Floraposten 1/2012 til gardbrukarane i Flora frå landbruksforvaltninga

Transkript

1 Floraposten 1/2012 til gardbrukarane i Flora frå landbruksforvaltninga Søknad om produksjonstilskot pr søknader vart godkjende. Der var brukarskifte på 2 bruk. Avlingsskade 2011 Vi fekk inn 14 søknader om erstatning for avlingsskader i Tap av sau på beite i bruk søkte erstatning for tap av sau på utmarksbeite i Tilbakemeldingane syner at tapa skuldast hovedsakleg flått og flåttborne sjukdomar, alveld, ørn, rev-- og ein våt og kald beitesommar med seine vårbeite og dårleg veksttilhøve. NYE GARDSKART AR5 Vi viser til kart som de har fått tilsende og ber om at de tek kontakt med fagkonsulent Jan Osa på tlf for avtale dersom der er trong for oppretting av tilsendt kart. SMIL: Miljø- og kulturlandskapstiltak søknadsfrist 1 april 2012 Flora kommune har fått kr i SMIL-tilskot til fordeling i Føremålet er å leggje til rette for auka verdiskaping innan landbruket samstundes som miljøverdiar knytt til kulturlandskap, kulturminne, biologisk mangfald, minka ureining, landskap og friluftsliv vert ivaretekne og fremja. Dette gjeld både i jordbruket sitt kulturlandskap og i utmark. Vi har knappe tilskotsrammer. Vi prioriterer områdetiltak der grenda samarbeider om fellestiltak, planlegging og tilrettelegging for trivsel og utvikling og som utløyser dugnadsånd. Ferdselstiltak med stirydding for å lette fedrift og beitebruk med bruk av utmarka i næring og fritid. Bygningsvern, å ta vare på verneverdige bygningar som skal nyttast i aktiv gardsdrift. Rydding av gjengrodd kulturmark for å styrke arealgrunnlag for gardsbruk i aktiv drift. Fast tilskot kr 700 pr da. Kystlynghei er landskap som må skjøttast med brenning for å halde beitekvaliteten. Det er sentralt prioritert landskapstype og særs verdfullt for småfehaldet. Fast tilskot kr 200 pr da. Bygdeutviklingsprogrammet Søknadsfristen er 1. april. 2 nye bygder har mulegheit for opptak i bygdeutviklingsprogrammet kvart år. Programmet er tiltak for å utvikle bygda. Målet er å trekke i gang lokal mobilisering og næringsutvikling i grenda. Bygdene som blir med deltek i 3 år og får årleg støtte frå BU-midlar og kommunen. Eikefjord og Årebrot/ Botnane hausta gode erfaringar og resultat frå si deltaking i programmet. Søknaden skal innehalde plan for arbeidet, må ha opplysning om føremål, målsetjing, framdrift, budsjett og organisering.

2 Bygdeutviklingstiltak Søknadsfrist 1. april Bygdeutviklingsmidlane (BU-midlane) som Fylkesmannen forvaltar skal først og fremst nyttast til mobilisering og tiltak som fremjar omstilling, nyskaping og framtidsretta sysselsetting i bygdene, knytt til landbruket sine ressursar. Strategien for landbruksrelatert næring og bygdeutvikling i Sogn og Fjordane har seks satsingsområde: 1.Småsamfunnsutvikling 2. Matproduksjon 3. Økologisk mat 4. Trevirke, bioenergi og andre utmarksnæringar 5. Reiseliv og opplevingar 6. Inn på tunet Innovasjon Norge forvaltar investeringsmidlar til landbruket Der er trong for satsing og bygging av sauefjøs for å halde oppe sauetalet. Ved utbygging for sau skal som hovudregel investeringsstøtta utmålast etter ein kostnad avgrensa opp til kr 9000 pr vinterfora sau. Tilskotet er 30% av godkjend kostnad. Der er ikkje lenger kvote på investeringstilskot pr bruk, så no gjev dei lik tilskotssats til neste godkjende utbygging så framt tiltaket er lønsamt. Tilskot til organisert beitebruk Søknadsfristen er 15.mars femner tiltak som styrkjer fellestiltak i laga, legg til rette for betre bruk av utmarksbeita og reduserer tap av dyr på beite: sperregjerde, ferister, bruer, gjetarhytter, sanke/skiljeanlegg, sankefeller, transportprammar, saltsteinautomatar, rydding av driftevegar, elektronisk overvakingsutstyr, /radiobjøller, m.v. Der kan gjevast støtte til inntil 70% av tilskotsgrunnlaget for investeringar og inntil 100% for planlegging, avhengig av søknadspågang. I fjor var snitt 25% tilskot. I 2011 fekk vi inn 2 søknader frå Eikefjord sankelag til ny bru og til vedlikehald av 3 gjetarbuer. Dei fekk kr til bru og kr 6000 til vedlikehald av buene. Standal sankelag fekk kr til vedlikehald av Simahytta. Søknadsskjema får de frå landbruksforvaltninga. Organisert beitebruk Vi har fått rapportane frå dei 6 sankelaga som viser tapstala for beitesesongen 2011.Den våte og kalde sommaren har vore ein prøvelse, med ein godt under middels beitesesong og lammevekter etpar kilo lægre enn normalt. Askrova har 5,6%tap, Reksta 3,9%, Svanøy 7,2%, Norddalsfjord 6%, Standal 4,5% og Eikefjord 10,6%. Tapa varierer mykje mellom buskapar. Tapsårsaker er innvollssnyltarar, flått, rev, ørn, alveld m.m. Alveld har vore eit langt større problem i indre og høgreliggande beite i år enn på øyane. Ein brukar skifter til nytt beite i nabokommune fordi lammetapa i 2011 ikkje er til å leve med. Tapa er i år størst i høgfjellet i indre del av kommunen, mot Ramsdalsheia, Det er svært viktig å ha ei systematisk snyltarbehandling før beiteslepp og å behandle mot flått som er blitt ei stadig veksande plage, både som blodsugar og som smittespreiar. Dysect, det nye flåttmiddelet med lenger verknadstid bør brukast før dyra sendast på utmarksbeite. Elles er det naudsynt med lyngbrenning av utmarksbeite der ein får fornya og gjødsla opp beita og brent av og slik redusert overvintrande flått. Svi av på ettervinter medan der er frost eller væte i marka. Hugs å melde til alarmsentralen/brannvesen først. Reven har friskna til etter skabbperioden og bestanden er i god vekst, fint pelsa og ser ut til å ha hatt ein god sommar. Der bør jaktast meir. Gluggejakt skal vere både moro og effektivt seiest det. Sankelaga bør inngå avtale med jegerar for å få beskatta revebestanden før neste beitesesong. Rovviltkontakt i vårt distrikt er Finn O Myhren, Jølster tlf som du kontaktar dersom du finn beitedyr som du mistenkjer drepne/skadd av freda rovvilt.

3 Hugs å gjødsle opp vårbeita tidleg når du ser det første grønskjeret på marka så du får nytta fukta i jorda. Bruk den rimelegaste og raskaste gjødsla: Kalksalpeter eller Optikas 27% som startgjødsel for å sette fart i veksten. Det er vårbeita som er knappast og mest kritisk for sauehaldet hos oss. Friske dyr i god vekst er betre rusta til beitesesongen i marka. MILJØPLAN Kommune og Fylkesmannen vil halde fram arbeidet med å kontrollere om gardsbruk har oppdaterte miljøplanar. Kontrollar i 2011 viser at for mange har mangelfulle planar. Gardsbruk som manglar planar vil få krav om å betale tilbake tilskot. Miljøplan er bonden sin måte å dokumentere miljøsituasjonen på garden. Planen er bonden sin eigen plan for drifta og skal innehalde kart over jordbruksarealet, gjødslingsplan, sprøytejournal, sjekkliste for miljøomsyn, plan for oppretting av manglar og dokumentasjon på ting som er retta opp. Som ei godtgjersle for dette får dei fleste gardsbruka i Sogn og Fjordane utbetalt eit tilskot på kr 8000,- pr år. Dersom bonden ikkje vil lage planen sjølv, kan han kjøpe denne tenesta. Bonden er sjølv ansvarleg for å ha ein plan som oppfyller krava. Dersom kontrollar avslører manglar, vil miljøplantilskotet bli trekt til bake. I tillegg vil det regionale miljøtilskotet blir trekt til bake og det vil bli vurdert trekk i andre tilskot. Normalt skal trekket vere større enn det tilskotet bonden urettmessig har fått utbetalt. Miljøplan trinn 1 skal vere ei oversikt over miljøstatusen på føretaket og skal dokumentere at føretaket oppfyller viktige miljøkrav som gjeld jordbruksdrifta. Planen skal innehalde: Kart over jordbruksareala føretaket til ein kvar tid disponerer, og dessutan andre areal som er viktige for eller er påverka av jordbruksdrifta. Kulturminne, område med biologisk mangfald og andre forhold som er viktige for miljøet skal registrerast på kartet og omtalast. Gjødslingsplan for dei føretaka som er pålagt å ha slik plan Sprøytejournal for dei føretaka som er pålagt å ha slik plan Sjekkliste for miljøomsyn ved jordbruksdrift, føretaket sitt revisjonsskjema for miljøtiltak. Plan med frist for gjennomføring av naudsynte tiltak om sjekklista viser at der er manglar. Dokumentasjon som viser at planlagde tiltak er gjennomførte. Miljøplan trinn 2 er eit krav for dei som søkjer om tilskot til særskilde miljøtiltak i landbruket (SMIL-midlar) og for nokre ordningar under regionalt miljøprogram (RMP). Skjema = mal for planen kan du få på landbrukskontoret. Kommunen og fylkesmannen gjennomfører jamleg kontroll på gardsbruk. Kommunen er pålagt å kontrollere 10% av søkjarane kvart år, etter søknad om produksjonstilskot. I tillegg kontrollerer Fylkesmannen nokre gardsbruk fordelt heile fylket. Føremålet med kontrollane er mellom anna å sjå til at føretaket har ein miljøplan, og at det er gitt rette opplysning om dette på søknad om produksjonstilskot. PÅ TIDE Å PLANLEGGE VÅRONNA I SKOGEN For å oppretthalde og auke skogareala si avkasting er det viktig å få areal som har vore avverka i produksjon att snarast råd. Då har ein store fortrinn i høve konkurrerande vegetasjon og kan spare arbeidskrevjande og kostbart ryddearbeid. Våren er under normale tilhøve

4 rekna som den beste tida for skogplanting sjølv om ein kan plante elles i året og. Hogstaktiviteten har riktig nok vore låg dei siste åra, men ein vil tru det er ein del felt som har trong for planting likevel. Å få sett skogsmarka i produksjon att etter hogst er og tiltak som ein er pålagt etter skoglova jfr. 6 Forynging og stell av skog:"skogeigaren skal sørgje for tilfredsstillande forynging etter hogst, og sjå til at det er samanheng mellom hogstform og metode for forynging. Nødvendige tiltak for å leggje til rette for forynging skal setjast i gang innan 3 år etter at hogsten er skjedd." For tida er det særs gode tilskotsordningar for skogplanting og andre skogkulturarbeid og ein kan få opptil 70 % i tilskot til dette. I tillegg kan skogfond nyttast med skattefordel. Den totale løyvinga til kommunen er riktignok ikkje særleg stor, men i høve dei få søknadane ein har hatt dei seinare åra skulle det likevel rekke. Om søknadsmengda skulle ta seg opp vil det verte prinsippet om første mann til mølla som vil gjelde. Skal ein ha forventingar om å behalde og kanskje auke løyvingane til kommunen er det viktig at dei løyvingane ein har fått vert nytta godt. Viss ikkje risikerer ein at løyvingane vert redusert seinare år. For å kunne fordele dei avgrensa midlane ein har er det viktig at ein får inn søknadane snarast. Dei som har planar om slike arbeid i år bør difor snarast kontakte kommunen. TRONG FOR HJELP TIL SKOGKULTURARBEID? Dersom du har trong for hjelp til å få utført planting eller anna skogkulturarbeid som rydding, avstandsregulering m.v. kan ein skaffe hjelp til dette. Kontakt i tilfelle kommunen. KORT OPPSUMMERING AV HJORTEJAKTA 2011 Den samla avskytinga enda på 679 dyr som er nokre få fleire enn i 2010 då det vart felt 674. Avskytinga fordelte seg slik : Tildelte Hann kalv Hunn kalv Hann 1½ år Hunn 1½ år Eldre hann Eldre hunn Sum % I prosent vert fordelinga av uttaket då slik: ,7 9,9 17,7 17,4 18,3 23,1 100

5