Regional plan klima og energi

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag fylkeskommune Mai TITTEL - 1

2

3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kontrollutvalg i perioden november 2012 mai Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Tor Arne Stubbe /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Anna Ølnes /s/ Prosjektmedarbeider - Regional plan klima og energi - 3

4 Sammendrag Denne forvaltningsrevisjonen har gjennomgått fylkeskommunens arbeid knyttet til Regional plan klima og energi, med et spesielt fokus på tiltak innen videregående opplæring og innkjøp. Kontrollutvalget har vært opptatt av om planen følges opp i henhold til forutsetningene og om det er sammenheng mellom mål, plan(legging), tiltak og evaluering. Revisor har tatt for seg følgende problemstillinger: 1. Ivaretar Regional plan for klima og energi i STFK nasjonale føringer for arbeid på dette området? 2. Har STFK iverksatt tiltak i henhold til plan for klima og energi? 3. Har STFK evaluert iverksatte tiltak? 4. Har STFK system for å vurdere måloppnåelse i regional plan klima og energi? Første problemstilling er belyst i kapittel 3, andre problemstilling i kapittel 4 og de to siste problemstillingene er behandlet i kapittel 5 i rapporten. Data som danner grunnlag for revisors vurderinger er av ulike typer og fra ulike kilder. Blant annet er det gjennomført en rekke intervju og innhentet ulike typer dokumentasjon. Undersøkelsesopplegget er nærmere beskrevet i kapittel 2. Overordnet er det revisors vurdering at oppfølgingen av regional plan klima og energi er varierende. Det er satt tydelige resultatmål for utslipp av klimagasser, men manglende dokumentasjon gjør det vanskelig å vurdere måloppnåelse ut over gjennomføring av det enkelte tiltak. Statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunene (forskrift) angir spesifikke krav til utforming av planer som omhandler klima og energispørsmål i kommunene. Det er revisors vurdering at regional plan klima og energi med handlingsprogram i stor grad tilfredsstiller kravene i den statlige planretningslinjen. Det er i kapittel 3 påpekt at det med fordel kan tydeliggjøres noe i forhold til ansvar for gjennomføring og oppfølging i de enkelte tiltakene i handlingsprogrammene. I kapittel 4 synliggjør revisor at tiltak innenfor videregående opplæring og innkjøp synes å være iverksatt i henhold til plan for klima og energi med handlingsprogram. Alle tiltak spesifisert for videregående opplæring synes å være godt implementert ut i fra de føringer som er gitt. På innkjøpssiden synes det, gjennom de kontroller som revisor har foretatt, å - Regional plan klima og energi - 4

5 være en utvikling i retning av økt bruk av miljøkriterier i henhold til gjeldende innkjøpsstrategi. For øvrige tiltak ser revisor blant annet at det er utfordringer knyttet til produksjon av biogass for bruk i kollektivtrafikken og at fylkeskommunen er kommet kort i sitt arbeid med utvikling og implementering av klimagassregnskap, klimafotavtrykk og indikatorer til BMS-systemet. Under kapittel 5 vurderer revisor at det er tilfredsstillende evaluering av enkelttiltak innen videregående opplæring. I forhold til fylkeskommunale innkjøp innhentes ikke systematiske data for slik evaluering. Revisors vurdering er at det gjennomføres planmessig evaluering av tiltak knyttet til den regionale planen og handlingsprogrammet gjennom statusrapportering til politisk nivå. Det er imidlertid store svakheter knyttet til å systematisk kunne vurdere måloppnåelse og resultater. Revisor erkjenner at mange tiltak ikke vil kunne måles med hensyn til konkret resultat, men vurderer at det er en stor svakhet at fylkeskommunen ikke er kommet lengre i å kunne dokumentere resultater for egen virksomhet. Revisor har på bakgrunn av undersøkelsene gitt fylkesrådmannen følgende anbefalinger: Å følge opp arbeidet med å kartlegge totale klimagassutslipp fra egen virksomhet (inkl. utslipp fra kollektivtrafikken), energiforbruk og utvikling av indikator til BMS. Å bidra til at relevante aktører i regionen samles for å utvikle et klimagassregnskap for Sør-Trøndelag. Å vurdere å innhente data som gjør det mulig å følge utviklingen av fylkeskommunale innkjøp når det gjelder miljø. - Regional plan klima og energi - 5

6 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag Innledning Bestilling Bakgrunn Administrativ organisering Undersøkelsesopplegget Avgrensinger Problemstillinger Revisjonskriterier Metode Nasjonale føringer Revisjonskriterier Data Revisors vurdering Klima og energitiltak i STFK Revisjonskriterier Data Revisors vurdering Evaluering og system for å vurdere måloppnåelse Revisjonskriterier Data Revisors vurdering Høring Konklusjoner og anbefalinger Konklusjoner Anbefalinger...48 Kilder...49 Vedlegg Vedlegg Regional plan klima og energi - 6

7 1 Innledning Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Meld. St. 21 ( ), Norsk klimapolitikk 1.1 Bestilling Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok i sak 54/12 å bestille en forvaltningsrevisjon med fokus på oppfølging av klima- og energiplan. Revisjon Midt-Norge skisserte en innretning på forvaltningsrevisjonen i kontrollutvalgets møte den (KUsak 3/2013). Utvalget ønsket at revisor skulle ha fokus på fylkeskommunens egen virksomhet jfr innretning av handlingsprogrammet til regional plan klima og energi. Temaområde 9 i handlingsprogrammet, om energibruk i fylkeskommunale bygg, er til en viss grad å være dekket av nylig forvaltningsrevisjon (FT-sak 108/2012), slik at hovedfokus bør være på øvrige områder. Handlingsprogrammet til regional plan klima og energi inneholder over 50 tiltak og mål, og utvalget mente at revisor burde ha et særlig fokus på tiltak innen videregående opplæring og innkjøp. 1.2 Bakgrunn Utslipp av klimagasser er èn av mange problemstillinger knyttet til diskusjonen om bærekraftig utvikling og miljø, både lokalt og nasjonalt og internasjonalt. FNs klimapanel viser til at menneskeskapte utslipp av CO 2 er blant de viktigste faktorene bak akselerasjonen i jordens gjennomsnittstemperatur, og at drivhuseffekten bare kan bremses gjennom felles internasjonale tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Kyotoavtalen ble vedtatt i Avtalen er juridisk bindende og omfatter tallfestede, tidsbestemte reduksjoner i utslippene av klimagasser for industrilandene. I alt 192 land samt EU har ratifisert Kyotoavtalen. Avtalen ble ferdigforhandlet og vedtatt på partsmøtet under Klimakonvensjonen i Kyoto i Japan i desember Kyotoavtalens mål er å redusere de samlede utslippene av de viktigste klimagassene til minst 5 prosent under 1990-nivå i en forpliktelsesperiode som går fra 2008 til En ny forpliktelsesperiode går fra 2013 til I følge Miljøstatus.no er Norge ett av tre land som under forpliktelsene til Kyotoavtalen har mulighet til å øke sine utslipp av klimagasser. - Regional plan klima og energi - 7

8 Regjeringens klimamelding "Norsk klimapolitikk" (St.meld 34 ( )) som kom i juni 2007 var ambisiøs på Norges vegne. Det ble satt mål om en 9 % reduksjon av klimagassutslipp innen 2012 og en 30 % reduksjon innen De nasjonale målsettingene innebærer en overoppfyllelse av Norges forpliktelser under Kyotoprotokollen, og innebærer en reduksjon på millioner tonn CO 2 ekvivalenter 2. Disse reduksjonene kan tas gjennom å redusere utslipp i Norge, men også gjennom å kjøpe klimakvoter fra andre land. Regjeringens siste klimamelding (Meld.st 21 ( )) understreker at minst 2/3 av utslippsreduksjonen skal tas nasjonalt. Regjeringen har i sin klimapolitikk lagt opp til sektorovergripende virkemiddelbruk, deriblant CO 2 -avgift, kvotesystem/kvotehandel og lovverk. Det brukes også virkemidler som i noen grad kan være sektorovergripende, som miljøavtaler, informasjon og støtteordninger. Med spesifikk relevans for kommuner og fylkeskommuner viser meldingen til Stortinget (Meld.st 21 ( )) til plan- og bygningsloven, og de føringer som legges for helhetlig planlegging for statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet (4.5.4). Trøndelagsplanen , felles fylkesplan for Nord- og Sør-Trøndelag, har lagt rammene for fylkeskommunenes arbeid med klima- og energispørsmål. Både klima og energi er sentrale komponenter i denne planen, og målsetningene som ble vedtatt er i tråd med de nasjonale mål og forpliktelsene i Kyotoavtalen ift utslipp av klimagasser. Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok Regional plan klima og energi ( ) den (FT-sak 101/09). Planen skisserer strategier for hvordan man innenfor fylkets grenser skal gripe tak i utfordringer knyttet til planlegging og gjennomføring av tiltak for gi mer fornybar energi og redusere utslipp av klimagasser i fylket. Gjennomføring av den regionale planen krever involvering både fra offentlig forvaltning, næringsliv, organisasjoner og privatpersoner. Det understrekes at det vide perspektivet er i tråd med fylkeskommunens rolle som både regional utviklingsaktør, pådriver, tjenesteprodusent og forvaltningsorgan. I regional plan klima og energi vises det til at fylkeskommunen i løpet av våren 2010 skal er satt som referanseår for utslippene. Da var de norske utslippene av klimagasser ca 50 millioner tonn CO 2 ekvivalenter. 2 GWP-verdien (Global Warming Potential) for en gass defineres som den akkumulerte påvirkning på drivhuseffekten fra ett tonn utslipp av gassen sammenlignet med ett tonn utslipp av CO 2 over et spesifisert tidsrom (Se vedlegg 2). Ved hjelp av GWP-verdiene blir utslippene av klimagasser veid sammen til CO 2 -ekvivalenter. Ex: 1 tonn metangass tilsvarer 21 tonn CO 2 -ekvivalenter, 1 tonn lystgass tilsvarer 310 tonn CO 2 -ekvivalenter, osv. - Regional plan klima og energi - 8

9 utarbeide et handlingsprogram som konkretiserer oppfølgingspunktene når det gjelder tid, innhold og ansvar, og at Regional plan for klima og energi skal tas opp til vurdering senest i Det er gjennomført to forvaltningsrevisjoner knyttet til miljø og miljøstyring i STFK. Den første var oppfølging av Lokal Agenda 21 (Fylkesrevisjonen, 2003) og den andre handlet om Miljøstyring (Revisjon Midt-Norge, 2008). Begge rapportene påpeker svakheter i forhold til oppfølging og resultatvurdering av STFK sin innsats på miljøområdet. 1.3 Administrativ organisering STFK er organisert i en tonivåmodell. Denne organisasjonsmodellen har to resultatnivå; fylkesrådmannen og enhetsnivået. Enhetsnivået ledes av enhetsledere og disse har fullstendig lederansvar (d.v.s. budsjett-, fag- og personalansvar) innenfor sin enhet. Noen enheter har likevel flere nivå, som for eksempel tannhelse. Ansvaret for oppfølging av Regional plan klima og energi er lagt til Fylkesrådmann v/økonomidirektør. 1. Administrativt organisasjonskart STFK Kilde: stfk.no - Regional plan klima og energi - 9

10 1.3.1 Ledelse og styring I STFKs Strategiplan beskrives strategiplanen som en integrert del av fylkeskommunens helhetlige styringssystem balansert målstyring (BMS). BMS har vært benyttet i STFK som system for strategi og styring (ledelses- / virksomhetssystem) siden Fylkeskommunen er i stadig endring og utvikling, og styringssystemet må gjenspeile det som til enhver tid er de viktigste områdene. Styringskortet består av følgende elementer: Ambisjon Verdigrunnlag Styringsperspektiv Strategiske mål Kritiske suksessfaktorer Måleindikatorer De fire første punktene er relativt bestandige og har stått fast i hele perioden. Det har vært små justeringer når det gjelder strategiske mål. De kritiske suksessfaktorene kan variere over tid og har også vært endret i perioden. I Strategiplanen for framgår det at økt innsats for å redusere klimautslipp og miljøtiltak er førende for all fylkeskommunal aktivitet. Hovedaktivitetene i styringssystemet er beskrevet i et årshjul. Strategiplanen med budsjett vedtas i tredje kvartal, og det gjøres detaljjusteringer i fjerde kvartal. Regnskaps- og årsrapportering behandles i første kvartal, og i andre kvartal vedtas utfordringsdokumentet og rammene for kommende år. I andre kvartal behandles dessuten halvårsrapport. Vi kommer tilbake til styringssystemet i flere av de følgende kapitlene i rapporten. - Regional plan klima og energi - 10

11 2 Undersøkelsesopplegget I dette kapittelet skisseres det føringer for forvaltningsrevisjonsarbeidet, hvilke problemstillinger revisor har søkt å belyse og valgt framgangsmåte for undersøkelsene. 2.1 Avgrensinger Denne forvaltningsrevisjonen er, i tråd med utvalgets bestilling, avgrenset mot å undersøke de konkrete resultatene/effektene av planen ift overordnede målsettinger. Det vil si at revisors undersøkelser ikke har som siktemål å vurdere måloppnåelse ut i fra nasjonale eller regionale mål om %-vis reduksjon i utslipp av klimagasser i forhold til gitt referanseår. Regional plan for klima og energi synliggjør mange områder som krever tiltak og oppfølging, både når det gjelder STFKs egen virksomhet og i forhold til eksterne aktører. En naturlig avgrensing for en forvaltningsrevisjon er derfor å fokusere på områder hvor STFK i mindre grad er avhengig av eksterne aktører med hensyn til gjennomføring av tiltak. Denne forvaltningsrevisjonen avgrenser seg derfor til fylkeskommunens egen virksomhet, i tråd med kontrollutvalgets bestilling. Utvalget har også bedt revisor ha et ekstra fokus på tiltak innenfor videregående opplæring og fylkeskommunale innkjøp. Revisjon Midt-Norge gjennomførte høsten 2012 en forvaltningsrevisjon med fokus på kostnader innen forvaltning, drift og vedlikehold (FT-sak 108/2012). Denne rapporten synes å dekke temaområde 9 i handlingsprogrammet (energibruk i fylkeskommunale bygg). Revisor har derfor ikke foretatt inngående undersøkelser knyttet til oppfølging av regional plan klima og energi på dette området. Revisor har derimot satt et spesielt fokus på områdene i plan og handlingsprogram som viser til dokumentasjon av resultater; klimagassregnskap og indikatorer i BMS. 2.2 Problemstillinger Med bakgrunn i formål og avgrensinger har revisor formulert følgende problemstillinger: 1. Ivaretar Regional plan for klima og energi i STFK nasjonale føringer for arbeid på dette området? 2. Har STFK iverksatt tiltak i henhold til plan for klima og energi? 3. Har STFK evaluert iverksatte tiltak? 4. Har STFK system for å vurdere måloppnåelse i regional plan klima og energi? - Regional plan klima og energi - 11

12 2.3 Revisjonskriterier I en forvaltningsrevisjon skal det etableres revisjonskriterier som innsamlede data kan vurderes mot. Hensikten med revisjonskriteriene er å etablere en målestokk som gjør det mulig å evaluere de resultater som er oppnådd innen et forvaltningsområde. Det er en forutsetning at de kriteriene som etableres er gyldige og at de hentes fra autorative kilder. Slike kilder kan være lov og forskrift, lokale politiske vedtak, nasjonale politiske føringer og anbefalinger, og evt anerkjent forskningslitteratur på området Nasjonale føringer lov og forskrift Kommuneloven ( 23) er en kilde til kriterier for denne forvaltningsrevisjonen, og spesielt knyttet til de problemstillinger som går på iverksetting og kvalitetssikring/kontroll med iverksatte tiltak. Rådmannen har ansvar for iverksetting av Fylkestingets vedtak og at organisasjonen er gjenstand for betryggende kontroll. I St. meld 12 ( ) går det fram at fylkeskommunen er tillagt en rolle som regional utviklingsaktør, og at: Innenfor areal- og samfunnsplanlegging har fylkeskommunen et betydelig regionalpolitisk handlingsrom gjennom fylkesplanleggingen. Dette gjelder både på områder fylkeskommunen har ansvar for i dag, og i forhold til andre sektorer. Den fysiske planleggingen i landet er grunnleggende for alle samfunnsinteresser, deriblant en offensiv miljøvernpolitikk. I rundskriv H-04/09 fra KRD går det fram at: fylkeskommunene skal ha en viktig rolle i arbeidet med klimaspørsmål. Plan- og bygningslova, med ny plandel frå 1. juli 2009, er et av de mest langsiktige klimavirkemiddel vi har. Av plan og bygningslova 3-4 om regionene sine planoppgaver og myndighet i planlegging går det fram at: Regional planlegging har til formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region. Regional planmyndighet har ansvaret for og ledelsen av arbeidet med regional planstrategi, regionale planer og regional planbestemmelse etter reglene i kapittel 7 og 8. I forskrift til plan- og bygningsloven, Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (FOR ), gis det nasjonale føringer for hvordan kommuner og fylkeskommuner skal arbeide planer knyttet til klima og energispørsmål. Blant annet stilles ulike krav til utformingen av slike planer i fylkeskommuner og kommuner. - Regional plan klima og energi - 12

13 2.3.2 Lokale politiske vedtak og føringer Fylkesplanlegging/regional planlegging er en lovpålagt oppgave for fylkeskommunene, jfr. kap.7-8 i ny Plan- og bygningslov. I loven legges det stor vekt på at planprosesser skal legges opp med gode muligheter for medvirkning. Trøndelagsplanen er felles fylkesplan for begge Trøndelagsfylkene. Første Trøndelagsplan Kreative Trøndelag - her alt e mulig uansett ble utarbeidet for perioden Trondheim kommune deltar på lik linje med Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord- Trøndelag fylkeskommune i planarbeidet. Trøndelagsrådet er styringsgruppe. Felles fylkesplan for perioden ble vedtatt i desember Trøndelagsplanen er den andre planen i sitt slag i regionen. Gjennom erfaringer fra første Trøndelagsplan og ny planprosess, kom man fram til følgende felles temaområder: 1. Klima som utfordring og mulighet for Trøndelag 2. Energi- produksjon og anvendelse 3. Arbeidskraft demografiske og samfunnsmessige utfordringer 4. Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv 5. Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv 6. Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser 7. Attraktivitet, livskvalitet og helse i bygd og by Trøndelagsplanen, vedtatt i respektive fylkesting og bystyre, inneholder målsettinger og strategier for de ulike temaområdene. Klima og energi er prioriterte områder i den felles fylkesplanen, med følgende overordnede målsettinger: Klima: 1) Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med ) Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter. Energi: Utvikle Trøndelags fortrinn på energiområdet i samsvar med prinsippene for bærekraftig utvikling. - Regional plan klima og energi - 13

14 Sør-Trøndelag fylkeskommune har tatt arbeidet med Trøndelagsplanen videre, og vedtatt en egen regional plan (fylkesdelplan) for klima og energi (FT 101/09). Planen legger føringer for hvordan Sør-Trøndelag fylkeskommune skal arbeide med klima- og energispørsmål i fylket, både i samarbeid med eksterne aktører og i egen virksomhet. Områdene som er dekket av regional plan klima og energi er; energiproduksjon, arealpolitikk, transport, energibruk i bygg, næringsliv og forbruk. Disse områdene er i hovedsak knyttet til STFKs egen virksomhet. Det spesifiseres derfor en rekke mer spesifikke oppgaver i tillegg, hvor fylkeskommunen bør være med å påvirke ift innbyggere, næringsvirksomhet/arbeidsplasser, og kommuner og andre offentlige etater. Ett viktig poeng i regional plan klima og energi er at den stadfester at det skal utarbeides et eget handlingsprogram knyttet til planen. Dette handlingsprogrammet skal konkretisere oppfølgingspunktene når det gjelder tid, økonomi og ansvar. Slikt handlingsprogram ( ) ble første gang vedtatt av Fylkestinget i juni 2010 (FT-72/2010). Fylkestinget behandlet en oppfølging av samme handlingsprogram i juni 2011(FT- 88/2011), hvor det også ble vedtatt at handlingsprogrammet skulle rulleres hvert andre år. Gjeldende handlingsprogram ble vedtatt av Fylkestinget i februar 2012 (FT-2/2012), med merknad til at handlingsprogrammet konkretiseres videre i 2012 for å få fram flere konkrete handlinger og tiltak. Substansielt følger handlingsprogrammene samme oppbygning, med tilføyelse av nye temaområder og tiltak. Handlingsprogrammet er to-delt, hvor første del omhandler regionalt samarbeid og andre del om-handler egen virksomhet (STFK). I gjeldende handlingsprogram er det seks tema for regionalt samarbeid og fem tema for egen virksomhet, totalt 11 temaområder. Del 1: Regionalt samarbeid Tema 1 Tverrfaglig samarbeid om klimautfordringer i Sør-Trøndelag Tema 2 Areal og transport Tema 3 Næringsliv, innovasjon og offentlig innkjøp Tema 4 Energiøkonomisering Tema 5 Utvikling og utbygging av ny fornybar energi Tema 6 Klimatilpasning (ny) - Regional plan klima og energi - 14

15 Del 2: Sør-Trøndelag fylkeskommune, egen virksomhet Tema 7 Kollektivtrafikk Tema 8 Fylkesveinett (ny) Tema 9 Energibruk i fylkeskommunale bygg Tema 10 Videregående opplæring Tema 11 Drift og andre aktiviteter En gjennomgang av Regional plan for klima og energi, og påfølgende handlingsprogram, viser at man tross få overordnede hovedmål, har etablert ca 50 delmål og 50 tiltak knyttet til dette arbeidet. Avhengig av de avgrensninger man gjør, vil mange av disse målsettinger og tiltak være relevante som revisjonskriterier i denne forvaltningsrevisjonen Andre føringer I forbindelse med forvaltningsrevisjonen er det også relevant å trekke inn etablerte modeller for kvalitet i iverksettingsprosesser (Plan, Do, Check, Act ). Elementene i disse modellene gjennomsyrer etablerte kvalitetsrammeverk som COSO 3 og CAF 4, og er gjerne koblet til organisasjoner som anvender målstyring. Teoretisk kan målstyring i offentlige organisasjoner favnes av samlebetegnelsen "New Public Management" og spores helt tilbake til organisasjonsforskning på 1950-tallet (Drucker, 1954; Baldersheim, H. & Rose, L.E, 2002). 2.4 Metode Problemstillingene er førende for hvilke metoder man velger å anvende. I sammenheng med denne forvaltningsrevisjonen er det lagt vekt på å gjennomgå og analysere planverk, og det er lagt vekt på å innhente dokumentasjon som kan vise gjennomføring og evt. måloppnåelse/resultat. Det er med utgangspunkt i føringer fra kontrollutvalget innhentet mer spesifikk informasjon og dokumentasjon omkring tiltak innen videregående opplæring og på innkjøpsområdet. I forhold til videregående opplæring er det gjennomført intervju med kontaktperson for temaområdet og innhentet informasjon og dokumentasjon fra nøkkelpersoner i de enkelte tiltakene. På innkjøpsområdet er det gjennomført intervju med leder for Jus og innkjøpstjenesten, og foretatt kontroller av anvendelse av miljøkriterier i 11 anskaffelser. Kunngjøringene er valgt ut slik at de representerer et bredt utvalg av varer og tjenester fra oktober 2010 og fram til i dag. Revisor har også lagt vekt på at de representerer flere saksbehandlere. På grunnlag av dette ble det sendt en oversikt til enhetsleder for jus og Regional plan klima og energi - 15

16 innkjøp, og hvor revisor ba om å få tilsendt konkurransegrunnlag og tilbudet fra den leverandøren som ble valgt (tilbudsbrev eller annen dokumentasjon på miljøkvalifikasjon). Intervju som metode har til hensikt å gi bedre innsyn i prosesser og gi mer detaljrik informasjon. De to siste problemstillingene vedrørende evaluering og system for å vurdere måloppnåelse, krever at man fanger opp dynamikken i organisasjonen og dokumenterer hvordan det arbeides med å få fram dokumentasjon fra tiltak. Revisor har derfor gjennomført intervju med både koordinator for handlingsprogrammet og kontaktpersoner for de ulike temaområdene, i et forsøk på å klarlegge hvordan STFK systematisk følger opp sine strategier i regional plan klima og energi. Følgende intervju er gjennomført: Oppstartsmøte Økonomidirektør Koordinator regional plan klima og energi Kontaktperson Fagenhet videregående opplæring Leder Jus- og Innkjøpstjenesten Kontaktperson Samferdselsavdelingen Seniorrådgiver Personal- og organisasjonsavdelingen Følgende har gitt utfyllende informasjon og sendt dokumentasjon på e-post: Kontaktperson Bygge- og eiendomstjenesten Leder Samferdselsavdelingen Tiltaksansvarlig Fornybare Trøndelag Tiltaksansvarlig Skjetlein Grønt Kompetansesenter Tiltaksansvarlig Skjetlein videregående skole Tiltaksansvarlig PassivHus Aktiv læring Fra intervjuene har revisor skrevet utkast til referat som er oversendt personene som er intervjuet. Alle som er intervjuet har godkjent referatene. Øvrig datagrunnlag er dokumentert skriftlig. - Regional plan klima og energi - 16

17 3 Nasjonale føringer Dette kapittelet vier oppmerksomhet til de nasjonale føringer som påhviler fylkeskommunen når det gjelder arbeid med klima og energispørsmål. Fylkeskommunen v/fylkestinget er regional planmyndighet, og nasjonale myndigheter anser plan og bygningsloven som et av sine viktigste langsiktige klimavirkemiddel. 3.1 Revisjonskriterier Plan og bygningsloven stadfester den regionale planmyndigheten ( 3-4), og synliggjør de forventninger og krav som stilles til regional planmyndighet (Del III Regional planlegging; 7-1 til 9-7). Blant annet stilles krav til regional planstrategi (fylkesplan) og utarbeidelse av regionale planer i tråd med overordnet planstrategi. Det er i tillegg utformet en egen statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunene (forskrift), som legger sterke føringer på den regionale planleggingen i spørsmål om klima og energi. I 3 om klima og energiplanlegging i forskriften framheves at: Kommunene skal i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med denne retningslinjen. Fylkeskommunen skal legge denne retningslinjen til grunn for regional planlegging innenfor eget ansvars- og påvirkningsfelt. Planer som behandler klima- og energispørsmål, skal følges opp i planens handlingsdel og legges til grunn og gi føringer for kommunens mer detaljerte planlegging, og myndighets- og virksomhetsutøvelse. Plan- og bygningslovens regler om revisjon av handlingsdelen gjelder tilsvarende. Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål, skal vurderes regelmessig og minst hvert fjerde år, jf. bestemmelsen om revisjon av kommunal planstrategi (plan- og bygningsloven 10-1). Videre i forskriften spesifiseres det hvilke innholdsmessige krav som stilles til utformingen av planer som behandler klima og energispørsmål: - Regional plan klima og energi - 17

18 Planen bør inneholde: a) Informasjon om klimagassutslipp i kommunen fordelt på kilder/sektorer. Alle kilder som innebærer direkte utslipp av klimagasser innenfor kommunens grenser, bør inkluderes. b) Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunens grenser, herunder tilgang på miljøvennlige energiressurser. c) Fremskrivning av utslippene i kommunen om det ikke gjennomføres nye tiltak, forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon. Fremskrivningsperioden bør være minst ti år. d) Ambisiøse mål for utslippsreduksjoner. e) Ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen for øvrig. f) Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Tiltakene/virkemidlene bør i størst mulig grad være koplet til oppnåelse av de målene som er satt av kommunen. g) Utredning av virkemidler som tenkes benyttet for å nå målsettingene. h) Handlingsprogram med en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av klima- og energiplanene. Kommunen bør vurdere om klima- og energiplanleggingen skal inkludere andre elementer enn dem som fremgår av bokstavene a)-h). 3.2 Data I denne delen av kapittelet synliggjør revisor sammenhengen mellom de nasjonalt gitte føringer på klima og energiområdet, og fylkeskommunens eget planarbeid. Innledningsvis i regional plan klima og energi for Sør-Trøndelag, vises det til at den er en oppfølging av statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunene (forskrift). Det vises også til rammer og forutsetninger lagt gjennom Trøndelagsplanen felles fylkesplan , og at det fra politisk nivå legges ambisiøse mål for klimaarbeidet i regionen Klimagassutslipp status og prognoser Den regionale planens kapittel 2.3 viser statistikk over klimagassutslipp i perioden Det er tatt inn en figur som viser utslipp av klimagasser fordelt på utslippskilder, og en figur som viser prognose for klimagassutslipp. I kommentarene til figurene vises det til at tallene er beheftet med stor usikkerhet, men at prognosene viser en fortsatt økning i utslippene av klimagasser. Anslaget for klimagassutslipp i Sør-Trøndelag var for 1991 på - Regional plan klima og energi - 18

19 1592 tusen tonn CO 2 -ekvivalenter, og for 2007 var tilsvarende anslag på 1764 tusen tonn CO 2 -ekvivalenter. Utslippene fra veitrafikk og annen trafikk anslås i planen å stå for ca 40 % av disse utslippene. I planen vises det til en prognose utarbeidet av AF Energi & Miljø, som viser at utslippene vil øke til et årlig utslipp på over 1900 tusen tonn CO 2 -ekvivalenter om ingen tiltak iverksettes. For å innfri Fylkestingets målsetninger må utslippet av klimagasser være nede i ca 1100 tusen tonn CO 2 -ekvivalenter Energisystem, forsyning og forbruk status og prognoser Regional plan for klima og energi innleder kapittel 3 om energiproduksjon med å vise til temaet kraftbalanse i Midt-Norge: Statnett beregnet i 2007 et samlet underskudd på ca. 8-9 TWh i Midt-Norge i årene som kommer. Underskuddet i Midt-Norge kan i følge disse vurderingene bli TWh i år med liten vannkraftproduksjon (tørrår). Brorparten vil tilfalle Møre og Romsdal og de industriprosjektene som der er gjennomført og under utvikling. Trøndelag vil ikke få noe nevneverdig kraftunderskudd i tida framover med mindre det også her skjer store utvidelser innenfor kraftkrevende industri. [Statnett, notat Kraftsituasjonen i Midt-Norge.] Planen trekker fram at produksjonen av elektrisk energi i Sør-Trøndelag er i all hovedsak basert på vannkraft. Videre at det er bygd ut mye vannkraft i fylket, og at det er planer om videre utbygging både innen vindkraft, mindre vannkraftanlegg og bioenergi. Det refereres til at produksjonen av elektrisk kraft i fylket varierte mellom 5,3 og 4,2 TWh/år i årene , noe som altså er noe lavere enn forbruket av elektrisitet (5,7 TWh i 2007). AF Energi & Miljø har utarbeidet en prognose for utviklingen i forbruket av elektrisitet i Sør-Trøndelag, og det gjengis en figur som estimerer et forbruk på 6,7 TWh i 2020 uten iverksetting av energisparetiltak eller energiomlegging. Den regionale planen tar opp kapasitetsproblematikken, med underskudd eller overskudd av kraft, og forsyningslinjer til Sør-Trøndelag. Den viser også til at de planlagte overføringslinjene Nea-Järpstrømmen og Ørskog/Fardal vil kunne sikre forsyningen av elektrisk kraft til fylket i en eventuell framtidig underskuddssituasjon Målsetninger og ambisjonsnivå Kapittel 4 "Reduserte utslipp" i Regional plan for klima og energi innleder med å henvise til Trøndelagsplanen: Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag tar i utgangspunktet opp aktuelle tiltak for reduserte utslipp av klimagasser som kan gjennomføres av alle som bor i fylket. Gjennom Trøndelagsplanen er det et vedtatt mål å redusere utslippene av klimagasser med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med Regional plan klima og energi - 19

20 Måloppnåelsen er avhengig av tverrfaglig og omfattende innsats fra forvaltning, næringsliv og befolkning i hele Sør-Trøndelag. Regional plan for klima og energi konkretiserer målsetningene videre i ulike temaområder som areal, transport, energibruk i bygg, næringsvirksomhet, og forbruk og levemåter. For hvert av disse temaområdene gir planen perspektiv på hvordan fylkeskommunen skal håndtere spørsmål knyttet til temaet og videre arbeid. Eksempelvis under temaet areal, så spesifiseres følgende punkter til videre oppfølging: 1. Fylkeskommunen skal ha et særlig fokus på utfordringene i Trondheimsregionen de nærmeste årene, og i samarbeid med berørte kommuner legge grunnlaget for å utvikle et bærekraftig arealbruksmønster i dette tett befolkede området av fylket. Fylkeskommunen skal derfor delta i og støtte opp om pågående planprosesser, slik som IKAP (interkommunal arealplanlegging for Trondheimsregionen) og Orkdal Fylkeskommunen skal vurdere behovet for endringer i nasjonale og regionale mål og retningslinjer for arealpolitikken. Det skal gis tidlige innspill til statlige forventninger for regional og kommunal planlegging (jf 6-1 i plan- og bygningsloven). 3. Fylkeskommunen skal bidra til videre drøfting av kriterier for en bærekraftig arealutvikling i hele fylket. Det omfatter hva de regionale målene innebærer for lokalisering av boliger, arbeidsplasser, sørvisfunksjoner, fritidsboliger, samferdselsanlegg mv. i de ulike delene av Sør-Trøndelag. Fylkeskommunen skal blant annet sørge for å ta opp krevende dilemmaer som spredt boligbygging, jordvern i tettbygde strøk og lokalisering av hytter og anlegg for fritidsaktivitet. 4. Lokalisering av fylkeskommunens egen virksomhet skal være i tråd med prinsippene om bærekraftig arealutvikling. Tilsvarende gir planen retning for videre oppfølging på alle temaområder under kapittel 4 "Reduserte utslipp". Under temaet energibruk i bygg pekes det på flere mulige resultatmål for fylket og fylkeskommunen når det gjelder forbruk av energi. For Sør-Trøndelag fylkeskommune gjengis statistikk som viser energiforbruk i fylkeskommunale bygg ( ). Det gjengis også fra en utredning gjort av Fdv-consult AS, som indikerer et potensiale for redusert energibruk på MWh pr år (fra et totalt forbruk på MWh pr år), en reduksjon på 48 % fra dagens nivå. Det påpekes at reduksjonene kan oppnås gjennom overgang til vannbåren varme, generelle enøk-tiltak i eksisterende bygg, økte energikrav ved nybygg og rehabilitering og gjennom arealeffektivisering. Under dette temaet viser den regionale planen til følgende punkter for videre oppfølging: - Regional plan klima og energi - 20

21 1. Fylkeskommunen skal bidra til å fokusere på passivhus og de mulighetene som ligger i dette med hensyn til energireduksjon og dermed klimagassutslipp. 2. Ved rehabilitering av fylkeskommunens egne bygg skal man benytte miljøvennlige materialer samt miljøvennlige og energieffektive løsninger, inkludert satse på alternative energikilder. 3. Fylkeskommunen skal medvirke til å diskutere felles mål om energieffektivitet og/eller energiløsninger i kommunale og fylkeskommunale bygg. 4. Elever innen relevante fag i videregående skoler skal ha opplæring på energibruk i bygg, betydningen av tetthet og god håndverksmessig utførelse for å minske energitap, og oppdatert kunnskap om miljøvennlige energiløsninger. Kapittel 3 "Energiproduksjon" i regional plan klima og energi innleder med å understreke at kraftproduksjon fra fornybare energikilder skal økes, som et virkemiddel for verdiskaping, kraftbalanse og økt andel fornybar kraft i energiforbruket. Kapasitet i linjenettet er en viktig forutsetning for utvikling og ny produksjon av fornybar energi. Det vises videre til at Trøndelagsplanen ikke gir konkrete mål for energiproduksjonen, men at det eksempelvis i Fylkesdelplan (regional plan) for vindkraft anbefales ei ramme på 2-3 TWh økt produksjon innen I Trøndelagsplanen er det en overordnet målsetning å utvikle Trøndelags fortrinn på energiområdet i samsvar med prinsippene for bærekraftig utvikling Tiltak og virkemidler koblet til mål Fylkestinget vedtok i sak 72/2010 handlingsprogram klima og energi for Sør- Trøndelag. Her videreføres og konkretiseres de punkter og virkemidler som er drøftet i regional plan klima og energi. Første del av handlingsprogrammet tar for seg temaområder hvor Sør-Trøndelag fylkeskommune kan påvirke gjennom samarbeid og relasjoner til andre aktører. Andre del av handlingsprogrammet omhandler temaområder som i stor grad berører fylkeskommunens egen virksomhet. Regional plan for klima og energi er oppbygd på en måte som synliggjør status, nasjonale og regionale føringer, utfordringer og mulige strategier/virkemidler. Dette er gjort for temaene energiproduksjon, reduserte utslipp og klimatilpasning. Under temaet reduserte utslipp er det videre spesifisert på undertema som areal, transport, energibruk i bygg, næringsliv og forbruk. Det er i eget oppsummeringskapittel tydeliggjort tiltak/oppgaver som gjelder for STFK og tiltak som gjelder for andre aktører. Handlingsprogrammet viser til Trøndelagsplanen og til regional plan klima og energi. I del 2 om fylkeskommunens egen virksomhet er det spesifisert tiltak på områdene kollektivtrafikk, fylkeskommunale bygg, videregående opplæring og Sør-Trøndelag - Regional plan klima og energi - 21

22 fylkeskommune. I handlingsprogram er det i del 2 tatt inn et nytt temaområde som omhandler fylkesveinett. I den første utgaven av handlingsprogram til klima og energiplan er det spesifisert handlingsmål og forventede effekter til de oppsatte tiltakene. I den andre utgaven er målsetning satt for temaområdet og ikke på tiltaksnivået. Når det gjelder forventede effekter, så er det i andre utgave i varierende grad spesifisert forventede effekter av det enkelte tiltaket. Revisor har ikke kjennskap til hvorfor handlingsprogrammet er endret på dette punktet. Målsetningene i handlingsprogram på de ulike temaområdene viser enten til reduserte klimagassutslipp, redusert energibruk eller kunnskap og bevissthet omkring disse to elementene. For alle tiltakene er det definert tidsramme, finansiering og aktører som er involvert. I flere tiltak er det angitt STFK v/enhet eller avdeling, noe som tydeliggjør et ansvar for gjennomføring og oppfølging. I den grad flere enheter/virksomheter er involvert i et tiltak er det ikke spesifikt angitt ansvar for denne oppfølgingen. 3.3 Revisors vurdering Den statlige planretningslinjen angir spesifikke krav til utforming av planer som omhandler klima og energispørsmål i kommunene. I dette kapittelet har revisor gjennomgått Regional plan klima og energi, Sør-Trøndelag fylkeskommune, med henblikk på disse føringene. Det er revisors vurdering at regional plan klima og energi i stor grad tilfredsstiller kravene i den statlige planretningslinjen. Regional plan klima og energi gir god informasjon om klimagassutslipp fordelt på kilder/sektorer. Tilsvarende er det beskrevet om energisystem, energiforsyning og energiforbruk i Sør-Trøndelag. Fylkeskommunen har i arbeid med planen også engasjert ekstern kompetanse for å foreta framskrivinger av klimagassutslipp og energiproduksjon, og dette er gjengitt i planen. Når det gjelder målsetninger for klimagassutslipp, så er disse på linje med de nasjonale mål om 30 % reduksjon (ift 1991) av utslipp i fylket i I forhold til målsetning på energiområdet, så er denne i retning av økt satsning på fornybar energi og sikring av infrastruktur til energioverføring i regionen. Det understrekes også at det er et viktig mål for fylkeskommunen å arbeide for å redusere den spesifikke energibruken. Redusert energibruk i bygg har egne spesifikke målsetninger under pkt 4.4 om reduserte utslipp i planen. Samlet - Regional plan klima og energi - 22

23 er det revisors vurdering at regional plan for klima og energi tilfredsstiller statlig planretningslinje med hensyn til målsetninger og ambisjonsnivå. I tilknytning til fylkeskommunens egen virksomhet er det gjennom plan og handlingsprogram utredet og spesifisert virkemidler og tiltak for å nå overordnede mål. Tiltakene slik de er spesifisert, synes i mer og mindre grad å være koblet til de overordnede målsettingene i regional plan klima og energi. Revisor har merket seg at man i siste handlingsprogram ikke har spesifisert mål på tiltaksnivå. Det er gjennomgående tydelig i handlingsprogrammene hvilke deler av den fylkeskommunale organisasjonen som er involvert. I statlig planretningslinje vises det til at man skal ha en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av klima og energiplanene. Slik handlingsprogrammene er utformet gir de mer inntrykk av involverte aktører i de enkelte tiltakene, enn at det tydelig framgår ansvarsforhold. Revisors vurdering er at handlingsprogrammet i større grad kunne synliggjort ansvar for gjennomføring og oppfølging i de enkelte tiltakene, alternativt knyttet til temaområder. - Regional plan klima og energi - 23

24 4 Klima og energitiltak i STFK Dette kapittelet tar for seg problemstilling 2 som omhandler iverksetting av tiltak ihht plan og handlingsprogram. Problemstillingen, som gjengitt i kapittel 2, er om STFK har iverksatt tiltak i henhold til plan for klima og energi? De avgrensinger som er gjort ihht kontrollutvalgets bestilling har medført et fokus på områdene videregående opplæring og innkjøp. Revisor har allikevel innhentet data i forhold til øvrige temaområder innen fylkeskommunens egen virksomhet, og gjengir disse under pkt Revisjonskriterier Handlingsprogrammet er det som konkret beskriver hvilke tiltak som skal iverksettes for å nå målene i regional plan klima og energi Til planen er det utarbeidet to slike handlingsprogram ( og ). Begge handlingsprogrammene danner grunnlag for revisjonskriterier, selv om siste handlingsprogram løper ut Under gjengis tiltak fra siste handlingsprogram som er spesielt relevante med tanke på denne forvaltningsrevisjonen. Fornybare Trøndelag: Digitalt undervisningsopplegg. Fornybare Trøndelag er et nettbasert undervisningsopplegg som formidler hovedmål i Trøndelagsplanen, med fokus på bl.a. bærekraftig utvikling, klimautfordringer og fornybar energi. Verktøyet ble utviklet i samarbeid med Skolelaboratoriet, NTNU. Det er nå ferdigstilt og skal tas i bruk av skolene. Aktører: STFK v FVO, elever og lærere på Vg1 i videregående skole Finansiering: Realfagprosjektet Varighet: Opplæring og implementering våren Tas i bruk som læringsverktøy fra samme periode og fremover. Energibua ved Charlottenlund videregående skole. Undervisningsredskap. Aktører: STFK v FVO, Regut og elever og lærere ved Charlottenlund vgs Finansiering: Realfagprosjektet og Regut-midler Varighet: Etableres fra høsten 2012 PassivHus- Aktiv læring, Trøndelags versjon av den såkalte Blakstadmodellen Aktører: STFK v FVO, Regut og elever og lærere spesielt på byggfag, elektro, rør og ventilasjon. Fagnettverk og opplæringskontor i videregående opplæring. FoU-miljø, byggebransjen, videreutdanning og andre relevante aktører. Finansiering: Ekstern finansiering kreves og skal søkes. STFK stiller med prosjektledelse og faglig bidrag. Varighet: Forprosjekt våren Oppstart skoleåret 2012/ Regional plan klima og energi - 24

25 Utvikle et nytt undervisningstilbud ved Skjetlein vgs som også vil komme næringslivet til gode. Dette er et helt nytt tilbud innen programfag for naturbruk men med retning energi og miljø. Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK) og Skjetlein vgs ønsker sammen med FoUmiljø og næringsliv i regionen å etablere Skjetlein som lokalitet for å drive, utvikle og spre kunnskap om fornybar energi. Det utvikles bl.a. læreplaner og kursmateriell i tilknytning til dette. Aktører: SGK, Skjetlein vgs, FoU-miljø (CenSES, SFFE, osv), mfl. Finansiering: prosjektmidler fra SGK Varighet: Være en krevende og konstruktiv innkjøper under kontinuerlig utvikling med fokus på samfunnsansvar, og på den måten bidra til at det utvikles mer miljø- og klimavennlige varer og tjenester. Aktører: STFKs innkjøpsordning omfatter de fleste av fylkets kommuner, samt 3 folkehøgskoler, Øya vg. skole, FMST, NGU, Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS, Kontrollutvalgssekretariatet Midt-Norge IKS, Trøndelag Kollektivtrafikk AS og Rørosmuseet. STFK deltar ellers i et innkjøpsfaglig samarbeid mellom de 6 nordligste fylkeskommunene. Finansiering: STFKs ordinære drift Varighet: løpende aktivitet i samsvar med STFKs innkjøpsstrategi for Fylkeskommunens innkjøpsstrategi Fylkeskommunen har hatt innkjøpsstrategi fra Den første innkjøpsstrategien var Innkjøpsstrategi Den inneholdt ikke føringer som gjaldt miljø, klima eller energi. Fra 2012 trådte ny innkjøpsstrategi i kraft, Innkjøpsstrategi Her er det et overordna mål at: Sør-Trøndelags innkjøp skal være miljø- og kostnadseffektive. Videre heter det at STFK skal i sitt arbeid med innkjøp bidra til å styrke etterspørselen og tilbudet av varer og tjenester som belaster miljøet minst mulig. Ved å vektlegge både miljø- og kostnadseffektivitet som et mål, er det et ønske å synliggjøre at det i tillegg til de kostnadsmessige gevinster, er et viktig mål at det oppnås en miljøeffekt ved det arbeidet som utføres i fylkeskommunens innkjøpsprosesser. Det knyttes flere delmål til innkjøpsstrategien, og ett av delmålene (delmål 4) er at STFK ved planlegging og gjennomføring av en hver ankaffelse skal vektlegge miljø- og samfunnsansvar. Unntak fra dette skal begrunnes særskilt. Vi vil se om STFK har ivaretatt det overordna målet og delmålet. - Regional plan klima og energi - 25

26 Ut over fokusområdene som kontrollutvalget ønsket belyst, så har revisor gjort undersøkelser knyttet til området kollektivtrafikk, fylkeskommunale bygg og drift/andre aktiviteter. Revisor har for disse områdene vært opptatt av tiltak som har til hensikt å frambringe resultater knyttet til Regional plan klima og energi. Etablere regnskap på forbruk og klimagass-utslipp fra kollektivtrafikken. Innarbeide slikt krav til regnskap i leverandøravtale med AtB som igjen må stille krav til rapportering fra sine operatører. Aktører: STFK v Faggruppe samferdsel, AtB med operatører Finansiering: STFKs ordinære drift Varighet: Stille krav til klimavennlige løsninger i anbudsspesifikasjoner for båt-, ferje- og bussruter. Stille krav om maks. utslipp. Aktører: STFK v Faggruppe samferdsel, AtB, i samarbeid med andre fylkeskommuner. Finansiering: STFKs ordinære drift Varighet: løpende aktivitet Energimerke alle byggene med gjennomgang av resultatet med hver enkelt skole. Aktører: STFK v BE og skolene Finansiering: STFKs ordinære drift Varighet: Gjennomføres i løpet av året Kartlegge total utslipp fra STFKs egen virksomhet i form av forbruksbasert klimafotavtrykk. STFK har ambisjon om å kutte klimagassutslipp i egen organisasjon på 50%. Kartleggingen er en forutsetning som vil gi indikasjon på hvor de største reduksjonsmulighetene ligger. Aktører: STFK v Regut i samarbeid med en konsulentvirksomhet Finansiering: under vurdering Varighet: Kartleggingen fullføres innen Utarbeide et sett målbare indikatorer som benyttes i en årlig statusrapport, evt. innarbeide påvirkning på ytre miljø som en del av styringssystemet Balansert målstyring (BMS), virkemidlet som brukes for å måle resultatoppnåelse i STFK. Det skal benyttes et fåtall kriterier knyttet til STFKs egen virksomhet. Aktører: STFK v sentraladministrasjon. Arbeidsgruppe etableres. Finansiering: STFKs ordinære drift Varighet: Operativt i løpet av arbeidsperioden - Regional plan klima og energi - 26

27 4.2 Data Denne delen av kapittelet presenterer data innhentet gjennom intervju og tilsendt dokumentasjon fra tiltaks-/prosjektansvarlige for respektive tiltak i handlingsprogrammet Videregående opplæring Under vises det til dokumentasjon og informasjon revisor har innhentet i spørsmål om tiltak på temaområdet Videregående opplæring Utvikling og implementering av Fornybare Trøndelag Fornybare Trøndelag er et digitalt og nettbasert undervisningsopplegg i samfunnsfag og naturfag. Opplegget er utviklet av to lærere på oppdrag fra STFK og i samarbeid med Skolelaboratoriet ved NTNU. I følge kontaktperson ved Fagenhet for videregående opplæring (FVO), skjedde utviklingsarbeidet gjennom at lærerne ble delvis frikjøpt fra sin stilling i STFK for å utvikle opplegget. Utvikling og utprøving er rapportert til Fylkestinget (FT 88/11). Ansvarlig redaktør og utvikler av opplegget, skriver at: " i Fornybare Trøndelag skal elevene oppmuntres til å arbeide med temaene fornybar energi, lokal matproduksjon, og bærekraftig politikk og knytter dette sammen under paraplyen fornybare ressurser. Dette er et verktøy å jobbe med i fagene. Det er utarbeidet veiledninger for både elever og lærere ( Ved å koble bærekraftig utvikling opp til regionale forhold, får elevene et tettere forhold til tematikken og lærer hvordan handlinger lokalt virker inn på utviklingen globalt. Elevene blir presentert for et Trøndelag 2050 som har nådd målet om å være den grønneste regionen i Europa. Så settes elevene tilbake til dagens virkelighet, og skal gjennom utforskende læring. Komme fram til hvordan vi kan nå målet i Undervisningsopplegget skal stimulere til nysgjerrighet og utforskertrang, og ideelt sett gi elevene tro på at deres handlinger er viktige. I Handlingsprogram vises det til at det undervisningsopplegget skal implementeres og tas i bruk som læringsverktøy i skolene fra våren Videre viser ansvarlig redaktør til følgende vedrørende implementeringen av undervisningsopplegget: - Regional plan klima og energi - 27

28 "Når det gjelder implementeringen så er ikke denne kartlagt pr dags dato. Det har ikke vært ressurser til dette arbeidet. Likevel har jeg som redaktør fått tilbakemeldinger fra ulike skoler i Trøndelag (12 stk) om at de benytter dette aktivt i sin undervisning. Jeg tror opplegget er brukt i større eller mindre skala rundt omkring i Trøndelag. I tillegg har jeg fått henvendelser fra skoler i Nord- Trøndelag, samt skoler på Vestlandet. Omfanget utover dette er uvisst. Responsen fra både lærere og elever er svært positiv. Det er gledelige tilbakemeldinger fra skoler som har brukt ressursen i større og mindre skolearbeider. Pr dags dato er spredningen av dette og videre implementering uvisst da jeg og fylkeskommunen ikke har en tydelig avtale på arbeidet som skal gjøres. Ingen evaluering eller rapportering er gjort annet enn responsen som gis via nettstedet til meg som redaktør. Fornybare Trøndelag trenger ressurser til oppdatering til ny fylkesplan og implementering av denne på sin nettside." Skjetlein videregående skole og Skjetlein Grønt Kompetansesenter I Handlingsprogram til Regional plan klima og energi var det spesifisert tiltak vedrørende etablering av Skjetlein Grønt Kompetansesenter (SGK). Videre var det i Handlingsprogram henvist til utvikling av studietilbud ved Skjetlein videregående skole knyttet til energi og miljø i samarbeid med SGK. Skjetlein Grønt Kompetansesenter (SGK) ble etablert som en egen enhet organisert under fylkesrådmannen i STFK, og rapporterer til fylkesdirektør for regional utvikling. Det ble ansatt daglig leder ved senteret 1.oktober SGK har 4 hovedsatsingsområder der «fornybar energi» er en av disse. I tilknytning til denne satsingen er det etablert et eget prosjekt med egen prosjektbeskrivelse og der det er tilsatt en prosjektleder for fornybar energi. Det er etablert en styringsgruppe for prosjektet, bestående av representanter fra STFK, fylkesmannen og Skjetlein videregående skole. I følge assisterende rektor ved Skjetlein videregående skole har man satt i gang et treårig løp innen naturbruk med fokus på energi og miljø. Løpet gir spesiell studiekompetanse og forbereder elevene til videre studier ved universitetene (NTNU, UMB eller andre høgskoler). Skjetlein Grønt Kompetansesenter (SGK) og Skjetlein vgs ønsker sammen med FoU-miljø og næringsliv i regionen å etablere Skjetlein som lokalitet for å drive, utvikle og spre - Regional plan klima og energi - 28