Norge på bunn i bedriftshelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norge på bunn i bedriftshelse"

Transkript

1 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet ARBEIDSMILJØ & HELSE Jobb og helse: Nyskapende virksomhet: Mobbing: Helsefremmende arbeidsplass Trivs bäst i öppna landskap 5. UTGAVE DESEMBER 2007 Hva skjer når ledere mobbes? les mer side 16 les mer side 14 les mer side 13 Pål Hivand,redaktør for FOTO: JARLE PETTERSON StatoilHydro: jeg hadde mange tunge stunder for meg selv i forholdet til en utrygg styreleder. Osmund ueland, tidligere toppsjef i nsb les mer side Reduserte sykefraværet: Svensk suksess med langtidsfriske Les mer side 6 En bedrift foregangs Hvilke faktorer er med på å gjøre StatoilHydro ledende innen helse, arbeidsmilø og industrisikkerhet? Norge på bunn i bedriftshelse Foto: statoil les mer side 8 Thor Inge Throndsen, sjefsingeniør for logi i arbeidsmiljøtekno StatoilHydro Vi har det høyeste sykefraværet i Norden, men bare 50 prosent av norske arbeidstagere kan benytte seg av egen bedriftshelsetjeneste. I Finland og Sverige er andelen henholdsvis 90 og 80 prosent. les mer side 4 5 Stadig færre norske arbeidstagere tilbys bedriftshelsetjeneste. SliK holder DU DEG i FoRM PÅ JoBBEN les MER SiDE 16 8 annonse6 annonse6 Ledende på forebyggende helse i bedrifter Trening/massasje i bedrifter, ergonomisk veiledning og bedriftshelsetjeneste

2 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet FORORD: Ny fakta om arbeidsmiljø og helse AV: Steinar Aasnæss Avdelingsdirektør, statens arbeidsmijøinstitutt Gjennom etableringen av Nasjonal Overvåking av Arbeidsmiljø og helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt har vi for første gang i Norge fått en samlet oversikt over arbeidsmiljø og helse. Den første faktaboken fra NOA, som nylig ble offentliggjort, konkluderte med at nordmenns helse er god, og at arbeidsmiljøet i norske bedrifter blir stadig bedre. Til tross for dette er det betydelige forskjeller mellom grupper av arbeidstagere, og stadig flere går ut av arbeidslivet grunnet helsemessige årsaker. For å kunne styrke de positive elementene i det norske arbeidsmiljøet og forebygge arbeidsrelaterte helseplager er det viktigere enn noen gang å ha faktakunnskap om arbeidsmiljø og helse. I virksomhetens egen kartlegging av arbeidsmiljøet er det viktig å kjenne til hvilke forhold som har betydning for helse. I norske virksomheter gjennomføres det mange arbeidsmiljøkartlegginger, men ikke alt er like relevant i forhold til å forebygge arbeidsrelaterte helseplager. Å jobbe effektivt med helse, miljø og sikkerhet og prioritere forebyggende innsats betinger at man tar i bruk tilgjengelige kunnskaper og omsetter dem i praktiske tiltak i egen virksomhet. Gjennom NOA får vi nå et bredere bilde av eksponeringsforhold og helse i norsk arbeidsliv enn hva som noen gang er blitt presentert, med status og trender for arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader etter yrkesgrupper, næringsgrupper, aldersgrupper og kjønn. Personer som i sitt arbeid opplever høye krav og lav kontroll, kan i enkelte sammenhenger ha større sannsynlighet for å utvikle helseplager. Dette kan for eksempel være hjerteog karsykdommer. I europeisk sammenheng kjennetegnes den norske arbeidsstyrken av høye krav, høy kontroll og høy sosial støtte. Dette gir opphav til et aktivt arbeid som er positivt for helsen, til forskjell fra et arbeid med høye krav og lav kontroll, som kan gi et stresset arbeid. Objektive måledata vil også komplettere den subjektive arbeidsmiljørapporteringen. I dag gjennomføres anslagsvis 7000 yrkeshygieniske målinger, som viser hva norske arbeidstagere utsettes for av kjemiske og biologiske forhold. En gjennomgåelse av disse dataene viser at én av tre arbeidstagere som var utsatt for en eksponering som kan gi helseplager, ikke brukte verneutstyr på prøvetagningstidspunktet. Dette viser at det er et betydelig potensial for forebygging innen det kjemiske arbeidsmiljøet. Avslutningsvis må oppfordringen til alle norske arbeidsgivere og arbeidstagere være å ta i bruk den forskningsbaserte faktakunnskapen som foreligger. Det er en sikker investering i arbeidstagernes helse og bedriftens lønnsomhet. innhold: Forord side 2 Norge ligger langt bak side 4 5 Bedriftshelsetjeneste til nye sektorer side 5 Lær av dem som er frisk side 6 StatoilHydro: En foregangsbedrift side 8 Når toppsjefen må gå side God helse øker sikkerheten side Ledere blir også mobbet side 13 Trivs bäst i öppna landskap side 14 Hvordan aktivere de ansatte? side 16 Helsefremmende arbeidsplass side 16 Rygglidelser for 30 millarder årlig side 18 Fest med påfyll side 18 MED DAGSAVISENS REKKEVIDDE OG FAGBLADETS FOKUS Arbeidsmiljø og helse 5.utgave, en tittel fra Mediaplanet. Prosjektleder: AnnaStina Karlsen, Produksjonsleder: Bjarne Svanfeldt Brokke, Tekst: Jarle Petterson, Gunn Iren Kleppe Korrektur: Sonja Holte Design: Merete Askildsen Repro: Ordbild Trykk: DagbladTrykk Mediaplanet er verdensledende innen temaaviser i dags og kveldspresse. For informasjon kontakt: Mediaplanet: Distribueres med: Dagens Næringsliv, Desember 2007 Synspunkter på Mediaplanets temaaviser: Fremtidens leder = 100 % leder Manglende evne til å forstå menneskers følelser, og lede og kommunisere på bakgrunn av disse, viser seg på bunnlinja i form av både økt sykefravær og redusert produktivitet, sier Bjørn Ringom, daglig leder ved Ringominstituttet. Mer enn bare ord Skal du inspirere noen må du tro på det du sier selv, ellers skaper du bare utrygghet rundt deg. Stå for det du mener og si det høyt, uansett hvor kontroversielt det måtte være, fortsetter Ringom. Da gir du folk en sjanse til å komme frem til sin egen sannhet, vel og merke dersom du leder med empati, og ikke ved frykt. Poenget er å inspirere folk til å lede seg selv, da er både trivsel og nyskapning garantert. Når det gjelder mennesker. Program i 2008 Å leve som livsstil, kurs og coachingprogrammer. Skreddersydde kurs på forespørsel Besøksadresse: Melkeveien 9, 4950 Risør tlf:

3 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet

4 4 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Norge ligger langt bak Prosent 10 Tapte dagsverk pga. egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstagere år. 8 Til tross for et felles EUdirektiv, som også Norge forplikter seg til gjennom EØS, fins det store forskjeller på bedriftshelsetilbudet i de nordiske landene. 6 Audun Veggeland, leder for Legeforeningens spesialkomité for arbeidsmedisin. AV: JARLE PETTERSON Finland satser for eksempel femseks ganger så mye som Norge på bedriftshelse. Audun Veggeland, som leder Legeforeningens spesialitetskomité for arbeidsmedisin, er ikke i tvil om at myndighetene har rettet for liten oppmerksomhet mot det forebyggende helsearbeidet i arbeidslivet. Vi vet om mange leger som ønsker å spesialisere seg innen arbeidsmedisin, som har gått og ventet på plass til ett års obligatorisk tjeneste ved en arbeidsmedisinsk avdeling, men som har gitt opp og valgt å gå andre veier. Slik har det vært i mange år nå, og tallenes tale er klar: Ikke flere enn seksni leger har tatt spesialisering på dette feltet årlig, i takt med avgangen hos dem som er etablert i faget. Vi sliter med andre ord med å få utdannet mange nok spesialister innen arbeidsmedisin. Det er én av grunnene til at det står så dårlig til med bedriftshelsetjenesten i landet, forteller han. Samtidig var det en god del bedriftsleger og spesialister som hoppet på karusellen da fastlegeordningen ble innført. Å få være med på den reformen, var ganske gunstig i starten, ikke minst for mange bedriftsleger, som oppga sitt gamle virke. Hvem vil du si har ansvaret for denne utviklingen? Ikke bedriftshelseforetakenes feil Nå er det jo Helse og omsorgsdepartementet som har det overordnede ansvaret, men det virkelige problemet ligger i at det ikke fins incitamenter i lovverket som gjør det attraktivt for helseforetakene å drive helseforebyggende arbeid, selv om det er pålagt fra Regjeringens side. Når det å drive forebyggende helsearbeid ikke lønner seg i kroner der og da, prioriteres det også deretter, mener Veggeland. Han er ikke enig med den svenske arbeidsmedisineren Johnny Johnsson, som mener at bedriftshelsetjenesten er for lite ute i felten: I dagens bedriftshelsetjenester er vi mye ute i bedriftene når vi utfører arbeidet vårt, så det er ikke der skoen trykker, men det forebyggende arbeidet ved sykehusene er svært lavt prioritert. Når sykehusdirektørene legger frem budsjettene sine, skjærer de inn til benet, og det er faktisk FLEST KVINNER UTMATTET I overkant av én av ti sysselsatte har smerter i nakke, skuldre eller øvre del av ryggen som de oppga helt eller delvis skyldtes arbeidet. Dette er den helseplagen som flest sysselsatte oppga at skyldtes arbeidet. Det var noen færre med slike plager i fjor enn tidligere år, melder SSB i Levekårsundersøkelsen Kroppslige helseplager som skyldtes arbeidet stiger med økende alder, og flere kvinner enn menn oppga slike plager. Nær en tredjedel av alle sysselsatte følte seg fysisk utmattet da de kom hjem fra jobb. så ille blitt at det i fjor ble fremlagt forslag om å legge ned den arbeidsmedisinske avdelingen i Trondheim, noe departementet satte foten ned for. Eksempelet er likevel svært symptomatisk for hvordan helseforetakene prioriterer. Det satses på områder det gis direkte overføringer til, som eksempelvis snorkeoperasjoner. Etter mitt syn er dette tegn på en svært uheldig systemsvakhet. Under 50 prosents dekning I Finland dekkes hele 90 prosent av arbeidstagerne av den obligatoriske kv kv kv Sykefraværet i 2. kvartal 2007 var 7,6 prosent lavere enn i 2. kvartal 2001, året da avtalen om et mer inklu trykk på forebyggende helsearbeid i Norge. Det sitter én mann og arbeider med miljørettet helsevern bedriftshelsetjenesten, mens man i Norge snakker om å øke tilbudet fra å gjelde arbeidstagere til å omfatte , samtidig som tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Norge pr. september 2007 hadde cirka 2,4 millioner sysselsatte. Det vil si at godt og vel halvannen million norske arbeidstagere, altså i underkant av 50 prosent, i dag står uten et reelt bedriftshelsetilbud. Det er altså et stykke igjen til Finlands dekning på 90 prosent, hvor det dessuten satses mellom fem og seks ganger så mye på bedriftshelsetjenesten. For Veggeland er dette forstemmende lesning. Det er rett og slett ikke godt nok. I Sverige snakker de om friskvård og sjukvård, mens vi i Norge snakker om helse, og med det mener man sykdom. Alt som styres fra Helse og omsorgsdepartementet dreier seg om å få syke folk friske. Kanskje hadde vi hatt en

5 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 5 Bedriftshelsetjeneste til nye sektorer En arbeidsgruppe nedsatt av Arbeids og inkluderingsdepartementet la i høst frem forslag om hvordan bedriftshelsetjenesten kan utvikles, blant annet gjennom å stille krav til bedriftshelsetjeneste i nye bransjer. AV: JARLE PETTERSON År kv kv kv kv kv derende arbeidsliv ble inngått. Likevel mener Audun Veggeland, leder av Legeforeningens spesialitetskomité for arbeidsmedisin, at vi har ikke nok i Helse og omsorgsdepartementet. Det taler sitt tydelige språk om hvordan forebyggende helse prioriteres i dagens VelferdsNorge, sier han. bedre forebyggingssituasjon dersom vi hadde flyttet bedriftshelsetjenesten over fra Helse og omsorgsdepartementet til Arbeids og inkluderingsdepartementet, spør Veggeland. Bør samles under ett departement Aner vi tendenser til en ansvarspulverisering? Nettopp AID arbeider tross alt for tiden med en mindre reform av bedriftshelsetjenesten. Ja, og det er naturligvis positivt. I det hele tatt synes jeg å spore mange positive signaler, ikke minst i det politiske miljøet, men så lenge systemet ikke belønnes for å satse på det forebyggende og arbeidsrelaterte helsearbeidet, går tingene i stampe. Vi har ikke noe trykk på forebyggende helsearbeid i Norge. Når jeg antyder at ansvaret burde ha vært flyttet til AID, er det simpelthen for å innføre litt svensk frisk og sjukvårdstenkning, ved å la AID jobbe med forebygging og inkludering, og HOD med de syke. Arbeidstilsynet er klart på banen når det gjelder forebygging, og IAordningen (inkluderende arbeidsliv) handler også i det vesentligste om å forebygge. På mange måter tror jeg vi ville fått mer trykk på og helhetlig tenkning rundt det forebyggende helsearbeidet i arbeidslivet dersom også bedriftshelsetjenesten sorterte under det samme departementet, mener Veggeland. Det vil i så fall innebære at bedriftshelsetjenesten vil omfatte arbeidstagere, mot dagens Dessuten foreslås en godkjennelsesordning. Det som er foreslått, er en revitalisering og videreutvikling av ordningen, og hvor vi bygger på en konkret risikovurdering for å velge ut de nye områdene hvor det skal kreves bedriftshelsetjeneste, sier statssekretær JanErik Støstad (Ap). Foreløpig er det ikke lagt opp til en ordning som gjelder alle områder. Vi fokuserer på forslaget om å få til en godkjenningsordning og å utvide den til nye områder med høy arbeidsmiljøbelastning, som helseog sosialsektoren, undervisning og frisørbransjen, og kommer til å sende ut et høringsnotat med konsekvensvurderinger, på nyåret. Når høringen er over, kommer vi til å arbeide med de endelige forslagene, og så gå i gang med iverksettelsen. Vil omfatte nye sektorer Vil ikke en naturlig konsekvens av tanken bak OTP også være at alle tilgodeses med obligatorisk bedriftshelsetjeneste? Nei, vi har ikke satt de to spørsmålene i sammenheng med hverandre. Det vil være behov for tjenestepensjon i alle bedrifter, mens behovet for BHT vil variere med risikoen for helseskader. I opplegget vi ser på nå, snakker vi først og fremst om utvidelse av antall bransjer og sektorer, noe som ikke innebærer en obligatorisk ordning på sikt, forteller Støstad. Han bekrefter imidlertid at Arbeids og inkluderingsdepartemen JanErik Støstad (Ap), statsekretær. tet føler tiden moden for fornyelse av ordningen. Vi ser klart at vi har områder som i dag ikke har bedriftshelsetjeneste, men som definitivt behøver en. I tillegg til de alt nevnte sektorene, ser vi blant annet et behov innen fiskeoppdrett og klekkerier, gjenvinning, vakttjenester, kraftog vannforsyning. Kvaliteten for varierende Det kan være interessant å merke seg at store bransjer, som helse, sosial og undervisning, er foreslått inkludert, påpeker han, ettersom det for en stor del er tale om offentlig virksomhet. Der vi tidligere var opptatt av skader, flytter vi nå fokuset mer over på psykiske problemstillinger. Det forebyggende aspektet har ligget inne hele tiden, men kvaliteten har ikke vært god nok i henhold til forskriftsverket. Det vil også prege arbeidet med BHTinnføring på nye områder, sier statssekretæren, som også mener at kvaliteten er for varierende. LANGTIDSFRISK Slik skapes helse, effektivitet og lønnsomhet Hvordan få ned sykefraværet i din bedrift? Finnes det friskfaktorer som kan skape en langtidsfrisk arbeidsplass? Seminarer i 2008: Trinn I, Grunnseminar: 9. april ved BI Drammen og 10. april ved BI Ålesund. For deg som vil lære om konseptet. Trinn II, Møteplassen: 22. januar 2008 ved Handelshøyskolen BI i Oslo. For deg som vil gå fra innsikt til handling. (NB! Du behøver ikke ha deltatt på trinn I for å melde deg på trinn II. Les mer om dette på nettsiden). Prosesslederutdanningen i Langtidsfrisk (to samlinger): mai og september i Osloregionen. For deg som aktivt skal jobbe med å legge til rette for en langtidsfrisk organisasjon. For mer informasjon og påmelding, gå inn på nettsiden: Kontaktperson: Hege Kristiansen, tlf: , epost: BI Kompetanseforum

6 6 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet lær av dem som er friske For 16 år siden introduserte bedriftslegen Johnny Johnsson begrepet langtidsfrisk for svensk arbeidsmedisin. AV: JARLE PETTERSON Det ble en øyeblikkelig suksess, som blant annet resulterte i at sykefraværet ved Stora Enso Fors raste fra tolv til fire prosent på tre år, noe som ga en økonomisk gevinst på millioner årlig. Vi behøver kanskje ikke å tilføye at han siden er blitt noe av en guru på området? Det høye fraværet begynte å bli et økonomisk problem. Maskinparken var moderne, så det var lite vi kunne utrette ved å investere i nytt materiell, derfor forstod vi fort at vi måtte investere i menneskene, sier Johnsson. Han er opptatt av at virksomhetene må flytte fokuset bort fra de langtidssyke, over på de positive faktorene, som gode prestasjoner, godt arbeidsmiljø og, ikke minst, de langtidsfriske faktorer det kan tilrettelegges for med enkle grep. Det er avgjørende for arbeidsgiverne å bidra til at de ansatte føler at de har et bra liv, sier Johnsson, som før han revolusjonerte Stora Enso Fors, arbeidet innen idrettsmedisin og biologi. Vi ser et tenkesett der ute som er uheldig, for å si det mildt. Om man tenker at menneske minus syk er lik frisk, griper man problemet i feil ende. Man skal heller sørge for at den i utgangspunktet friske arbeidsstokken får klare mål for arbeidet sitt. Se til at bedriftskulturen er sunn. Sørg for etnisk og kjønnsmessig mangfold og en differensiering i utdanningsnivået. Gjør man det, skaper man også en åpen og kreativ atmosfære. Nødvendig med dialog Johnsson er opptatt av det han kaller et Lederne må prate med de ansatte, og finne ut hvilke ønsker de har for sitt arbeid i virksomheten, men også for å kartlegge hvilke forutsetninger den enkelte har, forteller bedriftslegen Johnny Johnsson. Foto: jarle petterson fremmende lederskap, der ledelsen sørger for å ha rett kompetanse på rett sted: Lederne må prate med de ansatte, og finne ut hvilke ønsker de har for sitt arbeid i virksomheten, men også for å kartlegge hvilke forutsetninger den enkelte har. Det snakkes så mye om eierskap, men jeg vil nok påstå at betydningen av medeierskapet de ansatte ofte føler, ikke må undervurderes. Om man etablerer en følelse av medeierskap, vil man fort oppdage at ikke bare går sykefraværet ned, ytelsen blir bedre på alle områder. Han har flere ganger uttalt at nordmenn er mindre byråkratiske og mer handlingsorienterte enn svenskene, og at vi har tradisjon for god helse. Av samme grunn mener Johnsson at Norge har like gode forutsetninger for å høste gode erfaringer med langtidsfriske. Men løfter en advarende finger. Nedlagt BHT er ingen besparelse Det er definitivt fare på ferde i Norge. Bedriftshelsetjenesten i norske virksomheter er i liten grad ute i felt, og jeg er bekymret over at den interne bedriftshelsetjenesten gjennom de siste tiårene er blitt så nedprioritert, til fordel for eksterne kjøp av bedriftshelsetjenester. Det er innlysende at slike ordninger fører til en svekkelse av den funksjonen bedriftshelsetjenesten ideelt burde ha. Selv om man sparer utgifter ved å sette bort tjenesten, risikerer man at besparelsen spises opp av det økte sykefraværet som følger, mener han, og antyder dermed at én krone spart fort kan bli ti kroner i merkostnader. IAordningen fungerer ikke etter forutsetningene i dag, men er blitt en slags hvilepute for arbeidsgiverne, som mener de har oppfylt sine forpliktelser når en langtidssyk plasseres i en lite givende stilling. Alt ser ut til å handle om nærvær og plikt, men skal man lykkes i å skape langtidsfriske, må man ha et kreativt miljø, med mangfold, stor høyde under taket og et fokus på kompetanse, ikke stress. Tjente inn fem ganger investeringen Ledelsen må ta utgangspunkt i at de ansatte gjør en god jobb dersom forutsetningene for det er gode. Det er ledelsens ansvar å legge til rette for det, sier han. Det kostet Stora Enso Fors fem millioner å redusere sykefraværet fra tolv til fire prosent, med en gevinst på mellom 25 og 30 millioner. Han forstår at man kan vegre seg mot å ta utgiften, men valget er ikke så vanskelig når gevinsten er femseks ganger så stor. I dag er forresten sykefraværet hos oss under tre prosent, avslutter han, som en presisering av at flere kanskje burde følge i samme spor. GODE RÅD FOR Å HOLDE DEG LANGTIDSFRISK Her er 12 gode råd for den som vil holde seg langtidsfrisk: Du må trives på jobben. Ellers må du snakke med sjefen og kolleger. Si opp hvis intet hjelper! Prøv å bidra til arbeidsglede, hos deg selv og i omgivelsene. Pass på at du blir sett og hørt, og at dine kunnskaper blir utnyttet. Det er bedre å være uerstattelig enn umulig. Sjekk at balansen jobbfritid er der hele tiden. Søvnløshet er ofte et alarmsignal. Lær deg noe nytt hele tiden. Da kan du i verste fall bytte jobb lettere. Ta helt pause fra jobben når du har fri eller ferie. Og omvendt: Bruk tiden på jobben til å ta deg en timeout fra privatlivet. Du kan lade ulike batterier begge steder. Ta vare på nettverkene dine, og dyrk frem nye. Kultur i bred forstand er bra for den mentale helsen. Film, musikk, teater noe har du vel sans for? Litt regelmessig trim er bra, for eksempel 30 minutter i uken. Gjerne utendørs. Og gjerne på lavt nivå, slik at du ikke skader deg (og blir sykmeldt...) Spis og drikk med måte. Bruk det halvemetoden, altså halvparten av det du har lyst på, men til gjengjeld bra saker. Røyking er det farligste for helsen. Det er verre enn alt annet til sammen. Nyt livet så ofte du kan. kilde: Boken långtidsfrisk (2003) For arbeidslivets små og store utfordringer Norges største bedriftshelsetjeneste Landsdekkende/ Lokal tilknytning 24 timers tilgjengelighet Tlf: «Der for deg» MENTAL HELSE

7 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 7 Gi dine ansatte en opplevelse... en lønnsom investering for bedriften Utlevelser arrangerer og tilrettelegger et bredt spekter av uteaktiviteter og arrangementer tilpasset kundens ønske. Teambuilding: Utfordringer for teamet. Utfordringsarrangementer: Personlige utfordringer Spesialtilpassede arrangementer for bedrifter som for eksempel: Komplette arrangementer i fjellet med klatreturer og breturer med egne fjellguider. Sommerfest på øy i Oslofjorden med aktiviteter. Julebord med spennende aktiviteter som isklatring, juving mm Villmarksopplevelser, Klatreopplevelser, Klatrekurs, Skredkurs, Overlevelseskurs sommer og vinter, ToppturCamp i Romsdalen med løssnøkjøring ned fra fjelltopper, guiding, fokus på sikre veivalg og sikkerhet i fjellet. Guidede turer i fjellet, Seiling og klatring i Oslofjorden, Taubaner/tyrolertravers. Tilkomstteknikk (sikring og arbeid i høyden og vanskelig tilgjengelige steder) Utlevelser er en totalleverandør og kan stå for alle fasene fra ideutvikling/ planlegning, gjennomføring og etterarbeide. Dette innebefatter innkvartering, bespisning, transport, underholdning, aktiviteter, premier, gaver mm i forbindelse med større arrangementer. Utlevelser Utendørs opplevelser Telefon Ta kontakt for en prat og gode tilbud! Arbeidsmiljøsenteret totalleverandør av arbeidsmiljøtjenester i mer enn 70 år Arbeidsmiljøsenteret er en medlemsorganisasjon: Medlemmene er private og offentlige virksomheter Medlemmene får betydelige rabatter ved kjøp av tjenester og produkter Abonnement på tidsskriftet Arbeidsmiljø inngår i medlemskontingenten Arbeidsmiljøsenteret tilbyr: Rådgivning og kurs om mobbing i arbeidslivet Rådgivning og kurs om psykososialt arbeidsmiljø Praktisk konfliktbehandling Grunnopplæring i arbeidsmiljø for verneombud Arbeidsmiljøopplæring for arbeidsgivere Arbeidsmiljøsenteret utgir: Tidsskriftet Arbeidsmiljø landets viktigste magasin om arbeidslivsspørsmål. Kommer ut åtte ganger årlig abonnementspris: kr. 460, telefon: Arbeidsmiljøsenteret har eget forlag, som er: Ledende leverandør av HMSlitteratur Leverandør av lov, regelverk og veiledninger fra Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og andre tilsynsmyndigheter Arbeidsmiljøsenteret selger: Brannutstyr, brann og rømningsveimerking Arbeidsmiljøsenterets styre: Arbeidsmiljøsenteret er partssammensatt, og styrets medlemmer kommer fra: LO, NHO, KS, YS, Unio, Akademikerne, Arbeids og inkluderingsdepartementet og de ansatte. Arbeidsmiljøkongressen 2008: Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen, Bergen, oktober 2008 Dette er Nordens største og viktigste arrangement om arbeidslivsspørsmål

8 8 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Vi arbeider for at våre medarbeidere skal ha trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Vi skal ikke ha arbeidsrelaterte skader og sykdommer, og vi skal ha et arbeidsmiljø som er helsefremmende og gir de ansatte mulighet til vekst og utvikling, forteller Dori Høivik, direktør for helse og arbeidsmiljø (HAM) i konsernstaben. Her sammen med Thor Inge Throndsen, sjefsingeniør for arbeidsmiljøteknologi. Foto: statoil StatoilHydro: En foregangsbedrift Både Statoil og Hydro har hver for seg hatt høy profil på helse, miljø og sikkerhet. Det stilles derfor høye krav ved gjennomføringen av Nordens største fusjon. Etter sammenslåingen er målsetningen å bli industriledende innen HMS. STATOILHYDRO AV: GUNN IREN KLEPPE å nå dette målet skal vi arbeide systematisk med å legge til For rette for et arbeidsmiljø som fremmer trivsel og helse, sier Dordi Høivik, direktør for helse og arbeidsmiljø (HAM) i konsernstaben. Det fokuseres på tre hovedområder: teknisk/fysisk arbeidsmiljø, organisatoriske forhold og individ/kommunikasjon/samspill. Vi arbeider for at våre medarbeidere skal ha trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Vi skal ikke ha arbeidsrelaterte skader og sykdommer, og vi skal ha et arbeidsmiljø som er helsefremmende og gir de ansatte mulighet til vekst og utvikling. Dette skjer blant annet ved å være involvert i planlegging og tilrettelegging av både prosjekter og arbeidsplasser. Høivik ser det som en fordel at de i stor grad kan jobbe forebyggende og har folk som er vant med å jobbe sammen med arkitekter og ingeniører i å planlegge. Vi kommer inn i idéfasen, sier Høivik, men innrømmer at det er en utfordring å komme inn tidlig nok. Innebygget i styringssystemene En suksessfaktor er at selskapets styringssystemer understreker at HMS skal være med. Sjefingeniør for arbeidsmiljøteknologi Thor Inge Throndsen viser til StatoilHydroboken som øverste dokument for HMS. Her forplikter selskapet seg til å innarbeide HMS i all sin forretningsvirksomhet og til å forbedre HMSresultatene innen alle sine aktiviteter. Totaliteten og bredden i tilbudet er ifølge Høivik enda en suksessfaktor. Bedriftshelsetjenester driver tradisjonelt med kartlegging og måling, helseundersøkelser og risikoanalyser. Høivik bekrefter at de også driver tradisjonell BHT, men mener totaliteten gjør dem annerledes. HMS skal stå i hodet på alle lederne i forhold til alle beslutninger som tas, fastslår hun. Ved oppstart av nye prosjekter eller ved innføring av ny teknologi bør man vurdere hvordan disse vil få utslag for arbeidsmiljø eller sikkerhet. Vi er der først og fremst for å lære opp lederne. Utfordringen er å finne gode innfallsvinkler. Siden arbeidet med BHT og HMS har vært i utvikling over lang tid, mener Throndsen det er vanskelig å vise til klare før og etterresultater. Det har lenge vært fokus på nærvær, at man passer på at folk som står i fare for å få plager på grunn av arbeidet, får hjelp. Det har også vært fokus på langtidsfriskhet, på hvordan folk holder seg friske. Med fra designprosessen av Du har jo store utfordringer i forhold til det nye arbeidslivet. Vi jobber ofte med store geografiske avstander, for eksempel via telefonmøter eller video, dette kaller vi blant annet integrerte operasjoner, sier Høivik. Vi følger spent med på og evaluerer hva den type arbeid medfører av positive og negative effekter. Hun ser det som en utfordring at ledere gjerne sitter geografisk andre steder, spesielt etter fusjonen. Fusjonen har også ført til mer pendling, noe vi vet påvirker helsen. Hun påpeker Noen nøkkeltall fra tidligere Statoils rapport Bærekraft og utvikling 2006: Helse og sikkerhet Personskadefrekvens: Alvorlig hendelsesfrekvens: Sykefravær: Dødsulykker: Organisasjon Trivsel i jobben: ) Data omfatter Statoilansatte og leverandører. 4) Totalt registrerte dager med sykefravær i prosent av mulige arbeidsdager (Statoilansatte). 5) Arbeidsmiljø og organisasjonsundersøkelsen (GPS). Skala: 1 (lavest) 6 (høyest). også at selskapets store internasjonale virksomhet medfører utfordringer knyttet til å drive virksomhet på tvers av tidssoner. Som eksempel på tilretteleggelse av helsefremmende arbeidsplasser på en av plattformene, forteller Throndsen at man måtte organisere på en ny måte for å oppnå bedre samhandling ved integrerte operasjoner. Det var behov for utstrakt samhandling med land, ivaretatt av videokonferanser og nettsystemer. Man gikk inn i designprosessen for å finne ut hvordan man skulle jobbe, og endte opp med å omarbeide hele boligkvarteret og skape åpne kontorlandskap. Det handler om effektiv drift, og vi har vært tungt inne for å fremme gode arbeidsplasser, sier Throndsen. Det har også med arbeidsinformasjon å gjøre. Vi jobber mye med samspill mellom mennesker, teknologi og organisasjon slik at man designer best mulige prosesser.

9 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet NYHET! DOBBEL DEMPING MOT HARDE UNDERLAG Vi har videreutviklet suksessen Energy Gel, og lanserer Energy Gel Duo ekstra behagelig støtdemping for deg som står og går mye på harde underlag. ENERGY GEL Elastisk Energy Gelpute i hælen. Avlastende Energy Gelplate i forfoten. MODELL 355 Luftig modell med nye Energy Gel Duo for super komfort. Tåhette av aluminium. Overlær: Fullnarvet impregnert skinn, luftig Dynatec. Fôr: Ventilerende Smartec Air Plus. Fotseng: Bindsåle med stålskinne i fotbuen for støtte og stabilitet, hel Poliyou innleggssåle, Energy Gel Duo for suveren støtdemping både i hælen og i tråkket. Slitesåle: PU. Lest: Svært romslig. Verneklasse: EN ISO 20345, S1. Annet: Tåhette av aluminium. Størrelse: Finnes hos ledende forhandlere over hele landet. Utvikles og produseres av Arbesko. Tlf: www. arbesko.no Info Tjenester skreddersyr komplett HMSsystem til din bedrift Et skikkelig helse, miljø og sikkerhetssystem er et viktig fundament en organisasjon må ha på plass for å kunne forebygge sykdom og skader i arbeidet. Ser man på HMS i et samfunnsperspektiv er det en viktig brikke som er med på å effektivisere, sikre og synliggjøre et godt arbeidsmiljø. Vær Sikker! Det å ha et godt HMSsystem er i dag en konkurransefaktor som kan ha avgjørende betydning for organisasjonens utvikling og vekstpotensial uten ulykker og skader. Info Tjenester hjelper din bedrift med å skreddersy et HMSsystem som ivaretar dine interesser. Ta kontakt i dag! Telefon: eller epost: Mer informasjon: Telefon

10 10 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Når toppsjefen må gå: Hadde mange tunge stunder Sommeren 2000 måtte Osmund Ueland forlate sjefsstolen i NSB, under stor mediedekning og etter press fra et styre som hadde behov for å markere handlekraft. Det har tatt tid å bearbeide de dramatiske dagene. AV: Jarle Petterson Syv år senere er han etablert som en viktig ressurs innen ledelses og styreutvikling, med verv i flere foretak, i tillegg til 25 år med krevende toppstillinger, blant annet som styreleder i AFF, sjef for Flytoget, en sentral plass i LOOCledelsen og på Aker Brygge. Vi møter Ueland i lobbyen på Continental en tidlig fredag i november, i en atmosfære som skapt for ubesværet samtale i behagelig tempo. Da går man ikke rett på sak, så vi åpner forsiktig med å spørre ham hva han syns om det voldsomme fokuset toppledere til enhver befinner seg i. Det er tre typer ledere jeg har lyst til å trekke frem: De som tar ansvar og vil noe, og som inngår en avtale med styret om en strategi som skal gjennomføres. Det gnistrer ofte rundt disse, og de starter noen branner som må slukkes. Da bør styrets medlemmer være brannslukkere. Slik er det ofte ikke. Så har du lederne som glir igjennom enhver situasjon og bare er til stede, kun i den hensikt å overleve. Den tredje typen utgjøres av ledere som handler i strid med styrets intensjoner, og som ikke bør være der. For å stå i stormen er lederen avhengig av et styre som ønsker at han eller hun skal lykkes, og av at hvert enkelt styremedlem bidrar til det. Har man en styreleder som ikke er trygg på egen rolle, kan det fort oppstå ubehagelige situasjoner som skjemmer arbeidsmiljøet. Jeg har heldigvis også fått oppleve styreledere som er trygge i rollen sin. Det handler mye om hva slags leder du er, og hva oppgavene dine går ut på. Skal man som leder bare være til stede, får man ikke så voldsom b det gnistrer litt rundt, forklarer Osmund Ueland, tidligere toppsjef i NSB. Jan Reinås, for eksempel, som ansatte meg som NSBs konsernsjef. La topplederen slippe til Dersom styret har lagt en strategi, er det topplederen som har ansvaret for å sette vedtakene ut i livet. Det er et ansvar styret ikke må frata sjefen, fremhever Ueland, som har lite til overs for detaljstyring ovenfra. Toppledere som har erfaring, må få brukt seg, så får heller styret korrigere i henhold til vedtatte strategier. Slik må kommunikasjonen være. Selv har jeg forsøkt å velge ledere som tar ansvar, som er selvgående, og som kommuniserer godt. Det er ikke vanskelig å skjønne at oppsigelsen som toppsjef i NSB er et tema som lenge har sittet langt inne, men i samtalens løp blir det så småningom umulig å styre helt klar. Når styret og topplederen inngår en avtale om en bestemt utvikling for bedriften, der det er enighet HMS skal forankres hos øverste leder! HMSkurs landet rundt sjekk Kurset oppfyller myndighetenes krav til HMSopplæring! Lær hvordan HMS også blir et viktig virkemiddel til forbedret lønnsomhet. Telefon 07505

11 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 11 lest om egen person. Det er som oftest de utålmodige lederne, som vil gjennomføre endringer, Foto: jarle petterson om alle strategiske valg, og toppsjefen står i front og tar ubehaget, da er jeg skuffet over at ikke også styret står frem og tar sin del av ansvaret når det virkelig røyner på. Personlig opplevde jeg at styret, ved styrets leder, sa at de tok ansvar ved å si meg opp, men de fikk da også sparken selv kort tid etter. Det var ingen journalister som ropte på min avgang etter Åstaulykken eller Signaturuhellet. Styrelederen valgte å ikke stå solidarisk med sin toppleder, noe jeg vet hadde vært ganske annerledes dersom Jan Reinås fortsatt var styreleder. Jeg hadde mange tunge stunder for meg selv i forholdet til en utrygg styreleder! Det har jeg ikke sagt så mye om før, men jeg har båret det inni meg. Den egenskapen må du ha som toppleder. Jeg hentet motivasjon fra ledergruppen, dyktige tillitsvalgte, de ansatte rundt om i landet og fra kundene. Jobben var så interessant og forholdet til de nevnte gruppene så godt at det var de som ga meg krefter til å takle de til dels ubehagelige samtalene som fant sted mellom en styreleder og konsernsjefen. Uunngåelig personfokus Det sier seg selv at det ikke blir godt arbeidsmiljø ut av slikt, og jeg skulle gjerne ha vært det foruten, sier Ueland ettertenksomt, før han tilføyer at ting ikke alltid blir bedre av at topplederen byttes ut. Han har under alle omstendigheter lagt det hele bak seg, men det tok sin tid, noe han ikke skjuler. Må toppledere leve med at det er stor oppmerksomhet rundt dem som person, eller burde pressen utvise mer takt i sin omtale av dem? Det handler mye om hva slags leder du er, og hva oppgavene dine går ut på. Skal man som leder bare være til stede, får man ikke så voldsom blest om egen person. Det er som oftest de utålmodige lederne, som vil gjennomføre endringer, det gnistrer litt rundt, forklarer Ueland. I det store og hele tror jeg ikke det er mulig å unngå personfokuset i store virksomheter. StatoilHydro er uløselig forbundet med konsernsjefen, og sånn vil det være. Jeg deltok i et mediekurs i min Aker Bryggetid, hvor jeg plukket opp et par setninger: Still alltid opp, ta en innrømmelse, og ha et budskap. Det har jeg alltid levd etter, og jeg har aldri gjemt meg bort. Skal du ha en god dialog med mediene, må du etter min erfaring også kommunisere åpent om det som er mindre hyggelig. Det krever trygghet til åpent å beskrive tingenes egentlige tilstand, svarer Ueland når vi spør om ikke langflate innrømmelser også kan oppfattes som tegn på svakhet. Som toppleder må du kommunisere situasjonen som den er. Fins OSMUND UELAND, 1947 Utdannet ingeniør ved Møre og Romsdal Tekniske skole Tidligere lederjobber: : Ansvarlig for utbygging, utleie og salg, Aker Brygge : Direktør med ansvar for styring, miljø og kontroll, Lillehammer : Adm. dir. NSB for Gardermobanen/Flytoget : Konsernsjef i NSB : Daglig leder i Podium Gruppen og Podium LederFokus : Daglig leder i LederFokus : Adm. dir. ved Lovisenberg Diakonale Sykehus Pågående engasjementer: Arbeidende styremedlem i Science Center Østfold Sekretariatsleder i Styreutvikling Østfold Leder for Jeppesen Norways osloavdeling Styremedlem i Oslo Tbanedrift Driver Ueland LederFokus det råtne epler og lik i skapet, må du kommunisere det, da har du også lagt grunnlaget for en åpen og tillitvekkende lederstil. Det er i alle fall min erfaring. Men man må også våge å innrømme egne feil. Akkurat der er man kanskje ikke så flinke i helsevesenet, for eksempel. Toppledere er også mennesker, sier han med et smil. Men vi er ikke helt ferdige med Uelands NSBavgang, og spør om ansvarsforholdene i norsk jernbanesektor var for uklare etter at sektoren ble fragmentert, og om det ga grunnlag for usikkerhet om ansvarsforholdene rundt Åstaulykken. Det var ingen som ropte etter hodet mitt på et fat, og det var aldri slik at noen bevisst valgte å nedprioritere sikkerheten på Rørosbanen, som ikke hadde hatt én dødsulykke i sin 90årige historie. Men at omorganisering ikke bare er positivt, kan jeg være med på. Det du opplevde for syv år siden, hvilken effekt har det på psyken og selvbildet? Jeg brukte flere år på å legge det helt bak meg, og det er klart at det gjør noe med en. Man begynner toppledere som har erfaring, må få brukt seg, så får heller styret korrigere i henhold til vedtatte strategier. å tenke igjennom hva som er viktig i livet, og man gjør seg refleksjoner om hvem som virkelig inngår i ens nettverk, og hvem som vil en vel. Man blir mer vár og reflektert i forhold til slikt. For min del har det for eksempel medført at jeg har sagt til meg selv at jeg som styremedlem aldri skal utsette en administrerende direktør for en behandling tilsvarende den jeg selv fikk. Det skal rett og slett ikke få skje. Kommunikasjonen mellom styret og den daglige leder må være så åpen at det ikke kommer overraskende den dagen sjefen må slutte. Osmund Ueland tror ikke det er spesielt vanskelig å gjenoppta virket som toppleder etter en turbulent fase, men anbefaler å befatte seg med andre ting i en periode, for så å begynne på ny frisk, noe han for egen del har lagt til side. Jeg har mye å gjøre, og får nå brukt erfaringene mine på en helt annen måte, med flere større engasjementer innen kompetansemiljøer, styrearbeid og viktige samfunnsoppgaver. Innsatsen min blir verdsatt, og det er viktig for meg. Jeg har det bedre enn noen gang. Verdens beste røykeløsning? Best kvalitet Best teknikk Best design Best likt! STRESS PÅ JOBBEN? SYKMELDT? Spennende kurs basert på anerkjente psykologiske og fysiske tilnærmingsmåter som bygger på deltakernes ressurser. Ta styring i eget liv! Nye kurs starter 21. januar og 4. februar Egenandel i henhold til offentlige satser, (kr. 120/d.). Vi viser til positiv kurseffekt målt mot resultater fra befolkningen. For flere opplysninger ta kontakt med Linnéa på telefon: tlf Godthaab Helse og Rehabilitering. Gamle Ringeriksvei 148, 1356 Bekkestua. Telefon: / Telefaks: epost:

12 1 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet God helse øker sikkerheten Tøffe forhold kombinert med avansert teknologi, kompliserte operasjoner og mangel på kvalifisert arbeidskraft stiller stadig større krav til mannskaper i offshoreflåten. AV: GUNN IREN KLEPPE Prosjektet Marine operasjoner under ekstreme forhold er et brukerstyrt innovasjonsprosjekt med støtte fra Norges forskningsråd. Prosjektansvarlig er Offshore Simulation Centre i Ålesund. I prosjektet skal simulatoren i OSC utvikles for relevant ferdighetstrening og utprøving av marine operasjoner, sier seniorforsker Ingunn Holmen Geving ved SINTEF Helse. Målet er en treningsarena hvor de mest krevende og kritiske situasjoner kan simuleres. Man må trene for å øke yteevnen under stressende forhold. Er man sliten og det koker rundt en, fattes kanskje beslutninger på feil grunnlag, sier hun og viser til ulykker som har skjedd de siste årene. Holmen Geving mener likevel ulykkestallene er ganske lave. Dette også fordi oljeselskapene har hatt sterkt fokus på å unngå skader, foreta risikoanalyser, stille krav til sikre arbeidsprosedyrer, osv. De har et system for rapportering av nestenulykker for å sette søkelyset på hva som kunne ha skjedd, og dermed unngå ulykker. Ved å utvikle en realistisk treningsarena kan operasjonsprosedyrene testes og trenes på i trygge omgivelser. Hun synes også tallene på sykefravær er lave på båtene i forhold til i landbaserte virksomheter. Det sier noe om at når man først er ute på båt, så skal det utrolig mye til før man sykmelder seg. Menneskelige faktorer SINTEF Helse er ansvarlig for delprosjektet Menneskelige faktorer, der man kartlegger faktorer som begrenser prestasjonsevnen under ulike forhold. De har også foretatt en større kartlegging av helserisikoer og livs stilfaktorer innen offshore i et samarbeidsprosjekt med Farstad Shipping ASA. God helsetilstand er avgjørende for yteevnen i arbeidet, det vil si for hvor produktiv og årvåken man er, om man er utholdende, takler stress og fatter riktige beslutninger til rett tid, sier Holmen Geving. I denne sammenheng er god helse en viktig sikkerhetsfaktor. Vibrasjoner og støy er også et problem, og enda verre i kombinasjon. Summen av alle stressfaktorer påvirker, understreker Holmen Geving. Et eksempel er supplybåter som er ute to døgn. Ute går man 6 t på og 6 t av, men når man kommer til kai, bryter man vaktene. Det er verre når man plutselig skifter, det er som å gå med konstant jetlag, påpeker hun. Man har endel utfordringer, det er store krefter i sving, og man har mye ansvar i sine posisjoner. Det nye i selve simulatorprosjektet er koblingen av teknologi og menneskelige faktorer. Simulatortek vær, vind og havstrømmer. Kobling av teknologi og mennesker Det nye i selve simulatorprosjektet er koblingen av teknologi og menneskelige faktorer. Simulatorteknologien skal forbedres med reelle styringsdata fra skip, og baseres på observasjoner og målinger av vær, vind og havstrømmer. I tillegg kommer menneskelige faktorer. Tidligere har det vært mest fokus på teknologisiden. Båtene blir mer og mer avanserte, og man rasjonaliserer folk vekk. Samtidig er man mer avhengig av folks konsentrasjons Stopp varmen hold hodet kaldt SOLSKJERMING: er en løsningsorientert partner, innen aktiv HMS. Vi kan gjøre noe med slitasje på øynene og ørene; vi bedrer trivsel på arbeidsplassen. Dette er den viktigste faktor for kvalitet og effektivitet, rett og slett fordi man ORKER mer. Vi løser problemer med sollys, solvarme og industristøy. Kontakt oss; vi kan og vil gjerne hjelpe! Uten Koolshade Stopp støyen behold roen STØYDEMPING Med Koolshade

13 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 13 Ledere blir også mobbet Hva skjer når ledere utsettes for mobbing? Av: Gunn Iren Kleppe nologien skal forbedres med reelle styringsdata fra skip, og baseres på observasjoner og målinger av Foto: Offshore Simulator Centre AS, Ålesund (kommer) evne og årvåkenhet. Når det først går galt, så går det så veldig galt. Målet med arbeidet er å hjelpe bransjen med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til en voksende offshoreflåte. Jo mer kunnskap man har om sammenhenger og hva som påvirker fysiologi og prestasjonsevne, jo bedre forebyggende tiltak kan utvikles, konkluderer Holmen Geving. Det er viktig å ha en attraktiv arbeidsplass, det er viktig å holde på folk, og det er viktig å holde dem friske. Pål Hivand, redaktør for www. advarsel.no, mener dette er en noe marginal problemstilling som det er viktig å forske mer på. Rapporten Et brutalt arbeidsmiljø? fra Bergen Bullying Research Group (2007) viser at rundt 10 % oppgir at det er underordnede som har mobbet dem. 55,6 % av mobbeofrene var mobbet av arbeidskolleger. Det kan ikke utelukkes at noe av dette er på ledernivå. Det er kanskje mer sjelden at toppledere mobbes. Hivand spekulerer på om noen ledere kanskje ikke ønsker å fremstå som mobbeofre. Mobbing er knyttet til spørsmål om makt og en utøvelse av den som skjer forkjært, presiserer han. Selv om du er toppleder, er det ikke gitt at makten du har fåt, er tilstrekkelig til å forhindre maktkamp. Et organisatorisk problem Hilde Sandvik, medforfatter av boken Hersketeknikk (2007), blir skeptisk når hun hører at sjefen blir mobbet. Det er sjefen som har den formelle makten, mener hun. Men i motsetning til når arbeidstagere blir mobbet, er det kun ledelsen som kan ta fatt i det. Når en sjef blir mobbet, Mobbing er knyttet til et spørsmål om makt og en utøvelse av den som skjer forkjært, presiserer Pål Hivand, redaktør for er det et signal om et organisatorisk problem. Hun mener det ikke råder tvil om at man finner mobbing i ledergrupper, og viser til bruk av hersketeknikker som utestengning både i formelle og uformelle fora. Man ser også usynliggjøring, latterliggjøring og at man tar en annens råd og gjør dem til sine. Hva gjør en leder som blir mobbet? Sandvik anbefaler at man henvender seg til personalsjef eller lignende. Man bør også analysere og finne ut hva mobbingen går ut på. Det hjelper å sette ord på og få rasjonalisert ubehaget. Hun anbefaler at man bygger allianser og finner støtte i resten av ledergruppen. Dette er ekstra viktig for en nyopprettet lederstilling. For toppledere er det spesielt viktig å ha en god ledergruppe rundt seg. Der det dreier seg om sterke personlighetsavvik, kan det likevel være best å gå. Vi har en tendens til å tro det er oss selv det er noe i veien med, før vi finner ut at det er et mønster. Sandvik har tro på det å ikke kjenne seg alene. Man må kanskje også bli litt tøffere holde hodet kaldt og følelsene i sjakk. Helsebringende springvann Det finnes ingen gode grunner til å kjøpe flaskevann eller dunker til kontoret. Springvann kan filtreres, sier Axel Øiseth, daglig leder i The Pure Water Co AS. Tekst: Desken Det er den beste investeringen du kan gjøre for både miljøet og helsen, forklarer han. Selskapet leverer effektive filtreringssystemer som kan installeres i alle lokaliteter med innlagt vann. Kvalitet Mange er av den oppfatning av at vann på flaske er det beste kvalitetsmessige vannproduktet. Dette er ikke nødvendigvis sannheten, sier Øiseth. Han forteller at det er tre faktorer som forringer kvaliteten på vann. Disse er sollys, høy temperatur og manglende sirkulasjon. På sin reise fra kilde til forbruker er flaskevann utsatt for alle disse elementene. Vi påstår ikke at flaskevann er dårlig, men det er ingen tvil om at man kan få et minst like bra produkt ved å benytte PUREs systemer for bearbeiding av vannet i bygget. Foto: The Pure Water Co AS Ferskvare Vann er en ferskvare og bør lagres mørkt, kaldt og i sirkulasjon. Alle disse faktorene ivaretas gjennom Pure Waters lukkede rense og kjølesystem, forklarer Øiseth. Dette gjør vannet både rent, friskt og mer innbydende. Det er bare å tappe fra våre kraner direkte på Pureflasker, med eller uten kullsyre. Miljø Øiseth forteller videre at flaskene har vunnet prestisjetunge designpriser og er produsert for å tåle flere hundre vask i maskin. En vanlig plastflaske som er laget for gjenbruk, tåler til sammenligning kun rundt 15 vask. Miljøet blir således ivaretatt på flere områder; man slipper forurensende distribusjon, og det produseres ikke restavfall. Bak en flaske vann ligger det mangfoldige kilometer tungtransport og energikrevende produksjon. Med Pure Water kan du tappe ditt eget friske drikkevann selv. Parasittsikkert Etter insidenten med parasittene i Oslovannet i høst er det sikkert mange som er blitt skeptsike til å drikke vannet som vannverket leverer. Til dette sier Øiseth: Nesten alle våre systemer er levert med både et partikkelfilter og et UVfilter. Begge disse filtrene er effektive stoppere for Giardia og Kryptosporidium. Våre kunder kunne derfor fortsette å drikke kaldt og rent vann fra våre kraner, mens resten av Oslo måtte drikke flaskevann eller koke springvann. Annonsørfakta The Pure Water Co AS Tlf: The Pure Water Co AS leverer drikkevannsløsninger til kontor, hotell og restauranter over hele Østlandsområdet.

14 14 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Trivs bäst i öppna landskap FEM TILTAK FOR BEDRE MILJØ Med flyttingen til Fornebu fikk Telenor samlet enheter fra rundt 40 forskjellige steder i ett bygg. AV: GUNN IREN KLEPPE De ansatte har mye prosjektarbeid med team fra forskjellige enheter som jobber sammen i kortere perioder. Kontorene må derfor kunne tilpasses varierende behov. Telenors ambisjon for det nye hovedkontoret var å skape Nordens fremste arbeidsplass for nyskapende virksomhet, med høye ambisjoner om å etablere nye og fremtidsrettede arbeidsformer, sier informasjonsrådgiver Katrin Skjong i Telenor Eiendom. Vi mener at effekten av de åpne kontorløsningene er oppnådd, og de gir fortsatt muligheter til å tilpasse arbeidsform og organisering i takt med stadige endringer av virksomheten. Telenor brukte god tid på å finne ut hvordan de ønsket samspillet mellom mennesker, teknologi og bygg. Alle ansatte var med på workshops før flyttingen, for sammen å definere spillereglene i sin arbeidssone og hvordan de skulle jobbe sammen. Arbeidsplassene har en åpen utforming med soner for 3050 medarbeidere. Faste plasser er ikke vanlig, men det finnes lokale variasjoner som er tilrettelagt for arbeidsoppgavene. Hver sone har servicerom med printere og kopimaskin. I tillegg har hver sone møterom, samtalerom, og minikjøkkener som er sosiale møteplasser med kaffeautomat og oppvaskmaskin. Skillevegger fungerer også som whiteboards. Hva synes de ansatte? Telenor har gjennomført løpende brukerundersøkelser for å måle tilfredshet og identifisere forbedringsområder. Etter flytting målte man 78 % brukertilfredshet. Siste undersøkelse viste at rundt 80 % er fornøyde med våre kontorlokaler. Brukerundersøkelser viser at vi har oppnådd økt kunnskapsdeling, økt intern fleksibilitet, økt samarbeid på tvers, og at informasjonsflyten er mer effektiv, sier Skjong. Vår erfaring er at Telenors hovedkontor fremstår som en attraktiv arbeidsplass nettopp på grunn av de moderne arbeidsplassløsningene. En selvstendig brukerundersøkelse utført av Byggforsk for Telenor i 2004 viste at folk med stor grad av individuelt arbeid som krever ro og konsentrasjon, var minst fornøyde. Vi har i den senere tid tilrettelagt for noen prosjektsoner og lesesaler for å tilby arbeidssoner og områder som er mer tilpasset forskjellige arbeidsformer og behov. Dette spesielt for å etterkomme ønskene om arbeidsområder for konsentrert arbeid, forteller Skjong. Hva sier forskningen? Bjørn Lau, direktør for STAMIs Avdeling for organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø, viser til forskning på området. En gruppe nederlandske forskere har gjennomgått forskningen siden 70 tallet og funnet ganske klar støtte for at åpne kontorlandskap fører til mindre tilfredshet over tid. De fant dessuten noe støtte for intensifisering av kognitiv belastning (både støy og visuell informasjon), noe som økte med større nærhet. Mellommenneskelige relasjoner ble også forverret etter hvert. Lau ser likevel fordeler for grupper som jobber mye sammen og trenger rask kommunikasjon. Han understreker viktigheten av evalueringer før overgangen, slik at man kan måle samme parametre etter en stund. Funksjonalitet er også viktig; kontorlandskapet må reflektere hva slags oppgaver man har. Effektiviteten avhenger av om man jobber med enkle rutineoppgaver eller mer kompliserte. Man bør ellers være obs på at eventuell misnøye kan føre til høyere turnover i dagens stramme arbeidsmarked. FOTO: NICOLAY NICOLAYSEN Telenors ambisjon for det nye hovedkontoret var å skape Nordens fremste arbeidsplass for nyskapende virksomhet, med høye ambisjoner om å etablere nye og fremtidsrettede arbeidsformer, sier informasjonsrådgiver Katrin Skjong i Telenor Eiendom. Bevisstgjøring nødvendig Knut Inge Fostervold, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, UiO, har bistått ved flere omleggingsprosesser til åpne kontorlandskap. Han mener bevisstgjøring er aller viktigst. Man bør tenke nøye igjennom hva man ønsker å oppnå og hvorfor man gjør det. Han ser ofte at man endrer kontorlandskap fordi man har sett spennende løsninger, og så ender man opp med noe uten å være seg bevisst hvorfor. Det vil ikke være slik at én type kontorlokale er optimal for alle grupper. Det finnes ikke fellesløsninger som passer for alle. Ansatte tas i altfor liten grad med på råd. Man må tilpasse lokalene til mennesker og funksjoner istedenfor omvendt, slik vi gjør i dag. Fostervolds ønske er at man bruker vel så lang tid på planlegging som på byggeprosessen. Han anbefaler også at man bruker eksperter og utarbeider gode kravspesifikasjoner For å fremme økt kommunikasjon bør man sette sammen grupper som har utbytte av det, dvs. folk som jobber med samme oppgaver. Grupper med komplekse arbeidsoppgaver egner seg ikke. Det er arbeidsrelatert ikke sosial kommunikasjon man ønsker mer av. Opplæring i bruk og etikette kan være nyttig, som at man går ut av arbeidssonen for sosiale passiarer. Stillerom og andre soner for møter og mer konsentrert arbeid, evt. også for telefonsamtaler, er nødvendig. 4. Skjerming av støy og visuelle stimuli: skjermer, gulvtepper, akustiske takfliser, avskjerming av støyende maskiner. Transportsoner må legges slik at man i minst mulig grad forstyrrer arbeidssonene støymessig eller visuelt. 5. Planleggingsmessig: A) Luftsirkulasjon i store lokaler er det vanskeligere å få til god, trekkfri ventilasjon, og soner kan ha varierende sirkulasjon. B) Belysning lysarmatur kan være forstyrrende for noen som sitter 23 m borte (speiling, vinkling), men OK for en som sitter rett under. C) Varme her må man også ta hensyn til at det er et stort lokale. kilder: knut inge Fostervold, uio, Bjørn lau, stami, samt Forskning henvist til av Bjørn lau. Kr. 298, Innbundet Kevin Leman Din plassering i søskenflokken Forstå hvorfor du er som du er Visste du at av de første 23 astronautene som reiste ut i verdensrommet, var 21 av dem født som eldstemann i søskenflokken? Er du klar over at gründere som Olav Thon, Donald Trump og Bill Gates oftest er født midt i eller sist i søskenflokken? Visste du at førstefødte er fødte ledere? Er du eldste barn i familien, enebarn, født midt i søskenflokken eller er du familiens sistefødte? Din plassering i søskenflokken påvirker sterkt hvem du er, hvem du gifter deg med, hvilken jobb du velger og hvordan du er som forelder. Med bakgrunn i denne kunnskapen hjelper Kevin Leman deg i denne boken med å forstå deg selv, å komme bedre overens med andre, bli kvitt inngrodde mønstre du aldri trodde du kunne bli kvitt og viser deg hvordan du kan lykkes bedre i arbeidslivet. NLP & Coaching Akademiet Lær de enkle, virkningsfulle og enestående NLPmetodene som vil gi deg større selvinnsikt og egenutvikling. Bli sikrere i din kommunikasjons, samarbeids og ledelseskompetanse. NLPkurset egner seg svært godt til å lære å få frem det beste i deg selv og til å vinne tillit og troverdighet hos andre. Metodene er effektfulle. Du kan raskt se resultater av bevisst kommunikasjon, finne gode løsninger og skape trygghet. I tillegg vil du lære coaching. Kurset vil gi deg det du trenger for å få til det du ønsker. Nytt kurs starter 8. februar 2008 Ta kontakt for spørsmål tel: Genesis Forlag Tlf

15 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 15 Dytt engasjerende mosjonsutfordringer for alle dine ansatte. En skrittkonkuranse gir resultater. Det er enkelt morsomt, engasjerende og ikke minst nyttig! Med våre konkurranser når vi alle, fremfor alt de som vanligvis beveger seg lite. Ta vare på dine ansatte og bli en friskere bedrift. Skreddersy en konkurranse for din bedrift, alle får en skritteller og en personlig nettside. Fra kun kr 290 eks. mva pr. ansatt. Les mer på dytt.no dytt AS

16 16 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Hvordan aktivere de ansatte? Forslag til å aktivisere ansatte enkle tips man kan innføre på arbeidsplassen: Av: Gunn Iren Kleppe Tilbud om fysisk aktivitet på eller i tilknytning til arbeidsplassen. Dette kan være treningsrom på jobb eller gymmedlemskap, bedriftsidrett og andre fritidsaktiviteter som for eksempel tennis, squash, bordtennis, dans og aerobics. Legge forholdene til rette for fysisk aktivitet med tilgang til dusj og garderober, så folk kan løpe eller sykle til jobb eller trene i pausen. Fysiske aktiviteter: Bruk trappen istedenfor heisen, gjør pausegymnastikk med bøy og strekkøvelser, gå tur i lunsjen, bruk skrittellere, gå eller sykle til og fra jobb, gå av bussen to holdeplasser tidligere, ta omveier til/fra jobb. En treningsøkt trenger heller ikke ta lang tid, og man kan dele aktivitetene opp i kortere perioder som for eksempel 3 x 10 minutter. En kjapp treningstur med god innsats gir også resultater. Komplementære tiltak som sunne tilbud i kantinen og tilrettelegging av selve arbeidsplassen. Man kan legge inn fysiske aktiviteter i arbeidet ved for eksempel å plassere skriveren lenger unna kontorpulten. Motivering ved hjelp av kampanjer, incentiver, konkurranser, premier, osv. Man kan for eksempel logge antall minutter fysisk aktivitet eller antall skritt, og premiere dette. Også aktiviteter i fritiden kan inngå i slike konkurranser. Husk å tenke helhetlig og at fremming av friskfaktorer kan være like viktig som redusering av risikofaktorer. Man må også huske på at selv om jobbrelatert fysisk aktivitet ikke får direkte utslag på sykefraværet, får man likevel mange gode virkninger både for fysisk og psykisk helse. Gevinster av daglig fysisk aktivitet inkluderer: positiv effekt på angst og depresjon, større overskudd og bedre søvnkvalitet, redusert risiko for hjerte og karsykdommer, slag og type 2 diabetes, styrking av immunforsvaret, bedre mestring av stress, redusert risiko for flere typer kreft, bedre evne til å opprettholde normal kroppsvekt, pluss positiv effekt på muskel og skjelettsykdommer samt funksjonsnivå. (Fra Sosial og helsedirektoratets brosjyre, Hvorfor 30 minutter?) Kilder: Aktiv livsstil (www.aktivlivsstil.no). Odd Bjørnstad, STAMI; Mariann Sandsund, SINTEF, Helse; Sosial og helsedirektoratet, Handlingsplan for fysisk aktivitet Om arbeidsplassen er utformet slik at det ikke er trivsel, hjelper det lite med frikort på treningsstudio eller at man får salat i kantinen, forteller Odd Bjørnstad, seniorrådgiver ved Statens arbeidsmiljøinstitutts avdeling for arbeidsmedisin og epidemilogi. Helsefremmende arbeidsplass Fysisk aktivitet og forebyggende helsearbeid kan være en mangel i arbeidshverdagen, men hva kjennetegner en helsefremmende arbeidsplass? Hvilke konsekvenser får 15 minutters bevegelse i arbeidstiden for din helse og bedriftens effektivitet? Mariann Sandsund, Seniorforsker og dr. scient. ved SINTEF Helse Av: Gunn Iren Kleppe Arbeidsgiverne pålegges nå å legge forholdene til rette for fysisk aktivitet på arbeidsstedet. De aller fleste innser at om de legger forholdene til rette for en eller annen form for fysisk aktivitet på eller i tilknytning til jobben, får dette positive ringvirkninger for hele bedriften, mener Norges mosjons og bedriftsidrettsforbund. Sosial og helsedirektoratets Handlingsplan for fysisk aktivitet mener at fysisk aktivitet virker gunstig inn på både produktivitet og arbeidsmiljø. Arbeidsplassene bør tilrettelegges for å fremme helse og trivsel. Man anbefaler minst 30 minutters fysisk aktivitet hver dag, men man kan gjerne dele opp aktivitetene i kortere perioder. Seniorrådgiver Odd Bjørnstad ved Statens arbeidsmiljøinstitutts avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi sier at man ikke finner vitenskapelig dokumentasjon for at økt fysisk aktivitet gir en reduksjon i sykefraværet. Men vi vet at omkring 20 % av de ansatte står for 80 % av sykefraværet, og når tiltak for å øke den fysiske aktiviteten svært ofte ikke passer inn for denne 20prosentgruppen, blir det selvfølgelig vanskelig å se effekter av økt fysisk aktivitet på fraværet. Det er få av dem som har lange sykefravær som du når med fysisk aktivitet, forklarer han. Flere prosjekter har studert hvordan arbeidsrelatert fysisk aktivitet påvirker sykefraværet, og man finner gang på gang at det er ingen utfall. Et helsefremmende arbeidsmiljø Skal man ha et helsefremmende arbeidsmiljø, mener Bjørnstad likevel at fysisk aktivitet kan komme inn. Vi vet at fysisk aktivitet er svært viktig for at vi skal beholde helsen vår. Muskler, skjelett, hjerte og kar er avhengige av at vi beveger oss, men også vår mentale helse påvirkes positivt av fysisk aktivitet. Med en helsefremmende arbeidsplass tenker han seg at man bygger opp helsen også ved måten arbeidsplassen er innrettet på og hvordan arbeidet er organisert. Et virkemiddel blir da rett og slett å gå på jobb, sier Bjørnstad. Det psykososiale arbeidsmiljøet er viktig med hensyn til samvær, hvordan vi har det og fungerer i forhold til hverandre, og at man forebygger mobbing, osv. Om arbeidsplassen er utformet slik at det ikke er trivsel, hjelper det lite med frikort på treningsstudio eller at man får salat i kantinen. Bjørnstad anbefaler en helhetlig, holistisk innsats. Man må drive forebygging og fjerne risikofaktorer samtidig som man får opp friskfaktorene. Om man skal drive helsefremmende arbeidsmiljøinnsats, må man ta tak i begge deler. Bjørnstad mener at bedriftshelsetjenestene kan bistå virksomhetene i dette arbeidsmiljøarbeidet. De har fagkunnskap og erfaring samt en langsiktig tilknytning til de virksomhetene som er viktige i et forebyggende og helsefremmende arbeidsmiljøarbeid. Dette er ikke alltid tilfelle for kortsiktige konsulenttjenester. Effekter av fysisk aktivitet Mariann Sandsund, Seniorforsker og dr. scient. ved SINTEF Helse, bekrefter at det er begrenset vitenskapelig belegg for at fysiske aktivitetsprogrammer på arbeidsplassen har en gunstig effekt på sykefraværet. Både Sandsund og Bjørnstad mener det har vært forsket for lite på dette, og at det er nødvendig med større fokus fremover. En nordisk forskergruppe ser nå på positive faktorer i arbeidsmiljøet, noe som for så vidt er nytt innen forskningen. Det er uansett vel dokumentert at fysisk aktivitet har gode effekter på individets helse uavhengig av arbeidssituasjonen. Det er vist at personer som er fysisk aktive på fritiden har systematisk lavere sykefravær enn inaktive arbeidstagere, fastslår Sandsund. Flere bedrifter gir nå ansatte tilbud om trening på arbeid, men resultatene er ikke entydige i forhold til hvor mye fysisk aktivitet som skal til for å få ned sykefraværet. Imidlertid er 15 minutters bevegelse i arbeidstiden absolutt å anbefale. En person som har stillesittende og kanskje ensformig arbeid, bør røre på seg med jevne mellomrom. Sandsund mener effekten avhenger av type aktiviteter. Størst helsegevinst finner man hos dem som er minst aktive. Hun viser til Sosial og helsedirektoratets anbefaling om minimum 30 minutters fysisk aktivitet pr. dag for å oppnå helsegevinster. Trening med høy intensitet over en kortere periode (1520 min.) kan øke både utholdenhet og styrke, legger hun til.

17 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 17 Tlf: Epost:

18 18 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Rygglidelser for 30 milliarder årlig tyde på at mer burde ha vært gjort for å redusere den samfunnsøkonomiske utgiftsposten på 30 årlige milliarder. Bo Veiersted, overlege i Statens arbeidsmiljøinstitutt. I et notat Arbeidstilsynet utarbeidet i høst, fremgår det at arbeidsrelaterte muskel og skjelettlidelser sannsynligvis er det arbeidsmiljørelaterte problemet som koster samfunnet mest. AV: Jarle Petterson milliarder kroner i året koster det dersom si 30 tuasjonen forblir som i 2005, og da er ikke korttidsfravær innenfor 16 dager, nedsatt produktivitet på arbeidsplassene eller økonomisk tap i forbindelse med nedsatt livskvalitet inkludert. Det er mye penger, sier overlege Bo Veiersted i Statens arbeidsmiljøinstitutt. Når man gjør slike beregninger, legger man forskjellige forutsetninger til grunn. For eksempel er cirka en tredjedel av alle sykefravær over tre dager relatert til muskel og skjelettlidelser. Han synes i utgangspunktet at aktørene i arbeidslivet er flinke til å forebygge ryggskader, men mener samtidig at omfanget av arbeidsrelaterte muskel og skjelettlidelser kan Gode intensjoner Jeg tror garantert vi kan si at de tiltakene som kunne ha vært iverksatt, ikke ville ha kommet i nærheten av hva skadene koster samfunnet i dag. Uten at det fins systematisk empiri for det, kan jeg av egen erfaring nok si at det ikke blir gjort nok på dette området ute i arbeidslivet, hverken i forhold til tunge løft, repetitivt arbeid eller pcarbeid. På disse områdene er forebyggingspotensialet ganske stort. Arbeidsmiljøloven har forskrifter som omhandler disse problemene, men de er ganske tynt formulert, og det har vist seg vanskelig å få arbeidsliv og tilsynsmyndigheter til å etterleve dem. Når formuleringene i forskriftene er såpass runde, blir gjerne effekten at man kan snakke om gode intensjoner snarere enn et effektivt fungerende regelverk. Nå er heller ikke den bakenforliggende kunnskapen tilstrekkelig presis, også i forhold til andre arbeidsrelaterte lidelser. Så ja, jeg vil si at vi behøver et større presisjonsnivå i forhold til regulering av belastninger i arbeidslivet. Stort forebyggingspotensial Vi ser at svært mange pådrar seg så alvorlige ryggskader at det blir vanskelig å vende tilbake til arbeidslivet, og min vurdering er at man, i større utstrekning enn i dag, burde ha større mulighet for et bedre rehabiliteringsog attføringsopplegg, som er mer målrettet i forhold til en gjeninntreden i arbeidslivet, hvor arbeidet kan tilpasses arbeidstagernes reduserte kapasitet på en bedre måte. Her får han støtte fra Arbeidstilsynets notat, som hevder at flere undersøkelser gir belegg for å hevde at ergonomiske tiltak er økonomiske arbeidsmiljøtiltak. Men det gjenstår å se om arbeidslivet makter å følge opp. Stadig flere bedrifter gir de ansatte beskjed om at årets julebord utgår og blir erstattet med arrangementer som styrker samholdet, og gir rom for fest og faglig påfyll i samme slengen. Fest med påfyll På full fart inn i selve julehøytiden er det mange som sitter tilbake med inntrykk av at årets julebord ikke var så utbytterikt i år heller. Stadig flere bedrifter gir de ansatte beskjed om at årets julebord utgår, til fordel for arrangementer som styrker samholdet og gir rom for fest, stas og faglig påfyll i samme slengen. AV: Jarle Petterson at innholdet og gjennomføringen er Gitt relevant for det bedriften ønsker å fokusere på, er det liten tvil om at de lærende, lagbyggende og identitetsskapende arrangementene har mye for seg. Men man skal sørge for at arrangementet gir mening. Opplever deltagerne at innslagene ikke har noen sammenheng, er det helt bortkastet, sier Petter Sandberg, daglig leder i Gyrogruppen. Enten bedriften tar de ansatte med på en reise eller på et arrangement, handler det om å skape en arena som ikke er tilgjengelig på arbeidsplassen, på Internett eller gjennom tradisjonelle bedriftskanaler, mener han. Men hvis dialogen og utfordringene i en samling er utformet slik at de ansatte har reell mulighet til å bidra, vil man fort oppleve at det handler om å informere og motivere, samt at man i høyeste grad får mulighet til å delegere og gi ansvar, i den grad virksomheten tåler det. Det er mange bedrifter som ikke er skrudd sammen slik eller har kultur for det, men for dem som har det, vil effekten bli påtagelig. I motsatt fall kan det fort bli slik at sjefen står på et podium og erklærer at nå skal vi ha det moro, nå skal vi involveres, mens de ansatte vender ryggen til ham. Reell medinnflytelse Hvis ledelsen har et reelt ønske om å kommunisere med bedriften, og anvender de rette verktøyene, vil man oppleve at ytelsen i bedriften forbedres betraktelig, og man etablerer en eierskapsfølelse blant de ansatte. Jeg har selv deltatt i arrangementer der ledelsen har latt bedriftens målsetning, budsjett og salgsmål settes av de ansatte i plenum, altså at bedriftens mål kommer nedenfra og opp, via butikksjefer, regionsjefer og helt opp på et europeisk nivå. Ifølge Sandberg er det virkelig interessante ved en slik modell at det faktisk settes høyere mål og stilles høyere forventninger enn hva ledelsen selv ville ha våget, forankret på en helt ny måte. Gjennom arrangementet blir ledelsen et verktøy for de ansatte, som skal bidra til at det går så godt som man i fellesskap er blitt enig om. Blir dét innholdet i arrangementet, blir det straks langt mer spennende, mener han. Erstatt julebordet med noe meningsfylt Samtidig skal vi ikke kimse av egenverdien i det sosiale aspektet. Det å bli kjent med kollegene og organisasjonen, etter andre parametre enn de spesifikt arbeidsrelaterte, er både sunt, viktig og riktig. Dersom man får etablert en positiv, sosial dialog, er det ikke så lett å ødelegge felles mål i det daglige arbeidet. Ryggpakke for variasjon og bevegelse: pulthjørne med EK Variobue, BackUpstol for aktiv rytterstilling og Malmstol for avslappet, lett tilbakelent stilling. ergonomikonsulentene as vi tilpasser dataarbeidsplasser

19 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 19 Si farvel til musesyke Mange har vondt rundt om på norske kontorer. Faktisk har en av to nordmenn smerter eller plager som følge av datamusbruk i jobbsammenheng. Men nå viser Contour Design veien til en smertefri arbeidsplass med det ergonomiske musalternativet RollerMouse Pro, som i tillegg forbedrer effektiviteten. En nordisk undersøkelse foretatt av analyseinstituttet Zapera sammen med Contour Design Nordic, som har ti års erfaring med å levere ergonomiske dataløsninger, viser at 50 prosent av nordmenn som bruker mus, opplever smerter eller ubehag. Contour Design har spesialisert seg på å levere ergonomiske mus som ikke belaster kroppen unødig når du sitter ved datamaskinen. Amerikanske undersøkelser viser dessuten at ergonomiske mus kan øke effektiviteten på arbeidsplassen med 5 prosent. Helt grunnleggende handler det om å holde armene tett inntil kroppen, slik at man ikke sitter i skjeve stillinger som belaster kroppen. Derfor har vi lansert RollerMouse Pro, hvor musen er plassert stødig rett foran tastaturet, sier Lise Ødgren, daglig leder for Contour Design Norge. RollerMouse sikrer fleksibilitet Med RollerMouse Pro slipper du å strekke ut hånden etter musen nettopp fordi den sitter rett foran deg. RollerMouse Pro er en kombinasjon av knapper og en rullestang, som sikrer fleksibilitet og variasjon, slik at du belaster armene dine, hendene og skuldrene minst mulig. Med den ergonomiske musen får du også mulighet for å hvile håndleddene og hendene foran tastaturet når du skal navigere rundt med cursoren på skjermen. Ergonomi handler jo om å gi kroppen de beste arbeidsvilkårene, og RollerMouse Pro er utviklet slik at du automatisk bruker alle musklene riktig, slik at smertene ikke blir en del av arbeidsdagen. Dessverre overser de aller fleste smertene når de bruker en vanlig mus, men ser man nærmere på det lille skadedyret, kan mange av smertene unngås helt. RollerMouse Pro med RollerWave Problemet med vanlige mus er, i tillegg til at de gir spenninger når man strekker hånden ut etter dem, at de ofte er for små og ikke passer til håndens størrelse. Isteden sitter man og holder hardt rundt den, og da er det spenningene og smertene oppstår, forklarer Ødgren. Prøv selv RollerMouse Pro kan brukes av både høyre og venstrehendte og fungerer både til PC og MAC, og alle knapper kan tilpasses til hver enkelt bruker. Over brukere i Norden har allerede fått øynene opp for RollerMouse, og hvis du har lyst til å prøve, kan du og kollegaene dine låne RollerMouse Pro i inntil 14 dager for å se hvordan den kan gjøre arbeidsdagen bedre. For å finne din nærmeste forhandler, vennligst ta kontakt på telefon eller les mer om RollerMouse Pro på Contour_Norge_246x365.indd :41:41

20 20 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Helse Få dine medarbeidere raskere tilbake i jobb Langvarig sykefravær øker belastningen både på økonomien og arbeidsmiljøet i bedriften. Med If Helseforsikring dekkes behandling som gjør at fraværstiden kan reduseres til et minimum. Ønsker du mer informasjon ringer du eller besøker Jon Frode Skirbekk, risikospesialist 6732_b Inhouse NO

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste

Bedriftshelsetjeneste Bedriftshelsetjeneste M3 Helse har en høy og tverrfaglig kompetanse og er et av de ledende miljøene innen HMS i Innlandet. Vi ønsker å bidra til bedriftenes helsefremmende arbeid gjennom målrettede tiltak

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

Quality Hotel Panorama Fredag 23. oktober 2009

Quality Hotel Panorama Fredag 23. oktober 2009 Prosessveileder Langtidsfrisk Solveig G. Moen, daglig leder v/ HMS-senteret Melhus og livsstilsveileder ved Røros Rehabiliteteringssenter avd. Trondheim. Quality Hotel Panorama Fredag 23. oktober 2009

Detaljer

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og 2010.

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital 15. oktober 2009

Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital 15. oktober 2009 Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital 15. oktober 2009 Min bakgrunn: Jobbet i bedriftshelsetjenesten siden 1995 10 år som daglig leder 1 år som intern IA rådgiver i Melhus kommune Etablerte HMS

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Data fra den norske og amerikanske kundetilfredshet indeksen gir et entydig bilde om synkende tilfredshet med tjenester

Detaljer

Alltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II 14.11.2012. Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring

Alltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II 14.11.2012. Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring Alltid best med arbeid Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring Peter Chr Koren Arendal 13. november 2012. Uansett hvor man er i arbeidslivet: om man sammenlikner helsa i en gruppe

Detaljer

Stamina HOT. Helse og Trening

Stamina HOT. Helse og Trening Stamina HOT Helse og Trening 1 Stamina HOT - Helse og Trening Sammenslåing av tidligere Hjelp24 HMS og Friskhuset Et profesjonelt, faglig og helhetlig tilbud innen bedriftshelse, trening og fysioterapi

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Systematisk HMS-arbeid Del 2 av HMS-dag for lærlinger HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Arbeidsmiljølova kap. 3 3-1 Krav til

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver.

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Arbeidsgivers handlingsrom. Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Hva kjennetegner virksomheter som lykkes i IAarbeidet? HMS-konferanse 26.08.09 Vivi-Ann Myrlund NAV Arbeidslivssenter Nordland FREMTIDEN

Detaljer

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 1. Innledning HMS-plan er et redskap for å systematisere og prioritere innsatsene innenfor HMS-arbeidet. Planen baserer seg på de vedtatte styrende målene for HMS-arbeidet

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS Antall tilmeldte: 130 Antall registrerte og grunnlag for statistikk: 104 Svarprosent ERY: 80% Arendal, 3. oktober 2012 Jan Thorsen Lege og HMS-rådgiver Yrkeshelse As Risikovurderinger

Detaljer

Handlingsplan 2015 for avtalt bistand fra Stamina Helse til Søgne kommune

Handlingsplan 2015 for avtalt bistand fra Stamina Helse til Søgne kommune Handlingsplan 2015 for avtalt bistand fra Stamina Helse til Handlingsplanen er basert på den avtalen som foreligger mellom partene og inneholder de aktiviteter som er avtalt skal gjennomføres for det aktuelle

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon

Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon HRM Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon Hva er HRM? Human Resource Management Forvaltning av menneskelige ressurser. Dreier seg om: Menneskelig

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet Nærvær og sykefravær Hva virker? Kristen Dalby, ressursgruppa Løten 23.04.13 Kort status på hva vi vet noe om Den foreliggende kunnskapsstatusen k t viser at man vet; Mye om risikofaktorer, altså hvilke

Detaljer

God Vakt! Resultater og tiltak

God Vakt! Resultater og tiltak God Vakt! Resultater og tiltak Helse Midt-Norge 13. juni v/ prosjektleder Målene i God Vakt God Vakt skal føre til reduksjon i de belastninger som bidrar mest til arbeidsrelaterte skader og sykdommer i

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

PURE Water. PURE - The professional solution The ultimate environmental choice - without costing the Earth

PURE Water. PURE - The professional solution The ultimate environmental choice - without costing the Earth PURE Water PURE - The professional solution The ultimate environmental choice - without costing the Earth Litt om Selskapet The Pure Water Co. er et Norsk selskap med Norske eiere, og ble startet opp i

Detaljer

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Stamina/NIMI Stamina Helse bedriftshelsetjeneste Molde Frænaveien 16 6415 Molde Bedriftsnavn: Møre og Romsdal fylkeskommune v/ Dag Lervik Julsundvegen 9 6404 Molde kopi: HSAMU, Hovedverneombud Årsrapport

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

BRA FOR INNBYGGERNE, MEDARBEIDERNE, OG ORGANISASJONEN EN HELSEFREMMENDE OG LANGTIDSFRISK ORGANISASJON

BRA FOR INNBYGGERNE, MEDARBEIDERNE, OG ORGANISASJONEN EN HELSEFREMMENDE OG LANGTIDSFRISK ORGANISASJON BRA FOR INNBYGGERNE, MEDARBEIDERNE, OG ORGANISASJONEN EN HELSEFREMMENDE OG LANGTIDSFRISK ORGANISASJON Fakta om Bodø BODØ Fylkessenter for 236.000 nordlendinger Regionsenter for 75.000 saltværinger i 9

Detaljer

Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06

Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06 Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06 ssp@seniorpolitikk.no 1 Nasjonalt krafttak for seniorpolitikk i arbeidslivet 2 Krafttaket Organisasjonene bak

Detaljer

Psykososialt IT-miljø

Psykososialt IT-miljø Psykososialt IT-miljø En av mange: Definisjon Det psykososiale miljøet dreier seg om hvordan hvert individ har det sammen med andre. Mennesker er sosiale skapninger, vi er avhengig av kontakt med andre,

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig?

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig? som samarbeidspartner. Er det mulig? HMS-konferansen 2006 "Den viktigste møteplassen for HMS- og HR - engasjerte ledere og medarbeidere på Sør - Vestlandet" Direktør Ingrid Finboe Svendsen som samarbeidspartner

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Definisjon på sykefravær. Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Sykefravær er (ikke forhåndsmeldt) fravær fra arbeidet som skyldes sykdom (Torvatn, 2003)

Definisjon på sykefravær. Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Sykefravær er (ikke forhåndsmeldt) fravær fra arbeidet som skyldes sykdom (Torvatn, 2003) Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Stig Berge Matthiesen professor Universitetet i Bergen E-mail: stig@uib.no Web: organisasjonspsykologi.no Kvalitetskommuneprogrammet Leangkollen, Asker 17-4-2007 Definisjon

Detaljer

Mobbing. på arbeidsplassen

Mobbing. på arbeidsplassen Mobbing på arbeidsplassen Stopp mobbing Kamp mot mobbing i arbeidslivet er alle arbeidstakeres ansvar. Vi kan ikke vente at den som utsettes for mobbing skal greie å gripe fatt i problemene uten støtte

Detaljer

forebygger stress Nominér kandidater Gode arbeidsplasser Den europeiske prisen for god praksis

forebygger stress Nominér kandidater Gode arbeidsplasser Den europeiske prisen for god praksis Arbeidsmiljøet angår alle. Bra for både deg og din bedrift. Gode arbeidsplasser #EUManageStress forebygger stress www.healthy-workplaces.eu Nominér kandidater Den europeiske prisen for god praksis Forebygging

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljø Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljøloven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske

Detaljer

Årsrapport 2012 fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste. for. Møre og Romsdal Fylkeskommune

Årsrapport 2012 fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste. for. Møre og Romsdal Fylkeskommune Hjelp24 as Møre og Romsdal Fylkeskommune v/ Dag Lervik Julsundvegen 9 6404 Molde kopi: Hovedvernombud, SAMU Stamina HOT Nordmøre og Romsdal Frænaveien 16 6415 Molde Årsrapport 2012 fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

Arbeidet har en start, men ikke en slutt. IA-ledelse samling i Vefsen kommune Kari Anne Hoff, KS-K Mobil + 47 995 80 291

Arbeidet har en start, men ikke en slutt. IA-ledelse samling i Vefsen kommune Kari Anne Hoff, KS-K Mobil + 47 995 80 291 Arbeidet har en start, men ikke en slutt IA-ledelse samling i Vefsen kommune Kari Anne Hoff, KS-K Mobil + 47 995 80 291 Program for denne dagen 0830 Åpning forventninger til dagen 0840 IA-ledelse, innledning

Detaljer

STRESSRELATERTE PLAGER

STRESSRELATERTE PLAGER STRESSRELATERTE PLAGER Mestring av helseplager 27 % Psykososialt arbeidsmiljø 5 % Prestasjonsfremmende ledelse 0.3 % Mestring av arbeidet 0.2 % Internt samarbeid 0.2 % Ekstern samhandling 0.3 % Mobbeforebygging

Detaljer

Kan flere velge nærvær framfor fravær? (rapporten bestilles ved henvendelse til: Eva Troye tlf. 55142031)

Kan flere velge nærvær framfor fravær? (rapporten bestilles ved henvendelse til: Eva Troye tlf. 55142031) 1 Kan flere velge nærvær framfor fravær? (rapporten bestilles ved henvendelse til: Eva Troye tlf. 55142031) Hva har skjedd i Statoil DST/FPL? SYKEFRAVÆR I 1997: Fraværskultur Kilde til konflikt/forhandling

Detaljer

Psykososialt IT-miljø

Psykososialt IT-miljø Psykososialt IT-miljø En av mange: Definisjon Det psykososiale miljøet dreier seg om hvordan mennesker har det sammen med andre. Vi er sosiale skapninger, avhengig av kontakt med andre. Kontakten må være

Detaljer

INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET

INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET Saksframlegg INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET Arkivsaksnr.: 07/4029 Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune ønsker å delta i kvalitetskommuneprosjektet med særlig satsing

Detaljer

ALNSF Studiedager 31. august 2007 v/ Tom Østhagen prosjektleder

ALNSF Studiedager 31. august 2007 v/ Tom Østhagen prosjektleder ALNSF Studiedager 31. august v/ Tom Østhagen prosjektleder Disposisjon Hva vil vi med God vakt? Hva fant vi i tilsyn 2005? Status pr dags dato Fortsatt utfordringer og hva består de av sett fra vårt ståsted?

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar 20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar Av skade blir man klok men ikke rik. Per Vetaas Vesta Forsikring AS per.vetaas@vesta.no Endringene i næringslivet går raskere og risikobildet blir stadig mer

Detaljer

Helsefremmende arbeidsplasser, BI 19. September 2013

Helsefremmende arbeidsplasser, BI 19. September 2013 Helsefremmende arbeidsplasser, BI 19. September 2013 Min bakgrunn: Jobbet i bedriftshelsetjeneste siden 1995 14 år som daglig leder 1 år som intern IA rådgiver, 2 år innen arbeidsrettet rehabilitering

Detaljer

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist

Detaljer

HMS-DAG BERGEN 2010. Kl 1300 1345: STYRET SITT OVERORDNEDE ANSVAR OG ENGASJEMENT FOR HMS, BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG GOD FORRETNINGSSKIKK

HMS-DAG BERGEN 2010. Kl 1300 1345: STYRET SITT OVERORDNEDE ANSVAR OG ENGASJEMENT FOR HMS, BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG GOD FORRETNINGSSKIKK HMS-DAG BERGEN 2010 Kl 1300 1345: STYRET SITT OVERORDNEDE ANSVAR OG ENGASJEMENT FOR HMS, BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG GOD FORRETNINGSSKIKK v/arild I. Søland - IBU for Elbjørg Gui Standal FOREDRAGET ER UTVIKLET

Detaljer

Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene

Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene Bjørn Lau, Dr. philos / organisasjonspsykolog Avdelingsdirektør, STAMI Professor II, NTNU & Cecilie Aagestad, Msc organisasjonspsykologi

Detaljer

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter Et unikt tilbud til virksomheter i Mosseregionen Arbeidsplassen er en viktig arena for utvikling og selvrealisering. Her møter vi gleder og sorger, her får vi ris og ros og her knytter vi viktige sosiale

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

Tittelen endres i Topp- og Bunntekst... s1 Med skolen som arbeidsplass «Med skolen som arbeidsplass» har vært Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing rettet mot private og offentlige skoler i 2009/2010. I løpet av denne perioden har Arbeidstilsynet

Detaljer

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG KJÆRE MEDARBEIDER! Knallhardt arbeid i treindustrien har over noen år forandret seg mot arbeid med færre fysiske utfordringer. I dag tilbringer over 50 % av de ansatte

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep Et godt arbeidsmiljø med enkel grep For Utdanningsforbundet Sarpsborg, 20.09.13 Lene Cecilie Skahjem 26.09.2013 2 Agenda Hvordan jobbe systematisk og forebyggende? Kort om arbeidsmiljøregelverket Nyttig

Detaljer

Medarbeiderundersøkelser en praktisk håndbok

Medarbeiderundersøkelser en praktisk håndbok Medarbeiderundersøkelser en praktisk håndbok Professor Thomas Hoff, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Doktorgradsstipendiat Jon Anders Lone, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Påstand:

Detaljer

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Sykefravær et samfunnsproblem Forskning Utvikling av sykefraværet hos Tollpost Larvik 2007-2009 Utvikling medarbeidertilfredshet hos Tollpost

Detaljer

Hvorfor velge HMS fra KLP?

Hvorfor velge HMS fra KLP? Hvorfor velge HMS fra KLP? HMS fra KLP i korte trekk HMS-teamet har spesialkompetanse på arbeidsmiljø, lederutvikling og livsfasepolitikk. De 10 siste årene har vi samarbeidet med kommuner, helseforetak

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM Utkast til LEDERUTVIKLINGSPROGRAM for Introduksjon 3 Bakgrunn og tema 3 Metode og tilnærming 3 Gjennomføringsplan 4 Ressurspersoner 8 Vilkår og betingelser 8 3015 DRAMMEN Tlf. +47 917 21 000 2 Introduksjon

Detaljer

Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE

Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE Vedlegg II til Målbeskrivelsen for arbeidsmedisin : Aktivitetsoversikter for spesialistutdanningen i arbeidsmedisin Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE Kandidatens navn: Bedrift/bedriftshelsetjeneste:

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE Stilling Avdeling Dato Beskrivelse av stillingen Mål Mål/formål med stillingen? (i dag og om 1-2 år) Resultatkrav Krav til resultater? (kvalitativt/kvantitativt) Oppgaver e

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5.

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. november 2014 Selvhjelp Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

Må det være støy. over alt. hele tiden?

Må det være støy. over alt. hele tiden? Må det være støy over alt og hele tiden? Støyplagede i Norge Mål: Støyplagen skal reduseres med 10% innen 2020 i forhold til 1999. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Miljøstatus Norge Lydingeniør Romerne fikk

Detaljer