DELRAPPORT OMRÅDEREGULERING SKI VEST KULTURMINNER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DELRAPPORT OMRÅDEREGULERING SKI VEST KULTURMINNER"

Transkript

1 DELRAPPORT OMRÅDEREGULERING SKI VEST KULTURMINNER 1 Ultima Ratio Regum

2 Forord Arbeidsgruppen Ski Vest har på oppdrag fra Ski kommune utarbeidet Delrapport kulturminner i forbindelse med utarbeidelse av områdereguleringsplan for Ski vest. Rapporten er en dellevaranse til områderegulering og inngår som en én av flere rapporter som sammen danner et grunnlag for de valgene som er tatt i reguleringsplanen. Rapporten er ment å utgjøre et faglig lokalt underlag for kommunal planlegging med vekt på planområdets kulturhistoriske sammenhenger og enkeltelementer. I forbindelse med utarbeidelsen av rapporten er det blitt avholdt møte med Akershus Fylkeskommune ved Anne Tråholt og med Ski Historielag ved Bjørn Myrvold. Det ikke foretatt registreringer og dokumentasjon av objekter eller områder som faller utenfor rapportens geografiske område. 2 Arbeidet er utført av Arbeidsgruppen Ski Vest. Rapportansvarlig: Arbeidsgruppen Ski Vest ved Elin Buene (Ski kommune) Julian Lynghjem (Code: arkitektur as) Dato: Depotbygg 002 / Magasinleiren

3 INNHOLD 0 Sammendrag 4 1 SKI VEST - Planområdet Kommuneplanens mål og visjoner Kulturminner og kulturlandskap generelt Magasinleiren spesielt Kommuneplanens bestemmelser Kulturminner og kulturlandskap generelt Magasinleiren spesielt Planprogrammets føringer for kulturminner og kulturlandskap Planområdets avgrensning 10 2 SKI VEST - Kulturhistorisk bakgrunn Landskap Kulturhistorie Bosetning Næringsveier Kommunikasjon og ferdsel 16 3 SKI VEST - Historisk utvikling Planområdet anno Planområdet anno Planområdet anno Planområdet anno Planområdet anno SKI VEST - Kulturminner Kulturminner i planområdet Arkeologiske forminner Historiske veifar Oltidsveien Kulturminner fra nyere tid 29 5 AR1 -Militærlandskapet AR1 - Planhistoriske utvikling AR1 - Militære delområder AR1 - Bygningshistorisk oversikt AR1 - Dagens situasjon 35 6 Magasinleiren - Planhistorie Magasinleiren anno Magasinleiren anno Magasinleiren anno Magasinleiren anno Magasinleiren - Fysisk utvikling Perioden Perioden Perioden Perioden Perioden Perioden Magasinleiren - Dagens situasjon Fornyelse og bevaring Bygg og verneklasser Bygg og tundannelser 57 9 Kulturarvens verdi 61 Kilder 64 Vedlegg SKI KOMMUNE Oppsummering Urban Ide 3

4 0 Sammendrag Planområdet Ski vest inneholder et utvalg kulturminner som representerer viktige historiske spor for Ski kommune. Det gamle veifaret helt sør i planområdet vitner om ferdsel gjennom Ski fra langt tilbake i tid. Veien er registrert som oldtidsvei og er synlig i dag som sti gjennom skogen. I tilliggende områder har det blitt avdekket bosetningsspor fra flere tidsepoker, og en gravhaug ligger innenfor planområdet. Det har vært flere husmannsplasser under gårdbrukene i området på 17-og 1800 tallet. I dag kan vi se slike spor som hustufter. Ski gikk inn i en ny epoke da jernbanen ble etablert i Det militærhistoriske miljøet i Magasinleiren har direkte sammenheng med etableringen av jernbanen og er medvirkende årsak til at Ski utviklet seg til et tettsted og senere by. Planprogrammet for Ski Vest legger stor vekt på at vernehensyn ved Magasinleiren skal stå sentralt. Rapporten har derfor stort fokus på dette kulturmiljøet. Deler av miljøet er fredet, det øvrige ble forutsatt regulert til bevaring ved avhending til private. Militærområdet har naturlig nok vært inngjerdet og avstengt for publikum. Etter at militærvirksomheten ble avviklet har bygningene forfalt og to bygninger har brent. En viktig del av planarbeidet må derfor være å finne fram ny bruk som er tilpasset bevaringskravet. 4 Som del av planarbeidet ble det arrangert et ideseminar i regi av Ski kommune insamabeid med Plan Urban i Akershus fylkeskommune. Seminaret tok for seg muligheter og ideer til ny bruk av militærmiljøet i Magasinleiren. Branntomten / Magasinleiren anno 2014

5 1 SKI VEST: PLANOMRÅDET 5

6 1.1 Kommuneplanens mål og visjoner 1.1 Kommuneplanens mål, visjoner og retningslinjer Utdrag av visjoner, mål og strategier fra kommuneplanen som angår planområdet og tema kulturminnner Kulturminner og kulturlandskap generelt Pkt Langsiktig mål og strategier for samordnet areal- og transportutvikling: Mål: Kulturminner og kulturmiljø skal vektlegges som identitetsskapende elementer og være en viktig premiss i utbyggings pressede områder som Ski og Langhus (kommuneplan s. 15) Strategier (utdrag): Kulturminner og kulturmiljø - Utstrakt bruk av hensynssoner for å ivareta landskapsbilde og kulturmiljøer. Kommunens identitet og særpreg skal pleies, vernes og videreutvikles gjennom å ta vare på kulturminner og kulturlandskapet. (kommuneplan s 15) 6 Tettstedsutvikling med kvalitet Tettstedene i Ski skal være levedyktige og fremstå med særpreg og kvalitet. Bevaringsverdig bebyggelse skal bevares og inngå som identitetsskapende kvalitet. Pkt Utvikling av Ski som regionsenter og kollektivknutepunkt: Den attraktive byen Forsterkning av kulturmiljøer er viktig for Skis identitet. Kulturtrekk og kulturminner skal være premisser for bydesign og byggeskikk. Det må avklares hvilke bygg eller anlegg som skal tas vare på som lokale kulturminner. Pkt Mål og strategier for Ski tettsted: Mål: Ski skal være en attraktiv og levende by i et vakkert kultur landskap Strategi (utdrag): Tilføre Ski-byen kvaliteter både i ny og eksisterende bebyggelse, byrom og grøntarealer, kultumiljøer og kulturelle tilbud. Utsnitt av gjeldende Kommuneplan

7 1.1.2 Magasinleiren spesielt Pkt Områdereguleringer i Ski tettsted (Arealutvikling) Nordre Finstad (Ski vest) - Området bør underlegges områderegulering for å ivareta vernehensyn ved Magasinleiren og avklare krav til teknisk og sosial infrastruktur før detaljregulering [..] 1.2 Kommuneplanens bestemmelser Kulturminner og kulturmiljø skal vektlegges som identitetsskapende elementer og være en viktig premiss i utbyggingspressede områder. Verdifulle kulturlandskap og gamle ferdselsårer skal bevares til beste for kommende generasjoner. Kommunen skal ha spesiell oppmerksomhet mot kulturlandskapet i randsonen rundt tettstedene Kulturminner og kulturlandskap generelt Kommuneplanens mål for Kulturminner og kulturlandskap ( 10 - pbl pkt. 7) : a) Ved planlegging og utbygging skal det legges vekt på å ta vare på det overordnede natur- og kulturlandskapet, verneverdige bygninger og kulturminner. b) Ved plan og byggesaksbehandling skal alle SEFRAK-reigisterte samt godt bevarte bygninger og bygningsmiljø og øvrige kultur minner fra 1900-tallet, gis en særlig vurdering i kulturminnesammenheng. c) Ny bebyggelse eller nye konstruksjoner skal ikke utformes slik at de blir for dominerende eller skjemmende i forhold til bevaringsverdige eller fredete bygninger, bygningsmiljø eller kulturmiljø. d) For byggverk som i seg selv eller som del av et bygningsmiljø i det ytre har historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som bør bevares, kan kommunen kreve at det tas hensyn til disse verdier ved en endring av bestående byggverk eller oppussing av fasade, og nekte riving. Med sikte på bevaring og eller gjenoppretting av husets karakter kan kommunen kreve at husets tak form fasader, vinduer og dører, materialbruk og farger opprettholdes eller til bakeføres. Angitthensyngrense Angitthensynsone - Bevaring kultur Båndlegginggrense nåværende Båndlegging etter lov om kulturminne Oversiktskart over registrerte kulturminner (ref. Askeladden / Kommuneplan 2008)

8 1.1 Kommuneplanens mål og visjoner e) Ved utarbeiding av reguleringsplaner samt planlegging av andre større tiltak må det tas kontakt med fylkeskonservator for å avklare om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner, jfr kulturminneloven 9. f) Arbeider og tiltak som medfører at automatisk fredet kulturminne tildekkes, skjules eller på annen måte utilbørlig skjemmes er ikke tillatt, jfr kulturminneloven 3. Bestemmelsen kommer til anvendelse for bevaringsverdig kulturminner som ikke er formelt vernet gjennom fredning etter kulturminneloven eller regulert til bevaring. Ved vurdering av bevaringsverdien i hvert enkelt tilfelle må det legges til grunn et faglig skjønn basert på Riksantikvarens kriterier og om nødvendig med bistand fra fylkeskonservatoren. Bygninger som er oppført i 1849 eller tidligere skal i samsvar med kulturminneloven forelegges fylkeskommunen for vurdering før bygningsmessige endringer eventuelt kan tillates. Ved tiltak som berører fredet kulturminne skal det umiddelbart sendes varsling til aktuell forvaltningsmyndighet, vanligvis Akershus fylkeskommune, jf.kulturminnelovens 8 og 9. Riksantikvarens kriterier for utvelgelse av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer: Kriterier knyttet til kulturminner og kulturmiljøer som kilde til kunnskap: Representativitet Sammenheng/miljø Autentisitet Fysisk tilstand H570_2 H330 H730_1 H710_2 8 Kriterier knyttet til kulturminner og kulturmiljøer som grunnlag for opplevelse: Sammenheng/miljø Identitet/symbol Arkitektonisk/kunstnerisk kvalitet H710_2 Kriterier knyttet til kulturminner som bruksressurser: Økonomi og bruk Økologi Hvilke kriterier det legges mest vekt på, er avhengig av de aktuelle kulturminnene eller kulturmiljøene det gjelder. De ulike kriteriene knyttet til vurdering av kunnskaps- og opplevelsesverdiene kan ofte overlappe og underbygge hverandre. Ikke alle kriterier lar seg like lett anvende på alle typer kulturminner, men ofte er det slik at jo flere kriterier et kulturminne eller miljø fyller, desto høyere blir verneverdien. Plandiagram - hensynssoner Hensynsone H570-2: Kulturminner og kulturmiljø (pbl. 11-8c) Hensynssone H730-1: Båndlegging etter lov om kulturminner (pbl 11-8d) Hensynssone H710-2: Nordre Finstad (Båndlegging for regulering) Hensynssone H330: Faresone høyspentlinje

9 1.1 Kommuneplanens mål og visjoner SEFRAK register over eldre bygninger: SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner fra før ca år Det er først og fremst et generelt kulturhistorisk register som særlig har verdi som kildemateriale for lokal historie. Det at en bygning er registrert i SEFRAK gir den ikke automatisk noen vernestatus eller restriksjoner for hva som kan gjøres Magasinleiren spesielt : Området skal gis høy utnytting og høyder tilsvarende 3 4 etasjer, med mulighet for størres høyder der hensynet til landskapsbilde og nærmiljø gjør dette mulig. I området ved Magasinleiren skal grad av utnytting avveies mot hensynet til kulturmiljøet ved Magasinleiren : Kulturminnene i Magasinleiren skal sikres ved regulering. Landsverneplan for Forsvaret og Riksantikvarens fredningsvedtak skal legges til grunn. Det skal være rimelig avstand til ny bebyggelse. Kulturmiljøet skal holdes samlet. Det skal være åpent rom mellom fredete bygninger og øvrige kulturminner i Magasinleiren Planleggingen av området må skje i samarbeid med kommunale og regionale myndigheter med ansvar for forvaltning av kulturminner. De bygg som er totalskadd ved brann skal erstattes med nybygg med tilsvarende volum. Nærmere krav til utforming av byggene fastsettes ved regulering. 1.3 Planprogrammets føringer for kulturminner og kulturlandskap Pkt. 5.4 Kulturarven som ressurs i byutviklingen Et steds historiske og kulturelle kvaliteter kan underbygge ønsket byutvikling. Godt bevarte kulturminner, kulturmiljøer og -landskap som fremhever Skis identitet er et mål i kommuneplanen. Dette kan handle om bevaring av kulturtrekk og kulturminner, i tillegg til vektlegging av et bymessig design og byggeskikk som deler av områdets kultur. I arbeidet med planen vil kulturminnene i magasinleiren ha et stort fokus, jfr i kommuneplanen, pkt. 5. Høringen av planprogrammet har gitt flere utdypende innspill knyttet til kulturminnevern. Disse vil bli nærmere vurdert i videre planprosess. Kulturminner - Nordre vognmagasin / Magasinleiren

10 1.2 Planområdets avgrensning Finstad Nordre 1.4 Planområdets avgrensning Avgrensingen av delrapporten er gitt gjennom vedtatt planprogram for omradereguleringen av Ski Vest (Nordre Finstad), datert juni Planområdet utgjør et samlet areal på omlag 190 daa, avgrenset av boligområde Finstad Nordre i nord, Finstad skole mot vest, Ski sentrum (Vestveien) i øst og sør Søndre Tverrvei (Rv 152). Området fremstår i hovedsak som ubebygd. Planområdet er relativt flatt. Arealene sør for magasinleiren har høy bonitet og har vært benyttet til fulldyrking i lengre tid. Eiendommen som ligger ned mot Søndre tverrvei i sør er noe mer kupert og består av blandingsskog. Dette området inneholder flere kjente kulturminner. Områdene inneholder i sin helhet betydelige grøntarealer som et godt utgangspunkt for etablering av grønt-/ ferdselsårer i sammenheng med de omliggende områder. Finstad Skole Magasinleieren DPS Ski Sentrum 10 Det er to private og to offentlige grunneiere i området. Arealet sør for Magasinleiren eies av Ski kommune og Akershus universitetssykehus. Arealene videre mot syd, ned mot Vestveien og magasinleiren er i privat eie. I kommuneplanens arealdel er alle disse eiendommene lagt ut som nåværende- og fremtidig Bebyggelse og anlegg tjenesteyting samt noe friområde og et mindre areal for trafo. To bygninger i magasinleiren er fredet, og kommuneplanen har lagt opp til at hele kulturmiljøet skal bevares samlet (jfr. kommuneplanens bestemmelser 18.2). Trafo Villenga Magasinleiren utgjør et sentrumsnært og viktig kulturminne- og kulturlandskapselement. Anlegget er pr. i dag uregulert. Folloklinikken med distriktspsykiatrisk senter (DPS) ble oppført i I Ski Komuneplanens retningslinjer for kulturminner - områderegulering Nordre Finstad (18.2.) heter det at at Kulturminnene i Magasinleiren skal sikres ved regulering. Landsverneplan for Forsvaret og Riksantikvarens fredningsvedtak skal legges til grunn. Det skal være rimelig avstand til ny bebyggelse. Kulturmiljøet skal holdes samlet. Det skal være åpent rom mellom fredete bygninger og øvrige kulturminner i Magasinleiren. Planlegging av området skal skje i samarbeid med kommunale og regionale myndigheter med ansvar for forvaltning av kulturminner. De bygg som er totalskadd ved brann skal erstattes med nybygg med tilsvarende volum. Nærmere krav til utforming av byggene fastsettes ved regulering. Planområdet ligger innenfor hensynsone H570-2: Kulturminner og kulturmiljø (pbl. 11-8c) som omfatter kulturminner og kulturmiljø av lokal og regional verneinteresse. Her under skal det legges vekt på å opprettholde den karakteristiske tomtestrukturen, historiske vegetasjonselementer, samt bygningenes plassering i landskapet. Luftfoto - planområdet Sørmarka Søndre Tverrvei Finstad Søndre

11 1 SKI VEST: KULTURHISTORISK BAKGRUNN 11

12 2.1 Landskap Folloregionen -landskap og kulturhistorisk bakgrunn Folloregionen tilhører det som er karakterisert som landskapsregion 03 Leirjordsbygdene på Østlandet/underregion 06 Flatbygdene og Follo og indre Østfold (Puschmann 2005). Underregionen er karakterisert av flate jordbruksarealer pa marine avsetninger. Flere breframstøt under isens tilbaketrekning avsatte randmorener med en framtredende plass i dagens landskap. Slettelandskapet karakteriseres av relativt store landskapsrom, delvis oppstykket av lave aser sam skaper større og mindre landskapsrom. Her finnes bølgende sletter med raviner (rasgroper) og morenetrinn, med lite synlige elver. Barskoger preger skogbildet, men dette oppstykkes ofte av jordbruksmark. Granskog er vanligst på tykkere løsmasser, stedvis også i barblanding- eller sam blandingsskog. Mellom og rundt dyrket mark er lauvtreinnslaget stort, enten som linjedrag mellom jorder, sam skogkanter eller som kantvegetasjon langs bekker og elver. Leirjordsbygdene på Østlandet er landets mest kultiverte region, har alltid hørt blant landets beste jordbruksomrader. Vel 41 % av underregionens areal er oppdyrket (Puschmann 1998). Visuelt er de mange gårdstunene regionens mest betydningsfulle bygningsmasse. Dette fordi gårdene ligger spredt og tunene er lett synlige pga. snaue arealer rundt. 12 Når det gjelder Ski kommune, er jordbruket vesentlig konsentrert til de vestlige og sørlige deler av kommunen. Terrenget ligger her under den marine grense og utgjør en del av den fruktbare Follo-sletten, et tidlig kulturlandskap. Skogområdene i nord og øst henger sammen med de store skogene på vestsiden av Øyeren og terrenget er berglendt og kupert. De fleste vassdrag finnes i den nord-østlige delen av kommunen. Folloregionens geologi

13 2.2 Kulturhistorie Generell kulturhistorisk bakgrunn Akershus fylke ble isfritt for ca år siden. De første bosetningene var basert på jakt og fiske og de aller eldste sporene etter bosetning - små leirsteder og boplasser - finnes i indre deler av Follo ; rundt 150 til 200 meter over dagens havnivå. For år siden besto landskapet av mindre øyer i en åpen skjærgård (Kulturlandskapsplanen, side 6). Funn fra perioden eldre steinalder er gjort flere steder i regionen, og en av de eldste boplassene finnes på Stunner i Ski kommune, omlag 165 meter over dagens havnivå. Follo har et geologisk mangfold med overvekt av gode dyrkningsområder. Dette har vært med på å forme forhistorien i området. Spesielt må man se bosetningsstrukturen i relasjon til moreneryggene: Gjennom Frogn, Ås og Ski går det to morenerygger som har vært retningsgivende for bosetningene i disse kommunene fra yngre steinalder og fram til i dag (Kulturlandskapsplanen, side 5). En jordbrukende befolkning med en mer fast bosetning satte etter hvert preg på landskapet i Folloregionen i løpet av yngre steinalderen (rundt ca.4000 f.kr.) og bronsealderen (ca f.kr f.kr.). 13 Det lettdrevne, og selvdrenerende jordsmonnet på raet (morenen), har gitt grunnlag for etablering av jordbruksbosetting, fra yngre steinalder og bronsealder. Bronsealderen i Norge regnes fra ca 1800 f.kr. til ca 500 f.kr. Det er relativt få gjenstandsfunn som kan knyttes til denne perioden. I den sørlige delen av Follo er det imidlertid mange gravplasser som trolig kan føres tilbake til bronsealder, samt helleristninger og skålgroper. Såkalte skålgroper finner vi ofte på svaberg og steinblokker der det hogget inn små groper som er ca 5 cm i diameter. De knyttes gjerne til hellige handlinger og ofringer og jordbrukende kulturer, og kan være fra ulike tidsperioder. Det finnes flere slike på sørsiden av raet i Ski. Ski grenser til Oslo, Ås, Oppegård og Enebakk. Kommunen er omkring 156 km2. Landskapet er variert, med dyrka mark i de sørligste deler av kommunen og skogkledde åser med flere vann og innsjøer i den nordligste delen. Vann og innsjøer ligger spredt over hele bygda. Gjennom Ski sentrum er Ski-morenen mektig, noe som er tydelig dokumentert i skjæringen ved jernbanesporene nord for Ski stasjon. I Ski kommune er det pr 2007 kjent ca.200 automatisk fredede kulturminner. Funnene spenner fra en av landets eldste kjente boplasser (boplassen på Stunner som er ca år gammel) til middelalderfunn bl.a. på Finstad. Folloregionen

14 2.3 Bosetning Ski har hatt et stort antall husmannsplasser, og i forbindelse med utarbeidelsen av kommunedelplan for kulturminner i Ski, ble det registrert mer enn 200 slike plasser i kommunen(kommunedelplan for kulturminner, Ski kommune 2000). De fleste av disse husmannsstuene er nå borte, men det finnes ennå noen få, godt bevarte, representative og autentiske eksemplarer i kommunen. Ski utmerker seg med den karakteristiske Skimorenen som strekker seg øst, vest og nord for Ski sentrum. Morenen er et resultat av nedsmeltingen etter siste istid for ca ar siden. Før isbreen smeltet ned for godt hadde den skubbet foran seg store løsmasser i flere omganger som dannet høyderygger i form av ramorener i terrenget. Skimorenen har vært attraktiv for bebyggelse de siste 9000 år med spor etter besetting tilbake til steinalder. lnnenfor planomradet finnes det arkeologiske funn - skalgropene - datert til bronsealder/eldre jernalder. Dette er de eldste sporene av bosetting i Ski sitt sentrumsområde. På moreneryggen ligger tallrike gravfelt og enkeltliggende gravhauger fra jernalder med nær relasjon til gårdene ogden historiske veien som går langs ramorenen. 14 Morenen som krysser øst-vest gjennom Ski sentrum er del av det såkalte skitrinnet. Slike istidsformasjoner har vært bestemmende for den tidligste jordbruksbosetningen pa østlandet og dette gjelder også for Ski på grunn av det lettdrevne og selvdrenerende jordsmonnet. Fra morenen skråner landskapet og vider seg ut sørover og nordover (Kulturlandskapsplanen, side 99). Morenen har dannet grunnlaget for bosettingen frem til etableringen av jernbanen i siste del av 1800-tallet. I Follo-sammenheng er jordbrukslandskap med så stor åpenhet og skala sjeldent, mens denne type landskap er mer vanlig i andre regioner i østlandsomradet, for eksempel Romerike og i Østfold. Området mellom Ski og Langhus er klassifisert som Kulturlandskap av regional og/eller nasjonal verdi. Området er rikt pa arkeologiske funn og potensialet for nye funn erstort. Området har stor tidsdybde og en mengde eldre og nyere kulturminner som strekker seg over et stort spekter. I randsonene finnes tufter etter nedlagte husmannsplasser, dyrkingsspor og kullproduksjon fra nyere tid. Her er fine eksempler pa godt bevarte gamle vegfar, ridesti og to traseer av østre del av den Fredrikhaldske kongevegen, stedvis med høy grad av opprinnelighet (Kulturlandskapsplanen, sidene 28, 99). Kvartærgeologlsk kart over Ski med med planområdet inntegnet.

15 2.4 Næringsveier I tillegg til det tradisjonelle jordbruket har ulike former for råvareforedling har vært viktig for utviklingen i Akershus og Folio. Særlig har skogsdrift og sagvirksomhet til tømmer, uttak og produksjon av jernmalm og tjære vært viktige næringsveier.n Siden tidlig på 1300-tallet har skogsdriften og tømmerhandelen i Follo-traktene vært godt organisert. I tillegg til tømmereksport, har produksjon av tegl og is vært viktige næringer i regionen. Ved Oslofjorden ble det alt tidlig pa 1700-tallet anlagt flere teglverk. I Ski skal det ha vært teglverk pa Vevelstad og Rud. I Europa, og spesielt i England, ble det på slutten av 1800-tallet stor etterspørsel etter is til nedkjøling av matvarer, og på beggesider av Oslofjorden ble det anlagt dammer for å dekke dette behovet. Drøbak ble den største utskipingshavnen for is i hele landet, og isproduksjon ble en viktig næring i Folio- og Akershusregionen. Fra 1600-tallet opplevde regionen en sterk befolkningsvekst, men først på 1700-tallet tok folketallet seg opp til nivået før svartedauden. Den sterke økningen i folketallet fortsatte frem til midten av 1800-tallet, noe blant annet de mange husmannsplassene i regionen er vitnesbyrd om. Etter hvert som befolkingen økte ble det ble press på eksisterende gårder. Det var først på 1600-tallet med utnyttelsen av bergmalm og økende trelasthandel at det ble behov for veger som var kjørbare med hest og kjerre. 15 Med oppkomst av nye næringer og utviklingen av militærvesen og postvesen utover pa 15- og 1600-tallet, kom behovet for bedre og mer fremkommelige veier. I 1636 kom en konglig forordning om å utbedre hovedveinettet i Norge. Målet var at veiene skulle bli kjørbare for hest og vogn. Krig og ufredsar forsinket arbeidet, og først i siste halvdel av 1700-tallet ble et kjørbart hovedveinett realisert. De nye veiene som ble utbedret ble kalt Kongeveier. Da Mosseveien og den nye Kråkstadchausseen mellom Vinterbro og østfold sto ferdig på begynnelsen av1860-tallet, mistet Den Fredrikshaldske Kongevei sin funksjon som hovedvei. Den største hendelsen som fikk avgjørende betydning for utviklingen av regionen i nyere tid, er etableringen av jernbanen, med stasjoner og den fremvekst smasteder, industri og nye veier som fulgte i kjølevannet av dette. Østfoldbanenhadde ved åpningen av vestre linje i 1879 på Akershussiden fem stasjoner (Oppegard, Ski, As, Vestby og Saner) og en fra 1882 langs østre linje (Kråkstad). Jernbanen (1879) overtok som viktigste ferdsels- og transportåre og Ia grunnlaget for den bosettings- og næringsstruktur Follo har i dag. Rundt stasjonene vokste det frem tettsteder, og kommunene rundt Oslo ble etter hvert viktige pendlekommuner. Utbygging av veier og et bedre kollektivtilbud forsterket mindre kommuner som attraktive bokommuner for de med arbeid i større byer. Jernbanen var en avgjørende faktor til at militærlageret for AR 1 ble lagt til SKI (Magasinleiren) i Kart av postveier / hovedferdselsårer datert 1783

16 2.5 Kommunikasjon og ferdsel Ski har tre traséer av den Fredrikhaldske kongevegen. Den vestre delen fortsetter mot Nordby kirke og sneier innom Ski. Den østre delen av kongevegen fortsetter mot øst (gjennom Langhus) forbi Ski kirke. Raene i Follo ga grunnlag for tidlige jordbruksbosetninger og kommunikasjonen mellom dem. Vegfarene på toppen av raet mellom de første gårdene - urgårdene - kan derfor regnes som de eldste vegene i Follo. Senere ble kirkestedene knutepunkter for ferdselen i og mellom bygdene. Ved Ski kirke deler kongevegen seg, i en østre og vestre trasé. Den østre traséen er eldst og ble anlagt i tiden mellom Denne traséen ble brukt av Karl den XII i Traséen følger raet et stykke øst for Ski kirke, over Skiseng mot Oppsand og fortsetter sørover gjennom kulturlandskapet mot Kråkstad. Mye av vegstrekningen er i dag bilveg. Mellom Oppsand og Tomtervegen ligger kongevegen som sti. Mesteparten av stien er godt synlig i landskapet. Opprinnelsen til vestre trasé av kongevegen er mer uklar. Den er omtalt i ulike sammenhenger. I 1799 er den vist på kartet som kongeveg, men ble omtalt som en bygdeveg i 1780-årene. Denne traséen fortsetter mot Kråkstad, går forbi Kråkstad middelalderkirke og videre over Frestadskogen, hvor det er flere gravminner. I Ski er det også flere gamle ridestier. Mellom middelalderkirkestedene har ridestiene delvis fulgtsamme trasé som kongevegene. På Mork, rett vest for Ski kirke, ble det nylig avdekket en steinlagt ridesti datert e.kr. (dateringen ble utført med C14-metoden). Tradisjonell jordbruksbebyggelse er konsentrert til de beste dyrkingsområdene. Husmannsplassene ligger i mer marginale områder, ofte i utmarka. 16 Kartdiagram - historiske veifar

17 3 SKI VEST: HISTORISK UTVIKLING 17

18 3.1 Planområdet anno Kartutsnitt Milekart 1799 Kartutsnitt Milekart 1799 Kommentar: Kartet viser planområdet (hvit maske) montert inn på Milekart fra 1799 (Ramm / Juett). Her kjenner vi igjen navn som Finstad, Skoro, Ellingsrud, Kapellbliten, Sanderog Rullestad. I tillegg vises gravhauger og skålegroper som synlige spor av tidlig bosetting. Veien til Contra er avmerket som Kongevei (Gamle Nordbyveg). Kommentar: Utsnitte viser landbruksområder/tidlige bosettinger i form av gårder/tun og kulturlandskap. Uten for planområdet ligger gårdsanleggene Monsrud og Finstad. Innenfor planområdet vises Finstadhytte og Villingbierget med vei nord/sør gjennom planområdet.

19 3.2 Planområdet anno Kartutsnitt av kart fra 1871 Kartutsnitt av kart fra 1871 Kommentar: Kartet viser planområdet (hvit maske) montert inn på historisk kart fra ca. 1871, tegnet av Kaptein Heilm. Her vises gårdsanlegg, vegetasjon, elveløp og topografi. Herunder ny vei fra Finstad lagt vest for planområdet opp til Gamle Nordbyveg og Kjælstadvegen (ca.1650). Finstad gård er vist utskilt fra Finstad Søndre. Dette skjer i Kommentar: Utsnitte viser planområdets orientering og helning mot sørvest, vei mellom Monsrud og Finstad og tverrgående forbindelse i sør.

20 3.3 Planområdet anno Kartutsnitt 1884 Kartutsnitt Milekart 1884 Kommentar: Kartet viser planområdet )hvit maske) montert inn på kart fra 1884, tegnet av Stabssergeant Egeberg. Kartet viser mer detaljert gårdsbebyggelse, veisystemer, elveløp og topografi. I tillegg jernbanen som åpnet i Kommentar: Utsnitte viser Finstad og Monsrud som tilgrensende gårdsanlegg med Finstadbekken som del av områdets jordbruksarealer.

21 3.3 Planområdet anno Kartutsnitt anntatt fra 1986 Luftfoto av planområdet 2002 Kommentar: Kartet viser planområdet med Magasinleiren og Monsrud leir. Magasinleiren utgjorde i 1986 en bygningsmiljø bestående av 15 bygninger. Kommentar: Bildet viser Magasinleiren redusert til et bygningsmiljø be-stående av 9 bygninger. Disse bygningene var grunnlaget for fredningsvedtaket i 2004.

22 3.4 Planområdet anno Luftfoto av planområdet 2007 Luftfoto av planområdet 2013 Kommentar: I 2007 går ytterligere et bygg tapt ved brann - verkstedsbygget (004). Søndre tverrvei er realisert og bildet viser pågående anleggsarbeid i forbindelse med Villengveien og nytt distriktpsykriatisk senter (DPS). Kommentar: I 2008 går depotbygget (002) tapt i brann. Bildet viser branntomt og resterende bygningsmiljø i Magasinleiren.

23 4 SKI VEST: KULTURMINNER 23

24 4.1 Kulturminner i planområdet Historiske veifar Den Fredrikshaldske Kongevei Før 1650 Ukjent alder Vernestatus Kulturminne avgrensning Kulturminne sikringssone Kulturminne fredet Kulturminne uavklart Kulturminne ikke fredet 24 Kategori lokaliteter Kulturminne arkeologisk Kulturminne bygningslokalitet Lokale kulturminner Kulturminne, lokal Kulturminne, lokal Kulturminne, lokal Angitthensyngrense Angitthensynsone - Bevaring kultur Båndlegginggrense nåværende Båndlegging etter lov om kulturminne SEFRAK-bygninger Revet eller utgått SEFRAK-bygg Andre SEFRAK-bygg Meldepliktig i hht KML Oversikt over registrerte kulturminner (ref. Askeladden / Kommuneplan 2008)

25 4.1 Arkeologiske kulturminner Gravfunnet fra Finstad 1991 I forbindelse med planlagt trasè for NSB sitt dobbeltspor gjennom Ås og Ski kommuner, ble det i 1991 foretatt en utgravning av en gravhaug som lå i konflikt med utbyggingsplanene. Den undersøkte gravhaugen lå på gården Finstad i Ski kommune. Ved avdekkingen av gravhaugen, la man merke til en rekke nedgravninger inntil gravhaugen. Enkelte av nedgravningene var også tydelig gravd ned før gravhaugen ble bygd, og var i så måte eldre enn graven. Ved en av disse nedgravningene ble det funnet en stein med skålgropsristning. Det viste seg at gravhaugen på Finstad inneholdt to begravelser. Den ene graven var en kremeringsgrav, der den døde hadde fått med seg verdifult grønt glass. Den andre graven var en skjelettbegravelse, der den døde var lagt ned i et gravkammer av hellestein. Den døde hadde fått med seg en rekke kostbare gjenstander: Blant annet en spenne av sølv, to fingerringer av sølv som var pakket inn i tekstil og never, perler av rav og keramikk, en jernkam og flere keramikkvaser. Begravelsene i gravhaugen på Finstad er datert til 300 tallet e.kr, altså yngre romertid. Ravperlene må føres tilbake til Østersjøen, og sammen med keramikktypene i graven vitner disse funnene om et kontaktnett sørover i Skandinavia og Europa. (http://akershus.kulturnett.no/historieartikkel/gravfunnet-fra-finstad) 25 Utgraving på Finstad Nordre 2008 I forbindelse med utarbeidelsen av reguleringsplanen for Finstad Nordre foretok Kulturhistorisk museum en utgraving av automatisk fredete kulturminner i perioden 26. mai til 2. juli 2008 (rapport nr.). Ved utgravningen på Finstad ble det funnet 87 strukturer, av disse var 20 kokegroper, 52 stolpehull, 15 strukturer definert som annet. Til tross for mengden av stolpehull på store felt i sør var det ikke mulig a skille ut restene etter mer enn ett mulig hus. Fire stolpehull på rad ble tolket som et mulig toskipet hus, alle stolpene ble datert og dateringene varierer fra 770 f.kr. til 600 e.kr. Ut i fra strukturenes utforming og beliggenhet på rekke, kan man ikke uteluldce at de bar inngatt i en huskonstruksjon, men dateringene kan ikke bekrefte dette. Kokegropene Iå i små konsentrasjoner, stort sett i utkanten av stolpehullområdet. Tre av kokegropene ble datert, S2 til f.kr., S93 til e.kr., og S102 til e.kr. Det er sannsynlig at kokegropene har sammenheng med stolpehullene. Strukturene viser aktivitet i omradet fra yngre bronsealder til yngre jemalder. Det ble funnet en kufisk dirhem preget ca. i ar 860 e.kr. Denne er preget i al Shash (Tashkend i nåvrerende Usbekistan). Funnet er å betrakte som et olsfunn, men kan tyde på at Finstad har vært et aktuelt område for handel og/eller ferdsel. Oldtidsveien som skrår over mot Finstad nordre fra motsatt side av veien indikerer at veien har gått tvers gjennom tunet. Mynten ble funnet ved denne veien, eller der hvor den med stor sannsynlighet har gått. Ved videre såldning og metallsøk ble det ikke funnet flere mynter eller gjort andre oppsiktsvekkende funn. Luftfoto - planområdet Kufisk mynt fra Finstad Nordre Sølv funnet på Finstad.

SKI VEST: AR1 1887-1993 KULTUR OG KULTURMINNER I BYEN - MAGASINLEIREN

SKI VEST: AR1 1887-1993 KULTUR OG KULTURMINNER I BYEN - MAGASINLEIREN SKI VEST: AR1 1887-1993 KULTUR OG KULTURMINNER I BYEN - MAGASINLEIREN Presentasjon basert på utdrag av pågående arbeid med delrapport om kulturminner for Ski Vest ASV ved siv. ark. mnal Julian Lynghjem

Detaljer

Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige

Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige våpen. Kanoner fra denne tiden kan ha innskriften: Ultima

Detaljer

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Kulturhistorisk vurdering av Brubakken, gnr./bnr. 142/3 Figur 1. Brubakken omgitt av veg og jernbane. Sett fra Drømtorp Intern rapport utarbeidet av Ragnar

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet.

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/621 Saksbehandler: Grethe Utvei Organ Møtedato Bygningsrådet 25.08.2015 Kulturutvalget 01.09.2015 Formannsskapet 03.09.2015 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 KONGSVOLD FJELDSTUE Kommune: 1634/Oppdal Gnr/bnr: 62/1 AskeladdenID: 212882 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

Skien kommune Skotfossmyra

Skien kommune Skotfossmyra TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skotfossmyra GNR. 283, BNR. 37 Bildet er tatt mot nord og viser ei trafikkøy som ligger innenfor planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Drangedal kommune Dale sør

Drangedal kommune Dale sør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Bø kommune Torstveit Lia skogen

Bø kommune Torstveit Lia skogen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Torstveit Lia skogen GNR., BNR. Rydningsrøys RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Diverse Gardsnummer:

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1)

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1) KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Bestemmelser og retningslinjer Generelt Disse bestemmelsene og retningslinjene gjelder for områdene med verneverdige kulturminner og miljøer (herunder også

Detaljer

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...

Detaljer

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak GNR. 13, BNR. 5 En av gropene rundt kullmila. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø

Detaljer

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring SWECO NORGE Skippergata 2 9515 ALTA Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no NO 974 760 347 ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER

Detaljer

Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER. for. "Oscar Torp Heimen" detaljreguleringsplan

Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER. for. Oscar Torp Heimen detaljreguleringsplan Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER for "Oscar Torp Heimen" detaljreguleringsplan Bestemmelsene er datert: 11.11.2013 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 28.03.2014 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

Verktøy i plan- og bygningsloven

Verktøy i plan- og bygningsloven Verktøy i plan- og bygningsloven Kulturminner, kulturmiljø og landskap av Line Bårdseng Pbl. 11-9 generelle bestemmelser 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

Skien kommune Griniveien

Skien kommune Griniveien TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Tinn kommune Flisterminal Atrå

Tinn kommune Flisterminal Atrå TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flisterminal Atrå GNR. 71, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Mogan Gardsnummer: 71 Bruksnummer:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 290/55 290/55,1-6,8-9,41 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien KOMPLEKS 2541 Magasin Skien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Telemark Kommune: 806/Skien Opprinnelig funksjon: Magasin Nåværende funksjon: Magasin Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Buskerud Kommune: 604/Kongsberg Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

Hjartdal kommune Løkjestul

Hjartdal kommune Løkjestul TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Løkjestul GNR. 94, BNR. 4 Figur 1: Løkjestul hytteområde. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Hjartdal Gardsnavn:

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND SONGDALEN KOMMUNE GNR 88 BNR 2 Rapport ved: Rune A.

Detaljer

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON KULTURMINNE- DOKUMENTASJON REGULERINGSPLAN FOR GNR 40 BNR 411 M.FL. DYRHAUGEN, FANA BERGEN KOMMUNE Opus Bergen AS 17.03.2015 Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for gnr 40 bnr 411 m.fl., Dyrhaugen,

Detaljer

Verneverdige bygg - en utfordring

Verneverdige bygg - en utfordring Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer RYTTERKORPSETS BYGNINGER Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 207/161 207/447 AskeladdenID: 162953 og163713 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1. R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL LYNGDAL KOMMUNE Åmland, gnr 22, bnr 7,8,13 Utsikt

Detaljer

REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA

REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA NORE OG UVDAL KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Høringsfrist 15.11.2013 Innhold 1. REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA... 2 1.1. Bakgrunn og formål...

Detaljer

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr. 9900744 Psykiatrisk senter 1958 Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør 44/30

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr. 9900744 Psykiatrisk senter 1958 Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør 44/30 KOMPLEKS 9900063 Ringerike sykehus - Psykiatrisk Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Buskerud 605/Ringerike

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K

Detaljer

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 2014-05-21 Dokument nr.: 03 Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 00 Rev. 00 Dato: 21/5-14

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir 1721/21/18 - Stian Austad - Søknad om flytting av stabbur og riving av uthus - Feskarvegen 2 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hilde Røstad hmr@innherred-samkommune.no 74048506 Arkivref:

Detaljer

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Del I. Omfang og formål 1.Avgrensning Fredningsområdet er Sør-Gjæslingan i Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Det fredede

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen

KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: 1601/Trondheim Opprinnelig funksjon: Observasjonspost Nåværende funksjon: Ikke operativ Foreslått vernekategori:

Detaljer

Skien kommune Nordre Grini

Skien kommune Nordre Grini TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Nordre Grini GNR. 57, BNR. 2 OG 289 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 57 Bruksnummer:

Detaljer

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde F7 Rydningsrøys Mål: Lengde: 4,5 m, bredde 2,5 m, høyde 40 cm. Rydningsrøys på en bergknaus. Steinene er for det meste nevestore, men det er enkelte større steiner. Det er kun et tynt lag med steiner på

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 SOGNLI FORSØKSGÅRD Kommune: 1638/Orkdal Gnr/bnr: 248/1 266/7 AskeladdenID: 212938 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune

Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune 1 Reguleringsformål Reguleringsbestemmelsene gjelder for rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2, det området

Detaljer

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune.

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Fastsatt av Riksantikvaren 26. mai 2006 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturmirmer 22a, jf. 15, og forskriflt

Detaljer

Funn: Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner og to nyere tids kulturminner

Funn: Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner og to nyere tids kulturminner Vår ref.: 10/8505 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Rykkinveien 100 gbnr 94/23, Bærum kommune, Akershus fylkeskommune. ØK-kart Gårdsnr. /-navn.

Detaljer

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hus fra gårdens tre faser: ca.100-250 e.kr. ca.250-400 e.kr. ca.400-550 e.kr. kokegroper Jernaldergård i tre faser Ved første

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR Kommune: 1539/Rauma Gnr/bnr: 53/27 53/26-28 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Ytre Åros Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K

Detaljer

Vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2

Vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 Vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 Det er i dag 8 plasser under bygging ved Ski stasjon. For å imøtekomme tilbudsforbedringer som følge av åpningen av Follobanen (2019) foreslås

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer BRATTØRKAIA 13B, TRONDHEIM Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 439/18 AskeladdenID: 117616 Referanse til landsverneplan: Kompleks 2502001 Omfang

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand GNR. 70, BNR. 27 Figur 1 Utsikt mot øst RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER 1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Repstadveien 332 Gnr 67 Bnr 6 Søgne Kommune Figur 1 Oversikt tiltaksområde, sett mot nord Rapport

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110, 229/165 229/110 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Nissedal kommune Bjønntjønn familiepark

Nissedal kommune Bjønntjønn familiepark TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune Bjønntjønn familiepark GNR. 38, BNR. 5 Kullgrop, ID 127580 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nissedal Gardsnavn:

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering.

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Mars 2014 Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr. 121,

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR 75 BNR 5,6.

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR 75 BNR 5,6. N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ROSSELANDSVEIEN 46 SONGDALEN KOMMUNE GNR 75 BNR 5,6 Rapport ved:

Detaljer

Tokke kommune Hallbjønnsekken

Tokke kommune Hallbjønnsekken TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Hallbjønnsekken GNR. 123, BNR. 7 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn: Gardsnummer: 123 Bruksnummer:

Detaljer

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Dato: 12.8.2014 / 02.02.2015 Denne planen erstatter reguleringsplan for Hamreheia, planid 29, stadfestet 24.10.1951, og for Hamreheia nord, planid

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 290/159,1-6,8-9,41 290/159 AskeladdenID: 174914 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Heidi A Haugene Forord Eit kulturminne er eit spor etter menneskeleg liv og virke i vårt fysiske miljø, som til dømes ein

Detaljer

Reguleringsplan for Hov sentrum, Søndre Land - oversending av rapport fra arkeologisk søkesjakting

Reguleringsplan for Hov sentrum, Søndre Land - oversending av rapport fra arkeologisk søkesjakting Kulturarvenheten Søndre Land kommune Rådhuset, Hovsbakken 1 2860 HOV Norge Vår ref.: 201402889-2 Lillehammer, 3. februar 2014 Deres ref.: Reguleringsplan for Hov sentrum, Søndre Land - oversending av rapport

Detaljer

KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott

KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Buskerud 625/Nedre Eiker Ungdomspsykiatrisk behandlingshjem Verneklasse

Detaljer

Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen

Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen GNR. 63, BNR. 6, 8, 35 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

Notodden kommune Mattislia/Primtjønn

Notodden kommune Mattislia/Primtjønn TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune Mattislia/Primtjønn GNR. 52, BNR. 12 Fra eksisterende skiferbrudd RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer VALEN SJUKEHUS Kommune: 1224/Kvinnherad Gnr/bnr: 185/185 185/182 AskeladdenID: 148699 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Nome kommune Flåbygd, Venheim

Nome kommune Flåbygd, Venheim TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nome kommune Flåbygd, Venheim GNR. 115, BNR. 5 Utsikt mot Kleivstulknatten RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nome Gardsnavn:

Detaljer

Verktøy i plan- og bygningsloven

Verktøy i plan- og bygningsloven Verktøy i plan- og bygningsloven Kulturminner, kulturmiljø og landskap Riksantikvaren Line Bårdseng Verktøy Generelle bestemmelser Hensynssoner Retningslinjer Bestemmelser Samisk vannseide, Karasjok Busskuret

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

KOMPLEKS 906550304 Forvalterboligen

KOMPLEKS 906550304 Forvalterboligen KOMPLEKS 906550304 Forvalterboligen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Gårdsanlegg/bolig Nåværende funksjon: Kontor/møterom Foreslått vernekategori: Totalt

Detaljer

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling GAB nr: 182253936 Gnr/bnr: 51/3 Oppført: - 1961 Staten Roar Tønseth Sykehus Sykeavdelingen består av to parallelle, hvitpussete, treetasjes huskropper

Detaljer

RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl.

RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl. RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl. Forord Kulturavdelingen ved Fylkeskommunen er førsteinstans og den regionale kulturminnemyndigheten

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Plan-ID 2013P152E07 REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelsene er sist revidert:

Detaljer

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER Øye Gnr 114 Bnr Diverse Kvinesdal kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

DIVE ANALYSE SKI SENTRUM

DIVE ANALYSE SKI SENTRUM NIKU OPPDRAGSRAPPORT 44/2014 DIVE ANALYSE SKI SENTRUM Kulturhistorisk stedsanalyse for Ski sentrum Kari Larsen, Anne-Cathrine Flyen, Gro Jerpåsen Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport S.nr. 12/23006 26. april 2013 Registreringsrapport Med funn av nyere tids kulturminner. Skanseveien 20 C Frogn kommune Kristin Fjærestad Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune Innhold Innledning...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 Kvitsøy kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 2. GANGSBEHANDLING - PLAN 11442013001 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING)

Detaljer

Uttalelse til dispensasjonshøring - Lunner kommune - Fradeling av tun på landbrukseiendom 23/1 til boligformål

Uttalelse til dispensasjonshøring - Lunner kommune - Fradeling av tun på landbrukseiendom 23/1 til boligformål Regionalenheten /Kulturarvenheten Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref. : 201202933-78 Lillehammer, 27. mars 2015 Deres ref. : Uttalelse til dispensasjonshøring - Lunner kommune - Fradeling av

Detaljer

Vedrørende nydyrking med krav til konsekvensutredning på Bolken gnr/bnr 14/1, 14/6 og 17/4, Lunner kommune - Uttalelse etter gjennomført befaring

Vedrørende nydyrking med krav til konsekvensutredning på Bolken gnr/bnr 14/1, 14/6 og 17/4, Lunner kommune - Uttalelse etter gjennomført befaring Kulturarvenheten Hans Heier Grindvollinna 411 2730 LUNNER Vår ref. : 201405051-15 Lillehammer, 25. juni 2015 Deres ref. : Vedrørende nydyrking med krav til konsekvensutredning på Bolken gnr/bnr 14/1, 14/6

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HARDANGER TINGRETT, SJOGARDEN

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HARDANGER TINGRETT, SJOGARDEN Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HARDANGER TINGRETT, SJOGARDEN Kommune: 1231/Ullensvang Gnr/bnr: 73/14 AskeladdenID: 174915 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED DETALJREGULERING FOR SVARTMOEGGA GRUSTAK Kommune Rendalen GNR./BNR. 65/2 F.komm. saks nr. 12/5750 3 Registreringstype Større privat tiltak Tiltakshaver

Detaljer

St. Olavs hospital Øya Kompleks

St. Olavs hospital Øya Kompleks Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St. Olavs hospital Øya Kompleks 9. april 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. GODKJENNING 3 2. BAKGRUNN 3 2.1. Forvaltningsplanens bakgrunn og formål

Detaljer

Kulturminneplan fra A-Å. Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel

Kulturminneplan fra A-Å. Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel Kulturminneplan fra A-Å Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel 3 veier til målet Kommunedelplan for kulturminner Temaplan for kulturminner Eget tema i kommuneplanen Bedehus og skolehus

Detaljer

Vestby kommune. Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for grunnforhold

Vestby kommune. Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for grunnforhold Vestby kommune Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for grunnforhold RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 250131-8 250131 14.08.2008 Kunde: Vestby kommune Sole skog skole og

Detaljer

Tinn kommune Brendstaultunet

Tinn kommune Brendstaultunet TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Brendstaultunet GNR. 120, BNR. 1 Figur 1:Myr i planområdet. Tatt mot S. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn

Detaljer

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Ortofoto over sentrale deler av planområdet 1: 5000 arkitektbua a/s revisjonsdato 20.03.09 side 1 av 6 1.0 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Helge Rustad

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer SVINØY TIDLIGERE TOLLSTASJON Kommune: 1029/Lindesnes Gnr/bnr: 131/1-13, 44/32 131/1-13 AskeladdenID: 175314 Referanse til landsverneplan: Omfang

Detaljer