sprâklring: en ressurs snakke et fremmedsprâk er kte seg naken Illustrasjoner MuntLig A Lre a Inger Langseth Per Ramberg videregàende

Transkript

1 déhefter utdannng [ lrere er en Skolelaboratoret p undervsnngsopplegg sere fagddaktske hefter utvket fagene. Heftene setter fokus p v vre gode skole. nnhodet verktøy er ved NTNU Trondhem. Her nyttge pedagske sag U bruk sa relevant de 09 skjewge hovedomradene undervsnngen lrerstudenter ved Prram rer presenteres eksemper rd nnen ungdomsskoen de ulke Kunnskaps(sftet, Lrerutdannere. vderegàende Responsgrupper Tortaug Lokensgard Hoel femten punkt Metatekster som verktoy Per Chrstan Hestbek MuntLg A Lre a nger Langseth sprâklrng: utvklng av gode skrvere snakke et fremmedsprâk er kte seg naken Heftene sprk. sprkfag, fagene. skrftlg med Mange av Alle sprket. sprkfag (bl sere omhandler norsk, engelsk deene omvendt. tekstene som er Dette kan munthg, gjennom nyttge norskfaget s bdra har som mm utvkle ese, skrve er s nyttge andre fremmed andre tl tverrfaglg arbed melom elevenes sprk 09 arbede 09 ordrad llustrasjoner Per Ramberg Teachng Swearng Hge Hestnes en ressurs fremmedspràkundervng Ne. \ r tapr akademsk lag ØNTNU Prram 1arerutdannmg

2 SBN skape tt begestrng hverdagen. For flere tps, gà mm hjem mesde Ltteratur (ouncl of Europe (2001). The common European Framework of Reference frr Lan guages. Cambrdge Unversty Press back: Hardback Paper Dunn & Dunn (2005). Leal7?ng Styles. Carns, R. Redman, S. (1986). Workng Wth J¾r&. Cambrdge Unversty Press, Cambrdge. Gka, A.S. Berwck, D. (red.) (1998). Workng wth Young Learners:A WayAhead (S ) Whtstable, Kent: ATEFL. (jorven. R. (1998). Vdeo, <<Kommunkasjon ldasserommet>>, kke offentlg gjort. Karlsen, G., Ramberg. P., Hestnes, H. Langseth,. (2005). Dramaturg sce nesettelse som utgangspunkt fremmedsprkundervsnng. PPU-seren, 25, Krashen & Terrell (1983). The Montor Modell. vvan.clslalkrashen.htm Lund, K. (1999). Er kommunkatv undervsnng konmunkatv? Sprum, 14, vol. 5, 26 33, htp://net.dpb.dpu.dk/nfodok/spr0gf0flmjspr14nhj Lureplaner Kunnskapsloftet (2006): tern plates/udr,tm_utdprrfag.aspxd= Nasjonale prover engelsk (2005): Shel,j. (1988). Communcaton n the Modern Classroom. Stortngsmeldng nr. 30 ( ). Tlrddngfra Utenrksdepartementet av 15. aprl 2005 Krashen, S. (1982). Prncples and Practse n Second LanguageAcquston Pergamon Press. vgotsky, L.S. (1978). The Development of Hgher Psycholcal Processes, Harvard Unversty Press. London, England. nger Langseth MuntLg spräklrng A tare a snakke et fremmedsprak er a ke seg naken denne artkkelen v jeg dskutere muntlg bruk av rndsprdket nn herngen av nytt stoffpd begyznernvd fremrnedsprdksoppkerngen, utvkngen av muntlg kompetanse fremmedsprdk generelt. Jeg v llustrere bruken av muntlg gjennom noen aktvteter som fokuserer pd dramaturgske begrep som anslag, frkus verd hod Lerng av fremmedsprdk. Jeg har flere r avlagt prakssbesok hos studenter, det er pfa1- lende hvor mye norsk det fremdeles snakkes fremmedsprlcunder vsnngen. Skyldes dette faglg uskkerhet eller manglende tro p at det gár an a bruke maspraket aktvt mens man rer? Det er dsse hodnngene jeg ønsker utdre denne artkkelen. Bruken av frem medspraket fra første dag understrekes hereplanene Kunnskaps løftet (LK, 2006) sknng vser at det er km ved bruke spraket at man herer snakke det. ngen kan utvlde muntlge kommunkatve ferdgheter alene (Vygotsky, 1978). Man starter faktsk kke ph null med fremmedsprhk. Mr norske elever møter fremmedsprhket, behersker de allerede stt morsmâl en god del engesk. Dsse sprhkkunnskapene har stor overførngs verd, elevene er stand el h sth deler av tekst tale allerede

3 36 37 p begynnernv. Hvs man skal vente med ta bruk et sprk man behersker det godt, s blr det kanskje sent, det blr alle fall kjedelg. A lre et fremmedsprk nnebrer kommunsere 1ere noe man kkc kan fra før, mde egne tanker selv om det betyr a de seg naken, sa bygge opp sn egen denttet pa nytt. Dette bør reflekteres undervsnngen, hvor elevene ma bruke maspraket pa det nvâet de befnner seg a lre mer. Der ma lreren sette gang denne pros essen ved selv a bruke fremmedspraket, slk at det blr naturlg sa elevene a ta det bruk. de nve repanene Kunnskapsøftet (Lreplaner Kunn skapsøftet, 2005) legges det nettopp vekt pa at man skal ta bruk sprá ket mens man lrer, a lre. Det Europeske Rammeverket (CEF, 2001) elgger det nvabeskrvelser som faktsk tar hoyde at elev enes sprak er utvklng (selvevaluerngsskjema). Stortngsmeldng nr. 30 er det vdere en kar sammenheng melom onsket om praktsk rettng bruk av malspraket a 1re spràket, med dertl knyttede referanser tl nyere sknng nnen sprakrng. Utdrngen lgger a overbevse 1rere om at dette faktsk er tlfelle fremme en nduktv tlnrmngen tl spràk1rng. Pa de neste sdene v jeg beskrve to skjellge fremgangsmater muntlg bruk av fremmedsprâket. Dsse tlnrmngene tl lrng v hàpentlgvs klargjore en metodsk tlnrmng tl en muntlg fremmedspràksrng. Ansag Dersom man antar at all undervsnng skolen er farget av rerens personlghet samsplet med elevene, ma det vre mulg a skape begestrng bruk av fremmedspraket ved hjelp av vsse grep reg undervsnngen. ngen karer naturlgvs a skape begestrng tl sta dghet, men all undervsnng bor preges av spennng overraskelser, hvor rerens ytre motvasjon utvkler elevens ndre motvasjon. Bruk av maspraket star etter mm menng sentrat denne prosessen. For a b en spennende motverende lrer kreves det et sold arbed. Lereren ma med andre ord vre begestret a begestre. Han ma sa vre trygg nar dct gjeder sne egne sprakferdgheter ma kunne g av sne kulturelle kunnskaper møtet med elevene. Gjennom lrerens jevne bruk av maspraket utvkler elevene en generell kompetanse fremmedspraket. Elevene er stand a sta deler av et muntlg budskap gjennom sne erfarnger med andre sprak, bare de blr bevsst pa en slk overngsverd. En tlnrmng tl frem medspraket er der a sette elevene en stuasjon hvor de ma ta bruk lvttestrateger uten ngvstsk beredese, hvor de ma bruke sne kunnskaper om andre sprak a sta deler av nnhodet. Lreren bruker da et autentsk sprak nar han mder et sammenhengende budskap elevene. Selv har jeg gode erfarnger med a bruke elemen ter fra ferske nyheter eler personlge erfarnger. Det er da snakk om et nnhod som er personlg relevant eler hvor elevene har en vss referanseramme fra andre meder. Aktuelle hendeser fremheves øvrg som et mal de nye lrrepanene Kunnskapsoftet. Lreren kan nnede med et tt engre budskap. Deretter ber hun elevene telle hva de sto pa morsmálet. De verfserer eller avkrefter sne antagelser, deretter a reflektere over sne lyt testrateger gjennom sporsma som: Hva tror dere jeg talte?>, <<Hvordan gjettet du det?*. P denne maten blr elevene bevsst sne egne lyttestrateger de lrer a overføre kunnskap fra andre sprak kunnskapsomrader. Det fokuseres da mndre pa en automat serng av spraklge strukturer mer pa en generell staelse av fremmedspraket, som utvkles over td, hvor eleven far en følese av mestrng, uten at det kan kreves at de selv skal produsere pa frem medspraket. Det kan dskuteres om det er hensktsmessg a bruke morsmaet slke refeksjoner, men pa begynnerstadet v man kke kunne na et refleksjonsnvá som er elevene verdg pa fremmedspraket. Det anbe fales at man gradvs gâr over tl a bruke fremmedspraket. En slk tlnrmng kan naturlgvs sà brukes hold shft lge tekster. Det er slett kke nodvendg a nr1ese ale tekster, man kan godt bruke autentske tekster. Elevene v da trenes opptl gradvs a sta storre deler av teksten etter hvert som de utvkler sn spraklge kompetanse. Selv bruker jeg avsen Le Monde jevnlg mm begynner opprng, det fungerer godt. Rta Gjorven Sven Johansen ved LS, UO har lenge jobbet med en slk tlnrmng tl fremmedsprak shrng (Gjorven, 1998).

4 38 39 A produsere eller reprodusere en lyd, et ord eller en senng, utsetter at uttrykk har butt hort, gjenkjent, stàtt husket (Garns & Redman, 1986). Det bor der legges tl rette at elevene kan g gjennom denne prosessen før de selv skal produsere noe p frem medsprket. Dette skrer en god uttale ntonasjon, noe det nesten er umulg fà tl hvs man starter mcd det skrevne ord, srlg sprk som eksempel fransk. Dc fleste elever grunnskolen husker best nàr de blr presentert nytt stoff gjennom anslag som anekdoter, annen lekbetont md lng, tellnger, fysske objekter, eller llustrasjoner som stmulerer deres fantas fanger deres oppmerksomhet. Det er der pedago gsk rktg bruke mer dramaturgske anslag nn1rngen av nvtt stoff (Karsen mfl., 2005). Hvordan far sâ dette stt uttrykk kasserommet? Det fnnes selv sagt ngen fast herng, men man kan starte med ntrodusere nye elementer akkompagnert av llustrasjoner, nnevelse kroppssprãk fra hererens sde, slk at elevene stâr husker strukturene som skal heres. Et anslag krever en del av hereren, bade nâr det gjelder engasje ment lngvstsk fokus. Det er erfarngsmessg realstsk a fokusere pa 2 3 spraklge strukturer kombnasjon med 5 6 nye ord uttrykk den muntlge ntroduksjonen av nytt stoff. Det er ofte kke nødven dg a oversette dsse strukturene dersom hereren llustrerer betydnn gen gjennom aktv bruk av kroppssprak andre effekter. Ft anslag kan eksempel vre en dramatsk tellng hvor here ren legger nn sa mange adjektv som mulg llustrere bruk av adjekv, eller sa kan hereren ga rundt samle nn elevenes person lge eendeler en sekk, sa sporre hvem som eer dem, rene eendomspronomen. Man kan sâ bruke en vdeo, en avsartkkel eller en sang. Flere konkrete eksempel lgger pa nettsdene Verd Etter at nvtt stoff er presentert, er det vktg at elevene far nok td tl a gjenkjenne, sta huske noen strukturer gjennom flere repetsjo ner som varerer over det samme tema. En slk repetsjon kan t bl monoton, der ma den ha en verd elevene. deelt sett knyttes verden elevenes ndre motvasjon a here fremmedspraket, men de kan sa bl satt en stuasjon hvor de nvolveres aktvt gjennom dverse muntlge aktvteter. Nytt stoff knyttes dermed oppmot dcv enes kulturele erfarng fra barneleker, begynnende Rrng av mors malet reel kommunkasjon sa langt det er mulg. En slk nnlerng bygger pa det mplstte umelle spraktlegnelsen. Her er det vktg a skape en stuasjon hvor man bruker spraket reek skaffe seg nmasjon, mdle et budskap eller verfsere en hypotese. De sprâklge momentene knyttes der opp mot stuasjoner hvor man far bruk det man har hert. Her bør sa elevene bdra med sne nteresser. For a ta et eksempel som nnherng av vokabular rundt farger kher, sa v en naturlg kommunkatv kontekst kanskje vre a glmotta et komplment øpet av en samtale, beskrve en person man v at andre skal gjenkjenne, spørre om det fnnes andre farger av samne klesplagg butkken, beskrve sne preferanser nàr det gjelder kher, make-up, bar etc, kke et spørsmál som <Hvken farge er det pa jakka m>, hvor svaret er begvenhetsløst. P dette stadet kan dcv ene gjerne selv fnne egnede samtaleemner, vre kreatve skape en menngsftll kontekst. Mm erfarng er at elevene er mer mottakege herng utpro vng av spraket dersom de flyttes vekk fra en mel settng, hvor hver dcv er benket fast sn pult. Selv om det kan bl trangt det tar l td, sà vser det seg at elevene er mer vllge tl a ta sprâket bruk, de søker lettere hjelp fra medelever. Et eksempel pa en lekende sterkng av spraklge strukturer er nár elevene br bedt om a ga rundt pa gulvet, tenke pa et adjektv fryse en possjon som llustrerer adjektvet nâr hereren ser stopp. Lareren tar sa havparten av elevene med seg pa et magnrt besok pa et museum eller kanskje aller hest en kafé, hvor vsse strukturer repeteres automatseres gjennom a beskrve de skjellge uttryk kenc elevenc representerer m av statuer eller kafégester. Ft annet eksempel er a be elevene stle seg pa nje hod tl sn holdnng tl et utsagn. Dc som er postve stller seg høvre, mens de som cr negatve stller seg tl venstre. Dc uskre stller seg pa mdten. Deretter ma de begrunne sne standpunkt. Dette kan brukes a rene uttrykk hodnnger.

5 Fokus For vkkes med en lekende tlnrmng, m hreren ha et fokus. Lereren ma vre konkret hold hvke spràkge strukturer uttrvkk han v fokusere pa, hvlke sammenhenger det er sannsynlg at elevene v mote dsse strukturene vrkelgheten, han ma se seg hvordan dette v arte seg et kulturet mote med spràket. Det kulturele aspektet er etter mm menng undervurdert norsk skole. V undervser eksempe klokka, lrer tele sporre om hvor mange klokka er, men v glemmer stle sporsma om hvket hold skjellge kulturer har tl ld. (Hva betvr det komme sent, hvor mve td brukes p màltder, hvlken dagsrytme er gjeldende etc.?) Slke flosofske sporsmal lofter selv begvnnerundervsnngen pa et vsst k-uturelt refleksjonsnva. En god undervsnngssekvens nneholder klare ferdghetsma hold l lngvstske, kuturele kommunkatve kompetansemal. Stemnng Lke vktg er det komme over skrekken ta fel. Det ma ska pes en atmosfre hvor man vager bruke spraket, tør a ta sjanser. Fok-us bor lgge pa hva man behersker, kke det man kke behersker, redselen a dumme seg ut er kanskje lau-ngens verste flende. den sammenheng er det nyttg a sette seg nn nvabeskrvelsene Det Europeske Rammeverket (CEF, 2001) som beskrver grad av kommunkatv kompetanse pa de skelge nvaene. De nasjonale provene engesk har sa en vurderngsskala bygd pa Rammeverket, den kan brukes pa ale fremmedsprak. Fokus flyttes dermed fra spraklge mangler tl hva man kan vente pa de skjellge nvaene. En slk stàelse prresjon 1rng av fremmedspràk v gjore eleven trvggere. Nar de skal prove Ut nye strukturer de har brt a kommunsere, kan de bruke fremmedspraket pa det nvaet de faktsk befnner seg. Vurderng Etter en slk gjennomgang kan elevene ga over tl skrftlge produk sjoner, hvor de danner seg et skrftblde av de strukturene de har hert. Jeg har sa sokt med muntg produksjon dgtae mapper pa herngsplattmer (LMS). Elevene blr da Utstyrt med en mp3 -spller de gjor opptak av egenproduserte spontane samtaler uten hjepe mdler. Opptakene legges sa nn som muntlge nnevernger dgtale mapper. For meg som herer er det gret a kunne ha et vurderngs grunnag hold muntlg produksjon. Det betyr sa at jeg kan oppholde meg kasseromrnet mens enkeltelever vser sne muntlge ferdgheter et grupperom. For elevene er det ofte nok a rte sn egen uttae a sta hva de bør jobbe vdere med. Konkusjon Hvs hereren gjor bruk av dsse tlnrmngene n frenmedsprâket, v elevene, gjennom en del grunneggende strukturer, here a auto matsere spraket a kommunsere dke kulturele kontekster, gennom autentsk tale v de opparbede en generell staelse fremmedspraket. Det er denne samnenhengen nteressant a benvtte et nytt begrepsapparat (Karsen mfl., 2005) hold tl undervsnng, sk jeg her har gjort. Anslag, fokus, verd stemnng er alle nldu derende begrep som sannsynlgvs skaper mer nrrhet tl fremmed spraket undervsnngssruasjonen cnn de tradsjonee ddaktske begrepene hva, hvordan hvo?. P den maten flyttes fokus fra eksempel <tekstboka sde 57 oppgave la, b c>>, som kke har en verd seg selv, en vrkelghetsnr undervsnng, hvor det legges vekt pa de verder som lgger tl grunn herng av fremmedsprak samhandlng mellom mennesker. Begreper som ngvstske (savor), kommunkatve (savor-fare), kulturele màl (savor-être), br sentrale 1arerens planleggng av undervsnngen, det fagge nnhodet loftes opp pa et kulturelt refleksjonsnva som fremhever den kuhurelle dmensjonen frem medspraket. Dersom v tllegg gr eevene mulgheten n a vre med pa a bestemme hva som skal heres nnen breplanens kompetan semàl, meder det et vsst ansvar nnhod gjennomng av opplegget, hapentlgvs lgger det en ndre motvasjonsfactor dette. Denne tnrmngen er trad med begrepet praktsk rettng de nye herepanene frernmedsprak (L 2006). Jeg haper dette kan vre en klde nsprasjon herere som v drste seg ut pa nyc omrader, eler fske opp sn pedagske spenst 40 a skape ltt begestrng hverdagen. For Here tps, ga tl mm hjem mesde