Tilbakemelding på kommentarer på månedsrapporter 2015

Transkript

1 Teknisk notat Til: Miljødirektoratet v/ Erik Høygaard Kopi til: Silje Salomonsen Rev.nr. / Rev.dato: 0 / Dokumentnr.: TN Prosjekt: Renere havn Prosjektleder: Mari Moseid Utarbeidet av: Mari Moseid, NGI Silje Salomonsen, Renere havn Kontrollert av: Arne Pettersen Tilbakemelding på kommentarer på månedsrapporter 2015 Innhold Innledning 2 Månedsrapport mars/april Månedsrapport mai Månedsrapport juni Månedsrapport juli Månedsrapport august Månedsrapport september Månedsrapport Oktober Månedsrapport November Månedsrapport Desember Kontroll- og referanseside NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT Hovedkontor Oslo Avd. Trondheim T BANK ISO 9001/14001 NGI.NO PB Ullevål Stadion PB Sluppen F KONTO CERTIFIED BY BSI 0806 Oslo 7485 Trondheim NGI@ngi.no ORG.NR MVA FS 32989/EMS p:\2013\03\ \leveransedokumenter\teknisk notat\ tn månedsrapporter svar til miljødirektoratet\ tn månedsrapporter svar

2 Side: 2 Innledning Miljødirektoratet har i e-poster til prosjektleder Silje Salomonsen gitt tilbakemelding på innsendte månedsrapporter. I disse e-postene er det stilt spørsmål til rapporterte målinger, samt vurderinger og endringer i prosjektet. I det følgende er tilbakemeldinger på disse spørsmålene forsøkt svart ut. En del av kommentarene er det sendt svar til Miljødirektoratet per epost, og noen tilbakemeldinger har medført at noen månedsrapporter er revidert. For hver rapport er Miljødirektoratets kommentar angitt i kursiv. Månedsrapport mars/april 2015 Svar sendt fra Trondheim kommune i epost 19. juni Enkelte kommentarer er tatt inn i senere månedsrapporter. Vi har nå gjennomgått månedsrapporten for mars og april Krav om innholdet i månedsrapporten følger av vilkår 11.4 i tillatelsen Rapportering underveis. Månedsrapporten er oversiktlig og er stort sett dekkende for å svare på vilkåret i tillatelsen. Vi har imidlertid følgende kommentarer: I tillatelsen har vi kun bedt om å motta månedsrapport fra Trondheim kommune (utarbeidet av NGI) innen den 15. hver måned, og vi ønsker ikke å motta entreprenørens rapportering til Trondheim kommune i tillegg. Alt som er vesentlig at Miljødirektoratet blir orientert om, må inkluderes i den norske rapporten fra NGI. (Tatt til etterretning) Når dere rapporterer mengde masser som er mudret og deponert og hvor store areal som er tildekket, må dere også gjøre en vurdering av hvordan dere ligger an i forhold til fremdriftsplanen, jf. tillatelsen punkt (Tatt til etterretning) Dere peker på en rekke utfordringer når det gjelder målinger av turbiditet. Her bør dere også gi en beskrivelse av hvordan dere tenker å løse disse utfordringene. Dere har sammenlignet POM-målingene med tilstandsklasser for hel vannprøve. Her bør dere også inkludere en beskrivelse av hvordan dere har regnet om POM-målingene til hel vannprøve.

3 Side: 3 I rapportene er resultatene fra analyse med passive prøvetakere (POM) oppgitt. Dette er fritt løste, biotilgjengelige vannkonsentrasjoner. Det er ikke gjort noen tilbakeberegning til en antatt totalkonsentrasjon via likevektskonstanter. I tillatelsen punkt 11.4 står det at turbiditetsmålingene skal oppgis i forhold til referansestasjon. Det ser ikke ut som om dette er gjort i månedsrapporten. Referanseverdi er oppgitt i alle grafer. Tabellen på s. 25 trenger litt mer forklaring. Hva betyr "stopp" og "start"? Er det stans og start for mudring? Eller for alarm? Det ser ut som at det har vært høy turbiditet i en hel time før alarmen gikk den 17/4? Det står SMS-varsel start og stopp, så den er godt nok forklart. Utenom arbeidstid logges turbiditet sjeldnere enn hvert 10. minutt for å spare batteri og fordi det uansett ikke pågår arbeid som kan stanses. Så ja, det var høye verdier i en time før alarmen gikk. Alarmen skyldtes begroing, ikke turbiditet. Vi registrerer at vannprøvene i nesten alle tilfeller er tatt når turbiditeten er nede på lave nivåer igjen. Hensikten med å ta vannprøver er å måle miljøgiftinnholdet i vannet mens turbiditeten er høy, så de fleste målingene som er tatt hittil i prosjektet er ikke særlig relevante. Vi vil foreslå at dere vurderer hvordan dere kan få tatt vannprøvene når turbiditeten er høy. Tidligere svar: Med minutters perioder med turbiditet over grenseverdi og 20 minutter før alarmen løses ut (3 målinger med 10 minutters mellomrom), skal det godt gjøres å få relevante vannprøver. Supplerende kommentar: Alarm for overskridelse av grenseverdi utløses etter at partikkelmengden har vært høy i 20 minutter. Arbeidene blir da stanset, og partikkelmengden i vannet vil da avta. Det tar naturlig nok også noe tid fra alarmen er gått til vannprøven blir tatt. Dermed vil turbiditet i prøvetatt vannprøve bli lavere en turbiditet målt i det tidspunktet da alarm for overskridelse av grenseverdi ble utløst. På s. 27 beskriver dere at sedimentfeller og passive prøvetakere ble satt ut før oppstart av prosjektet. Hvor ofte tømmes og analyseres disse? Beskrivelse av tidsperiodene sedimentfeller og passive prøvetakere er satt ut er beskrevet i senere månedsrapporter.

4 Side: 4 Månedsrapport mai 2015 Svar sendt fra Trondheim kommune i e-post 18. august Enkelte kommentarer er tatt inn i senere månedsrapporter. Vi viser til mottatt månedsrapport for mai 2015, og har følgende kommentarer: Det er ikke tatt vannprøver ved overskridelser av turbiditet i Ilsvika. Hva er årsaken til dette? Det er hentet ut fra entreprenørens logg hvor og når vannprøver er tatt. I juni-rapporten er det svart ut. Avvik er laget når det ikke er tatt prøver, og gjengitt måneden etter. I tabell 6 viser dere resultatene fra vannprøvetakingen. Analyseresultatene fra prøvene tatt den 18., 19. og 27. mai er ikke presentert. Hva er årsaken til dette? Analyseresultatene hadde ikke kommet. Dette er kommentert f.o.m. juni-rapport. Dere skriver at det er rapportert 8 avvik i henhold til tillatelsen fra Miljødirektoratet. Noen av disse avvikene er funn fra tilsyn som nå er rettet opp i. Vi ser imidlertid at det er deponert mens siltskjørtet er nede den 26. og 30. mai. Vi ber om at dere sender oss avviksloggene fra disse hendelsene og at dere legger ved avviksloggene til månedsrapportene slik at vi kan se årsaken til avviket og hva som er gjort for å rette opp i det, jf. punkt 11.5 i) i tillatelsen om at brudd på tillatelsen skal rapporteres underveis. Loggene ble oversendt 18.august Når dere rapporterer mengde masser som er mudret og deponert og hvor store areal som er tildekket, må dere også gjøre en vurdering av hvordan dere ligger an i forhold til fremdriftsplanen, jf. tillatelsen punkt Dette ga vi også tilbakemelding om på forrige månedsrapport. Dette er lagt inn i juli-rapport. I forrige månedsrapport orienterte dere oss om en rekke utfordringer med turbiditetsmåleren i Nyhavna og referansemåleren i Nidelva. Dere har også gjennomført en rekke tester av turbiditet for å prøve å finne en løsning på utfordringene. Hva er status for dette? Testene ga ikke grunn til å endre regimet og er derfor ikke presentert videre. Tilleggskommentar som ikke er lagt inn i svaret 18. august: Utfordringer knyttet til ferskvann er tenkt som informasjon om bakgrunn og forklaringer til målte verdier. Tilleggsmålinger som NGI har utført er knyttet til informasjon om turbiditetsbildet ved de ulike aktivietene i Ilsvika og Nyhavna. Resultater fra tilleggsmålinger av turbiditet med SAIV

5 Side: 5 as er gitt i eget notat, NGI- notat TN Rev1 Turbiditetsmålinger i Ilsvika and Nyhavna lagret på mappe Månedsrapport juni 2015 Vi viser til mottatt månedsrapport for juni 2015, og har følgende kommentarer / spørsmål: Det er registrert høy turbiditet i en lang periode den juni i Ilsvika. Vannprøvene disse to dagene viser også relativt høye konsentrasjoner av Zn og Cu sammenlignet med vannprøver tatt de andre dagene. Skjedde det noe spesielt de dagene? Den 7. juni tildekket entreprenøren feltet (felt 1 H) som ligger nærmest målestasjonene I2, hvor alarm ble utløst og vannprøve tatt. Det var mye nedbør den 7. juni. Den 8. juni tildekket entreprenøren også nær målebøya, men ikke tilsvarende nært som den 7.juni. Den 8.juni var det arbeid i tunellen ved Killingdal. Det er bemerket at det var høy vannstand i tunnelen. Kobber og sink er utslipp som stammer fra Killingdalanlegget. Det jobbes med å stanse avrenning fra Killingdal, så tildekking av sjøbunn i området kan ferdigstilles.

6 Side: 6 Det er i løpet av hele tiltaksperioden rapportert 16 avvik i henhold til tillatelsen fra Miljødirektoratet. Det er ikke vedlagt avvikslogger til månedsrapporten. Vi etterspurte avvikslogger også ved forrige månedsrapport, men har fremdeles ikke mottatt disse. Vi ber om at dere sender oss avviksloggene fra alle avvik innen to uker og at dere legger ved avviksloggene til fremtidige månedsrapporter slik at vi kan se årsaken til avviket og hva som er gjort for å rette opp i det, jf. punkt 11.5 i) i tillatelsen om at brudd på tillatelsen skal rapporteres underveis. Avvik sendt med senere månedsrapporter.

7 Side: 7 Månedsrapport juli 2015 Spørsmål er svart ut i e-post fra NGI datert 1. desember Vi viser til mottatt månedsrapport for juli 2015, og har følgende kommentarer/spørsmål: I oversikten over tiltak i Nyhavna i juli står det: «Fjerning av topper på sjøbunnen etter mudringen i ytre basseng og i munningen.» I den reviderte tillatelsen til mudring, deponering og tildekking i Trondheim havn fremgår det i pkt. 6.2: «Partikkelsperre skal benyttes rundt mudrefartøyet i juni-august når mudringen foregår i ytre deler av Nyhavna. Med ytre deler av Nyhavna menes området utenfor partikkelsperren i østre basseng, og området nord for en linje mellom nordøstligste punkt på kai 46 og sørøstligste punkt på kai 43 i vestre basseng. Ved dokumentert høy vannføring i Nidelva (over 70 m 3 /s ved målestasjonen Rathe) kan imidlertid mudring foregå uten partikkelsperre rundt mudrefartøyet gitt at turbiditetsgrensen overholdes. Ved mudring i ytre deler av Nyhavna i perioden juni-august uten partikkelsperre rundt mudrefartøyet, skal vannføringen ved målestasjonen Rathe loggføres.» Vi kan ikke se at månedsrapporten dokumenterer at partikkelsperre er brukt eller loggføring av vannføringen i Nidelva. Vi ber om at dette snarest ettersendes. Måledata for vannføring rapporteres i kapittel 5 i månedsrapporten. Envisan mudret den 29. juli og 30. juli i den ytre delen av Nyhavna. Måledata er sendt Miljødirektoratet i egen epost. En vurdering av dataene er lagt inn i revidert månedsrapport for juli. Turbiditetsmålinger: I kapittel i månedsrapporten står det at turbiditetsmålingene i referansestasjonen er vist som en median av de 6 siste målingene. Vi ber om en begrunnelse på hvorfor akkurat dette er en god måte å angi turbiditeten på referansestasjonen på. Begrunnelse for valg metode for å angi for turbiditet er implementert i månedsrapport i avsnitt Kontroll av spredning fra tiltak i sjø - turbiditetsmåling I juli har det vært utført tiltaksarbeider i Nyhavna, Brattørbassenget og Ilsvika. Det er kun områder hvor det er utført tiltak som er presentert her, stasjon N1 i Nyhavna, B1 i Brattørbassenget samt I1 og I2 i Ilsvika. For hver målestasjon N1, B1, I1 og I2 er turbiditet vist som ukompenserte data, dvs det er ikke gjort fratrekk for bakgrunnsverdi (Referansestasjon REF). Dette gir et realistisk bilde av turbiditet i tiltaksområdet. Bakgrunnsmålinger (Ref_filter) er vist i alle figurene sammen med målingene i tiltaksområdet. Målingene i referansestasjonen er vist som en median av de 6 siste målingene, angitt som REF_filter i figurene. Variasjonen i referansestasjonen er stor slik at de siste 6 målingene, som representerer målingene den siste timen, vil representere best det tidsaktuelle bakgrunnsnivået. Hensikten med denne filtreringen er å hindre at signalstøy fra referansemåleren gir en uriktig høy bakgrunn slik at en reell overskridelse av grenseverdi for turbiditet blir maskert. Høye enkeltmålinger i referansestasjonen er dermed glattet ut for å gi et mer representativt bilde av

8 Side: 8 bakgrunnsnivå. I den automatiske varslingen av overskridelse av grenseverdi er målinger i referansestasjonen (Ref_filter) fratrukket slik at SMS-varslet er basert på kompenserte verdier i tiltaksområdet. Dermed reduseres antall varsler på grunn av naturlig høyt partikkelinnhold i vannet og dermed ubegrunnet stopp for entreprenør. Statistisk presentasjon: Månedsrapporten viser bl.a. median, gjennomsnitt, 75 persentilen og maksimum. Siden maksverdiene gjennomgående er svært mye større enn 75 persentilen ville det vært nyttig også å vise 95 persentilen for å vise om maksverdiene er sjeldne «spikes» eller ei. I månedsrapportens avsnitt 5.10 er følgende statistikk for de ulike målerne presentert i tabeller: 10 persentil, 25 persentil, median, gjennomsnitt, 75 persentil, 90 persentil og 95 persentil. Disse er også vist grafisk i samme avsnitt, bortsett fra for 95 persentil. Brattørbassenget: Turbiditeten ser på figur 8 ut til å ha vært over 10 NTU store deler av tiden også 29. juli og 30. juli uten at det fremgår i tabell 13 (bare beskrevet at det var overskridelse 29.7 frem til kl ). Stemmer det? I hht Kontroll- og overvåkningsprogram opereres det med to alarmgrenser ved tildekking, hvor den ene tilsvarer grenseverdi oppgitt i tillatelsen. En vurdering av alarmgrenser er vurdert i NGI notat: TN (NGI, 2015g). Alarmgrensene som benyttes er som følgende: Lavere AlarmRegime, LAR. Ved utlegging av først tildekkingslag gjelder grenseverdi som er oppgitt i tillatelsen for å begrense spredning av forurensede partikler. Grenseverdien er referanse + 10 NTU over 20 min. Høyere AlarmRegime, HAR. Ved utlegging av tildekkingsmateriale etter at første tildekkingslag er lagt ut, er risikoen for spredning av forurensede partikler redusert til et minimum. Grenseverdien er satt for å beskytte omgivelsene mot turbiditet. Grenseverdien er definert som referanse + 20 NTU over 4 timer. I den aktuelle perioden 29. og 30. juli har det pågått tildekkingsarbeider i Brattøra. For den aktuelle perioden var det et høyere alarmregime (HAR). I revidert månedsrapport implementeres tidspunkt for skifte av regime i figurtekst for figur 8.

9 Side: 9 Tabell 9: Overskriften på kolonne 3 er juni. Er det trykkfeil eller data fra feil måned? Statistiske data fra måneder det har vært aktivitet til og med rapporteringsmåned blir implementert i statistikken. Tabell endret i revidert månedsrapport. Bakgrunn Juni Juli 10 persentil 0,6 1,3 0,9 25 persentil 0,7 1,6 1,2 Median 0,8 2,4 2 Gjennomsnitt 1,02 3,8 5,2 75 persentil 1,1 3,6 4,2 90 persentil 1,7 6,3 16,1 95 persentil ,6 Tabell 13 har vannprøvedata fra juni og den delen av juli da det ikke var tiltak her. Ikke data fra da tiltak ble gjennomført i uke 31 (jf. Tekst over om fig. 8). Nyhavna: Tabell 11 har data fra april, mai og juni. Hvor er data fra juli? Tabell 12 angir overskridelser, og alle prøver som vi har mottatt analyseresultater for ved rapporteringstidspunkt er lagt inn og 30.7 er ikke reelle overskridelser pga. høyt alarmnivå, se kommentar til tabell 8, prikkpunkt Brattørbassenget. Andre prøver fra uke 31 er gitt i tabell 13. Avvik: Avviksskjema for det siste av de to avvikene i juli ligger ikke ved rapporten. Avvik sendt fortløpende med månedsrapporter. Deponier: Av kap og i månedsrapporten ser det ut som om de m3 som tillatelsen i utgangspunktet omfatter (vilkår 8.1) var fylt opp ved utgangen av juli ( m3 i strandkantdeponi og m3 i sjøbunnsdeponi). Tillatelsen gir også anledning til å utvide sjøbunnsdeponiet ved å heve sjøbunnen utenfor Dora under forutsetning av at tiltakshaver minst 2 måneder før denne deponiløsningen tas i bruk sender Miljødirektoratet et redegjørelse for mengder masser som skal deponeres og detaljert beskrivelse av gjennomføringen. Vi mottok en redegjørelse 7. juli, men så vidt vi kan se av mengdene som er lagt i sjødeponi og strandkantdeponi i månedsrapporten for juli (og for august der total deponert mengde overskrider m3) er deponering ikke gjennomført som beskrevet i redegjørelsen. Vi ber om at en oppdatert redegjørelse sendes Miljødirektoratet snarest og innen 26. oktober Trondheim kommune sendte egen redegjørelse til Miljødirektoratet i epost 26. oktober 2015.

10 Side: 10 Månedsrapport august 2015 Kommentaren til juli-rapporten vedr. «Fjerning av topper på sjøbunnen etter mudringen i ytre basseng og i munningen.» om at vi ikke kan se at månedsrapporten dokumenterer at partikkelsperre er brukt eller at vannføringen i Nidelva er loggført, er også aktuell for august-rapporten. I august gjelder dessuten den samme kommentaren for mudring ved kai 57 som også er gjennomført i ytre deler av Nyhavna. Måledata for vannføring rapporteres i kapittel 5 i månedsrapporten. Envisan utførte tiltak ved Kai 57 i perioden. Resultatene fra målingene er sendt Miljødirektoratet i egen epost og inkludert i revidert månedsrapport for august, datert 1. desember. Framdrift: Mengde mudret og mengde tildekkingsmasser lagt ut totalt slik det fremkommer på side 7 stemmer ikke med de mer detaljerte beskrivelsene i tabell 2 og tabell 5. Teksten med tall fra ENVISANs tabeller er endret i revidert månedsrapport datert 1. desember Som kommentert til juli-rapporten stiller tillatelsen krav om at tiltakshaver, dersom mengder deponerte masser overstiger m3, på forhånd skal sende Miljødirektoratet en redegjørelse for mengder masser som skal deponeres og detaljert beskrivelse av gjennomføringen. Samme kommentar er også aktuell for deponering beskrevet i august-rapporten. Vi ser frem til redegjørelsen vi ba om i kommentaren til juli rapporten. Egen redegjørelse er sendt til Miljødirektoratet i e-post datert 26. oktober Sedimentfeller: I rapporten presenteres analyseresultater av partikler fra sedimentfeller fra perioden april - juli. Resultatene vurderes/ diskuteres imidlertid ikke i det hele tatt. Hvilke konklusjoner om spredning av partikler og miljøgifter kan trekkes fra resultatene? Sedimentfelledata er vurdert i NGI-rapport R Årsrapport 2015, datert 18. mars Avvik: Avviksskjema for avvik 22 ligger ikke ved rapporten. Lukket avvik 22 ble sendt til Miljødirektoratet 16. desember 2015.

11 Side: 11 Månedsrapport september 2015 Miljødirektoratet savner drøfting i rapporten av de påviste tilfellene av forurensningsspredning. Rapporten bare lister opp resultatene som kan vise forurensningsspredning uten noen omtale og diskusjon. Ved ett tilfelle i Nyhavna (ca 18 NTU) og to tilfeller i Brattørbassenget (over 50 NTU) ble turbiditetsgrensen overskredet og vannprøver tatt. Vannprøvene viser tilstandsklasse 4 og 5 for flere stoffer uten å drøfte hva forurensningsspredningen kan skyldes og hva som kan læres av hendelsene slik at tilsvarende kan unngås i fremtiden. Eksempel på drøfting som savnes: Hendelsen i Nyhavna inntreffer kort tid etter at siltgardinen ble senket. Før senkningen av gardinen ble turbiditet på innsiden målt med håndholdt måler og funnet lav. ENVISANs vanlige måler var ikke i drift. Kan forurensningsspredningen skyldes mangelfulle rutiner for slik håndholdt måling? Bør man ha rutiner for å vente lenger fra stans i deponering til gardinen kan senkes? Er det de samme miljøgiftene som har høye konsentrasjoner i nylig deponerte mudringsmassene, som påvises i vannprøvene? Overskridelse N1 29/9 kl. 18:20 Aktiviteter før overskridelsen: Mudremasser fra vestre del av Kanalen var deponert fra kl. 13 til Siltgardinen ble senket kl for å slippe ut lekter. Gardina sto deretter åpen til neste deponering 30/9. Prosedyre for målinger før åpning av siltgardin er gitt i pkt i Kontrollprogrammet. Et av punktene her er at hvis turbiditetsnivået er på 10 NTU innenfor siltgardinen, skal ikke siltgardinen åpnes hvis trenden viser økende turbiditet. Turbiditetsnivået viste ifølge ENVISANs siltgardin-logg 1,74 NTU innenfor gardina. Det er dermed ikke krav til vurdering av trend. Det ble imidlertid utført enkeltmålinger med håndholdt måleutstyr og det er ikke samme mulighet for å etterkontrollere om det var økende trend ved måletidspunktet. Ved N1 var det ikke forhøyet turbiditet ved åpningstidspunktet (sommertid i tabell), men etter åpning og to timer utover. Tidevann viste høyvann kl og lavvann kl , derfor fallende sjø ved åpningstidspunktet. Konklusjonen er at åpning av siltgardinen kan ha medført at nivået i N1 er økt og dermed gitt overskridelse i N1. Alarm var det ikke arbeid å stoppe, men aktuelt tiltak kunne være å heve siltgardinen. Konsentrasjonene i vannprøve den 29. sept. kl. 18:20 høye nivåer av kobber, bly og sink, PAH samt at det er påvist kvikksølv høyere enn bakgrunn. I sedimentprøver fra lektere som ble deponert i perioden (fra Kanalen) er det høye konsentrasjoner av kobber, bly, sink og PAH, samt kvikksølv. Sedimentprøvene viser blandprøver flere lektere og dermed ulike deler av Kanalen som er mudret etter det aktuelle deponeringstidspunktet. En samlet vurdering av konsekvens av overskridelser i Nyhavna er gitt i kapittel i årsrapport for 2015.

12 Side: 12 Tabell 1 Turbiditetsmålinger i stasjon N1 før, under og etter overskridelse. N1 1,1 1,1 NTU :10:00 N1 1 1 NTU :20:00 N1 2,3 2,3 NTU :30:00 N1 4,6 4,6 NTU :40:00 N1 8,3 8,3 NTU :50:00 N NTU :00:00 N1 11,7 11,7 NTU :10:00 N1 15,3 15,3 NTU :20:00 N1 1,9 1,9 NTU :30:00 N1 15,3 15,3 NTU :40:00 N1 18,6 18,6 NTU :50:00 N1 13,9 13,9 NTU :00:00 N1 14,6 14,6 NTU :10:00 N1 13,3 13,3 NTU :20:00 N1 11,4 11,4 NTU :30:00 N1 12,1 12,1 NTU :40:00 N1 12,5 12,5 NTU :50:00 N1 10,4 10,4 NTU :00:00 N1 12,5 12,5 NTU :10:00 N1 3,4 3,4 NTU :20:00 N1 9,5 9,5 NTU :30:00 N1 4,1 4,1 NTU :40:00 N1 4 4 NTU :50:00 N1 9,5 9,5 NTU :00:00 Tabell 2 Konsentrasjoner i vannmassene ved N1 29/9 kl. 18:20. Uke Prøvenavn Cd Cu Hg Pb Zn B(a)P PAH- 16 PCB- 7 Turb. Susp. stoff Enhet µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l FNU mg/l Bakgrunn N <0,05 1,46 <0,002 0,896 16,2 <0,020 n.d. n.d. 0,59 6,3 40 N kl. 18:20 0,0922 7,35 0, ,4 25,5 0,204 2,1 n.d. 4,9 47 Tabell 3 Konsentrasjon i sedimenter for perioden mudremasser fra Kanalen vestre del. Prøvenavn Cd Cu Hg Ni Pb Zn B(a)p Sum PAH-16 Sum PCB-7 TOC mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS % TS 1/10-15 sjøb.deponi 0, ,58 41, , ,12 2,18

13 Side: 13 Overskridelse B1: I månedsrapport september står det at overskridelse 4. september viser meget høye verdier for kobber og sink, samt noe høyt for bly i vannprøver. Prøven viser noe høyt nivå for suspendert stoff. Det har ikke tidligere hverken under mudring eller tildekking, vært tilsvarende høyt nivå for kobber og sink. Det er derfor usikkert hva årsaken dette høye nivået er. Analyselaboratoriet har verifisert data, og bekrefter at verdier er reelle. Det er i log fra ENVISAN angitt at pågående arbeid i perioden var tildekking i ytre del av bassenget. Basert på gjennomgang av data er det derfor usikkert hva årsaken til de høye tungmetallverdiene var ved måletidspunktet. Prøven er derfor betraktet som en statistisk uteligger. Tabell 4 Resultater vannprøver ved overskridelser i Brattørbassenget 3. og 4. september Uke Prøvenavn Cd Cu Hg Pb Zn B(a)p PAH- 16 PCB-7 Turb. Susp. stoff Enhet µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l FNU mg/l Bakgrunn B1 <0,05 1,56 <0,002 1,85 <2 <0,020 n.d. n.d. 0,42 10,2 36 B ,0554 0,819 <0,002 7,53 <0,020 n.d. n.d. 3,52 10,8 kl. 09:30 2,33 B ,15 91 <0, <0,020 n.d. n.d. 4,12 23 kl. 01:40 11,8

14 Side: 14 Hvorfor er ikke de tre overskridelsene av turbiditetsgrensen som omtales over, pluss overskridelsen på turbiditetsmåler K2 den 24. september omtalt som avvik/ fylt ut avviksskjemaer? Overskridelsene er håndtert iht beskrivelsen i kontrollprogrammet pkt. 5.10: Ved overskridelse skal arbeidene stoppes inntil årsak er avklart, eventuelle avbøtende tiltak er iverksatt og/eller turbiditeten er akseptabel Dersom tillatt turbiditet overskrides som følge av arbeidene, skal det tas vannprøve for kjemisk analyse ved aktuell turbiditetsmåler. Da vannprøve er tatt er det ikke avvik slik det er beskrevet i kontrollprogrammet Støv fra mudring og tildekkingsarbeider: I følge rapporten rengjøres Kullkranpiren regelmessig for å hindre støvutslipp og ENVISAN har egen kostebil som benyttes ved behov. Hvor ofte rengjøres Kullkranpiren og hvor ofte benyttes kostebilen? Få perioder med tørre forhold. Kostes så snart det er behov pga. nabo Saltimport A/S. Månedsrapport Oktober 2015 På samme måte som påpekt i kommentarene til september-rapporten, savner Miljødirektoratet forklaring og drøfting i månedsrapporten av de hendelsene (forurensningsspredning og andre) som fremkommer av tabeller og figurer. Vi ønsker beskrevet/ drøftet hva forurensningsspredningen/ hendelsen kan skyldes og hva som kan læres av hendelsene slik at tilsvarende kan unngås i fremtiden. Rapporten skal ikke bare være en presentasjon av målte data. Kommentaren er hensyntatt ved at det er lagt inn mer vurdering i senere månedsrapportering, samt i årsrapport I figurene 4, 8, 9 og 11 med data fra turbiditetsmålinger er noen topper merket av som overskridelser. En del ytterligere topper kan ut fra figurene se ut til å være tilsvarende høye og langvarige som de som er merket av om overskridelser uten at det forklares hvorfor disse ikke er overskridelser. Bl.a. er en av toppene som er rapportert som avvik fordi det ikke er tatt vannprøve (jf. tabell 13) er ikke merket som overskridelse i figuren. I oversiktstabell (tabell 13) over alle overskridelser er det en grundig beskrivelse av hvilke topper som er reelle overskridelser. Det er også angitt om det skal tas vannprøve eller ikke, samt at manglende vannprøve er beskrevet som avvik. Forklaringer er holdt til tabeller og ikke beskrevet i detalj i figurer pga. plassmangel. Tabell og figurer holdes sammen for fullstendig informasjon. 5.5 Kontroll av mudring og transport av sedimenter Det totale forventede mudrevolumet har økt siden beskrivelsen i månedsrapporten for september uten at det forklares hvor og hvorfor. Den eneste forklaringen (som henger

15 Side: 15 igjen fra august- og september-rapportene) er kommentaren om at mudrevolumet er justert pga. utvidet mudring ved kai 57, men dette utgjør jo bare en liten del av økningen fra de opprinnelige estimerte m3 til dagens ca m3 og var vel blant de første årsakene til at mudringsmengdene ble større enn planlagt. I tabell 4, som gir oversikt over analyseresultater fra lekter-prøver for mudremasser, er det vanskelig å skjønne hvor de to nye innføringene i tabellen siden september-rapporten er mudret. Mens det gjennomgående i tabellen er oppgitt mudrested for massene, er det for de nye innføringene, som også er blant de mest forurensede prøvene så langt, bare oppført «sjøb.deponi». Hvilke masser er dette? Overflytting av masser fra sjøbunnsdeponi til strandkantdeponi skjedde jo i august. Referert i egen epost vedr. mudring. Gjengitt i senere månedsrapporter og årsrapport Turbiditetsmålinger i Brattørabassenget Tabell 8. Manuelle turbiditetsmålinger i Ytre basseng 21. oktober 2015: Denne tabellen er overhodet ikke drøftet i teksten til tross for at den er vanskelig å forstå. Hvorfor er det målt akkurat på de tidspunktene som fremgår av tabellen og på de svært varierende dypene fra gang til gang. I hvilken tidsperiode pågikk tildekkingen? Hva kan vi slutte av resultatene? Hvorfor ble det bare målt 21. oktober og ikke 22. oktober da tildekking også skal ha pågått? Det ble utført arbeider under HAR regimet. Det ble gjort målinger 21 oktober uten at det ble funnet overskridelse av turbiditet etter HAR, 22. oktober ble det ikke gjort målinger med bakgrunn i erfaringene fra dagen før. Arbeidene gikk raskere enn planlagt (to lekterlass) slik at det var ferdig før en overskridelse av grenseverdi kunne blitt overskredet. Månedsrapport November 2015 Kap. 5.1 kontroll under tiltak støy: Av første avsnitt på s. 11 fremgår det at spunting av Gryta foregikk 1 dag utover tillatt periode iflg. tillatelsen fra Miljødirektoratet og at dette avviket ble avviksrapportert. Miljødirektoratet vil påpeke at det ikke er tillatt å avvike vilkårene i tillatelsen. At avviket i etterkant avviksrapporteres godtgjør ikke at kommunen bestemmer seg for å spunte utover tillatt periode. Hvis Trondheim kommune har behov for å avvike vilkår i tillatelsen må kommunen på forhånd søke Miljødirektoratet om dette. Er tatt til etterretning. På samme måte som påpekt i kommentarene til september- og oktober-rapportene, savner Miljødirektoratet også i denne rapporten forklaring og drøfting av de hendelsene (forurensningsspredning og andre) som fremkommer av tabeller og figurer. Vi ønsker beskrevet/drøftet hva hendelsen kan skyldes og hva som kan læres av hendelsene slik at

16 Side: 16 tilsvarende kan unngås i fremtiden. Vi innser imidlertid at rapporten ble utarbeidet før våre tilbakemeldinger til september- og oktober-rapportene ble sendt kommunen. En generell vurdering av resultater og konsekvenser for overskridelser under tiltak er gitt i årsrapport for Tiltak for å forhindre for dårlig vannkvalitet under tiltaksarbeidet har vært å stoppe arbeidet ved overskridelse av grenseverdi for turbiditet. I tillegg har visuelle observasjoner på anlegget medført at entreprenøren har gjennomført justering på utstyret for å redusere spredningen. Kap. 4 Miljøregnskap: Det kan av teksten se ut som om (uklar tekst) miljøgiftbudsjettet justeres underveis i prosjektet. Budsjettet er ikke ment å endres. Tekst er justert i senere månedsrapporter, i tillegg er det i beskrevet i årsrapport for 2015 og miljøregnskap i NGI-notat TN, datert 18. mars Tabell 15: Av tabell 15 fremgår det at det i november inntraff 38 overskridelser av grenseverdi for turbiditet mens det bare ble tatt 8 vannprøver. Ved flere av overskridelsene er det vanskelig, ut fra kommentarene i tabellen, å skjønne hvorfor det ikke ble tatt vannprøve. Det er mulig at begrunnelsen for ikke å ta prøve har vært utdypet i tidligere månedsrapporter, men det bør være mulig å lese og skjønne rapportene separat. Sammenlignet med overskridelsene der det ikke ble tatt prøve er det også vanskelig å se av tabellen hvorfor det ble tatt vannprøve ved K1. Teksten i tabeller med overskridelser er justert i senere månedsrapporter til den mer beskrivende tekst. Justert tekst framkommer dermed i sluttrapport for prosjektet hvor alle tabell over alle overskridelser vedlegges. Avvik 29: Ved fire overskridelser av turbiditetsgrense ble det ikke tatt vannprøve. For og anføres det som tilstrekkelig at det til andre tidspunkt de samme dagene er tatt vannprøver. Det er vanskelig å skjønne denne begrunnelsen. Overskridelser den 16. oktober og 20. oktober var relatert til tildekking. Under tildekking vil tildekkingsmateriale være dominerende og vi har under denne aktiviteten god dokumentasjon på vannkvalitet gjennom flere prøver fra andre episoder med høy turbiditet relatert til tildekking. Avvik 34: Av avviksskjema kan det se ut som om mudrede masser ble deponert på sjøbunnen i kanalen for å legge til rette for at Envisan kunne fortsette å mudre uten lokk (ikke bruk av miljøgrabb). Vi har problemer med å skjønne begrunnelsen for at deponering av massene på sjøbunnen er en egnet løsning på mudreproblemet og hvorfor dette ikke også er et avvik fra vilkårene i tillatelsen.

17 Side: 17 Da pumpeledningen ble ødelagt 23. november, måtte grøfta til ny pumpeledning graves så fort som mulig for å kunne koble på og stanse utslipp til Kanalen. Fordi kommunen mente at pumpeledningen ble skadet på grunn av dårlig kontroll på den store lekteren, ønsket kommunen å minimere antall fartøy på det lille området så lenge det var tidspress på å få stoppet utslippet. Siden det ikke går an å legge sedimentene til side med lukket grabb, fortsatte de med åpen. Problemet var at type grabb ikke var meldt inn før arbeidene ble påbegynt, så det ble ikke vurdert om det var riktig å mudre med åpen grabb. Det er altså ikke gitt lov til å legge sedimentene til side for at entreprenør kunne fortsette med åpen grabb, men det er valgt å mudre med åpen grabb for å kunne legge sedimentene til side på sjøbunnen. Avviksskjema for avvik 30, 32 og 35 er ikke vedlagt rapporten. Avvikskjema for avvik 30 ble sendt sammen med månedsrapport for oktober 15. november Avvikskjema for avvik 32 ble sendt med månedsrapport for november 2015 og avvik 35 ble sendt inn sammen med månedsrapport for desember Avvikenes status er gitt i årsrapport Månedsrapport Desember 2015 Generelt: På samme måte som påpekt i kommentarene til september- og oktober- og novemberrapporten, savner Miljødirektoratet forklaring og drøfting i månedsrapporten av de hendelsene (forurensningsspredning og andre) som fremkommer av tabeller og figurer. Vi ønsker beskrevet/ drøftet hva forurensningsspredningen/ hendelsen kan skyldes og hva som kan læres av hendelsene slik at tilsvarende kan unngås i fremtiden. Rapporten skal ikke bare være en presentasjon av målte data. Beskrivelse og diskusjon av resultater fra kjemiske analyser er gitt i årsrapporten for 2015, der har NGI kommenterer de enkelte episoder med høye konsentrasjoner. En enkelthendelse er ikke nødvendigvis det som gjør at en får en overskridelse, dvs. at overskridelser av grenseverdi ikke betraktes som avvik. Aksjonen eller tiltaket er i første omgang å stoppe arbeidene for å se om turbiditetsnivået går ned. Hvis gjentakende overskridelser opptrer vil dette være en grunn til å gjøre tiltak. Hyppigheten av overskridelser har ikke medført at entreprenør har innført ytterligere tiltak for å kunne gjennomføre jobben innenfor tillatelsen. Tiltakene som er gjort har vært basert på like mye visuelle observasjoner som at hyppige overskridelser har medført endringer i utstyret. Sjøbunnsdeponi: Det fremgår av rapporten at ca m3 mudringsmasser ved utgangen av desember var deponert i strandkant- og sjødeponi og at ca m3 gjenstår å mudre i Kanalen, totalt ca m3. Av kommunens redegjørelse «Økning i volum forurensede sedimenter til deponering» datert 26/10-15 fremgår det at beregnet plass i strandkant- og sjødeponi til sammen er m3 (opp fra stipulert < m3 i søknad) og at overskridende mengder vil bli deponert på godkjent mottak for slike mass-

18 Side: 18 er, Rimol Miljøpark. Samtidig fremgår det at Miljødirektoratet vil varsles når kommunen får oversikt over behovet for å levere mudringsmasser videre dit. Månedsrapportene fra Renere Trondheim havn-prosjektet har siden august-september angitt at mudringsmengdene klart overgår m3 som deponiene er beregnet å ha plass til uten å bygge sjete utenfor sjøbunnsdeponiet for å sikre at massene holdes på plass. Miljødirektoratet savner en oppdatert utredning som dokumenterer om det er nødvendig å bygge sjete, jf. tillatelsens pkt. 8.1 og om hvor mye kommunen planlegger å levere til godkjent mottak. Det kan virke som om redegjørelsen fra 26/10-15 en stund ikke har vært helt oppdatert Prosjektet hadde på grunn av usikkerheten i mudringsmengdene i Kanalen en strategi om å benytte øvre toleranse i sjøbunnsdeponiet for å få plass til resterende mudringsmassene fra dette området. Estimeringer fra entreprenør var beheftet med usikkerheter i grunnlaget, særlig pga. begrenset mulighet for oppmåling langs kaifronter og langs land. Det var dermed ikke behov for å utrede behov for bygging av sjeté. En endelig beskrivelse av sjøbunnsdeponiet og kapasiteten er presisert i månedsrapport for februar 2016 i pkt (NGI-rapport R, revisjon 1 datert 6.april og vil vedlegges sluttrapport for prosjektet. Pkt Overskridelse av turbiditet vannprøvetaking i Nyhavna. Rapporten beskriver en hendelse 2. desember der det inntraff en overskridelse av turbiditet ca. 4 timer etter at siltgardinen var senket, men at det ikke ble tatt prøve fordi tidevannet var stigende (dvs. det var strøm inn i Nyhavna og ikke ut). Etter vår vurdering er ikke dette en helt riktig beskrivelse av forholdene. I følge Kartverkets oversikt var det lavvann i Trondheim kl denne kvelden og høyvann kl Perioden med forhøyet turbiditet startet 22.50, altså noen minutter før lavvann og dermed etter flere timer med strøm ut av Nyhavna. Vi kan således ikke se at kommunens argumentasjon for å ikke ta prøve er holdbar. Beskrivelser i månedsrapport: I den aktuelle perioden er det registrert 2 overskridelser av turbiditetsgrenseverdi rett etter hverandre ved N1. Deponeringsarbeider avsluttet kl. 17 og siltgardin senket kl. 18:30 den 2. desember. Overskridelsene er 4-7 timer etter at siltgardinen er senket. Tidevannet var stigende, høyvann kl den 3. desember. I følge ENVISANs logg var det tilstrekkelig lav turbiditet på innsiden av siltgardinen før den ble åpnet. Det vurderes derfor at det er liten sannsynlighet for at overskridelsene har sammenheng med deponering i østre basseng.

19 Side: 19 Tabell 5 Akkumulativ oversikt over overskridelser, periode med høy turbiditet, SMS-varsling og vannprøvetaking for målestasjon ved utløpet av Nyhavna (N1), for desember Stasjon Periode med forhøyet SMS-varsel Vannprøve / Kommentar turbiditet Stopp Start N1 2/12 kl. 22:50 23:40 23:11 00:11 Ingen prøve. Arbeidene stanset kl. 17. Siltgardin ble åpnet kl. 18:30. N1 3/12 kl. 01:30 01:50 01:51 02:21 Ingen prøve. Arbeidene stanset kl. 17 og siltgardin ble åpnet kl. 18:30 den 2/12. Entreprenøren senket siltgardinen da tilstrekkelig lav turbiditet var oppnådd på innsiden av siltgardinen. Grunnen til at det ikke er tatt vannprøver er fordi alarmen for N1 gikk av hhv 4 og 7 timer etter at alle arbeider var avsluttet kl Entreprenøren har ikke fått pålegg om å ta vannprøve etter at anlegget er rigget ned på kvelden/natt. Pkt Overskridelse av turbiditet vannprøvetaking i Kanalen. Rapporten beskriver en hendelse 8. desember da det under mudring ble registrert overskridelse av turbiditet i både K2 (av figur 12 kan det se ut som om det ble målt mer enn 60 NTU) og K3 (av figur 14 kan det se ut som om det ble målt ca. 35 NTU). Det ble tatt vannprøve ved K2 (tilstandsklasse V for PAH), men mudring ble ikke stanset fordi manuelle turbiditetsmålinger utført av ENVISAN viste lavere turbiditet (9,8-10 NTU i saltvannslaget). Tatt i betraktning at rapporten ikke gir informasjon om hvorfor de manuelle dataene vurderes å være mer riktige enn data fra K2 og K3 (om lokalisering i forhold til mudringen var bedre, hvordan de manuelle turbiditetsmålingene ble tatt, kvalifikasjonene til ENVISANs mannskap som gjennomførte målingene, om målerne var kalibrert mot K2 og K3 osv.) er det vanskelig å skjønne hvorfor det ble besluttet å mudre i ca. 4 timer mens det var høy turbiditet på de «offisielle» målerne. Vi kan heller ikke se hvor i kontroll og overvåkingsprogrammet det åpnes for å gjøre manuelle turbiditetsmålinger hvis man ikke er fornøyd med resultatene fra de «offisielle» målingene. Vi kan heller ikke se at notatet om de manuelle målingene (Vedlegg B) gir svar på disse spørsmålene. Den 8/12 ble det registrert høy turbiditet i både K2 og K3. ENVISAN gjorde manuelle målinger for å vurdere spredningen fra mudring forbi K2 og vestover i Kanalen. Resultat fra målingene er gitt i vedlegg B. Vannprøve viser imidlertid høyt innhold av bl.a. PAH, noe som tyder på av mudring var dominerende spredningsvei. Det ble ikke tatt prøve ved K3. Hendelsen kan ha medført spredning fra mudringen ut i Nidelva i en periode på 2 timer. Det er skrevet avvik for hendelsen ved måler K3 (avvik 39). Manuelle målinger ble gjennomført av ENVISAN. Entreprenøren er ansvarlig for å dokumentere at de jobber innenfor kontrollplanen. Entreprenøren gjennomførte manuelle målinger etter avtale med byggherre for å vurdere hvor langt turbiditeten fra mudringen spredte seg fra K2 og vestover i Kanalen. Manuelle data skal ikke erstatte K2, men benyttes for å få mer informasjon om hvordan partiklene beveger seg i den aktuelle situasjonen. Manuelle målinger ble utført både

20 Side: 20 nedstrøms og oppstrøms målestasjonen K2. Entreprenørens HMS-leder er opplært i bruk av manuell turbiditetsmåler. Videre arbeid ble godkjent av Byggherren basert på informasjonen fra entreprenøren. Det var imidlertid høy turbiditet i K3 også, og arbeidene skulle ha stoppet pga. spredning ut i Kanalen i 2 timer, dette er beskrevet i avvik 39. Konsekvensen av overskridelsen av turbiditet i K2; K2 sto ved måletidspunktet i et område som senere skulle tildekkes. Alarm i denne stasjonen var derfor ikke like kritisk som alarmer i målestasjoner som står i utløpene av tiltaksområdet. Overskridelser ved mudring inne i tiltaksområdet kan imidlertid medføre at tildekkede områder nedstrøms kan bli rekontaminert i mudreperioden, men som trolig vil få en forbedring igjen etter at tildekking av hele Kanalen er gjennomført. Tildekkingslaget i Kanalen vil dokumenteres når all tildekking i tiltaksområdet er gjennomført. Avviksmeldinger (tabell 18). Det hadde vært enklere å sammenholde teksten i månedsrapportene med de listede avviksmeldingene dersom datoen som oppgis for hver melding hadde vært dato avviket skjedde og ikke, som nå, dato avviksmeldingen skrives. For eksempel: Avviksmelding 39 er i tabellen datert 13/1, mens avviket skjedde 8/12 Tabell for avvik oppdateres fortløpende dato for når avviket skjedde er for de fleste avvikene gitt i tekstfeltet. Etter ønske fra Miljødirektoratet vil vi legge inn en egen kolonne i tabellen.

21 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Tilbakemelding på kommentarer på månedsrapporter 2015 Dokumentnr./Document no TN Dokumenttype/Type of document Teknisk notat / Technical note Oppdragsgiver/Client Miljødirektoratet Dato/Date Rettigheter til dokumentet iht kontrakt/proprietary rights to the document according to contract Oppdragsgiver / Client Rev.nr. & dato/rev.no. & date 0 / Distribusjon/Distribution ÅPEN: Skal tilgjengeliggjøres i åpent arkiv (BRAGE) / OPEN: To be published in open archives (BRAGE) Emneord/Keywords Forurenset sediment, overvåking, turbiditet Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country Norge, Sør-Trøndelag Kommune/Municipality Trondheim Sted/Location Trondheim Kartblad/Map Sør-Trøndelag UTM-koordinater/UTM-coordinates Sone: 32 Øst: Nord: Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Koordinater/Coordinates Projeksjon, datum: Øst: Nord: Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev/ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision 0 Originaldokument Egenkontroll av/ Self review by: Mari Moseid Sidemannskontroll av/ Colleague review by: Arne Pettersen Uavhengig kontroll av/ Independent review by: Tverrfaglig kontroll av/ Interdisciplinary review by: , 043 n/e, rev.03 Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 14. juni 2016 Prosjektleder/Project Manager Mari Moseid P:\2013\03\ \Leveransedokumenter\Teknisk notat\ tn Månedsrapporter Svar til Miljødirektoratet\ TN Månedsrapporter Svar til Miljødirektoratet.docx

22 NGI (Norges Geotekniske Institutt) er et internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi tilbyr ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg, og hvordan jord og berg kan benyttes som byggegrunn og byggemateriale. Vi arbeider i følgende markeder: Offshore energi Bygg, anlegg og samferdsel Naturfare Miljøteknologi. NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med kontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim og datterselskap i Houston, Texas, USA og i Perth, Western Australia. NGI (Norwegian Geotechnical Institute) is a leading international centre for research and consulting within the geosciences. NGI develops optimum solutions for society and offers expertise on the behaviour of soil, rock and snow and their interaction with the natural and built environment. NGI works within the following sectors: Offshore energy Building, Construction and Transportation Natural Hazards Environmental Engineering. NGI is a private foundation with office and laboratory in Oslo, branch office in Trondheim and daughter companies in Houston, Texas, USA and in Perth, Western Australia Ved elektronisk overføring kan ikke konfidensialiteten eller autentisiteten av dette dokumentet garanteres. Adressaten bør vurdere denne risikoen og ta fullt ansvar for bruk av dette dokumentet. Dokumentet skal ikke benyttes i utdrag eller til andre formål enn det dokumentet omhandler. Dokumentet må ikke reproduseres eller leveres til tredjemann uten eiers samtykke. Dokumentet må ikke endres uten samtykke fra NGI. Neither the confidentiality nor the integrity of this document can be guaranteed following electronic transmission. The addressee should consider this risk and take full responsibility for use of this document. This document shall not be used in parts, or for other purposes than the document was prepared for. The document shall not be copied, in parts or in whole, or be given to a third party without the owner s consent. No changes to the document shall be made without consent from NGI.

23