Naturvern virker: WWF-seire Uganda: Olje for utvikling. Semuliki: Sammen om vannforvaltningen. WWFs naturmangfoldskortstokk

Transkript

1 Utgis av WWF-Norge Nr 4/ Årgang Naturvern virker: WWF-seire 2010 Uganda: Olje or utvikling Semuliki: Sammen om vannorvaltningen WWFs naturmangoldskortstokk

2 Naturvern virker: WWF-seire 2010 side Naturmangold: Optimisme etter Japan-avtale side Naturvernområdet: Serengeti side Uganda: Olje or utvikling side I Norge konsumeres det om lag tonn sjømat hvert år. Motbakke til Mexico Mange iskebestander er truet av overiske. Andre iskes på en ødeleggende måte slik at korallrev knuses, havskilpadder WWF arbeider or å stanse dagens naturødeleggelser og å skape en ramtid der mennesker lever i harmoni med naturen, ved å: Verne mangoldet av arter og Bærekrat: WWF jobber over hele verden or en bærekratig orvaltning av havet og alle de antastiske artene som lever der. Klimatoppmøtet i Cancun i Mexico blir en tung øvelse og sjøugl drukner Saudia-Arabia i iskegarn, i spissen, økosystemer driver åpenlys klimasabotasje eller hai og småisk tas som or hundrevis av slitne byråkrater. Stadig mer desillusjonerte etter at en sammenhengende serie or-, topp- innenlandske interesser, suser Kina opp i ledelsen av biangst. og USA ortsatt er kidnappet Sikre bærekratig av bruk sine av mest orstokkede ornybare naturressurser Oppdrettisk kan være trussel mot villisk og miljø, ved at para- Bekjempe orurensning og sitter og orurensning spres overorbruk av ressurser og ettermøter gjennom de siste to årene i økende grad ornybar-arbeidet. Kina er vel å merke ortsatt verdens Fisk sunt og godt og WWFs Ønsker du å bli støttemedlem i har skjøvet den internasjonale klimaagendaen bakover mål at også største ramtidige utslippsland WWF? og åpner Se ww.no et nytt kullkratverk i uka, MiljøMerking: generasjoner skal kunne spise WWF anbealer alle heller enn orover. Det store nederlaget kom, som havets vi delikatesser. men landet øker samtidig andelen ornybar iskeprodukter energiproduksjon i rekordart og satser voldsomt på produk- som er miljømerket med MSC. husker, i København or et år siden. Da var planen å MSC er et miljømerke som garanterer WWF Norge torsk ra Barentshavet. at produktet kommer ra et bærekratig Kristian Augusts gate 7A PB 6784 st. Olavs plass spikre erdig reisverket til en ny, global klimaavtale iske. MSC-merket sjon hjelper av klimavennlig deg til å velge 0130 Oslo teknologi. Tl.: ino@ww.no Det er en type satsing miljøvennlige sjømatprodukter. acebook.com/wwfnorge or perioden etter at Kyotoavtalen utløper i 2012, og som kan tvinge andre land med på ornybarkarusellen, denne gangen med USA, Kina og de leste andre land ikke ordi de har tatt til klimavett, men av rene konkurransehensyn. Og snart kommer de virkelig gode lav- ombord. I stedet endte Københavnmøtet med kaos og en erklæring som skapte mer splid enn orpliktelser. utslippsbilene. Det innes mange eksempler på at slike I høst har vi ått vite at vi ikke år noen ellesavtale i Cancun heller. WWF-nettverket begynte å legge og vaner mye raskere enn noen hadde drømt om. Tenk teknologiskit kan rive med seg både marked, lovverk om planene or vårt internasjonale klimaarbeid allerede etter København. På kort sikt ligger de beste Dette blir hovedsporet or WWFs klimaarbeid ram- bare på mobilteleoner og bærbare pc er. mulighetene or å redusere klimagassutslipp i landene over. Spørsmålet er ortsatt ikke om vi kan stanse den selv eller ved at grupper av land blir enige seg i mellom om utslippskutt og satsing på ornybar energi, er bare når og hvordan, og hvor store skadene og kost- globale oppvarmingen. Det blir vi nødt til. Spørsmålet slik or eksempel EU begynte med allerede or noen nadene blir ørst. Enkelttiltak og enkeltavtaler kommer år siden. Det betyr, blant annet, at også Norge må heller ikke til å til å være nok. WWF holder ast ved at begynne å ta utslippskuttene selv, hjemme. I tillegg verden, til syvende og sist, blir nødt til å å på plass en ligger det muligheter or store utslippskutt i enkelte eller annen orm or orpliktende ellesinnsats. sektorer, som or eksempel ved stans i avskoging. Statsminister Stoltenberg, som ellers år mye og velortjent viss optimisme da vi oppsummerte Københavnmøtet. WWF var blant dem som prøvde å holde på en klimakritikk av WWF, har sammen med miljø- og utviklingsminister Solheim satt igang et meget viktig opptatt av Dommedag enn enkelte vil ha det til. Det er Noen synes kanskje det var naivt, men vi er mindre internasjonalt samarbeid om dette. Mens oljeland, med ikke så mye vits i å være pessimist, lissom. n Disse norske iskeriene er MSC-sertiiserte: Sei, sild og makrell, samt hyse og «WWF holder ast ved at verden, til syvende og sist, blir nødt til å å på plass en eller annen orm or orpliktende ellesinnsats» SMarte iskeredskaper: WWF støtter utviklingen av smarte iskeredskaper som minsker aren or unødig biangst og miljøødeleggelser. Pirater: Piratiske oregår på alle verdens hav. Nær en tredel av all iskeangst blir høstet ulovlig. WWF jobber or å hindre dette. På inner du mer inormasjon Siv H. Johansen Foto: 2010, Norwegian Seaood Export Council og M. San Felix SJØMATGUIDE Velg mat ra havet! Spis isk med grønn samvittighet! Spis så mye du vil av torsk ra Barentshavet, blåskjell og 11 andre typer isk og skalldyr. Med WWFs sjømatguide er det enkelt å handle miljøvennlig sjømat! I denne guiden, som har kommet oppdatert or tredje år på rad, inner du alle de vanligste artene av isk og skalldyr som selges i Norge plassert på grønt, gult og rødt etter hvor miljøvennlig eller ikke angsten eller produksjonen av dem er. Alle artene som er plassert på grønt kan du nyte med god samvittighet: Ta gjerne or deg av isk som er merket MSC; miljømerket som garanterer at produktet kommer ra et bærekratig iske. Artene på gult bør du derimot være kritisk til. Still spørsmål til din iskehandler om miljøeektene av oppdrett eller iskeredskapene som er brukt ør du handler. De 14 artene som er satt på rødt, vil WWF at du styrer unna. Dette er sjømat som kan være overisket eller oppdrettet på en måte som ødelegger havmiljøet. Norsk hummer er ett eksempel, en art som i dag er på et historisk lavt nivå. WWF vil at norsk hummer totalredes i ti år, så bestanden år bygget seg opp igjen. Kjøp heller kanadisk hummer! Du inner utyllende inormasjon og begrunnelser or artenes plassering på WWFs hjemmesider. Evalueringene av artene er basert på råd ra International Council or the Exploration o the Sea (ICES), Havorskningsinstituttet og Artsdatabanken. n Bidragsytere Vi har plukket en Sjømatguidevennlig oppskrit som kan være et lett og miljøvennlig alternativ til all julematen som står or døra: Røykt kolje - hyse i ovn En enkel rett med kolje og grønnsaker. Husk at røykt isk er saltet, så ikke tilsett noe ekstra salt. Ingredienser ( 4 Porsjoner) n 600g røykt kolje/hyseilet n 1 inhakket hvitløkbåt n 1 ss hakket gressløk n 4 vårløk i biter n 2 store tomater i båter n 1 ss smør n Sett stekeovnen på 225 grader. n Legg koljeileten i et ildast at. n Legg grønnsakene ved siden av isken i atet, dryss gressløk over. n Fordel smøret over isken. n Dekk atet med aluminiumsolie eller lokk og stek isken i stekeovn ca 20 minutter eller til den er gjennomkokt. n Server den med kokte poteter til. Kilde: Godmat.no Oppskrit Semuliki: Sammen or vassdraget side Julegavetips: WWFs naturmangoldskortstokk side ISSN x Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo E-post: ino@ww.no Hjemmeside: Teleon: Teleaks: Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A Bankgiro: Redaktør: Signe Prøis Layout: Fernando del Valle Annonser: Eivind Sørlie Tl.: Administrasjon/undraising: Generalsekretær: Rasmus Hansson Adm.sje: Anette Holen Markedssje: Eivind Sørlie Kommunikasjonssje: Kathrine Kjelland Fagprogrammene: Fagsje: Nina Jensen Internasjonal avdeling: Andrew Fitzgibbon Leder or klima- og energiprogrammet: Arild Skedsmo Rasmus Hansson - generalsekretær Medlemskap: Støttemedlem kr 395 per år Pandamedlem kr 200 per år Spørsmål om medlemskap og gaver: medlem@ww.no Trykk: EcoPrint, Latvia Papir: Cyclus Print 115 gr (FSC-godkjent) Forsideoto: En oppdatert Rødliste over truede arter kom i oktober og hubroen er sterkt truet i Norge. Bildet av hubroungen på orsiden er tatt i Sleneset. Foto: Wild Wonders o Europe/Staan Widstrand/WWF. INGEBORG WESSEL FINSTAD jobber som rådgiver i WWF-Norges biomangoldavdeling, med spesialkompetanse på rovdyr. Hun er utdannet biolog med studieretning økologi og zoologi. I tillegg har hun tatt praktisk pedagogikk, hvilket gjør at hun også er lektor med opprykk. I oktober var hun en del av den norske delegasjonen på FNs naturtoppmøte i Nagoya, Japan. Derra orteller hun om de tøe orhandlingsrundene som krevdes, men også om gleden som sto i taket da landene, i den syvende time, ble enige om en historisk avtale som sikrer alle land rettighetene til sine egne naturressurser. ROBERT DDAMULIRA Robert Ddamulira jobber or WWF i Uganda som prosjektleder or olje- og energiprogrammet deres, med særlig okus på arbeidet or å styrke sivilsamunnet og sivilsamunnets rolle når Uganda nå skal utvikle seg som oljenasjon. Robert har bred praktisk og aglig eraring ra arbeid med bærekratig energiutvikling, ressursorvaltning og lobbyvirksomhet. Han har en bachellor i miljøorvaltning og en master i miljø- og orvaltningsvitenskap ra Makerere-universitetet i Uganda. I dette nummeret av Verdens Natur deler han håpløsheten han ølte i møtet med lille Esther. Hun måtte bøte med livet ordi sykehuset i det potensielt ressursrike Uganda ikke hadde råd til å betale medisiner or henne. STEFAN NORRIS Stean Norris er rådgiver i WWF-Norges Klima- og energiprogram med ansvar or prosjektene innenor Olje or Utvikling-satsingen i Sør. Stean har aglig bakgrunn ra Universitetet i Oslo og Universitetet or Miljø- og biovitenskap i Ås. Før han gikk over til å jobbe or Klima- og energiprogrammet, jobbet han i WWFs Arktisprogram og er å regne blant veteranene i Pandahuset i Kristian Augustsgate.. I dette nummeret av Verdens Natur setter han Ugandas enorme utviklingspotensial i en sammenheng som viser hvordan en bærekratig utvikling som oljenasjon også krever mye av både myndigheter og sivilsamunnet, or at utviklingen skal bli bærekratig og komme alle til gode. 3

3 WWF Aktuelt Ny art hver tredje dag i Amazonas WWF la rem rapporten «Amazon Alive!» på FNs naturtoppmøte i Nagoya, Japan. Rapporten viser at det på bare ti år, ra 1999 til 2009, er oppdaget minst 1220 nye arter i Amazonas. Det tilsvarer en ny art hver tredje dag! Motorvei vil ødelegge Serengeti Myndighetene i Tanzania har gitt grønt lys or planleggingen av en kommersiell vei tvers gjennom økosystemet og nasjonalparken Serengeti. WWF år støtte ra Utviklingsminister Solheim i at planene er ekstreme. WWF har overor tanzanianske myndigheter gått ut mot den planlagte veien, som skal strekke seg over 480 kilomenter ra Arusha i Tanzania til Musoma ved Viktoriasjøen. Motorveien vil særlig ramme bestanden av gnu og sebra som hvert år migrerer i millionvis ra Serengeti til Masai Mara i Kenya på jakt etter riskt vann. Dyrevandringen er et skue som tusenvis av turister ra hele verden besøker nasjonalparken or å se hvert år. Man er redd or at orstyrrelsen motorveien vil utgjøre, kan bety at antallet gnu reduseres ra 1.3 millioner i dag, til bare dyr i remtiden. Serengeti er livsviktig or økonomien i regionen. Allerede i 2005, genererte turismen til området hele 824 millioner dollar til Tanzania, hvilket er 23 % av landets totale inntekter og 6.3 % av alle arbeidsplasser i Tanzania. Den samme industrien orutsetter å remskae 2 milliarder dollar til Kenya i 2012, ørst og remst ra turisme til den kenyanske nasjonalparken Masai Mara, hvor man kan se verdens største konsentrasjon av dyreliv og dyremigrasjonen ra Serengeti. Dette har gjort Mara-parken til det jerde mest ettertraktede turistmålet i verden. Presidentens vei, en vei som skal koble Tanzanias kyst til Victoria-sjøen og Uganda, Rwanda, Burundi og DR Kongo, har allerede blitt diskutert i et par årtier. I månedene ør valget i Tanzania i 31.oktober har presset or å komme i gang med byggingen økt, særlig som resultat av de stadig voksende utenlandske interessene i denne, naturressursrike delen av Sentral-Arika. Hvis planene gjennomøres, vil det medøre betydelig skade på dyrelivet og lokalbeolkningens levekår i den verdensberømte nasjonalparken. Den vil også øre til store CO 2 -utslipp ordi det uberørte økosystemet Serengeti er et naturlig karbonlager. Mens stemmene etter valget I Tanzania ortsatt ble talt opp, uttalte den sittende president Jakaya Soloppgang i Serengeti. Kikwetes talsperson Salvator Rweyemamt til den lokale avisen Business Daily at: «Avgjørelse er allerede tatt. Hvis den sittende regjeringen vinner valget, hvilket vi kommer til å gjøre, vil denne veien bli bygget.» President Kikwete ble da også gjenvalgt. WWF og vårt nettverk ber nå tanzanianske myndigheter om å velge en alternativ rute som ikke vil skade naturen. Ved å bygge en vei sør or natuvernområdet Ngorongoro vil dette ikke bare minimalisere skadevirkningene på naturen og turismen i området. En alternativ vei vil også maksimere de potensielle verdiene or olks utvikling og inrastruktur. n Av: Demmelash Mengistu, rådgiver i WWF-Norge. Rosa elvedelin Blant alle disse artene inner vi 637 planter, 257 isker, 216 amibier, 55 reptiler, 16 ugler og 39 pattedyr. I tillegg kommer mange tusen nyoppdagede virvelløse dyr (eks. bløtdyr). De er ikke dekket i detalj i rapporten, rett og slett ordi det er så veldig mange av dem. Blant de mange antastiske unnene er en blind, rød isk, en rosa rosk, en ire meter lang anakonda (kvelerslange) og en boliviansk, rosa elvedelin. Arter utryddes ør de oppdages Rapporten ble lagt ram under FNs naturtoppmøte i Japan i oktober. Den viser hvor viktig livet i Amazonas er. Men rapporten viser også hvor lite vi ortsatt vet om det enorme dyre- og planteriket i dette området. Det sier Arild Skedsmo, som leder Klima- og energiprogrammet i WWF-Norge. Han mener det er på tide å skjerpe den statlige eierskapspolitikken når det gjelder klima og miljø. Staten er Norges største selskapseier. Helt eller delvis eier staten en porteølje på 50 selskaper. Næringsminister Trond Giske arbeider nå med en ny stortingsmelding om statlig eierskap. WWF Ennå skraper vi bare i overlaten, men på grunn av ødeleggelse og utvikling som ikke er bærekratig, risikerer vi at artene utryddes lenge ør vi har ått oppdaget dem, sier Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF. Statseide selskaper må ølge FNs klimamål mener den må inneholde nye retningslinjer or eierskapsstyring. Norske statskontrollerte selskaper har vært sentrale i arbeidet med å løte Norge ra et attig jordbruksland til et av verdens mest velstående og beste land å bo i. Underveis har også selskapene selv blitt store og mektige og skal gi overskudd or staten som aksjonær. Men med stor Verdens største regnskog Amazonas er verdens største regnskog, den strekker seg over et område som er om lag tjue ganger så stort som Norge, den dekker områder i ni ulike land og utgjør over halvparten av jordas gjenværende regnskogområder. Minst 17 prosent av Amazonas er allerede helt eller delvis ødelagt. Det har bodd mennesker her i år, men disse ødeleggelse har skjedd i løpet av de siste emti årene. WWF har arbeidet med å bevare regnskogen i Amazonas i 40 år. Vi har støttet opprettelsen av nasjonalparker og naturreservater, Vi jobber or en miljøsertiisert tømmerproduksjon i Peru, Bolivia og Guyana og vi jobber med lokalsamunn som kjemper mot oljeutvinning i Peru. n Statseide selskaper som Statoil og Statkrat må sørge or at deres virksomhet bygger opp under viktige samunnsmål. For eksempel må de bidra til å nå FN-målet om at den globale oppvarmingen skal øke med maksimalt to grader. makt ølger også stort ansvar. I den nye stortingsmeldingen må Giske slå ast det selvølgelige; at selskaper staten kontrollerer må bidra til, eller i hvert all ikke motvirke, sentrale deler av statens politikk. På områder som arbeidsorhold, korrupsjon og åpenhet har dette lenge vært en selvølge. Det må bli like selvølgelig når det gjelder klima og miljø, sier Skedsmo. n 4 5

4 E/S OrcELLE represents WWL S AmbiTiOn FOr A ZErO EmiSSiOnS vessel En del av din hverdag I over 50 år har nordmenn unnet Elopak s kartonger på rokostbordet. I 2008 produserte vi over 12 milliarder kartonger verden over. Vi jobber i hele verdikjeden ra skog til gjenvinning or å sikre bærekratig utvikling og trygge matvarer. Elopak s emballasjesystemer produserer kartonger ra ornybare ressurser. WWF og Elopak samabeider or å sikre bærekratig skogbruk, klimagassreduksjon og biologisk mangold. Mindre CO 2 utslipp or mer bærekrat og miljø Zero ambition From low emissions to no emissions Delivering actory to dealer solutions or our customers has an impact on the environment. As a leader in our industry, we are committed to inding ways to reduce emissions to air, sea and land. Our perormance is already signiicantly ahead o government regulations. E/S Orcelle represents our ambition or a zero emissions vessel, harnessing the power o the sun, the wind and the ocean. When it comes to environmental impact, zero is the WWL ambition. To ind out more, visit our website at:

5 Eektivt naturvern i 2010 WWFs globale bevegelse jobber med eektivt naturvern over hele verden. 8 WWF jobber hardt or å bevare naturen sammen med menneskene i hele verden. I et tilbakeblikk på året som har gått, er det gledelig å se hvor eektivt naturvernet vårt er! Tekst: Nina Jensen, agsje i WWF-Norge WWF sikret null vekst or oppdrettsnæringen! Enda mer isk i laksemerdene er det samme som å be om større miljøproblemer. Næringen har ettertrykkelig vist at den ikke har kontroll med lakselus, og det er ortsatt alvorlige problemer med rømming og ikke minst skadene det påører villaksen og sjøørreten. Vi har 1000 oppdrettslaks or hver villaks, og det er tydelig at villaksen ikke tåler dette. Det var deror en skikkelig gladnyhet da iskeriministeren i oktober røs all vekst i oppdrettsnæringen til lakselusmengden kommer under kontroll. Økt motstand mot tjæresand WWF og Greenpeace har drevet en intens kampanjevirksomhet or å å Statoil til å trekke seg ut av tjæresandproduksjon i Canada. Utvinning av tjæresand er gitig, orurensende, klimaskadelig, og ødeleggende både or naturen og or Canadas urolk. Under slagordet «Vi eier Statoil» har storaksjonærer, enkeltpersoner, partier og organisasjoner blitt oppordret til å støtte kravet om å å Statoil ut av tjæresandproduksjon. Til tross or at vi remdeles ikke har nådd helt rem med kravet, har vi klart å tidoble motstanden siden generalorsamlingen i jor. Det er et stort skritt i riktig retning, og det er trolig bare et spørsmål om tid ør Statoil vil måtte trekke seg ut av dette skitne «industrieventyret». Klimaengasjementet lever Årets Earth Hour ble en gigantisk suksess. Over hele verden viste olk sitt engasjement or klimaet og slukket lyset en symbolsk time. I Norge gikk strømorbruket denne timen ned med 250 millioner watt, hvilket tilsvarer 6 millioner lyspærer. Rundt halvparten av Norges beolkning deltok i markeringen or å vise sitt klimaengasjement. Alle pessimister som tror at olk har sluttet å bry seg om klima må tenke om igjen. Norge er verdens største tilbyder av miljømerket isk med MSC Om lag 75 prosent av alle iskeriene i Norge er nå miljøsertiisert. På verdensbasis representerer dette om lag prosent av alle MSC-sertiiserte iskerier. WWF etablerte MSC i sin tid, og har vært en aktiv pådriver or å styrke norsk iskeriorvaltning og or å å norske iskerier inn i MSC-systemet. Med slik sertiisering orplikter iskerinæringen seg til et bærekratig iske, og det innebærer blant annet en ortsatt kamp mot ulovlig iske, orsvarlige kvoter, ull innsats or å begrense skadelige iskemetoder og tiltak or å hindre biangst av sjøugl og småisk. Norsk vårgytende sild, nordsjøsild og makrell, som er blant verdens største iskerier, er nå miljømerket. Sertiiseringen av norsk vårgytende sild er et antastisk eksempel på at gjenoppbygging av iskebestander er mulig. Bestanden av norsk vårgytende sild kollapset på 1970-tallet, og har siden blitt gjenoppbygget til en av verdens største iskebestander. MSC-sertiisering av norske iskerier har blant annet bidratt til etableringen av en gjenoppbyggingsplan or kysttorsken, krav om ullstendig biangstdokumentasjon i det norske seiisket, og til kartlegging av eektene krillisket i Antarktis har på økosystemet. Og snart kommer miljøsertiisering or iskeoppdrett WWFs laksedialog «Salmon Aquaculture Dialogue» lanserte det ørste utkastet til en internasjonal miljøstandard or oppdrettslaks i Det har tatt seks år med dialog og hardt arbeid å komme hit. I løpet av disse årene har orskere, næring og ulike interesseorganisasjoner møttes jevnlig or å komme rem til målbare og troverdige miljøstandarder. Flere enn 500 personer har deltatt i denne prosessen og norske aktører som Marine Harvest, Skretting og FHL har vært med hele veien. Målet med standarden og sertiiseringen, er å sikre at laksenæringen år minimal virkning på miljøet. Et skritt tilbake or bærekratig skogbruk Det ble dessverre brudd or miljøsertiisering av skogbruk i WWF og Samarbeidsrådet or biologisk mangold (SABIMA) har jobbet hardt og orhandlet lenge med skognæringen om miljøsertiisering. Vi har strukket oss langt ordi vi mener samarbeid er bra or norsk skognatur. Men skogeierne år aldri vår støtte til næringsutvikling basert på mer naturødeleggelse. Bruddet kom som ølge av at Skogeierorbundet og Norskog krevde at sertiiseringsordningen «Levende Skog» skal tillate massiv nyplanting av gran på Vestlandet og i Nord-Norge, og utenlandske treslag. WWF mener at ramtidig utvikling og inntjening or skognæring må baseres på kvalitet og innovasjon, ikke på økt naturkonsum. Milepæl or marine verneområder Marine verneområder er viktige or å bevare naturverdier og økosystemer i havet og langs kysten. I dag er bare 1 prosent av verdens åpne havområder vernet. WWF mener at dette arbeidet må trappes opp og arbeider or at 20 prosent av havmiljøet skal være vernet innen Et viktig skritt på veien var opprettelsen av ire internasjonale marine verneområder gjennom OSPAR (Oslo-Pariskonvensjonen om vern av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren). Alle svært viktige områder or en rekke iskearter, koraller og marint liv generelt. WWF har jobbet hardt or etablering av marine verneområder, og ga den prestisjetunge WWF-prisen «Git To The Earth» til OSPAR or denne viktige milepælen. Partnerskap med næringslivet gir mer naturvern WWF samarbeider bevisst med næringslivet ordi vi er overbevist om at vi skaper mer og bedre miljøvern gjennom å jobbe sammen. Det gjelder også or de selskapene som kan gjøre størst orskjell, som Marine Harvest, Statkrat, Elopak og Aker or å nevne noen. Samarbeidet med Marine Harvest i Norge har bidratt til lere konkrete resultater i vårt oppdrettsarbeid, både nasjonalt og internasjonalt. At regjeringen har vedtatt en bærekratstrategi or oppdrett og vedtatt en nullrømningsvisjon, at Marine Harvest oreslår strengere tiltak or å hindre lusespredning og rømning enn det regjeringen gjør og vil ha ny produksjonsstruktur or næringen, 9

6 Den ineste arv du kan etterlate, er en levende jord Over hele kloden er natur truet; av miljøgiter og skograsering, av overiske, klimaendringer og mye annet. Mange steder er naturødeleggelsene en direkte årsak til sykdom, attigdom og død. En testamentarisk gave til WWF hjelper oss med å ta vare på naturen som vi er så glade i. og at de orplikter seg til at alle de marine råstoene i ôret selskapet bruker skal være bærekratige, har atskillig sammenheng med WWFs målrettede arbeid med å å regjering, næring og andre til å ta miljø mer alvorlig innen oppdrett. WWF vil ortsette å arbeide or at selskapene skal påta seg konkrete miljøorpliktelser. Styrket kartlegging og orskning i Arktis og Antarktis Antarktis er et av de mest antastiske stedene på jorden, ullstendig omringet av det ville Sørishavet, dekket av is og med noe av verdens mest spektakulære dyreliv. WWF er bekymret or eekter av klimaendringene og eekten av krillisket på dyr som er avhengig av den. Norge er i dag den desidert største nasjonen i krillisket, og norske myndigheter har med det et spesielt stort ansvar. Deror er WWF svært ornøyd med at samarbeidet med norske myndigheter og Aker BioMarine har bidratt til å styrke orskningen og langtidsovervåkingen i Antarktis. Som ølge av WWFs arbeid har myndighetene vedtatt å gjennomøre nye biomasseundersøkelser or krill i Gjennom samarbeidet med Aker BioMarine om krilliske, har vi sikret 100 % uavhengig observatørdekning, det elektroniske skipsovervåkningssystemet Vessel Monitoring System (VMS), «real-time» rapportering, og betydelige bidrag til orskning gjennom etableringen av et eget orskningsond i Antarktis. Aker BioMarine er også den eneste operatøren i krillisket som ikke har noen biangst av sjøpattedyr, sjøugl og pingviner. Gjennom lobbyarbeid og politiske innspill har WWF sikret at arbeidet med en helhetlig orvaltningsplan or Svalbard er igangsatt, at det er blitt bevilget midler til økt samarbeid med Russland, og at orvaltningen av nordområdene, oljevern og slepebåtberedskapen er styrket. Det er også bevilget mer penger til overvåkingsprogrammet BarentsWatch og til kartlegging av naturmangoldet på havbunnen gjennom Mareano-programmet. Ny naturindeks or Norge Som et av de ørste landene i verden, lanserte Miljøverndepartementet en nasjonal naturindeks or Norge 23. september i år. Naturindeksen skal vise tilstanden til det biologiske mangoldet i norsk natur, ordelt på ni økosystemer. Naturindeksen ble opprinnelig utviklet av WWF, basert på WWFs Living Planet Index, og presentert i WWF arbeidet hardt or at den rød-grønne regjeringen skulle orplikte seg til å utvikle en nasjonal indeks. Den nye indeksen bidrar til å bedre orståelsen av hvordan det står til med den norske naturen. Samtidig skal styrke kunnskapsgrunnlaget som måler måle om vi når målsetningen om å stoppe tapet av biologisk mangold. Skal vi klare det, må naturindeksen brukes aktivt. Eller som proessor og oratter Sigmund Hågvar har sagt: «Framtidas generasjoner vil nok heller ha intakt natur enn en nøyaktig beskrivelse av hvordan den orsvant.» Viktig hubrolokalitet reddet Med sine 2-4 kg og drøye 1,5 meter i vingespenn, er hubroen Europas største ugle. Samtidig er den også «Alle pessimister som tror at olk har sluttet å bry seg om klima må tenke om igjen.» Vellykkede kampanjer i året som gikk var blant annet arbeidet or å å Statoil ut av tjæresandproduksjon i Canada og Earth Hour, som ble støttet av nesten halve Norges beolkning. en av de mest truede ugleartene våre. Manglende kunnskap om hekkelokaliteter i arealplanleggingen og manglende hensyn til hubroen i inngrepsaker, er viktige årsaker til artens tilbakegang. Men det innes lyspunkter! WWF klaget på reguleringsvedtaket om en oreslått trasé or riksvei 714 på Hitra som ville bli liggende nær en viktig hekkeplass or hubro, og sendte samtidig en bekymringsmelding til miljøverndepartementet om saken. I sommer kom gladnyheten da miljø- og utviklingsminister Erik Solheim sa nei til den planlagte veien på Hitra. En viktig hekkeplass kan nå ortsatt produsere små hubrounger og bidra til at en sårbar bestand kan ta seg opp igjen. Viktig støtte til sør - og ren energi Videreøringen og styrkingen av den tunge, norske regnskog-klima-satsingen gjennom etableringen av REDD+ er viktig i seg selv, men år også stadig større betydning ettersom andre deler av de internasjonale klimaorhandlingene står i stampe. Dette er et klimapolitisk prosjekt som det har stor internasjonal betydning at Norge opprettholder. Forslaget til statsbudsjett i høst, som signaliserte en betydelig økt innsats or å remme ren energi i utviklingsland, kan også å stor positiv verdi. Det er helt avgjørende or det globale klimaet at land i utvikling velger en klimavennlig energistrategi. WWF jobber direkte med denne problemstillingen gjennom Olje or Utvikling-programmet i Uganda, Mosambik og på Madagaskar, og gjennom Ren energi-programmet i Uganda og Mosambik. Lenger bak i Verdens Natur kan du lese mer om hvordan WWF jobber med Olje or Utvikling i Uganda. Ulv ulv WWF er bekymret over at regjeringen bruker store summer på å erstatte døde dyr, i stedet or å satse mer på belønning av eektive skadeorebyggende tiltak. Regjeringen må komme i orkant av problemene, remor å videreøre dagens utordringer i beitenæringen. Norge er orpliktet til å ta vare på de store rovdyrene sine! n Foto: Arne Nevra Fremtiden trenger mindre ossil energi. Deror utvikler vi saltkrat på Hurum. De europeiske landene har nå satt seg høye mål om å redusere sin avhengighet av ossil energi. Det er gode nyheter or Norge, ordi vi er et av de landene i verden som har lengst eraring med å produsere ornybar krat. Statkrat har i over 100 år produsert ren vannkrat, og i dag er saltkrat en ny og spennende mulighet. Saltkratverk utnytter trykkorskjellen mellom erskvann og saltvann til Det er mulig å se lyst på remtiden. å produsere strøm, og vi bygger nå verdens ørste prototype på Hurum i Buskerud. Prosjektet har allerede skapt stor interesse internasjonalt. Statkrat er i dag Europas største produsent av ornybar krat, og siden verdens behov or ren energi bare blir større og større, ser vi ingen grunn til å stoppe der. Les mer om hvordan saltkratverket virker på statkrat.no Kontakt oss gjerne på: WWF-Norge Tl: kbergwitzlarsen@ww.no ww.no DDB OSLO KF20 Foto: Petrus Olsson 10

7 Naturvernere ra hele verden var samlet i Japan i oktober. En lysere naturremtid Alle oto: Ingeborg Wessel Finstad. Nagoya, Japan: På overtid, etter to ukers intense orhandlinger under FNs naturtoppmøte i oktober, ble 193 nasjoner enige om hvordan jordens genetiske ressurser skal ordeles på retterdig måte. Til stående applaus, klemmer og tårer kunne den historiske avtalen se dagens lys. Nå håper vi at det sterke engasjementet og løtene ra Nagoya blir tatt med videre til de enkelte landene og til klimaorhandlingene, sier rådgiver i WWF, Ingeborg Wessel Finstad, som var til stede i Japan som del av den norske delegasjonen. FN-møtet er det tiende i rekken som skal ølge opp konvensjonen or biologisk mangold. I tillegg til å å på plass en avtale om tilgang til og ordeling av genetiske ressurser, ble det vedtatt nye naturvernmål or det kommende tiåret. Det ble også satt opp en inansieringsplan som skal hjelpe u-landene med å nå de ambisiøse målene. Etterlengtet avtale Mange av jordas naturressurser innes i verdens attige land. Samtidig er det de rike landene som har teknologien og kompetansen til å utnytte u-landenes genetiske materiale til å utvikle or eksempel medisiner, kosmetikk og andre produkter. Dette er med andre ord stor industri or de rike landene, og ikke or u-landene som stadig tappes or sine naturressurser. Et av FN-konvensjonens hovedmål er nettopp retterdig ordeling av jordas ressurser. Denne skjevordelingen har ått leve i beste velgående i lang tid. Og til tross or at man har orhandlet om temaet over mange år, har man altså ikke klart å enes om hvordan tilgangen til naturressursene og utbyttet ra dem skal ordeles mellom nord og sør. Ikke ør natt til 30.oktober, i FNs naturmangoldår 2010, da 193 nasjoner endelig kunne reise seg i stående applaus. Til tross or at mange land måtte ire på sine krav, vil denne juridisk bindende avtalen sikre at deler av verdiskapningen, ved utnyttelsen av genetiske ressurser, går tilbake til opprinnelseslandet, sier Finstad. Den nåværende avtalen, som orventes å tre i krat om to år, danner det juridiske rammeverket som det enkelte land nå orplikter å ølge opp i sitt nasjonale regelverk. I remtiden må selskaper som ønsker å utnytte genetiske ressurser, inngå avtale med landet de henter ressursene ra og avklare hvordan utnyttelsen skal reguleres og hvordan utbyttet skal ordeles. Noen av punktene som skapte størst diskusjon under orhandlingene, handlet om hvordan produkter som er avledet av det genetiske materialet skal behandles, spørsmålet om tilbakevirkende krat og hvordan avtaler mellom landene skal håndheves og overvåkes. Norge har vært et oregangsland på dette området og ungert som brobygger mellom de rike og de attige, orteller Finstad. I tillegg ga den nye, norske naturmangoldloven, Norge en særegen rolle under orhandlingene, siden den allerede krever at brukerland må ølge lover og regler i opprinnelseslandet. Fortsatt kritisk or naturen Det er nesten ti år siden de 193 partlandene ble enige om at tapet av biologisk mangold skulle reduseres betydelig innen De europeiske landene, inkludert Norge, gikk enda lengre og lovet å stoppe tapet. Men i det vi går ut av naturmangoldåret, har ortsatt ikke ett eneste land oppylt disse løtene. Det pekes på manglende politisk vilje til virkelig å gjennomøre nødvendige endringer. Samtidig advarer orskere ra hele verden mot at presset på naturens mangold ortsatt er så stort at vi nærmer oss arlige vippepunkter der hele økosystemer kan kollapse. Dersom det tipper over, vil det være ekstremt vanskelig å snu. Slike katastroale endringer i naturen år ikke bare konsekvenser or mangoldet av planter og dyr, det rammer også vårt eget livsgrunnlag, sier Finstad. Nye mål or 2020 Et av hovedtemaene under FN-møtet var å å på plass en plan med målsetninger og tiltak som gjør landene i stand til å stanse det alvorlige naturtapet. Det var lange og harde dragkamper under noen av punktene, or eksempel under spørsmålet om hvor mye av naturen vi skal verne. Forslagene til vernemål på land varierte ra 10 til 20%. Til havs var striden enda sterkere; Kina ønsket ikke mer enn 6% vern rem til 2020, mens andre land gikk or 20. Norge støttet 20% på land og 10% til havs. Etter mange orhandlingsrunder orpliktet landene seg til slutt å verne 17 % av land- og erskvannsområder innen 2020 og 10% av hav- og kystområder. 17 % er bare en moderat økning i orhold til dagens vernenivå på 12 %. 10% -målet til havs videreører dagens målsetning, noe WWF mener er or lite ambisiøst, sier Finstad. Bla opp! En annen hovedutordring under orhandlingene var å bli enige om en inansieringsplan. U-landene var klare på at dersom ikke i-landene stiller med penger, er de ikke villige til å vedta ambisiøse mål. Denne loken orble en uløselig knute rem til sluttorhandlingene, da avtalen om genressurser kom på plass. Allikevel synes WWF det ble remskaet skuende lave bidrag på inansieringsronten. Vertslandet Japan lovet riske midler, 2 milliarder dollar de neste tre årene. Men bortsett ra dette og noen andre, å initiativ, så det ut til at inanskrisen ortsatt skremmer mange i-land. Hovedargumentet ra deres side var imidlertid at man remdeles ikke vet hva det vil koste å nå oppsatte mål, orteller Finstad. Til slutt ble landene ihvertall enige om en prosess som skal beregne hva det vil koste å gjennomøre avtalen i tiden ram mot Hva nå? 193 land har orlatt Nagoya med en avtale om en ny retning or hvordan vi skal sikre vårt livsgrunnlag. Nå er tiden kommet or virkelig å gjøre ord til handling. WWF-Norge vil arbeide or at norske myndigheter ølger opp det de orpliktet seg til i Japan. I tiåret som kommer, må Norge øke de marine verneområdene drastisk, or på det området henger vi langt etter 10 % -målet. Dessuten er det på høy tid at myndighetene jerner alle miljøiendtlige subsidier i skogbruket, avslutter Finstad. På kan du lese mer om avtalene som ble gjort på koneransen i Nagoya. n Fakta FNs konvensjon om naturmangold FNs konvensjon om naturmangold er en internasjonalt juridisk bindende avtale som har tre hovedmål: bevaring av naturmangoldet, bærekratig bruk av mangoldsressursene og retterdig ordeling av godene ra naturens genetiske ressurser. Målet er at alle land som har knyttet seg til konvensjonen, skal utvikle nasjonale strategier or bevaring og bærekratig bruk av sin natur har vært FNs oisielle naturmangoldsår

8 Naturvernområdet Serengeti Nasjonalpark i Tanzania Står på UNESCOS liste over verdensarv I hvert nummer av Verdens Natur presenterer vi et naturvernområde hvor ww er aktiv samarbeidspartner. Aktivist PANDABRØD SMAKER GODT - GJØR GODT På masai språket betyr siringutu «stedet der landet orsvinner ut i evigheten». Masaiene har gjetet kveget sitt på de store, gresskledde slettene gjennom generasjoner. Økosystemet Serengeti er et av de eldste på kloden. Bortsett ra tidlig på 90 tallet da antall dyr viste en nedgang, har kjennetegnene ved dets klima, vegetasjon og auna har knapt nok orandret seg på en million år. I dag truer en planlagt motorvei, tvers gjennom de nordlige delene av Tanzania, Serengetis tradisjonelle dyrevernshistorie og er til stor bekymring or naturorskere verden over. Dette har vi skrevet litt om på våre Aktuelt-sider lenger oran i bladet. Serengeti er Tanzanias eldste og mest populære nasjonalpark og ble etablert i Området er km2 stort, hvilket er på størrelse med hele Sørlandet, og strekker seg ra Arusha i sør, nordover til Kenya og til Lake Victoria i vest. Det er antagelig den enorme, årlige dyremigrasjonen som har gjort Serengeti mest berømt. En bestand på 1.3 millioner gnu, som øker med ca kalver hver dag, sprer seg ra områdets nordlige åser mot slettene i sør og nyter den korte regntiden der i oktober og november. Deretter vandrer de videre vest og nordover der det er regntid i april, mai og juni hvert år. Så sterk er deres eldgamle intuisjon om å migrere at til nå har ikke en eneste tørketid eller elv med krokodiller klart å holde dem tilbake. De år ølge av rundt sebraer og Thompson-gasseller på vandring etter riskt gress. I tillegg til å utgjøre den siste, store dyremigrasjonen i verden, står Serengeti oppørt på UNESCOS liste over verdensarv. De nesten 8 millionene hovenes vandring over slettene ble nylig erklært or en av ABCs 7. verdensunder. Og selv når migrasjonen ikke inner sted, er Serengeti Arikas lotteste sted or å se på dyreliv, store bøellokker, mindre grupper av eleanter og giraer, og tusener på tusener av impalaer, gaseller og andre antilopearter. Demmelash Mengistu, rådgiver i WWF-Norges internasjonale avdeling. n Navn: Jackson Kiplagat n Rolle i WWF: Koordinator or program or styrking av sivilsamunnsorganisasjoner i Kenya n Tilholdssted: Nairobi, Kenya Kan du ortelle oss om din bakgrunn? Jeg har en master i miljøstudier ra Kenyatta-universitetet her i Nairobi. Da jeg var erdig med studiene jobbet jeg i sju år med å lære bort miljøvern til barna som er tilknyttet Kenya Wildlie Clubs, som er Kenyas eldste, statlige ikke-kommersiell organisasjon. Etter å ha jobbet med barna, jobbet jeg i lokalsamunnene med bevisstgjøring om arbeidet til Forest Action Network, en interesseorganisasjon som jobber med bevaring Kenyas skoger. I dag er jeg inne i det andre året som WWF Kenyas sivilsamunnskoordinator. Hvordan ble du en del av WWF-nettverket? Jeg bestemte meg or at jeg ville bli en del av WWF allerede på 90-tallet mens jeg var student og søkte på en turnusstilling i WWFs Lake Nakuru-bevaringsprosjekt. Jeg ikk imidlertid aldri den jobben. Mange år senere ble jeg bedt om å bistå WWF i et prosjekt or sertiisering av kenyansk skog mens jeg ortsatt jobbet i Forest Action Network. Slik ble jeg kjent med organisasjonen og ikk stillingen som koordinator da den ble utlyst. På hvilken måte er naturen og miljøet viktig or deg? For meg utgjør naturen «hengslene» i livet og deror er det så viktig å sørge or at den blir tatt vare på til enhver tid. Jeg prøver å hjelpe til ved å motivere lokalsamunnene her til å protestere mot både private og institusjonelle overgrep mot naturen. Overgrep som ikke bare skader mangoldet, men som er selve eksistensgrunnlaget til våre egne lokalsamunn. På hvilken måte kan WWF gjøre en orskjell? Jeg mener at WWF har en sterk posisjon som gjør at vi kan engasjere olk på alle nivåer i samunnet. Vi er jo aktisk et digert globalt nettverk bestående av lokal og internasjonal ekspertise! Har du en spesiell naturopplevelse som du vil dele med våre lesere? Jeg har lyst til å ortelle at jeg har utviklet programmet «Trær or Arbeid» her i Kenya, og det er jeg utrolig stolt av. I dag er programmet blitt et nasjonalt beplantningsprosjekt som støttes av både regjeringen og deres samarbeidspartnere og som gir arbeidsplasser til mange kenyanere lokalt. n A/S Pals, Billingstadsletta 38, 1396 Billingstad Postboks 214, 1377 Billingstad Kundeservice, tl , ax , kundeservice@pals.no TO BRØDTYPER: Panda Grovt Panda Ekstra Grovt Pandabrødet bakes av miljøbevisste bakere og kan kjøpes i bakerier og enkelte dagligvareorretninger over hele landet. - or de proesjonelle 14

9 Antilope-typen Uganda kob (Kobus kob thomasi) på savannen i Uganda der omattende oljeutvinning nå står or døren. Fakta UGANDA n Statsorm: Republikk i Arika n Areal (km²): n Innbyggertall: (2010) n Innbyggere per km²: 138,6 n Hovedstad: Kampala n Oisielt språk: Engelsk n Religion: Katolsk og protestantisk kristendom, islam n Nasjonaldag: 9. oktober n Statsoverhode: Yoweri Kaguta Museveni n Mynt: Shilling à 100 cents Svart gull i Edens hage Landet ble selvstendig ra Storbritannia i 1962, etter å ha vært et britisk protektorat. Etter et militærkupp i 1971, da Idi Amin kom til makten, gjennomgikk Uganda halvannet tiår med økonomisk nedgang, hovedsakelig som ølge av de politiske orholdene. I ørste halvdel av 1980-årene var det borgerkrig i landet, til Yoweri Museveni grep makten i Deretter ble Uganda styrt med olkevalgte representanter uten partitilhørighet; partier ble ikke orbudt, men kunne ikke stille kandidater til valg som representanter or partiet. Uganda er ruktbart, og er selvorsynt med mat. Industrien er ikke stor, men en gjenoppbygging har pågått siden slutten av 1980-årene. Også den tidligere viktige turistindustrien har vært under rehabilitering i 1990-årene, og landet har et betydelig turismepotensial. Kilde: Store Norske Leksikon. 16 Tilbake etter ti dager i Uganda er jeg ull av inntrykk og blandede ølelser. Uganda er et antastisk land. Ikke så stort, i arikansk målestokk, men landet anger mange av de enorme kontrastene som store deler av Arika konronteres med i dag. Tekst og oto: Stean Norris, seniorrådgiver i Klima- og energiprogrammet i WWF-Norge Ugandas naturressurser er store, verdiulle og langt på vei uutnyttet, og mange store aktører banker på denne døren og vil inn. Artsmangoldet er så rikt og spesielt at det setter landet i en særklasse i verdens-sammenheng. Naturressursene representerer gedigne potensielle verdier, or eksempel i orm av turisme, internasjonale inansiering av naturvern og god orvaltning inansieringsmekanismer, og patentering og bærekratig bruk av biologiske og genetiske ressurser. Stort trykk på ressursene Alle disse mulighetene, som en god orvaltning av de rike naturressursene gir, utordres ra lere hold. Uganda ble i høst rangert helt i toppen på FNs liste over land med høyest beolkningsvekst, og dette i et land som allerede har 33 millioner innbyggere, (åtte ganger Norges beolkning), på km2, som er 2/3 av Norges areal. Over halvparten av uganderne er under 18 år, og hver kvinne i Uganda øder mellom 6 og 7 barn - i snitt, i ølge Unice. En raskt voksende beolkning legger nødvendigvis press på landets muligheter til å skae land, mat, jobb, skolegang og helsetjenester til alle. I tillegg er Uganda relativt nylig ute av en lang periode med brutal undertrykkelse og interne konlikter; vi husker alle Idi Amins herjinger på 70-tallet. Og remdeles utordres Uganda av spente orhold med enkelte av naboene, og av den pågående, interne konlikten nord i landet. Dette er kjente problemstillinger i mange arikanske land. En ordel Uganda imidlertid har er at store deler av landet er spesielt rodig, med godt jordsmonn og nok nedbør or jordbruksproduksjon. Uganderne er dermed relativt velødd. Landet har også hatt en stabil og ganske orutsigbar regjering de siste tjue årene, en regjering som or eksempel har klart å håndtere HIV / AIDS mer eektivt enn i en rekke andre arikanske land. I tillegg er utdanningssystemet og presseriheten bedre enn det som er vanlig i regionen. Jeg sitter altså igjen med bildet av et land som sliter med sitt, men som på en del områder har bedre orutsetninger or å takle utordringene enn andre. Oljejokeren Midt i alt dette dukker så Ugandas joker opp, i orm av enorme oljeressurser. Anslagene tilsier at det kan innes opp mot to milliarder at drivverdig tungolje i reservene som er oppdaget dypt nede i bakken, under den geologiske strukturen som kalles The Albertine Rit, helt vest i Uganda, mot grensen til Kongo. Til sammenlikning har Norge rundt 30 milliarder at igjen. De ugandiske områdene har 17

10 altså noen av de mest lovende unnene i astlands-arika de siste tiår sett med oljenæringens og myndighetenes øyne. Over 40 letebrønner er blitt boret de siste årene. I ni av ti tileller inner de olje, hvilket er en uvanlig høy «tre-prosent». Det er helt klart at Uganda kommer til å pumpe opp og utnytte denne oljen. For uavhengig av hva man måtte mene om oljen som klimaversting og orurensningsare; et land som Uganda vil naturligvis hive seg på muligheten av å sikre seg store inntekter i hard valuta og samtidig kunne dekke landets raskt voksende energibehov. Slike inntekter vil, igjen om orvaltet ornutig, langt på vei kunne gjøre Uganda gjeldsritt og uavhengig av bistand. Det store spørsmålet er imidlertid om myndighetene i Uganda klarer å orvalte ressursene og de store pengestrømmene på en måte som kommer landet og hele olket til gode på sikt. Eraringene viser dessverre, og ikke bare i Arika, men i de aller leste land med store petroleumsressurser, at de store og raske pengestrømmene lett blir en svøpe og ikke den velsignelsen olket orventer. Korrupsjon, konlikter, skakkjørte økonomier, inlasjon, og massive skader på natur og ornybare ressurser som isk, skog, viltbestander og turisme er stikkord or denne svøpen. «Jeg sitter igjen med bildet av et land som sliter med sitt, men som på en del områder har bedre orutsetninger or å takle utordringene enn andre» En lokal partner oran et bilde av en prøveboringsstasjon ved Lake Albert. Bassenget under skal lagre vann- og boreslam ra eventuelle utvinninger. Natur eller olje eller ja takk begge deler? I tillegg har Uganda en kjempeutordring i orhold til hvor oljen innes. Det er nemlig nesten 100% samsvar mellom hvor oljen innes og hvor de mest artsrike og verneverdige områdene i Uganda ligger. Disse områdene er ikke bare verneverdige i ugandisk sammenheng, de er noen av de rikeste og mest artsrike områdene i verden. Likevel gir ugandiske myndigheter oljeselskapene tillatelse til å prøvebore, selv om boreriggene, rørene, og anleggsveiene legges midt i nasjonalparker, viltreservater, og internasjonal verneverdige våtmarksområder langs Nilen. Den orventede verdien av oljen er så stor at alle internasjonale prinsipper og orpliktelser settes til side. Myndighetene mener potensialet må utredes, og oljeselskapene er selvsagt mer enn villige til å bore. Fremdeles er det ingen kommersiell produksjon i Uganda det ventes oppstart ørst et stykke ut i 2011 så belastningen på miljøet og lokalbeolkningen er oreløpig begrenset. Men det haster med å å på plass regelverk, kriterier, avtaler og rutiner som sikrer at, i alle all de mest sårbare og verdiulle områdene beskyttes mot de største inngrepene, og at pengestrømmen som snart renner innover landet aktisk kommer olket i de oljeutsatte områdene til gode. Arika har ikke råd til et nytt Nigeria, og Uganda vil ikke havne i samme uøre det har myndighetene klart uttalt. Det viktige sivilsamunnet Det er her rollen til et aktivt, opplyst og engasjert sivilsamunn kommer inn. Noen må tale naturens og lokalbeolkningens sak når myndigheter og selskaper har klampen i bånn or raskest mulig å se inntekter av oljeressursene. WWF jobber or at utnyttingen av den ikke-bærekratige ressursen som oljen utgjør skal konverteres til noe bærekratig, i orm av investeringer i god miljøorvaltning, helse, utdannelse, og attigdomsbekjempelse. Først da vil Uganda virkelig kunne glede seg over sine store verdier, i lang tid ramover. Norske myndigheter investerer store summer i Uganda gjennom programmet Olje or utvikling, or å bidra til at landet unngår «det svarte gulls svøpe». Lærdommer ra den norske modellen or petroleumsorvaltning danner grunnlaget or programmet, gjennom tre hovedpilarer: 1) inansiell orvaltning, 2) ressursorvaltning, og 3) miljøorvaltning. WWF-Norge er samarbeidspartner innen miljøpilaren, og jobber med å bygge opp, støtte og styrke sivilsamunnet i Uganda. Vi sørger or at organisasjoner og grupper som berøres og er opptatt av oljeutviklingen, skal ha tilgang til inormasjon og skal ha kunnskap og virkemidler nok til å bli eektive deltakere i utviklingen. Denne norske modellen, som UD og Norad har i ryggen, bygger på prinsippet om at et sterkt, kompetent og aktivt sivilsamunn vil ølge med og ha et kritisk, men konstruktivt blikk på utviklingen. På den måten år sivilsamunnet også muligheten til å komme i viktig og direkte dialog med både næringslivsaktører og myndigheter. Siden 2008 har WWF, sammen med partnere i Uganda, gradvis samlet og bygget opp et nettverk av slike organisasjoner. Det har vært en lang og tung vei å stake ut. I Uganda er håndtering av verdiulle naturressurser i utgangspunktet er et strengt statlig bevoktet ansvarsområde. Det er tradisjonelt ingen kultur or en åpen oentlig debatt, eller deltakelse ra sivilsamunnet i viktige beslutningsprosesser av denne typen. Men ved å satse på konstruktiv og kunnskapsbasert engasjement, og arbeid gjennom lokale partnere som kjenner kultur og ramgangsmåte or å unngå ødeleggende konlikt og mistillit, har vi lykkes med å åpne mulighetene or en mer konstruktiv og åpen dialog mellom myndigheter, næringsliv og sivilsamunn, som alle har interesse av Ugandas oljerikdommer. I dag inviteres representanter Esther en skjebne ra ortidens Uganda I oljerike Uganda dør barn ordi det ikke innes penger til å betale or medisin til dem på sykehusene. Tekst: Robert Ddamulira, WWF-Uganda Tidlig i 2009 møtte jeg en jente som skulle komme til å orandre livet mitt. Hun het Esther Kyosaba og vi møttes på et uvanlig sted på distriktssykehuset i Buliisa i midtvest-uganda. Esther var jorten måneder gammel. Hun hadde aldri truet aren sin og moren hadde orlatt henne i en jordhytte. Noen naboer ant henne der og ga henne videre til den polygamiske bestearen. Han sørget or at hun ble orlatt or andre gang, denne gangen på Buliisa-sykehuset under oppsyn av hans yngste kone. Hun lå på en papyrusmatte med et håndkle som var brettet i to over seg som et slags teppe. Sykehuset hadde ingen barnesenger, myggnettinger eller insektskjermer til å dekke vinduene med. ra The Civil Society Coalition on Oil in Uganda (CSCO), som WWF var med å opprette, regelmessig til møter, debatter og talkshows på riksdekkende tv i Uganda. I oktober var WWF vertskap or det internasjonale seminaret «Pan- Arican Workshop on Oil, Gas and Mining» i Entebbe, rett utenor hovedstaden Kampala. Temaet var styrking av dialog og utveksling av inormasjon og eraringer mellom sivilsamunnsaktører i Arika. Deltakerne representerte både myndigheter, donorer, inansieringsinstitusjoner og næringsliv, i tillegg til lokale og nasjonale organsasjoner ra sivilsamunnet. Noe sånt hadde ikke vært mulig or bare noen å år siden, og er en stor seier or WWF og våre partnere. Denne seieren er et lyspunkt i den ellers areulle tunellen som Uganda er på ull art inn i som ny oljenasjonen på verdenskartet. n Landskapet rundt Albertine Rit Lake hvor man planlegger prøveboringer. Robert Ddamulira har ansvaret or WWF Ugandas Olje- og energiprogram. Esther var alvorlig underernært og led av marasmus-kwashikor, en sykdom som kan bekjempes med en type kosttilskudd som koster 2000 ugandiske shilling, eller en dollar, per dag i jorten dager. I ølge sykepleieren Annette hadde sykehuset verken kosttilskuddet tilgjengelig eller penger til å skae det. Sammen med noen kollegaer samlet vi inn det som skulle til or å kjøpe Esthers medisiner den sammen dagen. Samtidig sørget vi or at hun ble lyttet hjem til sykepleieren, og betalte en pleier or å stelle henne. De ørste tre dagene viste Esthers tegn til bedring. Men den jerde dagen døde hun. Vår hjelp hadde kommet en liten uke or sent. Esther døde i et distrikt som har en tredjedel av Ugandas samlede oljeressurser. Det til tross; det var ikke penger til å betale medisin til henne. Hennes død er et symbol på ansvaret det er så viktig at vi dyrker rem. For hvis vi makter å orvalte våre naturressurser på riktig måte, kan det gi håp til tusener av «Esthere» i Uganda, som dør hver eneste dag ordi de som skal beskytte dem, ra oreldre til helsesystemet, ikke har midlene som skal til, altor ote som resultat av mislighold og misbruk av ressursene. Oljeutvinning er nøkkelen til vår egen utvikling og det gir oss en unik mulighet til å stå sammen som et medbestemmende og sterkt sivilsamunn i denne viktige perioden i Ugandas historie. Støtter du oss? n 18 19