Revisjon av kommuneplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Revisjon av kommuneplan"

Transkript

1 Planavdelingen Revisjon av kommuneplan Forslag til kommuneplanens arealdel September 2010 Planbeskrivelse

2 Forord I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel skal det utarbeides en egen planbeskrivelse. I lov om planog byggesaksbehandling 4-2 som omhandler planbeskrivelse og konsekvensutredning sies blant annet følgende om planbeskrivelsen: Planbeskrivelsen skal beskrive planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for planområdet. I samme paragraf står følgende om sammenhengen mellom planbeskrivelse og konsekvensutredning: For kommuneplan med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen også gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn. Revisjonen av kommuneplanen som anbefales er en omfattende endring ikke bare som følge av foreslåtte justeringer i arealdelen, men også som følge av ny plan- og bygningslov. Dette forklarer omfanget og kompleksiteten i planforslaget. Planbeskrivelsen for Skedsmo sin kommuneplan gir forhåpentlig en god begrunnelse for planforslaget som legges fram og foreslås utlagt til offentlig ettersyn. Skedsmo september 2010 Torstein Leiro Rådmann Skedsmo Kommune 1. INNLEDNING 1

3 INNHOLD 1. INNLEDNING OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer PLANPROSESS Kommuneplanstrategi Planprogram Varsel om oppstart Medvirkning Behandling PLANENS INNHOLD Plankart Bestemmelser Planbeskrivelse STRATEGIER FOR FRAMTIDIG AREALBRUK Byutvikling og urban strategi - perspektiv Samferdselstrategi for Skedsmo kommune Grøntplan Klima- og energiplan Kulturminnevernplan Planen Sykkelbyen Lillestrøm/ Strømmen Melding og kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Ravineplan Rammeplan for avkjørsler fra riksveier og fylkesveier Gang- og sykkelveikart Støysonekart GRUNNLAGSDOKUMENTER FOR REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL Plananalyse for Kjeller-Hvam Plananalyse for Skedsmokorset INNLEDNING Skedsmo Kommune

4 6.3 Utviklings- og fortettingsplan for Strømmen Øst Mulighetsstudie for Nesa Plananalyse Leirsund STRAKKS -registreringsrapport BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER AV PLANEN Beskrivelse av endringer gjort i arealplankartet Beskrivelse av endringer gjort i bestemmelsene Beskrivelse av endringer med bakgrunn i strategiene OMRÅDEVIS BESKRIVELSE AV BEHOV, ENDRINGER OG KONSEKVENSER Lillestrøm Strømmen Kjeller - Hvam Skjetten Skedsmokorset Leirsund KONSEKVENSUTREDNING HANDLINGSPROGRAM VEDLEGG REFERANSEDOKUMENTER Skedsmo Kommune 1. INNLEDNING 3

5 1. INNLEDNING Gjeldende kommuneplan , vedtatt av kommunetyret , skal revideres. Tidligere planprosesser har bidratt til bedre å sikre de åpne og grønne arealene i kommunen. Gjennom helhetlig planlegging og overordnet forankring, i sentrale og regionale føringer, har vi allerde i dag en kommuneplan som fastsetter og trekker opp grenser som det er viktig også å bevare og ta med inn i den nye kommuneplanen. Tidligere kommuneplanprosesser kan sies å ha hatt fokus på de grønne og åpne arealene og sikre disse for framtiden. Konsekvensen av dette fokus har på mange måter gitt rammene for utvikling av byen og tettstedene. Dette er rammer som denne planprosessen ikke kommer til å utfordre. I denne planprosessen er det valgt å se på hvordan byene og tettstedene kan vokse/utvikles innefra, uten at det går ut over kvalitetene og omfanget av de åpne grønne arelene. For å trekke opp noen langsiktige siktlinjer ble det valgt å utarbeide strategier for framtidig utvikling. Både Byutvikling og urbanstrategi og Samferdselsstrategi for Skedsmo kommune legger viktige og ambisiøse føringer for en bærekraftig utvikling, som det må tros på, og siktes mot. Kommuneplanen er arenaen kommunen har til å gjøre de store og viktige grepene. En dreining mot en mer bærekraftig utvikling, hvor det meste bør være kortreist og dermed gjøre transportbehovet minimalt, er utfordrende og krever mot. Kommunen er, til forskjell fra stat og fylke, i den posisjon at det som besluttes lokalt omsettes i handling gjennom etablering/bygging og således former framtidsbildet. Dette kommuneplanforslaget har tatt inn over seg de utfordringer som sentrale og regionale myndigheter har stort fokus på. Det gjelder bl.a. befolkningsveksten, samordning av areal og transport, samt klima og energi-utfordringen. For å få dette til utfordres dagens rammer for etablering, ved at det i bysentrale områder åpnes for høyere tetthet og større bygningsvolum i nye områder. For å sikre kvalitet i utviklingen som følge av dette skjerpes kravene til kvalitet i det bygde miljøet, krav til felles planlegging, samt krav til sammenhengende grøntstruktur. En dreining over til mer bruk av kollektivtransport foreslås gjort ved å innføre maks antall parkeringsplasser i sentrum. Planforslaget er ment å være neste skritt på veien mot en bærekraftig utvikling av Skedsmo kommune, som bidrar til at hovedmålet nås: Skedsmo kommune vedlikeholder kvaliteter som gjør kommunen til en av landets mest attraktive bosteds- og etableringskommuner INNLEDNING Skedsmo Kommune

6 2. OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER Her listes opp det vesentligste av nasjonale, regionale og lokale føringer som planforslaget må forholde seg til. 2.1 NASJONALE FØRINGER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN (LOV NR.71) Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven) (plandelen) av 27. juni 2008 nr. 71. Inneholder regler om planlegging og utbygging. FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER (FOR NR. 855) Konsekvensutredninger skal sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelse av planer og tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. I forbindelse med kommuneplanens arealdel skal det utarbeides en konsekvensutredning for hele planforslaget, samt konsekvensutredninger for hvert enkelt innspillsområde. ENERGIEFFEKTIVE OG KLIMAVENNLIG LØSNINGER Et viktig nasjonalt mål er at konsentrasjonen av klimagasser skal stabiliseres til et nivå som vil forhindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. I følge st. meld nr. 54 ( ): Norsk klimapolitikk er arealplanlegging etter plan og bygningsloven et av flere virkemidler for kommunene som supplerer direkte klimapolitiske virkemidler. Det er en sammenheng mellom utslippene av klimagasser og arealdisponering bl.a. gjennom sin betydning for etterspørselen av transport og mulighetene for effektiv kollektivtransport. Arealplanlegging kan også legge føringer på valg av energiløsninger, energibruken og håndtering av avfall. LANDBRUK (ST. PROP NR. 1, JORDLOVEN OG JORDVERNBREVET FRA MD OG LMD, DATERT ) Et viktig nasjonalt mål er at den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jodbruksarealene skal halveres innen 2010 (St. prop. Nr. 1 ( ) Landbruks- og matdepartementet). I alle dokumentene påpekes det at det er viktig å bevare dyrka og dyrkbar mark og høybonitet skog. KONSESJONSLOVEN (LOV NR.98) Konsesjonsloven legger begrensninger på kjøp og salg av eiendom, og på overdragelse av leierett og bruksrett for en lengre periode. Med mindre man allerede er grunneier, er det nødvendig å søke konsesjon for å åpne nye områder for råstoffutvinning. Det er kommunen som behandler søknader om konsesjon. Skedsmo Kommune 2. OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER 5

7 FORURENSNINGSLOVEN (LOV NR.6) For virksomheter som kan føre til forurensing, er det nødvendig med utslippstillatelse etter forurensingsloven. I utslippstillatelsen beskrives nærmere hva slags forurensing som tillates og vilkår for tillatelsen. Det er kommunen som behandler slike søknader. VANNRESSURSLOVEN (LOV NR. 82) Denne lov har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Som vassdrag regnes alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand. Mot sjøen gjelder loven så langt vassdraget ved mildere vannføring ligger over havets nivå ved alminnelig lavvannstand eller bunnen er preget av tilløp av ferskvann. Tiltak i vassdrag eller grunnvann skal utføres i henhold til denne loven. FORSKRIFT OM VANNFORSYNING OG DRIKKEVANN (LOV NR. 1372) Denne forskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende. Det lokale Mattilsynet kan forby eller sette vilkår for aktiviteter, som forurenser eller kan medføre fare for forurensning av drikkevann i vannforsyningssystem og internt fordelingsnett på land, innretninger til sjøs, luftfartøyer og skip. Med aktivitet menes også utøvelse av allemannsretten. FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNING (LOV NR. 1446) Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SAMORDNET AREAL OG TRANSPORTPLANLEGGING Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planlegging. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER Skedsmo Kommune

8 RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR Å STYRKE BARN OG UNGES INTERESSER I PLANLEGGINGEN Krav til kommunal planleggingen med tanke på vurderinger av konsekvenser for barn- og unge. RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR VERNEDE VASSDRAG ( ) Gjelder for vernede vassdrag (Leira). Restriksjoner for vassdragsbeltet og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse + andre deler av nedbørsfeltet som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi. RETNINGSLINJER FOR PLANLEGGING OG UTBYGGING I FAREOMRÅDER LANGS VASSDRAG (1/2008 NVE) Det skal ikke planlegges nye utbyggingsområder i fareområder, dvs. i områder der det er fare for ras, skred og flom. RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV STØY I AREALPLANLEGGING (T-1442) Det skal ikke planlegges nye utbyggingsområder i støysoner eller i støyutsatte områder. Dersom det allikevel tilrettelegges for utbygging er det viktig å fastsette hvilke avbøtende tiltak som må gjennomføres for å redusere støyproblematikken. FORSKRIFT OM RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE Formålet med denne rikspolitiske bestemmelsen er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for de som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. I henhold til 3 kan kjøpesenter bare etableres eller utvides i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. STATLIG PLANRETNINGSLINJE FOR KLIMA OG ENERGIPLANLEGGING ( ) Formålet med disse statlige planretningslinjene er å: Sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. NASJONAL TRANSPORTPLAN Skedsmo Kommune 2. OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER 7

9 Nasjonal transportplan (NTP) er en stortingsmelding om hovedtrekkene i transportpolitikken de neste ti årene. NTP blir lagt frem hvert fjerde år. NTP presenterer målene for transportpolitikken og hvordan regjeringen vil oppnå disse. NTP er videre en oversikt over prioritering av midler til jernbane, veger og ferdselsledene til sjøs i en tiårs periode, med størst vekt på de fire første årene. Dette er et vel fundert dokument som legger sterke anbefalinger for kommunens satsing. I forbindelse med Nasjonal transportplan ble det utarbeidet en egen nasjonal sykkelstrategi. NASJONAL SYKKELSTRATEGI Denne formulerer mål og strategi for å oppnå mål innenfor helse, miljø og samfunnsøkonomi. I strategien fokuseres det spesielt på utvikling av et nettverk av sykkelbyer som virkemiddel for å oppnå økt satsning på sykling som framkomstmiddel. Skedsmo er utvalgt til å være med i dette nettverket. Der står det blant annet at regjeringa har som mål at sykkelandelen skal økes fra dagens 4 5 prosent til 8 prosent i planperioden. Det er videre et mål at byar og tettsteder etablerer sammenhengende hovednett for sykkeltrafikken. FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN (FOR NR. 486) Denne forskriften har som formål å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold. Forskriften setter miljøog helsekrav til lokaler, virksomheter og eiendommer og beskriver kommunens ansvar for ivareta hensynet til helseog trivsel ved planlegging og godkjenning av virksomhet etter annet lovverk. KULTURMINNELOVEN (LOV NR. 50) Lov om kulturminner (Kulturminneloven) har som formål å verne kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. NATURMANGFOLDLOVEN (LOV NR. 100) Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) har som formål å ta vare på naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. 2.2 REGIONALE FØRINGER FYLKESDELPLAN ROMERIKE MØTER FRAMTIDA Formålet med fylkesdelplanen er at Romerike skal utvikles som del av et miljøvennlig og sammenhengendestorbyområde og tettsteder bundet sammen av et effektivt system for veg-, kollektiv- og sykkeltransport omkranset av et livskraftig landbruk og høyverdige natur- og friluftsområder. Romerike skal forsterke 8 2. OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER Skedsmo Kommune

10 sin rolle som hovedflyplassregion og logistikkregion, samt utvikle sin rolle som kunnskaps- og kompetanseregion. Strategien fra fylkesdelplan Romerike 1999 skal videreføres med konsentrasjon rundt knutepunkter for kollektivtrafikken. Utbyggingsmønsteret som ligger i dagens kommuneplaner skal gradvis vris enda mer moten konsentrasjon til de viktigste sentra langs kollektivaksene for å sikre grøntområdene mot ned bygging og oppsplitting, samt for å bygge opp under livskraftige ytre kjerner for næringsvirksomhet og komplette bysamfunn som supplerer sentralkjernen Oslo. FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur er en oppfølging av de rikspolitiske bestemmelsene om "midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder". Målet er at samfunnsutvikling, næringsutvikling, arealbruk og utbyggingsmønster i Akershus skal være bærekraftig og bygge på prinsippene i Agenda 21. Det skal utvikles en bærekraftig senterstruktur i fylket. Retningslinjene tar sikte på å gi likeartede og forutsigbare rammer for hvordan etableringer av handels- og tjenestetilbud vil bli behandlet innenfor fylket. Felles for begge planene er at de har til formål å styrke eksisterende by- og tettstedssentre, unngå en utvikling som fører til byspredning og bilavhengighet, bidra til miljøvennlige transportvalg og å begrense klimagassutslippene. 2.3 KOMMUNALE FØRINGER GJELDENDE KOMMUNEPLAN , VEDTATT AV KOMMUNESTYRET Hovedutfordringen er beskrevet som følger: Hvordan skal kommunen trekke positive effekter ut av veksten i hovedstadsområdet og sin nærhet til Oslo? Hovedmålet er beskrevet slik: Skedsmo utvikler og vedlikeholder kvaliteter som gjør kommunen til den mest attraktive bosteds- og etableringskommune på Østlandet. BYUTVIKLING OG URBANSTRATEGI PERSPEKTIV, VEDTATT AV KOMMUNESTYRET Byutviklingsstratgiens visjon og hovedmål mot 2050: Skedsmo har utmerket seg på verdensbasis ved å ha gjennomgått sterk vekst, samtidig som prinsippet om bærekraftig utvikling er ivaretatt. SAMFERDSELSSTRATEGI FOR SKEDSMO KOMMUNE , VEDTATT AV KOMMUNESTYRET Skedsmo Kommune 2. OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER 9

11 Grunnpremiss for samferdselsstrategien: Skedsmo kommune ønsker en miljøvennlig og bærekraftig areal- og transportutvikling. Grunnpremisset åpner for et vell av mulige tiltak, og en mengde utviklingssenarioer. Det er derfor satt fem målsettinger som alle medvirker til oppfyllelse av premisset. MÅL Gjøre transportbehovet så lite som mulig Påvirke reisemiddelvalget bort fra bil Gjøre det trygt å ferdes på veiene Redusere ulempene ved å bo langs trafikkårene Bedre tilgjengeligheten for alle reisende RISIKO- OG SÅRBARHET, BRUK AV TEMAKARTLEGGING, KOMMUNESTYRET Kommunestyret vedtok i sitt møte at Skedsmo kommune skal legge sine temadata til grunn for risiko- og sårbarhetsanalyser. Transport av farlig gods tas inn som eget tema. Dette er gjennomført i kap 9. UNIVERSELL UTFORMING, KOMMUNESTYRET. Hovedmål for Universell Utforming, vedtatt Skedsmo kommune skal i sitt virke og sin myndighetsutøvelse aktivt arbeide for universell utforming. Offentlig regelverk skal følges opp, og det skal stilles strenge krav til kvalitet og gjennomføring. 2. Strategiplanen skal gi økt kompetanse og bevissthet om universell utforming hos Skedsmos politikere, ansatte, utbyggere og innbyggere. TEMA- OG OMRÅDEPLANER (PLANANALYSER), FLERE KOMMUNESTYRESAKER Følgende tema- og områdeplaner er grunnlagsdokumenter for kommuneplanarbeidet: Delrapport Politisk behandling Plananalyse for Skedsmokorset K.styret , sak 09/92 Utviklings- og fortettingsplan for Strømmen øst K.styret , sak 10/26 Plananalyse Leirsund K.styret , sak 10/55 Plananalyse for Kjeller- Hvam K.styret , sak 10/79 * Mulighetsstudie for Nesa K.styret , sak 10/77 * OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER Skedsmo Kommune

12 Skedsmo Kommune 2. OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER 11

13 3. PLANPROSESS Vedtak om rullering av kommuneplanen ble gjort i formannskapet (sak 08/155). Der ble det vedtatt at ny plan- og bygningslov skulle legges til grunn for arbeidet, bl.a. ved utarbeidelse av egen kommuneplanstrategi. Kommuneplanprosessen ble samtidig vedtatt lagt opp etter hovedlinjene som ble trukket opp i notat av KOMMUNEPLANSTRATEGI PLANSTRATEGI, KOMMUNESTYRET 6. MAI 2009: 1. Forestående rullering av kommuneplan fram mot 2022 baseres på en videreføring av overordnede mål og strategier i gjeldende kommuneplan (vedtatt okt. 06), samt en videre strategiutvikling innenfor rammer som gis i notat av på områdene: a. Utvikling av byen og tettstedene b. Et bærekraftig, bymessig transporttilbud c. Grønnstruktur innenfor området for videre bymessig utvikling. d. Energi og klima 2. Som en hovedstrategi i arbeidet med kommuneplanens arealdel, legges til grunn en videre utvikling av kommunens sentrale områder Lillestrøm, Strømmen, Kjeller, Hvam, gjennom fortetting, samt gjenfylling, og transformasjon innenfor enkelte deler av eksisterende byggesone. For dette området skal det utvikles en integrert grønnstruktur med elveområdene som sentrale strukturerende elementer, og et integrert framtidsrettet, bymessig transporttilbud. 3. Lillestrøm sentrum utvikles videre som dette byområdets merkantile og kulturelle sentrum. Det legges her vekt på å styrke sentrums ressurser for framtidig næringsutvikling gjennom bl.a. sentralt lokalisert kontorbebyggelse. 4. Forsvaret kan komme til å legge ned Kjeller flyplass i planperioden. Alternativ bruk til byutviklingsformål klarlegges i kommuneplanen. 5. I arbeidet med kommuneplanen forutsettes fortsatt bruk av dialogkonferanser og dialoggrupper/tematiske verksteder som arenaer for samråd og medvirkning med representanter for beboergrupper, myndigheter og utviklingsaktører i privat sektor. 3.2 PLANPROGRAM Plan- og bygningsloven pålegger kommunene å vurdere behovet for revisjon av kommuneplanen en gang i hver kommunestyreperiode. Behovet for revisjon av Skedsmo kommuneplan ble vurdert av kommunestyret ved behandling av planstrategi Strategier for utvikling, (jfr. kommunestyrets vedtak 6. mai 2009, punkt 1.2 over). Kommunestyrets vedtak er lagt til grunn for planforslaget. Planarbeidet er lagt opp i henhold til vedtatt planprogram (formannskapets vedtak 24. mars 2010) 3.3 VARSEL OM OPPSTART Rullering av kommuneplanen ble varslet i Romerikes Blad 26. mai 2009, og lagt ut elektronisk på kommunens hjemmeside. Det har i perioden etter at varsel om oppstart ble annonsert kommet inn til sammen 29 innspill. Alle innspillene er tatt med som del av grunnlaget for planforslaget, se for øvrig eget vedlegg (kap. 11.1) hvor innspillene vurderes enkeltvis PLANPROSESS Skedsmo Kommune

14 3.4 MEDVIRKNING I nevnte notat av ble det skissert behov for flere overordnede strategier og analyser. Dette arbeidet er blitt gjennomført i perioden fra høsten 2008 fram til nå, hvor planforslaget er ferdig. Nesten samtlige av temaene/områdene det ble bestemt å gjøre en vurdering av er gjennomført. Skedsmo mot 2050 en permanent utstilling, med skiftende innhold, ble åpnet av ordføreren 1. desember Utstillingen er på Lillestrøm kultursenter og viser planprosesser og planer som har blitt behandlet som del av rulleringsprosessen. Utstillingen følger kultursenterets åpningstider. I tillegg har vi valgt å bemanne den hver onsdag, slik at besøkende også kan få mulighet til ekstra veiledning og direkte kontakt med kommunen. I tabellen under er oversikten over det arbeidet som er utført i perioden fra varsel om oppstart til nå: Delrapport medvirkning Politisk behandling Universell utforming Lokalt råd samt sentrale myndigheter K.styret , sak 09/58 Risiko- og sårbarhet Sentrale og regionale fagmyndigheter K.styret , sak 09/64 Byutvikling og urbanstrategi Samferdselsstrategi 2 dialogkonferanser, møter med fylkesmann og fylkeskommune, avisomtaler Møter med vegvesen, jernbaneverk og fylkeskommunen K.styre , sak 09/79 K.styret , sak 09/80 Plananalyse for 2 åpne møter, møter m/interesseorg og skolene K.styret , sak 09/92 Skedsmokorset samt postkort og facebook EURO 2016 Ny Lillestrøm fotballstadion Kontakt med LSK og fotballforbundet mm K.styret , sak 09/118 Utviklings- og fortettingsplan for Strømmen øst 2 grunneiermøter og kontakt med vel og gårdeierforening K.styret , sak 10/26 Plananalyse for Leirsund Møte med nærmiljøutvalg og noen interesseorg K.styret , sak 10/55 Plananalyse for Kjeller-Hvam Dialogkonferanse med Kjeller næringspark K.styret , sak 10/79 * Mulighetsstudi Nesa Kontakt og møter med Dynea K.styret , sak 10/77 * Tabell: oversikt over delprosessene * Saken ikke ferdig behandlet I tillegg til medvirkning som skissert i tabellen over har det vært utstrakt tverrsektoriell involvering, rådmannens planforum har vært styringsgruppe i prosessen(e) og en egen kontaktgruppe har vært etablert og involvert på mer spesifikt faglig nivå, etter behov. 3.5 BEHANDLING Skedsmo Kommune 3. PLANPROSESS 13

15 For å kunne sortere diskusjonene ble delrapportene gjennomført og lagt fram etter tur, vedtakene i forbindelse med disse sakene er lagt til grunn for det planforslaget som nå foreslås. I tabellen over (i kap 4.4) vises tidspunktet for behandling i kommunestyret. Som en opptakt til denne saken, hvor planforslaget foreslås utlagt til offentlig ettersyn, har formannskapet (kommuneplanutvalget) fått en egen foreløpig gjennomgang, Tilsvarende har det vært en foreløpig gjennomgang også med overordnede myndigheter, avholdt Videre behandling og framdrift er delvis planlagt, blant annet er allerede et møte med overordnede myndigheter avtalt like etter at planforslaget legges ut, 29. september I høringsperioden planlegges det medvirkning både via områdevise konferanser/møter samt ved aktiv bruk av utstillingslokalet vårt som permanent presentasjonsarena for planforslaget PLANPROSESS Skedsmo Kommune

16 4. PLANENS INNHOLD Planen består av et juridisk plankart, med tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse med en overordnet konsekvensutredning. I tillegg er det laget en ROS-analyse og egnethetsvurdering for 29 innspillsområder. 4.1 PLANKART I henhold til PBL 11-5 skal kommunen ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. 4.2 BESTEMMELSER Til kommuneplanens arealdel er det gitt tilhørende bestemmelser. Dette er: 1) Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel etter I loven er det en liste på 8 punkter det kan gis bestemmelser om, uavhengig av arealformål. Hvis ikke annet er sagt, gjelder bestemmelsene for hele kommunen. 2) Bestemmelser til arealformål etter 11-7 nr. 1, 2, 3 og 4 etter Dette er bestemmelser til områder for bebyggelse og anlegg, samferdsel og teknisk infrastruktur, grønnstruktur og Forsvaret, som utgjør den mest intensivt utbygde delen av kommunen. 3) Bestemmelser til arealformål etter 11-7 nr. 5 og 6 etter Gjelder landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF), og områder til bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. 4) Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner etter Det kan angis 6 hovedtyper hensynssoner, med tilhørende bestemmelser. Disse er sikrings, støy og faresoner Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel følger denne skisserte oppbyggingen. 4.3 PLANBESKRIVELSE Dette dokumentet utgjør planbeskrivelse og konsekvensutredning til kommuneplanens arealdel, slik det er krevd at det skal utarbeides i PBL 4-2. Etter loven skal alle forslag til planer etter loven ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse, konsekvensutredning, av planens virkninger for miljø og samfunn. Skedsmo Kommune 4. PLANENS INNHOLD 15

17 5. STRATEGIER FOR FRAMTIDIG AREALBRUK For å ha så godt grunnlagsmateriale som mulig for revisjon av kommuneplan er det utarbeidet overordnede strategier samt tema- og områdevise analyser. I strategiarbeidet er det lagt vekt på å se et stykke fram i tid. Strategiene og analysene er utarbeidet i et 2050-perspektiv. En egen urban- og byutviklingsstrategi samt en egen samferdselsstrategi er utarbeidet og behandlet i kommunestyret. Disse to hovedstrategiene danner sammen med en overordnet risiko- og sårbarhets analyse og en egen delstrategi for universell utforming, hovedplattformen for det øvrige arbeidet. Kommuneplanens arealdel skal i utgangspunktet avspeile prinsippene vedtatt i de to hovedstrategiene. Egne områdevise delanalyser, såkalte plananlyser eller mulighetsstudier, er utarbeidet som oppfølging av strategiene. En plananalyse analyserer et spesifikt områdes potensialer, begrensninger og utfordringer. Ut fra en slik registrering av et område, samt faglig vurdering med utgangspunkt i strategiene, peker plananlysen på en eller flere aktuelle utviklingsretninger og beskriver konsekvensene av disse. Det er utarbeidet egne analyser for Skedsmokorset, Hvam/Kjeller, Strømmen Øst, Leirsund og Nesa. Plananalysene er vedtatt av kommunestyret. Det er også utarbeidet egne temaplaner for grøntstruktur og kulturminner som legger føringer for arealbruken. 5.1 BYUTVIKLING OG URBAN STRATEGI - PERSPEKTIV 2050 Byutvikling er en kompleks prosess og krever et visjonært og langsiktig perspektiv. Byutvikling og urban strategi -perspektiv 2050 skal som et viktig planverktøy inspirere til videre utvikling i en mer avklart og styrt retning. Dette er et overordnet dokument samt et fundament for videre bindende og detaljert planlegging, fra kommuneplanens arealdel til reguleringsplaner. I stratgien tillegges byens identitet stor vekt som grunnlag for byutviklingen. Dette går på så vel historisk identitet som mål for fremtidig identitet, som kommer til uttrykk gjennom både struktur og innhold. Viktige identitetsmål er: Moderne by med sjarmerende småbykarakter Miljøby med blågrønt hjerte Kulturby Kunnskapsby Attraktiv næringsarena STRATEGIER FOR FRAMTIDIG AREALBRUK Skedsmo Kommune

18 Oppfyllelse av disse målene forutsetter at forholdene legges til rette for at byen kan tiltrekke seg kreative mennesker gjennom blant annet å skape gode kreative arenaer og et variert og godt boligtilbud. En egen modell for utvikling, molekylær utviklingsmodell, er i strategien lansert som et nytt verktøy. Med molekylær utvikling menes å beskrive områdenes innbyrdes avhengighet. Konsekvenser av utvikling et sted i kommunen må veies opp mot hva det utløser av utvikling/konsekvenser i resten av kommunen. Sagt på en annen måte: Områdenes særegenhet, styrke og identitet søkes forsterket på en slik måte at det gir positive synergier i kommunen (og regionen) for øvrig. For å være i stand til å kunne legge til rette for en bærekraftig utvikling av byen og kommunen er det svært viktig å gjøre en slik helhetlig vurdering med tanke på nyetablering. Byutviklingsstrategien peker ut området som utgjøres av Lillestrøm Strømmen Kjeller, LSK-triangelet, som det viktigste satsingsområdet med tanke på transformasjon og vekst de nærmeste årene. Det betyr at Skedsmo må være varsom med å åpne for vekst andre steder i kommunen. Slik vekst vil på mange måter punktere muligheten for å oppnå tilstrekkelig vekst og kvalitet på det som skjer i sentrale områder, fortrinnsvis tett på Lillestrøm og Strømmen stasjon. Sentralt i LSK-triangelet ligger Nitelva og Sagelva, som er svært viktige naturressurser som må ivaretas på riktig måte i framtida. For at framtidsbyen (LSK-triangelet) skal bli byen med det blågrønne hjertet må vi gjøre riktige grep i forhold til elva og de grønne områdene. Byen må igjen, slik det var historisk sett, vende seg mot elva på en måte som ivaretar både elva og byens prinsipper.dette er en utfordring, men en svært viktig oppgave å løse for å kunne ivareta viktige ressurser i byutviklingen. Molekylær utviklingsmodell Alle delområdene knyttes sammen i en helhetlig struktur uten at de nødvendigvis vokser sammen. Funksjon og rolle for hvert enkelt område i kommunen defineres og utnyttes, slik at hvert område får utnyttet sine ressurser og potensialer. Hvert steds særegne karakter forsterkes, og stedene supplerer og kompletterer hverandre og danner en helhet. Sammenbinding Lillestrøm-Strømmen-Kjeller Urban interaksjon mellom Lillestrøm, Strømmen og Kjeller vil i fremtiden kunne beskrives som en by. L-S- K-triangelet som fremtidens urbane kjerne i kommunen. Skedsmo Kommune 5. STRATEGIER FOR FRAMTIDIG AREALBRUK 17

19 Fremtidig sentrum Kartet viser en urban struktur hvor kommunen er inndelt i tre soner. Rød sone er avgrensning av framtidsbyen med urban karakter (bykjernen), grå sone viser suburbane områder og grønn sone er hovedsaklig preget av natur/kulturlandskap. 5.2 SAMFERDSELSTRATEGI FOR SKEDSMO KOMMUNE Skedsmo er under sterkt press med stor utbygging av boområder, så vel som næringsvirksomhet og sosial- og teknisk infrastruktur. Samtidig legger statlige retningslinjer og planer på regionalt nivå opp til at denne utviklingen skal fortsette i økende omfang. Dette har blant annet medført et betydelig press på eksisterende veg- og banenett, og det vil skape større, nye utfordringer i et lengre perspektiv. Skedsmo ligger i tillegg sentralt i forhold til flere av de mest sentrale trafikkårene på østlandet. Kommunen står derfor i en situasjon hvor mer eller mindre akutte behov for utbedring av infrastrukturen må ses i sammenheng med utviklingen flere tiår frem i tid, og for store deler av Romerike. Med dette som bakgrunn er følgende valgt som grunnpremiss for samferdselsstrategien: Skedsmo kommune ønsker en miljøvennlig og bærekraftig areal- og transportutvikling Grunnpremisset forutsetter blant annet at det må jobbes systematisk med planlegging på kommunalt, regionalt og statlig nivå, og at samarbeid mellom kommunene i regionen vil bli stadig mer avgjørende. Dessuten må det lages planer og utredninger for alle trafikantgrupper, som gang- og sykkeltrafikk, personbiltrafikk, kollektivtrafikk og hvordan utviklingen av disse påvirker hverandre. Det blir også avgjørende å ha et bevisst forhold til hvordan arealutviklingen påvirker transportbehovet, og hvordan tilrettelegging av veg- og banenettet påvirker grunnlaget for arealplanleggingen. For å tydeliggjøre hva som skal være fokusområdene for planlegging med hensyn på grunnpremisset, angir samferdselsstrategien fem målsettinger: Gjøre transportarbeidet så lite som mulig Påvirke reisemiddelvalget bort fra personbil Gjøre det trygt å ferdes på veiene Redusere ulempene ved å bo langs trafikkårene Bedre tilgjengeligheten for alle reisende STRATEGIER FOR FRAMTIDIG AREALBRUK Skedsmo Kommune

20 Målene om å gjøre det trygt å ferdes langs veiene, å redusere ulempene ved å bo langs dem og å bedre tilgjengeligheten for alle reisende er alle viktige målsettinger som krever en bevisst holdning til disse i all planlegging i kommunen. Der nye byggeområder planlegges må en derfor eksempelvis opparbeide sikre og trivelige trafikksystem, i tillegg til at støy, forurensing og universell utforming må være tema som hele tiden utfordrer de gjennomførende gjennom sentrale og lokale retningslinjer. På grunn av veksten som Skedsmo vil få, blir det dessuten avgjørende å skaffe seg oversikt over hvordan denne påvirker sikkerhet, tilgjengelighet og levekår. Veksten skal ikke gå på bekostning av målsetningene som er satt, og dette vil kunne kreve at det gjøres tiltak for lokalmiljøene i kommunen når trafikkvolumene nødvendigvis må vokse. Å gjøre transportarbeidet så lite som mulig og å påvirke reisemiddelvalget bort fra personbil er to mål som må være grunnleggende i enhver planlegging etter premisset om en miljøvennlig og bærekraftig areal- og transportutvikling. I praksis må dette skje ved at veg- og banenettet i kommunen og regionen er utgangspunktet for den arealutviklingen som finner sted på kort sikt og over tid. Det kan tilsvarende være aktuelt å planlegge utvikling av transportnettet med utgangspunkt i eksisterende arealbruk, men det er en bevisst arealpolitikk som har det klart største potensialet for en bærekraftig areal- og transportutvikling. Med andre ord vil arealplanlegging med et tydelig avklart forhold til knutepunkt, samt eksisterende og planlagte kollektiv-, veg-, gang- og sykkeltraséer bli avgjørende. For å gjøre transportbehovet så lite som mulig peker strategien på noen helt sentrale tiltak som må være gjennomgripende i all fysisk oversiktsplanlegging: Legge til rette for utbygging med høy tetthet Legge arealutviklingen til sentrale områder nær eksisterende servicetilbud og teknisk og sosial infrastruktur Påse at spesielt transportkrevende virksomhet, i den grad denne lokaliseres i kommunen, plasseres i umiddelbar nærhet til hovedvegnettet eller til jernbanen. Tilsvarende vises det blant annet til følgende tiltak for å påvirke reisemiddelvalg bort fra personbil: Aktiv parkeringspolitikk Forsterkning av gang- og sykkelvegnettet Styrke kollektivnettet, spesielt i tilknytning til knutepunktene Nedprioritere fremkommeligheten for biler på bekostning av andre trafikantgrupper Alle disse tiltakene vil i realiteten i betydelig grad påvirke innfrielsen av begge målene samtidig. For eksempel vil utbygging med høy tetthet nær eksisterende knutepunkt redusere transportarbeidet, men samtidig medvirke til bedret tilgjengelighet til kollektivnettet. Dette vil gi bedre kundegrunnlag og dermed muligheter for forbedring av tilbudet. Når volumet på transportarbeidet går ned ved at reiseavstandene blir kortere, gir dette dessuten grunnlag for økte andeler av gang- og sykkeltrafikk. Når det planlegges utbedringer av kollektivnettet er det på samme måte avgjørende at det samtidig satses på fortettet utbygging rundt dette og omvendt. Det er viktig at disse sammenhengene vurderes systematisk og i langt perspektiv. På denne måten kan det dannes grunnlag for høyere frekvenser på avganger og igjen bedret grunnlag for videre investering i nettet. Når det gjelder målet om å påvirke reisemiddelvalget bort fra personbil, blir det viktig å styre utviklingen mot knutepunktene. Dermed gjøres reiser til servicetilbud og arbeidsplasser så korte som mulig slik at andelen gående og syklende kan øke, samtidig som det legges til rette for gang- og sykkeltrafikk i kombinasjon med kollektivreiser. Dette kommer i tillegg til at tilgjengeligheten med bil er, og vil være begrenset på grunn av fremkommelighet så vel som tilgang på parkeringsplasser. Kollektivreiser blir dermed mer hensiktsmessige også for de lengre turene. Den utviklingen som skjer utenfor knutepunktene, bør i størst mulig grad skje i tilknytning til kollektivnettet, og tettheten på utbygging bør være tilpasset kvaliteten på kollektivtilbudet i området. En bevisst fortetting langs tunge kollektivroder, og nær lokale kollektivknutepunkt kan vurderes. Skedsmo Kommune 5. STRATEGIER FOR FRAMTIDIG AREALBRUK 19

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026 Planprogram for kommuneplanens arealdel 20 2026 Vedtatt K-sak 38/, den 16.06.20 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet... 3 2 Innledning... 3 3 Gjeldende arealdel... 3 4 Krav om

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap.

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal gjennom bevaring og synliggjøring gi respekt for fortiden, bygge identitet

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Avod, Saksbehandler: Asmund Sæther

Avod, Saksbehandler: Asmund Sæther FYLKESMANNEN I OSL Samordningsst Ski kommune Postboks 3010 1402 Ski Avod, 18 JAN Deres ref.: Deres dato: 09/619-7 15961-30.10.2009 09 Vår ref: 2009/22909 FM-K Saksbehandler: Asmund Sæther o: 13.1.2010

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv Fylkeskommune v/ Planavdelinga Pb. 7900 5020 Bergen Bergen, 12. april 2013 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet høringsuttalelse Forum for Natur- og Friluftsliv (FNF) er et samarbeidsnettverk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000 Hareide Per Roy Fossum Gaby Kern Else Minde Karlstrøm m/flere 13.03.2015 Telefon: 77 79 04 55 Saken skal behandles i

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Terje Kaldager, Miljøverndepartementet Dialogkonferanse 11.April 2012 Plan-og bygningsloven 86% av landets areal

Detaljer

Forslag til Planprogram.

Forslag til Planprogram. Forslag til Planprogram. For Detaljreguleringsplan Hattfjelldal sør SAD-avdelingen, desember 2013. 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET... 2 2. BESKRIVELSE AV DET PLANLAGTE TILTAKET... 3 2.1. BESKRIVELSE

Detaljer

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim Ny plandel i plan- og bygningsloven Kursdagene 2009 Trondheim Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser)

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Gang-

Detaljer

Skjema for behandling av planer etter plan- og bygningsloven

Skjema for behandling av planer etter plan- og bygningsloven FYLKESMANNEN I OPPLAND, OPPLAND FYLKESKOMMUNE, NVE REGION ØST, STATENS VEGVESEN REGION ØST Versjon juli-2009. Skjemaet brukes ved oppstart og oversending av planer til regionale myndigheter. Se www.planoppland.no

Detaljer

Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14. Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024

Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14. Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14 Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024 Innhold 1 Innledning hensikt med planprogrammet og formål med høringen... 3 1.1

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Bakgrunn og historikk Utgangspunktet for arbeidet med en felles

Detaljer

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Notat Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Vedtaket i kommunestyret 19.12.2006: Planprogram for kommunedelplan for energi- og vassdrag i Odda kommune blir

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

ERFARINGER FRA SKEDSMO

ERFARINGER FRA SKEDSMO ERFARINGER FRA SKEDSMO Torild Fagerbekk, plansjef 18.11.2011 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 1 18.11.2011 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 2 18.11.2011 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 3 Erfaringer fra Skedsmo

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

Område- og detaljregulering

Område- og detaljregulering Område- og detaljregulering Bergen 29 april 2009 Erik Plathe, Asplan Viak AS Ny plan og bygningslov Sterkere vekt på offentlig planlegging Det skal lønne seg å følge overordnet plan og delta i planprosesser

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. Fosnes kommune Plan og utvikling Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. I medhold av plan- og bygningslovens 12-10 og 12-11 vedtok Fosnes formannskap 25.06.14 å legge forslag

Detaljer

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 14/2536 Vår ref.: 2014/6093 421.4 CHJ Vår dato: 17.12.2014 Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter Statsråden Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 14/977-16 17.12.2014 Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 29/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 29/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200807065 : E: 140 : Anne Sviland : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014. Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025. Forslag til planprogram.

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014. Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025. Forslag til planprogram. OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Jan Kåre Husa Referanse JAHU/2012/1311-12/140 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014 Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025.

Detaljer

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Tove Hardangen L.nr.: 14805/2011 Arkivnr.: 20070007/L12 Saksnr.: 2008/766 Utvalgssak Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Ramme gård - Planbeskrivelse

Ramme gård - Planbeskrivelse Vestby kommune Ramme gård - Planbeskrivelse Områderegulering Rådmannens forslag 24. september 2009 Formål Ramme gård er under utvikling som et allsidig gårdsbruk med lokalt, økologisk, sesong- og tradisjonsbasert

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

AGDERBYGG PLANPROGRAM

AGDERBYGG PLANPROGRAM AGDERBYGG PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KROSSNESVEIEN 20/62 M.FL. ÅROS, SØGNE KOMMUNE Utarbeidet august 2010 av 3018 EFL 1 FORORD Agderbygg har igangsatt planarbeid med utarbeidelse av områdereguleringsplan

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q21 Arkivsaksnr: 2008/5234-3 Saksbehandler: Julie Bjugan Samlet saksframstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 29/09 09.12.2009 Formannskapet 176/09 10.12.2009 Kommunestyret

Detaljer

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO Plannr. 200611, versjon 10.01.2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Situasjon og utviklingstrekk 3 1.2 Formål med planarbeidet 3 2.

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Notat RINGERIKE KOMMUNE. Formannskapet Rådmannen v/areal- og byplankontoret. Til: Fra: KOMMUNEPLANREVISJON - STATUSOVERSIKT

Notat RINGERIKE KOMMUNE. Formannskapet Rådmannen v/areal- og byplankontoret. Til: Fra: KOMMUNEPLANREVISJON - STATUSOVERSIKT RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen v/areal- og byplankontoret Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 12/4035-68 20898/14 140 01.09.2014 KOMMUNEPLANREVISJON - STATUSOVERSIKT Tabellen nedenfor

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE Saksmappe Løpenr. Saksbehandler 2014/2793 14370/2014 Lena Skjølås Bilic Kommuneplan 2015-2026 - Utleggelse til offentlig ettersyn Saksgang Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Implementering av SPR I kystsoneplan Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Veilederen inngår i revisjon

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

1. Hensikten med planarbeidet

1. Hensikten med planarbeidet Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn): Plantype: Reguleringsplan Bebyggelsesplan Mindre vesentlig reguleringsendring.

Detaljer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk

Detaljer

Skjema for behandling av planer etter plan- og bygningsloven

Skjema for behandling av planer etter plan- og bygningsloven FYLKESMANNEN I OPPLAND, OPPLAND FYLKESKOMMUNE, NVE REGION ØST, STATENS VEGVESEN REGION ØST Februar 2012. Skjemaet brukes ved oppstart og oversending av planer til regionale myndigheter. Se www.planoppland.no

Detaljer