Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling i St. Olavs hospital Mandat 1 Akuttpasienten, delprosjekt Overlegeledelse i front

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling i St. Olavs hospital Mandat 1 Akuttpasienten, delprosjekt Overlegeledelse i front

2 Innhold Forord Innledning Litteratursøk og analysegrunnlag Benefits of consultant led care The New zealand national junior doctor's strike Correlation of physician seniority with increased emergency... 5 department efficiency during a resident doctors strike Fokusgrupper Questbackundersøkelse Beskrivelse av vaktordningen ved St.Olavs hospital Oppsummering og konklusjon... 6 Litteratur... 7 Vedlegg 1:... 7 Forord Denne rapporten er leveranse i ett av ti delprosjekt som inngår i prosjektet «Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling i St. Olavs Hospital». Mandatet delprosjektet har fått: «Innen levere en rapport med anbefalinger som kan være beslutningsgrunnlag for styringsgruppemøte 12. mai 2016 for igangsetting av prosjektet høsten 2016». Prosjektet skulle: gi en definisjon av hvordan St.Olav bør forstå begrepet «klinisk ledelse» i mottaksfunksjoner. gi en oversikt over dagens status av organisering av klinisk ledelse av mottaksfunksjoner; nasjonalt og internasjonalt. 2

3 gi en oversikt over organiseringen av legetjenesten i mottaksfunksjonen ved St.Olavs, herunder en beskrivelse av dagens vaktsystem i sykehuset og hvilke ressurser som benyttes. gi forslag til kompetansekrav for klinisk ledelse og anbefalinger opplæringsprogram. gi en beskrivelse av «nytt» vaktsystem som er overlegeledet samt hvilken betydning endringen vil innebære for ressursen som mottar pasienten. Foreslå fag og områder hvor styrking av klinisk ledelse er særlig betydningsfullt for å nå effektmålene. Prosjektgruppen har bestått av: Kjetil H. Karlsen prosjektleder Karianne Sandvik prosjektdeltaker Jostein Dale prosjektdeltaker Cathrine Tørum prosjektmedarbeider 1. Innledning Begrepet «klinisk ledelse» er et gjennomgående begrep i våre fem mandatpunkter. «Klinisk ledelse» kan forstås ulikt ut fra referanseramme, profesjonsbakgrunn, hvilken driftstradisjon man kommer fra, mv. Å nærme seg begrepet «klinisk ledelse» med en definisjon, krever følgelig ulik tilnærming. Prosjektgruppa har arbeidet fra ulike vinkler med å nærme seg problemstillingene. Vi har gjort litteratursøk, vi har gjennomført fokusgruppeintervjuer med utvalgte grupper, vi har gjennomført en questbackundersøkelse, og vi har gjennomført en studietur til sykehuset 2. Litteratursøk og analysegrunnlag I våre søk etter litteratur om emnet finner vi flere artikler som omhandler beslutningsstøtte, hvordan den bør være organisert, hvordan profesjoner bør samvirke og organisere seg for å få til et pasientsikkert og godt resultat for pasientgrupper, jf vedlegg 1. Det er få kontrollerte studier, og ingen fra Norge. Vi leter etter ulike variabler og søkeord (jf. vedlegg 1) og finner tre artikler fra New Zealand og England som på ulikt vis tilnærmer seg spørsmålet om legeledet (beslutnings)kompetanse helt i fronten på akuttmottaket. 3

4 New Zealand og England har helsevesen med stor offentlig finansiering, større populasjon og nedslagsfelt i forhold til å skape studier vi kan dra nytte av, og vi velger å se hen til disse Benefits of consultant led care Rapporten beskriver metode gjennomføring, organisering og resultat fra Academy of Medical Royal colleges, England, sitt prosjekt i perioden Den undersøker evidens for at medisinsk pasientretta arbeid («care») blir gjennomført av fullt trente spesialister («consultants»). Konteksten for studien er et klima hvor det i økende grad er visshet om at National Health Service ikke har økonomi til å bære det store antallet av doktorer som blir uteksaminert hvert år. Videre kontekst er at britisk og europeisk arbeidsrett i løpet av de siste tiårene har krevd færre ukentlige og månedlige arbeidstimer av leger. Begreper og termer (i.e. «consultants», «care») blir definert ut fra et eget klima hvor man ikke har til hensikt å adressere hvorvidt helsemessig og medisinsk omsorg bør gis av doktorer eller andre yrkesgrupper. Den adresserer heller ikke formelle eller kontraktsmessige forhold hos de ansatte. Rapporten har som mål å identifisere evidens for at kvalitet, utfall og produktivitet øker av ha spesialister i front. Med dette utgangspunktet har prosjektet flere hovedfunn. En senior spesialist har bredden, dybden, vurderingsevnen, klinisk blikk - ikke bare til å gjenkjenne diagnose, ta beslutninger, undersøke på nyttigst og best mulig måte, men også til å gjenkjenne det uvanlige, uventede og de mer sjeldne tilstander. Hovedfunnene, og styrkene ved den nye organiseringen ble identifisert som: A high level of clinical competence ensuring rapid and appropriate decision making Improved outcomes for patients which follow from appropriate diagnosis and the most clinically skilled interventions Skilled judgement and performance leading to the most effective working and more efficient use of resources through, for example, length of stay reduction or fewer unnecessary investigations GP s access to the opinion of a fully trained doctor Patient expectation of access to appropriate and skilled clinicians and information in a timely fashion Opportunities for benefits for the training of junior doctors. 4

5 Både det siste punktet, som styrker opplæringen av junior doktorer, og de øvrige punktene støtter mandatpunktene våre i å gå videre med i prosjektets arbeid. Academy of Medical Royal colleges erkjenner at det å ta steget full tut, og omorgani sere sykehus i retning av rapportens anbefalinger, krever svært store kulturelle endringer og styrt forandring i tradisjonell tenkemåte dersom man skal få fullt utbytte av den The New zealand national junior doctor's strike 2.3. Correlation of physician seniority with increased emergency department efficiency during a resident doctors strike 3. Fokusgrupper Den første aktiviteten vi gjennomførte var fokusgruppeintervjuer. Vi ønsket å belyse ulike spørsmål fra mandatet og hadde identifisert fire grupper av ansatte som arbeider ved akuttmottaket. For å få belyst alle tema med struktur og, hadde vi utarbeidet intervjumal: 7. mars gjennomførte fire fokusgruppeintervju (jf ) slik: 3.1 Fokusgruppe 1 Fem sykepleiere ansatt ved akuttmottaket ble intervjuer 3.2 Fokusgruppe 2 Turnusleger ansatt i akuttmottaket 3.3 Fokusgruppe 3 LIS indremedisin 3.4 Fokusgruppe 4 LIS kirurgi 5

6 Figur Questbackundersøkelse 6. Beskrivelse av vaktordningen ved St.Olavs hospital Figur 2. «8. Oppsummering og konklusjon Delprosjektet gir anbefalinger om at: 1. «Klinisk ledelse» defineres som 2. Nasjonalt og internasjonalt er status og organisering utviklet seg et stykke på vei slik at 3. Organisering av legetjenesten i mottaksfunksjonen ved sykehuset 4. Delprosjektet foreslår at kompetansekravene 5. Følgelig er det nye vaktsystemet.. 6

7 Litteratur The Benefits of consultant led care: Academy of Royal Colleges (januar 2012). Vedlegg 1: Overlege Akuttmottak Sykehus Tema Consultants/ Consultant*.ti,ab,kw. (Senior adj3 doctor).ti,ab,kw. (Senior adj3 physician).ti,ab,kw. (Chief adj3 Physician).ti,ab,kw. (Chief adj3 doctor).ti,ab,kw. exp Emergency Service, Hospital/ Emergency Medical Services/ Emergency Medicine/ Emergency Treatment/ Trauma Centers/ Traumatology/ Emergencies/ Emergencies/su exp Acute Disease/ exp Acute Disease/su Hospitals, University/ Schools, Medical/ Tertiary Care Centers/ emergenc*.mp. trauma*.mp. non-electiv*.mp. acute*.mp. emergency surg*.ti,ab. major trauma*.ti,ab. (emergenc* adj2 operat*).ti,ab. (urgen adj3 surg*).ti,ab. (trauma adj2 surg*).ti,ab. (acute adj3 surg*).ti,ab. university hospital.ti,ab,kw. university.in. medical school.mp. medical school.in. academic hospital*.mp. academic.in. teaching hospital.mp,in. tertiary care center*.mp. tertiary care centre*.mp. Organization & administration/fs Utilization/fs Economics/fs Manpower/fs Models, Organizational/fs 7