Klimagassutslipp og energibruk i Ål kommune

Transkript

1 Klimagassutslipp og energibruk i Ål kommune November 2008 I ND I 1-111, J d \ 1H. 1 1: f \ \ I N I H I, P I I I i, I

2 1 Bakgrunn og avgrensning 1.1 Bakgrunn Al kommune har startet arbeidet med en klima- og energiplan for kommunen blant annet med mål om å redusere kl imagassutslipp. Et viktig ledd i arbeidet er å få oversikt over kildene til utslipp, dvs, hvi lke ki lder som bidrar mye og lite, samt hvordan endri ngene i utslippene har vært i løpet av de siste årene. Sammenholdes dette med befolkningsutvikl ingen og andre endringer i kommunen kan årsakene avdekkes og målrettede tiltak vurderes. Dette notatet inneholder en kort beskrivelse og en innledende analyse av Al kommunes utslipp av klimagasser i perioden 1991 til Avgrensning og m etode Klimagasser er en samlebetegnelse på en rekke gasser som alle bidrar ti l å øke atmosfærens drivhuseffekt. Det er tre gasser som inkluderes i kommunenes utslippsregnskap: CO2 (karbondioksid). CH4 (metan) og N20 (lystgass). De andre gassene som inngar i Kyotoprotokollen er stort sett knyttet til prosessindustri og framkommer derf or kun for de kommuner som har slik industri. Kl imagassutslippenes drivhuseffekt er uavhengig av geograf isk utslippssted. derf or vil alle utslippsreduksj oner bidra ti l å dempe kl imaendringene. Gassenes har uli k dri vhuseffekt per kg utslipp (Global Warming Potential. GWP) men de vektes ti l en felles enhet relativt ti l CO-. Det vil si at CO2 har fatt verdien I ekvi valent per kg, CH4 = 21 ekvivalenter per kg og N20 = 3 10 ekvivalenter per kg. Det er kun utslipp som fysisk skj er innenfor kommunens grenser som er inkludert i det offisielle utslippsregnskapet (se kan i figur Det innebærer at utslipp som er knyttet ti l for eksempel flyreiser foretatt av kommunens innbyggere ikke er inkl udert. Heller ikke utsl ipp fra produksj on av varer som importeres ti l kommunen er med i regnskapet, blant annet fra elektrisitet importert fra kull/gasskraft i Danmark, bilproduksj on i tyskland, biff fra Argentina. osv. På den annens side gis det heller ikke fratrekk i utslippene hvis kommunen er netto eksportør av varer og tj enester. Dette ski lle i utslippsbereuningene omtales som - direkte utslipp- eller - Kyotoregnskap- og - indirekte utslipp- eller forbruksorientert utslippsregnskap. 2

3 GURI GARD Beskrivelsen i dette notatet omfatter de direkte utslippene og er knyttet opp til grunnlagsdata fra SSBs stati sti kk for kommuner ( kkbanken ). A ll bearbeiding av data, vurderinger og analyser er foretatt av Civitas Al kommune - busegingsmenster Telel på buselle per rete 250 m x 250 m Ikkje fergelegtle rulerionek le utan Ouseting. Belolknmpsdete per 1. januar 2002 xes t på busalts par ruee oet avi cie Eenreeneg Reltaveg Fyiker a g Kaminuned 02 prin i v99 Jemte ne km Datekki er F009- ag buslad~ g 2001 IGWIWuno190 SSe og Stfi ensistma Sl atk lisk Figur 1: Al kommune, Buskerud tylke, med Ål og Torpo som bettsteder. Kilde: 593." 2 Dagens utslipp og energibruk I Å l kommune er veitrafi kk og landbruk (prosessutslipp) de dominerende kildene ti l kl imautslipp. ca 70 prosent (figur 2). I tillegg bidrar oppvarming av bygninger med ca 16 prosent og arbeidsmaskiner, mv., med ca 14 prosent. 3

4 K ildef o rd elt klimag ass uts lipp i 2006 Pm es sult el* 40 % Oppn nning/ Y/s ib g IS % Figur 2: Utslippsfordeling i 2006, hovedkilder i prosent. SSB. Det samlede klimagassutslippet for alle ki lder er ea tonn CO3- ekv. ( fi gur 3). og utujør 0, 122 prosent av Norges totale utslipp. A l kommune ski ller seg fra landsujennomsnittet ved at utslipp fra landbrukssektoren bidrar til en høy andel med ca 40 prosent. Parallelt bid rar industr isektoren med lite utslipp. På landsbasis bidrar landbruket med ca 12 prosent og industri med ca 40 prosent. V idere bidrar transportsektoren med en stor andel, dog sammenl inkbart med landsujennomsnittet på 30 prosent. K ildef ordelt klimagas suts lipp i Oppv, miog/ kgsling grosessutorp p Vertr afi kk Arbe gism, og roolgw edskap Figur 3: Utslippsfordeling i 2006, hovedkilder i 1000 ton CO2-ekv. Kilde: SSB. Dette gjenspeiles når tasl ippene fordeles per innbygger ( fi gur 4). A l kommune og omkringl iggende kommuner i Hall ingdal domineres av klimagassutslipp fra veitrafikk og landbruk. L andsgjennomsnittet 4

5 (landbaserte utslipp av CO). CI-14 og N)0 ) var i 2006 ca 7.7 tonn CO2- ekv. per person, og Å l kommune hadde noe høyere gjennomsnitt per person med 9,4 tonn. Gj ennomgangstrafikk er n mul ig kilde ti l at veitrafikk utgjør sapass stor andel av utsl ippet per person. Bruker vi landsgjennomsnittet for veitrafi kk for å korrigere for gjennomgangstrafi kken, blir utslippet i Å l kommune ca 8,7 tonn per person. Veitrafikk er da likevel med i overkant av 25 prosent av samlet utsli pp. en av de to domi nerende utslippskildene i Å l kommune. Omkringl iggende kommuner hadde mellom 7 og 19 tonn CO)-ekv. per person. av klimagasser per innbyg ger fordelt på uts lippskilder ta ll No rg e e l ia l sud is.val v egr a l G a Hcd NiNgle An ne n rn ob A fo rtg r o n n g 9. 1 (71114 ) Ifi l l~ ~ A uf d a l M, 4119 tr e 5 181re O ppganr ing uto no n, M u sol La nd bn.lk 4.1 Ho n9, ~ 0.. ~. A vfa l l In ed a l ~ Van g A nd re p loses sub lipp Ves tre S l d re 0 1e- og g an v ngoo lot u n cl arl eg g o ZG 1.91ustri og beq~ Ton s COr t. por inn hy gg er Figur 4: Klimagassulslipp per person i Ål kommune sammenlignet med andre kommuner i regionen og gjennomsnittet for alle norske kommuner. Kun direkte uts lipp innen for de administr ative grenser, landbasert virksomhet. Kilde: SSB. Energibruk i Å l kommune oa omkr ingliggende kommuner varierer mellom ca kw h og ca k Vh per person, landsgjennomsnittet er ca kw h per innbygger (fi gur 5). 1 Å l er det fossil t brensel t il transport og elektrisitet som dominerer energibruken, henholdsvis ca 30 og 40 prosent (figur 5). I til legg utgjør energi til avfallsdeponering ca 25 prosent. Det beregnes ikke utsli pp f ra elektri sitetsbruk fordi produksj onen i Norge i all hovedsak er basert på fornybar og utslippsfri vannkraft (>95% ).

6 Energibruk per person i 2006 Srtt 12 kem n r e Fb H en~ ded sta p reere b bb l 1-b 1 Ål Foas t breree191 Nbs (EUsk.) slasjo w e lc mi l Vam El obre m I ld Gol sles~ e k erri l 0 / she Si ete Sera udel fl fl Pa al op deporegass stal ca ere t r mill O n aclal fl vesm sicke I fr es t 1~ 01 nb tl a rklal Inr eparl ) ab 9) 55 En E6 N13 I inklu ded en. r1 15n M ba l1511/ ki du. 1og naering virlb ornhin klit pen on Figur 5: Energibruk per person i Ål kommune sammenlignet med andre kommuner regionen og gjennomsnittet for alle norske kommuner. Samlet forbruk uavhengig av anvendelse er fordelt på antall innbyggere. Kilde: SSB. 3 Utslippsutviklingen Kommunefordelte utsli pp er av SSB beregnet for årene 1991 ti l Beregningene oppdateres hvert år, men da kun for hvert 5. år. I Ål kommune har kl imagassutslippene økt med ca 19 prosent fra 1991 til 2006 til tross for at befolkningen er redusert med ca 3 prosent i samme periode (fi gur 6 og 7). Det har vært en j evn stigning fra 1991 til Utslippene per person har derfor økt fra 7,65 ti l 9.35 tonn CO ekv. per person og år. Veksten i utslipp fra veitrafikk viser en sterk stigning gj ennom hele perioden, men med en svak nedgang siste år. Utsl ipp fra avfallshandtering, landbruk og andre industriprøsesser er uendret. Utsli ppene fra arbeidsmaskiner vi ser den prosentvi s sterkeste veksten. men betyr relativt lite for den samlede veksten i kommunen. 6

7 Ut slippsutvikhng fra , kildefordelt = Indeks 1,0 Le Arbeidarresbre. 1/4 akip og a,n.rt Vein fikk Idider - Konn nt r,, usnallo sass reerb deni ni orosessn, au66 cile4444, 01 lardeak e t i r t er 1.09 it 45" Figur 6: Utviklingen i klimagassutslipp fra 1991 til de SSB. Befalkningsend i ng i Ål kom n ine 1,03 1,o2 0,98 0,95 0,94 Figur 7: Befolkningsendring i Ål kommune fra de: SSB. Det bar vært en samlet vekst i utslippene fra mobile kilder, transport. fra tonn ti l tonn CO)-ekv. i perioden (figur 8). Utslippene kan deles opp i utslipp fra lette og tunge kj øretøy. samt drivstofftype (bensin og diesel). Ser man nærmere på denne fordelingen framgår det at lette kj øretøy har en utslippsandel på i underkant av 50 prosent. tungtrafikk ca 20 prosent og arbeidsmaskiner/motorredskap (annet) ca 30 prosent. 7

8 - GURI GARD Det har vært en 30 prosents vekst i utslipp fra tunge kj oretoy. mens det er dieselkioretoy som har utujort veksten for de lette. Okningen i utsli pp fra motorredskap kom fra 1995 med en sterk okning frem mot Klimagassutslipp fra transport b Motouedskap T Slup og bate r Ti ne i nk s ul' an 12 o 10 5 Mo to rs er ke - n os e d Tu r ge kj øre rø v d es ei el c Tk r ge kj ørn y b en s ir l et :e r jø re,z, d er e e*.0 Le De r j øre t2,, Den s r Figur 8: Klimagassutslipp i Ål kommune fra mobile kilder, transport, i perioden 1991 til Kilde: SSB. Deler av utslippene fra veitraf ikk skyldes gj ennomfartstrafik ken og transport i forbindelse med fritidsbebyggelsen i kommunen. Det betyr at det ikke er innbyggere i kommunen som forårsaker en del av di sse utslippene. En nærmere kartlegging må ti l for å avdekke hvor store di sse andelene er. Det har betydning for vurdering av ti ltak med sikte pa redusere disse Insli ppene. K li magassutslipp fra stasj onære forbrenning til oppvarmi ngstbrmal har hatt en nedgang fra 3000 ti l 2000 tonn CO ekv. i perioden (f igur 9). K limautslipp har holdt seg stabil innen husholdningene. Forbrenning av avrall og deponigass har okt fra 3000 til 5000 tonn COr ekv. i perioden. Dette utslipps- og energibilde vi ser at det er et potensial for utslippsreduksj oner i storrelsesorden 1000 tonn CO -2-ekv. ved en omlegging av energibruk fra fyri ngsolj er i private husholdninger til for eksempel bioenergi. 8

9 - GURI GARD 9 n O 4 2 3, III1 Klimagassutslipp fra stasjonær i forbrenning Fo r t re nro r g os fa I og Cle s or g a s s P r s a l e u sh o ld r ing e r An dr e n æ rlo ge r Inclusoi og bei gve rl, Figur 9: Klimagassutslipp i Ål kommune fra stasjonær forbrenning, oppvarming av bygg mv., i perioden 1991 til Kilde: SSB. Den andre hovedkilden ti l utslipp i A l kommune er prosessutslipp fra landbruk. K limagassutslippene utgjores i hovedsak av metan fra husdyrgjodsel og lystgass fra kunstgj odselbruk ved gras og korndyrking. I ltslippene har i hele perioden ligget mellom og tonn CO2- ekv.per ar (fi gur 10). Av fal lsdeponigass bidrar med ca 3000 tonn. A ntall husdyr sank med 8 prosent fra 1989 ti l 1999 (l ordbrukstellingen ). mens dekar dyrket mark okte med 9 prosent i samme periode. Dette har fort til at utslippene har holdt seg stabilt. L okale utslippsreduserende tiltak fanges ikke opp av utsli ppsberegni ngene. Klimagassutslipp fra prosesser in Ca l s t o g b e r g ue rk.2, cd 10 0 E 8 6 Annet Avlallsdeponigass 16 4 Landbruk Figur 10: Klimagassulslipp i Ål kommune fra prosesser, landbruk, avfall og industri, i perioden 1991 til Kilde: SSB. 9

10