFARINGER FRA TRE GENERASJONER MED REGIONALE PLANSTRATEGIER. ER DE FORTSATT NYTTIGE? ERFARINGER FRA TRE GENERASJONER MED REGIONALE PLANSTRATEGIER. ER DE FORTSATT NYTTIGE? Nettverk for regional og kommunal planlegging, 6.-7. desember 2016 Tron Myrén Regional planstrategi et verktøy for

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune

Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen Oversikt over kommunale planer og tiltak i Drammen v/ Glenny Jelstad, rådgiver Helse-, sosial og omsorgstjenester 27.02.2019 Utgangspunkt

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Befolkningsframskrivingene for Oslo 2018

Befolkningsframskrivingene for Oslo 2018 Befolkningsframskrivingene for Oslo Dette notatet presenterer forutsetninger og noen resultater fra befolkningsframskrivingen publisert i oktober. Flere tall er å finne i Oslo kommunes statistikkbank.

Detaljer

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området 175 176 177 178 179 18 181 182 183 184 185 186 187 188 189 19 191 192 193 194 195 196 197 198 199 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 1 Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Hva skal vi snakke om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Lag og foreningers betydning for samfunnsutviklingen Utfordringer i kommunen

Detaljer

VURDERING AV KONSEKVENSER VED BEFOLKNINGSVEKST 3 ALTERNATIVE VEKSTNIVÅER

VURDERING AV KONSEKVENSER VED BEFOLKNINGSVEKST 3 ALTERNATIVE VEKSTNIVÅER Kommunal planstrategi 2012-2015 VURDERING AV KONSEKVENSER VED BEFOLKNINGSVEKST 3 ALTERNATIVE VEKSTNIVÅER Datert: 10.04.2012, justert 18.04.2012 og 14.05.2012. Side 1 av 14 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN...

Detaljer

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Bystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør

Bystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør Bystrategi for Drammen 2013-2036 Bertil Horvli, byutviklingsdirektør Disposisjon Formålet med medvirkningsprosessen Formålet med arbeidet med ny bystrategi for Drammen Videre fremdrift Hovedperspektivene

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen KST 30.05.13 Innhold 1 Bakgrunn...2 2 Forutsetninger for planarbeidet...2 2.1 Nasjonale føringer...2 2.2 Regionale føringer...2 2.3 Kommunale føringer...2

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Hvordan kan vi utvikle attraktivitet, næringsvekst, inkludering og bærekraft sammen? Bærekraftskonferanse Ved Manuela Ramin-Osmundsen 22.

Hvordan kan vi utvikle attraktivitet, næringsvekst, inkludering og bærekraft sammen? Bærekraftskonferanse Ved Manuela Ramin-Osmundsen 22. Hvordan kan vi utvikle attraktivitet, næringsvekst, inkludering og bærekraft sammen? Bærekraftskonferanse Ved Manuela Ramin-Osmundsen 22. mai 2019 Strategien for næringsutvikling er dessverre ikke klar

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Utgangspunktet når vi startet med Kunnskapsdokumentet: Helse i plan--veileder. Kunnskapsdokument 2012 Næringssenteret i Vestfold AS Andebu kommune 1

Utgangspunktet når vi startet med Kunnskapsdokumentet: Helse i plan--veileder. Kunnskapsdokument 2012 Næringssenteret i Vestfold AS Andebu kommune 1 Utgangspunktet når vi startet med Kunnskapsdokumentet: Helse i plan--veileder 1 Fakta-kunnskap om Andebu Formålet: Sette fokus på samfunnsutvikling som fremmer folkehelse; trivsel, gode sosiale og miljømessige

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Vedlegg - Tallmateriale

Vedlegg - Tallmateriale Vedlegg - Tallmateriale Befolkningssammensetning Befolkningsendring Årstall Folketall Årstall Folketall 1960 4046 1988 2780 1961 3996 1989 2776 1962 3965 0 2736 1963 3918 1 2697 1964 3831 2 2649 1965 3804

Detaljer

Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging

Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging Svein Åge Relling 14.04.2015 Viktigste utfordring: Stor og varig befolkningsvekst Det er sannsynlig at befolkningsveksten

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplan for Moss 2030 Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet

Detaljer

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn 1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016 Selbu kommune Arkivkode: G00 Arkivsaksnr: 2016/404-3 Saksbehandler: Tove Storhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 05.10.2016 Kommunestyret 17.10.2016 Oversiktsdokument over folkehelse

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Dagens tema. Bydel Frogner - vestkantbydel eller sentrumsbydel? Kari Andreassen bydelsdirektør

Dagens tema. Bydel Frogner - vestkantbydel eller sentrumsbydel? Kari Andreassen bydelsdirektør Bydel Frogner - vestkantbydel eller sentrumsbydel? Kari Andreassen bydelsdirektør Dagens tema «Bydelen har en sammensatt befolkning både hva gjelder levekår og alder. Hvilke demografiske utviklingstrekk

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg Hadsel kommune Saksutskrift Arkivsak-dok. 18/01551-1 Arkivkode Saksbehandler Øyvind Bjerke Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 14.06.2018 69/18 2 Hovedutvalg Oppvekst 13.06.2018 9/18 3 Hovedutvalg

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker Livet leves lokalt Senterpartiet ønsker mangfold i et levende lokalmiljø med frie selvstendige mennesker som tar ansvar for fellesskapet og for naturen og miljøet Program 2019 2023 Øvre Eiker Miljø/klima

Detaljer

Forslag til terminologi

Forslag til terminologi MÅL Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Forslag til terminologi Mål noe som er et mål i seg selv Strategimål Mål for strategien Strategi en vei til å nå målet Tiltak Tiltak en konkret

Detaljer

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Fire kommuner en felles planstrategi. Ordfører Kjerstin Wøyen Funderud, Våler kommune og leder av regionrådet i Mosseregionen

Fire kommuner en felles planstrategi. Ordfører Kjerstin Wøyen Funderud, Våler kommune og leder av regionrådet i Mosseregionen Fire kommuner en felles planstrategi Ordfører Kjerstin Wøyen Funderud, Våler kommune og leder av regionrådet i Mosseregionen Fylkesplanlegging og kommuneplanlegging ELLER Høna og egget Interkommunalt plansamarbeid

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre! Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig

Detaljer