UMB, INA, Ås 10 okt. 2007; John Atle Kålås, Artsdatabanken

Transkript

1 UMB, INA, Ås 10 okt. 2007; John Atle Kålås, Artsdatabanken

2 Artsdatabanken sin rolle Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold i Norge. Vår viktigste rolle er å forsyne samfunnet med oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om arter og naturtyper i Norge. Kunnskapsdepartementet Oppstart 2005 Foto: Arne Jakobsen

3 Metodikk Norsk Rødliste 2006 Rødlistevurderingene er basert på IUCN sitt kategori og kriteriesett (IUCN 2001, 2003 & 2005)

4 En Rødliste etter IUCN sine kriterier er en prognose for arters risiko for å dø ut. Det er derfor ikke nødvendigvis en liste som i seg selv gir direkte forvaltningsmessige prioriteringer.

5 IUCN har utviklet et internasjonalt akseptert vurderingssystem. Kategorier Kriterier Brief Communications Nature 439, 29 (5 January 2006) Fisheries: Deep-sea fishes qualify as endangered Jennifer A. Devine, Krista D. Baker and Richard L. Haedrich

6 IUCN - Kategoriene Rødlista Kunnskapsmangel DD (Data Deficient) Regionalt utdødd RE (Regionally Extinct) Kritisk truet CR (Critically Endangered) Direkte truet- EN (Endangered) Sårbar VU (Vulnerable) Nær truet NT (Near Threatened) Livskraftig LC (Least Concern) [Ikke på rødlista] Truet Ikke Vurdert-NE (Not Evaluated) Ikke anvendbar NA (Not Applicable)

7 Rødliste-kategoriene RE Regionalt utdødd (Regionally extinct) CR Kritisk truet (Critical endangered): E-kriteriet: 50% sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner/ min.10 år EN Sterkt truet (Endangered): E-kriteriet: 20% sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner/min. 20 år VU Sårbar (Vulnerable): E-kriteriet: 10% sannsynlighet for utdøing innen 100 år NT Nær truet (Near threathened): kvalifiserer ikke til noen av de overstående kriterier nå, men er nær eller vil trolig i nær fremtid kvalifisere for en av de overstående kategoriene (E-kriteriet: 5% sannsynlighet for utdøing innen 100 år)

8 IUCN sine Kriterier (A E) Vurdering av variabler man ut fra populasjonsmodeller vet har stor betydning for rissiko for utdøing. A Kraftig avtagende populasjon B Lite reproduksjonsområde og avtagende populasjon, fragmentering, kraftig fluktuasjon C Liten population og avtagende populasjon, kraftig fluktuasjon. D Svært liten population (E Risikoanalyse modellering (PVA)) N N N Risiko Tid Tid Tid

9 Rødlista er ikke bare sjeldne arter Populasjonsstørrelse Kriterier: A C D Vanlige arter (> ind.) Relativt sjeldne arter ( ind.) Svært sjeldne arter (< ind.)

10 Vurderingsperiode 3 generasjoner, min 10 år max 100 år Populations -størrelse A2 A4 A

11 Bestandsnedgang A2, A3 og A4 kriteriene: Bestandsnedgang CR EN VU NT (> 80 % bestandsnedgang) (50-80 % bestandsnedgang) (30-50 % bestandsnedgang) (15-30 % bestandsnedgang)

12 Utbredelsesområde B kriteriene: Utbredelsesområde NT VU EN ( km 2 ) ( km 2 ) ( km 2 ) CR (< 100 km 2 )

13

14 D-kriteriet - for de fåtallige D kriteriene: Populasjonsstørrelse NT VU EN CR reproduserende individ reproduserende individ reproduserende individ < 50 reproduserende individ

15 Kriteriene - Rødlisteart eller trua art? Variabel/egenskap Trua art Rødliste art Bestandsnedgang (A) 30 % 15 % Areal + nedgang (B) km km 2 Antall ind. + nedgang (C) Antall lokaliteter (D) 5 10 Antall individer (D)

16 Regional rødlisting Fase 1: Vurdering av sannsynlighet for utdøing basert på IUCN s kriterier. Fase 2: Endring av rødlistekategori på grunn av muligheter for reetablering fra bestander i naboland IUCN (2003) s. 12. Conservation Biology (2005) 19:

17 Gruppevise presentasjoner

18 Datagrunnlag? Vurderinger kan baseres på: Estimated (statistiske analyser) Projected (ekstrapolert til framtid) Inferred (basert på indirekte evidens) Suspected (antagelser) Dokumentasjon: Angi årsak til at arten er rødliste Beskrive grunnlagsinformasjon

19 Slutninger basert på indirekte evidens. Vil være tilfelle for de aller fleste arter (både nå og i overskuelig framtid) Vil ofte måtte baseres på: Kunnskap om artens habitatbruk Kunnskap om forekomst av relevant habitat Kunnskap om endringer for relevant habitat

20 Tilnærming til usikkerhet Best case or worst case? IUCN sier: Precautionary, but realistic. Range

21 Vurderingsprosessen 23 ekspertgrupper, ca 110 eksperter Ca av våre ca kjente arter er vurdert Rødlisting er en kontinuerlig prosess, 2006 er bare første stopp på veien Et viktig bi-produkt er synliggjøring av kunnskapsmangel

22 Ekspertgruppeledere 6 stk Universitetet i Oslo 3 stk NTNU, Trondheim 3 stk Universitetet i Bergen 1 stk DKNVS, Trondheim 1 stk Midt-Troms Museum 1 stk Havforskningsinstituttet 6 stk NINA 2 stk NIVA

23 Hovedoppgaven Vurdering av bestandsstatus og endringer for populasjonsstatus, iht. IUCN sine retningslinjer for regional rødlisting Tilleggsoppgaver: Habitattilhørighet Påvirkningsfaktorer Statusbeskrivelse, historisk, nasjonal og global Foto: Otto Frengen

24 RødlisteBasen Snutt på Registreringsapplikasjonen

25 Areal inkludert:

26 Artsgrupper som er vurdert Karplanter Moser Sopp Lav Biller Nebbmunner Årevinger, rettvinger, saksedyr, kakerlakker Sommerfugler Mudderfluer, kamelhalsfluer, nettvinger Tovinger Edderkopper Terrestre leddyr Pattedyr Fugl Invertebrater i ferskvann Ferskvannsfisk Amfibier og krypdyr Makro-alger marine & limniske Marine fisk Svamper, koraller, ribbemaneter og havbørstemark Bløtdyr, pigghuder og havedderkopper Marine krepsdyr

27 Hvilke arter er vurdert? I utgangspunktet alle arter som er etablert reproduserende i Norge Arter der > 2% av global bestand bruker Norske areal i viktige deler av sin livssyklus Arter som er innført etter år 1800 ekskluderes Underarter/bestander kan bedømmes, men presenteres i egne lister.

28 Resultat

29 Generelle resultat arter (21 % av de vurderte) er på Rødlista arter (11 % av vurderte) er klassifisert som truede (Kategoriene CR, EN & VU) Eksempel på andel rødlistede arter: Sopp 2402 arter vurdert, 19 % rødlistet Lav 1207 arter vurdert, 19 % rødlistet Moser 1062 arter vurdert, 20 % rødlistet Karplanter 1360 arter vurdert, 28 % rødlistet Nebbmunner 602 arter vurdert, 15 % rødlistet Biller 3430 arter vurdert, 23 % rødlistet Sommerfugl 2189 arter vurdert, 20 % rødlistet Amfibier og reptiler 11 arter vurdert, 46 % rødlistet Fugl 230 arter vurdert, 34 % rødlistet Pattedyr 73 arter vurdert, 34 % rødlistet

30 Fordeling IUCN kategorier Fastlandsdelen av Norge med havområder 1200 n = 3799 arter 1000 Antall arter RE CR EN VU NT DD Kategorier

31 Fordeling IUCN kriterier Fastlandsdelen av Norge med havområder Antall arter A B C D E Kriterier n = 3016 arter

32 Utdødde arter siste 200 år 84 arter er klassifisert som utdødde: 41 biller 17 karplanter 6 sommerfugl 4 sopp 4 lav 4 veps 4 fugl 2 tovinger 2 pattedyr

33 Andel av maks. bestand 50,0 Prosent av artene 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 < 10 % % % > 90 % Nåværende bestand som % av maksbestand siste 100 år

34 En ny rødliste og hva så? Dette er et spørsmål som forvaltningen i stor grad må bidra til å besvare! Artsdatabanken vil fokusere på følgende: Rødlisting må betraktes som en kontinuerlig prosess Ny revisjon i 2010 krever produksjon av ny kunnskap

35 Veien videre Kunnskapen Tiltakene (forvaltning)

36 Kunnskapen - Arter og habitat Hva har vi, hvor har vi det og hvordan endrer det seg? Representativ informasjon i rom og tid Informasjon om arealendringer på egnet skala [Relevant kompetanse] Taksonomisk kompetanse Personell som kan bestemme og registrere arter

37

38

39 Forvaltning og Prioriteringer Hvilke arter? Hvilke naturtyper? Hvilke typer påvirkninger?

40 Prioriteringer av arter Asessement of extinction risk and setting conservation priorities are two related but different processes. (IUCN 2003, p. 5). Red List represent a critical first step in setteing priorities for conservation action. (IUCN 2005, p. 11) also the status of the taxon from a global perspective and the proportion of the global population that occurs within the region. (IUCN 2003, p. 5).. factors such as costs, logistics, changes of success, and other biological characteristics. (IUCN 2005, p. 11); factors such as ecological, phylogenetic, historical, or cultural preferences, and legal frameworks (IUCN 2003, p. 5) For instance, a region may decide that they will not assess species occur or have occured within the last century in the region with less than 1 % of the global population. (IUCN 2003, p. 10)

41 Andel av europeisk og global bestand Prosent av europeisk bestand Prosent av global bestand < 1% 1-5 % 5-25 % % > 50 %

42 Fordeling hovednaturtyper Antall arter Skog Jordbrukslandskap Fjell/Tundra Våtmarker Limnisk miljø Kyst/Havstrand Marint miljø Naturtyper

43 Trusler mot Rødlistearter Arealendringer Forurensning Klimaendringer Beskatning Fremmede organismer Andre og ukjente

44 Arealendringer Antall rødlistede arter Skogbruk Jordbruk Gjengroing Fysiske inngrep Arealpåvirkning i ferskvann Arealpåvirkning i havet

45 Skogbruksaktiviteter 1000 Antall rødlistede arter Åpen hogst Lukket hogst Fjerning av død ved Avvirkning av spesielle trær Treslagskifte Skogplanting Skogbrannslukking

46 Arter inkludert i Rødlista 2006 Omfatter vurderinger av ca arter Vi kjenner ca arter fra Norge og vi har trolig flercellede arter i Norge Burde ikke da Rødlista inneholdt arter? Er dette håndterbart?

47 Man finner der man leter? Leter man nok innen et stort nok areal vil man alltid finne en rødlisteart, eller fem. Hva da med prioritering av arealer ved kunnskapsmangel?

48 Rødlista 2006 Et første steg på veien videre.. Bedre kunnskap for rødlistevurderinger. Informasjon om geografisk fordeling. Mer presis informasjon om habitatbruk. Mer presis informasjon om påvirkningsfaktorer... mot et bedre forvaltningsredskap.

49 Produktene Rødlista i trykt format (bok) Rødlista i PDF-format Søkbar database ( Rødlistebasen) Fakta-ark for ca 100 av artene i kategoriene CR og EN Databasen er videreutviklet i 2007 for å forbedre søkemuligheter (LC, NA, NE arter).

50

51 Takker for oppmerksomheten!

52 Endringer Ulik metodikk sammenligning ikke mulig Årsak til endring i kategori 2006 vs. 1998: Endret kriteriesett, 53 % Ny kunnskap, 43 % Reell populasjonsendring, 4 % 20 % av artene i 1998 lista er ikke med i % av de vurderte artene er inkludert i Rødlista både i 1998 og 2006

53 Arter på Global, men ikke på Norsk rødliste Art Norsk artsnavn Lister Naturtype Biller Coleoptera Dytiscus latissimus GI L Sommerfugler Lepidoptera Parnassius apollo Apollosommerfugl GI F,J Phyllodesma ilicifolia Rødbrun bladspinner G Veps Hymenoptera Formica rufibarbis Rødlig sauemaur G S Formicoxenus nitidulus Gjestemaur G S Harpagoxenus sublaevis G J,S,V Fisk "Pisces" Coregonus albula Lagesild G L Coregonus lavaretus Sik G L Gadus morhua Torsk G M Melanogrammus aeglefinus Hyse G M Osmerus eperlanus Krøkle G L Pattedyr Mammalia Balaenoptera physalus Finnhval GI M Castor fiber Eurasisk bever G L,S,V Megaptera novaeangliae Knølhval GI M Myopus schisticolor Skoglemen G S Phocoena phocoena Nise GI M Sciurus vulgaris Ekorn G J,S

54 Rødlistearter i skog Gjelder for 1827 (48 %) av Rødlisteartene Løvskog/barskog : 60/40 Begrenset og til dels fragmenterte forekomster av relevant habitat Gammel naturskog, særlig den med høy bonitet Død ved, særlig store dimensjoner Enkelte tresorter/trekvaliteter (eks. gamle eiker)

55 Skog Antall rødlistearter RE CR EN VU NT DD LC Kategorier

56 Pattedyr Bløtdyr Amfibier og reptiler Fugler Veps Edderkopper Skog Nebbmunner Nebbfluer mm. Biller Sommerfugler Tovinger Krepsdyr Mangeføttinger Rettvinger mm. Moser Karplanter Sopp Lav Antall rødlistearter

57 Rødlistearter i jordbrukslandskapet Gjelder for 1329 (35 %) av Rødlisteartene Biller, sommerfugler, sopp og karplanter Viktigste habitat dekker < 1 % av Norsk areal Meget begrenset og til dels meget fragmentert forekomst av relevant habitat: Gamle slåtteenger Gammelt beiteareal Særlig mange arter med lav andel av europeisk/global bestand

58 Jordbrukslandskap 400 Antall rødlistearter RE CR EN VU NT DD LC Kategorier

59 Pattedyr Fugler Jordbrukslandskap Moser Karplanter Mangeføttinger Rettvinger mm. Nebbmunner Nebbfluer mm. Biller Sommerfugler Tovinger Veps Edderkopper Amfibier og reptiler Sopp Lav

60 Fjell/Tundra Antall rødlistearter RE CR EN VU NT DD LC Kategorier

61 Lav Fugler Pattedyr Bløtdyr Fjell/Tundra Nebbmunner Biller Sommerfugler Tovinger Veps Edderkopper Moser Karplanter Sopp Antall rødlistearter

62 Limnisk miljø Antall rødlistearter RE CR EN VU NT DD LC Kategorier

63 Pattedyr Fisker Amfibier og reptiler Fugler Limnisk miljø Krepsdyr Døgnfluer mm. Nebbmunner Nebbfluer mm. Biller Sommerfugler Tovinger Veps Mosdyr Bløtdyr Leddormer Sopp Moser Karplanter Svamper Alger Antall rødlistearter

64 Rødlistearter i marint miljø Gjelder for 152 av Rødlisteartene Vurderte og rødlistede: 277 marine alger - 36 (13 %) rødlistet 1881 marine invertebrater - 81 (4 %) rødlistet 176 marine fisk 33 (13 %) rødlistet Svært lav andel av de marine invertebratene er rødlistet: Kunnskapsmangel? Robuste arter/økosystem?

65 Marint miljø Antall rødlistearter RE CR EN VU NT DD LC Kategorier

66 Pattedyr Fugler Fisker Marint miljø Koralldyr Leddormer Krepsdyr Mangeføttinger Døgnfluer mm. Biller Bløtdyr Svamper Karplanter Alger Antall rødlistearter

67 Marine fiskearter Art Navn Lister Kategori Kriterie Skater 8 arter DD Galeorhinus galeus Gråhai G DD Lamna nasus Håbrann G VU A2ad Somniosus microcephalus Håkjerring G NT Squalus acanthias Pigghå G CR A2d Hippoglossus hippoglossus Kveite G NT A1d Molva dypterygia Blålange VU A1d Molva molva Lange NT Sebastes marinus Vanlig uer VU A4b Sebastes mentella Snabeluer VU A3b Sprattus sprattus Brisling NT Trisopterus esmarkii Øyepål NT Ammodytes marinus Havsil VU A2abcd Gymnammodytes semisquamatus Glattsil DD

68 Fiskebestander Populasjoner eller bestander Gadus morhua Kysttorsk nord for 62N EN A2ab+3cde+4cde Gadus morhua Kysttorsk Skagerak NT Gadus morhua Nordsjøtorsk NT Lycodes rossi Nordlig ålebrosme, Porsanger DD Boreogadus saida Polartorsk, Porsanger CR D1 Salmo salar Bleke CR A1c; B1ab(v) Salmo salar Namsblank CR B1ab(iii) Ikke reproduserende Anguilla anguilla Ål CR A3bd

69 Våre store Rovdyr Fjellrev - CR (< 50 repr. ind.) Ulv - CR (< 25 repr. ind.) Bjørn - EN o (< 25 repr. ind.) Jerv - EN ( repr. ind.) Gaupe - VU o ( ind.)

70 Svalbard 212 arter (karplanter, fugl og pattedyr) er vurdert Antall og andel rødlistede arter: Karplanter 51 rødlistede arter, 30 % av de vurderte Fugl 16 rødlistede arter, 47 % av de vurderte Pattedyr 3 rødlistede arter, 50 % av de vurderte Isbjørn, hvalross & steinkobbe Påvirkningsfaktorer Arealendring Klimaendring Organiske miljøgifter

71 Kyst/Havstrand Antall rødlistearter RE CR EN VU NT DD LC Kategorier

72 Fugler Pattedyr Kyst/Havstrand Karplanter Krepsdyr Mangeføttinger Rettvinger mm. Nebbmunner Nebbfluer mm. Biller Sommerfugler Tovinger Veps Edderkopper Moser Lav Sopp Antall rødlistearter

73 Våtmark/Vannkant Antall rødlistearter RE CR EN VU NT DD LC Kategorier

74 Pattedyr Våtmarker/Vannkant Moser Karplanter Krepsdyr Døgnfluer mm. Nebbmunner Nebbfluer mm. Biller Sommerfugler Tovinger Veps Edderkopper Bløtdyr Amfibier og reptiler Fugler Lav Sopp Antall rødlistearter

75 Rasmark/Berg/Bekkekløft Antall rødlistearter RE CR EN VU NT DD LC Kategorier

76 Ekspertgruppa for Pattedyr Thrine Heggberget, NINA (leder) Arne Bjørge, Havforskningsinstituttet Jon E. Swenson, Univ. for miljø og biovitenskap Per Ole Syvertsen, Rana Museum Øystein Wiig, Naturhistorisk museum, Univ. i Oslo Nils Øien, Havforskningsinstituttet

77 Marine pattedyr Art Liste Kategori Kriterie Norge og havområdene: Nordkaper GI RE Grønlandshval I CR D1 Blåhval GI NT Hvithval GI DD Spisshval GI DD Narhval GI DD Klappmys VU A2a Steinkobbe I VU A3d Havert I NT Svalbard: Hvalross I VU D1 Steinkobbe I VU D1 Isbjørn GI VU A3c

78 Ekspertgruppa for marine Fisk Kjell Harald Nedreaas, Havforskningsinstituttet Ingvar Byrkjedal, Bergen Museum, Univ. i Bergen Jørgen Schou Christiansen, Univ. i Tromsø Jakob Gjøsæter, Havforskningsinstituttet Per Pethon, Naturhistorisk museum, Univ. i Oslo Franz Uiblein, Havforskningsinstituttet Erlend Langhelle, Havforskningsinstituttet

79 Ekspertgruppa for Fugl John Atle Kålås, Artsdatabanken Jan Ove Gjershaug, NINA, Trondheim Jan Lifjeld, Naturhist. mus., Univ. i Oslo Karl-Birger Strann, NINA, Tromsø Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt Per Gustav Thingstad, NTNU, Vitenskapsmus.

80 Noen fuglearter Art Lister Kategori Kriterier Hønsehauk I VU C1 Fiskeørn I NT Dvergspett I VU C1 Hvitryggspett I NT Tretåspett I NT Gråspett I NT Åkerrikse GI CR D1 Vipe I NT Lomvi CR A2ab Lunde VU A2b Polarlomvi Teist NT NT Stormsvale I NT

81 Rødlista 1998 Ingen kvantitative kriterier Kategorier 1998: Ex, Ex? (RE) E Står i fare for å dø ut i nærmeste framtid. (CR, EN) V Sårbare arter med sterk tilbakegang kan gå til gruppe E om nedgangen fortsetter. (VU) R - Sjelden art, ikke direkte truet eller sårbar, men som er i en utsatt situasjon. (?, VU, NT, LC) DC Hensynskrevende pga tilbakegang (VU, NT, LC) DM Bør overvåkes omfatter arter som har gått tilbake, men som ikke regnes som truet. (NT, LC)

82 Kjemisk påvirkning 250 Antall rødlistede arter Utslipp av klimagasser Overgjødsling Kalking Luftforurensing Miljøgifter

83 Kategoriene