Klimagassutslipp og energibruk i Ål kommune
|
|
- Torbjørn Andreassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klimagassutslipp og energibruk i Ål kommune November 2008 I ND I 1-111, J d \ 1H. 1 1: f \ \ I N I H I, P I I I i, I
2 1 Bakgrunn og avgrensning 1.1 Bakgrunn Al kommune har startet arbeidet med en klima- og energiplan for kommunen blant annet med mål om å redusere kl imagassutslipp. Et viktig ledd i arbeidet er å få oversikt over kildene til utslipp, dvs, hvi lke ki lder som bidrar mye og lite, samt hvordan endri ngene i utslippene har vært i løpet av de siste årene. Sammenholdes dette med befolkningsutvikl ingen og andre endringer i kommunen kan årsakene avdekkes og målrettede tiltak vurderes. Dette notatet inneholder en kort beskrivelse og en innledende analyse av Al kommunes utslipp av klimagasser i perioden 1991 til Avgrensning og m etode Klimagasser er en samlebetegnelse på en rekke gasser som alle bidrar ti l å øke atmosfærens drivhuseffekt. Det er tre gasser som inkluderes i kommunenes utslippsregnskap: CO2 (karbondioksid). CH4 (metan) og N20 (lystgass). De andre gassene som inngar i Kyotoprotokollen er stort sett knyttet til prosessindustri og framkommer derf or kun for de kommuner som har slik industri. Kl imagassutslippenes drivhuseffekt er uavhengig av geograf isk utslippssted. derf or vil alle utslippsreduksj oner bidra ti l å dempe kl imaendringene. Gassenes har uli k dri vhuseffekt per kg utslipp (Global Warming Potential. GWP) men de vektes ti l en felles enhet relativt ti l CO-. Det vil si at CO2 har fatt verdien I ekvi valent per kg, CH4 = 21 ekvivalenter per kg og N20 = 3 10 ekvivalenter per kg. Det er kun utslipp som fysisk skj er innenfor kommunens grenser som er inkludert i det offisielle utslippsregnskapet (se kan i figur Det innebærer at utslipp som er knyttet ti l for eksempel flyreiser foretatt av kommunens innbyggere ikke er inkl udert. Heller ikke utsl ipp fra produksj on av varer som importeres ti l kommunen er med i regnskapet, blant annet fra elektrisitet importert fra kull/gasskraft i Danmark, bilproduksj on i tyskland, biff fra Argentina. osv. På den annens side gis det heller ikke fratrekk i utslippene hvis kommunen er netto eksportør av varer og tj enester. Dette ski lle i utslippsbereuningene omtales som - direkte utslipp- eller - Kyotoregnskap- og - indirekte utslipp- eller forbruksorientert utslippsregnskap. 2
3 GURI GARD Beskrivelsen i dette notatet omfatter de direkte utslippene og er knyttet opp til grunnlagsdata fra SSBs stati sti kk for kommuner ( kkbanken ). A ll bearbeiding av data, vurderinger og analyser er foretatt av Civitas Al kommune - busegingsmenster Telel på buselle per rete 250 m x 250 m Ikkje fergelegtle rulerionek le utan Ouseting. Belolknmpsdete per 1. januar 2002 xes t på busalts par ruee oet avi cie Eenreeneg Reltaveg Fyiker a g Kaminuned 02 prin i v99 Jemte ne km Datekki er F009- ag buslad~ g 2001 IGWIWuno190 SSe og Stfi ensistma Sl atk lisk Figur 1: Al kommune, Buskerud tylke, med Ål og Torpo som bettsteder. Kilde: 593." 2 Dagens utslipp og energibruk I Å l kommune er veitrafi kk og landbruk (prosessutslipp) de dominerende kildene ti l kl imautslipp. ca 70 prosent (figur 2). I tillegg bidrar oppvarming av bygninger med ca 16 prosent og arbeidsmaskiner, mv., med ca 14 prosent. 3
4 K ildef o rd elt klimag ass uts lipp i 2006 Pm es sult el* 40 % Oppn nning/ Y/s ib g IS % Figur 2: Utslippsfordeling i 2006, hovedkilder i prosent. SSB. Det samlede klimagassutslippet for alle ki lder er ea tonn CO3- ekv. ( fi gur 3). og utujør 0, 122 prosent av Norges totale utslipp. A l kommune ski ller seg fra landsujennomsnittet ved at utslipp fra landbrukssektoren bidrar til en høy andel med ca 40 prosent. Parallelt bid rar industr isektoren med lite utslipp. På landsbasis bidrar landbruket med ca 12 prosent og industri med ca 40 prosent. V idere bidrar transportsektoren med en stor andel, dog sammenl inkbart med landsujennomsnittet på 30 prosent. K ildef ordelt klimagas suts lipp i Oppv, miog/ kgsling grosessutorp p Vertr afi kk Arbe gism, og roolgw edskap Figur 3: Utslippsfordeling i 2006, hovedkilder i 1000 ton CO2-ekv. Kilde: SSB. Dette gjenspeiles når tasl ippene fordeles per innbygger ( fi gur 4). A l kommune og omkringl iggende kommuner i Hall ingdal domineres av klimagassutslipp fra veitrafikk og landbruk. L andsgjennomsnittet 4
5 (landbaserte utslipp av CO). CI-14 og N)0 ) var i 2006 ca 7.7 tonn CO2- ekv. per person, og Å l kommune hadde noe høyere gjennomsnitt per person med 9,4 tonn. Gj ennomgangstrafikk er n mul ig kilde ti l at veitrafikk utgjør sapass stor andel av utsl ippet per person. Bruker vi landsgjennomsnittet for veitrafi kk for å korrigere for gjennomgangstrafi kken, blir utslippet i Å l kommune ca 8,7 tonn per person. Veitrafikk er da likevel med i overkant av 25 prosent av samlet utsli pp. en av de to domi nerende utslippskildene i Å l kommune. Omkringl iggende kommuner hadde mellom 7 og 19 tonn CO)-ekv. per person. av klimagasser per innbyg ger fordelt på uts lippskilder ta ll No rg e e l ia l sud is.val v egr a l G a Hcd NiNgle An ne n rn ob A fo rtg r o n n g 9. 1 (71114 ) Ifi l l~ ~ A uf d a l M, 4119 tr e 5 181re O ppganr ing uto no n, M u sol La nd bn.lk 4.1 Ho n9, ~ 0.. ~. A vfa l l In ed a l ~ Van g A nd re p loses sub lipp Ves tre S l d re 0 1e- og g an v ngoo lot u n cl arl eg g o ZG 1.91ustri og beq~ Ton s COr t. por inn hy gg er Figur 4: Klimagassulslipp per person i Ål kommune sammenlignet med andre kommuner i regionen og gjennomsnittet for alle norske kommuner. Kun direkte uts lipp innen for de administr ative grenser, landbasert virksomhet. Kilde: SSB. Energibruk i Å l kommune oa omkr ingliggende kommuner varierer mellom ca kw h og ca k Vh per person, landsgjennomsnittet er ca kw h per innbygger (fi gur 5). 1 Å l er det fossil t brensel t il transport og elektrisitet som dominerer energibruken, henholdsvis ca 30 og 40 prosent (figur 5). I til legg utgjør energi til avfallsdeponering ca 25 prosent. Det beregnes ikke utsli pp f ra elektri sitetsbruk fordi produksj onen i Norge i all hovedsak er basert på fornybar og utslippsfri vannkraft (>95% ).
6 Energibruk per person i 2006 Srtt 12 kem n r e Fb H en~ ded sta p reere b bb l 1-b 1 Ål Foas t breree191 Nbs (EUsk.) slasjo w e lc mi l Vam El obre m I ld Gol sles~ e k erri l 0 / she Si ete Sera udel fl fl Pa al op deporegass stal ca ere t r mill O n aclal fl vesm sicke I fr es t 1~ 01 nb tl a rklal Inr eparl ) ab 9) 55 En E6 N13 I inklu ded en. r1 15n M ba l1511/ ki du. 1og naering virlb ornhin klit pen on Figur 5: Energibruk per person i Ål kommune sammenlignet med andre kommuner regionen og gjennomsnittet for alle norske kommuner. Samlet forbruk uavhengig av anvendelse er fordelt på antall innbyggere. Kilde: SSB. 3 Utslippsutviklingen Kommunefordelte utsli pp er av SSB beregnet for årene 1991 ti l Beregningene oppdateres hvert år, men da kun for hvert 5. år. I Ål kommune har kl imagassutslippene økt med ca 19 prosent fra 1991 til 2006 til tross for at befolkningen er redusert med ca 3 prosent i samme periode (fi gur 6 og 7). Det har vært en j evn stigning fra 1991 til Utslippene per person har derfor økt fra 7,65 ti l 9.35 tonn CO ekv. per person og år. Veksten i utslipp fra veitrafikk viser en sterk stigning gj ennom hele perioden, men med en svak nedgang siste år. Utsl ipp fra avfallshandtering, landbruk og andre industriprøsesser er uendret. Utsli ppene fra arbeidsmaskiner vi ser den prosentvi s sterkeste veksten. men betyr relativt lite for den samlede veksten i kommunen. 6
7 Ut slippsutvikhng fra , kildefordelt = Indeks 1,0 Le Arbeidarresbre. 1/4 akip og a,n.rt Vein fikk Idider - Konn nt r,, usnallo sass reerb deni ni orosessn, au66 cile4444, 01 lardeak e t i r t er 1.09 it 45" Figur 6: Utviklingen i klimagassutslipp fra 1991 til de SSB. Befalkningsend i ng i Ål kom n ine 1,03 1,o2 0,98 0,95 0,94 Figur 7: Befolkningsendring i Ål kommune fra de: SSB. Det bar vært en samlet vekst i utslippene fra mobile kilder, transport. fra tonn ti l tonn CO)-ekv. i perioden (figur 8). Utslippene kan deles opp i utslipp fra lette og tunge kj øretøy. samt drivstofftype (bensin og diesel). Ser man nærmere på denne fordelingen framgår det at lette kj øretøy har en utslippsandel på i underkant av 50 prosent. tungtrafikk ca 20 prosent og arbeidsmaskiner/motorredskap (annet) ca 30 prosent. 7
8 - GURI GARD Det har vært en 30 prosents vekst i utslipp fra tunge kj oretoy. mens det er dieselkioretoy som har utujort veksten for de lette. Okningen i utsli pp fra motorredskap kom fra 1995 med en sterk okning frem mot Klimagassutslipp fra transport b Motouedskap T Slup og bate r Ti ne i nk s ul' an 12 o 10 5 Mo to rs er ke - n os e d Tu r ge kj øre rø v d es ei el c Tk r ge kj ørn y b en s ir l et :e r jø re,z, d er e e*.0 Le De r j øre t2,, Den s r Figur 8: Klimagassutslipp i Ål kommune fra mobile kilder, transport, i perioden 1991 til Kilde: SSB. Deler av utslippene fra veitraf ikk skyldes gj ennomfartstrafik ken og transport i forbindelse med fritidsbebyggelsen i kommunen. Det betyr at det ikke er innbyggere i kommunen som forårsaker en del av di sse utslippene. En nærmere kartlegging må ti l for å avdekke hvor store di sse andelene er. Det har betydning for vurdering av ti ltak med sikte pa redusere disse Insli ppene. K li magassutslipp fra stasj onære forbrenning til oppvarmi ngstbrmal har hatt en nedgang fra 3000 ti l 2000 tonn CO ekv. i perioden (f igur 9). K limautslipp har holdt seg stabil innen husholdningene. Forbrenning av avrall og deponigass har okt fra 3000 til 5000 tonn COr ekv. i perioden. Dette utslipps- og energibilde vi ser at det er et potensial for utslippsreduksj oner i storrelsesorden 1000 tonn CO -2-ekv. ved en omlegging av energibruk fra fyri ngsolj er i private husholdninger til for eksempel bioenergi. 8
9 - GURI GARD 9 n O 4 2 3, III1 Klimagassutslipp fra stasjonær i forbrenning Fo r t re nro r g os fa I og Cle s or g a s s P r s a l e u sh o ld r ing e r An dr e n æ rlo ge r Inclusoi og bei gve rl, Figur 9: Klimagassutslipp i Ål kommune fra stasjonær forbrenning, oppvarming av bygg mv., i perioden 1991 til Kilde: SSB. Den andre hovedkilden ti l utslipp i A l kommune er prosessutslipp fra landbruk. K limagassutslippene utgjores i hovedsak av metan fra husdyrgjodsel og lystgass fra kunstgj odselbruk ved gras og korndyrking. I ltslippene har i hele perioden ligget mellom og tonn CO2- ekv.per ar (fi gur 10). Av fal lsdeponigass bidrar med ca 3000 tonn. A ntall husdyr sank med 8 prosent fra 1989 ti l 1999 (l ordbrukstellingen ). mens dekar dyrket mark okte med 9 prosent i samme periode. Dette har fort til at utslippene har holdt seg stabilt. L okale utslippsreduserende tiltak fanges ikke opp av utsli ppsberegni ngene. Klimagassutslipp fra prosesser in Ca l s t o g b e r g ue rk.2, cd 10 0 E 8 6 Annet Avlallsdeponigass 16 4 Landbruk Figur 10: Klimagassulslipp i Ål kommune fra prosesser, landbruk, avfall og industri, i perioden 1991 til Kilde: SSB. 9
10
Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune
Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6
DetaljerKlimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune
Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS
DetaljerKlimagassutslipp og energibruk i Krødsherad kommune
S i v i n g K j e l l G u r i g a r d A S A S Klimagassutslipp og energibruk i Krødsherad kommune 12.09.2009/Civitas-Gurigard/versjon 1.2 Foto: Krødsherad kommune Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 2
Detaljer2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r
I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 O r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g i, a v h o l d e s m a n d a g 3. m ai 2 0 1 0, k l. 1 8 0 0 p å T r e
DetaljerUnderlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW
DetaljerS T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i
DetaljerK j æ r e b e b o e r!
1 K e y s e r l ø k k a Ø s t B o r e t t s l a g K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d
DetaljerK j æ r e b e b o e r!
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i
DetaljerI N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E
I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am e i e t W al d em a rs H a g e, a v h o l d e s t o rs d a g 1 8. j u n i 2 0 0 9, k l.
DetaljerI N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E
I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i næ r t s am e i e rm ø t e i S am b o b o l i g s a m ei e fi n n e r s t e d t o r s d ag 3 0. 0 4. 2 0 0 9 K l. 1 8. 3 0
DetaljerUTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og
DetaljerK j æ r e b e b o e r!
1 H o v i n B o r e t t s l a g K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s
DetaljerK j æ r e b e b o e r!
K j æ r e b e b o e r! D e t t e e r i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n er a l f o r s a m l i n g. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s m e l d i n g o g r e g n s k a
DetaljerFAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN JUNI A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013
FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN 5.- 6. JUNI 201 3 A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013 09. 0 0 1 0. 0 0 R E G I S TR E R I NG N o e å b i t e i 10. 0 0 1 0. 15 Å p n i ng
DetaljerK j æ r e b e b o e r!
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s b e r e t n i
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerK j æ r e b e b o e r!
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i
DetaljerK j æ r e b e b o e r!
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s a m l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n
DetaljerSTATI STI KKGRU N N LAG F OR KLI M A - OG E N E RGI ARB EI D E T
Regional plan 2015-2020 Klima og energi Sør - Trøndelag STATI STI KKGRU N N LAG F OR KLI M A - OG E N E RGI ARB EI D E T Oppdatert februar 2016 Datakilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) ENERGIPRODUKSJON
DetaljerK j æ r e b e b o e r!
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i
DetaljerSvar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand»
Mira Svartnes Thorsen Tutalmoen 28 4619 Mosby Kristiansand, 2. april 2019 Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand» Jeg viser til ditt spørsmål som lød (lett omskrevet): Kan dere
DetaljerKlimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09
Klimaplan for Hordaland Klimakunnskap - en oversikt Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09 Klimagassutslippene øker 10 9 8 7 6 Actual emissions: CDIAC Actual emissions: EIA 450ppm stabilisation 650ppm stabilisation
DetaljerINNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010
INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e i S / E S o r g e n f r i g a t e n 3 4, a v h o l d e s o ns d a g 1 0. m a rs 2 0 1 0 k l. 1 8. 0 0 i K l u b b r o m m
DetaljerHvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima
Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets
DetaljerK j æ r e b e b o e r!
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n n k a l l i n g e n t i l år e t s g e n e r a l f o rs am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i n
DetaljerINNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010
INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i K o l b ot n To r g B s, a v h o l d e s t o rs d a g 1 8. m a r s 2 0 1 0, k l. 1 8 0 0 i K o l b e n. D e t v i l a v h o
DetaljerINNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010
INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i J o h a n n es B r u n s g at e 1 2 C S am e i e, a v h o l d e s T i r s d a g 2 3. m a r s 2 0 1 0, k l. 1 9 : 0 0 i l ok
DetaljerKlimagasser fra landbruket i Oppland
Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)
DetaljerHvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum
Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan
DetaljerI N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G
I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 O r d i n æ r g e n e r a l f o rs am l i n g i, a v h o l d es o ns d a g 2 8. a p r i l 2 0 1 0, k l. 1 8. 0 0 i 1. e
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerKlimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer
Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen
DetaljerNorske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss
Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.
DetaljerI n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e
I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 2 0 1 1 O r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e i L i s a K r i s t o f f e r s e n s P l a s s S E, a v h o l d e s o ns d a g 9. m a r s
DetaljerByggsektorens klimagassutslipp
Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert
DetaljerVISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog
FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10
Detaljer2. Å R S B E R E T N I N G F O R Å R S R E G N S K A P F O R M E D B U D S J E T T F O R
S a m e i e t E d v a r d G r i e g s V e i 3-5 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S a m e i e t E d v a r d G r i e g s V e i 3-5, a v h o l d e s t o r s d
DetaljerPlanprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark
Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark MILJØFAGKONFERANSEN 09.11.17 Prosjektleder: Marianne Haukås Team Næring og innovasjon HVORDAN EN REGIONAL PLAN BLIR TIL Planstrategi Planprogram
DetaljerP r in s ipp s ø k n a d. R egu l e r i ngsen d r i n g f o r S ands t a d gå r d gn r. 64 b n r. 4 i Å f j o r d ko mm un e
P r in s ipp s ø k n a d R egu l e r i ngsen d r i n g f o r S ands t a d gå r d gn r. 64 b n r. 4 i Å f j o r d ko mm un e O pp d ra g s n r : 2 0 1 50 50 O pp d ra g s n a v n : Sa n d s ta d g å r d
DetaljerINNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010
INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am B o B o l i g s am e i e, a v h o l d es o ns d a g 2 8. 04. 2 0 1 0, k l. 1 8. 3 0 i G r ef s e n m e n i g h e t s s
DetaljerSlam karbonbalanse og klimagasser
Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam
DetaljerUtslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene
Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for
DetaljerPlanprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012
Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen
DetaljerHvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest
Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden
DetaljerEnergi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål
Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)
DetaljerK j æ r e b e b o e r!
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i
DetaljerBiogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø
Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling
DetaljerStatistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.
HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens
DetaljerINNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010
INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S k u l l e r u dh ø g d a I B o l i gs am e i e, a v h o l d e s t i r s d a g 2 7. a p r i l 2 0 1 0, k l. 1 8. 0 0 i S k
DetaljerHvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?
Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter
DetaljerForbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland
Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Klimagasser? Klimagasser = gasser som bidrar til drivhuseffekten (oppvarminga av jorda). De tre viktigste er: Karbondioksid CO2, lystgass
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 6. februar 2017 kl. 14.50 PDF-versjon 10. februar 2017 03.02.2017 nr. 118 Forskrift om
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerINNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2009
INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2009 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i R u d s h ø g d a V B / S, a v h o l d e s m a n d a g 1 6. m a r s k l. 1 8 : 0 0 p å L o f s r u d s k o l e, L i l l e a
DetaljerKonsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter
Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk
DetaljerPotensial og barrierer for lokale klimatiltak.
Illustrasjon av Daniel Nordland gode.nyheter@gmail.com Potensial og barrierer for lokale klimatiltak. 08.05.18 Webinar, Miljødirektoratet. Eivind Selvig og Hege Westskog Medforfattere: Carlo Aall, Helene
Detaljer2 He F Ne Cl Ar Br Kr Lv Ts. 118 Og. 69 Tm. 70 Yb. 71 Lu. 102 No. 101 Md. 103 Lr
g Væske Gass e 9 0 0 Ca 9 0 3 4 5 6 7 9 30 3 3 4 4 44 45 46 47 4 49 50 5 5 Nb Mo Tc Ru Rh Pd Ag Cd In Sn 7 73 0 3 f Ta g Tl 53 I 04 05 06 07 0 09 s Mt 0 3 4 5 6 7 *Melk er bygd opp av disse grunnstoffene
DetaljerI N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G
I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 0 9 O r d i n æ r g e n e r a l f o rs am l i n g i N y b y g g A S, a v h o l d es o ns d a g 2 9. a p r i l 2 0 0 9, k l.
DetaljerKlimagassutslepp frå produksjon og forbruk
Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Innlegg på temadag om Fylesdelplan for klima og miljø arrangert av Sogn og Fjordane fylkeskommune Rica Sunnfjord Hotell, Førde 30.9 2008 Carlo Aall caa@vestforsk.no
DetaljerHvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?
Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på
DetaljerI n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e
1 S a m e i e t S o l h a u g e n I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 2 0 1 1 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am e i e t S o l h a u g e n, a v h o l d e s o n s d a
DetaljerDet grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis
Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.
DetaljerSaksframlegg til representantskapet
Saksframlegg til representantskapet Forhandlinger om klimaavtale for jordbruket 1 av 1 Saksframlegg Arkivsaksnr : 18/00374-100 Saksbehandler: Anne Thorine Brotke Til representantskapet 04.06.2019 Forhandlinger
DetaljerJord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse
Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt
DetaljerFra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge
Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar
DetaljerI N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G
I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 0 9 O r d i n æ r g e n e r a l f o rs am l i n g i D u r ud B o r e t t s l a g, a v h o l d e s t i r s d a g 5. m ai 2 0
DetaljerK v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7
S itu a s jo n e n i p e n s jo n s k a m p e n K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 H o v e d p u n k te r N y tt fo rs la g til A F P b y g d p å p e n s jo n s re fo rm e n B e g ru n n e ls e n fo
DetaljerJordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,
Jordbruk og klima Vilde Haarsaker, AgriAnalyse, 19.06.19 Klimagassutslipp Ressurser Produksjonsdyr Helse Dyrevelferd Kilde: «Kan jordbruket fø verden?» FNs klimapanel - globale utslipp AFOLU = jordbruk
DetaljerI n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e
1 S a m e i e t G o t a a s g å r d e n I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 2 0 1 1 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am e i e t G o t a a s g å r d e n, a v h o l d e
DetaljerURBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse
URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift
DetaljerLandbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
DetaljerNORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge
NAVF'S EDB-SENTER FOR HUMANISTISK FORSKNING V IL L A V E I 1 0, POSTBOKS 53 50 1 4 BERG EN-UNIVERSITETET 7 O k to b e r 1979 NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge 1. FO RHISTORIE D a ta m a s k in e ll
DetaljerGrimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet
Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall
DetaljerREVISIONSFIRMAET ERIK CHRISTENSEN STATSAUTORISEREDE REVISORER I/S VESTER VOL DG ADE 1 0 6, 1 5 5 2 K Ø B EN H AVN V TL F : 3 3 1 3 2 9 1 2. F AX : 3 3 3 2 0 2 1 2. E-M AIL : EC @ REVEC. DK AN SVARL IG
DetaljerSk ie n ko mm une. R EG UL E R I N GS B ES T E MM E L SER T I L D eta ljr e gu l e ri n g
R EG UL E R I N GS B ES T E MM E L SER T I L D eta ljr e gu l e ri n g K j ø r b ekk d a l en 12 D 220 / 211 m. fl R e g u l e r i n g s be s te mm e ls e r sist date r t 27.09.17. P l an k a r t sist
DetaljerLystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking
Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt
Detaljer11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling
11. Klima og miljø Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i er en bærekraftige utvikling av samfunnet som innbefatter omstilling av praksis, livstil og virksomheter slik at alle samfunnsaktiviteter
DetaljerKlimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland
Klimakur 2020 Lars Petter Bingh Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland Klimamål 2030 Karbonnøytralitet: Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner
DetaljerArendal kommune. Klimaattest 2011
Klimaattest 2011 Arendal kommune CO2focus legger her frem Energi og Klimaregnskapet for Arendal kommunes virksomhet. Resultatet er basert på innrapporterte forbrukstall fra de ulike sektorene i kommunen.
DetaljerKLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag
DetaljerKlimagasser fra norsk landbruk
Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene
DetaljerFlytrafikk og miljø. Millioner personkilometer. Utenriks rute Utenriks charter Innenriks. 1. Nordmenn flyr 150 % lenger enn de gjorde i 1990 Figur 1
Av Guri Tajet 1. Nordmenn flyr 10 % lenger enn de gjorde i 1990 Figur 1 000 Millioner personkilometer 0000 1000 10000 000 Utenriks rute Utenriks charter 0 Innenriks 1990 199 199 1996 1998 000 00 00 Nordmenn
DetaljerBeregning av byers klimafotavtrykk
Beregning av byers klimafotavtrykk - forprosjekt for Oslo og muligheter for samarbeid med flere framtidsbyer Framtidens byer Storsamling 16. Mars Oslo Kontakt: Hogne Nersund Larsen, Forsker MiSA Christian
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerLIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK
LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk
DetaljerNOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013
Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerH E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF
HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over
DetaljerPLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE
PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og
DetaljerVannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014
Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn
DetaljerKommunal klimagasstatistikk
Lansering: Kommunal klimagasstatistikk Miljødirektoratet 14.03.19 Foto: Glen Musk Lenke Video Innledning Hvorfor kommunal klimagasstatistikk? Gir utgangspunkt for å vurdere tilstand og utvikling av utslippene
DetaljerFremtidsstudie av energibruk i bygninger
Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger
DetaljerNeste skritt i vurderingene vil være å gå inn i byenes forslag til tiltak og virkemidler, og vurdert om disse er i tilstrekkelig for å nå målene.
FREMTIDENS BYER OVERSIKT OVER BYENES HISTORISKE UTSLIPPSUTVIKLING OG DE MÅL FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP SOM ER NEDFELT I HANDLINGSPROGRAMMENE VINTER 2009 Civitas/12.05.09/Eivind Selvig og Rune Opheim
DetaljerKlimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11
Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,
DetaljerMed støtte fra: Kommunaldepartementet MODERNE BOLØSNINGER PÅ BYGDA
Med støtte fra: Kommunaldepartementet MODERNE BOLØSNINGER PÅ BYGDA blilyst :-) i samarbeid med: Husbanken Norsk Form NAL Med støtte fra: Kommunaldepartementet Vinnerprosjekt KNEKKE KODEN MODERNE BOLØSNINGER
DetaljerSaksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010
Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010
DetaljerNy stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen
Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil
DetaljerORDINÆR GENERALFORSAMLING 2010 AS TØYENPARKEN BOLIGSELSKAP TORSDAG 6. MAI 2010 I CAFE EDVARD MUNCH, MUNCHMUSEET
_ O R D I R N G E Æ N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 A S T Ø Y E N P A R K E N B O L I G S E L S K A P T O R S D A G 6. M A I I C A F E E D V A R D M U N C H, M U N C H M U S E E T _ I n n k a l l
DetaljerKLIMA- REGNSKAP 2017
KLIMA- REGNSKAP 2017 2 Tonn CO2-ekvivalenter Sammendrag Horten kommune har siden 2012 utarbeidet årlige klimaregnskap som gir oversikt over klimagassutslippene fra egen virksomhet. Klimaregnskapet dekker
Detaljer