DREYERS FORLAG OSLO, 2015 EPUB-PRODUKSJON: SPECIALTRYKKERIET ARCO A/S ISBN: INNKJØPT AV NORSK KULTURRÅD

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "DREYERS FORLAG OSLO, 2015 EPUB-PRODUKSJON: SPECIALTRYKKERIET ARCO A/S ISBN: INNKJØPT AV NORSK KULTURRÅD"

Monica Thomassen
6 år siden
Visninger:

2 Bjarte Bruland HOLOCAUST I NORGE Registrering Deportasjon Tilintetgjørelse DREYERS FORLAG OSLO, 2017

3 DREYERS FORLAG OSLO, 2015 EPUB-PRODUKSJON: SPECIALTRYKKERIET ARCO A/S ISBN: INNKJØPT AV NORSK KULTURRÅD FORFATTEREN HAR MOTTATT STØTTE FRA DET FAGLITTERÆRE FOND. FORFATTEREN HAR MOTTATT STØTTE FRA INSTITUSJONEN FRITT ORD. BOKA ER GITT UT MED STØTTE FRA INSTITUSJONEN FRITT ORD OG FORSVARSDEPARTEMENTET. Det må ikke kopieres eller tilgjengeliggjøres noe fra denne bok i strid med åndsverkloven, eller uten særskilt avtale med Dreyers Forlag Oslo eller med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

4 Innhold FORORD KAPITTEL 1 INNLEDNING KAPITTEL 2 OKKUPASJONEN: NOEN UTGANGSPUNKT Innledning Radikaliseringen av den antijødiske politikken Grunnlaget for utviklingen av antijødisk politikk i Norge Jødene i Norge ved krigsutbruddet Antisemittismen i Norge før og under verdenskrig KAPITTEL 3 AKTØRENE Innledning Formelle og uformelle bånd Instrumentelle organer forbundet med antijødisk politikk Reichskommissariats oppbygning Det tyske sikkerhetspolitiet Det tyske sikkerhetspolitiets mentalitet Sentrale aktører i det tyske sikkerhetspolitiet Norsk sentralbyråkrati etter nyordningen Politiet under okkupasjonen KAPITTEL 4 NETTET STRAMMES (APRIL 1940 SEPTEMBER 1942)

5 Innledning Inndragningen av jøders radioapparater Kartlegging av jøder og jødiske bedrifter Terror og arrestasjoner Konfiskasjoner og ariesering Aktion gegen das Judentum: eksepsjonelle tiltak i Midt-Norge Propagandakrig Framstøt fra Nasjonal Samling Grunnlovsforbud Konklusjon KAPITTEL 5 DEN FATALE OMDREININGEN: JØDENE REGISTRERES Innledning Innføringen av Nürnberg-prinsippet utenfor Tyskland Brevvekslingen som utløste J-stemplingen Gjennomføringen av J-stemplingen Spørreskjema for jøder Antijødisk statistikk Reell statistikk Reaksjoner og diskusjonen om «den gule stjerne» Konklusjon: registreringens betydning KAPITTEL 6 «DEN ENDELIGE LØSNINGEN»: JØDENE DEPORTERES Innledning Beslutningen: Hvorfor og hvordan? Fra enkelttiltak til systematisk politikk: August til oktober 1942 Unntakstilstanden i Trondheim: ingen vei tilbake Påskuddet: hendelsene på Halden-toget Jødiske menn blir tatt Fanget i nettet Forberedelser til deportasjon Skjebnen besegles: aksjonene 25. og 26. november Utrenskningene fullføres: Gotenland-transporten De deporterte: oppsummering Konklusjon KAPITTEL 7 KORSVEIEN Innledning Dekning og flukt i Europa Tidlig flukt Oktober

6 1942: det første varselet Beslutningen I dekning Jøder på sykehus Eksodus: Nytt varsel før storaksjonen Barn på flukt Fluktapparatet, fluktrutene, betalingen Personer «med jødisk opphav» flykter De som ble igjen dekning eller flukt? Hjelperne Konklusjon: Hvor mange flyktet? KAPITTEL 8 ØKONOMISK LIKVIDASJON Innledning: loven av 26. oktober 1942 Opprettelsen av Likvidasjonsstyret: forskriftene til loven «Alminnelige prinsipper» Fordelingen av verdier beslaglagt av tyske organer Fordelingen av innbo og løsøre fra jødiske bo Jødenes leieleiligheter i Oslo Konklusjon KAPITTEL 9 DE LEVENDE OG DE DØDE: RASEPOLITIKK Introduksjon Rasepolitikk satt i system: lov om meldeplikt for jøder og utkast til lov om visse bestemmelser for jøder Jøder i «blandingsekteskap» «Halvjøder» og «kvartjøder» Unntak fra å bli definert som jøde: Innenriksdepartementets rasepolitikk Auschwitz og leirene Svenske framstøt for å redde norske jøder «Redningen» Briefaktion Samarbeid med fienden? Jøder i tysk tjeneste Konklusjon KAPITTEL 10 KONKLUSJON APPENDIKS 1 KILDENE TIL DENNE BOKA

7 APPENDIKS 2 DATABASE OVER JØDER I NORGE APPENDIKS 3 ANTALLET FANGER OM BORD I SKIPET DONAU APPENDIKS 4 DE DEPORTERTE OG DØDE TYSKE GRADSBETEGNELSER SS/WEHRMACHT FORKORTELSER TIL NOTENE NOTER LITTERATUR REGISTER

8 Forord E n varm forsommerdag i Bergen på begynnelsen av 1990-årene er det salg i en bokhandel på Torgalmenningen i Bergen. I en kurv på fortauet kommer jeg over boka med undertekstene til Claude Lanzmanns episke dokumentarfilm Shoah fra Kjøpet av denne lille boka er den egentlige begynnelsen til dette prosjektet. Filmen Shoah husket jeg godt. Den gikk på NRK (eller TV, som vi kalte det den gangen), antakelig vinteren I hvert fall gikk den i to deler: den første på lørdag og den andre på søndag. Fordi jeg arbeidet som hjemmehjelper, fikk jeg ikke med meg hele første del. Men da jeg kom hjem til den lille leiligheten vår på Rødtvet i Oslo en vinterlig lørdag ettermiddag, satt min mor i sofaen og så på. «Denne filmen må du se,» sa hun; «dette er viktig.» Over ni timer varte filmen, og den gjorde uutslettelig inntrykk. At Holocaust var et vesentlig og tragisk kapittel i Europa og Norges historie hadde jeg allerede fått med meg. Min mor hadde med seg en arv fra sine foreldre (som jeg dessverre aldri fikk møte de døde før jeg ble født). Denne arven var egentlig en nervetråd; et slags moralsk kompass. Det kompasset har jeg forsøkt å bringe med meg siden. Et annet og like viktig «mantra» har jeg også forsøkt å

9 videreføre fra mine foreldre: Det viktigste er ikke hva man blir, men hva man gjør. Enkelte passasjer i Shoah satt som støpt, og boka med undertekstene gjorde at jeg fikk et navn på historikeren som Lanzmann hadde intervjuet. Det var Raul Hilberg. Jeg forsøkte å låne hovedverket hans, The Destruction of the European Jews. Det viste seg å være vanskelig, for den fantes ikke på noe forskningsbibliotek i Norge. En velvillig universitetsbibliotekar i Bergen lånte boka inn fra København. Fra det øyeblikket jeg hadde lest trebindsverket, var jeg egentlig sikker i min sak: Jeg måtte foreta en liknende undersøkelse av saksforholdene i Norge som Hilberg hadde gjort på et overordnet internasjonalt nivå. Hva hadde skjedd med jødene i Norge under krigen? Hvilke institusjoner var involvert? Hvem var egentlig overgriperne? Alle disse spørsmålene ble jeg nå glødende opptatt av å finne ut av. Jeg leste sekundærlitteraturen, spesielt bøkene til Oskar Mendelsohn og Samuel Abrahamsen. Det var kanskje galt at jeg ikke tenkte at temaet var uttømt. Jeg fikk imidlertid en følelse av at spørsmålene også kunne stilles på en annen måte; at det var viktig å få presisert hvordan overgriperne hadde samhandlet, både på overordnet plan og under gjennomføringen av drastiske aksjoner. Det skulle bli et puslespill, men etter relativt omfattende kildestudier skrev jeg en hovedoppgave i historie om emnet. Oppgaven ble levert ved Universitetet i Bergen våren Jeg tenkte ikke den gangen egentlig over at Holocaust var skjødesløst behandlet i norsk historisk forskningslitteratur. Jeg merket meg at enkelte historikere

10 muligens hadde en noe «underlig» innfallsvinkel; at emnet på mange plan ble oppfattet som sekundært. Jeg må med beklagelse også si at da jeg begynte på hovedfaget i Bergen, nærmest ble frarådet å skrive om temaet. Slike råd hadde ingen betydning for meg personlig. Jeg var som fiksert. Siden fikk jeg professor Ida Blom som veileder. Det var en lykkelig tilfeldighet. Arbeidet med hovedoppgaven var på mange måter en odyssé inn i et mørkt og brutalt landskap. Jeg husker fortsatt godt den første reisen til Oslo og Riksarkivet. Jeg skulle se på arkivet etter statspolitiet. Det var mai Ute var det vakker forsommer, men uten at jeg merket det. Eske etter eske ble gjennomgått, og langsomt dannet jeg meg et slags overblikk over hva som hadde skjedd. Siden har kildematerialet alltid vært motoren i tenkningen min. Selve lukten av dokumentene, merkene etter sigarettglør og kaffeflekker; alt gjorde historiens kjente og ukjente aktører mer levende. Omtrent samtidig som hovedoppgaven min ble innlevert, skrev journalisten Bjørn Westlie, som den gang arbeidet i Dagens Næringsliv, en artikkel om inndragningen av jødisk eiendom. Artikkelen hans fikk en snøballeffekt. Jeg hadde lenge før sendt hovedoppgaven til forskjellige institusjoner og privatpersoner. Jeg fikk få svar. En slags oppmuntring fikk jeg likevel: En døende Leo Eitinger sendte et postkort fra sykehuset. Han var glad for at noen bar fakkelen videre, som han uttrykte det. Det gjorde inntrykk. Høsten 1995 ble jeg kontaktet av Berit Reisel, som satt i styret i Det Mosaiske Trossamfund. Jeg visste ikke da hva det skulle føre til, men lovet å stille opp. Det var nå en

Like dokumenter

NORSK HISTORIE

Finn Olstad DEN LANGE OPPTUREN NORSK HISTORIE 1945 2015 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 EPUB-PRODUKSJON: SPECIALTRYKKERIET VIBORG ISBN: 978-82-8265-400-5 INNKJØPT AV NORSK KULTURRÅD