FORVALTNINGSREVISJON. Psykiatrisatsingen i Kåfjord kommune NORD. Kåfjord kommune. Vi skaper trygghet

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON Psykiatrisatsingen i Kåfjord kommune Kåfjord kommune Unntatt fra offentlighet med hjemmel i offentleglova 13, jf kommuneloven 78 nr 7 Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2010

2

3 Forord Kontrollutvalget i Kåfjord kommune har gjennom bestilling datert vedtatt å få utført forvaltningsrevisjon av psykiatrisatsingen i Kåfjord kommune. KomRev NORD sendte oppstartsbrev til kommunen Oppstartmøte med kommunens oppnevnte kontaktperson ble holdt Revisjonens undersøkelse er gjennomført med henvisning til kommunelovens 77 nr 4 og 78 nr 2, samt forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner m.v. 7. Forvaltningsrevisjon er iflg. nevnte regler å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Før igangsetting av forvaltningsrevisjonsprosjektet har revisjonen vurdert egen uavhengighet i forhold til Kåfjord kommune, jf. kommuneloven 79 og revisjonsforskriften kapittel 6, og vi kjenner ikke til forhold som er egnet til å svekke tilliten til vår uavhengighet og objektivitet Prosjektet har vært preget av forsinkelser og det har derfor gått lang tid fra undersøkelsen ble bestilt og til den endelige rapporten foreligger. Etter at vi fikk etablert kontakt med administrasjonen og ansatte innenfor det psykiske helsevernet, har imidlertid revisjonen hatt god kontakt med kommunen. I datainnsamlingen har revisor kommunisert med prosjektets kontaktperson og andre ansatte i kommunen. Vi benytter anledningen til å takke de involverte i kommunen for samarbeidet. Sammendrag KomRev NORD har undersøkt Kåfjord kommunes planlegging og iverksetting av tiltak for å følge opp føringene i den nasjonale Opptrappingsplan for psykisk helse (8). Vi konkluderer med at kommunens tilbud til psykisk syke i den undersøkte perioden var i samsvar med lovverket og de statlige føringene i Opptrappingsplan for psykisk helse Vi finner også at kommunen har finansiert den økte aktiviteten som forutsatt i opptrappingsplanen. Tromsø, Lars-Andrè Hanssen Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Åse Skavdal Prosjektleder, forvaltningsrevisor

4

5 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Bakgrunn Formål PROBLEMSTILLINGER OG REVISJONSKRITERIER Problemstillinger Revisjonskriterier METODE Metode og datamateriale Gyldighet og pålitelighet Avgrensing av prosjektet KOMMUNENS TJENESTETILBUD TIL PSYKISK SYKE Brukermedvirkning Revisors funn Revisors vurdering...5 Tjenesteapparatet for psykisk syke Revisors funn Revisors vurdering Tiltak for psykisk syke Revisors funn Revisors vurdering Rekrutterings- og kompetansehevende tiltak Revisors funn Revisors vurderinger FINANSIERING AV TILTAKENE INNENFOR PSYKISK HELSE Psykiatriplanene Revisors funn Revisors vurdering Finansiering av tiltak i kommunens psykiatriplaner Revisors funn Revisors vurderinger KONKLUSJON HØRING SENTRALE DOKUMENTER OG LITTERATUR VEDLEGG...10

6

7 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Kontrollutvalget i Kåfjord har i møte ved sak 07/09 bestilt en undersøkelse av kommunens oppfølging av Opptrappingsplanen for psykisk helse (8). Undersøkelsen var opprinnelig prioritert som prosjekt nummer to i Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon , men ble overført til inneværende planperiode. 1.2 Formål Opptrappingsplan for psykisk helse (8) gir føringer for statlig opptrapping av kommunal satsing på psykisk helse. Kontrollutvalget i Kåfjord kommune ønsker å få nærmere kunnskap om hvordan kommunen har planlagt og iverksatt tiltak for å følge opp føringene i den nasjonale planen. Formålet med undersøkelsen er derfor å kartlegge den generelle statusen for psykiatrisatsingen i kommunen. Undersøkelsen skal også vise hvordan tiltakene er finansiert. Revisjonens undersøkelse er gjennomført med henvisning til Kommuneloven 77 nr 4 og 78 nr 2 og Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner m.v. 7. Forvaltningsrevisjon er iflg. nevnte regler å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. 2 PROBLEMSTILLINGER OG REVISJONSKRITERIER 2.1 Problemstillinger Med bakgrunn i kontrollutvalgets formål med undersøkelsen er det utledet følgende problemstillinger: 1. Har Kåfjord kommune et tjenestetilbud til psykisk syke som er i tråd med lovverket og de statlige føringene i Opptrappingsplan for psykisk helse ? 2. Har Kåfjord kommune finansiert økt aktivitet innenfor arbeidet med psykisk helse som forutsatt i Opptrappingsplan for psykisk helse ? 2.2 Revisjonskriterier Revisjonskriterier er de krav og forventninger som forvaltningsrevisjonsobjektet skal vurderes mot. Kriteriene uttrykker den foretrukne praksisen på området, det vil si hvordan kommunens praksis bør være for å bli vurdert som god eller tilfredsstillende. Vedrørende problemstilling 1: For å utlede revisjonskriterier har jeg tatt utgangspunkt i følgende regelverk som er aktuelle kilder til revisjonskriterier for undersøkelsen: Lov nr 63:Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven), kapittel 2. Rett til helsehjelp og transport, 2-5 Rett til individuell plan Lov nr 81:Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven), kapittel 4. Sosiale tjenester m.v., 4-3a Rett til individuell plan Forskrift om individuell plan, 6 Ansvar for å utarbeide individuell plan St.prp. nr 63 Om opptrappingsplan for psykisk helse (8) Side: 2

8 Lov om pasientrettigheter omtaler i 2-5 retten til individuell plan. Det samme fremgår av 4-3a i Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven) En slik rett innehas av den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Planen skal utformes i samarbeid med brukeren. Forskrift om individuell plan plasserer i 6 ansvaret for at en slik plan utarbeides hos kommunens helse- og sosialtjeneste. Stortingsproposisjon nr 63 ( ) Om opptrappingsplan for psykisk helse omtaler konkrete tiltak som skal styrke psykisk helsevern på alle nivå i samfunnet. I denne undersøkelsen konsentrerer vi oss om den delen av opptrappingsplanen som gjelder kommunenes arbeid innenfor dette feltet. I følge planens mål og verdigrunnlag må brukernes 1 behov være utgangspunktet for all behandling og kjernen i all pleie. Planen legger stor vekt på brukerrettede tiltak og brukermedvirkning som må ligge til grunn for oppbygging, praksis og ledelse av de kommunale tiltakene både på systemog individnivå. Brukermedvirkning - enten det er på system- eller individnivå - innebærer at brukeren er med på å utforme tjenestetilbudet sammen med fagfolk. Opptrappingsplanens kapittel 4 omtaler blant annet styrking av brukerrettede tiltak. Utgangspunktet for de kommunale tjenestene må i følge planen være at det ikke skal etableres et særskilt tjenesteapparat for mennesker med psykiske lidelser. Det ordinære tjenesteapparatet skal også ivareta behovene for de som har slike problemer. Brukerrettede tiltak skal også dekke behovet for boliger, det å bli trukket med i et fellesskap og unngå sosial isolasjon. Planens foreslåtte kommunale tiltak for voksne mennesker med psykiske lidelser omfatter bygging av omsorgsboliger, flere årsverk i hjemmetjenesten, mer bruk av dagsentra, flere tilbud om støttekontakt og kultur- og fritidstiltak. I tillegg har kapitlet et punkt om satsing på sysselsettingstiltak som anses som sentrale for at flere mennesker med psykiske lidelser skal kunne komme i arbeid. Opptrappingsplanens punkt 5.5 omtaler behovet for å styrke behandlingstilbudet ved å ha flere ansatte med universitets- eller høyskoleutdanning. Viktige rekrutteringstiltak vil være å gjennomføre kompetansehevende tiltak som er tilpasset de lokale behovene. Planen anbefaler å øke omfanget av tiltak i form av etter- og videreutdanning. Vedrørende problemstilling 2: I følge Opptrappingsplanens kapittel 6 Innretting av de økonomiske virkemidlene. Resultatoppfølging skulle kommunenes gjennomføring av tiltak finansieres både ved hjelp av statlige tilskudd og ved kommunal medfinansiering. Finansieringen av driftsutgiftene ved de kommunale merutgiftene i arbeidet med tiltak innenfor psykisk helsearbeid skulle være todelt. Tiltakene skulle finansieres ved tildeling av driftsmidler til kommunene gjennom økning av øremerkede tilskudd som var fordelt etter objektive kriterier 2. Samtidig kunne kommunene også øke inntektene fra brukerbetaling i tråd med gjeldende regelverk. Opptrappingsplanen krevde en politisk vedtatt psykiatriplan for at statstilskuddene skulle utbetales. Investeringsutgiftene til bygging av omsorgsboliger skulle finansieres med en kombinasjon av kontanttilskudd og tilskudd til dekning av renter og avdrag på investeringslån over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Også på investeringsområdet krevde Opptrappingsplanen en politisk vedtatt psykiatriplan for at et tilskudd skulle bli utbetalt. For å finne ut om kommunens satsing på tiltak innenfor psykiatrien er finansiert både med egne midler og statstilskudd, må vi kartlegge utgifter og inntekter på de aktuelle regnskapsansvarene gjennom hele undersøkelsesperioden. Kartleggingen viser også eventuell økning i aktiviteten innenfor psykiatriområdet. Med bakgrunn i det ovenstående utleder vi følgende revisjonskriterier: 1. Kommunen må tilby brukermedvirkning både på individ- og systemnivå 2. Kommunens helse- og sosialtjeneste skal medvirke til at tjenestemottakere med rett til individuell plan får utarbeidet slik plan. 3. Tjenestemottakerne skal delta i utformingen av planen 1 En bruker er en person som benytter seg av relevante tjenester i en eller annen form. 2 Et tilskudd som utbetales uavhengig av faktisk ressursinnsats i kommunen. Motstykket er refusjonstilskudd hvor overføringsbeløpet er direkte knyttet til kommunens ressursinnsats. Side: 3

9 4. Tiltak for psykisk syke skal ivaretas av det ordinære tjenesteapparatet 5. Tiltak for psykisk syke skal omfatte bygging av omsorgsboliger, flere årsverk i hjemmetjenesten, bruk av dagsentra, tilbud om støttekontakt, kultur- og fritidstiltak og sysselsettingstiltak. 6. Kommunen bør ha kompetansehevende tiltak for ansatte i form av etter- og videreutdanningstilbud som er tilpasset lokale behov. 7. Planlagte drifts- og investeringstiltak må inngå i kommunens psykiatriplan. 8. Kommunens psykiatriplaner må vedtas politisk. 9. Økt aktivitet innenfor arbeidet med psykisk helse bør i størst mulig grad søkes finansiert ved øremerkede statstilskudd. 3 METODE 3.1 Metode og datamateriale Forvaltningsrevisjonsprosjektet er gjennomført i tråd med RSK 001, som er Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) sin standard for forvaltningsrevisjon. Datagrunnlaget i prosjektet er samlet inn ved bruk av dokumentanalyse, analyse av regnskapsinformasjon og samtaleintervju med ansatte som har hatt ansvar for arbeidet innenfor psykiske helsetjenester. Supplerende informasjon fra kommuneadministrasjonen er hentet inn via telefon og e- post underveis i gjennomføringen av prosjektet. Datainnsamlingen pågikk i perioden april - desember Gyldighet og pålitelighet Med gyldige data menes at det skal være samsvar mellom kontrollspørsmålene og problemstillingen for undersøkelsen og de data som er samlet inn. Vi mener at data i denne undersøkelsen er egnet til å svare på problemstillingene, ved at vi har relevant og tilstrekkelig informasjon. I tillegg er høy gyldighet sikret gjennom triangulering av faktafunn fra dokumentanalyse og muntlig informasjon. Med pålitelige data mener vi at data skal være mest mulig presise og nøyaktige. For å sikre at data er pålitelige er det nødvendig å vurdere eventuelle feilkilder. Dette er ivaretatt ved kvalitetssikring av faktaopplysningene som er framkommet fra dokumenter, og verifisering av alle faktaopplysninger. 3.3 Avgrensing av prosjektet Undersøkelsen omfatter tidsrommet som er den perioden Opptrappingsplan for psykisk helse omfatter. Planperioden strakk seg i første omgang over perioden , men ble ved nytt stortingsvedtak høsten 2003 utvidet til Undersøkelsen er avgrenset til tiltak for personer over 18 år med psykiske helseproblemer. Kartleggingen av utgifter og inntekter er avgrenset til å gjelde regnskapsansvar innenfor psykiatritjenesten. Et prosjekt som gjaldt rus og psykiatri er tatt med i kartleggingen fordi arbeid innenfor rus og psykiatri i mange tilfeller retter seg mot de samme brukerne. Regnskapsansvar som inneholder opplysninger om tiltak bare for rusavhengige, er holdt utenfor kartlegging og vurdering. Side: 4

10 4 KOMMUNENS TJENESTETILBUD TIL PSYKISK SYKE Revisjonskriterier for dette kapittelet 1. Kommunen må tilby brukermedvirkning både på individ- og systemnivå 2. Kommunens helse- og sosialtjeneste skal medvirke til at tjenestemottakere med rett til individuell plan får utarbeidet slik plan. 3. Tjenestemottakerne skal delta i utformingen av planen 4. Tiltak for psykisk syke skal ivaretas av det ordinære tjenesteapparatet 5. Tiltak for psykisk syke skal omfatte bygging av omsorgsboliger, flere årsverk i hjemmetjenesten, bruk av dagsentra, tilbud om støttekontakt, kultur- og fritidstiltak og sysselsettingstiltak. 6. Kommunen bør ha kompetansehevende tiltak for ansatte i form av etter- og videreutdanningstilbud som er tilpasset lokale behov. 4.1 Brukermedvirkning Revisors funn Kåfjord kommune har ikke opprettet noe formelt brukerforum eller brukerråd for personer som benytter seg av tjenestetilbudet til psykisk syke. Kommunen har for tiden heller ikke etablert andre fora på systemnivå som er spesielt beregnet for denne brukergruppen. Brukerorganisasjonen Angstringen var aktiv i kommunen i årene før 2006, men har ikke vært virksom de siste årene. Et av målene for brukermedvirkning har vært å få etablert en Mental Helse 3 -gruppe, men så langt har dette målet ikke blitt nådd. I 2005 og 2007 ble det ved hjelp av spørreskjema gjennomført en brukerundersøkelse hvor brukerne av psykiske helsetjenester og deres pårørende fikk anledning til å uttrykke sine meninger om og ønsker for disse tjenestene. Resultatet av undersøkelsen fra 2007 er brukt som grunnlag for å finne hvilke aktiviteter treffstedet Møteplassen (omtalt i pkt 4.1.3) skulle satse på. På individnivå har brukerne anledning til å delta i ansvarsgrupper og i utarbeidelsen av egne individuelle planer. Alle som ønsker individuell plan, har fått utarbeidet en slik. Brukernes pårørende kan bli tatt med i utarbeidelsen av individuelle planer. I følge kommunens Rapporteringsskjema 2 Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid 2008 var det tolv voksne personer med psykiske lidelser som hadde fått utarbeidet individuell plan pr Åtte av planene hadde angitt koordinator for tilbud/tiltak for brukerne. Kommunen oppgir også i det nevnte rapporteringsskjemaet å ha skriftlige rutiner for informasjon til aktuelle brukere om retten til individuell plan Revisors vurdering Brukernes deltakelse i utformingen av egne individuelle planer samt deltakelse i ansvarsgrupper gjør at medvirkningen på individnivå er ivaretatt. Brukernes deltakelse i en spørreundersøkelse hvor resultatet ble benyttet til forbedringer av aktivitetstilbudet, gjør at også deltakelse på systemnivået er ivaretatt. Revisjonskriterium 1 om tilbud til brukermedvirkning på individ- og systemnivå kan derfor vurderes som oppfylt. Alle som ønsker individuell plan, har fått slik plan utarbeidet. Vi anser revisjonskriterium 2 om helseog sosialtjenestens medvirkning til utarbeidelse av individuelle planer som oppfylt. Brukerne eller deres pårørende har deltatt i utformingen av planene. Kriterium 3 om tjenestemottakernes deltakelse er oppfylt. 3 Mental Helse er en landsomfattende interesseorganisasjon som jobber for økt åpenhet om psykisk helse, forebygging av psykiske problemer og et bedre psykisk helsetilbud. Organisasjonens viktigste virkemiddel er brukermedvirkning på individ- og systemnivå. Kilde: (Utskrift tatt ). Side: 5

11 4.2 Tjenesteapparatet for psykisk syke Revisors funn Organisasjonskartet til Kåfjord kommune viser at hjemmebasert omsorg er ett av tre områder innenfor omsorgssektoren. Det er den hjemmebaserte omsorgen representert ved psykisk helsevern som ivaretar tjenestebehovene til de som er psykisk syke i kommunen. I 1997 ansatte kommunen en sykepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid, og fra 1999 har kommunen hatt to slike sykepleiere. Psykiatrisk sykepleier er organisert under PRO-lederen. Sykepleieren har direkte kontakt med brukerne og skal utarbeide individuell plan, følge opp og legge til rette tjenester til brukerne. Fra 2008 opprettet kommunen en stilling som ruskonsulent i 60 % stilling. I perioder har konsulenten vært fullt ut lønnet av eksterne midler. Ruskonsulenten arbeider mot en del av de samme brukerne som den psykiatriske sykepleieren. Tjenesteapparatet består også av omsorgsarbeidere og hjelpepleier med spesialutdanning, støttekontakter og miljøarbeidere. Kåfjord kommune har over flere år hatt god legedekning. Kommunen har ikke tilsatt egen psykolog, men har tilgang på psykologtjenester fra Distriktspsykiatrisk senter i Nordreisa (DPS). Kåfjord kommune får oversikt over behovet for tiltak for nye brukere etter at legen har henvist brukerne til psykiatrisk sykepleier som kartlegger den enkeltes behov. For at brukerne skal få en helhetlig oppfølging, blir det holdt tverrfaglige ansvarsgruppemøter ca en gang pr måned. På disse møtene deltar lege, fagperson fra 2. linjetjeneste og psykiatrisk sykepleier. Den aktuelle brukeren og eventuelt pårørende er også deltakere på ansvarsgruppemøtene. I tillegg kan sosialkontoret innkalles ved behov Revisors vurdering Det ordinære tjenesteapparatet innenfor omsorgssektoren utfører tjenestene for psykisk syke i kommunen. Revisjonskriterium 4 er oppfylt. 4.3 Tiltak for psykisk syke Revisors funn Kommunen har flere typer tiltak spesielt som er lagt spesielt til rette for personer med psykiske problemer. I Manndalen er omsorgsboligene Marielund bygd. Dette er fem omsorgsboliger for psykiatriske brukere. I 2008 var det 6,5 årsverk personell som var fast tilknyttet boliger for personer med psykiske problemer. Kommunen har et dagsenter hvor brukerne utfører forskjellige arbeidsoppgaver. Åpningstiden her er fra kl og brukerne oppfordres på det sterkeste til å møte opp. Treffstedet Møteplassen er et uforpliktende møtested hvor de som ønsker det, kan treffe andre med lignende problemer som de selv har. Totalt var det i 2008 ansatt 2,5 årsverk knyttet til aktivitetssenter og/eller dagsenter i kommunen. Alle som har ønsket støttekontakt, har så langt fått innvilget søknaden. Kommunens gjennomsnittlige tilbud om støttekontakt er seks timer pr uke. Kommunen organiserer kultur- og fritidstiltak som brukerne kan delta på. Eksempler på slike tiltak er kino eller turer sammen med miljøarbeidere til Nordreisa for å gå på kafé og for å komme litt bort fra nærmiljøet. I tillegg får brukerne arbeidstrening ved å arbeide på Kåfjord Vekst AS (KASVO). Dette er et tilbud som finansieres bl. a. ved støtte fra NAV. Målet med arbeidstreningen er at de som kan, skal ut i ordinær jobb. Psykiatritjenesten har som mål at sykemeldte skal tilbake i jobb, ikke over i trygd Revisors vurdering Kåfjord kommune har satt i verk de formene for tiltak som Opptrappingsplan for psykisk helse nevner som sentrale tjenester for voksne med psykiske lidelser. Revisjonskriterium 5 er oppfylt. Side: 6

12 4.4 Rekrutterings- og kompetansehevende tiltak Revisors funn Kåfjord kommune gir ansatte som ønsker relevant etter- eller videreutdanning, støtte i form av stipend, permisjon med eller uten lønn, eventuelt også dekning av studiemateriale. Støttekontakter, avlastere og fritidsassistenter får tilbud om kurs og veiledning ved behov. Miljøarbeiderne har møter med psykiatrisk sykepleier ca hver annen uke for oppfølging og veiledning. De har også mulighet til å ta kontakt med sykepleieren mellom møtene dersom det er behov for det Revisors vurderinger Kommunen støtter de ansattes behov for relevant etter- og videreutdanning. Revisjonskriterium 6 er oppfylt. 5 FINANSIERING AV TILTAKENE INNENFOR PSYKISK HELSE Revisjonskriterier for dette kapittelet 7. Planlagte drifts- og investeringstiltak må inngå i kommunens psykiatriplan. 8. Kommunens psykiatriplaner må vedtas politisk. 9. Økt aktivitet innenfor arbeidet med psykisk helse bør i størst mulig grad søkes finansiert ved øremerkede statstilskudd. 5.1 Psykiatriplanene Revisors funn Opptrappingsplan for psykisk helsearbeid i Kåfjord kommune ble vedtatt i hovedutvalget for oppvekst og omsorg ved sak 24/04. Planen inneholdt flere planlagte tiltak. Ett tiltak var å utvide stillingen til psykiatrisk sykepleier fra to til tre dager i uka, noe som tilsvarte en økning av stillingsstørrelsen fra 40 til 60 %. Dette forslaget var tatt inn i de økonomiske prioriteringene allerede fra Fra ble det foreslått å opprette en prosjektlederstilling innenfor psykisk helse og rusforebygging. En møteplass med bruk av fritidskontakt ble foreslått opprettet fra Treffstedet Møteplassen var tenkt som et sted med tilrettelagte aktiviteter, men uten krav om oppmøte eller deltakelse. Fra 2005 var det også satt opp forslag om bygging av et hønsehus/snekkerbod i tilknytning til de psykiatriske omsorgsboligene på Marielund. Planen inneholdt videre et forslag om en 40 % - stilling fra 2006 som koordinator innenfor psykiatrisk sykepleietjeneste for voksne. Hensikten var å samordne det psykiatriske tilbudet i kommunen. I planen var det foreslått å sette av midler til kjøp av bil til aktivitetssenteret fra 2007, men hovedutvalget vedtok å utrede anskaffelsen ut fra tilbud og behov innen Bilen ble vedtatt kjøpt i k-sak 5/07 Opptrapping i det psykiske helsearbeid I opptrappingsplanens punkt 5 finner vi tabellen Skjematisk oversikt over økonomiske prioriteringer i løpet av opptrappingsperioden. Her ser vi at tiltakene er tenkt finansiert både med statlige tilskudd og kommunale midler. Hovedutvalget for oppvekst og omsorg behandlet 1. februar 2006 Opptrappingsplan for psykisk helse øremerket tilskudd for psykisk helse for 2006 som sak 2/06. Rådmannens innstilling i saken ble enstemmig vedtatt. Forslaget som gjaldt voksne over 18 år, er endringen i arbeidsområde for psykiatrisk sykepleier 1 med en overgang til å arbeide på heltid innenfor psykiatri- og rusomsorgen. Stillingen hadde tidligere vært delt mellom hjemmetjenesten med 60 % og 40 % tilhørende psykiatrifeltet. Rådmannen foreslo å tilføre hjemmetjenesten en ny stillingsprosent på 60 og at avdelingsleder i hjemmetjenesten sammen med tillitsvalgte skulle avgjøre hvilken kompetanse som skulle erstatte sykepleierstillingen. Stillingsendringene ble foreslått finansiert ved overføring av midler fra øremerkede tilskudd. Side: 7

13 Opptrappingsplanen for psykisk helsearbeid i Kåfjord kommune var en oppdatering av tilsvarende plan for perioden Planen ble behandlet og vedtatt i kommunestyret , sak 6/07. Bygging av fire omsorgsboliger i tilknytning til Marielund i Manndalen var et tiltak som skulle gjennomføres. Et annet tiltak var å slå sammen aktivitetssenteret på Marielund og Møteplassen ved bruk av felles lokaler. Formålet var å gi brukerne et mer variert og helhetlig tilbud. Planen inneholder også forslag om å gjøre om flere små stillingsprosenter som støttekontakter til hele stillinger, eller endre stillingene til miljøarbeidere. Psykiatritjenesten foreslår også å bygge hønsehus utenfor Marielund. Til slutt tar planen opp behovet for egen bil til tjenesten, samt å øke de psykiatriske sykepleiestillingen med 50 %. I følge vedtaket i k-sak 6/07 skulle tiltakene bli tatt inn i kommunens økonomiplan for perioden Budsjett/økonomiplan viste at tiltakene var planlagt finansiert med en større grad av kommunale midler enn av øremerkede tilskudd over opptrappingsplanen. Sum årsverk i budsjett/økonomiplan viser at over halvparten av årsverkene er planlagt finansiert ved hjelp av øremerkede tilskudd Revisors vurdering Kåfjord kommune har utarbeidet opptrappingsplaner for psykisk helsearbeid som har inneholdt både drifts- og investeringstiltak. Planene er blitt vedtatt i kommunestyret. Vi sier derfor at revisjonskriteriene 7 og 8 er oppfylte. 5.2 Finansiering av tiltak i kommunens psykiatriplaner Revisors funn KomRev NORD har satt opp tabeller som viser årlige bruttoutgifter for hvert regnskapsansvar og inntekter i form av statstilskudd psykisk helse og andre diverse inntekter/refusjoner. Bruttoutgiftene består av lønn inkl sosiale utgifter, varer/tjenester som inngår i/erstatter kommunal produksjon og overføringsutgifter. Differansen mellom bruttoutgifter og statstilskudd/diverse inntekter/refusjoner viser kommunens egenfinansiering av tiltak innenfor psykisk helsevern. Regnskapstallene er hentet fra kommuneregnskapene for de enkelte årene. 4 Fra og med 2009 ble tilskuddsordningene lagt om, slik at tilskudd til psykisk helsearbeid nå går inn i statstilskuddet for ressurskrevende brukere. Ansvar Hjemmetj. Psykiatri Psykisk helsevern Møtepl psyk helsearb Marielund - psykiatri , , Prosjekt rus/psykiatri Bruttoutgifter , ,43 Statstilskudd psykisk helse Diverse inntekter/refusjoner , ,50 Dekket av Kåfjord kommune , ,93 Ansvar Hjemmetj. Psykiatri , , Psykisk helsevern , , , Møtepl psyk helsearb Marielund - psykiatri , , , Prosjekt rus/psykiatri Bruttoutgifter , , ,94 Statstilskudd psykisk helse 0 0 Diverse inntekter/refusjoner , , ,80 Dekket av Kåfjord kommune , , ,14 4 Statstilskuddene er ført på konto Statstilskudd psykisk helse. Diverse inntekter/refusjoner er ført på art 6 Salgsinntekter og art 7 Overføringer med krav til motytelse på aktuelle kontoer innenfor de enkelte regnskapsansvarene. Side: 8

14 Ansvar/tekst Hjemmetj. Psykiatri , , , Psykisk helsevern , , , Møtepl. Psyk helsearb , , Marielund - psykiatri , , , Prosjekt rus/psykiatri , , ,50 Bruttoutgifter , , ,83 Statstilskudd psykisk helse , , ,00 Diverse inntekter/refusjoner , , ,00 Dekket av Kåfjord kommune , , ,83 Ansvar/tekst Hjemmetj. psykiatri , , Psykisk helsevern , , Møtepl. Psyk helsearb , , Marielund - psykiatri , , Prosjekt rus/psykiatri - - Bruttoutgifter , ,35 Statstilskudd psykisk helse , ,00 Diverse inntekter/refusjoner , ,00 Dekket av Kåfjord kommune , ,35 Tabellene viser at innenfor psykiatriområdet hadde kommunen i 1999 og 2000 bare regnskapsførte utgifter til omsorgsboligene Marielund. I 2001 var utgifter til psykisk helsevern kommet med, og fra 2004 ser vi at hjemmetjenesten psykiatri og et treårig prosjekt innenfor rus/psykiatri var blant tiltakene. Det siste tiltaket som er regnskapsført på eget ansvar, er Møteplassen for psykisk helsearbeid som kom med fra Etter dette året viser ikke kommuneregnskapene flere etablerte tiltak innenfor psykiatritjenesten i Kåfjord i den undersøkte perioden. Det går fram av tabellene ovenfor at kommunen regnskapsførte statstilskudd psykisk helse i perioden Vi ser at tilskuddene økte litt for hvert år, og at de dekket inntil en tredjedel av bruttoutgiftene. Hvor stor del av de årlige bruttoutgiftene som ble dekket av statstilskuddene går fram av denne tabellen: År Andel av bruttoutgiftene dekket av statstilskudd , , , , , Revisors vurderinger Den største delen av kostnadene ved tiltak innenfor psykiatriområdet er finansiert av Kåfjord kommune, men antallet tiltak økte etter at kommunen mottok øremerkede statstilskudd. Vi vurderer dette slik at økningen i tiltak skyldes tilførsel av statstilskudd og sier at revisjonskriterium 9 er oppfylt. Side: 9

15 6 KONKLUSJON Problemstilling 1 i dette forvaltningsrevisjonsprosjektet er Har Kåfjord kommune et tjenestetilbud til psykisk syke som er i tråd med lovverket og de statlige føringene i Opptrappingsplan for psykisk helse ? Med bakgrunn i vurderingene i kapittel 4, konkluderer KomRev NORD med at Kåfjord kommunes tilbud til psykisk syke i den undersøkte perioden var i samsvar med lovverket og de statlige føringene i Opptrappingsplan for psykisk helse Problemstilling 2 er Har Kåfjord kommune finansiert økt aktivitet innenfor arbeidet med psykisk helse som forutsatt i Opptrappingsplan for psykisk helse ?. I tråd med vurderingene i kapittel 5, konkluderer KomRev NORD med at Kåfjord kommune har finansiert den økte aktiviteten som forutsatt i Opptrappingsplan for psykisk helse HØRING Rapporten ble den sendt til Kåfjord kommune for verifisering av de innsamlede fakta. Kommunen fikk samtidig anledning til å gi en høringsuttalelse til rapporten som helhet. KomRev NORD bad om tilbakemelding innen , men åpnet for at kommunen kunne få lengre svarfrist dersom den angitte fristen var for kort. Den etterlyste vi svar på henvendelsen, og fikk vi et svar der kommunen bare hadde kommentarer til faktadelen. Verifiseringen er innarbeidet i den endelige rapporten. 8 SENTRALE DOKUMENTER OG LITTERATUR Lov nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) Lov nr 81: Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven) Forskrift om individuell plan etter helselovgivingen og sosialtjenesteloven Opptrappingsplanen for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse : Rapporteringsskjema 1 Kommunens bruk av statlige øremerkede tilskudd 2008 Rapporteringsskjema 2 Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid 2008 Sosial- og helsedirektoratet Rapport I Brukermedvirkning psykisk helsefeltet. Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplan for psykisk helse Sak 24/04 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg: Opptrappingsplan psykisk helsearbeid Sak 2/06 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg: Opptrappingsplan for psykisk helse øremerkede tilskudd for psykisk helse for 2006 Opptrappingsplan for psykisk helsearbeid i Kåfjord kommune VEDLEGG Rådmannens verifiserings- og høringsmerknad datert Side: 10