Møtedato: Møtetidspunkt: Kl 17:00 Middag kl 16:30 Bystyresalen, Rådhuset

Transkript

1 MØTEINNKALLING ÅLESUND BYSTYRE Møtedato: Møtetidspunkt: Kl 17:00 Middag kl 16:30 Møtested: Bystyresalen, Rådhuset Eventuelle forfall meldes på telefon eller på epostadresse Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Utrykte dokumenter er utlagt til gjennomsyn i 10. etasje i rådhuset i kontortiden. Orientering: Kriminalitet og forebyggende tiltak situasjonsrapport v/politistasjonssjef Endre Flatvad Møtet starter med spørrehalvtime. SAKSLISTE Sak nr. Sakstittel 028/09 Godkjenning av møteprotokoll 029/09 Hessa Syd - for del av gnr. 118 bnr. 16 i vest til del av gnr. 118 bnr. 7 i øst - reguleringsplan 030/09 Reguleringsplan for Ålesunds sentrale sjøside - Prestebrygga - Stornespiren - Rutebilstasjonen - Rådhusplassen. 2. gangs behandling 031/09 Reguleringsplan nord for høgskoleområdet (reguleringsendring for O2 og deler av B3 i reguleringsplan for Store Nørve og Larsgården), 2. gangs behandling 032/09 Fiskerberg A/S - Søknad om skjenkebevilling 033/09 Glassmagasinet Ålesund AS - Balkongen kafe - Søknad om ny skjenkebevilling etter eierskifte 034/09 Kommunale fysioterapitjenester 035/09 Barnehagekapasitet - foreløpig status etter hovedopptak /09 Utvikling av skoleeierstrategi for Ålesund kommune 037/09 Tap av valgbarhet - suppleringsvalg - valg av varaordfører - perioden Politisk sekretariat, 15. april 2009 Tore Hals bysekretær

2 SAKSPAPIR GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: Else-Randi Røsand JournalID: Tlf: Arkiv: K1- E-post: Politisk behandling: Organ: Møtedato: Sak nr. ÅLESUND BYSTYRE /09 Saksopplysninger: Godkjenning av møteprotokoll. Innstilling: Møteprotokoll av godkjennes slik den foreligger.

3 SAKSPAPIR HESSA SYD - FOR DEL AV GNR. 118 BNR. 16 I VEST TIL DEL AV GNR. 118 BNR. 7 I ØST - REGULERINGSPLAN Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 08/2325 Morten Ugelvik JournalID: 09/9526 Tlf: Arkiv: K2-L12 E-post: postmottak@alesund.kommune.no Avgjøres av: B Politisk behandling: Organ: Møtedato: Sak nr. FAST UTVALG FOR PLANSAKER /09 ÅLESUND BYSTYRE /09 Vedlegg: 1. Oversiktskart i M=1:3000, utsnitt av kommuneplanens arealdel 2. Utsnitt av reguleringsplan for Hessa Syd 3. Reguleringsplan, nedfotografert 4. Reguleringsbestemmelser 5. A -J. Innkomne merknader Utrykte dokumenter i saken: FUP-sak 063/08 Reguleringsplan for Hessa Syd (vedtatt ) Saksopplysninger: Planutvalget vedtok med møte å legge forslag til reguleringsplan Hessa Syd del av gnr. 118 bnr. 6 i vest til bnr. 7 i øst, ut til offentlig ettersyn (FUP-sak 063/08). Området foreslås regulert til frittliggende og konsentrert bolig, naust, friområder, spesialområder for pumpestasjon og renseanlegg. Planforslaget har vært til høring i perioden I alt har det kommet inn 12 merknader og disse blir vurdert nedenfor. Planen legges fram for egengodkjenning. 3

4 Vurdering: Merknad 5.A - Møre og Romsdal fylke Planavgrensinga går klar automatisk freda fornminne og det er heller ikke nødvendig med nye arkeologiske registreringer. Eksisterende naust er registrert i SEFRAK og fylke anbefaler at disse naustarealene får formålet spesialområde bevaring med egne bestemmelser. Den omsøkte strandlina er relativt ubebygd. Møre og Romsdal fylke tilrår ikke noe utviding av naustområde utover det som er etablert etter gjeldende arealplan. Etter fylket si vurdering tar planforslaget for mye av friområdet til naust og bolig, men fylke vil ikke reise innsigelse på arealbruken. Gang/sykkelveg er etter fylke si vurdering et positivt tiltak. I denne sammenhengen er det viktig med naturkvaliteter i strandlinjen og gjeldende kommuneplan ivaretar dette bedre enn planforslaget. Møre og Romsdal fylke har reist innsigelse på manglende krav om når lekeplassen skal være opparbeidet. I bestemmelsene må det legges inn krav om at innen en viss andel av boliger etableres skal det være opparbeidet en nærlekeplass. Under risikohensyn viser fylket til våre vurdering om krav til uttale av geoteknisk fagkyndig person før utbygging av arealene inn til rasfareområdet. Dette er kommentert i saken men har ikke kommet inn i bestemmelsene og fylker reiser innsigelse inntil dette er gjort. Fylker viser også til 3.2c hvor ordlyden bør justeres, siden det er tale om ett område. Vår vurdering Møre og Romsdal fylke viser til naustene som er registrert i SEFRAK. Riksantikvarens nettside står det m.a.: SEFRAK er eit landsdekkande register over eldre bygningar og andre kulturminne. Formål: SEFRAK er først og fremst eit generelt kulturhistorisk register som kanskje særleg har verdi som kjeldemateriale for lokal historie. Men det vert også nytta av forvaltninga som eit utgangspunkt for å finne kvar det kan være verneverdig bebyggelse. Det at ein bygning er registrert i SEFRAK gjev den ikkje automatisk nokon vernestatus. Oppføring i registeret inneber heller ikkje i seg sjølv spesielle restriksjonar for kva som kan gjerast med eit hus.. Som Riksantikvaren sier gir ikke SEFRAK noe automatisk vernestatus. Kulturminner og kulturmiljøer er en viktig del av kulturarven og representerer levende historie i våre omgivelser. De er kilder til fortiden og gir kunnskap om hvordan menneskene har levd og virket opp gjennom tidene, om ulik bruk av materialer og byggeteknikk. Det er ikke mulig eller ønskelig å bevare alt, og det er derfor viktig å ta vare på et representativt utvalg. Spørsmålet er om det i denne saken skal legges inn som spesialområde eller ikke. For eier vil dette medføre ulike restriksjoner og det er alltid best når eieren selv ønsker å ta vare bygget. Pr. i dag står kun 2 naust igjen. Naustet lengst vest vurderer vi som mindre interessant og det 4

5 som uaktuelt å legge dette inn som spesialområde bevaring. Det andre naustet er mer interessant, selv om naustet også her er preget av noe forfall. En endring av formålet rundt naustet og støa til spesialområde bevaring kan være aktuelt. I bestemmelsene kan stå: "Naustbygning og stø skal tas i vare. Reparasjoner og vedlikehold skal utføres etter antikvariske prinsipper. Gamle bygningsdeler og materialer skal tas i vare og gjenbrukes så langt som mulig. Ved eventuell utskifting av bygningsdeler som panel eller taktekking skal prinsippet være å nytte tilsvarende materialer og utførelse eller tilbakeføring til opprinnelig utførelse." Etter en nærmere vurdering har vi valgt å ikke endre formålet rundt dette naustet og beholder formålet som naust. Arealbruk Møre og Romsdal fylke mener areal til naust ikke bør utvides i forhold til arealplanen. Etter at arealplanen ble godkjent har VAR vurdert og funnet det gunstig å flytte pumpestasjon/renseanlegg lenger vest. Dette gir nye muligheter for tilkomst til områder som tidligere ikke har hatt noen vegtilkomst. Det er også behov for naust. I arbeidet med å få realisert flytting av renseanlegget er det forsøkt å finne et kompromiss i forhold til grunneiere og deres ønske om noen flere naust i område. Strandsonen er attraktiv både til boligformål, næringsvirksomhet, fritidsbebyggelse og friluftsliv, og er under stort press. Derfor oppstår ofte konkurranse mellom ulike bruksformål: naturområder eller utbygging; allmenn ferdsel eller eksklusiv bruk. Fri ferdsel er viktig i strandsonen og for mye privatisering er ikke ønskelig. Naust hører naturlig hjemme i strandsonen og har ikke same grad av ferdselhindrende virkning som hytter. Strandområdet er vind- og bølgeeksponert og slik er det heller ikke sandstrand i området. Strandområdet er dominert av rullestein og det er heller ikke noen svaberg i området. Slik vi vurderer dette vil etablering av noen mindre naust med støer som er tilpassa terrenget kunne etableres uten at dette ødelegger for mye strandområdet. Naust er bygninger i strandsonen som blir nyttet til oppbevaring av redskaper, utstyr, båter m.m. og det skal ikke innredes til oppholdsrom eller for overnatting, jf. arealplanen sine bestemmelser. Problemet er når det anlegges plattinger og annen innretninger som privatiserer området rundt, og som i tillegg kan fysisk sperre for ferdsel langs sjøen. Ulovlig innredning og bruk som overnattingssted etc vil medføre en økende privatisering og det er uheldig for allmennhetens sine ferdselretter. For å motvirke dette må det legges klare føringer for hva som tillates ved etablering av naust. Oppdages uregelmessigheter er det viktig at det følges opp og slås ned på. I bestemmelsene legges det inn punkt som sier at det ikke er lov til å sette opp gjerder eller andre innretninger som kan hindre fri ferdsel langs stranda. Det settes også krav om at det ikke skal være lov til å etablere betongstøer eller vorer, utfylling i sjø, moloer eller flytebrygger. Dette vil også i tillegg være landskapstilpassing med støer i naturstein og med minst mulig andre terrenginngrep. Det vil også være estetiske hensyn som gir åpning for kun mindre naust med nøktern byggestil med fasadekledning i enten ubehandlet eller malt stående trepanel. Etableringen av naust vil redusere strandarealet noe, men rådmannen vil i denne saken likevel innstille på å beholde naustarealene som tidligere omsøkt, men legger inn flere nye punkt i bestemmelsene for å sikre fri ferdsel og landskapstilpasninger. Rådmannen forslår at følgende tillegg legges inn i bestemmelsene: 5

6 I 3.4 B i bestemmelsene legges inn et tillegg:...som skal utføres i naturstein. Betongstøer eller vorer tillates ikke. Utfylling i sjøen, moloer eller flytebrygger tillates ikke. Det er ikke lov til å sette opp gjerder eller andre innretninger som kan hindre fri ferdsel, og tiltak som er til hinder for dette kan fjernes av kommunen. Det er ikke anledning til å innrede boligrom i naustet, eller innrede naustet til andre bruksformål, med unntak av mindre rom til lagringsformål. Under punkt E legges inn tillegg: Nytt naust skal ha en nøktern byggestil, og ha fasadekledning i enten ubehandlet eller malt stående trepanel. Barn og unge Fylke har lagt inn en innsigelse på manglende krav om når lekeplassen skal opparbeides. Ett nytt 8 Rekkefølgebestemmelser legges inn, med følgende under punkt: Felleslekeplass Felleslekeplass skal opparbeides samtidig med utbygging av området lekeplassen er felles for, og senest første vekstsesong etter at 2/3 av boligene er ferdigstilte/innflyttet. Risikohensyn Møre og Romsdal fylke viser til at kravet om bygging inn mot rasfareområdet skal det foreligge uttale fra fagkyndig person. I oppstartsaken FUP sak nr. 063/08 ble rasfareområdet kommentert og vurdert under risiko- og sårbarhet. Et kravet, som omhandlet tilgrensende areal inn til rasfareområde, skulle legges inn i bestemmelsene men ved en glipp ble ikke dette lagt inn i høringsutkastet. Vurdering av rasfare er vanskelig. Som kommentert i oppstartsaken vil det være en økt sannsynlighet for ekstreme nedbørsperioder og dette vil øke hyppigheten av jord- og løsmasseskred. Morenemassene i planområdet består av et løst lagret lag over et fast morenelag (evt. leire). Undersøkelsen gjort på Hessa i 1979 konkluderte med behov for registreringer over en lengre periode for å få sikrere grunnlag for beregningene av stabiliteten. Det er rimelig å anta at arealet som ble definert som fareområde i 1979 ble lagt inn med en rimelig sikkerhetsmargin, dvs. grensene har blitt satt med en viss buffersone. Klimaendringer og hyppigere forekomster av store nedbørsmengder over kort tidsperiode kan svekke løsmassenes styrke ytterligere og dette kan tilsi større rasfare og en større utstrekning av fareområde enn tidligere antatt. Ut i fra et føre-var prinsipp vil det være riktig med gjennomføring av geotekniske undersøkelser før utbygging i området. Den nye plan og bygningsloven 4-3 pålegger kommunene en plikt til å påse at risiko- og sårbarhetsanalyser foretas og at den viser alle forhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og evt. endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. En slik analyse vil kunne avdekke usikre grunnforhold som medfører at et område ikke er egnet til utbygging, eller at det bare bør utbygges etter gjennomførte sikringstiltak. Plan- og bygningsloven 68 stiller blant annet opp forbud mot utbygging på tomter der det ikke er tilstrekkelig sikkerhet mot fare som følger av natur- og miljøforhold. Dette blir videreført i ny plan- og bygningsloven i ny En geologisk undersøkelse er startet opp, men er ikke sluttført. Vi legger likevel inn et nytt punkt under fellesbestemmelser: K. Det skal foreligge uttale fra geoteknisk fagkyndig person før bygging inn mot 6

7 rasfareområde og i feltet KS og FS. Merknad 5. B - Naturvernforbundet(NF) Naturvernforbundet synes det er uheldig at kommunen går på tvers av egen arealplan, nasjonale retningslinjer og uten ferdigstilt grøntstrukturplan. Forbundet viser til stor press på bynære områder og da særlig strandsonen. De viser bl.a. til Miljøverndep. sine sider: Naturen i og rundt byer og tettsteder er viktig for folks trivsel og helse og deres muligheter til rekreasjon, opplevelse og friluftsliv. Den er også grunnlaget for biologisk mangfold i bebygde områder. Utbygging og fortetting kan være en trussel mot de grønne områdene. De fleste norske byer og tettsteder er unike fra naturens side der de ligger ved sjø, elv eller vendt mot vannet og med åsene som rygg og ramme rundt bebyggelsen. Kombinasjonen av de urbane tilbudene og nærhet til rekreasjon og naturopplevelser gjør at mange finner seg godt til rette i tettbygde strøk. Byer og tettsteder vokser, og det er et nasjonalt mål ut mer av utbyggingen bør foregå innenfor byggesonen. Men en forutsetning for et godt bymiljø, er ut de grønne kvalitetene sikres. Mange steder er viktige grøntområder nedbygd, og de resterende områdene er spredte og fragmenterte og ofte vanskelig tilgjengelige. I flere byer er folks kontakt med sjø og vassdrag redusert på grunn av utbygging, havne- og industrivirksomhet og nedbygging langs bekker og elver. Mange grøntområder skjøttes dessuten dårlig. Dette gjør at store verdier ikke kommer godt nok til nytte...kommunene bør utvikle planer for velfungerende og sammenhengende grønnstrukturen som binder sammen boligområder, skoler, barnehager, strandsone og markaområdene. Naturvernforbundet krever: 1. Foreslåtte areal til boligbygging avvises. 2. Foreslåtte nye naustareal avvises. 3. Det anlegges turveg mellom Korsvika i vest til regulert område i øst (regulering 2007). Turvegen opparbeides som gruset gangsti i maksimum 2,5 m bredde og at der settes opp fysiske hinder for å sikre at veien ikke brukes til motorisert ferdsel eller som kjørbar tilkomstvei til naustområder N2, N3, N4 og N5. Turvegen er lagt inn i Kommuneplanen. Turvegen vil fungere som gangvei også for elever som skal til og fra Hessa skole. 4. Traseer for tekniske (rør-) forbindelser til KV1/KV2 reetableres som friområde, evt. brukt som turveg/gangveg i henhold til pkt. 4 ovenfor. 5. Samlokalisering av KVI og KV2 på areal regulert til KV l i regulering fra Nytt forslag til KV 1 og KV2 legger beslag på til sammen 1,3 dekar. I regulering fra 2007 er der avsatt 1,2 dekar til KV 1. Det må være mer rasjonelt for kommunen å bygge på en lokalitet heller enn to lokaliteter. Bygg derfor rensestasjon og pumpeanlegg på samme lokalitet Vår kommentar Arealplan Arealplanen er en grovmasket plan. Selv om utgangspunktet er at nye reguleringsplaner skal være i samsvar med arealplanen, vil det alltid dukke opp situasjoner hvor en ny reguleringsplan kan avvike noe fra arealplanen. I slike tilfeller må vi vurdere om omfanget og bruken kan aksepteres eller ikke. I denne saken tar en noe areal fra et større friområde (ca 60 daa) til bolig og naust. 7

8 Miljøverndepartementets veiledningshefte Reguleringsplan Bebyggelsesplan, 3. utgave (2001), side 39 og 49 definerer friområde slik: Friområder dekker avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og eventuell opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold. Områdene skal erverves (eies eller disponeres ved stedsvarig bruksrett), opparbeides og vedlikeholdes av kommunen og kan være offentlig tilgjengelige parker og lekeplasser, idrettsbaner, åpne for alminnelig bruk, bryggeanlegg i forbindelse med friområde på land, badeplasser, offentlige plasser opparbeidet for rasting og leirslagning, lysløyper og turveger, båtplasser og brygger for alminnelig bruk m.v. Hvis områdene forutsettes å ha begrenset tilgjengelighet for allmennheten, bør de reguleres for spesialområde camping, idrett osv. Friområdet er stort og det som går til bolig er en mindre viktig del av friområde. NF viser til MD sine generelle kommentar på manglende tilgjengelighet og at manglende ressurser resulterer i lite brukte friområder som gror igjen. Dette er også relevant for Ålesund kommune. I denne plansaken vil etablering av gang/sykkelveg helt klart føre til økt bruk av området og i tillegg vil den kunne fungere som en skole/turveg. Etablering av noen naust kan også være med å stimulere til økt bruk av friområdet. Området er bølge- og vindeksponert og er ikke spesielt egnet for badeaktiviteter m.m. Her er mye rullestein og ved å legge inn sterke føringer for hva som tillates av naustbygg og støer vil en i stor grad kunne ivareta fri ferdsel i strandområdet. Ved å legge inn i bestemmelsene krav om naturstø, ikke lov å etablere tiltak som hindrer fri ferdsel, naustene må også ligge noe opp fra stranden, vil det her være mulig å etablere noen få nye naust uten for store konsekvenser for den frie ferdsel. Men selve naustene vil beslaglegge noe av naturområdet. Friområdet er så stort at det er uaktuelt å tilrettelegge annet enn områdene rundt gang/sykkelvegen. Resten av kan arealet kan for eksempel fungere som et større reserveområde om behov for nye aktiviteter skulle dukke opp. Plan for en velfungerende og sammenhengende grønnstruktur er viktig. Grøntstrukturplanarbeidet er startet opp, men har stoppet opp grunnet manglende kapasitet. En ferdig grøntstrukturplan vil gi en oversikt over alle verdier for natur og befolkningen som knytter seg til de grønne områdene i kommunen, og vil gjøre det enklere å ta hensyn til dem når en skal behandle utbyggingsplaner og andre enkeltsaker. Vår vurdering av endringene i omsøkte plan er at de ikke ødelegger muligheten for å få en sammenhengende grønstruktur i Hessa Syd området. Vi viser ellers til vurderingene av arealbruken i vår kommentar til fylkesmannen sine merknader. Merknadene om å ta ut bolig og naust tas ikke til følge. Turveg NF ser positivt på en gang/sykkelveg, men mener den skal være gruset med maksimum 2,5 meters bredde. NF ønsker ikke at gang/sykkelvegen skal fungere som tilkomstveg til naustene. Virksomhet for veg, anlegg og park krev en gang/sykkelveg skal være i samsvar med kommunalteknisk veg og gatenorm. Skal gang/sykkelvegen kunne nyttes til helsårsbruk vil det være et krav til at dimensjoner til maskiner til drift og vedlikehold. Etablering av naust vil det kunne være behov til tilkomst. Det kan være til transport av f.eks påhengsmotorer og andre større tunge ting. Det er tale om noen få naust og slik vil det være 8

9 minimalt med trafikk langsetter gang/sykkelvegen. Bom vil også hindre at andre uvedkommende kan bruke gang/sykkelvegen til gjennomkjøring. VAR har også tenkt å opparbeide den som grusveg. Lokalisering KV1 og KV2 I Hessa Syd planen låg KV1 inntil friområde F2. I stedet for et større bygg (renseanlegg og pumpestasjon) blir området lagt ut som friområde. I planforslaget har dette området falt ut, men skal tas inn i planen og skal ha formålet friområde (F5). Sammen med F2 i gjeldende reguleringsplan (Hessa Syd) gir dette et relativt stort friområde rett nedenfor et større boligfelt. Dette området kan også nyttes av Hessa skole. Deler av dette området ligger mer avskjermet og gir også muligheter for bading. VAR har ut fra tekniske vurderinger funnet det mer gunstig å flytte renseanlegget lengre vest, samt at pumpestasjonen blir flyttet til vestsiden av N1. I forhold til fallretninger/høgder er planforslaget tilpasset de vurderingene som er gjort av VAR. Etter deres vurdering er dette den beste tekniske løsningen og slik blir ikke merknaden tatt til følge. Merknad 5. C Barnerepresentanten I sin kommentar til planen er barnerepresentanten positiv til etablering av gang/sykkelveg. Generelt bør det være et krav om fullverdig erstatning av tapt friareal som er brukt til lek, eller egnet til lek. Dette kan også aksepteres som en form for erstatning at området får økt tilgjengelighet og viss form for opparbeiding. Som kommentert ovenfor er manglende tilgjengelighet og opparbeiding et generelt problem for mange friområder. Det nye planforslaget vil bidra til økt tilgjengelighet samt bidra til en sikrere skoleveg for mange barn. En bom må ikke være til hinder for rullestolbrukere eller syklister. Eventuelle biler parkert ved naustene må plasseres slik at de ikke blir til hinder for brukerne av gang/sykkelvegen. Rekkefølgekrav må settes til opparbeiding av F4 med benker og/eller gapahuk med bålgrop. Vår kommentar En gang/sykkelveg skal være åpen for rullestolbrukere og andre. Etablering av en bom skal ta hensyn slik at de myke trafikantene, rullestolbruker m.m. skal kunne lett passere. En tilrettelegging av F4 vil være positivt for friområdet, Området er i dag i privat eie og skal området opparbeides må arealet løses inn. Etablering av benker m.m. må være noe som VAP må etablere og drifte. Vi ser det som vanskelig å legge dette inn som et rekkefølgekrav. Dette må inn i VAP sine planer. Merknad 5. D Kommuneoverlegen Kommuneoverlegen er positivt til gang/sykkelvegen. Viktig at universell utforming(uu) legges til grunn i videre arbeid. Grunnet rasfare må det ikke etableres bebyggelse lengre vest av for planområdet. En generell risikoanalyse må gjennomføres før utbygging i området. Skolekapasiteten er begrenset og det bør vurderes hvor mange flere barn som kan tas inn. Det må ses i sammenheng med annen utbygging i skolekretsen. 9

10 Vår kommentar UU vil legges til grunn i byggesaksbehandling og selve gang/sykkelvegen vil tilrettelegges i tråd med UU. Problemet er den andre forbindelsen opp til KS feltet. Den går gjennom et relativt bratt område og stigningsforhold vil ligge helt i øvre grense av hva normen tillater. Videre utbygging av området lengre vest er ikke aktuelt. Det er lagt inn bestemmelsene krav om uttale fra geoteknisk fagkyndig person før bygging inn mot rasfareområdet og i feltet KS. Se ellers til våre kommenterer til Møre og Romsdal fylke. Befolkningsøkningen i Ålesund gir spesielle utfordringer i forhold til å kunne tilby god infrastruktur og gode tjenester. Et sentralt tema er bl. a. skolekapasitet. Skolekapasiteten for området har blitt vurdert i bystyre sak 061/08. Hvordan utvikling av barnetallet i skolens opptaksområde vil bli frem i tid kan være vanskelig å forutsi sikkert. Boligbygging i området kan raskt endre på dette og krav om skolekapasitet har blitt tatt inn som eget punkt i bestemmelsene. Et punkt under 8 Rekkefølgekrav: Skolekapasitet: Før det gis igangsettingstillatelse for hele eller deler av de viste boligområdene, skal virkningen av det aktuelle prosjektet vurderes av ansvarlig skolemyndighet med hensyn til skolekapasiteten. Rådmannen kan vurdere om hele eller deler av prosjektet må utsettes i påvente av nærmere angitte tiltak i skolesektoren. Endelig vedtak fattes av det faste utvalg for plansaker. Merknad 5. E - Bjørn Bjerknes for grunneierne gnr 118 bnr 13 Grunneierne ønsker parallellforskyve N4 med 10 meter mot vest og F4 blir 10 meter smalere mot øst, F3 økes tilsvarende. Forventer at gang/sykkelsti blir utstyrt med belysning. Forventer også at det skal være muligheter for tilkomst til naustet med bil. Vår kommentar F3 er relativt smalt og det kan være en fordel å få økt denne buffersonen, selv om F4 blir noe smalere. Det er lagt opp til en kjørbar gang/sykkelveg med bom, slik at den skal være muligheter for tilkomst med bil. Merknadene blir tatt til følge. Merknad 5. F - Statens vegvesen Statens vegvesen har ingen vesentlige merknader til planen, men det bør vurderes å regulere byggegrense langs vegen også i naustområdene og i det offentlige området (i forhold til vegen rett nord for planområdet). Vår kommentar Hessa Syd planen har ikke lagt inn noe byggegrense i naustområdene. Plassering av naust vil bli vurdert og ivaretatt i byggesaken. 10

11 Merknad 5. G - Virksomhet for veg, anlegg og park (VAP) Generelt ønsker VAP at det tegnes normalprofil av regulerte veger med dimensjoner i tittelfeltet i plankartet. I tillegg ønsker VAP at breddene på vegene skal skrives i bestemmelsene. Gang og sykkelveg må ha skikkelige kurver dimensjonert for maskiner som blir brukt til drift og vedlikehold. Maks stigning på gang og sykkelvegen må være i samsvar med kommunalteknisk veg og gatenorm for Ålesund kommune. Byggegrense må også markeres mot gang og sykkelvegen. Siktsone mellom vegen i sør og gang og sykkelvegen må markeres. Vi kan ikke se at det er lagt inn breddeutvidelse på kjørevegene. Det bør opparbeides en naturlig sammenheng mellom gang og sykkelvegen nord for naustene og den eksisterende stien som går nord-sør. I bestemmelsene må en ha med "Frisikt". Hekker og gjerder i formålslinjen ikke skal overstige en høyde på 0,7 meter. I siktsonene gjelder en høyde på 0,5 meter. Hva skal gjøres med sikring av gang og sykkelvegen mot rasområdet? Vår kommentar Det har vært litt ulik praksis med å legge normalprofilene inn på kartet og i senere tid har dette ikke vært praktisert. Breddene på vegen er oppgitt i kartet og vi ser ikke noe behov for å ta dette inn i bestemmelsene. Gang og sykkelvegen er lagt om og får et stigningsforhold som holder seg innenfor kommunaltekniske normen. Byggegrense er også lagt inn mot gang/sykkelvegen. I omleggingen av gang/sykkelvegen er det også satt av et offentlig parkeringsareal. VAR vil etablere en mulighet for å sjøsette/ta opp mindre båter i KV2. Dette er et positivt tiltak siden mange båteiere tar opp båten og oppbevarer båten om vinteren i egen hage, men det er ikke like lett å finne et sted å sjøsette/ta opp en båt. Under 7 spesialområder legges inn et nytt punkt om frisiktsoner: 7.2 Frisiktsoner Innenfor frisiktsonene skal det være fri sikt på minimum 0,5 m over tilgrensende vegers nivå. Busker, trær, gjerde eller andre konstruksjoner som kan hindre sikten er ikke tillatt. Hekker og gjerder i formålslinjen ikke skal overstige en høyde på 0,7 meter Høystammede trær, trafikkskilt og lysmaster kan plasseres i frisiktsonen, dersom de ikke hindrer fri sikt. Som kommentert ovenfor er en geologiskundersøkelse av området startet opp og som vil gi oss Det er også i tillegg lagt inn i bestemmelsen et krav om uttale fra geoteknisk fagkyndig person før bygging inn mot rasfareområde. Merknadene er delvis tatt til følge. Merknad 5. H-J: Eldrerådet, Tafjord Kraftnett AS, Byutvikling- og miljøkomiteen og Kultur- og oppvekstkomiteen har ingen merknader til planforslaget. 11

12 Andre forhold Planområdet har også tatt med litt av vegen mot øst og dette for å fjerne en snuhammer som låg inne i reguleringsplanen for Hessa Syd. Vegen er forlenget mot vest og tilsvarende er snuhammeren i enden av vegen. Økonomiske konsekvenser: Opparbeidelse av veg med avkjørsel, vann og kloakk samt eventuelle fellesareal må utføres og beskostes av utbygger, etter utbyggingsavtale godkjent av kommunens VAR-avdeling. De offentlige trafikkområdene er beregnet for kommunal overtakelse. Friområder kan kreves innløst. Juridiske konsekvenser: Reguleringsplanen vil være bindende for all fradeling og utbygging innen plangrensene. Andre driftsmessige eller organisatoriske konsekvenser: Kommunen overtar veiene og blir ansvarlig for framtidig drift og vedlikehold. Konklusjon med begrunnelse: Planen er en forlengelse av reguleringsplanen for Hessa Syd (vedtatt ). Ut i fra nye tekniske vurderinger har VAR funnet det mer gunstig å flytte renseanlegget og pumpestasjon lengre vest. Friområdet er stort og boligarealet fra gjeldende plan har blitt utvidet mot nord (ca 3 daa). Etablering av en gang/sykkelveg langs etter stranda, har åpnet for tilkomsten til stranda og noe mer naustareal er satt av rundt de eksisterende nausta. Naust hører naturlig til i strandsonen og har ikke samme grad av ferdselhindrende virkning som hytter. Etter rådmannens vurdering kan det etableres noe flere naust med støer tilpasset terrenget uten at det ødelegger for mye av strandsonen. En geologiskundersøkelse for deler av planområdet er startet opp, men er ikke ferdig. I tillegg er det i bestemmelsene lagt inn krav om uttale fra geoteknisk person før bygging i området inn mot rasfareområde og KS. I forbindelse med offentlig ettersyn er det kommet merknader som medfører noen justeringer i endringsforslaget og reguleringsbestemmelsene. Dette er kort oppsummert: Gang og sykkelvegen er lagt om og får et stigningsforhold som holder seg innenfor den kommunaltekniske normen. Det er satt av en mindre offentlig parkeringsplass i enden av vegen til KV2 Byggegrense er også lagt inn mot gang/sykkelvegen. Bestemmelsene har fått et nytt punkt Frisiktsoner Bestemmelsene har fått inn nytt punkt Rekkefølgekrav. Krav om skolekapasitet og når felleslekeplass skal være opparbeidet. I bestemmelsene Naust har fått tillegg om terrengtilpassing, nøktern byggestil, ikke lov å sette opp gjerder eller andre innretninger som kan hindre fri ferdsel, betongstøer eller vorer tillates ikke, utfylling i sjøen, moloer eller flytebrygger tillates ikke. 12

13 I bestemmelsene Fellesbestemmelser legges inn et punkt: Det skal foreligge uttale fra geoteknisk fagkyndig person før bygging inn mot rasfareområde og for feltet KS. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i pbl 27-2, 1. ledd vedtar Ålesund bystyre å godkjenne reguleringsplan for Hessa Syd fra del av gnr. 118 bnr.16 i vest til del av gnr. 118 bnr. 7 i øst, med revidert plankart datert (vedlegg 3) og reviderte reguleringsbestemmelser datert (vedlegg 4). Plansakutvalgets tilråding Som rådmannens innstilling. Framlagt i møtet: Ordføreren opplyste at Møre og Romsdal fylke i brev av har trekt sin innsigelse mot planen. Votering: Rådmannens innstilling enstemmig tilrådd. 13

14 SAKSPAPIR REGULERINGSPLAN FOR ÅLESUNDS SENTRALE SJØSIDE - PRESTEBRYGGA - STORNESPIREN - RUTEBILSTASJONEN - RÅDHUSPLASSEN. 2. GANGS BEHANDLING Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 05/691 Gudmund Hoel JournalID: 08/44479 Tlf: Arkiv: K2-L12, K1- E-post: postmottak@alesund.kommune.no Avgjøres av: B Politisk behandling: Organ: Møtedato: Sak nr. FAST UTVALG FOR PLANSAKER /09 ÅLESUND BYSTYRE /09 Vedlegg: 1. Oppstartssak Prestebrygga Stornespiren Rutebilstasjonen Planprogram Prestebrygga Stornespiren. F-sak 24/ Planprogram, sept gangsbehandling, FUP-sak 19/ I alt 5 alternativer: A, B, KWK, planskisse Kjell Beite og A-R. Alle vedlegg er tilgjengelig på kommunens nettsider: Planer og rapporter/reguleringsplaner til høring/plantittel. 4. Plantegninger A3 med følgende innhold: Oppriss, snitt og illustrasjonsplan, Lund & Slaatto arkitekter. Revidert reguleringsplan alt. A-R Asplan Viak AS. 5. Reguleringsbestemmelser, Hefte 1. Revidert alt. A-R, datert Originalmerknader fra høring , fra 36 ulike instanser, hefte Administrasjonens kommentarer etter høringen, hefte 3, datert Trafikkanalyse Asplan Viak AS. Saksopplysninger: Planområdets plassering og innhold Planen omfatter et over 160 da stort område av den søndre sjøfronten i Ålesund sentrum. Over 1/3 av dette er sjøområder på utsiden av Prestebrygga, Stornespiren og området Rådhusplassen/Rutebilstasjonen. Prestebrygga og Stornespiren deles også av Brosundet, som her har sitt smaleste kanallignende parti opp til Hellebroa, som er eneste permanente broforbindelse mellom Nørvøya i øst og Aspøya i vest. 14

15 Om lag 1/3 av landområdet er i dag bebygget, med Rådhus Kremmergårdkvartalet (det siste nylig vedtatt plan for påbygging og utvidelse), og ytterligere 3,5 kvartaler, alle med innslag av vernet eller fredet gjenreisningsbebyggelse i Jugendstil ligger konsentret midtre nordre del av området i nær tilknytning til Hellebrua. Planen omfatter utbygging av 8 nye kvartaler av høyst ulik størrelse, 3 vest for og 5 øst for Brosundet. Søndre del av arealet er i dag regulert til havneformål med en ny hovedvegføring vest øst over Brosundet som skille mellom havna og dagens store bussterminal og bykvartaler med blandet bruk på nordsiden. Allerede i 2000 bestemte havna seg imidlertid for å avvikle arealene med unntak av kaiene for ekspansjon i Flatholmen-området, og i arealplanen vedtatt er derfor området nå i sin helhet disponert til byutvikling med innslag av plasser/friområder. Hovedvegens trasé og utforming er tatt ut av denne planen. Planen omfatter også utvikling av et overordnet nytt plassrom i samspill med viktige tilliggende regionale kultur og næringsfunksjoner for Ålesund og Sunnmøre, men også et betydelig innslag av sentrumsnære boliger. I lys av bysentrums særegne og homogene gjenreisningsarkitektur, samt den meget markante tilstedeværelsen av 1980-tallets betongbrutalisme, er det en stor utfordring å etablere en harmonisk overgang til en ny sjøfront av høy arkitektonisk og byromsmessig kvalitet mot cruisekaiene og innfartsvegen. Det vil også være den største sammenhengende utbyggingen i sentrum siden gjenreisningen i hvis den gjennomføres under ett. Ikke minst innebærer planen trafikale utfordringer med innfartsvegen E 136 sin tilkobling til bysentrum og videre vestover Aspøya, samt et uttrykt ønske om en kompakt ny sentrumsterminal for buss og hurtigbåtanløpene fra Langevåg. Planprosessen fram til nå Kommunens eiendomsselskap ÅKE overtok fra forvaltningen av de tidligere havneområdene med sikte på omregulering /transfomasjon til urban sjøfrontutvikling. ÅKE anmodet virksomhet for plan og bygning om å utarbeide en oppstartssak for planarabeidet. Denne ble fremmet av rådmannen og formannskapet fattet da et vedtak med målformuleringer for planarbeidet i 10 punkter (se vedlegg 1). Disse 10 punktene er basis for de 8 målformuleringene som er nå listet opp i forkant av planens reguleringsbestemmelser. I juni 2005 ble det også avholdt en vellykket 3 dagers idedugnad i regi av Botsfor (by- og tettstedsforum et faglig nettverk ledet av Vegdirektoratet) hvor temaet var gateutforming og byutvikling i det aktuelle området. Her deltok bl.a. politikere, næringsliv, eksterne og lokale fagfolk innen byplanlegging og gateutforming. Et hovedpoeng her var å utforme bymessige gater og kryss i by, og det foreligger en fyldig rapport med planskisser fra dugnaden. Senere ble det klarlagt at et formelt planprogram måtte utarbeides i forkant av reguleringsarbeidet. Dette ble utformet av Morten Løvseth høsten 2006, og etter høring ble planprogrammet vedtatt Asplan Viak AS fikk så etter prekvalifisering i konkurranse med 2 andre firma i oppgave å utarbeide reguleringsplanen. Våren 2007 ble det gjennomført en registrerings-, drøftings -og skissefase der ulike interessegrupper ble involvert og alternativer testet ut. I denne perioden hadde konsulentene også to møter med planutvalget, som ble orientert og ga føringer til arbeidet. En klar føring var at hovedvegen gjennom området ikke skulle gå langs sjøfronten, som skulle holdes fri for gjenomgangstrafikk. En mer tradisjonell terminalløsning 15

16 med oppstilling som på Moa (alt. B) knyttet til Posthuskrysset sør for Rådhusplassen skulle utredes. Både konsulentene, ÅKE og planadministrasjonen gikk imidlertid også inn for at den mindre arealkrevende gateterminalløsningen, også burde fremlegges (alt.a). I perioden med sjøsidplanlegging har temaet vært gjenstand for flere offentlige møter og stort engasjemnet. Alternative skisser og synspunkter er blitt presentert bl.a. i forberedte innlegg fra utenbys arkitekter med Ålesundsbakgrunn, herunder Gerrit Mosebakk, Espen Pedersen og Hans Jacob Roald. Fram til 1. gangsbehandling hadde Pedersen på oppdrag fra Keiser Wilhelms Kvartalet AS utarbeidet et alternativt planmateriale, her kalt alt. KWK. Hovedgrepet her var en løsning med ny festplass sør for Rådhusplassen og en markert kanalføring over Stornespiren fra Brosundet mot den nye festplassen. Likeså hadde en fjerde Osloarkitekt med Ålesundsbakgrunn, Kjell Beite laget en planskisse på eget initiativ, basert på en vegføring helt i sør langs sjøsiden. Asplan utarbeidet så et komplett utredningsmateriale i henhold til planprogammet i to alternativer, alt. A og B. I begge alternativer ble det, med hovedvekt på solforhold valgt en plassering av den nye festplassen sør for Arbeideren/Atlantica. Etter kommunevalget høsten 2008, ble det nye plansaksutvalget forhåndsinformert av konsulenten om de foreliggende planutkastene og en 1. gangsbehandlet så dette Vedtaket la opp til at både alt. A og B, sammen med KWK og Kjell Beites planskisse ble sendt ut på en bred høring. En bad også eiendomsselskapet om å utarbeide et alt. A-R som kombinerte KWK med alt. A s kryss- og terminalløsninger, med sikte på å nærme seg en omforent løsning. Planutvalget åpnet også for innspill fra andre aktører, men ingen har kommet med helt nye innspill i høringsfasen. Etter utarbeiding av alt. A-R ble alt materialet så lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Synspunkter fra høringen Det kom inn 36 høringsuttalelser som er gjengitt i eget hefte 2, samt kommentert enkelttvis av administrasjonen i hefte 3. Vi skal likevel her nevne noen hovedtrekk: En klar hovedtendens er at alt. KWK og A-R eller videreutvikling av disse foretrekkes av et flertall, noen holder på alt. A, mens nesten ingen støtter alt. B. En hovedgrunn er at en mener at plasseringen av festplassen og utformingen av kanalen har et større potensiale, og at forlengelse av viktige eksisterende gateløp og romdannelser i større grad enn veggeometri styrer utformingen av området i KWK/A-R enn i A og B. Mange er svært positive til de endringsprosessene som planen legger opp til, men det er også sterkt delte meninger om bl.a. 4 felt i Sjøgata, nødvendigheten av ny Brosundbro, økt støy for enkelte eksisterende boligkvartaler og rundkjøringenes dimensjonering og plassering. Beboere i området og Aspøy bydelsutvalg ønsker tunneløsning, og ingen ny bro. Bydelslekeplass / park i vest støttes av barnerepresentanten. På vernesiden er Aalesund Museum, Jugendstilsenteret og Stiftelsen Gamle Aalesund opptatt av den historiske muligheten en har til å bringe nytt liv og et nytt landemerke og plassdannelse av stor arkitektonisk kvalitet til byen, og støtter kanalen som en forsterking av Ålesunds særpreg, men krever helhetlige plangrep, slutt på vorter og vil ha tilpassede 16

17 byggehøyder nær gjenreisningarkitektur. Fortidminneforningen har lignende synspunkter, men er også klart skeptisk til den nye broa. Fylket støtter A-R og KWK s byromlige grep, men legger innsigelse mot enkelte av byggehøydene og gangbro over Korsegata. Statens Vegvesen har innsigelse mot 2 felts veg i Sjøgata og rundkjøringsløsningene med nærliggende gangfelt som vil være utrygge og hindre fremkommeligheten. De lokale og nasjonal havne- og fiskerimyndighetene ber om en del justeringer på piren og formålsbetegnelsene, ser det positive i økte kailengder til både cruisetrafikk, fiskerihavn og generelle liggekaier her, men er kritiske til tap av kaier ved Sjøgata. Kollektivinteressene støtter KWK s terminalløsning, men er enige i en bearbeidning med utgangspunkt i ny skisse med rundkjøring i Lorkenesgata. Bearbeidingen av alt. A-R Bearbeidingen av alt. A-R fram til en omforent løsning som rådmannen vil anbefale, har etter nærmere vurdering skjedd ved bruk av både ÅKE s opprinnelige konsulent Asplan Viak v/ Tone Bjørnhaug og KWK s konsulent Lund & Slaatto v/ Espen Pedersen. Det var naturlig å kombinere disse to fordi alt. A-R er basert på materiale fra begge hold: Solid planarbeid fra Asplan som nå fikk ansvaret for supplerende analysearbeid, veggeometri og opptegning av det juridiske plankartet. Kreative byformingsgrep fra Lund & Slaatto, som har gjort reviderte vurderinger av bebyggelsens utforming og høyder og laget illustrasjonsplan og oppriss. Virksomhet for plan og bygning har selv gjort bearbeidningen av bestemmelsene. I første fase av bearbeidingen var det noen viktige valg når det gjelder gatenett og kryssløsninger som måtte avklares. 2 eller 4 felt? Rådmannen har, som signalisert i arealplanen der denne parsellen ble tatt ut av planen, i utgangspunktet vært skeptisk til 4 felt, selv om dette ligger inne i gjeldende reguleringsplan for sentrum godkjent Etter grundig vurdering av fremlagte trafikktall og argumentasjon fra Statens Vegvesen, erkjenner vi at en nedregulering til 2 felt i denne smale, trange byen vil minske de fremtidige valgmulighetene drastisk. Dette gjelder ikke minst for fremtidige kollektivprioritering av buss og evt. bane. Selv med arealplanens langsiktige Brosundtunnel, som vil avlaste sentrum for noe gjennomgangstrafikken, slutter vi oss derfor til at det er riktig å ikke bygge igjen mulighetene for 4 felt og ulike fremtidige transportløsninger inn mot sentrum. I denne sammenheng er det en klar forutsetning at vegen gis en stram og bymessig utforming, slik at vi ikke får en motorvegestetikk inn i bysentrum. Vi viser her også til illustrasjonsplanen som antyder hvordan en stram 4 felts veg vil kunne utformes med trebeplantning i midtdeler fra Kiperviktorget inn mot den nye festplassen. Det er også viktig å understreke at det ikke ligger inne noen rekkefølgebestemmelser som sier at de 4 feltene fra Posthuset til Rådstugatekrysset skal bygges før en bygger ut i planområdet. Rekkefølgebestemmelsene går på parsellen fra Posthuset og vestover til Lorkenesgata for østre del av bebyggelsen og for bebyggelsen på Prestebrygga, ny bru i tillegg. Vi reserverer altså areal for fremtidige 4 felt, og kan ikke bygge dette arealet ned, men utbyggingen her kobles ikke til sjøsideplanen. 17

18 Vi har liten tro på at kommunen ville vinne fram i en innsigelsesbehandling i denne saken, som ville bety en ressurs- og tidkrevende prosess fram til avklaring i Miljøverndepartementet. Kryssutforming, gangfelt og ny gangbro: Statens Vegvesen har i bearbeidingsfasen initiert og finansiert en grundig utredning av kryssløsningene. Vi er enig i at dette var en viktig tilleggsutredning, både ut fra trafikksikkerhet, kapasitet, og byform. Det er liten tvil om at lyskryss lettere lar seg tilpasse byens rettlinjede kvartalsstruktur. Men vi mener også det er mulig å utforme urbane rundkjøringer. Asplan Viak har nå simulert trafikkflyten med alle hovedkryss som lyskryss, kontra overveiende rundkjøringsløsninger. Her har en også tatt hensyn til innvirkningen av fotgjengerfeltene med og uten lysregulering. En entydig konklusjon er at den beregnede trafikken ikke vil kunne avvikles med lyskryssvarianten. Vi baserer derfor revisjonen av planen på å optimalisere rundkjøringsløsningene. Plasseringen av fotgjengerkrysninger i planen også analysert og revurdert, spesielt i tilknytning til nytt Posthuskryss, der overgangene er flyttet lenger unna rundkjøringen. Dette gir både trafikksikkerhets- og kapasitetsgevinster. Analysen viser at overganger uten lys er fordelaktig kapasitetsmessig, men verken Statens Vegvesen eller kommunen føler oss helt sikre på dette. Derfor der det tatt inn en bestemmelse om at både lys og opphevede gangfelt skal vurderes for hver enkelt overgang i byggeplan før en tar endelig stilling til dette. I drøftingene med fylket og Statens vegvesen er det også introdusert en mulighet for å etablere en gangbro over Keiser Wilhelmsgate. Alle parter som har uttalt seg, vurderer dette som positivt, for å gi et planskilt alternativ som knytter Rådhuskvartalet og sjøsidekvartalet med terminalen og de to tilliggende plassene sammen. Det kan bli et interessant skulpturelt element i plassrommene og et fint utsiktspunkt. Plasseringen i tilknytning til de store nye bygningsstrukturene berører ikke Jugendbyen eller tradisjonelle gaterom og siktlinjer slik tidligere forslag i Korsegata og Storgata gjør. Siden dette er et nytt element i planen forusettes det en særskilt behandling av plassering og utforming før godkjenning. Statens Vegvesen har i skrivende stund enda ikke formelt trukket sin innsigelse til planen, men vi forventer at en avklaring her vil foreligge innen FUP-møtet den Varierte byggehøyder : Etter fylkets innsigelse og andre merknader på byggehøyder fremstår nå den bearbeidede planen med plankart og forholdsvis detaljerte bestemmelser som beskriver mer nyanserte høyder, der ulike delområder har stor variasjon i høyder for ny bebyggelse. I kvartal 8 sør for Posthuset, som var et av innsigelsespunktene, er byggehøyden for den delen av bygget senket fra 19,5 til 15,5 meter. Det høyeste bygget i kvartal 6, der det og var innsigelse, er senket fra 30,5 til en todeling med 30,0 og 26,5 meter. Mellom den høyeste delen og hovedvolumet i vest er det også lagt inn en oppdeling med maks 11,0 meters høyde. Byggehøydene ligger ellers i et spenn fra det som er klart lavere enn Jugendbyen fra 8,5 og 11,0 via 15,5, 17 og 20 og 23,5 til 26,5 og 30 meter. Variasjonene opptrer også innenfor samme kvartal, og noen steder klart avgrenset, andre steder med valgfri passering av nedtrappinger og gløtt. Vi tror for eksempel at den regulerte lave bebyggelse på sørsiden av den nye kanalens vestre del, vil egne seg for en slags townhouse bebyggelse, med 3 etasjes byboliger som rekkehus eller tette kjedede hus. Dette kan gi sentrum både en ny type 18

19 bebyggelse i menneskelig målestokk og en interessant bomulighet for en barnefamilie (riktignok med god råd - sannsynligvis) som ønsker å bo urbant. Generelt tror vi at en slik plastisitet vil oppleves som positivt i dette i utgangspunkt flate området, som omgis av dramatiske små og store landskapelementer som dagens mer homogene bebyggelse (med unntak av Rådhuset og noen andre monumentalbygg) klatrer opp og ned av. Illustasjonsmaterialet med oppriss gir et visst inntrykk av dette, men det understrekes at dette er volumstudier som må gis en arkitektonisk bearbeiding før vi får et endelig inntrykk. Etter at gangbrua over Korsegata er tatt ut av planen og høydene er justert, har fylket trukket sin innsigelse. Terminal med dirkektekobling til kryss: Det enkelttemaet som det er kanskje brukt mest tid til å få knadd på plass i planen er kollektivterminalen. Her har begge konsulentene, samt buss- og terminalselskapene og Statens Vegvesen bidratt. Krysset er oppdimensjonert fra 28 til 34 meters diameter, slik at alle busser og store kjøretøyer kan ta U-sving i krysset. Dette gir en betydelig fleksibilitet for ulike bussbevegelser. Det er valgt en sentrisk plassering av midtøya i Lorkenesgata, som betyr at kvartal 5 s nordøstre hjørne avskjæres, men dette oppveies av en bedre situasjon for Arbeideren (11A) og det nye festplassen. Etter utprøving av andre varianter, har Statens Vegvesen akseptert en løsning med direkte avkjøring fra rundkjøringen. Oppstillingen skjer nå i 3 filer med tilhørende påstigningsplattformer. Vi ser det også som en fordel at alle østgående busser nå stiller opp i et konsentrert område vest for den nye fotgjengerovergangen fra Rådhuset, med gode muligheter for oversikt fra denne og ventelokale i kvartal 6. Andre endringer i planen etter innspill fra ulike høringsinstanser fra vest mot øst i planområdet (se nærmere redegjørelse for enkeltpunktene i kommentarheftet): Kryssområde G1 forbedret for store kjøretøyer Torg T7 0,4 daa lagt inn på nordre del av Akureyries plass, kjørbart adkomsttorg for fremtidig hotell/annen virksomhet i Nedre Strandgate FL1/FL2 felles lek / kvartalslekeplass redusert pga T7, men beholdt beste og minst støyutsatte delene, til sammen med gangveger over 1,0 daa Lagt inn ekstra busslomme for 3 store busser sør for Kvartal 1 for sambruk til bussterminering, cruisebusser og evt. hotell. Lagt inn promenade GV4 sør for kvartal 2. Lagt inn smalere gangveg GV7 øst for kvartal 3 for mindre inngrep i Brosundet under dagens takovebygde lekterterminal. Lagt inn fortau med trapp på sørsiden av ny bru til torg på begge sider av Brosundet Lagt inn nytt friområde FP3 0,8 daa øst for Brosundet. Gjort mindre justeringer av kanalen FSK, men beholdt den som et markert vannspeil på til sammen 1,5 daa. Endret betegnelsen på havneområdene til havneområde kai HK1-3 Forlenget piren HK2 til 200 meter og gjort den smalere 19

20 Forutsatt at heis skal vurderes i hevebrua HK3 for å tilfredstille universell tilgjengelighet når brua er oppe Endret betegnelsen på havneområdet på nordsiden av piren til havneområde i sjø HS Endret sykkelvegtraseen SV vest for Rådhuset for å unngå konflikt med drosje/bussholdeplass og gi den er mer urban føring langs Arbeideren / Atlantica kvartalet. Lagt inn pollen sørøst for festplassen FP1 som FS, friområde i sjø 0,4 daa. Gitt dagens Rådhusplass samme reguleringsbetegnelse friområde park/plass - FP2 som den nye festplassen FP1. I tillegg til gangvegområdet i 2. etg for Rasmus Rønnebergsgate nord for Rådhuset er også tilsvarende areal vest og sør for lavblokka gitt benevnelsen gangvei GV1 denne kan evt. knyttes til ny gangbru GB til festplassen og kvartal 6. Veggeometrien bl.a. fra sjøgata G6 der denne svinger inn i mot Posthuskrysset er justert med breddeutvidelser for store kjøretøyer etter merknad fra Statens Vegvesen Kvartal 7 sør for sjøgata er endret fra en generelt bykvartal med boliger til et kultur og aktivitetsbygg med justert avgrensing og maks. byggehøyde 12,5 meter og det halve kvartalet vest for dette er tatt vekk og erstattet av et torgareal T4 som skal betjene Kvartal 7 Det er forutsatt at kaiene på utsiden av kvartal 7 og T4 skal ha samme bruk som sjøagata i dag og felles tilkomst via T4 I kvartal 8 er det i tillegg til nevnte reduserte byggehøyde i østre del lagt inn et mellomrom til Idungården med maks 8,5 meter byggehøyde som skiller Idungården fra ny bebyggelse og gjør at Idungården kan etablere en permanent vestfasade. I reguleringsbestemmelsene er det i hovedtrekk gjort følgende bearbeiding: Målformuleringene er endret med utgangspunkt i formannskapets oppstartsvedtak og lyder nå som følger: Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende reguleringsbestemmelser generelt er at: 1. Den nye bydelen skal utformes med høye krav til arkitektonisk og byromsmessig kvalitet, som ikke kopierer Jugendstilen, men etablerer et uttrykk for vår egen tid. Området representerer den mest omfattende kvartalsutbyggingen av Ålesund sentrum siden gjenreisningen og er en hovedinnfallsport for turisttrafikken til byen. Det er viktig at området får en innbydende og karakteristisk utforming med utgangspunkt i Ålesund og Sunnmøres særegne steds- og landskapskvaliteter. 2. De innslag av gjenreisningsbebyggelse som finnes i planområdet skal ha samme vernestatus som i gjeldende reguleringsplan og verne- og byformingsplan for sentrum, og en skal vise særlig varsomhet når det gjelder byggehøyder og utforming i overgangssonene mellom Jugendbyen og den nye bydelen. 3. Planområdet skal kunne romme regionale senter- og eller kulturfunksjoner, herunder nytt kinosenter, hotell- og kongressfasiliteter og annet som er aktuelt i området for å styrke Ålesund sentrum som regionalt møtested og knutepunkt. 3. Bebyggelsens innhold for øvrig skal være variert, med en blanding av boliger, forretninger, spisesteder, kontorer og kulturfunksjoner. Aktive, utadrettede funksjoner på gateplan og i byrom vektlegges. Deler av området skal ha kvaliteter som gir 20