Hvitebok for bedre reisemålsutvikling. Hvis man ikke vet hvor man skal, betyr det ikke så mye hvor man går.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvitebok for bedre reisemålsutvikling. Hvis man ikke vet hvor man skal, betyr det ikke så mye hvor man går."

Transkript

1 Hvitebok for bedre reisemålsutvikling Hvis man ikke vet hvor man skal, betyr det ikke så mye hvor man går. Statens nærings- og distriktsutviklingefond 2003

2 Tittel: Hvitebok for bedre reisemålsutvikling Forfatter(e): Serie: Mimir AS, prosjektleder Bård Jervan SND-rapport Nummer: Opplag: 11/500 ISSN: ISBN: Gradering: Åpen Dato: Oppdragsgiver(e): Statens nærings- og distriktsutviklingsfond Prosjektansvarlig(e), SND: Ansvarlig enhet, SND: Audun Pettersen Produkt Emneord: Sammendrag: Reiseliv, reisemålsutvikling, prosessverktøy SND har siden 1997 hatt en arbeidsmodell for utvikling av helhetlige og markedsorienterte reisemål. Denne hviteboken beskriver arbeidsmodellen og de erfaringene som vi sitter inne med nå. Målsettingen med Hviteboka er å bidra til bedre prosesser og bedre resultater i arbeidet med reisemålsutvikling. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond Akersgata 13. Postboks 448 Sentrum, 0104 Oslo Telefon Telefaks E-post: Internett: snd.no 2

3 Forord SND har siden 1997 hatt en arbeidsmodell for sitt arbeid med en mer markedsorientert og helhetlig reisemålsutvikling. Modellen er i løpet av disse årene benyttet på en rekke destinasjoner og kontinuerlig videreutviklet. Erfaringene er ikke minst at norske reisemål har så ulik struktur, størrelse og markedsgrunnlag at man ikke kan veilede alle over samme lest. Reisemålsutvikling som tilrettelagt prosess må skreddersys for det enkelte reisemål. Derfor kalles dette en Hvitebok og ikke en veileder. Man må tenke som en stifinner. En stifinner trenger både praktiske hjelpemidler som kart, kompass og GPS dvs. hviteboka. Men også ha evnen til å ta seg fram i terrenget der og da, og være løsnings- og prosessorientert. Målsettingen med Hviteboka er å bidra til bedre prosesser og bedre resultater i arbeidet med reisemålsutvikling. Den skal være et oppslagsverk som beskriver prosesser, faglige verktøy og erfaringer. Målgruppen er SNDs distriktskontorer, destinasjonsselskaper, næringsutviklings- og omstillingsorganisasjoner, reiselivsaktører, saksbehandlere/ planleggere i kommunene, investorer og andre. Arbeidet med Hviteboka er utført ved hjelp fra en ekstern prosjektleder. Audun Pettersen fra SNDs produktdivisjon har vært prosjektansvarlig, mens Toini H. A. Ness (SND Buskerud og Vestfold), Anne Mette Iversen (SND Oppland) og Terje Haugen (SND Nordland) har sittet i styringsgruppen. Prosjektleder har vært Bård Jervan fra Mimir as, mens Torill Olsson og Ove Gjesdal (begge fra Mimir as) og Erik Plathe (Asplan Viak AS) har vært prosjektmedarbeidere. I tillegg har Bruce Ericksson (SE-Grp. Inc.) bidratt med verdifulle innspill og internasjonale erfaringer. Vi ønsker spesielt å takke destinasjonene Geilo, Hovden, Golsfjellet og Narvik for at vi har fått bruke deres materiell som eksempler i Hviteboken. Videre rettes en stor takk til alle som har bidratt med synspunkter og innspill til arbeidet underveis. Arbeidet har pågått i perioden februar-oktober i 2003 og presenterer erfaringene fram til da. Samtidig ser alle som arbeider med reisemålsutvikling at man stadig høster nye erfaringer og ser forbedringer både i forhold til arbeidsopplegg, prosesser og innfallsvinkler. Ikke følg Hviteboka slavisk, men bruk den som et hjelpemiddel i arbeidet med å skreddersy bedre reisemålsutvikling for din destinasjon. Lykke til! Bård Jervan Prosjektleder Audun Pettersen prosjektansvarlig 3

4 Forord Innledning Målsettinger Om begrepene reisemål og reisemålsutvikling Reisemålsutvikling og lokalsamfunnet Kritiske elementer i reisemålsarbeidet Opplegg og gjennomføring Oppdeling i faser Organisering etter Prosjektlederprosessen (PLP) Prosess med mange interesser Plan- og prosessfaglig inspirasjon Forstudien Formål Organisering og prosess Innholdet i forstudien Omfang og arbeidsinnsats Lage et Rammeverk Formål Arbeidsform og organisering Arbeidsmodell og hovedaktiviteter Definere hovedaktiviteter Basishovedaktiviteter og konseptforståelse Konkretisering, rammeverket som helhetlig konsept Eksempel på innholdsfortegnelse Eksempel på visjon og overordnede mål Eksempel på konseptuering av sommerproduktene Nærmere om analyser og vurderinger Generelle undersøkelser Undersøkelser på målgruppenivå Utredninger av stedegne forhold Utrede finasieringsmodeller for fellesgoder og fellestiltak Beslutningsunderlag Utskriving av strategier og konsept Samspillet med offentlig planlegging Trinnvis eller integrert samordning Plan- og bygningslovsrelaterte virkemidler for å sikre ønsket gjennomføring Arealbruk og tilrettelegging i et helhetsperspektiv Studietur som en del av prosessen

5 5. Fra ord til handling Organisering og prosess Organisasjon for gjennomføring av prioriterte tiltak Forankring i forhold til kommunen Prinsippvedtak i kommunen Forholdet til kommunal planlegging generelt Arbeidet med hvert tiltak Sortering og kartlegging av oppfølgingsbehov Prioritering av tiltak og oppfølging Kartlegging av mulige finansieringskilder Kontinuitet i prosessen Vurder tiltak med stor symbolverdi Revideringer og justeringer Kommunikasjon med omgivelsene Løpende informasjon om arbeidet Presentasjon av resultater og plandokumenter Hvem eier reisemålsprosessen videre? Litteraturliste Erfaringsunderlag, reisemålsprosjekter Vedlegg; Vedlegg 1 - Generelt om Prosjektlederprosessen Vedlegg 2 - Interessentanalyser Vedlegg 3 - Markedsinformasjon fra Norges Turistråd Vedlegg 4 - Reiseruteperspektivet - eksempel fra Geilo Vedlegg 5 - Hovedaktiviteter i fas 2 for Narvik Vedlegg 6 - Underlag til kapittel 4.6 Vedlegg 7 - Tre scenariebeskrivelser for Hovden 5

6 1.Innledning Arbeidet med å bistå destinasjonene med prosesser for en mer helhetlig reisemålsutvikling startet med SNDs strategiplan SND og reiselivet i Her fremheves utvikling av attraktive reisemål som en av syv strategier; Behovet for økt satsning på reisemålsutvikling ble senere presisert i Stortingsmelding nr. 15 Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer ; Formålet med denne Hviteboka er å hjelpe reisemålene med å få frem et rammeverk for en helhetlig utvikling som gir aktørene på destinasjonene hjelp i markeds- og 6

7 produktutviklingen. Bedre reisemålsutvikling er viktig for å styrke destinasjonenes attraksjonskraft gjennom en markedstilpasset utvikling og dermed økt synlighet i markedet i forhold til konkurrentene. Dette vil også gi bedriftene en bedre plattform for lønnsomhet. Sterke strukturendringer i reiselivet øker behovet for en koordinert utvikling, både på destinasjoner med få eiere og destinasjoner med mange eiere. Helhetlige løsninger er kritisk for utviklingen av det stedlige reiselivstilbudet i en tid der moderne turistene blir stadig mer krevende og opptatt av reisemålenes genuine kvaliteter. Bærekraftighet er også en arbeidsbetingelse og et konkurransefortrinn for norske reisemål. Man ser også at egnede areal for reiselivsutvikling er en knapp ressurs mange steder, og derfor blir riktig og langsiktig disponering av kritiske arealer er viktig. I forskningsrapporten Kurs for Norge - en verdiskapende reiselivsnæring (Handelshøykolen BI, 2002) fremheves også det å koble markedsføring og steds- /produktutvikling tettere sammen som en av de fem viktigste utfordringene for å øke verdiskapningen i norsk reiseliv. Norges Turistråd har også tatt opp behovet for et nasjonalt program med fokus på produktutvikling. 1.1 Målsettinger Hviteboka skal være et hjelp til selvhjelp - verktøy for alle som er involvert i reisemålsarbeidet, et oppslagsverk som skal gi faglige råd, beskrive prosessene og overføre erfaringene så langt. Målgruppen er destinasjonsselskaper, næringsutviklingsog omstillingsorganisasjoner, reiselivsaktører, saksbehandlere og planleggere i kommunene, SNDs distriktskontorer, investorer og andre interesserte aktører. Reisemålsutviklingsarbeid er komplekst og må skreddersyes i forhold til utfordringene på det enkelte reisemål. Det er derfor ikke mulig å beskrive alle de problemstillinger og temaer som kan dukke opp i løpet av en prosess. Fokus i Hviteboka er derfor å; Gi en helhetlig gjennomgang av modellen Beskrive viktige erfaringer fra perioden Presentere verktøy og arbeidsmetoder som er utviklet for arbeidet Gi oversikt over sentrale tema og problemstillinger Gi henvisninger til erfaringer, litteratur eller kompetansemiljøer. 7

8 1.2 Om begrepene reisemål og reisemålsutvikling Begrepet reisemål eller destinasjon vil i denne sammenheng bli brukt om et sted som besøkes av tilreisende fordi det har kvaliteter som gjør det attraktivt å besøke. Et sted blir med andre ord først et reisemål når det oppfattes som attraktivt av markedet: Reisemålet (produktet) i turistens øyne er summen av alle inntrykk gjesten får i løpet av den tiden de er på stedet, og de aktivitetene de deltar i. Det er de tjenestene, den servicen, de åpningstidene og det aktivitetstilbudet kunden møter på reisemålet, som legges til grunn for turistens vurderinger. Produktet skapes der og da og konsumeres på stedet. Et reisemål vurderes av en gjest i forhold til forventninger dannet av kunnskap, informasjon, markedspåvirkning og egne erfaringer, og i forhold til mer absolutte og målbare kvaliteter (fysisk standard, etc.) på de tilbudene man benytte. Det er markedet som avgjør om et reisemål er attraktivt eller ikke, og stedets tilbud må alltid sees i forhold til kundenes ønsker og behov. Turister vurderer reisemålet i forhold til egne erfaringer og andre steder de har besøkt. Figur 1.1. Stedets attraktivitet dannes både av de fysiske og produktmessige kvaliteter ved stedet, markedets ønsker og gjestenes egne erfaringer 8

9 Begrepet reisemålsutvikling brukes om en styrt helhetlig utvikling av et steds forutsetninger som reisemål. I et markedsorientert perspektiv betyr dette, som figur 1.2. viser, at man systematiserer den interne prosessen på reisemålet. Men også at denne interne prosessen foregår i en dialog med markedet (den eksterne prosessen), slik at man hele veien har et realistisk bilde av forutsetningene for å lykkes. Figur 1.2 Reisemålsutvikling er en evig prosess Reisemål kan endres og gjøres mer attraktive gjennom systematisk utvikling over tid. I et slikt perspektiv er imidlertid noen forhold å anse som gitte, mens andre kan endres på kort eller lang sikt. Et arbeid med reisemålsutvikling må forholde seg til realiteter, og i den sammenheng er det svært viktig at slike prosesser forholder seg til hva det er realistisk å kunne nedre; Gitte forhold: naturgrunnlag, klima, landskap, kultur/historie, kulturlandskap og dagens kommunikasjonsmessige infrastruktur. Forhold som kan endres over tid: Tilbudet innen overnatting, servering, aktiviteter/skapte attraksjoner og det generelle servicenivået, samt stedlige rammebetingelser for næringsvirksomhet og utvikling (bl. a. kommunale planer) og den politiske styringen av disse. Det visuelle miljøet, tilrettelegging av for eksempel gjestehavner, turstier, parkeringsplasser samt informasjons- og vertskapsfunksjonen på stedet. Forhold som kan endres i et mer kortsiktig perspektiv: Markedsføringen av reisemålet kan endres. Priser kan endres. Organiseringen av reisemålsarbeidet kan endres. Videre kan man endre produktenes kvalitet gjennom serviceutvikling, fysiske forbedringstiltak og bedre tilpasning i forhold til kundene. 9

10 I alt arbeid med reisemålsutvikling er det derfor viktig å stille spørsmål om: I hvilken grad er det gitte forhold som setter grenser for reisemålets utvikling og i hvilken grad er det forhold som kan endres? Hvilke forhold kan endres på kort sikt? Hvilke forhold er mest kritisk for den videre utviklingen sett i et produkt/markedsperspektiv og i forhold til den interne prosessen på destinasjonen? Hvordan avgrense et reisemål? Utgangspunktet for Hviteboka er at man definerer reisemålet til det geografiske området som til det stedet markedet oppfatter som et reisemål. Bakgrunnen for å arbeide med reisemålsutvikling må være behovet for å utvikle den helheten som gjør et slikt område mer attraktivt. Detter er det nivået de lokale aktørene ser at de sammen kan utvikle destinasjonen og skape et bedre totalprodukt. Skissemessig er dette illustrert i figuren under. Figur 1.3. Det stedlige reiselivsproduktet i turistenes øyne Et systematisk arbeid med reisemålsutvikling bygger på en forutsetning om at aktørene ønsker en slik utvikling, og at de ser fordelene. Dette gjelder både næringsaktørene og det offentlige (kommunen). Det er videre en forutsetning av næringsaktørene selv er med på å definere hva som reelt sett er reisemålet, og ikke lar dette defineres av kommunegrenser eller andre mer offentlig definerte regioner eller utenforliggende politiske konstruksjoner (planregioner som RUP, virkemiddelsoner, etc.). 10

11 Figur 1.3 tar utgangspunkt i at reisemålets attraksjonskraft ligger i helheten, at alle tjener på gode helhetlige, langsiktige løsninger. Det er samspillet mellom reiseliv, handel, kultur, kommune og andre aktører avgjør suksessen og derfor må man eie samme visjon og jobbe mot samme mål. Setter man dette inn i et markedsperspektiv, må man kunne styre en helhetlig utvikling av et reisemål i tråd med markedets behov. Reisemålet må derfor ha en felles strategi og en form for stedsadministrasjon (koordinator) som ivaretar denne helheten og som eier det rammeverket som utarbeides som styringsverktøy for utviklingen. Dette er illustrert i figur 1.4. Figur 1.4. Helhetlig bilde av reisemålet i et utviklingsperspektiv De destinasjonene som har kjørt utviklingsprosesser på reisemålsnivå har ofte tatt utgangspunkt i geografiske områder som er mindre enn en kommune (Geilo, ikke Hol Kommune, Golsfjellet, ikke Gol kommune, Hovden, ikke Bykle kommune, etc.) Modellen er så langt ikke utviklet for større regioner. For å kunne lykkes med denne type prosess for større geografiske områder er i utgangspunktet et sterkt enhetlig produkt som naturlig omfatter flere kommuner, for eksempel Lofoten eller Hardanger, der også markedet definerer hele regionen som reisemålet. 11

12 1.3 Reisemålsutvikling og lokalsamfunnet Alle norske destinasjoner kan sies å ha en grad av egne natur- og kulturgitte forutsetninger for å satse på reiseliv. Men all vellykket reisemålsutvikling må skje med utgangspunkt i om og hvordan disse kan utvikles i forhold til markedets behov og ønsker. I den sammenheng er det viktig å se de næringsmessige interessene i forhold til at de samme stedene også er lokalsamfunn. God reisemålsutvikling må balansere alle disse perspektivene. Det er de lokale prosessene og de lokale beslutningene som avgjør hvordan det enkelte reisemål kan og skal utvikle seg. Det er lagt til grunn for Hviteboka at reisemålene skal sees i et helhetlig perspektiv. Det betyr at reisemålsutviklingen tar inn både lønnsomhetsperspektivet og markedsperspektivet, og går slik sett ut over de perspektivene som berøres i tradisjonell planlegging etter Planloven. Samspillet mellom disse prosessene er derfor svært viktig og omtalt i kapittel 4.6. Utgangspunktet er det helhetsperspektivet som er illustrert i fig Figur 1.5. Helhetlig perspektiv på utvikling av reisemål 12

13 1.4 Kritiske elementer i reisemålsarbeidet Kritiske elementer i reisemålsarbeidet er: Lokal vilje til å bruke tid og penger på utviklingsprosesser. Viljen må finnes både hos de private og offentlige aktører og må bekreftes i avtaler, selskapsdannelser/ medeierskap, reguleringsplaner etc. Lokal vilje til å ta konsekvensen av de valg man har gjort, og sikre ressurser til gjennomføringsfasen og bruke det rammeverket man utvikler som styringsverktøy. Å ha med de riktige personene, særlig de med langsiktig forankring til destinasjonen, både næringsmessig, politisk og kunnskapsmessig. Mange investeringer (som for eksempel hytteområder, hotell, opplevelsesanlegg, etc.) lokaliseres en gang for alle. Langsiktighet og helhetlige løsninger som tar vare på viktige naturkvaliteter, kulturgrunnlag/særpreg og fremtidige behov for stedstedsutvikling eller turistnæringen blir derfor viktig. God organisering av prosessen. Klar rolle- og ansvarsdeling mellom aktørene. Prosessene må skreddersyes for hver enkelt destinasjon, og ha fokus på de hovedproblemstillinger som gjelder den aktuelle destinasjon og ikke på generelle utfordringer. 13

14 2. Opplegg og gjennomføring SNDs erfaringer fra arbeid med utvikling, nyskaping og omstilling tilsier at det er hensiktsmessig å legge Prosjektlederprosessen (PLP) til grunn for gjennomføringen av reisemålsprosesser. De sentrale elementene i Prosjektlederprosessen (PLP) er: Faseinndelt utvikling gjennom forstudie, forprosjekt og hovedprosjekt. Oppfølging og kvalitetssikring gjennom måldefinering, beslutningspunkter, milepæler og identifiserte kritiske suksessfaktorer Tydelig ansvars- og rolledeling. 2.1 Oppdeling i faser Arbeidet med reisemålsutvikling er et kontinuerlig arbeid og i utgangspunktet de lokale aktørenes eget ansvar. Der hvor reisemålsarbeidet styrkes gjennom en ekstern medvirkning fra virkemiddelapparatet er det, som i PLP, tre definerte faser: Forstudie fase 1 Utarbeide en situasjonsanalyse for reisemålet som skal beskrive dagens situasjon og peke på muligheter og utviklingspotensial Kartlegge spesielle (lokale) forhold som har særlig betydning for utviklingen Avklare aktørenes vilje til å jobbe videre med et helhetlig rammeverk (fase 2) Utarbeide et Rammeverk for en langsiktig utvikling fase 2 Nærmere analyser av muligheter og potensial, Avklare utviklingsretning (hva slags reisemål skal stedet være, og for hvem) Definere mål og strategier og prioriterte tiltak Forankre valgte strategier og tiltak gjennom avtaler, selskapsetableringer, innspill og endringsforslag i forhold til offentlige planer etc. Fra ord til handling fase 3 Avklaring med kommunen i forhold til kommunal planlegging, arealdisponeringer, saksbehandling i reiselivssaker, etc. Gjennomføring av prioriterte (felles)tiltak Etablere avtaleverk som forplikter partene til finansieringsordninger i forhold til organisering og fellestiltak. Hver fase sees på som selvstendige prosjekter, og organiseringen og finansieringen av de enkelte fasene baserer seg på det. Helt overordnet vil man får tre grunnleggende beslutningspunkter i prosessen: 14

15 1. Beslutning om oppstart Denne beslutningen betinger at det foreligger et lokalt initiativ der både sentrale næringsaktører og kommunen er enige om å sette i gang en reisemålsprosess. I dette ligger det også at disse partene er villige til å finansiere en forstudie og sette ressurser inn i gjennomføringen (for eksempel bruke tid på å sitte i en styringsgruppe). 2. Beslutning om å gå videre etter gjennomført forstudie Når forstudien er ferdig må eierne av forstudien 1 bestemme hvordan det skal arbeides videre. Vil man gå videre og utvikle et rammeverk i tråd med fase 2? Ønsker man å stoppe prosessen fordi det ikke er grunnlag eller vilje til å gå videre? Er konklusjonen at man tar tak i enkelte problemstillinger og jobber videre med dem (uten å gå inn i de videre fasene)? 3. Beslutning om prioritering og oppfølging av Rammeverket (fase 2) Fase 3, fra ord til handling må baseres på hva eierne av Rammeverket mener er viktigst å komme i gang med, og få realisert tiltakene man er blitt enig om i fase 2. Figur 2.1. Modell for reisemålsutvikling i tre faser Etter at destinasjonen gjennom arbeidet med disse fasene har etablert en struktur og en systematikk for utviklingen, forutsettes det at reisemålene selv ivaretar videreføringen. 1 I Hviteboka vil de som har finansiert prosessene bli omtalt som eierne. Dette eierskapet må være forankret i næringsaktørene på det enkelte reisemålet 15

16 Som vist i figur 2.2. vil en kontinuerlig revisjon av rammeverket med nye prioriteringer og tiltak være å se på som en evig prosess. Som også skyldes at markedet og konkurranseforholdene vil være i en kontinuerlig endring. Figur 2.2. Reisemålsutvikling er en evig prosess Rulering av rammerverket og løpende prioritering av tiltak som skal iverksettes er destinasjonenes eget ansvar 2.2 Organisering etter Prosjektlederprosessen (PLP) I vedlegg 1 er det gitt en utførlig beskrivelse av hvordan man organiserer prosjektarbeid i henhold til PLP. Under vises de tilpasninger som er gjort i forhold til arbeidet med reisemålsutvikling. Prosjektansvarlig (PA): Prosjektansvarlig har det overordnede ansvaret for at målene for arbeidet nås. Han/hun er prosjektets styreleder. Prosjektansvarlig skal være en aktiv støttespiller for prosjektleder, har ansvar for at avtalte ressurser blir gjort tilgjengelige og står for kommunikasjon med omverdenen, se også kapittel 6. Dette bør være en samlende person med sterk forankring i reiselivet på destinasjonen. Prosjektleder (PL): De fleste prosjektene benytter en innleid rådgiver 2 eller en frikjøpt lokal person som prosjektleder. Dette avhenger litt av hvilken fase man er i. PL er prosjektets daglige leder og rapporterer til PA. PL må ofte også. Prosjektleder må ha fokus på faglige og prosjektrelaterte problemstillinger, holde trykk på framdriften og må være fortrolig med prosessorientert utviklingsarbeid. Styringsgruppe (SG): Det er SG som sammen med PA fatter vedtakene i prosessen, basert på at PL presenterer faglige underlag for problemstillingene. Dette betyr at SG-møtene også blir 2 Kontakt SND for liste over miljøer som har gjennomført reisemålsutviklingsprosesser 16

17 de reelle beslutningspunkter for arbeidet. SG er det viktigste fora for å forankre de veivalg og forslag som utarbeides i de ulike fasene. Dette synliggjøres gjennom at styringsgruppens deltakere også signerer dokumentet/planen ved fasens slutt. Dette gjøres i praksis gjennom at de signerer forordet. En eventuell dissens 3 fra SG-medlemmer må også framkomme her. SG sine medlemmer har også mange ganger en viktig rolle når det gjelder å kommunisere valgte løsninger og styringsgruppens vedtak utad. Styringsgruppen settes sammen for hver fase. Det viktige er å ha med aktører som er riktig i forhold til oppgaven som skal løses; Har en sentral posisjon på reisemålet Som representerer viktige aktører / aktørgrupperinger Som har tillit og oppslutning lokalt Som selv har et langsiktig perspektiv på utviklingen av reisemålet Som vil bruke tid og krefter på en slik prosess Det er særlig viktig at sentrale næringsaktører er representert. Referansegrupper og andre lytteposter For å sikre prosjektets forankring er det hensiktsmessig å etablere lytteposter mot aktører utenfor styringsgruppen. I modellen er det derfor lagt opp til åpne møter (referansegruppemøter) særlig i fase 2, der alle relevante aktører inviteres til å delta. Hensikten er at møtene skal fungere som en lytteposter for styringsgruppen og prosjektledelsen. I tillegg er det viktig å ha dialog med alle sentrale aktørgrupper eller aktører, gjerne særmøter tidlig i prosessen for å få informasjon om synspunkter og tanker. Senere i arbeidet brukes lyttepostene når man presenterer forslag til konsept og for eksempel vil diskutere forslag med særlig betydning for en aktuelle gruppering eller aktør. Det kan være for eksempel en Handelsstandsforening, et grunneierlag, en hytteeierforening eller en lokal klatreklubb. 2.3 Prosess med mange interesser Det er viktig at man på et tidlig stadium skaffer seg oversikt over de ulike aktørenes interesser og ståsteder. All erfaring tilsier at en rekke ulike paroler kommer opp i løpet av prosessen, som foregår på en arena der man ikke har noe organisasjonsmessig instruksjonsmyndighet i forhold til de mange aktørene som blir involvert. 3 På Hovden valgte to SG-medlemmer å ta dissens på grunn av det anbefalte utbyggingsforslaget for skisenteret, og begrunnet dette i egne vedlegg som følger planen 17

18 Figur 2.3. Paroler med ulike synspunkt er en del av arbeidet med reisemålsutvikling Erfaringsmessig er det enighet på destinasjonen om at man må gjøre noe for å få til en bedre utvikling. Det betyr at man ser at man trenger en reisemålsprosess, at man kjøper den innledende argumentasjonen og er relativt enig om mange ting. Det kan man kalle et harmonifelt. Etter hvert som prosessen medfører at man må prioritere, velge noe ut, endre spilleregler, ta i bruk nye arealer og eventuelt legge vekk forslag, oppstår det man kan kalle et konfliktfelt. Dette er illustrert i figuren under. Figur 2.4. Aktørbildet i reisemålsutvikling (bearbeidet etter Dag Ørjansen, HiL) 18

19 I arbeidet med å forutse hvilke posisjoner de ulike aktørene vil innta i prosessen, kan det være hensiktsmessig å foreta en såkalt interessentanalyse. Det vil si at PA og PL evt. sammen med SG systematiserer et bilde av aktørsituasjonen på reisemålet. Hensikten er å være forberedt på de diskusjoner og eventuelle konflikter som vil kunne komme i prosessen, enten tidlig eller sent. I vedlegg 2 er det gitt et eksempel på hvordan man kan gjøre en interessentanalyse. Det er viktig at alle sentrale aktører eier disse utfordringene og ser betydningen av å drive prosessen framover innenfor harmonifeltet. Det finnes ingen eksempler på at man ikke kommer inn i konfliktfeltet, dvs. situasjoner der det oppstår motsetninger eller betydelig uenighet. Det kan gå på arealbruksprioriteringer, markedsmessige valg, prioriteringer av tiltak på destinasjonen og forslag som fører til omfordeling av verdier Plan- og prosessfaglig inspirasjon Allerede i 1973 presenterte den anerkjente planteoretikeren Andreas Faludi i boka A Reader in Planning Theory en ny skoleretning innen planlegging kalt The Science of Muddling Through. En skoleretning som nå brukes i mange land og i mange sammenhenger og tar utgangspunkt i at planleggerne stiller seg ute i virkeligheten og diskuterer, forhandler, konsulterer og spiller opp ulike veivalg og løsninger i møte med aktører og parolebærere som forventes å forsvare egne interesser. Muddling Through henspiller på at veien til dels må bli til mens man går, men uttrykket betyr også på at man skal komme ut i den andre enden med suksess. Erfaringene med forrige generasjon reiselivsplaner på norske reisemål er at de var velformulerte og faglig fornuftige, men at de i liten grad ble gjennomført. Prosessene som ble knyttet til utarbeidelsen ble ofte for vage og viljen til gjennomføring for uforpliktende. Modellen som er nedfelt i denne Hviteboka er også utarbeidet med denne erfaringen i minne. Målet er å beskrive prosesser som baserer seg på at arbeidet med reisemålsutvikling nettopp skal foregå der ute i virkeligheten. Det handler om å skape dialog og et resultat som eies av de lokale aktørene, og at prosessene blir tilpasset det enkelte reisemåls behov og vilje til å gjennomføre. Da er The Science of Muddling Through nyttig lærdom. 4 For eksempel nye hytteområder der noen får de verdifulle tomtene på sin eiendom, mens andre bare får friområdene. 19

20 3. Forstudien Dette kapitlet skal: Gi en generell beskrivelse av forstudien som helhet Gi en sjekkliste på hvilke elementer forstudien bør ta opp Henvise til noen verktøy og modeller som kan benyttes Påpeke områder som særlig kan være kritisk for vellykket resultat 3.1 Formål Formålet med forstudien er avklaringer. Det er viktig for SND og virkemiddelapparatet å kunne medvirke til gode reisemålsprosesser, men også å kunne sette krav til destinasjonenes vilje til å gjennomføre dem. Konklusjonene i forstudien blir derfor et viktig beslutningspunkt. Forstudien skal Avklare nåsituasjon, problemstillinger og muligheter for reisemålet gjennom en situasjonsanalyse som belyser dagens produkt/markedsdimensjon og gjennom en SWOT-analyse 5 av dagens situasjon. Få fram en oversikt over aktuelle saker og spesielle problemstillinger, kommunale planer, etc. og som er viktige i forhold til den videre utviklingen av reisemålet. Avklare aktørenes ønske om videre prosess (dvs. i forhold til fase 2 og fase 3) 5 En SWOT-analyse er en gjennomgang av dagens sterke og svake sider ved reisemålet, samt muligheter og trusler for den videre utviklingen. 20

21 Forstudien er også en prosess som skal gi aktørene en felles forståelse av hvor man vil som reisemål, dvs. hva slags reisemål skal vi være, og hvem er det som først og fremst skal like seg her? Faglige verktøy og diskusjoner med ulike aktører og interesser er sentrale forutsetninger for å få til en felles forståelse. Forstudien skal gi en avklaring på om aktørene ønsker å gå videre eller ikke. I denne avklaringen ligger også eventuelle geografiske avgrensninger av destinasjonen og noen grunnleggende prioriteringer for det videre arbeid. Videre om det er spesielle lokale problemstillinger som skal tas opp (På Norefjell handlet det om hele vann- og avløpsløsningen på fjellet, på Geilo bl.a. om revisjonen av Kommunedelplanen for Geilo). 3.2 Organisering og prosess Forstudien organiseres med prosjektansvarlig (PA), prosjektleder (PL) og styringsgruppe (SG). Hvor mange SG-møter som bør avholdes avhenger av prosessen på hvert sted. Som regel varer forstudien i 3-6 måneder. Det er viktig å holde framdrift, og månedlige møter er ofte hensiktsmessig. For å få til en god prosess og et godt faglig resultat, er det viktig at både PA, SG og PL, har; samme forventninger til den fasen man skal gjennom samme kunnskap om hva som er formålet med forstudien samme forståelse av hvilken rolle den enkelte har. Det er derfor viktig å gi en innføring i PLP i starten av prosessen, og sørge for at de som involveres får en forståelse av formålet og innholdet i alle tre fasene i prosessen. En vellykket forstudie er avhengig av at PL får all relevant informasjon omkring de problemstillingene som forstudien skal belyse. Siling av hva som er relevant informasjon skal gjøres av PL/PA og ikke av de lokale aktørene. Det er derfor viktig at PL har god kontakt med de sentrale aktørene på reisemålet. Arbeidet er også avhengig av gode diskusjoner i SG. Det er PA som har ansvar for møteledelsen. PL forbereder sakene og den faglige gjennomgangen av sakene. Han/hun er derfor helt sentral når det gjelder å legge grunnlaget for en strukturert diskusjon i møtene. Det er viktig at arbeidet med forstudien blir kjent blant aktørene på reisemålet. Det kan derfor være hensiktsmessig å ha et åpent møte også i forstudien for å presentere opplegget og problemstillinger rundt en fremtidig utvikling. Det er i alle sammenhenger viktig at alle har mulighet for å bli hørt. 21

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden Prosjektmandat Utvikingsprosjekt Regional lufthavn på Notodden Side 2 av 7 Innhold 1 Innledning/bakgrunn...3 2 Nåsituasjon...3 3 Mål og rammer...4 4 Omfang og avgrensning...5 5 Organisering...5 6 Ressursbruk...5

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID Jan Willy Føreland 04.12.2014 Planfaser Interessentmedvirkning I. Avklaringer Behov - og premissavklaring II. Planforslag Ide- og konsept utvikling III.

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

1. Innledning. 2. Bakgrunn

1. Innledning. 2. Bakgrunn Dette planprogrammet for Strategisk kommuneplan m/planstrategi er kun en idéskisse til Tana kommune som et del II i prosjektet «Fra plan til handling» hvor Tana kommune er pilotkommune. Skal denne idéskissen

Detaljer

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet Prosjektmandat Hovedprosjekt Informasjonssikkerhet Side 2 av 6 Innhold 1 Innledning...3 2 Mål og rammer...3 2.1 Mål... 3 2.2 Rammer... 4 3 Omfang og avgrensning...4 4 Organisering...4 5 Beslutningspunkter

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

Prosjektplan. for felles overbygning for veilagene på Blefjell. Vegforum Blefjell (arb.tittel)

Prosjektplan. for felles overbygning for veilagene på Blefjell. Vegforum Blefjell (arb.tittel) ArealKonsult AS Prosjektplan for felles overbygning for veilagene på Blefjell Vegforum Blefjell (arb.tittel) Prosjektplan.rtf 1 Innholdsfortegnelse... 1 Prosjektplan... 1 Innholdsfortegnelse... 2 1. Mål

Detaljer

Oppdragsgiver: Beslutningsgruppa i Helgeland Regionråd

Oppdragsgiver: Beslutningsgruppa i Helgeland Regionråd Helgeland sammen om muligheter.. Strategiområde: Næring Prosjekt: Reisemålsutviklingsprosessens fase 2, Vefsn og Grane og Hattfjelldal Oppdragsgiver: Beslutningsgruppa i Helgeland Regionråd Prosjektansvarlig

Detaljer

rapport nr 1 2008 Hvitebok for reisemålsutvikling

rapport nr 1 2008 Hvitebok for reisemålsutvikling rapport nr 1 2008 Hvitebok for reisemålsutvikling Hvitebok for reisemålsutvikling if you want to travel fast, travel alone if you want to travel far, travel together Forord Innovasjon Norge med tidligere

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE (P. Balke: Stetind i tåke Nasjonalgalleriet) SAMMENDRAG SLUTTRAPPORT JANUAR 2008 Transportutvikling AS i samarbeid med Stein P. Aasheim 1 1. Innledning Tysfjord

Detaljer

Prosjektplan (basert på mal fra PLP)

Prosjektplan (basert på mal fra PLP) Forvaltningsplan for Trillemarka Rollagsfjell naturreservat Prosjektplan (basert på mal fra PLP) Versjonsdato: 09.03.2010 Mål og rammer Bakgrunn Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ble vernet den 5.

Detaljer

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT:

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: SAMMENHENG OG SAMARBEID MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Vedtatt av styringsgruppen 17. 02. 2011 1. Mål

Detaljer

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 «Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 Forretningsidé Visit Trondheim Visit Trondheim er destinasjonsselskapet for organisasjoner,

Detaljer

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter 1 KLP tildeler prosjektstøtte til utvalgte HMS-prosjekter hvert år. For å få økonomisk støtte, stiller KLP krav om en grundig utfylt prosjektplan. Vi har utarbeidet

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT Prosjektnamn: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Start: 010407 Slutt: 311207 Helge Møller, Reisemål Hardanger Fjord AS Venatio AS v/ Tom Nøvik 1. Bakgrunn og hensikt De fleste reiselivsdestinasjonene i

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

SAMSPILL OG UTVIKLING

SAMSPILL OG UTVIKLING SAMSPILL OG UTVIKLING Jan Willy Føreland 31.10.2013 Utvikling og grunneiersamarbeid - utfordringer Behov for helhetlig utvikling på tvers av eiendomsgrenser Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015

STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015 STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015 Trygg. Utviklende. Inkluderende. Langsiktig. Side 1 INNLEDNING Styret i TUIL Tromsdalen Fotball vedtok i 2010 at det skulle gjennomføres en strategiprosess

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Utvikling av samla arealforvaltning (Plan, Bygning, Oppmåling, Landbruk, Miljø) i Innherred Samkommune

Utvikling av samla arealforvaltning (Plan, Bygning, Oppmåling, Landbruk, Miljø) i Innherred Samkommune Utvikling av samla arealforvaltning (Plan, Bygning, Oppmåling, Landbruk, Miljø) i Innherred Samkommune Bakgrunn og mål Bakgrunn Frosta, Levanger og Verdal kommuner har vedtatt å danne Innherred Samkommune

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Geilo partnerskap om utviklingen. Partnerskapsregimet er direkte knyttet opp til gjennomføringen av de langsiktige målene, nedfelt i Whistler 2020

Geilo partnerskap om utviklingen. Partnerskapsregimet er direkte knyttet opp til gjennomføringen av de langsiktige målene, nedfelt i Whistler 2020 Partnerskapsregimet er direkte knyttet opp til gjennomføringen av de langsiktige målene, nedfelt i Whistler 2020 Bakgrunn for partnerskapstenkningen: Å lykkes med en helhetlig utvikling av Geilo som et

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

FLAKSTAD MOT 2020. Reiselivsstrategi for Flakstad kommune

FLAKSTAD MOT 2020. Reiselivsstrategi for Flakstad kommune FLAKSTAD MOT 2020 Reiselivsstrategi for Flakstad kommune 2013 Sammendrag Sammendraget er basert på den lange versjonen av reiselivsstrategien. Som ledd i omstillingsarbeidet som pågår i Flakstad kommune

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE Tourism sin andre kontraktsperiode. 1. april 2013 31. mars 2016 Kontraktsperiode 3 Kontraktsperiode 2 2019 Kontraktsperiode

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 22.08.12

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 22.08.12 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA-U64 12/810 12/4552 Hilde Dalen 10.07.12 Reisemålsutvikling, fase 2 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 22.08.12 Rådmannens

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1440-8967/2015 Saksbehandler: Katrine Kleiven Saksframlegg Bærekraftig reisemål - tilskudd fra Femundfondet Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Eksempel på Prosjektplan

Eksempel på Prosjektplan Prosjektplan en gratis dokumentmal fra www.bedin.no. Bedin er Nærings- og handelsdepartementets egen informasjonstjeneste for etablerere og bedrifter. Målsettingen med tjenesten er å gjøre det enklere

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Fra ord til handling Når resultatene teller! Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling

Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling Kristiansand 29.09.2010 Erik Plathe, Asplan Viak AS 1 Hytte- og reisemålsutvikling var ikke hovedtema

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Internasjonal Profilering

Internasjonal Profilering Jonas Gahr Støre vil styrke Norges omdømme i utlandet, eller rettere sagt, skaffe Norge et omdømme Vi må få oss en identitet - intet mindre. Aftenposten, 28.01.08 1 Internasjonal Profilering Mål: Øke kjennskapen

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet 1 Forord om undersøkelsen gjennomførte på oppdrag for Trysilfjell Hytteeierforening (THF) en spørreundersøkelse

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: 1. Det er etter styrets oppfatning

Detaljer

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus.

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Notat datert 15.08.2013, revidert 03.09.2013 Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.

Detaljer

Regional plan for Nordfjella

Regional plan for Nordfjella 1 Regional plan for Nordfjella Tema «Reiseliv» Geilo, 28 08 2012 Ragnhild Kvernberg RePlan as / Hallingdal Reiseliv as 2 RePlan as daglig leder/eier Destinasjons-og områdeutvikling Reiselivsplaner/strategier

Detaljer

STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID

STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID Jan Willy Føreland 21.11.2012 Stedsutvikling og samarbeid - utfordring Behov for helhetlig utvikling på tvers av eiendomsgrenser Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige

Detaljer

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

VINN Agder. Reiseliv: En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring [Verdiskaping +Innovasjon] visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -

Detaljer

PROSJEKTPLAN FORSTUDIE BYGGELEMENT PRODUKSJON Utkast

PROSJEKTPLAN FORSTUDIE BYGGELEMENT PRODUKSJON Utkast PROSJEKTPLAN FORSTUDIE BYGGELEMENT PRODUKSJON Utkast 24.10.2012 Bilde: Trond Haavik, Segel AS, prefabrikerte element kan brukast både på små og store bygg, så vel nye som ved rehabilitering. Her eksemplifisert

Detaljer

29.01.2014 2013/8749-4

29.01.2014 2013/8749-4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for

Detaljer

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet Agdenes kommune Hvordan skaper vi et framtidig bærekraftig omsorgstilbud 2014-2015 Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet 23. oktober 2014 Agdenes kommune 2 3. 1 0. 2 0 14 Innhold 1. BAKGRUNN

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Siden er på det nærmeste ferdig, og administrasjonen foreslår at vi åpner siden og starter bruken av den.

Siden er på det nærmeste ferdig, og administrasjonen foreslår at vi åpner siden og starter bruken av den. Sak nr. 79/12 Godkjenning av innkalling, saksliste og dagsorden Godkjent Sak nr. 80/12 Godkjenning av referat fra forrige styremøte Godkjent Sak nr. 81/12 Orientering om økonomi Fire hovedpunkter: 1. Tilskudd

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Rjukan sykehus næringsprosjekt

Rjukan sykehus næringsprosjekt TINN KOMMUNE Prosjektplan Rjukan sykehus næringsprosjekt Rådmannen, 13. januar 2015 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BAKGRUNN... 3 3 MÅL OG HOVEDAKTIVITETER... 4 3.1 OVERORDNET MÅLSETTING... 4 3.2 DELMÅL...

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. april 2015 Saksbehandler: Prosjektleder Lars Erik Kjekshus Vedlegg: SAK 34/2015 PROSJEKT GJENNOMGANG OG UTVIKLING AV ORGANISERINGEN AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

Områdereguleringsplan for reiselivsområdet Øvre Uvdal. Planlegger Sissel Mjølsnes

Områdereguleringsplan for reiselivsområdet Øvre Uvdal. Planlegger Sissel Mjølsnes Områdereguleringsplan for reiselivsområdet Øvre Uvdal Planlegger Sissel Mjølsnes SM/AV 19.11.2013 Planområdet 33,6 km 2 Fra Bjørkeflåta til Vasstulan Inne i området: o Uvdal alpinsenter og Uvdal alpinpark

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Æ vil bli stor i Tjeldsund

Æ vil bli stor i Tjeldsund Prosjektbeskrivelse Barne- og ungdomsprosjekt i Tjeldsund kommune Æ vil bli stor i Tjeldsund August 2007 1 INNHOLD Innhold 2 MÅL OG RAMMER. 3 Bakgrunn.. 3 Prosjektmål.. 3 Rammer 3 OMFANG OG AVGRENSING

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Prosjektbeskrivelse forstudie

Prosjektbeskrivelse forstudie Prosjektbeskrivelse forstudie Planlagt startdato: 01.02.13 Planlagt sluttdato: 30.06.13 Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Versjon 1.5 1 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Utvikling av attraktivitet og omdømme...

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

Hvor er energien i planer og byggesaker?

Hvor er energien i planer og byggesaker? Hvor er energien i planer og byggesaker? Energien i arealplaner: Det gode oppstartsmøte Donald Campbell, Asplan Viak AS, Tønsberg 1 Oppstartsmøte Lovens krav PBL 12-8 (ny plandel): Når forslagsstilleren

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Prosjektplan for arbeidet med Kommunereformen

Prosjektplan for arbeidet med Kommunereformen Oppdatert 11.01.15 Prosjektplan for arbeidet med Kommunereformen Prosjekteier: Lier kommune v/kommunestyret Styringsgruppe: Formannskapet Prosjektansvarlig: Rådmannen med rådmannsteamet Prosjektleder:

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

PROSESSPLAN. for. Revidering av plan for kriseledelse, beredskaps- og krisehåndtering for Hattfjelldal kommune. Hattfjelldal kommune

PROSESSPLAN. for. Revidering av plan for kriseledelse, beredskaps- og krisehåndtering for Hattfjelldal kommune. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal kommune PROSESSPLAN for Revidering av plan for kriseledelse, beredskaps- og krisehåndtering for Hattfjelldal kommune Prosessplan vedtatt av: Formannskapet. Prosessplan sist endret den: Endringene

Detaljer

Et verdiskapingsprogram. Fagrapport. Nr. 1. Programbeskrivelse (september2013)

Et verdiskapingsprogram. Fagrapport. Nr. 1. Programbeskrivelse (september2013) Et verdiskapingsprogram Fagrapport Nr. 1. Programbeskrivelse (september2013) 1. BAKGRUNN Hytte i Valdres er et program ikke et prosjekt. Dette betyr at arbeidsformen skal kjennetegnes av høy grad av dynamikk,

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...

Detaljer

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Gjennomgang av Status for regionale planer Planforum Sjekkliste for varsel

Detaljer

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan? Vi profilerer vårt lokalsamfunn når vi forteller andre at vi har et godt bosted. Det kan resultere i at vi kan tiltrekke oss nye innbyggere, eller gjøre flere oppmerksomme på f.eks. områdets fine natur

Detaljer

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013 1 Rana Næringsforening - Formål Rana Næringsforening skal være en arena hvor medlemmene møter de mest toneangivende næringsaktørene i regionen, og fremstå som næringslivets mest attraktive nettverk. RNF

Detaljer

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Bakgrunn: Fjellteksten 2003 åpne for mer bruk av verneområdene. Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2015

Kirkeneskonferansen 2015 Kirkeneskonferansen 2015 Hva må til for å få et økt grenseoverskridende reiselivssamarbeid i nord Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS Foto: Bård Løken Reiselivsnæringen en samfunnsøkonomi Transport

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

PROSJEKTPLAN. FORPROSJEKT FOR ØRIN INDUSTRIOMRÅDE. UTREDNING OM AREALBRUK OG OPPARBEIDELSE.

PROSJEKTPLAN. FORPROSJEKT FOR ØRIN INDUSTRIOMRÅDE. UTREDNING OM AREALBRUK OG OPPARBEIDELSE. PROSJEKTPLAN. FORPROSJEKT FOR ØRIN INDUSTRIOMRÅDE. UTREDNING OM AREALBRUK OG OPPARBEIDELSE. Saksnr. - Arkivkode: 00/00228 - K53 Dat. oktober 2002. Innholdsfortegnelse 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn 1.2

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer