FORORD. s. 4-5 s. 6-7 s. 8-9 s s s s s s s s

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORORD. s. 4-5 s. 6-7 s. 8-9 s. 10-11 s. 12-13 s. 14-15 s. 16-29 s. 30-69 s. 70-83 s. 84-85 s. 86-95"

Transkript

1

2 FORORD s. 4-5 s. 6-7 s. 8-9 s s s s s s s s Rad give rtea m: DRMA as Tlf: Kontaktperson: Petter Grimm Forord Kort oppsumering Planverksted Sande sentrum et - historisk knutepunkt. Regionalt ansvar Samlet om et styrket sentrum En mulig firedobling av sentrum i 2040 Visjon og fire strategiske verkt0y Strukturplan og temakart Potensielle utvi kli ngesprosjekter Area love rsi kt Prioritert utbyggingsrekkef0lge ~ v Kommunestyret har vedtatt 5-7 etg. i sentrum og et czmske om enheter innenfor sentrumsavgrensningen innen Dette stiller store krav tit kommunens planlegging og det skat derfor utarbeides en omradeplan for Sande sentrum som skat Legge f0ringer for den videre utbygging. Denne studien viser hvilke muligheter Sande sentrum har tit a ta en stor del av befolkningsveksten. Studiens perspektiv er trukket helt frem tit 2040 og og viser at deter mulig a bygge opp mot 1400 boliger i sentrum. ~ DRMA ogramb0ll har gjennom denne mulighetstudien kom~ frefl" tit fire anbefalinger som tilsammen vil tegne en mulig fremtidsplan -< for Sande. Disse fire strategiene vil vcere et vik,. tige verkt0y for det videre arbeidet med omrade ~ planen og utvikling av de endelige temaplaner. ~ ~ ette dokumentet kan ogsa leses som en katalog av ideer gjort som innspill tit den kommende omradeplanen. Det er blant annet utarbeidet 6 forslag tit samarbeidsprosjekter for utviklingen av sentrum. Dette omhandler temaer som ikke n0dvendigvis fanges opp av utviklingsplanen, men som kan vcere viktig for en helhetlig utvikling av Sande sentrum. Ramboll as kontaktpersonv/ Einar Ballestad Mender

3 lnnledning KORT OPPSUMMERNG AV MULGHETSTUDEN Sande har en visjon om a utvikle sentrum tit en tett og moderne landsby med h"y fokus pa urbane kvaliteter og bcerekraftige l"sninger. Det b"r derfor tilrettelegges for alt det man trenger innenfor biluavhengig radius: parker, landsbyrom, kafe, kino, matbutikk, arbeidsplass, fotballbane, barnehage, bestemor, pub, klokketarn, kirke, doktor, tannlege osv. Denne mulighetstudien tar utgangspunkt i kommunens visjon for sentrum og peker pa helt konkrete utviklingsmuligheter innenfor sentrumsavgrensingen, ny boligutvikling, bevaring av kulturminner, nye trafikkl"sninger, parker og plasser, oppgraderte sykkelstier og sammenhengende turstier, skoleutvidelser, og handels og nceringsutvikling. Mulighetstudiens intensjon er a hjelpe Sande tit fa en god diskusjon om hvordan et fremtidig sentrum b"r vcere. For a gi en kort oppsummering har vi her trukket ut de fire strategier som er selve anbefalingen og verkt"yet for den fremtidige utviklingen av sentrum: 1: Jordbruk o ~ For a sikre Sandes identitet og fremtid som jordbrukskommune, tilrettelegges det i mulighetsstudien, for en klar begrensning av ytterligere utvidelser av sentrum. Mulighetsstudien foreslar derfor flere tiltak og titpassinger for a sikre at sammenhengen mellom jordbruk og by blir best mulig. 2: Aktiv elv Aktiv elv er en bla/gr"nn strategi som innebcerer a samle gr"nne og bla omrader tit en helhet. All blagr"nn struktur knyttes opp mot elvedraget, som aktiviseres og gj"res titgjengelig. Sandeelva blir sentrums aktive ryggrad. 3: Sentrums runden Fotgjengeren skat vcere utgangspunktet for all byplanlegging i Sande sentrum. Dette er en ga-vennlig og kollektivtilpasset landsby, med opplevelser pa hvert hj"rne. Den nye Sentrums runden, med ny gang- og sykkelbru fra Wingejordet tit Haga vil binder sentrum sammen og apnerfor en ny bruk av sentrum. 4: Urban landsb Denne strategien titrettelegger for en byform tilpasset Sande. Dette betyr en tett og lave bygninger, som fungerer som en ramme for trygge og intime plasser, gater og parker. Ved bruk av kjente norske typologier som klyngetun, gardstun og rekketun er det illustrert en byform som bade tar vare pa Sand es landsbypreg men som i tillegg tilf"rer sentrum mer urbanitet gjennom tetthet og stor miks av funksjoner. 5

4 lnnledning PLANVERKSTED Planverkstedet ble arrangert pa Kommunehuset 13. juni Deltagere var folkevalgte, administrasjon, regionale myndigheter, meringsliv og representanter for ulike interessegrupper. scntral Gjcnnomforbart f<lrtetting t.!forming byggesaksbehandlfng fortottilg ~rbal Try~ helsestasjon gode se ntru m cmatrnngskape al!sidig Gode plass~, Renovas1on!fcrlllOksion~gg Skoleutv1delse infrastruktur Hemetligbero1kningssaJMlellSetning Eff ektiv arenaerera eogas1emenl grnnnstruktur bygg b f ROsi!JggeldGodt funksjoner. uzyikling 0 or110.. Ord sky fra in nledene arbeid verktoy energietrekliv.kvah te~ hoyden kultu rf orm 1d h ng reknisk eierskapoppveks111ut1mlx Lokal Beholde JldCr Sandeelva tjafik1dorhold Utvikle bakken dagens universell Dagen bestod av foredrag, gruppearbeid og plenumsdn"ftinger. Formalet var a fa oversikt over problemstillinger knytte til utviklingen av Sande sentrum, innhente synspunkter pa problemstillinger, visjoner og mal, fa innspill til planprosessen og viktige temaer. Formalet med verkstedet var a fa innspill til de viktige sp1nsmalene som vil vcere knyttet til planarbeidet. Det er utabeidet et dokument som oppsummerer de innspill og ideer som fremkom under verkstedet. ''"'""lflo'\"-*"'-") ""'!>t''"...,co"f th_.,,..,,...,,,.io;lllffl'» _...~~~,,,,,,,,,,U'fl..,.,.., t»<'" -o(;~>t\o"i~ r..q,..our..a.., oo... '" ~ w~ 1 1'.:'"...(,"~... s.....t. T.'(...'\-"-" ~ "")-"'- ~:.;,:::~~ ~"" \ l{\\01'1#71'vlouc.(\... fla ~),...-c...,.... ~. '~-rt"~.. ~

5 3 - GAMLE S0RLANDSKE Sande Historielags fotosamling nr Trafikal utvikling av Sande sentrum

6 lnnledning REGONALT ANSVAR Bcerekraft betraktes bredt, i alle skalaer og oppdeles i tre overordnede temaer. Den milj0- messige, den sosiale og den 0konomiske. Disse tre temaer kan selvfolgelig ikke adskilles 100 % men vever seg inn i og pavirker hverandre. (ill til vestre pa samme side.) Alle de fire senere foreslatte strategier (se side 20-21) for Sande sentrum viser tilbake til og er en del av ideen om a skape en bceredyktig ramme for sentrum. Nasjonale trender og foringer i forhold til en bcerekraftig utvikling forteller oss at tiden er inne for a satse pa sma kompakte bysamlinger med tydelige byidentitet, forbundet med et moderne kollektivnettverk og med gode forhold for gang- og sykkeltrafikk. Med regionens vekst og framtidsutsikter, folger dermed et stort ansvar for a tenke nytt, fremtidsrettet og kollektivt. En visjon for Sande sentrum ma ogsa vcere en visjon for Sande Kommune i trad med regionale- og nasjonale perspektiver. Den nye planen for Sande sentrum b0r derfor vcere i trad med disse overordnede nasjonale strategier for a skape gode rammer for en bcerekraftig samfunnsutvikling. Var anbefaling til Sande kommune i et regionalt perspektiv er : veer drivkraften for en sterk og kompakt landsbyutvikling tett pa kollektivknutepunktene. skap et senter for Norges mest fremoverlente og 0kologiske jordbruk tett integrert i landsbyen og handelsutviklingen. bli en viktig node i et regionalt tur- og sykkelnettverk. Lokalt, foreslar mulighetstudien strategier om a fortette og skape gr0nne og enkle forbindelser innenfor en 5 minutters ga-radius fra kollektivknutepunktet. Pa denne maten skapes et grunnlag for en kollektiv landsby, tett pa naturen, effektivt koblet til regionen gjennom buss og tog. For Sandes befolkning betyr dette at man i fremtiden bor og lever et aktivt Liv med sunnhet som en naturlig del av hverdagen. Landsbyens mangfoldige utvalg av aktiviteter og funksjoner lokalt, gj0r at man kanskje, en gang i fremtiden kan se for seg a fase ut bilen som viktigste transportmiddel. For a na et slikt mal kreves det en fysisk strukturplan med en tydelig og fleksibel faseindeling som underst0tter en 0konomisk og bcerekraftig utvikling over tid. En plan som bade planlegger for den korte og den Lange horisont. 11

7 lnnledning SAM LET OM ET STYRKET SENTRUM En lettdrevet kommune med et sunt og bcerekraftig sentrum vil pa sikt vcere mer konkurransedyktig og stille sterkere i fremtidig regional utvikling. Skal en relativ liten kommune som Sande drives pa en 0konomisk, sosial og milj0- messig bcerekraftig mate, ma det tas noen klare prinsipielle valg om fremtidig fordeling av funksjoner og bosetningsm0nster. Vi vil derfor, gjennom denne mulighetstudien, fors0ke a gi vare innspill til en fremtidsrettet kommunestrategi ved a ta utgangspunkt i et sentrum i balanse med resten av kommunen. Sentrum ma pata seg rollen som kommunens midtpunkt og fasilitator, med gode m0teplasser, mangfoldige bomilj0er og en tydelig handels- og nceringsprofil. mulighetstudien legges det derfor til rette for en tett og mangfoldig utviklingsstregi for sentrum, samtidig som Sandes Lange jordbrukstradisjoner og fremtidsrettet bruk av 0kologisk produksjon bevares og videreutvikles som en integrert del av sentrumsidentiteten. Samlet om sentrumsfortetting For at sentrum skal fremsta som den gode m0te plass ma trafikken justeres og tilgjengeligheten 0kes bade for mennesker, syklister og bilister. Det ma gj0res mer bekvemmelig a bevege seg utend0rs og lettere a komme helt frem til malet. Landsbybrukeren ma fristes til a flytte pa seg, dog innenfor en radius pa 500 meter. Det ma skapes attraksjoner og gode grunner til ogsa a bevege seg pa kryss og pa tvers av elven. Gjerne flere ganger! 13

8 lnnledning For a na malet om en trygg og mangfoldig landsby, som kan tilby Sandeinnbyggeren et sterkt sentrum med stor variasjon og et kvalitativt tjenestetilbud, er det viktig at Sande tenker strategisk og malrettet. Denne mulighetstudien peker pa mulighetene ved et tett og kompakt sentrum som videreutvikler og styrker iboende kvaliteter i Sande, samtidig som det skape et naturlig kommunesentrum og en bcerekraftig kommunestruktur. Det vektlegges derfor h0y fortetting i mulighetstudien, og det visualiseres en mulig firedobling av Sande sentrums. Dette betyr en 0kning pa 3000 nye sentrumsinnbyggere frem mot 2040, nye boliger. 15

9

10 EN SAM LEN DE VSJON "DEN URBANE LANDSBY" ->< Ved a tenke sunnhet, kurrnskap, kultur, ncering og bolig sammen med byens funk4.pner og byens rom av plasser, lommeparker, gater og st~ planlegges et nytt og kompakt Sande sentrum. Et unikt<bynettverk som binder hele Sande sammen og fremm~ 0kt kunnskapsutveksling, handels og kulturopplevelser og helsefremmende aktivitet i et trygt og trivelig hverdagsnettverk. Fremtidens Sande vil kunne tilby et spennende, sunt og mangfoldig landsbyliv - med et tett, trygt og trivelig sentrum.

11 STRATE G 4 STRATEGSKE MULGHETER 1. JORDBRUK OG BY 2. AKTV ELV - FLETT BYEN MED DEN BLA-GR0NNE PARK l:lc.::; Plangrep for Sande sentrum er basert pa fire strategiske muligheter, som til sammen tegner en mulig utviklingsplan som Sf/Jker a sette premissene for en bcerekraftig utvikling av sentrum som en fleksibel struktur. planlagt for a handtere klimaforandringer og fremtidig fortetting. Gjennom var evaluering av ulike planl0sninger for fortetting av sentrum opp mot planverkstedenes og kommuneplanens malsetting, fremstod 0nsket om en sterkt fortettet landsby med et robust gatenettverk som sentralt for det videre arbeidet. De fire strategiske grep som ble tydeliggjort gjennom vart innledende arbeid, kan leses som en oppsummering av dette forarbeid. Strategiene kan derfor ses som oppfordringer til det videre arbeid: 1 - lntegrer landskapet! Ora omradets omgivelser inn i forstaelsen av landsbyen. 2 - Flett elv og by sammen! nviter og aktiviser Sandeelva i sentrum! Knytt sammen grf/jnne elementer pa tvers av elven, via nye lommeparker. 3 - Sats pa sentrum! Skap ny fortetting, styrk og lag flere byrom! Planlegg med lceringsfunksjoner. handel og aktiviteter. 4 - Kli matilpass! Tenk helars og skap en klimatilpasset by, med klimatilpasset bebyggelsesstruktur. Planlegg omradet med ulike tettheter, boligtyper og funksjoner. 2. SENTRUMS RUNDEN 11wi 1r1u1mr 1 * 1 4. URBAN LANDSBY R.'JifilLf '"191itf1~1.,.1:1111~1CJ 20 21

12 STRATEG 1 JORDBRUK OG BY Den samlende strukturplanen legger opp til 0kt fortetting for Sande sentrum uten a miste stedets egenart og identitet som landsby. Sammen med nye utviklingstrategier skaper strukturplanen en ny, bcerekraftig og fortettet byform. En byform som forbinder aktivitet, leering og handel rundt landsbyens blagr0nne hjerte. var vurdering og bearbeiding av mulighetstudien har vi valgt a dra inn tilst0tende "0yer" som en sterk referanse, for pa den maten a se de ulike delene innenforoppgaveomradets identitet mer tydelig. Eksisterende strukturer og identiteter skal vcere med pa a prege sentrums utvikling. Fletting mellom landbruket og fortetting i de urbane "landsby0yer" blir derfor sentralt og et viktig strategisk grep. Behandlingen av overgangssonen mellom de to vil derfor bli et viktig tema i det videre arbeidet. Vi foreslar at dette blir en aktiv sone som vil kunne benyttes til offentlige aktiviter, kj0kkenhager etc. Landsbyens avgrensning vil kunne vurderes som en langsiktig grense for jordbruksarealer og matjord. Dette vil bygge opp under kommunens langsiktige satsing pa 0kologisk dyrket areal, som allerede i dag utgj0r 200/o av totalt dyrkbart areal som i dag er pa daa. + ET FLETTVERK AV JORDBRUKSLAPPER OG LANDSBYDELER 22 23

13 STRATEG 2 AKTV ELV Dagens Sande ligger landlig tit og har ncer kontakt med det gnanne rundt tettstedet. Fra torget opplever man bade skogkledde aser og vegetasjonsbeltet tangs Sandeelva. Sandeelva renner gjennom stedet, men i dag oppleves den frarst og fremst som en barriere som deter stedet i to. Elva er lite tilgjengelig, og blir lite brukt som aktivitets- eller rekreasjonssted. Blagrrann strategi innebcerer a samle grranne og bla omrader i en helhet. Sandeelva blir Sandes blagrranne ryggrad. All blagrrann struktur knyttes opp mot elvedraget. praksis betyr dette a gjrare Sande elva mer tilgjengelig, samtidig som grrannstrukturen tangs Sandeelva strekker seg som korridorer inn i bebyggelsen. De grranne korridorene definerer Sande sentrums ulike karakter og kvaliteter, og knytter samtidig delene sammen. De grranne korridorene blir bade mat og attraksjoner i seg selv, forbindelseslinjer for myke trafikanter og forbindelser fra sentrum ut mot strarre naturopplevelser. sentrum av planomradet danner elva og det grranne Sandes nye hjerte, en park og et blagrrant mratested. Det legges tit grunn et detaljert og samlende vannprogram som tar for seg alle aspekter ved utbygging, og som legger sterke tekniske fraringer for omradets utvikling, blant annet som viktig LOO struktur (totalt overvanshandtering) + 24 UTVDET OG AKTVSERT SANDEELV 25

14 STRATEG 3 SENTRUMS RUNDEN Fotgjengeren skat vaere utgangspunktet for all byplanlegging i Sande sentrum. Dette er en ga-vennlig og kollektivtilpasset landsby. med opplevelser pa hvert hj0me. Byen ma bli en ramme for sosialt engasjement. Det b0r derfor legges vekt pa h0y tetthet og stor variasjon i innhold og aktiviteter pa bakkeplan og f0rste etasje. Den unike Sandeopplevelse blir i tillegg til opplevelsen av det store landskapet, a bevege seg komfortabelt rundt i gatene i sentrumslandskapet. Gater og fortau blir derfor et av landsbyens viktigste offentlige rom og en naturlig og uformell m0teplass i hverdagen. Oppvarmede fortau hvor man gar trygt, t0rrskodd og isfritt hele aret, vil kunne vaere et viktig helseaspekt. 0 A bevege seg i Sande kommer til a vaere preget av et rikt mangfold av inntrykk i byrommet med korte avstander og trygge forbindelser mellom sentrumsattraksjonene. Tilgjengelighet pa alle plan og likevekt mellom bil og myke trafikanter ska per et allsidig og universelt bybilde for bade bes0kende og fastboende. Et levende bymilj0 som er rikt pa inntrykk og attraksjoner skaper et underlag for en intuitiv mate a bevege seg pa i byen. Et sammenhengende og universelt utformet gang- og sykkelveisystem binder de tre landsbyidentiteter sammen. ll. forbindelse av de ulike bydeler i sentrum 26 SENTRUMSRUNDEN 27

15 STRATEG 4 URBAN LANDSBY Ved utforming av mulighetsstudiens byform har vi sett naermere pa den norske bygningstypen og bygningenes forhold seg imellom, den kompakte byen, bestaende av elementer fra klyngetun, gardstun og rekketun. Sande vil kunne bli en kompakt Landsby, tilpasset det skiftende innlandsklima tett pa fantastiske omgivelser. Med utgangspunkt i konkrete plantiltak, foreslar a skape en bystruktur som tilbyr Ly for vaeret og er med til og skape sosial tilh0righet og m0teplasser i det offentligerom. Utforming av bystrukturen b0r derfor ha visse f0ringer i den videre bearbeidelsen. Fellesarenaer som skole, idrettsanlegg, LekpLasser, holdeplasser etc. blir noder i nettverket. De gis gjennomfartsfunksjonalitet og en utforming som beskytter Landsbybrukere for vaer og vind. Den gamle skikken med a trekke f0rste etasje inn, slik at det skapes Ly under annen etasje, kan f0res vi de re i Sande. MiljeJaspektet setter sterke f0ringer for planarbeidet. Et klimatilpasset Sande sentrum omhandler de rent fysiske omgivelser og peker pa viktigheten av omradeplanenes detaljeringsniva for en vellykket og klimatilpasset byform. Overhengende tak og fasader, oppbrutte overganger mellom inne og ute, klimasoner, blanede funksjoner og sentrale offentlige prosjekter er stikkord for byens svar pa klimautfordringer. Dette er alle plantiltak som pa sikt vil kunne Legge til rette for en mer klimavennlige Levesett. Ved a etablere et tettere samarbeid mellom private utbyggere og offentlige instanser vil sjansen for a Lykkes med en sammensatt og forutsigbar bystruktur, vaere vesentlig st0rre. (mer om dette under kapittelet "potensielle utviklingsprosjekter" side 70 til 85) Referanse: Tradisjonelle klyngetuns typologier 28 FORTETTNGS PROSJEKTER 29

16

17 SANDEELVEN f..._ AVKJ0RNG E18... ' ' ' ' ',.,', ' ' ', , FREMTDG N;ERNGSUTVKLNG..., ~,~.. ' ' -.. ' ' ' ' '....., ' ' '... '... BREVOLL, VESLEELVA... ''..., '', '--...,~, --- ' SANDEBUKTA Det 0kologiske landbruket i Sande er kanskje kommunens sterkeste merkevare. Derfor legger planen tit rette for at naturen og landbruket legges tett pa bygningene, tett pa de som bor i omradet, tett pa hverdagen. Planen s0ker a skape scerpregede steder ved a integrere naturen i designet. Presise inngrep i landskapet gj0r det enda mer tilgjengelig og fremhever samtidig det eksisterende landskap. Gr0nnstrukturen i landsbyen og naturen rundt Sande sentrum gj0res tit en aktivitetsarena for flest mulig ved hjelp av eksisterende og nye stier. Et sammenhengende og tilgjengelig stisystem knytter det omkringliggende landskapet med de forskjellige bydeler/funksjoner og tar jordbruk og natur bli en del av Landsbyens hverdag. For den fremtidige nceringsutvikling i Sande vil landbruket og det allerede etablerte 0kologiske milj0et spille en sentral rolle. Det vises flere utviklingsmuligheter, men vi peker spesielt pa Sande nceringspark, vest for stasjonen, som et omrade med stort potensiale. Det legges ogsa tit rette for et microjordbruk / nyttehager som integreres i overgangene mellom landsby og landskap, som en aktiv kantsone mellom by og land. SELVK FLYFOTO AV OMLANDET eksisterende turveier framtidigeturveier 32

18 STRUKTURPLAN 11mn 111ntiijM1 0 A tilrettelegge for en aktiv og baerekraftig livsstil, handler i stor grad om a gj0re de aktiviserende, baerekraftige alternativene tit de enkleste. dag er i altfor mange tilfeller privatbilen det enkteste. En mate a m0te denne utfordringen, er a tenke 5 minutters landsbyen Lagene i planen har ulikt innhold og funksjon. Tit sammen danner kjernen et mangfoldig, men malrettet hele, som bygger opp under en gaavstanden pa 10 minutter. fra ytterpunkt tit ytterpunkt. Den sentrale lokaliseringen av felles funksjoner bidrar tit at de alter fleste naturlige reisemal befinner seg innenfor naer sagt 5 minutters gange fra Sandes ytterste grenser. Sandes fremtidige utviklingsstrategi b0r derfor handle om korte avstander tit n0dvendige mat, og tit traseer som f0rer deg videre tit verden omkring pa en kvalitativt bedre og tidsmessig konkurransedyktig mate: tog, buss og sykkeltrase. Alle boligsoner Sande sentrum b0r befinne seg innenfor 5 minutters gange fra naermeste holdeplass. Dette menervi er det mest avgj0rende grepet for a gj0re baerekraftig livsf0rsel tit den foretrukne maten a leve pa i Sande. Planen tit venstre viser forslag tit plasesring av noen utvalgte sentrumsfunksjoner innen for 5 minutterssirkelen for sentrum. DRAMMEN HOLMESTRAND 5 MN. GANGE 10 MN MED SYKKEL 14 MN MED TOG 35

19 STRUKTURPLAN Sande er pa flere mater allerede et aktivt sted. Sentrumsfunksjonene trekker folk til stedet, hvor kafeer og uterom er viktige m0- testeder. Lek og idrett er viktige aktiviteter pa skolen og i barnehagen. Turstier brukes aktivt. En aktivitetsplan for Sande skal bygge videre pa dagens tilbud. Aktivitetsarenaene i Sande knyttes til den blagr0nne strukturen. Byrom og parker, skoleanlegg, idrettsanlegg og elveparken tilfores nye aktiviteter og funksjoner. Et godt tilbud av aktiviteter vil styrke gnmtarealenes posisjon pa stedet, og vaere et viktig virkemiddel sett i et folkehelseperspektiv. Anlegg for organisert idrett er gode generatorer for aktivitet i en bydel, og ved riktig plassering vil ogsa reisen til og fra anlegget blir en del av den fysiske aktiviteten. Elveparken tilrettelegges gradvis for bruk. starten vil enkle tiltak fungere som generatorer og synliggj0re elvas posisjon som Sandes viktige aktivitetsrom. En klatrepark (tilsvarende "H0yt og lavt" i Svarstad) vil vaere et godt generatorprosjekt for Sande. Tilrettelegging av turstier og fiskeplasser langs elva er andre, enkle tiltak. Etablering av nye gangbruer og parkopparbeidelse vil vaere st0rre tiltak som kan utf0res pa Litt lengre sikt. M0teplassene ligger tett pa viktige ferdselsarer for myke trafikanter, og er lette a stikke innom pa vei mellom ulike malpunkter. Dette er gode steder for de uformelle sosiale impulsene. Torget i sentrum er Sandes st0rste m0teplass, og er ogsa utgangspunktet for en rekke aktiviteter. Her skilter kommunen ulike tur- og sykkelstier, og her er startpunkt for klatreparken foreslatt. Her er det torghandel, kulturhus og kafeer, og muligheter for a sitte ned og observere livet i Sande.

20 -....'k._..,, j.... ' ; # # # # ' # ~,. STRUKTURPLAN SOSAL NFRASTRUKTUR <> ' ~.,#..... ~ <> ~,t.... ' ~ ~~ ~ ~ ~~ - - ~ ' fl/>.. Utvidelse av Kunnskapshagan, styrking av handels- og kulturtorget og etablering av Sunnhetsparken gjennom en sammenbundet sosial infrastruktur blir et viktig mal for en fremtidig fotgjengerlandsby. Den sosiale infrastrukturen representerer et nettverk av formelle og uformelle m0testeder, som binder nye og gamle byfunksjoner og offentlige programmer sammen. Temaplanen f0lger her opp strategien om a lokalisere viktige sosiale m0testeder og funksjoner innenfor en 500 meters radius fra knutepunktet. Utplassering av programmets funksjoner Sl/Jker a gj0re sambruk og overlapping med det eksisterende enkelt. Planen legger til rette for en styrking av det eksisterende nettverk av lokale krefter som f.eks foreninger, idrettslag og ildsjeler. Vi tror at ved a 0ke kvaliteten pa offentlige bygg og anlegg ved at de deles pa flere, bidrar til en ansvarliggj0- ring og 0kt fellesskapsf0lelse hos brukeme. Vi mener dette kan vaere med pa a bidra til at den tradisjonell dugnadsand fortsetter a vaere en viktig baerebjelke i vart samfunn. Funksjoner som skolesekken, bibliotek og bamehager blir en integrert del av landsbyen og dagliglivet. Vi mener innf0ring av begrepet "Sandeskolen" (se. side 107) kan hjelpe til a integrere offentlig funksjoner og sosialt byliv, ved at by og skole, i st0rre grad enn na, forstas sammen. Landsbyen bistar skolen, skolen bistar byen. Skole er tross alt framtidsproduksjon, a planlegge for byens framtid ma vektlegge skolen og andre offentlige funksjoner knyttet til dette. "Det skat en hel landsby tit for a utdanne et barn" Bruce Mau. 38 D D D Den sosiale loop KulturhusJbibliotek Omsorgsenter/eldrekoliektiv Sunnhetspmgrammer Ungdomslrole Barnehage Radhuset Barneskole Andre offontlige programmer Museum 39

21 HANOELS- OG KULTURTORGET EtJ \...:. ~ a:j CDU3.. \~ [f~ \ r. - ~ t ~ ~.. -..,}ii ;.. - # dj Cl..._.. ~...,.. 4' -..,,..... # ' ' ~ #, #, ~ ~ ',, nnen handel og nceringsutvikling skjer det noe med et sted nar det overskider den magiske grensen. dag er Sande innbyggere, prognosene for 2040 sier at Sande vil 0ke til Dette ma Sande tilrettelegge for. Forbruket vart er i ferd med a end res fra kjfljp av varer til kjfljp av tjenester. Dette skaper muligheter for sentrumsutvikling fordi det betyr at folk ikke trenger bil for a frakte med seg varen hjem. STRUKTURPLAN SENTERSTRUKTUR, HANDEL OG NA:RNG Med satsingen pa korte avstander, er det a na sentrum til fots eller pa sykkel, en positiv opplevelse. Videre blir det bade mulig og tiltalende a reise kollektivt rett til hjertet av urbane Sande. Det a ankomme handelssentrum spaserende, syklende eller via tog og buss beti nger en egen type handelsoppleveler. Dette favoriserer ikke storinnhandling, snarere personlig kontakt mellom kjfljper og selger. Utvikling av tilbud innen opplevelser og service stiller imidlertid store krav til visuell opplevelse, kvalitet og attraktivitet i sentrum. Derfor bf/jr det legges til rette for en sentrumsutvikling som har som mal a skape den god opplevelse og handel knytte opp mot tjenesteyting, opplevelser og service. Det vil vcere naturlig at kortreist, sunn og f/jkologisk mat er et fokusomrade for handelssatsingen i sentrum Lokalhandel Handelstorget 40 SENTERSTRUKTUR

22 STRUKTURPLAN GR0NN STRUKTUR D Gr0nn strategi Tverrforbindelse '> m0teplass m lekeplass ( fisking i skateboarding GR0NNSTRUKTUR Det overordnede landskapet i Sande bestar av den store flaten med jordbruksarealer, avgrenset av asrygger i 0St og vest og Sandebukta i s0r0st. Elva skjcerer seg gjennom jordbruksarealet i meandrer. Bebyggelsen ligger som 0yer i jordbrukslandskapet, i hovedsak plassert pa koller og mindre attraktive a realer for dyrking. Sande sentrum er en av disse bebygde 0yene. Bebyggelsens avtrykk i jordbruksarealet skal vcere presist. Dette gj0r kulturlandskapet tilgjengelig og framhever landskapet. Bebyggelsen skal ikke ese ut i kulturlandskapet. En motsatt effekt er heller 0nskelig - at det dyrkbare arealet strekker seg inn i bebyggelsen i form av parsellhager og dyrkingsarealer. Sande sentrum skal naturen vcere tett pa bygningene, tett pa de som bor i omradet, tett pa hverdagen. Planen s0ker a skape scerpregede steder ved a integrere naturen i stedets utforming. Elva og elveparken er den gr0nne hovedstrengen i Sande. Naturpreget tangs elva bevares. Ut fra elva og elveparken strekker gr0nnstrukturen seg ut i Sandes bydeler: Gr0nne gater er viktige bindeledd i gr0nnstrukturen, og boliggatene med forhager vil ha stor betydning som oppholds- og lekearealer for beboeme. Lommeparker, bydelsparker, torget og kirkegarden er andre elementer i den helhetlige gr0nnstrukturen, og tilbyr gr0nne kvaliteter til alle bydelene i Sande. For a skape gode lokalklimatiske forhold i de nye byggeomradene, er leplanting med flersjiktet vegetasjon et godt tiltak. Leplanting etableres for a skjerme mot fremherskende vindretning, og bidrar til lune, trivelige oppholdsarealer utend0rs. Gr0ntomradene tangs elva b0r i hovedsak besta av naturlige vegetasjonssamfunn med et lavt skj0tselsniva, mens omrader med mer intensiv bruk ogsa b0r ha en h0yere grad av opparbeidelse og vedlikeholdsniva. Byparken ved elva, lommeparkene i sentrum og skoleanleggene er omrader hvor det b0r legges mer vekt pa drift og vedlikehold av anleggene. En rekke private gr0ntanlegg er ogsa en viktig del av gr0nnstrukturen i Sande. Dette gjelder private gardsrom, forhager tangs boliggatene og dyrkingsarealer mot kulturlandskapet. Det vil vcere naturlig at de gr0nne arealene som ligger ncermest boligmassen har en parkmessig opparbeidelse med et visst vedlikeholdsbehov. delomrader administrert av beboere, grupper og firmaer/selskaper, kan anlegg som krever mer oppf0lging fungere. Det gir en differensiering av de gr0nne omradene, slik det ellers ogsa er tenkt a differensiere mellom ulike bebyggelsesstrukturer, bygningstypologier og arealbruk. Deter viktig a ha et bevisst forhold til utviklingen av de gr0nne arealene nar det arbeides videre med utviklingen av Sande sentrum, slik at man kan na malet om a bevare og utvikle de gr0nne kiler som en integrert og samlende del av Sande. ~ bat 42 ~ refleksjon ilr andre aktiviteter GR0NN STRATEG

23 STRUKTURPLAN Midt i Sande vil elva, elvebreddene og skoleanlegget danne en bypark og Sandes blagr0nne hjerte. Et spekter av aktiviteter for barn og voksne legges til omradet, og parken ligger naert knyttet opp mot bebyggelsen pa begge sider av elva. parken vil kontakten og naerheten til elva vaere i fokus, og elva integreres i stedet. Ut fra elva og elveparken strekker gr0nnstrukturen seg ut i Sandes bydeler. Sandeelva skjaerer gjennom bygda Sande, med bebyggelsen tett pa elveskrenten. dagens Sande er elva lite utnyttet til rekreasjonsformal, og elva framstar mer som en barriere enn et positivt element for stedet. Elva oppfattes ofte som et problem, da utvikling tangs elva medf0rer utfordringer knyttet til stabilitet, erosjon og utglidninger. Etableringen av elveparken vil vaere et viktig grep for a integrere elva som rekreativ ressurs i Sande. Mulighetsstudien for Sande tar hfl))'de for at det vil vaere n0dvendig med stabilitetstiltak ved utbygging langs Sandeelva. Ny bebyggelse pa Wingejordet er planlagt som et stabilitetstiltak i seg selv ved at elveskraningen slakes ut mellom byggene. Elveparken i sentrum terrasseres og bearbeides terrengmessig, slik at utformingen gir mindre utglidningsfare. elveparken i sentrum foreslar vi en erosjonssikring ved hjelp av ingeni0rbiologi. ingeni0rbiologien benyttes planter som byggemateriale i konstruksjoner. Plantene vil beskytte jorda mot erosjon og redusere str0mningshastigheten langs elvebredden. tillegg vil plantene ha en st0rre 0kologisk verdi sammenlignet med klassiske konstruksjoner. Bruk av ingeni0rbiologi ma ses i sammenheng med de geotekniske tiltakene som er foreslatt langs Sandeelva. ~~ Elvepark ~ ~ ~., Kirkegard () f Bydelspark ~-~ Dyrkesoner Grrannegater Det granne/bla hjerte 44 GR0NTOMR DER

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015

KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015 KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015 KAFFE Hus & hage 7,0 m 3 m 1,5 4,0 m 7,0 m 3,5 m 10,0 m 20,0 m 60,0 m 4,0 m Buffersone - handel & service Torg Grønt - opphold

Detaljer

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN BYPLANSTRATEGIEN Byplanstrategien i Gystadmarka er langsiktig og sikter seg inn på mulighet for flere funksjoner og fortetting av boligmassen for å lettere kunne takle forandringer over tid og skape et

Detaljer

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Matjorda som en del av grøntstrukturen Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2 Oppdragsgiver: Froland kommune Oppdrag: 532442 Osedalen helhetsplan Dato: 2013-07-17 Skrevet av: Espen Evensen Reinfjord Kvalitetskontroll: Roar Melsom OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM INNHOLD

Detaljer

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 046/14 Utval for tekniske saker og næring 08.04.2014 Saksbehandlar: Harald Grande Sak - journalpost: 11/2210-14/9948 Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015 MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA INTENSJON: -Utvikle et nytt samlingsted/møteplass der det er naturlig å treffes, som er attraktivt, hyggelig og funksjonelt. For alle aldersgrupper. Hit skal man gå! -Legge opp til et nytt sentrumsområde

Detaljer

I februar 2015 varslet Oppegård kommune oppstart av områderegulering for Kolbotn sentrum. Planprogram ble vedtatt i oktober 2015.

I februar 2015 varslet Oppegård kommune oppstart av områderegulering for Kolbotn sentrum. Planprogram ble vedtatt i oktober 2015. Mars 2016 N O T A T Til: Fra: Regionalt planforum Oppegård kommune, Seksjon for samfunnsutvikling OMRÅDEREGULERING KOLBOTN SENTRUM I februar 2015 varslet Oppegård kommune oppstart av områderegulering for

Detaljer

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Innspill fra Ask Storvel i samarbeid med Gjerdrum Næringslivsforening Innhold Innledning... 3 Veier... 3 Vann og avløp... 4 Skole... 4 Næring... 4 Idrett... 4 Kulturhus, kurs-

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer

Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg

Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg Rådmannskurs i samfunnsplanlegging Samling 2: 13. og 14. januar 2016 Utstein kloster 14.1.2016 Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Sammen skaper

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 0. 2 0 5 Æ R E K R A F T I G U R A N L A N D S Y TEAM/RESSURSERSONER rosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt Arkitektteam: Helen & Hard:

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler:

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler: Tilnærmingen til denne oppgaven baseres på å utnytte dens iboende elementer for å styrke området som byens sentrum og dermed forsterke Kongsvinger som by. Med iboende elementer menes de funksjoner som

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv Fylkeskommune v/ Planavdelinga Pb. 7900 5020 Bergen Bergen, 12. april 2013 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet høringsuttalelse Forum for Natur- og Friluftsliv (FNF) er et samarbeidsnettverk

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

Innhold. Segalstad bru 2030 - visjon. Historien. Sæpreg og identitet. Arealbruk og bebyggelse. Grønnstruktur, torg/plasser og gangtrafikk

Innhold. Segalstad bru 2030 - visjon. Historien. Sæpreg og identitet. Arealbruk og bebyggelse. Grønnstruktur, torg/plasser og gangtrafikk Segalstad bru 2030 2/16 Innhold Segalstad bru 2030 - visjon Historien Sæpreg og identitet Arealbruk og bebyggelse Grønnstruktur, torg/plasser og gangtrafikk Biltrafikk og parkering 3/16 Segalstad bru 2030

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Dvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige

Detaljer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Mai 2010 Kristian Sandvik, Byplankontoret Trondheim kommune kristian.sandvik@trondheim.kommune.no Innledning Her følger en beskrivelse

Detaljer

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Mulighetsanalyse Larvik - Forstudie InterCity Larvik Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Alle innspillene fra møtet er referert i dette notatet. Vi tar med oss alle kommentarer videre inn

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak Sammendrag: Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak TØI rapport 1280/2013 Forfatter: Michael W. J. Sørensen Oslo 2013 79 sider Norske myndigheter ønsker å få flere

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16 Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

3. KARTLEGGING OG ANALYSE

3. KARTLEGGING OG ANALYSE 41 3. KARTLEGGING OG ANALYSE _AKTIVITETER KARTLEGGING OG ANALYSE STRYN SENTRUM AKTIVITETER Funksjoner 42 KARTLEGGING OG ANALYSE STRYN SENTRUM AKTIVITETER Møteplasser folkegruppe 12-25 år 43 KARTLEGGING

Detaljer

Partiprogram Sande KrF 2015-2019

Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Vedtatt av styret 27.5.15 KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet,

Detaljer

Kravspesifikasjon/ Oppdragsbeskrivelse. Mulighetsstudie for Dikemarkområdet gnr. 89/ bnr. 1 i Asker kommune

Kravspesifikasjon/ Oppdragsbeskrivelse. Mulighetsstudie for Dikemarkområdet gnr. 89/ bnr. 1 i Asker kommune Kravspesifikasjon/ Oppdragsbeskrivelse Mulighetsstudie for Dikemarkområdet gnr. 89/ bnr. 1 i Asker kommune OPPDRAGET 1. Sammendrag Oslo universitetssykehus (OUS)og Oslo kommune v/eiendoms- og byfornyelsesetaten

Detaljer

En liten bit av Ekebergveien

En liten bit av Ekebergveien En liten bit av Ekebergveien 1 Byrådssak 193/11 En liten bit av Ekebergveien Presentert av GLAʼNordstrand innbyggerinitiativ med 574 underskrifter Vi håper at kommunen: Ser sammenhengen med andre tiltak,

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Et aktivt og inkluderende lokalsamfunn gir trygghet og trivsel, og mulighet for et godt liv for den enkelte. Lørenskog er en flott kommune å bo

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM

OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM Saksnr. 08/2648-121 OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM BESTEMMELSER Bestemmelsene er revidert i tråd med vedtak i kommunestyret 01.12.2011, slik at områdebetegnelser og formål er i tråd med vedtak. Plan-

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE ! Vedlegg 1 Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE 1. Bakgrunn Tiltakshaver er Fides Eiendom Levanger AS. Forslagsstiller

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT:

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Mulighet for etablering av miljøgater i Øvregaten - Nye Sandviksvei - Sandviksveien Prosess og kostnader 18.03.2014 Etat for plan og geodata Forord Konsekvensutredning

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Byplan Sortland Blåbyen 2014-2026 Retningslinjene er utarbeidet i forbindelse med Byplan Sortland B. GENERELT 1. Definisjon Med lekeområder menes både opparbeidede

Detaljer

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse

Detaljer

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030»

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Bård Folke Fredriksen 16.10.2014 Utfordringer som kommuneplanen skal løse Bærekraftig regional utvikling

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y H U R D A L 1 1. 0 9. 2 0 1 5

B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y H U R D A L 1 1. 0 9. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y H U R D A L 1 1. 0 9. 2 0 1 5 11.09.2015 11.09.2015 2 / 37 1. MANGFOLD 2. SOSIALT 3. KULTUR OG FELLESSKA 4. HELSE OG SUNNHET 5. BLÅGRØNNE KVALITETER 6. 1000

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GBN. 17/9, SILJAN SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GBN. 17/9, SILJAN SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GBN. 17/9, SILJAN SENTRUM Dato for bestemmelsene, sist revidert: 17.06.15 Dato for plankartet: 17.06.15 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014 Arbeidsutkast Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014 Hensikt Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2026 Sluttsituasjon

Detaljer

Trafikkmønsterplan. Temaplan. Trafikkmønsterplan 1. Dato: 25.01.16. Templan som grunnlag for rullering av kommuneplanen s arealdel

Trafikkmønsterplan. Temaplan. Trafikkmønsterplan 1. Dato: 25.01.16. Templan som grunnlag for rullering av kommuneplanen s arealdel Trafikkmønsterplan Temaplan Dato: 25.01.16 Templan som grunnlag for rullering av kommuneplanen s arealdel Våren 2016 Kommunalteknisk sektor Vedtatt i planutvalget den 19.02.16, sak 4/16 Trafikkmønsterplan

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under:

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under: NOTAT OPPDRAG Storvold/Frivoll - Detaljregulering DOKUMENTKODE Notat EMNE Trafikkvurderinger TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER IT-eiendomsutvikling AS OPPDRAGSLEDER Åslaug Iversen KONTAKTPERSON Per Gunnar

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

Sundland. - reguleringsplan - utbyggingsavtale. Formannskapet 09.12.2014

Sundland. - reguleringsplan - utbyggingsavtale. Formannskapet 09.12.2014 Sundland - reguleringsplan - utbyggingsavtale Formannskapet 09.12.2014 Gjeldende reguleringsplan for Sundland, vedtatt 23.09.2003 Utbyggingspotensial ca. 300.000 m2 BRA Reguleringsplan for Sundland, vedtatt

Detaljer

Praksis mellom fag og politikk. Byomforming 2010

Praksis mellom fag og politikk. Byomforming 2010 Praksis mellom fag og politikk Byomforming 2010 Etatsdirektør Ellen de Vibe Plan- og Bygningsetaten Oslo Kommune 5. og 6. januar 2010 NTNU-dagene Innhold: Knippe av fagutfordringer Parlamentarismen som

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 09/2305-7 Sakstittel: HOVEDPLAN FROGNER STASJON, PLASSERING AV NY STASJON OG KRYSSINGSSPOR. K-kode: Q61 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Sørum kommune gir sin tilslutning til

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Er Park & Ride et miljøtiltak?

Er Park & Ride et miljøtiltak? Er Park & Ride et miljøtiltak? Eller: Blir biltrafikkarbeidet redusert hvis vi øker antall parkeringsplasser? Trafikkdage Aalborg 2012 Jan Usterud Hanssen Overskrifter for presentasjonen Foreløpig: Få

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy)

Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy) OPPGAVEN Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy) y) Jessheim Tomteutvikling Da (som er oppdragsgiver) har samarbeidsavtaler med flere av grunneierne Hensikten med oppgaven

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Innspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312

Innspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312 Tromsø kommune Byutvikling v/ Else Karlstrøm Minde Tromsø 07.07.2015 Innspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312 Viser til deres brev datert 12.06.2015 med referanse 29554/15-L12

Detaljer

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug 21.10.2014 ROM-konferansen Bedre byrom der mennesker møtes Stor befolkningsvekst

Detaljer

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Plan- og bygningsetaten Etatsdirektør Ellen De Vibe Bolig- og byplanforeningen 6.oktober 2009 Innhold: - Befolkningsutvikling og boligbehov - Arealutvikling,

Detaljer